Gorm, den gamle ble født 875 , England; døde 958, Hedeby, Jelling, Danmark.
Andre Hendelser og Egenskaper:
Yrke: Mellom 930 og 958, Denmark; konge
Notater:
(Bilden) ovan föreställer den minnessten i Jellinge, Danmark, som sonen Harald 'Blåtand', rest till föräldrarnas minne. Den låter veta: - 'Kung Harald gjorde detta minnesmärke efter Gorm, sin fader och efter Tyra, sin moder, den Harald, som åt sig vann hela Danmark och Norge och gjorde danerna kristna.' - (Källa: Vikingen, Nordbok 1975)
I början av 900-talet var Skåne ett eget kungarike med en egen kung av urgammal ätt. I Hedeby på Jylland regerade Gorm 'den gamle', men hans makt sträckte sig inte till öarna och än mindre till Skåne. Gorms son Harald 'Blåtand' blev erkänd som kung även på öarna och flyttade från Hedeby till Lejre på Själland. Men i Skåne blev hans bror Knut vald vid Tre Högar sedan den siste kungen av Kiars ätt dött barnlös. (Källa: Egen sammanställning från olika källor.)
Runorna berättar i regel om okända män, vilkas död framstår som den mest betydelsefulla händelsen i deras liv. Detta gäller dock inte två stenar vid Jellinge på Jylland, vilka omnämner några av de historiskt mest betydelsefulla gestalterna i 900-talets Danmark och i få rader summerar deras livsverk. En av dem från år 935 förmäler: -'Kung Gorm gjorde detta minnesmärke åt Tyra, sin hustru Danmarks räddare.' - Det framgår inte säkert i den danska runtexten om 'Danmarks raddare' (tanmarka but) syftar på Gorm eller hans hustru. Gorm hade stor andel i Danmarks frigörelse från svenska och tyska inkräktare, men Tyra tycks med ännu större rätt bära epitetet. Enligt traditionen var det hon som lät rekrytera alla arbetsföra danska män för bygga Danevirke, ett befästningsverk mot söder tvärs över Jylland - det var hon som motstod den tyske kejsarens inviter att lämna sin make - det var hon som förutom sin skönhet ägde 'Nestors slughet, Odyssevs skarpsinne och Salomos visdom'. (Källa: Vikingen, Nordbok 1975)
The last great pagan ruler of Denmark. Dead about 935 AD. King in Jutland and probably also in Fyn. Most likely, he derived his origin from a Norwegian family. Gormþs wife Tyra was given the name Danebod. Gorm resided in Jelling, central Jutland. Two mounds has been excavated in Jelling, one of them contained a wooden chamber. It has been dated by tree-ring analysis to 958/9, and contained probably the burial of King Gorm. King Gorm and his wife Tyra were reinterred in the adjacent church by their son Harald 'Bluetooth', who was a Christian. (Källa: University of Hull)
Yrke:
Gorm var Danmarks første konge. Han samlet riket på samme måte som Harald Hårfagre samlet Norge. Han ligger sammen med Tyra i en mektig gravhaug ved kongsgården Jællinge.
Kildene gir nesten ingen pålitelige opplysninger om Gorm. Selv navnet til hans far er ukjent, men overleveringen tyder på at det var Hardeknud. Man vet ikke når og på hvilken måte Gorm overtok riket eller når han giftet seg med sin berømte dronning Tyre Danmarksbod. Tradisjonen har konsentrert seg om henne, og Gorm trekkes frem kun i forhold til henne.
Død:
Fra en ct-scanning af et stykke træ fra Nordhøjens gravkammer ved vi, at Gorm døde i vinteren 958-959,men ellers ved vi meget lidt om ham.
Konge. Født 911. Død mellom 980 og 985 i Jomsborg.
Konge av Danmark 938 - ca. 986.
En runesten i Vissing kirke gir viktige opplysninger om Harald som ikke kjennes fra andre kilder: Tove, Mistivojs datter, Harald den Godes, Gorms sønns kone, lot gjøre dette minnesmerke etter sin mor.Ð Denne innstrift forteller at Harald var gift med venderkongen Mistivojs datter, og at han har hatt sin svigermor boende ikke langt fra Jelling. Dessuten får vi et eksempel på samtidens gunstige dom over Harald, han kalles den GodeÐ.
Harald var forøvrig gift flere ganger. Adam av Bremen nevner at da kongen ble kristnet, gjorde hans dronning Gunhild det også. Saxo nevner kun at Harald hadde vært gift med Gyrid, en søster til Styrbjørn, hun kjennes imidlertid ikke fra andre kilder. Som hans barn nevnes Svend Tjugeskjegg hvis kristne navn var Otto, oppkalt etter den tyske keiser, Håkon som anla en koloni i Semland, datteren Tyra som først ble gift med Styrbjørn og senere med Olav Trygvesson, og til sist datteren Gunhild som ble gift i England.
De sikre opplysninger om Harald er ikke mange. Han nevnes første gang i 936, da erkebiskop Unni av Bremen gjorde en misjonsreise til Norden, og takket være Harald fikk adgang til å predike evangeliet på de danske øyer. Ved dette tidspunkt levde ennå kong Gorm, men ved hans død tok Harald riket i arv. Hvorvidt han spilte en rolle ved fordrirvelsen av den svenske fyrsteslekt fra Sønderjylland ca. 940 vet man ikke. Likeledes er det uklart hvordan forholdet mellom Harald og den tyske keisermakt formet seg i de nærmest følgende år. Muligens gjorde man fra tysk side gjeldende krav på overhøyhet over Danmark basert på den seier som kong Henrik i 934 vant over Gnupa. Når det i 948 nevnes bisper i Slesvig, Ribe og Århus, byer som var underlagt Bremen, kan innvielsen av disse neppe ha funnet sted uten den tyske keisers medvirkning. Av et brev utstedt av Otto I den 26.06.965, fremgår da også at han har følt seg berettiget til å gi de danske bispedømmenes kirker immunitet. Likevel savner vi ethvert vitnesbyrd om at kong Harald skulle ha følt seg som en avhengig fyrste, som måtte utrede skatt, stille mannskap til keiserens disposisjon osv.
Harald lot seg døpe ca. 960 og bygde Trefoldighetskirken i Roskilde. Det nevnte keiserbrev er sikkert utstedt kort etter at kong Harald ble døpt.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
9. ... Like etter denne samtalen talte Gull-Harald (sønn til Knud Gormsson og brorsønn til kong Harald Blåtann) med kong Harald, mens det var mange stormenn til stede, venner til begge to. Da krevde Gull-Harald av kong Harald at han skulle skifte riket og gi ham halvparten, slik som han hadde byrd og ætt til der i Danevelde. Kong Harald ble fælt harm for dette kravet; han sa at ingen mann hadde krevd av kong Gorm, far hans, at han skulle bli halvkonge i Daneveldet, og heller ikke av far hans, Horda-Knut eller av Sigurd Orm-i-Øye eller av Ragnar Lodbrok. Han ble så vill og vred at det ikke var råd å snakke til ham.Ð
Mogens Bugge oppgir i Våre forfedreÐ at Harald var gift med Gyrid Olavsdatter som døde ca. 987. Hun var datter til Olav Björnsson, bror til kong Erik VII Segersäll.
Dansk Biografisk Leksikon og Bent og Vidar Billing Hansen i Rosensverdslektens forfedreÐ oppgir at han først var gift med Gunhild og annen gang med Tove Mistivojsdatter.
Harald ble drept i 980 av sin egen sønn Svend Tjugeskjegg og dennes fosterfar, Palna-Toke.
Fødsel:
Gikk over til kristendommen 960.
Yrke:
Konge over Viken og Opplandene, (Hele Danmark 950-985).
7. Tyra Haraldsdatter ble født 0958 , Jelling, Danmark; døde 18 Sep 1000.
8. Svend I Haraldsson ble født cirka 960 , Denmark; døde 3 Feb 1014, Gainsborough, , Lincolnshire, England; ble begravet , Roskilde Cathedral, København, Denmark.
Svend I Haraldsson (3.Harald2, 1.Gorm1) ble født cirka 960 , Denmark; døde 3 Feb 1014, Gainsborough, , Lincolnshire, England; ble begravet , Roskilde Cathedral, København, Denmark.
Andre Hendelser og Egenskaper:
Yrke: Mellom 985 og 1014, Denmark; konge
Yrke: Mellom 1013 og 1014, England; konge
Notater:
Svend var leder av en sterk opposisjon mot sin far, kong Harald, mot slutten av dennes levetid. Så vidt man kan se, var denne opposisjon grunnet på at Danmark, ved innførelsen av kristendommen under kong Harald, hadde kommet så sterkt under innflytelse av erkebispsetet i Bremen. Den ønsket også å gjenoppta vikingtokter til England i stor stil. Omkring 986 kom spenningen til utbrudd. Kong Harald ble jaget fra Danmark og døde i Jumne (Jomsborg i Vengland), hvoretter Svend ble konge.
Ifølge noen primærkilder, bl.a. Snorre, var Svend også gift med Sigrid Storråde (960 - 1020), datter til Skoglar-Toste. Sigrid skulle være enke etter Erik VII Segersäll av Sverige og mor til Estrid. Andre primærkilder oppgir at denne enken var en polsk prinsesse. Gunhild av Polen er også nevnt lenge etter det angivelige giftemålet med Sigrid. Flere forskere er derfor av den mening at Sigrid er en oppdiktet person, og at Gunhld var Svends eneste kone.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«34. Svein, sønn til kong Harald, han som siden ble kalt Tjugeskjegg, krevde rike av far sin kong Harald; men det gikk da som før, at kong Harald ville ikke dele Danevelde i to, og ville ikke gi ham noe rike. Da fikk Svein seg hærskip, og sa at han ville i viking. Men da hele flåten hans var kommet sammen, og dessuten Palna-Toke av jomsvikingene hadde kommet for å hjelpe ham, så seilte Svein til Sjælland og inn i Isefjorden. Der lå kong Harald, far hans, med skipene sine, han skulle ut i leidang. Svein la til strid med ham, det ble et stort slag; folk gikk over til kong Harald, så Svein kom til å kjempe mot overmakt, og så flyktet han. Kong Harald fikk sår der, og døde av dem. Deretter ble Svein tatt til konge i Danmark.
Dengang var Sigvalde jarl over Jomsborg i Vendland, han var sønn av kong Strut-Harald, som hadde rådd for Skåne før. Heming og Torkjel Høye var brødre til Sigvalde. Bue Digre fra Bornholm var også en av høvdingene for jomsvikingene, og bror hans som het Sigurd; Vagn var også med der, sønn til Åke og Torgunna, søstersønn til Bue. Sigvalde jarl hadde engang tatt kong Svein til fange og tatt ham med til Jomsborg i Vendland og tvunget ham til å slutte fred med Burislav, venderkongen, og til å la Sigvalde sette vilkårene for freden. Sigvalde var gift med Astrid, datter til kong Burislav. Og hvis kong Svein ikke gikk med på dette, sa Sigvalde, ville han overgi ham til venderne. Kongen visste at da ville de pine ham til døde, og derfor ga han samtykke til at Sigvalde skulle sette vilkårene for forliket. Jarlen dømte at Svein skulle gifte seg med Gunnhild, datter til kong Burislav, og Burislav skulle få Tyra, datter til Harald og søster til kong Svein; begge skulle få ha hver sitt rike, og det skulle være fred mellom landene. Så dro kong Svein hjem til Danmark med Gunnhild, sin kone. Sønnene deres var Harald og Knut den mektige. Den tid truet danene stadig med å dra med hær mot Håkon jarl i Norge.»
«91. Svein Tjugeskjegg, danekonge, var gift med Gunnhild, datter til Burislav venderkonge. Men ved den tid det er fortalt om her foran, hendte det at Gunnhild ble syk og døde. Og litt senere ble kong Svein gift med Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste og mor til sveakongen Olav Svenske. Med mågskapen kom det stort vennskap mellom kongene og mellom dem og Eirik Håkonsson jarl.»
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
«130. Knut den mektige, som noen kaller Knut den gamle, var konge både over England og over Danevelde på den tiden. Knut den mektige var sønn til Svein Tjugeskjegg Haraldsson. Hans ætt hadde rådd over Danmark i lange tider. Harald (Blåtann) Gormsson, farfar til Knut, hadde tatt Norge etter Harald Gunnhildssons fall og hadde tatt skatter derfra og satt Håkon jarl den mektige til å styre landet. Svein danekonge, sønn til Harald, hadde også rådd over Norge og hadde satt Eirik Håkonsson jarl til å styre landet. ...»
Ethelred II «den Rådville» var konge av England fra 978 til 1016. På hans tid ble England hjemsøkt av den senere norske kongen Olav Tryggvasson og andre vikinger, og Ethelred måtte flere ganger ut med svære pengesummer til dem. Angrepene ble fortsatt av Olavs våpenbror, Svein Tjugeskjegg, og engelskmennene måtte på ny finne seg i å kjøpe seg fri for vikingenes herjinger. Pengene som skulle til, ble innkrevet som skatt, den såkalte «danegeld».
Men i 1002 gikk den uberegnelige Ethelred til det grusomme og troløse skritt å la alle dansker i den angelsaksiske delen av England drepe. Grunnen var et rykte om at danskene pønsket på å rydde ham selv og hele hans ætt av veien. Da tok Svend en forferdelig hevn ved år etter år å sette i gang plyndringstog som ble fulgt av nye utpressinger. Sammen med ham kom også den senere norske kongen Olav Haraldsson, som etter sin død fikk navnet Olav «den Hellige». Til slutt måtte Ethelred flykte ut av landet, og Svend lot seg utrope til konge av England.
He was King of Denmark 985-1014. He was also King of England and Norway. His raids on England were some of the most massive, and were helped by all the bad decisions made by Athelred the Unready, King of England. In 1013 the Danes of the Danelaw (in England) as well as Mercia submitted to Svend. He marched to Winchester and Wessex submitted. The English had been devasted by years of war with the Danes. On Christmas day 1013, he was recognized as King of England, but died only 6 weeks later, leaving his large kingdom to his son Canute the Great. (In the battle of Svolder in the year 1000, where King Olav Tryggvason died, the Earl Svein mentioned is the same as Svein Tjugeskjegg.)
According to Rupert Alen, Svend and Sigird did not get along, so they parted and Svend then married Gunhild, the previous wife of Erik Segersell. Gunhilda was a daughter of Mieszko I Piast, King of Poland and Dubrawka. Sven received his nickname because he had a long beard coming down to two points.
Han var Konge i Danmark 985-1014. Han vart Konge i England og iNorge. Me minnest Jarlane Eirik og Svein og slaget ved Svolderi år 1000, der Kong Olav Trygveson fall. Jarlen Svein er densamme som Svein Tjugeskjegg.
Svend Tveskjegg Haraldsson. Født ca. 960. Død 03.02.1014, i Gainsborough i England. Han ble døpt i 976, med keiser Otto I. som fadder. Svend Tveskjegg var konge i Danmark i årene 985-1014. Han var gift to ganger. Første gang med Gunhild, datter av Mieszko I., som var hertug i Polen (født 931, død 25.05.992). Gunhild var søster av kong Burislav I. Chrobry (den tapre) i Vendland (Pommern). Født 967. Død 17.06.1025. Han var også den første konge i Polen. Ekteskapet mellom kong Svend Tveskjegg og Gunhild kom i stand som en del av en fredsavtale mellom Polen og Danmark. Som følge av denne fredsavtalen ble Svend Tveskjegg også tvunget til å gifte bort sin søster, Tyra Haraldsdatter, til Burislav, som var konge i Vendland. Svend Tveskjegg og Gunhild fikk en sønn og to døtre. Sønnen Harald II., født ca. 989, ble senere konge i Danmark i årene 1014-1018. Datteren Estrid Svendsdatter ble gift med Ulf Torgilsson Jarl, og den andre datteren Gyda ble i 996 gift med Eirik Håkonsson Jarl (død 1024), sønn til Håkon Sigurdsson Jarl. I sitt andre ekteskap var Svend Tveskjegg gift med Sigrid Storråde, datter av Skoglar-Toste, som var en mektig sjøkriger. De fikk sønnen Knut den store (den mektige), født ca. år 1000. Han var konge i England i årene 1014-1035, samt konge i Danmark i årene 1018-1035. Sigrid Storråde hadde fra tidligere sønnen Olav Skøtkonung (Svenske), som senere ble konge i Sverige. Svend Tveskjegg Haraldsson angrep Norge i år 1000. Han drepte sin svoger, kong Olav Trygvasson, som var gift med Tyra, Svend Tveskjegg sin søster. Svend Tveskjegg Haraldsson ble så konge over Syd-Norge, og innsatte her sin svigersønn Eirik Jarl til å styre. Allerede i ungdomsårene utrustet Svend Tveskjegg flere vikingtog til England. Disse togene fikk etter hvert større og større omfang, og i året 1013 erobret Svend Tveskjegg landet. Den engelske kongefamilien måtte gå i landflyktighet.
Torgils angelsaksiske navn var Sprakling.
Harald Blåtann hadde antagelig bestemt at Torgils skulle bli hans ettermann. Han må derfor ha hatt fordring på Danmark foruten på Sveriges krone. Han var altså medbeiler til Olav Sigurdsson.
Mogens Bugge fører i Våre forfedre Torgils som sønn til Björn Styrbjörn Olavsson og sønnesønn til Olav, bror til Erik Segersäll av Sverige.
Levde 1020.
Hennes kirkelige navn var Margrethe.
Samtidig med at Estrids bror Knud ble tatt til konge i England og giftet seg med dronning Emma, søster til hertug Rikard II av Normandie, ble det antagelig sluttet en avtale om ekteskap mellom Estrid og hertugens sønn, Robert. Derfor ble Estrid etter tidens skikk sendt til Normandie for å oppdras der, inntil hun ble gifteferdig. Da dette inntraff, nektet Robert å inngå ekteskapet og Estrid ble sendt tilbake til England. I disse hendelser får man antagelig søke forklaringen til beskrivning i utenlandske kilder om at Estrid hadde vært gift med den normannske hertug, men at han avviste henne.
Estrid (Astrid) ble gift med Ulv som hadde deltatt i Knuds hærtog til England og fikk av denne høye poster. Men i 1026 ble han på Knuds befaling myrdet i St. Lucie Kirke i Roskilde.
Knud forsonet seg med Estrid ved å gi henne betydelige jordegods, som hun i sin tur skjenket til kirken. Roskilde Domkirke fikk 50 Bol i Gjønge Herred i Skåne. Estrid bygde også en stenkirke i stedet for den gamle trekirken.
Estrid må ha nådd en høy alder, og hun har således i en årrekke kunnet nyde stillingen som kongsmoder.
875 - 958 (83 år)
