Jon Steffensen Kiil ble født 1615 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 12 Nov 1689, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.
Andre Hendelser og Egenskaper:
Yrke: jektehandler
_UID: 889340CFE1234BE29C935B999B1BAAAC8ACE
Notater:
Jon var Trondhjemsborger og antagelig den første som tok opp Bentsjord som borgerleie
i siste halvdel av 1600-tallet. Bentsjorden skrives «Bendtz Jord» i 1567, Bendziord i 1610 og i
1614, Bensiord i 1723. Første ledd er mannsnavnet Bent (Bengt) av det latinske navnet
Benedictus.
I en artikkel om «Bentsjord, den gamle herregård i Troms» i Håløygminne, har Jens
Solvang omtalt Kiil-ætta.
«Ætta stammet fra Trondheim. Som stamfar nevnes Adrian Rochertsen Falchener. Han
var rådmann og borgermester i Trondheim fra 1519 til 1589, altså i 70 år, og var 120 år gl. da
han døde. Den nest kjente av ætta er Jon Steffensen Kiil, nordlandshandler med borgerleie i
Troms, hvor nevnes ikke, men en kan sikkert gå ut fra at det var på Bentsjord.
Hans første hustru, Malene, døde i 1687, og 24.01.1687 ble det i Trondheim
utferdiget arvekontrakt for Jon Steffensens barn, Hans og Ellen, fra dette ekteskapet.
Jon døde i Trondheim 12. novbr. 1689.
Samme året gav han til Tromsø kirke en altertavle som hadde følgende innskrift:
«Aff den actbare oc fornemme Mand Jon Steffensen Kiil. -
Gud til Ære oc Kirken til Beprydelse er denne tafle foræret til minde om
min forrige salig Qvinde Karen Hansdaatter Hagerup,
hvis legeme hviler - - til en fuld Opstandelses Herlige Morgen,
oc den Gudelskende og dyderige Matrone Karen Andersdaatter Tisnes.
Kirken foræret 18. may Anno 1689».
Jon Steffensen var 3 gange gift:
1) med Karen Hansdtr. Hagerup
2) med Malene Hansdtr. Schjødt
3) med Karen Andersdtr. Althe.
Bare med sin andre hustru hadde han to barn, sønnen Hans Johnsen Kiil og datteren
Elen Jonsdtr. Kiil».
Skifte etter Jon ble avholdt i Trondheim 12.11.1689.
Utdrag av skifteprotokoll nr. 2 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
i 1958:
«Skifte åpnet 12.11.1689, avdødes navn: Jon Steffensen Kiil.
Enke: Karen Andersdatter. Tynn (gift ivår).
Avdøde var først gift med Mallena Hansdatter Schiøt og hadde med henne nedennevnte
to barn.
Derefter var han gift med Maren Hansdatter Hagerup, men både dette og siste ekteskap
var barnløse.
Det var trette mellem barna og stedmoren som møtte ved sin svoger Tron Pedersen.
Barn: Hans Jonsen Kiil 20 år og Ellen gift med Anders Hansen.
Brutto formue 1579 Rd. netto 884 Rd.,
derav leie og bruk i Nordland [Bentsjord i Troms] som enken fikk,
gård 300 Rd. og
sølv merket bl.a. Jørgen Reersen, Ole Knudsen, Augustinus Hansen, Thomas
Hansen, Jens Skanche.
Enken hadde efter sine foreldre arvet Holvigen i Namdal, Fosland, Aune og Sandvik.»
Anders Ole Hauglid skriver i «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» om
en Stephen Jonsen som sammen med Hans Hansen i 1650 svarte skatt for hver sin halvdel
av Hamnvåg i Malangens 2 pund fiskelandskyld. Stephen ble sittende på gården til 1673 da
han fremdeles skattet av hele bruket. Året etter ligger imidlertid en del av gården øde. Hauglid
skriver så:
«Hva som har skjedd med Stephen, vet vi ikke. Han kan ha flyttet til Bentsjord, men
denne antagelsen bygger bare på navnelikhet til den senere Jon Steffensen Kiil som ble
uteliggerborger på Bentsjord».
Ved manntallet 27.06.1666 var den 56 år gamle Stephen Jonsen tilbake
som eneste bruker. Til hjelp hadde han knekten Nils Johansen som var 25 år og den 8 år
gamle sønnen, Elias:
«Gaarde:
6. Hamnvog - 2 Pd.
Opsiddere:
Stephen Jons: - 56 Aar - 2 Pd.
Ellias St: - 8 Aar - er Søhnn.
Knecte:
Niels Joh: - 25 aar.»
I 1667 var det lite brendefang «oc eller ingen anden til felde». Stephen skattet for hele
gården og betalte foruten ½ vog i leding, 12 merker i ostetiende. Gården hadde ikke hest, men
skattet av 4 kyr og 12 smaler:
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Hafneuog - 2 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Steffen Jonsen.
Landschyld: 2 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 12 Mark.
Holder:
Kiør: 4.
Smaller: 12.
Lidet Brendefang, er ellers ingen anden tilfelde».
2. Hans Jonsen Kil ble født 1667 , Sør-Trøndelag, Norway; døde 4 Okt 1728, Bentsjord, Tromsøysund, Troms, Norway.
Generasjon: 2
2.
Hans Jonsen Kil (1.Jon1) ble født 1667 , Sør-Trøndelag, Norway; døde 4 Okt 1728, Bentsjord, Tromsøysund, Troms, Norway.
Notater:
På fastlandssiden like sør for den kjente Rystraumen ligger Bensjord som engang var
hovedsete i et stort eiendoms- og jordkompleks, Moursundgodset, eller som det kalles i de
gamle dokumenter:
«Den søndre Del av Tromsø proprietair-Jordegods».
Særlig utstyrt fra naturens side kan en ikke si at gården er. Jorden er tørr og skrinn, høst
og vår har gården sparsom sol. Den 1170 meter høye Bentsjordtind på sørsiden skygger for
lyset og varmen til ut på etterdagen. Men om sommeren er det sol til frem på morgensiden av
natten. Gården lå imidlertid sentralt i eiendomsområdet og landskapet er naturskjønt med
stor og tett bjørkeskog langs stranden og høyt opp etter liene. Strandlengden er ca. 5 km. fra
skillet mot Balsnes til gården Brokskar. Nord for gården ligger den vakre Ryøya bevokst med
bjørk og furu, den hørte også til under Bentsjordgården.
O. Rygh har utvilsomt rett når han avleder første ledd i navnet av mannsnavnet Bent,
en forkortelse av det latinske Benedictus, som betyr den velsignede, og muligens er gården
oppkalt etter sin første eller en av de første rydningsmenn. Gården nevnes i 1567, og navnet
skrives da «Bentz Jord». Den har to oppsittere, men ingen av dem heter Bent. Bebyggelsen er
gammel, men neppe eldre enn kristen tid. I 1666 bor det også to gårdmenn på Bensjord, de er
leilendinger, og gården tilhører presten i Troms med en landskyld på en våg fisk.
Fra skiftene i 1690-årene ser vi at Trondheimsborger og jekteeier Hans Jonsen Kiil på
Bensjord sør for Straumsfjorden hadde skyldmenn i Karlsøy-distriktet, trolig som resultat av
omreisende virksomhet. Han var annen generasjons Trondheimsborger og etterfulgte sin far,
Jon Steffensen Kiil.
Hans var gift to ganger,
første gang med Margrethe Carlsdatter,
annen gang med Ingeborg, datter til Anders Nilsen Moursund.
Skiftet etter Margrethe Carlsdatter ble avholdt i Trondheim 17.11.1700.
Utdrag av skifteprotokoll nr. 5 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
i 1972:
«Skifte åpnet 17.11.1700, avdødes navn: Margrethe Carlsdatter.
Enkemann: Hans Joensen Kihl.
Barn: Carl 10, Joen 8, Thomas 6 og Margrethe 3 år.
Jekt 240 Rd., leie Hensjord (Bensjord) i Troms 160 Rd., bygård 48 Rd., ialt 643 Rd. -
netto 427 Rd.»
Deres barn og alder er altså:
1. Carl, 10 år, dvs. født ca. 1690, til Stegen i Salten fogderi.
2. Joen, 8 år, dvs. født ca. 1692.
3. Thomas, 6 år, dvs. født ca. 1694, på sjøen i 1728.
4. Margrethe, 3 år, dvs. født ca. 1697.
Margrethe er sannsynligvis oppkalt etter sin mor som antagelig døde i barselseng.
Manntallet i 1701 oppgir:
«Ellers findes Effterskrefne J Hillisøe Tingsted som Hører Til Tromsøe Menighed:
...
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilk:
Trundhiemsborger Bruger i Iorden til sin Creatur.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Bentsjord.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
....
Hans Jons: Kil - 34».
På tinget i 1708 førte han saken for Lars Guttormsen med fogdens tillatelse.
Under den økonomiske krisen fra 1620- og 30-årene gikk det også tilbake med
borgerhandelsen på Karlsøy. Den tok likevel ikke slutt. I den mest kritiske tiden fra 1640- til
1660-årene ser det ut til at borgerne spilte en hovedrolle i det lokale handelsliv. For de borgere
som bare drev sommerhandel, er kildedekningen vanligvis dårlig, og det kan være vanskelig å
følge borgerhandelen i detalj. På Karlsøy kan vi følge byborgerne helt frem til 1725. Tidlig i
perioden var det helst tale om Bergensborgere, og det ser ut til at de for det meste var
vintersittere. Ca. 1640 ble de erstattet av Trondheimsborgere.
De lokale borgerleier ble nedlagt kort tid inn på 1700-tallet. Det ble likevel ikke slutt
med borgerhandelen. Trondheimsborgere fra naboområdene kom enda i lange tider rundt på
gårdene i Karlsøy og Helgøy med sine kramvarer på omførselshandel, delvis i forbindelse med
ting og kirkehelg. Dette gjalt borgerleiene Maursund i Skjervøy, Bensjord i Tromsøysund, samt
Klauva og Laukvik på Senja.
Det har vært en vanlig oppfattning at borgerhandelen i hovedsak besto i sommerhandel
og «rede-handel», ikke utredning og kreditt. Borgerne var mest innstilt på varebytte eller
kontanthandel, og ga lite kreditt. Dette var da også noe de ble kritisert for. Likevel kan vi fra
almuesskiftene utover 1700-tallet se adskillig borgergjeld. Det dreide seg likevel alltid om
småposter på noen dalers verdi. Vi finner at Hans nevnes i endel skifter fram til 1713.
Høsten 1708 forliste jekten til Hans. 19 mennesker omkom, blant dem to av hans barn
og en svigerinne.
I 1723 var det to brukere på Bensjord som hadde en landskyld på 1 våg. Hans brukte
halvparten, dvs. 1 bismerpund 12 merker.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
1.
Gaarde Nafne:
Bensiord.
Opsidders Tall:
2 opsidere.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Een liden qvern til Huusbehov.
Nogen beleilighed til Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Jorden ligger i Baglie, har udflotte marck.
Tungvunden og Skrin frost Jord.
Sæd:
Saaer 2 tn. Byg Sæd og inten hviler. U-viss Jord.
Korn aufling:
Aufler 3 tn.
Hæste og Creature:
11 Kiør - 20 Sourer - 10 Geder - 1 Hest.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
1 - 0 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Hemming Ericksen.
[2]: Hans Jons:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 1 -12.
[2]: 0 - 1 -12.
[Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 - 24.
[2]: 0 - 24.
[Sum]: 0 - 48».
04.10.1728 forliste jekten til Hans på sørtur til Trondheim og han og hans kone,
Ingeborg, omkom.
Skiftet, som ble påbegynt allerede 11.10.1728 og avsluttet 19.10.1729, viste
et stort underskudd:
«Anno 1728 d. 11. octbr: var sorenskriver Asmus Rosenfeldt tillige med 2de Dannemend
Se: Christopher Keldsen Strømmen og Lars Kields: ibid, forsamlede paa Bensjord udj Hillisø
tingstæd for der at holde Registering og Vurdering, efter dend Nu Sal: Mand Hans Jonsen Kihl,
samt og hans Sal: quinde Ingeborre Andersdatter, som begge forhen d = 4 ejusdem [eiúsdem =
samme dag, samme måned] u-lycheliggen bortkom paa Søen. De Sal: mennisher haver
efterladet Sig Børn,
Se: Carl Hans: Nu tilholdende paa Stegen udj Saltens fogderie,
Thomas Hans: er udseglt og vides nu iche hvor hand Er,
Anders Hans: gift og Nu tilholdende paa Bachebye udj Ulsfiord her i fogderiet,
Marte Malene Hansdatter er voxsen og hiemme, saa og
Friderich Hans: er voxsen og hiemme,
Hvilche alle var disse Sal: Mennischer Efterlatte børn og Arfvinger. Ved denne forretning
var da af bemelte Børn overværende, paa Eigene og sine fraværende Søskendis Vejne de
3de siste som gav alt dend oplysning om boes tilstand, Saavidt de derom var vidende, boed og
fremkommer ald hvis Eiendeele Som fandis Efter deris Sal: forelder. Hvor da vid denne
forretning saa vidt dennegang schee Kunde er foerdt foeste(?) og Siden til endelighed udfoedt
Saaledis som følger.
Registrering.
Guld og Contante.
fandis slet iche noget af
Sølf
....
Søebrug.
....
Huuser.
....
Som da intet Meere fandes erclerede børnene Sig dernest, de ej at vide Meer af deris
Sal: forældris Efterladende medeler End som Nu er fremkommet til Registreringen. Bedrager Sig
da forschrefne ganske boens Eiendeler alt til dend Endelige Summa = 280 rdr: 1 ort 14 sh:
Boens Besværing.
....
Summa paa forschefne Boens Samtlige besværing Er tilsammens 741 rdr: 3 ort 5 sh:
Och som forbemelte Krøf(?) og fordring langt overgaar boens Summa, saa scheer da
udleg først til de prioriterede, Nemlig:
....
Slutningen.
Och Er saa hermed dend gansche Boens Meedel forløbet, Saa intet Meere for de
schadislidende Creditorer er at bekomme. Hvornest denne forretning paa Retteste og lovligste
maader til Endelighed er udførdt Saaledis som indbemelt Er. Och saasom Sønnen Anders Kihl
der haver befoget uden vedkommendis tilladelse, at indfløttet Sig udj indbemlt: Sine Sal:
forældris Huuser, hvor boens Eiendeeler der udj var Nedsadt. Haver hand derfore Naas af
vedkommende deris Søgning scheer, Enhver Efter schiftebrevit Sit tilkommende at overlevere
imod qvitering til hvilchen En de Denne forretning efter loven til Skifte ... indleveres, alt til
Enhver vedkommendis Efterretning,
Datum - Grebstad d - 19 Xbd: 1729».
5. Anne Margrethe Sørensdatter Kiil ble født 1729 , Grunnfjord, Ringvassøy, Karlsøy, Troms, Norway; døde etter 1801, Rørnes, Lyngen, Troms, Norway.
6. Jørgen Sørensen Kiil ble født 1728 , Lille Follesøy, Skjervøy, Troms, Norway; og døde.
7. Hans Sørensen Kiil ble født 1730 , Skjervøy, Troms, Norway; døde 1808, Langnes, Tromsø.
4.
Anders Hansen Kil (2.Hans2, 1.Jon1) ble født cirka 1700 , Troms, Norway; døde cirka 1751, Bentsjord, Tromsøysund, Troms, Norway.
Notater:
Anders var sønnesønn til Jon Steffensen Kiil som hadde slått seg ned på kremmerleiet
ved Bensjord. Han var neppe født i 1701.
Hans foreldre, Hans Jonsen Kiil og Ingeborg Andersdatter Moursund, omkom på sjøen i
1728. Selv bodde han da på Bakkeby i Ulsfjorden hos sine svigerforeldre, Morten Sørensen
Hegelund og Inger Christensdatter Lorck. Skiftet etter foreldrene, som viste et stort
underskudd, ble avsluttet 19.10.1729. Det fremgår av skiftet at han uten tillatelse hadde
flyttet inn på Bensjord:
«Och saasom Sønnen Anders Kihl der haver befoget uden vedkommendis tilladelse, at
indfløttet Sig udj indbemlt: Sine Sal: forældris Huuser, hvor boens Eiendeeler der udj var
Nedsadt. Haver hand derfore Naas af vedkommende deris Søgning scheer, Enhver Efter
schiftebrevit Sit tilkommende at overlevere imod qvitering til hvilchen En ... forretning efter
loven til Skifte ... indlevering, alt til Enhver vedkommendis Efterretning».
Anders overtok i 1740-årene jekta og bygdefarretten etter prosten, Henning Junghans
d. e.
Nordsiden av Malangen med Balsfjorden hørte til Tromsø prestegjelds hovedkirke.
Jektene som fór sydover til Bergen kom fra bestemte distrikter, enten deler av et prestegjeld
eller hele prestegjeldet, avhengig av fiskemengden. Et slikt område ble kalt «bygdefar» og
jekta omtalt som «bygdefarjekt». Organiseringen av bygdefar hadde lange tradisjoner. Da
«Articler for Jægtebruget i Nord-Landene» ble utarbeidet i slutten av 1730-årene, lå det mer
enn 300 års tradisjoner bak dem. De 12 artiklene ble ført i pennen av amtmann Ove
Scheldrup, datert i Vågan i Lofoten i 1738 og godkjent ved Kongelig reskript 06.03.1739.
I en oversikt som finnes for 1631-32 da fogdene begynte å innkreve jekteskatt, var det
100 jekter i hele Nord-Norge. Av disse var 12 jekter fra Tromsø len, altså fra området mellom
Malangen og Brynilden. Til sammenligning var det 19 bygdefarjekter i Senja len samt 2
borgerjekter som tilhørte Bergensborgere som hadde vært og handlet i Senja len. 20 år senere
var antallet jekter i hele Nord-Norge redustert til 79, noe som skyldtes tunge skatter og magrere
vilkår for alle. Lensherren over nordlandene, Preben von Ahnen, var i 1648 bekymret for at
«den gemene mand» ville få vanskelig med «at faa deres fisk (til Bergen) og hvad de have at
forhandle tilbage». Skipper- og styrmansskatten falt så tungt for mange at jektene gikk til
opphugging, og lensherren fant det nødvendig å si ifra. Antallet jekter fortsatte å gå tilbake. I
Senja len, senere fogderi, var antallet jekter redusert til 15 i 1725, til 11 i 1745, og i 1808 var
det bare 8 jekter tilbake. Utviklingen i Tromsø fogderi var den samme. I et «Pro Memoria»
datert Karanes (i Lyngen) 28.05.1785, tok proprietæren, Georg Ulrich Wedel Wasmuth,
opp disse problemene:
I Lyngen var det ingen jekt siden Johan Hysings død.
I Kjosen holdt gjestgiveren jekt.
I Carlsøy hovedsogn var det 3 jekter.
I Helgøy anneks var det 1 jekt, mens det i Tromsø sogn var
«2de Jægter een Skipper tilhørende, og samme er Gjæstgiver, og
Proprietær».
I «Hillesøy Aneks under Lenvigen, men Tromsø gods tilhørende» var det «Een
Jægt».
Tilsammen var det da i 1785 igjen 8 jekter i fogderiet. Det var de 3 siste jektene,
Tussøyjekta og Bensjordjektene, som våre forfedre først og fremst var knyttet til. Ifølge N. A.
Ytreberg benyttet malangsværingene Tussøyjekta, men det må ha vært på et tidlig tidspunkt.
På 1700-tallet vet vi at malangsværingene hørte inn under bygdefaret i Tromsø Hovedkirkes
sogn.
Jekteartiklene sa at jektebruket skulle være et bondebruk. Embedsmennene skulle
således ikke ha noen generell adgang til å drive jektefart. Virkeligheten viste imidlertid at det
ikke var slik. Både fogder, prester og sorenskrivere drev med jektebruk. Således hadde
fogden, Jørgen Wang, to jekter. Det samme hadde Andreas Tønder da han var fogd. Presten
Henning Junghans var også jekteskipper som de kaltes, disse som eide jekter og som drev
jektefart.Henning Junghans satt med bygdefarretten i Tromsødistriktet (hovedsognet). Ved skjøte
datert 05.10.1744 solgte Junhans jekta og bygdefarretten til Andreas Hansen Kiil for 298
Rd. Curant. Skjøtet ble lest på tinget 16.06.1745, og da ble også bygdefarretten som
Andreas Kiil hadde fått «overdratt i skjøtet, fredlyst», men med følgende tilføyelse: «saa fremt
ingen andre har lovligere adkomst dertil end hand.» Nå hadde altså bygdefarretten og
fortjenestemulighetene havnet på Bensjord.
Etter at jekta og bygdefaret ble overtatt av Anders i 1744, ble Bensjord jekteleie og
skipningssted for både malangsværinger og balsfjordinger. Det kan vi også se av
skiftematerialet. Etter at Anders døde i 1751 overtok hans enke en tid før Moursund kom til og
overtok. Fra 1770-årene av og utover til 1802 stammer samtlige registrerte jektekladder fra
Hans Moursunds jekter på Bensjord. Hans Andreas Moursund døde forøvrig i 1802.
I 1748 stevnet Anders Kiil på Bensjord noen av håseterne som hadde seilt med ham til
siste stevne i Bergen for tyveri av fisk. Anders hadde mistanke om at håsetterne sto bak
tyveriene, som angivelig skulle ha skjedd på Bryggen i Bergen. To av håsetterne som er nevnt,
var fra Malangen, Lars Jensen Spildra og Ole Mogensen fra Andsnes. Ordet «håsete» kommer
av det gammelnorske ordet «Hàseti» som betyr rorskar, mannskap.
En Jakob Olsen vitnet i saken. Jakob hadde reist med Daniel Hansen
Langesunds jekt til siste stevne forleden år. Kiils jekt lå Daniels jekt «tætt hos i baugen» og
etter at Daniels jekt var losset, så håsetterne der at det lå endel «ukjent fisk» ombord på
denne jekta. Denne kom ei kone og hentet i sitt forkle. Det var mistanke om at fisken var
kommet fra Kiils jekt. Ingen hadde imidlertid sett hvor fisken kom fra. Deres jekt var losset for
fisk og andre fiskejekter lå ikke i nærheten.
En Ole Bastiansen vitnet også i saken, han hadde vært håsetter på Kiils jekt og
kunne fortelle:
«Da de havde opskibet en del fisk af Kiils Jægt, blev der noget overvægt paa nogle
partier fisk, men hand veed ikke hvor meeget, men Kield Christophersen som og var en
Haasetter leverede hand noget Kiils fisk som hand solte i byen til en god øl hos Jokums Giestz,
hvorfor hand bekom én mark, en annen dag Leverede Hans Simons som og var med Kiil, en ½
vog fisk omtrent, hvor for han fik en mark hos en kone i Byen, og de andre Haasettere sagde
hand og at have solt saa megen fisk af overvægt paa partier at det beløb 8 mark, som blev
byttet imellom 8te Haasettere, og bekommet 1 mark til mands, viidere opplysning kunde man
ikke faae om denne handel denne gang.»
Anders sa at han hos Daniel Hansens tjener, en dreng som hadde vært
håsetter, ville få flere opplysninger. Derfor ville han la denne innstevne til første ting i
Langesund, «for at faa hans oplysning». Her kom ikke saken opp, da Anders uteble fra tinget.
Heller ikke senere er saken fulgt opp, antageligvis fordi Anders ble syk og døde.
Skiftet etter Anders ble avholdt 15.10.1751:
«Anno 1751 d 15de octobr. mødte udi Sterv boet efter Sal: Anders Hansen Kiil, som
boede paa Gaarden Bentzjord i Tromsøe fogderie, Sorenskriver Thomæsøn, med tiltagne
mænd Hans Simonsen Grønberg og Christopher Kieldsen Strømmen, for at Registrere og
Wurdere i Bemt. Sterr boe, bmt. afdøede Sal: Kiil har .. efterladt Sig Enke Ahlet Mortensd.
Heggelund og med hende havende børn neml.
1. Inger Margrethe er gift med Peder Amundsen i Christiansund.
2. Ellen er 20 aar gammel.
3. Anna er 18 aar gammel.
4. Hans, er 17 aar.
5. Morten, er 15 aar og
6. Aleth Catrina er 13 aar.
...
Disse børn vare vid denne forretning nærværende, undtagen den ældste, som var i
Christiansund, og skal dens Ret blive i agttagen ved lovl: tilsatte formynderskab, saafremt
noget dennem i arv tilfalder, ligesom og paa de fraværendes veigne blev beskikket den her
ved forretningen nærværende Frideriik Kiil, som deres Farbroder at være deres fuldmægtig og
deres beste i-agtage. Enken bemt. Ahlet Heggelund samt udkaaret til Laugværge hendes
Svoger Morten Heggelund som og var nærværende; Enken og tilstedeværende børn giorde
anviisning paa boets Effecter og befandtes som følger:
...
1 Jægt, 2 aar gammel, dertil er ny Mast, For-Seigl med 4 Bonett og 1 wadmels Dito, 2
andre- touer, 2 aar gammel, 1 nyere Dito, 1 brugelig Dito, 1 ny tøve(?) troste, 1 dito halv brugt,
1 liden gl. dito, 1 Land Rub(?) noget brugt, 1 gl. Land tønne, ...
for 620 Rdl.
...
Summa boets beløb 1031 Rdl 1 sh 13 ort.
...
Boets udgield og ... som følge
Kiøbmanden i Bergen Hr. Jochum Gerdes fordrer ... Rdl. 492-1-12.
...
Naar alt forstaa ... afgang fradragen boets beløb bliver i Behold 233 Rdl. 4 sh. 5 ort.
Deraf tilkommer Enken Ahlet Heggelund den halve deel som ero 116 Rdl. 5 sh. 2½ ort.
Den andre halve deel af det beholdne boe deeles imellem børnene hvoraf en broderlod bliver =
29 Rdl. 1 sh. 4 5/8 ort og en Søsterlod = 14 Rdl. 3 sh. 5/16 ort.
Anlangende formynder skal for børnene, siden de ugifte børn kunde behøre sammen,
da endskiønt ikke noget arfenligt er dennem tilfaldene i arv, hvorover Formynder kunde og
maatte anordene, Saa dog skulle det vel ikke være børnene utieneligt, i mueligens
forekommende .uationer, at dennem en Kurator anordnet, der kunde observere deres beste:
Thi er ingen dertil nærmere efter Loven end Friederik Kiil, som baade er deres Faderbroder, saa
og nærværende, hvorfor hand bør lade Sig deres Tarv ... angelegen.
Angaaende Indtægten af Stervboets Jægt, afr(?) 1751 aars sidste Stevne, da den var
befragtet til Bergen, efter at Sal: Anders Kiil var ved døeden afgangen, da blev der.. af mig ved
Registreringen tilspurt Enken, hvad deraf af den indkommet fragt kunde være i behold at ligge
til boets indtægt? Men hun berettede, at da folkene og Styremandens hyre af Fragten var
betalt, og anden bekostning paa Jægten var aflagt, med meere udgift som dertil hører, var
kund i behold af fragten til 40 Rdl., hvilke Penge hun var saa ulykklig at blive frastaalen i
Bergen, da de stoed i Jægte-Vængen paa et bord og ingen folk var i Vængen, men dørren var
lugt i laas og tyve har ... pengene ud af et vindue bag paa Jægten, og saaledes blev hun
disse Penge frastaalen, uden at kunde faa at vide hvem samme onde gierning giorde. Enken
var selv med Jægten til Bergen bemt. Stevne, altsaa var intet i saamaade at legge til boets
indtægt.
...»
Anders ble den siste Kiil på Bentsjord. Anders Andersen Moursund (ca. 1703 - 1760),
som etter hvert overtok handelen på Bentsjord, var fetter til Anders og gift med sin kusine,
Birgitte Hansdatter Røst. Etter at Anders var død, overtok enka Birgitte og sønnen Hans
Andreas Moursund, hele Bentsjord med handel og jektebruk. 02.06.1770 fikk Hans
Andreas bevilling som gjestgiver og dermed rett til å drive handel. Hans var gift tre ganger,
andre gang med Elisabeth, datter til den berømte og beryktede regimentsfeltskjær Georg
Henrich Ulrich Wedich Wasmuth, godseieren. Det var dette ekteskapet som brakte Hans
Andreas fram ved delingen av godset i juni 1783. Dette skjedde på Bentsjord hvor Hans
Andreas nå i en alder av 45 år var blitt en ganske vestående mann med handel og to jekter,
«Concordia» og «Haaabet».
-->> Enkemand Hans Sørensen Kiil Langnæs døde i 1808, 80 år gammel.
-->> Pige Ingebor Sørensdatter Kiil Berg døde i 1811, 60 år gammel.
-->> 1763: Dom Epiph Mih.: Fridrich Kiel 53 aar (Kirkebok 1753-78, folio 175).
-->> 1770: Theft .. annis: Aleth Kiil 15 aar (Kirkebok 1753-78, folio 176).
Yrke:
samt forligskommissær ligesom og i bygden og skole.
Hans giftet seg med Ingeborg Pedersdatter 17 Okt 1756, Tromsø, Troms, Norway. Ingeborg ble født 1736 , Kraknes, Tromsø, Troms, Norway; døde 1786, Langnes, Tromsø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
25. Hemming Hansen Kiil ble født 1772 , Langnes, Tromsø; ble døpt 6 Sep 1772 , Tromsø, Troms, Norway; og døde.
26. Grethe Danefær Hansdatter Kiil ble født 1775 , Langnes, Tromsø; døde 14 Jun 1848, Tønsnes, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 20 Jun 1848, Tromsø, Troms, Norway.
27. Pernille Hansdatter Kiil ble født 1777 , Langnes, Tromsø; ble døpt 19 Okt 1777 , Tromsø, Troms, Norway; døde 1804, Skulgammen, Tromsø, Troms, Norway.
28. Kirsten Stabel Hansdatter Kiil ble født 1781 , Langnes, Tromsø; ble døpt 22 Jul 1781 , Tromsø, Troms, Norway; og døde.
35. Christopher Kjelsen ble født , Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 24 Sep 1758 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 15 Mar 1833; ble begravet 31 Mar 1833, Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway.
1615 - 1689 (74 år)