Opprinnelig var Lenvik et annekssogn i Ibestad (Astafjord) prestegjeld.
05.01.1759 ble Lenvik slått sammen med Hillesøy til et nytt prestegjeld der Lenvik ble
hovedsogn. 22.02.1853 ble så Målselv utskilt som selvstendig prestegjeld, med Målselv
som hovedsokn. Ytre og indre Navaren ble 26.03.1870 overført fra Lenvik til Malangen
sogn.Gård nr. 33 og 34, Indre og Ytre Navaren, ligger på den ytre delen av Målsneshalvøya
mellom Sørfjorden og Aursfjorden, størstedelen i bukta inn mot Sørfjorden. Gårdsnavnet
Navaren kommer antakelig av formen på halvøya med det smale eidet og den tykkere og
høyere delen utenfor. Men det kan også brukes om en smal bukt. Navnet Koris er lappisk
(«Gurres» = kløftet fjellterreng) og er gitt av de eldre lappiske beboere på Målsnes og Navaren.
Etter en gammel tradisjon skal Navaren-navnet skrive seg fra en selje som sto helt nede ved
fjæra på Navarneset, og var forvridd som en navar.
O. Rygh skriver om Naveren i «Norske Gaardsnavne»:
Gården Navaren er et ofte forekommende fjellnavn. Navaren i Nordreisen har navn etter
et slikt fjell, og det er mulig at det samme er tilfelle her. Navaren brukes også som navn på
lange og smale viker. Navnet kan også tilhøre den lange, smale og noe bøyde halvøy mellom
det egentlige Malangen og Nordfjorden hvor gårdene ligger.
Skog og beite på Navaren har fra først av vært brukt av oppsitterne på Målsnes, men
også Aursfjord-folket har hatt utslått her. Omkring 1734 ble den første rydningen foretatt av en
finn, Erich Mogensen. Han ryddet nåværende Ytre Navaren med Koris, som i 1740 tilsammen
ble skyldsatt for 18 mark.
