Signet er kjent og har fulgt slekten Figenschou gjennom flere ledd.
Dets opprinnelse er ikke kjent, men sannsynlig kommer det fra Danmark, hvor Hans Figenschou var Sadellmagers ved det kongelige Hoff i København..
Det som kan sees i signet er at to fugler spiser frø og rammen rundt "skoen" er sannsynligvis tyrkiske sverd.
Skoen kan symbolisere endelsen i slektsnavnet fra Hindelang; Fiigen (schuh) (schuech).
Johan uppträder första gången som dominus den 22 mars 1272 i Gälakvist vid Skara i konung Valdemar Birgerssons sällskap. Johan var en av ledarna för stormanna-konfederationen mot Magnus Ladulås, varför han avrättades den 20 augusti 1280 tillsammans med brodern Birger, systersonen Johan Karlsson av Fånöätten och flera andra- se nedan.
O. Rygh skriver om Findnes i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 73, 74. Finnes søndre og nordre. Findsnes med Riberbye i 1723.
«Om det 1723 anførte Riberbye kan jeg ingen Oplysning give; jfr. dog Helgø GN. 15.
1ste Led er formodentlig Folkenavnet Fin. Af at Finland, Finnes og Finvik ligger i en
Række langs Sandsundet (mellem Kvaløen og Tromsøen), tør man vist ikke slutte til et
gammelt Fjordnavn paa dette Sund af en Stamme Finn-; jfr. Lenviken GN. 44».
Manntallet 27.06.1666 viser for «Heldøens Tingsted»:
«Gaarde:
22. Finnenæs - 2 Pd.
Opsidere:
Hans Jacobsen - 40 Aar - 2 Pd. f. [fisk].
Sønner:
Peder Hendrichsen - 12 Aar.
Drenge:
Ped. Jac: - 18 Aar.
Hans Jac: - 18 Aar».
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Findnæs med Ribberbye - 1 W. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Hans Jacobsen.
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 12 Mark.
Føder:
Kiør: 6.
Smaller: 12.
Heste: 1.
Lidet Brendefang och ellers ingenn Anden herlighed».
Vi vet ikke hvor Bendt kom fra, men i 1701 bodde Bendt og Dorte på Findnes, Kvaløya
i Sandesundet.
Manntallet det året oppgir:
«Endog findes Effterskrefne Udj Helgøe Tingsted og hører til Tromsøe Sogn og
Menighed:
...
Opsiddernes eller Leyl. Stand og Vilkår:
«Slet tilstand dog Crediteret fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Findnes med Riberbye.
Opsiddernes eller Leilændings Navne:
Bendt Olsen 64.
Sønnernis Nafne:
Søren Bents: 24.
Suend Bents: 21.
Hans Bents: 10.
Drengis Nafne:
Fostersøn: Anders Sørens: 3.»
Skifte etter Bendt og Dorte ble avholdt 23.05.1713:
«Anno 1713 dend 23 May, vare Kongl. May.ts. Sorenskrifer Asmus Rosenfeldt,
Bondelensmanden Niels Niels: .emming og .achet Joens: udj SkifteforRetning forsamlet paa
Finnes udj Helgøe Tingst: hvor da blef Registrerit og vurderit, Samt Skiftet og deelet, hvis
Efterladende medeler, som fandis efter Nu Sal: Mand Bent Olsen og hans Sal: qvinde Dorte
Sørensdatter, som sammesteds boede, og Nu i vinter begge strax efter hin anden bortdøde,
hvilche hafde efterladet Sig Børn, Nemlig
En Søn, Bendt Olsen [feilskrift for Hans Bendtsen!], Er fuldmyndig,
saa og 2de døtrer Nemlig
Hendrichen Bensdatter, Ectegift med Anders Hansen i Tromvigen og
Anne Maria Bensdatter som er ugift dog fuldvoxsen
hvilche var tilstæde vid Samme
forRetning, hvornest Sønnen fremviste alt Boens Ejendeele, Med viden dette sterboe
vedkommende
Hvorda er pahserit og forRettet som følger:
Registering og vordering.
....
Creatur.
8te Melche Kiører á 3 Dr. Er 24 Dr.
1te Gris - 2 Dr. 3 mark.
1te Oxse - 2 Dr. 3 mark.
1te Oxse - 1 Dr.
7 Gieder á 3 mark Er 3 Dr. 3 mark.
2 Hanner á 2 mark Er 4 mark.
1 Buch - 3 mark.
11 Søfwer á 3 mark Er 5 Dr. 3 mark.
3 Gi.re á 2 mark Er 1 Dr.
Søe-Redschab.
1 ottring for 1 Dr 3 mark.
1 gl: Sexring - 3 mark.
1 gl: Ditto - 3 mark.
1 gl: Speglbaad - 1 Dr.
1 gl: Sexrings Segl - 1 Dr.
1 gl: fast u-brugelig Ditto - 1 mark 8 shilling.
1 Dybfang - 3 mark.
1 Haakiæring Rude med Angel - 1 Dr.
Huuser.
1 Stue af Grand Tømmer med Fordør og Kart for 8 Dr.
1 Dagligstue med Fordør og En liden Boe i Enden, saa og med Boer og Bencher
i Stuen
tilsammen 5 Dr.
1 Ødegamme - 4 mark.
2 Jle Fidse(?) - 1 Dr.
1 liden Jlegamme Fiøs - 1 mark 8 shilling.
1 gl: Søelade - 3 mark.
1 Ditto for 4 mark 8 shilling.
1 liden Finn - 2 mark.
1 Ditto over Elfven - 3 mark.
1 Nyst ved Søen - 2 Dr.
....
Sønnen Hans Bendtsen for hans fæderne og Møderne Arf som Er 63 Dr. 5 mark 10
shilling Er derfor tillagt
....
Da saaledis herom udj alt Er pahserit og forRettet, det Testenis med Egne Hender og
Signeter.
Datum Ao Die et Loco ut Supra».
Hans ble født på gården Findnes på Kvaløya i Sandnessundet. Ved manntallet i 1701
var han 10 år gammel.
Da han giftet seg med Doreth ble de boende på hans farsgård.
I 1723 var det 2 brukere på Findnes som hadde en samlet landskyld på 1 våg. Hans
brukte halvparten, dvs. 1 bismerpund 12 merker.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Nummer:
33.
Gaarde Nafne:
Findsnes med Riberbye.
Opsidders Tall:
2 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Baron de Pettersen.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmænd.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden.
Sæd:
Saaer icke.
Korn aufling:
Aufler icke.
Hæste og Creature:
2 Heste - 9 Kiør - 20 Sourer - 10 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
0 - 1 - 12».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Olle Edies:
[2]: Hans Bents:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 1 -12.
[2]: 0 - 1 -12.
[Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 - 24.
[2]: 0 - 24.
[Sum]: 0 - 48».
Hans døde i begynnelsen av 1750-åra.
Skiftet etter Hans ble avholdt på Findnes i Helgøy tinglag 21.09.1752:
«Sal Hans Bensen Finnes.
Anno 1752 dend 21 Septembr: indfandt ieg mit i Sterboen efter afdøede Hans Bentsen
som Boede og Døede paa Gaarden Findnes i Tromsøe fogderie, for at Skifte og Deele imellem
hans efterladte Enke Doreth Jensdr: og Hans efterladte Børn, som ere
1 Bent, er gift og Boer paa Kalslet,
2 Jon, er gift og boer i Huitøen,
3 Søren, som Boer paa Telnes,
4 Ole, er myndig og tiener i Tromsen,
5 Svend, er myndig og Hiemme,
6 Peder, iligemaade myndig og Hiemme,
7 Doreth, som er gift med Peder Carlsen,
8 Karen, er gift med Peder Andersen og
9 Ingebor, som er gift med Søeren Hansen Selnes.
Disse Arwinger ware alle ved denne Forretning nærværende, saavel som og Enken selv,
til hvis Lowærge Hun haver udkoret sin Broder, Willum Jenssen, Klokkeren til Tromsen.
Boets eiendele blev anvist af Enken og Børnene, og Vurderis af de twende Mænd
Hans Svends: Aasen og Torlev Eriksen Biigen som følger:
....
Naar denne afgang fradrages Boets Summa bliver i Behold - 167 rd: 3 mark -.
Deraf tager Enken Dorete den halve Deel som er 83 rd: 4 mark 8 sh:, og den andre
halve Deel kommer til Deeling imellem Børnene hvoraf en Broderlod bliver = 11 rd: 1 mark og
en Søsterlod 5 rd: 3 mark 8 sh:, hvorefter enhvers udlæg følger:
....
Givet Beskreven paa Stemplen papir».
I skiftet nevnes bl.a. sølv, tinn, kobber, båter, fe, hus og bøker. Boets aktiva var 167
daler og 3 ort.
Harald Hårfagres sist kjente hustru var Snøfrid Svåsesdtr. I henhold til Snorre Sturlasson var Svåse en same, som det sies ved trolldomskunster fikk arrangert ekteskapet mellom kongen og hans datter. Imidlertid fremgår det av andre kilder at Snøfrid tilhørte en fremstående familie ipå Sunnmøre, som sto i oposisjon til mørejarlene, og at hennes fars navn var Finn. Dette kan tyde på at hun tilhørte Arnmødlingenes familie. Der var navnet Finn ganske vanlig, og det kan være at Snorre har misforstått dette, da finn også er en betegnelse på samer/lapper.
(Research):"Adam Fischer var först understigare vid Långbanshyttan. Han nämns som tysk bergsgesäll 1643, då han skrev kontrakt med Hällefors om brytning på ackord i Silvergruvan. Förmodligen hade han till sin hjälp i brytningen flera söner och svärsöner. I sitt äktenskap med Brita Hansdotter Skotte fick han två söner och fyra döttrar.Han omnämns senare stundom som Adam Skotte Fischer, förmodligen efter sin handlingskraftiga och ryktbara hustrn, som överlevde honom med minst 30 år"
Källa: Bengta Källström
Tords ætt og hjem kjennes ikke. Hans hustru, Ålov, var imidlertid datter til Einar Tambarskjelve og Bergliot, datter til Håkon Jarl. Han må derfor selv også ha vært ættestor.
Han var en av dem som i 1018 oppdaget Røreks mordplan mot Olav. Under slaget ved Stiklestad var han kong Olav den Helliges merkesmann og gikk i spissen med kongens merke høyt på den fagre gyldne stand. Han falt under merket.
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, slaget på Stiklestad:
212. Tord Folesson bar kong Olavs merke. Det sier Sigvat skald i den arvedråpa han diktet om kong Olav, og der omkvedet er tatt fra sagaen om Skapelsen.
Tord vet jeg, dengang styrket Olav med spyd i striden,
der gikk gode hjerter jamsies. Kampen vokste.
Bror til Ogmund hevet høyt det gylne merket
fram for Ringerikskongen, det var fullgjort mannsverk.
226. ... Nå gikk bondehæren fram fra alle kanter. De som sto fremst, hogg, og de som sto dernest, stakk med spyd, og alle de som gikk baketter, skjøt spyd og piler eller kastet stein og håndøkser og kastespyd. Det ble snart en blodig kamp, og det falt mange folk på begge sider. I denne første rien falt Arnljot Gjelline, Gaukatore og Avrafaste og hele følget deres, men hver av dem hadde drept en mann eller to før de falt, og noen hadde drept flere. Da ble fylkingen tynn framfor kongens merke. Kongen ba Tord bære merket framover, og kongen selv fulgte merket og likeså den flokken han hadde valgt ut til å stå nær ham i kampen. Det var de mest våpendjerve menn i hæren hans, og de som var best rustet.
227. Nå kjempet kong Olav djervt og modig. Hann hogg til Torgeir fra Kvistad, den lendmannen som vi nevnte før, og hogg ham tvert over ansiktet så neseskjermen på hjelmen gikk i stykker, og hodet ble kløvd nedenfor øynene så det nær gikk tvert av. Da Toreir falt, sa kongen: Ble det ikke sant som jeg sa deg, Torgeir, at du ikke ville seire når vi to møttes? I samme stund satte Tord merkestangen ned så hardt at stangen ble stående. Da hadde Tord fått banesår, og han falt der under merket. Da falt Torfinn Munn og Gissur Gullbrå også. To mann hadde gått på Gissur, men han drepte den ene og såret den andre før han falt.
326. Tord Foleson
Merkesmann. Død 29.07.1030 på Stiklestad.
Tords ætt og hjem kjennes ikke. Hans hustru, Ålov, var imidlertiddatter til Einar Tambarskjelve og Bergliot, datter til Håkon Jarl. Hanmå derfor selv også ha vært ættestorÐ.
Han var en av dem som i 1018 oppdaget Røreks mordplan mot Olav.Under slaget ved Stiklestad var han kong Olav den Helliges merkesmann oggikk i spissen med kongens merke høyt på den fagre gyldne stand. Han faltunder merket.
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, slaget på Stiklestad:
212. Tord Folesson bar kong Olavs merke. Det sier Sigvat skald i denarvedråpa han diktet om kong Olav, og der omkvedet er tatt fra sagaen omSkapelsen.
Tord vet jeg, dengang styrket Olav med spyd i striden,
der gikk gode hjerter jamsies. Kampen vokste.
Bror til Ogmund hevet høyt det gylne merket
fram for Ringerikskongen, det var fullgjort mannsverk.Ð
226. ... Nå gikk bondehæren fram fra alle kanter. De som sto fremst,hogg, og de som sto dernest, stakk med spyd, og alle de som gikkbaketter, skjøt spyd og piler eller kastet stein og håndøkser ogkastespyd. Det ble snart en blodig kamp, og det falt mange folk på beggesider. I denne første rien falt Arnljot Gjelline, Gaukatore og Avrafasteog hele følget deres, men hver av dem hadde drept en mann eller to før defalt, og noen hadde drept flere. Da ble fylkingen tynn framfor kongensmerke. Kongen ba Tord bære merket framover, og kongen selv fulgte merketog likeså den flokken han hadde valgt ut til å stå nær ham i kampen. Detvar de mest våpendjerve menn i hæren hans, og de som var best rustet.Ð
227. Nå kjempet kong Olav djervt og modig. Hann hogg til Torgeir fraKvistad, den lendmannen som vi nevnte før, og hogg ham tvert overansiktet så neseskjermen på hjelmen gikk i stykker, og hodet ble kløvdnedenfor øynene så det nær gikk tvert av. Da Toreir falt, sa kongen: Bledet ikke sant som jeg sa deg, Torgeir, at du ikke ville seire når vi tomøttes?Ð I samme stund satte Tord merkestangen ned så hardt at stangenble stående. Da hadde Tord fått banesår, og han falt der under merket.Da falt Torfinn Munn og Gissur Gullbrå også. To mann hadde gått påGissur, men han drepte den ene og såret den andre før han falt.Ð
