Døpt:
Faddere: Nils Jørgensen og hustru Maria Johannesdatter Seljeelvnæs, Elisabeth Johannesdatter Røsnæs og moderen til barnet.
Død:
tæring
Elen giftet seg med Nils Hansen Grønaas 28 Okt 1846, Balsfjord, Troms, Norway. Nils (sønn av Hans Peder Hansen Tennæs og Margareta Maria Pedersdatter) ble født , Sletten (Sletnæs), Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 11 Jul 1819 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 25 Des 1881, Kaarvik Søndre, Rakfjord, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 29 Des 1881, Tromsdalen, , Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
Edvard Albrecht Nilsen ble født 13 Jun 1847 , Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway; døde 26 Jan 1848, Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway.
Andreas Nilsen ble født 16 Nov 1867 , Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 1 Nov 1868 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 24 Jun 1942, Tromsø, Troms, Norway.
Ane Margrethe Nilsdatter ble født 31 Des 1848 , Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway; døde 20 Aug 1853, Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway.
Kristoffer Nikolai Nilsen ble født 16 Nov 1867 , Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway; døde 16 Mar 1868, Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 3 Apr 1868, Balsfjord, Troms, Norway.
Petrine Andrea Nilsdatter ble født 9 Jan 1851 , Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway; døde 16 Aug 1853, Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway.
Hans Peder Nilsen ble født 30 Aug 1853 , Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 2 Okt 1853 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 1928, Myran, Rakfjord, Tromsøysund, Troms, Norway.
Nils Andreas Nilsen ble født 29 Okt 1855 , Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 15 Jun 1856 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 13 Jun 1923, Tromsø, Troms, Norway.
Johan Adrian Nilsen ble født 16 Mar 1858 , Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 24 Mai 1858 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 20 Jan 1909, Rakfjord, Tromsøysund, Troms, Norway.
Martin Leonard Nilsen ble født 8 Jun 1860 , Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway; døde 12 Des 1863, Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway.
Ane Johanne Dorthea Nilsdatter ble født 8 Jun 1860 , Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway; døde 14 Des 1863, Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway.
Nikoline Sofie Nilsdatter ble født 1 Jan 1863 , Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 16 Aug 1863 , Balsfjord, Troms, Norway; og døde.
Martin Edvard Nilsen ble født 6 Jul 1865 , Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 14 Sep 1865 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 19 Apr 1870, Kaarvik Søndre, Rakfjord, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 24 Apr 1870, Tromsdalen, , Troms, Norway.
Ane Pauline Nilsdatter ble født 6 Jul 1865 , Grønaasen Nedre, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 14 Sep 1865 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 21 Jun 1899, Snarby, Tromsøysund, Troms, Norway.
Josefine Emelie Nilsdatter ble født 7 Mai 1873 , Kaarvik Søndre, Rakfjord, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 3 Aug 1873 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 6 Okt 1943, Skulgamsbukta, Skulgammen, Tromsøysund, Troms, Norway.
«Johan David af Røsnæs» ble døpt 1. Pintsedag 1796, ekte sønn til Abraham
Johannesen. Det oppgis ikke hvem som var faddere.
Andreas David ble konfirmert i 1814, 19 år gammel. Han oppgis å bo på Rysnæs.
Da Johannes David Abrahamsen Rysnæs og Anne Adriansdatter Tennæs giftet seg i
1817 var Nils Johnsen Schieelven og Lars Larsen Skødnæs forlovere.
Christian Obediassen, muligens sønn til Obedias Jacobsen på Seljeelvnes, var oppsitter
i Nordkjosbotn som ble skyldsatt i 1775. Han kom i 1767 og overtok Sletnæs som antageligvis
ble ryddet i 1750-årene av Nils Trondsen. Nils var antagelig gift med Christians søster, Barbro
Obediasdatter. Han skattet av 8 merker på den nåværende gården Sletnæs (løpenummer
136). Christian døde i 1791 og hans enke ble sittende med bruket til 1809 hvoretter det lå øde
til og med 1811. Fra 1812 til 1814 står Peter Christian Pedersen oppført som bruker.
Johannes bygslet så Sletnæs fra 1818.
Da skiftet etter Annes far, Adrian Hemmingen Tennæs, ble avholdt i 1832, kalles
Johannes «Johannes Abrahamsen Nordkios».
I 1865 var Morten Kristensen «Husfader, Gaardbruger og selveier», på Sletnæs (Matr.
nr. 79 og 136). Hans kone, «Fin blanding af norsk og fin», angis uten navn og alder. De hadde
to døtre, Johanna P. (4 år) og Lorintine M. (1 år), begge «Blanding av norsk og fin». På gården
hadde de også en tjenestepige, Lorine B. Johansdatter, 12 år gammel. Morten hadde 5 kuer
og 14 får. Utseden var 1 tønne bygg og 6 tønner poteter. Det var 1 hus på gården.
Her bodde fortsatt Johannes, nå som føderaadsmand og 71 år gammel, sammen med
sin hustru, Ane.
Johannes døde som kaarmand på Sletnæs i 1872. I kirkeboken oppgis at han ble født i
1796.
En av deres sønner, Johan Adrian, var en for sin tid driftig foregangsmann. Han
oppførte i sin ungdom sagbruk og møllebruk ved en elv i Middagsbugten og drev i flere år
ishavsfangst med stort hell. I sine velmakts dager eide han en skonnert og to jakter, som førtes
av hans sønner Edvard Holm Johannesen, Hans K. Johannesen og Søren Johannesen.
Edvard deltok i Nordenskjolds Vega-ekspedisjon. Selv ble han ved et vådeskudd på
Spitsbergen berøvet synet på sitt ene øye og fikk en skulder skadet.
Bolig: Før 1817, Tennes Gammelgaard, Balsfjord, Troms, Norway
Notater:
Anne ble døpt 9. søndag etter «Trinitádes» (Trefoldighet) i 1796. Faddere var Lars
Hansen Sandøren (64 år i 1801), Ole Wellomsen Eydet (Willumsen Malangseydet, 46 år i
1801), Engebor Hemmengsdatter Eydet (hans kone, 35 år i 1801), Else(?) Hemmengsdatter
Tommasjorden (Else Margrete, 24 år i 1801) og Ane Jonsdatter Norkiosen.
Ved folketellingen i 1801 var Anne 3 år gammel og bodde hos sine foreldre på Tennæs.
Anne Adreansdatter Tennæs ble konfirmert i 1814, 18 år gammel.
Anne og Johannes David hadde følgende barn (minst):
1818: Eyler Andreas, født på Rysnæs.
1819: Nils Peder, født på Rysnæs.
1824: Abraham, født på Sletnæs, til Selnes, gift med Elen Larsdatter.
1826: Elen Sophie, født på Sletnæs.
1827: Morten Ephraim, født på Sletten, «Død inden det kom i Kirke».
Da Eyler Andreas ble døpt 31.05.1818 var følgende faddere: Adrian Hemmingsen
Tannæs, Johannes Pedersen Tromsøe, Johannes Abrahamsen, Anne Abrahamsdatter
Bømsted, Anne Andersdatter Tennæs og Sirena Andersdatter Tromsøe (kirkebok folio 244).
Da Nils Peder ble døpt 13.08.1819 var følgende faddere: Adrian Hemmingsen
Tennæs, Christian Abrahamsen, Bømsted, Hanna og Ellen Andreasdatter og Elisabeth
Pedersdatter Loddebugten (kirkebok folio 251).
Abraham ble født 16.10.1824. Faddere var Ungkar Andreas Olsen Sagelv, Esaias
Abrahamsen Røsnæs, Pige Elen Abrahamsdatter Røsnæs, Ungkar Chris Abrahamsen
Bomstad, Pige Elen Davidsdatter Marknæs og Golla Zachariasdatter Bakkebye (Kirkebok folio
156, nr. 2).
Elen Sophie ble født 23.04.1826. Faddere var Nils Hansen og Kone Maria
Johannesdatter Seljeelvnæs, Enke Elisabeth Johannesdatter Røsnes og «Moderen til Barnet»
(Kirkebok folio 277, nr. 55).
Morten Ephraim ble født 17.06.1827. Faddere angis ikke da han døde før han
kunne døpes i kirken (kirkebok folio 320, nr. 38).
I 1865 bodde Anne på Sletnes og var 70 år gammel.
10 år senere er Anne enke og «kaarkone». Hun bor fortsatt på Sletnæs, lever av
«Kaaret» og oppgis å være Luthersk. Det oppgis at hun ble født i 1797. Hos Ane bor Ane M.
Kasbersdatter, født i 1863. Hun lever «af Kaaret».
Gården drives og eies fortsatt av Morten Kristensen. Han lever av jordbruk og fiske.
Morten oppgis å være født i 1835, hans kone Katrine Larsdatter i 1836. De har barna Johanna
(1862), Lorentine (1865), Hansina (1867), Josofina (1869), Elen (1872) og Johan (1875). Alle er
disentere. Morten har 4 kuer, 2 kalver, 2 får og 2 gjeder. Utseden er 2 tønner poteter.
Barn:
1. Elen Sofie Johannesdatter ble født 23 Apr 1826 , Sletnæs, Nordkjosen, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 16 Jul 1826 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 2 Apr 1893, Kaarvik Søndre, Rakfjord, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 14 Apr 1893, Tromsdalen, , Troms, Norway.
Generasjon: 3
4.
Abraham Johannesen, Røsnæs ble født cirka 1766; døde 1809, Røsnes (Russenes), Nordkjosen, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 4 Jun 1809, Tromsdalen, , Troms, Norway.
Andre Hendelser og Egenskaper:
Yrke: fæstebonde og fisker
_UID: 473C84B2E0B84C3C889DE5246A5376FD37D9
Notater:
Abraham er ikke funnet døpt i kirkeboken for Tromsø. Det er derfor mulig at familien har
flyttet inn fra ett annet sted. En annen mulighet er at foreldrene ikke var medlemmer i
statskirken. En Abraham Johannesen ble konfirmert i 1785, 19 år gammel.
«Abraham Johanesen Ramfiorden» ble 19.05.1793 trolovet med «Pigen Elisabeth
Johanesdatter Sandbogten». «Cautionister» var Ellias Nielsen Sagelven og Hans Nielsen
Tennæs (52 år i 1801).
Den ene «Cautionist» da Abraham og Elisabeth ble trolovet var «Ellias Nielsen
Sagelven». «Sougelv» ble skyldsatt 17.08.1775, samme dag som Storstennes ble
skyldsatt. Disse gårdene ble dengang ofte forvekslet eller betraktet som en gård. Den første
rydningsmannen på Storstennes var Mattis Mattisen, gift med Maria Andersdatter. Maria ble gift
annen gang med Elias Nilsen Storstennes. Elias, som skal ha flyttet inn fra Ulsfjorden, var
jekteskipper og eide 3 jekter.
Abraham oppgis å bo på Norkiosen da sønnen Johannes blir døpt i 1794. Når
Johannes David døpes i 1796 og senere gifter seg og får barn, oppgis familien å bo på
Rysnæs eller Røsnes.
Inne i Nordkjosen må det i hele tidsrommet frem til 1750 ha vært en god del samer. Her
kommer det opp så mange navn som peker bakenfor 1750 at det er helt klart at området har
vært brukt som boplass for folk som kanskje ikke har tatt fatt på gårdsrydding. Dessverre
begynner kirkeboka først i 1753, slik at folkene her er vanskelig å få fatt i. Navnelikhet skaper
også en god del problemer.
Gården Nordkjosbotn ble skyldlagt i 1775. Plassen hadde da fem oppsittere: Ole Olsen,
Nils Jonsen, Anders Andersen, Peder Olsen og Christian Obediassen. Både det faktum at
matrikkelkommisjonen påpeker at «nogle av de forige beboere er død og nogle frafløt» og at
sesjonsmanntallet for 1789 opererer med personer som ble født her inne omkring 1740 og
tidligere, viser at bosetningen er meget eldre. Det er spor tilbake til en gammel sjøsamisk
bosetning i området, men dessuten er det et tydelig innslag av tidligere «østlapper» og qvæner
som slo seg ned nettopp i dette området. Enkelte nordmenn flyttet også hit inn.
Hvem Anders Andersen var er usikkert, da tre personer samtidig bærer dette navn i
Nordkjosen. Mest sannsynlig er det her snakk om sønnen til Anders Andersen «Qvæn» på
Markenes som etter at han giftet seg i 1773, påbegynte rydning av en plass i Nordkjosen,
senere kalt Russenes. I 1790 bygslet Anders en del jord av Markenes og samtidig ble en part i
Nordkjosen ledig. På Russenes hadde også en Jakob Russ holdt til. Han var registrert fra
1762 til 1769, men forsvant så fra skattelistene, noe som kan ha hatt flere årsaker. I
ekstraskatten for 1766 er bemerket i rubrikken «de fattige som aldeles iche fornemmer at
betale»:
«NB! alle disse boer paa en meget slett nye Rødning».
Jakob Russ kan ha vært bror til Christian Obediassen. Anders står som bruker av
Russenes som skattet av 16 merker til 1789.
Bruket lå så øde til 1792, da det ble delt mellom Rasmus Olsen og Abraham, som hver
fikk 8 mark. Rasmus utgikk allerede i 1801, og hans bruk lå øde til Abraham i 1806 bygslet
også denne del og således samlet Anders Andersens opprinnelige bruk.
Det har vært hevdet at Russenes kommer av folkeslaget «Russer» eller etter brukeren
Jakob Russ. Da gården ligger ved utløpet av en elv som kommer fra Russetind, er det vel mer
rimelig å anta at elvenavnet «Russa» ligger til grunn for begge navnene.
Ved folketellingen i 1801 oppgis Abraham med sin familie å bo på Nordkivs. Abraham er
33 år, «fæstebonde og fisker». Familien består av Abraham, hans hustru Elisabeth
Johannesdatter (29 år), og barna: Ane Johanna (8 år), Johan David (5 år) og Hans Andreas (3
år). I husholdet inngår også en «tieneste tøs», Maria Olsdatter, 20 år og ugift.
På Nordkivs bor også ett annet hushold hvor husbonden har samme navn. Også dette
hushold oppgis noen ganger å bo på Røsnes. Familien består av Abraham Johannesen
(husbonde, «Rydningsmand og fisker», 37 år gammel), hans hustru Abigael Kristiansdatter (35
år) og barna Johanna (10 år), Kristian (9 år), Abraham (7 år), David Andreas (4 år) og Hans
Peder (1 år). «Aberham Johanesen Norkiosen» ble trolovet med Pigen Abigel Christiansdatter
samm[e] sted 06.09.1790. Cautionister var Anders Andersen Martennæs og Johanes
Andersen Sandbogten. (Kirkebok 1787-95, folio 6). «Huusmand Abraham Johannisen
Bomsted» druknet i 1809, 45 år gammel, sammen med sin sønn Hans Peder, som da var 8½ år
gammel. Det kan være noe vanskelig å avgjøre hvilke barn født etter folketellingen i 1801 som
tilhører hver av de to familiene. «Cautionisterne» ved deres respektive trolovelser antyder også
at familiene står hverandre nær.
På «Nordkivs» finner vi i 1801 også Johannes Nilsen Asak, «Rydnigsmand og fisker» -
56 år gammel, hans hustru Elen Johannesdatter - 49 år gammel, og barna Moses - 24 år
gammel og ugift, Abraham - 4 år - og Cathrina - 20 år og ugift. Det er en viss mulighet for at
dette er Abrahams foreldre.
Abraham døde i 1809:
«4de: Juni. Gdmd. Abraham Johannisen Røsnes - 43».
Skiftet etter Abraham ble avholdt 15.10.1810:
«Johannes Henrich Aas Kongelig Mayestets Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjen
og Tromsøe Fogderie, under Finmarkens Amt, samt ridder af Dannebrogen
Giør witterligt, at Aar 1810, Onsdagen den 15de August blev paa Skifteforvalterens
Boepel Gaarden Storsteennæsset i Tromsøe Sogn og Fogderie i Overværende af de 2de
Skifte og vitterlighedes vidner nemlig: Jon Grønberg og Johan Busch Wigeboe, samt ifølge
foregaaende under 12 Juli sidsleden utstædes og paa Tromsøe Sogns Kirkebakke
bekiendtgiørelse Placat med Indkaldelse til alle vedkommende en Skifteret sadt og fremholden
i Stervboet efter en paa Gaarden Røchenæs afgaaet Mand, nemlig Abraham Johannesen; alt
til Rigtighet for dette dødsboens retmæssige Kreditorer, samt til paafølgende lovlig skifte og
deeling imellom den afdødes efterladte igienlevende Enke, med Navn Elisabeth Johannisdatter
og Afdøde med denne i lovlig Ægteskab tilsammen aflede Børn og Arvinger som er Opgivet at
være 3 sønner og 2 Døtrer af Navn og Alder som følger:
1. Sønnen Johannes Abrahamsen 14 Aar gammel,
2. Sønnen Hans Andreas Abrahamsen 10 Aar gammel,
3. Sønnen Esaias Abrahamsen 8 Aar gammel,
4. Anne Johanne Abrahamsdatter 16 Aar gammel,
5. Datteren Elen Abrahamsdatter 4 Aar gammel,
alle hiemmeværende paa Arvetomen hos deres moder.
....».
Johannes Andersens datter Lisbeth ble døpt «Mari Purific» (Marie Introduksjonsdag) i
1770. Gården angis ikke her, men Markenæs oppgis for hennes øvrige søsken. Faddere var
Anders Andersen, Hans Hansen Sandøre, Boletha Schiorter, Golla Erichsdatter og Sølvie
Hansdatter.
Da Elisabeth troloves med Abraham oppgis at hun var fra Sandbogten. Denne gård er
imidlertid ikke nevnt i folketellingen for 1801. Men når de fikk datteren Ane Johanna bodde de
på Markenæs. Deres barn har også navn som stemmer overens med barna til hennes foreldre,
Johannes og Elen.
Elisabeth ble konfirmert i 1786, 17 år gammel.
Elisabeth og Abraham hadde følgende barn (minst):
1793: Ane Johanna, født på Markenæs, konfirmert på Rysnæs i 1813, 20 år gammel,
gift med Johannes Abrahamsen Bomsted, en sønn til Abraham Johannesen
Bomsted!
1794: Johannes, født på Norkiosen, muligens død før 1801.
1796: Johannes (Johan) David, født på Røsnes, gift med Anne Adriansdatter Tennæs,
bygslet Sletnæs fra 1818.
1798: Hans Andreas, født på Norkiosen, konfirmert på Rysnæs i 1817, 19 år gammel.
Ca. 1801: Esaias, konfirmert på Rysnæs 1818, 17 år gammel, overtok halve Røsnæs.
1805: Ellen Elisabeth, død på Røsnes i 1826, 21 år gammel.
(?)1807: Elisabeth, født på Røsnes, død 4 dager gammel.
Abraham, overtok Røsnæs i 1836.
Ane Johanna ble født på Markenæs 02.06.1793 og døpt 5. søndag etter
Trenitades (Trefoldighet). Faddere var Taasten Hansen Tromsen, Matis Andersen Markenæs
(41 år i 1801), Berrit Tomasdatter Markenæs (hans kone, 40 år i 1801), Marta Hansdatter
Tromsen (Marrit Thomasjord, 60 år i 1801) og Helena ...agedatter Tromsen (Kirkebøkene
1779-96 folio 66 og 1787-95 folio 41).
Johannes ble født 10.01.1794 og døpt 2. søndag i fasten. Faddere var Søren
Wellumsen Langnæs, Simion Tromsen Ramfjord (Simon Thorsen Ramfjorden, 85 år i 1801),
Johannes Adamsen Tromsen (Ramfjorden, 30 år i 1801), Olava Hansdatter Andersdal (50 år i
1801) og Engebor Hemmandsdatter (Kirkebøkene 1779-96 folio 69 og 1787-95 folio 43).
-->> Det er usikkert hvilken familie Johanes tilhører!
Hans Andreas ble født på Norkiosen 20.07.1798 og døpt 10. søndag etter
Trenitades. Faddere var Peder Christensen Loddebogten (50 år i 1801), Lars Hansen brng,
Enech Enechsen Sagelven, Ane Johannesdatter Sandbugten og Maria Zachariasdatter brng
(Kirkebok 1796-1808, folio 21).
1805: «3de S: eft P: [Påske] Døbt Abr: Johannes: B. Røstenæs N: Ellen Lisbeth 8 ug.»
Faddere var N: Jonsen Seln: [Selnes], D. Johsen Mn: [Markenes], L: Mathisen ..., A:
Johdtr. ib:, J: Larsdtr. Tennæs og A. Jensdtr. Sletten. «Modren Introduceret (Kirkebok
1796-1808, folio 54).
Ved folketellingen i 1801 oppgis Elisabeth å være 29 år gammel.
Etter at Abraham døde ble Elisabeth sittende med bruket samlet til hun den
21.10.1826 overlot halvparten til sønnen Esaias «med kaar i sin tid, naar hun opgav den
annen halvpart». Selv ble hun sittende med den andre halvparten til 1836. I 1834 døde Esaias
som ungkar, og nå bygslet sønnen Abraham begge bruk og samlet således Røsnes til ett.
Barn:
2. Johannes David Abrahamsen, Røsnæs Sletnæs ble født 1796 , Røsnes (Russenes), Nordkjosen, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 15 Mai 1796 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 26 Mar 1872, Sletnæs, Nordkjosen, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 12 Apr 1872, Balsfjord, Troms, Norway.
6.
Adrian Hemmingsen, Tennæs ble født 1769 , Thommesjord, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 12 Feb 1769 , Balsfjord, Troms, Norway (sønn av Hemming Haagensen, Thomasjord og Marit Hansdatter Sandøre); døde 19 Feb 1832, Tennes Gammelgaard, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 18 Mar 1832, Balsfjord, Troms, Norway.
Andre Hendelser og Egenskaper:
Yrke: fæstebonde, jæktebygger og fisker
_UID: CE2C8717CD8C4A0AB379F2DDD99CF13DE31A
Notater:
Adrian ble døpt «Invocávit (1. søndag i fasten) i 1769: «Hemming Hogensens søn, N:
Adrian». Faddere var Hans Larsen, Lars Hansen, Nils Haldorsen, Anne Hansdatter og Berith
Nielsdatter. 3 uker senere døpes Lars, en sønn til Ole Andersen Tennes. Faddere er Hans
Larsen, Hans Hogersen, Heming Hogersen og Berith Nilsdatter.
Hans mor var Marrit Hansdatter på Thomasjord, enke etter Hemming (Haagensen) ved
folketellingen i 1801. Adrian bodde selv på Thomasjord når han ble trolovet.
Adrian ble konfirmert i 1787, 16 år gammel.
13.11.1794 ble Ongkar Adrian Hemmengsen Tommesjorden trolovet med Pigen
Ane Andersdatter Tennæs. «Cautionisterne» var Hans Nielsen Tennæs og Frans Hansen
Sandøren.
I 1796 avga hans svigerfar, Anders Andersen Tennæs, halve Gammelgaard (3 merker)
til Adrian. I 1802 overtok han 1½ mark av Graaberget etter Annes farbror, Nils.
Ved folketellingen i 1801 oppgis Adrian å være 30 år gammel. Han var fæstebonde,
jægtebygger og fisker og bodde på Tennæs med hustru Ane Andersdatter. Følgende barn
bodde da hjemme: Hemming (4 år), Ane (3 år) og Marrit (2 år). I husholdet bodde også en
«tieneste dræng», Andreas Andersen, 17 år og ugift.
Adrian var gårdmand på «Tenæs» da han døde i 1832, 63 år gammel.
Skiftet etter Adrian ble avholdt 02.07.1832:
«Johan Roland Nilsen Sorenskriver vit
Giør vitterligt at Aar 1832, Mandagen 2de Juli, da det almindelige Sage og Skatteting for
Tromsø Thinglaug, fremholden paa Thinghuset i Tromsø blev sammesteds i nærvær af Vidner
N. J. Nilsen og O. P. Schølberg, en Skiftesamling sadt og fremholdt i boet efter en paa
Gaarden Tennes i Tromsø Thinglaug ved døden den 19 febru: d. A. afgangene H...mand
Adrian Hemmingsen. Alt til Rigtighed for boets retmæsige Kreditorer og til paafølgende Skifte
og Deeling mellem den afdødes igienlevende Enke Anne Andersd: og hendes i Ægteskab med
den afdøde Sammenavlede Børn, der var:
1. Sønnen Anders Adriansen, myndig.
2. Sønnen Johan Morten Adriansen, ligel:
3. Sønnen Lars Adriansen, 20 Aar gl.
4. Sønnen Adrian Adriansen, 18 Aar gl.
5. Sønnen Søren Adriansen, 16 Aar gl.
6. Hemming Adriansen, død men efterladt Sig
....
7. Datteren Anne Adriansd: givt med Johannes Abrahamsen Nordkios.
8. Datteren Malen Adriansd: givt med Nils Andreas Nilsen Svartnes.
Flere Arvinger har den afdøde ikke efterladt sig.
....».
Da han døde var Adrian en meget velstående mann, en velstand som i første rekke
skyldtes hans dyktighet på fiske. Han hadde en stor og veldrevet gård, mange kyr, store hus,
flere båter og godt fiskeutstyr. Skiftet etter Adrian på Ytre Tennes (Gammmelgaard)
representerte en bruttoverdi på hele 554 spesiedaler, 2 ort og 14 skilling. Dette var blant det
meste i Balsfjorden. Han hadde 1 fembøring, 1 åttring, 1 kobromsbåt og 1 seksring. Av
fiskeutstyr hadde han 4 seigarn, 6 sildegarn, men også 1 dragenot, 6 «bøgler» line, 1
håkjerringslenke og 2 dypsagn.
Adrian var også jektebygger. Blant skifteetterlatenskapene som angikk båt- og
jektebyggingen kan nevnes 4 små båtskruer, 2 store båtskruer, 1 villingsnaver, 1 okshøvel, 4
flathøvler, 1 langhøvel og 1 holhammer. Dessuten var det 1 tylft sagbord og en
«åttringsbåtved» i Sørkjosen for 10 spesiedaler som skulle være til båt for Peder Olsen «den
store». Han etterlot seg også et smiehus med belg, sted og utstyr, foruten en rekke andre
redskaper. Dette gir oss bilde av en mer allsidig håndverker enn bare en jektebygger.
Dragnota eller kastenota var en landnot som også ble omtalt som stenge- eller låsnot.
Den var som en rett vegg, og ble vel mest brukt til å stenge sild med. Vi kan vel regne med at
de fleste eldre nøtene som har vært nevnt i skiftene, har vært slike nøter og til dette formål.
Imidlertid er nøter for fangst av sild og torsk i form og bruksmåte nokså like, men med ulik
maskevidde. Det er således ikke uten videre gitt at de nøtene som er nevnt som dragnøter var
laget til å stenge sild med.Søkkenota ble regnet som typisk for fiske om sommeren og da som regel etter sei,
muligens også etter torsk. Redskapet ble brukt på forholdsvis grunt vann. Søkkenota er et
firkantet notredskap forsynt med telner i kantene som hver er omlag 25 favner lange. Man
måtte være fire båter på hvert notlag. Nota ble ført med strøm eller ved roing inn under
seistimen som når fisken ble skremt, ble halt opp raskest mulig. Fisken samles da som i en pose
og kleppes.
Søkkenota ble mer vanlig i bruk fra omkring i 1840 i Nordland. Seinota eller søkkenota
som Christen Christophersen på Sand hadde en part i, og som befant seg på Hekkingen, vitner
om en svært tidlig bruk av slik redskap. Skiftet hans var fra 1786, likeledes var søkkenota til
Johannes Josephsen på Bomstad fra samme år. Foruten disse to omtales bare to synkenøter
til, Maria Andersdatters fra 1820 og Adrians fra 1832. Fisket med not var forbudt i Nord-Norge
fra 1808 til 1845, forekomsten av slike nøter i skiftene tyder imidlertid på at forbudet ikke har
vært håndhevet.
Flere sønner fulgte i hans fotspor som dyktige fiskere.
«Anders Andersen Tennes Datter N. Anne» ble døpt 19. søndag etter Trefoldighet i
1772. Faddere var Lars Hansen, Hans Nilsen Tomsvig, Johanna Olsdatter, Anne Hansdatter
og Susanne Nilsdatter.
Anne ble konfirmert i 1789, 17 år gammel.
Ane og Adrian hadde følgende barn (minst):
1795: Hemming, konfirmert 1813, Tennæs, angitt 17 år, død før 1832.
Anders, myndig i 1832, overtok 6 merker i Seljelv i 1830.
Johan Morten, myndig i 1832.
1796: Anne, gift med Johannes David Abrahamsen, Sletnes
1798: Marrit. Marith ble konfirmert i 1816, 18 år gammel. Hun døde i 1821, 24 år gammel.
1812: Lars.
1814: Adrian, overtok 2¼ mark av Gammelgaard i 1840, gift med Karen Hansdatter
Stornes.
1816: Søren, overtok 2¼ mark av Gammelgaard i 1847, gift med Marie Andreasdatter
Indre Tennæs.
Malen, gift med Nils Andreas Nilsen Svartnes.
Hemming ble født 03.04.1795 og døpt «Almindelig Bede Dag» ( 5. søndag etter
påske) i 1795. Faddere var Monsieur Lorch Tromsen, Ole Olsen Berg, Anders Andersen
Tennæs, Barbro Richersdatter Tromsen og Helena Isagzdatter Tromsen (Kirkebok 1787-95,
folio 49).
Ane ble født på Tennæs 02.07.1796 og døpt 9. søndag etter Trefoldighet. Faddere
var Lars Hansen Sandøren, Ole Wellomsen Eydet, Engebor Hemmingsdatter Eydet, Else
Hemmingsdatter Tennesjorden og Ane Jonsdatter Nor Kiosen (Kirkebok 1796-1808, folio 12).
Marrit ble født 18.03.1798 og døpt 3. søndag etter paasken. Faddere var Haagen
Hemmengsen Tommesjorden, Lars Hansen Sandøren, Gøla Sørrensdatter Sandøren, Ellen
Hemmengsdatter Tommesjorden og Petternela Pettersdatter Selnæs (Kirkebok 1796-1808,
folio 19).
En sønn døde i 1803, 2 år gammel.
Lars ble døpt 09.08.1812, 15 uker gammel. Faddere var Christen Hansen ibm,
Hans Erichsen Savelven, Hans Larsen Sandøre, Susanna Hansdatter Tennes og Anne
Andersdatter Tømmernæs (Kirkebok 1806-21, folio 204, nr. 21).
Adrian ble døpt 26.06.1814, 9 uker gammel. Faddere var Anders Andersen ibm,
Hans Johannesen Veiholmen, Hans Sørensen Stornes, Gaalla Larsdatter Sandøre og Alethe
Christophersdatter Strømmen (Kirkebok 1806-21, folio 218, nr. 7).
Søren ble døpt 11.08.1816, 7 uker gammel. Faddere var Anders Mortensen,
Johannes Nilsen Ryestrømmen [Strømmen], Erich Hansen Tromsøe, Abelona
Christophersdatter Ryestrømmen og Martha Hansdatter Sandøre (Kirkebok 1806-21, folio 233).
Ved folketellingen i 1801 var Ane 28 år gammel.
«Adrian-Ane» satt som enke med det samlede bruk - 4½ mark - til og med 1840, da hun
ga halvparten til sin sønn Adrian, kaldt «Stor-Adrian». Resten beholdt hun til 1847, da hun
oppga dette til fordel for sønnen Søren mot kår.
Barn:
3. Anne Adriansdatter ble døpt 24 Jul 1796 , Balsfjord, Troms, Norway; og døde.
Johannes og Elen ble trolovet «Aar 1767 Dom. p. Trinit 4» (4. søndag etter
Trefoldighet). Forlovere var Anders Andersen og Ole Andersen, begge på Tennes. De ble
«Copulert» 12.11.1767.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Markenes
....
Brukarar og koner:
Johannes Anders. - 27 [år] og Hst. Elen Hansd. - 26
Born:
Johanna Johannesd. - 2
Tenarar:
Berith Nilsd. - 15
....».
Da skiftet ble avholdt etter Elens mor, Anna Jonsdatter, i 1777 bodde familien i
Sandbogten.
Skiftet etter hans far, Anders Andersen, ble avholdt 06.04.1774:
«....
Sønnen Johannes for hans Arvelod 6 rd: 1 ort 13 sh:, udlagt
1 Haabrum Baad med Seigl 4 rd:
1 liden Fiøs for 1 rd:
14 stang-Jern 1 ort 12 sh:
Værdi i et Stabbur med Beathe 4 ort
1 Haand Qværn med Jern-V.r 3 ort
Til overs 15 sh: Er 6 rd: 2 ort 12 sh:
....
Af foreskrevne Børn som behøver formynder, er Hendrich og Mathis, og
saalenge Moderen lever med dem, er ej at tvile det jo deres tilfaldende udtag kand blive dem
beholdne, og skulle hun ved Døden afgaae, eller tilfalde i vedderhæftighed da beskikkes den
ældre og myndige broder Johannes at have et vaaget øye med ... udlæg at det kand blive
dem beholden saalænge de ere umyndige, hvorfore hand bør være Ansvarlig i fremtiden, da
hand til den ende er leveret Lodseddel til sin efterretning, over hvad dem er Tillagt.»
Etter at deres far, Anders Andersen Markenæs, døde i 1771, fulgte Johannes, Anders
og Mathias opp tradisjonen med tømmerhugging. Det går enda frasagn om disse
«Markeneskvænene»'s styrke i skogen. Ifølge gammel tradisjon skal den ene broren, Mathias,
som vanlig dagsverk, ha hugget fire store mastetrær i skogen, kvistet dem, rudd dem (hogd
dem til) og dratt dem fram til gårds, mens Anders tilpasset dem og la dem opp i bygningen. På
det viset bygde man ifølge denne tradisjonen et omfar om dagen. Etter sigende skal det ha
vært kraftig tømmer. To omfar med slike stokker skulle tilsvare den vanlige høyden i et lavfjøs.
Deler av prestegårdens stallbygning skal, ifølge sogneprest Magelsen, ha vært rester fra hus
på Markenes. Disse tre brødrene ble alle oppført i folketellingen i 1801 som tømmerhuggere.
Kanskje var allerede disse blant de av Markenesfolket som hogg tømmer helt opp
mot Strupen. Karl Steinmo i Strupen kunne fortelle at «Martensgambakken», en sandmel med
gamle tufter et par kilometer nedenfor Strupen, var tilholdssted for Markenesfolket når de lå i
tømmerskogen. Her var det plass til både menn og hester i gammene.
Ved folketellingen i 1801 var Johannes Fæstebonde og tømmerhugger. Han bodde på
Markenæs og var 60 år gammel. Familien besto av Johannes, hans hustru, Elen Hansdatter
(58 år) og barna Johanna (30 år og ugift), Johan David (26 år og ugift), Ane Sofia (24 år og
ugift), Maria (22 år og ugift) og Hans Andreas (14 år), Johanna er antagelig identisk med
Johanna Margreth, født på Markenes i 1768.
Johannes var bruker på Markenes til 1805 da bruket ble overtatt av sønnen David.
Det fremgår av skiftet etter Elens bror, Hans, i 1801 at hun var datter til Hans Larsen
Sandøre og Anne Jonsdatter (eller Olsdatter). Da skifte ble avholdt etter hennes mor i 1777,
oppgis Elen og Johannes å bo i Sandbogten.
Elen og Johannes hadde følgende barn (minst):
1768: Johanna Margreth, død på Markenes i 1809, 43 år gammel.
1770: Elisabeth (Lisbeth).
1771: Anders. Han døde våren 1772, ½ år gammel.
1774: Susanna, gift med Søren Olesen Kobbevåg, død i 1811, 36 år gammel.
Ca. 1775: Johan David.
1778: Anna Sophia.
1781: Maria.
Ca. 1781: Cattrine Johannesdatter Markenæs døde i 1821, 40 år gammel.
Ca. 1787: Hans Andreas.
Johannes Andersen Marchenes datter Johanna Margreth ble døpt «Dom Júdica» (5.
søndag i fasten) i 1768. Faddere var Lars Hansen, Erich Kristophersen, Md. Jrgens, Marith
Johannesdatter Troms(?) og Anne Nielsdatter (Kirkebok 1753-78, folio 55).
Anders ble født på Marchenes og døpt «Dom. Nativ X 1.», dvs. 1. juledag i 1771.
Faddere var Morten Andersen, Ole Nilsen, Lars Hansen, Johanna Olsdatter og Sølvie
Hansdatter (Kirkebok 1753-78, folio 59).
Johannes Andersen Markenæs datter Susanna ble døpt «Dom Cantáte (4. søndag
etter Påske) i 1774. Faddere var Richard Bendigsen, Johannes Monsen, Johanna Olsdatter,
Golla Erichsdatter og Karen Kristophersdatter. (Kirkebok 1753-78, folio 23).
Anna Sophia ble født på Marchenes og døpt 11. søndag etter Trefoldighet i 1778.
Faddere var Jens Villumsen, Hendrich Andersen, Jem.. ..., Malena Jrgens, Karen
Kristophersdatter og Kirsten Jorunsdatter(?) Selnæs (Kirkebok 1753-78, folio 29).
Maria ble født på Marchenes og døpt 4. søndag i Fasten i 1781. Faddere var Mathis
Andersen Marchenes, Hans Hansen Sandøren, Ingeborg Pedersdatter Langnæs, Maren
Sørensdatter Kragnæs og Maren Thomædatter Selnes (Kirkebok 1779-96, folio 16).
Ved folketellingen i 1801 var Elen 58 år gammel og bodde med sin mann på
Markenæs.
Det er ikke lett å finne ut når Hemmig ble født. Ved skiftet etter hans far
30.07.1753 nevnes Hemming sist blant de fire eldste barna som var myndige. I et
«Siele Register» fra 1769 oppgis han å være 37 år og når han ble begravet i 1799 oppgis
alderen til 80 år. De to siste kildene gir altså sterkt motstridende aldersopplysninger. Da han
giftet seg i 1759 og fikk sine barn fra 1760 er det vel rimelig å legge hans alder oppgitt i 1769 til
grunn og ikke den oppgitte alder da han døde.
Heming Hogensen Kalslet og Maritha Hansdatter ble forlovet 15. søndag etter
Trefoldighet i 1759. Forlover var Søren Hansen Balsfiord. De giftet seg 24. søndag etter
Trefoldighet.
Hemming og Marit var bosatt på Thomasjord i Balsfjorden. Han hadde først vært inderst
hos Sølfester Larsen på Seljelvnes i 1762, dernest hos Henrich Nilsen på Thomasjord i 1764,
før han påbegynte rydningen.
Thomasjord med Stoksedalen innenfor har flere stedsnavn knyttet til bjørnefeller,
foruten lokaliteter av planter og urter. Thomasjord er nevnt i dokumentene som finnerydning av
«Alders Tid». Stedet er derfor av gammel sjøsamisk opprinnelse og anvendt som
sommerboplass.
Da Thomasjord ble lagt for skyld i 1738, opplyste «oppsitteren» på plassen, Christopher
Olsen find, at plassen var ryddet av hans svigerfar, Thomas Nilsen, som også hadde gitt
plassen sitt navn. Thomas Nilsen var død da manntallet over Balsfjordens «finner» ble tatt opp
i 1702, men hans enke er nevnt, dog uten eget navn, sammen med hans fostersønn Ole
Nilsen. I merknadsrubrikken har manntallsføreren bemerket at «dog er Vilkorne Ringe Noch.»
Han siktet da til at disse finnene i Balsfjorden «nærte sig af skytterie,» og dels drev med
«BaadeBøyning». Det er verdt å merke seg at Thomasjord ikke er ført opp som bosted for
Thomas Nielsens enke. Heller ingen av de andre «finder» var ført opp under noe bestemt
bosted, kun «Balsfiorden».
En ny matrikkelkommisjon kom i arbeid i 1775. Den nye kommisjonen kom til Balsfjorden
samme år, så og si på dagen 34 år etter kommisjonen som skyldsatte ni rydninger i 1741. Det
ble avholdt en ny skyldsetningsforretning 16.08.1775 på «Tomesjord». Den forrige
propritærfullmektig hadde ca. 1770 gitt Hemming tillatelse til å bebo og dyrke ett stykke av
dette leiebo, som tidligere hadde vært uten synderlig nytte for de andre Thomasjordbeboerne.
Nå var plassen så meget forbedret både til åker- og slåtteland, at den ble ansett å kunne
skyldsettes for 1 bismerpund fisk, som Hemming ble forpliktet til å skatte av fra samme år. Det
ble ved skyldsetningsforretningen opplyst at plassen hadde tilstrekkelig bjørkeskog, gressgang
til noen kreaturer og ganske god jord til kornsed, mens fiskeri dog måtte være beboernes
hovednæringsvei. Bruket benevnes «Indre Thomasjord», Kristofer Olsens bruk, «Ytre
Thomasjord»
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Thomasjord
....
Brukarar og koner:
Hemming Hogens. - 37 [år] og Marith Hansd. - 32
Born:
Hogen Hemmings. - 10, Hans - 3, Adrian - ½, Anne - 8, Ingebor - 6, Elen - 6».
Hemming døde i 1799:
«1. søndag efter 3foldighed Jordet Hemming Haagensen Tommesiorden gift fødemand
døde 80 aar gl».
De enkelte sider for begravede i 1797 og fremover i kirkeboken for 1796-1808 må
være omkastet. Det kan derfor være vanskelig å holde orden på hvilke sider som
tilhører de enkelte årstall. Ved å utnytte de sider som inneholder årstall samt hvilken
kirkesøndag som angis øverst og nederst på hver side er det imidlertid mulig å rekonstruere
rekkefølgen, her angitt med romertall. De seks første dobbeltarkene i kirkeboken inneholder:
1 - Venstre side: Innledning.
Høyre side: Øverst 1. pinsedag, nederst 8. søndag P.T. Må være 1797 - ARK I.
2 - Venstre side: Øverst 9. søndag P.T., nederst 1798 - 7. februar - ARK II.
Høyre side: Øverst 1798 - 11. søndag P.T., nederst 1. juledag - ARK V.
3 - Venstre side: Nyttår 1799 - 20. januar, nederst 1. søndag etter påske - ARK VI.
Høyre side: Øverst 1798 - Fastelaven, nederst 2. søndag P.T. - ARK III.
4 - Venstre side: Øverst 3. søndag P.T., nederst 10. søndag P.T. Må være 1798 - ARK
IV.
Høyre side: Øverst Christi Himmelferd, nederst 7. søndag P.T. Må være 1999 -
ARK VII.
5 - Venstre side: Øverst 1799 - 8. søndag P.T., nederst 22. søndag P.T. - ARK VIII.
Høyre side: Øverst 25. søndag P.T., Nederst 1800 - Nyttår. Må være
1799-1800 - ARK IX.
6 - Venstre side: Øverst 5. søndag i fasten, nederst 1. pinsedag. Må være 1800 - ARK X.
Høyre side: Copulerede.
Forkortning: P.T. = Etter trefoldighet
Skiftet etter Hemming ble påbegynt 22.07.1799 og avsluttet 20.06.1801:
«Skifte
Efter afdøde Hemming Haagensen af gaarden Thommesjord i Tromsøe Tinglaug
begyndt den 22de Julü 1799, og sluttet den 20de Junü 1801.
Anno 1801 den 20de Junü, paa min boepæl gaarden Storstennæsset i
overværende af de 2de Edsorne laugrettesmænd, som Witterligheds vidner Ole Olsen Hagen
og Ingebrigt Jønsberg, blev forestaaende Skifte efter afdøde Hemming Haagensen af gaarden
Thomesjord i Tromsøe Tinglaug, foretaget til endelig Liqvidation, Deeling, Lodning og Slutning.
Boets Indtægt og formue bliver at
....
Indtægt og formue den Summa 142 rd: 1 sh:
....
Altsaa igienn til deeling og Arv imellem Enken, og den afdødes efterladte Børn
den Summa 76 rd: 5 ort 10 sh:
og hvoraf som sin andeel tilkommer som følger, nemlig:
1. I sterboe Enken Marith Hansdatter for sin halve Boe ... Boenslod tilfalder Rd:
38-2-0.
2. Sønnen Haagen Hemmingsen en Broder lod som Fader arv Rd: 6-5-15.
3. Sønnen Adrian Hemmingsen ligesaa Rd: 6-5-15.
4. Sønnen Mons [må være feilskrift for Hans!] Hemmingsen ligesaa Rd: 6-5-15.
5. Datteren Anna Catharine Hemmingsdatter gift med Lars Johannesen Tenness
en Søsterlod som Fader arv Rd:
3-3-0.
6. Datteren Ingeborg Maria Hemmingsdatter gift med Ole Willumsen Eijde
ligesaa Rd: 3-3-0-.
7. Datteren Elen Hemmingsdatter, ugift 34 aar gammel, hiemme hos moderen,
ligeledis Fader arv Rd: 3-3-0.
8. Datteren Else Margrethe Hemmingsdatter 23 aar gammel ligesaa Hiemme hos
moderen Rd: 3-3-0.
9. Datteren Golla Hemmingsdatter gift med Jsrael Johannesen Nordtiosen i
Balsfiorden Rd: 3-3-0.
Bliver til sammen den tildeeling og Arv Beholdne Summa Rd: 76-5-10.
....»
Datteren til hennes sønn Adrian het Marrit, antagelig oppkalt etter sin farmor.
Marrit og Hemming hadde følgende barn (minst):
1760: Haagen, død i 1814, 69½ år gammel.
1762: Anne Chatrina, født på Thomasjorden, gift med I Morten Andersen Tennes, II
Lars Johannesen Tennes.
1764: Elen, ugift og hjemme hos moren i 1799.
1764: Ingeborg, gift med Ole Willumsen Eijde, død i Mallangseidet i 1814, 50 år gammel.
1766: Hans, født i Balsfjord, død i 1771, 5 år gammel.
1769: Adrian, gift med Anne Andersdatter Tennæs, død i 1832.
1771: Hans, gift med Kirsten Olsdatter, på Hugøen i 1801.
1774: Golla, gift med Israel Johannesen Nordtiosen i Balsfjord.
1776: N. N. Må være identisk med Lars, død i 1778, 2 år gammel.
Haagen ble døpt i 1760, men teksten er meget utydelig (Kirkebok 1753-78, folio 45).
Anne Chatrina ble født på Thomasjorden 01.03.1762 og døpt «Dom Palmar»
(Palmesøndag). Faddere var Anders Andersen Tennes, Hans Haagensen Balsnes, Lea
Hendrichdatter Troms, Anne Andersdatter Tennes og Maria Stephensdatter Tromsen
(Kirkebok 1753-78, folio 48).
Elen ble døpt 7. søndag etter Trefoldighet i 1764. Faddere var Anders Jensen Balsnæs,
Hans Jensen Troms, Anne Torolsdatter Bro.., Karen Hemmingsdatter H..den og Elen
Hendrichdatter ibid (Kirkebok 1753-78, folio 51).
Elens tvillingsøster ble døpt samtidig:
«Ditt: N: Ingeborg. Teft Johan Lars: Tørsnes, Peder Hansen Svartnes, Barbro .. ibid,
Berrith Sølfesterd..., Mar.a Pedersd. Selnes» (Kirkebok 1753-78, folio 51).
Hans ble døpt 17. søndag etter Trefoldighet i 1766. Faddere var Hans Hogensen
Balsnæs, Lars Sølfestersen Svartnæs, Sølfester Larsen Balsfjord, Berith Sølfesterdatter
Balsfjord og Elen Hansdatter Sandøre. Han døde i 1771, 5 år gammel (Kirkebok 1753-78, folio
53 og 176).
Hans ble døpt 3. søndag etter Trefoldighet i 1771. Faddere var Lars Andersen, Anders
Andersen, Hans Hansen, Kirsten Larsdatter og Anne Andersdatter Tennæs (Kirkebok
1753-78, folio 58).
Golla ble døpt 1. søndag etter Påske i 1774. Faddere var Ole Andersen, Lars Fransen,
Sølvie Hansdatter, Barbro Thomasdatter og Elen Hansdatter (Kirkebok 1753-78, folio 23).
Hemming fikk en sønn som ble døpt 17. søndag etter Trefoldighet i 1776. Sønnens
navn er ikke angitt. Faddere var Johannes Monsen, Lars Hansen, Morten Andersen, Anne
Hansdatter og Golla Sørensdatter. Han må være identisk med Lars Hemmingsen som døde i
1778, 2 år gammel (Kirkebok 1753-78, folio 26 og 179).
Marrit var 60 år, husmoder og enke ved folketellingen i 1801. Hun bodde på
Thomasjorden med sin datter Else Margrete Hemmingsdatter (24 år og ugift) og et tienste barn,
Malena Hansdatter, 13 år gammelt.
Etter at Hemming døde, antagelig i 1802, ble bruket delt. Marrit beholdt 8 merker, mens
sønnen Haagen fikk 16 merker. Marrit satt med sin del av bruket til og med 1805.
Delen ble så overtatt av Ole Jakobsen fra 1806 til 1810. Hans enke, Elise Margrethe
Hemmingsdatter, satt med bruket til 1814, da hun giftet seg påny med Morten Andersen. Han
ble ved ekstrarett 14.12.1818 sammen med sin hustru forvist til Finnmarken som straff for å
ha forsømt sine stesønners, Jakob og Hans Olssønners, oppdragelse samt gjort seg delaktig
sammen med dem i tyveri av en sau fra naboen Jermund Halvorsen. Dommen ble at de skulle
arbeide i Vestfinnmarkens fogderi for kost og lønn, han i 1 år, hans hustru i ½ år og stesønnen
Jakob Olsen i 1 år. Den annen stesønn, Hans Olsen, skulle straffes med ris under fogdens
oppsikt. Familien vendte senere ikke tilbake fra Finnmarken.
Barn:
6. Adrian Hemmingsen, Tennæs ble født 1769 , Thommesjord, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 12 Feb 1769 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 19 Feb 1832, Tennes Gammelgaard, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 18 Mar 1832, Balsfjord, Troms, Norway.
Anders Andersen Tennes og Anne Andersdatter ble trolovet «F Pentecost 3» (F =
Féria, 3. pinsedag, dvs. 01.06.1762). Forlovere var deres foreldre, Anders Andersen
Tennes og Lars Larsen Sandøre. De ble «Copulert Dom. p Trinit 5», dsv. 5. søndag etter
Trefoldighet.
Anders bodde på «Gammelgaard» under Tennæs og bruket skattet av 6 merker. Han
avga i 1796 halve bruket til Adrian Hemmingsen som var gift med hans datter Anne. Senere
ble den annen halvdel overtatt av sønnen Anders.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Tennes
....
Brukarar og koner:
Anders Anders. - 30 [år] og Hst. Anne Andersd. - 27
Born:
Johannes Anders. - 4, Anders - 1, Susanna - 8
Tenarar:
Elen Mortensd. - 20, Anne Thomæd. - 11
....».
Ved folketellingen i 1801 bodde Anders på Tennæs. Han var «Husmand med jord og
fisker» og oppgis å være 75 år gammel. På gården bodde også hans kone, Ane Andersdatter
som var 63 år gammel og en tjenestekone, Ane Margrete, som var enke og 49 år gammel.
«Danmand» Anders Andersen Tennæs døde i 1803, 74½ år gammel.
«Siele»-registeret fra 1769 oppgir at Anders da er 30 år gammel, dvs. at han skulle
være født i 1739. Folketellingen av 1801 oppgir motsvarende at han da er 75 år gammel, dvs.
født ca. 1726.
Ane og Anders hadde følgende barn (minst):
Ca. 1766: Inger, døde på Tennes i 1772, 6 år gammel.
Ca. 1767: Johannes, døde på Tennes i 1790, 23 år gammel.
1768: Malene.
1769: Anders, overtok den annen halvdel av Gammelgaard.
1772: Anne, gift med Adrian Hemmingsen Tennæs Gammelgaard.
1774: Malena. Hun døde på Tennes i 1791, 17 år gammel.
1777: Anders.
Malene ble født på Tennæs og døpt «Dom Júdica» (5. søndag i fasten) i 1768. Faddere
var Søren Villumsen, Lars Andersen, Else Mathisdatter, Berith Nilsdatter og Berith
Sølfesterdatter (Kirkebok 1753-78, folio 55).
Anders ble født på Tennæs og døpt «Joh. Babtiste» (Joh. Døperens dag, dvs. 24. juni) i
1769. Faddere var Lars, Morten og Johannes Andersen, Johanna Olsdatter og Susanna
Johannesdatter (Kirkebok 1753-78, folio 56).
Malena ble født på Tennæs og døpt 17. søndag etter Trefoldighet i 1774. Faddere var
Hans Larsen Sandøre, Hans Hansen Sandøre, Maren Lem, Susanna Nilsdatter og Karen
Nilsdatter (Kirkebok 1753-78, folio 23).
Anders ble født på Tennes og døpt «Dom. P: Pascha 3», 3. søndag etter påske i 1777.
Faddere var Lars Hansen, Erich Kristophersen, Elias Nilsen, Elisabeth Edi..datter og Anne
Jacobsdatter (Kirkebok 1753-78, folio 26).
Skiftet etter hennes far, Anders Andersen, ble avholdt 06.04.1774:
«....
Datteren Anna tilkommer i Arv en Søsterlod = 3 rd: 14 sh: udlagt:
1 Smidestæd 2 rd: 3 ort
1 Smide=Slægge 1 ort 8 sh:
1 Smide=hammer 1 ort
2 Smide=Tænger 1 ort
tager hos Anders 6 sh:
Er 3 rd: 14 sh:».
Ved folketellingen i 1801 bodde Ane på Tennæs og oppgis å være 63 år gammel.
Anna Andersdatter Tennes døde i 1827, 98 år gammel.
Barn:
7. Anne Andersdatter ble døpt 25 Okt 1772 , Balsfjord, Troms, Norway; og døde.