Skoglar-Toste ble født 910 , Venden, Tyskland; døde etter 960, Västra Götaland, Sweden.
Andre Hendelser og Egenskaper:
Yrke: Västra Götaland, Sweden; vikingahøvding og stormann
Notater:
Enligt de isländska historieskrivarna heter han Toste, kallad Skoglar-Toste, och var en mäktig svensk storman, dock utan hövdinganamn. Han skall alltså inte ha tillhört den främsta aristokratin. (Källa: Populär Historia nr 6, 1996).
Skoglar-Toste eller «i»Sköguls-Toste«/i» var, enligt de isländska sagorna , en svensk storman under 900-talet. Skögul betyder "kamp", "strid". Han ska ha varit far till jarlen Ulf Tostesson och Sigrid Storråda , enligt uppgift drottning av Sverige. Kan vara identisk med den Toste som ledde ett vikingatåg till England omkring år 970, där de tog Danagäld , och är omnämnd på Orkestastenen (U 344):
«b»in ulfr hafiR onklati ' þru kialtakat þit uas fursta þis tusti ka - t ' þa - - - - þurktil ' þa kalt knutr«/b»
Uttytt: "Men Ulf har i England tagit tre gälder. Den första, som Toste gäldade. Sedan gäldade Torkel. Sedan gäldade Knut ".
Yrke:
Skoglar-Toste var viking fra Götaland, en mektig sjøkriger.
Harald Grenske tok sin tilflukt hos ham etter mordet på sin far, og deltok i hans vikingferder. Skoglar eller Skågul var ikke fyrste. Fra Snorre Sturlasson och Håkon jarls saga: Det var en mann i Svitjod som het Toste, han var en av de mektigste og beste menn der i landet av dem som ikke hadde høvdingnavn. Han var stor hærmann og var på hærferd i lange tider, de kalte ham Skoglar-Toste (etter valkurjen Skogul). (Källa: Kjell Høyer).
Død:
Med tanke på hur Tostes ättlingar satt sina spår i norra Europas kungahus, borde hans anor vara värda större uppmärksamhet. Han avfärdas ofta som en ren sagofigur, men har av yngre forskare omvärderats. Fil. dr i arkeologi i Lund, Mats G. Larsson, säger t.ex. i sin bok Svitjod följande om dottern Sigrid 'Storråda'; 'den källkritiska historieforskningen vid seklets början ville helt underkänna Sigrid som historisk person med stöd av en uppgift från Adam av Bremen. De förteckningar över Syghridlef, arvet efter Sigrid, som i medeltida urkunder är namnet på den danska kungaättens egendomar i Sverige, sågs också som efterkonstruktioner byggda på den isländska traditionen. Detta är nog att göra det allför enkelt för sig, och andra forskare har senare lagt fram avvikande tolkningar där Sigrid finns kvar'.
3. Sigrid ble født cirka 967 , Poland; døde cirka 1014.
2. Ulv Tostesson ble født 930 , Västra Götaland, Sweden; døde etter 948, Västra Götaland, Sweden.
Generasjon: 2
2.
Ulv Tostesson (1.Skoglar-Toste1) ble født 930 , Västra Götaland, Sweden; døde etter 948, Västra Götaland, Sweden.
Notater:
Snorre lämnar i sin mer utförliga saga om Olaf 'den helige' som styrker Sigrid 'Storrådas' anknytning till Västergötland och som dessutom kan tyda på att hon haft sina rötter där; hon var syster till Ulf, far till Ragnvald Jarl, alltså den Ragnvald som var hövding i Västergötland, då Sigvat skald kom dit den där kvällen hösten år 1018. Jarlen skulle då ha varit Sigrids brorson och därmed kusin till Olof 'Skötkonung'. (Källa: Svitjod, Mats G. Larsson).
Dronning. Levde ca. 1000.
Sigrid kjennes kun fra den sene sagalitteratur, og det er meget vanskelig å avgjøre om det i fortellingene om henne finnes trekk av historisk verdi. Sannsynligvis levde det omkring år 1000 en svensk høvdingdatter, Sigrid, hvis far Skogul-Toste var en stormann, rik på gods. I den norrøne tradisjon minnes hun som «Storråde», den som legger vidstrakte planer. I den svenske overlevering kalles hun «den rike», idet det henvises til hennes utstrakte eiendommer, det såkalte «Sigridlev», som var en del av den danske kongeætts arvegods i Sverige. Disse få og lite informative trekk er alt som kan henføres til en historisk Sigrid Storråde. Beretningene om hvordan hun brendte inne sine friere, den norske konge Harald Grenske og den russiske Vsevolod, synes ikke å hvile på noen pålitelig tradisjon. Den dramatiske fortelling om Olav Trygvessons frieri til henne, og den voldsomme strid det medførte, er ren og skjær sagadiktning.
Hun har heller ikke, som sagaene beretter, først vært gift med kong Erik Segersäll og deretter med Svend Tjugeskjegg. Her har sagaskriverne byttet ut disse kongers virkelige «felles» dronning, den polske hertugdatteren Gunhild, med Sigrid. Dette utelukker imidlertid ikke at Svend før eller etter dette giftet kan ha ektet Skogul-Tostes datter.
I den middelalderlige sagnutvikling er Sigurddiktningens praktfulle skildring av Brynhild Budlesdatter (Die Nibelungensaga) trekk for trekk blitt overført til Sigrid. Brynhilds og Sigrids karakterer og omgivelser blir så godt som identiske i sagaene. Derved har detaljer som kan tenkes å ha tilhørt en historisk Sigrid Storråde gått tapt.
Fra Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga:
«6. ... Det var en mann i Svitjod som het Toste, han var en av de mektigste og beste menn der i landet av dem som ikke hadde høvdingnavn. Han var stor hærmann og var på hærferd i lange tider, de kalte ham Skoglar-Toste (etter valkurjen Skogul). Harald Grenske slo seg i lag med ham og ble med Toste på vikingferd om sommeren. Alle syntes godt om Harald. Vinteren etter var Harald hos Toste. Datter til Toste het Sigrid, hun var ung og vakker og ikke lite stor på det. Siden ble hun gift med Eirik Sveakonge, den seiersæle; sønn deres var Olav Svenske, som ble konge i Svitjod siden. Eirik døde sottedøden i Uppsala ti år etter at Styrbjørn var falt.»
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«60. Dronning Sigrid i Svitjod, hun som ble kalt Storråde, holdt seg på gårdene sine. Den vinteren gikk det bud mellom kong Olav (Trygvesson) og dronning Sigrid. Kong Olav fridde til dronning Sigrid, og hun svarte vennlig på det, saken ble avtalt, og alt gikk greitt. Så sendte Olav den store gullringen til dronning Sigrid, den han hadde tatt av døren på hovet på Lade, og den skulle være et rent praktstykke. De skulle møtes våren etter ved landegrensen ved Elv for å tale nærmere om dette giftermålet. Denne ringen som kong Olav hadde sendt til dronning Sigrid, ble rost svært av alle mennesker. Det var to smeder der hos dronningen, to brødre; de tok ringen og løftet på den og veide den med hendene og hvisket noe til hverandre. Da lot dronningen dem kalle til seg og spør hva de hadde å utsette på ringen. De ville ikke ut med det, men hun sa de måtte for all del la henne få vite det om de hadde merket noe. De sa ringen var falsk. Da lot hun dem bryte sund ringen, og så fant de kobber inni. Nå ble dronningen sint; hun sa det kunne hende Olav svek henne i mer enn dette. ...»
«61. Tidlig på våren dro kong Olav øst til Kongehelle for å møte dronning Sigrid. Da de møttes, talte de om den saken som hadde vært på tale før om vinteren, at de skulle gifte seg med hverandre, og dette så ut til å skulle gå helt greitt. Da sa kong Olav at Sigrid måtte ta dåpen og den rette tro. Hun svarte slik: «Jeg vil ikke gå fra den tro jeg har før, og som frendene mine har hatt før meg. Men jeg skal heller ikke si noe på det om du tror på den gud du har lyst på.» Da ble kong Olav fælt harm og svarte nokså brått: «Tror du jeg vil ha deg slik, hedensk som en hund!» og slo henne i ansiktet med hansken, som han holdt i hånden. Så sto han opp og hun også. Da sa Sigrid: «Dette kunne vel bli din bane!» Så skiltes de. Kongen dro nord i Viken og dronningen øst i Sveavelde.»
«98. Kong Svein Tjugeskjegg var nå gift med Sigrid Storråde, som før skrevet. Sigrid var kong Olav Trygvessons verste uvenn, grunnen var at kong Olav hadde brutt avtale med henne og slått henne i ansiktet, som før er skrevet. Hun drev og egget opp kong Svein til å føre krig mot kong Olav Trygvesson; hun sa han hadde grunn nok til strid med kong Olav, for han hadde ligget med Tyre, søster hans, «uten å spørre deg om lov, og slikt ville ikke forfedrene dine ha funnet seg i.» Slik snakk førte Sigrid støtt i munnen, og til slutt fikk hun det så langt ved overtalelsene sine, at kong Svein ble helt oppsatt på dette. ...»
Sigrid was a very beautiful woman and many men were after her, not just for her beauty but also for her lands and wealth. After a while, Erik got tired of her and they went their seperate ways, but she rejected many suitors, thus her nickname "the Haughty".
Tompsett web site says:
Married to Bjornsson, Eric VI the Victorious, King of Sweden
Child 1: Skötkonung, Olaf of Sweden, King of Sweden
Child 2: Ericsdottir, Holmfrid
Married ABT 996 to Haraldsson, Sveyn I Forkbeard, King of Denmark
Child 3: , Svantoslava
Child 4: , Estrith (Margaret) of Denmark, b. ABT 967
Associated with , Vissavald of Kiev
Levde 1020.
Hennes kirkelige navn var Margrethe.
Samtidig med at Estrids bror Knud ble tatt til konge i England og giftet seg med dronning Emma, søster til hertug Rikard II av Normandie, ble det antagelig sluttet en avtale om ekteskap mellom Estrid og hertugens sønn, Robert. Derfor ble Estrid etter tidens skikk sendt til Normandie for å oppdras der, inntil hun ble gifteferdig. Da dette inntraff, nektet Robert å inngå ekteskapet og Estrid ble sendt tilbake til England. I disse hendelser får man antagelig søke forklaringen til beskrivning i utenlandske kilder om at Estrid hadde vært gift med den normannske hertug, men at han avviste henne.
Estrid (Astrid) ble gift med Ulv som hadde deltatt i Knuds hærtog til England og fikk av denne høye poster. Men i 1026 ble han på Knuds befaling myrdet i St. Lucie Kirke i Roskilde.
Knud forsonet seg med Estrid ved å gi henne betydelige jordegods, som hun i sin tur skjenket til kirken. Roskilde Domkirke fikk 50 Bol i Gjønge Herred i Skåne. Estrid bygde også en stenkirke i stedet for den gamle trekirken.
Estrid må ha nådd en høy alder, og hun har således i en årrekke kunnet nyde stillingen som kongsmoder.
6. Svend II Estridsen ble født cirka 1018; døde 29 Apr 1076, Søderup, , Sønderjyllands Amt, Denmark; ble begravet , Roskilde domkirke.
Generasjon: 4
6.
Svend II Estridsen (5.Estrid3, 3.Sigrid2, 1.Skoglar-Toste1) ble født cirka 1018; døde 29 Apr 1076, Søderup, , Sønderjyllands Amt, Denmark; ble begravet , Roskilde domkirke.
Andre Hendelser og Egenskaper:
_UID: 42DBE55A53F243F4810164DD291E4697BF62
_UID: 94701C45A9184691B5470917B4144DDF0D69
Yrke: Mellom 1042 og 1047, Skåne; konge
Yrke: Mellom 1043 og 1076, Danmark; konge
Notater:
In his childhood he was in England. Later he went to Sweden, where his mother Estrid, Svend Tjugeskjeggs daughter, owned much property. Hardeknud made him the earl in Denmark over Jylland (Jutland). Sven organized the Danish church, installed the bishops in Ribe, Viborg, Århus and Vestervig (Børglum). Much of his reign he fought with Harald Hårdråde of Norway.
He was married several times and had many children with friller (concubines) and perhaps with his wife. Stammtafeln does not show Thora as a wife. Heimskringla does not show many of the children which mainly came from Stammtafeln. Otto Brenner says born about 988. Svend became King of Denmark in 1047.
Fra VF. Sven Estridsson (Ulvsson) ble født 1018 og døde den 29. april 1076. Han var dansk konge 1047 til 1075. Barndommen tilbragte han i England. Senere dro han til Sverige, hvor hans mor Estrid, Svend Tjugeskjeggs datter, eiet meget gods. Hardeknud gjorde ham til jarl i Danmark over Jylland. Han antok kongsnavn, men ble først anerkjent etter at kong Magnus Olavsson var død i 1047. Sven ga den danske kirke fast organisasjon, innsatte bisper i Ribe, Viborg, Århus og Vestervig (Børglum). Det hersker uenighet om hans dødsår. Han var flere ganger gift og fikk mange barn med friller og muligens med sine hustruer. Ranveig Tordsdtr. Aurland var en av frillene.
Sven var sønn til Ulv jarl, men angis oftest med sin mors navn, Estrid, som var datter til danekongen Sven Tjugeskjegg.
Han hadde blitt oppdratt i England, hvor Knud den Store nærmest hadde holdt ham som gissel for hans far Ulv, mens denne var stattholder i Danmark. Senere hadde han vært i Sverige hvor hans mor eide meget gods og gjorde tjeneste hos Anund Jakob i tolv år. Svend hadde derfor slekt og venner i både Danmark, Sverige og England. Han var også velhavende, men hadde ikke evne til å skape et parti som kunne støtte ham i hans arvekrav etter Hardeknud. Denne hadde utnevnt ham til jarl over Jylland
Svend oppsøkte kong Magnus den Gode på møtestedet ved Göta elv og lovet ham troskap. Til gjengjeld innsatte Magnus Svend som jarl over Danmark, slik hans far Ulv i sin tid hadde vært.
Hans ekteskapelige forhold er meget uklare. Han synes å ha vært gift tre ganger, med en svensk slektning som erkebisp Adalbert av Bremen tvang ham til å skille seg fra, med en Gunhild eller Gyda, og med en Thora. Gyda kjennes kun fra Adam av Bremens beretning, hvor hun kalles Svend Estridssons «rettmessige dronning». Om dette er riktig, eller om hun kun har vært kongens frille, vites ikke. Adam forteller også at hun ble drept med gift av en av Svends friller ved navn Thora. Mor til Erik Ejegod var antagelig Rannveig Tordsdatter av Aurland, sønnedatter til Rannveig Tordsdatter d. e. Ingerid og Svend var altså tremeninger. Hun var i alle fall mor til Ingerid, gift med kong Olav Kyrre og senere med Svein Brynjulfsson på Aurland. Svend synes ikke å ha etterlatt seg «ekte» sønner.
Fra Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga:
«22. Svein het en mann, sønn til Ulv jarl, som var sønn til Torgils Sprakalegg. Sveins mor var Astrid, datter til kong Svein Tjugeskjegg. Hun var søster til Knut den mektige på farssiden og til sveakongen Olav Eiriksson på morssiden; deres mor var dronning Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste. Svein Ulvsson hadde da lenge holdt seg hos sveakongene, frendene sine, helt siden Ulv jarl, hans far, falt, slik som det er fortalt i Knut den gamles saga at han lot drepe Ulv jarl, sin måg, i Roskilde; derfor hadde Svein ikke vært i Danmark siden. Svein Ulvsson var en framifrå vakker mann; han var stor og sterk, en stor idrettsmann, ordhag og veltalende. Alle som kjente ham, sa at han hadde alle de egenskaper som pryder en god høvding. Svein Ulvsson kom til kong Magnus da han lå i Götaelv som før er skrevet. Kongen tok vel imot ham. Det var mange som talte hans sak, for Svein var en vennesæl mann. Han tale også selv sin sak for kongen, fagert og ordhagt, og det ble til det at Svein gikk i tjeneste hos kong Magnus og ble hans mann. Siden talte kongen og Svein om mange ting i enrom.»
Sommeren 1047 hadde Magnus et rideuhell, han falt av hesten og slo hodet mot en trestubbe. Han forsto at han ikke skulle overleve, og kalte Harald Hardråde til seg. Han uttalte så som sin siste vilje at Svend skulle arve Danmark etter ham, og at Harald skulle nøye seg med Norge.
De skånske bønder sluttet seg straks til Svend og hyldet ham som konge. På Sjelland ble han utropt på Isøre Ting og på Viborg Ting ga også Torkil Gøse ham navn av konge. Svend beholdt deretter tronen så lenge han levde.
Svend ga den danske kirke en fast organisasjon og innsatte biskoper i Ribe, Viborg, Aarhus og Vestervig (Børglum). Om hans dødsår har det hersket uenighet.
910 - Ett 960 (51 år)
