Trond Tordsøn Benkestok, til Melø ble født cirka 1490 , Meløy, Nordland, Norway; døde 14 Feb 1558, Bergenhus ved Bergen; ble begravet , Bergen domkirke.
Andre Hendelser og Egenskaper:
AFN: FRKS-GH
_UID: C69207DF0D7C45109CF06E045AD3E98BBB2B
Yrke: 1555, Bergenhus; fogd
Notater:
Alternativt fødselssted er haraldseid..skjold Rogaland ca 1487
Rådøy Prestegjeld i Helgeland, Joranger i Hafslo og Hannanger i Vanse. Trond var 1555 fogd på Bergenshus.
Trond Tordsson Benkestok var mest truleg ikkje født på Meløy, etter
som han i vaksen alder, som den fyrste i ætta fikk brev på Meløy. Før dette
hadde ætta (og han sjølv) tilhald i Sogn.
Trond Tordsson var ikkje son av Tord Benkestok og Anna
Flemming "Bosdatter". Dette er ein gammel konstruksjon som vart
tilbakevist allerede i 1932 av den kjente genealogen Henning Sollied.
> Barn: Jon, Tord, Adelise, Kristine, Brynnilda.
>* Kristine Trondsdtr. Benkestok (ca.1530-21.02.1572) var gift med Aksel
>Henrikson Güntersberg (-1588).
> Barn: Margrethe, Sofie, Magdalena, Anna, Inger, Sidsele, Henrik,
> Henrik, Trond, Trond.
Sysselmann i Lærdal
Yrke:
Trond hører vi først om som en av Olav Engelbrektssons nære menn, og utfører militære oppdrag for Erkebispen.I forbindelse med Reformasjonen og Erkebiskop Olav`s fall, skifter han side ,og sverger Kongen troskap
Trond gjør en rask framgang som Kongens mann. I 1541 får han brev på Meløy kirkes gods,
Og etter dette skriver han seg til Meløy, som blir slektens Setegård.
Trond får flere landområder i len av Kongen , og i 1555 sitter han som konstituer fogd på
Bergenhus. .Trond dør tre år senere i sin datters bryllup.
Herre til Meløy i Nordland, Jordanger i Sogn og Hananger i Ryfylke, ble 1523 forlenet med Lærdal, 1529 med Herjedalen og 1547 med Sunnmøre len.
Benkestokk-slekta skal ha fått sitt navn ved at stamfaren, Tord, reddet livet til kong Erik, da han var forfulgt av fiender, ved å velte en benkestokk over ham. Til takk herfor ble han adlet med navnet Benkestok. Hans sønn Trond Benkestok var herre til Talgø i Ryfylke og ble riksråd 1444. Siste gang nevnt 1472. Han var gift med Brynhild, datter av Torleif av Melø og hustru Ingeborg. Hennes far er ikke nevnt, men hennes mor, Ulfhild, var datter av adelsmannen Jon Smør, som var kongelig ombudsman i Bergen. Han var sønn av Hallvard Jonsen Smør, fehirde (skattmester) i Oslo, død 1391, sønn av Jon Ragnvaldsen Smør, riksråd og ridder, død 1305. Trond Benkestok, fødd 1490, herre til Meløy i Nordland, Jordanger i Sogn og Hananger i Ryfylke, ble 1523 forlenet med Lærdal, 1529 med Herjedalen og 1547 med Sunnmøre len, 1555 fogd i Bergenhus, d. 14 februar 1558. G m Anna Jonsdatter Haar, f 1510, d 27 november 1569. Sønnen Jon Benkestok var gift med Birgitte Nilsdatter, d 1592. Hun var uadelig og Jon mistet således sitt adelspatent.
"Anders Benkestok til Melø (myndig 1593), han levede endnu 1630, og
udstedte da "et Pandtebref paa 5 voger Jordegods i Meløen.
* - formentlig - med en Datter av Peder Ambjørnsen Gran. Deres Efterslægt
kjendes ikke"
Anders er en av ni søsken - og det utelukkes ikke at Birgitte kan være datter av en av de andre søsknene.
I rapporten frå Benkestokk-seminaret i haust (Vigerust (1999)) står det m.a. oppført ein tabell (tavle 13, 38) over De Benkestokkers Meløylinje. Her er Birgitte Andersdatter ført opp som ei mulig dotter av Anders Benkestok.
Jakob Pedersen Falch (10.Anna3, 2.Jon2, 1.Trond1) ble født cirka 1631 , Nord Herøy, Helgeland; døde 1715, Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland.
Andre Hendelser og Egenskaper:
Yrke: jekteskipper
Bolig: Tjøtta
Notater:
Yrke:
Han var gårdbruker på Tjøtta og drev gården sammen sin mor. Han bygde sitt eget våningshus like ved gården. Han drev også jektebruk og bygdefaret for Tjøtta. Han drev også stort med fiske og hadde båter i Lofoten, Gjeslingene og sansynligvis også i Finnmark. I 1701 hadde han 11 mannlige tjenere i huset. Jacob var meget velstående og i 1706 var han ikke dårligere enn å låne kongen penger. Etter sin mor og far overtok han som verge for Tjøtta og Vefsen kirke. Han hadde disposisjonrett over kirkens midler. Mens han var på tur til Bergen i 1707 brant gården ned og alt gikk tapt. Han var ruinert og greide aldri å reise seg etter dette tapet. Kirkens midler som han hadde ansvaret for gikk også tapt i brannen, men dette fikk han tilslutt ettergitt.