Nevstein Bårdsson. Født ca. 925. Han var gift med Rannveig Tordsdatter. Født ca. 935. Hun var datter av Tord Brynjulvsson (905-), som bodde på Aurland.
* "d.e." is the Norwegian abbreviation for "den eldre" - the older or elder. "d.y" is the Norwegian abbreviation for "den ynge" - the younger. These terms can apply to father/son (mother/daughter) of the same name, brothers (sisters) with the same name, or even a little more distantly removed such as uncle/nephew, etc.
Sigrid var en storlagt kvinne som vakte oppsikt. En gang førte hun selv et langskip til Bergen. Da hun skulle reise hjem, sto kong Øystein Haraldsson på bryggen og lot skalden Einar Skulesson kvede et vers til hennes ære. Dette skjedde i 1150 elle noe tidligere.
Sigrid var gift første gang med Pål på Aure i Søkkelven.
Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han talte blandt sine forfedre folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98:
Kong Olav giftet ham (Skule Kongs-fostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.Ð
Senest fra 1181 fikk Kong Sverre støtte Bård, av en av landets aller mest fremstående og høyættede menn. Fra hans sønn, den senere birkebeinerkongen Inge Bårdssons tid vet vi positivt at trønderne la stor vekt på at Bård Guttormsson nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Bård og hele hans farsætt hadde hørt til stormannspartiet omkring Sigurd Munn og Håkon Herdebrei. Dette er alene nok til å fortelle at reaksjonen i innflytelsesrike kretser i Trøndelag var meget langvarig og sterk, mot det kystaristokratiet som bar Magnus Erlingssons kongedømme oppe. Oppslutningen fra en mann som Baard på Rein må også ha bidratt avgjørende til at de bedre kretser i Trøndelang godtok Sverre.
Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.
Han var nå rimeligvis allerede enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Allerede nå forteller Sverres saga at Baard møtte Sverres søster Cecilia, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Da noenlunde mannjevn støtte fra minimum ett helt landskap som Trøndelag antagelig var nødvendig for Sverre om han skulle ha noen fremgang på lang sikt, må Baards tilslutning ha betydd noe av et vendepunkt for Sverre. At han satset nærmest alt på denne forbindelsen viser seg også ved at han lot sin søsterÐ Cecilia si ekteskapet med Folkvid Lagmann ugyldig, og giftet henne med Baard. Ekteskapet mellom Baard og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget i Norefjord i 1184. Også senere ble dets gyldighet anfektet, men sagaen om deres sønn, kong Inge, gjør naturligvis alt for å påvise at det var full ut legitimt. Cecilia må være død etter et ganske kort ekteskap.
Inges saga skildrer Baard i meget almindelige ord: Han var meget rik, vakker at set til, saktmodig og stille og holdt seg vel.Ð Han nevnes ofte i Sverres saga, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, nemlig at han felte Vidkunn Erlingsson av Bjarkey.
I Sverres slag mot eyskjeggene i Florvåg ved Askøya i 1194 ble Baard såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble ført til Nidaros og begravet i Kristkirken på den nordre siden i koret, ved siden av Cecilia.
Halvbror til kong Inge Bårdsson, regnet med å bli konge da Inge døde 1217, men birkebeinerne valgte den 13 år gamle Håkon Håkonsson. S. beholdt sin jarltittel, ble Håkons formynder og den som styrte Norge til riksmøtet i Bergen 1223 formelt godkjente Håkon som konge.
Skule blir i 1204 sammen med sin bror, Guttorm, nevnt som fostersønner hos morfaren Erling på Kviden. De ble straks etter flyttet til den nyvalge kongen, halvbroren Inge Baardsson.
Kort før Kong Inges død 23.04.1217 ble Skule av Inge gjort til hirdstyrer og fikk jarlenavn. Senere gjorde Skule krav på Norges krone samtidig med Håkon Håkonsson som imidlertid på riksmøtet i Bergen i 1223 ble kjent eneberettiget til tronen. Skule fikk likevel Frostatingslagen med Sundmøre, men det var ikke tilstrekkelig for ham. I 1237 ga Håkon, som i 1225 hadde ektet hans datter, Skule hertugnavn og styret over tredjedelen av landets sysler.
Skule tok imidlertid kongsnavn på Øreting i 1239, og gikk i åpen strid mot Håkon. Han dro med sin hær sydover for å underlegge seg de landsdeler som ikke hørte til hans sysler, men i Oslo led han nederlag. Han flyktet til Nidaros og tok sin tilflukt i Elgeseter kloster. Dette ble stukket i brand, og da Skule kom ut med sine menn, ble han drept.
Karlshovud /Bårdsson of Kaupanger/ was a descendant of Karlshovud /of Husabø/
There seems to be about 3 intervening generations between Karshovud of Husabø (b. c1140) and Karlshovud Bårdsson of Kaupanger (b. 1280). The three men thus have been inserted - purely specualtion.
Karshovud of Husabø (b. c1140)
NN /Karshovudsson/ (b. c1175)
NN /Karshovud-grandson/ (b.1210)
Bård /Karshovud-great-grandson/ (b. 1245)
Karlshovud Bårdsson of Kaupanger (b. 1280)
Hun levde i et lykkelig ekteskap med sin mann. Etter hans død i Skotland i 1263 førte hun hans lik til Bergens Kristkirke i 1264. Senere dro hun seg tilbake til Reins kloster hvor hun døde.
Yrke:
Hun levde i et lykkelig ekteskap med sin mann. Etter hans død i Skotland i 1263 førte hun hans lik til Bergens Kristkirke i 1264. Senere dro hun seg tilbake til Reins kloster hvor hun døde.
Karlshovud was probably born about 1280. We are not completely certain of the identity of this man, but we know that he gave his patronymic name to a man called Bård, and he lived on Norheim. The name Karlhovud is very rare and mostly attached to Sognefjorden. In 1314 King Håkon V Magnusson gave orders to Karlshovud in Kaupanger together with two other prominent persons to partition a particular property in connection with a legal settlement. The property, called Kvål, belonged to one noble family. Karlshovud, himself was a prominent squire. He owned eighteen small farms (gårder) and eighteen small farms (småbruk). It is mentioned that Karlshovud had two sons: Erlend and Josef (a presiding judge in Bergen). Josef's daughter, Brynilde, owned many properties at Østlandet, in the parish and in Sunnhordland. One of these farms was the large farm Ek at Eiker. Brynhilde was married with an heir of the Ænes property in Hardanger, and she was related to a woman called Birgit Bårdsdatter. This indicates that Karlshovud had a (third) son called Bård. It was probable that Karlshovud in Kaupanger is a descendant of Karlshovud in Husabø. This Karlshovud was a son of Gudrid Bersedatter, a daughter of Berse Jonsson and Brynhild Bjørnsdatter from Tafjord.
Karlshovud kan ha blitt født omkring 1280. Vi er ikke helt sikker på identiteten til denne mannen, men vi vet at han ga sitt patronymikon til en mann som het Bård, og bodde på Norheim. Navnet Karlhovud er meget sjeldent, og mest knyttet til Sognefjorden. I 1314 ga kong Håkon V Magnusson ordre til vepneren Karlshovud i Kaupanger sammen med to andre fremtredende personer å gjennomføre delingen av en eiendom i forbindelse med et arveoppgjør. Eiendommen, Kvål; tilhørte en adelsfamilie. Karlshovud var selv en stor godseier. Han eide minst 18 gårder og 18 småbruk. Det er nevnt at Karlshovud hadde to sønner: Erlend Josef. (senere lagmann i Bergen) Josefs datter, Brynilde, hadde mange eiendommer på Østlandet, I Sogn og i Sunnhordland. En av disse gårdene var Store Ek på Eiker. Brynhilde ble gift med en av arvingene til Ænes godset i Hardanger, og hun var beslektet med en kvinne som het Birgit Bårdsdatter. Dette tyder på at vepneren Karlshovud har hatt enda en sønn, Bård. Antagelig var Karlshovud i Kaupanger en etterkommer av Karlshovud i Husabø. Denne Karlshovud var sønn av Gudrid Bersedtr., en datter av Berse Jonsson og Brynhild Bjørnsdtr. fra Tafjord.
Magnus ble en av de store riksbyggere i Norges historie. Utvidet sentralmyndighetens makt i samfunnet og utførte et skjellsettende arbeid for å skaffe landet et enhetlig og tidsmessig lovverk
Magnus fikk kongenavn i 1257 og ble kronet i 1261. Han ble regjerende monark etter farens død i 1263.
Sitt tilnavn fikk han for sine store forbedringer av lovverket. I landsloven ble det innført at riket ikke måtte deles og at det skulle gå i arv til den eldste ektefødte sønn. Han var fredelig, elsket prakt og innførte flere utenlandske skikker ved hirden. Kjøpmennene i de nordtyske byer fikk store rettigheter til skade for landet. Overfor geistligheten var han ettergivende.
Magnus ble gravlagt i Franciskanerklosteret i Bergen.
Karlshovud was probably born about 1280. We are not completely certain of the identity of this man, but we know that he gave his patronymic name to a man called Bård, and he lived on Norheim. The name Karlhovud is very rare and mostly attached to Sognefjorden. In 1314 King Håkon V Magnusson gave orders to Karlshovud in Kaupanger together with two other prominent persons to partition a particular property in connection with a legal settlement. The property, called Kvål, belonged to one noble family. Karlshovud, himself was a prominent squire. He owned eighteen small farms (gårder) and eighteen small farms (småbruk). It is mentioned that Karlshovud had two sons: Erlend and Josef (a presiding judge in Bergen). Josef's daughter, Brynilde, owned many properties at Østlandet, in the parish and in Sunnhordland. One of these farms was the large farm Ek at Eiker. Brynhilde was married with an heir of the Ænes property in Hardanger, and she was related to a woman called Birgit Bårdsdatter. This indicates that Karlshovud had a (third) son called Bård. It was probable that Karlshovud in Kaupanger is a descendant of Karlshovud in Husabø. This Karlshovud was a son of Gudrid Bersedatter, a daughter of Berse Jonsson and Brynhild Bjørnsdatter from Tafjord.
Karlshovud kan ha blitt født omkring 1280. Vi er ikke helt sikker på identiteten til denne mannen, men vi vet at han ga sitt patronymikon til en mann som het Bård, og bodde på Norheim. Navnet Karlhovud er meget sjeldent, og mest knyttet til Sognefjorden. I 1314 ga kong Håkon V Magnusson ordre til vepneren Karlshovud i Kaupanger sammen med to andre fremtredende personer å gjennomføre delingen av en eiendom i forbindelse med et arveoppgjør. Eiendommen, Kvål; tilhørte en adelsfamilie. Karlshovud var selv en stor godseier. Han eide minst 18 gårder og 18 småbruk. Det er nevnt at Karlshovud hadde to sønner: Erlend Josef. (senere lagmann i Bergen) Josefs datter, Brynilde, hadde mange eiendommer på Østlandet, I Sogn og i Sunnhordland. En av disse gårdene var Store Ek på Eiker. Brynhilde ble gift med en av arvingene til Ænes godset i Hardanger, og hun var beslektet med en kvinne som het Birgit Bårdsdatter. Dette tyder på at vepneren Karlshovud har hatt enda en sønn, Bård. Antagelig var Karlshovud i Kaupanger en etterkommer av Karlshovud i Husabø. Denne Karlshovud var sønn av Gudrid Bersedtr., en datter av Berse Jonsson og Brynhild Bjørnsdtr. fra Tafjord.
Var først hertug over SØ-Norge med sete i Oslo, fra 1299 også konge, og i hans tid ble administrasjonssenteret flyttet fra Bergen til Oslo
Håkon fikk hertugnavn i 1273. Ved farens død i 1280 ble han hertug over Opplandene, Oslo og Færøyene. Han ble hyllet og kronet i 1299 som nærmeste tronarving etter at broren Eirik døde sønneløs.
Han regjerte med kraft, opphevet jarle- og lendermannstitlene og begrenset biskopenes verdslige makt. Håkon fortsatte krigen med Danmark til 1309, da fred ble sluttet i Kjøbenhavn.
På sitt dødsleie utpekte Håkon sine nærmeste rådgivere, med kansleren i spissen, til regenter for dattersønnen Magnus Eriksson. Han ble gravlagt i Mariakirken i Oslo.
Han var vår siste konge av Sverre-ættens mannslinje.
Bygde Akershus slott og flyttet hovedstaden fra Bergen til Oslo.
Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste naturlige datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307.
En rask titt i Regesta Norvegica og Diplomatarium Norvegicum viser bl. a.
at:
1) Håkon V's datter Agnes ble gift med Havtore Jonsson før 9/1 1312 og at
de da enda ikke hadde noen barn. (RN III 756 og 757)
I "Norges Historie " Cappelens forlag b. 5 s. 11-12,kan en lese at folk
nordafjells foreslo drottseten Sigurd Jonsson som ny konge i Norge etter at
Kristoffer av Bayerns var død.Her blir det videre nevnt at Sigurd Jonsson
var Håkon 5.
s dattersønn dattersønn gjennom kongens uekte datter Agnes som
ble gift med Havtore Jonsson til Sudrheim.Denne slektsforbindelsen gav
forøvrig ikke Sigurd Jonsson arvekrav på tronen.Det nevnes ikke hvilke
kilder forfatter av "Norges Historie " ,Ole Jørgen Bendictow har brukt .Men
slik det blir skrevet forstår jeg som om dette er en kjent sak.Videre
nevnes det i en ikke oppgitt kilde at kona til Sigurd ;Filippa datter av
grev Hans av Neugarden og Eberstein var i slekt med kongen (Håkon. 5 ).
0925 - 