Nyheter:
  Fornavn:  Etternavn:
Logg inn
Avansert søk
Etternavn
Hva er nytt?
Etterlysninger
  • Bilder
  • Dokumenter
  • Gravsteiner
  • Album
    Alle media
    Kirkegårder
    Steder
    Notater
    Datoer og jubileer
    Kalender
    Rapporter
    Kilder
    Arkiver
    DNA tester
    Statistikk
    Bytt Språk
    Bokmerker
    Ta kontakt
    Be om brukerkonto

    Del Skriv ut Legg til bokmerke

    Peter Christian Andreassen Kragnæs

    Mann 1794 - 1837  (43 år)


    Generasjoner:      Standard    |    Vertikalt    |    Kompakt    |    Boks    |    Bare Tekst    |    Generasjonsliste    |    Anevifte    |    Media    |   Map    |    PDF

    Generasjon: 1

    1. 1.  Peter Christian Andreassen Kragnæs ble født 1794 , Navaren Ytre, Lenvik, Troms, Norway; ble døpt 25 Mai 1794 , Lenvik, Troms, Norway (sønn av Andreas Hansen Boisen og Sophia Matthiasdatter Kierrisnæs); døde 25 Feb 1837, Lofoten; ble begravet 6 Mar 1837, Lofoten.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • Yrke: gaardbruker
      • _UID: 45AB227611BF4774A41397AB954A32A7C4CD
      • Konfirmasjon: 28 Jul 1811

      Notater:

      I 1801 bor han med sine foreldre, «Bonde og gaardbeboer» Andreas Hansen og hans
      kone Sophia Matthiasdatter, begge 45 år gamle, på gården Navaren i Lenvigs prestegjeld. De
      hadde barna Lars (17 år), Karen (14 år), Hans (13 år), Andreas (10 år), Christian (7 år) og
      Antonette (5 år).
      Hans søster, «Kone Antonette Andreasdatter Bakkebye» [i Malangen], er fadder da
      Peter Christian døper sønnen Bertheus Lorentz i 1827.
      Pigen Berthe Nilsdatter Guldhav [i Målselv] er fadder da sønnen Andreas Kildal ble døpt i 1825. Berthe var 1 år i 1801 og datter til Niels Halsteensen (38 år), «Beboer en af ham selv oppryddet jord» på Guldhave og Anne Oudensdatter (36 år).

      Døpt:
      Fadderenes Navne: Matthis Matthissen Kierrisnæs, Eddias Eddias. Skogen og Jacob Olsen, Karen Tørrisdr. og Anne Hansdr.»

      Konfirmasjon:
      Har lært Lærbogen gandske godt men uden Skinsomst(?)».

      Peter giftet seg med Alethe Kiel Christophersdatter 22 Sep 1822, Tromsdalen, , Troms, Norway. Alethe (datter av Christopher Kjelsen og Berit Nilsdatter) ble født 20 Jun 1795 , Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 19 Jul 1795 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 3 Feb 1878, Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 8 Feb 1878, Tromsdalen, , Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

      Notater:

      Gift:
      Da Alethe giftet seg med Peter Christian bodde han på Kragnæs og hun på Strømmen. Forlovere var Nils og Kiel Christophersen, begge fra Strømmen.

      Barn:
      1. Christopher Kiil Pettersen ble født 20 Mai 1823 , Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 22 Jun 1823 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 5 Jun 1894, Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 11 Jun 1894, Tromsdalen, , Troms, Norway.
      2. Andreas Kildal Pettersen Kragnæs ble født 15 Jan 1825 , Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; døde 19 Apr 1858.
      3. Berteus Lorents Petterssen ble født 4 Jun 1827 , Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; døde 1904, Vaagnes.
      4. Carl Frederik Pettersen Kragnæs ble født 29 Apr 1832 , Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 10 Jun 1832 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 20 Feb 1901, Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 1 Mar 1901, Storsteinnes, Tromsøysund, Troms, Norway.

    Generasjon: 2

    1. 2.  Andreas Hansen Boisen ble døpt 28 Mar 1756 , Tromsø, Troms, Norway (sønn av Hans Hansen, Nord-Strømmen og Andrea Antonetta Andreasdatter Boisen); døde cirka 1831, Navaren Ytre, Lenvik, Troms, Norway.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • Yrke: Navaren, Lenvik; bonde og gaardbeboer
      • _UID: 0B19F0138B6647F1B2476FB6022E863B5FE5

      Notater:

      I en begjæring av fogden Tønder, datert Wang 02.08.1740, heter det: «Det er for
      mig bleven berettet, at udi Mallanger-fiord ved Molsnes Lejemaal skal for nogle Aar siden have
      Nedsæt sig en find ved Nafn Erik Mogensen udi en Viig kaldet Naveren, hvor hand skal have
      opryddet sig et lidet Plads til beboelse,» og fogden mener videre at denne nyrydningen ikke
      kan anses å tilhøre Målsnes-jorden, men bør skyldsettes særskilt. I henhold til dette ble det
      16.08.1740 foretatt skyldsetningsforretning av sorenskriver Jørgen Kiergaard sammen med
      2 oppsittere fra Målsnes og 4 andre naboer. Rydningsmannen Erik Mogensen var til stede og
      ba selv om at plassen måtte bli skyldlagt så han kunne sitte trygt på den, etter det store arbeid
      han hadde lagt på rydningen nå på 7de året. Man fant av Målsnes-gårdene ikke kunne ha rett
      til plassen, da disse gårdene hadde nok av skog og beite. Ved besiktigelse av selve plassen
      fant takstmennene at rydningsmannen ikke alene med stort arbeid hadde oppryddet bemeldte
      Navaren, men endog en annen plass som kaltes Kurris. Begge disse ble da tilsammen
      skyldlagt for 18 mark fisk landskyld, og innført i H. M. Kongens jordebok, siden rydningen var
      foregått i almenning. Gården kunne etter rydningsmannens beretning fø 3 kyr, 1 kalv, 8-10
      småfe i høyden, men ingen hest.
      Navaren med Koris kom på denne måten til å bli krongods, som også
      Mestervik-gårdene. Men den lå også helt utenfor Moursund-godsets område, som helt og
      holdent lå i Tromsø fogderi, mens Navaren og Målsnes lå i Senjens fogderi (Baltestad og
      Gisund tinglag) og sognet til Lenvik kirke.
      I 1750 var Erich Mogensen fortsatt eneste oppsitter, men i 1758 har han overlatt 6 mark
      av bruket (det senere nr. 114) til Lars Amundsen. To år senere kom Thomas Amundsen som
      inderst til gården, fra ham nedstammer flere beboere av Indre og Ytre Navaren. Ved
      folketellingen i 1769 er Erik Mogensen borte, og i hans sted finner vi en ny mann, Ole Nilsen,
      som ikke må forveksles med en mann med samme navn på Målsnes. Det oppføres i 1769 altså
      tre familier:
      1) Lars Amundsen, gift med Guri Nilsdatter. De har sønnene Anders og Erich, og
      døtrene Caren og Bereth. En tredje sønn er muligens Ole, som senere har en del av gården.
      2) Thomas Amundsen, inderst, gift med Carin Nilsdatter. Av sønner nevnes Nils,
      som senere får en del av gården, Gunnar, og Anders som blir husmann på Indre Navaren,
      dessuten datteren Elen.
      3) Ole Nilsen, gift med Caren Nilsdatter. De har sønnene Nils og Sieur, og
      datteren Elen. Navnene tyder på at disse tre beboere har vært besvogret med hverandre.
      Thomas Amundsen har senere bygslet en tredjedel av gården. Henimot 1780 er det
      flere forandringer. Lars Amundsen var da død, og hans part på 6 mark (det senere nr. 114) ble i
      1780 tilbygslet Søren Pedersen. Av Thomas Amundsens 6 mark var 3 mark i 1776 gått over til
      Ole Nilsens sønn, Anders Olsen, og andre 3 mark ble i 1780 tilbygslet Thomas Amundsens
      sønn, Niels Thomassen, mot kår. Disse to brukene på hver 3 mark utgjør det senere nr. 115.
      Ole Nilsen var død 1776, og Ole Larsen hadde etter ham blitt bruker av de resterende 6 mark
      (det senere nr. 116).
      Søren Pedersen hadde den ytre del (nr. 114) på 6 mark fra 1780 til 1785, da han flyttet
      fra stedet. Bruket ble da 28.12.1785 tilbygslet Andreas Hansen av fogden Jens Holmboe
      (tinglyst 27.06.1786).
      I militærrullene for Lenvik i 1801 og 1804 oppgir Andreas at han er født i Aursfjord.
      Rullen fra 1801 oppgir at han var flintskallet.
      Andreas ble døpt i Tromsø kirke i 1756:
      «Midtfaste Søndag Blev et uægte barn døbt: Navnet Andreas Boiss:
      Barnefader er Hans Hans: i Strømmen udj Lendvigs Sogn. Moderens Nafn Anthonetta.
      Fadderne: Andreas Ols: Aauersfiord, Peder Olss: ibid, Ole Jons: i Sultenvig, Kirsten
      Jørgensdtr. Auersfiorden, Martha Larsdtr. Strømmen».
      Ifølge et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 1769 var da Anders
      Olsen 69 år og gift med Kirsten Jørgensdatter, 68 år. Peder Olsen var 67 år gammel og gift
      med Gidschen Jørgensdatter, 66 år gammel.
      I et «Mandtall over Lenvigs og Hillesøe Mennigheder Angaaende Extra-Skatten fra 1mo
      Octobr 1766 til ultimo Septb: 1767» finner vi Naveren under Molsnes uten eget
      matrikkelnummer:
      «Matrikkel Nummer: 11.
      Gaardenes og Ejernes Nafne:
      Molsnes, Sands Presteboel.
      Mand og Hustruers Nafne:
      Nils Andersen og ... Olsdatter
      Anders Nilsen og Karen Matisdatter.
      Gaardenes og Ejernes Nafne:
      Hollendernes - Rydning.
      Gaardenes og Ejernes Nafne:
      Naveren med Kyvig, Kongens».
      I 1801 bor «Bonde og gaardbeboer» Andreas Hansen og hans kone Sophia
      Matthiasdatter, begge 45 år gamle og i «første ægteskab», på gården Naveren i Lenvigs
      prestegjeld. De hadde barna Lars (17 år), Karen (14 år), Hans (13 år), Andreas (10 år), [Per]
      Christian (7 år) og Antonette (5 år).
      Det er ikke funnet når Sophia og Andreas giftet seg, vi vet fra 1801-tellingen at begge
      var gift i første ekteskap. Det er mulig at følgende innførsel i kirkeboken er en feilskrift og at det
      var Sophia og Andreas som giftet seg i 1784:
      «Trolovelser og Brudevielser.
      Die 21. Febr. Trolovet Andreas Hansen Ravnfiord av Tromsøe Sogn og Birgitte Hansdr.
      av Lenvigs Sogn.
      Dom Ocult. Samme ægteviede. Sp. Ole Jonsen, ... Rasmussen» (Kirkebok nr. 2, folio
      181).
      Kone Antonette Andreasdatter Bakkebye [i Malangen] er fadder da Peter Christian
      døper sønnen Bertheus Lorentz i 1827. Pigen Berthe Nilsdatter Guldhav [i Målselv] er fadder
      da sønnen Andreas Kildal ble døpt i 1825. Berthe var 1 år i 1801 og datter til Niels Halsteensen
      (38 år), «Beboer en af ham selv oppryddet jord» på Guldhave og Anne Oudensdatter (36 år).
      Andreas beholdt bruket til 1813, da det ble bygslet av sønnen Hans. Den gamle
      Andreas levde ennå i 1830, antakelig som kårmann. Ifølge Birger Nytrøen, Bodø, døde
      Andreas i 1831.
      Utskiftning til Hans Andersen(?) er foretatt i 1832. Grensen mot Målselv (langskjellet) ble
      fastsatt i 1829. Han var gift med Martha Pedersdatter, født ca. 1797. Av deres barn kjennes
      Peder, født ca. 1820, Ole Iver, født 1825, Hans Mathis, født ca. 1836, Lars Erik, født ca. 1841,
      og datteren Karen.

      Andreas + Sophia Matthiasdatter Kierrisnæs. Sophia (datter av Matthias Hansen Kierrisnæs og Dorothea Henrichsdatter) døde 29 Aug 1824, Navaren Ytre, Lenvik, Troms, Norway; ble begravet 11 Sep 1824, Lenvik, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


    2. 3.  Sophia Matthiasdatter Kierrisnæs (datter av Matthias Hansen Kierrisnæs og Dorothea Henrichsdatter); døde 29 Aug 1824, Navaren Ytre, Lenvik, Troms, Norway; ble begravet 11 Sep 1824, Lenvik, Troms, Norway.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: DEBBC453A70F47AF82B263448BEEDD8512F3

      Notater:

      Det må være ganske sikkert at Sophia var datter til Matthias Hansen Kierrisnæs og
      Dorothea Henrichsdatter. Blandt fadrene når de døper sine barn finner vi Matthis Mathisen
      Kierrisnæs, gården nevnes når Peter Christian døpes i 1794. I 1801 bor Matthis Matthisen på
      denne gården sammen med sine foreldre.
      Sophia ble konfirmert i 1776, 19 år gammel.
      Ved folketellingen i 1801 bodde Sophia på Naveren i Lenvik [Målselv].
      Sophia og Andreas hadde følgende barn (minst):
      1784: Lars Mathias.
      1787: Karen.
      1789: Hans.
      1791: Andreas.
      1794: Peter Christian.
      1796: Antonetta, til Bakkebye i Mallangen.
      1784: «Dominica den 4 p trinit. Døbt ved Lenvig Anders Hans. og Hustr. Barn ved
      Navn Lars Matthias.» Faddere var Eric Erichsen Greger Gregersen, Rasmus Jørgensen, Karen
      Larsdatter og Margrethe Hansdatter (Kirkebok nr. 2, folio 44).
      1787: «Dom Jubilate. Andreas Hans. og Hustr. Barn Karen». Faddere var Mathis
      Mathisen, Ole Mathisen, Kristiane Solgaard, Karen Mathisdatter og Birgithe Encesdatter
      (Kirkebok nr. 2, folio 47).
      1789: «Die feste Corp Chr. Andreas Hansen og Hustr. Barn Hans». Faddere var Mattis
      Mathisen, Iver Eriksen, Ole Mathisen, Marie Nielsdatter og Rebekka Jørgensdatter (Kirkebok
      nr. 2, folio 49).
      1792: «Nye Aars Dag Døbt Andreas Hansens og Sophi Mattisdr. B. af Naveren v: N:
      Andreas». Faddere var Niels Larsen, Niels .pnersen, Ole Olsen, Præste Konen, Malena
      Mattisdatter (Kirkebok nr. 2, folio 54).
      1796: «3 Sønd. e. Trinit i Lenvik K. Jordmand Anders Hansen Naverens og Hustrues
      Sophia Matthias datters Barn Antonetta». Faddere var Niels Thomessen Eidet, Peder
      Sivertsen Molsnes, Karen Torrisdatter Lenvighavn, Sophia Larsdatter Strømmen og Maria
      Eriksdatter Rosvold (Kirkebok nr. 2, folio 62).
      Sophia døde i 1824:
      «14. Dødsdagen: 29. August, Begravelses-Dagen 11. Sept.
      Sophie Matisdt. Naveren - Alder: 66 Aar.
      Anmærkninger: ....».

      Barn:
      1. 1. Peter Christian Andreassen Kragnæs ble født 1794 , Navaren Ytre, Lenvik, Troms, Norway; ble døpt 25 Mai 1794 , Lenvik, Troms, Norway; døde 25 Feb 1837, Lofoten; ble begravet 6 Mar 1837, Lofoten.


    Generasjon: 3

    1. 4.  Hans Hansen, Nord-Strømmen (sønn av Hans Hansen og Birthe Hendriksdatter); døde 1785, Nord-Strømmen, Lenvik, Troms, Norway; ble begravet 1785, Lenvik, Troms, Norway.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: D6B4755BEBE84D57AA2BBF45426DFB085C9B

      Notater:

      I folketellingen for Lenvik i 1770 finnes på gården «Nord Strøm», Hans Hansen jr. og
      kona Antonette, med barna Anders, Hans og Berte. Under rubrikken «Tjenere og andre i
      Huset værende» finner man «Gl. [gamle?] Hans Hansen (sr.) og Berte Hendricksdatter». Hans
      Hansen og Birthe Hendriksdatter er antagelig foreldrene til Hans.
      Ifølge en militærrulle samme år ble Hans født i Sverige. Han oppgis å være 39 år
      gammel.
      Hans måtte i 1756 avlegge skriftemål etter å ha fått sønnen Andreas med Antonetta
      utenfor ekteskap:
      «Domin: Reminisc: Publiie absolveret Hans Hans: fra Strømmen for Horeriens Synd».
      Hans ble trolovet til Antonetta i Lenvik 4. søndag i advent (19. desember) i 1756 og gift
      04.01.1757:
      1756: «Domin Adv: 4. Trolovet Hans Hans: Strømmen Antonetta Andersd: Bøysen
      for hvilket ægteskab Caverer vi Toesten Toes: Johan Peters:».
      1757: «4 Jan: Copuleret Hans Hans: Strømmen Antonetta Andersd: Bøys:».
      Hans Hansen, Nord Strømmen, fikk sin bygsel tinglyst 20.10.1761. Han overtok
      da etter sin far, Hans Hansen den gamle (Kilde: Tingbok for Lenvik).
      Strømmen i Rossfjorden var på denne tid nærmest helt kvensk/lappisk.
      O. Rygh skriver om Nord-Strømmen og Rossfjord i «Norske Gaardsnavne»:
      6. Strømmen ytre, skrives Stromen i 1567. Strømen i 1610, Strømmen i 1614,
      «Nord Strømen udi Mellangher» i 1661 og «Nord Strømmen» i 1723.
      «*Straumr m., Strøm. Ligger ved en Indknibning af Rosfjorden i dens ydre Del, hvor der
      selvfølgelig er sterk Strøm. Daglignavnet Øijora kommer af «øyðijorð» f, Jord, Gaard, som er
      ubeboet. -- I den sidste Matr. skr. Straumen.»
      5. Rosfjord, skrives Roszefiord i 1567, Rødtzfiord i 1610, Rysfiord i 1614,
      Roßfiord i 1661 og Rogsfiord 1723.
      «Den ældste Skriftform kunde lede til at antage, at det er samme Navn som det gamle
      «Rossafjorðr» i Aure (Bind XIII side 439. 441), der ligesom Rosvik og Rosvaag paa andre
      Steder er sms. med Gen. Flt. af (h)ross n., Hest. Udt. med lukt o gjør imidlertid denne Forklaring
      uantagelig Magnus Olsen har (Arkiv XXII side 113 ff.) sammenstillet dette Navn med
      Rosfjorden i Lyngdal, som ogsaa udtales med lukt o, og formoder, at begge er opstaaet af
      ældre *Róðrsfjorðr [åpen o i «fjorðr»], hvori 1ste Led er «róðr» m., Roning. Dette har man usms.
      i Sønavnet Rore i Fjære og Landvig og i Gaardnavnet Ror i Rygge, som maaske opr. er
      Fjordnavn. Det er muligt, at *Róðrsfjorðr ogsaa er traadt istedetfor et ældre usms. Fjordnavn
      *Róðr. Betydningen maa vel være: en Fjord, paa hvilken man er nødt til almindelig at ro. I
      Skriftformen af 1723, som ogsaa senere har holdt sig i Skrift, har man et Exempel paa den
      almindelige Tilbøielighed til at indskyde et g (k) foran s med følgende Konsonant. Gaarden
      ligger ved den lange, smale Rosfjords Munding i Malangen.»
      Ved ekstraskatten i 1762 er Hans og Antonette nevnt under «Nord Strøm», men ikke
      foreldrene til Hans.
      Ved ekstraskatten i 1767 nevnes hans mor, Beret Hendriksdatter, som fattig under
      «Nord Strøm». Hans far, Hans Hansen sr., er ikke nevnt, mens Hans jr. og Antonette er
      brukere av gården.
      Året etter nevnes imidlertid begge foreldrene under rubrikken for de fattige:
      «Mandtall over Lenvigs og Hillesøe Menigheder
      Angaaende Extra-Skatten fra 1te Octobr 1767 til 1te Octobr 1768.
      Matrikkel Nummer: 16.
      Gaardenes og Ejernes Nafne:
      Nord-Strøm - Trones Præstebols.
      Mand og Hustruers Nafne:
      Hans Hansen.
      Antonetta Olsd. [Boyesen året før].
      De fattige som siide paa enhver opsiders Lejemaal og er Vanfør Sængeligende og
      forarmet,
      og ikke formaaer Skatten at betale.
      Peder Torgersen - Anne Ols.
      Christen Monsen - Pernella Tostensd.
      Hans Hans. - Beret Hendrichd:
      Lars Larsen - Beret Erichsd.
      Peder Larsen - Beret Andersd.
      Josefh Erichsen - Eli Ericsd.»
      Hans døde på Nord-Strømmen i Lenvik i 1785 og ble begravet sammen med sin mor:
      «Begravelser - Feste Lithanent:(?) ved Lenvig. Birthe Henricsdt. 96 aar - Hans Hans: 54
      Aar».
      Innførselsen i kirkeboken er mellom «Tefte N. A.» (nyttår) og «Cantáte» (4. søndag etter
      påske).
      Skifte ble avholdt etter Hans 18.12.1786. Auksjon av dødsboet hadde blitt avholdt
      i 1785:
      «Anno 1786 d. 18. Decbr Sluttet Skifte efter afgh: Hans Hansen Nordstrømmen i
      Gusunds Tinglag. Dette Fallit Boe er Registeret d: 27 Julje 1785 og samme Dato saaledes
      Aukoneret.
      ....».

      Hans + Andrea Antonetta Andreasdatter Boisen. Andrea (datter av Andreas Boisen og Inger Margrethe Ibsdatter) ble døpt 19 Apr 1725 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


    2. 5.  Andrea Antonetta Andreasdatter Boisen ble døpt 19 Apr 1725 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway (datter av Andreas Boisen og Inger Margrethe Ibsdatter); og døde.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: 492EC5320DE446A596CE40F56DD45F0B8E17

      Notater:

      Antonetta ble hjemmedøpt 20.02.1725 og døpt (hjemmedåpens konfirmasjon) i
      Trondhjems Domkirke 19.04.1725. Hennes foreldre var parykkmaker Andreas Boisen og
      Inger Margrethe Ibsdatter. Faddere var: Oberst Møllenfort, Madam Bernt Sommer,
      Mademoiselle Collin og Monsieur Morten Sommer.
      Hun ble konfirmert i Domkirken i Trondheim i 1743.
      Samme år døde hennes far, og hennes stemor, Bolette, ble sittende igjen med en stor
      barneflokk av mindreårige. De økonomiske forholdene ble sikkert bistre og barna måtte nok ut
      i arbeid. Man må kunne tro at Antonetta har kommet nordover i tjeneste av et eller annet slag
      hos kondisjonerte familier som prester, andre embetsmenn eller handlende.
      I 1756 bodde Antonetta på Nord-Strømmen i Lenvig. Hun var nå 31 år gammel, så det
      er trolig at hun hadde kommet nordover atskillig tidligere. Hun fikk der sønnen Andreas
      utenfor ekteskap som ble døpt midtfastesøndagen det året. 2. søndag i advent samme år måtte
      hun derfor avlegge skriftemål for å bli offentlig tilgitt:
      «Dom: Adv: 2. Publ: Absol: Antonetta Andersd: Bøysen, hvis Barnefader var Hans Hans:
      Strømmen».
      Til tross for at hun ble konfirmert i Trondheim i 1743, føres Antonetta tidligere samme år
      blandt konfirmantene i Lenvik:
      «Dom. p. Trinit 18. Confirm: ... Antonetta Bousd: ...».
      Antonetta og Hans hadde følgende barn (minst):
      1756: Andreas, gift med Sophia Matthiasdatter Kierrisnæs, til Naveren.
      Ca. 1766: Margrethe Maria, gift med Lars Larsen Nord-Strømmen.
      Anders(?)
      Hans.
      Berte,
      de tre siste i henhold til folketellingen i 1770.
      Manntallet fra 1801 viser for Strømmen Nord i Lenvig:
      «Lars Larsen - Mand - Husbonde - 63 - Begge i første ægteskab - Bonde og
      gaardbruger - ældre.
      Berith Erichsdtr. - Hans kone - 70.
      Lars Larsen - Mand - 31 - Begge i første ægteskab - Husmand med jord - yngre.
      Margrethe Maria Hansdtr. - Hans kone - 35.
      Berith Larsdtr. - Deres barn - 2.
      Antonetta Bøyesdtr. - Konens moder - 64 - Enke efter første ægteskab».
      Alvin Andreassen, Billingstad har gjort et imponerende forskningsarbeide vedrørende
      Antonetta og hennes bakgrunn. Nedenfor gjengis hans forskningsrapport som Nils Johan Fosli
      har fått fra Birger Nytrøen i Bodø:
      «Antonette Andreasdatter Boisen (Boisen, Boyesdatter etc.) på gården Nord-Strømmen
      i Lenvika.
      Midtfaste Søndagen (28. mars) i 1756 ble Andreas Boisen døpt i Tromsø Kirke
      som uekte barn. Barnefaderen var Hans Hansen i Strømmen "udi Lenvigs Sogn", og barnets
      moder var Antonetta. De øvrige kirkelige handlinger i saken foregår så i Lenvika Kirke.
      Fadderne var fra Aursfjorden, Sultenvika og Strømmen.
      2. søndag i Fasten (14. mars) i 1756 måtte Hans Hansen i Strømmen gjøre
      skriftemål (Publique Absolution) i Kirken pga. "hor". Og 17. s. e. T. (10. oktober) i 1756 ble
      Antonetta Andreasdatter Boisen konfirmert. Som vi senere skal se, er dette litt merkelig da
      Antonetta alt var konfirmert. Og videre 2. s. i Advent (5. desember) i 1756 måtte også
      Antonetta gjøre skriftemål i Kirken på grunn av samme sak som Hans. Barnets fader ble da
      oppgitt å være Hans Hansen i Strømmen.
      Hans og Antonetta ble trolovet 4. s. i Advent (19. desember) i 1756 og gift 4.
      januar i 1757.
      Man legger merke til at da Hans og Antonetta døpte sine barn, hadde de flere
      såkalte "finere faddere", noe som kvengutten Hans neppe ville ha kunnet stable på bena.
      Min 3-tippoldemoder Antonetta har gitt meg mye arbeid gjennom årene, og et tak
      hadde jeg vel nærmest oppgitt håpet om å finne noe mer ut om henne.
      Strømmen i Rossfjorden var på hennes tid nærmest helt kvensk/lappisk. Navnet
      Andreas kunne være lappisk. Men dette navnet Boisen (Boysen) kunne ikke plasseres. Det at
      hun brukte -sen navnet i stedet for -datter navnet, kunne vel tyde på at hun kom fra mer
      sentrale eller urbaniserte strøk. Kunne hun være datter av en prest eller handelsmann?.
      I Lenvika finner vi helt tilfeldig i 1770 en Anne Margrethe Bøyesen nevnt som
      fadder, og i 1775 en Cathrina Boisen, Men disse kan ikke følges videre. Var det søstre av
      Antonetta som var på besøk?
      Og i skiftet etter sin mann Hans Hansen i 1785 finner vi så et egenhendig
      skrevet brev fra Antonetta med opplysninger om hvem som skylte penger til boet. Brevet slutter
      med "skrevet Af Mig Antonet Strømmen". Hun var altså litt skrivekyndig, og det selv etter å ha
      bodd blant en finsk og lappisk talende befolkning i over 25 år! Hun må en gang ha lært å
      skrive ganske godt.
      Antonetta het egentlig Andrea Antonetta og ble døpt (hjemmedåpens
      konfirmasjon) i Trondhjems Domkirke 19. april 1725 etter først å ha vært hjemmedøpt 20.
      februar 1725. Hennes foreldre var parykkmaker Andreas Boisen og Inger Margrethe lbsdatter.
      Disse trolovet seg, og vel giftet seg i Trondheim i 1719, (etter dette er det en del mindre
      lacuner i Kirkeboka). Forlovere var en Hans Neilson Medelfardt og Christopher Heerford. Og
      Andreas Boisen er notert som "Ny tillkommende Paruquemager" i Trondheim i 1721.
      Men straks etter at de giftet seg i 1719, må de ha tatt seg en "snartur" til
      Christiania. For 25. juni 1720 døpte de sitt første barn datteren Inger Cathrine i Domkirken i
      nåværende Oslo, Inger Margrethe brukte da bare navnet Ibsdatter. Blant fadderne merker vi
      oss en Inger Bøyesen.
      Alle deres senere barn ble døpt i Domkirken i Trondhjem
      Det kan nevnes at det i Oslo i slutten av 1600-tallet var flere med etternavnet
      Ibsen.
      I Oslo merker vi oss at en "Parøekmager" Bøyesen og hustruen Inger Bøyesen
      døper en sønn Nicolai i 1705. Denne "parøckmageren" het også Andreas. Så vidt jeg kan
      forstå, må disse siste være foreldrene til vår Andreas i Trondheim Og Inger Bøyesen som døpte
      sin sønn Nicolai i 1705, er fadder til sin sønnedatter i 1720. Litt merkelig er det jo at kona til
      både far og sønn het Inger
      I Trondheim skal vi merke oss at en Broer Boysen og kona Elsebe Maria
      Rasmusdatter Hagen døper et barn i 1718, og deretter flere frem til 1732 da Elsebe døde. Og i
      1718 døpte også en Rasmus Boysen og kona Johanna et barn. Var det slektskap mellom
      desse Boysen'er?
      Inger Margrethe og Andreas hadde disse barna:
      1. Inger Catharine - født 1720, døpt i Christiania
      2. Anna Margrethe - født 1722
      3. Morten - født 1724
      4. Andrea Antonetta - født 1725
      5. Anna Fridericha - født 1727? (Lacune i Kirkeboka)
      6. Andreas født 1728
      Det er flere lacuner (sider som mangler) i Kirkeboka. Men døde er ført frem til 4.
      oktober 1728, og i dette tidsrommet er Inger ikke ført som død. Sønnen 6. Andreas ble
      hjemmedøpt 29. januar 1728 og dåpen konfirmert i Kirken 2. mars. Da står rubrikken for morens
      navn tom.
      Sønn av 2. ekteskap 7. Nicolai (sml. Nicolai døpt i 1705!) ble døpt 1. juli 1729.
      Så i overgangen 1728/29 døde Inger Margrethe og Andreas ble gift med Bolette (Boel, Bodel)
      Friderichsdatter Helkan (Heelkand, Helchand).
      Bolette og Andreas hadde disse barna:
      7. Nikolai - født 1729
      8. Kirsten - født 1731
      9. Serina - født 1732
      10. Peder Goosche - født 1734
      Il. Andreas Borch - født 1736
      12. Niels Christian - født 1738
      13. Friderich Friis - født 1740
      Fadderne til barna er stort sett fra de kondisjonerte, og gir således lite
      slektopplyminger. Men vi merker oss Anna Helkan blant fadderne til nr. 9, Madam Broer
      Boysen til nr. l1, og Martha Helkan til nr. 12.
      Da Andrea Antonette ble døpt i Kirken 19 april 1725, var hennes faddere:
      Oberst Møllenfort, Madam Bernt Sommer, Mademoiselle Collin og Monsieur Morten Sommer.
      (Man far ta med seg det man finner av "fint" i slekta!). Lite ante vel foreldrene eller fadderne at
      lille Antonetta skulle bli gardkjerring blant kvenene langt nord i Rossfjorden i Troms. Antonetta
      ble konfirmert i Domkirken i Trondheim i 1743, det er derfor merkelig at hun også er oppført
      blant konfirmantene i Lenvika i 1756.
      Det er skifte i Trondheim etter Andreas Boysen i desember 1743, "som den 13.
      November sidst afvigte med Døden afg." Men det merkelige er at man finner han ikke innført
      som død i kirkebøkene.
      I skiftet nevnes hans enke med navn. Og fra hans 1. ekteskap nevnes alle
      barna unntatt nr. 6. Andreas, med navn og alder. Og fra hans 2. ekteskap nevnes alle barna
      med navn og alder.
      Den eldste Inger Catharine, var da i tjeneste i Molde, og den nest eldste Anna
      Margrethe var i tjeneste på Inderøy. De hadde neppe jobb som budeier. Barnepiker,
      guvernanter, lærerinner i bedre satte familier må man tro. Det er jo også disse to eldste
      søstrene som nevnes i Lenvika i 1770-årene. Sønnen Morten nevnes som bakersvenn. Bolette
      døde visstnok i 1784, og en sønn skulle da være parykkmaker i Flensburg i Tyskland.
      Da Andreas døde i 1743, ble enka Bolette sittende igjen med en stor barneflokk
      av mindreårige. De økonomiske forholdene ble nok bistre. Barna måtte nok ut i arbeid. Man må
      kunne tro at Antonetta har kommet nordover i tjeneste av et eller annet slag hos kondisjonerte
      familier som prester, andre embetsmenn eller handlende. I 1756 var hun 31 år gammel så det er
      trolig at hun hadde kommet nordover atskillig tidligere.
      Har hun så kommet i "uløkka" med kvendrengen Hans fra Rossflorden. Hun har
      så valgt å gifte seg med han. Og egentlig hadde hun vel ikke noe annet valg der hun stod på
      et fremmed sted, 31 år gammel og med et nyfødt barn. Hun hadde vel intet håp om å kunne
      gifte seg inn i sin "egen stand".
      Den formelle måten det er gått frem på med skriftemål og konfirmasjon før
      forlovelse og ekteskap, tyder nok også på forbindelse med "bedre familier".
      Er det noen som vet noe mer om søsknene til Antonetta?»

      Barn:
      1. 2. Andreas Hansen Boisen ble døpt 28 Mar 1756 , Tromsø, Troms, Norway; døde cirka 1831, Navaren Ytre, Lenvik, Troms, Norway.

    3. 6.  Matthias Hansen Kierrisnæs døde 1802, Kierrisnæs, Målselv, Troms, Norway; ble begravet 19 Jan 1802, Lenvik, Troms, Norway.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: 1BDF3488DA404B838B952143FBF4A106B892
      • Emigrasjon: Mellom 1757 og 1765, Sweden
      • Immigrasjon: Mellom 1757 og 1765, Kierrisnæs, Målselv, Troms, Norway

      Notater:

      Matthias og Dorothea var kvener.
      Mathias Hansen på Kierrisnæs var i følge militærrullene for Lenvik fra 1801 født i
      Sverige. Det samme gjelder sønnen Mathias, født i 1757, mens sønnen Ole ble født på
      Kierrisnæs i 1765 i følge militærrullene for 1801 og 1804. Familien flyttet altså fra Sverige
      til Målselv mellom 1757 og 1765.
      O. Rygh skriver om Kierrisnæs i «Norske Gaardsnavne»:
      75. 76. Kjærresnes øvre og nedre.
      «1ste Led er Kjærre m., liden Skov eller Lund, især af smaa Træer. Jfr. GN. 67,9».
      På 1700-tallet fant det sted en uvanlig sterk innflytting av svenske samer til de
      nordnorske bygdene, især i distriktene fra Salten og nordover. De fleste var vel reinsamer, som
      det hadde gått ut for, ved ulykker, uår eller på annen måte. Især synes en reinpest, som ved
      midten av århundret raste blant reinflokkene i Nord-Sverige, å ha bevirket at svært mange
      svenske reinsamer måtte oppgi reindriften og flytte ned til «Vestersjøen». I annen halvdel av
      1700-tallet gikk folketallet i et samesokn som «Jukkas järvi» i Torne lappmark på 25 år ned fra
      omkring 1300 til omtrent 800.
      Disse samene - eller markefinner som de gjerne ble kalt - slo seg ned i strøk hvor
      de kunne ha håp om å få være i fred for de fastboende, i fjerne utmarkstrøk, ikke så sjelden i
      områder som hadde forblitt ubebodde på grunn av at de ikke egnet seg til jordbruksdrift - her
      var det gjerne skrinn og dårlig eller vassyk jord, steinet lyngmark med stranten og vantreven
      lauvskog. Her slo de seg igjennom som best de kunne. Noen hadde kanskje noen få reiner i
      behold, helst i andre samers reinflokker. Ellers måtte de livberge seg med neverløyping, fangst
      og fiske og med et kummerlig jordbruk. De som var verst stillet, måtte gripe til tiggerstaven.
      Omkring 1750 hørtes samstemmige klager fra mange bygder i Nordland over
      østlappene som «dynget seg ned» i utmarkene. Også mange embetsmenn så med stor uvilje
      på denne invasjonen. Det som bekymret dem mest, var at skogen skulle bli ødelagt, fordi
      mange av innflytterne førte en halvnomadiserende tilværelse og flyttet gammene sine fra sted til
      sted. De var store skogtynere, hevdet embetsmennene, både ved neverløypingen, og fordi de
      ikke utnyttet skogen på en sparsommelig og skikkelig måte. Det kom mange klager over
      markefinnene til kollegiene i Kjøbenhavn i disse årene.
      At enkelte strøk ovenfor Målsnes nå blir bebygd, faller i tid sammen med
      innvandringen av markefinner i andre bygder i Nordland og kan til dels ha de samme årsaker.
      Vi kjenner ikke nøyaktige årstall for når de som vi kan kalle rydningsmenn, satte seg ned her.
      Busamene pleide ikke å skaffe seg rydningssedler. Så de kan ha sittet på sine
      finnerydningsplasser nokså lenge før myndighetene fikk nyss om det.
      Men i 1760-årene hadde iallfall strøket omkring Hollendernes med Grunnes og
      Kjerresnes fått fast bosetning. Noen av de samene som slo seg ned her og ble bumenn, bar
      kjente samiske ættenavn som Omma (Åma) og Landa. Senere flyttet også busamer fra plasser
      lengre ute i fjorden opp til nyrydningene i Målselv.
      Snart kom også andre innvandrere til disse plassene. Det var enkelte
      kvenfamilier. De kvenske rydningsmenn synes å ha kommet hit i 1760-årene, for om enkelte
      av sønnene som var født i 1750-årene, blir det senere opplyst at de var født i Sverige.
      Sommeren 1775 hadde øyensynlig rydningsmennene sittet sine friår, slik at
      sorenskriver og lagrettemenn kunne legge plassene for landskyld, og nå ble plassene
      Sandnes, Kjerresnes og Hollendernes skyldsatt.
      Om Hollendernes heter det i skyldsetningsforretningen at den hadde vært
      «besiddet af Finner som har fløttet til og fra, men nu beboes af Hans Hansen Landa». Gården
      fikk en skyld av 9 mark. Tidligere hadde en Henrich Omma bodd på Hollendernes.
      Om Kjerresnes sies det at Erich Hansen hadde forbedret den med dyrkning, så
      den kunne skyldsettes for 1 pund. Erich, som senere ble skogfogd, var svensk. Han ble
      visstnok gift med en kvenpike, Elen Mikkelsdatter.
      Om begge plassene står det at man der bare kunne fø noen få kreaturer, med
      høy som måtte bæres i hus, på Hollendernes på grunn av uføre, og med skog og brom på
      Kjerresnes. Til korndyrking var ikke plassene særlig egnet. Fiske kunne ikke beboerne drive,
      for de var innefrosne om vinteren.
      På Kjerresnes begynte omtrent på samme tid «vår» kven, Matthias Hansen og
      kone Dorothea Henrichsdatter som rydningsfolk.
      På Hollendernes, eller kanskje på Grunnes, var det også en kven, Hans Larsen
      med kone Maria Henrichsdatter, som tok opp rydningsarbeid. De og deres barn kom også hit
      fra Nord-Sverige og ble fast bosatt i Målselvdalen.
      Ellers var det flere same- og kvenfamilier som holdt til på disse plassene omkring
      1770, men ikke alle ble rotfaste på disse stedene.
      Folketellingen fra 1801 viser for Kierrisnæs:
      Matthias Matthiassen, 47 år, Bonde og gaardbruger, gift med Anne Hansdatter, 33 år,
      «Han i andet og hun i første ægteskab».
      ...
      Matthias Hansen, 83 år, «Underholdes af sønnen Matthias Matthiasen»,
      gift med Dorothea Henrichsdatter, 85 år, «Begge i første ægdeskab».
      Matthias døde i 1802:
      «19. Januar Kaarmand Matthias Hansen Kierrisnæs. Død af Alderdomb Sengsot - Alder:
      84».

      Matthias + Dorothea Henrichsdatter. Dorothea døde 1803, Kierrisnæs, Målselv, Troms, Norway; ble begravet 11 Des 1803, Lenvik, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


    4. 7.  Dorothea Henrichsdatter døde 1803, Kierrisnæs, Målselv, Troms, Norway; ble begravet 11 Des 1803, Lenvik, Troms, Norway.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: AF29FAE3243748B19751B275533029FDC12F
      • Emigrasjon: Mellom 1757 og 1765, Sweden
      • Immigrasjon: Mellom 1757 og 1765, Kierrisnæs, Målselv, Troms, Norway

      Notater:

      Ved hjelp av opplysninger om hvem som er faddere når deres datter, Sophias, døper
      sine barn, hadde Dorothea og Matthias følgende barn (minst):
      Ca. 1745: Malena, til Sommerbakken, gift med I. Peder, II. Niels Jensen
      Ca. 1754: Matthias, på Kierrisnæs i 1801, gift med Anne Hansdatter i sitt annet
      ekteskap.
      Ca. 1758: Sophia, til Naveren, gift med Andreas Hansen.
      Ca. 1761: Karen, til Lenvigs Præstegaard, gift med Ole Jensen.
      Ca. 1765: Ole, til Gevig, gift med Birgitta Pedersdatter.
      Folketellingen i 1801 angir at Dorothea da var 85 år gammel mens det oppgis at hun
      var 81 år gammel da hun døde i 1803:
      «11. Decemb. Enke Dorothea Henriksdr. Kierrisnæs v. Lenvig - Alderdom - Alder: 81».

      Barn:
      1. 3. Sophia Matthiasdatter Kierrisnæs døde 29 Aug 1824, Navaren Ytre, Lenvik, Troms, Norway; ble begravet 11 Sep 1824, Lenvik, Troms, Norway.


    Generasjon: 4

    1. 8.  Hans Hansen døde, Nord-Strømmen, Lenvik, Troms, Norway; ble begravet 15 Mar 1779, Lenvik, Troms, Norway.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: B0B74D36BC9E45BD93A801BD443C6C265147

      Notater:

      I folketellingen for Lenvik i 1770 finnes på gården «Nord Strøm», Hans Hansen jr. og
      kona Antonette, med barna Anders, Hans og Berte. Under rubrikken «Tjenere og andre i
      Huset værende» finner man «Gl. [gamle?] Hans Hansen (sr.) og Berte Hendricksdatter». Hans
      og Birthe er antagelig foreldrene til Hans Hansen Nord-Strømmen.
      Begge ble også nevnt - som fattige - under «Nord-Strøm» i skattemanntallet fra
      1767-1768, mens kun Berte nevnes i skattemanntallet året før.
      Hans døde i 1779:
      «Jordsatte - Mandagen efter Midtfaste: Hans Hansen 88 aar».
      I den finske genealogiske databasen «HisKi» fra «Genealogical Society of Finland»
      oppgis følgende:
      Alatornio - Nedertorneå - Christened:
      Born: 14.10.1729 - Christened 15.10.1729 - Village: Laifwaniemi.
      Father: Hans Hanss: Cuja ell: Hedström - Mother: Brita Hendricksd:r.
      Child: Hans (+).
      Denne Hans Hansen er også nevnt som Cuja, henholdsvis Murmästare, ved dåpen til to
      av hans andre barn, Kerstin i 1728 og Erich i 1731.
      På forespørsel oppgis imidlertid at tillegget «(+)» betyr at barnet døde, så dette kan ikke
      være «vår» Hans!
      Ett annet ektepar med samme for- og etternavn bor i «Ned: Wojakala», henholdsvis
      «Korpikylä», så navnene er antaglig ganske vanlige.

      Hans + Birthe Hendriksdatter. Birthe døde 1785, Nord-Strømmen, Lenvik, Troms, Norway; ble begravet 1785, Lenvik, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


    2. 9.  Birthe Hendriksdatter døde 1785, Nord-Strømmen, Lenvik, Troms, Norway; ble begravet 1785, Lenvik, Troms, Norway.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: 587253C33D134D97B1832DC2EC982DB39B17

      Notater:

      Ved ekstraskatten i 1767 nevnes Beret Hendriksdatter som fattig under «Nord Strøm».
      Hennes mann, Hans Hansen sr., er ikke nevnt, mens Hans jr. og Antonette er brukere av
      gården. Året etter er imidlertid begge ført som fattige under «Nord-Strøm». Ved ekstraskatten i
      1762 ble kun sønnen Hans jr. og svigerdatteren Antonette nevnt under «Nord Strøm».
      Birthe ble begravet sammen med sønnen Hans i 1785:
      «Begravelser - Feste Lithanent:(?) ved Lenvig. Birthe Henricsdt. 96 aar - Hans Hans: 54
      Aar».
      Innførselsen i kirkeboken er mellom «Tefte N. A.» (nyttår) og «Cantáte» (4. søndag etter
      påske).

      Barn:
      1. 4. Hans Hansen, Nord-Strømmen døde 1785, Nord-Strømmen, Lenvik, Troms, Norway; ble begravet 1785, Lenvik, Troms, Norway.

    3. 10.  Andreas Boisen (sønn av Andreas Bøyesen og Inger); døde 13 Nov 1743, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: E106C8A454454D35836BF9B59177B405CBEE

      Notater:

      Inger Margrethe og Andreas ble trolovet i Trondheim i 1719 og giftet seg antagelig
      samme år. Forlovere var Hans Neilson Mederfardt og Christopher Heerford.
      I 1721 noteres Andreas Boisen som «Ny tillkommende Paruquemager» i Trondheim.
      Etter at Inger Margrethe døde ved årsskiftet 1728-29, giftet han seg med Bolette (Boel,
      Bodel) Friderichsdatter Helkan (Heelkand, Helchand).
      Bolette og Andreas hadde følgende barn (minst):
      1729: Nikolai.
      1731: Kirsten.
      1732: Serina.
      1734: Peder Goosche.
      1736: Andreas Borch.
      1738: Niels Christian.
      1740: Friderich Friis.
      Barnas faddere er stort sett fra de kondisjonerte, og gir således lite slektsopplysninger.
      Men Anna Helkan er fadder til Serina, Madam Broer Boysen til Andreas Borch og Martha
      Helkan til Niels Christian.
      Det ble avholdt skifte etter Andreas i desember 1743,
      «som den 13. November sidst afvigte med Døden afg.».
      Han er imidlertid ikke inført som død i kirkebøkene.
      I skiftet nevnes hans enke med navn. Fra hans 1. ekteskap nevnes alle barna unntatt
      Andreas, med navn og alder. Fra hans 2. ekteskap nevnes alle barna med navn og alder.
      Inger Catharine var da i tjeneste i Molde og Anna Margretha var i tjeneste på Inderøy.

      Andreas giftet seg med Inger Margrethe Ibsdatter cirka 1719, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Inger døde cirka 1728, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


    4. 11.  Inger Margrethe Ibsdatter døde cirka 1728, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: 116F15FFCBCF427F801BC0E9FE78B2DE398A

      Notater:

      Kort tid etter at Inger Margrethe og Andreas giftet seg, har de vært i Christiania hvor de
      døper sitt første barn, Inger Catharine, i Domkirken 25.06.1720. Blandt fadrene er det en
      Inger Bøyesen. Det var flere i Christiania i slutten av 1600-tallet med etter navnet Ibsen. Alle
      deres senere barn er døpt i Trondheim.
      Inger Margrethe og Andreas hadde følgende barn (minst):
      1720: Inger Catharine, døpt i Christiania.
      1722: Anna Margrethe.
      1724: Morten.
      1725: Andrea Antonetta.
      Ca. 1727: Anna Fridericha (Lacune i kirkeboka).
      1728: Andreas.
      Det er flere lacuner (sider som mangler) i Kirkeboka. Men døde er ført frem til 4. oktober
      1728, og i dette tidsrommet er Inger ikke ført som død. Sønnen Andreas ble hjemmedøpt
      29.01.1728 og dåpen konfirmert i Kirken 2. mars. Da står rubrikken for morens navn tom.
      Andreas første sønn av 2. ekteskap Nicolai (sammenlign med Nicolai døpt i 1705!) ble
      døpt 01.07.1729. Så i overgangen 1728-29 døde Inger Margrethe og Andreas giftet seg
      med Bolette.

      Barn:
      1. 5. Andrea Antonetta Andreasdatter Boisen ble døpt 19 Apr 1725 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; og døde.