6. Lars Sørensen Heggelund ble født 1726 , Elvevoll, Hansnes, Ringvassøya, Troms, Norway; døde 5 Des 1806, Elvevoll, Hansnes, Ringvassøya, Troms, Norway; ble begravet 23 Des 1806, Karlsøy kirke, Troms, Norway.
Anders var sønnesønn til Jon Steffensen Kiil som hadde slått seg ned på kremmerleiet
ved Bensjord. Han var neppe født i 1701.
Hans foreldre, Hans Jonsen Kiil og Ingeborg Andersdatter Moursund, omkom på sjøen i
1728. Selv bodde han da på Bakkeby i Ulsfjorden hos sine svigerforeldre, Morten Sørensen
Hegelund og Inger Christensdatter Lorck. Skiftet etter foreldrene, som viste et stort
underskudd, ble avsluttet 19.10.1729. Det fremgår av skiftet at han uten tillatelse hadde
flyttet inn på Bensjord:
«Och saasom Sønnen Anders Kihl der haver befoget uden vedkommendis tilladelse, at
indfløttet Sig udj indbemlt: Sine Sal: forældris Huuser, hvor boens Eiendeeler der udj var
Nedsadt. Haver hand derfore Naas af vedkommende deris Søgning scheer, Enhver Efter
schiftebrevit Sit tilkommende at overlevere imod qvitering til hvilchen En ... forretning efter
loven til Skifte ... indlevering, alt til Enhver vedkommendis Efterretning».
Anders overtok i 1740-årene jekta og bygdefarretten etter prosten, Henning Junghans
d. e.
Nordsiden av Malangen med Balsfjorden hørte til Tromsø prestegjelds hovedkirke.
Jektene som fór sydover til Bergen kom fra bestemte distrikter, enten deler av et prestegjeld
eller hele prestegjeldet, avhengig av fiskemengden. Et slikt område ble kalt «bygdefar» og
jekta omtalt som «bygdefarjekt». Organiseringen av bygdefar hadde lange tradisjoner. Da
«Articler for Jægtebruget i Nord-Landene» ble utarbeidet i slutten av 1730-årene, lå det mer
enn 300 års tradisjoner bak dem. De 12 artiklene ble ført i pennen av amtmann Ove
Scheldrup, datert i Vågan i Lofoten i 1738 og godkjent ved Kongelig reskript 06.03.1739.
I en oversikt som finnes for 1631-32 da fogdene begynte å innkreve jekteskatt, var det
100 jekter i hele Nord-Norge. Av disse var 12 jekter fra Tromsø len, altså fra området mellom
Malangen og Brynilden. Til sammenligning var det 19 bygdefarjekter i Senja len samt 2
borgerjekter som tilhørte Bergensborgere som hadde vært og handlet i Senja len. 20 år senere
var antallet jekter i hele Nord-Norge redustert til 79, noe som skyldtes tunge skatter og magrere
vilkår for alle. Lensherren over nordlandene, Preben von Ahnen, var i 1648 bekymret for at
«den gemene mand» ville få vanskelig med «at faa deres fisk (til Bergen) og hvad de have at
forhandle tilbage». Skipper- og styrmansskatten falt så tungt for mange at jektene gikk til
opphugging, og lensherren fant det nødvendig å si ifra. Antallet jekter fortsatte å gå tilbake. I
Senja len, senere fogderi, var antallet jekter redusert til 15 i 1725, til 11 i 1745, og i 1808 var
det bare 8 jekter tilbake. Utviklingen i Tromsø fogderi var den samme. I et «Pro Memoria»
datert Karanes (i Lyngen) 28.05.1785, tok proprietæren, Georg Ulrich Wedel Wasmuth,
opp disse problemene:
I Lyngen var det ingen jekt siden Johan Hysings død.
I Kjosen holdt gjestgiveren jekt.
I Carlsøy hovedsogn var det 3 jekter.
I Helgøy anneks var det 1 jekt, mens det i Tromsø sogn var
«2de Jægter een Skipper tilhørende, og samme er Gjæstgiver, og
Proprietær».
I «Hillesøy Aneks under Lenvigen, men Tromsø gods tilhørende» var det «Een
Jægt».
Tilsammen var det da i 1785 igjen 8 jekter i fogderiet. Det var de 3 siste jektene,
Tussøyjekta og Bensjordjektene, som våre forfedre først og fremst var knyttet til. Ifølge N. A.
Ytreberg benyttet malangsværingene Tussøyjekta, men det må ha vært på et tidlig tidspunkt.
På 1700-tallet vet vi at malangsværingene hørte inn under bygdefaret i Tromsø Hovedkirkes
sogn.
Jekteartiklene sa at jektebruket skulle være et bondebruk. Embedsmennene skulle
således ikke ha noen generell adgang til å drive jektefart. Virkeligheten viste imidlertid at det
ikke var slik. Både fogder, prester og sorenskrivere drev med jektebruk. Således hadde
fogden, Jørgen Wang, to jekter. Det samme hadde Andreas Tønder da han var fogd. Presten
Henning Junghans var også jekteskipper som de kaltes, disse som eide jekter og som drev
jektefart.Henning Junghans satt med bygdefarretten i Tromsødistriktet (hovedsognet). Ved skjøte
datert 05.10.1744 solgte Junhans jekta og bygdefarretten til Andreas Hansen Kiil for 298
Rd. Curant. Skjøtet ble lest på tinget 16.06.1745, og da ble også bygdefarretten som
Andreas Kiil hadde fått «overdratt i skjøtet, fredlyst», men med følgende tilføyelse: «saa fremt
ingen andre har lovligere adkomst dertil end hand.» Nå hadde altså bygdefarretten og
fortjenestemulighetene havnet på Bensjord.
Etter at jekta og bygdefaret ble overtatt av Anders i 1744, ble Bensjord jekteleie og
skipningssted for både malangsværinger og balsfjordinger. Det kan vi også se av
skiftematerialet. Etter at Anders døde i 1751 overtok hans enke en tid før Moursund kom til og
overtok. Fra 1770-årene av og utover til 1802 stammer samtlige registrerte jektekladder fra
Hans Moursunds jekter på Bensjord. Hans Andreas Moursund døde forøvrig i 1802.
I 1748 stevnet Anders Kiil på Bensjord noen av håseterne som hadde seilt med ham til
siste stevne i Bergen for tyveri av fisk. Anders hadde mistanke om at håsetterne sto bak
tyveriene, som angivelig skulle ha skjedd på Bryggen i Bergen. To av håsetterne som er nevnt,
var fra Malangen, Lars Jensen Spildra og Ole Mogensen fra Andsnes. Ordet «håsete» kommer
av det gammelnorske ordet «Hàseti» som betyr rorskar, mannskap.
En Jakob Olsen vitnet i saken. Jakob hadde reist med Daniel Hansen
Langesunds jekt til siste stevne forleden år. Kiils jekt lå Daniels jekt «tætt hos i baugen» og
etter at Daniels jekt var losset, så håsetterne der at det lå endel «ukjent fisk» ombord på
denne jekta. Denne kom ei kone og hentet i sitt forkle. Det var mistanke om at fisken var
kommet fra Kiils jekt. Ingen hadde imidlertid sett hvor fisken kom fra. Deres jekt var losset for
fisk og andre fiskejekter lå ikke i nærheten.
En Ole Bastiansen vitnet også i saken, han hadde vært håsetter på Kiils jekt og
kunne fortelle:
«Da de havde opskibet en del fisk af Kiils Jægt, blev der noget overvægt paa nogle
partier fisk, men hand veed ikke hvor meeget, men Kield Christophersen som og var en
Haasetter leverede hand noget Kiils fisk som hand solte i byen til en god øl hos Jokums Giestz,
hvorfor hand bekom én mark, en annen dag Leverede Hans Simons som og var med Kiil, en ½
vog fisk omtrent, hvor for han fik en mark hos en kone i Byen, og de andre Haasettere sagde
hand og at have solt saa megen fisk af overvægt paa partier at det beløb 8 mark, som blev
byttet imellom 8te Haasettere, og bekommet 1 mark til mands, viidere opplysning kunde man
ikke faae om denne handel denne gang.»
Anders sa at han hos Daniel Hansens tjener, en dreng som hadde vært
håsetter, ville få flere opplysninger. Derfor ville han la denne innstevne til første ting i
Langesund, «for at faa hans oplysning». Her kom ikke saken opp, da Anders uteble fra tinget.
Heller ikke senere er saken fulgt opp, antageligvis fordi Anders ble syk og døde.
Skiftet etter Anders ble avholdt 15.10.1751:
«Anno 1751 d 15de octobr. mødte udi Sterv boet efter Sal: Anders Hansen Kiil, som
boede paa Gaarden Bentzjord i Tromsøe fogderie, Sorenskriver Thomæsøn, med tiltagne
mænd Hans Simonsen Grønberg og Christopher Kieldsen Strømmen, for at Registrere og
Wurdere i Bemt. Sterr boe, bmt. afdøede Sal: Kiil har .. efterladt Sig Enke Ahlet Mortensd.
Heggelund og med hende havende børn neml.
1. Inger Margrethe er gift med Peder Amundsen i Christiansund.
2. Ellen er 20 aar gammel.
3. Anna er 18 aar gammel.
4. Hans, er 17 aar.
5. Morten, er 15 aar og
6. Aleth Catrina er 13 aar.
...
Disse børn vare vid denne forretning nærværende, undtagen den ældste, som var i
Christiansund, og skal dens Ret blive i agttagen ved lovl: tilsatte formynderskab, saafremt
noget dennem i arv tilfalder, ligesom og paa de fraværendes veigne blev beskikket den her
ved forretningen nærværende Frideriik Kiil, som deres Farbroder at være deres fuldmægtig og
deres beste i-agtage. Enken bemt. Ahlet Heggelund samt udkaaret til Laugværge hendes
Svoger Morten Heggelund som og var nærværende; Enken og tilstedeværende børn giorde
anviisning paa boets Effecter og befandtes som følger:
...
1 Jægt, 2 aar gammel, dertil er ny Mast, For-Seigl med 4 Bonett og 1 wadmels Dito, 2
andre- touer, 2 aar gammel, 1 nyere Dito, 1 brugelig Dito, 1 ny tøve(?) troste, 1 dito halv brugt,
1 liden gl. dito, 1 Land Rub(?) noget brugt, 1 gl. Land tønne, ...
for 620 Rdl.
...
Summa boets beløb 1031 Rdl 1 sh 13 ort.
...
Boets udgield og ... som følge
Kiøbmanden i Bergen Hr. Jochum Gerdes fordrer ... Rdl. 492-1-12.
...
Naar alt forstaa ... afgang fradragen boets beløb bliver i Behold 233 Rdl. 4 sh. 5 ort.
Deraf tilkommer Enken Ahlet Heggelund den halve deel som ero 116 Rdl. 5 sh. 2½ ort.
Den andre halve deel af det beholdne boe deeles imellem børnene hvoraf en broderlod bliver =
29 Rdl. 1 sh. 4 5/8 ort og en Søsterlod = 14 Rdl. 3 sh. 5/16 ort.
Anlangende formynder skal for børnene, siden de ugifte børn kunde behøre sammen,
da endskiønt ikke noget arfenligt er dennem tilfaldene i arv, hvorover Formynder kunde og
maatte anordene, Saa dog skulle det vel ikke være børnene utieneligt, i mueligens
forekommende .uationer, at dennem en Kurator anordnet, der kunde observere deres beste:
Thi er ingen dertil nærmere efter Loven end Friederik Kiil, som baade er deres Faderbroder, saa
og nærværende, hvorfor hand bør lade Sig deres Tarv ... angelegen.
Angaaende Indtægten af Stervboets Jægt, afr(?) 1751 aars sidste Stevne, da den var
befragtet til Bergen, efter at Sal: Anders Kiil var ved døeden afgangen, da blev der.. af mig ved
Registreringen tilspurt Enken, hvad deraf af den indkommet fragt kunde være i behold at ligge
til boets indtægt? Men hun berettede, at da folkene og Styremandens hyre af Fragten var
betalt, og anden bekostning paa Jægten var aflagt, med meere udgift som dertil hører, var
kund i behold af fragten til 40 Rdl., hvilke Penge hun var saa ulykklig at blive frastaalen i
Bergen, da de stoed i Jægte-Vængen paa et bord og ingen folk var i Vængen, men dørren var
lugt i laas og tyve har ... pengene ud af et vindue bag paa Jægten, og saaledes blev hun
disse Penge frastaalen, uden at kunde faa at vide hvem samme onde gierning giorde. Enken
var selv med Jægten til Bergen bemt. Stevne, altsaa var intet i saamaade at legge til boets
indtægt.
...»
Anders ble den siste Kiil på Bentsjord. Anders Andersen Moursund (ca. 1703 - 1760),
som etter hvert overtok handelen på Bentsjord, var fetter til Anders og gift med sin kusine,
Birgitte Hansdatter Røst. Etter at Anders var død, overtok enka Birgitte og sønnen Hans
Andreas Moursund, hele Bentsjord med handel og jektebruk. 02.06.1770 fikk Hans
Andreas bevilling som gjestgiver og dermed rett til å drive handel. Hans var gift tre ganger,
andre gang med Elisabeth, datter til den berømte og beryktede regimentsfeltskjær Georg
Henrich Ulrich Wedich Wasmuth, godseieren. Det var dette ekteskapet som brakte Hans
Andreas fram ved delingen av godset i juni 1783. Dette skjedde på Bentsjord hvor Hans
Andreas nå i en alder av 45 år var blitt en ganske vestående mann med handel og to jekter,
«Concordia» og «Haaabet».
-->> Enkemand Hans Sørensen Kiil Langnæs døde i 1808, 80 år gammel.
-->> Pige Ingebor Sørensdatter Kiil Berg døde i 1811, 60 år gammel.
-->> 1763: Dom Epiph Mih.: Fridrich Kiel 53 aar (Kirkebok 1753-78, folio 175).
-->> 1770: Theft .. annis: Aleth Kiil 15 aar (Kirkebok 1753-78, folio 176).
Skifte: 7 Feb 1789, Svensby, Helgø tinglag, Troms, Norway
Notater:
Nils Nilsen Cardin ble stevnet til tinget for Helgøy 07.06.1757, fordi han angivelig
skulle ha stjålet 6 ruller tobakk fra en kiste tilhørende Hans Rasmussen Giøsøen. Denne hadde
tobakken under føring og tilsyn for Morten Heggelund. Nils Nilsen Cardin fra Ravnefjorden var
håsetter på Anders Kiils enkes jekt og ble mistenkt fordi «hand (...) var en dag alene paa
Jegten tilligemed en anden fin som var haasetter, og de andre Jægtefolk vare paa land da
Jægten laa i Havnen ved Bensjorden». Nils Nilsen Cardin møtte på tinget og «kunde ikke
nekte at han gjorde dend misgjerning at opbryde dend kiste tobak og borttog de 6 Ruller deraf
og ligesaa opbrød en anden kiste som hand hafte under føring selv for Carl Andersen i
Balsfjorden, hvoraf hand borttog 8 ruller». Den andre, Nils Mikkelsen, var ikke med på tyveriet
da han lå drukken og sov da det hele skjedde. Han falt forøvrig senere overbord og i sjøen
fordi han var drukken.
Da Nils hadde tilstått tyveriet var det ikke nødvendig med noen sak, men siden
han ikke var innkalt til tinget, «til Doms lidelse» ble saken utsatt til neste års ting. Her framsto
Nils på nytt og tilsto sin «misgjerning» samtidig som han fortalte at «hand har levered
vedkommende det stjaalene verd tilbage», noe de bestjålne kunne bekrefte. Videre kunne
han ikke si om saken, «men hans gamle foreldre som vaer nærværende bad for deres søn om
en mild Dom for denne forseelse». «Ombudsmanden Sr. Lindegaard paastoed Dom over han
for denne hans begangende Tyvs gjerning, andre til Excempel». Madame Kiils sønn, Hans Kiil,
beklaget seg over at de ofte var plaget med tyveri fra jektene og mente derfor at Nils måtte bli
«straffet til Exempel for andre».
Retten kom fram til at Nils var straff skyldig og at han etter «den Kongel.
Forordning af 5te Februari 1751» kunne straffes med «Kagstrygen og brændemerge, samt
hendømmelse til Slaveri». «Kaken» var stedets skampel hvor de dømte ble bundet, mens
bøddelen utførte hudstrykningen (kakstrykningen) og brennemerkingen. Det hele skulle skje i
almuens påsyn til skrekk og advarsel. Nils slapp imidlertid sin «Doms lidelse» på offentlig sted.
Han ble ansett til en mildere straff og dømt etter «Lovens 6te Bogs 17 cap: 33 art» til «at miste
sin Hud i et Fængelse». For Nils betydde det vel liten forskjell hvor avstraffelsen foregikk.
Øvrigheten trodde nok at straffen fikk andre til å avstå fra lignende
«misgjerninger». Rikfolket kunne håpe på at de fikk ha sitt i fred for fattigfolket som stjal.
I 1767 opptok Ahlet lån med pant i hus, jekt og løsøre:
«Bentsjorden, Hillesøy [Tromsøsundet] - Jekt.
Pantobligasjon fra Ahlet, Sal. A. Kiihls, til prost Johannes Irgens på 800 Rd. med pant i
hus, jekt og løsøre,
datert 02.01.1767 og tinglyst 17.06.1767.
Jekt.
Pantobligasjon fra Alida(?), Sal. Anders Kiils, til mad. Bergitte, Sal. Anders Moursund,
på 203 Rd. med pant i jekt,
datert 12.12.1766 og tinglyst 17.06.1767».
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Bensjorden
Brukarar og koner:
Aleth Kiil Enke - 66 [år]
Born:
Hans Kiil - 36
Tenarar:
Peder Peders. - 28, Rasmus Ols. - 18, Kristense Jansd. - 40
Ingebor Hansd. - 39, Anne Martha Kielsd: f:B: - 8, Birgitha Jensd: - 11».
Husholdet på Bentsjord i 1769 var stort. På gården satt også Birgitte Hansdatter som
var enke etter Anders Andersen Moursund d. y., Anders Kiil's fetter. Under rubrikken
«Tenarar» finner vi «Wivik Maursund», enken etter Anders Andersen Moursund d. e., bror til
Ingeborg Andersdatter som var mor til Anders.
«Brukarar og koner:
Birgitha Maursund Enke - 61
Born:
Hans Maursund - 29, Maren Maursund - 32, Hvivik Maursund - 27, Maren
Rejnert - 32
Tenarar:
Ole Ols. - 36, Knud Knuds: - 28, Bernt Friis - 19, Halvor Jons: - 55, Hans Jacobs:
- 53
Morten Lars: - 29, Hans Erichs: - 25, Evert Hammand - 28, Ingbor Pedersd. - 61
Giertrue Jonsd. - 22, Karen Hansd. - 24, Wivik Maursund Enke - 92, Peder Lars.
- 30».
Skifte etter Ahlet ble avholdt 07.02.1789:
«Anno 1789 den 7de Februarü Sluttet Skifte efter afg.: [afgangen] Ahlet Mortensdatter
Heggelund paa Svendsbye i Helgøe Tinglov. Dette Fallit Boe er registreret d: 25 April 1788 og
Auctioneret den 3de Augusti Samme Aar Saaledes
Effecterne: - Kiøberne:
....
Summa Auctionens og Boets Beløb - 99 Rd: 7 sh:
Derimot er Boets Giæld og Besvær følgende:
....
Naar anførte prioriterede Giæld tilsammen 51 Rd: 4 mark 6 sh: fradraget Boets Beløb - 99
Rd: 7 sh:,
bliver igien til den u-prioriterde Giæld 47 Rd: 2 mark 1 sh:,
Bemelte Boets uprioriterde Giæld er tilsammen 79 Rd: 5 mark 13 sh:,
altsaa kan for hver fordrende Rdr: faaes pro quota 56 6408/7677 sh:, der beløber som
følger:
....
Derefter enhver Sit udlæg kan annamme
O. B. Heiberg».
1796 - Ja, ukjent dato