Jeremias Eliasen Figenschou ble født 20 Nov 1652 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 24 Feb 1735, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway; ble begravet 5 Mar 1735, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway.
I rapporten frå Benkestokk-seminaret i haust (Vigerust (1999)) står det m.a. oppført ein tabell (tavle 13, 38) over De Benkestokkers Meløylinje. Her er Birgitte Andersdatter ført opp som ei mulig dotter av Anders Benkestok.
Barn:
1. Anne Christensdatter Bloch ble født 1620 , Salten, Nordland, Norway; døde 1689, Helgøy, Karlsøy, Troms, Norway.
"Anders Benkestok til Melø (myndig 1593), han levede endnu 1630, og
udstedte da "et Pandtebref paa 5 voger Jordegods i Meløen.
* - formentlig - med en Datter av Peder Ambjørnsen Gran. Deres Efterslægt
kjendes ikke"
Anders er en av ni søsken - og det utelukkes ikke at Birgitte kan være datter av en av de andre søsknene.
Var han sønn av lagmann i Trondheim Severin (Søren) Pedersen Skriver, utnevnt
til lagmann 18 mar 1551? Han fratrådte som lagmann på grunn av alder og
skrøpelighet i begynnelsen av 1561. Han var bror av Anne Pedersdatter, Absalon
Pedersen Beyers hustru. Absalon døde i Bergen 29 mar 1565.
Utdannelse: Mellom 1548 og 1552, Københavns universitet
Yrke: Mellom 1554 og 1557, latinskolen i Bergen; skolemester
Yrke: Fra 1557 til 1580, Fana; sogneprest
Notater:
Av dansk adel.
Utdannelse:
Sin første undervisning fik Peder Simonssøn paa Bergen latinskole, hvorefter han studerede ved Kjøbenhavns universitet fra 1548 til 1552, understøttet dels af faderen, dels og fornemmelig af biskop Geble Pederssøn.
Død:
Enken Kirstine Andersdatter levde fortsatt i 1593 (alt fritt etter Henning
Sollied) Han er en av de faste gjengangerne i Absalon Pederssøns beskrivelse
og nevnes også i Jens lesemesters dagbok.
Benkestokk-slekta skal ha fått sitt navn ved at stamfaren, Tord, reddet livet til kong Erik, da han var forfulgt av fiender, ved å velte en benkestokk over ham. Til takk herfor ble han adlet med navnet Benkestok. Hans sønn Trond Benkestok var herre til Talgø i Ryfylke og ble riksråd 1444. Siste gang nevnt 1472. Han var gift med Brynhild, datter av Torleif av Melø og hustru Ingeborg. Hennes far er ikke nevnt, men hennes mor, Ulfhild, var datter av adelsmannen Jon Smør, som var kongelig ombudsman i Bergen. Han var sønn av Hallvard Jonsen Smør, fehirde (skattmester) i Oslo, død 1391, sønn av Jon Ragnvaldsen Smør, riksråd og ridder, død 1305. Trond Benkestok, fødd 1490, herre til Meløy i Nordland, Jordanger i Sogn og Hananger i Ryfylke, ble 1523 forlenet med Lærdal, 1529 med Herjedalen og 1547 med Sunnmøre len, 1555 fogd i Bergenhus, d. 14 februar 1558. G m Anna Jonsdatter Haar, f 1510, d 27 november 1569. Sønnen Jon Benkestok var gift med Birgitte Nilsdatter, d 1592. Hun var uadelig og Jon mistet således sitt adelspatent.
Bolig:
Det er hans sønn Jon Trondsøn Benkestok som overtar setegården, og fører adelskapet videre på Meløy. Jon var ikke av samme støpning som sin far ,han levd et mer utsvevende liv, og pengene rant boet for han. Jon møter ved Kronprins Cristians hylding på Akershus i 1592
Som Norsk adelsmann.. Jon var gift med Birgitte Nielsdatter som ikke var av adelig familie,
Dette ble brukt mot Jon`s arvinger etter hans død ,for å frata dem adelskapet.