(Research):Vilhelm kommer inn fra historiens mørke på slutten av «u»930-tallet «/u». Tilsynelatende hadde han i følge Dudo klart å slå ned et opprør fra «u»normanniske «/u» og norrøne bosetningen som mislikte hans «u»føydale «/u» tilnærming: En norrøn leder ved navn Riulf (Rolf?) gjør opprør ved å hevde at Vilhelm er blitt for frankisk, at hans hensikt er å berike seg selv og sin ætt og frankiske venner på bekostning av andre. Riulf sender bud om at han krever «alt land opp til Risle». Vilhelm svarer at han ikke kan gi Riulf landet, men tilbyr Riulf medstyre, om enn i navnet. Riulf svarer med å flytte hæren mot Rouen, krysser Seine og slår leir utenfor byen. Vilhelm tilbyr da Riulf land, «ikke bare opp til Risle, men alt hele vegen til Seine». Riulf lukter feighet og avslår tilbudet. Istedenfor for å møte Riulf i åpen kamp overfaller Vilhelm leirplassen i et regelrett snikangrep, dreper for fote og driver Riulf og resten på flukt.
I «u»939 «/u» er Vilhelm involvert i en krig med «u»Arnulf I av Flandern «/u» som angikk det frankiske kongedømmet. Vilhelm støttet den frankiske kong «u»Ludvig IV «/u» («u»936 «/u»-«u»954 «/u»), sønn av «u»Karl den enfoldige «/u», på en tid da Ludvig var i vanskeligheter. I desember «u»942 «/u» da Vilhelms forhold til kongen var på sitt beste kalte Arnulf på en fredskonferanse med Vilhelm. Under fredssamtalene ble Vilhelm drept av tilhengere av Arnulf, kanskje på befaling av Arnulf selv.
Det forræderske mordet må ha vært et sjokk på Vilhelms tilhengere. Sørgediktet ble diktet kort tid etter hans død av en ukjent poet, og selv om diktet har overlevd i to utgaver, begge ødelagte og usammenhengende, preget av «u»hagiografi «/u» i sitt innhold, men er uansett en viktig kilde for tidlig normannisk historie. Det er det aller første, kjente skrift skrevet om normannere fra deres egen synsvinkel.
Yrke:
«i»Rollo«/i» er oppført i flere skriftlige samtidskilder. Han var leder for de store styrkene av «normannere» som tidlig på 900-tallet erobret området ved munningen av elva Seine i Frankrike. For at de skulle flytte bort ble Rollo gjennom Saint-Clair-sur-Epte-traktaten i 911 forlent av Karl den Enfoldige med grevskapet Rouen som deretter ble utvidet til det «nordiske» hertugdømmet Normandie. Hertug er imidlertid en anakronistisk tittel som aldri ble brukt om Rollo. Greve av Rouen passer bedre for å beskrive Rollos myndighetsområde men tittelen Greve blir heller aldri brukt om Rollo. Derimot brukes «i»princeps Nortmannorum«/i» i samtidige kilder både om Rollo, og sønnen Vilhelm Langsverd som omkring 927 overtok lenet. Rollo kan ha levd noen år etter dette men han er sikkert avgått med døden en gang før 933 . Hans statue står oppført i dagens Rouen ved kirken St Ouen.
Rollos bakgrunn er sterkt omdiskutert. Den ikke spesielt etterrettelige normanniske historieskriveren Dudo av Saint-Quentin , som er hovedkilden, mener at Rollo var en fordrevet dansk kongssønn, sønn av en «kong Erik». Skriftlige kilder i kristne Europa skilte ikke mellom de nordiske rikene slik at denne påstanden om opprinnelessted bør kanskje betviles. Uansett har norsk og islandsk sagaoverlevering knyttet ham til Ragnvald Mørejarls sønn Gange-Rolv .
Rognvald was the jarl (like present day prime minister) for King Harald Hårfagre. Many stories about him and his work with Harald in the Heimskringla. During the wars in which Harald Hårfagre established a united Norway, many Norse fled Norway and settled in the Shetlands and Orkneys (called the Nordreys by the Norse. Hebrides and Man were called the Sudreys). They used these islands as a base to attack Norway. Traditions say that Harald sent Ragnvald to the Nordreys to bring them under his authority to stop the raids. While there a son of Ragnvald's was killed and Harald gave the islands to Ragnvald in recompense. Ragnvald prefered to live in Norway and so gave the islands to his brother Sigurd. Ragnvald was killed by two of Harald's sons. Ragnvald's wife, Hild was a daughter of Rolf (Hrolf) "Nefja".
Ragnvald Eysteinsson ble født omkring 855. Han eide øya Godøy i Sunnmør og var en etablert jarl før han sluttet seg til kong Harald Hårfagre. For sin støtte til Harald i dennes anstrengelser med å samle de norske provinsene til en nasjon, fikk Ragnvald tildelt seg området Nord Møre og Romsdal. Ragnvald og Harald ble nære venner, men enden på det ble mere dramatisk enn Harald egentlig ønsket da Ragnvalds eldste sønn, Rolf (Rollo av Normandie) ble lyst fredløs. Ragnvald ble stamfar til Orkneyjarlene og de senere Normanniske kongene i England. Ragnvald og Hild Rolfsdtr. hadde foruten Rolf også sønnene Ivar og Tore. Ivar ble drept i Harald Hårfagres felttog mot vikingeangripere på Orkneyene og øyene i vest. Som erstatning for dette tapet ble Ragnvald gitt jarledømmet på Orkneyene, som han sener overførte til sin bror Sigurd. Ragnvald hadde også tre eldre sønner, antagelig med en tidligere hustru eller konkubine som man antar het Tordis.
Hild Rolfsdtr. kan ha blitt født omkring 865. I henhold til Orkneyinga saga ble hun også kalt Ragnhild. Hennes far var Rolf Nefja. Hun er kjent for et kvad hun laget som en protest mot kong Harald Hårfagre. Årsaken til denne protesten var, at kongen hadde lyst hennes sønn Rolf fredløs på grunn av strandhugg han hadde gjort på norske kysten da han kom hjem fra vikingeferd i Baltikum. Slike strandhugg hadde kongen lagt ned et strengt forbud mot. Rolf dro til utlandet som viking, og ble stamfar til de senere engelske konger. Han sverget troskapsed til kongen av Frankrike og ble den første hertug av Normandie og ane til Vilhelm erobreren.
Død:
Y
Barn:
2. Rollo Ragnvaldsson ble født cirka 860 , Maer, Nord-Trondelag, Norway; døde cirka 932, Iceland.
- 0942