Yrke:
Som fogd ble Peder lite populær. Han gikk hardt frem med innkreving av skatter og pålegg. Det ble klaget til kongen på hans harde fremferd, men klagen ble ikke tatt til følge. Ved kongelig tillatelse fikk Peder i 1632 bruksrett for kronens gård Tjøtta for seg og sine etterkommere mot at han holdt den i hevd og ga husrom for reisende.
Jakob Pedersen Falch ble født cirka 1631 , Nord Herøy, Helgeland; døde 1715, Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland.
Generasjon: 2
2.
Jakob Pedersen ble født 1536 , Vammen by, Nørre Lyng, Jylland (sønn av Peder Ibsen og Anna Pedersdatter); døde 3 Sep 1633, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 8 Sep 1633, Trondheim Domkirke.
Andre Hendelser og Egenskaper:
_UID: 8641F3E5808346BAA64547BE8B52E458ABB6
Yrke: Fra 11 Sep 1610, Trondheim og Jemtland; lagmann
Notater:
Yrke:
Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 år gammel. Han ble så sendt på 4 års regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl Kloster. Senere ble han sendt til Lübeck hvor han gikk 3 år på regne- og skriveskole. Han flyttet så til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 år. Han var først lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.8 I 1599 ble han nesten drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Ved hans kones død i 1622 kalles han en gammel og skrøpelig mann. Han søker nå avskjed som lagmann i en alder av 87 år.
Gravlagt:
Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravsten fantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken.
Død:
Under et opphold på Bergenhus kom han i klammeri med lagmann i Stavanger, Christopher Nielssøn Grøn. Lagmannen påsto bl.a. at hollendere var upålitelige. Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv. Peter døde fem dager senere. Mange mente det skyltes medisinene og ikke knivstikket. Christopher ble dømt til å betale 800 rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året.
3. Margrete Pedersdatter Falkner ble født 1556 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 24 Nov 1622, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 16 Des 1622, Trondheim Domkirke.
Generasjon: 4
12.
Adrian Rochertsøn Falkner ble født cirka 1515 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 1596, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.
Andre Hendelser og Egenskaper:
_UID: 01DE82D5680B47B8B93585076FAE1DE33FF5
Yrke: Fra 1540, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; borgmester
Notater:
Fødsel:
Hans opphav er usikkert men det kan virke som om hans far kom som falkefanger fra Holland til Bergen. Andre kilder tyder på at han kom fra København. Sansynligvis flyttet familien til Trondheim i 1520-årene.
Yrke:
Han var borgermester iTrondheim. Han ble utnevn ca. 1540. Byen hadde den gang 2 borgermestre, og da den andre døde i 1554, ble Adrian eldste borgermester og hadde embedet til 1594 da han tok avskjed for "alders og skrøbelighets skyld." Borgermester Adrian hadde flere eiendommer i Trondheim og eide dessuten et par landsgårder. Under syvårskrigen støttet han svenskene da de i 1564 inntok Steinviksholmen og underla seg Trøndelag. Han var en god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. De sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. Årsaken til at han støttet svenskene ser ut til å være kun økonomiske. Han hadde store fordeler av sitt vennskap med Claude. Han mottok bl.a. mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere.
Da Erik Munk igjen fordrev svenskene, forstod Adrian å manøvrere slik at han fikk beholde ikke bare livet, men også sine eiendommer og sin stilling. I 1567 var han Trondheims største skipsreder med bl.a. to skip som han seilte på Finnmarken med. Han hadde hus på Brattøra (eller nedre allmenning). Ved Skansen hadde han en stor tomt med stall. Denne ble kaldt Adriansløkken. Navnet har sendere endrets seg til Arildsløkken. Tradisjonen forteller at Adrian var borgermester og rådmann i Trondheim i tilsammen 70 år. Han skal ha etterlatt seg 18 sønner og 6 dødtre og levde til han var 120 år.
1591 - 1643 (52 år)