Nyheter:
  Fornavn:  Etternavn:
Logg inn
Avansert søk
Etternavn
Hva er nytt?
Etterlysninger
  • Bilder
  • Dokumenter
  • Gravsteiner
  • Album
    Alle media
    Kirkegårder
    Steder
    Notater
    Datoer og jubileer
    Kalender
    Rapporter
    Kilder
    Arkiver
    DNA tester
    Statistikk
    Bytt Språk
    Bokmerker
    Ta kontakt
    Be om brukerkonto

    Del Skriv ut Legg til bokmerke

    Guttorm Åsulfsen Rein

    Mann 1120 - 1183  (63 år)


    Generasjoner:      Standard    |    Vertikalt    |    Kompakt    |    Boks    |    Bare Tekst    |    Generasjonsliste    |    Anevifte    |    Media    |   Map    |    PDF

    Generasjon: 1

    1. 1.  Guttorm Åsulfsen Rein ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør Trøndelag, Norway (sønn av Åsulf Skulesen Rein og Tora Skoftesdtr Giske); døde 1183.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • Yrke: lendmann
      • _UID: F270124D2DEA4FBCAE9018B3F7B8630402AE

      Notater:

      Guttorm bodde på Rein og synes å ha levet meget lenge. Han var vel i 1183 overhode for Skule Tostessons høyt ansette ætt.
      Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid.
      Fra Snorre Sturlasson: Inges Saga:
      «1. ... Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger.»
      Guttorm var gift
      1. gang med Eldrid Jonsdatter av Blindheim,
      2. gang med Bergliot,
      3. gang ca. 1150 med Sigrid Torkellsdatter på Fugl.

      Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Torkjellsdatter Fugl. Sigrid (datter av Torkjell Haraldsson og Hallkatla Sveinsdatter) ble født 1120 , Norway; døde etter 1150. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

      Barn:
      1. Bård Guttormsson, på Rein ble født Uppsk 1150 , Rein, Rissa, Sør Trøndelag, Norway; døde 3 Apr 1194, Askøy, , Hordaland, Norway.

    Generasjon: 2

    1. 2.  Åsulf Skulesen Rein ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør Trøndelag, Norway (sønn av jarl Skule Torstigsen, kongsfostre og Gudrun Nevsteinsdtr); døde etter 1150.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • Yrke: lendmann
      • _UID: 0CC81F73B9DF41988C606483946E3D361F55

      Åsulf + Tora Skoftesdtr Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsen, Giske og Sigrid Tordsdtr) ble født 1070 , Giske, Møre og Romsdal; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


    2. 3.  Tora Skoftesdtr Giske ble født 1070 , Giske, Møre og Romsdal (datter av Skofte Ogmundsen, Giske og Sigrid Tordsdtr); og døde.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: D0AE6BBFDEFB4111B5628C259E142639ACA3

      Barn:
      1. 1. Guttorm Åsulfsen Rein ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør Trøndelag, Norway; døde 1183.


    Generasjon: 3

    1. 4.  jarl Skule Torstigsen, kongsfostre ble født Uppsk 1052 , Wessex, , England (sønn av jarl Torstig, av Wessex og Judith, av Flandern); og døde.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: 7821A459E00B453CB5E8F597EAB9C9A53C6E

      Notater:

      Skule var sønn til Toste Jarl som var bror til kong Harald Gudinesson i England. Skule var med den norske flåte som etter Harald Hardrådes fall i slaget ved Stanford Bro i 1066 vendte fra England tilbake til Norge. Han regnes som Reinsættens stamfar.
      Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
      98. Olav, sønn til kong Harald, styrte bort fra England med hæren sin. De seilte ut fra Ravnsør (Ravenseer) og kom om høsten til Orknøyene. Der fikk de høre at Maria, datter til kong Harald Sigurdsson, hadde fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald falt. Olav ble der om vinteren. Men sommeren etter fór kong Olav øst til Norge, der ble han så tatt til konge sammen med Magnus, sin bror. Dronning Ellisiv dro østover sammen med Olav, sin stesønn, og Ingegjerd hennes datter fulgte også med. Da kom også Skule sammen med Olav vestfra over havet, han som siden ble kalt Kongs-fostre, og Kjetil Krok, hans bror. De var begge gjeve og ættstore menn fra England, og begge var uvanlig kloke, og kjære venner til kongen. Kjetil Krok fór nord til Hålogaland; kong Olav fikk et godt giftermål i stand for ham, og fra ham er det kommet mye storfolk. Skule Kongs-fostre var en klok og kraftig mann og så vakker som noen. Han ble styresmann i hirden til kong Olav og talte på tingene; sammen med kongen greidde han med hele landsstyringen.
      Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,Ð sa han, ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.Ð Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.
      Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Gutttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.Ð
      Han fikk også godset Rein (nå Reinskloster) på Fosen i Sør-Trøndelag.

      Skule + Gudrun Nevsteinsdtr. Gudrun ble født 1053; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


    2. 5.  Gudrun Nevsteinsdtr ble født 1053; og døde.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: 2D35D44A54DA4FF8911102BF80778A441DE4

      Notater:

      Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
      98. ... Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald.

      Barn:
      1. 2. Åsulf Skulesen Rein ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør Trøndelag, Norway; døde etter 1150.

    3. 6.  Skofte Ogmundsen, Giske ble født 1040 , Giske, , Møre og Romsdal, Norway (sønn av Ogmund Torbergsen Giske og Gudrun Torsdtr); døde 1103, Roma.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • Yrke: lendmann
      • _UID: 031B53681B454505AB825526982E5DA2F099

      Notater:

      Skofte var brorsønn til Eystein Orre. I 1066 var han lendermann og omtales etter Olav Kyrres død i 1093 som en eldre mann. Hans sønner var da voksne og han hadde i lengre tid bodd på familiesetet Giske.
      Han deltok i kong Magnus Barfots store ferd til Orknøyene i 1098. I 1101-1102 hadde han en alvorlig tvist med sin frende Magnus Barfot om noe dannefæ som begge tilegnet seg. Retten synes å ha vært på Skoftes side, men Magnus ville ikke gi seg. Skofte seilte derfor fra landet i 1102 med 5 velutrustede skip sammen med sine 3 sønner, Finn, Agmunn og Tord. De dro til Flandern, våren 1103 til Frankrike og om sommeren til Gibraltar og Roma hvor han døde.
      Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga:
      11. ... Skofte, sønn til Ogmund Torbergsson, var en gjev lendmann. Han bodde på Giske på Sunnmøre; han var gift med Gudrun, datter til Tord Folesson. Deres barn var Ogmund, Finn, Tord og Tora, som var gift med Åsolv Skulesson. Sønnene til Skofte lovte godt i ungdommen.Ð
      17. Skofte Ogmundsson ble uforlikt med kong Magnus; de trettet om arven etter en mann som var død. Skofte hadde den, og kongen krevde den så hardt og trått at det så stygt ut. Det ble holdt mange møter om denne saken, og Skofte avgjorde at han og sønnene aldri på én gang skulle være i kongens vold; han sa at da var de tryggest. Da Skofte var hos kongen, minte han om det nære frendskap som var mellom ham og kongen, og det med at Skofte støtt hadde vært god venn til kongen, og at det aldri hadde vært noe skifte i deres vennskap. Han sa det at det var klart han var såpass klok, at, sier han, jeg ikke vil trette med deg om den saken, konge, dersom jeg har urett. Men i det slekter jeg på foreldrene mine at jeg holder på min rett mot hver mann, og i det gjør jeg ingen forskjell på folk.Ð Kongen holdt på sitt, og han ble ikke mjukere i sinn ved slike taler. Skofte reiste hjem.Ð
      18. Siden kom Finn til kongen og talte med ham og ba ham om at han skulle la ham og hans far få rett i denne saken. Kongen svarte bare sint og stutt. Da sa Finn: Annet ventet jeg av Dem, konge, enn at De ville nekte meg lov og rett den gang jeg ble sittende på Kvaldensøy, og få av de andre vennene Deres ville, men sa som sant var, at de som satt der, var solgt og dødsdømt, om ikke kong Inge skulle ha vist større høvdingskap mot oss en du hadde vist omtanke for oss. Likevel vil mange synes at vi bar skam derifra, om det var noe å bry seg om.Ð Kongen ble ikke mer medgjørlig ved slike taler, og Finn reiste hjem.Ð
      19. Da kom Ogmund Skoftesson til kongen. Da han kom inn til kongen, sa han ærendet sitt og ba kongen gjøre rett og skjel mot dem og deres far. Kongen svarte at det var rett som han sa, og at de var urimelig djerve. Da sa Ogmund:
      Du kan få det til, konge, å gjøre oss urett, for du har makten; her vil det sanne seg det som blir sagt, at de fleste som får sitt liv i gave, lønner enten ille eller slett ikke. Det vil jeg også ha sagt deg at aldri skal jeg komme i din tjeneste mer, og heller ikke far min eller noen av brødrende mine, dersom jeg får rå.Ð Så tok Ogmund hjem, og de så hverandre aldri mer, han og kong Magnus.Ð
      20. Våren etter gjorde Skofte Ogmundsson seg ferdig til å fare bort fra landet. Han hadde fem langskip, som alle var vel utrustet. Sønnene hans, Ogmund, Find og Tord, ble med på ferden. De ble temmelig sent ferdige; om høsten seilte de til Flæmingeland (Flandern) og var der om vinteren. Tidlig om våren seilte de vest til Valland (Frankrike), og om sommeren seilte de ut gjennom Norvasund (Gibraltar-stredet) og om høsten til Romaborg. Der døde Skofte; alle sønnene døde også på denne ferden. Tord levde lengst av dem; han døde på Sikiløy (Sicilia). Det sier folk at Skofte har seilt gjennom Norvasund først av alle nordmenn; denne ferd ble kjent vidt og bredt.

      Skofte + Sigrid Tordsdtr. Sigrid (datter av Tord Foleson og Ålov Einarsdtr) ble født 1029 , Norway; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


    4. 7.  Sigrid Tordsdtr ble født 1029 , Norway (datter av Tord Foleson og Ålov Einarsdtr); og døde.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: BC1AB13CFAC84411A3558E616801E9293CD3

      Barn:
      1. 3. Tora Skoftesdtr Giske ble født 1070 , Giske, Møre og Romsdal; og døde.


    Generasjon: 4

    1. 8.  jarl Torstig, av Wessex ble født cirka 1025; døde 25 Sep 1066.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: 70DA2BB73F6048E8B6534F16461AE65D0C43

      Torstig + Judith, av Flandern. Judith (datter av greve Baldvin, IV av Flandern og Eleonore) ble født 1028-1033; døde 5 Mar 1094. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


    2. 9.  Judith, av Flandern ble født 1028-1033 (datter av greve Baldvin, IV av Flandern og Eleonore); døde 5 Mar 1094.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: 314D080D31CE49CEBB2B4D52598A274C84F3

      Barn:
      1. 4. jarl Skule Torstigsen, kongsfostre ble født Uppsk 1052 , Wessex, , England; og døde.

    3. 12.  Ogmund Torbergsen Giske ble født , Giske, Møre og Romsdal (sønn av Torberg Arneson Giske og Ragnild Erlingsdatter); døde 1045.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: 626731096FE040308FEB3F004829D629EB1F

      Notater:

      Ogmund døde før sin far, dvs. tidligere enn 1050. Han var ikke lendermann.
      Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtt saga:
      4. Svein het en mann, sønn til Harald Flette, dansk av ætt. Han var en veldig viking og en stor stridsmann, djerv som noen, en ættestor mann i sitt land. Han hadde vært med kong Håkon. Da Håkon var død, hadde Steigar-Tore ingen tro på at han kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, om han fikk makt over hele landet, på grunn av det han hadde gjort, og den motstand han hadde satt i verk mot kong Magnus. Så la Tore og Svein og deres venner opp råd, som etterpå fikk framgang, de reiste en flokk med den hjelp og det store mannskapet Tore hadde. Men fordi Tore da var en gammel og tungfør mann, tok Svein styringen over flokken og høvdingnavn. Denne planen var flere høvdinger med på. Den gjeveste av dem var Egil, sønn til Aslak fra Folland (i Kvernes på Nordmøre). Egil var lendmann, han var gift med Ingebjørg, datter til Ogmund Torbergsson og søster til Skofte fra Giske. Skjalg het en rik og mektig mann, som også kom med i flokken. ...

      Ogmund + Gudrun Torsdtr. Gudrun ble født cirka 1020; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


    4. 13.  Gudrun Torsdtr ble født cirka 1020; og døde.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: 15AAD3C2FD8246C3B3DF64816FAA7CF6DEE9

      Barn:
      1. 6. Skofte Ogmundsen, Giske ble født 1040 , Giske, , Møre og Romsdal, Norway; døde 1103, Roma.

    5. 14.  Tord Foleson ble født cirka 1010 , Gimsan, Melhus, , Sør-Trøndelag, Norway; døde 29 Jul 1030, Stiklestad.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • Yrke: merkesmann
      • _UID: 41D956A4E4AD460697F03EFDAB8F7C8EF76C
      • _UID: 4B4B81DDA9A94C6F9FA51045E05FE36F2B70

      Notater:

      326. Tord Foleson
      Merkesmann. Død 29.07.1030 på Stiklestad.
      Tords ætt og hjem kjennes ikke. Hans hustru, Ålov, var imidlertiddatter til Einar Tambarskjelve og Bergliot, datter til Håkon Jarl. Hanmå derfor selv også ha vært ættestorÐ.
      Han var en av dem som i 1018 oppdaget Røreks mordplan mot Olav.Under slaget ved Stiklestad var han kong Olav den Helliges merkesmann oggikk i spissen med kongens merke høyt på den fagre gyldne stand. Han faltunder merket.
      Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, slaget på Stiklestad:

      212. Tord Folesson bar kong Olavs merke. Det sier Sigvat skald i denarvedråpa han diktet om kong Olav, og der omkvedet er tatt fra sagaen omSkapelsen.
      Tord vet jeg, dengang styrket Olav med spyd i striden,
      der gikk gode hjerter jamsies. Kampen vokste.
      Bror til Ogmund hevet høyt det gylne merket
      fram for Ringerikskongen, det var fullgjort mannsverk.Ð

      226. ... Nå gikk bondehæren fram fra alle kanter. De som sto fremst,hogg, og de som sto dernest, stakk med spyd, og alle de som gikkbaketter, skjøt spyd og piler eller kastet stein og håndøkser ogkastespyd. Det ble snart en blodig kamp, og det falt mange folk på beggesider. I denne første rien falt Arnljot Gjelline, Gaukatore og Avrafasteog hele følget deres, men hver av dem hadde drept en mann eller to før defalt, og noen hadde drept flere. Da ble fylkingen tynn framfor kongensmerke. Kongen ba Tord bære merket framover, og kongen selv fulgte merketog likeså den flokken han hadde valgt ut til å stå nær ham i kampen. Detvar de mest våpendjerve menn i hæren hans, og de som var best rustet.Ð

      227. Nå kjempet kong Olav djervt og modig. Hann hogg til Torgeir fraKvistad, den lendmannen som vi nevnte før, og hogg ham tvert overansiktet så neseskjermen på hjelmen gikk i stykker, og hodet ble kløvdnedenfor øynene så det nær gikk tvert av. Da Toreir falt, sa kongen: Bledet ikke sant som jeg sa deg, Torgeir, at du ikke ville seire når vi tomøttes?Ð I samme stund satte Tord merkestangen ned så hardt at stangenble stående. Da hadde Tord fått banesår, og han falt der under merket.Da falt Torfinn Munn og Gissur Gullbrå også. To mann hadde gått påGissur, men han drepte den ene og såret den andre før han falt.Ð

      Tords ætt og hjem kjennes ikke. Hans hustru, Ålov, var imidlertid datter til Einar Tambarskjelve og Bergliot, datter til Håkon Jarl. Han må derfor selv også ha vært ættestor.
      Han var en av dem som i 1018 oppdaget Røreks mordplan mot Olav. Under slaget ved Stiklestad var han kong Olav den Helliges merkesmann og gikk i spissen med kongens merke høyt på den fagre gyldne stand. Han falt under merket.
      Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, slaget på Stiklestad:
      212. Tord Folesson bar kong Olavs merke. Det sier Sigvat skald i den arvedråpa han diktet om kong Olav, og der omkvedet er tatt fra sagaen om Skapelsen.
      Tord vet jeg, dengang styrket Olav med spyd i striden,
      der gikk gode hjerter jamsies. Kampen vokste.
      Bror til Ogmund hevet høyt det gylne merket
      fram for Ringerikskongen, det var fullgjort mannsverk.
      226. ... Nå gikk bondehæren fram fra alle kanter. De som sto fremst, hogg, og de som sto dernest, stakk med spyd, og alle de som gikk baketter, skjøt spyd og piler eller kastet stein og håndøkser og kastespyd. Det ble snart en blodig kamp, og det falt mange folk på begge sider. I denne første rien falt Arnljot Gjelline, Gaukatore og Avrafaste og hele følget deres, men hver av dem hadde drept en mann eller to før de falt, og noen hadde drept flere. Da ble fylkingen tynn framfor kongens merke. Kongen ba Tord bære merket framover, og kongen selv fulgte merket og likeså den flokken han hadde valgt ut til å stå nær ham i kampen. Det var de mest våpendjerve menn i hæren hans, og de som var best rustet.
      227. Nå kjempet kong Olav djervt og modig. Hann hogg til Torgeir fra Kvistad, den lendmannen som vi nevnte før, og hogg ham tvert over ansiktet så neseskjermen på hjelmen gikk i stykker, og hodet ble kløvd nedenfor øynene så det nær gikk tvert av. Da Toreir falt, sa kongen: Ble det ikke sant som jeg sa deg, Torgeir, at du ikke ville seire når vi to møttes? I samme stund satte Tord merkestangen ned så hardt at stangen ble stående. Da hadde Tord fått banesår, og han falt der under merket. Da falt Torfinn Munn og Gissur Gullbrå også. To mann hadde gått på Gissur, men han drepte den ene og såret den andre før han falt.

      Tord + Ålov Einarsdtr. Ålov (datter av Einar "Tambarskjelve" Eindridesson og Bergljot Håkonsdatter) ble født cirka 1010 , Gimsan, Melhus, , Sør-Trøndelag, Norway; og døde, Stiklestad, Merkesmann, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


    6. 15.  Ålov Einarsdtr ble født cirka 1010 , Gimsan, Melhus, , Sør-Trøndelag, Norway (datter av Einar "Tambarskjelve" Eindridesson og Bergljot Håkonsdatter); og døde, Stiklestad, Merkesmann, Norway.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: 52D3961D7B4F46088E11CB5F204AC109EDC4
      • _UID: BBED29B598294B2EBD70DCA63D84CBF3EED8

      Notater:

      I Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl,Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelveog Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos SnorreSturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består.

      I C. M. Munthe: Norske slegtsmerkerÐ og i RosensverdslektensforfedreÐ oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til EinarTambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.

      I C. M. Munthe: Norske slegtsmerker og i Rosensverdslektens forfedre oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.

      Barn:
      1. 7. Sigrid Tordsdtr ble født 1029 , Norway; og døde.