Som faddrar anges frk Enny Malmrot (Sven-Åkes mormor), fru Elsa Rabe (moster), Henriette Suhr och Elisabeth Suhr (fastrar) samt förre lantbr. Theodor Suhr (farfar)
Omnämnd som ägare till Billa 1387 och 1390 enligt Vejde.
Enligt Lars Olof Larsson : Det Medeltida Värend, var Billa sätesgård för den släkt som förde en snedbjälke som sköldemärke. Enligt Styffe var "Bilda, Bylda nu Billa i Hemmesjö socken sydost om Växjö sätesgård, som i slutet av 14:e seklet beboddes av väpnaren Asle Sunesson (snedbjälke) och i medlet af det följande seklet af Nils Turesson (1453 U:B:), samt vid dess slut av Jon Nilsson". (1499 U.B.)
Vejde anger följande ägarlängd innan gården i slutet av 1500-talet nedsjunker till allmänt frälse och uppdelas på två gårdar, Billa Korpargård och Billa Södregård.
Väpnaren Asle Sunesson (snedbjälke) 1387 och 1390.
Frälsemannen Ture Pedersson
Frälsemannen Nils Turesson, 1451, 1458 (son till föreg.).
Frälsemannen Jon (eller Jören) Nilsson, 1499 (son till föreg.).
Ståthållaren Jöns Jönsson Gyllensparre, 1540-talet.
Ståthållaren Jören Jönsson, ihjälslagen av ett Dackeparti 1545.
Ståthållaren Jöns Gyllensparre, 1551 och 1567.
Halfdan Svarte is known as Halfdan the Black in English. He was a king of many territories, prior to the foundation of Norway, but he is perhaps better known for being the father of the famous first king of all Norway, King Harald Hårfagre (Harold Fairhair). The name is usually written Halvdan today, but Halfdan is certainly the more rightful way of spelling it.
Vi har kun Snorres ord for at Halvdan Svarte hørte til Ynglingeætten. Han skal ha vært sønn til Gudrød Veidekonge og Åsa, og dermed en yngre halvbror av Olav Geirstadalv. Geirstad er antagelig Gjekstad i Sandar. Dette er nabogården til Gokstad, der en svær skipshaug ble gravd ut i 1880, og grunnen der haugen lå, har antagelig i sin tid tilhørt Gjekstad. En høvding i 50-60 års alderen lå i skipet, og dateringen kan passe, slik at det kan være fristende å tenke på Olav. Tradisjonen kaller ham Geirstadalv.
Det er merkelig lite i overleveringen som knytter Harald Hårfagre til Vestfold. Vi må likevel bli stående ved, som det rimeligste - siden det ikke finnes spor av noen annen opprinnelse i overleveringen - at Halvdan Svarte virkelig var et skudd på Ynglingeætten i Vestfold. Men han kan ha tilhørt en nordligere gren. Saga og sagn knytter ham først og fremst til Ringerike og Hadeland, og den sikreste tradisjonen om hans grav er den som sier at han ble hauglagt på Stein på Ringerike. Vi regner altså med at han rådde for et ikke ubetydelig rike på Vest-Opplandene, men at han også har fått Vestfold i sin makt - vel etter at Ragnvald Olavsson på en eller annen måte er forsvunnet ut av bildet.
Halvdan Svarte skal ha vært gift med Ragnhild, datter av en kong Harald Gullskjegg i Sogn. Han omkom på vårparten 860 under en tur på isen på Randsfjorden.
Snorre Sturlasson: Halvdan Svartes Saga:
1. Halvdan var årsgammel da faren falt, Åsa, mor hans, reiste straks vest til Agder med ham, slo seg ned der og tok det rike som hennes far hadde hatt. Der vokste Halvdan opp, han ble snart stor og sterk, han var svart i håret, og ble kalt Halvdan Svarte. Da han var 18 år gammel, fikk han kongedømme på Agder, like etter reiste han til Vestfold og delte riket der med broren, Olav. Samme høst dro han med en hær til Vingulmark mot kong Gandalv, de hadde mang en strid og det var seier på begge sider, men til slutt ble de forlikt; Halvdan skulle ha halve Vingulmark, slik som Gudrød, far hans hadde hatt før.Ð
9. Halvdan Svarte kjørte fra veitsle på Hadeland, og veien hans falt slik at han kjørte over Randsfjord; det var om våren; det var varmt av solen og det tinte godt. Og så kjørte de over Røykensviken, der hadde de brukt å vanne buskapen om vinteren, og der det var kommet møkk på isen, hadde det gravd seg hull av solvarmen. Da nå kongen kjørte over der, så røk isen, og der druknet kong Halvdan og en mengde mennesker, da var han 40 år gammel. Han hadde vært så årsæl en konge. Folk sørget så over ham, at da det ble kjent at han var død, og at liket var ført til Ringerike og skulle gravlegges der, så kom det stormenn fra Romerike og Vestfold og Hedmark, og alle krevde de å få liket med seg og hauglegge det i sitt fylke; alle trodde at de skulle få godt år om de fikk det. De ble forlikt på den måten at de delte liket i fire deler; hodet ble lagt i haug på Stein på Ringerike, og hver av de andre tok sin del med seg hjem og haugla den der, og alle disse haugene heter Halvdanshauger.
