Matthias Hansen Kierrisnæs døde 1802, Kierrisnæs, Målselv, Troms, Norway; ble begravet 19 Jan 1802, Lenvik, Troms, Norway.
Andre Hendelser og Egenskaper:
_UID: 1BDF3488DA404B838B952143FBF4A106B892
Emigrasjon: Mellom 1757 og 1765, Sweden
Immigrasjon: Mellom 1757 og 1765, Kierrisnæs, Målselv, Troms, Norway
Notater:
Matthias og Dorothea var kvener.
Mathias Hansen på Kierrisnæs var i følge militærrullene for Lenvik fra 1801 født i
Sverige. Det samme gjelder sønnen Mathias, født i 1757, mens sønnen Ole ble født på
Kierrisnæs i 1765 i følge militærrullene for 1801 og 1804. Familien flyttet altså fra Sverige
til Målselv mellom 1757 og 1765.
O. Rygh skriver om Kierrisnæs i «Norske Gaardsnavne»:
75. 76. Kjærresnes øvre og nedre.
«1ste Led er Kjærre m., liden Skov eller Lund, især af smaa Træer. Jfr. GN. 67,9».
På 1700-tallet fant det sted en uvanlig sterk innflytting av svenske samer til de
nordnorske bygdene, især i distriktene fra Salten og nordover. De fleste var vel reinsamer, som
det hadde gått ut for, ved ulykker, uår eller på annen måte. Især synes en reinpest, som ved
midten av århundret raste blant reinflokkene i Nord-Sverige, å ha bevirket at svært mange
svenske reinsamer måtte oppgi reindriften og flytte ned til «Vestersjøen». I annen halvdel av
1700-tallet gikk folketallet i et samesokn som «Jukkas järvi» i Torne lappmark på 25 år ned fra
omkring 1300 til omtrent 800.
Disse samene - eller markefinner som de gjerne ble kalt - slo seg ned i strøk hvor
de kunne ha håp om å få være i fred for de fastboende, i fjerne utmarkstrøk, ikke så sjelden i
områder som hadde forblitt ubebodde på grunn av at de ikke egnet seg til jordbruksdrift - her
var det gjerne skrinn og dårlig eller vassyk jord, steinet lyngmark med stranten og vantreven
lauvskog. Her slo de seg igjennom som best de kunne. Noen hadde kanskje noen få reiner i
behold, helst i andre samers reinflokker. Ellers måtte de livberge seg med neverløyping, fangst
og fiske og med et kummerlig jordbruk. De som var verst stillet, måtte gripe til tiggerstaven.
Omkring 1750 hørtes samstemmige klager fra mange bygder i Nordland over
østlappene som «dynget seg ned» i utmarkene. Også mange embetsmenn så med stor uvilje
på denne invasjonen. Det som bekymret dem mest, var at skogen skulle bli ødelagt, fordi
mange av innflytterne førte en halvnomadiserende tilværelse og flyttet gammene sine fra sted til
sted. De var store skogtynere, hevdet embetsmennene, både ved neverløypingen, og fordi de
ikke utnyttet skogen på en sparsommelig og skikkelig måte. Det kom mange klager over
markefinnene til kollegiene i Kjøbenhavn i disse årene.
At enkelte strøk ovenfor Målsnes nå blir bebygd, faller i tid sammen med
innvandringen av markefinner i andre bygder i Nordland og kan til dels ha de samme årsaker.
Vi kjenner ikke nøyaktige årstall for når de som vi kan kalle rydningsmenn, satte seg ned her.
Busamene pleide ikke å skaffe seg rydningssedler. Så de kan ha sittet på sine
finnerydningsplasser nokså lenge før myndighetene fikk nyss om det.
Men i 1760-årene hadde iallfall strøket omkring Hollendernes med Grunnes og
Kjerresnes fått fast bosetning. Noen av de samene som slo seg ned her og ble bumenn, bar
kjente samiske ættenavn som Omma (Åma) og Landa. Senere flyttet også busamer fra plasser
lengre ute i fjorden opp til nyrydningene i Målselv.
Snart kom også andre innvandrere til disse plassene. Det var enkelte
kvenfamilier. De kvenske rydningsmenn synes å ha kommet hit i 1760-årene, for om enkelte
av sønnene som var født i 1750-årene, blir det senere opplyst at de var født i Sverige.
Sommeren 1775 hadde øyensynlig rydningsmennene sittet sine friår, slik at
sorenskriver og lagrettemenn kunne legge plassene for landskyld, og nå ble plassene
Sandnes, Kjerresnes og Hollendernes skyldsatt.
Om Hollendernes heter det i skyldsetningsforretningen at den hadde vært
«besiddet af Finner som har fløttet til og fra, men nu beboes af Hans Hansen Landa». Gården
fikk en skyld av 9 mark. Tidligere hadde en Henrich Omma bodd på Hollendernes.
Om Kjerresnes sies det at Erich Hansen hadde forbedret den med dyrkning, så
den kunne skyldsettes for 1 pund. Erich, som senere ble skogfogd, var svensk. Han ble
visstnok gift med en kvenpike, Elen Mikkelsdatter.
Om begge plassene står det at man der bare kunne fø noen få kreaturer, med
høy som måtte bæres i hus, på Hollendernes på grunn av uføre, og med skog og brom på
Kjerresnes. Til korndyrking var ikke plassene særlig egnet. Fiske kunne ikke beboerne drive,
for de var innefrosne om vinteren.
På Kjerresnes begynte omtrent på samme tid «vår» kven, Matthias Hansen og
kone Dorothea Henrichsdatter som rydningsfolk.
På Hollendernes, eller kanskje på Grunnes, var det også en kven, Hans Larsen
med kone Maria Henrichsdatter, som tok opp rydningsarbeid. De og deres barn kom også hit
fra Nord-Sverige og ble fast bosatt i Målselvdalen.
Ellers var det flere same- og kvenfamilier som holdt til på disse plassene omkring
1770, men ikke alle ble rotfaste på disse stedene.
Folketellingen fra 1801 viser for Kierrisnæs:
Matthias Matthiassen, 47 år, Bonde og gaardbruger, gift med Anne Hansdatter, 33 år,
«Han i andet og hun i første ægteskab».
...
Matthias Hansen, 83 år, «Underholdes af sønnen Matthias Matthiasen»,
gift med Dorothea Henrichsdatter, 85 år, «Begge i første ægdeskab».
Matthias døde i 1802:
«19. Januar Kaarmand Matthias Hansen Kierrisnæs. Død af Alderdomb Sengsot - Alder:
84».
Det må være ganske sikkert at Sophia var datter til Matthias Hansen Kierrisnæs og
Dorothea Henrichsdatter. Blandt fadrene når de døper sine barn finner vi Matthis Mathisen
Kierrisnæs, gården nevnes når Peter Christian døpes i 1794. I 1801 bor Matthis Matthisen på
denne gården sammen med sine foreldre.
Sophia ble konfirmert i 1776, 19 år gammel.
Ved folketellingen i 1801 bodde Sophia på Naveren i Lenvik [Målselv].
Sophia og Andreas hadde følgende barn (minst):
1784: Lars Mathias.
1787: Karen.
1789: Hans.
1791: Andreas.
1794: Peter Christian.
1796: Antonetta, til Bakkebye i Mallangen.
1784: «Dominica den 4 p trinit. Døbt ved Lenvig Anders Hans. og Hustr. Barn ved
Navn Lars Matthias.» Faddere var Eric Erichsen Greger Gregersen, Rasmus Jørgensen, Karen
Larsdatter og Margrethe Hansdatter (Kirkebok nr. 2, folio 44).
1787: «Dom Jubilate. Andreas Hans. og Hustr. Barn Karen». Faddere var Mathis
Mathisen, Ole Mathisen, Kristiane Solgaard, Karen Mathisdatter og Birgithe Encesdatter
(Kirkebok nr. 2, folio 47).
1789: «Die feste Corp Chr. Andreas Hansen og Hustr. Barn Hans». Faddere var Mattis
Mathisen, Iver Eriksen, Ole Mathisen, Marie Nielsdatter og Rebekka Jørgensdatter (Kirkebok
nr. 2, folio 49).
1792: «Nye Aars Dag Døbt Andreas Hansens og Sophi Mattisdr. B. af Naveren v: N:
Andreas». Faddere var Niels Larsen, Niels .pnersen, Ole Olsen, Præste Konen, Malena
Mattisdatter (Kirkebok nr. 2, folio 54).
1796: «3 Sønd. e. Trinit i Lenvik K. Jordmand Anders Hansen Naverens og Hustrues
Sophia Matthias datters Barn Antonetta». Faddere var Niels Thomessen Eidet, Peder
Sivertsen Molsnes, Karen Torrisdatter Lenvighavn, Sophia Larsdatter Strømmen og Maria
Eriksdatter Rosvold (Kirkebok nr. 2, folio 62).
Sophia døde i 1824:
«14. Dødsdagen: 29. August, Begravelses-Dagen 11. Sept.
Sophie Matisdt. Naveren - Alder: 66 Aar.
Anmærkninger: ....».
3. Peter Christian Andreassen Kragnæs ble født 1794 , Navaren Ytre, Lenvik, Troms, Norway; ble døpt 25 Mai 1794 , Lenvik, Troms, Norway; døde 25 Feb 1837, Lofoten; ble begravet 6 Mar 1837, Lofoten.
Generasjon: 3
3.
Peter Christian Andreassen Kragnæs (2.Sophia2, 1.Matthias1) ble født 1794 , Navaren Ytre, Lenvik, Troms, Norway; ble døpt 25 Mai 1794 , Lenvik, Troms, Norway; døde 25 Feb 1837, Lofoten; ble begravet 6 Mar 1837, Lofoten.
Andre Hendelser og Egenskaper:
Yrke: gaardbruker
_UID: 45AB227611BF4774A41397AB954A32A7C4CD
Konfirmasjon: 28 Jul 1811
Notater:
I 1801 bor han med sine foreldre, «Bonde og gaardbeboer» Andreas Hansen og hans
kone Sophia Matthiasdatter, begge 45 år gamle, på gården Navaren i Lenvigs prestegjeld. De
hadde barna Lars (17 år), Karen (14 år), Hans (13 år), Andreas (10 år), Christian (7 år) og
Antonette (5 år).
Hans søster, «Kone Antonette Andreasdatter Bakkebye» [i Malangen], er fadder da
Peter Christian døper sønnen Bertheus Lorentz i 1827.
Pigen Berthe Nilsdatter Guldhav [i Målselv] er fadder da sønnen Andreas Kildal ble døpt i 1825. Berthe var 1 år i 1801 og datter til Niels Halsteensen (38 år), «Beboer en af ham selv oppryddet jord» på Guldhave og Anne Oudensdatter (36 år).
Døpt:
Fadderenes Navne: Matthis Matthissen Kierrisnæs, Eddias Eddias. Skogen og Jacob Olsen, Karen Tørrisdr. og Anne Hansdr.»
Konfirmasjon:
Har lært Lærbogen gandske godt men uden Skinsomst(?)».
Peter giftet seg med Alethe Kiel Christophersdatter 22 Sep 1822, Tromsdalen, , Troms, Norway. Alethe (datter av Christopher Kjelsen og Berit Nilsdatter) ble født 20 Jun 1795 , Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 19 Jul 1795 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 3 Feb 1878, Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 8 Feb 1878, Tromsdalen, , Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
4. Christopher Kiil Pettersen ble født 20 Mai 1823 , Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 22 Jun 1823 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 5 Jun 1894, Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 11 Jun 1894, Tromsdalen, , Troms, Norway.
6. Berteus Lorents Petterssen ble født 4 Jun 1827 , Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; døde 1904, Vaagnes.
7. Carl Frederik Pettersen Kragnæs ble født 29 Apr 1832 , Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 10 Jun 1832 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 20 Feb 1901, Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 1 Mar 1901, Storsteinnes, Tromsøysund, Troms, Norway.
Generasjon: 4
4.
Christopher Kiil Pettersen (3.Peter3, 2.Sophia2, 1.Matthias1) ble født 20 Mai 1823 , Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 22 Jun 1823 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 5 Jun 1894, Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 11 Jun 1894, Tromsdalen, , Troms, Norway.
Andre Hendelser og Egenskaper:
Yrke: fisker
_UID: E0006FE70B7B480981C4E4018B248DDB4E09
Notater:
I 1865 bodde han på Kragnæs, men den yngre broren, Carl Frederik, var «husfader».
Han hadde da 1 hest, 6 kuer og 13 får. Utseden var ½ tønne poteter.
Hans kone het Golla Hansdatter og var født ca. 1816. De ble gift 12.10.1845.
Golla døde som kaarkone av lungebetennelse 27.05.1894.
I 1875 bor han på den ene av Kragnæs-gårdene med sin kone og mor. Han har 1 hest,
4 kuer og 11 får. Utseden er 1 tønne poteter.
«E. Kaarmand Kristoffer Kihl Pettersen» døde i 1894, 71 år gammel, dagen etter at hans
kone ble begravet. Begge ble jordfestet på Storstennæs kirkegaard, Golla 04.06.1894 og
Christopher 11.06.1894.
Døpt:
Faddere: Christopher Kjelson Strømmen, Kjel Christophersen, Morten Christophersen, Gudetta Mortensdatter og Christianne Pedersdatter Nordbye.
Døpt:
Faddere var Gdbr. Nils Christophersen og Golla Larsdatter Strømmen, Gdbr. Hans M. Christophersen Strømmen, Pigen Berthe Nilsdatter Guldkh... i Maaselven [1 år i 1801, datter til Niels Halsteensen (38 år i 1801) og Anne Oudensdatter (36 år i 1801) på Guldhav, Målselv i Lenvik annekssokn], Gdbr. Anders Hansen Finnæs og Ingeri Christophersdatter ibid .
Døpt:
Faddere var Christopher Kielsen Strømmen, Gm. Kiel Christophersen Strømmen, Pike Ane Johanna Bastiensdatter Strømmen, Gm. Jens Persen Bakkebye [Jens Pedersen var 6 år i 1801, sønn til festebonde Peder Paulsen på Bakkebye], Kone Antonette Andreasdatter Bakkebye [5 år i 1801, datter til Andreas Hansen og Sophia Matthiasdatter (begge 45 år i 1801) på Naveren i Målselv, Lenvik annekssokn under Ibestad (Astafjord)] og Pike Caroline Petersdatter Sand.
7.
Carl Frederik Pettersen Kragnæs (3.Peter3, 2.Sophia2, 1.Matthias1) ble født 29 Apr 1832 , Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 10 Jun 1832 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 20 Feb 1901, Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 1 Mar 1901, Storsteinnes, Tromsøysund, Troms, Norway.
Andre Hendelser og Egenskaper:
Yrke: Leilending og fisker
_UID: 467135CDC3EE4E49A88B3DB2822C8043940D
Notater:
Døpt:
Faddere ved Carls døp var: Nils Christophersen Strøm, Inger Christophersdatter Finnæs,
Hans Mortensen og Caroline Petersdatter Strømmen, Johan Rubbertsen og Abbelona
Christophersdatter.
Yrke:
I 1865 var Carl leilending og fisker på gården Kragnæs (matr.nr. 237 og 238) i Kvalsund
krets, Tromsøysund prestegjeld. Det var 1 hus på gården, han hadde 1 hest 7 kuer og 3 får.
Utseden var 1½ tønne poteter.
I tillegg til hans bror og dennes kone, hadde han hos seg «brorens datter», Alette P.
Berthensd??, født ca. 1858, Johanne H. Andreasdatter, født ca. 1852, «til Opfostring», og
tjenestepiken Inger S. Eliasdatter, født ca. 1842.
I 1875 bodde familien fortsatt på Kragnæs (matr. nr. 237). Brorens bruk var Kragnæs
(matr. nr. 238), så gården må ha blitt delt. Deres mor, Alette, bor hos hans eldre bror, Kristoffer, på nabogården. Carl Fredrik hadde 1 hest, 4 kuer, 1 kalv og 10 får. Utseden var 1 tønne poteter.
Død:
Ved folketellingen i 1900 bodde Carl Frederik som «Kårmand» hos sin datter og svigersønn på Kragnæs.
8. Andrea Kilda Karlsdatter ble født 14 Aug 1859 , Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 16 Okt 1859 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 1919, Tromsø, Troms, Norway.