ble han anklaget for å ha vært det anordnete misjonsverk til hinder og for å ha nektet noen finne nadveren. Han omtales ufordelaktig i Hammonds misjonshistorie
I 1701 er han 39 år og residerende kapellan på Karlsøy prestegård.
Ble suspendert fra embetet 1703, og fradømt embetet 1706, for at han hadde tatt i sin varetekt en jente som hadde drept barnet sitt. Men fruen hans dro til København og fikk dommen opphevet.
Skrev de kjente «Almanakoptegnelser 1565 - 1613».
Peder, som i 1560-årene studerte ved universitetene i Leipzig og Wittenberg, begynte 24 år gammel å gjøre dagbokslignende notater og fortsatte med dette livet ut. Til notatene benyttet han et av tidens almanakkhefter i lommeboksformat, 10 x 7 cm, det ble ialt 49 almanakker.
Den verste båtulykka vi kjenner fra denne tida, skjedde i Vannvåg
lørdag 3. april 1756. Kvitnesjekta lå da på hamna i Vannvåg klar for
lasting til første stevne i Bergen. Det var kommet båter med last både
fra Ullsfjord og Lyngen. Begge jekteeierne var tilstede, brødrene Hans
Juul Figenschou på 36 år fra Kvitnes og Peder på 40 år fra
Nord-Grunnfjord, likeså styrmannen, Petter Hågensen fra Bårset. Jekta
lå tydeligvis for anker i selve Vannvåg, der jektenaustet stod. Her
var ellers ingen bebyggelse på stedet i denne tida.
Tidlig på formiddagen la begge skipperne og deres folk, 7 i tallet,
avsted i en båt for å dra til Kvitnes. Været var stormende, med
pålandsvind fra sørøst, som trulig aukte på etterhvert.
Utpå vågen kantra båten, og alle 7 omkom. Det var ingen øyevitner til
hendelsen, og det var først utpå ettermiddagen folk oppdaga det som
hadde skjedd. Folk fra jekta og båtene forsøkte nå å trosse uværet og
ta seg til land, og man fant nå ulykkesbåten drivende i fjæra. Ved
ettersøkning fant man etterhvert fleire lik i fjæra i Nord-Vannvåg,
bl.a. av Hans. Folka gikk da til Kvitnes for å varsle om ulykka, men
det var først neste dag at de våga å bære fram den sørgelige tidende
for enka. I løpet av søndagen blei det også leitt etter de øvrige, og
alle 7 blei funnet.
Ulykka gjorde et stort inntrykk på folk, og det blei dessuten adskillig
ugrunna snakk blant almuen om at uregelmessigheter skulle ha
foregått. Enka brakte saka til tings for å få oppklart
omstendighetene, men det kom ikke for dagen noe uhederlig. Noe av
ryktene hadde oppstått fordi Petter Hågensen hadde lagt en kniv på
liket av Hans Figenschou, og dessuten tatt penger og en nøkkel ut av
lommen på liket. Han hadde også leitt fram brennevin i jektevengen
til dem som berga lika i land.
Denne hendinga fikk store sosiale følger, ved at 2 av de viktigste
økonomiske foretaksmenn i området plutselig var revet bort. Tilbake
satt deres unge enker med fleire småbarn. De måtte nå se seg om etter
nye skipperemner, for å holde den økonomiske virksomhet i sognet i
gang. 2 av de 7 som drukna var drenger på Kvitnes. De 3 øvrige var en
mann fra Tromsø sogn, og 2 fra Helgøy sogn.
Storslett ligger på Kvaløya nord-vest for Kvitfjellet nær Hillesøy kirke.
O. Rygh skriver om Storslett i «Norske Gaardnavne»:
«Gård nr. 9 Storsletten, skrives Storsletten i 1610, Storslette i 1614 og Storslet i 1723.
Det kan ikke let afgjøres, om sidste Led er «slétta» f., Slette, eller Slætt f., Slaatteland,
Slaatteng. Det sidste er vel det sandsynligste. I den sidste Matr. skrevet Storsletta.»
Første gang gården blir omtalt, er i fogderegnskapet for 1609-10. Da betalte Effuert
Nielsen 1½ rdl., og husmann Jon Persen 3 mark i skatt.
Peder var antagelig sønnen til Joen Persøn.
Skattelistene viser:
1614-15: Effuert Nielsøn og Thomas Efferdtzsøn betalte 2 pund fisk i landvare.
De betalte også leidangsskatten med ½ våg fisk hver. Det samme gjorde
Joenn Persønn.
1619-20: Thommes Effuertsenn, Lauridtz Jennsen og Effuerdt Nielsen betalte ½ våg
hver i leidang,
mens Peder Joennsen svarte 18 merker. Thommes betalte også
husfrelse med 2 pund.
1624-25: Thommes Effuerdtzenn og Peder Joennsenn betalte leidangen med ½ våg
hver.
Thommes svarte i tillegg 2 pund fisk i landvare.
Landskatt til Martini i 1624 viser:
«Hillisøe Tinngstedtt - Husmend Eller Ringere Strandsider:
Store Sletten.
Peder Joensen - 3 mark 18 sh.
Thomas Effu.... - 3 mark 18 sh».
1629-30: Thommes Effuerdtsøn betalte leidangen med ½ våg, og landvare med 2 pund.
Han upptog hemmanet Tomasbråten, vid hans första hustrus död var det ett åttondels stubbehemman, som senare utvecklades till ett fjärdedels skattehemman.
Johannes Andersens datter Lisbeth ble døpt «Mari Purific» (Marie Introduksjonsdag) i
1770. Gården angis ikke her, men Markenæs oppgis for hennes øvrige søsken. Faddere var
Anders Andersen, Hans Hansen Sandøre, Boletha Schiorter, Golla Erichsdatter og Sølvie
Hansdatter.
Da Elisabeth troloves med Abraham oppgis at hun var fra Sandbogten. Denne gård er
imidlertid ikke nevnt i folketellingen for 1801. Men når de fikk datteren Ane Johanna bodde de
på Markenæs. Deres barn har også navn som stemmer overens med barna til hennes foreldre,
Johannes og Elen.
Elisabeth ble konfirmert i 1786, 17 år gammel.
Elisabeth og Abraham hadde følgende barn (minst):
1793: Ane Johanna, født på Markenæs, konfirmert på Rysnæs i 1813, 20 år gammel,
gift med Johannes Abrahamsen Bomsted, en sønn til Abraham Johannesen
Bomsted!
1794: Johannes, født på Norkiosen, muligens død før 1801.
1796: Johannes (Johan) David, født på Røsnes, gift med Anne Adriansdatter Tennæs,
bygslet Sletnæs fra 1818.
1798: Hans Andreas, født på Norkiosen, konfirmert på Rysnæs i 1817, 19 år gammel.
Ca. 1801: Esaias, konfirmert på Rysnæs 1818, 17 år gammel, overtok halve Røsnæs.
1805: Ellen Elisabeth, død på Røsnes i 1826, 21 år gammel.
(?)1807: Elisabeth, født på Røsnes, død 4 dager gammel.
Abraham, overtok Røsnæs i 1836.
Ane Johanna ble født på Markenæs 02.06.1793 og døpt 5. søndag etter
Trenitades (Trefoldighet). Faddere var Taasten Hansen Tromsen, Matis Andersen Markenæs
(41 år i 1801), Berrit Tomasdatter Markenæs (hans kone, 40 år i 1801), Marta Hansdatter
Tromsen (Marrit Thomasjord, 60 år i 1801) og Helena ...agedatter Tromsen (Kirkebøkene
1779-96 folio 66 og 1787-95 folio 41).
Johannes ble født 10.01.1794 og døpt 2. søndag i fasten. Faddere var Søren
Wellumsen Langnæs, Simion Tromsen Ramfjord (Simon Thorsen Ramfjorden, 85 år i 1801),
Johannes Adamsen Tromsen (Ramfjorden, 30 år i 1801), Olava Hansdatter Andersdal (50 år i
1801) og Engebor Hemmandsdatter (Kirkebøkene 1779-96 folio 69 og 1787-95 folio 43).
-->> Det er usikkert hvilken familie Johanes tilhører!
Hans Andreas ble født på Norkiosen 20.07.1798 og døpt 10. søndag etter
Trenitades. Faddere var Peder Christensen Loddebogten (50 år i 1801), Lars Hansen brng,
Enech Enechsen Sagelven, Ane Johannesdatter Sandbugten og Maria Zachariasdatter brng
(Kirkebok 1796-1808, folio 21).
1805: «3de S: eft P: [Påske] Døbt Abr: Johannes: B. Røstenæs N: Ellen Lisbeth 8 ug.»
Faddere var N: Jonsen Seln: [Selnes], D. Johsen Mn: [Markenes], L: Mathisen ..., A:
Johdtr. ib:, J: Larsdtr. Tennæs og A. Jensdtr. Sletten. «Modren Introduceret (Kirkebok
1796-1808, folio 54).
Ved folketellingen i 1801 oppgis Elisabeth å være 29 år gammel.
Etter at Abraham døde ble Elisabeth sittende med bruket samlet til hun den
21.10.1826 overlot halvparten til sønnen Esaias «med kaar i sin tid, naar hun opgav den
annen halvpart». Selv ble hun sittende med den andre halvparten til 1836. I 1834 døde Esaias
som ungkar, og nå bygslet sønnen Abraham begge bruk og samlet således Røsnes til ett.
Abraham er ikke funnet døpt i kirkeboken for Tromsø. Det er derfor mulig at familien har
flyttet inn fra ett annet sted. En annen mulighet er at foreldrene ikke var medlemmer i
statskirken. En Abraham Johannesen ble konfirmert i 1785, 19 år gammel.
«Abraham Johanesen Ramfiorden» ble 19.05.1793 trolovet med «Pigen Elisabeth
Johanesdatter Sandbogten». «Cautionister» var Ellias Nielsen Sagelven og Hans Nielsen
Tennæs (52 år i 1801).
Den ene «Cautionist» da Abraham og Elisabeth ble trolovet var «Ellias Nielsen
Sagelven». «Sougelv» ble skyldsatt 17.08.1775, samme dag som Storstennes ble
skyldsatt. Disse gårdene ble dengang ofte forvekslet eller betraktet som en gård. Den første
rydningsmannen på Storstennes var Mattis Mattisen, gift med Maria Andersdatter. Maria ble gift
annen gang med Elias Nilsen Storstennes. Elias, som skal ha flyttet inn fra Ulsfjorden, var
jekteskipper og eide 3 jekter.
Abraham oppgis å bo på Norkiosen da sønnen Johannes blir døpt i 1794. Når
Johannes David døpes i 1796 og senere gifter seg og får barn, oppgis familien å bo på
Rysnæs eller Røsnes.
Inne i Nordkjosen må det i hele tidsrommet frem til 1750 ha vært en god del samer. Her
kommer det opp så mange navn som peker bakenfor 1750 at det er helt klart at området har
vært brukt som boplass for folk som kanskje ikke har tatt fatt på gårdsrydding. Dessverre
begynner kirkeboka først i 1753, slik at folkene her er vanskelig å få fatt i. Navnelikhet skaper
også en god del problemer.
Gården Nordkjosbotn ble skyldlagt i 1775. Plassen hadde da fem oppsittere: Ole Olsen,
Nils Jonsen, Anders Andersen, Peder Olsen og Christian Obediassen. Både det faktum at
matrikkelkommisjonen påpeker at «nogle av de forige beboere er død og nogle frafløt» og at
sesjonsmanntallet for 1789 opererer med personer som ble født her inne omkring 1740 og
tidligere, viser at bosetningen er meget eldre. Det er spor tilbake til en gammel sjøsamisk
bosetning i området, men dessuten er det et tydelig innslag av tidligere «østlapper» og qvæner
som slo seg ned nettopp i dette området. Enkelte nordmenn flyttet også hit inn.
Hvem Anders Andersen var er usikkert, da tre personer samtidig bærer dette navn i
Nordkjosen. Mest sannsynlig er det her snakk om sønnen til Anders Andersen «Qvæn» på
Markenes som etter at han giftet seg i 1773, påbegynte rydning av en plass i Nordkjosen,
senere kalt Russenes. I 1790 bygslet Anders en del jord av Markenes og samtidig ble en part i
Nordkjosen ledig. På Russenes hadde også en Jakob Russ holdt til. Han var registrert fra
1762 til 1769, men forsvant så fra skattelistene, noe som kan ha hatt flere årsaker. I
ekstraskatten for 1766 er bemerket i rubrikken «de fattige som aldeles iche fornemmer at
betale»:
«NB! alle disse boer paa en meget slett nye Rødning».
Jakob Russ kan ha vært bror til Christian Obediassen. Anders står som bruker av
Russenes som skattet av 16 merker til 1789.
Bruket lå så øde til 1792, da det ble delt mellom Rasmus Olsen og Abraham, som hver
fikk 8 mark. Rasmus utgikk allerede i 1801, og hans bruk lå øde til Abraham i 1806 bygslet
også denne del og således samlet Anders Andersens opprinnelige bruk.
Det har vært hevdet at Russenes kommer av folkeslaget «Russer» eller etter brukeren
Jakob Russ. Da gården ligger ved utløpet av en elv som kommer fra Russetind, er det vel mer
rimelig å anta at elvenavnet «Russa» ligger til grunn for begge navnene.
Ved folketellingen i 1801 oppgis Abraham med sin familie å bo på Nordkivs. Abraham er
33 år, «fæstebonde og fisker». Familien består av Abraham, hans hustru Elisabeth
Johannesdatter (29 år), og barna: Ane Johanna (8 år), Johan David (5 år) og Hans Andreas (3
år). I husholdet inngår også en «tieneste tøs», Maria Olsdatter, 20 år og ugift.
På Nordkivs bor også ett annet hushold hvor husbonden har samme navn. Også dette
hushold oppgis noen ganger å bo på Røsnes. Familien består av Abraham Johannesen
(husbonde, «Rydningsmand og fisker», 37 år gammel), hans hustru Abigael Kristiansdatter (35
år) og barna Johanna (10 år), Kristian (9 år), Abraham (7 år), David Andreas (4 år) og Hans
Peder (1 år). «Aberham Johanesen Norkiosen» ble trolovet med Pigen Abigel Christiansdatter
samm[e] sted 06.09.1790. Cautionister var Anders Andersen Martennæs og Johanes
Andersen Sandbogten. (Kirkebok 1787-95, folio 6). «Huusmand Abraham Johannisen
Bomsted» druknet i 1809, 45 år gammel, sammen med sin sønn Hans Peder, som da var 8½ år
gammel. Det kan være noe vanskelig å avgjøre hvilke barn født etter folketellingen i 1801 som
tilhører hver av de to familiene. «Cautionisterne» ved deres respektive trolovelser antyder også
at familiene står hverandre nær.
På «Nordkivs» finner vi i 1801 også Johannes Nilsen Asak, «Rydnigsmand og fisker» -
56 år gammel, hans hustru Elen Johannesdatter - 49 år gammel, og barna Moses - 24 år
gammel og ugift, Abraham - 4 år - og Cathrina - 20 år og ugift. Det er en viss mulighet for at
dette er Abrahams foreldre.
Abraham døde i 1809:
«4de: Juni. Gdmd. Abraham Johannisen Røsnes - 43».
Skiftet etter Abraham ble avholdt 15.10.1810:
«Johannes Henrich Aas Kongelig Mayestets Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjen
og Tromsøe Fogderie, under Finmarkens Amt, samt ridder af Dannebrogen
Giør witterligt, at Aar 1810, Onsdagen den 15de August blev paa Skifteforvalterens
Boepel Gaarden Storsteennæsset i Tromsøe Sogn og Fogderie i Overværende af de 2de
Skifte og vitterlighedes vidner nemlig: Jon Grønberg og Johan Busch Wigeboe, samt ifølge
foregaaende under 12 Juli sidsleden utstædes og paa Tromsøe Sogns Kirkebakke
bekiendtgiørelse Placat med Indkaldelse til alle vedkommende en Skifteret sadt og fremholden
i Stervboet efter en paa Gaarden Røchenæs afgaaet Mand, nemlig Abraham Johannesen; alt
til Rigtighet for dette dødsboens retmæssige Kreditorer, samt til paafølgende lovlig skifte og
deeling imellom den afdødes efterladte igienlevende Enke, med Navn Elisabeth Johannisdatter
og Afdøde med denne i lovlig Ægteskab tilsammen aflede Børn og Arvinger som er Opgivet at
være 3 sønner og 2 Døtrer af Navn og Alder som følger:
1. Sønnen Johannes Abrahamsen 14 Aar gammel,
2. Sønnen Hans Andreas Abrahamsen 10 Aar gammel,
3. Sønnen Esaias Abrahamsen 8 Aar gammel,
4. Anne Johanne Abrahamsdatter 16 Aar gammel,
5. Datteren Elen Abrahamsdatter 4 Aar gammel,
alle hiemmeværende paa Arvetomen hos deres moder.
....».
Urbanus og Engebor var bosatt på hans farsgård Lund som ligger på vestsiden av
Fauskevika, ei vik opp til Fauske på nordsiden av Skjerstadfjorden.
I 1687 måtte Engebor og Urbanus betale 2 riksdaler 1 ort i ekteskapsbøter. Det var vel
fordi Anna kom for tidlig til verden!
Manntallet for 1701 viser:
«Mandtal Ofuer All Mandskab I Skierstad Meenighed og Saltens Fiering:
Opsiddernis Eller Leilendingens stand og wilkor:
Gemenne Bønder.
Gaardenis Eller Pladsernis Nafne:
Lund.
Opsiddernis Eller Leilendings Nafne:
Urbanus Johannesen - 45.
Deris Sønners Nafne og Huor De findes:
Mogens - 12.
Johannes - 7.
Peder - 3.
Tieniste Karle eller Drenge:
Ingen».
Skiftet etter Urbanus ble avsluttet 12.09.1724.
