Vi kan ikke være sikre på når Haagen ble født. Ved skiftet etter hans far
30.07.1753 oppgis han å være 15 år, altså født omkring 1738, og dette bør vel være den
mest sikre kilden. Ved manntallet i 1801 oppgis han å være 67 år og når han ble begravet i
1805 oppgis alderen til 71 år. At Haagen ble konfirmert i 1755, gjør vel også 1738 til et rimelig
fødselsår.
«1758: Lørdagen 17 Juny bleve Haagen Haagensøn Kaldslet trolovet med Margrethe
Pedersd. Kragenæs. Forlovningsmændene «E N S» [Sign] Eric Nielsøn Kaldslet, «I I S» [Sign]
Jacob Jonsøn Søer Lanæs».
Haagen og Margrethe blir «Copulert» 13. søndag etter Trefolighet samme år.
I et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 er
Haagen og Margrethe oppført blandt de fattige:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 25 Kalsletten.
Mænd og Hu: Nafne:
Peternilla Hemingsd.
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Heming Bents.
Johannes Bents.
Jacob Bents.
Contribuernes Antal: 1.
De fattige:
Hogen Hogensen og Hu: Margreth Peders:
Elen Hansd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Knud Hogens:
Marith Pedersd:
Contribuernes Antal: 1.
Thomas Hogens: og Hu: Adelin Thomæsd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Barbro Thomasd:
Contribuernes Antal: 2».
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser at familien bodde på Kalsletten sammen med Haagens
mor, Elen:
«Gaardernes Nafne:
Kalslette
....
Brukarar og koner:
Hogen Hogens. o.h. - 36 [år], Margreth Pedersd. - 35
Born:
Hogen Hogens. - 10, Peder - 8, Villum - 6, Anders - 4, Jens - ½
Tenarar:
Knud Hogens. - 39, Anne Andersd. - 20, Ingebor Andersd. - 15, Elen Hansd.
Enke - 78».
Ved folketellingen i 1801 bodde Haagen hos sin sønn, Peder, på Kalsletten. Han var
da 67 år og enkemann.
Enkemand Haagen Haagensen Kalsletten døde i 1805, 71 år gammel. Han ble
begravet på Midfastesøndagen.
Samtidig begraves to av hans voksne barn, Anders, 40 år gammel og Lisbeth, 36 år
gammel.
Skifte etter Haagen ble avholdt 08.11.1805:
«Johannes Henrich Aas Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjen og Tromsøe
fogderie Giør Vitterligt at Aar 1805, den 8de November da det almindelige Høstting for Tromsøe
og Helgøe Tinglaug fremholdtes i Tromsøe Bye, blev i overværende af de 2de Vidner Hagen
og Schanke, een Skifteret sadt og fremholden efter en paa Gaarden Kalsleten i Tromsøe Sogn
som Jnderste med Døden afgangen Enkemand Haagen Haagensen; alt til vigtighed for Boets
Debi og Creditorer, samt paa følgende Skifte og Deeling imellem hans Børn ( :side
Registreringsforretningen :). Den utstædde Bekientgiørelse af 15de August ...
...
lovlig Registreringsforretning efter sammestedes med døden afgangne Inderste med
navne Haagen Haagensen, som da blev ... at have efterladt sig følgende Børn, nemlig:
1. Sønnen Peder Haagensen boende paa Arvetomten,
2. Jens Haagensen boende paa Gaarden Andersdahl,
3. Anders Haagensen Thomasjord, nu død, og har efterladt Sig følgende 3de
Børn
...
4. Sønnen Willum er død har efterladt Sig een datter
...
5. Datteren Ide var gift med Anders Jensen Schulgam er Død og har efterladt sig
2de Døttrer
...
Sønnen Peder Haagensen som blev lovlig tilholdt at fremvise riktig den afdødes
efterladenskaber, som loven bestemmer i tilfælde af underskab eller urigtig angivelse, det han
Lovede og derpaa angav, samt foreviste følgende Løsøre som blev Registreret og vurderet
Saaledes:
...»
Peder ble døpt «Domin Invocávit» (Quadragésima, 1. søndag i fasten) i 1762. Faddere
var: Hans Kiel, Peder Larsen Kragnæs, Sørren Monsen, Mod.??, Aleth Chatrina Kil
Bensjorden.
«Per» Haagensen Kalsletten ble konfirmert i 1780, 18 år gammel.
Da Peder og Ane forlovet seg i 1785 var Anders Nielsen Berg og Anders Hansen
Holms..elle forlovere. De bodde på Kalsletten da de giftet seg.
Ved folketellingen i 1801 var Peder 39 år gammel. På gården Kalsletten bodde Hans og
hans hustru, deres barn Søren Berteus (15 år), Hans Hinrich (14 år) og Margrete Maria (12 år),
fosterbarnet Ane Pedersdatter (3 år) og en «tieneste tøs» Serena Andersdatter (17 år og ugift).
Dertil bodde hans far på gården.
Gaardmand Peder Haagensen Kaldsletten døde i 1806, kun 46 år gammel.
Skiftet etter Peder ble avholdt 19.08.1806:
«Johannes Henrich Aas Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjen & Tromsøe fogderie
under Finmarkens Amt,
Giøre Vitterligt at Aar 1806 Tirsdagen den 19 Augustii blev i Overværelse af de 2de
edsvorne og af Kongens Foged Hr. Jacob T. Thams opnevnte laugvittes og Vurderingsmend
Haagen Thomessen Kaldsletten og Lars ... Berg paa Gaarden Kaldsletten Matrikulert No 12 i
Tromsøe kirke og Preste bonefiæret beliggende i Tromsø Sogn og Tinglaug under Finmarkens
Amt, foretaget og afholdt en lovlig Registrerings og Vurderings forretning hos Enken Ane
Chatarina Simonsdatter over hendes for en Tid siden, med døden afgangen Mand ved Navn
Peder Haagensen; alt til rigtighet for dette boets retmæsssige Debi & Creditorer og til arvinger
paafølgende lovlig Skifte og Deeling, saavel imellem Stervboe Enken som hendes med den
Salig Mand i lovligt Ægteskab tilsammen avlede Børn og Arvinger som blev opgivet at være
følgende, Nemlig:
1. Sønnen Søren Pedersen 20 Aar gammel.
2. Sønnen Hans Henrich 19 Aar gammel.
3. Datteren Margrethe Maria Pedersdr: 17 Aar gl:
hvilke alle Opholder Sig hos Stervboe Enken er deres Moder. Skifteretten var
nærværende anmeldte stervboe Enke Ane Catharine Simensdatter med antaget lovverge Hr.
Mathias Leinish og Børnene for hvilke af Administrator blev Opnævnt, til kurator for de 2de
Sønner og formynder for Datteren Haagen Thomesen Kaldsletten som lovede at paase deres
Tarv og beste saavel ved denne forvaltning, som for ...
Administrator fandt til sin betryggelse fornøden at tilholde stervboe Enken og Arvinger
endelig at Opgive og fremkomme med alt stervboets Tilhørende Ejendeele, og at wogte Sig for
..., i falld de vil undgaa den Straf som Loven i saafald bestemmer.
....».
Sigurd kan ikke ha vært mer enn høyst 20 år gammel da han blir nevnt første gang i 1333 sammen med broren Jon. HavtoresønneneÐ sammen med Erling Vidkunnsson og Ulv Sakseson blir sagt å ha holdt Tunsberghus for kong MagnusÐ, men siden ga seg i hans vold. Den feudale selvrådigheten som her fikk uttrykk, møter vi igjen hos Sigurd ved flere anledninger opp gjennom 1330-årene, og for hans del var den vel også utslag av ungdommelig overmot. Det har kanskje sammenheng med oppsetsigheten i 1333 som vi hører om i et pavebrev fra 25.06.1334, da han ble løst fra det bann han var lyst i for å ha fanget bisp Hallvard av Hamar og tvunget ham til for en tid å overlate ham et av bispens faste slott, sikkert Mjøskastellet. Det er mulig at dette gjelder den notis som finnes i en enkelt islandsk årbok under året 1339, at biskopene Salomon (av Oslo) og Hallvard ble fanget og ranet for gods av Roar (ellers ukjent), Sigurd og UlvÐ.
Etter faren arvet han hovedgården Sørum på Romerike med tilhørende gods. Den 29.09.1342 fikk han pavelig dispensasjon til å gifte seg med Ingebjørg, datter til herr Erling Vidkunnsson, som han ifølge pavebrevet var beslektet med i 4. ledd. Han ble dermed en av arvingene til det største jordegods i Norge, og da Erlings eneste sønn Bjarne døde barnløs i 1353 ble han i virkeligheten hovedarvingen. Allerede før sin død i 1354 innsatte Erling Sigurd som arving til Giske, og etter Erlings død fikk han dessuten Bjarkøy. Derved ble han uten tvil den rikeste godseieren i Norge. Allerede i 1353 var han også blitt medarving til Sundbugodset, og i 1363 fikk han dom for medarverett etter sitt søskenbarn fru Herdis Torvaldsdatter. Han øket sitt gods ved jordkjøp både nordenfjells og vestenfjells, og han hadde også gods i Värmland. Mens broren, herr Jon, mer og mer holdt seg til Sverige, ble Sigurd den fremste adelsmann i Norge.
Sigurd Havtoresson (Sørum-ætten [rose]), sender ut brev på Huseby i øystre Skaun på Romerike der han kunngjør salg av 2 øresbol jord i Hårekstad i Hofs sogn på Fet på Romerike til Gudmund Kolbeinsson. Sighurdr Hafthores sunar har Tord Jonsson som lensmann i vitnebrev sendt ut på Tembe på Skogebygden 1358 mai 25 (DN II nr. 342). Har Arne Torleivsson som sin lensmann i større eiendomssak på Romerike 1376 januar 29 (DN V nr. 286).
Sigurd Havtoreson hadde en sønn Håkon og en datter Agnes. (DN I 448).
Fullmektig hos sorenskriveren i Senjen og Tromsø, kst. sorenskriver der 1804. Møtte på Stortinget 1824-26 for amtmand Kragh, og var medlem av kommisjonen om fiskerier og handelsrett i Nordland.
Det var inte så gott om mat under barnens uppväxt. Far i huset skulle ha mat först, sedan barnen och om det blev något kvar till mor så fick hon också mat. Detta trots att det var mor som var uppe kl 4 på morgonen, tände i spisen och bakade bröd, hon var också den som kom sist i säng på kvällen. Men Adolf brukade säga att "Vi har jordkällaren full med potatis och lingonsylt har vi, så vi svälter inte ihjäl i vinter.
Han hade en årslønn på 11.000 kronor i begynnelsen som nattförman. Han började vid järnverket 28. aug 1923, innan han blev nattförman arbetade han som valsverksarbetare och avsynare.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne
Tennes:
Brukarar og koner:
Nils Haldors. - 55 [år] og H. Kirsten Larsd. - 54
Born:
Hans Nils. - 17, Elias Nils. - 9, Susanna Nilsd. - 16
....».
Nils døde i 1786:
1te Pintse-Dag: Nils Holdersen Tennes 69 aar Sot død» (død i sengen).
