Torgils angelsaksiske navn var Sprakling.
Harald Blåtann hadde antagelig bestemt at Torgils skulle bli hans ettermann. Han må derfor ha hatt fordring på Danmark foruten på Sveriges krone. Han var altså medbeiler til Olav Sigurdsson.
Mogens Bugge fører i Våre forfedre Torgils som sønn til Björn Styrbjörn Olavsson og sønnesønn til Olav, bror til Erik Segersäll av Sverige.
Konge. Født 911. Død mellom 980 og 985 i Jomsborg.
Konge av Danmark 938 - ca. 986.
En runesten i Vissing kirke gir viktige opplysninger om Harald som ikke kjennes fra andre kilder: Tove, Mistivojs datter, Harald den Godes, Gorms sønns kone, lot gjøre dette minnesmerke etter sin mor.Ð Denne innstrift forteller at Harald var gift med venderkongen Mistivojs datter, og at han har hatt sin svigermor boende ikke langt fra Jelling. Dessuten får vi et eksempel på samtidens gunstige dom over Harald, han kalles den GodeÐ.
Harald var forøvrig gift flere ganger. Adam av Bremen nevner at da kongen ble kristnet, gjorde hans dronning Gunhild det også. Saxo nevner kun at Harald hadde vært gift med Gyrid, en søster til Styrbjørn, hun kjennes imidlertid ikke fra andre kilder. Som hans barn nevnes Svend Tjugeskjegg hvis kristne navn var Otto, oppkalt etter den tyske keiser, Håkon som anla en koloni i Semland, datteren Tyra som først ble gift med Styrbjørn og senere med Olav Trygvesson, og til sist datteren Gunhild som ble gift i England.
De sikre opplysninger om Harald er ikke mange. Han nevnes første gang i 936, da erkebiskop Unni av Bremen gjorde en misjonsreise til Norden, og takket være Harald fikk adgang til å predike evangeliet på de danske øyer. Ved dette tidspunkt levde ennå kong Gorm, men ved hans død tok Harald riket i arv. Hvorvidt han spilte en rolle ved fordrirvelsen av den svenske fyrsteslekt fra Sønderjylland ca. 940 vet man ikke. Likeledes er det uklart hvordan forholdet mellom Harald og den tyske keisermakt formet seg i de nærmest følgende år. Muligens gjorde man fra tysk side gjeldende krav på overhøyhet over Danmark basert på den seier som kong Henrik i 934 vant over Gnupa. Når det i 948 nevnes bisper i Slesvig, Ribe og Århus, byer som var underlagt Bremen, kan innvielsen av disse neppe ha funnet sted uten den tyske keisers medvirkning. Av et brev utstedt av Otto I den 26.06.965, fremgår da også at han har følt seg berettiget til å gi de danske bispedømmenes kirker immunitet. Likevel savner vi ethvert vitnesbyrd om at kong Harald skulle ha følt seg som en avhengig fyrste, som måtte utrede skatt, stille mannskap til keiserens disposisjon osv.
Harald lot seg døpe ca. 960 og bygde Trefoldighetskirken i Roskilde. Det nevnte keiserbrev er sikkert utstedt kort etter at kong Harald ble døpt.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
9. ... Like etter denne samtalen talte Gull-Harald (sønn til Knud Gormsson og brorsønn til kong Harald Blåtann) med kong Harald, mens det var mange stormenn til stede, venner til begge to. Da krevde Gull-Harald av kong Harald at han skulle skifte riket og gi ham halvparten, slik som han hadde byrd og ætt til der i Danevelde. Kong Harald ble fælt harm for dette kravet; han sa at ingen mann hadde krevd av kong Gorm, far hans, at han skulle bli halvkonge i Daneveldet, og heller ikke av far hans, Horda-Knut eller av Sigurd Orm-i-Øye eller av Ragnar Lodbrok. Han ble så vill og vred at det ikke var råd å snakke til ham.Ð
Mogens Bugge oppgir i Våre forfedreÐ at Harald var gift med Gyrid Olavsdatter som døde ca. 987. Hun var datter til Olav Björnsson, bror til kong Erik VII Segersäll.
Dansk Biografisk Leksikon og Bent og Vidar Billing Hansen i Rosensverdslektens forfedreÐ oppgir at han først var gift med Gunhild og annen gang med Tove Mistivojsdatter.
Harald ble drept i 980 av sin egen sønn Svend Tjugeskjegg og dennes fosterfar, Palna-Toke.
Fødsel:
Gikk over til kristendommen 960.
Yrke:
Konge over Viken og Opplandene, (Hele Danmark 950-985).
Levde ca. 965.
Adam av Bremen forteller at kong Harald mottok dåpen sammen med sin hustru, GunhildÐ, og at minnet om kongen og hans hustru GunhildÐ skal leve evig i Bremen. Ut over dette kjenner vi ikke det minste til Gunhild, men det er sannsynlig at kong Haralds datter Gunhild er oppkalt etter sin mor. I så fall har vi en bekreftelse på dronning Gunhilds eksistens.
Gunhild var antagelig mor til Svend Tjugeskjegg.
Barn:
3. Tyra Haraldsdatter ble født 0958 , Jelling, Danmark; døde 18 Sep 1000.
Svend I Haraldsson ble født cirka 960 , Denmark; døde 3 Feb 1014, Gainsborough, , Lincolnshire, England; ble begravet , Roskilde Cathedral, København, Denmark.
(Bilden) ovan föreställer den minnessten i Jellinge, Danmark, som sonen Harald 'Blåtand', rest till föräldrarnas minne. Den låter veta: - 'Kung Harald gjorde detta minnesmärke efter Gorm, sin fader och efter Tyra, sin moder, den Harald, som åt sig vann hela Danmark och Norge och gjorde danerna kristna.' - (Källa: Vikingen, Nordbok 1975)
I början av 900-talet var Skåne ett eget kungarike med en egen kung av urgammal ätt. I Hedeby på Jylland regerade Gorm 'den gamle', men hans makt sträckte sig inte till öarna och än mindre till Skåne. Gorms son Harald 'Blåtand' blev erkänd som kung även på öarna och flyttade från Hedeby till Lejre på Själland. Men i Skåne blev hans bror Knut vald vid Tre Högar sedan den siste kungen av Kiars ätt dött barnlös. (Källa: Egen sammanställning från olika källor.)
Runorna berättar i regel om okända män, vilkas död framstår som den mest betydelsefulla händelsen i deras liv. Detta gäller dock inte två stenar vid Jellinge på Jylland, vilka omnämner några av de historiskt mest betydelsefulla gestalterna i 900-talets Danmark och i få rader summerar deras livsverk. En av dem från år 935 förmäler: -'Kung Gorm gjorde detta minnesmärke åt Tyra, sin hustru Danmarks räddare.' - Det framgår inte säkert i den danska runtexten om 'Danmarks raddare' (tanmarka but) syftar på Gorm eller hans hustru. Gorm hade stor andel i Danmarks frigörelse från svenska och tyska inkräktare, men Tyra tycks med ännu större rätt bära epitetet. Enligt traditionen var det hon som lät rekrytera alla arbetsföra danska män för bygga Danevirke, ett befästningsverk mot söder tvärs över Jylland - det var hon som motstod den tyske kejsarens inviter att lämna sin make - det var hon som förutom sin skönhet ägde 'Nestors slughet, Odyssevs skarpsinne och Salomos visdom'. (Källa: Vikingen, Nordbok 1975)
The last great pagan ruler of Denmark. Dead about 935 AD. King in Jutland and probably also in Fyn. Most likely, he derived his origin from a Norwegian family. Gormþs wife Tyra was given the name Danebod. Gorm resided in Jelling, central Jutland. Two mounds has been excavated in Jelling, one of them contained a wooden chamber. It has been dated by tree-ring analysis to 958/9, and contained probably the burial of King Gorm. King Gorm and his wife Tyra were reinterred in the adjacent church by their son Harald 'Bluetooth', who was a Christian. (Källa: University of Hull)
Yrke:
Gorm var Danmarks første konge. Han samlet riket på samme måte som Harald Hårfagre samlet Norge. Han ligger sammen med Tyra i en mektig gravhaug ved kongsgården Jællinge.
Kildene gir nesten ingen pålitelige opplysninger om Gorm. Selv navnet til hans far er ukjent, men overleveringen tyder på at det var Hardeknud. Man vet ikke når og på hvilken måte Gorm overtok riket eller når han giftet seg med sin berømte dronning Tyre Danmarksbod. Tradisjonen har konsentrert seg om henne, og Gorm trekkes frem kun i forhold til henne.
Død:
Fra en ct-scanning af et stykke træ fra Nordhøjens gravkammer ved vi, at Gorm døde i vinteren 958-959,men ellers ved vi meget lidt om ham.
Thyra levde i 911. Hennes liv og virke er i første halvdel av det 10. århundre. Mest kjent er hun for oppførelsen av Danevirke, en 17 km lang kampestensmur som grense mellom Sønderjylland og Tyskland.
De eneste samtidige kilder som beretter om dronning Thyra, er de to Jellingstenene. På den ene sier kong Harald Blåtann, at han satte stenen etter Gorm, sin far, og Thyra, sin mor. Innskriften på den andre lyder:
Gorm konge gjorde disse kumler etter Thyra sin kone Danmarkar bot.
Fra Snorre Sturlasson: Halvdan Svartes saga:
5. ... i det gjestebudet fikk Halvdan Ragnhild, og siden ble hun en mektig dronning. Mor til Ragnhild var Tyrne, datter til kong Klakk-Harald i Jylland; hun var søster til Tyra Danmarksbot, som var gift med Gorm den gamle som rådde for Daneveldet den gang.
Død:
Begravet i Jelling.
Barn:
Gunhild Gormsdatter ble født 905 , Jylland, Denmark; døde 972, Northumberland, England.
0975 - 1005 (~ 29 år)