Død:
Den verste båtulykka vi kjenner fra denne tida, skjedde i Vannvåg
lørdag 3. april 1756. Kvitnesjekta lå da på hamna i Vannvåg klar for
lasting til første stevne i Bergen. Det var kommet båter med last både
fra Ullsfjord og Lyngen. Begge jekteeierne var tilstede, brødrene Hans
Juul Figenschou på 36 år fra Kvitnes og Peder på 40 år fra
Nord-Grunnfjord, likeså styrmannen, Petter Hågensen fra Bårset. Jekta
lå tydeligvis for anker i selve Vannvåg, der jektenaustet stod. Her
var ellers ingen bebyggelse på stedet i denne tida.
Tidlig på formiddagen la begge skipperne og deres folk, 7 i tallet,
avsted i en båt for å dra til Kvitnes. Været var stormende, med
pålandsvind fra sørøst, som trulig aukte på etterhvert.
Utpå vågen kantra båten, og alle 7 omkom. Det var ingen øyevitner til
hendelsen, og det var først utpå ettermiddagen folk oppdaga det som
hadde skjedd. Folk fra jekta og båtene forsøkte nå å trosse uværet og
ta seg til land, og man fant nå ulykkesbåten drivende i fjæra. Ved
ettersøkning fant man etterhvert fleire lik i fjæra i Nord-Vannvåg,
bl.a. av Hans. Folka gikk da til Kvitnes for å varsle om ulykka, men
det var først neste dag at de våga å bære fram den sørgelige tidende
for enka. I løpet av søndagen blei det også leitt etter de øvrige, og
alle 7 blei funnet.
Ulykka gjorde et stort inntrykk på folk, og det blei dessuten adskillig
ugrunna snakk blant almuen om at uregelmessigheter skulle ha
foregått. Enka brakte saka til tings for å få oppklart
omstendighetene, men det kom ikke for dagen noe uhederlig. Noe av
ryktene hadde oppstått fordi Petter Hågensen hadde lagt en kniv på
liket av Hans Figenschou, og dessuten tatt penger og en nøkkel ut av
lommen på liket. Han hadde også leitt fram brennevin i jektevengen
til dem som berga lika i land.
Denne hendinga fikk store sosiale følger, ved at 2 av de viktigste
økonomiske foretaksmenn i området plutselig var revet bort. Tilbake
satt deres unge enker med fleire småbarn. De måtte nå se seg om etter
nye skipperemner, for å holde den økonomiske virksomhet i sognet i
gang. 2 av de 7 som drukna var drenger på Kvitnes. De 3 øvrige var en
mann fra Tromsø sogn, og 2 fra Helgøy sogn.
Yrke: Fra 1687, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway; handelsmann og skipper
Notater:
Det fortelles at han skjenket en lysekrone til Karlsøy kirke som nå henger i Sørfjord (Ullsfjord) kirke på Sjursnes. Den har en inskripsjon der det står: Anno 1708 er denne Krone forært til Karlsøe Kirche af Jeremias Eliasson Figenschow og Maren Taargersdaader. En annen inskripsjon forteller oss at lysekronen så tidlig som 1652 har tilhørt tre hansakjøpmenn og har hengt i en av bygningene på Bryggen i Bergen. Den ble reddet fra brannen i 1702 og kjøpt av Jeremias og skjenket til Karlsøy kirke. Vi får vite at Jeremias og Maren i 1714 også ga en kjempestor tiaralysekrone til en kirke i Tromsø. Den henger nå i Elverhøy kirke i Tromsø. I Karlsøy kirke er det en altertavle med følgende tekst: Soli deo gloria. Jeremias Eliassen Figenschov og Margaretha Pedersdtr. Anno 1728 30 Okt. (Gud alene tilkommer æren.)
Flyttade:
og drev senere jektehandel på Bergen og gjestgiveri på Kvitnes
Yrke:
Han grunnla handelsstedet. I seks generasjoner satt Figenschauer her inntil stedet ble avviklet ca 1930.
Fra manntallet 1702:
En velbeholden mand: hafr Handel og Credit fra Bergen som og holder Böggdefahr til Landetz tieneste.
Yrke:
Synes å ha malt i kongelige kretser.. jfr malerier i Cappelens Norges Historie. Elias, ca. 1600-60, Norges betydeligste barokkmaler. Malte vesentlig portretter, men også altertavler. I 1656 malte han Halsnøy kloster, som betraktes som det første no. landskapsmaleri.
4. Jeremias Eliasen Figenschou ble født 20 Nov 1652 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 24 Feb 1735, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway; ble begravet 5 Mar 1735, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway.
Yrke: Nord-Grunnfjord, Troms, Norway; handelsmann og gjestgiver
_UID: 38B859A5711F469086CEC20E9EEC00F0F2C4
Notater:
Sørens far var fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Broren Hans etablere seg på
farsgården ca. 1670 med egen jekt om han da ikke overtok morens jekt. Søren og hans
andre bror, Christen, tok begge borgerskap i Trondheim, trolig omkring 1660. Her hadde de fra
før nær slekt, en onkel og et søskenbarn. Dette skjedde omtrent samtidig med at deres
søskenbarn, «Skjærvøykongen» Christen Michelsen Hegelund, tok borgerskap i Bergen i
1661. I 1648 hadde naboen, skipper Hågen Iversen fra Sandvær, tatt borgerskap i Bergen.
Denne tendens til å ta borgerskap kan ha hatt sammenheng med at det var ulovlig å drive
handel på landet uten byborgerskap.
Første gang vi møter de to borgere er i 1664 når de to Hegelundbrødrene fører
skattefisk fra Tromsen med sine borgerjekter, på vegne av fogd Lorents Frantzen. Søren seilte
da jekta til sin svigermor, som var borgerenke i Trondheim med leie i Hadsel i Vesterålen, mens
Christen førte sin egen jekt. Christen hadde 6 tønner tran, 2 tønner saltet rav (kveite) og 8½
«løse» rav, foruten 145 våger tørrfisk som skulle leveres i Trondheim. Mesteparten av lasten
gikk imidlertid tapt ved forlis 8 dager før Mikeli ved Lekangen på Senja, der jekta drev på
land i en storm. Søren hadde med 110 våger tørrfisk og 110 stykker kvalfinner fra fogden i
Tromsen, også for levering i Trondheim. Alt dette og resten av lasten gikk tapt ved forlis på
Folda utenfor Namdal, 3 uker etter Mikeli, og bare skipperen berget livet. Det ble altså tap og
skade for begge brødrene, men annet var heller ikke å vente når de la ut så sent på året. Når
skattefisken nå gikk til Trondheim, har det trolig sammenheng med at fogden hadde en svoger
der. Kanskje var det også dårlig skipsleilighet til Bergen nå, i hvert fall så sent på året.
Søren og Christen nøyde seg ikke med å ta borgerskap i Trondheim. Begge tok også til
ekte to av døtrene til en byborger der. Det var døtrene til Nordlandshandler Anders
Hemmingsen Nideros som døde ca. 1653 og Aase Henriksdatter. Søren giftet seg med
Margrethe i 1660 eller tidligere, og han førte altså svigermorens jekt i 1664. I 1662 ga Søren
sammen med sin hustru og sin svigermor en lysekrone til Helgøy kirke. Margrethe overlevde sin
mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730.
Brøderene hadde trolig bare sommeropphold i Karlsøyområdet. I 1667 betalte Søren
husfrelse i Langsund, mens Christen betalte husfrelse på Helgøy. Dette kan for begge ha vært
tilfelle også tidligere. Ingen av dem er nevnt i manntallet i 1666.
1670-årene ble tydeligvis en viktig tid, med flere nyetableringer av handelsmenn. Det
gjelder også de to Hegelundbrødrene som hadde drevet borgerhandel, og nå slo seg ned som
fastboende handelsmenn med handels- eller bygdefarjekter i faste jekteleier. Søren tok bopel
i Nord-Grunnfjord fra 1671, han kom med i skattelista i 1672. Christen etablerte seg på Helgøy
fra 1673, og kom med i skattelista i 1675. Christen bygslet Skogsfjord som underbruk fra 1682,
tidvis også Inderby og Indre Hamre (Mellajorda). Han drev jektefarten på Helgøy til han døde i
1696, hvoretter jektefarten der opphørte.Siste året vi hører om en jekt i Nord-Grunnfjord, som ligger nord-øst på Ringvassøy og
hørte til Karlsøy prestegjeld, var i 1708. I 1711 var jekteleiet tydeligvis nedlagt, og heller ikke på
Bakkeby fantes da jekt. Søren drev imidlertid Nord-Grunnfjord videre til han døde i 1717.
Bruddet i jektetrafikken varte til ca. 1743 hvoretter Nord-Grunnfjord igjen ble jekteleie med
visse avbrudd til begynnelsen av 1800-tallet.
Ca. 1700 var Hansnes, Nord-Grunnfjord og Kvitnes jekteleier, og i 1702 ble disse omtalt
som bygdefarjekter. Fogdejekta på Karlsøy var da avviklet i 1695, Helgøyjekta i 1696. I tillegg
drev byborgerne på Rødgammen og Karlsøy med egne jekter, men disse jektene tok bare sikte
på egne transportbehov. De 3 øvrige jektene dekket almuens og de lokale handelsmenns
fraktbehov for varer til og fra Bergen. Dermed var det jektesystem skapt, som i store trekk
skulle fortsette til Bergenshandelen ble avviklet ca. 1815-20. Sammenbruddet i den gamle
jektefarten basert på yrkesfiske, hadde altså ført til etablering av et nytt jektesystem, basert på
fiskerbønder. Samtidig hadde jekteleiene flyttet innover fra de ytre strøk, bortsett fra
Kvitnesjekta.
De opplysninger vi har fra ca. 1700, viser at jektene var blitt meget mindre enn før, bare
8½ lest i gjennomsnitt, eller litt over tendringsstørrelsen. Det var altså blitt flere jekter enn ved
midten av 1600-tallet, men størrelsen var nærmest halvert, så det er usikkert om
handelsvolumet egentlig var blitt større. Mens Hansnesjekta i 1670 var på 14 lester, var den på
bare 7 lester i 1697.Det var også en klar tendens til oppsplitting av eierskapet. Den store Helgøyjekta eides
i 1696 av Christen på Helgøy og broren Søren i Nord-Grunnfjord, med en halvdel hver. Totalt
var den da verdsatt til 120 daler, men det fremgår at den nylig hadde forlist på nordturen etter
siste stevne i Bergen, og Søren hadde enda ikke betalt ut sin andel. Det fantes på Helgøy
også en liten jekt til en verdi av 86 daler, med forsegl, 2 bonetter, 2 anker og tau.
Søren eide forøvrig bare halvparten i sin egen jekt, den andre halvparten var eid av
sønnen Morten på Bakkeby. Heller ikke Hans Hegelund eide mer enn halve jekta på
Hansnes, forøvrig verdsatt til 300 daler i 1700. Ca. 1683 hadde han inngått fellesskap om jekta
med Christen Knudsen på Nordeidet, og dette fellesskapet fortsatte med enka etter Hans etter
1700.Manntallet i 1701 oppgir for Nord Grunnfiord:
«Helgøe Sogn og Mænighed i forbemelte Helgøe Tingsted.
Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
En velbeholden og handlende Bonde som holder half Bøygdefahr med sin søn
Morten Sørens:
Hielper Sig temmelig Vel og Hafer Bergens Seygling.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Nordgrunn fiord.
Opsidernis eller Leil: Nafne:
Søfren Mortenssen Hegelund, Alder: 62.
Sønnernis Nafne:
Anders Sørrensen, Alder 29.
Tørre Sørrensen, Alder 28.
Christen Sørrensen, Alder 25.
Huer af dee 2de første Har Credit fra Bergen med en Ringe Handel.
Tieniste Drengis Nafne:
Eilert Hemings:, Alder 64.
Hans Jons:, Alder 52.
Ole Anders:, Alder 36.
Ole Niels:, Alder 27.
Ole Ols: fød i Bergen, Alder 21.
Heming Mortens: fød i Stafanger, Alder 25.
Greyus Jons:, Alder 19.
Hans Pers: ... fød i Bergen, Alder 15.
Per Hanssen, Alder 15.»
At Søren var handelsmann vises ved at Nord-Grunnfjord i 1714 hadde litt vadmel og
lerret liggende, noen nye skjorter og fine halsduker, foruten litt pepper og ingefær. Ved skiftet
fantes «Dend Sal: Mands vel Condicionerit Regenschabsbog». Han var også lensmann.
Skiftet etter Søren ble avholdt 12.11.1717:
«Kong. Maij.ts. Sorenskrifver over Tromsens fogderie Asmus Rosenfeldt, Agtbare Hans
Hansen Heggel: og Søren Hansen Heggel: begge boende på Elvevold; Giørre Vitterligt at
Anno = 1717 dend 12 November vare de forsamlede udj Noer Grundfiord. Der at afholde
Riktig Skifte og deeling efter dend velagtbare og nu Sal. mand Søren Mortensen Heggelund,
som der sammesteds beboede, og Nylig nu forhen er bortdøedt, hvis efterlevende Enche er
dyderige Magrete Andersdatter Nideros dend Sal: Mands barn og Arfvinger ere
1. Agtbare Morten Sørensen Heggel: boende paa Bachebye udj Ulsfiorden og
var selw her ved forretningen nærværende.
2. Anders Sørensen Heggelund, er døe og Efterladt Sig Enche barn En Søn og
En Datter hvis Formyndere deris morfader Hans Hanssen ... er tilbeskichet.
3. Søren Sørensen Heggel: er og døe og efterladt Sig en Enche ...
4. Adsel Sørensdatter gift med Jørgen Adriansen Er bortdøedt og efterladt ...
5. Trine Sørensdatter Heggel:, gift med Mogens Hansen af Nichebye Er og
bortdøet og efterladt ...
...
Registrering og Vordering.
...
Søebrug.
1 gl: Fembøring - 2 Dr.
1 ny koppe Rundbaad - 3 Dr.
2de gl: Ottringsbaader á 9 mark Er 3 Dr.
1 gl: Spelbaad - 4 Dr.
1 Fembørrings Segl - 2 Dr. 3 mark.
1 Ottrings Segl - 2 Dr.
1 Stor Baad Segl - 4 Dr.
1 Sexrings Segl - 1 Dr.
2de Ditto á 4 mark Er 1 Dr. 2 mark.
1 Drach Vejer 2 pd: for 2 Dr.
1 Ditto med Fire Kløer - 4 mark.
25 Fruner(?) Nyt tog 1½ Dr.
...
Som de Indtet Meere fremkom til Registrering blef Enchen alvorligen foreholdt, om meere
var hun da det ville lade fremkomne, paa det Creditorene udj deris udbog, saa vel som de
u-myndige arfvinger icke skulle lide skade. Derpaa hun erklærit Sig, at hun hafde fremvist alt
hvis som hun viste sterboet tilhørende. Bedrager Sig da forskrefne boes visse meedel udj alt til
dend Summa 388 rdl. 4 ort 5 sh.
Ellers foregav Enchen og Arfvingene at boet hafde En temmelig deel tilstaaende
Skyld, som dend Sal: Mand hafde udCrediterit til sine Debitorer eller skyldmend, formeenende,
at Enskiøndt dend største deel der af /: formedelst Debitorenis fattigdom skyld :/ kan blive
u-vist, dog paa ...
...
Och bliver Saa, Naar forskrefne udlagte 303 rdr. 4 ort 14 sh. fra boet afgaa, Enchen og
arfvingerne igien til deelling 525 rdl. 3 ort 3 sh. Deraf tilkommer først Enchen dend halfvedeel,
Som Er - 269 rdr. 4 ort 8½ sh. Til be... hendis hofved laads fyldigstgiørelse, tilskrifver hende
efterfølgende:
...
Det giør tilsammens dend Summa 269 rdr: 4 ort 8½ sh.
Dend andre halfvepart, som og er 269 rdr. 4 ort 8½ sh. deelis Arfvingene Saavelsom
Moderen imellom, Saasom loven tilholder hende deraf En broderlaad og bliver da paa dend
Maade ovenmelte arfvedeel Ligviderit og byttet udj 11 Søsterlaader, og kommer der da paa
hver Søsterlaad - 24 rdr. 3 ort 2 2/12 sh., hvilket bliver saa for broderlaad, 49 rdr. 4 4/12 sh.,
hvor..st da er fyld ...givet, Som efterfølger
Enchen for bemelte hendis Broderlaad som er 49 rdr. 4 4/12 Sh. er dertil udlagt:
....
var det sluttet og paa Retteste maader til Endelighed udførdt och har da Enhver
fordelende saa vel som Arfvingene der var alle myndige Sig der... efter at Rett og Sit
tilkommede til sig at Annamme, det Enchen med sin lougverge, haver til Enhver at ... Naar
Arfvingene
...
hvilket at og Samtlige arfvinger efter Loven tillige med h.. at underskrive og forseyle.
Datum Grebstad Ut Supra»
Dette er det eldste skipperbo fra gründerperioden på 1600-tallet. Da han levde helt til
1717, bærer boet preg av hans alder. Bl.a. var jektefarten avviklet. Men det var
fortsatt et velstandsbo, med rørlige aktiva på 388 daler.
Søren etterlot seg en stor kunde-gjeldsmasse, hele 908 våger fisk, motsvarende 454
daler, nesten like mye som broren Christen på Hansnes. Han hadde bare 15 kunder, slik at
belastningen per kunde var fra 14 til 140 våger, med et gjennomsnitt på 60½ våger, altså
nokså likt broren. Han har tydeligvis stått i utrederforhold til alle sine kunder. I skiftet er gjelden
oppført med pålydende, selv om «den største del derav formedelst debitorenes fattigdoms skyld
kan blive uviss». Enken og arvingene ga da også avslag i gjelden for de fleste debitorene.
Kundekretsen har omfattet hele Helgøysognet, med bare et par kunder utenfor (Sørlenangen
og Kallfjord). Av kundene var 5 samer, dvs. hver tredje kunde. Disse har hatt en
gjennomsnittlig gjeld på 89 våger, altså betraktelig over det totale gjennomsnitt. I tidligere
almuesskrifter er Søren oppført med tilgodehavende i 8 tilfeller, men bare med små beløp, så
han har tydeligvis også hatt noe «rede handel». Hans sønner, Christen i Grunnfjord og Anders i
Stakkvik, var ved dette tidspunkt allerede døde, men de drev ingen handel før etter 1700.
Sønnen Morten hadde derimot etablert seg på Bakkeby så tidlig som ca. 1693.
Den største «investor» på Karlsøy var Johan Vellomsen Møller, innfødt Bergenser og
borger fra 1683, med 457 daler. Disse var fordelt med 356 daler på Søren og 17 daler på
sønnen Christen, 31 daler på Hans Hegelund og 53 på Hans Horsens. Han fikk alt fra de 3
første og tapte alt på den siste.
En speilbåt til folketransport var tverr bak og hadde gjerne et lite overbygg til folk. Søren
etterlot seg en slik båt, en av de siste kjente på Helgøy. Antagelig ble disse båtene brukt som
kirkebåt og til tingreise, men det kan ikke utelukkes at de også ble brukt til vareføring og
småhandel.
Skiftet etter Søren viser at han var gift med Margrethe. Det noe usikkert om hun var
mor til Morten som er født langt tidligere enn de øvrige barn. Margrethe og Søren ga imidlertid
sammen med Margrethes mor, Aase Henriksdatter, en lysekrone til Helgøy kirke allerede i
1662. Karlsøy og Helgøy Bygdebok angir at de giftet seg i 1660 eller tidligere.
Margrethe og Sørens barn var (minst):
Ca. 1659: Morten, til Bakkeby i Ulsfjord, gift med Inger Christensdatter Lorck.
Ca. 1672: Anders, død før 1717.
Ca. 1673: Tørre.
Ca. 1676: Christen.
Søren, gift og død før 1717.
Ad.el, gift med Jørgen Adriansen, død før 1717.
Trine, gift med Mogens Hansen Nichebye, død før 1717.
Margrethe overlevde sin mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730.
Død:
1751
Barn:
7. Anna Sørensdatter Heggelund ble født 1682 , Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway; døde 1750, Grunnfjord på Ringvassøy.
Aasel Sørensdatter Heggelund ble født cirka 1663 , Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway; døde 1717.
Christen Sørensen Heggelund ble født 1677 , Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway; døde 1714, Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway.
Morten Sørensen Heggelund ble født 1660 , Grunnfjord, Ringvassøy, Karlsøy, Troms, Norway; døde 1732, Bakkeby, Ulsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; ble begravet 26 Des 1732.
Anders Sørensen Heggelund ble født 1673 , Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway; døde 1714, Stakkvik, Reinøya i Langsund, Troms, Norway.
Søren Sørensen Heggelund ble født 1674 , Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy, , Troms, Norway; døde 1734.
1750 - 1831 (81 år)