Nyheter:
  Fornavn:  Etternavn:
Logg inn
Avansert søk
Etternavn
Hva er nytt?
Etterlysninger
  • Bilder
  • Dokumenter
  • Gravsteiner
  • Album
    Alle media
    Kirkegårder
    Steder
    Notater
    Datoer og jubileer
    Kalender
    Rapporter
    Kilder
    Arkiver
    DNA tester
    Statistikk
    Bytt Språk
    Bokmerker
    Ta kontakt
    Be om brukerkonto

    Christen Knudsen[1]

    Mann 1633 - Ca 1702  (69 år)


    Personlig informasjon    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

    • Navn Christen Knudsen 
      Født 1633  Troms, Norway Find all individuals with events at this location  [2
      Kjønn Mann 
      Folketelling 1701  Nordeidet, Karlsøy, Troms, Norway Find all individuals with events at this location  [3
      Yrke Karlsøy, , Troms, Norway Find all individuals with events at this location  [3
      lensmand 
      • Holder half Jegtefahr med sl Hansz Mortensens Enche, dog bestaar Disses Vilkaar alle udj schyld og gield Bruger dog en Liden Handel med Credit fra Bergen Leilending.
      Død Ca 1702  Nordeidet, Reinøy, Karlsøy, Troms, Norway Find all individuals with events at this location  [1
      Notater 
      • I 1666 drev Christens mor, Trine Henriksdatter Hofnagel, vistnok noe handel, og det
        samme gjorde Christen på Reinsvoll. Senere finner vi Christen på Nordeidet.
        Manntallet for 1663-66 viser:
        «3. Reenswold - 1½ W.
        Opsiddere: Christen Knuds: br: 1½ W. 33 Aar.
        Sønner: Knud Christens: 1 Aar 8 uger.
        NB: Den Residerendis Capellan på Kalfsøen klager, at bemelte Reenfvold er taget fra
        hannem och klocheren,
        og forundt fougdens Svoger. (Den fouget er nu død)».
        Det var 3 drenger på gården. Klagen i manntallet gjaldt at fogden Mads Pedersen
        Søegaard hadde tatt de jordene presten og klokkeren brukte på Reinsvoll, og latt Christen,
        som var hans svigersønn, etablere gård og jekteleie der.
        «Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
        «Reinsvold liggende paa Reinøe - 4 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
        Blifuer nu 1 W.
        Christenn Knudsenn.
        Landschyld: 1 W.
        Leeding: ½ W.
        Ostetiende: 7 Mark.
        Føder:
        Kiør: 2.
        Smaller: 10.
        Heste: 1.
        Lide StoedDefect(?) paa Brendefang och Jorden opgaves med mask(?) och U-føre».
        Jekteleiet på Elvevoll (Hansnes) ble etablert i 1660-årene og eksisterte
        sammenhengende frem til 1801-03, under Hegelundenes ledelse. Fra ca. 1700 satt Hans
        Hegelunds enke, Ingeborg her, i jektesameie med Christen på Nordeidet.
        En handelsskatt som ble pålagt fastboende handelsfolk i tiden 1670-79 viser at de
        menn som i 1670 hadde «noe lite bruk», dvs. handel, og ble pålagt skatt, var få. Det var i
        Karlsøy sogn Hans Mortensen Hegelund på Hansnes, som nå hadde overtatt jekta etter sin
        mor, og i 1672 også overtok heimegården, og det var Christen Knudsen på Reinsvoll, som
        senere delte jekta med Hans, og fra ca. 1689 var bosatt på Nordeidet. I Helgøy sogn var det
        også to, Bertel Hansen, bosatt på Bårset ca. 1663-78, og Peder Ingebrigtsen i Torsvåg fra
        1666, i Nordskar fra 1672. Ingen av de 4 synes å ha drevet noen stor handelsvirksomhet, og
        bare en hadde jekt.
        Lensmannsombudet var på denne tiden mest et tillitsverv, som helst ble gitt folk fra den
        økonomiske overklasse. Dette var et forhold som skulle vare utover på 1700-tallet.
        Lensmennene skulle være fogdens medhjelpere, men de opptrådte også på tinget som en del
        av lagretten. Ved utstedelse av tingvitner sto lensmannen ofte i spissen for lagrettemennene.
        Hvert tinglag hadde sin lensmann. Det var ingen inntekter lagt til stillingen utover en viss
        skattefrihet. Fra 1694 fikk lensmannen 3 daler i godtgjørelse for å utføre 3 reiser i forbindelse
        med inndriving av skatterestanser for fogden. Dette var begynnelse til et avlønningssystem.
        Lensmennene var tydeligvis ikke pålagt tinghold, selv om tinget stundom ble avholdt på deres
        gårder. De lensmenn vi kjenner var nesten alle jekteskippere. De var da utgått fra jekteleiene i
        Nordskar-Lanes, Vannvåg, Karlsøy, Reinsvoll-Nordeidet (Christen) og Nord-Grunnfjord (Søren
        Mortensen Hegelund). Tildels ser vi at lensmennene satt meget lenge i stillingen, spesielt etter
        ca. 1650, opptil 20-30 år hver.
        I 1690 får vi en ny skatteliste over handelsfolket, bortsett fra byborgerne. Handelsmann
        Christen Knudsen på Nordeidet nevnes ikke i denne listen, til tross for at han eide part i
        Hansnesjekta, noe som nok skyldes skattefrihet som lensmann. Hans sønn, Knud, satt nå med
        handel på Søreidet.
        Da «Gammellensmannen» Christen Knudsen på Nordeide døde i 1702 overtok Nils
        Nilsen Lemming på Grågården ved Hansnes.
        Manntallet for 1701 viser for Nord-Eide i «Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe
        Tingsted»:
        «Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
        Lensmand.
        Holder half Jegtefahr med Sl: Hans Mortensens Enche,
        Dog Bestaar Bege dissis Vilkor allene udj shyld og gield.
        B... gir dog en liden Handel: med Credit fra Bergen.
        Gaardernis eller pladsernis Nafne:
        Noreyde.
        Opsidernis Nafne - Deris alder:
        Christen Knuds: - 69.
        Sønnernis Nafne - Deris alder:
        Hans Christens: - 28.
        Olle Christens: - 21.
        Den første har Credit fra Bergen med en ringe Handel.»
        De hadde 7 drenger på gården.
        Fra det bevarte skiftemateriale fra 1690-årene og begynnelesn av 1700-tallet får vi et
        godt innblikk i handelsforholdene, både fra debitorenes (fiskerbøndenes) og kreditorenes
        (handelsmennenes) side. Det er særlig bevart godt med handelsskifter. Av de 14-15 som drev
        lokalhandel ca. 1690 er det bare 4-5 vi ikke har skifter etter. Likeles savnes skiftet etter
        Christen, men vi har boet etter hans enke fra 1712.
        Vi kan fastslå at det ikke har vært drevet kontanthandel. Det eneste som er oppført i
        skiftene, er 2 daler i sølvmynt hos Hans Guttormsen på Slettnes. Slikt har tydeligvis vært en
        sjeldenhet. Heller ikke de store handelsmenn satt inne med penger, selv om det kanskje var
        slikt som var lettest å stikke unna ved et bo-oppgjør. Dette gjelder også handelsskifter til midt
        på 1700-tallet. At penger fantes, ser vi av det rike skiftet til «Skjærvøykongen» i 1694. Det kan
        imidlertid se ut til at pengeflommen fra ca. 1520, nå var tørket inn.
        Til ekstraskattene skulle riktignok skaffes mynt, men det har tydeligvis ikke vært mer
        enn det som gikk til skatten. Forøvrig har man satt midlene i sølv, der det var noe overskudd.
        Penger har heller ikke vært en verdimåler i samhandelen, det var tørrfisken. I almueskiftene er
        all lokal gjeld ført opp i antall våger tørrfisk. Tallet ble hentet direkte fra handelsmannens
        bokholderi og deretter omregnet til penger i skiftet (1 våg lik ½ daler). Det betyr at bokholderiet
        har vært viktig i samhandelen. Her ble det ført opp hva som ble levert av produksjon
        (fiskevarer, tran, februksprodukter etc.) og hva som ble tatt ut til utrustning og forbruk, alt notert
        i tørrfiskverdi. At tørrfisk har vært regneenheten, viser hvor viktig denne varen var i det
        økonomiske systemet. Penger var en vare man skaffet seg for å betale ekstraskattene.
        Dette stilte store krav til et godt bokholderi, og det ser ut til at også de lokale
        debitorbøkene har vært skikkelig ført. I Nord-Grunnfjord fantes f.eks. i 1717 «Den salige
        manns vel kondisjonerte regnskapsbok». I booppgjørene måtte gjelden dokumenteres ved
        fremlegging av hovedbøkene eller utskrift, med referanse til sidetall. På Helgøy var det hele 3
        slike protokoller. Den eneste som kanskje slurvet litt, var fogden. Her sto gjelden i
        «kladdebøker», men dette synes å ha sammenheng med at han mest drev med varebytte, ikke
        kredittsalg. Der gjelden ikke var godt nok dokumentert, ble fordringen avvist av skifteretten.
        Det ser ikke ut til at sikring av fordringer har vært særlig vanlig. Vi har ett eksempel på
        at en fordring fra Bergen på en lokal handler delvis var sikret ved «revers» (gjeldsbevis). I noen
        tilfeller ble det utstedt obligasjoner.
        Den lokale handel har i stor grad vært konsentrert om stevnetidene, dvs. når jekta gikk
        til Bergen, og når den kom tilbake. Det har ikke vært vanlig å sitte med store varebeholdninger
        utover vinteren. Ingen av de større handelsmenn satt med handelsvarer av betydning, uansett
        tidspunkt for skiftet. Ingen steder er det oppført lagerbrygger eller egne butikkbygninger. Man
        har klart seg med en sjå, ei bu eller et naust. Det betyr at de fleste kunder har levert sine varer
        når jekta lastet inn for Bergensturen, og hentet returvarene når jekta lossa inn om høsten.
        Kundene har altså for en stor del selv sittet med den varebeholdning de trengte for et års
        forbruk. Det eneste vi kan finne av varer er følgende: Helgsøy hadde i 1696 litt krutt, bly og
        klede som kan ha vært butikkvarer. Nord-Grunnfjord hadde i 1714 litt vadmel og lerret
        liggende, noen nye skjorter og fine halsduker, foruten litt pepper og ingefær. I Helgøy-boet
        fantes noen huder og skinn som kan ha ligget i påvente av avskipning.
        Små varebeholdninger hos handelsmennene har ført til et visst behov av å
        komplettere i løpet av året. Vi har mange eksempler på at de lokale handelsmenn har lånt varer
        hos hverandre som mel, tobakk, vin, tjære, snøre, malt, salt, foruten rede penger. Dette kan da
        ha gått både til eget forbruk, og til kundene.
        Det er klart av hovedmassen av omsetning og utredning har skjedd gjennom et lokalt
        handelssystem, ikke ved direkte samhandel mellom fiskerne og Bryggekjøpmennene i Bergen,
        slik den vanlige oppfatning har vært. Dette ser vi klart av de mange lokale
        handelsmannsskifter vi har fra slutten av 1600- og tidlig 1700-tall, og av skiftene etter de
        enkelte fiskere, der vi får oversikt over deres totale gjeldsforpliktelser.
      Person ID I722  AH1
      Sist endret 2 Nov 2014 

      Far Knud Hansen,   f. Før 1617, Norway Find all individuals with events at this location,   d. Ca 1662, Reinsvoll, Reinøy, Karlsøy, Troms, Norway Find all individuals with events at this location  (Alder ~ 45 år) 
      Mor Trine Henriksdatter Hofnagel,   f. Før 1617, Norway Find all individuals with events at this location,   d. Ett 1666, Karlsøy, , Troms, Norway Find all individuals with events at this location  (Alder ~ 50 år) 
      Famile ID F2074  Gruppeskjema  |  Familiediagram

      Familie Aleth Madsdatter Lorch,   f. 1655, Troms, Norway Find all individuals with events at this location,   d. 1712, Reinsvoll, Karlsøy, Troms, Norway Find all individuals with events at this location  (Alder 57 år) 
      Bolig 1664  Reinsvoll, Karlsøy, Troms, Norway Find all individuals with events at this location  [1
      Bolig 1701  Nordeidet, Reinøy, Karlsøy, Troms, Norway Find all individuals with events at this location  [1
      Barn 
      +1. Inger Christensdatter, Lorch,   f. 1670, Reinsvoll, Karlsøy, Troms, Norway Find all individuals with events at this location,   gravl. 25 Mar 1748, Karlsøy, , Troms, Norway Find all individuals with events at this location  (Alder ~ 78 år)
       2. Hans Christensen,   f. Ca 1673,   d. Ja, ukjent dato
      +3. Christen Christensen,   f. Ca 1677,   d. Ja, ukjent dato
       4. Otte Christensen,   f. Ca 1680,   d. Ja, ukjent dato
      +5. Alet Christensdatter Lorch,   f. 1684, Reinsvoll, Karlsøy, Troms, Norway Find all individuals with events at this location,   d. 1747, Nordeidet, Reinøy, Karlsøy, Troms, Norway Find all individuals with events at this location  (Alder 63 år)
      Sist endret 17 Mar 2011 
      Famile ID F265  Gruppeskjema  |  Familiediagram