Carl Frederik Pettersen Kragnæs

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Leilending og fisker
• _UID: 467135CDC3EE4E49A88B3DB2822C8043940D

Notater:

Døpt:
Faddere ved Carls døp var: Nils Christophersen Strøm, Inger Christophersdatter Finnæs,
Hans Mortensen og Caroline Petersdatter Strømmen, Johan Rubbertsen og Abbelona
Christophersdatter.

Yrke:
I 1865 var Carl leilending og fisker på gården Kragnæs (matr.nr. 237 og 238) i Kvalsund
krets, Tromsøysund prestegjeld. Det var 1 hus på gården, han hadde 1 hest 7 kuer og 3 får.
Utseden var 1½ tønne poteter.
I tillegg til hans bror og dennes kone, hadde han hos seg «brorens datter», Alette P.
Berthensd??, født ca. 1858, Johanne H. Andreasdatter, født ca. 1852, «til Opfostring», og
tjenestepiken Inger S. Eliasdatter, født ca. 1842.
I 1875 bodde familien fortsatt på Kragnæs (matr. nr. 237). Brorens bruk var Kragnæs
(matr. nr. 238), så gården må ha blitt delt. Deres mor, Alette, bor hos hans eldre bror, Kristoffer, på nabogården. Carl Fredrik hadde 1 hest, 4 kuer, 1 kalv og 10 får. Utseden var 1 tønne poteter.

Død:
Ved folketellingen i 1900 bodde Carl Frederik som «Kårmand» hos sin datter og svigersønn på Kragnæs.

Carl giftet seg med Ane Hansdatter 8 Okt 1857, Tromsdalen, , Troms, Norway. Ane (datter av Hans Larsen, Sandøre og Anne Viviche Christophersdatter) ble døpt 23 Apr 1832 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 16 Jul 1894, Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 21 Jul 1894, Tromsdalen, , Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
Da Carl Fredrik og Ane giftet seg i 1857 var Nicolai Johannesen og Ole Sivert Zakariassen forlovere.
Carl Fredrik og Ane var søskenbarn, da deres mødre, Ane Viviche og Alethe Kiel, var søstre! Kirkeboken har ingen anførsel om dette når de gifter seg.

1. Andrea Kilda Karlsdatter ble født 14 Aug 1859 , Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 16 Okt 1859 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 1919, Tromsø, Troms, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: gaardbruker
• _UID: 45AB227611BF4774A41397AB954A32A7C4CD
• Konfirmasjon: 28 Jul 1811

Notater:

I 1801 bor han med sine foreldre, «Bonde og gaardbeboer» Andreas Hansen og hans
kone Sophia Matthiasdatter, begge 45 år gamle, på gården Navaren i Lenvigs prestegjeld. De
hadde barna Lars (17 år), Karen (14 år), Hans (13 år), Andreas (10 år), Christian (7 år) og
Antonette (5 år).
Hans søster, «Kone Antonette Andreasdatter Bakkebye» [i Malangen], er fadder da
Peter Christian døper sønnen Bertheus Lorentz i 1827.
Pigen Berthe Nilsdatter Guldhav [i Målselv] er fadder da sønnen Andreas Kildal ble døpt i 1825. Berthe var 1 år i 1801 og datter til Niels Halsteensen (38 år), «Beboer en af ham selv oppryddet jord» på Guldhave og Anne Oudensdatter (36 år).

Døpt:
Fadderenes Navne: Matthis Matthissen Kierrisnæs, Eddias Eddias. Skogen og Jacob Olsen, Karen Tørrisdr. og Anne Hansdr.»

Konfirmasjon:
Har lært Lærbogen gandske godt men uden Skinsomst(?)».

Peter giftet seg med Alethe Kiel Christophersdatter 22 Sep 1822, Tromsdalen, , Troms, Norway. Alethe (datter av Christopher Kjelsen og Berit Nilsdatter) ble født 20 Jun 1795 , Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 19 Jul 1795 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 3 Feb 1878, Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 8 Feb 1878, Tromsdalen, , Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Flyttade: Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway
• Flyttade: Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway
• _UID: 2F30C136921F4C13B5D552939908431BD43F
• Konfirmasjon: 1811, Strømmen, Troms, Norway

Notater:

Christen Andreas hadde overtatt bygselen av 6 mark i Kragnæs i 1828:
«Kraknes [Tromsøysundet]:
Bygselseddel fra propr. Maursund til Christen Heggelund Christensen på 6 mark i denne
Gård, tidligere brukt av Martinus Christensen, lnr. 240, datert 04.06.1828, tinglyst 23.06.1828».
Ved folketellingen i 1865 bodde Alethe hos sine sønner på Kragnæs, hun var da 75 år
gammel. Ved EDB-registreringen av folketellingen kalles hun feilaktig «Mette».
I 1875 er hun «Føderaadskone» og bor hos sin eldste sønn, Kristoffer, på den ene av Kragnæs-gårdene. Hun har 1 ku og 4 får.

Døpt:
Faddere var Niels Monsen, Mons Nielsen, Marren og Aurløv Jolsdatter, alle fra Norfiorden, samt Hana Larsdatter Skuldgammen (Johanna Larsdatter Schulgam, 48 år i 1801).

Notater:

Gift:
Da Alethe giftet seg med Peter Christian bodde han på Kragnæs og hun på Strømmen. Forlovere var Nils og Kiel Christophersen, begge fra Strømmen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Navaren, Lenvik; bonde og gaardbeboer
• _UID: 0B19F0138B6647F1B2476FB6022E863B5FE5

Notater:

I en begjæring av fogden Tønder, datert Wang 02.08.1740, heter det: «Det er for
mig bleven berettet, at udi Mallanger-fiord ved Molsnes Lejemaal skal for nogle Aar siden have
Nedsæt sig en find ved Nafn Erik Mogensen udi en Viig kaldet Naveren, hvor hand skal have
opryddet sig et lidet Plads til beboelse,» og fogden mener videre at denne nyrydningen ikke
kan anses å tilhøre Målsnes-jorden, men bør skyldsettes særskilt. I henhold til dette ble det
16.08.1740 foretatt skyldsetningsforretning av sorenskriver Jørgen Kiergaard sammen med
2 oppsittere fra Målsnes og 4 andre naboer. Rydningsmannen Erik Mogensen var til stede og
ba selv om at plassen måtte bli skyldlagt så han kunne sitte trygt på den, etter det store arbeid
han hadde lagt på rydningen nå på 7de året. Man fant av Målsnes-gårdene ikke kunne ha rett
til plassen, da disse gårdene hadde nok av skog og beite. Ved besiktigelse av selve plassen
fant takstmennene at rydningsmannen ikke alene med stort arbeid hadde oppryddet bemeldte
Navaren, men endog en annen plass som kaltes Kurris. Begge disse ble da tilsammen
skyldlagt for 18 mark fisk landskyld, og innført i H. M. Kongens jordebok, siden rydningen var
foregått i almenning. Gården kunne etter rydningsmannens beretning fø 3 kyr, 1 kalv, 8-10
småfe i høyden, men ingen hest.
Navaren med Koris kom på denne måten til å bli krongods, som også
Mestervik-gårdene. Men den lå også helt utenfor Moursund-godsets område, som helt og
holdent lå i Tromsø fogderi, mens Navaren og Målsnes lå i Senjens fogderi (Baltestad og
Gisund tinglag) og sognet til Lenvik kirke.
I 1750 var Erich Mogensen fortsatt eneste oppsitter, men i 1758 har han overlatt 6 mark
av bruket (det senere nr. 114) til Lars Amundsen. To år senere kom Thomas Amundsen som
inderst til gården, fra ham nedstammer flere beboere av Indre og Ytre Navaren. Ved
folketellingen i 1769 er Erik Mogensen borte, og i hans sted finner vi en ny mann, Ole Nilsen,
som ikke må forveksles med en mann med samme navn på Målsnes. Det oppføres i 1769 altså
tre familier:
1) Lars Amundsen, gift med Guri Nilsdatter. De har sønnene Anders og Erich, og
døtrene Caren og Bereth. En tredje sønn er muligens Ole, som senere har en del av gården.
2) Thomas Amundsen, inderst, gift med Carin Nilsdatter. Av sønner nevnes Nils,
som senere får en del av gården, Gunnar, og Anders som blir husmann på Indre Navaren,
dessuten datteren Elen.
3) Ole Nilsen, gift med Caren Nilsdatter. De har sønnene Nils og Sieur, og
datteren Elen. Navnene tyder på at disse tre beboere har vært besvogret med hverandre.
Thomas Amundsen har senere bygslet en tredjedel av gården. Henimot 1780 er det
flere forandringer. Lars Amundsen var da død, og hans part på 6 mark (det senere nr. 114) ble i
1780 tilbygslet Søren Pedersen. Av Thomas Amundsens 6 mark var 3 mark i 1776 gått over til
Ole Nilsens sønn, Anders Olsen, og andre 3 mark ble i 1780 tilbygslet Thomas Amundsens
sønn, Niels Thomassen, mot kår. Disse to brukene på hver 3 mark utgjør det senere nr. 115.
Ole Nilsen var død 1776, og Ole Larsen hadde etter ham blitt bruker av de resterende 6 mark
(det senere nr. 116).
Søren Pedersen hadde den ytre del (nr. 114) på 6 mark fra 1780 til 1785, da han flyttet
fra stedet. Bruket ble da 28.12.1785 tilbygslet Andreas Hansen av fogden Jens Holmboe
(tinglyst 27.06.1786).
I militærrullene for Lenvik i 1801 og 1804 oppgir Andreas at han er født i Aursfjord.
Rullen fra 1801 oppgir at han var flintskallet.
Andreas ble døpt i Tromsø kirke i 1756:
«Midtfaste Søndag Blev et uægte barn døbt: Navnet Andreas Boiss:
Barnefader er Hans Hans: i Strømmen udj Lendvigs Sogn. Moderens Nafn Anthonetta.
Fadderne: Andreas Ols: Aauersfiord, Peder Olss: ibid, Ole Jons: i Sultenvig, Kirsten
Jørgensdtr. Auersfiorden, Martha Larsdtr. Strømmen».
Ifølge et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 1769 var da Anders
Olsen 69 år og gift med Kirsten Jørgensdatter, 68 år. Peder Olsen var 67 år gammel og gift
med Gidschen Jørgensdatter, 66 år gammel.
I et «Mandtall over Lenvigs og Hillesøe Mennigheder Angaaende Extra-Skatten fra 1mo
Octobr 1766 til ultimo Septb: 1767» finner vi Naveren under Molsnes uten eget
matrikkelnummer:
«Matrikkel Nummer: 11.
Gaardenes og Ejernes Nafne:
Molsnes, Sands Presteboel.
Mand og Hustruers Nafne:
Nils Andersen og ... Olsdatter
Anders Nilsen og Karen Matisdatter.
Gaardenes og Ejernes Nafne:
Hollendernes - Rydning.
Gaardenes og Ejernes Nafne:
Naveren med Kyvig, Kongens».
I 1801 bor «Bonde og gaardbeboer» Andreas Hansen og hans kone Sophia
Matthiasdatter, begge 45 år gamle og i «første ægteskab», på gården Naveren i Lenvigs
prestegjeld. De hadde barna Lars (17 år), Karen (14 år), Hans (13 år), Andreas (10 år), [Per]
Christian (7 år) og Antonette (5 år).
Det er ikke funnet når Sophia og Andreas giftet seg, vi vet fra 1801-tellingen at begge
var gift i første ekteskap. Det er mulig at følgende innførsel i kirkeboken er en feilskrift og at det
var Sophia og Andreas som giftet seg i 1784:
«Trolovelser og Brudevielser.
Die 21. Febr. Trolovet Andreas Hansen Ravnfiord av Tromsøe Sogn og Birgitte Hansdr.
av Lenvigs Sogn.
Dom Ocult. Samme ægteviede. Sp. Ole Jonsen, ... Rasmussen» (Kirkebok nr. 2, folio
181).
Kone Antonette Andreasdatter Bakkebye [i Malangen] er fadder da Peter Christian
døper sønnen Bertheus Lorentz i 1827. Pigen Berthe Nilsdatter Guldhav [i Målselv] er fadder
da sønnen Andreas Kildal ble døpt i 1825. Berthe var 1 år i 1801 og datter til Niels Halsteensen
(38 år), «Beboer en af ham selv oppryddet jord» på Guldhave og Anne Oudensdatter (36 år).
Andreas beholdt bruket til 1813, da det ble bygslet av sønnen Hans. Den gamle
Andreas levde ennå i 1830, antakelig som kårmann. Ifølge Birger Nytrøen, Bodø, døde
Andreas i 1831.
Utskiftning til Hans Andersen(?) er foretatt i 1832. Grensen mot Målselv (langskjellet) ble
fastsatt i 1829. Han var gift med Martha Pedersdatter, født ca. 1797. Av deres barn kjennes
Peder, født ca. 1820, Ole Iver, født 1825, Hans Mathis, født ca. 1836, Lars Erik, født ca. 1841,
og datteren Karen.

Andreas + Sophia Matthiasdatter Kierrisnæs. Sophia (datter av Matthias Hansen Kierrisnæs og Dorothea Henrichsdatter) døde 29 Aug 1824, Navaren Ytre, Lenvik, Troms, Norway; ble begravet 11 Sep 1824, Lenvik, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: DEBBC453A70F47AF82B263448BEEDD8512F3

Notater:

Det må være ganske sikkert at Sophia var datter til Matthias Hansen Kierrisnæs og
Dorothea Henrichsdatter. Blandt fadrene når de døper sine barn finner vi Matthis Mathisen
Kierrisnæs, gården nevnes når Peter Christian døpes i 1794. I 1801 bor Matthis Matthisen på
denne gården sammen med sine foreldre.
Sophia ble konfirmert i 1776, 19 år gammel.
Ved folketellingen i 1801 bodde Sophia på Naveren i Lenvik [Målselv].
Sophia og Andreas hadde følgende barn (minst):
1784: Lars Mathias.
1787: Karen.
1789: Hans.
1791: Andreas.
1794: Peter Christian.
1796: Antonetta, til Bakkebye i Mallangen.
1784: «Dominica den 4 p trinit. Døbt ved Lenvig Anders Hans. og Hustr. Barn ved
Navn Lars Matthias.» Faddere var Eric Erichsen Greger Gregersen, Rasmus Jørgensen, Karen
Larsdatter og Margrethe Hansdatter (Kirkebok nr. 2, folio 44).
1787: «Dom Jubilate. Andreas Hans. og Hustr. Barn Karen». Faddere var Mathis
Mathisen, Ole Mathisen, Kristiane Solgaard, Karen Mathisdatter og Birgithe Encesdatter
(Kirkebok nr. 2, folio 47).
1789: «Die feste Corp Chr. Andreas Hansen og Hustr. Barn Hans». Faddere var Mattis
Mathisen, Iver Eriksen, Ole Mathisen, Marie Nielsdatter og Rebekka Jørgensdatter (Kirkebok
nr. 2, folio 49).
1792: «Nye Aars Dag Døbt Andreas Hansens og Sophi Mattisdr. B. af Naveren v: N:
Andreas». Faddere var Niels Larsen, Niels .pnersen, Ole Olsen, Præste Konen, Malena
Mattisdatter (Kirkebok nr. 2, folio 54).
1796: «3 Sønd. e. Trinit i Lenvik K. Jordmand Anders Hansen Naverens og Hustrues
Sophia Matthias datters Barn Antonetta». Faddere var Niels Thomessen Eidet, Peder
Sivertsen Molsnes, Karen Torrisdatter Lenvighavn, Sophia Larsdatter Strømmen og Maria
Eriksdatter Rosvold (Kirkebok nr. 2, folio 62).
Sophia døde i 1824:
«14. Dødsdagen: 29. August, Begravelses-Dagen 11. Sept.
Sophie Matisdt. Naveren - Alder: 66 Aar.
Anmærkninger: ....».

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: fæstebonde og fisker
• _UID: 2F62369C907D4766838D4462A506F6A519B5
• Alt. dop: 8 Sep 1758, Straumsbukt, Tromsøysund
• Konfirmasjon: 1774
• Alt. död: 19 Mar 1833, Straumsbukt, Tromsøysund

Notater:

I 1831 overdro Christopher 15 mark i gården til sønnen Niels:
«Strømsgården, «Strømsfjord med Strømmen» - Hillesø [Tromsøysundet].
Skjøte fra Christopher Kjelsen til sønnen Niels Christophersen på 15 mark i denne Gård, datert 07.01.1831, tinglyst 10.07.1832».
Det ble også foretatt en utskiftning 27.09.1831, tinglyst 10.07.1832.

Fødsel:
1755

Døpt:
«Stadfested Samme dag (XVIII Søndag efter Trinit) Kiel Christophersøns barns Daab af Strømmen hiemmedøbt av Klokkeren Willum Jensøn, N: Christopher.» Faddere Hans Kihl Finfjord, Jørgen Willumsøn L..., Kield Larsøn Strømmen, Martha Larsdatter ibid og Aleth Kiel Bentsjorden.

Yrke:
I 1801 var Christopher fæstebonde og fisker på gården Strømmen, Tromsøysund, og oppgis å være 46 år gammel. På gården bodde deres barn: Inger Elisabeth (18 år og ugift), Kiel (16 år og ugift), Abelone (12 år), Niels (10 år), Ane Wivike (10 år) og Alit (egentlig Alethe, 6 år). I husholdet hadde de også:
Kiel Jørgensen, «tieneste dreng», 24 år og ugift.
Ingebor Olsdatter, «tieneste tøs», 20 år og ugift.
Ole Olsen, «Almisse lem», 70 år og ugift, «Nyder underholdnig i huuset med hans kones tieneste - samt noget av fattigkasse».

Christopher giftet seg med Berit Nilsdatter 10 Aug 1783, Tromsdalen, , Troms, Norway. Berit (datter av Nils Mogensen Lanes og Anne Andersdatter) ble født 1759 , Lanes, Malangen, Troms, Norway; ble døpt 21 Jan 1759 , Malangen, Troms, Norway; døde 12 Nov 1825, Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 30 Nov 1825, Tromsdalen, , Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Konfirmasjon: 1775

Notater:

Døpt:
Faddere var Ole Engelbritsen Norfiorden, Christen Mogensen Ansnæs, Birgitta Larsdatter Norfiorden, Elisabeth Christensdatter ..., og Maria Stephansdatter Tromsøe.

Notater:

Gift:
Da Christopher og Berrit forlovet seg «3 P T» (06.07.1783) var Taalew Ediæsen og Tharald Ediæsen (52 år i 1801), begge fra Tisnæs, forlovere. De giftet seg «8 P Trin» (8. søndag etter Trefoldighet).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: D6B4755BEBE84D57AA2BBF45426DFB085C9B

Notater:

I folketellingen for Lenvik i 1770 finnes på gården «Nord Strøm», Hans Hansen jr. og
kona Antonette, med barna Anders, Hans og Berte. Under rubrikken «Tjenere og andre i
Huset værende» finner man «Gl. [gamle?] Hans Hansen (sr.) og Berte Hendricksdatter». Hans
Hansen og Birthe Hendriksdatter er antagelig foreldrene til Hans.
Ifølge en militærrulle samme år ble Hans født i Sverige. Han oppgis å være 39 år
gammel.
Hans måtte i 1756 avlegge skriftemål etter å ha fått sønnen Andreas med Antonetta
utenfor ekteskap:
«Domin: Reminisc: Publiie absolveret Hans Hans: fra Strømmen for Horeriens Synd».
Hans ble trolovet til Antonetta i Lenvik 4. søndag i advent (19. desember) i 1756 og gift
04.01.1757:
1756: «Domin Adv: 4. Trolovet Hans Hans: Strømmen Antonetta Andersd: Bøysen
for hvilket ægteskab Caverer vi Toesten Toes: Johan Peters:».
1757: «4 Jan: Copuleret Hans Hans: Strømmen Antonetta Andersd: Bøys:».
Hans Hansen, Nord Strømmen, fikk sin bygsel tinglyst 20.10.1761. Han overtok
da etter sin far, Hans Hansen den gamle (Kilde: Tingbok for Lenvik).
Strømmen i Rossfjorden var på denne tid nærmest helt kvensk/lappisk.
O. Rygh skriver om Nord-Strømmen og Rossfjord i «Norske Gaardsnavne»:
6. Strømmen ytre, skrives Stromen i 1567. Strømen i 1610, Strømmen i 1614,
«Nord Strømen udi Mellangher» i 1661 og «Nord Strømmen» i 1723.
«*Straumr m., Strøm. Ligger ved en Indknibning af Rosfjorden i dens ydre Del, hvor der
selvfølgelig er sterk Strøm. Daglignavnet Øijora kommer af «øyðijorð» f, Jord, Gaard, som er
ubeboet. -- I den sidste Matr. skr. Straumen.»
5. Rosfjord, skrives Roszefiord i 1567, Rødtzfiord i 1610, Rysfiord i 1614,
Roßfiord i 1661 og Rogsfiord 1723.
«Den ældste Skriftform kunde lede til at antage, at det er samme Navn som det gamle
«Rossafjorðr» i Aure (Bind XIII side 439. 441), der ligesom Rosvik og Rosvaag paa andre
Steder er sms. med Gen. Flt. af (h)ross n., Hest. Udt. med lukt o gjør imidlertid denne Forklaring
uantagelig Magnus Olsen har (Arkiv XXII side 113 ff.) sammenstillet dette Navn med
Rosfjorden i Lyngdal, som ogsaa udtales med lukt o, og formoder, at begge er opstaaet af
ældre *Róðrsfjorðr [åpen o i «fjorðr»], hvori 1ste Led er «róðr» m., Roning. Dette har man usms.
i Sønavnet Rore i Fjære og Landvig og i Gaardnavnet Ror i Rygge, som maaske opr. er
Fjordnavn. Det er muligt, at *Róðrsfjorðr ogsaa er traadt istedetfor et ældre usms. Fjordnavn
*Róðr. Betydningen maa vel være: en Fjord, paa hvilken man er nødt til almindelig at ro. I
Skriftformen af 1723, som ogsaa senere har holdt sig i Skrift, har man et Exempel paa den
almindelige Tilbøielighed til at indskyde et g (k) foran s med følgende Konsonant. Gaarden
ligger ved den lange, smale Rosfjords Munding i Malangen.»
Ved ekstraskatten i 1762 er Hans og Antonette nevnt under «Nord Strøm», men ikke
foreldrene til Hans.
Ved ekstraskatten i 1767 nevnes hans mor, Beret Hendriksdatter, som fattig under
«Nord Strøm». Hans far, Hans Hansen sr., er ikke nevnt, mens Hans jr. og Antonette er
brukere av gården.
Året etter nevnes imidlertid begge foreldrene under rubrikken for de fattige:
«Mandtall over Lenvigs og Hillesøe Menigheder
Angaaende Extra-Skatten fra 1te Octobr 1767 til 1te Octobr 1768.
Matrikkel Nummer: 16.
Gaardenes og Ejernes Nafne:
Nord-Strøm - Trones Præstebols.
Mand og Hustruers Nafne:
Hans Hansen.
Antonetta Olsd. [Boyesen året før].
De fattige som siide paa enhver opsiders Lejemaal og er Vanfør Sængeligende og
forarmet,
og ikke formaaer Skatten at betale.
Peder Torgersen - Anne Ols.
Christen Monsen - Pernella Tostensd.
Hans Hans. - Beret Hendrichd:
Lars Larsen - Beret Erichsd.
Peder Larsen - Beret Andersd.
Josefh Erichsen - Eli Ericsd.»
Hans døde på Nord-Strømmen i Lenvik i 1785 og ble begravet sammen med sin mor:
«Begravelser - Feste Lithanent:(?) ved Lenvig. Birthe Henricsdt. 96 aar - Hans Hans: 54
Aar».
Innførselsen i kirkeboken er mellom «Tefte N. A.» (nyttår) og «Cantáte» (4. søndag etter
påske).
Skifte ble avholdt etter Hans 18.12.1786. Auksjon av dødsboet hadde blitt avholdt
i 1785:
«Anno 1786 d. 18. Decbr Sluttet Skifte efter afgh: Hans Hansen Nordstrømmen i
Gusunds Tinglag. Dette Fallit Boe er Registeret d: 27 Julje 1785 og samme Dato saaledes
Aukoneret.
....».

Hans + Andrea Antonetta Andreasdatter Boisen. Andrea (datter av Andreas Boisen og Inger Margrethe Ibsdatter) ble døpt 19 Apr 1725 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 492EC5320DE446A596CE40F56DD45F0B8E17

Notater:

Antonetta ble hjemmedøpt 20.02.1725 og døpt (hjemmedåpens konfirmasjon) i
Trondhjems Domkirke 19.04.1725. Hennes foreldre var parykkmaker Andreas Boisen og
Inger Margrethe Ibsdatter. Faddere var: Oberst Møllenfort, Madam Bernt Sommer,
Mademoiselle Collin og Monsieur Morten Sommer.
Hun ble konfirmert i Domkirken i Trondheim i 1743.
Samme år døde hennes far, og hennes stemor, Bolette, ble sittende igjen med en stor
barneflokk av mindreårige. De økonomiske forholdene ble sikkert bistre og barna måtte nok ut
i arbeid. Man må kunne tro at Antonetta har kommet nordover i tjeneste av et eller annet slag
hos kondisjonerte familier som prester, andre embetsmenn eller handlende.
I 1756 bodde Antonetta på Nord-Strømmen i Lenvig. Hun var nå 31 år gammel, så det
er trolig at hun hadde kommet nordover atskillig tidligere. Hun fikk der sønnen Andreas
utenfor ekteskap som ble døpt midtfastesøndagen det året. 2. søndag i advent samme år måtte
hun derfor avlegge skriftemål for å bli offentlig tilgitt:
«Dom: Adv: 2. Publ: Absol: Antonetta Andersd: Bøysen, hvis Barnefader var Hans Hans:
Strømmen».
Til tross for at hun ble konfirmert i Trondheim i 1743, føres Antonetta tidligere samme år
blandt konfirmantene i Lenvik:
«Dom. p. Trinit 18. Confirm: ... Antonetta Bousd: ...».
Antonetta og Hans hadde følgende barn (minst):
1756: Andreas, gift med Sophia Matthiasdatter Kierrisnæs, til Naveren.
Ca. 1766: Margrethe Maria, gift med Lars Larsen Nord-Strømmen.
Anders(?)
Hans.
Berte,
de tre siste i henhold til folketellingen i 1770.
Manntallet fra 1801 viser for Strømmen Nord i Lenvig:
«Lars Larsen - Mand - Husbonde - 63 - Begge i første ægteskab - Bonde og
gaardbruger - ældre.
Berith Erichsdtr. - Hans kone - 70.
Lars Larsen - Mand - 31 - Begge i første ægteskab - Husmand med jord - yngre.
Margrethe Maria Hansdtr. - Hans kone - 35.
Berith Larsdtr. - Deres barn - 2.
Antonetta Bøyesdtr. - Konens moder - 64 - Enke efter første ægteskab».
Alvin Andreassen, Billingstad har gjort et imponerende forskningsarbeide vedrørende
Antonetta og hennes bakgrunn. Nedenfor gjengis hans forskningsrapport som Nils Johan Fosli
har fått fra Birger Nytrøen i Bodø:
«Antonette Andreasdatter Boisen (Boisen, Boyesdatter etc.) på gården Nord-Strømmen
i Lenvika.
Midtfaste Søndagen (28. mars) i 1756 ble Andreas Boisen døpt i Tromsø Kirke
som uekte barn. Barnefaderen var Hans Hansen i Strømmen "udi Lenvigs Sogn", og barnets
moder var Antonetta. De øvrige kirkelige handlinger i saken foregår så i Lenvika Kirke.
Fadderne var fra Aursfjorden, Sultenvika og Strømmen.
2. søndag i Fasten (14. mars) i 1756 måtte Hans Hansen i Strømmen gjøre
skriftemål (Publique Absolution) i Kirken pga. "hor". Og 17. s. e. T. (10. oktober) i 1756 ble
Antonetta Andreasdatter Boisen konfirmert. Som vi senere skal se, er dette litt merkelig da
Antonetta alt var konfirmert. Og videre 2. s. i Advent (5. desember) i 1756 måtte også
Antonetta gjøre skriftemål i Kirken på grunn av samme sak som Hans. Barnets fader ble da
oppgitt å være Hans Hansen i Strømmen.
Hans og Antonetta ble trolovet 4. s. i Advent (19. desember) i 1756 og gift 4.
januar i 1757.
Man legger merke til at da Hans og Antonetta døpte sine barn, hadde de flere
såkalte "finere faddere", noe som kvengutten Hans neppe ville ha kunnet stable på bena.
Min 3-tippoldemoder Antonetta har gitt meg mye arbeid gjennom årene, og et tak
hadde jeg vel nærmest oppgitt håpet om å finne noe mer ut om henne.
Strømmen i Rossfjorden var på hennes tid nærmest helt kvensk/lappisk. Navnet
Andreas kunne være lappisk. Men dette navnet Boisen (Boysen) kunne ikke plasseres. Det at
hun brukte -sen navnet i stedet for -datter navnet, kunne vel tyde på at hun kom fra mer
sentrale eller urbaniserte strøk. Kunne hun være datter av en prest eller handelsmann?.
I Lenvika finner vi helt tilfeldig i 1770 en Anne Margrethe Bøyesen nevnt som
fadder, og i 1775 en Cathrina Boisen, Men disse kan ikke følges videre. Var det søstre av
Antonetta som var på besøk?
Og i skiftet etter sin mann Hans Hansen i 1785 finner vi så et egenhendig
skrevet brev fra Antonetta med opplysninger om hvem som skylte penger til boet. Brevet slutter
med "skrevet Af Mig Antonet Strømmen". Hun var altså litt skrivekyndig, og det selv etter å ha
bodd blant en finsk og lappisk talende befolkning i over 25 år! Hun må en gang ha lært å
skrive ganske godt.
Antonetta het egentlig Andrea Antonetta og ble døpt (hjemmedåpens
konfirmasjon) i Trondhjems Domkirke 19. april 1725 etter først å ha vært hjemmedøpt 20.
februar 1725. Hennes foreldre var parykkmaker Andreas Boisen og Inger Margrethe lbsdatter.
Disse trolovet seg, og vel giftet seg i Trondheim i 1719, (etter dette er det en del mindre
lacuner i Kirkeboka). Forlovere var en Hans Neilson Medelfardt og Christopher Heerford. Og
Andreas Boisen er notert som "Ny tillkommende Paruquemager" i Trondheim i 1721.
Men straks etter at de giftet seg i 1719, må de ha tatt seg en "snartur" til
Christiania. For 25. juni 1720 døpte de sitt første barn datteren Inger Cathrine i Domkirken i
nåværende Oslo, Inger Margrethe brukte da bare navnet Ibsdatter. Blant fadderne merker vi
oss en Inger Bøyesen.
Alle deres senere barn ble døpt i Domkirken i Trondhjem
Det kan nevnes at det i Oslo i slutten av 1600-tallet var flere med etternavnet
Ibsen.
I Oslo merker vi oss at en "Parøekmager" Bøyesen og hustruen Inger Bøyesen
døper en sønn Nicolai i 1705. Denne "parøckmageren" het også Andreas. Så vidt jeg kan
forstå, må disse siste være foreldrene til vår Andreas i Trondheim Og Inger Bøyesen som døpte
sin sønn Nicolai i 1705, er fadder til sin sønnedatter i 1720. Litt merkelig er det jo at kona til
både far og sønn het Inger
I Trondheim skal vi merke oss at en Broer Boysen og kona Elsebe Maria
Rasmusdatter Hagen døper et barn i 1718, og deretter flere frem til 1732 da Elsebe døde. Og i
1718 døpte også en Rasmus Boysen og kona Johanna et barn. Var det slektskap mellom
desse Boysen'er?
Inger Margrethe og Andreas hadde disse barna:
1. Inger Catharine - født 1720, døpt i Christiania
2. Anna Margrethe - født 1722
3. Morten - født 1724
4. Andrea Antonetta - født 1725
5. Anna Fridericha - født 1727? (Lacune i Kirkeboka)
6. Andreas født 1728
Det er flere lacuner (sider som mangler) i Kirkeboka. Men døde er ført frem til 4.
oktober 1728, og i dette tidsrommet er Inger ikke ført som død. Sønnen 6. Andreas ble
hjemmedøpt 29. januar 1728 og dåpen konfirmert i Kirken 2. mars. Da står rubrikken for morens
navn tom.
Sønn av 2. ekteskap 7. Nicolai (sml. Nicolai døpt i 1705!) ble døpt 1. juli 1729.
Så i overgangen 1728/29 døde Inger Margrethe og Andreas ble gift med Bolette (Boel, Bodel)
Friderichsdatter Helkan (Heelkand, Helchand).
Bolette og Andreas hadde disse barna:
7. Nikolai - født 1729
8. Kirsten - født 1731
9. Serina - født 1732
10. Peder Goosche - født 1734
Il. Andreas Borch - født 1736
12. Niels Christian - født 1738
13. Friderich Friis - født 1740
Fadderne til barna er stort sett fra de kondisjonerte, og gir således lite
slektopplyminger. Men vi merker oss Anna Helkan blant fadderne til nr. 9, Madam Broer
Boysen til nr. l1, og Martha Helkan til nr. 12.
Da Andrea Antonette ble døpt i Kirken 19 april 1725, var hennes faddere:
Oberst Møllenfort, Madam Bernt Sommer, Mademoiselle Collin og Monsieur Morten Sommer.
(Man far ta med seg det man finner av "fint" i slekta!). Lite ante vel foreldrene eller fadderne at
lille Antonetta skulle bli gardkjerring blant kvenene langt nord i Rossfjorden i Troms. Antonetta
ble konfirmert i Domkirken i Trondheim i 1743, det er derfor merkelig at hun også er oppført
blant konfirmantene i Lenvika i 1756.
Det er skifte i Trondheim etter Andreas Boysen i desember 1743, "som den 13.
November sidst afvigte med Døden afg." Men det merkelige er at man finner han ikke innført
som død i kirkebøkene.
I skiftet nevnes hans enke med navn. Og fra hans 1. ekteskap nevnes alle
barna unntatt nr. 6. Andreas, med navn og alder. Og fra hans 2. ekteskap nevnes alle barna
med navn og alder.
Den eldste Inger Catharine, var da i tjeneste i Molde, og den nest eldste Anna
Margrethe var i tjeneste på Inderøy. De hadde neppe jobb som budeier. Barnepiker,
guvernanter, lærerinner i bedre satte familier må man tro. Det er jo også disse to eldste
søstrene som nevnes i Lenvika i 1770-årene. Sønnen Morten nevnes som bakersvenn. Bolette
døde visstnok i 1784, og en sønn skulle da være parykkmaker i Flensburg i Tyskland.
Da Andreas døde i 1743, ble enka Bolette sittende igjen med en stor barneflokk
av mindreårige. De økonomiske forholdene ble nok bistre. Barna måtte nok ut i arbeid. Man må
kunne tro at Antonetta har kommet nordover i tjeneste av et eller annet slag hos kondisjonerte
familier som prester, andre embetsmenn eller handlende. I 1756 var hun 31 år gammel så det er
trolig at hun hadde kommet nordover atskillig tidligere.
Har hun så kommet i "uløkka" med kvendrengen Hans fra Rossflorden. Hun har
så valgt å gifte seg med han. Og egentlig hadde hun vel ikke noe annet valg der hun stod på
et fremmed sted, 31 år gammel og med et nyfødt barn. Hun hadde vel intet håp om å kunne
gifte seg inn i sin "egen stand".
Den formelle måten det er gått frem på med skriftemål og konfirmasjon før
forlovelse og ekteskap, tyder nok også på forbindelse med "bedre familier".
Er det noen som vet noe mer om søsknene til Antonetta?»

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 1BDF3488DA404B838B952143FBF4A106B892
• Emigrasjon: Mellom 1757 og 1765, Sweden
• Immigrasjon: Mellom 1757 og 1765, Kierrisnæs, Målselv, Troms, Norway

Notater:

Matthias og Dorothea var kvener.
Mathias Hansen på Kierrisnæs var i følge militærrullene for Lenvik fra 1801 født i
Sverige. Det samme gjelder sønnen Mathias, født i 1757, mens sønnen Ole ble født på
Kierrisnæs i 1765 i følge militærrullene for 1801 og 1804. Familien flyttet altså fra Sverige
til Målselv mellom 1757 og 1765.
O. Rygh skriver om Kierrisnæs i «Norske Gaardsnavne»:
75. 76. Kjærresnes øvre og nedre.
«1ste Led er Kjærre m., liden Skov eller Lund, især af smaa Træer. Jfr. GN. 67,9».
På 1700-tallet fant det sted en uvanlig sterk innflytting av svenske samer til de
nordnorske bygdene, især i distriktene fra Salten og nordover. De fleste var vel reinsamer, som
det hadde gått ut for, ved ulykker, uår eller på annen måte. Især synes en reinpest, som ved
midten av århundret raste blant reinflokkene i Nord-Sverige, å ha bevirket at svært mange
svenske reinsamer måtte oppgi reindriften og flytte ned til «Vestersjøen». I annen halvdel av
1700-tallet gikk folketallet i et samesokn som «Jukkas järvi» i Torne lappmark på 25 år ned fra
omkring 1300 til omtrent 800.
Disse samene - eller markefinner som de gjerne ble kalt - slo seg ned i strøk hvor
de kunne ha håp om å få være i fred for de fastboende, i fjerne utmarkstrøk, ikke så sjelden i
områder som hadde forblitt ubebodde på grunn av at de ikke egnet seg til jordbruksdrift - her
var det gjerne skrinn og dårlig eller vassyk jord, steinet lyngmark med stranten og vantreven
lauvskog. Her slo de seg igjennom som best de kunne. Noen hadde kanskje noen få reiner i
behold, helst i andre samers reinflokker. Ellers måtte de livberge seg med neverløyping, fangst
og fiske og med et kummerlig jordbruk. De som var verst stillet, måtte gripe til tiggerstaven.
Omkring 1750 hørtes samstemmige klager fra mange bygder i Nordland over
østlappene som «dynget seg ned» i utmarkene. Også mange embetsmenn så med stor uvilje
på denne invasjonen. Det som bekymret dem mest, var at skogen skulle bli ødelagt, fordi
mange av innflytterne førte en halvnomadiserende tilværelse og flyttet gammene sine fra sted til
sted. De var store skogtynere, hevdet embetsmennene, både ved neverløypingen, og fordi de
ikke utnyttet skogen på en sparsommelig og skikkelig måte. Det kom mange klager over
markefinnene til kollegiene i Kjøbenhavn i disse årene.
At enkelte strøk ovenfor Målsnes nå blir bebygd, faller i tid sammen med
innvandringen av markefinner i andre bygder i Nordland og kan til dels ha de samme årsaker.
Vi kjenner ikke nøyaktige årstall for når de som vi kan kalle rydningsmenn, satte seg ned her.
Busamene pleide ikke å skaffe seg rydningssedler. Så de kan ha sittet på sine
finnerydningsplasser nokså lenge før myndighetene fikk nyss om det.
Men i 1760-årene hadde iallfall strøket omkring Hollendernes med Grunnes og
Kjerresnes fått fast bosetning. Noen av de samene som slo seg ned her og ble bumenn, bar
kjente samiske ættenavn som Omma (Åma) og Landa. Senere flyttet også busamer fra plasser
lengre ute i fjorden opp til nyrydningene i Målselv.
Snart kom også andre innvandrere til disse plassene. Det var enkelte
kvenfamilier. De kvenske rydningsmenn synes å ha kommet hit i 1760-årene, for om enkelte
av sønnene som var født i 1750-årene, blir det senere opplyst at de var født i Sverige.
Sommeren 1775 hadde øyensynlig rydningsmennene sittet sine friår, slik at
sorenskriver og lagrettemenn kunne legge plassene for landskyld, og nå ble plassene
Sandnes, Kjerresnes og Hollendernes skyldsatt.
Om Hollendernes heter det i skyldsetningsforretningen at den hadde vært
«besiddet af Finner som har fløttet til og fra, men nu beboes af Hans Hansen Landa». Gården
fikk en skyld av 9 mark. Tidligere hadde en Henrich Omma bodd på Hollendernes.
Om Kjerresnes sies det at Erich Hansen hadde forbedret den med dyrkning, så
den kunne skyldsettes for 1 pund. Erich, som senere ble skogfogd, var svensk. Han ble
visstnok gift med en kvenpike, Elen Mikkelsdatter.
Om begge plassene står det at man der bare kunne fø noen få kreaturer, med
høy som måtte bæres i hus, på Hollendernes på grunn av uføre, og med skog og brom på
Kjerresnes. Til korndyrking var ikke plassene særlig egnet. Fiske kunne ikke beboerne drive,
for de var innefrosne om vinteren.
På Kjerresnes begynte omtrent på samme tid «vår» kven, Matthias Hansen og
kone Dorothea Henrichsdatter som rydningsfolk.
På Hollendernes, eller kanskje på Grunnes, var det også en kven, Hans Larsen
med kone Maria Henrichsdatter, som tok opp rydningsarbeid. De og deres barn kom også hit
fra Nord-Sverige og ble fast bosatt i Målselvdalen.
Ellers var det flere same- og kvenfamilier som holdt til på disse plassene omkring
1770, men ikke alle ble rotfaste på disse stedene.
Folketellingen fra 1801 viser for Kierrisnæs:
Matthias Matthiassen, 47 år, Bonde og gaardbruger, gift med Anne Hansdatter, 33 år,
«Han i andet og hun i første ægteskab».
...
Matthias Hansen, 83 år, «Underholdes af sønnen Matthias Matthiasen»,
gift med Dorothea Henrichsdatter, 85 år, «Begge i første ægdeskab».
Matthias døde i 1802:
«19. Januar Kaarmand Matthias Hansen Kierrisnæs. Død af Alderdomb Sengsot - Alder:
84».

Matthias + Dorothea Henrichsdatter. Dorothea døde 1803, Kierrisnæs, Målselv, Troms, Norway; ble begravet 11 Des 1803, Lenvik, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: AF29FAE3243748B19751B275533029FDC12F
• Emigrasjon: Mellom 1757 og 1765, Sweden
• Immigrasjon: Mellom 1757 og 1765, Kierrisnæs, Målselv, Troms, Norway

Notater:

Ved hjelp av opplysninger om hvem som er faddere når deres datter, Sophias, døper
sine barn, hadde Dorothea og Matthias følgende barn (minst):
Ca. 1745: Malena, til Sommerbakken, gift med I. Peder, II. Niels Jensen
Ca. 1754: Matthias, på Kierrisnæs i 1801, gift med Anne Hansdatter i sitt annet
ekteskap.
Ca. 1758: Sophia, til Naveren, gift med Andreas Hansen.
Ca. 1761: Karen, til Lenvigs Præstegaard, gift med Ole Jensen.
Ca. 1765: Ole, til Gevig, gift med Birgitta Pedersdatter.
Folketellingen i 1801 angir at Dorothea da var 85 år gammel mens det oppgis at hun
var 81 år gammel da hun døde i 1803:
«11. Decemb. Enke Dorothea Henriksdr. Kierrisnæs v. Lenvig - Alderdom - Alder: 81».

Notater:

Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 59 Strømmen.
Mænd og Hu: Nafne:
Erland Kiels:
Contribuernes Antal: 1.
De fattige:
Erich Kiels: og Hu: Zubath Nilsd:
Kiel Kristophers: og Hu: Elen Kielsd: [Feilskrift for: Elen Andersdatter Kiil].
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Marith Olsd:
Marith Jensd:
Contribuernes Antal: 2.
Cornelius Lars. og Hu: Inger Kiil.
Contribuernes Antal: 2.
De fattige:
Berith Jonsd:
Hans Simons: og Hu: Giertine Monsd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Søren Peders:
Contribuernes Antal: 2».
I et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes
at være udi Tall d: 15. aug: 1769» oppgis Kiel å være 48 år og Ellen 40 år gamle:
«Gaardernes Nafne:
Strømmen
Brukarar og koner:
Erland Kiels: - 40 [år] og H: Kirsten Olsd: - 29
Born:
Kristen Ols: foster B: - 9
Brukarar og koner:
Arne Anders: - 29 og Hst. Karen Larsd. - 37
Tenarar:
Karen Andersd: - 27, Marith Olsd. Enke - 62
Brukarar og koner:
Erich Kiels: - 39 og Lisbeth Nilsd: - 40
Born:
Kiel Erichs. - 4, Nils - 2½, Frans - ½, Hendricha - 9, Elen Maria - 8, Anne - 6
Brukarar og koner:
Kiel Ols. - 75
Brukarar og koner:
Kiel Kristophers: - 48, Hst. Elen Andersd. - 40
Born:
Kristopher Kiels: - 12, Aleth - 14, Abelona - 9, Ingebor - 5
Tenarar:
Nils Peders. - 13, Helge Hans. - 18, Elen Nilsd. - 51
Brukarar og koner:
Berith Jonsd: Enke - 86
Born:
Segnel Larsd. - 30
Tenarar:
Peder Jans. - 12, Anne Jonsd. - 14, Kiel Ols. - 68
Brukarar og koner:
Ole Frans. - 40 og Hst. Anne Larsd. - 28
Born:
Johannes Ols. - 2½, Berith Olsd. - ½
Brukarar og koner:
Kornelius Lars: - 41 og Hst. Inger Margreth Kiil - 43
Born:
Peter Lorens Korneliis. - 2½, Anders Kiil - 21
Tenarar:
Hans Fridrichs. - 31, Lavina Hansd. - 30
Brukarar og koner:
Hans Simons: - 42 og Giertrue Monsd. - 44
Born:
Simon Hans. - 15, Morten - 12, Kristopher - 10, Bertinus - 8, Lars - 6, Kiel - 4,
Martha Malena - 1
Tenarar:
Søren Peders. - 26, Morten Peders. - 20, Marith Jensd. - 24».
Hans Simonsen var sønn til Simon Kielsen og Cornelius Larsen antagelig sønn til Lars
Kielsen. Simon og Lars var begge sønner til Kiel Torlufsen som vi finner på Strømmen i 1701.
Hans og Cornelius var derfor Kiels fettere. Vi finner flere av Cornelius Larsens søsken som
faddere når Elen og Kiel døper sine barn.
Kiel Xstophersen Strømmen døde i 1788, 63 år gammel.
-->> Erich Kielsen Strømmen fikk sønnen Nils i 1767.
-->> Enkemand Roald Kielsen Strømmen døde i 1804, 58 år gammel.

Kjel giftet seg med Elen Andersdatter Kil 26 Okt 1756, Tromsdalen, , Troms, Norway. Elen (datter av Anders Hansen Kil og Alet Mortensdatter Heggelund) ble født 1730 , Bentsjord, Tromsøysund, Troms, Norway; døde 1783, Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 18 Mai 1783, Tromsdalen, , Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: CF8A750CC62141098740CE7B5C6F51265D4E

Notater:

Fødsel:
1734

Notater:

Gift:
Kield Christophersøn Strømmen og Elen Andersdatter Kihl ble trolovet 19.10.1756.
Forlovere var klokker Willum Jensøn og Kiels far, Christopher Kieldsøn.

Notater:

Gård nr. 24 Lanes ligger på et nes, smalt og flatt nederst, men med god helling oppover
mot skogen. Der har det rimeligvis allerede tidlig vært en naturlig eng, og på neset har det stått
en lade. Første ledd i Lanes kommer av stedets lappiske navn «Laddo njarga» av laddo, en
lade. I eldre tid finner man også navnet «Straumsnes» brukt om gården, og det har sin
forklaring i den strie strømmen mellom Lanes og Mesterøya.
Ved Hillesøy ting 15.06.1772 var 7 av de 8 lagrettesmennene fra Malangen. Det
var Anders Olsen Aursfjord, Povel Jørgensen Bakkeby, Lars Ingebrigtsen Mestervik (Eliasnes),
Samson Torsen Nordby (Storsteinnes), Lars Jonsen Skutvik, Christen Christophersen Sand og
Nils Mogensen Hamnvaag (Lanes). En slik mannsterk representasjon i lagretten tyder på at
disse malangsværingene var vel ansette folk. Men så var også lagrettesmenn pliktige til å møte
på tinget. I 1782 ble Ingebrigt Christensen Sand (Mortenhals) ilagt 1 rdl. 3 mark i mulkt for
uteblivelse.
Rydningsplasssen Lanes ble skyldlagt 10.10.1775. Rydder var Nils Mogensen,
sønn til Mogens Urbanusen Andsnes og Anne, datter til Anders Erichsen, Hamnvåg. Ifølge
Malangen Bygdebok giftet de seg i 1743. Rydningsmannen «haver sidded der sine Rydnings
frihedsaar», altså kan gården ha blitt påbegynt sist i 1750-årene. Oppsitterne på Hamnvåg,
deriblant den tilstedeværende lagrettemann Niels Jensen, hadde intet imot skyldsetning av
Lanes som egen gård. Den fikk sin utstrekning mellom Oterberget utenfor og inn til «Fjeldelva i
Stålbotn». Det var brennefang og litt furuskog. Beboerne kunne i gode år høste litt korn, og
ellers fø noen kreaturer med tilhjelp av skav og brom. Men fisket var hindret av isen om
vinteren. Gården ble taksert for 1 pund landskyld. Under henvisning til kongeskjøte av
25.05.1761 over almenningen i Tromsø fogderi og siden «samme plads iche støder nogen
andens eiendom, men er beliggende ved søen mellom andre proprietair iorder», fant man ut at
«ommeldte plads Lanes bliver Tromsøe proprietairs eiendom».
Gården Lanes ble oppført under nabogården Hamnvåg i de første årene etter
rydningen. Dette gjaldt også ved skattemanntallet i 1767 og folketellingen i 1769.
Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 12 Havnevog.
Mænd og Hu: Nafne:
Nils Mons: og Hu: Anne Andersd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Ole Niels:
Ingebor Nilsd:
Contribuernes Antal: 2.
De fattige:
Erich Anders: og Hu: Mette Olsd:
Nils Jens: og Hu: Johanna Andersd:».
En «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Havnevog
Brukarar og koner:
Nils Mons: - 51 [år] og Hst. Anne Andersd. - 58 [på Lanes under Hamnvaag]
Born:
Ole Kiels: - 24, Mons Nils: - 15, Anders - 13, Kirsten - 19, Berith - 11,
Alexander Nils: f:B: [fosterbarn] - 7
Tenarar:
Ingebor Nilsd: - 58
....».
Alexander var antagelig sønn til Nils Ingebrigtsen, født 05.02.1762 og døpt «Domin.
Invocávit», dvs. 1. søndag i fasten (Kirkebok Tromsø nr. 1, folio 48).
Nils satt som eneste bruker til 1781. Dette året opplot han 8 mark til sønnen Mons, «da
han er gammel og arm, og har ingen å hjelpe seg på sin alderdom». I 1786 bygslet sønnen
Anders 8 mark og satt som bruker sammen med sin far og bror. Men han forsvinner allerede i
1790 og har vel da reist til Balsfjord. En oppgave fra 1795 viser at Nils og sønnen Mons da satt
med hver sin halvdel av gården, dvs. 12 mark hver.
Manntallet fra 1801 viser at Nils har giftet seg igjen med Adelus Paulsdatter, hans
familie føres under Nordfjord. Det fremgår også at han var båtbygger:
«Nils Monsen - Husbonde - 79 år - Hans 2det Ægteskab - Fæstebonde, Fisker og
Baadbygger.
Adelus Paulsdatter - Hustrue - 52 år - Hendes 1ste Ægdeskab.
Ole Jacobsen - Tieneste Dreng - 32 år - Ugift.
Elen Jonsdatter - Tienste Tøs - 19 år - Ugift.
Mons Nilsen - Husbonde - 48 år - Begges 1ste Ægteskab - Fæstebonde og Fisker.
Maren Paulsdatter - Hustrue - 49 år - Begges 1ste Ægteskab.
Nils Andreas - Deres Børen - 17 år - Ugift.
Paul - Deres Børen - 11 år.
Hanna Sofia - Deres Børen - 14 år.
Marrit Andersdatter - Tienste Tøs - 30 år - Ugift.»
Nils døde i 1808:
«8d. Maji: Dmd Nils Mogens: Strømsnæs 88».
Etter at Nils døde, satt sønnen Mons med hele Lanes.

Død:
1808

Nils giftet seg med Anne Andersdatter 1743. Anne (datter av Anders Erichsen Hamnvaag og Doreth Olsdatter) ble født kal 1710; døde, Lanes, Hamnvaag, Malangen, Troms, Norway; ble begravet 16 Apr 1786, Malangen, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Anne kom fra Hamnvaag i Malangen.
Ole Kielsen, født ca. 1745 og oppført som «børn» i «Siele Registeret» fra 1769, er
antagelig hennes sønn fra et tidligere ekteskap.
Anne og Niels hadde følgende barn (minst):
Ca. 1750: Kirsten.
Ca. 1754: Mons, overtok Lanes, gift med Maren Paulsdatter.
Ca. 1756: Anders, til Stornes i Balsfjord.
1759: Berith, gift med Christopher Kielsen Strømmen.
Anne døde i 1786:
«1te Paasche Dag: Ane Andersdr. Norfjord - 76 aar - Sotdød».
I eldre tider ble personer fra Lanes og de andre gårdene i Nordfjorden ofte oppført som
bosatt i Nordfjord.
Skiftet etter Anne ble avholdt 11.01.1787:
«Anno 1787 den 11 Januarji sluttet Skifte efter afgh: Anna Andersdatter Niels
Mogensens Hustrue Lanes i Hillesøe Tinglaw, hvis Arvinger ere den efterlevende faderen med
følgende felles Børn navnlig
1. Sønnen Ole Nielsen.
2. Mogens Nielsen.
3. Anders Nielsen.
4. Datterne Kirsten Nielsdtr.
5. Berreth Nielsdtr.
som aller ere gifte og myndige.
Dette Sterfboe er Registeret den 3die Augusti 1780.
Sterfboets Indtægt og Formue beløber efter den holdte Registerings Forretning til 191
Rdl. 2 mark 4 sh.
Derimod er Gield og Besvering følgende
....
Naar forestaaende Sterfboets Gield tilsammen
87 Rdl. 1 mark 15 sh.
fradrages Indtægten
191 Rdl. 2 mark 4 sh.
bliver til Arv og Deeling
104 Rdl. 5 sh.
Deraf tilfalder Enkemanden Niels Mogensen den halve deel, saa faar Hovedlod 52 Rdl.
2½ sh.
Den øvrige halve deel deeles mellom Børnene som følger
....
6. Datteren Berreth arver ligesaa 6 Rdl. 3 mark 5/16 sh. udl:
2 Sour -1 Rdl.
2 Geeder - 1 Rdl.
Hanne - 2 mark.
1 Kiste No. 5 - 2 mark 8 sh.
Værdie i 1 Fiøs for - 3 Rdl. 4 mark 8 5/16 sh.
Derefter ..hver Sit Udlæg kan annamme.
O. B. Heiberg.»

Død:
1786