Skifte: 7 Feb 1789, Svensby, Helgø tinglag, Troms, Norway
Notater:
Nils Nilsen Cardin ble stevnet til tinget for Helgøy 07.06.1757, fordi han angivelig
skulle ha stjålet 6 ruller tobakk fra en kiste tilhørende Hans Rasmussen Giøsøen. Denne hadde
tobakken under føring og tilsyn for Morten Heggelund. Nils Nilsen Cardin fra Ravnefjorden var
håsetter på Anders Kiils enkes jekt og ble mistenkt fordi «hand (...) var en dag alene paa
Jegten tilligemed en anden fin som var haasetter, og de andre Jægtefolk vare paa land da
Jægten laa i Havnen ved Bensjorden». Nils Nilsen Cardin møtte på tinget og «kunde ikke
nekte at han gjorde dend misgjerning at opbryde dend kiste tobak og borttog de 6 Ruller deraf
og ligesaa opbrød en anden kiste som hand hafte under føring selv for Carl Andersen i
Balsfjorden, hvoraf hand borttog 8 ruller». Den andre, Nils Mikkelsen, var ikke med på tyveriet
da han lå drukken og sov da det hele skjedde. Han falt forøvrig senere overbord og i sjøen
fordi han var drukken.
Da Nils hadde tilstått tyveriet var det ikke nødvendig med noen sak, men siden
han ikke var innkalt til tinget, «til Doms lidelse» ble saken utsatt til neste års ting. Her framsto
Nils på nytt og tilsto sin «misgjerning» samtidig som han fortalte at «hand har levered
vedkommende det stjaalene verd tilbage», noe de bestjålne kunne bekrefte. Videre kunne
han ikke si om saken, «men hans gamle foreldre som vaer nærværende bad for deres søn om
en mild Dom for denne forseelse». «Ombudsmanden Sr. Lindegaard paastoed Dom over han
for denne hans begangende Tyvs gjerning, andre til Excempel». Madame Kiils sønn, Hans Kiil,
beklaget seg over at de ofte var plaget med tyveri fra jektene og mente derfor at Nils måtte bli
«straffet til Exempel for andre».
Retten kom fram til at Nils var straff skyldig og at han etter «den Kongel.
Forordning af 5te Februari 1751» kunne straffes med «Kagstrygen og brændemerge, samt
hendømmelse til Slaveri». «Kaken» var stedets skampel hvor de dømte ble bundet, mens
bøddelen utførte hudstrykningen (kakstrykningen) og brennemerkingen. Det hele skulle skje i
almuens påsyn til skrekk og advarsel. Nils slapp imidlertid sin «Doms lidelse» på offentlig sted.
Han ble ansett til en mildere straff og dømt etter «Lovens 6te Bogs 17 cap: 33 art» til «at miste
sin Hud i et Fængelse». For Nils betydde det vel liten forskjell hvor avstraffelsen foregikk.
Øvrigheten trodde nok at straffen fikk andre til å avstå fra lignende
«misgjerninger». Rikfolket kunne håpe på at de fikk ha sitt i fred for fattigfolket som stjal.
I 1767 opptok Ahlet lån med pant i hus, jekt og løsøre:
«Bentsjorden, Hillesøy [Tromsøsundet] - Jekt.
Pantobligasjon fra Ahlet, Sal. A. Kiihls, til prost Johannes Irgens på 800 Rd. med pant i
hus, jekt og løsøre,
datert 02.01.1767 og tinglyst 17.06.1767.
Jekt.
Pantobligasjon fra Alida(?), Sal. Anders Kiils, til mad. Bergitte, Sal. Anders Moursund,
på 203 Rd. med pant i jekt,
datert 12.12.1766 og tinglyst 17.06.1767».
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Bensjorden
Brukarar og koner:
Aleth Kiil Enke - 66 [år]
Born:
Hans Kiil - 36
Tenarar:
Peder Peders. - 28, Rasmus Ols. - 18, Kristense Jansd. - 40
Ingebor Hansd. - 39, Anne Martha Kielsd: f:B: - 8, Birgitha Jensd: - 11».
Husholdet på Bentsjord i 1769 var stort. På gården satt også Birgitte Hansdatter som
var enke etter Anders Andersen Moursund d. y., Anders Kiil's fetter. Under rubrikken
«Tenarar» finner vi «Wivik Maursund», enken etter Anders Andersen Moursund d. e., bror til
Ingeborg Andersdatter som var mor til Anders.
«Brukarar og koner:
Birgitha Maursund Enke - 61
Born:
Hans Maursund - 29, Maren Maursund - 32, Hvivik Maursund - 27, Maren
Rejnert - 32
Tenarar:
Ole Ols. - 36, Knud Knuds: - 28, Bernt Friis - 19, Halvor Jons: - 55, Hans Jacobs:
- 53
Morten Lars: - 29, Hans Erichs: - 25, Evert Hammand - 28, Ingbor Pedersd. - 61
Giertrue Jonsd. - 22, Karen Hansd. - 24, Wivik Maursund Enke - 92, Peder Lars.
- 30».
Skifte etter Ahlet ble avholdt 07.02.1789:
«Anno 1789 den 7de Februarü Sluttet Skifte efter afg.: [afgangen] Ahlet Mortensdatter
Heggelund paa Svendsbye i Helgøe Tinglov. Dette Fallit Boe er registreret d: 25 April 1788 og
Auctioneret den 3de Augusti Samme Aar Saaledes
Effecterne: - Kiøberne:
....
Summa Auctionens og Boets Beløb - 99 Rd: 7 sh:
Derimot er Boets Giæld og Besvær følgende:
....
Naar anførte prioriterede Giæld tilsammen 51 Rd: 4 mark 6 sh: fradraget Boets Beløb - 99
Rd: 7 sh:,
bliver igien til den u-prioriterde Giæld 47 Rd: 2 mark 1 sh:,
Bemelte Boets uprioriterde Giæld er tilsammen 79 Rd: 5 mark 13 sh:,
altsaa kan for hver fordrende Rdr: faaes pro quota 56 6408/7677 sh:, der beløber som
følger:
....
Derefter enhver Sit udlæg kan annamme
O. B. Heiberg».
Yrke: Bakkeby, Karlsøy, Troms, Norway; handelsmann og jekteier
Notater:
I 1690 får vi en ny skatteliste over handelsfolket, store som små, bortsett fra
byborgerne. Blandt nyetableringene var noen knoppskytninger fra eldre handelshus. Morten,
sønnen til Søren Mortensen Hegelund i Nord-Grunnfjord, hadde nå etablert seg på Bakkeby,
det første kjente eksempel med handel på fastlandet. I 1693 bygslet han gården her, fra 1699
også Breivik tvers over fjorden.
I tiden 1700-1708 hadde Morten jekt sammen med sin far, Søren Mortensen Hegelund i
Nordre Grunnfjord. I 1720 eller litt før hadde Morten rådd seg til ny jekt, og denne var i drift like
til 1734, den siste tiden under hans enkes ledelse. Styrmann var en tid Axel Rambø. I 1735 var
bygdefarjekta gått over til Jegervann, der Mortens svigersønn, Morten Hansen Horsens fra
Stakkvik, var skipper. I 1742 opphørte jektefarten, og i 1744 var jekta forlengst oppråtnet,
opphugget og brent. I 1763 sto fortsatt den gamle jektevengen på land. Senere kom det ikke
noen jekt her.
Jekteturene ble viktige deler av årets innhold for mange Karlsøyværinger på 1700-tallet.
Selv om det oftest bare var tale om en tur årlig, ble det mange Karlsøyværinger som gjennom
årene fikk stifte bekjentskap med Bergen by, og den lange kyststripen fra Karlsøy til Bergen.
Dette var en strekning på ca. 140 eller kanskje 150 mil, når vi tar hensyn til alle krokene på
leia!Fra årene 1731 og 1733 er det bevart tollbøker fra Bergen, og vi får nå for første gang
opplysninger om i alt 9 anløp der disse 2 årene av de 4 Karlsøyjektene fra Kvitnes, Bakkeby og
de 2 fra Hansnes. Bakkebyjekta gikk 2 turer i 1733.
Endel av den gamle handelsoverklasse levde nå som velstående utredere og
fiskerbønder, tildels med stort tjenerskap, og med store gårder. Utredergruppen besto i stor
grad av slekter som var utgått fra eller inngiftet i Figenschou- og Hegelundslektene. Disse to
slektene, som var «grunnlagt» på slutten av 1600-tallet, ble i det følgende århundre og enda litt
lenger fullstendig dominerende i Karlsøy sogns økonomiske og sosiale struktur. Slektenes
medlemmer giftet seg med hverandre, og de opptok i seg mesteparten av det som ellers var i
området av sosialt og økonomiskt fremstående slekter. Tilsammen utgjorde disse slektene
nærmest et integrert sosialt system, som vi kanskje kunne kalle en «klan».
Skattematrikkelsen av 1647 viser:
«Bachebye 2 pd.
Peder Halduorsen 2 pd.
Kongens gresleige.»
Morten etablerte seg på Bachebye ca. 1693.
Manntallet i 1701 oppgir for Bachebye:
«Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe Tingsted.
Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
Raar Sig meget Vel. Hafer Sin Handel af Bergen og holder half Jeytefache med
Søfren Mortens: Sin fader.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Bachebye.
Opsidernis eller Leil: Nafne:
Morten Sørenssen, Alder: 42.
Sønnernis Nafne:
Christen Mortenssen, Alder: 5½.»
Han hadde 10 drenger på gården.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Nummer:
12.
Gaarde Nafne:
Bachebye.
Opsidders Tall:
1 opsider
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Baron de Pettersen.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Fiskerie er der.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden.
Sæd:
Ingen Sæd.
Korn aufling:
Ingen Aufling.
Hæste og Creature:
1 Hæst - 2 Kiør - 6 Sourer - 10 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
0 - 2 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
Morten Sørens:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
0 - 2 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
0 - 32».
Morten døde i 1732:
«2 Juledag: Liig Prediken over Morten S: Hegelund».
Skifte etter Morten, som ble avholdt 04.07.1733, viser at han var en rik
handelsmann:
«Kongl: May.ts. Sorenskriver Asmus Rosenfeldt tilligemed Johan Nils: Svensbye og
Jachob Arnts: ibm. begge siste som vurderingsmænd Giør Vitterligt at Anno = 1733 d = 4de
July vaer de forsamlede paa Bachebye udj Ulsfiorden, for der at holde Registrering, Skifte og
deeling efter agtbahre Mand den Sal: Morten Sørensen Hegelund, som sammested boede og
døde. Ved denne forRetning var da overværende den Sørgende Enche Inger Christensdatter
Lorch, Saa og den Sal: mands Efterlevende Børn Nemlig
Christen Mortens: Hegel: Nu Boende paa Oldervigen udj Hillisøe tingstæd,
Søren Mortens: Boende paa Vandstuen her i tingstædet,
Morten Mortensen ugift og hiemme,
Anne Margrethe Mortensdatter gift med Hr. Morten Hansen paa Jægervatten,
Allet Mortensdatter gift med Hr. Anders Kihl og boer paa Bensjord udj Hillisøe
tingstæd.
Alle fuldmyndige og for skifteforretningen tilstæde, undtagen Anders Kihl, som hafde
Undskyldt Sig iche at havt leilighed Nu at møde, og foretningen Dog iche derfor at og holdes.
Saa var ej heller Sønnen Søren Mortensen her til stæde, mens Var dog og hans Med arfvinger
Lovligen varslet, at bivære forRetningen. Dernest forregar Enchen, at eftersom Ingen andre
var at bekomme vachun Begierende sin Svoger Hr. Morten Hans: ville paatage sig det Møye
at være hendes Lauvwærge, hvilches hendis Begier hand og Enhenteret hende. Och blev
saa dernest Jndbemelte forRetning udj bemte. til stædeværende arfvingers Nærværende
forretaget og dermed for d.faret Saaledes som følger.
Registrering.
...
Forretningens ganske boens saa til den Summa 734 rdr. 2 ort 9 sh.
...
Meere krav og afgang Befands icke att være og løber sig saa forskrefne afgang ...
alt til den Summa 108 rdr. 2 ort 7 sh.
hvilket alt fra den Skifteboens Meedel afgaar og bliver Saa igien Udj behold 626 rdr. 2
ort
af hvilchen Beholdning Enchen tilkommer 313 rdr. 1 ort.
...
var det sluttet og paa Retteste maader til Endelighed udførdt och har da Enhver
fordelende saa vel som Arfvingene der var alle myndige sig derefter at Rette og Sit tilkommede
til sig at Annamme, det Enchen med sin Lougverge, haver til Enhver at levere Naar ...
....
hvilket at og Samtlige arfvinger efter Loven tilligemed har at underskrive og forseyle.
Datum Grebstad Ut Supra».
Store deler av de utestående foredringer hos handelsmannen var uviss eller
uerholdelig, og gjelden fungerte dermed som en handelstvang. Den sikret samhandelen for
utrederen, og bandt fiskerbonden til sin kreditor, både i Bergen og lokalt. Selv om gjelden
stadig steg og til slutt måtte avskrives, må det likevel ha vært innkalkulert adskillig fortjeneste til
handelsmannen. I boet etter Morten ble debitorenes samlede gjeld til boet avskrevet med ikke
mindre enn 55 %.
Inger var datter til Christen Knudsen og Allet Madsdatter Lorck på Reinsvoll.
Det har ikke kunnet bevises at Inger var mor til Ahlet. I skiftet etter Morten angis:
«... Ved denne forRetning var da overværende den Sørgende Enche Inger
Christensdatter Lorch,
Saa og den Sal: mands Efterlevende Børn Nemlig ...»
Mortens eldste sønn het imidlertid Christen som Ingers far, slik at det er grunn til å tro at
hun var deres mor.
I såfall hadde Inger og Morten følgende barn:
Ca. 1694: Anne Margrethe, gift med Morten Hansen på Jægervatten,
død på Jægervatten i 1765, 71 år gammel.
Christen, på Oldervigen i Hillesøy tingsted i 1733.
Søren, på Vandstuen i Helgøy tingsted i 1733, gift med Katrine Mikkelsdatter Hegelund,
død på Vandstuen i 1734.
Morten, ugift og hjemme på gården i 1733, gift med Margrethe Torbensdatter Gamst,
skifte på Hamnes i Skjervøy 29.05.1752.
Ca. 1703: Ahlet, gift med Anders Kihl på Bensjord i Hillesøy tingsted, død ca. 1788.
Inger døde i 1748:
«Maria Bebudelses Dag Kirkt: i Carlsøe:
Jordet Inger Christensd: Bakkebye 78 aar 8 uger 4 dager».
Yrke: Nord-Grunnfjord, Troms, Norway; handelsmann og gjestgiver
_UID: 38B859A5711F469086CEC20E9EEC00F0F2C4
Notater:
Sørens far var fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Broren Hans etablere seg på
farsgården ca. 1670 med egen jekt om han da ikke overtok morens jekt. Søren og hans
andre bror, Christen, tok begge borgerskap i Trondheim, trolig omkring 1660. Her hadde de fra
før nær slekt, en onkel og et søskenbarn. Dette skjedde omtrent samtidig med at deres
søskenbarn, «Skjærvøykongen» Christen Michelsen Hegelund, tok borgerskap i Bergen i
1661. I 1648 hadde naboen, skipper Hågen Iversen fra Sandvær, tatt borgerskap i Bergen.
Denne tendens til å ta borgerskap kan ha hatt sammenheng med at det var ulovlig å drive
handel på landet uten byborgerskap.
Første gang vi møter de to borgere er i 1664 når de to Hegelundbrødrene fører
skattefisk fra Tromsen med sine borgerjekter, på vegne av fogd Lorents Frantzen. Søren seilte
da jekta til sin svigermor, som var borgerenke i Trondheim med leie i Hadsel i Vesterålen, mens
Christen førte sin egen jekt. Christen hadde 6 tønner tran, 2 tønner saltet rav (kveite) og 8½
«løse» rav, foruten 145 våger tørrfisk som skulle leveres i Trondheim. Mesteparten av lasten
gikk imidlertid tapt ved forlis 8 dager før Mikeli ved Lekangen på Senja, der jekta drev på
land i en storm. Søren hadde med 110 våger tørrfisk og 110 stykker kvalfinner fra fogden i
Tromsen, også for levering i Trondheim. Alt dette og resten av lasten gikk tapt ved forlis på
Folda utenfor Namdal, 3 uker etter Mikeli, og bare skipperen berget livet. Det ble altså tap og
skade for begge brødrene, men annet var heller ikke å vente når de la ut så sent på året. Når
skattefisken nå gikk til Trondheim, har det trolig sammenheng med at fogden hadde en svoger
der. Kanskje var det også dårlig skipsleilighet til Bergen nå, i hvert fall så sent på året.
Søren og Christen nøyde seg ikke med å ta borgerskap i Trondheim. Begge tok også til
ekte to av døtrene til en byborger der. Det var døtrene til Nordlandshandler Anders
Hemmingsen Nideros som døde ca. 1653 og Aase Henriksdatter. Søren giftet seg med
Margrethe i 1660 eller tidligere, og han førte altså svigermorens jekt i 1664. I 1662 ga Søren
sammen med sin hustru og sin svigermor en lysekrone til Helgøy kirke. Margrethe overlevde sin
mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730.
Brøderene hadde trolig bare sommeropphold i Karlsøyområdet. I 1667 betalte Søren
husfrelse i Langsund, mens Christen betalte husfrelse på Helgøy. Dette kan for begge ha vært
tilfelle også tidligere. Ingen av dem er nevnt i manntallet i 1666.
1670-årene ble tydeligvis en viktig tid, med flere nyetableringer av handelsmenn. Det
gjelder også de to Hegelundbrødrene som hadde drevet borgerhandel, og nå slo seg ned som
fastboende handelsmenn med handels- eller bygdefarjekter i faste jekteleier. Søren tok bopel
i Nord-Grunnfjord fra 1671, han kom med i skattelista i 1672. Christen etablerte seg på Helgøy
fra 1673, og kom med i skattelista i 1675. Christen bygslet Skogsfjord som underbruk fra 1682,
tidvis også Inderby og Indre Hamre (Mellajorda). Han drev jektefarten på Helgøy til han døde i
1696, hvoretter jektefarten der opphørte.Siste året vi hører om en jekt i Nord-Grunnfjord, som ligger nord-øst på Ringvassøy og
hørte til Karlsøy prestegjeld, var i 1708. I 1711 var jekteleiet tydeligvis nedlagt, og heller ikke på
Bakkeby fantes da jekt. Søren drev imidlertid Nord-Grunnfjord videre til han døde i 1717.
Bruddet i jektetrafikken varte til ca. 1743 hvoretter Nord-Grunnfjord igjen ble jekteleie med
visse avbrudd til begynnelsen av 1800-tallet.
Ca. 1700 var Hansnes, Nord-Grunnfjord og Kvitnes jekteleier, og i 1702 ble disse omtalt
som bygdefarjekter. Fogdejekta på Karlsøy var da avviklet i 1695, Helgøyjekta i 1696. I tillegg
drev byborgerne på Rødgammen og Karlsøy med egne jekter, men disse jektene tok bare sikte
på egne transportbehov. De 3 øvrige jektene dekket almuens og de lokale handelsmenns
fraktbehov for varer til og fra Bergen. Dermed var det jektesystem skapt, som i store trekk
skulle fortsette til Bergenshandelen ble avviklet ca. 1815-20. Sammenbruddet i den gamle
jektefarten basert på yrkesfiske, hadde altså ført til etablering av et nytt jektesystem, basert på
fiskerbønder. Samtidig hadde jekteleiene flyttet innover fra de ytre strøk, bortsett fra
Kvitnesjekta.
De opplysninger vi har fra ca. 1700, viser at jektene var blitt meget mindre enn før, bare
8½ lest i gjennomsnitt, eller litt over tendringsstørrelsen. Det var altså blitt flere jekter enn ved
midten av 1600-tallet, men størrelsen var nærmest halvert, så det er usikkert om
handelsvolumet egentlig var blitt større. Mens Hansnesjekta i 1670 var på 14 lester, var den på
bare 7 lester i 1697.Det var også en klar tendens til oppsplitting av eierskapet. Den store Helgøyjekta eides
i 1696 av Christen på Helgøy og broren Søren i Nord-Grunnfjord, med en halvdel hver. Totalt
var den da verdsatt til 120 daler, men det fremgår at den nylig hadde forlist på nordturen etter
siste stevne i Bergen, og Søren hadde enda ikke betalt ut sin andel. Det fantes på Helgøy
også en liten jekt til en verdi av 86 daler, med forsegl, 2 bonetter, 2 anker og tau.
Søren eide forøvrig bare halvparten i sin egen jekt, den andre halvparten var eid av
sønnen Morten på Bakkeby. Heller ikke Hans Hegelund eide mer enn halve jekta på
Hansnes, forøvrig verdsatt til 300 daler i 1700. Ca. 1683 hadde han inngått fellesskap om jekta
med Christen Knudsen på Nordeidet, og dette fellesskapet fortsatte med enka etter Hans etter
1700.Manntallet i 1701 oppgir for Nord Grunnfiord:
«Helgøe Sogn og Mænighed i forbemelte Helgøe Tingsted.
Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
En velbeholden og handlende Bonde som holder half Bøygdefahr med sin søn
Morten Sørens:
Hielper Sig temmelig Vel og Hafer Bergens Seygling.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Nordgrunn fiord.
Opsidernis eller Leil: Nafne:
Søfren Mortenssen Hegelund, Alder: 62.
Sønnernis Nafne:
Anders Sørrensen, Alder 29.
Tørre Sørrensen, Alder 28.
Christen Sørrensen, Alder 25.
Huer af dee 2de første Har Credit fra Bergen med en Ringe Handel.
Tieniste Drengis Nafne:
Eilert Hemings:, Alder 64.
Hans Jons:, Alder 52.
Ole Anders:, Alder 36.
Ole Niels:, Alder 27.
Ole Ols: fød i Bergen, Alder 21.
Heming Mortens: fød i Stafanger, Alder 25.
Greyus Jons:, Alder 19.
Hans Pers: ... fød i Bergen, Alder 15.
Per Hanssen, Alder 15.»
At Søren var handelsmann vises ved at Nord-Grunnfjord i 1714 hadde litt vadmel og
lerret liggende, noen nye skjorter og fine halsduker, foruten litt pepper og ingefær. Ved skiftet
fantes «Dend Sal: Mands vel Condicionerit Regenschabsbog». Han var også lensmann.
Skiftet etter Søren ble avholdt 12.11.1717:
«Kong. Maij.ts. Sorenskrifver over Tromsens fogderie Asmus Rosenfeldt, Agtbare Hans
Hansen Heggel: og Søren Hansen Heggel: begge boende på Elvevold; Giørre Vitterligt at
Anno = 1717 dend 12 November vare de forsamlede udj Noer Grundfiord. Der at afholde
Riktig Skifte og deeling efter dend velagtbare og nu Sal. mand Søren Mortensen Heggelund,
som der sammesteds beboede, og Nylig nu forhen er bortdøedt, hvis efterlevende Enche er
dyderige Magrete Andersdatter Nideros dend Sal: Mands barn og Arfvinger ere
1. Agtbare Morten Sørensen Heggel: boende paa Bachebye udj Ulsfiorden og
var selw her ved forretningen nærværende.
2. Anders Sørensen Heggelund, er døe og Efterladt Sig Enche barn En Søn og
En Datter hvis Formyndere deris morfader Hans Hanssen ... er tilbeskichet.
3. Søren Sørensen Heggel: er og døe og efterladt Sig en Enche ...
4. Adsel Sørensdatter gift med Jørgen Adriansen Er bortdøedt og efterladt ...
5. Trine Sørensdatter Heggel:, gift med Mogens Hansen af Nichebye Er og
bortdøet og efterladt ...
...
Registrering og Vordering.
...
Søebrug.
1 gl: Fembøring - 2 Dr.
1 ny koppe Rundbaad - 3 Dr.
2de gl: Ottringsbaader á 9 mark Er 3 Dr.
1 gl: Spelbaad - 4 Dr.
1 Fembørrings Segl - 2 Dr. 3 mark.
1 Ottrings Segl - 2 Dr.
1 Stor Baad Segl - 4 Dr.
1 Sexrings Segl - 1 Dr.
2de Ditto á 4 mark Er 1 Dr. 2 mark.
1 Drach Vejer 2 pd: for 2 Dr.
1 Ditto med Fire Kløer - 4 mark.
25 Fruner(?) Nyt tog 1½ Dr.
...
Som de Indtet Meere fremkom til Registrering blef Enchen alvorligen foreholdt, om meere
var hun da det ville lade fremkomne, paa det Creditorene udj deris udbog, saa vel som de
u-myndige arfvinger icke skulle lide skade. Derpaa hun erklærit Sig, at hun hafde fremvist alt
hvis som hun viste sterboet tilhørende. Bedrager Sig da forskrefne boes visse meedel udj alt til
dend Summa 388 rdl. 4 ort 5 sh.
Ellers foregav Enchen og Arfvingene at boet hafde En temmelig deel tilstaaende
Skyld, som dend Sal: Mand hafde udCrediterit til sine Debitorer eller skyldmend, formeenende,
at Enskiøndt dend største deel der af /: formedelst Debitorenis fattigdom skyld :/ kan blive
u-vist, dog paa ...
...
Och bliver Saa, Naar forskrefne udlagte 303 rdr. 4 ort 14 sh. fra boet afgaa, Enchen og
arfvingerne igien til deelling 525 rdl. 3 ort 3 sh. Deraf tilkommer først Enchen dend halfvedeel,
Som Er - 269 rdr. 4 ort 8½ sh. Til be... hendis hofved laads fyldigstgiørelse, tilskrifver hende
efterfølgende:
...
Det giør tilsammens dend Summa 269 rdr: 4 ort 8½ sh.
Dend andre halfvepart, som og er 269 rdr. 4 ort 8½ sh. deelis Arfvingene Saavelsom
Moderen imellom, Saasom loven tilholder hende deraf En broderlaad og bliver da paa dend
Maade ovenmelte arfvedeel Ligviderit og byttet udj 11 Søsterlaader, og kommer der da paa
hver Søsterlaad - 24 rdr. 3 ort 2 2/12 sh., hvilket bliver saa for broderlaad, 49 rdr. 4 4/12 sh.,
hvor..st da er fyld ...givet, Som efterfølger
Enchen for bemelte hendis Broderlaad som er 49 rdr. 4 4/12 Sh. er dertil udlagt:
....
var det sluttet og paa Retteste maader til Endelighed udførdt och har da Enhver
fordelende saa vel som Arfvingene der var alle myndige Sig der... efter at Rett og Sit
tilkommede til sig at Annamme, det Enchen med sin lougverge, haver til Enhver at ... Naar
Arfvingene
...
hvilket at og Samtlige arfvinger efter Loven tillige med h.. at underskrive og forseyle.
Datum Grebstad Ut Supra»
Dette er det eldste skipperbo fra gründerperioden på 1600-tallet. Da han levde helt til
1717, bærer boet preg av hans alder. Bl.a. var jektefarten avviklet. Men det var
fortsatt et velstandsbo, med rørlige aktiva på 388 daler.
Søren etterlot seg en stor kunde-gjeldsmasse, hele 908 våger fisk, motsvarende 454
daler, nesten like mye som broren Christen på Hansnes. Han hadde bare 15 kunder, slik at
belastningen per kunde var fra 14 til 140 våger, med et gjennomsnitt på 60½ våger, altså
nokså likt broren. Han har tydeligvis stått i utrederforhold til alle sine kunder. I skiftet er gjelden
oppført med pålydende, selv om «den største del derav formedelst debitorenes fattigdoms skyld
kan blive uviss». Enken og arvingene ga da også avslag i gjelden for de fleste debitorene.
Kundekretsen har omfattet hele Helgøysognet, med bare et par kunder utenfor (Sørlenangen
og Kallfjord). Av kundene var 5 samer, dvs. hver tredje kunde. Disse har hatt en
gjennomsnittlig gjeld på 89 våger, altså betraktelig over det totale gjennomsnitt. I tidligere
almuesskrifter er Søren oppført med tilgodehavende i 8 tilfeller, men bare med små beløp, så
han har tydeligvis også hatt noe «rede handel». Hans sønner, Christen i Grunnfjord og Anders i
Stakkvik, var ved dette tidspunkt allerede døde, men de drev ingen handel før etter 1700.
Sønnen Morten hadde derimot etablert seg på Bakkeby så tidlig som ca. 1693.
Den største «investor» på Karlsøy var Johan Vellomsen Møller, innfødt Bergenser og
borger fra 1683, med 457 daler. Disse var fordelt med 356 daler på Søren og 17 daler på
sønnen Christen, 31 daler på Hans Hegelund og 53 på Hans Horsens. Han fikk alt fra de 3
første og tapte alt på den siste.
En speilbåt til folketransport var tverr bak og hadde gjerne et lite overbygg til folk. Søren
etterlot seg en slik båt, en av de siste kjente på Helgøy. Antagelig ble disse båtene brukt som
kirkebåt og til tingreise, men det kan ikke utelukkes at de også ble brukt til vareføring og
småhandel.
Skiftet etter Søren viser at han var gift med Margrethe. Det noe usikkert om hun var
mor til Morten som er født langt tidligere enn de øvrige barn. Margrethe og Søren ga imidlertid
sammen med Margrethes mor, Aase Henriksdatter, en lysekrone til Helgøy kirke allerede i
1662. Karlsøy og Helgøy Bygdebok angir at de giftet seg i 1660 eller tidligere.
Margrethe og Sørens barn var (minst):
Ca. 1659: Morten, til Bakkeby i Ulsfjord, gift med Inger Christensdatter Lorck.
Ca. 1672: Anders, død før 1717.
Ca. 1673: Tørre.
Ca. 1676: Christen.
Søren, gift og død før 1717.
Ad.el, gift med Jørgen Adriansen, død før 1717.
Trine, gift med Mogens Hansen Nichebye, død før 1717.
Margrethe overlevde sin mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730.
Død:
1751
Barn:
Anna Sørensdatter Heggelund ble født 1682 , Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway; døde 1750, Grunnfjord på Ringvassøy.
Aasel Sørensdatter Heggelund ble født cirka 1663 , Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway; døde 1717.
Christen Sørensen Heggelund ble født 1677 , Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway; døde 1714, Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway.
2. Morten Sørensen Heggelund ble født 1660 , Grunnfjord, Ringvassøy, Karlsøy, Troms, Norway; døde 1732, Bakkeby, Ulsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; ble begravet 26 Des 1732.
Anders Sørensen Heggelund ble født 1673 , Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway; døde 1714, Stakkvik, Reinøya i Langsund, Troms, Norway.
Søren Sørensen Heggelund ble født 1674 , Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway; døde 1734.
I 1666 drev Christens mor, Trine Henriksdatter Hofnagel, vistnok noe handel, og det
samme gjorde Christen på Reinsvoll. Senere finner vi Christen på Nordeidet.
Manntallet for 1663-66 viser:
«3. Reenswold - 1½ W.
Opsiddere: Christen Knuds: br: 1½ W. 33 Aar.
Sønner: Knud Christens: 1 Aar 8 uger.
NB: Den Residerendis Capellan på Kalfsøen klager, at bemelte Reenfvold er taget fra
hannem och klocheren,
og forundt fougdens Svoger. (Den fouget er nu død)».
Det var 3 drenger på gården. Klagen i manntallet gjaldt at fogden Mads Pedersen
Søegaard hadde tatt de jordene presten og klokkeren brukte på Reinsvoll, og latt Christen,
som var hans svigersønn, etablere gård og jekteleie der.
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Reinsvold liggende paa Reinøe - 4 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Blifuer nu 1 W.
Christenn Knudsenn.
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 7 Mark.
Føder:
Kiør: 2.
Smaller: 10.
Heste: 1.
Lide StoedDefect(?) paa Brendefang och Jorden opgaves med mask(?) och U-føre».
Jekteleiet på Elvevoll (Hansnes) ble etablert i 1660-årene og eksisterte
sammenhengende frem til 1801-03, under Hegelundenes ledelse. Fra ca. 1700 satt Hans
Hegelunds enke, Ingeborg her, i jektesameie med Christen på Nordeidet.
En handelsskatt som ble pålagt fastboende handelsfolk i tiden 1670-79 viser at de
menn som i 1670 hadde «noe lite bruk», dvs. handel, og ble pålagt skatt, var få. Det var i
Karlsøy sogn Hans Mortensen Hegelund på Hansnes, som nå hadde overtatt jekta etter sin
mor, og i 1672 også overtok heimegården, og det var Christen Knudsen på Reinsvoll, som
senere delte jekta med Hans, og fra ca. 1689 var bosatt på Nordeidet. I Helgøy sogn var det
også to, Bertel Hansen, bosatt på Bårset ca. 1663-78, og Peder Ingebrigtsen i Torsvåg fra
1666, i Nordskar fra 1672. Ingen av de 4 synes å ha drevet noen stor handelsvirksomhet, og
bare en hadde jekt.
Lensmannsombudet var på denne tiden mest et tillitsverv, som helst ble gitt folk fra den
økonomiske overklasse. Dette var et forhold som skulle vare utover på 1700-tallet.
Lensmennene skulle være fogdens medhjelpere, men de opptrådte også på tinget som en del
av lagretten. Ved utstedelse av tingvitner sto lensmannen ofte i spissen for lagrettemennene.
Hvert tinglag hadde sin lensmann. Det var ingen inntekter lagt til stillingen utover en viss
skattefrihet. Fra 1694 fikk lensmannen 3 daler i godtgjørelse for å utføre 3 reiser i forbindelse
med inndriving av skatterestanser for fogden. Dette var begynnelse til et avlønningssystem.
Lensmennene var tydeligvis ikke pålagt tinghold, selv om tinget stundom ble avholdt på deres
gårder. De lensmenn vi kjenner var nesten alle jekteskippere. De var da utgått fra jekteleiene i
Nordskar-Lanes, Vannvåg, Karlsøy, Reinsvoll-Nordeidet (Christen) og Nord-Grunnfjord (Søren
Mortensen Hegelund). Tildels ser vi at lensmennene satt meget lenge i stillingen, spesielt etter
ca. 1650, opptil 20-30 år hver.
I 1690 får vi en ny skatteliste over handelsfolket, bortsett fra byborgerne. Handelsmann
Christen Knudsen på Nordeidet nevnes ikke i denne listen, til tross for at han eide part i
Hansnesjekta, noe som nok skyldes skattefrihet som lensmann. Hans sønn, Knud, satt nå med
handel på Søreidet.
Da «Gammellensmannen» Christen Knudsen på Nordeide døde i 1702 overtok Nils
Nilsen Lemming på Grågården ved Hansnes.
Manntallet for 1701 viser for Nord-Eide i «Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe
Tingsted»:
«Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
Lensmand.
Holder half Jegtefahr med Sl: Hans Mortensens Enche,
Dog Bestaar Bege dissis Vilkor allene udj shyld og gield.
B... gir dog en liden Handel: med Credit fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Noreyde.
Opsidernis Nafne - Deris alder:
Christen Knuds: - 69.
Sønnernis Nafne - Deris alder:
Hans Christens: - 28.
Olle Christens: - 21.
Den første har Credit fra Bergen med en ringe Handel.»
De hadde 7 drenger på gården.
Fra det bevarte skiftemateriale fra 1690-årene og begynnelesn av 1700-tallet får vi et
godt innblikk i handelsforholdene, både fra debitorenes (fiskerbøndenes) og kreditorenes
(handelsmennenes) side. Det er særlig bevart godt med handelsskifter. Av de 14-15 som drev
lokalhandel ca. 1690 er det bare 4-5 vi ikke har skifter etter. Likeles savnes skiftet etter
Christen, men vi har boet etter hans enke fra 1712.
Vi kan fastslå at det ikke har vært drevet kontanthandel. Det eneste som er oppført i
skiftene, er 2 daler i sølvmynt hos Hans Guttormsen på Slettnes. Slikt har tydeligvis vært en
sjeldenhet. Heller ikke de store handelsmenn satt inne med penger, selv om det kanskje var
slikt som var lettest å stikke unna ved et bo-oppgjør. Dette gjelder også handelsskifter til midt
på 1700-tallet. At penger fantes, ser vi av det rike skiftet til «Skjærvøykongen» i 1694. Det kan
imidlertid se ut til at pengeflommen fra ca. 1520, nå var tørket inn.
Til ekstraskattene skulle riktignok skaffes mynt, men det har tydeligvis ikke vært mer
enn det som gikk til skatten. Forøvrig har man satt midlene i sølv, der det var noe overskudd.
Penger har heller ikke vært en verdimåler i samhandelen, det var tørrfisken. I almueskiftene er
all lokal gjeld ført opp i antall våger tørrfisk. Tallet ble hentet direkte fra handelsmannens
bokholderi og deretter omregnet til penger i skiftet (1 våg lik ½ daler). Det betyr at bokholderiet
har vært viktig i samhandelen. Her ble det ført opp hva som ble levert av produksjon
(fiskevarer, tran, februksprodukter etc.) og hva som ble tatt ut til utrustning og forbruk, alt notert
i tørrfiskverdi. At tørrfisk har vært regneenheten, viser hvor viktig denne varen var i det
økonomiske systemet. Penger var en vare man skaffet seg for å betale ekstraskattene.
Dette stilte store krav til et godt bokholderi, og det ser ut til at også de lokale
debitorbøkene har vært skikkelig ført. I Nord-Grunnfjord fantes f.eks. i 1717 «Den salige
manns vel kondisjonerte regnskapsbok». I booppgjørene måtte gjelden dokumenteres ved
fremlegging av hovedbøkene eller utskrift, med referanse til sidetall. På Helgøy var det hele 3
slike protokoller. Den eneste som kanskje slurvet litt, var fogden. Her sto gjelden i
«kladdebøker», men dette synes å ha sammenheng med at han mest drev med varebytte, ikke
kredittsalg. Der gjelden ikke var godt nok dokumentert, ble fordringen avvist av skifteretten.
Det ser ikke ut til at sikring av fordringer har vært særlig vanlig. Vi har ett eksempel på
at en fordring fra Bergen på en lokal handler delvis var sikret ved «revers» (gjeldsbevis). I noen
tilfeller ble det utstedt obligasjoner.
Den lokale handel har i stor grad vært konsentrert om stevnetidene, dvs. når jekta gikk
til Bergen, og når den kom tilbake. Det har ikke vært vanlig å sitte med store varebeholdninger
utover vinteren. Ingen av de større handelsmenn satt med handelsvarer av betydning, uansett
tidspunkt for skiftet. Ingen steder er det oppført lagerbrygger eller egne butikkbygninger. Man
har klart seg med en sjå, ei bu eller et naust. Det betyr at de fleste kunder har levert sine varer
når jekta lastet inn for Bergensturen, og hentet returvarene når jekta lossa inn om høsten.
Kundene har altså for en stor del selv sittet med den varebeholdning de trengte for et års
forbruk. Det eneste vi kan finne av varer er følgende: Helgsøy hadde i 1696 litt krutt, bly og
klede som kan ha vært butikkvarer. Nord-Grunnfjord hadde i 1714 litt vadmel og lerret
liggende, noen nye skjorter og fine halsduker, foruten litt pepper og ingefær. I Helgøy-boet
fantes noen huder og skinn som kan ha ligget i påvente av avskipning.
Små varebeholdninger hos handelsmennene har ført til et visst behov av å
komplettere i løpet av året. Vi har mange eksempler på at de lokale handelsmenn har lånt varer
hos hverandre som mel, tobakk, vin, tjære, snøre, malt, salt, foruten rede penger. Dette kan da
ha gått både til eget forbruk, og til kundene.
Det er klart av hovedmassen av omsetning og utredning har skjedd gjennom et lokalt
handelssystem, ikke ved direkte samhandel mellom fiskerne og Bryggekjøpmennene i Bergen,
slik den vanlige oppfatning har vært. Dette ser vi klart av de mange lokale
handelsmannsskifter vi har fra slutten av 1600- og tidlig 1700-tall, og av skiftene etter de
enkelte fiskere, der vi får oversikt over deres totale gjeldsforpliktelser.
Yrke:
Holder half Jegtefahr med sl Hansz Mortensens Enche, dog bestaar Disses Vilkaar alle udj schyld og gield Bruger dog en Liden Handel med Credit fra Bergen Leilending.
Allet var datter til Mads Pedersen Søegaard og Inger Ottesdatter Lorck.
Skiftet etter Allet ble avholdt 04.07.1712:
«Efter forhen Indstendige Begier Indfandt Sig Kungl: Maytr. Sorenskrifver Asmus
Rosenfeldt d = 4 July 1712 paa Norr Ejde for dend Zielerige qvinde Allet Matsdatter der at
eftersee Hendis Boes Meedel, samt og hvis vitbøsttighed, hun hos sine Creditorer monne
ihe..e, Saasom hun for hendis høye alder nu icke lenger kand holde vid Jorden, mens agter at
begive Sig udj Rolighed hos Sin Svoger [svigersønn] Velagte Morten Sørensen, som til denne
forretning og var tilstede, som hendis beskickede Laudverge. Efter hendis Sal: Mand ligeledis
var og denne sinde tilstæde hendis myndige Søn Christen Christens: boende paa Reinsvold,
Saa og begge hendis Svoger Nafnlig, Peder Gram og Jørgen Gram, og paa hendes Sal: sønns
barns Vejne var bmte Morten Sørensen deris tilbeskafede formynder, Saa blef da udj samtlige
deris Nærværende boet Samlet, og delet som følger:
Registering og Vordering.
....
Søebrug.
1 gl: Fembørring for 2 Dr.
1 gl: Ottrings Segl - 1 Dr.
Creatuer.
8te MelcheKior á 3 Dr.
6 voxen Gieder á 3 mark Er 3 Dr.
8 Søfre á 3 mark Er 4 Dr.
2 Buche á 3 mark 8 shilling er 1 Dr. 1 mark.
1 Svin for 4 mark.
Huuser.
1 Dagligstue med Kiøchen og Kammer saa og sammesteds med Boer og
Bencher
tilsammens for 18 Dr.
1 Stabur er af tømmer - 2 Dr.
Æt Nyst for 4 Dr. 3 mark.
1 gl: Fæhuus - 1 Dr. 3 mark.
1 liden Finn - 1 Dr.
1 Stoelade gl: - 1 Dr. 3 mark.
1 gl: Jldhuus for 4 mark.
...
Indtekt:
53 rdl. 4 ort 8 sh.
...
Tilstaaende gield:
....
Forskrefne fordringer bedrager Sig til 183 rdl. 4 ort 15 sh.
og som fordrende gield overstige boens indløbende saa blef da først udtag skeedt til det
som ansees prioriteret, Nemlig
....
Saa Er da Hermed denne forRetning til Endebragt hvor Efter Enhver VedKommende Sig
haver at Rette, imidlertid forrestillis velagte Morten Sørensen, Samtlige boens Ejendeler til Siu.,
Saa og drager dend omsorg at Creditorene Efter Skifte Forretningen vorder fyldigstgiordt. Dertil
fuldkommen Kraft Test.
Datum Ao Die et Loco ut Supra».
Skifte:
«Efter forhen Indstendige Begier Indfandt Sig Kungl: Maytr. Sorenskrifver Asmus Rosenfeldt d = 4 July 1712 paa Norr Ejde for dend Zielerige qvinde Allet Matsdatter der at eftersee Hendis Boes Meedel, samt og hvis vitbøsttighed, hun hos sine Creditorer monne ihe..e, Saasom hun for hendis høye alder nu icke lenger kand holde vid Jorden, mens agter at begive Sig udj Rolighed hos Sin Svoger [svigersønn] Velagte Morten Sørensen, som til denne forretning og var tilstede, som hendis beskickede Laudverge. Efter hendis Sal: Mand ligeledis var og denne sinde tilstæde hendis myndige Søn Christen Christens: boende paa Reinsvold, Saa og begge hendis Svoger Nafnlig, Peder Gram og Jørgen Gram, og paa hendes Sal: sønns barns Vejne var bmte Morten Sørensen deris tilbeskafede formynder, Saa blef da udj samtlige deris Nærværende boet Samlet, og delet som følger:
Registering og Vordering.
....
Søebrug.
1 gl: Fembørring for 2 Dr.
1 gl: Ottrings Segl - 1 Dr.
Creatuer.
8te MelcheKior á 3 Dr.
6 voxen Gieder á 3 mark Er 3 Dr.
8 Søfre á 3 mark Er 4 Dr.
2 Buche á 3 mark 8 shilling er 1 Dr. 1 mark.
1 Svin for 4 mark.
Huuser.
1 Dagligstue med Kiøchen og Kammer saa og sammesteds med Boer og Bencher
tilsammens for 18 Dr.
1 Stabur er af tømmer - 2 Dr.
Æt Nyst for 4 Dr. 3 mark.
1 gl: Fæhuus - 1 Dr. 3 mark.
1 liden Finn - 1 Dr.
1 Stoelade gl: - 1 Dr. 3 mark.
1 gl: Jldhuus for 4 mark.
...
Indtekt:
53 rdl. 4 ort 8 sh.
...
Tilstaaende gield:
....
Forskrefne fordringer bedrager Sig til 183 rdl. 4 ort 15 sh.
og som fordrende gield overstige boens indløbende saa blef da først udtag skeedt til det som ansees prioriteret, Nemlig
....
Saa Er da Hermed denne forRetning til Endebragt hvor Efter Enhver VedKommende Sig haver at Rette, imidlertid forrestillis velagte Morten Sørensen, Samtlige boens Ejendeler til Siu., Saa og drager dend omsorg at Creditorene Efter Skifte Forretningen vorder fyldigstgiordt. Dertil fuldkommen Kraft Test.
Datum Ao Die et Loco ut Supra»
Død:
Skiftet etter Allet ble avholdt 04.07.1712:
Efter forhen Indstendige Begier Indfandt Sig Kungl: Maytr. Sorenskrifver Asmus Rosenfeldt d = 4 July 1712 paa Norr Ejde for dend Zielerige qvinde Allet Matsdatter der at eftersee Hendis Boes Meedel, samt og hvis vitbø.ttighed, hun hos sine Creditorer ... .henye, Saasom hun for hendis høye alder nu icke lenger kand holde vid Jorden, mens agter at begive Sig udj Rolighed hos Sin Svoger [svigersønn] Velagte Morten Sørensen, som til denne forretning og var tilstede, som hendis beskickede Laudverge. Efter hendis Sal: Mand ligeledis var og denne sinde tilstæde hendis myndige Søn Christen Christens: boende paa Reinsvold, Saa og begge hendis Svoger ..f.lig, Peder Gram og Jørgen Gram, og ...sen, .is Sal: sønns barns ... Vejer var bmte Morten Sørensen deris tilbeskafede formynder, Saa blef de ... samtlige de .is Nærværende boet Samlet, og delet som følger:
...
Indtekt:
53 rdl. 4 ort 8 sh.
...
Tilstaaende gield:
....
Forskrefne fordringer bedrager Sig til 18 rdl. 4 ort 15 sh.
og som ... fordrende gield overstige boens indløsende ....
Barn:
3. Inger Christensdatter, Lorch ble født 1670 , Reinsvoll, Karlsøy, Troms, Norway; døde, Bakkeby, Ulsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; ble begravet 25 Mar 1748, Karlsøy, Troms, Norway.
Morten Heggelund var født i Ebeltoft i Danmark i 1600. I mange år var han i tjeneste hos Frans Kaas på Bodøgård, lensherre til Nordlandene. Her ble han også gift med Synøve Hansdatter. I 1635 ble han utnevnt av Kaas til fogd over Troms fogderi. Heggelund slo seg ned på gården Elvevoll på Ringvassøy. Her bodde han og virket som fogd helt til sin død i 1660. Morten Heggelunds sønn, Hans, flyttet gårdstunet ut på neset av eiendommen og således fikk stedet navnet Hansnes (i dag er det kommunesenteret i Karlsøy kommune). Den 5.juli 1646 ble det holdt ting i Langsund. Fogden Morten Heggelund, hadde arrestert Hans Pedersen (kalt "Båt-Hans") og hans kone Anne Thollefsdatter noen dager før, anklaget for trolldom. Siden de anklagede var ubemidlede måtte deres opphold i arresten på Elvevoll dekkes av kronen. De anklagede ble funnet skyldige, og den 8.januar 1647 ble de to brent på bålet.
Chr. Brokkenheuser skriver i 1939 om personer og forhold i Viborg.
Om Christen, borgermester i Viborg omkring 1620, skriver han at
«med ham ophørte, saa vidt det kan ses, den mandlige Gren af Slægten at bo i Byen -
hans to Sønner rejste til Norge - og denne var derefter kun repræsenteret paa Spindesiden».
Selv om alt tyder på at Morten kom fra Viborg, er det en innførsel fra Bergen Borgerbok
av 15.08.1661 der en Christen Michelsen Heggelund har oppgitt Ebeltoft i Jylland som
fødested. En gren av slekten må i alle fall ha bodd der. «Karlsøy og Helgøy Bygdebok» har en
anførsel om at fogden Hegelund kom fra Ebeltoft, dog uten kildeangivelse.
Ifølge Bodin bygdebok bodde Morten på Ytter-Hærnes i Bodø i flere år, og giftet seg der
før han reiste videre nordover. De eide eller leide jord på de fleste av gårdene i Kirkegrenda.
Vi vet ellers lite om fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Mye tyder på at han drev
handel og jektebruk, noe som ble fortsatt av hans enke i 1660-årene. Han ble far til 3 av de
mest velstående jekteskippere og handesmenn i prestegjeldet ved slutten av 1600-tallet. Det
var en velstående slekt, som videreførte tradisjonene innen handel og jektebruk til inn på
1800-tallet.
Karlsøy og Helgøy hørte i sin helhet til det store Helgøy tinglag, som var ett av de 3
tinglag i Tromsen len i 1609. Lenet dekket da området mellom Malangen og Finnmarks grense.
De to øvrige tinglag var Skjervøy og Hillesøy. Lenet utgjorde også et fogderi og et
sorenskriveri.
I forbindelse med de store utenrikspolitiske problem i landsdelen mot slutten av
1500-tallet, ble lokalstyringen lagt om i 1598. De mange smålen ble for det meste slått sammen
til ett hovedlen, Nordlandene, med egen lensherre bosatt på Bodøgård eller omegn. Samtidig
fikk Finnmark len sin lensherre bosatt på Vardøhus. Dermed kunne sentraladministrasjonen i
Kjøbenhavn bedre følge med i det som foregikk i Nord-Norge, og dessuten øve større kontroll
med fogdene.
De viktigste forvaltningsoppgavene lokalt var konsentrert rundt bygdetinget som
omfattet hele tinglaget, og ble holdt 2 ganger årlig. Det ble gjerne kalt «ledingsbergting» etter
leidangsinnkrevningen eller vår- og høstting etter årstiden, senere også skatte- og saketing.
Her var alle voksne menn pliktige til å møte. På tinget foregikk skatteinnkrevningen, både av
den gamle statsskatten leidang, og av alle ekstraskattene som begynte å komme utover
1500-tallet. Det ble oppkrevd finneskatt, landskyld (jordleie) for krongodset og bøter. Her ble
også ført straffesaker og sivile saker. En viss del av almuen ble utpekt av fogden til lagrette,
som skulle dømme i saker som kom opp, avgi bevitnelser («tingvitner»), og ellers bekrefte det
som foregikk på tinget. Lagrettemennene skulle edfestes av lagmannen på Steigen, som var
øverste sjef for rettsvesenet i Nord-Norge. Fra 1590-årene ble det ansatt en egen
embetsmann, en edsvoren skriver eller «sorenskriver», som skulle være lovkyndig, og ha til
oppgave å hjelpe lagretten med å utforme dommene. Etterhvert var det sorenskriveren som ble
den egentlige dommer, og lagretten ble redusert til å være rettsvitner. Skriverens distrikt
omfattet hele lenet eller fogderiet, som da ble identisk med sorenskriveriet.
Fra ca. 1600 var det fogd og skriver som i fellesskap sto for den lokale forvaltning, men
med ulike gjøremål. Fogden styrte tingmøtet, krevde skatter og virket som anklager. Skriveren
assisterte lagretten i rettssaker og førte retts- eller tingprotokollene. I tillegg finner vi en såkalt
bondelensmann, som var en slags medhjelper for fogden. Dette var i denne perioden mest en
bistilling eller et tillitsverv, uten særlig godtgjørelse.
Når vi møter lensadministrasjonen i kildene fra ca. 1610, er det med Karlsøy som
sentrum. Her bodde da både sorenskriver og fogd, og det ser ut til at dette var det vanlige
utover resten av 1600-tallet. Det virker som om fogdene ble utskiftet hyppig, og vi kjenner fra
de 10-12 årere i perioden 1609-21 følgende:
1608-09: Nils Paulsen.
1610: Nils Nilsen.
1611-12: Lauge Jonsen.
1612-18: Thomas Rostorp.
1619-20: Christen Sørensen.
1620-24: Søren Nilsen.
Noen embetsgård fantes ikke, så fogdene og skriverne var som andre avhengige av å
bygsle jord i distriktet. Vi finner også flere av fogdene igjen i sognet utover selve
embetsperioden, noe som antagelig betyr at de i tillegg til fogdestillingen drev handel, jektebruk
og utredning. Av gårder som ble bygslet av fogden eller forhenværende fogder i denne tiden,
finner vi Reinsvold, Skattøra, Bratrein, Hattøy, Jegervatn og Nord-Lenangen. I 1620 hadde
enka etter Christen Sørenen, Margrethe Henriksdatter, bygslet både Bratrein, Skipvik (Elvevoll,
senere Hansnes), og fra 1623 Hessfjord. Samtidig satt den tidligere fogd Thomas Rostorp med
Reinsvoll og Nord-Lenangen, og Lauge Jonsen med Hamre. På selve Karlsøy var det på
denne tiden lite eller ingen oppdyrket innmark, og øya var ikke skyldsatt for utleie som
jordbrukseiendom.
En av de bygdene som opplevde størst endringer i hundreåret mellom 1560 og 1660
var Langsund. Når vi først møter Langsund i skriftlige kilder midt på 1500-tallet, var det en ren
sjøsamisk bygd. I året 1558 nevnes Langsund første gang i bevarte skriftlige kilder. Da fantes
der 7 bosatte familier som betalte skatt til Sverige. Langsund nevnes så i de svenske
skattelistene i tiden 1558 til 1581, med fra 1 til 11 skattebetalere de enkelte år. Når antallet
varierer så sterkt, kan det skyldes at den norske øvrigheten i området gjorde sitt beste for å
hindre svenskene i å inndrive skatten. Vi vet ikke nøyaktig hvor folket bodde den gangen,
men det er sannsynlig at det bodde samer på begge sider av sundet. Det er funnet hustufter
flere steder som synes å være fra denne tiden, på Skipvik (Hansnes), Prestøra, Stakkvikneset,
Reinskar (Vollan), og kanskje Bratrein og Lilleby. Antagelig har samene levd av februk, fiske
og jakt. Vi vet ikke om alle skattebetalende samer virkelig bodde i Langsund. Fra 1571 kom
nemlig Nord-Grunnfjord inn samtidig med Langsund med 5 skattebetalere, og her fortsatte
skatteinnkrevingen til ca. 1610. Dette kan tolkes på to måter: Langsund kan fra først av ha
vært et innkrevingssted for sjøsameskatten for folk som har bodd både i Langsund og
Grunnfjord, kanskje også i Dåfjord og Skogsfjord. Men det kan ikke utelukkes at vi her er vitne
til en fordrivelsesprosess, at alle sjøsamene på Ringvassøy opprinnelig har hatt sin faste
boplass i Langsund, og at vi i ti-året fra 1571 til 1581 får en utflytting til Grunnfjord. I alle fall vet
vi ikke om det bodde samer i Langsund senere enn i 1581.
Det som synes sikkert, er at det i denne tiden kom inn en norske befolkning i
Langsund. I 1567 fantes nemlig ingen norske oppsittere i Langsund, heller ikke i Grunnfjord og
Dåfjord. Når vi igjen får bevarte skattelister fra 1610, har sundet fått en stor norsk bosetning,
fordelt på 6 hovedgårder. Når denne befolkningen så hurtig har etablert seg, kan det ha
sammenheng med at det her fra tidligere var oppdyrkede jorder fra den samiske bosetning, som
de norske kunne overta. Om denne prosessen skjedde frivillig eller ved tvang, har vi idag
ingen mulighet til å avgjøre. I svenske kilder påstås det imidlertid at samene ble «fordrevet» av
nordmennene.
De gårder som ca. 1610-12 var bebodd, var følgende:
På Reinøy var Bratrein bebodd, men om gården har ligget på samme sted som
idag, er uvist, ettersom hele området fra Prestøra til Jamteby hører med.
På Ringvassøysiden lå gårdene tettere,
- Sørligst finner vi Kragnæs, tydeligvis på strekningen Gamnes-Lanes,
- Så følger Hessfjord,
- Bratsberg, som har ligget på strekningen Lauvsletta - Grågården,
- Skipvik, som har ligget mellom Hansnes og Skattøra og er det gamle navnet på
Nordgårdsbukta, og
- Skattøra, den sjette gården i sundet.
I løpet av den etterfølgende tid får vi her en særegen utvikling. I tiden 1610-20 kom det
inn endel embetsfolk og handelsfolk som overtok de fleste gårdene. Dels var de fast bosatt
her, dels var det folk på Karlsøy som leide jord. Etter hvert ble også flere av de gamle gårdene
slått sammen til større bruk. Dette fikk til følge at folketallet i sundet gikk ned.
Fra 1614 var gården Skipvik ikke fast bebodd, men brukt som underbruk av fogdeenka
Margrethe Henriksdatter, og av fogdene Dines Jensen og Hans Sørensen. Fra 1635 oppgis
gården som øde, men samtidig kom Elvevoll inn, tydeligvis i forbindelse med at selve boplassen
ble flyttet. Elvevollgården lå antagelig mellom de to elvene som renner ut i Nordgårdsbukta.
Der var det før et større tunanlegg (tufter) som er ødelagt av husbygging. Elvevoll var da
fogdegård, brukt og bosatt av fogd Morten Hegelund fra ca. 1635 til 1658. Han hadde også
Hessfjord som underbruk. I 1667 satt hans enke Synnøve her, og drev handel og jektebruk.
Gården var senere bebodd av Hegelundslekten frem til at Hoel-slekten kom inn ca.
1885. At gården igjen skiftet navn til Hansnes, skyldes trolig flytting av huset ned til neset, der
hovedgården senere sto. Dette skjedde muligens da Hans Hegelund overtok ca. 1672.
Koppskattelisten fra 1645 er den første folketellingen vi har, der både kvinner og menn
er med, ialt 283 innbyggere, med en liten overvekt av kvinner. Dessverre omfatter den bare
folk i ervervsdyktig alder. Listen omfatter 106 hushold. Den viser klart at nedgangstiden som
varte fra ca. 1620 til ca. 1700 også hadde gått ut over den økonomiske overklasse og at den
økonomiske aktivitet ved denne tid har ligget på et lavmål. Bare 7-8 hushold betalte høyeste
skatt. Det var fogd Morten Hegelund på Elvevoll og hans fullmektige, jekteskipper Hans
Hansen på Lanes, styrmann Gunder Gulliksen på Hersøy og handelsmann Rolf Henriksen på
Rødgammen.Til koppskatten fra 1645 betalte Morten skatt for seg og kona, for datteren og en av
sine tre sønner.
Han skattet også for tre drenger og tre tjenestejenter:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Helgø Tingstedt.
Kong May St: Fogitt Morttenn Christensøn Heggelund - 3 Dr.
Hans Hustru - 3 Dr.
Hans Daatter - 3 Dr.
Hans Thiener Christen - ½ Dr.
Gietel(?) - ½ Dr.
Arbedsfolck.
Olluff Pers: - 8 sh.
Iffuer Ellings: - 8 sh.
Peder Clau..s:(?) - 8 sh.
Quindfolck.
Kierstin - 8 sh.
Beritte - 8 sh.
Lisbett - 8 sh.»
Utrorsdrengene, som egentlig var en gruppe proletarfiskere, var en viktig del av det
økonomiske system i 1610- og 1620-årene. Denne gruppen, som betalte egne skatter, svant
hurtig inn med nedgangstiden etter 1620. At antallet utrorsdrenger ble redusert i takt med den
økonomiske krisen, og tilslutt forsvant ut av skattemanntallene, betyr ikke at drengeholdet tok
slutt. Ved siden av utrorsdrengene eksisterte nemlig en annen type drenger, gårdsdrengene,
og denne gruppen økte utover på 1600-tallet. I motsetning til utrorsdrengene betalte
gårdsdrengene ikke egne skatter, og de fører derfor en mer anonym tilværelse i kildematerialet.
Koppskatten oppfører likevel 17 drenger fordelt på 9 hushold. Dette var bare halvparten av
tausmengden, og de var mye mer konsentrert enn tjenestejentene, både geografisk og sosialt.
11 av de 17 drengene var konsentrert om 3 hushold, hvorav fogden på Elvevoll hadde 3. Det
er sannsynlig at den tjenergruppen vi her kommer på spor av, har vært mer knyttet til de lokale
gårdsaktiviteter enn utrorsdrengene, som jordbruk, skogsarbeid, jektefart og handelsaktiviteter.
Det er likevel trolig at en del av dem også har deltatt i de viktigste sesongfiskeriene. Når de
ikke har blitt beskattet, må det bety at de har hatt et annet lønnssystem, i hovedsak basert på
fast årslønn i penger og naturalia, og at de har tjent mindre enn utrorsdrengene. Overgangen
fra et proletariat av yrkesfiskere til et proletariat av gårdsarbeidere, avspeiler på den ene siden
nedgangen i det kommersielle fisket i perioden, og trolig på den annen side større vekt på
jordbruket, med mer behov for arbeidskraft på gårdene. Det er mulig at gruppen har eksistert
tidligere enn 1645 ved siden av utrorsdrengene, men dette gir kildene ingen opplysninger om.
Etter hvert skulle disse gårdsdrengene bli den dominerende gruppe av leiefolk, og av stor
betydning for det økonomiske liv i bygdene.
Etter 1652 har vi ikke bevart kilder som forteller om jektefart før Hegelundbrødrenes
borgerjekter nevnes i 1664. Det er likevel mye som taler for at også faren, fogd Hegelund,
drev jektebruk på Elvevoll (Hansnes) fra 1650-årene.
Hegelund-slekten holdt til på Elvevoll til 1862, med inngifte av bl.a. Oderup, Hveding,
Kyhn og Kiil. Slekten spredte seg videre til Nord-Grunnfjord, med inngifte i Lemming,
Figenschou, Gamst og Trane, og videre til Stakkvik med inngifte i Horsens, Bugge og Arild,
den spredte seg til Bakkeby med inngifte i Lorck og presten Hegelunds etterslekt, og derfra til
Jegervatn, til Svendsby, til Selnes, til Vannstua, der slekten igjen gikk sammen med presten
Hegelunds slekt, og derfra igjen til Oldervik. Fra Hansnes (Elvevoll) spredde slekten seg til
Reinsvoll, med inngifte i Indal og Bull, den gikk fra Hansnes til Helgøy, med inngifte i Wormhus,
og fra Helgøy videre til Skogfjord, med inngifte i Falk, til Kammen og Nordskar.
Slektene erobret etter hvert et flertall av de gode jordbruksgårder, som Nord-Grunnfjord,
Helgøy, Skogsfjord, Hessfjord, Lanes, Vannstua, Reinsvoll, Stakkvik, Nordeidet, og hele
området fra Selnes til Svendsby med Jegervann og Bakkeby, det største nesten
sammenhengende jordbruksareal i prestegjeldet. I slektene var samlet mye av den disponible
kapital i området, her var samlet all yrkeskompetanse når det gjaldt handel og jektefart, og her
fantes den generelle overklassedannelse som trengtes for å opprettholde en sosial
eksklusivitet. Selv om endel grener etter hvert «sank ned» i bondestanden, ble slektsfølelsen
opprettholdt, og det dreide seg ofte om svært driftige og velstående fiskerbønder, med en
materiell og kulturell standard som lå langt over gjennomsnittet, ofte med stor tjenerstab og
store hushold.
Synnøve var antagelig datter til Hans Olufsen som var prest i Kirkegrenda på
Ytter-Hærnes ved Bodø.
Synnøve og Morten hadde følgende barn (minst):
Ca. 1631: Hans, overtok Elvevoll, gift med Ingeborg Hansdatter, død i 1700.
Ca. 1639: Søren, til Nord-Grunnfjord, gift med Margrethe Andersdatter Nideros.
Christen, til Helgøy, gift med Trine Andersdatter Nideros, død i 1696.
Synnøve residerte som enke på Elvevoll i 1666. Hun hadde 5 drenger og den voksne
sønnen Hans på gården. Synnøve var dermed den største arbeidsgiveren i området, noe som
må bety at hun forsatte med handel og jektebruk etter sin mann. Det eneste jektebruket i 1666
hørte til på Elvevoll.
Manntallet for 1663-66 viser:
«Gaarde:
5. Elfwold - 2 Pd. f. [fisk].
Opsiddere:
Sindøf Hansd: br: all jord.
Sønner:
Hans Mortens: Studiofg: 35 Aar.
Drænge:
Hans Jacobsen - 24 Aar.
Jon Peders: - 19 Aar.
Ingebret Lars: - 16 Aar.
Baard ... - 11 Aar.
Elling Ellings: - 4 Aar.
Huusmænd:
Matz Suendsen - 46 Aar.
Deris Sønner:
Hans Matzen - 10 aar.
Peder Matzen - 3 fierd Aar».
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
«E[l]fuevold eller Wester-Bratrein med Schibuig - 2 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72
bismermerker].
Enchen Synefue.
Landschyld: 2 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 10 Mark.
Føder:
Kiør: 4.
Smaller: 12.
Heste: 2.
Ingen tilfelde udi Nogen Brendefang til fornødenhed».
Sønnen Hans fortsatte jektebruket som bygdefarjekt fra 1670. Også de to øvrige
brødrene gikk over til å holde faste handelsjekter eller bygdefarjekter da de slo seg ned fast
som handelsmenn, Søren i Nord-Grunnfjord fra 1671, og Christen på Helgøy fra 1673. På
Helgøy opphørte jektefarten da Christen døde i 1696, mens Hansnes og Nord-Grunnfjord med
visse avbrudd fortsatte som jekteleier til begynnelsen av 1800-tallet.
På farsgården etablerte Hans seg ca. 1670 med egen jekt, om det da ikke var morens
jekt han overtok To år senere overtok han bygselen av gården. Trolig var det Hans som ga
gården det nye navnet Hansnes, i forbindelse med flytting av tunet fra Elvevoll
(Nordgårdsbukta) sørover til neset. I 1666 oppgis han som «studiosus» (student), trolig etter et
opphold i Kjøbenhavn med sikte på en karriere som embetsmann. Han var da 35 år, og virket
trolig som handelsfullmektig hos sin mor. Fra 1673 bygslet han også Skattøra. Da han døde i
1700, var han den rikeste mannen i prestegjeldet. Enka fortsatte handel og jektebruk med
sine 4 drenger og 3 voksne hjemmeværende sønner.
Barn:
Christen Mortensen Heggelund ble født cirka 1630 , Elvevoll, Hansnes, Ringvassøya, Troms, Norway; døde 1696, Helgøy, Karlsøy, Troms, Norway.
Aase og Anders hadde følgende barn (minst):
Margrethe, gift med Søren Mortensen Hegelund, levde i 1730.
Trine, gift med 1. Torsten Hansen, 2. Christen Hegelund Helgøy, død i 1663.
Aase ga, sammen med sin datter Margrethe og svigersønnen Søren, en lysekrone til
Helgøy kirke i 1662.
Barn:
5. Margrethe Andersdatter Nideros ble født cirka 1643 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1730, Grunnfjord, Ringvassøy, Karlsøy, Troms, Norway.
Knud Hansen ble født før 1617 , Norway; døde cirka 1662, Reinsvoll, Reinøy, Karlsøy, Troms, Norway.
Notater:
Frem til 1631 var det et fast skipperleie på Karlsøy, og frem til 1628 drev tidligere fogd
Rostorp noe handel.På Karlsøy finner vi fra 1635 Knud Hansen, trolig identisk med Knud Bergenfar, vistnok etter et opphold på Nordeidet i 1620-årene. Mye kan tale for at Knud opprinnelig var byborger fra Bergen, kanskje med borgerskap fra 1620-22. Han ble i alle fall fastboende, bosatt på Karlsøy i egne hus til ca. 1662. Da fortsatte enka virksomheten en tid.
Fra ca. 1635 drev Knud og hans kone Trine handel, han var kanskje opprinnelig
Bergensborger. Etter at Knud døde i begynnelsen av 1660-årene, fortsatte Trine virksomheten
en tid.
Trine synes å ha hatt forbindelse med borgerslekta Hofnagel i Bergen. Etter all
sannsynlighet var Knud og Trine foreldre til sorenskriver Hans Knudsen på Karlsøy og
lensmann Christen Knudsen på Reinsvoll, som begge drev handel i 1660-70-årene.
For Karlsøy viser manntallet for 1663-66 at Trine vistnok drev noe handel, slik sønnen
Christen også gjorde på Reinsvoll:
«Gaarde:
No. 2 Reenøens Eide 1½ W.
Opsidere:
....
Thrine paa Kalfsøen bruger til græsleige 1 pd.»
Sønnen Hans, som var sorenskriver, drev handel i 1660- og 70-årene.
Barn:
6. Christen Knudsen ble født 1633 , Troms, Norway; døde cirka 1702, Nordeidet, Reinøy, Karlsøy, Troms, Norway.
Grethe Knudsdatter ble født , Karlsøy, Troms, Norway; døde 1693, Havnnes, Skjervøy, Troms, Norway.
Fogdestillingen var den viktigste i den lokale lensadministrasjonen. Fogden var fritatt for leidang, og av den grunn er det vanskelig å holde rede på deres boplasser. De fleste bygslet også en rekke gårder rundt omkring, især i Langsund, og det er da ikke klart om de har vært bosatt på en av gårdene, eller bare har brukt gården som avlsgård. Fogdene ble også ofte utskiftet, især tidlig i perioden. Fra 1620 til 1635 finner vi således 3 fogder.
Stort sett ser det ut til at fogdene kom utenfra, tildels fra utlandet, som Hegelund fra Ebeltoft i Danmark. Noen synes å ha hatt tilknytning til Trondheim, som Mads Pedersen og brødrene Henrik og Lorents Frantzen. Flere av fogdene var utvilsomt av høy ætt, og flere ble inngiftet i norske overklasseslekter som Lorck, Bloch og Myhlenphort.
Mads hadde tidligere vært kongelig skriver.
Hans sønn, Erich Madsen Lorck (ca. 1647-1717), vokste opp på Reinsvoll hos sin svigerbror, Christen Knudsen. Han var marinekaptein og ble amtmann i Finnmark fra 1701 hvor han etterfulgte amtmannen Lillienskiold. Kort etter at han overtok sitt nye embete, sendte han kongen en ytterst skarp klage over de traffiquerende i Findmarchen og deres tjenere. Hans ord kom som en bekreftelse på og understrekning av det Lillienskiold hadde kjempet for i hele sin amtmannstid, og som var et hovedpunkt i hans Speculum Boreale: Det bergenske handelsmonopolet var en ulykke for amtet. Kjøpmennenes fullmektiger foruretter almuen med falske vare, med falskt vegt og mål, item med hug og slag og anden hård medfart.
Om de enkelte fogders embetsførsel vet vi ikke så mye. Det ble stilt store krav til stillingen, spesielt etter at fogden ved statsomveltningen i 1660 ble lagt mer direkte under statsadministrasjonen i Kjøbenhavn. Det kan synes som om ikke alle fogdene klarte å tilfredsstille disse krav. Heller ikke var lokale konflikter alltid mulig å unngå.
I 1666 klaget Karlsøypresten over at fogd Søegaard hadde tatt de jordene presten og klokkeren brukte på Reinsvoll, og latt sin svigersønn, Christen Knudsen, etablere gård og jekteleie der. Samtidig klaget sognepresten i Tromsø over at fogden med gevalt (makt) tok all fisketiende som samene avga, til tross for at denne etter bestemmelsen skulle deles mellom fogd og sogneprest.
Fogdestillingen var den viktigste i den lokale lensadministrasjonen. Fogden var fritatt for
leidang, og av den grunn er det vanskelig å holde rede på deres boplasser. De fleste bygslet
også en rekke gårder rundt omkring, især i Langsund, og det er da ikke klart om de har vært
bosatt på en av gårdene, eller bare har brukt gården som «avlsgård». Fogdene ble også
ofte utskiftet, især tidlig i perioden. Fra 1620 til 1635 finner vi således 3 fogder.
Stort sett ser det ut til at fogdene kom utenfra, tildels fra utlandet, som Hegelund fra
Ebeltoft i Danmark. Noen synes å ha hatt tilknytning til Trondheim, som Mads Pedersen og
brødrene Henrik og Lorents Frantzen. Flere av fogdene var utvilsomt av høy ætt, og flere ble
inngiftet i norske overklasseslekter som Lorck, Bloch og Myhlenphort.
Mads hadde tidligere vært kongelig skriver.
Hans sønn, Erich Madsen Lorck (ca. 1647-1717), vokste opp på Reinsvoll hos sin
svigerbror, Christen Knudsen. Han var marinekaptein og ble amtmann i Finnmark fra 1701 hvor
han etterfulgte amtmannen Lillienskiold. Kort etter at han overtok sitt nye embete, sendte han
kongen en ytterst skarp klage over «de traffiquerende i Findmarchen» og deres tjenere. Hans
ord kom som en bekreftelse på og understrekning av det Lillienskiold hadde kjempet for i hele
sin amtmannstid, og som var et hovedpunkt i hans «Speculum Boreale»: Det bergenske
handelsmonopolet var en ulykke for amtet. Kjøpmennenes fullmektiger «foruretter almuen med
falske vare, med falskt vegt og mål, item med hug og slag og anden hård medfart».
Om de enkelte fogders embetsførsel vet vi ikke så mye. Det ble stilt store krav til
stillingen, spesielt etter at fogden ved statsomveltningen i 1660 ble lagt mer direkte under
statsadministrasjonen i Kjøbenhavn. Det kan synes som om ikke alle fogdene klarte å
tilfredsstille disse krav. Heller ikke var lokale konflikter alltid mulig å unngå.
I 1666 klaget Karlsøypresten over at fogd Søegaard hadde tatt de jordene presten og
klokkeren brukte på Reinsvoll, og latt sin svigersønn, Christen Knudsen, etablere gård og
jekteleie der. Samtidig klaget sognepresten i Tromsø over at fogden med «gevalt» (makt) tok
all fisketiende som samene avga, til tross for at denne etter bestemmelsen skulle deles mellom
fogd og sogneprest.
Yrke:
I 1666 klaget Karlsøypresten over at fogd Søegaard hadde tatt de jordene presten og klokkeren brukte på Reinsvoll, og latt sin svigersønn, Christen Knudsen, etablere gård og jekteleie der. Samtidig klaget sognepresten i Tromsø over at fogden med «gevalt» (makt) tok all fisketiende som samene avga, til tross for at denne etter bestemmelsen skulle deles mellom fogd og sogneprest.
Inger og Mads datter Allet var gift med Christen Knudsen bosatt på Reinsvold og
Nordeidet. To andre døtre var gift med brødrene Peder og Jørgen Gram.
Inger var visstnok søster til styrmann Otte Ottesen fra Trondheim som satt på Nordeidet
og var gift med Anne Block i hennes 2. ekteskap.
1703 - 1788 (85 år)