Hjemgam ligger på østsiden av Nedrevannet øst for Fauskevika.
«Arne paa Gimgam» betalte ½ våg fisk i leidangskatt i 1567. Gårdbruker Olluf Olsønn
nevnes fra 1609 til 1612 (på våpentinget i 1609: Spyd & sabel). Gårdbruker «Biørenn
Guttormsønn paa Gimbgamb» nevnes fra 1614 til 1617. Jens Olsøn var også gårdbruker på
Hjemgam, han nevnes fra 1610 til 1652.
Thostenn nevnes på Hjemgam fra 1617 til 1664.
Han hadde følgende barn:
Ca. 1615: Johan[nes](?), til Vatnan, gift med Dorthe, enken etter «Peder i Watten».
Ca. 1625: Niels(?), gift, husmann på Vatnan 1659-1667, flyttet ca. 1670 til Hjemgam.
Ca. 1626: Michel, gift og bosatt på Os.
Ved manntallet i 1663-66 er han antagelig død:
«Skjærstad fjering, Halfue gaarder.
Gaarder:
No 45 - Gymgang schylder 2 Woger.
Opsidere:
Jens Olsen bruger 1 W - er 58 Aar.
Baltzer Christ: bruger 1 W - er 45 Aar».
Os ligger på nordøst-siden av Nedrevannet øst for Fauskevika.
«Oluff Olssenn i Aass» betalte ½ pund ifølge leidangsmanntallet i 1567. Gårdbruker
«Zacharias Olssønn i Ouss», muligens hans sønn, nevnes fra 1610 til 1617. Hans sønn, Ørie
(Jørgen) levde fra ca. 1580 til ca. 1670. «Guttorm i Ous» nevnes med spyd og sabel ved
våpentinget i 1609.
Michel kom fra Hjemgam og ble gårdbruker på nabogården Os.
Han hadde følgende barn (minst):
Ca. 1655: Engebor, gift i 1686 med Urbanus Johannesen Lund.
Lisbeth, gift i 1677 med Peder Pedersen Lund.
Ca. 1662: Olle.
Ca. 1663: Dorthe.
Ca. 1670: Anders, gift i 1699 med Ane Olsdatter Vatnan.
1673: Baltzer, gift ca. 1686 med Anne Jacobsdatter Øynes.
1673: «Dom Parmarum holte ieg d.saa Thieneste i Scherstad Kirche.
Blef døbt Michel Tostensøns barn i Oess och kaldet Balser.
Compatres: Hans Klocher, Jens Gemgarn, Hans Hellesen.
Commatres: Inger Hartvigsdatter, Ane i Moen, Lisbeth Olsdatter» (kirkebok nr. 1, uten
folio).
Manntallet fra 1663-66 viser:
«Skjærstad fjering, Halfue gaarder.
Gaarder:
No 44 - Os schylder 1 Wog.
Opsidere:
Jørgen Zacharias: bruger 2 phd F - er 87 aar.
Michel Tostens: bruger 1 phd F - er 38 aar.
Sønner:
Olle Michels: er 2 aar».
Michel døde omkring 1700.
Manntallet for 1701 viser at sønnene nå bruker gården:
«Mandtal Ofuer All Mandskab I Skierstad Meenighed og Saltens Fiering:
Opsiddernis Eller Leilendingens stand og wilkor:
Gemenne Bønder.
Gaardenis Eller Pladsernis Nafne:
Ous.
Opsiddernis Eller Leilendings Nafne:
Baltzar Michels: - 30.
Anders Michelsen - 33.
Deris Sønners Nafne og Huor De findes:
Ingen.
Tieniste Karle eller Drenge:
Ingen».
Lovade hu Kerstin Tomasdotter uti Gräsmossen att hennes sonsons salig Olof Grelssons änka Gunilla Svensdotter ibidem skall uti sin Kerstins, livstid få bruka tredingen av halva västra Gräsmossen. Men efter bemälte hu Kersstins död skola hennes arvingar hos rätten söka utslag vem av dem bör bliva boendes på hela hennes efterlämnade jordedel.
Ogmund døde før sin far, dvs. tidligere enn 1050. Han var ikke lendermann.
Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtt saga:
4. Svein het en mann, sønn til Harald Flette, dansk av ætt. Han var en veldig viking og en stor stridsmann, djerv som noen, en ættestor mann i sitt land. Han hadde vært med kong Håkon. Da Håkon var død, hadde Steigar-Tore ingen tro på at han kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, om han fikk makt over hele landet, på grunn av det han hadde gjort, og den motstand han hadde satt i verk mot kong Magnus. Så la Tore og Svein og deres venner opp råd, som etterpå fikk framgang, de reiste en flokk med den hjelp og det store mannskapet Tore hadde. Men fordi Tore da var en gammel og tungfør mann, tok Svein styringen over flokken og høvdingnavn. Denne planen var flere høvdinger med på. Den gjeveste av dem var Egil, sønn til Aslak fra Folland (i Kvernes på Nordmøre). Egil var lendmann, han var gift med Ingebjørg, datter til Ogmund Torbergsson og søster til Skofte fra Giske. Skjalg het en rik og mektig mann, som også kom med i flokken. ...
Rannveig var kong Svend II Estridssons frille.
Hun var muligens mor til kong Erik Ejegod av Danmark. Rannveig var i alle fall mor til Ingerid Svendsdatter.
Trond hører vi først om som en av Olav Engelbrektssons nære menn, og utfører militære oppdrag for Erkebispen.I forbindelse med Reformasjonen og Erkebiskop Olav`s fall, skifter han side ,og sverger Kongen troskap
Trond gjør en rask framgang som Kongens mann. I 1541 får han brev på Meløy kirkes gods,
Og etter dette skriver han seg til Meløy, som blir slektens Setegård.
Trond får flere landområder i len av Kongen , og i 1555 sitter han som konstituer fogd på
Bergenhus. .Trond dør tre år senere i sin datters bryllup.
Herre til Meløy i Nordland, Jordanger i Sogn og Hananger i Ryfylke, ble 1523 forlenet med Lærdal, 1529 med Herjedalen og 1547 med Sunnmøre len.
Alternativt fødselssted er haraldseid..skjold Rogaland ca 1487
Rådøy Prestegjeld i Helgeland, Joranger i Hafslo og Hannanger i Vanse. Trond var 1555 fogd på Bergenshus.
Trond Tordsson Benkestok var mest truleg ikkje født på Meløy, etter
som han i vaksen alder, som den fyrste i ætta fikk brev på Meløy. Før dette
hadde ætta (og han sjølv) tilhald i Sogn.
Trond Tordsson var ikkje son av Tord Benkestok og Anna
Flemming "Bosdatter". Dette er ein gammel konstruksjon som vart
tilbakevist allerede i 1932 av den kjente genealogen Henning Sollied.
> Barn: Jon, Tord, Adelise, Kristine, Brynnilda.
>* Kristine Trondsdtr. Benkestok (ca.1530-21.02.1572) var gift med Aksel
>Henrikson Güntersberg (-1588).
> Barn: Margrethe, Sofie, Magdalena, Anna, Inger, Sidsele, Henrik,
> Henrik, Trond, Trond.
