Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 59 Strømmen.
Mænd og Hu: Nafne:
Erland Kiels:
Contribuernes Antal: 1.
De fattige:
Erich Kiels: og Hu: Zubath Nilsd:
Kiel Kristophers: og Hu: Elen Kielsd: [Feilskrift for: Elen Andersdatter Kiil].
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Marith Olsd:
Marith Jensd:
Contribuernes Antal: 2.
Cornelius Lars. og Hu: Inger Kiil.
Contribuernes Antal: 2.
De fattige:
Berith Jonsd:
Hans Simons: og Hu: Giertine Monsd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Søren Peders:
Contribuernes Antal: 2».
I et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes
at være udi Tall d: 15. aug: 1769» oppgis Kiel å være 48 år og Ellen 40 år gamle:
«Gaardernes Nafne:
Strømmen
Brukarar og koner:
Erland Kiels: - 40 [år] og H: Kirsten Olsd: - 29
Born:
Kristen Ols: foster B: - 9
Brukarar og koner:
Arne Anders: - 29 og Hst. Karen Larsd. - 37
Tenarar:
Karen Andersd: - 27, Marith Olsd. Enke - 62
Brukarar og koner:
Erich Kiels: - 39 og Lisbeth Nilsd: - 40
Born:
Kiel Erichs. - 4, Nils - 2½, Frans - ½, Hendricha - 9, Elen Maria - 8, Anne - 6
Brukarar og koner:
Kiel Ols. - 75
Brukarar og koner:
Kiel Kristophers: - 48, Hst. Elen Andersd. - 40
Born:
Kristopher Kiels: - 12, Aleth - 14, Abelona - 9, Ingebor - 5
Tenarar:
Nils Peders. - 13, Helge Hans. - 18, Elen Nilsd. - 51
Brukarar og koner:
Berith Jonsd: Enke - 86
Born:
Segnel Larsd. - 30
Tenarar:
Peder Jans. - 12, Anne Jonsd. - 14, Kiel Ols. - 68
Brukarar og koner:
Ole Frans. - 40 og Hst. Anne Larsd. - 28
Born:
Johannes Ols. - 2½, Berith Olsd. - ½
Brukarar og koner:
Kornelius Lars: - 41 og Hst. Inger Margreth Kiil - 43
Born:
Peter Lorens Korneliis. - 2½, Anders Kiil - 21
Tenarar:
Hans Fridrichs. - 31, Lavina Hansd. - 30
Brukarar og koner:
Hans Simons: - 42 og Giertrue Monsd. - 44
Born:
Simon Hans. - 15, Morten - 12, Kristopher - 10, Bertinus - 8, Lars - 6, Kiel - 4,
Martha Malena - 1
Tenarar:
Søren Peders. - 26, Morten Peders. - 20, Marith Jensd. - 24».
Hans Simonsen var sønn til Simon Kielsen og Cornelius Larsen antagelig sønn til Lars
Kielsen. Simon og Lars var begge sønner til Kiel Torlufsen som vi finner på Strømmen i 1701.
Hans og Cornelius var derfor Kiels fettere. Vi finner flere av Cornelius Larsens søsken som
faddere når Elen og Kiel døper sine barn.
Kiel Xstophersen Strømmen døde i 1788, 63 år gammel.
-->> Erich Kielsen Strømmen fikk sønnen Nils i 1767.
-->> Enkemand Roald Kielsen Strømmen døde i 1804, 58 år gammel.
Gift:
Kield Christophersøn Strømmen og Elen Andersdatter Kihl ble trolovet 19.10.1756.
Forlovere var klokker Willum Jensøn og Kiels far, Christopher Kieldsøn.
Christopher Kjelsen ble født , Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 24 Sep 1758 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 15 Mar 1833; ble begravet 31 Mar 1833, Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway.
Christopher var 12 år ved manntallet i 1701.
Det er sannsynlig at han var gift med Abelone Hansdatter Strømmen som var fadder da
hans sønn, Kiel, døpte datteren Aleth i 1757. Antagelig ble Kiels datter Abalona, døpt i 1761,
oppkalt etter sin farmor.
Strømmen med Strømsfjord hadde i 1723 en landskyld på 1 våg, 1 bismerpund og 12
merker. Christopher brukte 1 bismerpund 12 merker.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
59.
Gaarde Nafne:
Strømmen med Strømsfiord.
Opsidders Tall:
3 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
2de Huusmands pladser som føder 2 Kiør 6 smaler.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Beleiligt til Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Tungvunden. Nordlent.
Sæd:
Saaer 2 tn. Byg.
Korn aufling:
4 tndr.
Hæste og Creature:
16 Kiør - 20 Sourer - 10 Geder - 3 Hester.
Huusmandens Creator er 2 Kiør - 6 Sourer.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 1 - 12.
Forhøied:
1 - 1 - 12».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Torleifs Enke.
[2]: Christopher Kieldsen.
[3]: Ole Kields:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 2 - 0.
[2]: 0 - 1 -12.
[3]: 0 - 1 - 0.
[Sum]: 1 - 1 -12.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 - 32.
[2]: 0 - 24.
[3]: 0 - 16.
[Sum]: 0 - 72».
Christopher var fadder til en «Alett» i 1754 (Kirkebok 1753-78, folio 31). Han var fadder
ved dåpen til Aleth, datter til sønnen Kiel, i 1757.
Christopher døde i Strømmen i 1758:
«XX Søndag efter Trinitat blev begraven Christopher Kieldsøn Strømmen Ætat 70 ann».
-->> Pric Kielsen Strømmen fikk datteren Henrica i 1760. Elen Kielsdatter var fadder
(Kirkebok 1753-78, folio 46).
Abelone oppgis å være datter til Hans Tostensen og Anne Ottesdatter Lorch på
Selnes i Ullsfjord. I skiftet etter Anne Ottesdatter i 1715 oppgis hun å ha en umyndig datter som
het Abelone. Dette skifte kan derfor ikke bekrefte at «vår» Abelone var deres datter!
Abelone og Christopher hadde følgende barn (minst):
Ca. 1725: Kiel Christophersen, gift med Elen Andersdatter Kiil.
Barn:
2. Kjel Christophersen Strømmen ble født cirka 1725 , Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; døde 1788, Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 11 Okt 1788, Tromsdalen, , Troms, Norway.
Anders var sønnesønn til Jon Steffensen Kiil som hadde slått seg ned på kremmerleiet
ved Bensjord. Han var neppe født i 1701.
Hans foreldre, Hans Jonsen Kiil og Ingeborg Andersdatter Moursund, omkom på sjøen i
1728. Selv bodde han da på Bakkeby i Ulsfjorden hos sine svigerforeldre, Morten Sørensen
Hegelund og Inger Christensdatter Lorck. Skiftet etter foreldrene, som viste et stort
underskudd, ble avsluttet 19.10.1729. Det fremgår av skiftet at han uten tillatelse hadde
flyttet inn på Bensjord:
«Och saasom Sønnen Anders Kihl der haver befoget uden vedkommendis tilladelse, at
indfløttet Sig udj indbemlt: Sine Sal: forældris Huuser, hvor boens Eiendeeler der udj var
Nedsadt. Haver hand derfore Naas af vedkommende deris Søgning scheer, Enhver Efter
schiftebrevit Sit tilkommende at overlevere imod qvitering til hvilchen En ... forretning efter
loven til Skifte ... indlevering, alt til Enhver vedkommendis Efterretning».
Anders overtok i 1740-årene jekta og bygdefarretten etter prosten, Henning Junghans
d. e.
Nordsiden av Malangen med Balsfjorden hørte til Tromsø prestegjelds hovedkirke.
Jektene som fór sydover til Bergen kom fra bestemte distrikter, enten deler av et prestegjeld
eller hele prestegjeldet, avhengig av fiskemengden. Et slikt område ble kalt «bygdefar» og
jekta omtalt som «bygdefarjekt». Organiseringen av bygdefar hadde lange tradisjoner. Da
«Articler for Jægtebruget i Nord-Landene» ble utarbeidet i slutten av 1730-årene, lå det mer
enn 300 års tradisjoner bak dem. De 12 artiklene ble ført i pennen av amtmann Ove
Scheldrup, datert i Vågan i Lofoten i 1738 og godkjent ved Kongelig reskript 06.03.1739.
I en oversikt som finnes for 1631-32 da fogdene begynte å innkreve jekteskatt, var det
100 jekter i hele Nord-Norge. Av disse var 12 jekter fra Tromsø len, altså fra området mellom
Malangen og Brynilden. Til sammenligning var det 19 bygdefarjekter i Senja len samt 2
borgerjekter som tilhørte Bergensborgere som hadde vært og handlet i Senja len. 20 år senere
var antallet jekter i hele Nord-Norge redustert til 79, noe som skyldtes tunge skatter og magrere
vilkår for alle. Lensherren over nordlandene, Preben von Ahnen, var i 1648 bekymret for at
«den gemene mand» ville få vanskelig med «at faa deres fisk (til Bergen) og hvad de have at
forhandle tilbage». Skipper- og styrmansskatten falt så tungt for mange at jektene gikk til
opphugging, og lensherren fant det nødvendig å si ifra. Antallet jekter fortsatte å gå tilbake. I
Senja len, senere fogderi, var antallet jekter redusert til 15 i 1725, til 11 i 1745, og i 1808 var
det bare 8 jekter tilbake. Utviklingen i Tromsø fogderi var den samme. I et «Pro Memoria»
datert Karanes (i Lyngen) 28.05.1785, tok proprietæren, Georg Ulrich Wedel Wasmuth,
opp disse problemene:
I Lyngen var det ingen jekt siden Johan Hysings død.
I Kjosen holdt gjestgiveren jekt.
I Carlsøy hovedsogn var det 3 jekter.
I Helgøy anneks var det 1 jekt, mens det i Tromsø sogn var
«2de Jægter een Skipper tilhørende, og samme er Gjæstgiver, og
Proprietær».
I «Hillesøy Aneks under Lenvigen, men Tromsø gods tilhørende» var det «Een
Jægt».
Tilsammen var det da i 1785 igjen 8 jekter i fogderiet. Det var de 3 siste jektene,
Tussøyjekta og Bensjordjektene, som våre forfedre først og fremst var knyttet til. Ifølge N. A.
Ytreberg benyttet malangsværingene Tussøyjekta, men det må ha vært på et tidlig tidspunkt.
På 1700-tallet vet vi at malangsværingene hørte inn under bygdefaret i Tromsø Hovedkirkes
sogn.
Jekteartiklene sa at jektebruket skulle være et bondebruk. Embedsmennene skulle
således ikke ha noen generell adgang til å drive jektefart. Virkeligheten viste imidlertid at det
ikke var slik. Både fogder, prester og sorenskrivere drev med jektebruk. Således hadde
fogden, Jørgen Wang, to jekter. Det samme hadde Andreas Tønder da han var fogd. Presten
Henning Junghans var også jekteskipper som de kaltes, disse som eide jekter og som drev
jektefart.Henning Junghans satt med bygdefarretten i Tromsødistriktet (hovedsognet). Ved skjøte
datert 05.10.1744 solgte Junhans jekta og bygdefarretten til Andreas Hansen Kiil for 298
Rd. Curant. Skjøtet ble lest på tinget 16.06.1745, og da ble også bygdefarretten som
Andreas Kiil hadde fått «overdratt i skjøtet, fredlyst», men med følgende tilføyelse: «saa fremt
ingen andre har lovligere adkomst dertil end hand.» Nå hadde altså bygdefarretten og
fortjenestemulighetene havnet på Bensjord.
Etter at jekta og bygdefaret ble overtatt av Anders i 1744, ble Bensjord jekteleie og
skipningssted for både malangsværinger og balsfjordinger. Det kan vi også se av
skiftematerialet. Etter at Anders døde i 1751 overtok hans enke en tid før Moursund kom til og
overtok. Fra 1770-årene av og utover til 1802 stammer samtlige registrerte jektekladder fra
Hans Moursunds jekter på Bensjord. Hans Andreas Moursund døde forøvrig i 1802.
I 1748 stevnet Anders Kiil på Bensjord noen av håseterne som hadde seilt med ham til
siste stevne i Bergen for tyveri av fisk. Anders hadde mistanke om at håsetterne sto bak
tyveriene, som angivelig skulle ha skjedd på Bryggen i Bergen. To av håsetterne som er nevnt,
var fra Malangen, Lars Jensen Spildra og Ole Mogensen fra Andsnes. Ordet «håsete» kommer
av det gammelnorske ordet «Hàseti» som betyr rorskar, mannskap.
En Jakob Olsen vitnet i saken. Jakob hadde reist med Daniel Hansen
Langesunds jekt til siste stevne forleden år. Kiils jekt lå Daniels jekt «tætt hos i baugen» og
etter at Daniels jekt var losset, så håsetterne der at det lå endel «ukjent fisk» ombord på
denne jekta. Denne kom ei kone og hentet i sitt forkle. Det var mistanke om at fisken var
kommet fra Kiils jekt. Ingen hadde imidlertid sett hvor fisken kom fra. Deres jekt var losset for
fisk og andre fiskejekter lå ikke i nærheten.
En Ole Bastiansen vitnet også i saken, han hadde vært håsetter på Kiils jekt og
kunne fortelle:
«Da de havde opskibet en del fisk af Kiils Jægt, blev der noget overvægt paa nogle
partier fisk, men hand veed ikke hvor meeget, men Kield Christophersen som og var en
Haasetter leverede hand noget Kiils fisk som hand solte i byen til en god øl hos Jokums Giestz,
hvorfor hand bekom én mark, en annen dag Leverede Hans Simons som og var med Kiil, en ½
vog fisk omtrent, hvor for han fik en mark hos en kone i Byen, og de andre Haasettere sagde
hand og at have solt saa megen fisk af overvægt paa partier at det beløb 8 mark, som blev
byttet imellom 8te Haasettere, og bekommet 1 mark til mands, viidere opplysning kunde man
ikke faae om denne handel denne gang.»
Anders sa at han hos Daniel Hansens tjener, en dreng som hadde vært
håsetter, ville få flere opplysninger. Derfor ville han la denne innstevne til første ting i
Langesund, «for at faa hans oplysning». Her kom ikke saken opp, da Anders uteble fra tinget.
Heller ikke senere er saken fulgt opp, antageligvis fordi Anders ble syk og døde.
Skiftet etter Anders ble avholdt 15.10.1751:
«Anno 1751 d 15de octobr. mødte udi Sterv boet efter Sal: Anders Hansen Kiil, som
boede paa Gaarden Bentzjord i Tromsøe fogderie, Sorenskriver Thomæsøn, med tiltagne
mænd Hans Simonsen Grønberg og Christopher Kieldsen Strømmen, for at Registrere og
Wurdere i Bemt. Sterr boe, bmt. afdøede Sal: Kiil har .. efterladt Sig Enke Ahlet Mortensd.
Heggelund og med hende havende børn neml.
1. Inger Margrethe er gift med Peder Amundsen i Christiansund.
2. Ellen er 20 aar gammel.
3. Anna er 18 aar gammel.
4. Hans, er 17 aar.
5. Morten, er 15 aar og
6. Aleth Catrina er 13 aar.
...
Disse børn vare vid denne forretning nærværende, undtagen den ældste, som var i
Christiansund, og skal dens Ret blive i agttagen ved lovl: tilsatte formynderskab, saafremt
noget dennem i arv tilfalder, ligesom og paa de fraværendes veigne blev beskikket den her
ved forretningen nærværende Frideriik Kiil, som deres Farbroder at være deres fuldmægtig og
deres beste i-agtage. Enken bemt. Ahlet Heggelund samt udkaaret til Laugværge hendes
Svoger Morten Heggelund som og var nærværende; Enken og tilstedeværende børn giorde
anviisning paa boets Effecter og befandtes som følger:
...
1 Jægt, 2 aar gammel, dertil er ny Mast, For-Seigl med 4 Bonett og 1 wadmels Dito, 2
andre- touer, 2 aar gammel, 1 nyere Dito, 1 brugelig Dito, 1 ny tøve(?) troste, 1 dito halv brugt,
1 liden gl. dito, 1 Land Rub(?) noget brugt, 1 gl. Land tønne, ...
for 620 Rdl.
...
Summa boets beløb 1031 Rdl 1 sh 13 ort.
...
Boets udgield og ... som følge
Kiøbmanden i Bergen Hr. Jochum Gerdes fordrer ... Rdl. 492-1-12.
...
Naar alt forstaa ... afgang fradragen boets beløb bliver i Behold 233 Rdl. 4 sh. 5 ort.
Deraf tilkommer Enken Ahlet Heggelund den halve deel som ero 116 Rdl. 5 sh. 2½ ort.
Den andre halve deel af det beholdne boe deeles imellem børnene hvoraf en broderlod bliver =
29 Rdl. 1 sh. 4 5/8 ort og en Søsterlod = 14 Rdl. 3 sh. 5/16 ort.
Anlangende formynder skal for børnene, siden de ugifte børn kunde behøre sammen,
da endskiønt ikke noget arfenligt er dennem tilfaldene i arv, hvorover Formynder kunde og
maatte anordene, Saa dog skulle det vel ikke være børnene utieneligt, i mueligens
forekommende .uationer, at dennem en Kurator anordnet, der kunde observere deres beste:
Thi er ingen dertil nærmere efter Loven end Friederik Kiil, som baade er deres Faderbroder, saa
og nærværende, hvorfor hand bør lade Sig deres Tarv ... angelegen.
Angaaende Indtægten af Stervboets Jægt, afr(?) 1751 aars sidste Stevne, da den var
befragtet til Bergen, efter at Sal: Anders Kiil var ved døeden afgangen, da blev der.. af mig ved
Registreringen tilspurt Enken, hvad deraf af den indkommet fragt kunde være i behold at ligge
til boets indtægt? Men hun berettede, at da folkene og Styremandens hyre af Fragten var
betalt, og anden bekostning paa Jægten var aflagt, med meere udgift som dertil hører, var
kund i behold af fragten til 40 Rdl., hvilke Penge hun var saa ulykklig at blive frastaalen i
Bergen, da de stoed i Jægte-Vængen paa et bord og ingen folk var i Vængen, men dørren var
lugt i laas og tyve har ... pengene ud af et vindue bag paa Jægten, og saaledes blev hun
disse Penge frastaalen, uden at kunde faa at vide hvem samme onde gierning giorde. Enken
var selv med Jægten til Bergen bemt. Stevne, altsaa var intet i saamaade at legge til boets
indtægt.
...»
Anders ble den siste Kiil på Bentsjord. Anders Andersen Moursund (ca. 1703 - 1760),
som etter hvert overtok handelen på Bentsjord, var fetter til Anders og gift med sin kusine,
Birgitte Hansdatter Røst. Etter at Anders var død, overtok enka Birgitte og sønnen Hans
Andreas Moursund, hele Bentsjord med handel og jektebruk. 02.06.1770 fikk Hans
Andreas bevilling som gjestgiver og dermed rett til å drive handel. Hans var gift tre ganger,
andre gang med Elisabeth, datter til den berømte og beryktede regimentsfeltskjær Georg
Henrich Ulrich Wedich Wasmuth, godseieren. Det var dette ekteskapet som brakte Hans
Andreas fram ved delingen av godset i juni 1783. Dette skjedde på Bentsjord hvor Hans
Andreas nå i en alder av 45 år var blitt en ganske vestående mann med handel og to jekter,
«Concordia» og «Haaabet».
-->> Enkemand Hans Sørensen Kiil Langnæs døde i 1808, 80 år gammel.
-->> Pige Ingebor Sørensdatter Kiil Berg døde i 1811, 60 år gammel.
-->> 1763: Dom Epiph Mih.: Fridrich Kiel 53 aar (Kirkebok 1753-78, folio 175).
-->> 1770: Theft .. annis: Aleth Kiil 15 aar (Kirkebok 1753-78, folio 176).
Skifte: 7 Feb 1789, Svensby, Helgø tinglag, Troms, Norway
Notater:
Nils Nilsen Cardin ble stevnet til tinget for Helgøy 07.06.1757, fordi han angivelig
skulle ha stjålet 6 ruller tobakk fra en kiste tilhørende Hans Rasmussen Giøsøen. Denne hadde
tobakken under føring og tilsyn for Morten Heggelund. Nils Nilsen Cardin fra Ravnefjorden var
håsetter på Anders Kiils enkes jekt og ble mistenkt fordi «hand (...) var en dag alene paa
Jegten tilligemed en anden fin som var haasetter, og de andre Jægtefolk vare paa land da
Jægten laa i Havnen ved Bensjorden». Nils Nilsen Cardin møtte på tinget og «kunde ikke
nekte at han gjorde dend misgjerning at opbryde dend kiste tobak og borttog de 6 Ruller deraf
og ligesaa opbrød en anden kiste som hand hafte under føring selv for Carl Andersen i
Balsfjorden, hvoraf hand borttog 8 ruller». Den andre, Nils Mikkelsen, var ikke med på tyveriet
da han lå drukken og sov da det hele skjedde. Han falt forøvrig senere overbord og i sjøen
fordi han var drukken.
Da Nils hadde tilstått tyveriet var det ikke nødvendig med noen sak, men siden
han ikke var innkalt til tinget, «til Doms lidelse» ble saken utsatt til neste års ting. Her framsto
Nils på nytt og tilsto sin «misgjerning» samtidig som han fortalte at «hand har levered
vedkommende det stjaalene verd tilbage», noe de bestjålne kunne bekrefte. Videre kunne
han ikke si om saken, «men hans gamle foreldre som vaer nærværende bad for deres søn om
en mild Dom for denne forseelse». «Ombudsmanden Sr. Lindegaard paastoed Dom over han
for denne hans begangende Tyvs gjerning, andre til Excempel». Madame Kiils sønn, Hans Kiil,
beklaget seg over at de ofte var plaget med tyveri fra jektene og mente derfor at Nils måtte bli
«straffet til Exempel for andre».
Retten kom fram til at Nils var straff skyldig og at han etter «den Kongel.
Forordning af 5te Februari 1751» kunne straffes med «Kagstrygen og brændemerge, samt
hendømmelse til Slaveri». «Kaken» var stedets skampel hvor de dømte ble bundet, mens
bøddelen utførte hudstrykningen (kakstrykningen) og brennemerkingen. Det hele skulle skje i
almuens påsyn til skrekk og advarsel. Nils slapp imidlertid sin «Doms lidelse» på offentlig sted.
Han ble ansett til en mildere straff og dømt etter «Lovens 6te Bogs 17 cap: 33 art» til «at miste
sin Hud i et Fængelse». For Nils betydde det vel liten forskjell hvor avstraffelsen foregikk.
Øvrigheten trodde nok at straffen fikk andre til å avstå fra lignende
«misgjerninger». Rikfolket kunne håpe på at de fikk ha sitt i fred for fattigfolket som stjal.
I 1767 opptok Ahlet lån med pant i hus, jekt og løsøre:
«Bentsjorden, Hillesøy [Tromsøsundet] - Jekt.
Pantobligasjon fra Ahlet, Sal. A. Kiihls, til prost Johannes Irgens på 800 Rd. med pant i
hus, jekt og løsøre,
datert 02.01.1767 og tinglyst 17.06.1767.
Jekt.
Pantobligasjon fra Alida(?), Sal. Anders Kiils, til mad. Bergitte, Sal. Anders Moursund,
på 203 Rd. med pant i jekt,
datert 12.12.1766 og tinglyst 17.06.1767».
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Bensjorden
Brukarar og koner:
Aleth Kiil Enke - 66 [år]
Born:
Hans Kiil - 36
Tenarar:
Peder Peders. - 28, Rasmus Ols. - 18, Kristense Jansd. - 40
Ingebor Hansd. - 39, Anne Martha Kielsd: f:B: - 8, Birgitha Jensd: - 11».
Husholdet på Bentsjord i 1769 var stort. På gården satt også Birgitte Hansdatter som
var enke etter Anders Andersen Moursund d. y., Anders Kiil's fetter. Under rubrikken
«Tenarar» finner vi «Wivik Maursund», enken etter Anders Andersen Moursund d. e., bror til
Ingeborg Andersdatter som var mor til Anders.
«Brukarar og koner:
Birgitha Maursund Enke - 61
Born:
Hans Maursund - 29, Maren Maursund - 32, Hvivik Maursund - 27, Maren
Rejnert - 32
Tenarar:
Ole Ols. - 36, Knud Knuds: - 28, Bernt Friis - 19, Halvor Jons: - 55, Hans Jacobs:
- 53
Morten Lars: - 29, Hans Erichs: - 25, Evert Hammand - 28, Ingbor Pedersd. - 61
Giertrue Jonsd. - 22, Karen Hansd. - 24, Wivik Maursund Enke - 92, Peder Lars.
- 30».
Skifte etter Ahlet ble avholdt 07.02.1789:
«Anno 1789 den 7de Februarü Sluttet Skifte efter afg.: [afgangen] Ahlet Mortensdatter
Heggelund paa Svendsbye i Helgøe Tinglov. Dette Fallit Boe er registreret d: 25 April 1788 og
Auctioneret den 3de Augusti Samme Aar Saaledes
Effecterne: - Kiøberne:
....
Summa Auctionens og Boets Beløb - 99 Rd: 7 sh:
Derimot er Boets Giæld og Besvær følgende:
....
Naar anførte prioriterede Giæld tilsammen 51 Rd: 4 mark 6 sh: fradraget Boets Beløb - 99
Rd: 7 sh:,
bliver igien til den u-prioriterde Giæld 47 Rd: 2 mark 1 sh:,
Bemelte Boets uprioriterde Giæld er tilsammen 79 Rd: 5 mark 13 sh:,
altsaa kan for hver fordrende Rdr: faaes pro quota 56 6408/7677 sh:, der beløber som
følger:
....
Derefter enhver Sit udlæg kan annamme
O. B. Heiberg».
Strømsgaarden ble kalt «Strømmen», skrives «Strømmen med Strømsfiord» i 1723.
Stedet har navn etter «Rystrømmen», det trange seilløp mellom Ryøya og Kvaløya. I følge O.
Rygh brukes Strømmen også som grendenavn for gnr. 57 - 62. Strømsfjord som nevnes i 1723
har vel egentlig betegnet bukten i Kvaløya hvor Voldelven renner ut.
Kiel var antagelig sønn til Torleif Pedersen på Storslett som ligger på Kvaløya nord-vest
for Kvitfjellet nær Hillesøy kirke. «Kield Tolefsøn - 18 Aar» føres under Storslett som sønn til
«Enchen Marith Christophersd:».
Manntallet i 1701 oppgir:
«Ellers findes Effterskrefne J Hillisøe Tingsted som Hører Til Tromsøe Menighed:
...
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilk:
Hielper Sig Noggenlunde af Sin Jord: med Noggen Credit fra Bergen:
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Strømmen med Strømsfiord.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
Kiel Torlufs: - 62.
Sønnernis Nafne: - Deris Alder:
Christopher Kiels: - 12.
Lars Kiels: - 10.
Simen Kiels: - 3.
Torluf Kiels: - 6.»
I tillegg til sønnene var det fire drenger på gården, 28, 25, 22 og 20 år gamle.
Kiel døde antagelig før 1708. Ved skiftet etter hans hustrus 2. mann som ble avholdt på
Strømsjord 17.07.1713 ble det henvist til et skiftebrev oppsatt etter Kiels bortgang. Dette
er ikke funnet i skifteprotokollen for tidsrummet 21.05.1690 - 19.05.1713. I protokollen
er det imidlertid tilføyet på tittelbladet:
«Intet Skifte indført i tiden 1700 ?/5 - 1707 23/5».
-->>«Enkemand Erland Kielsen Strømmen» døde i 1808, 79 år gammel, og var altså født
ca. 1729.
Barbro Larsdatter ble født 1660 , Greipstad, Bakkejord, Kvaløy, Hillesøy, Troms, Norway (datter av Lars Olsen Grepstad); døde 1695, Straumsbukt, Tromsøysund, Tromsøysund, Troms, Norway.
Notater:
Barbro var antagelig datter til Lars Olsen Grepstad.
Barbro og Kiel hadde følgende barn (minst):
Ca. 1688: Christopher.
Ca. 1690: Lars, gift med Bereth Jonsdatter, død i 1761, 71 år gammel.
Ca. 1695: Torleif, gift med Gunille Povelsdatter, på Brokskar da Gunille døde der i 1753.
Ca. 1698: Simon, gift med Malene Hansdatter, skifte etter begge avholdt
05.08.1733.
Christense, gift med Hans Pedersen Berg d. y.
Etter at Kiel døde giftet Barbro seg med Torlef Erichsen.
Skiftet etter Torlef som ble avholdt 17.07.1713 viser at de ikke hadde noen felles
barn:
«Kongl: Maytr. Sorenskrifer over Tromsøe Fogderie Asmus Rosenfeldt, Giør witterligt at
Anno 1713 d = 17 July var Hand tilligemed tvende Edsvorne Laud Rettismend, Nafnlig Niels
Rønnelsen paa Bensejord og Jørgen Thommesen Bachebye, udj SkifteforRetning forsamlede
paa Strømsjord udj Hillesøe Tingst: beligende, der at handle
/: Efter den nu Sal: Mand Torlef Erichsen, som sammesteds Boede, og Døede -
14 dager efter Kyndelsmis Nest af.i.te(?) :/
om hans Efterladende Boes Ejendeler,
imellom hans Efterlefvende Enche
Barbra Larsdatter paa dend Ene,
og Bemte: dend Sal: Mands Efterlefvende Børn, paa dend anden Side, og Benchnte(?)
Enche Er Stifmoder til,
hvis Nafne er
Olle Torlefsen boende paa Noermel Er,
Erich Torlefsen boende paa Skulgammen,
Anders Torlefsen som Er nu Nylig gift og værende her paa Gaarden,
Marrite Torlefsdatter Er gift med Hans Hansen og boende paa Tenskier i
Senniens Fogderie,
Tørre Torlefsdatter Er gift med Claus Christensen og boende paa Tisnes og
Kari Torlefsdatter gift med Hendrich Rønnelsen boende paa Bachejord,
alle forskrefne Fuldmyndige, og Nu her personligen ved forRetningen tilstede, undtagen
Erich Torlefsen udj samme sin fraværende hand hafde beskicket sin Broder Olle Torlefsen paa
Sine Wejne.
Og blef da Boet udj for Benchnte(?) samtlige tilstedeværende Arfvinger, og Enchen med
Sin Sielftagne Laugverge Lars Larsen boende paa Grønjord i Senniens Fogderie og her Nu
tilstæde ved Forretningen, Registerit og Wurderit, samt Skiftet og Deelet, Hvorom er udj alt
saaledis Pahserit som følger.
....
Enchen foregaf at Hendis Egne Barn hafde her i Boet Indestaaende En Deel af Deris
Faderne Arf, som dennem Enchen ejer Reedt Fornøjelse for, hvorom blef da af Skiftebrefvet
Eftersendt, og da Befandis Dem at Restere Enchen, Nemlig
Christopher Kieldsen paa Sin Faderne Arf Resterer 2 Rd: 1 mark 10 sh:
Lars Kieldsen iligemaade Resterer 2 Rd: 2 mark 10 sh:
Torlef Kieldsen ligeledis 5 Rd: 3 mark 14 sh:
Simon Kieldsen sammeledis 2 Rd: 5 mark 10 sh:
Saa og Datteren Christense Rester 5 mark 13 sh:
....
Lars Larsen Grønjord fordrer for udlagte penger til En udhuchen Ramme paa dend Sl:
Mands GrafRuner for 1 Dr:
....
Naar Nu overskrefne Udleg som opnaaer dend Summa 163 Dr: 5 mark 1 sh: fra ganske
Boens Meedel extraheris, da bliver igien Enchen og Arfvingene til Deeling 182 Dr: 3 mark 1
sh:, hvoraf Enchen paa sin Hofved Laad tilkommer deraf dend halfve part, som er 91 Dr: 1
mark 8½ sh: og derfor Hende Er tillagt.
....
Datum Ao Die ex Loro ut Supra.»
Barn:
4. Christopher Kielsen Strømmen ble født cirka 1688; døde 1758, Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 8 Okt 1758, Tromsdalen, , Troms, Norway.
Hans Tostensen Selnes ble født cirka 1657 , Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway (sønn av Tosten Mogensen Selnes); døde 1731, Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; ble begravet 4 Feb 1731, Karlsøy, , Troms, Norway.
Ved manntallet i 1663-66 bodde Hans hos sin far på Selnes i Ullsfjorden. Han var da 5 år gammel.
I 1701 har Hans overtatt Selnes. Manntallet oppgir:
«Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe Tingsted:
...
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
Hielper Sig temmelig - er Creditert fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Selnes.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
Hans Tostens: - 44.
Sønnernis Nafne: - Deris Alder:
Tosten Hans: - 8.
Hans Hans: - 4.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Fostersøn Abel Elies: - 6.
Morten Hans: - 24.
Tosten Tostens: - 19.
Jens Tostens: - 12».
Ved manntallet i 1701 utgjorde de ca. 100 familier i nåværende Karlsøy kommune som
tilhørte almuen eller fiskerbondegruppa 83 % av befolkningen. Dette var likevel ingen ensartet
gruppe. Her var store variasjoner i økonomisk standard, fra 3 velstående utrederfamilier på
Sør-Grøttøy, Vannereid og Selnes, til rene fattigfolk. Gruppa omfattet også 3 ugifte, økonomisk
selvstendige folk med yrkesfiske som levevei, såkalte selvfosterkarer. Manntallet omfattet
menn og gutter fra 1 år og oppover. Kvinner kom med bare som enker, og da uten navn og
alder. Bare 4 er oppført, alle av overklassefamilie. De fattige enkene hadde enten giftet seg
igjen, eller oppløst husholdet.
En betraktelig utvidelse av drengeholdet skjedde i tiden fram til 1701. I manntallet finner
vi 94 drenger og fostersønner over 14 år, fordelt på 40 hushold. Mens det i 1645 var drenger i
8 % av husholdene, og i 1666 i 18 %, var det nå drenger i 33 % av husholdene, altså hvert
tredje hushold. Det må bety en helt ny husholdsstruktur, der leid arbeidshjelp (innbefattet
arbeidsføre fostergutter) var blitt stadig vanligere. I 1699 var tallet på skattedrenger til
sammenligning bare 11. Det som eventuelt fantes av slike drenger i 1701 er naturligvis med i
manntalls-tallene. Likevel var antallet drenger i husholdene ujevnt fordelt, med variasjoner fra 1
til 9. I 21 hushold var det 1 dreng, 7 hadde 2, mens de resterende 12 hadde mellom 3 og 9,
med gjennomsnitt på 5. Hovedmassen fordelte seg da også fortsatt på overklassen, især
knyttet til jekteleiene og handelstedene: Nord-Grunnfjord (9), Kvitnes (8), Bakkeby (6),
Nordeidet (7), Hansnes (5), Bratrein (5), Søreidet (4), Karlsøy (3) og Helgøy (3). Skogsfjord,
Rødgammen, Bårset og Nordskar hadde alle 2. Forvalterens ettermann i Langsund hadde 2,
og prestene 2-3 hver. 3 velstående utredere på Vannereid, Sør- Grøttøy og Selnes hadde
2-3 hver. Heile 77 % av drengeholdet var knyttet til handel, utredning og øvrighet (72 drenger).
Trolig var det nå stort sett slutt med de rene utrorsdrengene, bortsett fra kanskje de 3
drengene i Sør-Grøttøy og de 3 på Vannereid, foruten viselagmann Gjert Langes 3
utrorsdrenger på Karlsøy. Som i 1666 var fjerdedelen av drengene (24) over 30 år, 10 av dem
var over 40, og flere over 60. Mange lå også like under 30-års grensen. Selv om det fantes
bygselledige gårder, tyder dette på at det var blitt vanskeligere for ubemidlede folk å etablere
seg med familie og gård. Å være gårdsdreng har altså vært et alternativ for ubemidlede
ungdommer til å stifte familie, selv om noen få eksempler også tyder på gifte drenger. Det
økonomiske overskuddet fra det kommersielle fisket som utrorsdrengene hadde hatt adgang til,
eksisterte ikke lenger
Selnes hadde i 1723 en landskyld på 2 pund [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72
bismermerker]:
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hælgøe Tingsted»:
«Nummer:
10.
Gaarde Nafne:
Selnes.
Opsidders Tall:
1 opsider.
Proprietairs og BøxleRaadig:
Baron de Pettersen.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmænd.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen Fischeri.
Situation og Beleilighed:
Tungvunden og udslotte.
Sæd:
Saaer icke.
Korn aufling:
Aufler icke.
Heste og Creature:
1 Hæst - 7 Kiør - 16 Sourer - 8 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul:
0 - 2 - 0 [W: - Pd: - Mark].
Forhøied:
0 - 2 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
Hans Tostens:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
0 - 2 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
0 - 32».
Anne var antagelig datter til styrmann Otte Ottesen fra Trondheim.
Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1:
«På Karlsøy dreiv enka Trine Hofnagel i 1664 visstnok noe handel, og det samme gjorde
sønnen Christen Knudsen på Reinsvoll, som vi seinere finner på Nordeidet. Der satt nå
styrmann Otte Ottesen fra Trondheim.
....
På Karlsøy satt 3 Trondheimsborgere med sommerhandel, og noe borgerhandel var det
fortsatt i Rødgammen, men borgerhandelen har generelt dårlig dekning i kildene».
Skifte:
«Kongl: Maytr: Sorenskrifver over Tromsøe Fogderie, Asmus Rosenfeldt, Giør Witterligt at Ao 1715 d = 12: July, vare Hand tilligemed Bondelendsmanden Niels Niels: Lemming og Jachob Joensen forsamlede udj SkifteforRetning hos den Dannemand Hans Tostensen
Boende paa Selnes udj Ulsfiorden, hvis quinde, Nu Sal: Anne Ottisdatter, for kort tid Siden ved Døden Er bortfalden og hafde Effterladet Sig Barn, Sc: 4 Sønner Naunlig, Torsten, Hans, Abraham og Otte Hanssønner, Saa og 4 Døttre, Naunlig Albalone, Malena, Anna og Karen Hansdøttre, alle u-myndige, undtagen dend Elste Søn Tosten Hans: som Er af Alder 20 Aar, bliver derfor Sin egen Verge, mens for de andere tilsettis Deris Fader bemelte Hans Tostens: som Rette Verge Effter Loven Deris tilkommende Andel ved børlig Vergemaal at tilse hvornest bemelte Sterboe til Registering og Endelig Skiffte blev antagen, og Er Saaledis dermed Pahserit som følger ....».
Død:
1715
Barn:
Tosten Hansen ble født cirka 1695 , Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; og døde.
5. Abelone Hansdatter ble født 1695 , Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; døde 1758, Strømmen, Straumsbukta, Kvaløya, Troms, Norway.
Hans Hansen ble født cirka 1698 , Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; og døde.
På fastlandssiden like sør for den kjente Rystraumen ligger Bensjord som engang var
hovedsete i et stort eiendoms- og jordkompleks, Moursundgodset, eller som det kalles i de
gamle dokumenter:
«Den søndre Del av Tromsø proprietair-Jordegods».
Særlig utstyrt fra naturens side kan en ikke si at gården er. Jorden er tørr og skrinn, høst
og vår har gården sparsom sol. Den 1170 meter høye Bentsjordtind på sørsiden skygger for
lyset og varmen til ut på etterdagen. Men om sommeren er det sol til frem på morgensiden av
natten. Gården lå imidlertid sentralt i eiendomsområdet og landskapet er naturskjønt med
stor og tett bjørkeskog langs stranden og høyt opp etter liene. Strandlengden er ca. 5 km. fra
skillet mot Balsnes til gården Brokskar. Nord for gården ligger den vakre Ryøya bevokst med
bjørk og furu, den hørte også til under Bentsjordgården.
O. Rygh har utvilsomt rett når han avleder første ledd i navnet av mannsnavnet Bent,
en forkortelse av det latinske Benedictus, som betyr den velsignede, og muligens er gården
oppkalt etter sin første eller en av de første rydningsmenn. Gården nevnes i 1567, og navnet
skrives da «Bentz Jord». Den har to oppsittere, men ingen av dem heter Bent. Bebyggelsen er
gammel, men neppe eldre enn kristen tid. I 1666 bor det også to gårdmenn på Bensjord, de er
leilendinger, og gården tilhører presten i Troms med en landskyld på en våg fisk.
Fra skiftene i 1690-årene ser vi at Trondheimsborger og jekteeier Hans Jonsen Kiil på
Bensjord sør for Straumsfjorden hadde skyldmenn i Karlsøy-distriktet, trolig som resultat av
omreisende virksomhet. Han var annen generasjons Trondheimsborger og etterfulgte sin far,
Jon Steffensen Kiil.
Hans var gift to ganger,
første gang med Margrethe Carlsdatter,
annen gang med Ingeborg, datter til Anders Nilsen Moursund.
Skiftet etter Margrethe Carlsdatter ble avholdt i Trondheim 17.11.1700.
Utdrag av skifteprotokoll nr. 5 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
i 1972:
«Skifte åpnet 17.11.1700, avdødes navn: Margrethe Carlsdatter.
Enkemann: Hans Joensen Kihl.
Barn: Carl 10, Joen 8, Thomas 6 og Margrethe 3 år.
Jekt 240 Rd., leie Hensjord (Bensjord) i Troms 160 Rd., bygård 48 Rd., ialt 643 Rd. -
netto 427 Rd.»
Deres barn og alder er altså:
1. Carl, 10 år, dvs. født ca. 1690, til Stegen i Salten fogderi.
2. Joen, 8 år, dvs. født ca. 1692.
3. Thomas, 6 år, dvs. født ca. 1694, på sjøen i 1728.
4. Margrethe, 3 år, dvs. født ca. 1697.
Margrethe er sannsynligvis oppkalt etter sin mor som antagelig døde i barselseng.
Manntallet i 1701 oppgir:
«Ellers findes Effterskrefne J Hillisøe Tingsted som Hører Til Tromsøe Menighed:
...
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilk:
Trundhiemsborger Bruger i Iorden til sin Creatur.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Bentsjord.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
....
Hans Jons: Kil - 34».
På tinget i 1708 førte han saken for Lars Guttormsen med fogdens tillatelse.
Under den økonomiske krisen fra 1620- og 30-årene gikk det også tilbake med
borgerhandelsen på Karlsøy. Den tok likevel ikke slutt. I den mest kritiske tiden fra 1640- til
1660-årene ser det ut til at borgerne spilte en hovedrolle i det lokale handelsliv. For de borgere
som bare drev sommerhandel, er kildedekningen vanligvis dårlig, og det kan være vanskelig å
følge borgerhandelen i detalj. På Karlsøy kan vi følge byborgerne helt frem til 1725. Tidlig i
perioden var det helst tale om Bergensborgere, og det ser ut til at de for det meste var
vintersittere. Ca. 1640 ble de erstattet av Trondheimsborgere.
De lokale borgerleier ble nedlagt kort tid inn på 1700-tallet. Det ble likevel ikke slutt
med borgerhandelen. Trondheimsborgere fra naboområdene kom enda i lange tider rundt på
gårdene i Karlsøy og Helgøy med sine kramvarer på omførselshandel, delvis i forbindelse med
ting og kirkehelg. Dette gjalt borgerleiene Maursund i Skjervøy, Bensjord i Tromsøysund, samt
Klauva og Laukvik på Senja.
Det har vært en vanlig oppfattning at borgerhandelen i hovedsak besto i sommerhandel
og «rede-handel», ikke utredning og kreditt. Borgerne var mest innstilt på varebytte eller
kontanthandel, og ga lite kreditt. Dette var da også noe de ble kritisert for. Likevel kan vi fra
almuesskiftene utover 1700-tallet se adskillig borgergjeld. Det dreide seg likevel alltid om
småposter på noen dalers verdi. Vi finner at Hans nevnes i endel skifter fram til 1713.
Høsten 1708 forliste jekten til Hans. 19 mennesker omkom, blant dem to av hans barn
og en svigerinne.
I 1723 var det to brukere på Bensjord som hadde en landskyld på 1 våg. Hans brukte
halvparten, dvs. 1 bismerpund 12 merker.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
1.
Gaarde Nafne:
Bensiord.
Opsidders Tall:
2 opsidere.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Een liden qvern til Huusbehov.
Nogen beleilighed til Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Jorden ligger i Baglie, har udflotte marck.
Tungvunden og Skrin frost Jord.
Sæd:
Saaer 2 tn. Byg Sæd og inten hviler. U-viss Jord.
Korn aufling:
Aufler 3 tn.
Hæste og Creature:
11 Kiør - 20 Sourer - 10 Geder - 1 Hest.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
1 - 0 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Hemming Ericksen.
[2]: Hans Jons:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 1 -12.
[2]: 0 - 1 -12.
[Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 - 24.
[2]: 0 - 24.
[Sum]: 0 - 48».
04.10.1728 forliste jekten til Hans på sørtur til Trondheim og han og hans kone,
Ingeborg, omkom.
Skiftet, som ble påbegynt allerede 11.10.1728 og avsluttet 19.10.1729, viste
et stort underskudd:
«Anno 1728 d. 11. octbr: var sorenskriver Asmus Rosenfeldt tillige med 2de Dannemend
Se: Christopher Keldsen Strømmen og Lars Kields: ibid, forsamlede paa Bensjord udj Hillisø
tingstæd for der at holde Registering og Vurdering, efter dend Nu Sal: Mand Hans Jonsen Kihl,
samt og hans Sal: quinde Ingeborre Andersdatter, som begge forhen d = 4 ejusdem [eiúsdem =
samme dag, samme måned] u-lycheliggen bortkom paa Søen. De Sal: mennisher haver
efterladet Sig Børn,
Se: Carl Hans: Nu tilholdende paa Stegen udj Saltens fogderie,
Thomas Hans: er udseglt og vides nu iche hvor hand Er,
Anders Hans: gift og Nu tilholdende paa Bachebye udj Ulsfiord her i fogderiet,
Marte Malene Hansdatter er voxsen og hiemme, saa og
Friderich Hans: er voxsen og hiemme,
Hvilche alle var disse Sal: Mennischer Efterlatte børn og Arfvinger. Ved denne forretning
var da af bemelte Børn overværende, paa Eigene og sine fraværende Søskendis Vejne de
3de siste som gav alt dend oplysning om boes tilstand, Saavidt de derom var vidende, boed og
fremkommer ald hvis Eiendeele Som fandis Efter deris Sal: forelder. Hvor da vid denne
forretning saa vidt dennegang schee Kunde er foerdt foeste(?) og Siden til endelighed udfoedt
Saaledis som følger.
Registrering.
Guld og Contante.
fandis slet iche noget af
Sølf
....
Søebrug.
....
Huuser.
....
Som da intet Meere fandes erclerede børnene Sig dernest, de ej at vide Meer af deris
Sal: forældris Efterladende medeler End som Nu er fremkommet til Registreringen. Bedrager Sig
da forschrefne ganske boens Eiendeler alt til dend Endelige Summa = 280 rdr: 1 ort 14 sh:
Boens Besværing.
....
Summa paa forschefne Boens Samtlige besværing Er tilsammens 741 rdr: 3 ort 5 sh:
Och som forbemelte Krøf(?) og fordring langt overgaar boens Summa, saa scheer da
udleg først til de prioriterede, Nemlig:
....
Slutningen.
Och Er saa hermed dend gansche Boens Meedel forløbet, Saa intet Meere for de
schadislidende Creditorer er at bekomme. Hvornest denne forretning paa Retteste og lovligste
maader til Endelighed er udførdt Saaledis som indbemelt Er. Och saasom Sønnen Anders Kihl
der haver befoget uden vedkommendis tilladelse, at indfløttet Sig udj indbemlt: Sine Sal:
forældris Huuser, hvor boens Eiendeeler der udj var Nedsadt. Haver hand derfore Naas af
vedkommende deris Søgning scheer, Enhver Efter schiftebrevit Sit tilkommende at overlevere
imod qvitering til hvilchen En de Denne forretning efter loven til Skifte ... indleveres, alt til
Enhver vedkommendis Efterretning,
Datum - Grebstad d - 19 Xbd: 1729».
Ingeborg var datter til Anders Nielsen fra Trøndelag som lå som uteliggerborger i
Moursund i Skjervøy et par måneder i året.
Ingeborg og Hans hadde følgende barn (minst):
Anders, gift med Ahlet Mortensdatter Hegelund, på Bakkeby i 1728.
Marte Malene, voksen og hjemmeværende i 1728, gift med Rasmus Andersen
Schjelderup,
oppgis å være født 1697 i Trondheim, død på Skjervøy.
Friderich, voksen og hjemmeværende i 1728.
Hun mistet livet på sjøen sammen med sin mann 04.10.1728.
Skifte etter begge ble påbegynt allerede 11.10.1728 og avsluttet 19.10.1729.
Yrke: Bakkeby, Karlsøy, Troms, Norway; handelsmann og jekteier
Notater:
I 1690 får vi en ny skatteliste over handelsfolket, store som små, bortsett fra
byborgerne. Blandt nyetableringene var noen knoppskytninger fra eldre handelshus. Morten,
sønnen til Søren Mortensen Hegelund i Nord-Grunnfjord, hadde nå etablert seg på Bakkeby,
det første kjente eksempel med handel på fastlandet. I 1693 bygslet han gården her, fra 1699
også Breivik tvers over fjorden.
I tiden 1700-1708 hadde Morten jekt sammen med sin far, Søren Mortensen Hegelund i
Nordre Grunnfjord. I 1720 eller litt før hadde Morten rådd seg til ny jekt, og denne var i drift like
til 1734, den siste tiden under hans enkes ledelse. Styrmann var en tid Axel Rambø. I 1735 var
bygdefarjekta gått over til Jegervann, der Mortens svigersønn, Morten Hansen Horsens fra
Stakkvik, var skipper. I 1742 opphørte jektefarten, og i 1744 var jekta forlengst oppråtnet,
opphugget og brent. I 1763 sto fortsatt den gamle jektevengen på land. Senere kom det ikke
noen jekt her.
Jekteturene ble viktige deler av årets innhold for mange Karlsøyværinger på 1700-tallet.
Selv om det oftest bare var tale om en tur årlig, ble det mange Karlsøyværinger som gjennom
årene fikk stifte bekjentskap med Bergen by, og den lange kyststripen fra Karlsøy til Bergen.
Dette var en strekning på ca. 140 eller kanskje 150 mil, når vi tar hensyn til alle krokene på
leia!Fra årene 1731 og 1733 er det bevart tollbøker fra Bergen, og vi får nå for første gang
opplysninger om i alt 9 anløp der disse 2 årene av de 4 Karlsøyjektene fra Kvitnes, Bakkeby og
de 2 fra Hansnes. Bakkebyjekta gikk 2 turer i 1733.
Endel av den gamle handelsoverklasse levde nå som velstående utredere og
fiskerbønder, tildels med stort tjenerskap, og med store gårder. Utredergruppen besto i stor
grad av slekter som var utgått fra eller inngiftet i Figenschou- og Hegelundslektene. Disse to
slektene, som var «grunnlagt» på slutten av 1600-tallet, ble i det følgende århundre og enda litt
lenger fullstendig dominerende i Karlsøy sogns økonomiske og sosiale struktur. Slektenes
medlemmer giftet seg med hverandre, og de opptok i seg mesteparten av det som ellers var i
området av sosialt og økonomiskt fremstående slekter. Tilsammen utgjorde disse slektene
nærmest et integrert sosialt system, som vi kanskje kunne kalle en «klan».
Skattematrikkelsen av 1647 viser:
«Bachebye 2 pd.
Peder Halduorsen 2 pd.
Kongens gresleige.»
Morten etablerte seg på Bachebye ca. 1693.
Manntallet i 1701 oppgir for Bachebye:
«Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe Tingsted.
Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
Raar Sig meget Vel. Hafer Sin Handel af Bergen og holder half Jeytefache med
Søfren Mortens: Sin fader.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Bachebye.
Opsidernis eller Leil: Nafne:
Morten Sørenssen, Alder: 42.
Sønnernis Nafne:
Christen Mortenssen, Alder: 5½.»
Han hadde 10 drenger på gården.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Nummer:
12.
Gaarde Nafne:
Bachebye.
Opsidders Tall:
1 opsider
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Baron de Pettersen.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Fiskerie er der.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden.
Sæd:
Ingen Sæd.
Korn aufling:
Ingen Aufling.
Hæste og Creature:
1 Hæst - 2 Kiør - 6 Sourer - 10 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
0 - 2 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
Morten Sørens:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
0 - 2 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
0 - 32».
Morten døde i 1732:
«2 Juledag: Liig Prediken over Morten S: Hegelund».
Skifte etter Morten, som ble avholdt 04.07.1733, viser at han var en rik
handelsmann:
«Kongl: May.ts. Sorenskriver Asmus Rosenfeldt tilligemed Johan Nils: Svensbye og
Jachob Arnts: ibm. begge siste som vurderingsmænd Giør Vitterligt at Anno = 1733 d = 4de
July vaer de forsamlede paa Bachebye udj Ulsfiorden, for der at holde Registrering, Skifte og
deeling efter agtbahre Mand den Sal: Morten Sørensen Hegelund, som sammested boede og
døde. Ved denne forRetning var da overværende den Sørgende Enche Inger Christensdatter
Lorch, Saa og den Sal: mands Efterlevende Børn Nemlig
Christen Mortens: Hegel: Nu Boende paa Oldervigen udj Hillisøe tingstæd,
Søren Mortens: Boende paa Vandstuen her i tingstædet,
Morten Mortensen ugift og hiemme,
Anne Margrethe Mortensdatter gift med Hr. Morten Hansen paa Jægervatten,
Allet Mortensdatter gift med Hr. Anders Kihl og boer paa Bensjord udj Hillisøe
tingstæd.
Alle fuldmyndige og for skifteforretningen tilstæde, undtagen Anders Kihl, som hafde
Undskyldt Sig iche at havt leilighed Nu at møde, og foretningen Dog iche derfor at og holdes.
Saa var ej heller Sønnen Søren Mortensen her til stæde, mens Var dog og hans Med arfvinger
Lovligen varslet, at bivære forRetningen. Dernest forregar Enchen, at eftersom Ingen andre
var at bekomme vachun Begierende sin Svoger Hr. Morten Hans: ville paatage sig det Møye
at være hendes Lauvwærge, hvilches hendis Begier hand og Enhenteret hende. Och blev
saa dernest Jndbemelte forRetning udj bemte. til stædeværende arfvingers Nærværende
forretaget og dermed for d.faret Saaledes som følger.
Registrering.
...
Forretningens ganske boens saa til den Summa 734 rdr. 2 ort 9 sh.
...
Meere krav og afgang Befands icke att være og løber sig saa forskrefne afgang ...
alt til den Summa 108 rdr. 2 ort 7 sh.
hvilket alt fra den Skifteboens Meedel afgaar og bliver Saa igien Udj behold 626 rdr. 2
ort
af hvilchen Beholdning Enchen tilkommer 313 rdr. 1 ort.
...
var det sluttet og paa Retteste maader til Endelighed udførdt och har da Enhver
fordelende saa vel som Arfvingene der var alle myndige sig derefter at Rette og Sit tilkommede
til sig at Annamme, det Enchen med sin Lougverge, haver til Enhver at levere Naar ...
....
hvilket at og Samtlige arfvinger efter Loven tilligemed har at underskrive og forseyle.
Datum Grebstad Ut Supra».
Store deler av de utestående foredringer hos handelsmannen var uviss eller
uerholdelig, og gjelden fungerte dermed som en handelstvang. Den sikret samhandelen for
utrederen, og bandt fiskerbonden til sin kreditor, både i Bergen og lokalt. Selv om gjelden
stadig steg og til slutt måtte avskrives, må det likevel ha vært innkalkulert adskillig fortjeneste til
handelsmannen. I boet etter Morten ble debitorenes samlede gjeld til boet avskrevet med ikke
mindre enn 55 %.
Inger var datter til Christen Knudsen og Allet Madsdatter Lorck på Reinsvoll.
Det har ikke kunnet bevises at Inger var mor til Ahlet. I skiftet etter Morten angis:
«... Ved denne forRetning var da overværende den Sørgende Enche Inger
Christensdatter Lorch,
Saa og den Sal: mands Efterlevende Børn Nemlig ...»
Mortens eldste sønn het imidlertid Christen som Ingers far, slik at det er grunn til å tro at
hun var deres mor.
I såfall hadde Inger og Morten følgende barn:
Ca. 1694: Anne Margrethe, gift med Morten Hansen på Jægervatten,
død på Jægervatten i 1765, 71 år gammel.
Christen, på Oldervigen i Hillesøy tingsted i 1733.
Søren, på Vandstuen i Helgøy tingsted i 1733, gift med Katrine Mikkelsdatter Hegelund,
død på Vandstuen i 1734.
Morten, ugift og hjemme på gården i 1733, gift med Margrethe Torbensdatter Gamst,
skifte på Hamnes i Skjervøy 29.05.1752.
Ca. 1703: Ahlet, gift med Anders Kihl på Bensjord i Hillesøy tingsted, død ca. 1788.
Inger døde i 1748:
«Maria Bebudelses Dag Kirkt: i Carlsøe:
Jordet Inger Christensd: Bakkebye 78 aar 8 uger 4 dager».
1761 - 1772 (~ 10 år)