Faddere var Jacob Olsen Langnæss (på Sør Langnæss i Tromsøysund, 67 år gammel i 1801),
Knut Haagensen Kalsletten (75 år i 1801), Berteus Hansen Strømmen, Charlotta G.M.
Schioldenis Tromsøe, Karen Mortendatter Ramfjord (43 år i 1801) og Helena Tharaldsdatter
Tisnæss (23 år i 1801).
Offven oppgis å være datterdatter til Jess Mattissøn Sochfod.
Ifølge informasjon fra Bjarne A. Kofoed, Bornholm, og Norman Madsen, Toronto, het
hun Agnes [kan være samme navn] Pedersdatter og var datter til Peder Jessen Sochfod.
Peders far, Jess Mattison Sochfod ble født ca. år 1400.
Offven og Christen hadde følgende barn (minst):
Ca. 1500: Morten, rådmann i Viborg.
Peder, borgermester i Viborg 1550-1589, gift ca. 1561 med Marine Laugesdatter.
Ca. 1500: Jens, rådmann i Ribe 1544 og borgermester samme sted 1554-1571, døde i
Ribe 18.03.1571,
gift med I. Anne Pedersdatter, II. Marine Christensdatter Klyne.
Søren, omtales i Diplomatarium Vibergense som sønn til Christen.
Sønnen Jens var far til biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe (1542 - 1614) som skrev
de kjente
«Almanakoptegnelser 1565 - 1613».Peder, som i 1560-årene studerte ved universitetene i Leipzig og Wittenberg, begynte 24
år gammel å gjøre dagbokslignende notater og fortsatte med dette livet ut. Til notatene
benyttet han et av tidens almanakkhefter i lommeboksformat, 10 x 7 cm, det ble ialt 49
almanakker.
Margrethe var 17 år ved skiftet etter hennes mor i 1749.
Margrethe og Haagen hadde følgende barn (minst):
1759: Haagen, konfirmert 1779 20 år gammel, død på Kalsletten 1783 i Halse Syge
(difteri) 25 år gammel.
1762: Peder, (Per) konfirmert 1780, 18 år gammel. Han døde i 1805, 46 år gammel.
1764: Villum, død før 1805.
1767: Anders, født på Kalsletten, gift med Maren Pedersdatter,
død på Thomasiord i 1805 av «Rodesyghen», 40 år gammel.
1769: Jens, født på Kalsletten, bodde på Andersdal i 1801 og 1805.
1770: Lisbeth Haagensen Scharsfiord, død i 1805 av «Rodesyghen», 36 år gammel.
1772: Zebulon, død før 1805.
1774: Ide, født på Kalsletten, gift med Anders Jensen, på Schulgam i 1801, død før
1805.
1777: Elen Margreth. Hun døde i 1782, 5 år og 7 måneder gammel.
Hagen Hogensen Kalslets Barn Nom: Haagen (Hogen) ble døpt 2. juledag i 1759.
Faddere var Hans Hansen Berg, Hans Haagensen Balsnæs, Anders Jonsen Balsnæs, Aleth
Kihl Bensjorden og Margaretha Johannsdatter Schulgamen (Kirkebok 1753-78, folio 44).
Villum ble født på Kalsletten og døpt 8. søndag etter Trefoldighet i 1764. Faddere var
Peder Hansen Kalsletten, Peder Bergvardsen Troms, Lars Pedersen Kragnæs, Md. Jrgens og
Kirsten Hansdatter Aaser (Kirkebok 1753-78, folio 51).
Anders ble døpt «Dom. Invocávit» (1. søndag i fasten) i 1767. Faddere var Jens
Willumsen, Hans Hansen Berg, Thomas Hogensen, Md. Jrgens og Adelus Thomædatter
Kalsletten (Kirkebok 1753-78, folio 54). Anders døde samtidig med sin søster Lisbeth av
«Rodesyghen» i 1805, 40 år gammel.
Jens ble døpt 14. søndag etter Trefoldighet i 1769. Faddere var H. Beri..., Hans Kiil
Langnæs, Hans Hogensen, Md. Jrgens og Barbroe Thomædatter (Kirkebok 1753-78, folio 56).
1770: «Fest: Mar: Pacific: Johannes Anders: D: N: Lisbeth». Faddere var Anders
Andersen, Hans Hansen Sandøre, Boletha Schiortes, Golla Erichsdatter og Sølvie Hansdatter
(Kirkebok 1753-78, folio 57).
Zebulon ble født på Kalsletten og døpt «Esto Mihi» (Fastelavensøndag) i 1772. Faddere
var Hr. Jrgens, Monsr. Jrgens, Jens Villumsen, Mad. Jrgens, Jomfr. Schiorter og Barbroe
Thomædatter (Kirkebok 1753-78, folio 59).
Idde (Ide) ble født på Kalsletten og døpt 15. søndag etter Trefoldighet i 1774. Faddere
var Thomas Hogensen, Søren Monsen, Maren Zem, Berith Sølfestersdatter og Adelus
Thomædatter (Kirkebok 1753-78, folio 23).
Elen Margreth ble født på Kalsletten i 1777 og døpt 15. søndag etter Trefoldighet.
Faddere var Thomas Hogensen, Hogen Thomesen, Provst: Jrgens, Karen Kristophersen og
Adelus Thomædatter (Kirkebok 1753-78, folio 27).
Margrethe døde i 1783:
Die 1ma advent: Margrethe Pedersdtr. Kalslette 50 aar Sotdød».
Skifte etter Margrethe ble avholdt 03.12.1785:
«Anno 1785 d: 3 December Sluttet Skifte efter Afgl: Magrethe Pedersd: Haagen
Haagensens hustrue Kalsletten i Helgøe Tinglaug. Dette Fallit Boe er Registreret d. 25. sept.
1784 og Auctioneret d: 4 Jul: 1785 som følger:
Huuse
....
1 Stabuur - Vurdering: 1 Rd: - Auction: 1 Rd: 12 sh: - Kjøberen: Haagen Haagens:
Kalsletten.
....
Kreature
1 Koe Kaldet Havna - Vurdering: 3 Rd: - Auction: 3 Rd: 10 sh: - Kjøberen: Hertel.
1 ditto Kaldet Sponglie - Vurdering: 3 Rd: - Auction: 3 Rd: 5 sh: - Kjøberen: Haagen
Haagensen.
....
Summa Auktionens Beløb: 82 Rd: 2 mark 9 sh:
De usolgte Effecter beløber til: 13 Rd: 4 mark.
Den udestaaende Gield hos Lensmand Stabel: 3 Rd:
Summa Stervboets Heele Indtægt: 99 Rd: 9 sh:
Der imod er Gield og Beswær følgende:
1. Til Skiftes Omkostninger.
...
2. Tieniste Pigen Anna ...
Naar disse prioriterte Fordringer 19 Rd: 2 mark 4 sh: fradras ... Sterwboets Indtægt 99
Rd: 9 sh:
Bliver igien til De øvrige og u-prioriterte Fordringer 79 Rd: 4 mark 5 sh:
Enmeldte, Sterwboens u-prioriterte Fordringer er i alt 171 Rd: 13 sh:
Altsaa kan for Huer Rd: som fordres pro qvota faa.. 44 11812/16429 sh: som følger:
...».
Marith og Nils hadde følgende barn (minst):
Ca. 1691: Berith, gift med Mogens Urbanusen Andsnes.
1693: Christopher.
1696: Nils.
1699: Erich.
1700: Peder, på Andsnes i 1769.
Marith døde før 1723, da hennes bror, Frans, døde. Hun nevnes da i skiftet som død:
«Anno = 1723 d = 4de: Augusti, vare Sorenskriver Asmus Rosenfeldt, med 2de:
Vurderingsmend Nafnlig Jørgen Thommesen Bachebye og Jachob Olsen Sand, forsamlede
paa bemelte Sand der at holde Registrering Samt Skifte og deeling efter dend Nu døde Mand,
Frans Pedersen, som sammesteds boede og døede; ved samme forRetning overværende
hans efterlevende Enche, Maren Pedersdatter. Og som da dend Sal: Mand hafte ingen livs
arfvinger efterladet sig, forbliver hans Brøder og Søster eller i deris stæd deris børn, hans Rette
arvinger, Hvilke er disse:
1. Jachob Pedersen boende paa Spilderen.
2. Michel Peders: boende ibid.
3. Ifver Peders: boet Udj yter Sennien, er død og efterladt Sig 5 barn.
4. Peer Peers: Er død og Efterladt Sig 2de: Sønner.
5. Marrit Pedersdatter boende paa Ansnes, Er død og Efterladt Sig 3de børn.
Forskrifne Arfwinger var til Skiftes holdes varslet, mens ingen indfandt Sig, uden oven
bemelte Michel Pedersen, udj Hvis Nerværelse med Enchen, boet blev foretaget, og med
SkifteforRetningen førdt fa.t, som derom er saaledis passeret som følger:
....».
Ifølge vitnebrev datert 14. januar 1331 er Brigida datter av Peter på Sandven og Ingebjørg.
There is some confusion surrounding Brigita. It seems this daughter of Peter Jonson or Petersen was married to Arnbjørn Eindridesson, but was she also the wife of Karlshovud?
(Research):optrådte 1201 som sekretær for sin døende oknkel biskop Absalon, og blev indsat i hans testamente som den, der skulle sørge for, at testamentets bestemmelser skulle føres ud i livet.
«tab»Efter denne sidste store opgave hører vi ikke mere til Alexander, men han fik tre sønner. Kun den ene af dem fik efterkommere, og det er igennem hans døtre, vi får linjen kørt videre.
(Research):Er hun identisk med Elise J Pedersen, Maren Pedersens søster? hennes fødselsdato er imidlertid 1893 i folketellingen fra 1900. (AH kommentar)
Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 år gammel. Han ble så sendt på 4 års regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl Kloster. Senere ble han sendt til Lübeck hvor han gikk 3 år på regne- og skriveskole. Han flyttet så til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 år. Han var først lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.8 I 1599 ble han nesten drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Ved hans kones død i 1622 kalles han en gammel og skrøpelig mann. Han søker nå avskjed som lagmann i en alder av 87 år.
Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravsten fantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken.
Gård nr. 1 Andsnes er den ytterste gården i tidligere Malangen herrred og ligger ved
grensen til Tromsøysund, som på denne siden begynner med Brokskar. Gården ble utskilt fra
Furø som egen gård en gang i 1650-årene med 1 våg i landskyld. Første ledd i navnet er
antagelig genitiv av et mannsnavn, «Arnfinnr» eller «Arnþórr».
Furø er utvilsomt den eldste gården i Malangen, da den går tilbake til mididelalderen. Vi
kjenner ikke dens forhistorie. Det forhold at gården lå under Tromsø kirke og prest (til like
deling av inntektene herfra), får oss til å tro at den er fra før reformasjonen ble innført i Norge i
1536-37. Sannsynligvis går gårdens opprinnelse helt tilbake til middelalderen. Kirken i Tromsø
ble bygget midt på 1200-tallet. Det er på Furø vi møter de tre eldste navngitte «bumenn» i
Malangen, nemlig Edis Nielzenn, Oluff Ediszønn og Rennild Oluffszønn. Alle tre er med i
skattemanntallet fra 1567, og etter navnene å dømme kan de være far, sønn og sønnesønn.
De betalte hver ½ vog i leding.
Ved leilendingsmanntallet i 1661 ble Olle Kieldsen og Olle Olsen oppført som brukere på
Andsnes. Olle (Oluff) Kieldsen var registrert under Furø alt i 1630-årene og kan allerede da ha
vært på Andsnes. Brukerne skiftet raskt utover på 1600-tallet, og antallet varierte mellom to og
tre. Bøndene her ute var forøvrig postbønder. De hadde ansvaret for å bringe posten videre
nordover til Rafnefjord (Berg), senere til Langnes, og sørover til Tennskjær. De fikk
henholdsvis 1 pund 12 mark og ett pund årlig for å gjøre denne postføringen (lønn i 1720).
I 1666 er Olle Kieldsen død, og enken Anne sitter med 18 mark og har en liten sønn,
Olle, på 2 år. Niels Gundersen, 24 år, har også 18 mark, han er kanskje bror til Ole Gundersen
på Indre Bakkely. Den tredje oppsitteren er den før nevnte Olle Olsen, hvis part nå er økt til ½
våg (36 mark). Han er 29 år og har ingen sønner.
I 1667 hadde gården «nødtørftig brendefang oc ej anden til felde». Manntallet fra juni
året før forteller at det var tre brukere på gården. Foruten enken Anne etter Olle Kieldsen, var
det Olluff Oluffsen og Niels Gundersen. De to siste betalte hver ½ vog i landskyld, det samme i
leding og 10 £ i ostetiende. Det var ikke hest på gården, men de skattet av 3 kyr og 12 smaler
hver.
I 1670 er Anne og Niels borte, og Olle Olsen deler jorden med en ny mann, Erich
Pedersen, slik at de har ½ våg hver. To år senere er Olle død, og enken Giertrud sitter en tid
med hans part.
Fra 1680 er Erichs del overtatt av sønnen Peder Erichsen mens en ny mann, Mogens
(Mons) Nilsen, har overtatt enkens part. Antagelig har da Mogens blitt gift med enken Giertrud.
Hun er 63 år gammel i 1701, og stesønnen Olle Olsen er 24 år. Denne Olle Olsen må altså
være sønn til Olle Olsen den eldre. Erichs del har i 1701 overgått til sønnen Nils Pedersen.
Utsæd er ikke nevnt i 1667, så de drev antagelig kun februk på gården. Dette
forandret seg frem til 1723 da de sådde 1 tønne med bygg og fikk 1½ tønne i avling. Gården
hadde nå tre oppsittere, men ingen husmenn, og besetningen som det skulle skattes av, var
økt til 12 kyr, 24 sauer, 12 geiter og 2 hester. Hestene kan sees som et tegn på at
jorddyrkingen nå var kommet godt i gang, og vel en forutsetning for korndyrking. Forøvrig var
hesten en nødvendighet i vedskogen. Jorden som lå i bakli var grunnlendt, men lettvunden.
Det var fornøden brennved på gården som forøvrig ikke hadde egen kværn.
Nils var antagelig sønn til Peder Erichsen, født ca. 1632.
Manntallet fra 1701 viser:
«Ellers findes Effter Presten J Hillisøe Tingsted som hører til Tromsøe Menighed:
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilk:
Fattige Skyldfolch.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Andsnes.
Opsidernis eller Leyl: Nafne:
Niels Peders: - 41.
Sønnernis Nafne:
Christopher Niels: - 9.
Niels Niels: - 6.
Erich Niels: - 3.
Drengis Nafne:
Lars Jons: - 21».
I 1723 var det tre brukere på Andsnes. Nils var bruker fra 1691 til 1737. Mogens
Urbanusen, som var svigersønn til Nils, var bruker fra 1717 til 1769. Fra 1705 til 1723 var også
Ole Olsen bruker på Andsnes.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
3.
Gaarde Nafne:
Ansnes.
Opsidders Tall:
3 opsidere.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præstegods.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmænder.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen qvarn, beleiligt til Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden, ligger i Baglie. Grundtlent.
Sæd:
Saaer nu 1 tn. Byg Sæd.
Korn aufling:
1½ tn..
Hæste og Creature:
12 Kiør - 24 Sourer - 12 Geder - 2 Hester.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
1 - 0 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Niels Pers:
[2]: Ole Olsen.
[3]: Mogens Urbansen.
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 1 -12.
[2]: 0 - 1 - 0.
[3]: 0 - 0 -12.
[Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 -24.
[2]: 0 -16.
[3]: 0 - 8.
[Sum]: 0 -48».
I 1740 var Nils død, og hans enke satt med bruket til det ble overtatt av Peder Nilsen i
1745.
Han var gårdbruker på Tjøtta og drev gården sammen sin mor. Han bygde sitt eget våningshus like ved gården. Han drev også jektebruk og bygdefaret for Tjøtta. Han drev også stort med fiske og hadde båter i Lofoten, Gjeslingene og sansynligvis også i Finnmark. I 1701 hadde han 11 mannlige tjenere i huset. Jacob var meget velstående og i 1706 var han ikke dårligere enn å låne kongen penger. Etter sin mor og far overtok han som verge for Tjøtta og Vefsen kirke. Han hadde disposisjonrett over kirkens midler. Mens han var på tur til Bergen i 1707 brant gården ned og alt gikk tapt. Han var ruinert og greide aldri å reise seg etter dette tapet. Kirkens midler som han hadde ansvaret for gikk også tapt i brannen, men dette fikk han tilslutt ettergitt.
Gård nr. 26 Ytre Hamnvåg ligger ved en bukt eller våg, som kan gi havn for fartøyer.
Særlig den del som ligger nær Hamnvågneset gir god beskyttelse. Indre Hamnvåg (Kjosen)
nevnes i eldre tid under Hamnvåg sammen med Lanes og Kirkevik. Det er derfor iblant
vanskelig å avgjøre hvor de enkelte brukerne har bodd.
Havnvaag skrives «Haffneuog i 1610 og 1614, Havnevog i 1723. Betydningen er
ifølge Ryghs «Norske Gaardnavne» «en Vaag, hvori der er Havn for Fartøier. Ligger ved to
smaa Viker paa Sydsiden af Nordfjorden».
Hamnvåg ble ryddet som gårdsbruk sist på 1500-tallet. Det er sannsynlig at Edis
Michelsen som skattet av gården i 1610 også ryddet den. Han ble bøtelagt for uforsiktighet
under Kalmarkrigen som brøt ut i 1611. Bakgrunnen til denne krigen var uenighet om
skatteretten i Finnmark og territorielle krav. Krigshandlingene foregikk i tilknytning til slottet i
Kalmar, derav navnet, men krigshandlingene førte også til beredskapstiltak nordpå. Det skulle
blant annet holdes vakt i Malangen. I den forbindelse kan vi av sakefallslistene finne at Edis
Michelsen i Haffennoug fikk en halv daler i bot for å ha latt Laurits Erichsen find arbeide for
seg mens han skulle ha holdt vakt i fjorden. Den samme Edis må ha vært lite opptatt av
krigstruselen for han lot også en «ferdisbaat» bli liggende igjen på fastlandet («meinlandet») til
tross for at det var forbudt. Denne opplysningen kan tyde på at folket på fastlandet en kortere
eller lengre periode under krigen måtte flytte ut på øyene i Troms. Dersom det skjedde kan det
forklare hvorfor blant annet Kirkvik og Aursfjord ble liggende øde etter krigen. Folket hadde
enda ikke blitt knyttet til stedet. Under utflyttingen fant de seg en høveligere plass og vendte
derfor ikke tilbake. Etter krigen ble Edis bruker på Bakkeby. En tid var han også bruker på
Spildra, hvorfra han muligens kom da han påbegynte rydning i Hamnvåg. Etter krigen vendte
han ikke tilbake til Hamnvåg.
Det gjorde imidlertid Erland Ellufsen, om han da flyttet vekk under krigstrusselen. Erland
ble værende i Hamnvåg til sin død i 1630-årene. Han ble etterfulgt av sin sønn, Edis, og sin
etterlatte enke.
Jonn Andersen, den andre brukeren, ble værende en god stund på bruket, fram mot
1630. En kort periode i 1625-26 var den «mystiske Jacob» innom, men hans gåte skal vi la
ligge. Omkring 1640 kom Nils Skott, og vi må tro at han kom fra Skottland. I 1645 var det i alt
seks skattbare hoder som hver betalte seks skilling i koppskatt: Nils Skott, nok en Nils og ei
tjenestepike, dessuten Rasmus, hans kvinne og tjenestepike.
Allerede i 1650 var imidlertid alle disse ute av Hamnvågs navnesaga, og nye navn har
kommet til. Stephen Jonsen og Hans Hansen svarer begge skatt for hver sin halvdel av
gårdens 2 pund fiskelandskyld. Ved manntallet 27.06.1666 er imidlertid den 56 år gamle
Stephen Jonsen tilbake som eneste bruker. Til hjelp hadde han knekten Nils Johansen som
var 25 år og den 8 år gamle sønnen, Elias.
Her var lite brendefang «oc eller ingen anden til felde». Stephen skattet for hele gården
og betalte foruten ½ vog i leding, 12 £ i ostetiende. Gården hadde ikke hest, men skattet av 4
kyr og 12 smaler. Stephen ble sittende på gården til 1673 da han fremdeles skattet av hele
bruket. Året etter ligger imidlertid en del av gården øde.
Kort tid senere, i 1680, har Erich Pedersen overtatt hele gården. Hva som er
bakgrunnen til dette, og hva som har skjedd med Stephen, vet vi ikke. Han kan ha flyttet til
Bentsjord, men denne antagelsen bygger bare på navnelikhet til den senere Jon Steffensen
Kiil som ble uteliggerborger på Bentsjord. I Malangen Bygdebok (1943) nevnes at Erich
muligens kom fra Andsnes som hadde en bruker med samme navn fra 1670 til 1680. Imidlertid
hadde Erich på Andsnes sønnen Peder, og Peders sønn Nils hadde overtatt Ansnes i 1701.
Nils Pedersen var da 42 år gammel, så dette er lite trolig.
Manntallet fra 1701 viser:
«Ellers findes Effter Presten J Hillisøe Tingsted som hører til Tromsøe Menighed:
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
Andre Schyldmend alle Sammen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
HamneVog.
Opsidernis eller Leyl: Nafne:
Erich Peders: - 72.
Sønnernis Nafne:
Peder Erichs: - 28.
Anders Erichs: - 18».
Da skoskatten ble innkrevd i 1711 var Erich død.
Ol'Persa var grunnleggeren av gården lampe i Alta. Han kom vistnok til Alta i 1828, men dro igjen i 1829 får å hente sin kone og 6 barn. I løpet av et år hadde han sett nok til at han bestemte seg for å bli i Alta, og tok dermed skreppa på ryggen og spaserte over Kautokeino gjennom Sverige og til Folldal. Han kom tilbake til Alta i 1831 og bygde da gården Lampe, Han drev stort med malmkjøring fra Vaddas i Kvænangen og fra Raipas til Kåfjord.
Tverrelvdalens slektshistorie 1995
Syd for Bodø strekker Skjerstadfjorden seg fra Saltstraumen mot øst til Fauske og
Saltdalsfjorden. Lund ligger på vestsiden av Fauskevika, ei vik opp til Fauske på nordsiden av
fjorden.
I 1521 betalte «Christine paa Lunde» 1½ lodd sølv i tiendepengeskatt. «Guttorm paa
Lunden» betalte 4 lodd sølv samme år. I 1567 betalte Jacob Perszenn, Per Perszen og
Rassmus hver 1 pund i leidangskatt.
Gårdbruker «Knud paa Lund» nevnes fra 1609 til 1617, på våpentinget i 1609:
«Hellebard & sabel». «Ennchenn paa Lund» - kanskje enken etter Knud - nevnes i 1619.
Samtidig finner vi gårdbrukerne Joen Anndfinndtzønn (nevnes 1610-1631), «Guttorm paa
Lund» (nevnes 1609-1610, 1609: Spyd & sabel), «Inngebridt paa Lund» (nevnes 1609-1629,
1609: Spyd & sabel) med sønnen Peder og Olluff Oelssønn (nevnes 1609-1638, 1609:
Hellebard & sabel)).
Johannes var gårdbruker og «Schydtzchicher» (skysskaffer) på Lund.
Han hadde følgende barn (minst)
Ca. 1640: Olle.
Ca. 1649: Hans.
Ca. 1656: Urbanus, bodde på Lund, gift i 1686 med Engebor Michelsdatter Os.
Vinteren 1664 var Johannes høvedsmann under Lofotfisket. Han fulgte med
Leivsetjekta som Jacob Lind eide og rodde for Sund. Året etter var han på Kalle, også da med
Leivsetjekta.
Manntallet fra 1663-66 viser:
«Skjærstad fjering, Fulde Gaarder.
Gaarder:
No 19 - Lund schylder 6 Woger.
Opsidere:
....
Johans Peders: bruger 1 w 18 mark F - er 58 Aar.
Sønner:
Olle Johannes: er 24 Aar.
Hans Johannes: er 15 Aar».
Johannes var gift to ganger. Hans første hustru ble begravet 10.06.1677:
«Dom Trinitatis: Graffæsted Johannis Pedersøns Qvinde paa Lund» (Kirkebok Skjerstad
nr. 1, uten folio).
Han giftet seg annen gang i 1678 med Karen Pedersdatter:
«Dom 2 p. Trinitatis: Lyst 1. gang for Johannes Pedersøn Lund, Karen Pedersdatter».
Det ble lyst 2. gang for Johannes og Karen 15. juni, deretter mangler kirkeboksider frem
til 21. søndag etter trefoldighet (Kirkebok Skjerstad nr. 1, uten folio).
Johannes hadde en bror som døde i 1690:
«Dom. Misericord: Graffæsted Johannes Pedersons broder paa Lund er æt 55»
(Kirkebok Skjerstad nr. 2, folio 7).
Johannes døde i 1691:
«Dom 9 p. Tr: Graffestet Sl. Johannes Pedersøn Lund an æt 91».
Torleif var antagelig sønn til Peder Joensen som betalte skatt av Storslett frem til 1624
og far til Kiel Torleifsen Strømmen.
Skattelistene viser:
1634-35: Thomas Euersen og Thorleff betalte landvare med tilsammen 2 pund fisk.
1639-40: Thorleff Pedeersen betalte 2 pund landvare.
1645-46: Torluff betalte landvare med 2 pund.
Koppskattelisten fra 1645 er den første folketellingen vi har, der både kvinner og menn
er med. Den inneholder ialt 283 innbyggere i 106 hushold fra nåværende Karlsøy kommune,
med en liten overvekt på 15 kvinner. Dessverre er det bare folk i ervervsdyktig alder som er
tatt med:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Hillisø Thingstedt.
Storslet.
Torluff - 8 sh.
Hans Thieniste Pige - 8 sh.
Noch Hans Thieniste Pige - 8 sh.»
Skattematrikkelen fra 1647 for «Hillisøe Thingsted» viser:
«Stoer Sletten 2 pd. [1 våg = 3 bismerpund]
Thorluff Pedersenn 2 pd.
Kongens gresleige».
Det betales ½ dr. i skatt.
I 1650 betalte Thorluff Pedersen leilendingsskatt.
I 1666 klaget Karlsøypresten over at fogd Søegaard hadde tatt de jordene presten og klokkeren brukte på Reinsvoll, og latt sin svigersønn, Christen Knudsen, etablere gård og jekteleie der. Samtidig klaget sognepresten i Tromsø over at fogden med «gevalt» (makt) tok all fisketiende som samene avga, til tross for at denne etter bestemmelsen skulle deles mellom fogd og sogneprest.
Fogdestillingen var den viktigste i den lokale lensadministrasjonen. Fogden var fritatt for leidang, og av den grunn er det vanskelig å holde rede på deres boplasser. De fleste bygslet også en rekke gårder rundt omkring, især i Langsund, og det er da ikke klart om de har vært bosatt på en av gårdene, eller bare har brukt gården som avlsgård. Fogdene ble også ofte utskiftet, især tidlig i perioden. Fra 1620 til 1635 finner vi således 3 fogder.
Stort sett ser det ut til at fogdene kom utenfra, tildels fra utlandet, som Hegelund fra Ebeltoft i Danmark. Noen synes å ha hatt tilknytning til Trondheim, som Mads Pedersen og brødrene Henrik og Lorents Frantzen. Flere av fogdene var utvilsomt av høy ætt, og flere ble inngiftet i norske overklasseslekter som Lorck, Bloch og Myhlenphort.
Mads hadde tidligere vært kongelig skriver.
Hans sønn, Erich Madsen Lorck (ca. 1647-1717), vokste opp på Reinsvoll hos sin svigerbror, Christen Knudsen. Han var marinekaptein og ble amtmann i Finnmark fra 1701 hvor han etterfulgte amtmannen Lillienskiold. Kort etter at han overtok sitt nye embete, sendte han kongen en ytterst skarp klage over de traffiquerende i Findmarchen og deres tjenere. Hans ord kom som en bekreftelse på og understrekning av det Lillienskiold hadde kjempet for i hele sin amtmannstid, og som var et hovedpunkt i hans Speculum Boreale: Det bergenske handelsmonopolet var en ulykke for amtet. Kjøpmennenes fullmektiger foruretter almuen med falske vare, med falskt vegt og mål, item med hug og slag og anden hård medfart.
Om de enkelte fogders embetsførsel vet vi ikke så mye. Det ble stilt store krav til stillingen, spesielt etter at fogden ved statsomveltningen i 1660 ble lagt mer direkte under statsadministrasjonen i Kjøbenhavn. Det kan synes som om ikke alle fogdene klarte å tilfredsstille disse krav. Heller ikke var lokale konflikter alltid mulig å unngå.
I 1666 klaget Karlsøypresten over at fogd Søegaard hadde tatt de jordene presten og klokkeren brukte på Reinsvoll, og latt sin svigersønn, Christen Knudsen, etablere gård og jekteleie der. Samtidig klaget sognepresten i Tromsø over at fogden med gevalt (makt) tok all fisketiende som samene avga, til tross for at denne etter bestemmelsen skulle deles mellom fogd og sogneprest.
Fogdestillingen var den viktigste i den lokale lensadministrasjonen. Fogden var fritatt for
leidang, og av den grunn er det vanskelig å holde rede på deres boplasser. De fleste bygslet
også en rekke gårder rundt omkring, især i Langsund, og det er da ikke klart om de har vært
bosatt på en av gårdene, eller bare har brukt gården som «avlsgård». Fogdene ble også
ofte utskiftet, især tidlig i perioden. Fra 1620 til 1635 finner vi således 3 fogder.
Stort sett ser det ut til at fogdene kom utenfra, tildels fra utlandet, som Hegelund fra
Ebeltoft i Danmark. Noen synes å ha hatt tilknytning til Trondheim, som Mads Pedersen og
brødrene Henrik og Lorents Frantzen. Flere av fogdene var utvilsomt av høy ætt, og flere ble
inngiftet i norske overklasseslekter som Lorck, Bloch og Myhlenphort.
Mads hadde tidligere vært kongelig skriver.
Hans sønn, Erich Madsen Lorck (ca. 1647-1717), vokste opp på Reinsvoll hos sin
svigerbror, Christen Knudsen. Han var marinekaptein og ble amtmann i Finnmark fra 1701 hvor
han etterfulgte amtmannen Lillienskiold. Kort etter at han overtok sitt nye embete, sendte han
kongen en ytterst skarp klage over «de traffiquerende i Findmarchen» og deres tjenere. Hans
ord kom som en bekreftelse på og understrekning av det Lillienskiold hadde kjempet for i hele
sin amtmannstid, og som var et hovedpunkt i hans «Speculum Boreale»: Det bergenske
handelsmonopolet var en ulykke for amtet. Kjøpmennenes fullmektiger «foruretter almuen med
falske vare, med falskt vegt og mål, item med hug og slag og anden hård medfart».
Om de enkelte fogders embetsførsel vet vi ikke så mye. Det ble stilt store krav til
stillingen, spesielt etter at fogden ved statsomveltningen i 1660 ble lagt mer direkte under
statsadministrasjonen i Kjøbenhavn. Det kan synes som om ikke alle fogdene klarte å
tilfredsstille disse krav. Heller ikke var lokale konflikter alltid mulig å unngå.
I 1666 klaget Karlsøypresten over at fogd Søegaard hadde tatt de jordene presten og
klokkeren brukte på Reinsvoll, og latt sin svigersønn, Christen Knudsen, etablere gård og
jekteleie der. Samtidig klaget sognepresten i Tromsø over at fogden med «gevalt» (makt) tok
all fisketiende som samene avga, til tross for at denne etter bestemmelsen skulle deles mellom
fogd og sogneprest.
Karlskoga häradsrätt
1630
Voro nu till gästgivare i Karlskoga socken tillsatta ......Måns i Bredgårdstorp, vilka för penningar skola låta bekomma resande folk nödtorftig fordenskap till mat öl och hästar.
1631
Måns i Bredgårdstorp kärade till Anders ibidem att Anders haver gått in på hans gård och tagit honom i skjortärmen och mant honom ut.....Bråket gällde en häst som gick i bägge deras äng.
1632
Kom för rätten Olof Eskilsson i Bregården och klandrade till Anders och Måns i Bregårdstorp om en äng Torpestorpängen benämnd föregivandes att hans salig fader Eskil skulle hava i sin livstid unt och upplåtit dem i Bregårdstorp samma äng med lov och minne att bruka men nu ville de i Bregårdstorp alldeles ägna sig samma äng till deras egendom. Tvenne gamle och utlevade bolfasta män Lasse Larsson i Knutsbo och Per i Finnebäcken vittnade att de aldrig hört av sina föräldrar
och inte heller själva att denna äng hört till annat än Bredgårdstorp
1663
Fasta på 1/2 Bregårdstorp
Item salig Måns Jordansson och Måns Pederssons efterleverskor och barn som voro Gunilla Gunnarsdotter och hennes barn Olof Arvid Jöns Jordan Johan och Gunnar Månssöner. Item Ingeborg Jordansdotter och hennes barn Per Ingrid Bengta Kerstin Britta och Marit Månses barn samt Kerstin Månsdotter av förra giftet med Brita Persdotter.
X:82 Ingeborg Jordansdotter
Karlskoga häradsrätt
1672
Sedan vittnade Dan i Backa och Eskil i Stråbergsmyren att hu Ingeborg Jordansdotter i Bregårdstorp hade skänkt och givit sin son Per Månsson tvådelarna av sin treding i fjärdedelen i Bregårdstorp som med sin salig man avlat och för föda och skötsel till dödedagar samt hederlig begravningsomkostnad efter sin död, vilket de betygade vara och hennes yttersta vilja när Gud behagar henne kalla av denn världen så vill hon ock att han skall vara närmast att lösa den resterande tredingen med penningar av de andra syskonen.
