(Research):Iflg VFS må han ha levd fra ca 1270 til ca 1330.
Mange nye opplysninger om slektene på Torsnes og Sandven er funnet i København. Førstearkivar (seinere også professor) Lars Hamre har skrevet en viktig artikkel i NST 1950 om de funn han gjorde. I et av brevene finnes Sigurd på Torsnes' segl. Dette viser 3 liljer i hjørnene av skjoldet. Under et skinnbrev i Bergens Museum (DN.III,153.) finnes også hans segl. Det er interessant at våpenet i dag er brukt som modell for Ullensvangs kommunevåpen. Innholdet er utydelig, (H.J. Huitfeldt-Kaas: "Norske Sigiller fra Middelalderen", første bind, nr. 183) men en kan lese av omskriften GVD .... MI, som Huitfeldt-Kaas fyller ut til Gudthormi, som må være farsnavnet. Han må da hete Sigurd Guttormsen.
Dette bekreftes av et annet diplom av 1409, som gjengis under Viking Torsnes. Sigurd på Torsnes bruker et helt annet våpen enn det lendermannsætta fra Mel brukte. Men seglet er det samme som lagmann Sigurd Brynjulvson brukte, jfr. gravskrifta fra Ullensvang kirke.
Sigurd Guttormsen nevnes første gang i 1306 i skifte etter svigerfaren, storbonden Guttorm Ivarsen på Norheim, Kvam.
Guttorm Norheim hadde sønnen Ivar og dessuten datteren Ingebjørg, som var gift med Peter på Sandvin. En annen datter (Sigrid?) var gift med Sigurd Guttormson på Torsnes. At Sigurd må ha vært gift med Ivar Guttormsons søster, fremgår av alt det jordegods hans ætt eier etter Guttorm på Norheim.
Velde forteller at Sigurd i 1314 er til stede på Øvre Bø i Fjellberg i gravølet etter Askjell, Ingegjerd fra Agas mann. Her er han sammen med Ivar på Norheim, Peter på Sandvin, Torgaut på Aga, Ingegjerds far, og flere andre stormenn. Sigurd på Torsnes nevnes den 28. februar 1317 i den velkjente prosessen om nausttomtene på Sandvin".
Kilder:
Olav Kolltveit: "Jondal i gamal og ny tid", 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: "Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter", 1957.
Odd Handegård: "Vår felles slektshistorie", 2004 (s.301-304).
(Research):Han er kanskje den Sigurd Guttormsen som nevnes i diplomer av 1375 og 1380 fra gården Rogne på Voss. Han var til stede der i 1375, da hans faster, hustru Brynhild Sigurdsdotter, fletførte seg til Jørund Arneson og dennes hustru Gyrid Halbjørnsdotter, og han stadfestet i 1380 det forlik som var kommet i stand.
I et brev fra 1439 framgår det at fire svorne lagrettesmenn var tilstede i stuen på Norheim og hørte Andres Karlshovedson tale til sin farbror Svein Bårdson om de penger som var uskiftet etter Bård Karlshovedson og Magnhild Arnvidsdatter. Disse hadde 3 barn, sønnene Svein Bårdson, Karlshoved Bårdson (som hadde sønnen Andres) og ei datter som var gift med Sigurd Guttormson d.y. på Torsnes. At Sigurd Guttormson var gift med Bård Karlshovedson og Magnhilds datter ser vi av et diplom fra Norheim den 22. juli 1446, da 6 lagrettesmenn (DN. V, 738) kunngjør at Svein Bårdson ga Hartvig Krummedige 5½ månedsmatsbol i Espe i Ullensvang i sakøre for søstersønnen Bård Sigurdson. Denne Bård må være Bård Sigurdson på Torsnes, som nevnes i det førnevnte diplomet av 1409 om Torsnesmennene.
Foruten Bård Sigurdson, hadde Sigurd Guttormson sønnene Guttorm og Nicolas (Nils). En av disse må være den farbroren til Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, som i en islandsk tradisjonskilde er blitt utstyrt med eventyrtrekk. Men det ser ikke ut til at disse to sønnene har etterlatt seg livsarvinger.
Kilder:
Olav Kolltveit: Jondal i gamal og ny tid, 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han talte blandt sine forfedre folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98:
Kong Olav giftet ham (Skule Kongs-fostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.Ð
Senest fra 1181 fikk Kong Sverre støtte Bård, av en av landets aller mest fremstående og høyættede menn. Fra hans sønn, den senere birkebeinerkongen Inge Bårdssons tid vet vi positivt at trønderne la stor vekt på at Bård Guttormsson nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Bård og hele hans farsætt hadde hørt til stormannspartiet omkring Sigurd Munn og Håkon Herdebrei. Dette er alene nok til å fortelle at reaksjonen i innflytelsesrike kretser i Trøndelag var meget langvarig og sterk, mot det kystaristokratiet som bar Magnus Erlingssons kongedømme oppe. Oppslutningen fra en mann som Baard på Rein må også ha bidratt avgjørende til at de bedre kretser i Trøndelang godtok Sverre.
Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.
Han var nå rimeligvis allerede enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Allerede nå forteller Sverres saga at Baard møtte Sverres søster Cecilia, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Da noenlunde mannjevn støtte fra minimum ett helt landskap som Trøndelag antagelig var nødvendig for Sverre om han skulle ha noen fremgang på lang sikt, må Baards tilslutning ha betydd noe av et vendepunkt for Sverre. At han satset nærmest alt på denne forbindelsen viser seg også ved at han lot sin søsterÐ Cecilia si ekteskapet med Folkvid Lagmann ugyldig, og giftet henne med Baard. Ekteskapet mellom Baard og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget i Norefjord i 1184. Også senere ble dets gyldighet anfektet, men sagaen om deres sønn, kong Inge, gjør naturligvis alt for å påvise at det var full ut legitimt. Cecilia må være død etter et ganske kort ekteskap.
Inges saga skildrer Baard i meget almindelige ord: Han var meget rik, vakker at set til, saktmodig og stille og holdt seg vel.Ð Han nevnes ofte i Sverres saga, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, nemlig at han felte Vidkunn Erlingsson av Bjarkey.
I Sverres slag mot eyskjeggene i Florvåg ved Askøya i 1194 ble Baard såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble ført til Nidaros og begravet i Kristkirken på den nordre siden i koret, ved siden av Cecilia.
* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.
Faddrarnas närvaro: Olof Jonsson i Svensåsen, Pehr Andersson i Jåxåsen, Clemet Svensson i Övergärde, dragon Olof Olsson Glasberg, Madame Anna Drake, Brita Olofsdotter i ..., Cherstin Jonsdotter i Gisselåsen, S... Olofsdotter i Svensåsen, pigan Brita Jonsdotter från Halån.
Faddrarna var: Sven Olsson i Gärde, Jöran johansson i Hallen, Thomas Jonsson i Bölåsen, Anders Jonsson i Häxåsen, Ing: Anna Norman Brita Andersdotter i Viken, Elis. Persdotter i Häxåsen, Brita Andersdotter i Jocksåsen, Ingeborg Eriksdotter i Gunde(?).
Testes: Mag. Johannes Ullen, fru Prostinnan Rudin,Jöns Persson i prästgården, hust. Märeta Pärsdr. i Myr, Olof H...sson i Häggen, hust. Brita Johansdr. i G...sen, dr. Anders ...sson i Bölåsen, hust. Kerstin Jönsdr. i prästgården.
kl: 11. f.m.
Med Jöns Olofsson aflat i 54 år 2 söner och 5 döttrar, hvaraf 1 son och 1 dotter nu lefva. Var af ålderdom sjuklig och sängliggande i 1 år och 7 månader. Communicerade flitigt hemma.
Faddrar: Anders Påhlsson i Ingåsen, ... Jonsson i Hakåsen, Drag Sundvig Lundahl, ... Sven Enarsson, h. Ingeborg Andersdotter i Bölåsen, h. Cherstin Nilsdotter i Någården, h. Ranberg Ersdotter i Hakan.
Sedan han här uppgjort och afslutat alla sina räkningar och lofnader, för att på någon tid begifva sig till Sundsvall, medelst han i sällskap med några av sina vänner, söndagen den 6e september till Storsjön, i afsigt att bada, och drunknade under badning, vid gården Agudden ungefärligen kl. 2 e.m.
Faddrarnas närvaro: Jöns Nilsson i Nordgård, Nils Svendsson ibid. Jon Jönsson i Hacked, ... hust. Elisabet Jöransdotter i Hallen, h: Anna Nilsdotter i Jogåsen, pigan Kerstin Jöransdotter i Hallen.
Det er ikke lett å finne ut når Hemmig ble født. Ved skiftet etter hans far
30.07.1753 nevnes Hemming sist blant de fire eldste barna som var myndige. I et
«Siele Register» fra 1769 oppgis han å være 37 år og når han ble begravet i 1799 oppgis
alderen til 80 år. De to siste kildene gir altså sterkt motstridende aldersopplysninger. Da han
giftet seg i 1759 og fikk sine barn fra 1760 er det vel rimelig å legge hans alder oppgitt i 1769 til
grunn og ikke den oppgitte alder da han døde.
Heming Hogensen Kalslet og Maritha Hansdatter ble forlovet 15. søndag etter
Trefoldighet i 1759. Forlover var Søren Hansen Balsfiord. De giftet seg 24. søndag etter
Trefoldighet.
Hemming og Marit var bosatt på Thomasjord i Balsfjorden. Han hadde først vært inderst
hos Sølfester Larsen på Seljelvnes i 1762, dernest hos Henrich Nilsen på Thomasjord i 1764,
før han påbegynte rydningen.
Thomasjord med Stoksedalen innenfor har flere stedsnavn knyttet til bjørnefeller,
foruten lokaliteter av planter og urter. Thomasjord er nevnt i dokumentene som finnerydning av
«Alders Tid». Stedet er derfor av gammel sjøsamisk opprinnelse og anvendt som
sommerboplass.
Da Thomasjord ble lagt for skyld i 1738, opplyste «oppsitteren» på plassen, Christopher
Olsen find, at plassen var ryddet av hans svigerfar, Thomas Nilsen, som også hadde gitt
plassen sitt navn. Thomas Nilsen var død da manntallet over Balsfjordens «finner» ble tatt opp
i 1702, men hans enke er nevnt, dog uten eget navn, sammen med hans fostersønn Ole
Nilsen. I merknadsrubrikken har manntallsføreren bemerket at «dog er Vilkorne Ringe Noch.»
Han siktet da til at disse finnene i Balsfjorden «nærte sig af skytterie,» og dels drev med
«BaadeBøyning». Det er verdt å merke seg at Thomasjord ikke er ført opp som bosted for
Thomas Nielsens enke. Heller ingen av de andre «finder» var ført opp under noe bestemt
bosted, kun «Balsfiorden».
En ny matrikkelkommisjon kom i arbeid i 1775. Den nye kommisjonen kom til Balsfjorden
samme år, så og si på dagen 34 år etter kommisjonen som skyldsatte ni rydninger i 1741. Det
ble avholdt en ny skyldsetningsforretning 16.08.1775 på «Tomesjord». Den forrige
propritærfullmektig hadde ca. 1770 gitt Hemming tillatelse til å bebo og dyrke ett stykke av
dette leiebo, som tidligere hadde vært uten synderlig nytte for de andre Thomasjordbeboerne.
Nå var plassen så meget forbedret både til åker- og slåtteland, at den ble ansett å kunne
skyldsettes for 1 bismerpund fisk, som Hemming ble forpliktet til å skatte av fra samme år. Det
ble ved skyldsetningsforretningen opplyst at plassen hadde tilstrekkelig bjørkeskog, gressgang
til noen kreaturer og ganske god jord til kornsed, mens fiskeri dog måtte være beboernes
hovednæringsvei. Bruket benevnes «Indre Thomasjord», Kristofer Olsens bruk, «Ytre
Thomasjord»
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Thomasjord
....
Brukarar og koner:
Hemming Hogens. - 37 [år] og Marith Hansd. - 32
Born:
Hogen Hemmings. - 10, Hans - 3, Adrian - ½, Anne - 8, Ingebor - 6, Elen - 6».
Hemming døde i 1799:
«1. søndag efter 3foldighed Jordet Hemming Haagensen Tommesiorden gift fødemand
døde 80 aar gl».
De enkelte sider for begravede i 1797 og fremover i kirkeboken for 1796-1808 må
være omkastet. Det kan derfor være vanskelig å holde orden på hvilke sider som
tilhører de enkelte årstall. Ved å utnytte de sider som inneholder årstall samt hvilken
kirkesøndag som angis øverst og nederst på hver side er det imidlertid mulig å rekonstruere
rekkefølgen, her angitt med romertall. De seks første dobbeltarkene i kirkeboken inneholder:
1 - Venstre side: Innledning.
Høyre side: Øverst 1. pinsedag, nederst 8. søndag P.T. Må være 1797 - ARK I.
2 - Venstre side: Øverst 9. søndag P.T., nederst 1798 - 7. februar - ARK II.
Høyre side: Øverst 1798 - 11. søndag P.T., nederst 1. juledag - ARK V.
3 - Venstre side: Nyttår 1799 - 20. januar, nederst 1. søndag etter påske - ARK VI.
Høyre side: Øverst 1798 - Fastelaven, nederst 2. søndag P.T. - ARK III.
4 - Venstre side: Øverst 3. søndag P.T., nederst 10. søndag P.T. Må være 1798 - ARK
IV.
Høyre side: Øverst Christi Himmelferd, nederst 7. søndag P.T. Må være 1999 -
ARK VII.
5 - Venstre side: Øverst 1799 - 8. søndag P.T., nederst 22. søndag P.T. - ARK VIII.
Høyre side: Øverst 25. søndag P.T., Nederst 1800 - Nyttår. Må være
1799-1800 - ARK IX.
6 - Venstre side: Øverst 5. søndag i fasten, nederst 1. pinsedag. Må være 1800 - ARK X.
Høyre side: Copulerede.
Forkortning: P.T. = Etter trefoldighet
Skiftet etter Hemming ble påbegynt 22.07.1799 og avsluttet 20.06.1801:
«Skifte
Efter afdøde Hemming Haagensen af gaarden Thommesjord i Tromsøe Tinglaug
begyndt den 22de Julü 1799, og sluttet den 20de Junü 1801.
Anno 1801 den 20de Junü, paa min boepæl gaarden Storstennæsset i
overværende af de 2de Edsorne laugrettesmænd, som Witterligheds vidner Ole Olsen Hagen
og Ingebrigt Jønsberg, blev forestaaende Skifte efter afdøde Hemming Haagensen af gaarden
Thomesjord i Tromsøe Tinglaug, foretaget til endelig Liqvidation, Deeling, Lodning og Slutning.
Boets Indtægt og formue bliver at
....
Indtægt og formue den Summa 142 rd: 1 sh:
....
Altsaa igienn til deeling og Arv imellem Enken, og den afdødes efterladte Børn
den Summa 76 rd: 5 ort 10 sh:
og hvoraf som sin andeel tilkommer som følger, nemlig:
1. I sterboe Enken Marith Hansdatter for sin halve Boe ... Boenslod tilfalder Rd:
38-2-0.
2. Sønnen Haagen Hemmingsen en Broder lod som Fader arv Rd: 6-5-15.
3. Sønnen Adrian Hemmingsen ligesaa Rd: 6-5-15.
4. Sønnen Mons [må være feilskrift for Hans!] Hemmingsen ligesaa Rd: 6-5-15.
5. Datteren Anna Catharine Hemmingsdatter gift med Lars Johannesen Tenness
en Søsterlod som Fader arv Rd:
3-3-0.
6. Datteren Ingeborg Maria Hemmingsdatter gift med Ole Willumsen Eijde
ligesaa Rd: 3-3-0-.
7. Datteren Elen Hemmingsdatter, ugift 34 aar gammel, hiemme hos moderen,
ligeledis Fader arv Rd: 3-3-0.
8. Datteren Else Margrethe Hemmingsdatter 23 aar gammel ligesaa Hiemme hos
moderen Rd: 3-3-0.
9. Datteren Golla Hemmingsdatter gift med Jsrael Johannesen Nordtiosen i
Balsfiorden Rd: 3-3-0.
Bliver til sammen den tildeeling og Arv Beholdne Summa Rd: 76-5-10.
....»
