Kristoffer Nikolai Nilsen

Notater:

Kristoffer Nikolai («tvilling») døde i 1868 «før Hjemmedaab i Bekreftelse» kun 4
måneder gammel.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway; gårdbruker

Notater:

Oäkta.


Døpt:
Faddere: Nils Johnsen Schieelven, Bertheus Pedersen Hestenæs, Nicolay Hansen, Martha Hansdatter Tromsø, Ingeborg Jacobsdatter Selnæs og Martha Jensdatter Sletten.

Yrke:
Ole Olsen hadde nedsatt seg for å rydde på plassen alt i 1821. Hvor han kom fra er uklart, men han var fra Tromsø prestegjeld. Kona, Gjertrud Pedersdatter, var imidlertid fra Lenvik prestegjeld.
Kommisjonen bemerket at stedet lå frostnemnt til og at det verken frembrakte korn eller poteter.
Havnegangen var god, men utstrekningen av gården var liten og den manglet utengslåtter.
Rydningsmannen oppga at han fødte 1 hest, 3 kyr, 1 ungfe og 12 småfe. Kommisjonen la plassen for 6 mark.
Nils var gårdsbruker. Ved folketellingen i 1865 var han leilending på Grønaasen - matr.
nr. 177 [Nedre] - i Balsfjord. Det var 1 hus på gården, han hadde 2 hester, 10 kuer, 2 gjeder og 20 får. Utseden var 5 tønner poteter.

Nils giftet seg med Elen Sofie Johannesdatter 28 Okt 1846, Balsfjord, Troms, Norway. Elen (datter av Johannes David Abrahamsen, Røsnæs Sletnæs og Anne Adriansdatter) ble født 23 Apr 1826 , Sletnæs, Nordkjosen, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 16 Jul 1826 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 2 Apr 1893, Kaarvik Søndre, Rakfjord, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 14 Apr 1893, Tromsdalen, , Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Flyttade: 1846, Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway

Notater:

Døpt:
Faddere: Nils Jørgensen og hustru Maria Johannesdatter Seljeelvnæs, Elisabeth Johannesdatter Røsnæs og moderen til barnet.

Død:
tæring

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sletten (Sletnæs), Balsfjord, Troms, Norway; bruker
• _UID: 8EB73D25769F4876A1845FC1F19E0952A9C8
• Flyttade: 1868, Kaarvik Søndre, Rakfjord, Tromsøysund, Troms, Norway

Notater:

Døpt:
Faddere var Anders Andersen Tennæss, Anders Mathisen Storstennæss (30 år i 1801), Jørgen Andersen Weiholmen (36 år i 1801), Ane Andersdatter Tennæs og Berit Jensdatter Tennæs.

Yrke:
Sletten, opprinnelig kalt Sletnes, ligger lengst ute i Balsfjorden mot Balsnes og var den siste nordmannsgården som ble lagt for skyld i 1741. Den ble først ryddet av nordmannen Jens Christophersen som bosatte seg der ca. 1715 ifølge tillatelse av forvalter Karsten Berenhoff. Da skyldsetningsforretning ble avholdt 26.08.1741, var hans enke, Berit Eriksdatter, bruker av gården. Grenseskillet ble satt fra Lerelven til en stor sten som ligger på nesset straks utenfor gården. Jorden ble erklært å være lettbrukt, ganske god til gress og med tiden også til noe kornavl. Den kunne da føde 3 kyr og hadde tilstrekkelig bjørkeskog. Skylden ble satt til 18 mark.
I 1787 finner vi 3 brukere på Sletten, bl.a. Ole Christophersen fra Kobbevaagnesset.
Hvert bruk hadde en skyld på 6 mark. Ole satt som bruker på den ene tredjedel til og med 1798, det er dette bruk som senere kalles Langstrand. På bruket finnes 2 gamle gammetomter, hvor det har blitt funnet jernskrap, hornskjeer m. m. Sagnet sier at det først skal ha bodd to finner på Langstrand. Fra 1799 ble bruket delt mellom Anders Christophersen og Christian Olsen, hver med en skyld på 3 mark. Christian utgikk som bruker i 1805 og Anders overtok også dette bruket.
I mars 1814 oppga Anders Christophersen, som da satt med 6 mark av Sletten, bygselen av sitt bruk til fordel for Hans Peder:
«Sletten [Langstranden] - [Balsfjord].
Bygselseddel fra propr. Maursund til Hans Peder Hansen på 6 mark i denne gård, tidligere brukt av Anders Christophersen (lnr. 193), datert 10.05.1828, tinglyst 23.06.1828».
Hans Peder satt så som bruker til 1834. Han oppga da bygselen til fordel for Jens Johannesen mot kår:
«Fôr til ei ku og rett til å høste halve jorden» i 1834. Sønnen Nils bodde på Markenæs da han ble konfirmert i 1835 og datteren Kirsten
bodde på Tennæs da hun ble konfirmert i 1837.
Da hans hustru døde i 1858 oppgis det at hun bodde som kårkone på Middagsnæs som ligger noe lenger inn i Balsfjorden enn Sletten. Antagelig bodde imidlertid begge fortsatt på Sletten hvor de hadde kårkontrakt siden 1834.
Ved folketellingen i 1865 var Hans Peder enkemann og oppgis å være 79 år gammel.
Han bodde hos sin sønn Nils på Grønaasen og er oppført som født i Tromsø prestegjeld. Det er imidlertid kun en følge av at Balsfjord og Malangen ble utskilt som eget prestegjeld først ved en kgl. res. av 18.10.1856.

Hans giftet seg med Margareta Maria Pedersdatter 15 Jan 1809, Balsfjord, Troms, Norway. Margareta (datter av Peder Haagensen Kalsletten og Ane Catrina Simonsdatter) ble født , Kaldsletta, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 12 Jul 1789 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 18 Mai 1858, Sletten (Sletnæs), Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 21 Mai 1858, Balsfjord, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: FD1723B61E3343D380715B697E0A1C2FDCB6
• Flyttade: 1809, Tennes Indre, Balsfjord, Troms, Norway

Notater:

Fødsel:
1789

Døpt:
Faddere var Jacob Olsen Langnæss (på Sør Langnæss i Tromsøysund, 67 år gammel i 1801),
Knut Haagensen Kalsletten (75 år i 1801), Berteus Hansen Strømmen, Charlotta G.M.
Schioldenis Tromsøe, Karen Mortendatter Ramfjord (43 år i 1801) og Helena Tharaldsdatter
Tisnæss (23 år i 1801).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 847BE045EC26429B9BB85C02109F84E4DB0A

Notater:

«Johan David af Røsnæs» ble døpt 1. Pintsedag 1796, ekte sønn til Abraham
Johannesen. Det oppgis ikke hvem som var faddere.
Andreas David ble konfirmert i 1814, 19 år gammel. Han oppgis å bo på Rysnæs.
Da Johannes David Abrahamsen Rysnæs og Anne Adriansdatter Tennæs giftet seg i
1817 var Nils Johnsen Schieelven og Lars Larsen Skødnæs forlovere.
Christian Obediassen, muligens sønn til Obedias Jacobsen på Seljeelvnes, var oppsitter
i Nordkjosbotn som ble skyldsatt i 1775. Han kom i 1767 og overtok Sletnæs som antageligvis
ble ryddet i 1750-årene av Nils Trondsen. Nils var antagelig gift med Christians søster, Barbro
Obediasdatter. Han skattet av 8 merker på den nåværende gården Sletnæs (løpenummer
136). Christian døde i 1791 og hans enke ble sittende med bruket til 1809 hvoretter det lå øde
til og med 1811. Fra 1812 til 1814 står Peter Christian Pedersen oppført som bruker.
Johannes bygslet så Sletnæs fra 1818.
Da skiftet etter Annes far, Adrian Hemmingen Tennæs, ble avholdt i 1832, kalles
Johannes «Johannes Abrahamsen Nordkios».
I 1865 var Morten Kristensen «Husfader, Gaardbruger og selveier», på Sletnæs (Matr.
nr. 79 og 136). Hans kone, «Fin blanding af norsk og fin», angis uten navn og alder. De hadde
to døtre, Johanna P. (4 år) og Lorintine M. (1 år), begge «Blanding av norsk og fin». På gården
hadde de også en tjenestepige, Lorine B. Johansdatter, 12 år gammel. Morten hadde 5 kuer
og 14 får. Utseden var 1 tønne bygg og 6 tønner poteter. Det var 1 hus på gården.
Her bodde fortsatt Johannes, nå som føderaadsmand og 71 år gammel, sammen med
sin hustru, Ane.
Johannes døde som kaarmand på Sletnæs i 1872. I kirkeboken oppgis at han ble født i
1796.
En av deres sønner, Johan Adrian, var en for sin tid driftig foregangsmann. Han
oppførte i sin ungdom sagbruk og møllebruk ved en elv i Middagsbugten og drev i flere år
ishavsfangst med stort hell. I sine velmakts dager eide han en skonnert og to jakter, som førtes
av hans sønner Edvard Holm Johannesen, Hans K. Johannesen og Søren Johannesen.
Edvard deltok i Nordenskjolds Vega-ekspedisjon. Selv ble han ved et vådeskudd på
Spitsbergen berøvet synet på sitt ene øye og fikk en skulder skadet.

Johannes giftet seg med Anne Adriansdatter 12 Okt 1817, Balsfjord, Troms, Norway. Anne (datter av Adrian Hemmingsen, Tennæs og Anne Andersdatter) ble døpt 24 Jul 1796 , Balsfjord, Troms, Norway; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: EE7FD708744847929E3208D81B54A709B060
• Flyttade: 1817, Røsnes (Russenes), Nordkjosen, Balsfjord, Troms, Norway
• Bolig: Før 1817, Tennes Gammelgaard, Balsfjord, Troms, Norway

Notater:

Anne ble døpt 9. søndag etter «Trinitádes» (Trefoldighet) i 1796. Faddere var Lars
Hansen Sandøren (64 år i 1801), Ole Wellomsen Eydet (Willumsen Malangseydet, 46 år i
1801), Engebor Hemmengsdatter Eydet (hans kone, 35 år i 1801), Else(?) Hemmengsdatter
Tommasjorden (Else Margrete, 24 år i 1801) og Ane Jonsdatter Norkiosen.
Ved folketellingen i 1801 var Anne 3 år gammel og bodde hos sine foreldre på Tennæs.
Anne Adreansdatter Tennæs ble konfirmert i 1814, 18 år gammel.
Anne og Johannes David hadde følgende barn (minst):
1818: Eyler Andreas, født på Rysnæs.
1819: Nils Peder, født på Rysnæs.
1824: Abraham, født på Sletnæs, til Selnes, gift med Elen Larsdatter.
1826: Elen Sophie, født på Sletnæs.
1827: Morten Ephraim, født på Sletten, «Død inden det kom i Kirke».
Da Eyler Andreas ble døpt 31.05.1818 var følgende faddere: Adrian Hemmingsen
Tannæs, Johannes Pedersen Tromsøe, Johannes Abrahamsen, Anne Abrahamsdatter
Bømsted, Anne Andersdatter Tennæs og Sirena Andersdatter Tromsøe (kirkebok folio 244).
Da Nils Peder ble døpt 13.08.1819 var følgende faddere: Adrian Hemmingsen
Tennæs, Christian Abrahamsen, Bømsted, Hanna og Ellen Andreasdatter og Elisabeth
Pedersdatter Loddebugten (kirkebok folio 251).
Abraham ble født 16.10.1824. Faddere var Ungkar Andreas Olsen Sagelv, Esaias
Abrahamsen Røsnæs, Pige Elen Abrahamsdatter Røsnæs, Ungkar Chris Abrahamsen
Bomstad, Pige Elen Davidsdatter Marknæs og Golla Zachariasdatter Bakkebye (Kirkebok folio
156, nr. 2).
Elen Sophie ble født 23.04.1826. Faddere var Nils Hansen og Kone Maria
Johannesdatter Seljeelvnæs, Enke Elisabeth Johannesdatter Røsnes og «Moderen til Barnet»
(Kirkebok folio 277, nr. 55).
Morten Ephraim ble født 17.06.1827. Faddere angis ikke da han døde før han
kunne døpes i kirken (kirkebok folio 320, nr. 38).
I 1865 bodde Anne på Sletnes og var 70 år gammel.
10 år senere er Anne enke og «kaarkone». Hun bor fortsatt på Sletnæs, lever av
«Kaaret» og oppgis å være Luthersk. Det oppgis at hun ble født i 1797. Hos Ane bor Ane M.
Kasbersdatter, født i 1863. Hun lever «af Kaaret».
Gården drives og eies fortsatt av Morten Kristensen. Han lever av jordbruk og fiske.
Morten oppgis å være født i 1835, hans kone Katrine Larsdatter i 1836. De har barna Johanna
(1862), Lorentine (1865), Hansina (1867), Josofina (1869), Elen (1872) og Johan (1875). Alle er
disentere. Morten har 4 kuer, 2 kalver, 2 får og 2 gjeder. Utseden er 2 tønner poteter.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Hans Røsnes
• Yrke: fæstebonde, jæktebygger og fisker
• _UID: F87DF690C8354844A35E29C620A72CA50C62

Notater:

Hans far, Nils Holdersen, var fadder da deres eldste sønn Niels ble døpt i 1776.
Hans ble konfirmert 20. søndag etter Trefoldighet i 1769, 17 år gammel. Det angis ikke hvilken gård han kommer fra.
Hans og Kirsten giftet seg på Karlsøy i 1775: «13: Søndag efter Trefoldighed.
Trolovet Ungkarl Hans Nielsen af Tromsøe Sogn med Pige Kirsten Nielsdt. af Ulfsfjord.
Sponsores: Anders Andersen Tennes og Hans Sørensen Bakebye».
«22: Søndag efter Trefoldighed.
Ægteviet Ungkarl Hans Niels: af Tromsøe Sogn med Pige Kirsten Nielsd: af Ulfsfjorden».
Hans bodde på Indre Tennes og hans bruk skattet av 6 merker. Han beholdt sitt bruk udelt til 1801, da han overlot halve bruket (3 merker) til sønnen Nils.
Ved folketellingen i 1801 oppgis for gården Tennæs: Hans Nilsen - husbonde - 52 år - Fæstebonde, jægdebygger og fisker.
På gården bodde da også hans hustru Kirsten Nilsdatter - 50 år - begge i 1. ægteskab - og barna:
Niels (22 år og ugift), Kristiana (16 år og ugift), Hans Peder (12 år), Kristen (9 år) og Sølvie (8 år).
Dertil Ane Hinricsdatter, ett fosterbarn 4 år gammelt.
Gårdmand Hans Nilsen Tennæs døde i 1812, 59 år gammel.
Skiftet etter Hans ble avholdt 01.12.1813:
«Johannes Henrich Aas, Kongelig Majstedts virkelig Kanulliraad Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjens og Tromsøe Fogderie under Finmarkens Amt, samt Ridder av Dannebrogen Giør Vitterligt at Aar 1813 Onsdagen den 1. December, blev paa kifteforvalterens
Boepel Gaarden Storsteennesset i Tromsøe Sogn og Fogderi, i Overvær af de 2de Vidner Jon Grønberg og Ole Hallen, samt efter bekiendtgiorte Placat af 6 Novbr: fødsteleden en Skifteret sadt og fremmet i Stervboet efter afgangne Hans Nilsen af Gaarden Tennes i Tromsøe Tinglaug; alt til Rigtighed for Boets retmæssige Kreditorer, samt til paafølgende lovlig Skifte og Deeling imellem den afdødes Enke Kiersten Nilsdatter, samt Børn der er opgiven at være 2 Sønner og 3 Døtrer, Nemligen:
1. Sønnen Hans P Hansen, myndig, boende paa Gaarden Erichsjord.
2. Sønnen Christen Hansen, 22 Aar gammel.
3. Datteren Ane Maria Hansdatter, gift med Andreas Larsen Tennes.
4. Datteren Christiana, gift med Henrich Larsen Tennes.
5. Datteren Sølvie Hansdatter, 20 Aar gammel, Ugift.
....».
Hans var jektebygger ved siden av å være festebonde og fisker. Det som blant annet preget hans etterlatte bo, var den lange rekken av håndverksredskaper. I tilknytning til smiehuset med et gammelt og nytt smiested, smiebelg og skrusted, fantes en rekke hammere,
smietenger og økser, foruten boreredskaper, høvler av ulike slag og andre hjelpemidler som Hans har brukt i forbindelse med jektebygging. Det er godt mulig at Hans og hans bror bygde jekten til Elias sammen med Peder Christensen, fagmannen som var hentet opp fra Salten og som bosatte seg i Lodbukt til sin død. Det er åpenbart at disse representerte et visst båtbyggermiljø i Balsfjorden. Det er ikke usannsynlig at dette miljøet har hatt sin tilknytning til Tennes hvor styrmannen Daniel Normand også holdt til omkring år 1800, også han med en del redskaper, sag, høvler og øks i sitt etterlatte bo fra 1807. Adrian Hemmingen på Gammelgaard
var også jektebygger.

Hans giftet seg med Kirsten Nilsdatter 12 Nov 1775, Karlsøy, Troms, Norway. Kirsten (datter av Nils Endresen og Karen Jonsdatter) ble født , Holmbukt, Karlsøy, Troms, Norway; ble døpt 11 Jul 1751 , Karlsøy, Troms, Norway; døde 21 Jun 1836, Tennes Indre, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 3 Jul 1836, Balsfjord, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 7C52B099BACE4CF898958FA0D3F9E64C3DD1

Notater:

Døpt:
Faddere var Else Pedersdatter Schorøen, Rachel Skibfiorden, Helvig Povelsdatter, Peder Einarsen og Ole Pedersen Skognæs.

Notater:

Gift:
Etter at Hans døde, ble Kirsten sittende med bruket til 1814, da det ble overtatt av sønnen Kristen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Kaldsletta, Tromsøysund, Troms, Norway; fæstebonde og fisker
• _UID: 320BDC17E2F34302803F416BA9BD65D1517D

Notater:

Peder ble døpt «Domin Invocávit» (Quadragésima, 1. søndag i fasten) i 1762. Faddere
var: Hans Kiel, Peder Larsen Kragnæs, Sørren Monsen, Mod.??, Aleth Chatrina Kil
Bensjorden.
«Per» Haagensen Kalsletten ble konfirmert i 1780, 18 år gammel.
Da Peder og Ane forlovet seg i 1785 var Anders Nielsen Berg og Anders Hansen
Holms..elle forlovere. De bodde på Kalsletten da de giftet seg.
Ved folketellingen i 1801 var Peder 39 år gammel. På gården Kalsletten bodde Hans og
hans hustru, deres barn Søren Berteus (15 år), Hans Hinrich (14 år) og Margrete Maria (12 år),
fosterbarnet Ane Pedersdatter (3 år) og en «tieneste tøs» Serena Andersdatter (17 år og ugift).
Dertil bodde hans far på gården.
Gaardmand Peder Haagensen Kaldsletten døde i 1806, kun 46 år gammel.
Skiftet etter Peder ble avholdt 19.08.1806:
«Johannes Henrich Aas Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjen & Tromsøe fogderie
under Finmarkens Amt,
Giøre Vitterligt at Aar 1806 Tirsdagen den 19 Augustii blev i Overværelse af de 2de
edsvorne og af Kongens Foged Hr. Jacob T. Thams opnevnte laugvittes og Vurderingsmend
Haagen Thomessen Kaldsletten og Lars ... Berg paa Gaarden Kaldsletten Matrikulert No 12 i
Tromsøe kirke og Preste bonefiæret beliggende i Tromsø Sogn og Tinglaug under Finmarkens
Amt, foretaget og afholdt en lovlig Registrerings og Vurderings forretning hos Enken Ane
Chatarina Simonsdatter over hendes for en Tid siden, med døden afgangen Mand ved Navn
Peder Haagensen; alt til rigtighet for dette boets retmæsssige Debi & Creditorer og til arvinger
paafølgende lovlig Skifte og Deeling, saavel imellem Stervboe Enken som hendes med den
Salig Mand i lovligt Ægteskab tilsammen avlede Børn og Arvinger som blev opgivet at være
følgende, Nemlig:
1. Sønnen Søren Pedersen 20 Aar gammel.
2. Sønnen Hans Henrich 19 Aar gammel.
3. Datteren Margrethe Maria Pedersdr: 17 Aar gl:
hvilke alle Opholder Sig hos Stervboe Enken er deres Moder. Skifteretten var
nærværende anmeldte stervboe Enke Ane Catharine Simensdatter med antaget lovverge Hr.
Mathias Leinish og Børnene for hvilke af Administrator blev Opnævnt, til kurator for de 2de
Sønner og formynder for Datteren Haagen Thomesen Kaldsletten som lovede at paase deres
Tarv og beste saavel ved denne forvaltning, som for ...
Administrator fandt til sin betryggelse fornøden at tilholde stervboe Enken og Arvinger
endelig at Opgive og fremkomme med alt stervboets Tilhørende Ejendeele, og at wogte Sig for
..., i falld de vil undgaa den Straf som Loven i saafald bestemmer.
....».

Peder giftet seg med Ane Catrina Simonsdatter 17 Okt 1785, Tromsdalen, , Troms, Norway. Ane ble født cirka 1763; døde 20 Jun 1829, Stibanjord, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 5 Jul 1829, Tromsdalen, , Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: C557F0DDF467475E93FD6A6DD27B8F64900E

Notater:

Ane Catrina er ikke funnet døpt i kirkeboken for Tromsø. Det er derfor mulig at familien
har flyttet inn fra ett annet sted. En annen mulighet er at foreldrene ikke var medlemmer i
statskirken.
Ane ble konfirmert i 1781, 18 år gammel.
Ane Catrina og Peder hadde følgende barn (minst):
1786: Søren Berteus, død før 1829.
1787: Hans Henrich, født på Kalsletten, død før 1829.
1789: Margrethe Maria, gift med Hans Peder Hansen Tennes.
1786: «7de Søndag efter Trinit: Peder Haagensens ægte Dr.b. N: Søren Berteus af
Kalsletten». Faddere var Xten Andersen, Niels Johansen Berg, Jens Andersen ibid, Kirsten
Pedersdatter Kalsletten og Karen Olsdatter Str... (Kirkebok 1779-96, folio 33).
Hans Henrich ble født 01.08.1787 og døpt 10. søndag etter Trefoldighet. Faddere
var Johannes Pettersen Kaldsletten (46 år i 1801), Haagen Haagensen ..mm..stad, Anders
Haagensen Troms (Thomasjord, 31 år i 1801), Petrecha Thommesdatter Kaldsletten (45 år i
1801) og Ellen Olsdatter brng (Kirkebok 1787-95, folio 18).
Ved folketellingen i 1801 var Ane Catrina 38 år gammel.
Anne Catrina giftet seg annen gang i 1816:
«22de September:
Henrich Pedersen og Enken Anne Catharina Simonsdt. Ravnfiord.
Sp: Jens Hansen Andersdal og Anders Nilsen Selnes».
De giftet seg 13.10.1816 (Kirkebok Tromsø 1806-1821, folio 669).
Anna Catrina døde i 1829, 67 år gammel:
«Kone Anna Katrine Simonsdatter Stibanjord».
Skifte etter Anna Katrine ble avholdt 05.10.1829 på Steenbak Jord:
«Johan Roland Nilsen Sorenskriver vit
Giør Vitterligt at Aar 1829 Mandagen dend 5te Octob: blev i Tromsø Kiøbstad og paa mit
Sorenskriver Nilsens kontoir en Skiftesamlig sadt og fremholdt i Boet efter een paa Gaarden
Stænbakjord beliggende i Tromsøe Thinglaug ved døden dend 29 Juni s. A. afgangne Kone
ved Navn Anne Simonsdtr: alt til Rigtighet for Boets retmessige Kreditorer, samt til paafølgende
Skifte og Deeling mellom den afdødes igienlevende Enkemand Henric Pedersen og den
Afdødes i første Ægteskab med Peder Haagensen Kalslet tilsammen avlede Børn, der er
opgivet at være følgende:
1. Sønnen Hans Henric Pedersen givt og boer paa Gaarden Tennes.
Datteren Margrethe Marie Pedersdtr. givt med Hans P. Hansen Sletten.
....».

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: fæstebonde og fisker
• _UID: 473C84B2E0B84C3C889DE5246A5376FD37D9

Notater:

Abraham er ikke funnet døpt i kirkeboken for Tromsø. Det er derfor mulig at familien har
flyttet inn fra ett annet sted. En annen mulighet er at foreldrene ikke var medlemmer i
statskirken. En Abraham Johannesen ble konfirmert i 1785, 19 år gammel.
«Abraham Johanesen Ramfiorden» ble 19.05.1793 trolovet med «Pigen Elisabeth
Johanesdatter Sandbogten». «Cautionister» var Ellias Nielsen Sagelven og Hans Nielsen
Tennæs (52 år i 1801).
Den ene «Cautionist» da Abraham og Elisabeth ble trolovet var «Ellias Nielsen
Sagelven». «Sougelv» ble skyldsatt 17.08.1775, samme dag som Storstennes ble
skyldsatt. Disse gårdene ble dengang ofte forvekslet eller betraktet som en gård. Den første
rydningsmannen på Storstennes var Mattis Mattisen, gift med Maria Andersdatter. Maria ble gift
annen gang med Elias Nilsen Storstennes. Elias, som skal ha flyttet inn fra Ulsfjorden, var
jekteskipper og eide 3 jekter.
Abraham oppgis å bo på Norkiosen da sønnen Johannes blir døpt i 1794. Når
Johannes David døpes i 1796 og senere gifter seg og får barn, oppgis familien å bo på
Rysnæs eller Røsnes.
Inne i Nordkjosen må det i hele tidsrommet frem til 1750 ha vært en god del samer. Her
kommer det opp så mange navn som peker bakenfor 1750 at det er helt klart at området har
vært brukt som boplass for folk som kanskje ikke har tatt fatt på gårdsrydding. Dessverre
begynner kirkeboka først i 1753, slik at folkene her er vanskelig å få fatt i. Navnelikhet skaper
også en god del problemer.
Gården Nordkjosbotn ble skyldlagt i 1775. Plassen hadde da fem oppsittere: Ole Olsen,
Nils Jonsen, Anders Andersen, Peder Olsen og Christian Obediassen. Både det faktum at
matrikkelkommisjonen påpeker at «nogle av de forige beboere er død og nogle frafløt» og at
sesjonsmanntallet for 1789 opererer med personer som ble født her inne omkring 1740 og
tidligere, viser at bosetningen er meget eldre. Det er spor tilbake til en gammel sjøsamisk
bosetning i området, men dessuten er det et tydelig innslag av tidligere «østlapper» og qvæner
som slo seg ned nettopp i dette området. Enkelte nordmenn flyttet også hit inn.
Hvem Anders Andersen var er usikkert, da tre personer samtidig bærer dette navn i
Nordkjosen. Mest sannsynlig er det her snakk om sønnen til Anders Andersen «Qvæn» på
Markenes som etter at han giftet seg i 1773, påbegynte rydning av en plass i Nordkjosen,
senere kalt Russenes. I 1790 bygslet Anders en del jord av Markenes og samtidig ble en part i
Nordkjosen ledig. På Russenes hadde også en Jakob Russ holdt til. Han var registrert fra
1762 til 1769, men forsvant så fra skattelistene, noe som kan ha hatt flere årsaker. I
ekstraskatten for 1766 er bemerket i rubrikken «de fattige som aldeles iche fornemmer at
betale»:
«NB! alle disse boer paa en meget slett nye Rødning».
Jakob Russ kan ha vært bror til Christian Obediassen. Anders står som bruker av
Russenes som skattet av 16 merker til 1789.
Bruket lå så øde til 1792, da det ble delt mellom Rasmus Olsen og Abraham, som hver
fikk 8 mark. Rasmus utgikk allerede i 1801, og hans bruk lå øde til Abraham i 1806 bygslet
også denne del og således samlet Anders Andersens opprinnelige bruk.
Det har vært hevdet at Russenes kommer av folkeslaget «Russer» eller etter brukeren
Jakob Russ. Da gården ligger ved utløpet av en elv som kommer fra Russetind, er det vel mer
rimelig å anta at elvenavnet «Russa» ligger til grunn for begge navnene.
Ved folketellingen i 1801 oppgis Abraham med sin familie å bo på Nordkivs. Abraham er
33 år, «fæstebonde og fisker». Familien består av Abraham, hans hustru Elisabeth
Johannesdatter (29 år), og barna: Ane Johanna (8 år), Johan David (5 år) og Hans Andreas (3
år). I husholdet inngår også en «tieneste tøs», Maria Olsdatter, 20 år og ugift.
På Nordkivs bor også ett annet hushold hvor husbonden har samme navn. Også dette
hushold oppgis noen ganger å bo på Røsnes. Familien består av Abraham Johannesen
(husbonde, «Rydningsmand og fisker», 37 år gammel), hans hustru Abigael Kristiansdatter (35
år) og barna Johanna (10 år), Kristian (9 år), Abraham (7 år), David Andreas (4 år) og Hans
Peder (1 år). «Aberham Johanesen Norkiosen» ble trolovet med Pigen Abigel Christiansdatter
samm[e] sted 06.09.1790. Cautionister var Anders Andersen Martennæs og Johanes
Andersen Sandbogten. (Kirkebok 1787-95, folio 6). «Huusmand Abraham Johannisen
Bomsted» druknet i 1809, 45 år gammel, sammen med sin sønn Hans Peder, som da var 8½ år
gammel. Det kan være noe vanskelig å avgjøre hvilke barn født etter folketellingen i 1801 som
tilhører hver av de to familiene. «Cautionisterne» ved deres respektive trolovelser antyder også
at familiene står hverandre nær.
På «Nordkivs» finner vi i 1801 også Johannes Nilsen Asak, «Rydnigsmand og fisker» -
56 år gammel, hans hustru Elen Johannesdatter - 49 år gammel, og barna Moses - 24 år
gammel og ugift, Abraham - 4 år - og Cathrina - 20 år og ugift. Det er en viss mulighet for at
dette er Abrahams foreldre.
Abraham døde i 1809:
«4de: Juni. Gdmd. Abraham Johannisen Røsnes - 43».
Skiftet etter Abraham ble avholdt 15.10.1810:
«Johannes Henrich Aas Kongelig Mayestets Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjen
og Tromsøe Fogderie, under Finmarkens Amt, samt ridder af Dannebrogen
Giør witterligt, at Aar 1810, Onsdagen den 15de August blev paa Skifteforvalterens
Boepel Gaarden Storsteennæsset i Tromsøe Sogn og Fogderie i Overværende af de 2de
Skifte og vitterlighedes vidner nemlig: Jon Grønberg og Johan Busch Wigeboe, samt ifølge
foregaaende under 12 Juli sidsleden utstædes og paa Tromsøe Sogns Kirkebakke
bekiendtgiørelse Placat med Indkaldelse til alle vedkommende en Skifteret sadt og fremholden
i Stervboet efter en paa Gaarden Røchenæs afgaaet Mand, nemlig Abraham Johannesen; alt
til Rigtighet for dette dødsboens retmæssige Kreditorer, samt til paafølgende lovlig skifte og
deeling imellom den afdødes efterladte igienlevende Enke, med Navn Elisabeth Johannisdatter
og Afdøde med denne i lovlig Ægteskab tilsammen aflede Børn og Arvinger som er Opgivet at
være 3 sønner og 2 Døtrer af Navn og Alder som følger:
1. Sønnen Johannes Abrahamsen 14 Aar gammel,
2. Sønnen Hans Andreas Abrahamsen 10 Aar gammel,
3. Sønnen Esaias Abrahamsen 8 Aar gammel,
4. Anne Johanne Abrahamsdatter 16 Aar gammel,
5. Datteren Elen Abrahamsdatter 4 Aar gammel,
alle hiemmeværende paa Arvetomen hos deres moder.
....».

Abraham giftet seg med Elisabeth Johannesdatter 21 Mai 1793. Elisabeth (datter av Johannes Andersen Markenæs og Elen Hansdatter, Sandøre) ble døpt 2 Feb 1770 , Balsfjord, Troms, Norway; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 25D6F0FF089D456D89DE6752E62BD5E32A97

Notater:

Johannes Andersens datter Lisbeth ble døpt «Mari Purific» (Marie Introduksjonsdag) i
1770. Gården angis ikke her, men Markenæs oppgis for hennes øvrige søsken. Faddere var
Anders Andersen, Hans Hansen Sandøre, Boletha Schiorter, Golla Erichsdatter og Sølvie
Hansdatter.
Da Elisabeth troloves med Abraham oppgis at hun var fra Sandbogten. Denne gård er
imidlertid ikke nevnt i folketellingen for 1801. Men når de fikk datteren Ane Johanna bodde de
på Markenæs. Deres barn har også navn som stemmer overens med barna til hennes foreldre,
Johannes og Elen.
Elisabeth ble konfirmert i 1786, 17 år gammel.
Elisabeth og Abraham hadde følgende barn (minst):
1793: Ane Johanna, født på Markenæs, konfirmert på Rysnæs i 1813, 20 år gammel,
gift med Johannes Abrahamsen Bomsted, en sønn til Abraham Johannesen
Bomsted!
1794: Johannes, født på Norkiosen, muligens død før 1801.
1796: Johannes (Johan) David, født på Røsnes, gift med Anne Adriansdatter Tennæs,
bygslet Sletnæs fra 1818.
1798: Hans Andreas, født på Norkiosen, konfirmert på Rysnæs i 1817, 19 år gammel.
Ca. 1801: Esaias, konfirmert på Rysnæs 1818, 17 år gammel, overtok halve Røsnæs.
1805: Ellen Elisabeth, død på Røsnes i 1826, 21 år gammel.
(?)1807: Elisabeth, født på Røsnes, død 4 dager gammel.
Abraham, overtok Røsnæs i 1836.
Ane Johanna ble født på Markenæs 02.06.1793 og døpt 5. søndag etter
Trenitades (Trefoldighet). Faddere var Taasten Hansen Tromsen, Matis Andersen Markenæs
(41 år i 1801), Berrit Tomasdatter Markenæs (hans kone, 40 år i 1801), Marta Hansdatter
Tromsen (Marrit Thomasjord, 60 år i 1801) og Helena ...agedatter Tromsen (Kirkebøkene
1779-96 folio 66 og 1787-95 folio 41).
Johannes ble født 10.01.1794 og døpt 2. søndag i fasten. Faddere var Søren
Wellumsen Langnæs, Simion Tromsen Ramfjord (Simon Thorsen Ramfjorden, 85 år i 1801),
Johannes Adamsen Tromsen (Ramfjorden, 30 år i 1801), Olava Hansdatter Andersdal (50 år i
1801) og Engebor Hemmandsdatter (Kirkebøkene 1779-96 folio 69 og 1787-95 folio 43).
-->> Det er usikkert hvilken familie Johanes tilhører!
Hans Andreas ble født på Norkiosen 20.07.1798 og døpt 10. søndag etter
Trenitades. Faddere var Peder Christensen Loddebogten (50 år i 1801), Lars Hansen brng,
Enech Enechsen Sagelven, Ane Johannesdatter Sandbugten og Maria Zachariasdatter brng
(Kirkebok 1796-1808, folio 21).
1805: «3de S: eft P: [Påske] Døbt Abr: Johannes: B. Røstenæs N: Ellen Lisbeth 8 ug.»
Faddere var N: Jonsen Seln: [Selnes], D. Johsen Mn: [Markenes], L: Mathisen ..., A:
Johdtr. ib:, J: Larsdtr. Tennæs og A. Jensdtr. Sletten. «Modren Introduceret (Kirkebok
1796-1808, folio 54).
Ved folketellingen i 1801 oppgis Elisabeth å være 29 år gammel.
Etter at Abraham døde ble Elisabeth sittende med bruket samlet til hun den
21.10.1826 overlot halvparten til sønnen Esaias «med kaar i sin tid, naar hun opgav den
annen halvpart». Selv ble hun sittende med den andre halvparten til 1836. I 1834 døde Esaias
som ungkar, og nå bygslet sønnen Abraham begge bruk og samlet således Røsnes til ett.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: fæstebonde, jæktebygger og fisker
• _UID: CE2C8717CD8C4A0AB379F2DDD99CF13DE31A

Notater:

Adrian ble døpt «Invocávit (1. søndag i fasten) i 1769: «Hemming Hogensens søn, N:
Adrian». Faddere var Hans Larsen, Lars Hansen, Nils Haldorsen, Anne Hansdatter og Berith
Nielsdatter. 3 uker senere døpes Lars, en sønn til Ole Andersen Tennes. Faddere er Hans
Larsen, Hans Hogersen, Heming Hogersen og Berith Nilsdatter.
Hans mor var Marrit Hansdatter på Thomasjord, enke etter Hemming (Haagensen) ved
folketellingen i 1801. Adrian bodde selv på Thomasjord når han ble trolovet.
Adrian ble konfirmert i 1787, 16 år gammel.
13.11.1794 ble Ongkar Adrian Hemmengsen Tommesjorden trolovet med Pigen
Ane Andersdatter Tennæs. «Cautionisterne» var Hans Nielsen Tennæs og Frans Hansen
Sandøren.
I 1796 avga hans svigerfar, Anders Andersen Tennæs, halve Gammelgaard (3 merker)
til Adrian. I 1802 overtok han 1½ mark av Graaberget etter Annes farbror, Nils.
Ved folketellingen i 1801 oppgis Adrian å være 30 år gammel. Han var fæstebonde,
jægtebygger og fisker og bodde på Tennæs med hustru Ane Andersdatter. Følgende barn
bodde da hjemme: Hemming (4 år), Ane (3 år) og Marrit (2 år). I husholdet bodde også en
«tieneste dræng», Andreas Andersen, 17 år og ugift.
Adrian var gårdmand på «Tenæs» da han døde i 1832, 63 år gammel.
Skiftet etter Adrian ble avholdt 02.07.1832:
«Johan Roland Nilsen Sorenskriver vit
Giør vitterligt at Aar 1832, Mandagen 2de Juli, da det almindelige Sage og Skatteting for
Tromsø Thinglaug, fremholden paa Thinghuset i Tromsø blev sammesteds i nærvær af Vidner
N. J. Nilsen og O. P. Schølberg, en Skiftesamling sadt og fremholdt i boet efter en paa
Gaarden Tennes i Tromsø Thinglaug ved døden den 19 febru: d. A. afgangene H...mand
Adrian Hemmingsen. Alt til Rigtighed for boets retmæsige Kreditorer og til paafølgende Skifte
og Deeling mellem den afdødes igienlevende Enke Anne Andersd: og hendes i Ægteskab med
den afdøde Sammenavlede Børn, der var:
1. Sønnen Anders Adriansen, myndig.
2. Sønnen Johan Morten Adriansen, ligel:
3. Sønnen Lars Adriansen, 20 Aar gl.
4. Sønnen Adrian Adriansen, 18 Aar gl.
5. Sønnen Søren Adriansen, 16 Aar gl.
6. Hemming Adriansen, død men efterladt Sig
....
7. Datteren Anne Adriansd: givt med Johannes Abrahamsen Nordkios.
8. Datteren Malen Adriansd: givt med Nils Andreas Nilsen Svartnes.
Flere Arvinger har den afdøde ikke efterladt sig.
....».
Da han døde var Adrian en meget velstående mann, en velstand som i første rekke
skyldtes hans dyktighet på fiske. Han hadde en stor og veldrevet gård, mange kyr, store hus,
flere båter og godt fiskeutstyr. Skiftet etter Adrian på Ytre Tennes (Gammmelgaard)
representerte en bruttoverdi på hele 554 spesiedaler, 2 ort og 14 skilling. Dette var blant det
meste i Balsfjorden. Han hadde 1 fembøring, 1 åttring, 1 kobromsbåt og 1 seksring. Av
fiskeutstyr hadde han 4 seigarn, 6 sildegarn, men også 1 dragenot, 6 «bøgler» line, 1
håkjerringslenke og 2 dypsagn.
Adrian var også jektebygger. Blant skifteetterlatenskapene som angikk båt- og
jektebyggingen kan nevnes 4 små båtskruer, 2 store båtskruer, 1 villingsnaver, 1 okshøvel, 4
flathøvler, 1 langhøvel og 1 holhammer. Dessuten var det 1 tylft sagbord og en
«åttringsbåtved» i Sørkjosen for 10 spesiedaler som skulle være til båt for Peder Olsen «den
store». Han etterlot seg også et smiehus med belg, sted og utstyr, foruten en rekke andre
redskaper. Dette gir oss bilde av en mer allsidig håndverker enn bare en jektebygger.
Dragnota eller kastenota var en landnot som også ble omtalt som stenge- eller låsnot.
Den var som en rett vegg, og ble vel mest brukt til å stenge sild med. Vi kan vel regne med at
de fleste eldre nøtene som har vært nevnt i skiftene, har vært slike nøter og til dette formål.
Imidlertid er nøter for fangst av sild og torsk i form og bruksmåte nokså like, men med ulik
maskevidde. Det er således ikke uten videre gitt at de nøtene som er nevnt som dragnøter var
laget til å stenge sild med.Søkkenota ble regnet som typisk for fiske om sommeren og da som regel etter sei,
muligens også etter torsk. Redskapet ble brukt på forholdsvis grunt vann. Søkkenota er et
firkantet notredskap forsynt med telner i kantene som hver er omlag 25 favner lange. Man
måtte være fire båter på hvert notlag. Nota ble ført med strøm eller ved roing inn under
seistimen som når fisken ble skremt, ble halt opp raskest mulig. Fisken samles da som i en pose
og kleppes.
Søkkenota ble mer vanlig i bruk fra omkring i 1840 i Nordland. Seinota eller søkkenota
som Christen Christophersen på Sand hadde en part i, og som befant seg på Hekkingen, vitner
om en svært tidlig bruk av slik redskap. Skiftet hans var fra 1786, likeledes var søkkenota til
Johannes Josephsen på Bomstad fra samme år. Foruten disse to omtales bare to synkenøter
til, Maria Andersdatters fra 1820 og Adrians fra 1832. Fisket med not var forbudt i Nord-Norge
fra 1808 til 1845, forekomsten av slike nøter i skiftene tyder imidlertid på at forbudet ikke har
vært håndhevet.
Flere sønner fulgte i hans fotspor som dyktige fiskere.

Adrian giftet seg med Anne Andersdatter 16 Nov 1794, Balsfjord, Troms, Norway. Anne (datter av Anders Andersen Tennæs og Ane Andersdatter Markenæs) ble døpt 25 Okt 1772 , Balsfjord, Troms, Norway; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: FCEBB40A667740768E0B9C262211ED1CCF3E

Notater:

«Anders Andersen Tennes Datter N. Anne» ble døpt 19. søndag etter Trefoldighet i
1772. Faddere var Lars Hansen, Hans Nilsen Tomsvig, Johanna Olsdatter, Anne Hansdatter
og Susanne Nilsdatter.
Anne ble konfirmert i 1789, 17 år gammel.
Ane og Adrian hadde følgende barn (minst):
1795: Hemming, konfirmert 1813, Tennæs, angitt 17 år, død før 1832.
Anders, myndig i 1832, overtok 6 merker i Seljelv i 1830.
Johan Morten, myndig i 1832.
1796: Anne, gift med Johannes David Abrahamsen, Sletnes
1798: Marrit. Marith ble konfirmert i 1816, 18 år gammel. Hun døde i 1821, 24 år gammel.
1812: Lars.
1814: Adrian, overtok 2¼ mark av Gammelgaard i 1840, gift med Karen Hansdatter
Stornes.
1816: Søren, overtok 2¼ mark av Gammelgaard i 1847, gift med Marie Andreasdatter
Indre Tennæs.
Malen, gift med Nils Andreas Nilsen Svartnes.
Hemming ble født 03.04.1795 og døpt «Almindelig Bede Dag» ( 5. søndag etter
påske) i 1795. Faddere var Monsieur Lorch Tromsen, Ole Olsen Berg, Anders Andersen
Tennæs, Barbro Richersdatter Tromsen og Helena Isagzdatter Tromsen (Kirkebok 1787-95,
folio 49).
Ane ble født på Tennæs 02.07.1796 og døpt 9. søndag etter Trefoldighet. Faddere
var Lars Hansen Sandøren, Ole Wellomsen Eydet, Engebor Hemmingsdatter Eydet, Else
Hemmingsdatter Tennesjorden og Ane Jonsdatter Nor Kiosen (Kirkebok 1796-1808, folio 12).
Marrit ble født 18.03.1798 og døpt 3. søndag etter paasken. Faddere var Haagen
Hemmengsen Tommesjorden, Lars Hansen Sandøren, Gøla Sørrensdatter Sandøren, Ellen
Hemmengsdatter Tommesjorden og Petternela Pettersdatter Selnæs (Kirkebok 1796-1808,
folio 19).
En sønn døde i 1803, 2 år gammel.
Lars ble døpt 09.08.1812, 15 uker gammel. Faddere var Christen Hansen ibm,
Hans Erichsen Savelven, Hans Larsen Sandøre, Susanna Hansdatter Tennes og Anne
Andersdatter Tømmernæs (Kirkebok 1806-21, folio 204, nr. 21).
Adrian ble døpt 26.06.1814, 9 uker gammel. Faddere var Anders Andersen ibm,
Hans Johannesen Veiholmen, Hans Sørensen Stornes, Gaalla Larsdatter Sandøre og Alethe
Christophersdatter Strømmen (Kirkebok 1806-21, folio 218, nr. 7).
Søren ble døpt 11.08.1816, 7 uker gammel. Faddere var Anders Mortensen,
Johannes Nilsen Ryestrømmen [Strømmen], Erich Hansen Tromsøe, Abelona
Christophersdatter Ryestrømmen og Martha Hansdatter Sandøre (Kirkebok 1806-21, folio 233).
Ved folketellingen i 1801 var Ane 28 år gammel.
«Adrian-Ane» satt som enke med det samlede bruk - 4½ mark - til og med 1840, da hun
ga halvparten til sin sønn Adrian, kaldt «Stor-Adrian». Resten beholdt hun til 1847, da hun
oppga dette til fordel for sønnen Søren mot kår.