Riksråd, herre til Hald. Mens slekten Bugge, en av de mektigste jydske ætter, tidligere ved enhver gitt anledning hadde stått imot kongen, synes flere medlemmer å ha sluttet seg til kong Valdemar. Deriblant Knut Bugge. Det samme var tilfellet med hans (formentlige) bror Bent Bugge og hans svoger Christian Vendelbo. En annen av Niels Bugges svigersønner, Gotskalk Skarpenberg, treffes derimot blant de jydske opprørshøvdinger.
Fra først av var forholdet mellom kongen og Knud Bugge ikke det beste. Knud Bugge mistenkte kongen for å ha vært delaktig i det grufulle drapet ved Middelfart. Men Valdemar, hans sønn og flere riddere avla ed på "hverken med Raad, Hjælp, Sambund, vilie eller Tilladelse at have samtykt udi den Gierning". Kongen lovte til evig tid å ville hate drapsmennene og å elske Knud som sin egen sønn. Også kongesønnen, Christopher, svor Knud vennskap og broderskap, på samme måte som denne lovet å forsmå sine venner og slektninger og ta kongens parti.
1360 beseglet han som Riksråd forliket med kong Magnus og Haandfæstningen i Kallundborg, og i begynnelsen av juni 1362 var han til stede på Vordingborg slott ved hertug Henriks bryllup med kong Valdemars datter Ingeborg. Ved samme anledning var han også blant kongens forlovere for hertuginne Ingeborgs medgift. Senere nevnes han ikke.
Blev ødelagt i Dronning Margrethes Vrede", men kom atter til rikdommer gjennom å gifte seg "i privat stand". Denne dronning Margrethe samlet som kjent Norge og Danmark under samme trone, - en union som ikke opphørte før 1814. Jep Bugge hadde to sønner: Mikkel Bugge Jon Bugge.
Mistet i 1460 sin arv i strid med Flemmingene, fordi hans mor ikke var av adel. Han måtte selv også oppgi sitt adelskap, og både i en dom han i 1469 avsa i Randers og som tingvitne ved Mariager Birketing i 1479 betegnes han uttrykkelig som bonde. I 1484 beseglet han et vitnemål ved Halds Herredsting med et bumerke. De gamle, adelige Bugger var utdødd, og den stolte Hald hadde falt i grus.
f. omk. 1420, Danmark. Han bodde i True. Oppført i dansk adelskalender. "Han blev etter Domb dømt fra arv, med de Flemminger, A:o 1460, for hand var bleven ufri gift, anden aarsag nefnes icke." (NST XIV, s. 164). Nevnt som bonde med bumerke i sitt segl 1464, 1479 og 1484.
1080 - 1145 (65 år)