I C. M. Munthe: Norske slegtsmerker og i Rosensverdslektens forfedre oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.
I Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl,Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelveog Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos SnorreSturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består.
I C. M. Munthe: Norske slegtsmerkerÐ og i RosensverdslektensforfedreÐ oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til EinarTambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.
Thorfinn was the youngest son of Torf-Einar. He may have ruled jointly with his brothers and they were all subject to Erik Bloodaxe of Denmark and later Eric's mother, Gunnhildr. Thorfinn's wife Gredlog was a daughter of Duncan (Dundag), Earl of Caithness and Groa Torsteinsdatter, the daughter of Thorstein the Red, King of Caithness. He had five sons and two daughters.
Einar Tambarskjelve was Norwegian Chieftan from Trøndelag, and was an exceptional delegate for the nobleman opposition against the King's authority. He was a son of Eindride Styrkarsson of Gimse in Gauldalen, and obtained his nickname after his bow Tamb, as he used it with unusual skill. At 18 years of age he fought side by side with King Olav Trygvassons in the battle of Svolder in the year 1000, but was reconciled with the victors, earl Erik and Svein of Lade, and married their sister, Bergljot, a daughter of Earl Håkon the Great. At one time, he was in sharp opposition to King Olav Haraldsson and then he had to leave Norway. A reconciliation was entered in 1022.
654. Einar Tambarsjelve
ca. 9721050, stormann fra Trøndelag. Skal ha kjempet med OlavTryggvason i slaget ved Svolder. Stod i opposisjon til Olav denhellige. Deltok ikke i slaget på Stiklestad og var med på å innkalleOlavs sønn Magnus
(den gode).
Einar Tambarskjelve var norsk stormann fra Trøndelag, og var en fremragende representant for lendermannsopposisjonen mot kongemakten. Han var sønn a Eindride Styrkarsson av Gimse i Gauldalen, og fikk navnet sitt etter buen Tamb, som han brukte med usedvanlig dyktighet. I 18-års alderen kjempet han ved kong Olav Trygvassons side i slaget ved Svolder i år 1000, men forsonet seg senere med seierherrene, jarlene Erik og Svein av Lade, og giftet seg med deres søster, Bergljot. Han sto i skarp opposisjon til kong Olav Haraldsson og måtte for en tid forlate Norge. Et forlik som ble inngått i 1022 førte ikke til noe vennskap, for i 1023 dro Einar sammen med andre misfornøyde til kong Knut og oppfordret ham til å underlegge seg Norge. Men heller ikke med Knuts og hans sønn Sveins styre var Einar tilfreds, antagelig fordi han selv ikke ble jarl. Han roste seg senere av at han ikke hadde deltatt i slaget ved Stiklestad, og var en av de første til å anerkjenne Olavs hellighet. I 1035 innkalte han sammen med Kalv Arnesson Olavs sønn, Magnus den gode, som da oppholdt seg i Gardarike, og ble deretter denne konges trofaste følgesvein og rådgiver. Derimot kom han fra første stund av i et spendt forhold til Harald Hardråde - samkonge med Magnus og dennes halvbror. Tilslutt lot Harald ham snikmyrde sammen med sønnen Eindride (1055). Deres lik ble begravet i Nidaros ved siden av Magnus den godes gravsted.
Det fortelles i en av sagaene at Astrid var fruktsommelig da Trygve ble drept i 963. Sagaen fortsettelse er vel for det meste oppdiktet. Ifølge denne måtte hun flykte for Gunhild Kongsmor fra Viken, ledsaget av sin fosterfar, Toralf Luseskjegg Hun kom til Ransfjord hvor hun skjulte seg på en holme og der fødte hun den senere kong Olav Trygvesson. Hun flyktet videre med ham til Obrestad på Jæren, stadig forfulgt av Gunhilds menn, og nådde senere til Håkon den Gamle i Svitjod. To år senere dro de til Gardarike, men de ble overfalt av estniske vikinger og skilt fra hverandre. Esterne solgte Astrid som trellkvinne. Hun ble dog gjenkjent her av den høybyrdige kjøpmanen Lodin fra Viken og ektet ham senere.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
1. Astrid het den konen kong Trygve Olavsson hadde vært gift med. Hun var datter til Eirik Bjodaskalle, som bodde på Oprestad, det var en mektig mann. Etter at Trygve var falt, kom Astrid seg unna i all hemmelighet med alt det løsøre hun kunne få med seg. Fosterfar hennes, som het Torolv Luseskjegg, fulgte henne. Han gikk aldri fra henne; men de andre trofaste menn hun hadde, var rundt og speidet og fikk vite nytt om uvennene hennes, og hvor de var. Astrid gikk med barnet til kong Trygve. Hun lot dem ro seg ut på et vann, og der gjemte hun seg på en holme sammen med noen få folk. Der fødte hun et barn, det var en gutt. Da de øste vann over ham, kalte de ham Olav etter farfaren. Hun holdt seg gjemt der om sommeren. Men da nettene ble mørke og dagene stuttere og været kaldt, tok Astrid av sted igjen; Torolv og noen få menn fulgte henne. De reiste bare om natten gjennom bygdene, slik at de holdt seg skjult og møtte ingen. En dag mot kveld kom de fram til Eirik på Oprestad, far til Astrid. De gikk varsomt fram, Astrid sendte folk opp til gården som skulle si fra til Eirik, og han lot noen følge dem til en liten stue og dekke bord for dem med beste slags mat. Da Astrid og folkene hennes hadde vært der en stund, tok følget bort, og hun ble igjen sammen med to tjenestejenter og sønnen Olav, Torolv Luseskjegg og sønn hans, Torgils, som var 6 år gammel. De ble der vinteren over.Ð
2. Da de hadde drept Trygve Olavsson, dro Harald Gråfell og Gudrød, bror hans, til de gårdene Trygve hadde eid; men da var Astrid borte, og de kunne ikke få spurlag på henne. De fikk høre folk ymtet om at hun skulle gå med kong Trygves barn. Om høsten dro de nord i landet, som før er skrevet. Da de kom til Gunnhild, mor sin, fortalte de henne hvordan alt var gått for seg, og hva som hadde hendt dem på ferden. Hun spurte dem nøye ut om alt som hadde med Astrid å gjøre. Da fortalte de henne om det snakket de hadde hørt. Men samme høst fikk Gunnhildssønnene strid med Håkon jarl og likeså vinteren etter, som før skrevet, og av samme grunn ble det ikke satt i gang noen leting etter Astrid og sønn hennes denne vinteren.Ð
Sagaen fortsetter i avsnittene 3 - 5.
6. Bror til Astrid het Sigurd, han var sønn til Eirik Bjodaskalle. Han hadde vært borte fra landet lenge, hadde vært øst i Gardarike (Russland) hos kong Valdemar (Wladimir den store), der hadde Sigurd mye å si. Astrid ville gjerne reise dit til Sigurd, bror sin. Håkon Gamle ga henne godt følge og godt tilfang av alt; hun reiste sammen med noen kjøpmenn. Da hadde hun vært to år hos Håkon Gamle, og Olav var tre år gammel. Men da de seilte østover havet, kom det vikinger over dem, det var ester. De røvet både folk og gods, noen drepte de, og de andre delte de mellom seg til treller. Der ble Olav skilt fra moren. En mann som het Klerkon, en ester, fikk både ham og Torolv og Torgils. Klerkon syntes Torolv var for gammel til trell, syntes ikke han gjorde noe nytte for seg og drepte ham. Men guttene tok ham med seg og solgte dem til en som het Klerk, han fikk en god bukk for dem. Enda en tredje mann kjøpte Olav, han ga en god kappe for ham, et slags reiseplagg; han het Reas. Konen hans het Rekon og sønnen Rekone. Der var Olav lenge og hadde det godt, bonden var svært glad i ham. Olav var seks år i Estland i slik utlegd.
52. Det var en mann som het Lodin, han var vikværing, rik og av god ætt. Han var ofte ute på kjøpmannsferd, og imellom på hærferd også. Det var en sommer Lodin dro på kjøpmannsferd i Austerveg, han eide skipet alene og hadde mye å selge. Han seilte til Estland, der var det kjøpstevne om sommeren. Så lenge det var marked, ble det ført alle slags varer dit; det kom mange treller som var til salgs. Der så Lodin en kvinne som hadde vært solgt til trell, og da han så nærmere på henne, kjente han henne igjen, det var Astrid Eiriksdatter, som hadde vært gift med kong Trygve; men hun var ikke videre lik seg selv, slik hun var sist han så henne; nå var hun bleik og mager og dårlig kledd. Han gikk bort til henne og spurte hvordan hun hadde det. Hun sa: Det er tungt det jeg har å fortelle. Jeg er blitt solgt til trell, og de har tatt meg med hit for å selge meg igjen. Nå ga de seg til kjenne for hverandre, og Astrid hadde god greie på hvem han var. Hun ba ham om han ville kjøpe henne og ta henne med hjem til frendene hennes. Jeg skal gjøre det på ett vilkår, sa han, jeg skal ta deg med til Norge om du vil gifte deg med meg. Og ettersom nå Astrid var kommet i nød, og hun dessuten visste at Lodin var av stor ætt, og kjekk og rik, så lovte hun ham dette forat han skulle løse henne ut. Så kjøpte Lodin Astrid og tok henne med hjem til Norge og giftet seg med henne med samtykke av hennes frender. Barna deres var Torkjel Nevja, Ingerid og Ingegjerd. Astrid og kong Trygve hadde døtrene Ingebjørg og Astrid. Sønnene til Eirik Bjodaskalle var Sigurd Karlshode, Jostein og Torkjel Dyrdil, de var rike stormenn alle sammen, og hadde gårder der på Østlandet. Det var to brødre som bodde øst i Viken, den ene het Torgeir og den andre Hyrning; de ble gift med døtrene til Lodin og Astrid.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. ...
Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; det nevner Hornklove:
Han vraket holmryger og hordmøyer,
alle fra Hedmark og av Håløyætt;
kongen den ættstore tok kone fra Danmark.
...
24. ... Dronning Ragnhild levde i tre år etterat hun kom til Norge; etter hennes død kom Eirik, hennes og kong Haralds sønn til oppfostring hos Tore herse Roaldsson i Fjordane, og der vokste han opp.
Harald 2 Gråfell, ca. 935-ca. 970, sønn av Eirik Blodøks og Gunnhild. Etter at Eirikssønnene hadde felt HåkonAdalsteinsfostre (den gode), ble H. konge i spissen forbrødrene. Hans rike omfatte tVestlandet, Trøndelag ogHålogaland. H. kjempet mot hedendomme nog brøt ned hovene. Påkrigstog nordover nådde han helt frem ti lKvitsjøen. Ble dreptav Håkon Ladejarl, som hadde lokket ham til Jylland i forståelsemed den danske konge Harald Blåtann.
Harald 2 Gråfell (grey-hide), ca 935-970, son of Eirik Blodøks and Gunnhild. After Eirik's sons had killed Håkon Adalsteinsfostre (the good), Harald became king as leader of his brothers. His kingdom was western Norway, Trøndelag and Hålogaland. Harald fought the non-christians and broke down their religious symbols. On his raids he reached as far as the white sea. Was killed by Håkon Ladejarl (earl from Lade), who had tricked him into coming to Jylland, conspiring with the Danish king, Harald Blåtann (Blue tooth).
Hårek of Tjøtta lived at Tjøtta near Alstadhaug. He was a nobleman of Olav Trygvasson and obtained large properties. He was baptized a Christian. After Olav's death he allied himself with earl Erik and Svein and Olav Haraldsson. Hårek participated no doubt on the king's side in the battle at Helgåen in 1027. But he acclaimed king Knut, when in the subsequent year he came to Norway. In 1030 was Hårek one of the farm holders leaders at the Battle of Stiklestad. Later he traveled to Nidaros to seek propitiation with Olav's son Magnus, as he had become king. Hårek was killed by an old enemy Åsmund Grankelsson. Håreks son, Einar Fluga, avenged hes father's death. Hårek's wife, Ragnhild is a daughter of Arne Arnmodsson Giske.
Hårek på Tjøtta bodde på øya Tjøtta like ved Alstadhaug. Han ble lendermann hos Olav Trygvasson og fikk store forleninger, men måtte til gjengjeld oppgi sin motstand mot kristendommen og motta dåpen. Etter Olavs fall sluttet han seg til jarlene Erik og Svein og senere til Olav Haraldsson, men da denne overførte en del av Håreks forleninger til Åsmund Grankelsson, ble Hårek kongens uvenn. Hårek deltok visstnok på kongens side i slaget ved Helgåen i 1027, men forlot ham straks etter og hyllet kong Knut, da denne det følgende år kom til Norge. I 1030 var Hårek en av bondehærens førere på Stiklestad. Da han flere år senere reiste til Nidaros for å søke forsoning med Olavs sønn Magnus, som nu var blitt konge, ble han drept av sin gamle uvenn Åsmund Grankelsson. Håreks sønn, Einar Fluga, hevnet senere sin fars drap.
Faddrar: Lars Svensson i Sållskog, dr. Jonas Persson i Slåttåsen, dr. Erik Persson i Fallet, hustru Maria Sakrisdotter i Sållskog, pig Katarina Bengtsdotter i Fallet, pig Katarina Jonsdotter i Fallet.
