Yrke:
samt forligskommissær ligesom og i bygden og skole.
Hans giftet seg med Ingeborg Pedersdatter 17 Okt 1756, Tromsø, Troms, Norway. Ingeborg ble født 1736 , Kraknes, Tromsø, Troms, Norway; døde 1786, Langnes, Tromsø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Hemming Hansen Kiil ble født 1772 , Langnes, Tromsø; ble døpt 6 Sep 1772 , Tromsø, Troms, Norway; og døde.
Grethe Danefær Hansdatter Kiil ble født 1775 , Langnes, Tromsø; døde 14 Jun 1848, Tønsnes, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 20 Jun 1848, Tromsø, Troms, Norway.
Pernille Hansdatter Kiil ble født 1777 , Langnes, Tromsø; ble døpt 19 Okt 1777 , Tromsø, Troms, Norway; døde 1804, Skulgammen, Tromsø, Troms, Norway.
På fastlandssiden like sør for den kjente Rystraumen ligger Bensjord som engang var
hovedsete i et stort eiendoms- og jordkompleks, Moursundgodset, eller som det kalles i de
gamle dokumenter:
«Den søndre Del av Tromsø proprietair-Jordegods».
Særlig utstyrt fra naturens side kan en ikke si at gården er. Jorden er tørr og skrinn, høst
og vår har gården sparsom sol. Den 1170 meter høye Bentsjordtind på sørsiden skygger for
lyset og varmen til ut på etterdagen. Men om sommeren er det sol til frem på morgensiden av
natten. Gården lå imidlertid sentralt i eiendomsområdet og landskapet er naturskjønt med
stor og tett bjørkeskog langs stranden og høyt opp etter liene. Strandlengden er ca. 5 km. fra
skillet mot Balsnes til gården Brokskar. Nord for gården ligger den vakre Ryøya bevokst med
bjørk og furu, den hørte også til under Bentsjordgården.
O. Rygh har utvilsomt rett når han avleder første ledd i navnet av mannsnavnet Bent,
en forkortelse av det latinske Benedictus, som betyr den velsignede, og muligens er gården
oppkalt etter sin første eller en av de første rydningsmenn. Gården nevnes i 1567, og navnet
skrives da «Bentz Jord». Den har to oppsittere, men ingen av dem heter Bent. Bebyggelsen er
gammel, men neppe eldre enn kristen tid. I 1666 bor det også to gårdmenn på Bensjord, de er
leilendinger, og gården tilhører presten i Troms med en landskyld på en våg fisk.
Fra skiftene i 1690-årene ser vi at Trondheimsborger og jekteeier Hans Jonsen Kiil på
Bensjord sør for Straumsfjorden hadde skyldmenn i Karlsøy-distriktet, trolig som resultat av
omreisende virksomhet. Han var annen generasjons Trondheimsborger og etterfulgte sin far,
Jon Steffensen Kiil.
Hans var gift to ganger,
første gang med Margrethe Carlsdatter,
annen gang med Ingeborg, datter til Anders Nilsen Moursund.
Skiftet etter Margrethe Carlsdatter ble avholdt i Trondheim 17.11.1700.
Utdrag av skifteprotokoll nr. 5 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
i 1972:
«Skifte åpnet 17.11.1700, avdødes navn: Margrethe Carlsdatter.
Enkemann: Hans Joensen Kihl.
Barn: Carl 10, Joen 8, Thomas 6 og Margrethe 3 år.
Jekt 240 Rd., leie Hensjord (Bensjord) i Troms 160 Rd., bygård 48 Rd., ialt 643 Rd. -
netto 427 Rd.»
Deres barn og alder er altså:
1. Carl, 10 år, dvs. født ca. 1690, til Stegen i Salten fogderi.
2. Joen, 8 år, dvs. født ca. 1692.
3. Thomas, 6 år, dvs. født ca. 1694, på sjøen i 1728.
4. Margrethe, 3 år, dvs. født ca. 1697.
Margrethe er sannsynligvis oppkalt etter sin mor som antagelig døde i barselseng.
Manntallet i 1701 oppgir:
«Ellers findes Effterskrefne J Hillisøe Tingsted som Hører Til Tromsøe Menighed:
...
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilk:
Trundhiemsborger Bruger i Iorden til sin Creatur.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Bentsjord.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
....
Hans Jons: Kil - 34».
På tinget i 1708 førte han saken for Lars Guttormsen med fogdens tillatelse.
Under den økonomiske krisen fra 1620- og 30-årene gikk det også tilbake med
borgerhandelsen på Karlsøy. Den tok likevel ikke slutt. I den mest kritiske tiden fra 1640- til
1660-årene ser det ut til at borgerne spilte en hovedrolle i det lokale handelsliv. For de borgere
som bare drev sommerhandel, er kildedekningen vanligvis dårlig, og det kan være vanskelig å
følge borgerhandelen i detalj. På Karlsøy kan vi følge byborgerne helt frem til 1725. Tidlig i
perioden var det helst tale om Bergensborgere, og det ser ut til at de for det meste var
vintersittere. Ca. 1640 ble de erstattet av Trondheimsborgere.
De lokale borgerleier ble nedlagt kort tid inn på 1700-tallet. Det ble likevel ikke slutt
med borgerhandelen. Trondheimsborgere fra naboområdene kom enda i lange tider rundt på
gårdene i Karlsøy og Helgøy med sine kramvarer på omførselshandel, delvis i forbindelse med
ting og kirkehelg. Dette gjalt borgerleiene Maursund i Skjervøy, Bensjord i Tromsøysund, samt
Klauva og Laukvik på Senja.
Det har vært en vanlig oppfattning at borgerhandelen i hovedsak besto i sommerhandel
og «rede-handel», ikke utredning og kreditt. Borgerne var mest innstilt på varebytte eller
kontanthandel, og ga lite kreditt. Dette var da også noe de ble kritisert for. Likevel kan vi fra
almuesskiftene utover 1700-tallet se adskillig borgergjeld. Det dreide seg likevel alltid om
småposter på noen dalers verdi. Vi finner at Hans nevnes i endel skifter fram til 1713.
Høsten 1708 forliste jekten til Hans. 19 mennesker omkom, blant dem to av hans barn
og en svigerinne.
I 1723 var det to brukere på Bensjord som hadde en landskyld på 1 våg. Hans brukte
halvparten, dvs. 1 bismerpund 12 merker.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
1.
Gaarde Nafne:
Bensiord.
Opsidders Tall:
2 opsidere.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Een liden qvern til Huusbehov.
Nogen beleilighed til Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Jorden ligger i Baglie, har udflotte marck.
Tungvunden og Skrin frost Jord.
Sæd:
Saaer 2 tn. Byg Sæd og inten hviler. U-viss Jord.
Korn aufling:
Aufler 3 tn.
Hæste og Creature:
11 Kiør - 20 Sourer - 10 Geder - 1 Hest.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
1 - 0 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Hemming Ericksen.
[2]: Hans Jons:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 1 -12.
[2]: 0 - 1 -12.
[Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 - 24.
[2]: 0 - 24.
[Sum]: 0 - 48».
04.10.1728 forliste jekten til Hans på sørtur til Trondheim og han og hans kone,
Ingeborg, omkom.
Skiftet, som ble påbegynt allerede 11.10.1728 og avsluttet 19.10.1729, viste
et stort underskudd:
«Anno 1728 d. 11. octbr: var sorenskriver Asmus Rosenfeldt tillige med 2de Dannemend
Se: Christopher Keldsen Strømmen og Lars Kields: ibid, forsamlede paa Bensjord udj Hillisø
tingstæd for der at holde Registering og Vurdering, efter dend Nu Sal: Mand Hans Jonsen Kihl,
samt og hans Sal: quinde Ingeborre Andersdatter, som begge forhen d = 4 ejusdem [eiúsdem =
samme dag, samme måned] u-lycheliggen bortkom paa Søen. De Sal: mennisher haver
efterladet Sig Børn,
Se: Carl Hans: Nu tilholdende paa Stegen udj Saltens fogderie,
Thomas Hans: er udseglt og vides nu iche hvor hand Er,
Anders Hans: gift og Nu tilholdende paa Bachebye udj Ulsfiord her i fogderiet,
Marte Malene Hansdatter er voxsen og hiemme, saa og
Friderich Hans: er voxsen og hiemme,
Hvilche alle var disse Sal: Mennischer Efterlatte børn og Arfvinger. Ved denne forretning
var da af bemelte Børn overværende, paa Eigene og sine fraværende Søskendis Vejne de
3de siste som gav alt dend oplysning om boes tilstand, Saavidt de derom var vidende, boed og
fremkommer ald hvis Eiendeele Som fandis Efter deris Sal: forelder. Hvor da vid denne
forretning saa vidt dennegang schee Kunde er foerdt foeste(?) og Siden til endelighed udfoedt
Saaledis som følger.
Registrering.
Guld og Contante.
fandis slet iche noget af
Sølf
....
Søebrug.
....
Huuser.
....
Som da intet Meere fandes erclerede børnene Sig dernest, de ej at vide Meer af deris
Sal: forældris Efterladende medeler End som Nu er fremkommet til Registreringen. Bedrager Sig
da forschrefne ganske boens Eiendeler alt til dend Endelige Summa = 280 rdr: 1 ort 14 sh:
Boens Besværing.
....
Summa paa forschefne Boens Samtlige besværing Er tilsammens 741 rdr: 3 ort 5 sh:
Och som forbemelte Krøf(?) og fordring langt overgaar boens Summa, saa scheer da
udleg først til de prioriterede, Nemlig:
....
Slutningen.
Och Er saa hermed dend gansche Boens Meedel forløbet, Saa intet Meere for de
schadislidende Creditorer er at bekomme. Hvornest denne forretning paa Retteste og lovligste
maader til Endelighed er udførdt Saaledis som indbemelt Er. Och saasom Sønnen Anders Kihl
der haver befoget uden vedkommendis tilladelse, at indfløttet Sig udj indbemlt: Sine Sal:
forældris Huuser, hvor boens Eiendeeler der udj var Nedsadt. Haver hand derfore Naas af
vedkommende deris Søgning scheer, Enhver Efter schiftebrevit Sit tilkommende at overlevere
imod qvitering til hvilchen En de Denne forretning efter loven til Skifte ... indleveres, alt til
Enhver vedkommendis Efterretning,
Datum - Grebstad d - 19 Xbd: 1729».
Ingeborg var datter til Anders Nielsen fra Trøndelag som lå som uteliggerborger i
Moursund i Skjervøy et par måneder i året.
Ingeborg og Hans hadde følgende barn (minst):
Anders, gift med Ahlet Mortensdatter Hegelund, på Bakkeby i 1728.
Marte Malene, voksen og hjemmeværende i 1728, gift med Rasmus Andersen
Schjelderup,
oppgis å være født 1697 i Trondheim, død på Skjervøy.
Friderich, voksen og hjemmeværende i 1728.
Hun mistet livet på sjøen sammen med sin mann 04.10.1728.
Skifte etter begge ble påbegynt allerede 11.10.1728 og avsluttet 19.10.1729.
Yrke: Nord-Grunnfjord, Troms, Norway; handelsmann og gjestgiver
_UID: 38B859A5711F469086CEC20E9EEC00F0F2C4
Notater:
Sørens far var fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Broren Hans etablere seg på
farsgården ca. 1670 med egen jekt om han da ikke overtok morens jekt. Søren og hans
andre bror, Christen, tok begge borgerskap i Trondheim, trolig omkring 1660. Her hadde de fra
før nær slekt, en onkel og et søskenbarn. Dette skjedde omtrent samtidig med at deres
søskenbarn, «Skjærvøykongen» Christen Michelsen Hegelund, tok borgerskap i Bergen i
1661. I 1648 hadde naboen, skipper Hågen Iversen fra Sandvær, tatt borgerskap i Bergen.
Denne tendens til å ta borgerskap kan ha hatt sammenheng med at det var ulovlig å drive
handel på landet uten byborgerskap.
Første gang vi møter de to borgere er i 1664 når de to Hegelundbrødrene fører
skattefisk fra Tromsen med sine borgerjekter, på vegne av fogd Lorents Frantzen. Søren seilte
da jekta til sin svigermor, som var borgerenke i Trondheim med leie i Hadsel i Vesterålen, mens
Christen førte sin egen jekt. Christen hadde 6 tønner tran, 2 tønner saltet rav (kveite) og 8½
«løse» rav, foruten 145 våger tørrfisk som skulle leveres i Trondheim. Mesteparten av lasten
gikk imidlertid tapt ved forlis 8 dager før Mikeli ved Lekangen på Senja, der jekta drev på
land i en storm. Søren hadde med 110 våger tørrfisk og 110 stykker kvalfinner fra fogden i
Tromsen, også for levering i Trondheim. Alt dette og resten av lasten gikk tapt ved forlis på
Folda utenfor Namdal, 3 uker etter Mikeli, og bare skipperen berget livet. Det ble altså tap og
skade for begge brødrene, men annet var heller ikke å vente når de la ut så sent på året. Når
skattefisken nå gikk til Trondheim, har det trolig sammenheng med at fogden hadde en svoger
der. Kanskje var det også dårlig skipsleilighet til Bergen nå, i hvert fall så sent på året.
Søren og Christen nøyde seg ikke med å ta borgerskap i Trondheim. Begge tok også til
ekte to av døtrene til en byborger der. Det var døtrene til Nordlandshandler Anders
Hemmingsen Nideros som døde ca. 1653 og Aase Henriksdatter. Søren giftet seg med
Margrethe i 1660 eller tidligere, og han førte altså svigermorens jekt i 1664. I 1662 ga Søren
sammen med sin hustru og sin svigermor en lysekrone til Helgøy kirke. Margrethe overlevde sin
mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730.
Brøderene hadde trolig bare sommeropphold i Karlsøyområdet. I 1667 betalte Søren
husfrelse i Langsund, mens Christen betalte husfrelse på Helgøy. Dette kan for begge ha vært
tilfelle også tidligere. Ingen av dem er nevnt i manntallet i 1666.
1670-årene ble tydeligvis en viktig tid, med flere nyetableringer av handelsmenn. Det
gjelder også de to Hegelundbrødrene som hadde drevet borgerhandel, og nå slo seg ned som
fastboende handelsmenn med handels- eller bygdefarjekter i faste jekteleier. Søren tok bopel
i Nord-Grunnfjord fra 1671, han kom med i skattelista i 1672. Christen etablerte seg på Helgøy
fra 1673, og kom med i skattelista i 1675. Christen bygslet Skogsfjord som underbruk fra 1682,
tidvis også Inderby og Indre Hamre (Mellajorda). Han drev jektefarten på Helgøy til han døde i
1696, hvoretter jektefarten der opphørte.Siste året vi hører om en jekt i Nord-Grunnfjord, som ligger nord-øst på Ringvassøy og
hørte til Karlsøy prestegjeld, var i 1708. I 1711 var jekteleiet tydeligvis nedlagt, og heller ikke på
Bakkeby fantes da jekt. Søren drev imidlertid Nord-Grunnfjord videre til han døde i 1717.
Bruddet i jektetrafikken varte til ca. 1743 hvoretter Nord-Grunnfjord igjen ble jekteleie med
visse avbrudd til begynnelsen av 1800-tallet.
Ca. 1700 var Hansnes, Nord-Grunnfjord og Kvitnes jekteleier, og i 1702 ble disse omtalt
som bygdefarjekter. Fogdejekta på Karlsøy var da avviklet i 1695, Helgøyjekta i 1696. I tillegg
drev byborgerne på Rødgammen og Karlsøy med egne jekter, men disse jektene tok bare sikte
på egne transportbehov. De 3 øvrige jektene dekket almuens og de lokale handelsmenns
fraktbehov for varer til og fra Bergen. Dermed var det jektesystem skapt, som i store trekk
skulle fortsette til Bergenshandelen ble avviklet ca. 1815-20. Sammenbruddet i den gamle
jektefarten basert på yrkesfiske, hadde altså ført til etablering av et nytt jektesystem, basert på
fiskerbønder. Samtidig hadde jekteleiene flyttet innover fra de ytre strøk, bortsett fra
Kvitnesjekta.
De opplysninger vi har fra ca. 1700, viser at jektene var blitt meget mindre enn før, bare
8½ lest i gjennomsnitt, eller litt over tendringsstørrelsen. Det var altså blitt flere jekter enn ved
midten av 1600-tallet, men størrelsen var nærmest halvert, så det er usikkert om
handelsvolumet egentlig var blitt større. Mens Hansnesjekta i 1670 var på 14 lester, var den på
bare 7 lester i 1697.Det var også en klar tendens til oppsplitting av eierskapet. Den store Helgøyjekta eides
i 1696 av Christen på Helgøy og broren Søren i Nord-Grunnfjord, med en halvdel hver. Totalt
var den da verdsatt til 120 daler, men det fremgår at den nylig hadde forlist på nordturen etter
siste stevne i Bergen, og Søren hadde enda ikke betalt ut sin andel. Det fantes på Helgøy
også en liten jekt til en verdi av 86 daler, med forsegl, 2 bonetter, 2 anker og tau.
Søren eide forøvrig bare halvparten i sin egen jekt, den andre halvparten var eid av
sønnen Morten på Bakkeby. Heller ikke Hans Hegelund eide mer enn halve jekta på
Hansnes, forøvrig verdsatt til 300 daler i 1700. Ca. 1683 hadde han inngått fellesskap om jekta
med Christen Knudsen på Nordeidet, og dette fellesskapet fortsatte med enka etter Hans etter
1700.Manntallet i 1701 oppgir for Nord Grunnfiord:
«Helgøe Sogn og Mænighed i forbemelte Helgøe Tingsted.
Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
En velbeholden og handlende Bonde som holder half Bøygdefahr med sin søn
Morten Sørens:
Hielper Sig temmelig Vel og Hafer Bergens Seygling.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Nordgrunn fiord.
Opsidernis eller Leil: Nafne:
Søfren Mortenssen Hegelund, Alder: 62.
Sønnernis Nafne:
Anders Sørrensen, Alder 29.
Tørre Sørrensen, Alder 28.
Christen Sørrensen, Alder 25.
Huer af dee 2de første Har Credit fra Bergen med en Ringe Handel.
Tieniste Drengis Nafne:
Eilert Hemings:, Alder 64.
Hans Jons:, Alder 52.
Ole Anders:, Alder 36.
Ole Niels:, Alder 27.
Ole Ols: fød i Bergen, Alder 21.
Heming Mortens: fød i Stafanger, Alder 25.
Greyus Jons:, Alder 19.
Hans Pers: ... fød i Bergen, Alder 15.
Per Hanssen, Alder 15.»
At Søren var handelsmann vises ved at Nord-Grunnfjord i 1714 hadde litt vadmel og
lerret liggende, noen nye skjorter og fine halsduker, foruten litt pepper og ingefær. Ved skiftet
fantes «Dend Sal: Mands vel Condicionerit Regenschabsbog». Han var også lensmann.
Skiftet etter Søren ble avholdt 12.11.1717:
«Kong. Maij.ts. Sorenskrifver over Tromsens fogderie Asmus Rosenfeldt, Agtbare Hans
Hansen Heggel: og Søren Hansen Heggel: begge boende på Elvevold; Giørre Vitterligt at
Anno = 1717 dend 12 November vare de forsamlede udj Noer Grundfiord. Der at afholde
Riktig Skifte og deeling efter dend velagtbare og nu Sal. mand Søren Mortensen Heggelund,
som der sammesteds beboede, og Nylig nu forhen er bortdøedt, hvis efterlevende Enche er
dyderige Magrete Andersdatter Nideros dend Sal: Mands barn og Arfvinger ere
1. Agtbare Morten Sørensen Heggel: boende paa Bachebye udj Ulsfiorden og
var selw her ved forretningen nærværende.
2. Anders Sørensen Heggelund, er døe og Efterladt Sig Enche barn En Søn og
En Datter hvis Formyndere deris morfader Hans Hanssen ... er tilbeskichet.
3. Søren Sørensen Heggel: er og døe og efterladt Sig en Enche ...
4. Adsel Sørensdatter gift med Jørgen Adriansen Er bortdøedt og efterladt ...
5. Trine Sørensdatter Heggel:, gift med Mogens Hansen af Nichebye Er og
bortdøet og efterladt ...
...
Registrering og Vordering.
...
Søebrug.
1 gl: Fembøring - 2 Dr.
1 ny koppe Rundbaad - 3 Dr.
2de gl: Ottringsbaader á 9 mark Er 3 Dr.
1 gl: Spelbaad - 4 Dr.
1 Fembørrings Segl - 2 Dr. 3 mark.
1 Ottrings Segl - 2 Dr.
1 Stor Baad Segl - 4 Dr.
1 Sexrings Segl - 1 Dr.
2de Ditto á 4 mark Er 1 Dr. 2 mark.
1 Drach Vejer 2 pd: for 2 Dr.
1 Ditto med Fire Kløer - 4 mark.
25 Fruner(?) Nyt tog 1½ Dr.
...
Som de Indtet Meere fremkom til Registrering blef Enchen alvorligen foreholdt, om meere
var hun da det ville lade fremkomne, paa det Creditorene udj deris udbog, saa vel som de
u-myndige arfvinger icke skulle lide skade. Derpaa hun erklærit Sig, at hun hafde fremvist alt
hvis som hun viste sterboet tilhørende. Bedrager Sig da forskrefne boes visse meedel udj alt til
dend Summa 388 rdl. 4 ort 5 sh.
Ellers foregav Enchen og Arfvingene at boet hafde En temmelig deel tilstaaende
Skyld, som dend Sal: Mand hafde udCrediterit til sine Debitorer eller skyldmend, formeenende,
at Enskiøndt dend største deel der af /: formedelst Debitorenis fattigdom skyld :/ kan blive
u-vist, dog paa ...
...
Och bliver Saa, Naar forskrefne udlagte 303 rdr. 4 ort 14 sh. fra boet afgaa, Enchen og
arfvingerne igien til deelling 525 rdl. 3 ort 3 sh. Deraf tilkommer først Enchen dend halfvedeel,
Som Er - 269 rdr. 4 ort 8½ sh. Til be... hendis hofved laads fyldigstgiørelse, tilskrifver hende
efterfølgende:
...
Det giør tilsammens dend Summa 269 rdr: 4 ort 8½ sh.
Dend andre halfvepart, som og er 269 rdr. 4 ort 8½ sh. deelis Arfvingene Saavelsom
Moderen imellom, Saasom loven tilholder hende deraf En broderlaad og bliver da paa dend
Maade ovenmelte arfvedeel Ligviderit og byttet udj 11 Søsterlaader, og kommer der da paa
hver Søsterlaad - 24 rdr. 3 ort 2 2/12 sh., hvilket bliver saa for broderlaad, 49 rdr. 4 4/12 sh.,
hvor..st da er fyld ...givet, Som efterfølger
Enchen for bemelte hendis Broderlaad som er 49 rdr. 4 4/12 Sh. er dertil udlagt:
....
var det sluttet og paa Retteste maader til Endelighed udførdt och har da Enhver
fordelende saa vel som Arfvingene der var alle myndige Sig der... efter at Rett og Sit
tilkommede til sig at Annamme, det Enchen med sin lougverge, haver til Enhver at ... Naar
Arfvingene
...
hvilket at og Samtlige arfvinger efter Loven tillige med h.. at underskrive og forseyle.
Datum Grebstad Ut Supra»
Dette er det eldste skipperbo fra gründerperioden på 1600-tallet. Da han levde helt til
1717, bærer boet preg av hans alder. Bl.a. var jektefarten avviklet. Men det var
fortsatt et velstandsbo, med rørlige aktiva på 388 daler.
Søren etterlot seg en stor kunde-gjeldsmasse, hele 908 våger fisk, motsvarende 454
daler, nesten like mye som broren Christen på Hansnes. Han hadde bare 15 kunder, slik at
belastningen per kunde var fra 14 til 140 våger, med et gjennomsnitt på 60½ våger, altså
nokså likt broren. Han har tydeligvis stått i utrederforhold til alle sine kunder. I skiftet er gjelden
oppført med pålydende, selv om «den største del derav formedelst debitorenes fattigdoms skyld
kan blive uviss». Enken og arvingene ga da også avslag i gjelden for de fleste debitorene.
Kundekretsen har omfattet hele Helgøysognet, med bare et par kunder utenfor (Sørlenangen
og Kallfjord). Av kundene var 5 samer, dvs. hver tredje kunde. Disse har hatt en
gjennomsnittlig gjeld på 89 våger, altså betraktelig over det totale gjennomsnitt. I tidligere
almuesskrifter er Søren oppført med tilgodehavende i 8 tilfeller, men bare med små beløp, så
han har tydeligvis også hatt noe «rede handel». Hans sønner, Christen i Grunnfjord og Anders i
Stakkvik, var ved dette tidspunkt allerede døde, men de drev ingen handel før etter 1700.
Sønnen Morten hadde derimot etablert seg på Bakkeby så tidlig som ca. 1693.
Den største «investor» på Karlsøy var Johan Vellomsen Møller, innfødt Bergenser og
borger fra 1683, med 457 daler. Disse var fordelt med 356 daler på Søren og 17 daler på
sønnen Christen, 31 daler på Hans Hegelund og 53 på Hans Horsens. Han fikk alt fra de 3
første og tapte alt på den siste.
En speilbåt til folketransport var tverr bak og hadde gjerne et lite overbygg til folk. Søren
etterlot seg en slik båt, en av de siste kjente på Helgøy. Antagelig ble disse båtene brukt som
kirkebåt og til tingreise, men det kan ikke utelukkes at de også ble brukt til vareføring og
småhandel.
Skiftet etter Søren viser at han var gift med Margrethe. Det noe usikkert om hun var
mor til Morten som er født langt tidligere enn de øvrige barn. Margrethe og Søren ga imidlertid
sammen med Margrethes mor, Aase Henriksdatter, en lysekrone til Helgøy kirke allerede i
1662. Karlsøy og Helgøy Bygdebok angir at de giftet seg i 1660 eller tidligere.
Margrethe og Sørens barn var (minst):
Ca. 1659: Morten, til Bakkeby i Ulsfjord, gift med Inger Christensdatter Lorck.
Ca. 1672: Anders, død før 1717.
Ca. 1673: Tørre.
Ca. 1676: Christen.
Søren, gift og død før 1717.
Ad.el, gift med Jørgen Adriansen, død før 1717.
Trine, gift med Mogens Hansen Nichebye, død før 1717.
Margrethe overlevde sin mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730.
Død:
1751
Barn:
Anna Sørensdatter Heggelund ble født 1682 , Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway; døde 1750, Grunnfjord på Ringvassøy.
5. Aasel Sørensdatter Heggelund ble født cirka 1663 , Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway; døde 1717.
Christen Sørensen Heggelund ble født 1677 , Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway; døde 1714, Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway.
Morten Sørensen Heggelund ble født 1660 , Grunnfjord, Ringvassøy, Karlsøy, Troms, Norway; døde 1732, Bakkeby, Ulsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; ble begravet 26 Des 1732.
Anders Sørensen Heggelund ble født 1673 , Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway; døde 1714, Stakkvik, Reinøya i Langsund, Troms, Norway.
Søren Sørensen Heggelund ble født 1674 , Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway; døde 1734.
12.
Jon Steffensen Kiil ble født 1615 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway (sønn av Stefan Jonsen); døde 12 Nov 1689, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.
Andre Hendelser og Egenskaper:
Yrke: jektehandler
_UID: 889340CFE1234BE29C935B999B1BAAAC8ACE
Notater:
Jon var Trondhjemsborger og antagelig den første som tok opp Bentsjord som borgerleie
i siste halvdel av 1600-tallet. Bentsjorden skrives «Bendtz Jord» i 1567, Bendziord i 1610 og i
1614, Bensiord i 1723. Første ledd er mannsnavnet Bent (Bengt) av det latinske navnet
Benedictus.
I en artikkel om «Bentsjord, den gamle herregård i Troms» i Håløygminne, har Jens
Solvang omtalt Kiil-ætta.
«Ætta stammet fra Trondheim. Som stamfar nevnes Adrian Rochertsen Falchener. Han
var rådmann og borgermester i Trondheim fra 1519 til 1589, altså i 70 år, og var 120 år gl. da
han døde. Den nest kjente av ætta er Jon Steffensen Kiil, nordlandshandler med borgerleie i
Troms, hvor nevnes ikke, men en kan sikkert gå ut fra at det var på Bentsjord.
Hans første hustru, Malene, døde i 1687, og 24.01.1687 ble det i Trondheim
utferdiget arvekontrakt for Jon Steffensens barn, Hans og Ellen, fra dette ekteskapet.
Jon døde i Trondheim 12. novbr. 1689.
Samme året gav han til Tromsø kirke en altertavle som hadde følgende innskrift:
«Aff den actbare oc fornemme Mand Jon Steffensen Kiil. -
Gud til Ære oc Kirken til Beprydelse er denne tafle foræret til minde om
min forrige salig Qvinde Karen Hansdaatter Hagerup,
hvis legeme hviler - - til en fuld Opstandelses Herlige Morgen,
oc den Gudelskende og dyderige Matrone Karen Andersdaatter Tisnes.
Kirken foræret 18. may Anno 1689».
Jon Steffensen var 3 gange gift:
1) med Karen Hansdtr. Hagerup
2) med Malene Hansdtr. Schjødt
3) med Karen Andersdtr. Althe.
Bare med sin andre hustru hadde han to barn, sønnen Hans Johnsen Kiil og datteren
Elen Jonsdtr. Kiil».
Skifte etter Jon ble avholdt i Trondheim 12.11.1689.
Utdrag av skifteprotokoll nr. 2 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
i 1958:
«Skifte åpnet 12.11.1689, avdødes navn: Jon Steffensen Kiil.
Enke: Karen Andersdatter. Tynn (gift ivår).
Avdøde var først gift med Mallena Hansdatter Schiøt og hadde med henne nedennevnte
to barn.
Derefter var han gift med Maren Hansdatter Hagerup, men både dette og siste ekteskap
var barnløse.
Det var trette mellem barna og stedmoren som møtte ved sin svoger Tron Pedersen.
Barn: Hans Jonsen Kiil 20 år og Ellen gift med Anders Hansen.
Brutto formue 1579 Rd. netto 884 Rd.,
derav leie og bruk i Nordland [Bentsjord i Troms] som enken fikk,
gård 300 Rd. og
sølv merket bl.a. Jørgen Reersen, Ole Knudsen, Augustinus Hansen, Thomas
Hansen, Jens Skanche.
Enken hadde efter sine foreldre arvet Holvigen i Namdal, Fosland, Aune og Sandvik.»
Anders Ole Hauglid skriver i «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» om
en Stephen Jonsen som sammen med Hans Hansen i 1650 svarte skatt for hver sin halvdel
av Hamnvåg i Malangens 2 pund fiskelandskyld. Stephen ble sittende på gården til 1673 da
han fremdeles skattet av hele bruket. Året etter ligger imidlertid en del av gården øde. Hauglid
skriver så:
«Hva som har skjedd med Stephen, vet vi ikke. Han kan ha flyttet til Bentsjord, men
denne antagelsen bygger bare på navnelikhet til den senere Jon Steffensen Kiil som ble
uteliggerborger på Bentsjord».
Ved manntallet 27.06.1666 var den 56 år gamle Stephen Jonsen tilbake
som eneste bruker. Til hjelp hadde han knekten Nils Johansen som var 25 år og den 8 år
gamle sønnen, Elias:
«Gaarde:
6. Hamnvog - 2 Pd.
Opsiddere:
Stephen Jons: - 56 Aar - 2 Pd.
Ellias St: - 8 Aar - er Søhnn.
Knecte:
Niels Joh: - 25 aar.»
I 1667 var det lite brendefang «oc eller ingen anden til felde». Stephen skattet for hele
gården og betalte foruten ½ vog i leding, 12 merker i ostetiende. Gården hadde ikke hest, men
skattet av 4 kyr og 12 smaler:
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Hafneuog - 2 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Steffen Jonsen.
Landschyld: 2 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 12 Mark.
Holder:
Kiør: 4.
Smaller: 12.
Lidet Brendefang, er ellers ingen anden tilfelde».
Malene var datter til Hans Tommesen. Hennes tilknytning til Bratbergslekta ser vi ved at
hun og hennes bror, Tomas, begge brukte «Skjøtt» som familienavn, vistnok det samme som
faren brukte.
Malene og Jon hadde følgende barn:
Ca. 1667: Hans, gift med Ingeborg Andersdatter Moursund.
Elen.
Hun døde i 1687.
Utdrag av skifteprotokoll nr. 2 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
i 1958:
«Skifte åpnet 24.01.1687, arvekontrakt mellem Jon Steffensen Kil og barn etter
avdøde hustru Malene Hansdatter Skjøt (hvis bror var Thomas Hansen).
Barn: Hans 28, Ellen 20.
Barna fikk løfte på gratis festerøl, bryllup og opredd seng eller 60 Rd. og hver i arv 250
Rd.»
Sønnen Hans Jonsen Kiil drev i 1690-årene også noe borgerhandel på Karlsøy.
Barn:
6. Hans Jonsen Kil ble født 1667 , Sør-Trøndelag, Norway; døde 4 Okt 1728, Bentsjord, Tromsøysund, Troms, Norway.
14.
Anders Nielsen Moursund ble født 1640 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1700, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.
Notater:
Anders slekt var fra Trøndelag. han var den første som kom nordover. Anders lå som
uteliggerborger i Moursund på Skjervøy og selv om han bare bodde her nord i et par måneder i
året, tok han Moursund til slektsnavn. Han var gift med Marith Andersdatter.
Han ble etterfulgt av sønn og sønnesønn i borgerleiet Moursund hvor familien satt i tre
kvart hundre år. Handelsstedet Moursund gikk i 1750 over til hans Petter Gjævers som var
inngiftet i familien.
I en artikkel om «Moursund-folk i Trondheim» i Håløygminne, har Halvdan Koht omtalt
Anders og hans brødre:
«I tillegg til det innhaldsrike og interessante stykket om «Moursund-folket i Berg
og Torsken» av Arthur Brox i hefte 2-4 av Håløygminne 1955, kan det kanskje ha interesse å
gi nokre opplysningar om Moursund-folk som frå same tida slo seg ned i Trondheim. Eg må
straks seia frå at eg har ikkje gjort nokoslag systematisk ettergransking etter desse
Moursund-folka; eg bygger berre på nokre lause notat som eg har gjort: kyrkebøker og
stiftsprotokollar som eg studerte for andre formål.
Arthur Brox børjar si ættehistorie med presten Peder Nielsen Moursund i Mefjord,
som vart student frå Bergen i 1662, var residerande kapellan seinast frå 1680 og døydde i
1691. «Foreldra og fødestaden hans har ein ikkje greie på», seier Brox. Men det er vel ikkje for
vågelig å gå ut ifrå at han var komen ifrå Moursund i Skjervøy prestegjeld. Og da blir det rimelig
at det var bror hans, den Axel Nielsen frå Moursund som vi finn nemnt der i folketeljinga 1702,
og som da var 68 år gamal. Om han heiter det elles i folketeljinga:
«Postbonde, tilstanden ringe med næring af søen».
Han hadde fire søner, Niels, 27 år, Anders 15 år, Tomas 13 år, og Ole, 8 år. Om denne
yngste sonen blir det lagt attåt: «i Trondhiem». Og det vil da seia at han var hos skyldfolka sine
i Trondheim. For der finn vi ein mann som truleg var bror til presten Peder Nielsen, han òg:
Denne mannen var Anders Nielsen Moursunr, som det var haldi skifte etter 17.
novbr. 1700. Alle dei tre Niels-sønene frå Moursund var såleis på nokolunde same alderen, så
det gjer det sers rimelig å ta dem for brør.»
Utdrag av skifteprotokoll nr. 5 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
i 1972:
«Skifte åpnet 17.11.1700, avdødes navn: Anders Nielsen Moursund.
Enke: Maritte Andersdatter.
Barn: Anders myndig og gift, Niels 23, Ingeborg gift med Hans Joensen Kihl, Gundele 29
og Margrethe 15 år.
Sølv 86 Rd. (merket FAS, NNS, ANS), kramgods, leiet Moursund i Troms 47 Rd., jekt
240 Rd.,
ialt 572 Rd., ingen gjeld.»
Av skifteprotokollen fremgår det altså at Anders etterlot seg enka Maritte Andersdotter
og dertil to sønner og tre døtre. Etter skikken den gang ble sønnene nevnt først, her angis
barna etter deres alder:
Ingeborg, alder ikke oppgitt, gift med Hans Jonsen Kiil.
Gundel, 29 år.
Anders, «myndig og gift, omtr. 25 år».
Niels, «omtr. 23 år».
Margrete, 15 år.
Deres eldste sønn Anders, som døde ca. 1738, var nordlandshandler og gift med
Vivicke Nilsdatter Røst (1677-1771).
Anders og Vivickes eldste sønn, Anders Andersen Moursund (1703-1760) som
også var nordlandshandler, var gift med Birgithe Hansdatter Røst.
Deres tredje sønn var Hans Andreas Moursund (1738-1802), proprietær på
Bentsjord, jekteskipper og sagbruker. Han var gift med I. Maren Margrethe Reener (født 1739),
II. Elisabeth Wasmuth (født 1749) og III. Judith Catrine Wahl (født 1751).
Bortsett fra gårdene ytterst på den østre siden fra Stornes til Tømmernes, var hele
Balsfjorden prorietærgods. Bøndene, såvel rydningsmenn som senere brukere, satt på sine
gårder som leilendinger (bygselsmenn). Selv eide de alltid husene. Bygselen eller bruksretten
gjaldt for bygselmannens og hans enkes levetid. Ved bygselbrevets opprettelse ble det betalt
en «innfestningssum» på 25 til 50 spesiedaler, alt efter eiendommens beskaffenhet, deretter 1
spesiedaler eller noe mer i årlig avgift (landsskyld). Alle skatter og avgifter ble lagt på
bygselmannen. Av skogen fikk han kun hugge til brendsel på gården, med mindre han fikk
«tiendeseddel» hos proprietæren, slik at han kunne hugge og drive ut til salg ett bestemt antall
favner ved mot en viss «tiende» av hver favn.
Kong Fredrik III pantsatte i sin tid hele Helgeland, Salten, Vesterålen samt Senjen
fogderi til Joacim Irgens for 100.000 riksdaler. Irgens enke, Cornelia Bikker, overdro
01.10.1677 godset til sin svoger, baron Jacob de Pettersen, for mer en 80.000 gylden,
som han fra tid til annen hadde lånt ut.
Godset i Helgeland ble først administrert med avgift og forpaktning av Jørgen Sverdrup,
fra 1712 av hans enke frem til 01.08.1751. Godset i Tromsø ble i samme tid administrert av
stiftsskriver Michael Hviid til Mjølnes. Jacob de Pettersens arvinger i Holland solgte i 1751
godset til Johan Chr. Hviid i Trondheim for 20.000 caroli gylden hollandsk courant. Hviid skulle
overta godset fra 01.08.1751. Han kjøpte utløsningsretten av staten for 1.505 riksdaler og
almenningene i Tromsø fogderi for 200 riksdaler i 1760. I 1764 solgte Johan Chr. Hviid godset i
Tromsø fogderi for 6.000 riksdaler til Johan Hysing (skjøte datert Vevelstad 02.01.1764). I
1770 kjøpte kammerråd og fogde i Salten, Ahlert Hysing, godset ved auksjon i sin bror Johans
dødsbo for 6.600 riksdaler (skjøte 29.07.1771).
Ahlert Hysing solgte 07.01.1772 godset for 7.000 riksdaler dansk courant til sin
svoger Andreas Røst «udi omstendigheter kommen ved fatal handel til hans opreisning».
Andreas Røst solgte ved kontrakt 11.06.1777 den søndre halvdel av godset til
regimentsfeltskjær Georg Wasmuth. Røsts arvinger solgte i 1781 også den nordre halvdel til
Wasmuth med overtagelse fra 01.01.1782.
Ved kontrakt datert Bensjorden 10.06.1783 ble Georg Wasmuth, Hans Andreas
Moursund (Anders Nilsens sønnesønn) og Johan Hysing på faren Ahlert Hysings vegne, enige
om at hele godset skulle deles mellom dem. Godset utgjorde 139 voger, 2 bismerpund og 12
mark og kjøpesummen ble satt til 8.600 riksdaler. Hans Andreas fikk Hillesø og Tromsø sogn
som utgjorde 46 voger, 1 bismerpund og 12 mark for 2.859 riksdaler 4 mark 14 skilling.
Overenskomsten gjaldt fra 1784 og ble inngått for å unngå en prosess. Ved auksjon i Hans
Andreas dødsbo i 1804 kjøpte major og kjøpmann Christian Ameln i Bergen hans gods for
10.050 riksdaler dansk courant og han solgte det i 1805 til Andreas Røst Moursund, sønnen til
Hans Andreas.
Maritte Andersdatter ble født 1645 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1700.
Notater:
Maritte og Anders hadde følgende barn (minst):
Anders, nordlandshandler, gift med Vivicke Nilsdatter Røst (ca. 1677-1771), død ca.
1738.
Ingeborg, gift med Hans Jonsen Kiil på Bensjord.
Barn:
7. Ingeborg Andersdatter Moursund ble født 1670 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 4 Okt 1728, Bentsjord, Tromsøysund, Troms, Norway.
1730 - 1808 (78 år)