Gård nr. 24 Lanes ligger på et nes, smalt og flatt nederst, men med god helling oppover
mot skogen. Der har det rimeligvis allerede tidlig vært en naturlig eng, og på neset har det stått
en lade. Første ledd i Lanes kommer av stedets lappiske navn «Laddo njarga» av laddo, en
lade. I eldre tid finner man også navnet «Straumsnes» brukt om gården, og det har sin
forklaring i den strie strømmen mellom Lanes og Mesterøya.
Ved Hillesøy ting 15.06.1772 var 7 av de 8 lagrettesmennene fra Malangen. Det
var Anders Olsen Aursfjord, Povel Jørgensen Bakkeby, Lars Ingebrigtsen Mestervik (Eliasnes),
Samson Torsen Nordby (Storsteinnes), Lars Jonsen Skutvik, Christen Christophersen Sand og
Nils Mogensen Hamnvaag (Lanes). En slik mannsterk representasjon i lagretten tyder på at
disse malangsværingene var vel ansette folk. Men så var også lagrettesmenn pliktige til å møte
på tinget. I 1782 ble Ingebrigt Christensen Sand (Mortenhals) ilagt 1 rdl. 3 mark i mulkt for
uteblivelse.
Rydningsplasssen Lanes ble skyldlagt 10.10.1775. Rydder var Nils Mogensen,
sønn til Mogens Urbanusen Andsnes og Anne, datter til Anders Erichsen, Hamnvåg. Ifølge
Malangen Bygdebok giftet de seg i 1743. Rydningsmannen «haver sidded der sine Rydnings
frihedsaar», altså kan gården ha blitt påbegynt sist i 1750-årene. Oppsitterne på Hamnvåg,
deriblant den tilstedeværende lagrettemann Niels Jensen, hadde intet imot skyldsetning av
Lanes som egen gård. Den fikk sin utstrekning mellom Oterberget utenfor og inn til «Fjeldelva i
Stålbotn». Det var brennefang og litt furuskog. Beboerne kunne i gode år høste litt korn, og
ellers fø noen kreaturer med tilhjelp av skav og brom. Men fisket var hindret av isen om
vinteren. Gården ble taksert for 1 pund landskyld. Under henvisning til kongeskjøte av
25.05.1761 over almenningen i Tromsø fogderi og siden «samme plads iche støder nogen
andens eiendom, men er beliggende ved søen mellom andre proprietair iorder», fant man ut at
«ommeldte plads Lanes bliver Tromsøe proprietairs eiendom».
Gården Lanes ble oppført under nabogården Hamnvåg i de første årene etter
rydningen. Dette gjaldt også ved skattemanntallet i 1767 og folketellingen i 1769.
Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 12 Havnevog.
Mænd og Hu: Nafne:
Nils Mons: og Hu: Anne Andersd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Ole Niels:
Ingebor Nilsd:
Contribuernes Antal: 2.
De fattige:
Erich Anders: og Hu: Mette Olsd:
Nils Jens: og Hu: Johanna Andersd:».
En «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Havnevog
Brukarar og koner:
Nils Mons: - 51 [år] og Hst. Anne Andersd. - 58 [på Lanes under Hamnvaag]
Born:
Ole Kiels: - 24, Mons Nils: - 15, Anders - 13, Kirsten - 19, Berith - 11,
Alexander Nils: f:B: [fosterbarn] - 7
Tenarar:
Ingebor Nilsd: - 58
....».
Alexander var antagelig sønn til Nils Ingebrigtsen, født 05.02.1762 og døpt «Domin.
Invocávit», dvs. 1. søndag i fasten (Kirkebok Tromsø nr. 1, folio 48).
Nils satt som eneste bruker til 1781. Dette året opplot han 8 mark til sønnen Mons, «da
han er gammel og arm, og har ingen å hjelpe seg på sin alderdom». I 1786 bygslet sønnen
Anders 8 mark og satt som bruker sammen med sin far og bror. Men han forsvinner allerede i
1790 og har vel da reist til Balsfjord. En oppgave fra 1795 viser at Nils og sønnen Mons da satt
med hver sin halvdel av gården, dvs. 12 mark hver.
Manntallet fra 1801 viser at Nils har giftet seg igjen med Adelus Paulsdatter, hans
familie føres under Nordfjord. Det fremgår også at han var båtbygger:
«Nils Monsen - Husbonde - 79 år - Hans 2det Ægteskab - Fæstebonde, Fisker og
Baadbygger.
Adelus Paulsdatter - Hustrue - 52 år - Hendes 1ste Ægdeskab.
Ole Jacobsen - Tieneste Dreng - 32 år - Ugift.
Elen Jonsdatter - Tienste Tøs - 19 år - Ugift.
Mons Nilsen - Husbonde - 48 år - Begges 1ste Ægteskab - Fæstebonde og Fisker.
Maren Paulsdatter - Hustrue - 49 år - Begges 1ste Ægteskab.
Nils Andreas - Deres Børen - 17 år - Ugift.
Paul - Deres Børen - 11 år.
Hanna Sofia - Deres Børen - 14 år.
Marrit Andersdatter - Tienste Tøs - 30 år - Ugift.»
Nils døde i 1808:
«8d. Maji: Dmd Nils Mogens: Strømsnæs 88».
Etter at Nils døde, satt sønnen Mons med hele Lanes.
Berit Nilsdatter ble født 1759 , Lanes, Malangen, Troms, Norway; ble døpt 21 Jan 1759 , Malangen, Troms, Norway; døde 12 Nov 1825, Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 30 Nov 1825, Tromsdalen, , Troms, Norway.
Mogens flyttet nordover fra Lund i Salten til Andsnes i Malangen i 1717.
I 1723 var Mogens bruker på Andsnes sammen med sin svigerfar, Nils Pedersen, som
var bruker på Andsnes fra 1691 til 1737. Ole Olsen var også bruker på gården fra 1705 til
1723. Eiendommen hadde en landskyld på en våg og tilhørte Tromsø hovedkirke og prest til
like deling. Gården hadde ved matrikuleringen i 1723 fornøden brenneved, ingen kvern, men
lå beleilig til fiskeri, var lettvunnen, men grunnlendt, og hadde bakli. Utsenden var 1 tønne
bygg, avlingen 1½ tønne bygg, buskapen var på 12 kyr, 24 sauer, 12 geiter og 2 hester.
Mogens brukte 12 merker og betalte 8 shilling i skatt. Olle brukte 1 pund og Niels 1 pund 12
merker (½ våg).
Han og hans svoger var «postbønder». De hadde ansvaret for å bringe posten videre
nordover til Rafnefjord (Berg), senere til Langnes, og sørover til Tennskjær. De fikk
henholdsvis 1 pund 12 mark og ett pund årlig for å gjøre denne postføringen (lønn i 1720).
Tiende av fisk hadde vært betalt fra gammelt av, og den ble fordelt slik at 1/3 tilfalt
kongen, 1/3 bispen og 1/3 kirken på stedet. Det hadde vært meget strid om
tiendeinnkrevingen i 1760-årene mellom trondhjemsborgerne, som ville være kvitt umaken, og
de tiendeberettigede i Tromsø fogderi, prosten i Tromsø og proprietæren på Irgens-godset.
Striden endte med at borgerne slapp oppkrevingen, og at bøndene i Tromsø fogderi ble fritatt
for å svare kongetiende. Men når de fisket i Senjens fogderi, måtte de svare tiende på like fot
med almuen der.
Hvordan lottene ved fisket har falt ut i eldre tid, er det ikke godt å få rede på.
Tiende-listene gir oss av og til beskjed om hva den enkelte fisker på skipet har solgt til
forskjellige oppkjøpere (trondhjemsborgere), men det kan jo godt være bare en del av årets
fangst. I 1720 har således Niels Monsen Furøen skipet 6 våger finnmarksfisk med fogden
Tønders jekt til siste stevne i Bergen. Et skifte fra Kirkevik i 1752 viser en beholdning på 6
våger sei. I 1765 har Mons Urbanussen Andsnes solgt 1 våg sei, og Per Nielsen Andsnes 4
våger sei, Ole Ingebrigtsen Kirkevik 1 våg og 7 merker råskjær, Hans Andersen Bakkeby 2
bismerpund råskjær, Niels Larsen Nordby 8 våger råfisk og 5 våger sei, alt levert til
borgerenken Madame Moursund på Bentsjord. En annen fortegnelse uten underskrift forteller
at borgeren (antagelig J. Colban i Laukvik) har kjøpt 30 våger torsk av Jens Jensen Spildra og
10 våger råtorsk av Niels Monsen Lanes ute i Hekkingen. Dette er bare sparsomme og
ufullstendige tall, men de gir oss da et glimt av den enkelte manns fiskedrett og handel i eldre
tid.
Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 3 Ansnæs.
Mænd og Hu: Nafne:
Peder Nils:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Hans Fridrichs:
Olle Ols:
Anne Erichsd:
Ingebor Peders:
Contribuernes Antal: 1.
Mons Urbanus:
Børn og tienstefolk som faar 10 dr. løn:
Søren Mons:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Johannes Mons:
Kristen Mons:
Elen Za..d:
Anne Arnesd:
Contribuernes Antal: 2».
Mogens var bruker av Andsnes frem til 1769. Han oppgis da å være 89 år gammel i et
«Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi
Tall d: 15. aug: 1769»:
«Gaardernes Nafne:
Ansnæs
Brukarar og koner:
Peder Nils: - 69 [år]
Born:
Nils Peders: - 25, Martha Pedersd. - 20
Tenarar:
Anne Erichsd. - 70, Nils Nils. - 5
Brukarar og koner:
Ole Ols: - 31 og Hst: Ingebor Pedersd. - 21
Born:
Peder Ols. - ½
Brukarar og koner:
Mon Urbanus. - 89
Born:
Søren Mons. - 42, Johannes - 33, Kristen - 31, Nils Johannes. - 11
Tenarar:
Ingebor Jensd. - 34, Berith Andersd. - 21».
Flyttade:
Bodde til dess i Lund, Skjerstad, Salten (NO).
Berith og Mogens hadde følgende barn:
Ole.
Ca. 1721: Niels, til Lanes, gift med Anne Andersdatter.
Ca. 1723: Hans, gift med Martha Clausdatter Sør-Mjelde.
Urbanus.
Ca. 1727: Søren, 42 år i 1769.
Peder.
Ca. 1736: Johannes, 33 år i 1769.
Ca. 1738: Christen, 31 år i 1769.
Ingeborre.
Barbroe.
Gertrud.
Berith døde i 1767:
«Dom: Rogate [5. søndag etter påske] - Berith Nilsd: Ansnæs 76».
Barn:
1. Nils Mogensen Lanes ble født cirka 1721 , Andsnes, Malangen, Troms, Norway; døde, Lanes, Hamnvaag, Malangen, Troms, Norway; ble begravet 8 Mai 1808, Malangen, Troms, Norway.
Urbanus og Engebor var bosatt på hans farsgård Lund som ligger på vestsiden av
Fauskevika, ei vik opp til Fauske på nordsiden av Skjerstadfjorden.
I 1687 måtte Engebor og Urbanus betale 2 riksdaler 1 ort i ekteskapsbøter. Det var vel
fordi Anna kom for tidlig til verden!
Manntallet for 1701 viser:
«Mandtal Ofuer All Mandskab I Skierstad Meenighed og Saltens Fiering:
Opsiddernis Eller Leilendingens stand og wilkor:
Gemenne Bønder.
Gaardenis Eller Pladsernis Nafne:
Lund.
Opsiddernis Eller Leilendings Nafne:
Urbanus Johannesen - 45.
Deris Sønners Nafne og Huor De findes:
Mogens - 12.
Johannes - 7.
Peder - 3.
Tieniste Karle eller Drenge:
Ingen».
Skiftet etter Urbanus ble avsluttet 12.09.1724.
Flyttade: Før 1725, Os, Skjerstad, Salten, Nordland, Norway
Notater:
Engebor og Urbanus hadde følgende barn (minst):
Ca. 1686: Ana, ugift i 1724.
Ca. 1689: Mogens, til Malangen, gift med Berith Nilsdatter Andsnes.
Johanna, nevnes i skiftet etter Urbanus i 1724.
1690: Peder, død 29 uker gammel.
1692: Johannes, bosatt på Lund, gift med Lisbeth Urbanusdatter Erikstad.
Ca. 1693: Anne, gift med Peder Willumsen Erikstad.
Ca. 1696: Birthe, gift i 1728 med Jacob Josephsen Utvik.
1697: Peder, gift og bosatt på Lund.
1690: «Dom 1 p. Trinitadis: Døbt Urban Johannisons barn på Lund Kaldet Peder.
Compatres: Johannes P. Lund, Ole Stephensøn Høenaas.
Commatres: Beerete Johannisdatter Lund, Lisbeth Eversdatter ib, Ane Hansdatter
Inderfoust».
Peder ble begravet «Dom Reminiscere» i 1691, «29 Uger gml.» (Kirkebok Skjerstad nr.
2, folio 9 og 24).
1692: «Dom 2 p. Epiph. holte ieg tienste udi Scherstad Kirche.
Døbt Urbans Johannissøns barn paa Lund Kaldet Johannes.
Compatres: Anders A. Erstad, Peder P. Lund.
Commatres: Karen Andersdatter Vatten [Vatnan], Berrete Johansdatter Lund»
(Kirkebok Skjerstad nr. 2, folio 43).
1697: «D 10 Julü holte Niels Schielderop ordinærie bededags tieneste udi Scherstad
Kirche
och ieg betiente altaret.
Døbt Urbanus Johansøns barn paa Lund kaldet Peder.
Compatres: Oluf Johanson Watten, Johannes Moen.
Commatres: Ingeborg Schieldrop, Ingebor Hansdatter Lund, Ingebor Pedersdatter ibm.»
(Kirkebok nr. 2, folio 171).
Ved skiftet etter Urbanus i 1724 hadde Engebor flyttet tilbake til Os.
Engebor døde i 1740:
«Dom: 2 ad: Graffæstet Ingeborg Michelsdr. Ous gl. 85».
Flyttade:
Bodde før dess i Os, Skjerstad, Salten (NO).
Barn:
2. Mogens Urbanusen Andsnes ble født cirka 1680; døde cirka 1770, Andsnes, Malangen, Troms, Norway.
Gård nr. 1 Andsnes er den ytterste gården i tidligere Malangen herrred og ligger ved
grensen til Tromsøysund, som på denne siden begynner med Brokskar. Gården ble utskilt fra
Furø som egen gård en gang i 1650-årene med 1 våg i landskyld. Første ledd i navnet er
antagelig genitiv av et mannsnavn, «Arnfinnr» eller «Arnþórr».
Furø er utvilsomt den eldste gården i Malangen, da den går tilbake til mididelalderen. Vi
kjenner ikke dens forhistorie. Det forhold at gården lå under Tromsø kirke og prest (til like
deling av inntektene herfra), får oss til å tro at den er fra før reformasjonen ble innført i Norge i
1536-37. Sannsynligvis går gårdens opprinnelse helt tilbake til middelalderen. Kirken i Tromsø
ble bygget midt på 1200-tallet. Det er på Furø vi møter de tre eldste navngitte «bumenn» i
Malangen, nemlig Edis Nielzenn, Oluff Ediszønn og Rennild Oluffszønn. Alle tre er med i
skattemanntallet fra 1567, og etter navnene å dømme kan de være far, sønn og sønnesønn.
De betalte hver ½ vog i leding.
Ved leilendingsmanntallet i 1661 ble Olle Kieldsen og Olle Olsen oppført som brukere på
Andsnes. Olle (Oluff) Kieldsen var registrert under Furø alt i 1630-årene og kan allerede da ha
vært på Andsnes. Brukerne skiftet raskt utover på 1600-tallet, og antallet varierte mellom to og
tre. Bøndene her ute var forøvrig postbønder. De hadde ansvaret for å bringe posten videre
nordover til Rafnefjord (Berg), senere til Langnes, og sørover til Tennskjær. De fikk
henholdsvis 1 pund 12 mark og ett pund årlig for å gjøre denne postføringen (lønn i 1720).
I 1666 er Olle Kieldsen død, og enken Anne sitter med 18 mark og har en liten sønn,
Olle, på 2 år. Niels Gundersen, 24 år, har også 18 mark, han er kanskje bror til Ole Gundersen
på Indre Bakkely. Den tredje oppsitteren er den før nevnte Olle Olsen, hvis part nå er økt til ½
våg (36 mark). Han er 29 år og har ingen sønner.
I 1667 hadde gården «nødtørftig brendefang oc ej anden til felde». Manntallet fra juni
året før forteller at det var tre brukere på gården. Foruten enken Anne etter Olle Kieldsen, var
det Olluff Oluffsen og Niels Gundersen. De to siste betalte hver ½ vog i landskyld, det samme i
leding og 10 £ i ostetiende. Det var ikke hest på gården, men de skattet av 3 kyr og 12 smaler
hver.
I 1670 er Anne og Niels borte, og Olle Olsen deler jorden med en ny mann, Erich
Pedersen, slik at de har ½ våg hver. To år senere er Olle død, og enken Giertrud sitter en tid
med hans part.
Fra 1680 er Erichs del overtatt av sønnen Peder Erichsen mens en ny mann, Mogens
(Mons) Nilsen, har overtatt enkens part. Antagelig har da Mogens blitt gift med enken Giertrud.
Hun er 63 år gammel i 1701, og stesønnen Olle Olsen er 24 år. Denne Olle Olsen må altså
være sønn til Olle Olsen den eldre. Erichs del har i 1701 overgått til sønnen Nils Pedersen.
Utsæd er ikke nevnt i 1667, så de drev antagelig kun februk på gården. Dette
forandret seg frem til 1723 da de sådde 1 tønne med bygg og fikk 1½ tønne i avling. Gården
hadde nå tre oppsittere, men ingen husmenn, og besetningen som det skulle skattes av, var
økt til 12 kyr, 24 sauer, 12 geiter og 2 hester. Hestene kan sees som et tegn på at
jorddyrkingen nå var kommet godt i gang, og vel en forutsetning for korndyrking. Forøvrig var
hesten en nødvendighet i vedskogen. Jorden som lå i bakli var grunnlendt, men lettvunden.
Det var fornøden brennved på gården som forøvrig ikke hadde egen kværn.
Nils var antagelig sønn til Peder Erichsen, født ca. 1632.
Manntallet fra 1701 viser:
«Ellers findes Effter Presten J Hillisøe Tingsted som hører til Tromsøe Menighed:
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilk:
Fattige Skyldfolch.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Andsnes.
Opsidernis eller Leyl: Nafne:
Niels Peders: - 41.
Sønnernis Nafne:
Christopher Niels: - 9.
Niels Niels: - 6.
Erich Niels: - 3.
Drengis Nafne:
Lars Jons: - 21».
I 1723 var det tre brukere på Andsnes. Nils var bruker fra 1691 til 1737. Mogens
Urbanusen, som var svigersønn til Nils, var bruker fra 1717 til 1769. Fra 1705 til 1723 var også
Ole Olsen bruker på Andsnes.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
3.
Gaarde Nafne:
Ansnes.
Opsidders Tall:
3 opsidere.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præstegods.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmænder.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen qvarn, beleiligt til Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden, ligger i Baglie. Grundtlent.
Sæd:
Saaer nu 1 tn. Byg Sæd.
Korn aufling:
1½ tn..
Hæste og Creature:
12 Kiør - 24 Sourer - 12 Geder - 2 Hester.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
1 - 0 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Niels Pers:
[2]: Ole Olsen.
[3]: Mogens Urbansen.
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 1 -12.
[2]: 0 - 1 - 0.
[3]: 0 - 0 -12.
[Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 -24.
[2]: 0 -16.
[3]: 0 - 8.
[Sum]: 0 -48».
I 1740 var Nils død, og hans enke satt med bruket til det ble overtatt av Peder Nilsen i
1745.
Marith og Nils hadde følgende barn (minst):
Ca. 1691: Berith, gift med Mogens Urbanusen Andsnes.
1693: Christopher.
1696: Nils.
1699: Erich.
1700: Peder, på Andsnes i 1769.
Marith døde før 1723, da hennes bror, Frans, døde. Hun nevnes da i skiftet som død:
«Anno = 1723 d = 4de: Augusti, vare Sorenskriver Asmus Rosenfeldt, med 2de:
Vurderingsmend Nafnlig Jørgen Thommesen Bachebye og Jachob Olsen Sand, forsamlede
paa bemelte Sand der at holde Registrering Samt Skifte og deeling efter dend Nu døde Mand,
Frans Pedersen, som sammesteds boede og døede; ved samme forRetning overværende
hans efterlevende Enche, Maren Pedersdatter. Og som da dend Sal: Mand hafte ingen livs
arfvinger efterladet sig, forbliver hans Brøder og Søster eller i deris stæd deris børn, hans Rette
arvinger, Hvilke er disse:
1. Jachob Pedersen boende paa Spilderen.
2. Michel Peders: boende ibid.
3. Ifver Peders: boet Udj yter Sennien, er død og efterladt Sig 5 barn.
4. Peer Peers: Er død og Efterladt Sig 2de: Sønner.
5. Marrit Pedersdatter boende paa Ansnes, Er død og Efterladt Sig 3de børn.
Forskrifne Arfwinger var til Skiftes holdes varslet, mens ingen indfandt Sig, uden oven
bemelte Michel Pedersen, udj Hvis Nerværelse med Enchen, boet blev foretaget, og med
SkifteforRetningen førdt fa.t, som derom er saaledis passeret som følger:
....».
Barn:
3. Berith Nilsdatter Andsnes ble født kal 1689; døde 1767, Andsnes, Malangen, Troms, Norway; ble begravet 24 Mai 1767, Malangen, Troms, Norway.
Generasjon: 4
8.
Johannes Pedersen Lund ble født cirka 1610; døde 1691, Lund, Skjerstad, Salten, Nordland, Norway; ble begravet 9 Aug 1691, Skjerstad, Salten, Nordland, Norway.
Notater:
Syd for Bodø strekker Skjerstadfjorden seg fra Saltstraumen mot øst til Fauske og
Saltdalsfjorden. Lund ligger på vestsiden av Fauskevika, ei vik opp til Fauske på nordsiden av
fjorden.
I 1521 betalte «Christine paa Lunde» 1½ lodd sølv i tiendepengeskatt. «Guttorm paa
Lunden» betalte 4 lodd sølv samme år. I 1567 betalte Jacob Perszenn, Per Perszen og
Rassmus hver 1 pund i leidangskatt.
Gårdbruker «Knud paa Lund» nevnes fra 1609 til 1617, på våpentinget i 1609:
«Hellebard & sabel». «Ennchenn paa Lund» - kanskje enken etter Knud - nevnes i 1619.
Samtidig finner vi gårdbrukerne Joen Anndfinndtzønn (nevnes 1610-1631), «Guttorm paa
Lund» (nevnes 1609-1610, 1609: Spyd & sabel), «Inngebridt paa Lund» (nevnes 1609-1629,
1609: Spyd & sabel) med sønnen Peder og Olluff Oelssønn (nevnes 1609-1638, 1609:
Hellebard & sabel)).
Johannes var gårdbruker og «Schydtzchicher» (skysskaffer) på Lund.
Han hadde følgende barn (minst)
Ca. 1640: Olle.
Ca. 1649: Hans.
Ca. 1656: Urbanus, bodde på Lund, gift i 1686 med Engebor Michelsdatter Os.
Vinteren 1664 var Johannes høvedsmann under Lofotfisket. Han fulgte med
Leivsetjekta som Jacob Lind eide og rodde for Sund. Året etter var han på Kalle, også da med
Leivsetjekta.
Manntallet fra 1663-66 viser:
«Skjærstad fjering, Fulde Gaarder.
Gaarder:
No 19 - Lund schylder 6 Woger.
Opsidere:
....
Johans Peders: bruger 1 w 18 mark F - er 58 Aar.
Sønner:
Olle Johannes: er 24 Aar.
Hans Johannes: er 15 Aar».
Johannes var gift to ganger. Hans første hustru ble begravet 10.06.1677:
«Dom Trinitatis: Graffæsted Johannis Pedersøns Qvinde paa Lund» (Kirkebok Skjerstad
nr. 1, uten folio).
Han giftet seg annen gang i 1678 med Karen Pedersdatter:
«Dom 2 p. Trinitatis: Lyst 1. gang for Johannes Pedersøn Lund, Karen Pedersdatter».
Det ble lyst 2. gang for Johannes og Karen 15. juni, deretter mangler kirkeboksider frem
til 21. søndag etter trefoldighet (Kirkebok Skjerstad nr. 1, uten folio).
Johannes hadde en bror som døde i 1690:
«Dom. Misericord: Graffæsted Johannes Pedersons broder paa Lund er æt 55»
(Kirkebok Skjerstad nr. 2, folio 7).
Johannes døde i 1691:
«Dom 9 p. Tr: Graffestet Sl. Johannes Pedersøn Lund an æt 91».
Os ligger på nordøst-siden av Nedrevannet øst for Fauskevika.
«Oluff Olssenn i Aass» betalte ½ pund ifølge leidangsmanntallet i 1567. Gårdbruker
«Zacharias Olssønn i Ouss», muligens hans sønn, nevnes fra 1610 til 1617. Hans sønn, Ørie
(Jørgen) levde fra ca. 1580 til ca. 1670. «Guttorm i Ous» nevnes med spyd og sabel ved
våpentinget i 1609.
Michel kom fra Hjemgam og ble gårdbruker på nabogården Os.
Han hadde følgende barn (minst):
Ca. 1655: Engebor, gift i 1686 med Urbanus Johannesen Lund.
Lisbeth, gift i 1677 med Peder Pedersen Lund.
Ca. 1662: Olle.
Ca. 1663: Dorthe.
Ca. 1670: Anders, gift i 1699 med Ane Olsdatter Vatnan.
1673: Baltzer, gift ca. 1686 med Anne Jacobsdatter Øynes.
1673: «Dom Parmarum holte ieg d.saa Thieneste i Scherstad Kirche.
Blef døbt Michel Tostensøns barn i Oess och kaldet Balser.
Compatres: Hans Klocher, Jens Gemgarn, Hans Hellesen.
Commatres: Inger Hartvigsdatter, Ane i Moen, Lisbeth Olsdatter» (kirkebok nr. 1, uten
folio).
Manntallet fra 1663-66 viser:
«Skjærstad fjering, Halfue gaarder.
Gaarder:
No 44 - Os schylder 1 Wog.
Opsidere:
Jørgen Zacharias: bruger 2 phd F - er 87 aar.
Michel Tostens: bruger 1 phd F - er 38 aar.
Sønner:
Olle Michels: er 2 aar».
Michel døde omkring 1700.
Manntallet for 1701 viser at sønnene nå bruker gården:
«Mandtal Ofuer All Mandskab I Skierstad Meenighed og Saltens Fiering:
Opsiddernis Eller Leilendingens stand og wilkor:
Gemenne Bønder.
Gaardenis Eller Pladsernis Nafne:
Ous.
Opsiddernis Eller Leilendings Nafne:
Baltzar Michels: - 30.
Anders Michelsen - 33.
Deris Sønners Nafne og Huor De findes:
Ingen.
Tieniste Karle eller Drenge:
Ingen».
Barn:
5. Engebor Michelsdatter Os døde 1740, Os, Skjerstad, Salten, Nordland, Norway; ble begravet 4 Des 1740, Skjerstad, Salten, Nordland, Norway.
I 1645 har Michel Olsen overlatt halve Spildra til sin sønn Peder samtidig som sønnen
Oluf er bruker på Bakkeby:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Hillisø Thingstedt.
Spilderen.
Michel Oels: - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Hans Sønn - 8 sh.
Hans Daatter 8 sh.
Thieniste Pige - 8 sh.
Noch Een Thieniste Pige - 8 sh.
Peder Michels: - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Hans Thieniste Pige - 8 sh.
Backeby.
....
Olluff Michels: - 8 sh.
Hans Quinde - 8 sh.
Hans Thieniste Pige - 8 sh.»
I 1650 har imidlertid Peder flyttet til Sand, og broren Oluf har overtatt både farens og
Peders part, slik at han sitter med hele gården. Dessuten har han ½ våg i Bakkeby, så han må
ha vært en holden mann.
Av et tingsvitnedokument datert 04.07.1662 ser vi at Peder Michelsen var
lensmann i Hillesøy tinglag.
Ved manntallet i 1666 er Oluf død. Peder har skilt seg med sin del av Sand og har igjen
overtatt Spildra som han bruker alene. Han er 55 år gammel og har en rekke sønner:
«Gaarde.
1. Spildra 2 pd. f. [fisk].
Opsiddere.
Peder Michels: - 55 Aar - Bruger ald jorden.
Sønner.
Jacob P. - 20 Aar.
Michel P. - 14 Aar.
Iver Pedersen - 12 Aar.
Olle Pedersen - 11 Aar.
Hans P. - 5½ Aar.
Frantz - 2 Aar.
Drenge.
Niels ...».
I 1667 ble gården pålagt ett pund, dvs. den økte sin skatteverdi med 50%. Bakgrunnen
for dette var at jorden var «forbedret til quegets opphold». Forøvrig var det godt brendefang på
gården. Brukeren skattet 1 vog i landskyld, ½ vog i leding og 18 merker i ostetiende, noe som
hadde sitt grunnlag i 6 kyr og 18 smaler. Det at Peder hadde hest, kan tyde på at
jorddyrkingen var kommet så langt at det også ble sådd og høstet korn på plassen, men dette
er ikke nevnt i matrikkelen:
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Spilderen - 2 Pd. - Paalagt 1 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Peder Michelsen.
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 18 Mark.
Føder:
Kiør: 6.
Smaller: 18.
Heste: 1.
Goed Brendefang och ellers Jorden at forbedris med Gres til Quegets ophold,
derfor dørchet [utøket?] 1 Pd.»
Peder hadde følgende barn (minst):
Ca. 1648: Jacob, overtok Spildernes i 1670, skifte 12.05.1713.
Ca. 1652: Michel, overtok Spilderbukt, gift med Anne Joensdatter.
Ca. 1654: Iver, til ytre Senjen, død før 1723.
Ca. 1655: Olle, død uten barn før 1723.
Ca. 1660: Hans, død uten barn før 1723.
Ca. 1660: Marith, gift med Nils Pedersen Andsnes, død før 1723.
Ca. 1664: Frans, skifte avholdt på Sand 04.08.1723.
Per, død før 1723.
Det er ikke kjent når Peder døde.
Senere blir hans eiendom igjen delt i to, og fra på av forblir det alltid to adskilte gårder,
gård nr. 3 Spildernes og gård nr. 4 Spilderbukt. Hans sønn Jacob satt med Spildernes fra 1670
til 1720 og sønnen Michel med Spilderbukt på samme tid. Manntallet for 1701 viser for
Spilderen:
«Jacob Peders: LendMand - 65.
Michel Peders: - 48».
Siden Peder var lensmann kan det være av interesse å se nærmere på de juridiske
forhold i Malangen på denne tiden:
Mens storparten av Malangen i eldre tid sognet til Tromsø kirke, lå det i juridisk
henseende under Hillesøy tinglag. Grunnlaget for sogne-ordningen var at de ytterste gårdene
på nordsiden tilhørte Tromsø kirkegods, men når det gjaldt verdslige forhold var det en naturlig
sammenheng mellom Ytre og Indre Malangen. Fra gårdene ute mot havet og langs leia hadde
bebyggelsen bredt seg innover fjorden, og malangsværingene hadde sin naturlige næring på
havet ute i Senja og Hillesøy. Likeledes hadde folk i Malangen ikke bare forbindelse med
handlende i Tromsø og der omkring, men i eldre tid like mye med jekteskippere og kremmere
ute i Tussøy og Hekkingen, eller på Laukvik, Gibostad og Bentsjord.
Grensen for Hillesøy tinglag gikk mellom Perhansanes og Navaren, slik at
Navaren-Målsnesgårdene hørte til Gisunds tinglag og sognet til Lenvik kirke. Imidlertid var
Hillesøy og Gisunds tinglag til sine tider forenet.
Inndelingen i tinglag kan vi føre tilbake til den gamle ledingsordningen fra
Haakon den Godes dager. Landet var da delt i skipreider, som hvert enkelt skulle ruste ut et
langskip med folk og proviant, og sørge for vaktholdet langs kysten. Derfor var det også varder
på steder som Spildernes, og visstnok også ved Torsnes og andre steder ute i Hillesøy.
Da den gamle ledingen forsvant, gikk verneplikten over til en skatt, som fra først
av ble oppkrevd «in natura», men fra 1600- til 1700-tallet lagt i rede penger. Disse skattene ble
da oppkrevd på tinget, hvor det samtidig ble holdt rett. Derfor tales det om «det sedvanlige
sake- og skatteting». Skattene ble oppkrevd av fogden eller hans fullmektig, og i retten satt
sorenskriveren med 8 lagrettesmenn som var utvalgt blant skattebøndene. Lensmannen var
underordnet fogden, han utførte stevninger o. l. og overvåket lov og rett i tinglaget utenom
tingtidene.
Ting ble fra først av bare avholdt én gang årlig, men ut på 1700-tallet og senere
gjerne to ganger, et vår- eller sommerting og et høstting. Det siste var som regel mest besøkt,
fordi folk da hadde best tid. Men ellers var det alltid stor tilstrømning av almue til tingstedene,
og tingene varte gjerne to-tre dager. Ble det uvær og vanskelig å komme av landet, kunne folk
bli liggende værfast en ukes tid på utsatte steder. Det var naturligvis ikke bare skattemennene
som møtte på tingstedene, men også kvinner og andre som kom av nysgjerrighet eller for å
utrette ett eller annet ærende. Tingene kunne, især på 1600- og 1700-tallet, ha et visst preg
av marked. Hit kom jekteskippere og trondhjemsborgere for å holde avregning med sine
skyldmenn, og de hadde plikt til å skaffe dem de nødvendige kontanter til skattene. På tinget
møtte også godsforpakteren, og fra slutten av 1700-årene gjerne godseieren selv, for å ivareta
sine interesser. Fogd og sorenskriver overvåket at alle oppgjør foregikk etter lands lov og rett,
og kunne kreve framlagt karvestokker og kontrabøker som bevis for det hver bonde skyldte til
kremmer eller proprietær. Men når trondhjemsborgerne først var på stedet, nyttet man ofte
høvet til å slå av en handel eller få seg et glass. Fra midten av 1700-årene søkte øvrigheten å
hindre dette, men da gjestgiveriene kom opp, ble det gjerne slik at de overtok tingholdet. Her
var som regel best med mat og drikke, husvære og annet stell, både for embetsfolk og almue.
Hillesøy ting ble i begynnelsen av 1700-tallet ofte holdt på fogdegården Vang,
der fogden Tønder bodde. Da sorenskriver Asmus Rosenfeldt bodde på Greipstad, ble tinget
ofte holdt her. Senere på 1700-tallet finner vi igjen tinget på Vang, men etter hvert fikk
Bentsjord overta tingholdet her, og var da fra omkring år 1800 samlingsstedet for Hillesøy
tinglag, så lenge dette besto. Senere ble det i mange år holdt ting i selve Malangen, og da
gjerne på gården Haugen.Retten besto i gamle dager av sorenskriveren og 8 lagrettesmenn. Blant disse
finner vi ofte malangsværinger, iblant svært mange. Et tingsvitne fra 1662 er beseglet bl. a. av
lensmann Peder Michelsen Spildra og Odmund Jonssen Bakkeby. De samme finner vi som
underskrivere av matrikkelprotokollen i 1667. Lensmannen er så pass skrivekyndig at han kan
sette sine forbokstaven under, riktignok i bakvendt orden, mens Odmund bare bruker sitt segl.
På et tingsvitnedokument fra 1716 finner vi seglene til Jørgen Thomessen Bakkeby og Frans
Perssen Sand, mens Ole Knudsen Aursfjord har undertegnet med sine forbokstaver.
Hillesøy tinglag var fra gammel tid av det sydligste i Tromsø fogderi. Før 1660
hadde Senjen og Tromsø vært særskilte len og forble siden å være to atskilte fogderier til kort
tid etter 1700, da de ble slått sammen til Senjen og Tromsø fogderi. Fogdegården var i Tønders
tid (1709-43) på Vang i Senja, senere under Jørgen Hansen Wang og Rynning (1770-81) på
Kasnes i Dyrøy. Her bodde også fogden Jens Holmboe til gården brant i 1783, og et par år
senere flyttet han til Ervik i Trondenes. Så ble embetet fra 1794 bestyrt ved konstitusjon, og et
par nye fogder ble bare noen år her, inntil fogden Jacob Thullin Thams bosatte seg i Tromsø i
1803. Fra 1813 ble Tomasjord i Tromsøysund fogdegård, men fogdene ble senere for det
meste boende i byen.
Senjen og Tromsø hadde hver sin sorenskriver like til 1755, da de ble slått
sammen til ett. Ved manntallet i 1701 bodde daværende sorenskriver i Tromsø, Søren
Pedersen Bogøe, på Skittenelv i Tromsøysund (1689-1709). Han ble avløst av Asmus
Rosenfeldt (1709-44), som bodde på Greipstad og var dommer dengang Birte Olsdatter og
hennes bror Benjamin ble dømt til døden. Etter ham kom Wilhelm Mauritz Thomæsøn
(1744-1781). Han bodde først på Finnkroken, men flyttet ca. 1760 til Sandnes bak på
Tromsøya. Under ham ble Senjen og Tromsø ett sorenskriveri i 1755. Den neste
sorenskriveren, Ole Bornemann Heiberg (1781-91), bodde på Lilleskog i Astafjord. Etter ham
kom sorenskriver Gunder Hammer, som visstnok ikke hadde fast bopel (1792-1800). Hans
slektning, Peter Henning Hammer, ble da sorenskriver (1801-02) og bygde skrivergården på
Storsteinnes ved Tromsø. Her bodde også hans ettermann, kanselliråd Johannes Henrich Aas
(1802-22). Da ble skrivergården på Storsteinnes revet og oppført som prestegård i byen. De
senere sorenskrivere bodde i Tromsø. I nyere tid er sorenskriveriet atter delt, nå i 4 deler,
hvorav den ene heter Malangen sorenskriveri.
Fra 1770-årene hadde Hillesøy felles lensmann med Gisund. Hillesøy tinglag ble
opphevd 16.07.1845. De gårdene som sognet til Tromsø kirke, ble lagt til Tromsø tinglag,
og de som hørte til Lenvik prestegjeld, ble lagt til Gisunds tinglag. I 1860 ble Grønaas utskilt til
Balsfjord, og i 1870 Navarengårdene overført fra Lenviks (tidligere Gisunds) tinglag til
Tromsøsundet og Balsfjordens tinglag, som det het etter 1863. Kort etter at Balsfjord og
Malangen i 1870 var blitt særskilte herreder, ble Tromsøysundet og Balsfjord 24.11.1871
delt i to særskilte tinglag og lensmannsdistrikter. Fra begynnelsen av 1873 ble Bentsjord,
Brokskar, Bakkejord, Kvalnes, Laukslett og Mjelde overført til Tromsø tinglag. Resten av
Malangen har senere tilhørt Balsfjord lensmannsdistrikt.
Lensmennene har bodd på forskjellige steder i tinglaget. En av de første vi
kjenner, er Peder Michelsen som bodde på Spildra i Malangen. Han er nevnt i 1662 og 1667.
I 1710 var Joen Jonsen i Tussøy lensmann, og fra omkring 1720 er det Ole Larsen på
Greipstad. Han og sorenskriver Rosenfeldt hadde da hver sin halvdel av gården, og han var
lensmann da mordsaken mot Birte og Benjamin ble ført i årene 1733-39. Disse to satt da som
fanger på Greipstad. I 1750 og 1760 nevnes Anders Jensen, Sommarøy, som lensmann i
tinglaget, og omkring 1770 en Lars Andersen, muligens hans sønn. Etter at Hillesøy og Gisund
hadde fått felles lensmann, var A. T. Kiergaard på Gibostad omkring 1780 lensmann for begge
tinglag. Hans far, Jørgen Kiergaard, var sorenskriver i Senja og bodde på Gibostad samtidig
med Rosenfeldt på Greipstad. Omkring 1800 var Jacob Bastian Friis lensmann. Han bodde på
Sletnes og hadde først vært fullmektig hos fogd Holmboe, senere en tid gjestgiver. Senere
nevnes Tollef Arnestad omkring 1810, og til slutt i en årrekke Carl Møller på Gibostad, død i
1853.
Ca 1721 - 1808 (~ 87 år)