In his childhood he was in England. Later he went to Sweden, where his mother Estrid, Svend Tjugeskjeggs daughter, owned much property. Hardeknud made him the earl in Denmark over Jylland (Jutland). Sven organized the Danish church, installed the bishops in Ribe, Viborg, Århus and Vestervig (Børglum). Much of his reign he fought with Harald Hårdråde of Norway.
He was married several times and had many children with friller (concubines) and perhaps with his wife. Stammtafeln does not show Thora as a wife. Heimskringla does not show many of the children which mainly came from Stammtafeln. Otto Brenner says born about 988. Svend became King of Denmark in 1047.
Fra VF. Sven Estridsson (Ulvsson) ble født 1018 og døde den 29. april 1076. Han var dansk konge 1047 til 1075. Barndommen tilbragte han i England. Senere dro han til Sverige, hvor hans mor Estrid, Svend Tjugeskjeggs datter, eiet meget gods. Hardeknud gjorde ham til jarl i Danmark over Jylland. Han antok kongsnavn, men ble først anerkjent etter at kong Magnus Olavsson var død i 1047. Sven ga den danske kirke fast organisasjon, innsatte bisper i Ribe, Viborg, Århus og Vestervig (Børglum). Det hersker uenighet om hans dødsår. Han var flere ganger gift og fikk mange barn med friller og muligens med sine hustruer. Ranveig Tordsdtr. Aurland var en av frillene.
Sven var sønn til Ulv jarl, men angis oftest med sin mors navn, Estrid, som var datter til danekongen Sven Tjugeskjegg.
Han hadde blitt oppdratt i England, hvor Knud den Store nærmest hadde holdt ham som gissel for hans far Ulv, mens denne var stattholder i Danmark. Senere hadde han vært i Sverige hvor hans mor eide meget gods og gjorde tjeneste hos Anund Jakob i tolv år. Svend hadde derfor slekt og venner i både Danmark, Sverige og England. Han var også velhavende, men hadde ikke evne til å skape et parti som kunne støtte ham i hans arvekrav etter Hardeknud. Denne hadde utnevnt ham til jarl over Jylland
Svend oppsøkte kong Magnus den Gode på møtestedet ved Göta elv og lovet ham troskap. Til gjengjeld innsatte Magnus Svend som jarl over Danmark, slik hans far Ulv i sin tid hadde vært.
Hans ekteskapelige forhold er meget uklare. Han synes å ha vært gift tre ganger, med en svensk slektning som erkebisp Adalbert av Bremen tvang ham til å skille seg fra, med en Gunhild eller Gyda, og med en Thora. Gyda kjennes kun fra Adam av Bremens beretning, hvor hun kalles Svend Estridssons «rettmessige dronning». Om dette er riktig, eller om hun kun har vært kongens frille, vites ikke. Adam forteller også at hun ble drept med gift av en av Svends friller ved navn Thora. Mor til Erik Ejegod var antagelig Rannveig Tordsdatter av Aurland, sønnedatter til Rannveig Tordsdatter d. e. Ingerid og Svend var altså tremeninger. Hun var i alle fall mor til Ingerid, gift med kong Olav Kyrre og senere med Svein Brynjulfsson på Aurland. Svend synes ikke å ha etterlatt seg «ekte» sønner.
Fra Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga:
«22. Svein het en mann, sønn til Ulv jarl, som var sønn til Torgils Sprakalegg. Sveins mor var Astrid, datter til kong Svein Tjugeskjegg. Hun var søster til Knut den mektige på farssiden og til sveakongen Olav Eiriksson på morssiden; deres mor var dronning Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste. Svein Ulvsson hadde da lenge holdt seg hos sveakongene, frendene sine, helt siden Ulv jarl, hans far, falt, slik som det er fortalt i Knut den gamles saga at han lot drepe Ulv jarl, sin måg, i Roskilde; derfor hadde Svein ikke vært i Danmark siden. Svein Ulvsson var en framifrå vakker mann; han var stor og sterk, en stor idrettsmann, ordhag og veltalende. Alle som kjente ham, sa at han hadde alle de egenskaper som pryder en god høvding. Svein Ulvsson kom til kong Magnus da han lå i Götaelv som før er skrevet. Kongen tok vel imot ham. Det var mange som talte hans sak, for Svein var en vennesæl mann. Han tale også selv sin sak for kongen, fagert og ordhagt, og det ble til det at Svein gikk i tjeneste hos kong Magnus og ble hans mann. Siden talte kongen og Svein om mange ting i enrom.»
Sommeren 1047 hadde Magnus et rideuhell, han falt av hesten og slo hodet mot en trestubbe. Han forsto at han ikke skulle overleve, og kalte Harald Hardråde til seg. Han uttalte så som sin siste vilje at Svend skulle arve Danmark etter ham, og at Harald skulle nøye seg med Norge.
De skånske bønder sluttet seg straks til Svend og hyldet ham som konge. På Sjelland ble han utropt på Isøre Ting og på Viborg Ting ga også Torkil Gøse ham navn av konge. Svend beholdt deretter tronen så lenge han levde.
Svend ga den danske kirke en fast organisasjon og innsatte biskoper i Ribe, Viborg, Aarhus og Vestervig (Børglum). Om hans dødsår har det hersket uenighet.
Barn:
2. Knud, II den Hellige ble født 1043; døde 10 Jul 1086; ble begravet , Odense, , Fyns Amt, Denmark.
Erik, I Ejegod ble født 1056 , Slangerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Pafos, Cypern.
På vei hjem fra Østersjøtoget i 1022 kom det til forsoning mellom Knud den Mektige og Torkil den Høye, som ble innsatt som stattholder i Danmark. Få år senere døde Torkil, og den engelske stormannen Wulfsige, som var gift med Knuds halvsøster Estrid, overtok som stattholder under navnet Ulv Jarl. Hans far var angelsakseren Sprakling, etter islandske kilder, Torgils Sprakelegg. I brev fra Knud den Mektiges tid nevnes Ulv og hans bror Eilif som jarler i England. Ulv var nest kong Knud den mektigste mann i Danmark.
Under et sjakkspill kom han i trette med Knud. Han ble deretter drept i Luciuskirken i Roskilde ca. 1026 av hirdmannen Ivar Hvide på Knud den Mektiges befaling.
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
«134. Det er sagt før at kong Olav var øst i Sarpsborg den vinteren Knut den mektige satt i Danmark. Anund sveakonge red omkring i Vester-Götland den vinteren og hadde mer enn tretti hundre (3 600) mann. Det gikk menn og sendebud mellom ham og kong Olav; de satte hverandre stevne så de skulle møtes ved Konghelle om våren. Møtet ble utsatt av den grunn at de ville vite hva kong Knut hadde fore før de møttes. Da det led på våren, gjorde kong Knut seg ferdig med hæren til å reise vest til England; han satte Hordaknut, sønn sin, igjen i Danmark, og satte Ulv jarl, sønn til Torgils Sprakalegg, hos ham. Ulv var gift med Astrid, datter til kong Svein og søster til Knut den mektige, deres sønn var Svein som siden ble konge i Danmark. Ulv jarl var en stor og mektig mann. ...»
Levde 1020.
Hennes kirkelige navn var Margrethe.
Samtidig med at Estrids bror Knud ble tatt til konge i England og giftet seg med dronning Emma, søster til hertug Rikard II av Normandie, ble det antagelig sluttet en avtale om ekteskap mellom Estrid og hertugens sønn, Robert. Derfor ble Estrid etter tidens skikk sendt til Normandie for å oppdras der, inntil hun ble gifteferdig. Da dette inntraff, nektet Robert å inngå ekteskapet og Estrid ble sendt tilbake til England. I disse hendelser får man antagelig søke forklaringen til beskrivning i utenlandske kilder om at Estrid hadde vært gift med den normannske hertug, men at han avviste henne.
Estrid (Astrid) ble gift med Ulv som hadde deltatt i Knuds hærtog til England og fikk av denne høye poster. Men i 1026 ble han på Knuds befaling myrdet i St. Lucie Kirke i Roskilde.
Knud forsonet seg med Estrid ved å gi henne betydelige jordegods, som hun i sin tur skjenket til kirken. Roskilde Domkirke fikk 50 Bol i Gjønge Herred i Skåne. Estrid bygde også en stenkirke i stedet for den gamle trekirken.
Estrid må ha nådd en høy alder, og hun har således i en årrekke kunnet nyde stillingen som kongsmoder.
Barn:
4. Svend II Estridsen ble født cirka 1018; døde 29 Apr 1076, Søderup, , Sønderjyllands Amt, Denmark; ble begravet , Roskilde domkirke.
12.
Balduin, V ble født cirka 1012-1013; døde 1 Sep 1067, Lille, , Antwerpen, Belgium; ble begravet , Lille, , Antwerpen, Belgium.
Adela fick vid sitt giftermål förläningen Corbie av sin var och titeln grevinna av Corbie, som hon behöll fram till att Corbie 1074 återtogs av franska kronan. Hon utövade inflytande på makens kyrkliga politik och tros ha medverkat till införandet av kollegiala församlingar, det vill säga civila kloster utan klosterlöften; hon medverkade till grundandet av sådana i «u»Aire «/u» (1049), «u»Lille «/u» (1050) and «u»Harelbeke «/u» (1064), samt även traditionella kloster i «u»Messines «/u» (1057) och «u»Ename «/u» (1063). Maken var tillsammans med hennes svägerska «u»Anna av Kiev «/u» Frankrikes regent 1060-67. Vid makens död 1067 reste hon till Rom där hon vigdes till nunna av påven, och levde sedan i klostret i Messines. Hon sände 1071 en bön om hjälp från Frankrike för sin sonson, då Flandern attackerades av hennes andre son.
- 1127
