Tord reddet livet til kong Erik, da han var forfulgt av fiender, ved å velte en benkestokk over ham. Til takk herfor ble han adlet med navnet Benkestok.
Benkestokk rapporten opererer med følgende forfedre til Tord. Far Trond. Bestefar Tord. Men her er alt usikkert. Før de kom til Bergen oppholdt slekten seg i Bohuslän -- ca ei mil fra Uddevalla..
Kilden for dette er de rettssakene Trond førte om det gamle Smør-godset. I tilknytning til saken ble det satt opp en slektstavle hvor det klart fremgår at hans far het Torleff = Torleif. Torleffs mor kalles i tavlen Bergiut, et navn som er ukjent i Norge, og som er blitt tolket på ymse vis, bl.a som Brynhilde, men oftere som Bergit.
10. Trond Tordsøn Benkestok, til Melø ble født cirka 1490 , Meløy, Nordland, Norway; døde 14 Feb 1558, Bergenhus ved Bergen; ble begravet , Bergen domkirke.
Alternativt fødselssted er haraldseid..skjold Rogaland ca 1487
Rådøy Prestegjeld i Helgeland, Joranger i Hafslo og Hannanger i Vanse. Trond var 1555 fogd på Bergenshus.
Trond Tordsson Benkestok var mest truleg ikkje født på Meløy, etter
som han i vaksen alder, som den fyrste i ætta fikk brev på Meløy. Før dette
hadde ætta (og han sjølv) tilhald i Sogn.
Trond Tordsson var ikkje son av Tord Benkestok og Anna
Flemming "Bosdatter". Dette er ein gammel konstruksjon som vart
tilbakevist allerede i 1932 av den kjente genealogen Henning Sollied.
> Barn: Jon, Tord, Adelise, Kristine, Brynnilda.
>* Kristine Trondsdtr. Benkestok (ca.1530-21.02.1572) var gift med Aksel
>Henrikson Güntersberg (-1588).
> Barn: Margrethe, Sofie, Magdalena, Anna, Inger, Sidsele, Henrik,
> Henrik, Trond, Trond.
Sysselmann i Lærdal
Yrke:
Trond hører vi først om som en av Olav Engelbrektssons nære menn, og utfører militære oppdrag for Erkebispen.I forbindelse med Reformasjonen og Erkebiskop Olav`s fall, skifter han side ,og sverger Kongen troskap
Trond gjør en rask framgang som Kongens mann. I 1541 får han brev på Meløy kirkes gods,
Og etter dette skriver han seg til Meløy, som blir slektens Setegård.
Trond får flere landområder i len av Kongen , og i 1555 sitter han som konstituer fogd på
Bergenhus. .Trond dør tre år senere i sin datters bryllup.
Herre til Meløy i Nordland, Jordanger i Sogn og Hananger i Ryfylke, ble 1523 forlenet med Lærdal, 1529 med Herjedalen og 1547 med Sunnmøre len.
Benkestokk-slekta skal ha fått sitt navn ved at stamfaren, Tord, reddet livet til kong Erik, da han var forfulgt av fiender, ved å velte en benkestokk over ham. Til takk herfor ble han adlet med navnet Benkestok. Hans sønn Trond Benkestok var herre til Talgø i Ryfylke og ble riksråd 1444. Siste gang nevnt 1472. Han var gift med Brynhild, datter av Torleif av Melø og hustru Ingeborg. Hennes far er ikke nevnt, men hennes mor, Ulfhild, var datter av adelsmannen Jon Smør, som var kongelig ombudsman i Bergen. Han var sønn av Hallvard Jonsen Smør, fehirde (skattmester) i Oslo, død 1391, sønn av Jon Ragnvaldsen Smør, riksråd og ridder, død 1305. Trond Benkestok, fødd 1490, herre til Meløy i Nordland, Jordanger i Sogn og Hananger i Ryfylke, ble 1523 forlenet med Lærdal, 1529 med Herjedalen og 1547 med Sunnmøre len, 1555 fogd i Bergenhus, d. 14 februar 1558. G m Anna Jonsdatter Haar, f 1510, d 27 november 1569. Sønnen Jon Benkestok var gift med Birgitte Nilsdatter, d 1592. Hun var uadelig og Jon mistet således sitt adelspatent.
"Anders Benkestok til Melø (myndig 1593), han levede endnu 1630, og
udstedte da "et Pandtebref paa 5 voger Jordegods i Meløen.
* - formentlig - med en Datter av Peder Ambjørnsen Gran. Deres Efterslægt
kjendes ikke"
Anders er en av ni søsken - og det utelukkes ikke at Birgitte kan være datter av en av de andre søsknene.
I rapporten frå Benkestokk-seminaret i haust (Vigerust (1999)) står det m.a. oppført ein tabell (tavle 13, 38) over De Benkestokkers Meløylinje. Her er Birgitte Andersdatter ført opp som ei mulig dotter av Anders Benkestok.
Yrke:
Han var gårdbruker på Tjøtta og drev gården sammen sin mor. Han bygde sitt eget våningshus like ved gården. Han drev også jektebruk og bygdefaret for Tjøtta. Han drev også stort med fiske og hadde båter i Lofoten, Gjeslingene og sansynligvis også i Finnmark. I 1701 hadde han 11 mannlige tjenere i huset. Jacob var meget velstående og i 1706 var han ikke dårligere enn å låne kongen penger. Etter sin mor og far overtok han som verge for Tjøtta og Vefsen kirke. Han hadde disposisjonrett over kirkens midler. Mens han var på tur til Bergen i 1707 brant gården ned og alt gikk tapt. Han var ruinert og greide aldri å reise seg etter dette tapet. Kirkens midler som han hadde ansvaret for gikk også tapt i brannen, men dette fikk han tilslutt ettergitt.
37. Jeremias Eliasen Figenschou ble født 20 Nov 1652 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 24 Feb 1735, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway; ble begravet 5 Mar 1735, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway.
Yrke:
Han var gårdbruker. Han drev en tredjedel av Tjøtta. De mange uår rundt 1730 gjørde at velstanden etterhvert smuldret bort. Bygdefaret som var lagt til gården mistet han i 1730 til fordel for Fratz Nilsen (Vinter) på Vevelstad. I 1733 søkte Peder om å få kjøpe den del av Tjøtta som han drev, men det ble avslått. Gårdsdriften gikk ikke som planlagt, husene forfalt og Tjøtta gård var i ferd med å gå til grunne. Peder ble en gammel og bitter mann. I 1768 kjøpte sorenskriver Nils G. Brodkorb Tjøtta og flyttet til gården. Samtidig fikk Nils Vinter som var gift med Brodkorbs datter bevilgning til å overta Falch'enes gravkammer i Tjøtta Kirke. Levningene etter Falch-familien ble flyttet ut og begravd på kirkegården. Prestisjetapet var stort og Peder flyttet til sin datter Rebecha på Steinsjøen, Sømna.
Anne var antagelig datter til styrmann Otte Ottesen fra Trondheim.
Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1:
«På Karlsøy dreiv enka Trine Hofnagel i 1664 visstnok noe handel, og det samme gjorde
sønnen Christen Knudsen på Reinsvoll, som vi seinere finner på Nordeidet. Der satt nå
styrmann Otte Ottesen fra Trondheim.
....
På Karlsøy satt 3 Trondheimsborgere med sommerhandel, og noe borgerhandel var det
fortsatt i Rødgammen, men borgerhandelen har generelt dårlig dekning i kildene».
Skifte:
«Kongl: Maytr: Sorenskrifver over Tromsøe Fogderie, Asmus Rosenfeldt, Giør Witterligt at Ao 1715 d = 12: July, vare Hand tilligemed Bondelendsmanden Niels Niels: Lemming og Jachob Joensen forsamlede udj SkifteforRetning hos den Dannemand Hans Tostensen
Boende paa Selnes udj Ulsfiorden, hvis quinde, Nu Sal: Anne Ottisdatter, for kort tid Siden ved Døden Er bortfalden og hafde Effterladet Sig Barn, Sc: 4 Sønner Naunlig, Torsten, Hans, Abraham og Otte Hanssønner, Saa og 4 Døttre, Naunlig Albalone, Malena, Anna og Karen Hansdøttre, alle u-myndige, undtagen dend Elste Søn Tosten Hans: som Er af Alder 20 Aar, bliver derfor Sin egen Verge, mens for de andere tilsettis Deris Fader bemelte Hans Tostens: som Rette Verge Effter Loven Deris tilkommende Andel ved børlig Vergemaal at tilse hvornest bemelte Sterboe til Registering og Endelig Skiffte blev antagen, og Er Saaledis dermed Pahserit som følger ....».
Død:
1715
Familie/Ektefelle/partner: Hans Tostensen Selnes. Hans (sønn av Tosten Mogensen Selnes) ble født cirka 1657 , Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; døde 1731, Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; ble begravet 4 Feb 1731, Karlsøy, , Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
45. Tosten Hansen ble født cirka 1695 , Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; og døde.
46. Abelone Hansdatter ble født 1695 , Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; døde 1758, Strømmen, Straumsbukta, Kvaløya, Troms, Norway.
47. Hans Hansen ble født cirka 1698 , Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; og døde.
Yrke: Fra 1687, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway; handelsmann og skipper
Notater:
Det fortelles at han skjenket en lysekrone til Karlsøy kirke som nå henger i Sørfjord (Ullsfjord) kirke på Sjursnes. Den har en inskripsjon der det står: Anno 1708 er denne Krone forært til Karlsøe Kirche af Jeremias Eliasson Figenschow og Maren Taargersdaader. En annen inskripsjon forteller oss at lysekronen så tidlig som 1652 har tilhørt tre hansakjøpmenn og har hengt i en av bygningene på Bryggen i Bergen. Den ble reddet fra brannen i 1702 og kjøpt av Jeremias og skjenket til Karlsøy kirke. Vi får vite at Jeremias og Maren i 1714 også ga en kjempestor tiaralysekrone til en kirke i Tromsø. Den henger nå i Elverhøy kirke i Tromsø. I Karlsøy kirke er det en altertavle med følgende tekst: Soli deo gloria. Jeremias Eliassen Figenschov og Margaretha Pedersdtr. Anno 1728 30 Okt. (Gud alene tilkommer æren.)
Flyttade:
og drev senere jektehandel på Bergen og gjestgiveri på Kvitnes
Yrke:
Han grunnla handelsstedet. I seks generasjoner satt Figenschauer her inntil stedet ble avviklet ca 1930.
Fra manntallet 1702:
En velbeholden mand: hafr Handel og Credit fra Bergen som og holder Böggdefahr til Landetz tieneste.
Petter giftet seg med Lucia Henriksdatter Smith 1750. Lucia ble født cirka 1716; døde, Bærøy gård, Alstahaug, Nordland, Norway; ble begravet 18 Jun 1788, Tjøtta, Alstadhaug, Nord-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Yrke:
samt forligskommissær ligesom og i bygden og skole.
Hans giftet seg med Ingeborg Pedersdatter 17 Okt 1756, Tromsø, Troms, Norway. Ingeborg ble født 1736 , Kraknes, Tromsø, Troms, Norway; døde 1786, Langnes, Tromsø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
73. Hemming Hansen Kiil ble født 1772 , Langnes, Tromsø; ble døpt 6 Sep 1772 , Tromsø, Troms, Norway; og døde.
74. Grethe Danefær Hansdatter Kiil ble født 1775 , Langnes, Tromsø; døde 14 Jun 1848, Tønsnes, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 20 Jun 1848, Tromsø, Troms, Norway.
75. Pernille Hansdatter Kiil ble født 1777 , Langnes, Tromsø; ble døpt 19 Okt 1777 , Tromsø, Troms, Norway; døde 1804, Skulgammen, Tromsø, Troms, Norway.
76. Kirsten Stabel Hansdatter Kiil ble født 1781 , Langnes, Tromsø; ble døpt 22 Jul 1781 , Tromsø, Troms, Norway; og døde.
81. Else Marie Christensdatter ble født 1772 , Arild; døde 11 Apr 1845, Selnes, Karlsøy, Troms, Norway; ble begravet 10 Mai 1845, Karlsøy kirke, Troms, Norway.
Abelone oppgis å være datter til Hans Tostensen og Anne Ottesdatter Lorch på
Selnes i Ullsfjord. I skiftet etter Anne Ottesdatter i 1715 oppgis hun å ha en umyndig datter som
het Abelone. Dette skifte kan derfor ikke bekrefte at «vår» Abelone var deres datter!
Abelone og Christopher hadde følgende barn (minst):
Ca. 1725: Kiel Christophersen, gift med Elen Andersdatter Kiil.
Død:
Den verste båtulykka vi kjenner fra denne tida, skjedde i Vannvåg
lørdag 3. april 1756. Kvitnesjekta lå da på hamna i Vannvåg klar for
lasting til første stevne i Bergen. Det var kommet båter med last både
fra Ullsfjord og Lyngen. Begge jekteeierne var tilstede, brødrene Hans
Juul Figenschou på 36 år fra Kvitnes og Peder på 40 år fra
Nord-Grunnfjord, likeså styrmannen, Petter Hågensen fra Bårset. Jekta
lå tydeligvis for anker i selve Vannvåg, der jektenaustet stod. Her
var ellers ingen bebyggelse på stedet i denne tida.
Tidlig på formiddagen la begge skipperne og deres folk, 7 i tallet,
avsted i en båt for å dra til Kvitnes. Været var stormende, med
pålandsvind fra sørøst, som trulig aukte på etterhvert.
Utpå vågen kantra båten, og alle 7 omkom. Det var ingen øyevitner til
hendelsen, og det var først utpå ettermiddagen folk oppdaga det som
hadde skjedd. Folk fra jekta og båtene forsøkte nå å trosse uværet og
ta seg til land, og man fant nå ulykkesbåten drivende i fjæra. Ved
ettersøkning fant man etterhvert fleire lik i fjæra i Nord-Vannvåg,
bl.a. av Hans. Folka gikk da til Kvitnes for å varsle om ulykka, men
det var først neste dag at de våga å bære fram den sørgelige tidende
for enka. I løpet av søndagen blei det også leitt etter de øvrige, og
alle 7 blei funnet.
Ulykka gjorde et stort inntrykk på folk, og det blei dessuten adskillig
ugrunna snakk blant almuen om at uregelmessigheter skulle ha
foregått. Enka brakte saka til tings for å få oppklart
omstendighetene, men det kom ikke for dagen noe uhederlig. Noe av
ryktene hadde oppstått fordi Petter Hågensen hadde lagt en kniv på
liket av Hans Figenschou, og dessuten tatt penger og en nøkkel ut av
lommen på liket. Han hadde også leitt fram brennevin i jektevengen
til dem som berga lika i land.
Denne hendinga fikk store sosiale følger, ved at 2 av de viktigste
økonomiske foretaksmenn i området plutselig var revet bort. Tilbake
satt deres unge enker med fleire småbarn. De måtte nå se seg om etter
nye skipperemner, for å holde den økonomiske virksomhet i sognet i
gang. 2 av de 7 som drukna var drenger på Kvitnes. De 3 øvrige var en
mann fra Tromsø sogn, og 2 fra Helgøy sogn.
97. Nille Severine Pedersdatter Figenschou ble født , Grundfjord, Karlsøy, Troms, Norway; ble døpt 29 Jun 1749 , Tromsø, Troms, Norway; døde 3 Nov 1836.
101. Margrethe Hansdatter Figenschou ble født 1750 , Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway; ble døpt 1 Nov 1750; døde 1751, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway; ble begravet 22 Aug 1751.
102. Margrethe Hanna Hansdatter Figenschou ble født 1751 , Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway; ble døpt 25 Des 1751; døde 1752, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway.
104. Anne Margrethe Hansdatter Figenschou ble født 1755 , Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway; ble døpt 30 Mar 1755; døde 1770, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway.
Aasel giftet seg med Lars Nilsen 19 Okt 1778, Karlsøy kirke, Troms, Norway. Lars (sønn av Nils Endresen og Karen Jonsdatter) ble født , Holmbukt, Karlsøy, Troms, Norway; ble døpt 29 Sep 1743 , Karlsøy, Troms, Norway; døde 10 Jan 1822. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
105. Karen Lucie Larsdatter ble født , Sørfjord, Karlsøy, Troms, Norway; ble døpt 14 Mar 1779 , Karlsøy kirke, Troms, Norway; og døde.
106. Petter Jakob Larsen, Sjursnes ble født , Sørfjorden S, Lyngen; ble døpt 11 Mai 1788 , Karlsøy kirke, Troms, Norway; døde 8 Jun 1857, Sjursnes, Karlsøy, Troms, Norway; ble begravet 15 Jun 1857, Karlsøy, Troms, Norway.
107. Inger Maria Larsdatter ble født , Holmbukt, Karlsøy, Troms, Norway; ble døpt 9 Des 1781 , Karlsøy kirke, Troms, Norway; og døde.
108. Hans Peder Larsen ble født , Sørfjorden S, Lyngen; ble døpt 17 Nov 1782 , Karlsøy kirke, Troms, Norway; og døde.
109. Ane Maria Larsdatter ble født , Sørfjorden S, Lyngen; ble døpt 4 Sep 1785 , Karlsøy kirke, Troms, Norway; og døde.