Johannes Andersens datter Lisbeth ble døpt «Mari Purific» (Marie Introduksjonsdag) i
1770. Gården angis ikke her, men Markenæs oppgis for hennes øvrige søsken. Faddere var
Anders Andersen, Hans Hansen Sandøre, Boletha Schiorter, Golla Erichsdatter og Sølvie
Hansdatter.
Da Elisabeth troloves med Abraham oppgis at hun var fra Sandbogten. Denne gård er
imidlertid ikke nevnt i folketellingen for 1801. Men når de fikk datteren Ane Johanna bodde de
på Markenæs. Deres barn har også navn som stemmer overens med barna til hennes foreldre,
Johannes og Elen.
Elisabeth ble konfirmert i 1786, 17 år gammel.
Elisabeth og Abraham hadde følgende barn (minst):
1793: Ane Johanna, født på Markenæs, konfirmert på Rysnæs i 1813, 20 år gammel,
gift med Johannes Abrahamsen Bomsted, en sønn til Abraham Johannesen
Bomsted!
1794: Johannes, født på Norkiosen, muligens død før 1801.
1796: Johannes (Johan) David, født på Røsnes, gift med Anne Adriansdatter Tennæs,
bygslet Sletnæs fra 1818.
1798: Hans Andreas, født på Norkiosen, konfirmert på Rysnæs i 1817, 19 år gammel.
Ca. 1801: Esaias, konfirmert på Rysnæs 1818, 17 år gammel, overtok halve Røsnæs.
1805: Ellen Elisabeth, død på Røsnes i 1826, 21 år gammel.
(?)1807: Elisabeth, født på Røsnes, død 4 dager gammel.
Abraham, overtok Røsnæs i 1836.
Ane Johanna ble født på Markenæs 02.06.1793 og døpt 5. søndag etter
Trenitades (Trefoldighet). Faddere var Taasten Hansen Tromsen, Matis Andersen Markenæs
(41 år i 1801), Berrit Tomasdatter Markenæs (hans kone, 40 år i 1801), Marta Hansdatter
Tromsen (Marrit Thomasjord, 60 år i 1801) og Helena ...agedatter Tromsen (Kirkebøkene
1779-96 folio 66 og 1787-95 folio 41).
Johannes ble født 10.01.1794 og døpt 2. søndag i fasten. Faddere var Søren
Wellumsen Langnæs, Simion Tromsen Ramfjord (Simon Thorsen Ramfjorden, 85 år i 1801),
Johannes Adamsen Tromsen (Ramfjorden, 30 år i 1801), Olava Hansdatter Andersdal (50 år i
1801) og Engebor Hemmandsdatter (Kirkebøkene 1779-96 folio 69 og 1787-95 folio 43).
-->> Det er usikkert hvilken familie Johanes tilhører!
Hans Andreas ble født på Norkiosen 20.07.1798 og døpt 10. søndag etter
Trenitades. Faddere var Peder Christensen Loddebogten (50 år i 1801), Lars Hansen brng,
Enech Enechsen Sagelven, Ane Johannesdatter Sandbugten og Maria Zachariasdatter brng
(Kirkebok 1796-1808, folio 21).
1805: «3de S: eft P: [Påske] Døbt Abr: Johannes: B. Røstenæs N: Ellen Lisbeth 8 ug.»
Faddere var N: Jonsen Seln: [Selnes], D. Johsen Mn: [Markenes], L: Mathisen ..., A:
Johdtr. ib:, J: Larsdtr. Tennæs og A. Jensdtr. Sletten. «Modren Introduceret (Kirkebok
1796-1808, folio 54).
Ved folketellingen i 1801 oppgis Elisabeth å være 29 år gammel.
Etter at Abraham døde ble Elisabeth sittende med bruket samlet til hun den
21.10.1826 overlot halvparten til sønnen Esaias «med kaar i sin tid, naar hun opgav den
annen halvpart». Selv ble hun sittende med den andre halvparten til 1836. I 1834 døde Esaias
som ungkar, og nå bygslet sønnen Abraham begge bruk og samlet således Røsnes til ett.
Elisabeth giftet seg med Abraham Johannesen, Røsnæs 21 Mai 1793. Abraham ble født cirka 1766; døde 1809, Røsnes (Russenes), Nordkjosen, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 4 Jun 1809, Tromsdalen, , Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
Johannes David Abrahamsen, Røsnæs Sletnæs ble født 1796 , Røsnes (Russenes), Nordkjosen, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 15 Mai 1796 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 26 Mar 1872, Sletnæs, Nordkjosen, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 12 Apr 1872, Balsfjord, Troms, Norway.
Johannes og Elen ble trolovet «Aar 1767 Dom. p. Trinit 4» (4. søndag etter
Trefoldighet). Forlovere var Anders Andersen og Ole Andersen, begge på Tennes. De ble
«Copulert» 12.11.1767.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Markenes
....
Brukarar og koner:
Johannes Anders. - 27 [år] og Hst. Elen Hansd. - 26
Born:
Johanna Johannesd. - 2
Tenarar:
Berith Nilsd. - 15
....».
Da skiftet ble avholdt etter Elens mor, Anna Jonsdatter, i 1777 bodde familien i
Sandbogten.
Skiftet etter hans far, Anders Andersen, ble avholdt 06.04.1774:
«....
Sønnen Johannes for hans Arvelod 6 rd: 1 ort 13 sh:, udlagt
1 Haabrum Baad med Seigl 4 rd:
1 liden Fiøs for 1 rd:
14 stang-Jern 1 ort 12 sh:
Værdi i et Stabbur med Beathe 4 ort
1 Haand Qværn med Jern-V.r 3 ort
Til overs 15 sh: Er 6 rd: 2 ort 12 sh:
....
Af foreskrevne Børn som behøver formynder, er Hendrich og Mathis, og
saalenge Moderen lever med dem, er ej at tvile det jo deres tilfaldende udtag kand blive dem
beholdne, og skulle hun ved Døden afgaae, eller tilfalde i vedderhæftighed da beskikkes den
ældre og myndige broder Johannes at have et vaaget øye med ... udlæg at det kand blive
dem beholden saalænge de ere umyndige, hvorfore hand bør være Ansvarlig i fremtiden, da
hand til den ende er leveret Lodseddel til sin efterretning, over hvad dem er Tillagt.»
Etter at deres far, Anders Andersen Markenæs, døde i 1771, fulgte Johannes, Anders
og Mathias opp tradisjonen med tømmerhugging. Det går enda frasagn om disse
«Markeneskvænene»'s styrke i skogen. Ifølge gammel tradisjon skal den ene broren, Mathias,
som vanlig dagsverk, ha hugget fire store mastetrær i skogen, kvistet dem, rudd dem (hogd
dem til) og dratt dem fram til gårds, mens Anders tilpasset dem og la dem opp i bygningen. På
det viset bygde man ifølge denne tradisjonen et omfar om dagen. Etter sigende skal det ha
vært kraftig tømmer. To omfar med slike stokker skulle tilsvare den vanlige høyden i et lavfjøs.
Deler av prestegårdens stallbygning skal, ifølge sogneprest Magelsen, ha vært rester fra hus
på Markenes. Disse tre brødrene ble alle oppført i folketellingen i 1801 som tømmerhuggere.
Kanskje var allerede disse blant de av Markenesfolket som hogg tømmer helt opp
mot Strupen. Karl Steinmo i Strupen kunne fortelle at «Martensgambakken», en sandmel med
gamle tufter et par kilometer nedenfor Strupen, var tilholdssted for Markenesfolket når de lå i
tømmerskogen. Her var det plass til både menn og hester i gammene.
Ved folketellingen i 1801 var Johannes Fæstebonde og tømmerhugger. Han bodde på
Markenæs og var 60 år gammel. Familien besto av Johannes, hans hustru, Elen Hansdatter
(58 år) og barna Johanna (30 år og ugift), Johan David (26 år og ugift), Ane Sofia (24 år og
ugift), Maria (22 år og ugift) og Hans Andreas (14 år), Johanna er antagelig identisk med
Johanna Margreth, født på Markenes i 1768.
Johannes var bruker på Markenes til 1805 da bruket ble overtatt av sønnen David.
Det fremgår av skiftet etter Elens bror, Hans, i 1801 at hun var datter til Hans Larsen
Sandøre og Anne Jonsdatter (eller Olsdatter). Da skifte ble avholdt etter hennes mor i 1777,
oppgis Elen og Johannes å bo i Sandbogten.
Elen og Johannes hadde følgende barn (minst):
1768: Johanna Margreth, død på Markenes i 1809, 43 år gammel.
1770: Elisabeth (Lisbeth).
1771: Anders. Han døde våren 1772, ½ år gammel.
1774: Susanna, gift med Søren Olesen Kobbevåg, død i 1811, 36 år gammel.
Ca. 1775: Johan David.
1778: Anna Sophia.
1781: Maria.
Ca. 1781: Cattrine Johannesdatter Markenæs døde i 1821, 40 år gammel.
Ca. 1787: Hans Andreas.
Johannes Andersen Marchenes datter Johanna Margreth ble døpt «Dom Júdica» (5.
søndag i fasten) i 1768. Faddere var Lars Hansen, Erich Kristophersen, Md. Jrgens, Marith
Johannesdatter Troms(?) og Anne Nielsdatter (Kirkebok 1753-78, folio 55).
Anders ble født på Marchenes og døpt «Dom. Nativ X 1.», dvs. 1. juledag i 1771.
Faddere var Morten Andersen, Ole Nilsen, Lars Hansen, Johanna Olsdatter og Sølvie
Hansdatter (Kirkebok 1753-78, folio 59).
Johannes Andersen Markenæs datter Susanna ble døpt «Dom Cantáte (4. søndag
etter Påske) i 1774. Faddere var Richard Bendigsen, Johannes Monsen, Johanna Olsdatter,
Golla Erichsdatter og Karen Kristophersdatter. (Kirkebok 1753-78, folio 23).
Anna Sophia ble født på Marchenes og døpt 11. søndag etter Trefoldighet i 1778.
Faddere var Jens Villumsen, Hendrich Andersen, Jem.. ..., Malena Jrgens, Karen
Kristophersdatter og Kirsten Jorunsdatter(?) Selnæs (Kirkebok 1753-78, folio 29).
Maria ble født på Marchenes og døpt 4. søndag i Fasten i 1781. Faddere var Mathis
Andersen Marchenes, Hans Hansen Sandøren, Ingeborg Pedersdatter Langnæs, Maren
Sørensdatter Kragnæs og Maren Thomædatter Selnes (Kirkebok 1779-96, folio 16).
Ved folketellingen i 1801 var Elen 58 år gammel og bodde med sin mann på
Markenæs.
Anders Andersen Markenæs ble født cirka 1699 , Tornedalen; døde 1771, Markenes, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 24 Nov 1771, Balsfjord, Troms, Norway.
Andre Hendelser og Egenskaper:
_UID: F4972AD6752E458ABF091CA995B7DA11C1AF
Notater:
Den kvenske bosettingen i nord har en lang historie, og ordet «kven» har skiftet
betydning og innhold opp gjennom tidene. Den nåværende grensen mellom Sverige og Norge
ble fastlagt i 1751. Før den tid flyttet folk innenfor et stort fellesområde på Nordkalotten.
Begrepet «Kven» har vært knyttet til folket som flyttet fra innlandet på Nordkalotten og ut til
kysten av Troms og Finnmark på 1700- og 1800-tallet. De kom fra grensestrøkene mellom
Finland og Sverige, Tornedalen, og fra det daværende Russland/Finland. Fra 1809 til 1917
var Finland et storfyrstedømme under Russland, med den russiske tsaren som storfyrste.
Kvenfinsk minner til og med i dag om tornedalsfinsk («Meän kieli», som betyr «vårt språk»).
Språkene ligner på gammelfinsk.
Allerede opp gjennom middelalderen vet vi imidlertid at det har flyttet kvener til
Nord-Norge, eller «Ruija» som er det kvenske navnet. I Norge levde kvenene side om side
med samene, og mange lærte seg hverandres språk.
Det er historisk dokumentert at det gamle Kvenland var en av nasjonalstatene
på Nordkalotten. Svenskene gjorde slutt på Kvenlands selvstendighet på 1200-tallet. Første
gang «kvenenes land» er nevnt i skrevne kilder, er i den håløygske høvding Ottars beretninger
til kong Alfred av England på 800-tallet: «Langs den sydlige del av landet på den andre siden
av fjellet, er Svealand, helt til den nordlige del av landet, og langs den nordlige del av landet,
kvenenes land. Kvenene drar stundom på herjetokter mot nordmennene over fjellet, og
nordmennene stundom mot dem. Og det finnes meget store innsjøer overalt i fjellområdene, og
kvenene bærer sine båter over land til disse innsjøene og derfra herjer de hos nordmennene.
De har meget små og meget lette båter».
Lenge før den tid, for ca. 5000-5200 år siden, kom ett folk nordover fra sørøst og
slo seg ned i Baltikum, Karelen, Savolaks, Tavastland, det egentlige Finland - og Kvenland og
Sameland i nord. Ingen vet hva dette folket het, men av dem oppstod de ulike stammefolkene
som etter hvert dannet egne kulturer, språk og etnisitet.
Sogneprest Magelsen skrev følgende om Markenes i 1896:
«Markenæs har sit navn derav, at her i gamle dage holdtes marked, hvor fjellfinner og
kvæner avhændet sine produkter. Da der imedlertid paa stedet ikke fandtes tilstrekkelig med
mat for rensdyrene, saa blev markedsplassen flyttet derfra og til Skibotn i Lyngen».
På Markenes hadde Olle Christophersen find nedsatt seg for å rydde i året 1732. Da
skyldsetningskommisjonen befarte plassen i 1741, vurderte de Olle som «iche til Regns» fordi
han hadde nedsatt seg på plassen «af sig sielves» ved sin «Enfoldige uforstandighed». Olle,
som kan ha vært sønn til Christopher Olsen på Thomasjord, hadde ikke tilpasset seg datidens
byråkrati. Han manglet skriftlig bevis på at han kunne bruke disse egnene som han og hans
forfedre hadde brukt fra «alders tid». Nå var uforståelig skrift på et stykke papir like mye verdt
som det å kunne finne levemåten her ved fjorden. Om mangelen av disse fremmede
bokstavene var årsaken til at han kort tid etter ikke lenger var å finne på Markenes, skal være
usagt.
I 1743 ble han, ifølge Petter Schnitler, enda regnet som en av «Bals Fior Finner som
Boer ved Søesiden og Bruger Gaarder». Fra 1744 var imidlertid qvænen Anders Andersen blitt
ny bruker på Markenes. Han og kona, Susanna Johannesdatter, skal i følge tradisjonen ha
kommet fra Alta, hvortil Anders var tilkalt for å bygge kirke. De mange hus Anders tømret opp
på Markenes vitner i hvert fall om at han har vært en dyktig tømmermann. De eldste barna var
født da familien kom til Markenes. Gården ble dyrket opp og drevet fram til en av de største
gårdene i Balsfjorden på Anders tid.
Sogneprest Magelsen skrev følgende om familien:
«Ti stedet laa øde, da senere en kvænfamilie, Ander Andersen og Susanna,
nedsatte sig der. Baade mann og hustru var ualminnelig store og sterke. De var (etter hvad der
fortælles) blit overfaldte av en russisk røverbande, men efter aa ha slaat mange av røverne
ihjel (hustruen endog flere enn manden) kom de sig undav og flyktet til Norge. Der var
dengang paa Markenes betydelig furuskog og Anders drev meget paa med aa bygge huse. En
nulevende gammel mann har fortalt mig, at Anders hadde en bror, Mattis, og at disse brødres
vanlige dagsverk bestod i, at den ene bror hugg 4 svære mastetrær i skogen, kvistet dem og
«rydde» dem samt drog dem frem tilgaards, hvor den annen bror hugg dem til og la dem op i
bygningen. Paa denne maate byggedes stadig et 'omfar' om dagen. Der finnes ennu i bygden
rester av huse, som skal være bygget av dem, og naar man legger merke til materialene i disse
og erindrer, at de ved gjentagne flytninger og ombygninger er blitt mere og mere avøksede, saa
vil man ikke tvile paa, at det oprindelig har vært overmaate svært tømmer, som det ganske vist
skulle ualmindelige kræfter til aa lempe i raa tilstand. Flere av stokkene i prestegaardens
stallbygning hører med til disse rester, likeledes Eilert Johannesens stuebygning paa indre
Tennes.
Fra denne kvænfamilie paa Markenæs nedstammer en stor del av Balsfjordens
(«Markenæsslegten»), og de utmerker sig tildels ennu ved størrelse og styrke, og Mattis synes
aa ha vært den stærkeste. Jeg har ovenfor uttalt den formening, at det var Mattis, der hjalp
faren med hans bygningsarbeider.»
Når det gjelder historien om Anders bror, er denne heller tvilsom, da det ikke er noe som
gir grunnlag for å tro at Anders har hatt noen bror i Balsfjorden. Magelsens antagelse, at det
var sønnen Mattis som hjalp faren, kan heller ikke stemme, da Mattis var født i 1762, og
Anders døde i 1771, altså når Mattis var 9 år gammel. Sannsynligvis har historien flyttet seg en
generasjon for langt tilbake i tiden, slik at den omhandler de to barna til Anders, altså brødrene
Mattis og Anders Andersen.
Anders og Susanna kom fra Torne sogn i Sverige, som nå er delt mellom Sverige og
Finland. De bodde troligvis på den svenske siden. De rømte fra Karl den tolvtes krig, og som
historien forteller ble de overfalt av russiske røvere på vegen, men de kom da fram til Alta,
der Anders bygde en kirke. Han har muliens bygd en kirke i Kjøllefjord også. Deretter finner vi
ham som dreng hos prost Henning Junghans på Tromsøya. Etter dette bygslet han et
gårdsbruk i Hillesøy, men ble ikke lenge der før han gikk ombord i et hollanskt skip, og
fulgte med dette til Nederland. Der var det stor byggevirksomhet i byene, og Anders har nok
lært mye, og forbedret sine byggekunskaper mens han var der. Etter noen år kom han tilbake,
og i 1742 slo han og Susanna seg ned på Markenes.
På 1700-tallet var det to nyrydningsområder som skilte seg ut. I grensetraktene øst og
nord for Solør hadde et fremmed folkeslag slått seg ned som bureisere, og Trysil-presten skriver
om dem i 1784: «Jeg har finner i mit sogn, virkelige, ramme finner, finner, hvoraf endeel læse
og forståe det finske sprog ligså godt, som om de skulde boe i Åbo i Stor-Finland». Et annet
finsk tilflyttingsområde lå lengst i nord, i Troms og Finnmark. Her kaltes finnene for kvener. Fra
gammelt av hadde de kommet nord til kysten for å bytte varer med samer og nordmenn. Fra
tidlig på 1600-tallet var det særlig folk fra kjøpstaden Torneå øverst i Bottenviken som drev
denne trafikken. Hver vinter møtte de på rekken av markeder fra Lyngen i vest til Varanger i
øst. Men det var først fra begynnelsen av 1700-tallet at kvenene for alvor tok til å bosette
seg i det de kalte Lanta eller Lannanmaa, kystlandet i nord. Det er mulig at krigen mellom
Sverige-Finland og Russland har vært den utløsende faktor. Den kjensgjerning at de fleste
kom fra Torneådalen langt fra den russiske grensen peker imidlertid mer i retning av fattigdom
og overbefolkning som årsaker til trekket mot nord. Gjennom hele 1700-tallet var det særlig i
Lyngen og Alta kvenene slo seg ned. Det kan ha sammenheng med naturforholdene, for på
disse stedene kunne kvenene i tillegg til fisket drive et jordbruk ikke altfor ulikt det de tidligere
hadde drevet i sine hjemtrakter.
I utflyttingsdistriktene talte de svenske embetsmennene nedsettende om folk som rømte
fra gjeld, militærtjeneste og forbrytelser. På norsk side var tonen en helt annen. Man lovpriste
de skikkelige og arbeidssomme innflytterne og satte dem særlig opp som eksempel for samene.
Således skriver oberst Mangelsen i 1749: «Om kvænerne i almindelighed har jeg den
pålidelige underretning, at de for den største del er drivende og duelige folk, som om jordbrug
har langt større kundskab end de lade og sløve søfinner, som ikke synderlig til andet end fiskeri
er duende.» Det var nettopp kvenenes dyktighet som jordbrukere og håndverkere de norske
embetsmennene verdsatte. De ble landsdelens bofaste innbyggere, i motsetning til de norske
og samiske, som helst dro etter fisk og rein og forsømte nyrydningen. Amtmann Ole
Sommerfeldt i Finnmarken gir denne beskrivelsen av kvenene i 1790-årene: «Qvænerne tale
det karelske sprog. De have megen naturlig forstand; de rydde og dyrke gandske vel sin jord,
holde heste, køer og små-creature, ja have agerbrug, hvor klimaet tillader det. Mange af dem
forståe at tømre, bygge både, samt at smide. Når qvænerne have boet nogle år i landet, ere de
ligesom nordmænd og finner (dvs. samer) duelige søefolk. (...) Til sin reenlighets befordring
bruge qvænerne, mandkjøn og qvindekjøn, ligesom russerne varme badstuer. Om sommeren
gåe de fra badstuen gandske nøgne ud i elven, hvorved eller i nærheden af hvilken badstuen
er i almindelighet opbygget.»
Myndighetene gikk i pietismens tid inn for en strengere holdning til bruk av alkohol Det
hadde kommet en «Kongelig forordning» i 1734 og en «Plakat» i 1743 om avskaffelse av
«ulovlige kroer og brennevinsbrenning». I slutten av 1750-årene skjedde det en ytterligere
skjerpning av myndighetenes holdning. Ved forordningen av 08.03.1757 ble forbudet mot
brennevinsbrenningen på det strengeste innskjerpet. Myndighetene fikk ordre om å inndra
alle brennevinskjeler og panner. Det skjedde blant annet med den «brendevins Pande» som
Anders eide. Den ble bragt til tinget og der ble den «sønderhugget» i almuens nærvær.
Kobberet ble konfiskert. Dette skjedde på tinget i 1763.
«Anders Qvæn» i Balsfjorden ble stevnet til tinget av fogden 05.06.1764 for noe
tømmer som var «arrestert» hos ham. Tømmeret ble siden solgt og overtatt av fogden til Karlsøy
kirke. Da et fartøy ble sendt etter tømmeret, skulle «Anders Qvæn» ha holdt en del av det
tilbake. Anders møtte ikke fram på tinget. Hvilken slutt denne saken fikk fremgår ikke av
protokollen, så vi må anta at den ble ordnet i minnelighet.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Markenes
Brukarar og koner:
Anders Anders. - 67 [år] og Susanna Johanisd. - 55
Born:
Anders Anders. - 12, Hendrich - 10, Mathias - 9, Beata - 17
Tenarar:
Malena Nilsd. - 12, Marith Thomæd. - 14
Brukarar og koner:
Johannes Anders. - 27 og Hst. Elen Hansd. - 26
Born:
Johanna Johannesd. - 2
Tenarar:
Berith Nilsd. - 15
Brukarar og koner:
Thomas Ols. - 52 og Hst. Inger Larsd. - 50
Born:
Ole Thomes. - 20, Jon - 4
Brukarar og koner:
Hendrich Thomes. - 64
Born:
Nils Hendrichs. - 30, Synof - 36
Tenarar:
Ole Thomes. - 38, Elen Thomæd. - 47, Giertrue Olsd. - 30, Karen Pedersd. -
12.»
Anders døde i 1771:
«Jordsat Dom p: t: 26 Anders Andersen Markenes 72».Anders og Susanna må ha vært noen riktige arbeidsjern, da de drev fram Markenes til å
bli en av de største og mest veldrevne gårdene i Balsfjorden. I skiftet etter Anders nevnes totalt
20 tømmerhus, kobber, fe, hester og diverse ploger. En åttring, to kobromsbåter og en seksring
foruten en dragnot, elleve laksegarn, fire sildegarn og ei line viser at de også drev med fiske.
På gården var det ikke noe smiehus, men Anders hadde både smiested, ei stor smieslegge, en
smiehammer, to smietenger foruten tre navere, fem økser og ei gammel bile. Her fantes
dessuten et nytt plogjern med ristel og en halv vog med stangjern. Det er trolig at Anders har
smidd nye egne redskaper og også laget sitt eget jordbruksutstyr. Det er mest trolig at hans
håndverksredskaper og kunnskaper først og fremst har vært brukt til å bygge opp gården
Markenes. Samtidig har Anders vært en ettertraktet byggmester, og han bygde en ny fløy til
kirka på Tromsøya. Det er også grunn til å tro at det var han som bygde det store
Bentsjordhuset.
Skiftet etter Anders ble avholdt 06.04.1774:
«Anno 1774 den 6te Aprily blev Skiftet foretaget til endelig afgiørelse med Deeling og
udlæg efter afdøde Anders Andersen boende paa gaarden Marchenes i Heløe Tinglag, hans
efterladte Enke er Susanna Johansdr:, og de børn hand hafdt i ægteskab med hende, ere
følgende.
1. Johannes, er myndig.
2. Anders, er 19 aar gammel.
3. Hendrich, er 15 aar.
4. Mathis, er 12 aar.
5. Anna, gift med Anders Andersen Tennes.
6. Maria, gift med Mathis Mathiasen.
7. Susanna, var gift med Hans Hansen Sandøren, er død, men et barn i Live Navnlig
Beathe, er 5 aar gammel og
8. Beathe, gift med Lars Andersen Tennes.
Arvingerne vare alle tilstæde ved Registreringen, som blev forrettet af Sorenskriveren
og tvende Mænd den 14de Septembr. neste aar forhen; og hvem de umyndiges Formynder er,
viiser denne Forretning til Slutning.
Betreffende den afdøede Datter Susanna da som hun er Død efter Faderen var
død, saa kommer hendes søsterlod i Fælleds Boe hos hendes efterlevende Mand saasom
samme Skifteboes nærmere formetder.
Dette Stervboets Formue beløber vid Registrering og Vurdering til den Summa
304 rd: 3 ort hvilket af efterskrevne udtag kand tydlig sees, hvad Boets ejendeele bestaar udj
....
Endskiøndt alle forefindende huuse paa gaarden er ansatt til vurdering, som
Registreringen udviser, saa kand man dog ikke forsvare at tage dem alle fra gaarden og
udlægge dem til Arv og Eje; Thi da den afdøede Anders Andersen kom til Pladsen, var den en
uryddet Atminding som efter nogle aars beboelse blev skyldsatt for 2 Punds Landskyld, hvilket
skeede i aaret 1743; Da nu Rødningsmanden Anders Andersen ventelig har siddet sine
Rydningsaar fri efter Loven, for Skatter og utgifter, saa var det og hans Pligt efter Loven og de
Kongelig forordninger, ej allene at Rydet Pladsen, men end og at bebygge samme med de
nødvendige huuse, hvortil hand har haft frihtd at benøtte sig af den i nærheden værende
Furre-skoug uden nogen afgift derfore, paa denne grund kand ej bedre skiønnes end jo
følgende nødvendige husse bør følge til Jorden Markenes, uden at udlægges til Enken eller
Arwingene, neml.
1 gammel daglig Stue med bord og benke og
4 Nagle faste sængestæder,
samt 1 liden Madstue i enden ved Dagligstuen,
alt ansatt for 13 Rdl.
....
Alle foreskrevne afkortninger er tilsammen 47 rd: 10 sh: som drager fra Boets
beløb,
Er saa i behold 257 rd: 2 ort 6 sh:
Deraf tager Enken Susanna Johans Datter den halve deel som hoved Lod =
128 rd: 4 ort 3 sh.
De øvrige = 128 rd: 4 ort 3 sh: skal Jævnes og Deeles imellem børnene, som
følger:
Efter den forklaring som Enken og Arvingerne have giort for Skifte Retten, have
at gifte børn Johannes, Anna, Maria, Susanna og Beathe, hver taget en Hiemme gave som er
berignet at beløbe til = 13 rd: 4 sh:, undtagen at Datteren benævnt Beathe feiler endem for en
gryde
1 rd: 5 ort.
De tvende ugifte Sønner Anders, Hendrich og Mathis skal have lige derimod
med = 13 rd: 4 sh:,
er til disse tvende i alt 41 rd:
Efter aftale imellem Enken og de myndige Arvinger, skal hver af disse 4de børn,
Anders, Hendrich, Mathis og Beathe, have Vede.r.av mod det der er bekaastet af Faderen i
Levende Live paa de andre gifte børns Bryllup paa hver = 12 rd:,
er 48 rd:
Tilsammen = 90 rd: 5 sh.
Bliver saa igien af de ovenmelte 128 rd: 4 ort 3 sh: at deele imellem Samtlige
Søskende som arv
37 rd: 5 ort 3 sh:,
Deraf en broderlod 6 rd: 1 ort 13 5/6 sh: og en Søsterlod 3 rd: 14 11/12 sh.
Enken Susanna Johansdatter for hendes hovedlod = 128 rd: 4 ort 3 sh: har til
udlæg efterfølgende:
1 stor Stue paa gaarden, vurderit for 60 rd:, deraf den halve værdj 30 rd:
....
Sønnen Johannes for hans Arvelod 6 rd: 1 ort 13 sh:, udlagt
1 Haabrum Baad med Seigl 4 rd:
1 liden Fiøs for 1 rd:
14 stang-Jern 1 ort 12 sh:
Værdi i et Stabbur med Beathe 4 ort
1 Haand Qværn med Jern-V.r 3 ort
Til overs 15 sh: Er 6 rd: 2 ort 12 sh:
....
Datteren Anna tilkommer i Arv en Søsterlod = 3 rd: 14 sh: udlagt:
1 Smidestæd 2 rd: 3 ort
1 Smide=Slægge 1 ort 8 sh:
1 Smide=hammer 1 ort
2 Smide=Tænger 1 ort
tager hos Anders 6 sh:
Er 3 rd: 14 sh:
....
Af foreskrevne Børn som behøver formynder, er Hendrich og Mathis, og
saalenge Moderen lever med dem, er ej at tvile det jo deres tilfaldende udtag kand blive dem
beholdne, og skulle hun ved Døden afgaae, eller tilfalde i vedderhæftighed da beskikkes den
ældre og myndige broder Johannes at have et vaaget øye med ... udlæg at det kand blive
dem beholden saalænge de ere umyndige, hvorfore hand bør være Ansvarlig i fremtiden, da
hand til den ende er leveret Lodseddel til sin efterretning, over hvad dem er Tillagt.
Hvad Sønnen Anders angaar da er hand af den Alder og Forstand at hand kand
modtage Sit udlæg helst da hand nu allerede er gift og i huusholdning hos Moderen.
De øvrige børn ere Myndige og Annammer selv deres udtag, saafremt moderen
ej vil indløse det mod Penge i fald hun det forlanger og det i sin huusholdning behøver.
Saaledes sluttet og forrettet
Teft: W. M: Thomæsøn».
Anders og hans etterkommere var dyktige tømmerhuggere. Etter at Anders døde, fulgte
sønnene Johannes, Anders og Mathias opp tradisjonen med tømmerhugging.
Susanna Johansdatter døde 1794, Markenes, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 6 Apr 1794, Balsfjord, Troms, Norway.
Andre Hendelser og Egenskaper:
_UID: F2A187CA34F54830AC58496D89660CBEF875
Notater:
Susanna og Anders hadde følgende barn (minst):
Ca. 1729: Anna, gift med Anders Andersen Tennes.
Ca. 1741: Johannes, overtok Markenæs, gift med Elen Hansdatter.
Maria, gift med Mathis Mathiasen.
Susanna, gift med Hans Hansen Sandøren, død 1772.
Beathe, gift med Lars Andersen Tennes.
Ca. 1755: Anders, gift med Guren Pedersdatter, død i 1812, 60½ år gammel.
Ca. 1759: Hendrich.
Ca. 1762: Mathis.
Utover i 1770-årene ble en rekke personer trukket fram for tinget og anklaget for ulovlig
brennevinsbrenning og omsetning. Susanna ble dømt i 1777 etter forordningen av 1757, til
tross for at hun til sitt forsvar hevdet «at hun særdeles i afleden Vinter ikke har haft andet
Middel til at Freldse Livet paa Creaturene end Drank». Det hjalp ikke, kjelen ble konfiskert og
Susanna bøtelagt.
Susanna døde i 1794:
«5te S (Faste søndag) Susanna Johannesdtr. Marchenæs 77 aar gl».
Barn:
Ane Andersdatter Markenæs døde 28 Nov 1827, Tennes Gammelgaard, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 2 Des 1827, Balsfjord, Troms, Norway.
Hans Larsen, Sandøre ble født cirka 1692; døde 1780, Sandøre (Sannes), Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 9 Apr 1780, Balsfjord, Troms, Norway.
Andre Hendelser og Egenskaper:
_UID: A7BFCD4CF3E84AB1A79CE1B3F77B003EDCF8
Notater:
Sandøra, eller Sannes som det står i de eldste dokumentene, ble tatt i bruk som rydning tidlig i 1730-årene. Her, rett utenfor Jegerberget, hadde nordmannen Hans Larsen slått seg ned, vistnok i 1733, og begynte å rydde stedet. Han og kona, Anne Jonsdatter eller Olsdatter, fikk 8 barn på stedet. Da skyldsetningskommisjonen kom 24.08.1741, kunne de ikke legge fram noe skriftelig bevis for retten til å rydde, men Hans hevdet at fogden Tønder hadde gitt ham lov. Han og familien fikk imidlertid bli på Sandøra. Gjennom senere ekteskap ble denne familien sterkt knyttet til Anders Andersen «Markeneskvænen»'s familie. Hvor Hans og kona kom fra er usikkert, likeså om han kan ha vært i slekt med de andre nordmennene som kom samtidig.
Grenseskillet ble satt fra Hamren på den ytre siden til Ingerberget (Jegerberget) på innsiden. Jorden ble funnet å være skrinn og ikke å kunne utbringe fôr til mer enn 2 kyr, og dette selv om man tok skogen til hjelp. Det ble opplyst ved skyldsetningsforretningen, at det
var tilstrekkelig bjørkeskog til brensel, men intet fiskeri uten «en kokfisk undertiden». Bruket ble skyldsatt for 12 merker.
Vi kan merke oss at når deres barnebarn, Anne Chatrine forlovet seg med Morten Andersen, bevitner Ole Andersen, Tennes og Lars Hansen, Sandøre at «de trolovede ere i slægt i 2. og 3. slægtsledd.» De måtte derfor få kongelig bevilgning for å gifte seg. Ser vi på
slektstavla, ser vi at det må være nyrydderne på Sandøra og på Tennes som har vært i slekt.
Troligvis kom også Hans og Anna fra Trøndelag.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Sandøre
«Brukarar og koner:
Hans Hans. - 35 [år] og Hst. Susanna Andersd. - 23
Born:
Beata Hansd. - 1
«Brukarar og koner:
Hans Lars. - 70 og Hst. Anne Olsd. [feilskrift for Jonsd.] - 72
Born:
Lars Hans. - 36, Anne - 40, Solvie - 23
Tenarar:
Hendrich Ols. - 13».
Hans Larsen Sandøre døde våren 1780, 88 år gammel.
«Dom: post Pasc 2 (2. søndag etter påske) Hans Lars. Sandøre 88».
Skifte etter Hans ble avholdt 20.09.1780:
«Anno 1780 den 20de September, er skiftet bleven Sluttet med udtag efter afdøde Hans Larsen, boende paa gaarden Sandøre i Tromsøe Meenighed og Heløe Tinglov. Denne var Enkemand og altsaa død i Eenkig Stand, men haver følgende Børn efter Sig:
...».
Bruket ble delt mellom hans 2 sønner, Lars som fikk 8 merker og Hans som fikk 4 merker. Sønnene er begge brukere i 1787.
Anna oppgis å være datter til Joen Nielsen og Birthe Andersdatter på Nordre Langenes.
Ifølge skiftet etter Joen i 1715 hadde han da to døtre som begge het Anne og som var 14, henholdsvis 6 år gamle. Disse skulle altså være født ca. 1701 og 1709, ingen av disse fødselsår stemmer overens med den alder som oppgis for Anna i «Siele Registeret» fra 1769 eller da hun ble begravd i 1776! Hun kalles feilaktig Olsdatter i «Siele Registeret». Da hun døde, såvel som i skiftet etter
henne, oppgis imidlertid at hun het Jonsdatter.
Anna og Hans hadde følgende barn (minst):
Ca. 1732: Hans, gift med Susanna Andersdatter, død på Sandøre i 1800, 68 år gammel.
Ca. 1741: Lars, gift med Golla Sørensdatter, oppgitt å være 36 år i 1769.
Ca. 1741: Marit, gift med Henning Haagensen Tommesjord.
Jon, død før 1777.
Abelona, gift med Bastian Huchøen, død før 1801.
Anna Martha, gift med Erich Christophersen Sagelven i 1758.
Ca. 1743: Ellen, gift med Johannes Andersen Markenes, bosatt i Sandbogten i 1777.
Anna.
Anna døde i 1776:
«Fer Pentec[óstes] (1. pinsedag) Anne Jonsd. Sandøre 72».
Skifte etter Anna ble avholdt 27.02.1777:
«Anno 1777 den 27d Feb er Skiftet forferdiget med Udlæg efter afgangne Anna Jonsdr. boende paa gaarden Sandøre i Tromsøe meenighed og Heløe Ting.am. Haver efterladt Sig, Enkemanden Hans Larsen og følgende Børn, som hun har haft med ham i ægteskab, neml.
1. Hans, er myndig.
2. Lars, er og myndig.
3. Jan Hansen, er død, har efterladt Sig en datter Namnlig Anna Jonsdtr., er 11 aar gammel, og værende hos hendes Stiffader Mathias
Mathiasen Stor Stennesset.
4. Abelona, gift med Bastian Huchøen.
5. Anna Martha, gift med Erich Christophersen Balsfjorden.
6. Marit, gift med Hemming Haagensen Tommesjord.
7. Ellen, gift med Johannes Andersen Sandbogten, og
8. Anna, er hiemme, men skal gifte sig.
Boets formue Beløber ved Registrering og Vurdering til dend Summa = 158 rdl. 1 sh. som udlægget viiser.
....
Bliuer igien 100 rdl. 5 sh. 15 ort. Derfra afgaar endnu den Sal. Kones gangklæder Beløb 10 rdl. 5 sh. 14 ort. Er saa igien til Fælles Deeling imellom Enkemanden og børnene 90 rdl. 1 sh.»
Skiftet etter sønnen Hans ble avholdt 31.01.1801 med et appendix 03.07.1801:
«Appendix Skifte Efter afdøde Hans Hansens af gaarden Sandørenn i Tromsøe Tingl: begyndt den 3de Julü 1801 og Sluttet samme dato og Aar. Anno 1801, den 3de Julü paa min Boepæl gaarden Storsteennesset i overværelse af de 2de Witterligheds Vidner Ingebrigt Jønnberg og Nicolai Kolderup; paa ....
Skifte Samlingen i afdøde Hans Hansen Sandørens Stervboe ... 26 Januari og ... næst paa følgende 31 Samme Maaned, Blev ... apperdix Skifte foretaget imellem bemeldte afdødes efterladte Arvinger som var følgende:
1. Broderen Lars Hansen gift og boende paa gaarden Sandøren.
2. Broder datteren Anna Jonsdatter, gift med Jørgen Andersen Holmenæss.
3. Søstren Abelone død og efterladt Sig 3de Barn nemlig:
....
4. Søstren Marith Hansdatter, Enke efter Haagen Hemmingsen [feilskrevet, skal være Hemming Haagensen] og boende paa gaarden Thommesjorden i Balsfiorden.
5. Søstren Elen Hansdatter gift med Johannes Andersen Marchenes.
6. Søstren Martha Hansdatter død, og i ægteskab med Erich Christophersen Saugelven efterladt sig følgende Børn:
...
....»
-->> Sølvie Hansdatter Sandøre ble konfirmert i 1765, 19 år gammel.
Barn:
Lars Hansen, Sandøre ble født cirka 1741; døde 1810, Sandøre (Sannes), Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 29 Jul 1810, Balsfjord, Troms, Norway.
Joen skal ha kommet fra Trøndelag.
Det oppgis at Joen og Birthe var foreldre til Anna Joensdatter, gift med Hans Larsen Sandøre. Dette kan man ikke fastslå ut fra skiftet etter Joen, da hans fire barn da alle var umyndige. Han hadde ifølge skiftet to døtre som begge het Anne, født henholdsvis ca. 1701
og 1709. Anna døde i 1776, oppgitt alder 72 år, hun skulle altså være født ca. 1704. Om hun var deres datter kan der derfor ikke sikkert fastslås hvem av hans døtre som var gift med Hans på Sandøre!
Manntallet for 1701 viser:
«Endog findes Effterskrefne Udj Helgøe Tingsted og hører til Tromsøe Sogn og Menighed:
...
Opsidernis eller Leylend Stand og Vilkor:
Henter sin Underholdning fra Bergen. Dog Skyldbunden.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Nord Langenes.
Opsidernis eller Leilend: Navne: - Deris Alder:
Jon Niels: - 38.
Sønnernis Nafne: - Deris Alder:
Niels Jons: - 2.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Søren Anders: fra Bergen - 23».
Skifte etter Joen ble avholdt 13.07.1715:
«Kongl: May.tr: Sorenskrifver over Tromsøe Fogderie, Asmus Rosenfeldt, Giør Vitterligt at Anno 1715 d = 13 July vaer Hand tilligemed Bondelensmanden Niels Nielsen forsamlede Udj SkifteforRetning paa Noer-Langenes, der effter dend Nu Sal: Mand Joen Nielsen som samme sted Boede, og Nu udj Vinter ved Døden bortfaldt, og Haver Effterladt Sig Hustrue ved Navn Birte Andersdatter, samt og 4de Barn,
Sc: Niels Joens: af Alder - 16 Aar,
Anders Joens: gammel - 8 Aar,
Anne Joensdatter, gl: 14 Aar, og Noch
Anne Joensdatter gammel 6 Aar,
Hvilke ere dend Sal: Mands Barn og Arfvinger.
Ved samme Forretning overværende bemelte Enche med Hendis Sielftagne Lauverge Jens Jens: Stabrun, saa blev Barnene tilsadt Verge, Nemlig Deris Faderbroder, Hans Peers:
Boende paa Bervig, samt i fald om noget af Boet fra Gielden Kunde overskyde :/ Haver Hand de U=myndige anpart Sig da at antage under Vedbørlig og Forsvarlig Vergemaal og Er Ellers Med Ditto forRetning udj alt Pahserit saaledis som Følger:
Registering og Vordering.
....
Naar Nu Forskrefne Udlegger, som opnaar til = 97 rdr: 3 mark 4 sh:, fra Boens Summa afgaar, Da Befindis igien at blive udj Behold = 63 rdr: 3 mark, Hvilche bliver til Deeling imellem Moderen og Barnene, hvoraf Moderen tilkommer dend Halfve part, som Er = 31 rdr: 4 mark 8 sh: og Er Hende derfor tilskrefven.
....
Slutning.
Och Er saa hermed dette Skifte til fuldkommen Ende udførdt, ... forRetning i Sterboet ind.veris, til Enhver vedkommendis EffterRetning, saa haver og Formynderen straxen at antage Sig de u-myndiges Andeel, og det saa fosvarligen Handthehrer som Hand i sin tid agter at vil tilsvare, om noget deraf for hans forsømm iche skulle komme mynlingerne til Kort.
Hvilket udj alt til dels ydermeere Krafft Testeris med Egen Hand og Zignete.
Dat: Ao: Die et Loro ut Supra».
Birthe og Joen hadde følgende barn (minst):
Ca. 1699: Niels.
Ca. 1701: Anne.
Ca. 1707: Anders.
Ca: 1709: Anne.
Om «vår» Anne, gift med Hans Larsen Sandøre, var deres datter, kan det ikke fastslås om dette var Anne født ca. 1701 eller Anne, født ca. 1709!
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Nummer: 75.
Gaarde Nafne:
Nord Langenes med Sve Schouven.
Opsidders Tall:
3 opsidere.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præstebols Jord.
Huusmands Pladser:
Der er ingen Huusmands pladz.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden.
Sæd:
Saaer intet.
Korn aufling:
Aufler intet.
Heste og Creature:
2 Hæster - 7 Kiør - 12 Sourer - 6 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
0 - 0 - 12».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Morten Reisen.
[2]: Joen Niels: Encke.
[3]: Christopher Anders:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 1 - 12.
[2]: 0 - 0 - 18.
[3]: 0 - 0 - 18.
[Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Skat [rDr: - sh:]:
[1]: 0 - 24.
[2]: 0 - 12.
[3]: 0 - 12.
[Sum]: 0 - 48».
Barn:
7. Anna Jonsdatter døde 1776, Sandøre (Sannes), Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 26 Mai 1776, Balsfjord, Troms, Norway.
1770 - Ja, ukjent dato