I et brev fra 1512 sees at hennes [Gyrid Bårdsdtr] mann var Orm, hennes datter Astrid ble der omtalt som Astrid Ormsdtr. Omstendighetene tyder på at denne Orm var Orm Ivarssønn på Lødve, Voss. Han er nevnt i brev fra Voss 1455 og 1472, han skal være sønn til Ivar Vikingssønn fra Måge i Hardanger. Ifølge skiftebrevet fra 1497 hadde Gyrid tre døtre:
Ingrid / Astrid og Gudrun.
Ingrid var allerede enke i 1521 for da står hun oppført som Ingrid på Lødve. Mittzow nevner Ingrid Ormsdtr som søster av Sira Ivar Ormssønn, men den sistnevnte er ikke nevnt under skiftet i 1497. (Kanskje død eller en halvbror?)Derimot kaller han Ingrid på Lødves datter for Gyrid på Lødve. Senere i et brev fra 1564 i Dipkl.Norv. blir Gyrid og hennes to søstre Sigvor og Gunnhild nevnt som Ivarsdøtre.
I et brev fra 1512 sees at hennes [Gyrid Bårdsdtr] mann var Orm, hennes datter Astrid ble der omtalt som Astrid Ormsdtr. Omstendighetene tyder på at denne Orm var Orm Ivarssønn på Lødve, Voss. Han er nevnt i brev fra Voss 1455 og 1472, han skal være sønn til Ivar Vikingssønn fra Måge i Hardanger. Ifølge skiftebrevet fra 1497 hadde Gyrid tre døtre:
Ingrid / Astrid og Gudrun.
Ingrid var allerede enke i 1521 for da står hun oppført som Ingrid på Lødve. Mittzow nevner Ingrid Ormsdtr som søster av Sira Ivar Ormssønn, men den sistnevnte er ikke nevnt under skiftet i 1497. (Kanskje død eller en halvbror?)Derimot kaller han Ingrid på Lødves datter for Gyrid på Lødve. Senere i et brev fra 1564 i Dipkl.Norv. blir Gyrid og hennes to søstre Sigvor og Gunnhild nevnt som Ivarsdøtre. Det er det jeg har å fare med når det gjelder dette.
Du må ikke ta alt det G.Agerby har skrevet for kildesikkert som sagt.
Derimot viser Henning Sollied i sin artikkel "Ænesætten og Galtung'erne' NST b.II -1929 at Gyrid Bårdsdtr selv var av ætta Galtung, hennes tipp oldefar var Sigurd Galte Gautssøn på Torsnes. Asgaut Steinsnes kom og til den konklusjon og har utarbeidet dette i sin artikkel 'Nokre Galtung-problem' - NST b. XVIII, 1961 med hensyn til arven etter Gyrid Bårdsdtr .Jeg har enda ikke fått rettet dett opp selv, men har tenkt å gjøre det så snart jeg får tid. Så foreløpig opererer jeg og med den ukjente Galte some Ingerids mann, jeg har og fått vite at det muligens var enda en Ormsdtr som ikke er nevnt ettersom senere skifte kan tyde på at Fartegn Mattsson på Ænes var gift med en Ormsdtr. Hvorvidt dette bare er hypoteser og gjengangere kan jeg ikke si i dag.
I rapporten frå Benkestokk-seminaret i haust (Vigerust (1999)) står det m.a. oppført ein tabell (tavle 13, 38) over De Benkestokkers Meløylinje. Her er Birgitte Andersdatter ført opp som ei mulig dotter av Anders Benkestok.
13. Jeremias Eliasen Figenschou ble født 20 Nov 1652 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 24 Feb 1735, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway; ble begravet 5 Mar 1735, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway.
Anne var antagelig datter til styrmann Otte Ottesen fra Trondheim.
Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1:
«På Karlsøy dreiv enka Trine Hofnagel i 1664 visstnok noe handel, og det samme gjorde
sønnen Christen Knudsen på Reinsvoll, som vi seinere finner på Nordeidet. Der satt nå
styrmann Otte Ottesen fra Trondheim.
....
På Karlsøy satt 3 Trondheimsborgere med sommerhandel, og noe borgerhandel var det
fortsatt i Rødgammen, men borgerhandelen har generelt dårlig dekning i kildene».
Skifte:
«Kongl: Maytr: Sorenskrifver over Tromsøe Fogderie, Asmus Rosenfeldt, Giør Witterligt at Ao 1715 d = 12: July, vare Hand tilligemed Bondelendsmanden Niels Niels: Lemming og Jachob Joensen forsamlede udj SkifteforRetning hos den Dannemand Hans Tostensen
Boende paa Selnes udj Ulsfiorden, hvis quinde, Nu Sal: Anne Ottisdatter, for kort tid Siden ved Døden Er bortfalden og hafde Effterladet Sig Barn, Sc: 4 Sønner Naunlig, Torsten, Hans, Abraham og Otte Hanssønner, Saa og 4 Døttre, Naunlig Albalone, Malena, Anna og Karen Hansdøttre, alle u-myndige, undtagen dend Elste Søn Tosten Hans: som Er af Alder 20 Aar, bliver derfor Sin egen Verge, mens for de andere tilsettis Deris Fader bemelte Hans Tostens: som Rette Verge Effter Loven Deris tilkommende Andel ved børlig Vergemaal at tilse hvornest bemelte Sterboe til Registering og Endelig Skiffte blev antagen, og Er Saaledis dermed Pahserit som følger ....».
Død:
1715
Familie/Ektefelle/partner: Hans Tostensen Selnes. Hans (sønn av Tosten Mogensen Selnes) ble født cirka 1657 , Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; døde 1731, Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; ble begravet 4 Feb 1731, Karlsøy, , Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
14. Tosten Hansen ble født cirka 1695 , Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; og døde.
15. Abelone Hansdatter ble født 1695 , Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; døde 1758, Strømmen, Straumsbukta, Kvaløya, Troms, Norway.
16. Hans Hansen ble født cirka 1698 , Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; og døde.
Yrke: Fra 1687, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway; handelsmann og skipper
Notater:
Det fortelles at han skjenket en lysekrone til Karlsøy kirke som nå henger i Sørfjord (Ullsfjord) kirke på Sjursnes. Den har en inskripsjon der det står: Anno 1708 er denne Krone forært til Karlsøe Kirche af Jeremias Eliasson Figenschow og Maren Taargersdaader. En annen inskripsjon forteller oss at lysekronen så tidlig som 1652 har tilhørt tre hansakjøpmenn og har hengt i en av bygningene på Bryggen i Bergen. Den ble reddet fra brannen i 1702 og kjøpt av Jeremias og skjenket til Karlsøy kirke. Vi får vite at Jeremias og Maren i 1714 også ga en kjempestor tiaralysekrone til en kirke i Tromsø. Den henger nå i Elverhøy kirke i Tromsø. I Karlsøy kirke er det en altertavle med følgende tekst: Soli deo gloria. Jeremias Eliassen Figenschov og Margaretha Pedersdtr. Anno 1728 30 Okt. (Gud alene tilkommer æren.)
Flyttade:
og drev senere jektehandel på Bergen og gjestgiveri på Kvitnes
Yrke:
Han grunnla handelsstedet. I seks generasjoner satt Figenschauer her inntil stedet ble avviklet ca 1930.
Fra manntallet 1702:
En velbeholden mand: hafr Handel og Credit fra Bergen som og holder Böggdefahr til Landetz tieneste.