"Person ID","Etternavn","Fornavn","Født dato","Død dato","Nålevende","note","Tre"
"I54857","","Absalon","1127","21 Mar 1201","0","Lod 1157 borgen i København bygge","ah1"
"I54232","","Adele","1009","8 Jan 1079","0","Adela fick vid sitt giftermål förläningen Corbie av sin var och titeln grevinna av Corbie, som hon behöll fram till att Corbie 1074 återtogs av franska kronan. Hon utövade inflytande på makens kyrkliga politik och tros ha medverkat till införandet av kollegiala församlingar, det vill säga civila kloster utan klosterlöften; hon medverkade till grundandet av sådana i «u»Aire «/u» (1049), «u»Lille «/u» (1050) and «u»Harelbeke «/u» (1064), samt även traditionella kloster i «u»Messines «/u» (1057) och «u»Ename «/u» (1063). Maken var tillsammans med hennes svägerska «u»Anna av Kiev «/u» Frankrikes regent 1060-67. Vid makens död 1067 reste hon till Rom där hon vigdes till nunna av påven, och levde sedan i klostret i Messines. Hon sände 1071 en bön om hjälp från Frankrike för sin sonson, då Flandern attackerades av hennes andre son.","ah1"
"I8036","","Adils","Ca 520","Ca 575","0","Han dog genom fall från hästen vid en blotfest omkring 575 och därefter höglades han i Uppsala.","ah1"
"I8036","","Adils","Ca 520","Ca 575","0","Regjerte lenge og var på flere hærferder bl.a. Saksland hvor han tok mange fanger derav Yrsa, en vakker kvinne som han giftet seg med. Helge Halvdanson av Danmark angrep Svitjod og Adils måtte flykte unna. Helge tok Yrsa med til Danmark og tok henne til kone, og fikk en sønn som fikk navnet Rolv Krake. Yrsa reiste tilbake til Svitjod og Adils da hun ble fortalt at Helge var hennes far. Adils hadde slag mot Åle den opplandske fra Norge på islagt Vänern hvor Adils vant. Dette er det fortalt om i Skjoldungesaga, også om hvordan Rolv Krake sådde gullet på Fyrisvollene. Adils falt av hesten da den snublet under ham og slo hodet mot en stein. Dette ble hans bane og han er hauglagt i Uppsala.","ah1"
"I55471","","Aelfthryth","","","0","Y","ah1"
"I8043","","Agne","","Ja, ukjent dato","0","Dro på hærferd til Finland og underla seg landet etter slag mot høvding Froste. Tok Frostes datter Skjålv med hjem til Svitjod, likeså hennes bror Loge.La til ved Stokksund og tok Skjålv til kone. Agne hadde gullringen til Visbur rundt halsen og da han sovnet etter all drikken, bandt hun et tau i ringen og fikk ham hengt i nærmeste tre. Skjålv rømte med sine menn til skipene og rodde bort. Agne ble brent, og siden heter det Agnafit der på nordsiden av Taur sør for Stokksund.","ah1"
"I8043","","Agne","","Ja, ukjent dato","0","ansl 290","ah1"
"I8042","","Alrek","","Ja, ukjent dato","0","Styrte sammen med sin bror.","ah1"
"I8042","","Alrek","","Ja, ukjent dato","0","Stor hærmann og flink i mange idretter bl.a. ridning. Styrte sammen med sin bror og fikk samme skjebne. Kappreid med sin bror vekk fra de andre og da de ikke kom tilbake ble det lett etter dem. Begge ble funnet med knust hode.","ah1"
"I8042","","Alrek","","Ja, ukjent dato","0","ansl 330","ah1"
"I8075","","Alv","","Ja, ukjent dato","0","Alv var fåmælt, maktsyk og uvennlig. Styrte hjemme mens broren var på hærferder, gift med den vakre Bera som hadde et godt øye til Yngve. Fikk banesår av Yngve etter å ha stukket ham i hjel med sverdet. Hauglagt sammen med broren.","ah1"
"I55223","","Alv Askmand","","","0","Y","ah1"
"I55223","","Alv Askmand","","","0","Also spelled: Alf Askmann.","ah1"
"I14796","","Amund","Ca 1654","Før 9 Jan 1726","0","Levat uti några och 70 år.","ah1"
"I36287","","Anders","19 Mai 1812","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I55225","","Anlaf","ansl 912","943","0","Reign 941-943.","ah1"
"I23761","","Anna","Ca 1623","","0","(Research):En hypotes om Annas härstamning; ""Ett återkommande namn bland yngre söner i sönerna Erichs och Johans familjer är Abraham. Namnet kan stamma från brödernas morfar. Eftersom namnet Isak även förekommer, kan morfadern eventuellt heta Abraham Cardon. Denne var med brodern Isak verksam som kolare i Lerbäck före 1650. Släkten var såväl denna tid som senare företrädd även i Godegård."" (Bertil Kjelldorff)","ah1"
"I38880","","Anna","20 Mai 1820","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I50898","","Anna","18 Mar 1877","29 Apr 1877","0","Oäkta.","ah1"
"I81035","","","","","","",""
"I54063","","Anund-Emund","Ca 0820","Ja, ukjent dato","0","över Svear","ah1"
"I8795","","Apollonia","","","0","Lades i kyrkan.","ah1"
"I54202","","Arnulf","Ca 0898","14 Jul 0937","0","Försökte bli romersk kejsare men måste erkänna kejsaren.","ah1"
"I54202","","Arnulf","Ca 0898","14 Jul 0937","0","Hertug fra 907. Han slo ungarerne i flere slag. Etter en seier over dem ved Inn i 913 gjorde han en overenkomst med dem. Etter valget av frankerhertugen Konrad til konge, kom det til en kraftprøve mellom dem. Det lyktes Konrad I en tid mellom 914 og 918 å fordrive ham fra Bayern, men i 918 greide han å gjenerobre tronen i Bayern. Ved kongevalget i året 919 i Fritzlar gjorde han selv fordring på kongetittelen. Etter en kort beleiring av kong Heinrich I i Regensburg, kom det i 921 til et forlik mellom de begge herskerne, og dette
førte til at Arnulf anerkjennte Heinrich I som overhode. Han døde i Regensburg.","ah1"
"I55435","","Athelflaed","","","0","Y","ah1"
"I55482","","Athelstan","","854","0","So many sources confuse him with Egbert's son of the same name, it is unlikely that Æthelwulf actually had a son called Athelstan.","ah1"
"I54210","","Bernhard (Benno) I","Ca 0940","9 Feb 1011","0","Fälttog mot Danmark 974","ah1"
"I55278","","Bethoc","Ca 1124","","0","Y","ah1"
"I55379","","Bethoc (Beatrix),","Ca 984","1045","0","In what was probably a shrewd political move, Malcolm II married his daughter Bethoc to a representative of the other major centre of political power in Scotland, the church. Considering the close ties between ruling dynasties and the offices of major abbacies throughout Ireland and Scotland, it is also possible that Crinan was descended from a king of the Scots, which would completely legitimize his son's rule. The only notice of Crinan or Bethoc in the sources is Crinan's death in 1045, which was probably the result of an unsuccessful attempt to oust Macbeth.","ah1"
"I54616","","Birger","Ca 1200","1266","0","Grundla Stockholm","ah1"
"I55451","","Burghred","","","0","Y","ah1"
"I17592","","Carl Severin","14 Jan 1865","2 Jul 1865","0","Oäkta.","ah1"
"I55484","","Cenegythe","0725","","0","Y","ah1"
"I55463","","Cuthbert","695","","0","Y","ah1"
"I55465","","Cynefrith","","","0","Y","ah1"
"I8047","","Domalde","","Ja, ukjent dato","0","Stor nød og sult. Store blot ble gjort, først med okser så med mennesker uten at det hjalp på åringene. Domalde fikk nå skylden for de dårlige tidene og ble drept og blotet.","ah1"
"I8047","","Domalde","","Ja, ukjent dato","0","ansl 130","ah1"
"I8046","","Domar","","Ja, ukjent dato","0","Fred og gode tider, styrte lenge, døde på sotteseng, brent ved Fyrisvollene. Bautasteiner reist der. Siste som ble kalt drotten.","ah1"
"I8046","","Domar","","Ja, ukjent dato","0","ansl 170","ah1"
"I55283","","Duncan","Ca 1122","","0","Y","ah1"
"I55280","","Dunegal (Dougal)","Ca 1090","","0","Y","ah1"
"I8045","","Dyggve","","Ja, ukjent dato","0","Den første som kalte seg konge.","ah1"
"I8045","","Dyggve","","Ja, ukjent dato","0","ansl 210","ah1"
"I38500","","Dödfött","11 Nov 1871","11 Nov 1871","0","dödfött","ah1"
"I24042","","Dödfött","17 Sep 1901","17 Sep 1901","0","dödfött","ah1"
"I46876","","Dödfött","19 Jan 1939","19 Jan 1939","0","dödfött","ah1"
"I55445","","Eadburh (Redburh Q, Redburga, Ida)","uppsk 785","","0","Y","ah1"
"I55445","","Eadburh (Redburh Q, Redburga, Ida)","uppsk 785","","0","Said to have been sister of King of Franks, who would have been Charlemagne, but there is little information about her.","ah1"
"I55231","","Echrad","Ca 0887","","0","Y","ah1"
"I37857","","Edith D.","1897","Ja, ukjent dato","0","Tysk far, modern från franska Kanada.","ah1"
"I55008","","Edla (Endia)","Ca 0985","","0","Y","ah1"
"I55288","","Einar ""Vorse-Raven""","","","0","Y","ah1"
"I8070","","Eirik","","Ja, ukjent dato","0","Styrte sammen med sin bror.","ah1"
"I8070","","Eirik","","Ja, ukjent dato","0","ansl 335","ah1"
"I55475","","Elgiva","","","0","Y","ah1"
"I8213","","Elin","","","0","Björ betalade 3:24 till Nysunds kyrka för gravöppning.","ah1"
"I8213","","Elin","","","0","1641","ah1"
"I50313","","Elin Hilda Sofia","1878","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I55179","","Emina","","","0","Y","ah1"
"I54054","","Emund","","Ja, ukjent dato","0","Emund den gamle blev den siste svenske kungen inom Munsöätten.","ah1"
"I30333","","Erhard Ragnvald","3 Jul 1910","11 Des 1910","0","cholera infantum","ah1"
"I30333","","Erhard Ragnvald","3 Jul 1910","11 Des 1910","0","Född i Karlstad.","ah1"
"I39212","","Erik August","7 Jan 1834","21 Mar 1834","0","Oäkta.","ah1"
"I32124","","Erik Gideon","29 Sep 1868","3 Mai 1869","0","Oäkta.","ah1"
"I43368","","Erik Gustav","17 Sep 1870","27 Des 1870","0","Oäkta.","ah1"
"I8001","","Erling","","Ja, ukjent dato","0","Levde 1185.
Erling tilhørte stormannsætten på Kviden i øverste del av Valdres.
Bård Guttormssons sønner Guttorm og Skule, Inge Bårdssons halvbrødre, ble oppfostret hos sin morfar Erling. Biskop Nicolas sendte folk opp til Valdres for å bemektige seg guttene. Erling fikk nyss om dette og sendte dem straks til en avsides skogsbygd hvor de var trygge så lenge baglerne var der oppe. Deretter sendte Erling dem til kong Inge, hvor de siden oppholdt seg.
Erling kalles Erling Bonde, Det er angitt at han har vært lendermann, men dette er tvilsomt.","ah1"
"I55222","","Eyvind ""Braggart"" ""Skreya""","","","0","Y","ah1"
"I55114","","Fiona","Ca 1145","","0","Y","ah1"
"I8055","","Fjolne","0002 f.Kr.","","0","Under et besøk hos vennen Frode i Leijre på Sjælland falt han opp i et stort mjødkar nattestid og druknet.","ah1"
"I42414","","flickebarn","3 Des 1936","3 Des 1936","0","Avled 2 timmar efter födelsen, länslasarettet i Örebro.","ah1"
"I40403","","Fredrika","4 Feb 1840","12 Apr 1840","0","Oäkta.","ah1"
"I8056","","Frøy-Yngve","40 f.Kr.","Ja, ukjent dato","0","Første drotten i Uppsala hvor han bygde et stort hov. Til hovet la han alt han eide av land og løsøre, dette har alltid holdt seg siden og blir kalt Uppsala-rikdommen.(Uppsala-ød). Fikk tilnavnet Yngve som hedersnavn og etterkommerne ynglinger.","ah1"
"I7832","","Gorm","875","958","0","Gorm var Danmarks første konge. Han samlet riket på samme måte som Harald Hårfagre samlet Norge. Han ligger sammen med Tyra i en mektig gravhaug ved kongsgården Jællinge.
Kildene gir nesten ingen pålitelige opplysninger om Gorm. Selv navnet til hans far er ukjent, men overleveringen tyder på at det var Hardeknud. Man vet ikke når og på hvilken måte Gorm overtok riket eller når han giftet seg med sin berømte dronning Tyre Danmarksbod. Tradisjonen har konsentrert seg om henne, og Gorm trekkes frem kun i forhold til henne.","ah1"
"I7832","","Gorm","875","958","0","Fra en ct-scanning af et stykke træ fra Nordhøjens gravkammer ved vi, at Gorm døde i vinteren 958-959,men ellers ved vi meget lidt om ham.","ah1"
"I7832","","Gorm","875","958","0","(Bilden) ovan föreställer den minnessten i Jellinge, Danmark, som sonen Harald 'Blåtand', rest till föräldrarnas minne. Den låter veta: - 'Kung Harald gjorde detta minnesmärke efter Gorm, sin fader och efter Tyra, sin moder, den Harald, som åt sig vann hela Danmark och Norge och gjorde danerna kristna.' - (Källa: Vikingen, Nordbok 1975)
I början av 900-talet var Skåne ett eget kungarike med en egen kung av urgammal ätt. I Hedeby på Jylland regerade Gorm 'den gamle', men hans makt sträckte sig inte till öarna och än mindre till Skåne. Gorms son Harald 'Blåtand' blev erkänd som kung även på öarna och flyttade från Hedeby till Lejre på Själland. Men i Skåne blev hans bror Knut vald vid Tre Högar sedan den siste kungen av Kiars ätt dött barnlös. (Källa: Egen sammanställning från olika källor.)
Runorna berättar i regel om okända män, vilkas död framstår som den mest betydelsefulla händelsen i deras liv. Detta gäller dock inte två stenar vid Jellinge på Jylland, vilka omnämner några av de historiskt mest betydelsefulla gestalterna i 900-talets Danmark och i få rader summerar deras livsverk. En av dem från år 935 förmäler: -'Kung Gorm gjorde detta minnesmärke åt Tyra, sin hustru Danmarks räddare.' - Det framgår inte säkert i den danska runtexten om 'Danmarks raddare' (tanmarka but) syftar på Gorm eller hans hustru. Gorm hade stor andel i Danmarks frigörelse från svenska och tyska inkräktare, men Tyra tycks med ännu större rätt bära epitetet. Enligt traditionen var det hon som lät rekrytera alla arbetsföra danska män för bygga Danevirke, ett befästningsverk mot söder tvärs över Jylland - det var hon som motstod den tyske kejsarens inviter att lämna sin make - det var hon som förutom sin skönhet ägde 'Nestors slughet, Odyssevs skarpsinne och Salomos visdom'. (Källa: Vikingen, Nordbok 1975)
The last great pagan ruler of Denmark. Dead about 935 AD. King in Jutland and probably also in Fyn. Most likely, he derived his origin from a Norwegian family. Gormþs wife Tyra was given the name Danebod. Gorm resided in Jelling, central Jutland. Two mounds has been excavated in Jelling, one of them contained a wooden chamber. It has been dated by tree-ring analysis to 958/9, and contained probably the burial of King Gorm. King Gorm and his wife Tyra were reinterred in the adjacent church by their son Harald 'Bluetooth', who was a Christian. (Källa: University of Hull)","ah1"
"I55269","","Grimolf","0855","","0","Y","ah1"
"I55106","","Gudbrand ""Kula""","Ca 0940","","0","Y","ah1"
"I8132","","Gunhild","Ca 1135","Ca 1160","0","Levde fra 1135 til 1160.
Sverres mor, Gunhild, var norsk og av god bondeætt på Vestlandet. I «Norges Historie» av Ebbe Hertzberg og Alexander Bugge antas hun å være fra Sylte i Norddalen ved utløpet av Valdalselven. Hennes bror het Nikulas Sultan (fra Sultar?, rimeligvis Sylte).
Gunhild var Sigurd Munds frille. Hun ble senere gift med en mann fra Færøyene som het Unås Kammaker. Hun dro etter hans død på pilgrimsferd, og da hun kom hjem fortalte hun Sverre, etter pavens befaling, at Sigurd Mund var hans far.","ah1"
"I55070","","Gunnhild","ansl 905","","0","Y","ah1"
"I55070","","Gunnhild","ansl 905","","0","Eight of Gunnhild's children are listed by Snorri in the order as follows: Gamle, Guttorm, Harold, Ragnfrid, Ragnhild, Erling, Gudrod, Sigurd Sleva.","ah1"
"I55033","","Gunnhilda (Swietoslava, Sygryda)","Ca 970","1015","0","Confict here as to the parentage of Gunhild. Three sources indicate she was the daughter of Mieszko of Poland, rather than Burislaw. Gunhild was also a sister to Boleslav I, Poland's first king. Rupert Alen, p 178.","ah1"
"I29951","","Gustav Emil","21 Jan 1884","Ja, ukjent dato","0","Oäkta. Född i Betlehem, Breviks socken.","ah1"
"I29861","","Gustav Simon","9 Des 1894","30 Jan 1895","0","Oäkta.","ah1"
"I55411","","Hall","Uppsk 0958","1040","0","Y","ah1"
"I8104","","Hallvard","1020","1043","0","Norsk helgen. Om hans martyrium fortelles at han søkte å beskytte en fruktsommelig kvinne mot overfall, men ble drept ved et pileskudd da han tok henne med i sin båt på Dramsfjorden. Hans lik ble senket med en møllestein om halsen, men ble funnet flytende lenge etter med steinen om halsen. Hallvard var lokalhelgen i Viken og Opplandene, og bare i disse distrikter var hans festdag, 15. mai, obligatorisk helligdag. Som Oslo bys vernehelgen er han avbildet med møllesteinen og pilene i Oslo bys segl og bymerke.","ah1"
"I43914","","Hanna Maria","5 Okt 1911","14 Mar 1986","0","Oäkta.","ah1"
"I31470","","Hanna Sofia","14 Nov 1877","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I8084","","Harald","Ca 0935","Ca 0970","0","Ble herre over Trøndelag og Hålogaland etter å ha drept Sigurd Ladejarl.","ah1"
"I8084","","Harald","Ca 0935","Ca 0970","0","Falt i en kamp ved Limfjorden.","ah1"
"I62656","","Hemming","Mellom 1545 og 1560","","0","(Research):Ingvar Dahl skriver Henning.","ah1"
"I55285","","Hjerjolf","","","0","Y","ah1"
"I54130","","Håkan","Ca 920","961","0","Adalstein är Ethelstan den engelske kung som fostrade Håkan på Harald hårfagers ålderdom
","ah1"
"I54130","","Håkan","Ca 920","961","0","Håkan föddes på en häll nära landgången
","ah1"
"I7938","","Igor","875","945","0","Døde i kamp med den slaviske stammen Drevljaerne.","ah1"
"I7938","","Igor","875","945","0","Igor är en rysk form av det nordiska namnet Ingvar. När furst Oleg dog år 912 kunde Igor, den rättmätige arvtagaren till riket, äntligen sätta sig på tronen. En Ibn Fadlan reste i riket och skrev noggrant ner sina iakttagelser i en reseskildring. Rusernas kung, säger han, har i sitt slott 400 av sina tappraste män, som stupar med honom och låter sig dödas för honom. De har alla sin plats under hans tron, som är mycket stor och prydd med ädelstenar. Där finns också 400 slavinnor, och ofta har han samlag med en av dem i närvaro av sina vapenbröder. Kungen stiger aldrig ner från tronen och när han har naturbehov förrättar han dem i en skål. När han vill rida förs en häst fram till tronen så att han kan stiga upp direkt på den och rida bort. Ibn Fadlan beskriver också rusernas utseende, 'jag har aldrig sett så fulländade kroppar, de var som palmträd, blonda och rödlätta. De har varken jackor eller kaftaner, utan mannen bär en dräkt som täcker ena sidan av kroppen men lämnar en hand fri. Var och en har med sig en yxa, ett svärd och en kniv, och dessa redskap lämnar de aldrig ifrån sig. Deras svärd är breda, räfflade, av frankisk tillverkning. Från naveln till halsen är de tatuerade i grönt med träd och andra bilder. Alla deras kvinnor har över bröstet en dosa fastgjord, som är av järn, silver, koppar eller guld, efter mannens förmögenhet och inkomst'. Berättaren kritiserar rusernas dåliga hygien och omåttliga öldrickande. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson).","ah1"
"I8128","","Inga","Ca 1185","Ca 1234","0","Inga skal ha vært meget vakker. Hun gjorde Håkon Sverressons bekjentskap i Sarpsborg høsten 1203 under et opphold hos sin frende Audun, en av de gjeveste menn i Borg.
Mens hun var fruktsommelig ble hun sveket av sine frender, måtte vandre hjemmefra og ble mottatt av Erland på Huseby i Eidsberg. Hun bodde på nabogården Falkenborg da hun fødte Håkon. I 1205 måtte hun dra med gutten til Hamar på julaften, men av frykt for sin frende, biskop Ivar, reiste hun straks videre til Lillehammer og gjemte seg der i julen. I januar 1206 dro hun nordover gjennom Østerdalen, ble forfulgt av biskop Nikulas og baglerne, men kom lykkelig frem til Nidaros.
Hun hørte åpenbart til en god bondeslekt i Østfold og ble, etter rimelige konstruksjoner av moderne historikere, kort etter kongesønnens fødsel i 1204 gift med birkebeinerhøvdingen Vegard fra Verdal. I dette ekteskapet hadde hun visstnok en sønn, Olav. På den annen side er dette ikke til hinder for at hun i 1217-18, etter en del vanskeligheter, «bærer jern» for sannheten av at kong Håkon er Håkon Sverressons sønn. Etter Vegards død i 1221 nevnes hun en og annen gang i Håkon Håkonssons saga sammen med andre av hoffets damer.
Inga er antagelig begravet i St. Halvards kirke.","ah1"
"I54564","","Ingeborg","","Ja, ukjent dato","0","Ingeborg skulle möjligen vara helsyster till Kanik Vämund. Det skulle då innebära att de tillhörde Sparresläkten eftersom de hade egendom i Norrvidinge. Nils Gusas moders släkt är känd genom ett brev skrivet på Toftnäs, Bolmsö 1339 och beseglat av Gustaf Nilsson Bielke, son till Nils Kettilsson (151:330), och Vämund Nilsson. Kanik Vämund upplåter, med bifall av sin moder Kristina, sina mostrar Ingeborg och Elene samt sin syster Ingeborg, en ""intaga"" vid Sporryda i Gårdsby socken till hustru Kristina Lindormsdotter.
Källa: Inge Ledje","ah1"
"I45768","","Ingeborg","1665","","0","1741","ah1"
"I48666","","Ingeborg Maria","10 Feb 1899","17 Sep 1991","0","Oäkta.","ah1"
"I55183","","Ingegerd","","","0","Y","ah1"
"I9200","","Inger","","Ja, ukjent dato","0","Inger og Andreas hadde følgende barn (minst):
Broer(?), gift med Elsebe Maria Rasmusdatter Hagen.
1705: Nicolai.
Andreas, til Trondheim, gift med Inger Margrethe Ibsdatter.
Inger er fadder til sin sønnedatter, Inger Cathrine, i 1720.","ah1"
"I55413","","Isaac","1070","","0","Y","ah1"
"I38577","","Johan Leander","10 Des 1824","13 Mar 1825","0","Oäkta.","ah1"
"I31285","","Johan Valfrid","11 Okt 1882","Ca 1885","0","Oäkta.","ah1"
"I9973","","Jon","","Ja, ukjent dato","0","1559 års jordebok; Joen i Gälleråsen, åker till 6 1/2 spanns utsäde och äng till 15 lass hö.","ah1"
"I55490","","Judith","","","0","Y","ah1"
"I14795","","Karin","19 Feb 1801","Ja, ukjent dato","0","Oäkta dotter.","ah1"
"I48663","","Karin Amanda","18 Sep 1910","27 Des 2001","0","Oäkta.","ah1"
"I54668","","Karl","","1127","0","Mördad av en sammansvärgelse av riddare.","ah1"
"I45472","","Karl Gustav","21 Des 1870","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I31874","","Karl Johan","11 Feb 1859","8 Jun 1861","0","Oäkta.","ah1"
"I39304","","Karl Rikard","1 Jan 1886","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I41251","","Karl Vincentius","13 Okt 1879","20 Mar 1880","0","Oäkta.","ah1"
"I16758","","Karolina","6 Jan 1842","12 Jul 1842","0","Oäkta.","ah1"
"I15594","","Katarina","1680","Ett 1760","0","Hon bor då i Västra Sirbo hos mågen Lars.","ah1"
"I10361","","Kerstin","","","0","1694","ah1"
"I54582","","Kettil","Ca 1237","Ett 1250","0","Bielke är svensk uradel, (medeltida adelsätt) från Södermanland. Grevlig 1687.
Dess tidigaste med säkerhet kända medlem är en i slutet av 1200-talet belagd Kettil, vars patronymikon inte är känt. Ett eftermedeltida påhitt med oklart ursprung är att Kettils far skulle ha hetat Bengt, men någon sådan person kan inte återfinnas i medeltida källor.
Två söner till Kettil är kända, Nils Kettilsson (Bielke) och Ture Kettilsson (Bielke), den förre var riddare och den senare riksråd och riddare. Från den senare härstammar den på riddarhuset introducerade grenen.
Familjenamnet upptogs först av riksrådet Ture Pedersson Bielke, som dog 1577, varför samtliga släktmedlemmar före honom skrivs med namnet Bielke inom parentes.","ah1"
"I55140","","Kjetil Kalv","ansl 990","","0","Y","ah1"
"I54179","","Knud","1043","10 Jul 1086","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I54444","","Knud","1205","1260","0","Hertug af Estland, Blekinge og Lolland Ejer af Skarsholm i Skippinge herred","ah1"
"I55284","","Koll","Uppsk 0870","","0","Y","ah1"
"I55284","","Koll","Uppsk 0870","","0","Also called Dala-Koll","ah1"
"I55236","","Lann Land","Ca 0785","","0","Y","ah1"
"I55290","","Ljot ""the Renegade""","Uppsk 1068","","0","Y","ah1"
"I55290","","Ljot ""the Renegade""","Uppsk 1068","","0","He lived in Sutherland (Northern Scotland).","ah1"
"I7905","","Magnus","1 Mai 1238","9 Mai 1280","0","Magnus ble en av de store riksbyggere i Norges historie. Utvidet sentralmyndighetens makt i samfunnet og utførte et skjellsettende arbeid for å skaffe landet et enhetlig og tidsmessig lovverk
Magnus fikk kongenavn i 1257 og ble kronet i 1261. Han ble regjerende monark etter farens død i 1263.
Sitt tilnavn fikk han for sine store forbedringer av lovverket. I landsloven ble det innført at riket ikke måtte deles og at det skulle gå i arv til den eldste ektefødte sønn. Han var fredelig, elsket prakt og innførte flere utenlandske skikker ved hirden. Kjøpmennene i de nordtyske byer fikk store rettigheter til skade for landet. Overfor geistligheten var han ettergivende.
Magnus ble gravlagt i Franciskanerklosteret i Bergen.","ah1"
"I55189","","Malfriede","","","0","Y","ah1"
"I7937","","Maluscha","940","","0","Y","ah1"
"I7937","","Maluscha","940","","0","Matuscha var husholderske hos Olga, mor til Svjatoslavs, og hans konkubine.","ah1"
"I7937","","Maluscha","940","","0","Sonen Vladimir var resultatet av en lös förbindelse mellan fursten och hans moders hushållerska, Malusha eller Malmfrid, och räknades därför inte som fullvärdig. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson).
Maloucha (Malusha) was a Slav, formerly a concubine.","ah1"
"I35278","","Margareta","","1758","0","1680","ah1"
"I54457","","Margareta","","Ja, ukjent dato","0","(Research):Valdemar den stores syster","ah1"
"I38845","","Margareta","7 Okt 1899","7 Feb 1973","0","Oäkta.","ah1"
"I55649","","Maria Elisabet","4 Nov 1873","4 Mar 1946","0","ogift.","ah1"
"I41323","","Maria Elvira","30 Mar 1908","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I49010","","Martha Marie","14 Okt 1890","29 Nov 1950","0","Gravlagd 1 jun 1951 Østre gravlund, Oslo","ah1"
"I49010","","Martha Marie","14 Okt 1890","29 Nov 1950","0","(Research):1910 er Martha Ellefsen, f. 14.10.1890 i Drammen stuepike på ett hotell i Jernbanetorvet 10, Kristiania.","ah1"
"I55237","","Mearrdha","","","0","Y","ah1"
"I55237","","Mearrdha","","","0","This person is shown as the ""father"" of Solmund. It seems more certain from other sources that Margad (Eckmarcach) was the father of Solmund - although Ashley skips a generation and shows Margad as the father of Gilleadamnan (whom is shown in this database as the grandson of Margad). Since neither Mearrdha or Margat show a spouse, I have supposed the conflict could be resolved if Mearrdha were female, rather than male - and the wife of Margad. So that is how I have set it for now, until proven otherwise. (IJL - Mar 2001)","ah1"
"I55192","","Milolika,","","","0","Y","ah1"
"I55238","","Moddan","ansl 1040","","0","Y","ah1"
"I55238","","Moddan","ansl 1040","","0","He was a rich and well-born man living in Dales in Caithness (Northern Scotland).","ah1"
"I7922","","Mstislav","1076","15 Apr 1132","0","I Snorre Sturlassons saga om Magnussønnene, avsnitt 20, kalles Mstislav Kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson.","ah1"
"I13651","","Måns","","","0","1702 Dña Rogationum Måns Jonsson i Skog född i Västergötland, ärlig man à 80 år.","ah1"
"I9986","","Måns","Ansl 1547","","0","300 osmundar (Halvt fat).","ah1"
"I9986","","Måns","Ansl 1547","","0","Ingemar har 2 inhyses 1610, en av dem kan vara Måns.","ah1"
"I55239","","Niallghusa","","","0","Y","ah1"
"I48552","","Nils Petter","18 Apr 1872","2 Aug 1872","0","Av Isak Lind i Håxås (nöddöpt)","ah1"
"I8058","","Njord","70 f.Kr.","","0","Ble tatt til herre over svearne etter Odin og ble kalt drotten. Gode tider med fred og velstand.","ah1"
"I9811","","NN","","Ja, ukjent dato","0","Lappekvinne.","ah1"
"I55245","","NN","Uppsk 0885","","0","Y","ah1"
"I55245","","NN","Uppsk 0885","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55261","","NN","ansl 935","","0","Y","ah1"
"I55261","","NN","ansl 935","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55219","","NN","Uppsk 964","","0","Y","ah1"
"I55220","","NN","Uppsk 964","","0","Y","ah1"
"I55219","","NN","Uppsk 964","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55220","","NN","Uppsk 964","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55469","","NN","Ca 0984","","0","Y","ah1"
"I55469","","NN","Ca 0984","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55217","","NN","ansl 1070","","0","Y","ah1"
"I55217","","NN","ansl 1070","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55170","","NN ""a Greek""","","","0","Y","ah1"
"I55170","","NN ""a Greek""","","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55467","","NN ""wife of Oslake""","Ca 790","","0","Y","ah1"
"I55467","","NN ""wife of Oslake""","Ca 790","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55251","","NN (mistress)","","","0","Y","ah1"
"I55251","","NN (mistress)","","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55195","","NN,","","","0","Y","ah1"
"I55195","","NN,","","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55384","","NN,","Ca 0936","","0","Y","ah1"
"I55384","","NN,","Ca 0936","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I8059","","Odin","100 f.Kr.","","0","Døde på sotteseng, lovga at alle døde skulle brennes, og det de eide av løsøre skulle brennes med dem. Aska skulle spres på sjøen eller graves ned i jorda. Det skulle blotes for godt år om høsten, midtvinters for grøden og det tredje om sommeren; seiersblotet. Innførte skatt, 1 penning på hver ""nese"". Fikk gudestatus etter sin død og ble tilbedt og ofret til i mer enn tusen år. Mange koner og avkom, bl.a. Skade som han fikk sønnen Sæming med. Skade var først gift med Njord.","ah1"
"I44464","","Ole skolmesters moder","","1785","0","1725","ah1"
"I44464","","Ole skolmesters moder","","1785","0","60 år","ah1"
"I55456","","Oslac (Oslake) ""the Thane""","Ca 785","","0","Y","ah1"
"I55456","","Oslac (Oslake) ""the Thane""","Ca 785","","0","Oslac of the Isle of Wight. Osburh is daughter from 1st wife. The Royal Cupbearer.","ah1"
"I55221","","Ossur (Ozur) Tote ""Snout""","","","0","Y","ah1"
"I55221","","Ossur (Ozur) Tote ""Snout""","","","0","His name is Ozur ""Snout"" according to Egil's Saga.","ah1"
"I54504","","Per","21 Des 1853","Ja, ukjent dato","0","oäkta","ah1"
"I55240","","Predeslava","","","0","Y","ah1"
"I22105","","Påvel","Ansl 1569","Ja, ukjent dato","0","Gräsmossen 1600-1602.","ah1"
"I54257","","Ragnhild","","1151","0","Lod trækirke i Bjernede bygge
","ah1"
"I54065","","Refil","Ca 0785","Ja, ukjent dato","0","Sjökung hela året och bodde ombord på sitt skepp, ingen fast bostad.","ah1"
"I54182","","Robert","1031-1035","3 Okt 1093","0","Slog Richilde ved Cassel 1071","ah1"
"I8131","","Roe","","Ca 1190","0","Roe hadde vært kapelan hos biskop Matheus vest på Færøyene som døde i 1157, men først i 1162 ble Roe viet til biskop. Han var biskop frem til sin død ca. 1190.
Hans datter, Astrid, skal ha vært mor til kong Håkon Sverreson.
Bror til Roe var Unas Kammaker. Han ble senere gift med Gunhild som hadde vært Sigurd Munds frille og som ble holdt for å være mor til kong Sverre. Sverre ble sendt til fostring hos Roe da han var 5 år gammel, dvs. ca. 1157. Der ble han opplært og viet til prest.","ah1"
"I7940","","Rurik","Før 844","Ett 879","0","Rurik var grunnleggeren av det russiske rike.
Rurikiderslekten var storfyrster av Kiev fra 880 til 1132 og senere keisere (tsarer) av Russland. I 1132 ble riket oppdelt i sine enkelte fyrstedømmer. Navnene Igor (Ingvar), Olga (Helga), Rurik (Rørek) og Oleg (Helge) er alle nordiske navn, noe som viser at slekten kom fra Sverige. Trolig var de i slekt med Munsöslekten. Navnene Rogneda (Ragnhild) og Rogvolod (Ragnvald) er også nordiske.","ah1"
"I7940","","Rurik","Før 844","Ett 879","0","Enligt den ryska Nestorskrönikan begav sig representanter för de olika stammarna över havet till en varjagstam som kallades Rusþ och sade till dem: 'Vårt land är stort och fruktbart, men där saknas ordning. Kom och regera över oss !'. Det bestämdes att tre bröder från ruserna skulle komma med sin följen. Den äldste av dem, Rurik, slog sig först ned i staden Ladoga och senare i Novgorod. Ruriks två bröder dog redan efter några år, och Rurik tog över deras områden. Från Novgorod kom han därmed att härska över stora delar av nordvästra Ryssland. Rurik byggde enligt traditionen sitt fäste på en plats som heter Gorodisce 'den gamla borgen' och som ligger intill Volkhov strax söder om Novgorod. Här har man också grävt fram material från mitten av 800-talet med starka skandinaviska inslag. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson)
Rurik (fornsvenska Rörik), enligt Nestorskrönikan en sveahövding, som i mitten av 800-talet skall ha koloniserat västra Ryssland och år 862 anlagt staden Novgorod. Rysslands härskare före 1598 räknade sina anor från Rurik. (Källa: Bra Böcker)
Rurik död 879, en troligen svensk vikingahövding, som enligt Nestorskrönikan blev det ryska rikets grundläggare och vid 800-talets mitt tillsammans med sina män, ruserna, grundade ett välde med Novgorod som centrum. m rurikid: benämning på ättling till Rurik, dvs medlem av den furstesläkt som regerade i Ryssland från 800-talet till 1598. (Källa: Norstedts Stora Focus).","ah1"
"I55132","","Saxe","Uppsk 1050","","0","Y","ah1"
"I8144","","Sigrid","Ca 967","Ca 1014","0","Dronning. Levde ca. 1000.
Sigrid kjennes kun fra den sene sagalitteratur, og det er meget vanskelig å avgjøre om det i fortellingene om henne finnes trekk av historisk verdi. Sannsynligvis levde det omkring år 1000 en svensk høvdingdatter, Sigrid, hvis far Skogul-Toste var en stormann, rik på gods. I den norrøne tradisjon minnes hun som «Storråde», den som legger vidstrakte planer. I den svenske overlevering kalles hun «den rike», idet det henvises til hennes utstrakte eiendommer, det såkalte «Sigridlev», som var en del av den danske kongeætts arvegods i Sverige. Disse få og lite informative trekk er alt som kan henføres til en historisk Sigrid Storråde. Beretningene om hvordan hun brendte inne sine friere, den norske konge Harald Grenske og den russiske Vsevolod, synes ikke å hvile på noen pålitelig tradisjon. Den dramatiske fortelling om Olav Trygvessons frieri til henne, og den voldsomme strid det medførte, er ren og skjær sagadiktning.
Hun har heller ikke, som sagaene beretter, først vært gift med kong Erik Segersäll og deretter med Svend Tjugeskjegg. Her har sagaskriverne byttet ut disse kongers virkelige «felles» dronning, den polske hertugdatteren Gunhild, med Sigrid. Dette utelukker imidlertid ikke at Svend før eller etter dette giftet kan ha ektet Skogul-Tostes datter.
I den middelalderlige sagnutvikling er Sigurddiktningens praktfulle skildring av Brynhild Budlesdatter (Die Nibelungensaga) trekk for trekk blitt overført til Sigrid. Brynhilds og Sigrids karakterer og omgivelser blir så godt som identiske i sagaene. Derved har detaljer som kan tenkes å ha tilhørt en historisk Sigrid Storråde gått tapt.
Fra Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga:
«6. ... Det var en mann i Svitjod som het Toste, han var en av de mektigste og beste menn der i landet av dem som ikke hadde høvdingnavn. Han var stor hærmann og var på hærferd i lange tider, de kalte ham Skoglar-Toste (etter valkurjen Skogul). Harald Grenske slo seg i lag med ham og ble med Toste på vikingferd om sommeren. Alle syntes godt om Harald. Vinteren etter var Harald hos Toste. Datter til Toste het Sigrid, hun var ung og vakker og ikke lite stor på det. Siden ble hun gift med Eirik Sveakonge, den seiersæle; sønn deres var Olav Svenske, som ble konge i Svitjod siden. Eirik døde sottedøden i Uppsala ti år etter at Styrbjørn var falt.»
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«60. Dronning Sigrid i Svitjod, hun som ble kalt Storråde, holdt seg på gårdene sine. Den vinteren gikk det bud mellom kong Olav (Trygvesson) og dronning Sigrid. Kong Olav fridde til dronning Sigrid, og hun svarte vennlig på det, saken ble avtalt, og alt gikk greitt. Så sendte Olav den store gullringen til dronning Sigrid, den han hadde tatt av døren på hovet på Lade, og den skulle være et rent praktstykke. De skulle møtes våren etter ved landegrensen ved Elv for å tale nærmere om dette giftermålet. Denne ringen som kong Olav hadde sendt til dronning Sigrid, ble rost svært av alle mennesker. Det var to smeder der hos dronningen, to brødre; de tok ringen og løftet på den og veide den med hendene og hvisket noe til hverandre. Da lot dronningen dem kalle til seg og spør hva de hadde å utsette på ringen. De ville ikke ut med det, men hun sa de måtte for all del la henne få vite det om de hadde merket noe. De sa ringen var falsk. Da lot hun dem bryte sund ringen, og så fant de kobber inni. Nå ble dronningen sint; hun sa det kunne hende Olav svek henne i mer enn dette. ...»
«61. Tidlig på våren dro kong Olav øst til Kongehelle for å møte dronning Sigrid. Da de møttes, talte de om den saken som hadde vært på tale før om vinteren, at de skulle gifte seg med hverandre, og dette så ut til å skulle gå helt greitt. Da sa kong Olav at Sigrid måtte ta dåpen og den rette tro. Hun svarte slik: «Jeg vil ikke gå fra den tro jeg har før, og som frendene mine har hatt før meg. Men jeg skal heller ikke si noe på det om du tror på den gud du har lyst på.» Da ble kong Olav fælt harm og svarte nokså brått: «Tror du jeg vil ha deg slik, hedensk som en hund!» og slo henne i ansiktet med hansken, som han holdt i hånden. Så sto han opp og hun også. Da sa Sigrid: «Dette kunne vel bli din bane!» Så skiltes de. Kongen dro nord i Viken og dronningen øst i Sveavelde.»
«98. Kong Svein Tjugeskjegg var nå gift med Sigrid Storråde, som før skrevet. Sigrid var kong Olav Trygvessons verste uvenn, grunnen var at kong Olav hadde brutt avtale med henne og slått henne i ansiktet, som før er skrevet. Hun drev og egget opp kong Svein til å føre krig mot kong Olav Trygvesson; hun sa han hadde grunn nok til strid med kong Olav, for han hadde ligget med Tyre, søster hans, «uten å spørre deg om lov, og slikt ville ikke forfedrene dine ha funnet seg i.» Slik snakk førte Sigrid støtt i munnen, og til slutt fikk hun det så langt ved overtalelsene sine, at kong Svein ble helt oppsatt på dette. ...»
Sigrid was a very beautiful woman and many men were after her, not just for her beauty but also for her lands and wealth. After a while, Erik got tired of her and they went their seperate ways, but she rejected many suitors, thus her nickname ""the Haughty"".
Tompsett web site says:
Married to Bjornsson, Eric VI the Victorious, King of Sweden
Child 1: Skötkonung, Olaf of Sweden, King of Sweden
Child 2: Ericsdottir, Holmfrid
Married ABT 996 to Haraldsson, Sveyn I Forkbeard, King of Denmark
Child 3: , Svantoslava
Child 4: , Estrith (Margaret) of Denmark, b. ABT 967
Associated with , Vissavald of Kiev","ah1"
"I55415","","Sigurd","uppsk 1090","","0","Y","ah1"
"I55415","","Sigurd","uppsk 1090","","0","A kinsman-in-law to Earl Paul Torfinson of the Orkneys.","ah1"
"I7935","","Skoglar-Toste","910","Ett 960","0","Skoglar-Toste var viking fra Götaland, en mektig sjøkriger.
Harald Grenske tok sin tilflukt hos ham etter mordet på sin far, og deltok i hans vikingferder. Skoglar eller Skågul var ikke fyrste. Fra Snorre Sturlasson och Håkon jarls saga: Det var en mann i Svitjod som het Toste, han var en av de mektigste og beste menn der i landet av dem som ikke hadde høvdingnavn. Han var stor hærmann og var på hærferd i lange tider, de kalte ham Skoglar-Toste (etter valkurjen Skogul). (Källa: Kjell Høyer).","ah1"
"I7935","","Skoglar-Toste","910","Ett 960","0","Med tanke på hur Tostes ättlingar satt sina spår i norra Europas kungahus, borde hans anor vara värda större uppmärksamhet. Han avfärdas ofta som en ren sagofigur, men har av yngre forskare omvärderats. Fil. dr i arkeologi i Lund, Mats G. Larsson, säger t.ex. i sin bok Svitjod följande om dottern Sigrid 'Storråda'; 'den källkritiska historieforskningen vid seklets början ville helt underkänna Sigrid som historisk person med stöd av en uppgift från Adam av Bremen. De förteckningar över Syghridlef, arvet efter Sigrid, som i medeltida urkunder är namnet på den danska kungaättens egendomar i Sverige, sågs också som efterkonstruktioner byggda på den isländska traditionen. Detta är nog att göra det allför enkelt för sig, och andra forskare har senare lagt fram avvikande tolkningar där Sigrid finns kvar'.","ah1"
"I7935","","Skoglar-Toste","910","Ett 960","0","Enligt de isländska historieskrivarna heter han Toste, kallad Skoglar-Toste, och var en mäktig svensk storman, dock utan hövdinganamn. Han skall alltså inte ha tillhört den främsta aristokratin. (Källa: Populär Historia nr 6, 1996).
Skoglar-Toste eller «i»Sköguls-Toste«/i» var, enligt de isländska sagorna , en svensk storman under 900-talet. Skögul betyder ""kamp"", ""strid"". Han ska ha varit far till jarlen Ulf Tostesson och Sigrid Storråda , enligt uppgift drottning av Sverige. Kan vara identisk med den Toste som ledde ett vikingatåg till England omkring år 970, där de tog Danagäld , och är omnämnd på Orkestastenen (U 344):
«b»in ulfr hafiR onklati ' þru kialtakat þit uas fursta þis tusti ka - t ' þa - - - - þurktil ' þa kalt knutr«/b»
Uttytt: ""Men Ulf har i England tagit tre gälder. Den första, som Toste gäldade. Sedan gäldade Torkel. Sedan gäldade Knut "".","ah1"
"I8002","","Skårvangsole","","Ja, ukjent dato","0","1164, Ble røvet av Erling av Kviden, Valdres Episoden er kjent fra sagnet om Ridderspranget.","ah1"
"I8052","","Snø","","","0","Døde under et mareritt, liket brent ved elva Skuta hvor det er reist bautasteiner etter ham.","ah1"
"I55097","","Solmund (Solaim)","","","0","Y","ah1"
"I55097","","Solmund (Solaim)","","","0","Conflict on father of Solmund. However, it could be explained if Mearrdha or Eckmarcach was female and these two were married to each other. Both are indicated as male.","ah1"
"I18458","","Sonja Margareta","1 Okt 1930","4 Okt 1930","0","andnöd","ah1"
"I55204","","Sophia,","","","0","Y","ah1"
"I55243","","Suibne","","","0","Y","ah1"
"I45266","","Svea Elisabet","9 Apr 1900","29 Mai 1969","0","Oäkta.","ah1"
"I8053","","Sveigde","","","0","f. ansl 0020","ah1"
"I8053","","Sveigde","","","0","Forsvant under besøk på garden Stein i østre Svitjod, lokket inn i den store steinen der av en dverg.","ah1"
"I8053","","Sveigde","","","0","Reiste rundt for å lete etter Gudeheimen og Odin den gamle. Kom til Tyrkland og StoreSvitjod og var borte i fem år. På reisen fikk han kona Vana av Vanaheim, sønn Vanlande.","ah1"
"I9378","","Sven","Ansl 1636","","0","1 daler och 16 öre (i testamente efter sin moder)","ah1"
"I9695","","Sven","19 Feb 1814","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I9695","","Sven","19 Feb 1814","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Gustav Olsson, hustru Margareta Andersdotter, dräng Anders Månsson, alla från Prästegården.","ah1"
"I54448","","Sverker","1164","1209","0","Slår Knudssönnerna vid Älgarås 1205
Stöd från Hvidesläkten i Danmark
Stöttad av jarlen Birger Brosa
Nederlag vid Lena 1208 ~
Falen vid Gestilren samman med många","ah1"
"I7936","","Svjatoslav","942","972","0","Description: being killed by the Pechenegs","ah1"
"I7936","","Svjatoslav","942","972","0","Modern Olga försökte få Svjatoslav att döpa sig, men han ville inte höra på det örat. Kristendomens kärleksbudskap tilltalade knappast Svjatoslav, som förefaller ha varit en råbarkad typ. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson)
Den byzantinske historieskrivaren Leo Diakonos har i en skildring beskrivit Svjatoslav som person: 'Han var av medellängd, varken för lång eller för kort; han hade täta ögonbryn, blå ögon, platt näsa; han rakade skägget på hakan, men täta långa hår hängde ned från överläppen. Hans huvud var helt kalt - bara på ena sidan hängde en hårlock som tecken på släktens förnämhet. Halsen var tjock, skuldrorna breda och hela gestalten ganska välskapt. Han verkade dyster och vild. I hans ena öra hängde en guldring smyckad med två pärlor och i mitten en rubin. Hans kläder var vita och skilde sig från de andras bara genom sin renhet. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson)
År 969 attackerade fursten av Kiev, Svjatoslav, den väst-östliga handelsvägen längs Volga till Bulgar. Han kontrollerade redan tidigare den nord-sydliga leden från Novgorod till Dnjepr och hans avsikt kan ha varit att bryta handeln med siden på denna med stäppvägen genom Kiev konkurrerande handelväg. En bysantinsk källa beskriver hans dräkt och frisyr som rent slavisk eller snarare tatarisk. Hans attack på Volgaleden fick också följder som knappast kunde vara mera katastrofala för nordiska handelsmän. Handeln på Bulgar verkar helt ha brutits, liksom flödet av arabiskt silver norrut till Norden. På goda grunder kan man ifrågasätta om inte Birkas plötsliga upphörande som handelscentrum och Hedebys nedgång vid denna tid var direkta resultat av Svjatoslavs attacker. (Källa: Vikingen, Nordbok 1975).","ah1"
"I55169","","Teropolk","","","0","Y","ah1"
"I55492","","Theodoric IV (Makhir) Aymeri","Ca 0710","Ca 0793","0","Duke of Toulouse, Count of Autun, Exilarch of Narbonne (Septimania). His wife, Aude was a daughter of Charles (Karl) Martell ""the Hammer"", Mayor of the Palace Austrasia.","ah1"
"I29499","","Tomas hustru","Ansl 1570","Ja, ukjent dato","0","Av Finländsk härkomst. Utdrag av Finnbefolkningen i Mellersta Sverige samla av Albrekt Segerstedt. Den förr omtalade Tomas hustru blef bjuden på kalas till Torpeskoga Östergård. Tomas var då död, Som finskan var mycket rik , blef hon hedrad med att få sitta i högsätet under kalaset. En särskild rätt brukades på den tiden vid gästabuden. En träskål fylldes nämligen med brännvin och deruti lades sönderskuret bröd. Skålen, fylld med denna rätt och med en trädsked uti., vandrade sedan laget kring. Eftersom finskan var den förnärmaste gästen, blef hon först bjuden, och till allas förvåning och grämelse förtärde alltsammans. Derefter stod hon strax upp från bordet, sägande: ""tack för brö och brännvin, nu går jag hem till mina barn igen"".","ah1"
"I8102","","Tord","","Ja, ukjent dato","0","Kalles den mektigste mann i den nordre del av Gudbrandsdalen.","ah1"
"I55015","","Tordis","","","0","Y","ah1"
"I55015","","Tordis","","","0","I assume Tordis is the Frille (mistress) mentioned in Heimskringla and other sources.","ah1"
"I55016","","Tore Hima","Uppsk 0840","","0","Y","ah1"
"I8050","","Vanlande","","","0","Døde under et mareritt, liket brent ved elva Skuta hvor det er reist bautasteiner etter ham.","ah1"
"I8050","","Vanlande","","","0","Stor kriger, reiste på flere hærferder, bl.a. til Finland hvor han fikk Driva, datter til Snø den gamle","ah1"
"I8050","","Vanlande","","","0","ansl 50","ah1"
"I54645","","Vigolf","","Ja, ukjent dato","0","Släkten ägde stamgods i Sörmland och Uppland.","ah1"
"I54690","","Vilhelm","","17 Des 0942","0","(Research):Vilhelm kommer inn fra historiens mørke på slutten av «u»930-tallet «/u». Tilsynelatende hadde han i følge Dudo klart å slå ned et opprør fra «u»normanniske «/u» og norrøne bosetningen som mislikte hans «u»føydale «/u» tilnærming: En norrøn leder ved navn Riulf (Rolf?) gjør opprør ved å hevde at Vilhelm er blitt for frankisk, at hans hensikt er å berike seg selv og sin ætt og frankiske venner på bekostning av andre. Riulf sender bud om at han krever «alt land opp til Risle». Vilhelm svarer at han ikke kan gi Riulf landet, men tilbyr Riulf medstyre, om enn i navnet. Riulf svarer med å flytte hæren mot Rouen, krysser Seine og slår leir utenfor byen. Vilhelm tilbyr da Riulf land, «ikke bare opp til Risle, men alt hele vegen til Seine». Riulf lukter feighet og avslår tilbudet. Istedenfor for å møte Riulf i åpen kamp overfaller Vilhelm leirplassen i et regelrett snikangrep, dreper for fote og driver Riulf og resten på flukt.
I «u»939 «/u» er Vilhelm involvert i en krig med «u»Arnulf I av Flandern «/u» som angikk det frankiske kongedømmet. Vilhelm støttet den frankiske kong «u»Ludvig IV «/u» («u»936 «/u»-«u»954 «/u»), sønn av «u»Karl den enfoldige «/u», på en tid da Ludvig var i vanskeligheter. I desember «u»942 «/u» da Vilhelms forhold til kongen var på sitt beste kalte Arnulf på en fredskonferanse med Vilhelm. Under fredssamtalene ble Vilhelm drept av tilhengere av Arnulf, kanskje på befaling av Arnulf selv.
Det forræderske mordet må ha vært et sjokk på Vilhelms tilhengere. Sørgediktet ble diktet kort tid etter hans død av en ukjent poet, og selv om diktet har overlevd i to utgaver, begge ødelagte og usammenhengende, preget av «u»hagiografi «/u» i sitt innhold, men er uansett en viktig kilde for tidlig normannisk historie. Det er det aller første, kjente skrift skrevet om normannere fra deres egen synsvinkel.","ah1"
"I54235","","Vilhelm","3 Sep 1027","7 Sep 1087","0","Vann slaget vid Hastings 1066","ah1"
"I8048","","Visbur","","","0","Nektet sine to eldste sønner arven etter sin mor, ble innebrent som hevn og en forbannelse om ættedrap i slekten for all framtid.","ah1"
"I8048","","Visbur","","","0","ansl 90","ah1"
"I7928","","Vsevolod","1030","13 Apr 1093","0","Vsevolod's son wrote that his father could speak five languages, though he ahd never left the palace. This was admired by foreigners.","ah1"
"I55491","","Witburga (Guibourg)","","","0","Y","ah1"
"I55432","","Wufrida (Wulfthryth)","","","0","Y","ah1"
"I8041","","Yngve","","Ja, ukjent dato","0","Stor hærmann, vakker, kunne mange idretter, gavmild på gods og alltid glad. Styrte sammen med sin bror som drepte ham i sjalusi. Hauglagt ved Fyrisvollene.","ah1"
"I8041","","Yngve","","Ja, ukjent dato","0","ansl 370","ah1"
"I55453","","Ælfleda","878","920","0","? 927","ah1"
"I55453","","Ælfleda","878","920","0","? 874","ah1"
"I55378","","Ælgifu,","Ca 962","","0","Y","ah1"
"I55479","","Æthelgifu","","","0","Y","ah1"
"I55480","","Æthelglyth","840","","0","Y","ah1"
"I7873","","Ølver","1280","Ja, ukjent dato","0","Noen mener denne Ølver er Ølver Henningsen Rømer født 1285.
Denne er i så tilfelle sønn av Henning von Rømer - født 1250 i Meklenburg.
Om henning fikk denne Ølver med datter av Olav Olavsson Stein vet man ikke.","ah1"
"I21561","A.sson Skön","Johan Adolf","17 Jul 1848","3 Nov 1933","0","Ogift.","ah1"
"I21561","A.sson Skön","Johan Adolf","17 Jul 1848","3 Nov 1933","0","Bor kvar där 1895.","ah1"
"I21561","A.sson Skön","Johan Adolf","17 Jul 1848","3 Nov 1933","0","sjuklig","ah1"
"I21561","A.sson Skön","Johan Adolf","17 Jul 1848","3 Nov 1933","0","Ogft.","ah1"
"I9118","Aas","Julius","25 Mar 1877","Ja, ukjent dato","0","I kirkebok for Inderøy finner man at Julius er sønn til handelsmann Peter Aas og hustru Anna Johanna, født Møller. Faddere ved hans dåp var Lensmand Peder Tønder og Kone Kristiane Kollin (Viken), Hansiette Engen (Sund), Fredrik Nannestad og Ludvig Berg.Julius ble konfirmert 11.09.1892, han bodde hos sine foreldre på Strømmen. Faren oppgis å være landhandler. «Konfirmandens Kristendomskundskab m.v.» var «Meget godt».
Det er notert at han ble vaksinert mot kopper 26.08.1877.
I 1900 bodde Julius i Bakkegata 10, Trondheim. Han var da styrmann. På samme adresse bodde hans bror, Ingvald, som var maskinarbeider. De var begge ugifte og losjerte da hos slektninger, malersvend Rudolf Nielsen (født 1861) og hans kone Inga Therese Nielsen (født 1866), begge født i Trondheim. Det oppgis at Julius og Ingvald bare har oppholdt seg midlertidig i Trondheim, og at de vanligvis bodde på Strømmen (i Inderøy), men nå hadde fast opphold i Trondheim.Julius var i 1910 styrmann på «S/S Kong Erik» og ugift. Ifølge kirkeboken for Bergen var han fra «Trondheim» og født i 1878. Det var som far til Hildur - «barnefaren» - han ga
opplysningene til kirkebokføreren. Julius Aas var ikke registrert i sjømannsrullene for Bergen, og var heller ikke bosatt i Bergen ved folketellingen i 1912.I den arkiv-avdeling ved Statsarkivet i Trondheim hvor det militære materialet befinner seg, finnes mønstrings- og bemanningslister for Trondheim 1909-10. På listen for D/skipet «Kong Erik» av Trondheim oppføres Julius som 1. styrmann, født 25.03.1877. Dette viser at det fødselsår som er oppgitt i kirkeboken for Bergen er feil, og at det er rett person som er funnet! Det finnes ikke vanlige matrosruller for Trondheim for den tiden, kun nevnte lister og diverse meldingslister.
Han oppføres i adresseboka for Trondheim i 1913 som bosatt i Nedre Møllenberggate 62, sammen med en enke, Anna Aas, sikkert hans mor. De bodde i bakgården i 1. etasje. I 1914 nevnes bare hun, mens Julius er borte. I 1916 nevnes begge igjen på samme adresse.
Men fra 1920 nevnes igjen kun moren i adressebøkene. Man kan følge henne på denne adressen til 1928, det året hun døde. Det ser altså ut til at Julius Aas har vært bortreist fra Trondheim i årevis. Han nevnes ikke i adressebøkene for 1904-05 og 1909-10.
Det har vist seg vanskelig å finne ut noe mer om Julius Aas. Han nevnes ikke i det hele tatt i Trondheim Folkeregisters flytteprotokoller 1906-16. (Protokollene for 1900-05 er for tiden utilgjengelige.) Videre er han ikke funnet i flytningslistene i kirkeboka for Bakklandet 1901-11, og han er heller ikke gift 1910-11. Vigselslistene for Bakklandet 1910-13 er også gjennomsøkt uten resultat. Undersøkelser i nabosognet Lademoen 1911-18 er også negative. Samme negative resultat gir boka Norges Skipsførere fra 1930-tallet.
«S/S Kong Erik», 1904 - 1955, tilhørte Det Nordenfjeldske Dampskipsselskab AS, Trondheim. Båten ble sjøsatt i 1903 ved A/S Trondhjems mek. Verksted og var på 940 bruttotonn, 570 tonn netto og med 1050 tonn dødvekt. «S/S Kong Erik» var en godsbåt som ble bygget for ruten Trondheim - Hamburg. Den ble solgt til opphugging i 1953.","ah1"
"I55473","Abbess","Cwenthryth,","","","0","Y","ah1"
"I54244","Abildgaard","Laurids Tygesen","Ca 1250","1302","0","Eller kort derefter.","ah1"
"I54246","Abildgaard","Tyge","Ca 1230","Ja, ukjent dato","0","Fängslad på Søborg","ah1"
"I54247","Abildgård","Tyge","Ca 1200","Ca 1260","0","Hade tillknytning till Ribe. Var förlovare för Valdemar IIs gisseltagna söner.","ah1"
"I54265","Abjörnsson","Jöns","1342","Ett 1417","0","Ägde (och bortbytte mot Vä i Reftele (F)) 1373 Hjälmaryd, Ljungby (F).","ah1"
"I54584","Abjörnsson Sparre","Ulf","Ca 1291","7 Mar 1349","0","Dog 1348,49 el 50 7 mars","ah1"
"I32198","Abrahamsdotter","Anna Katarina","14 Feb 1807","13 Mai 1886","0","Fattighjon.","ah1"
"I49716","Abrahamsdotter","Brita Lisa","30 Mar 1823","28 Jan 1905","0","Hansson, änka (17/4 1865).","ah1"
"I20330","Abrahamsdotter","Margareta","19 Feb 1712","2 Mar 1783","0","Ogift.","ah1"
"I20855","Abrahamsdotter","Maria","14 Sep 1735","Ja, ukjent dato","0","Från Södra Ölsboda.","ah1"
"I9206","Abrahamsen","Johannes David","1796","26 Mar 1872","0","«Johan David af Røsnæs» ble døpt 1. Pintsedag 1796, ekte sønn til Abraham
Johannesen. Det oppgis ikke hvem som var faddere.
Andreas David ble konfirmert i 1814, 19 år gammel. Han oppgis å bo på Rysnæs.
Da Johannes David Abrahamsen Rysnæs og Anne Adriansdatter Tennæs giftet seg i
1817 var Nils Johnsen Schieelven og Lars Larsen Skødnæs forlovere.
Christian Obediassen, muligens sønn til Obedias Jacobsen på Seljeelvnes, var oppsitter
i Nordkjosbotn som ble skyldsatt i 1775. Han kom i 1767 og overtok Sletnæs som antageligvis
ble ryddet i 1750-årene av Nils Trondsen. Nils var antagelig gift med Christians søster, Barbro
Obediasdatter. Han skattet av 8 merker på den nåværende gården Sletnæs (løpenummer
136). Christian døde i 1791 og hans enke ble sittende med bruket til 1809 hvoretter det lå øde
til og med 1811. Fra 1812 til 1814 står Peter Christian Pedersen oppført som bruker.
Johannes bygslet så Sletnæs fra 1818.
Da skiftet etter Annes far, Adrian Hemmingen Tennæs, ble avholdt i 1832, kalles
Johannes «Johannes Abrahamsen Nordkios».
I 1865 var Morten Kristensen «Husfader, Gaardbruger og selveier», på Sletnæs (Matr.
nr. 79 og 136). Hans kone, «Fin blanding af norsk og fin», angis uten navn og alder. De hadde
to døtre, Johanna P. (4 år) og Lorintine M. (1 år), begge «Blanding av norsk og fin». På gården
hadde de også en tjenestepige, Lorine B. Johansdatter, 12 år gammel. Morten hadde 5 kuer
og 14 får. Utseden var 1 tønne bygg og 6 tønner poteter. Det var 1 hus på gården.
Her bodde fortsatt Johannes, nå som føderaadsmand og 71 år gammel, sammen med
sin hustru, Ane.
Johannes døde som kaarmand på Sletnæs i 1872. I kirkeboken oppgis at han ble født i
1796.
En av deres sønner, Johan Adrian, var en for sin tid driftig foregangsmann. Han
oppførte i sin ungdom sagbruk og møllebruk ved en elv i Middagsbugten og drev i flere år
ishavsfangst med stort hell. I sine velmakts dager eide han en skonnert og to jakter, som førtes
av hans sønner Edvard Holm Johannesen, Hans K. Johannesen og Søren Johannesen.
Edvard deltok i Nordenskjolds Vega-ekspedisjon. Selv ble han ved et vådeskudd på
Spitsbergen berøvet synet på sitt ene øye og fikk en skulder skadet.","ah1"
"I20861","Abrahamsson","Erik","15 Sep 1758","Ja, ukjent dato","0","Från Södra Ölsboda.","ah1"
"I12385","Abrahamsson","Olof","4 Apr 1813","Ja, ukjent dato","0","Olof rymde 1852 enligt notering i dödboken vid Sara Stinas död.","ah1"
"I15616","Abrahamsson","Petter","14 Feb 1752","28 Nov 1829","0","Utfattigt inhyseshjon.","ah1"
"I64436","Adamsdatter","Ingeborg","","1811","0","42 år gml.","ah1"
"I44584","Adamsdatter","Martha","","28 Apr 1837","0","Hos Søren Hansen Kil.","ah1"
"I40886","Adamsdotter","Brita","","","0","FreeFormatDate:namn ej angiveti db ""Adam Adamssons barn""","ah1"
"I40886","Adamsdotter","Brita","","","0","4. böndagen","ah1"
"I54926","Adamsdotter","Lovisa","7 Nov 1840","4 Feb 1926","0","Gift Johansson.","ah1"
"I19378","Adamsdotter","Maria","8 Okt 1799","1 Jan 1847","0","Fattig piga.","ah1"
"I44575","Adamsen","Jacob","","29 Okt 1836","0","Jacob overtok ikke bygselen etter sin far, men bosatte seg i samme området, muligens bodde han i samme huset. Han står oppført i Moursunds protokoller som rydningsmann og har sannsynligvis ryddet videre mot Skittenelv (Limobukta), Det står ikke oppført at han har betalt noe her her.","ah1"
"I64432","Adamsen","Jacob","Kal 1693","","0","54 1/2 år gml.","ah1"
"I22837","Adamsson","Anders","22 Nov 1875","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I40935","Adamsson","Göran","","1750","0","Johan Adamsson var ett av dopvittnena.","ah1"
"I40888","Adamsson","Johan","Feb 1697","","0","FreeFormatDate:14 dagar gammalt","ah1"
"I22838","Adamsson","Johan August","14 Apr 1879","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I19380","Adamsson","Karl","28 Jul 1806","4 Jan 1863","0","Änkling 20 apr 1854.","ah1"
"I8826","Adamsson","Peter","","Ja, ukjent dato","0","17??","ah1"
"I10540","Adamsson","Petter","1667","24 Des 1739","0","(Research):Davidsson är namnet i dödboken tydet till.","ah1"
"I58971","Adamsson","Selma Gertrud Teresia","17 Mar 1913","16 Mar 1985","0","Ogift.","ah1"
"I19379","Adamsson","Sven","17 Jan 1803","11 Feb 1898","0","Fattighjon.","ah1"
"I8035","Adilson","Eystein","ansl 540","Ja, ukjent dato","0","Svitjod ble ofte overfalt av danske og norske sjøkonger med stort mannskap og uten land. Øystein ble overfalt av Solve Hogneson fra Nærøy under veitsle i Lovund. Solve kringsatte huset og brente ham inne sammen med hele hirden. Solve reiste til Sigtuna og krevde kongsnavn og landet., svearne samlet hær og slaget varte i elleve dager før Solve seiret.","ah1"
"I16407","Adolfsdotter","Augusta Charlotta","18 Apr 1886","29 Nov 1971","0","Ogift.","ah1"
"I18688","Adolfsson","Dödfött","4 Apr 1876","4 Apr 1876","0","dödfött","ah1"
"I20361","Adolfsson","Dödfött","11 Jul 1905","11 Jul 1905","0","dödfött","ah1"
"I22181","","","","","","",""
"I20351","Adolfsson","Oskar","18 Okt 1875","Ja, ukjent dato","0","Från Southhampton med skeppet New York.","ah1"
"I13876","Adolfsson","Oskar Gerhard","25 Feb 1881","11 Mai 1964","0","På fredagar och lördagar jobbade han som badmästare, på badhuset, som idag används som förråd inne på järnverkets område. Verksam som musiker (spelade orgel och fiol), söndagsskolelärare och körsångare i Missionsförbundet, hade privata musikelever. Spikade träskor som extraknäck. Hyrde en lägenhet av systern Hulda på Spelgatan i Dfs.","ah1"
"I20348","Adolfsson","Selma","28 Okt 1868","28 Okt 1868","0","Nöddöpt.","ah1"
"I9153","Adriansdatter","Anne","","Ja, ukjent dato","0","Anne ble døpt 9. søndag etter «Trinitádes» (Trefoldighet) i 1796. Faddere var Lars
Hansen Sandøren (64 år i 1801), Ole Wellomsen Eydet (Willumsen Malangseydet, 46 år i
1801), Engebor Hemmengsdatter Eydet (hans kone, 35 år i 1801), Else(?) Hemmengsdatter
Tommasjorden (Else Margrete, 24 år i 1801) og Ane Jonsdatter Norkiosen.
Ved folketellingen i 1801 var Anne 3 år gammel og bodde hos sine foreldre på Tennæs.
Anne Adreansdatter Tennæs ble konfirmert i 1814, 18 år gammel.
Anne og Johannes David hadde følgende barn (minst):
1818: Eyler Andreas, født på Rysnæs.
1819: Nils Peder, født på Rysnæs.
1824: Abraham, født på Sletnæs, til Selnes, gift med Elen Larsdatter.
1826: Elen Sophie, født på Sletnæs.
1827: Morten Ephraim, født på Sletten, «Død inden det kom i Kirke».
Da Eyler Andreas ble døpt 31.05.1818 var følgende faddere: Adrian Hemmingsen
Tannæs, Johannes Pedersen Tromsøe, Johannes Abrahamsen, Anne Abrahamsdatter
Bømsted, Anne Andersdatter Tennæs og Sirena Andersdatter Tromsøe (kirkebok folio 244).
Da Nils Peder ble døpt 13.08.1819 var følgende faddere: Adrian Hemmingsen
Tennæs, Christian Abrahamsen, Bømsted, Hanna og Ellen Andreasdatter og Elisabeth
Pedersdatter Loddebugten (kirkebok folio 251).
Abraham ble født 16.10.1824. Faddere var Ungkar Andreas Olsen Sagelv, Esaias
Abrahamsen Røsnæs, Pige Elen Abrahamsdatter Røsnæs, Ungkar Chris Abrahamsen
Bomstad, Pige Elen Davidsdatter Marknæs og Golla Zachariasdatter Bakkebye (Kirkebok folio
156, nr. 2).
Elen Sophie ble født 23.04.1826. Faddere var Nils Hansen og Kone Maria
Johannesdatter Seljeelvnæs, Enke Elisabeth Johannesdatter Røsnes og «Moderen til Barnet»
(Kirkebok folio 277, nr. 55).
Morten Ephraim ble født 17.06.1827. Faddere angis ikke da han døde før han
kunne døpes i kirken (kirkebok folio 320, nr. 38).
I 1865 bodde Anne på Sletnes og var 70 år gammel.
10 år senere er Anne enke og «kaarkone». Hun bor fortsatt på Sletnæs, lever av
«Kaaret» og oppgis å være Luthersk. Det oppgis at hun ble født i 1797. Hos Ane bor Ane M.
Kasbersdatter, født i 1863. Hun lever «af Kaaret».
Gården drives og eies fortsatt av Morten Kristensen. Han lever av jordbruk og fiske.
Morten oppgis å være født i 1835, hans kone Katrine Larsdatter i 1836. De har barna Johanna
(1862), Lorentine (1865), Hansina (1867), Josofina (1869), Elen (1872) og Johan (1875). Alle er
disentere. Morten har 4 kuer, 2 kalver, 2 får og 2 gjeder. Utseden er 2 tønner poteter.","ah1"
"I40327","Adriansøn Falkner","Peter","1538","29 Aug 1569","0","Under et opphold på Bergenhus kom han i klammeri med lagmann i Stavanger, Christopher Nielssøn Grøn. Lagmannen påsto bl.a. at hollendere var upålitelige. Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv. Peter døde fem dager senere. Mange mente det skyltes medisinene og ikke knivstikket. Christopher ble dømt til å betale 800 rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året.","ah1"
"I48604","Agmundsson","Halvard","Ca 1280","1347","0","Lagmannen Halvard Agmundsson, känd 1303-1347.
(Källa: Skanke ätten, Roger de Robelin)
Vid mitten av 1300-talet drabbades Europa och Asien av den svåraste och kanske mest kända farsoten, vilken i Sverige kom att benämnas digerdöden. Enligt de nordiska traditionerna inkom pesten till oss via ett engelskt fartyg, som anlände till Bergen i Norge år 1349. Härifrån spreds den sedan till det övriga Norden. Bortemot hälften av dåtidens norrmän skall ha avlidit som en följd av pesten och följdepidemierna. Inga jämtländska brev nämner pesten. Nils Ahnlund har emellertid pekat på indirekta bevis för digerdödens härjningar i landskapet, dels det faktum att de jämtländska breven drastiskt avtar efter år 1350, dels att de jämtländska lagmännen Jörund och Halvard, som nämns i brev år 1349, tycks ha avlidit.
I alla landskap finns det folkliga sägner, som berättar om digerdödens härjningar. I exempelvis Ragunda skall rök ha kommit ur endast sju skorstenar, i Alsen ur en enda. I Lockne skall endast fyra människor ha överlevt, medan bara två yngligar skulle ha blivit i livet i Hede, Härjedalen. Från Hammerdal berättas, att då man inte längre orkade med att föra liken till kyrkogården, lade man dem helt sonika på marken med stockar tvärsöver, som skydd mot rovdjur. Naturligtvis har man också satt landskapets ödesbölen i samband med digerdöden.
(Källa: Jämten 1993, sid 51 - ff, Stefan Brink)
För att det skulle finnas någon form av rättssäkerhet i landet, uppkom redan på ett tidigt stadium ett ämbete, som skulle sätta upp och hålla reda på vissa rättsregler eller lagar. Detta ämbete kom att beklädas av lagmannen, som av ålder, allt sedan heden tid, var den främste ämbetsmannen i landet. Innan lagarna blev nedtecknade, vilket skedde först i början av 1300-talet, måste han kunna lagarna utantill. Lagmannen valdes ursprungligen av bönderna för att leda det stora tinget på Frösön. Där behandlades inte bara rättsfrågor utan även allmänna ärenden, och det var där man en gång, omkring år 1050, beslöt att Jämtland skulle kristnas. Lagmannen hade länge ingen egen domsrätt, han skulle endast försvara och föreläsa lagen och besvara frågor i rättssaker. Längre fram tillsattes lagmannen av kungen och hans uppgift begränsades till att leda lagtinget, som nu endast behandlade rättstvister.
(Källa: Hammerdals och Gåxsjös historia, Gunnar Englund)","ah1"
"I12484","Ahlander","Gustav Ruben","24 Feb 1890","17 Okt 1956","0","Från Dannemora.","ah1"
"I34243","Ahlberg","Axel Filemon","9 Des 1906","10 Okt 1985","0","Hyvlare 1950.","ah1"
"I23047","Albanus","Gustav Fritjof Helge","4 Mai 1889","5 Aug 1981","0","Från Örebro.","ah1"
"I13877","Aldén","Axel Arvid","22 Jan 1886","29 Jan 1965","0","Axel var skomakarlärling i 5 år hos Wennerlund i Svartå. Skomakeriet b
Axel var skomakarlärling i 5 år hos Wennerlund i Svartå. Skomakeriet blev bara en fritidsyssla. Under en tid jobbade han på kraftverksbygget i Gullspång. När Axel kom till Degerfors, tyckte prästen att han skulle byta efternamn till Aldén, samma som hans bror hade bytt till några år tidigare. Fram till pension, martinarbetare i Degerfors.","ah1"
"I22166","Aldén","Herta Maria","2 Sep 1911","9 Aug 1983","0","Ogift.","ah1"
"I13878","Aldén","Karl Johan","4 Apr 1876","8 Apr 1955","0","Från Bäcketorp.","ah1"
"I13878","Aldén","Karl Johan","4 Apr 1876","8 Apr 1955","0","1911 arbetar han i ett charkuteri i Degerfors. Drev senare charkuteri i Mullhyttemo.","ah1"
"I33532","Alexandersson","Bengela Alexandra","23 Mai 1883","15 Mar 1959","0","Oäkta.","ah1"
"I48983","Alexandersson","Karl David","8 Jul 1894","1 Apr 1919","0","Ogift.","ah1"
"I55287","Alfsson","Eysteinn","Uppsk 0880","","0","Y","ah1"
"I8322","Algotsson","Anders","","Ja, ukjent dato","0","(Research):Tidigare gift, hustrun dog 1815.","ah1"
"I58640","Alm","Kristina","28 Apr 1860","28 Mar 1928","0","Gift Andersson.","ah1"
"I12963","Almén","Karl Erik Edvin","8 Aug 1912","25 Mai 2004","0","Ogift.","ah1"
"I42125","Almén","Torsten Henrik Bernhard","23 Feb 1922","16 Nov 1983","0","Ogift.","ah1"
"I22785","Alström","Karl Ivar","12 Apr 1894","13 Jul 1991","0","Ogift.","ah1"
"I3496","Amundsdatter","Jakobine Andrea","3 Jan 1853","Ja, ukjent dato","0","med foreldrene","ah1"
"I55020","Amundsdatter Galge","Tora","","","0","Y","ah1"
"I3497","Amundsen","Esten","8 Aug 1855","Ja, ukjent dato","0","med foreldrene","ah1"
"I3498","Amundsen","Johannes Adolf","29 Mai 1858","Ja, ukjent dato","0","med foreldrene","ah1"
"I58687","Amundsen","Sigvard","Ca 1490","1573","0","I tillegg til å være sogneprest i Verdal, var også Sigvard kannik og lektor ved Tronheim Domkapitel.","ah1"
"I44539","Anders","","1757","","0","8 dager etter fødelsen","ah1"
"I12856","Anders","Dödfött","5 Des 1838","5 Des 1838","0","dödfött","ah1"
"I17788","Anders","Dödfött","23 Apr 1852","23 Apr 1852","0","dödfött","ah1"
"I18873","Anders","Dödfött","11 Mai 1855","11 Mai 1855","0","dödfött","ah1"
"I17832","Anders","Dödfött","9 Nov 1855","9 Nov 1855","0","dödfött","ah1"
"I12735","Anders","Dödfött","27 Feb 1857","27 Feb 1857","0","dödfött","ah1"
"I442","Andersdatter","Adriane","1791","16 Nov 1872","0","hos sin sønn Søren","ah1"
"I442","Andersdatter","Adriane","1791","16 Nov 1872","0","1792 i flg Leif","ah1"
"I9152","Andersdatter","Anna Valborg","1634","1713","0","Anne og Erich hadde følgende barn (minst):
Ca. 1673: Peder.
Ca. 1683: Anders.
En datter.
Da skoskatten ble innkrevd i 1711 var Erich død, mens Anne betalte 12 skilling for seg
og ei datter. En dreng på gården var matros og dermed fritatt for skoskatt.
Anne satt med gården til 1717, da Anders, som nå var blitt gift, overtok en halvpart.
Den andre halvparten hadde Peder Jacobsen som antagelig var svoger til Anders.","ah1"
"I9154","Andersdatter","Anne","","Ja, ukjent dato","0","«Anders Andersen Tennes Datter N. Anne» ble døpt 19. søndag etter Trefoldighet i
1772. Faddere var Lars Hansen, Hans Nilsen Tomsvig, Johanna Olsdatter, Anne Hansdatter
og Susanne Nilsdatter.
Anne ble konfirmert i 1789, 17 år gammel.
Ane og Adrian hadde følgende barn (minst):
1795: Hemming, konfirmert 1813, Tennæs, angitt 17 år, død før 1832.
Anders, myndig i 1832, overtok 6 merker i Seljelv i 1830.
Johan Morten, myndig i 1832.
1796: Anne, gift med Johannes David Abrahamsen, Sletnes
1798: Marrit. Marith ble konfirmert i 1816, 18 år gammel. Hun døde i 1821, 24 år gammel.
1812: Lars.
1814: Adrian, overtok 2¼ mark av Gammelgaard i 1840, gift med Karen Hansdatter
Stornes.
1816: Søren, overtok 2¼ mark av Gammelgaard i 1847, gift med Marie Andreasdatter
Indre Tennæs.
Malen, gift med Nils Andreas Nilsen Svartnes.
Hemming ble født 03.04.1795 og døpt «Almindelig Bede Dag» ( 5. søndag etter
påske) i 1795. Faddere var Monsieur Lorch Tromsen, Ole Olsen Berg, Anders Andersen
Tennæs, Barbro Richersdatter Tromsen og Helena Isagzdatter Tromsen (Kirkebok 1787-95,
folio 49).
Ane ble født på Tennæs 02.07.1796 og døpt 9. søndag etter Trefoldighet. Faddere
var Lars Hansen Sandøren, Ole Wellomsen Eydet, Engebor Hemmingsdatter Eydet, Else
Hemmingsdatter Tennesjorden og Ane Jonsdatter Nor Kiosen (Kirkebok 1796-1808, folio 12).
Marrit ble født 18.03.1798 og døpt 3. søndag etter paasken. Faddere var Haagen
Hemmengsen Tommesjorden, Lars Hansen Sandøren, Gøla Sørrensdatter Sandøren, Ellen
Hemmengsdatter Tommesjorden og Petternela Pettersdatter Selnæs (Kirkebok 1796-1808,
folio 19).
En sønn døde i 1803, 2 år gammel.
Lars ble døpt 09.08.1812, 15 uker gammel. Faddere var Christen Hansen ibm,
Hans Erichsen Savelven, Hans Larsen Sandøre, Susanna Hansdatter Tennes og Anne
Andersdatter Tømmernæs (Kirkebok 1806-21, folio 204, nr. 21).
Adrian ble døpt 26.06.1814, 9 uker gammel. Faddere var Anders Andersen ibm,
Hans Johannesen Veiholmen, Hans Sørensen Stornes, Gaalla Larsdatter Sandøre og Alethe
Christophersdatter Strømmen (Kirkebok 1806-21, folio 218, nr. 7).
Søren ble døpt 11.08.1816, 7 uker gammel. Faddere var Anders Mortensen,
Johannes Nilsen Ryestrømmen [Strømmen], Erich Hansen Tromsøe, Abelona
Christophersdatter Ryestrømmen og Martha Hansdatter Sandøre (Kirkebok 1806-21, folio 233).
Ved folketellingen i 1801 var Ane 28 år gammel.
«Adrian-Ane» satt som enke med det samlede bruk - 4½ mark - til og med 1840, da hun
ga halvparten til sin sønn Adrian, kaldt «Stor-Adrian». Resten beholdt hun til 1847, da hun
oppga dette til fordel for sønnen Søren mot kår.","ah1"
"I9155","Andersdatter","Anne","Kal 1710","","0","1786","ah1"
"I9155","Andersdatter","Anne","Kal 1710","","0","Anne kom fra Hamnvaag i Malangen.
Ole Kielsen, født ca. 1745 og oppført som «børn» i «Siele Registeret» fra 1769, er
antagelig hennes sønn fra et tidligere ekteskap.
Anne og Niels hadde følgende barn (minst):
Ca. 1750: Kirsten.
Ca. 1754: Mons, overtok Lanes, gift med Maren Paulsdatter.
Ca. 1756: Anders, til Stornes i Balsfjord.
1759: Berith, gift med Christopher Kielsen Strømmen.
Anne døde i 1786:
«1te Paasche Dag: Ane Andersdr. Norfjord - 76 aar - Sotdød».
I eldre tider ble personer fra Lanes og de andre gårdene i Nordfjorden ofte oppført som
bosatt i Nordfjord.
Skiftet etter Anne ble avholdt 11.01.1787:
«Anno 1787 den 11 Januarji sluttet Skifte efter afgh: Anna Andersdatter Niels
Mogensens Hustrue Lanes i Hillesøe Tinglaw, hvis Arvinger ere den efterlevende faderen med
følgende felles Børn navnlig
1. Sønnen Ole Nielsen.
2. Mogens Nielsen.
3. Anders Nielsen.
4. Datterne Kirsten Nielsdtr.
5. Berreth Nielsdtr.
som aller ere gifte og myndige.
Dette Sterfboe er Registeret den 3die Augusti 1780.
Sterfboets Indtægt og Formue beløber efter den holdte Registerings Forretning til 191
Rdl. 2 mark 4 sh.
Derimod er Gield og Besvering følgende
....
Naar forestaaende Sterfboets Gield tilsammen
87 Rdl. 1 mark 15 sh.
fradrages Indtægten
191 Rdl. 2 mark 4 sh.
bliver til Arv og Deeling
104 Rdl. 5 sh.
Deraf tilfalder Enkemanden Niels Mogensen den halve deel, saa faar Hovedlod 52 Rdl.
2½ sh.
Den øvrige halve deel deeles mellom Børnene som følger
....
6. Datteren Berreth arver ligesaa 6 Rdl. 3 mark 5/16 sh. udl:
2 Sour -1 Rdl.
2 Geeder - 1 Rdl.
Hanne - 2 mark.
1 Kiste No. 5 - 2 mark 8 sh.
Værdie i 1 Fiøs for - 3 Rdl. 4 mark 8 5/16 sh.
Derefter ..hver Sit Udlæg kan annamme.
O. B. Heiberg.»","ah1"
"I30190","Andersdatter","Anne Fredrikke","","Ja, ukjent dato","0","1852","ah1"
"I9163","Andersdatter","Birthe","","Ja, ukjent dato","0","Birthe og Joen hadde følgende barn (minst):
Ca. 1699: Niels.
Ca. 1701: Anne.
Ca. 1707: Anders.
Ca: 1709: Anne.
Om «vår» Anne, gift med Hans Larsen Sandøre, var deres datter, kan det ikke fastslås om dette var Anne født ca. 1701 eller Anne, født ca. 1709!
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Nummer: 75.
Gaarde Nafne:
Nord Langenes med Sve Schouven.
Opsidders Tall:
3 opsidere.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præstebols Jord.
Huusmands Pladser:
Der er ingen Huusmands pladz.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden.
Sæd:
Saaer intet.
Korn aufling:
Aufler intet.
Heste og Creature:
2 Hæster - 7 Kiør - 12 Sourer - 6 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
0 - 0 - 12».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Morten Reisen.
[2]: Joen Niels: Encke.
[3]: Christopher Anders:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 1 - 12.
[2]: 0 - 0 - 18.
[3]: 0 - 0 - 18.
[Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Skat [rDr: - sh:]:
[1]: 0 - 24.
[2]: 0 - 12.
[3]: 0 - 12.
[Sum]: 0 - 48».","ah1"
"I30189","Andersdatter","Indianne Karoline","","Ja, ukjent dato","0","1847","ah1"
"I245","Andersdatter","Karen","","Ett 1713","0","Enken overvar skiftet etter Endre.","ah1"
"I49329","Andersdatter","Karen","16 Apr 1818","21 Jul 1876","0","Sørkedalen","ah1"
"I64580","Andersdatter","Kirsten","Kal 1689","","0","Gl. 80 år.","ah1"
"I7954","Andersdatter","Kirstine","","Ett 1593","0","Enken Kirstine Andersdatter levde fortsatt i 1593 (alt fritt etter Henning
Sollied) Han er en av de faste gjengangerne i Absalon Pederssøns beskrivelse
og nevnes også i Jens lesemesters dagbok.","ah1"
"I989","Andersdatter","Lovise Kristianna","1800","Ja, ukjent dato","0","(Research):1875 er det på gården, Søreidet 2a, 2 kuer, 1 kalv, 12 får og 1 geit.","ah1"
"I46848","Andersdatter","Marit","1860","Ja, ukjent dato","0","1858","ah1"
"I9224","Andersdatter","Maritte","1645","1700","0","Maritte og Anders hadde følgende barn (minst):
Anders, nordlandshandler, gift med Vivicke Nilsdatter Røst (ca. 1677-1771), død ca.
1738.
Ingeborg, gift med Hans Jonsen Kiil på Bensjord.","ah1"
"I64560","Andersdatter","Rebecca","1760","","0","10 uker.","ah1"
"I9758","Andersdatter Arensberg","Barbara Catharina","20 Okt 1705","2 Okt 1777","0","Boet viste et underskudd på 13 rdl.","ah1"
"I6723","Andersdatter Benkestok","Birgitte","1600","1660","0","I rapporten frå Benkestokk-seminaret i haust (Vigerust (1999)) står det m.a. oppført ein tabell (tavle 13, 38) over De Benkestokkers Meløylinje. Her er Birgitte Andersdatter ført opp som ei mulig dotter av Anders Benkestok.","ah1"
"I6602","Andersdatter Kil","Elen","1730","1783","0","1734","ah1"
"I9146","Andersdatter Markenæs","Ane","","28 Nov 1827","0","Ane og Anders hadde følgende barn (minst):
Ca. 1766: Inger, døde på Tennes i 1772, 6 år gammel.
Ca. 1767: Johannes, døde på Tennes i 1790, 23 år gammel.
1768: Malene.
1769: Anders, overtok den annen halvdel av Gammelgaard.
1772: Anne, gift med Adrian Hemmingsen Tennæs Gammelgaard.
1774: Malena. Hun døde på Tennes i 1791, 17 år gammel.
1777: Anders.
Malene ble født på Tennæs og døpt «Dom Júdica» (5. søndag i fasten) i 1768. Faddere
var Søren Villumsen, Lars Andersen, Else Mathisdatter, Berith Nilsdatter og Berith
Sølfesterdatter (Kirkebok 1753-78, folio 55).
Anders ble født på Tennæs og døpt «Joh. Babtiste» (Joh. Døperens dag, dvs. 24. juni) i
1769. Faddere var Lars, Morten og Johannes Andersen, Johanna Olsdatter og Susanna
Johannesdatter (Kirkebok 1753-78, folio 56).
Malena ble født på Tennæs og døpt 17. søndag etter Trefoldighet i 1774. Faddere var
Hans Larsen Sandøre, Hans Hansen Sandøre, Maren Lem, Susanna Nilsdatter og Karen
Nilsdatter (Kirkebok 1753-78, folio 23).
Anders ble født på Tennes og døpt «Dom. P: Pascha 3», 3. søndag etter påske i 1777.
Faddere var Lars Hansen, Erich Kristophersen, Elias Nilsen, Elisabeth Edi..datter og Anne
Jacobsdatter (Kirkebok 1753-78, folio 26).
Skiftet etter hennes far, Anders Andersen, ble avholdt 06.04.1774:
«....
Datteren Anna tilkommer i Arv en Søsterlod = 3 rd: 14 sh: udlagt:
1 Smidestæd 2 rd: 3 ort
1 Smide=Slægge 1 ort 8 sh:
1 Smide=hammer 1 ort
2 Smide=Tænger 1 ort
tager hos Anders 6 sh:
Er 3 rd: 14 sh:».
Ved folketellingen i 1801 bodde Ane på Tennæs og oppgis å være 63 år gammel.
Anna Andersdatter Tennes døde i 1827, 98 år gammel.","ah1"
"I6829","Andersdatter Moursund","Ingeborg","1670","4 Okt 1728","0","Ingeborg var datter til Anders Nielsen fra Trøndelag som lå som uteliggerborger i
Moursund i Skjervøy et par måneder i året.
Ingeborg og Hans hadde følgende barn (minst):
Anders, gift med Ahlet Mortensdatter Hegelund, på Bakkeby i 1728.
Marte Malene, voksen og hjemmeværende i 1728, gift med Rasmus Andersen
Schjelderup,
oppgis å være født 1697 i Trondheim, død på Skjervøy.
Friderich, voksen og hjemmeværende i 1728.
Hun mistet livet på sjøen sammen med sin mann 04.10.1728.
Skifte etter begge ble påbegynt allerede 11.10.1728 og avsluttet 19.10.1729.","ah1"
"I2735","Andersdatter Nideros","Margrethe","Ca 1643","1730","0","1751","ah1"
"I2735","Andersdatter Nideros","Margrethe","Ca 1643","1730","0","Skiftet etter Søren viser at han var gift med Margrethe. Det noe usikkert om hun var
mor til Morten som er født langt tidligere enn de øvrige barn. Margrethe og Søren ga imidlertid
sammen med Margrethes mor, Aase Henriksdatter, en lysekrone til Helgøy kirke allerede i
1662. Karlsøy og Helgøy Bygdebok angir at de giftet seg i 1660 eller tidligere.
Margrethe og Sørens barn var (minst):
Ca. 1659: Morten, til Bakkeby i Ulsfjord, gift med Inger Christensdatter Lorck.
Ca. 1672: Anders, død før 1717.
Ca. 1673: Tørre.
Ca. 1676: Christen.
Søren, gift og død før 1717.
Ad.el, gift med Jørgen Adriansen, død før 1717.
Trine, gift med Mogens Hansen Nichebye, død før 1717.
Margrethe overlevde sin mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730.","ah1"
"I12618","Andersdotter","Albertina","24 Apr 1851","14 Sep 1933","0","Vittnen: sold. Johannes Ny och h h Karolina Svensdotter fr. Vårbo.","ah1"
"I12618","Andersdotter","Albertina","24 Apr 1851","14 Sep 1933","0","Oäkta dotter till fåniga hustrun Anna Lisa Karlsdotter.","ah1"
"I32964","Andersdotter","Alda Kristina","15 Jan 1889","6 Aug 1927","0","Ogift.","ah1"
"I18420","Andersdotter","Amanda Josefina","2 Jun 1875","15 Jul 1876","0","Oäkta.","ah1"
"I8237","Andersdotter","Anna","","","0","2 apr 1763","ah1"
"I11317","Andersdotter","Anna","1 Jun 1782","Før 1787","0","Faddrar: Nils Sakrisson i Fågelåsen, Jonas Jonsson i Fågelåsen, dr Olof Eriksson ibd, hustru Lisa Olofsdotter ibid, pig. Lena Eriksdotter ibd, pigan Katarina Månsdotter i Krigsmansbol.","ah1"
"I8303","Andersdotter","Anna","20 Jul 1787","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders Melin, Sven Helsing, madam Fredrika Elving, pigan Kajsa Andersdotter i Hällsås","ah1"
"I15806","Andersdotter","Anna","27 Apr 1798","29 Mar 1856","0","svullnad","ah1"
"I52663","Andersdotter","Anna","26 Jul 1807","Ja, ukjent dato","0","hos Lars Jansson.","ah1"
"I26391","Andersdotter","Anna Charlotta","6 Feb 1857","26 Des 1943","0","Oäkta.","ah1"
"I38130","Andersdotter","Anna Kajsa","17 Des 1817","15 Jun 1898","0","hör lite","ah1"
"I41946","Andersdotter","Anna Lisa","2 Des 1841","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I18878","Andersdotter","Anna Lisa","15 Okt 1847","23 Okt 1931","0","gammal bråckskada","ah1"
"I76595","Andersdotter","Anna Lisa","12 Jun 1865","21 Mai 1897","0","Gift 11/4 1891 med Jan Olof Johansson f. 24 okt 1862 Hova.","ah1"
"I35050","Andersdotter","Anna Lovisa","20 Mar 1851","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I20255","Andersdotter","Anna Lovisa","15 Mai 1852","Ja, ukjent dato","0","dvärg","ah1"
"I12510","Andersdotter","Anna Lovisa","26 Jul 1869","","0","Från Berget, Norra Gren.","ah1"
"I24944","Andersdotter","Anna Lovisa","23 Nov 1881","28 Okt 1913","0","Ogift.","ah1"
"I33089","Andersdotter","Anna Maria","9 Feb 1877","18 Mai 1963","0","Oäkta.","ah1"
"I53795","Andersdotter","Anna Matilda","20 Aug 1871","7 Jul 1925","0","Hos bonden Olof Vahlström f. 6 aug 1860","ah1"
"I53795","Andersdotter","Anna Matilda","20 Aug 1871","7 Jul 1925","0","(Medical):Intagen å Östersunds hospital 23/7 22. Omyndigförklarad 9/6 23. Utskriven 21/10 24 ""fri från symptom"".
I tillägg noterad som sinnessjuk.","ah1"
"I10233","Andersdotter","Anna Sofia","19 Mar 1829","24 Apr 1903","0","Fattighjon.","ah1"
"I10233","Andersdotter","Anna Sofia","19 Mar 1829","24 Apr 1903","0","Fattighjon, ogift.","ah1"
"I16047","Andersdotter","Anna Sofia","14 Nov 1874","16 Feb 1954","0","Deras 3de barn.","ah1"
"I44287","Andersdotter","Anna Sofia","9 Jun 1880","17 Des 1947","0","Ogift.","ah1"
"I10915","Andersdotter","Annika","1683","13 Jun 1767","0","svullnad","ah1"
"I8873","Andersdotter","Annika","20 Apr 1712","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: mäster Jöns Spetz, Daniel Andersson i Mo, dr. Karl Karlsson i Åtorp, hust Elin Larsdotter i Åtorp.","ah1"
"I15073","Andersdotter","Annika","1721","30 Jun 1800","0","1718","ah1"
"I20438","Andersdotter","Annika","30 Okt 1754","30 Okt 1754","0","Nöddöpt.","ah1"
"I10062","Andersdotter","Annika","10 Jan 1759","22 Mar 1825","0","69 år i db
Änka.","ah1"
"I21320","Andersdotter","Augusta","29 Apr 1873","26 Mai 1958","0","Hos Anders Gustaf Andersson och Johanna Kristina Kropp.","ah1"
"I20489","Andersdotter","Augusta Charlotta","7 Jan 1866","31 Aug 1951","0","3 jan 1866","ah1"
"I21377","Andersdotter","Augusta Elisabet","23 Jun 1874","4 Aug 1969","0","Ogift.","ah1"
"I28323","Andersdotter","Augusta Karolina","9 Des 1859","30 Aug 1913","0","Ogift.","ah1"
"I50866","Andersdotter","Bengta","15 Jan 1797","24 Apr 1860","0","Gift 5 jan 1824.","ah1"
"I50869","Andersdotter","Berta","1 Okt 1805","15 Jan 1881","0","Änka 17 jun 1878.","ah1"
"I13572","Andersdotter","Brita","","7 Des 1841","0","1752","ah1"
"I11238","Andersdotter","Brita","Des 1733","14 Mar 1817","0","Änka.","ah1"
"I16020","Andersdotter","Brita","1735","Ett 1790","0","1735","ah1"
"I34845","Andersdotter","Brita","1791","Ja, ukjent dato","0","1790","ah1"
"I8242","Andersdotter","Brita","2 Feb 1794","23 Jan 1883","0","Gift.","ah1"
"I68966","Andersdotter","Brita","21 Jul 1808","29 Nov 1867","0","Änka 2 oct 1866.","ah1"
"I66941","Andersdotter","Brita","17 Jun 1812","15 Mar 1896","0","Änka 3 dec 1875.","ah1"
"I28348","Andersdotter","Brita Stina","12 Okt 1819","29 Nov 1898","0","Oäkta.","ah1"
"I14058","Andersdotter","Britta","","23 Feb 1761","0","Faddrar: Johan Mattesson i Slobyn, Källar Danielsson ibm, h. Lisken Israelsdotter i Salungen, h. Valborg Mattesdotter i Bjurbäcken.","ah1"
"I7409","Andersdotter","Britta","15 Des 1753","5 Nov 1824","0","(Medical):lungsot","ah1"
"I7409","Andersdotter","Britta","15 Des 1753","5 Nov 1824","0","Faddrar: Olof Persson i Finnebäck, Mats Ersson i Högåsen, dräng Per Olsson i Finnebäck, hustru Anna Persdotter ibm, hustru Anna Månsdotter i Högåsen, piga Anna Persdotter i Finnebäck, piga Anna Jonsdotter ibm.","ah1"
"I8439","Andersdotter","Britta","1 Mar 1758","17 Nov 1837","0","Från Bäcken efter makens död.","ah1"
"I13914","Andersdotter","Britta","2 Apr 1822","16 Nov 1886","0","Änka.","ah1"
"I13460","Andersdotter","Britta","24 Jan 1825","15 Jan 1915","0","Ogift.","ah1"
"I15378","Andersdotter","Britta Maria","7 Mar 1868","16 Des 1946","0","ogift.","ah1"
"I8441","Andersdotter","Dödfött","29 Nov 1762","29 Nov 1762","0","dödfött","ah1"
"I28466","Andersdotter","Dödfött","13 Aug 1861","13 Aug 1861","0","dödfött","ah1"
"I20119","Andersdotter","Dödfött","1 Jan 1874","1 Jan 1874","0","dödfött","ah1"
"I14889","Andersdotter","Elin","8 Apr 1688","31 Des 1766","0","Levat med en stark kropp.","ah1"
"I14889","Andersdotter","Elin","8 Apr 1688","31 Des 1766","0","Den första som står upptecknad uti Brunskogs döpelsebok.","ah1"
"I7354","Andersdotter","Elin","20 Nov 1755","15 Jun 1830","0","Efter maken Petters død, hon var då sjuklig.","ah1"
"I30868","Andersdotter","Elin Maria","24 Jan 1888","27 Jan 1962","0","Ogift.","ah1"
"I35363","Andersdotter","Elin Maria","3 Nov 1897","28 Nov 1966","0","Ogift.","ah1"
"I15445","Andersdotter","Elisabet","1681","27 Nov 1761","0","1679","ah1"
"I8437","Andersdotter","Ellika","2 Jan 1702","14 Des 1764","0","Faddrar: bokhållare Smidt i Lia, Erik i ?, Jonas i Krigsmansbo, hustru Kerstin i Åtorp.","ah1"
"I38248","Andersdotter","Emilia Matilda","18 Jan 1891","3 Jan 1966","0","Ogift.","ah1"
"I39921","Andersdotter","Frida Levina","22 Okt 1879","13 Des 1957","0","Ogift.","ah1"
"I14045","Andersdotter","Gertrud","","10 Apr 1775","0","1754","ah1"
"I8696","Andersdotter","Gunnur","","","0","'16??","ah1"
"I24071","Andersdotter","Gustava Charlotta","3 Apr 1830","24 Nov 1869","0","bråck","ah1"
"I38244","Andersdotter","Hilda Gunhild","12 Des 1883","13 Jul 1951","0","Ogift.","ah1"
"I21323","Andersdotter","Hilma Kristina","14 Mai 1880","23 Mai 1930","0","Ogift.","ah1"
"I40797","Andersdotter","Ida Vilhelmina","30 Sep 1886","1 Feb 1933","0","Ogift.","ah1"
"I9572","Andersdotter","Ingeborg","1619","","0","80 år
Gammal gumma.","ah1"
"I23048","Andersdotter","Ingeborg Elna Kristina Naemi","2 Mai 1893","14 Mai 1956","0","Från Örebro.","ah1"
"I14576","Andersdotter","Ingegärd","1697","20 Aug 1783","0","I dödsnotisen anges moderns namn till Marit Jönsdotter.","ah1"
"I15479","Andersdotter","Johanna","3 Aug 1810","Ja, ukjent dato","0","Fattighjon.","ah1"
"I10007","Andersdotter","Johanna","2 Feb 1813","1 Des 1883","0","Fattighjon.","ah1"
"I7364","Andersdotter","Johanna","1 Des 1820","22 Okt 1883","0","Undergått hemlig kyrkoplikt för lömskaläge.","ah1"
"I7364","Andersdotter","Johanna","1 Des 1820","22 Okt 1883","0","Hos Nils Ersson og Maria Ersdotter.","ah1"
"I7364","Andersdotter","Johanna","1 Des 1820","22 Okt 1883","0","Inhyses piga, fattighjon.","ah1"
"I22979","Andersdotter","Johanna","6 Sep 1823","8 Feb 1921","0","Från Väglösa.","ah1"
"I11647","Andersdotter","Johanna","13 Apr 1837","27 Feb 1925","0","Till dottern Johanna Matilda.","ah1"
"I12497","Andersdotter","Johanna","28 Sep 1864","17 Jul 1929","0","Ogift.","ah1"
"I12497","Andersdotter","Johanna","28 Sep 1864","17 Jul 1929","0","Ogift.","ah1"
"I38126","Andersdotter","Johanna Gustava","6 Feb 1832","14 Okt 1904","0","Vittnen: Jan Jonsson, Dotter Anna Maja Nilsdotter Hemsjötorp, Son Lars Fredrik Birat i Fallet, Dotter Anna Maja Nilsdotter på Dormens ägor.","ah1"
"I16916","Andersdotter","Johanna Kristina","26 Jan 1876","14 Mar 1944","0","Ogift.","ah1"
"I17575","Andersdotter","Johanna Matilda","27 Jan 1844","1 Apr 1923","0","kallbrand","ah1"
"I21463","Andersdotter","Johanna Sofia","29 Aug 1855","14 Sep 1863","0","Oäkta.","ah1"
"I28320","Andersdotter","Johanna Sofia","23 Jan 1861","Ja, ukjent dato","0","Inskriven i Nysund 8/10 1894.","ah1"
"I32062","Andersdotter","Kajsa","27 Sep 1790","14 Okt 1849","0","Enda Kajsa Andersdotter som är född i Kroppa 1790.","ah1"
"I13965","Andersdotter","Karin","","Ja, ukjent dato","0","1758","ah1"
"I13336","Andersdotter","Karin","1696","26 Apr 1761","0","1696","ah1"
"I13336","Andersdotter","Karin","1696","26 Apr 1761","0","Faddrar: Per i Finnebäck, dr. Brynte Jonsson i Östra ..., j. Sigrid och h. Elin i Takene, p. Anna i Gullersby.","ah1"
"I13336","Andersdotter","Karin","1696","26 Apr 1761","0","(Medical):Beskrives som blind i husförhöret 1761.","ah1"
"I14051","Andersdotter","Karin","23 Nov 1707","Ja, ukjent dato","0","m.fad Mattes Cailan i Bjurbäcken, Lars i Tobyn, ...Q.fad. Anna ibid, Kerstin ibid, p.f. Britta ibid, Dordi i Lövnäs.","ah1"
"I12654","Andersdotter","Karolina","3 Sep 1832","14 Mai 1911","0","inhyses","ah1"
"I23243","Andersdotter","Karolina","17 Jul 1836","10 Mai 1902","0","Bergsmansdotter.","ah1"
"I20260","Andersdotter","Karolina","24 Jun 1862","Ja, ukjent dato","0","dvärg","ah1"
"I72928","Andersdotter","Karolina","6 Mar 1875","13 Aug 1928","0","Död på Karlstads länslasarett.","ah1"
"I9753","Andersdotter","Katarina","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Olof Andersson i Östra Valunda, Jan Svensson i Bengts gård, Britta Andersdotter i Östra Valunda, Sigrid Ingevaldsdotter i Bengts gård.","ah1"
"I9757","Andersdotter","Katarina","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Jon Andersson i Östra Valunda, Hans Svensson ibm, h Marit i Gaterud, Kerstin Svensdotter i _ Valunda, Marit ibm.","ah1"
"I27400","Andersdotter","Katarina","1701","12 Okt 1735","0","Begrovs med sina två barn.","ah1"
"I8872","Andersdotter","Katarina","26 Jun 1706","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: bokhållare Norling, mäster Adam vid Liahammar, jungfru Britta Kock.","ah1"
"I79750","Andersdotter","Katarina","15 Mar 1714","Ja, ukjent dato","0","Fadd: Anders Jonsson i Björnbråten, Mattes i N: Skäggebo, hust. Elisabet i Björnbråten","ah1"
"I23697","Andersdotter","Katarina","1733","1808","0","Rotehjon för Billinge.","ah1"
"I10657","Andersdotter","Katarina","1 Jan 1733","28 Nov 1821","0","Rotehjon.","ah1"
"I23822","Andersdotter","Katarina","21 Apr 1759","9 Mai 1830","0","Faddrar: Anders Johanss: i Östervik, Bengt Perss: i Grytsjön, Dr Gustav Ericss: i Klippa, Hu: Kjerstin Jonsdr: i Östervik, Pig: Anna Ericsdr: i Klippa.","ah1"
"I17524","Andersdotter","Katarina","1760","19 Jul 1793","0","1759","ah1"
"I21246","Andersdotter","Katarina","30 Sep 1784","21 Mar 1875","0","Från Stensäng.","ah1"
"I34744","Andersdotter","Kerstin","1687","4 Mai 1756","0","Fick slag på högra sidan 1751, lades till sängs 1754 vid påsktiden, varit et åhr så godt som måhllös, blef död natt emot d. 4. maji, lefvat Christligt uti 69 åhr.","ah1"
"I10578","Andersdotter","Kerstin","28 Mar 1703","13 Mai 1790","0","Rotehjon.","ah1"
"I9755","Andersdotter","Kerstin","13 Nov 1715","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Jon Svensson i Bengts gård, Olof Larsson i Algotsrud, hustru Kerstin Olsdotter i Gaterud, piga Maria Månsdotter i Ingevals Valunda, Ingiäl Jonsdotter i Bengts gård.","ah1"
"I7132","Andersdotter","Kerstin","28 Nov 1806","30 Apr 1882","0","Faddrar: Anders Mellin h Fredrika vid Hällsås, h Maria Larsdotter i Sörgården Hällsås.","ah1"
"I13534","Andersdotter","Kerstin","6 Jun 1829","","0","harmynt","ah1"
"I13534","Andersdotter","Kerstin","6 Jun 1829","","0","Harmynt.","ah1"
"I38456","Andersdotter","Klara Lovisa","17 Sep 1826","5 Jan 1827","0","Faddrar: Olof Olsson och h. Stina Jansdotter fr. Paskåsen, Skagershult. Dräng Olof Olsson och Pig. Stina Olsdotter fr. Qvarnbäck.","ah1"
"I15439","Andersdotter","Lisa","3 Jun 1743","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Hindrik Johansson i Sirsjötorp, And. Andersson i Björnbråten, dr. Erik Nilsson i Skäggebol, hust. Margareta Jonsdotter i Björnbråten, pig Maria Nilsdotter i Skäggebol, Maria ?dotter i Sirsjötorp.","ah1"
"I11483","Andersdotter","Lisa","1779-1781","19 Mai 1828","0","el 1781","ah1"
"I49432","Andersdotter","Lisa","24 Aug 1791","27 Jun 1866","0","(Medical):Varit sängliggande nära 5 år.","ah1"
"I40977","Andersdotter","Lisbet","","20 Feb 1782","0","Febr. d: 20. Blef Barnamörderskan Lisbet Andersdotter ifrån Odensala halshuggen och i Båle bränd. 40 år gl.","ah1"
"I10630","Andersdotter","Lisken","21 Sep 1726","10 Jan 1761","0","Hos Elias Svensson och Katarina Larsdotter.","ah1"
"I10630","Andersdotter","Lisken","21 Sep 1726","10 Jan 1761","0","Sedan hon framfött 2ne levande flickebarn dödde hon med det 3de.","ah1"
"I37679","Andersdotter","Lovisa","29 Jun 1813","13 Jan 1826","0","Oäkta.","ah1"
"I25100","Andersdotter","Lovisa","17 Des 1815","28 Jan 1897","0","Oäkta.","ah1"
"I17042","Andersdotter","Lovisa","11 Okt 1832","28 Okt 1911","0","Inhyses piga hos soldaten Johan Henrik Jansson Holm.","ah1"
"I80701","Andersdotter","Lovisa","20 Nov 1844","3 Jul 1923","0","Gift Lundberg, änka 6/6 1904.","ah1"
"I76594","Andersdotter","Lovisa","14 Apr 1862","27 Jun 1942","0","Gift Henriksson. änka 27/6 1942.","ah1"
"I37210","Andersdotter","Lovisa Charlotta","10 Jan 1851","13 Des 1924","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I9602","Andersdotter","Maja","27 Mai 1784","Ca 1795","0","Faddrar: pigan Stina Nilsdotter ibidem, Nils Eriksson, hustrun Annika Nilsdotter i Brickegården, drängen Erik Larsson i Aggerud, pigan Stina Nilsdotter ibidem.","ah1"
"I36368","Andersdotter","Maja","2 Mar 1801","23 Mai 1851","0","Död på Falu lasarett.","ah1"
"I15887","Andersdotter","Maja Lisa","28 Sep 1819","11 Mai 1902","0","Änka och inhyseshjon.","ah1"
"I15887","Andersdotter","Maja Lisa","28 Sep 1819","11 Mai 1902","0","Hon bor då kvar i Östra Eketorp, men alla barnen har flyttat.","ah1"
"I9947","Andersdotter","Margareta","","8 Jun 1769","0","Faddrar: Måns Jonsson ibidem, Peder ibidem, Jon i Holmtorpet, hustru Anna ibidem, hustru Karin i Stråbergsmyren.","ah1"
"I14047","Andersdotter","Margareta","","Ja, ukjent dato","0","1763","ah1"
"I9947","Andersdotter","Margareta","","8 Jun 1769","0","81 år","ah1"
"I7577","Andersdotter","Margareta","4 Aug 1689","27 Des 1730","0","Faddrar: Björ i Tomasbråten, Nils i Solberga, Karin i Klippetorp","ah1"
"I62676","Andersdotter","Margareta","12 Jul 1715","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Torsten i Sinnerud, Hemming i Vårbo, hüst. Elisabet i Löfnäset, pigor Sara och Elin Olsd¨pttrar i Vårbo","ah1"
"I9646","Andersdotter","Margareta","29 Apr 1767","2 Aug 1828","0","Fadd: Jonas Persson i Grytsjön, Olof Ersson i Östervik, Dr Per Andersson i Bräcka, Hust: Anna Johansdr: i Grytsjön, Pig: Anna Ersdr: ibd: Pig: Sara Andersdr: i Högberg.","ah1"
"I8827","Andersdotter","Maria","","Ja, ukjent dato","0","17??","ah1"
"I9756","Andersdotter","Maria","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Bengt Månsson i Ingvalds Valunda, hustru Kerstin Ingevaldsdotter i Bengts gård, Ingrid Hansdotter i Gaterud, Ellika Nilsdotter i Östra Valunda.","ah1"
"I7656","Andersdotter","Maria","1 Mai 1692","25 Mai 1767","0","Faddrar: Johan Jönsson i Stenkulla, Jon Olsson i ?, Nils Svensson i Solberga, gudmor Kerstin Arvidsdotter från Klippetorp","ah1"
"I53331","Andersdotter","Maria","1708","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Tullaren Lars Brättman, Bengt Svensson i Sörön, Johan i Hjelmkärr, Jungfru Lisquen Brättman Lars dotter, Madam Stina Arenström.","ah1"
"I47443","Andersdotter","Maria","2 Nov 1721","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Folke Larsson i Sinnerud, dr. Erik Torstensson ibid., dr. Nils Jonsson ibid., Hu. Maria Nilsdotter ibid.","ah1"
"I13082","Andersdotter","Maria","17 Mar 1729","29 Des 1784","0","1720","ah1"
"I23821","Andersdotter","Maria","13 Nov 1756","Ja, ukjent dato","0","Fadd: Lars Nilsson i Grytsjön, Petter Svenss: på Roted, Dr Jonas Hanss: i S: Billinge, H: Kjerstin Jonsdr i Östervik, Pig Elin Hansdr i Svartebo, Maria Johansdr i Na: Billinge.","ah1"
"I7426","Andersdotter","Maria","13 Jul 1764","25 Apr 1841","0","Faddrar: Olof Eriksson i Östervik, Anders Johansson vid Degerforsen, dräng Lars Eriksson på Äng, hustru Stina Fredriksdotter i Östervik, piga Katarina Eriksdotter vid Degerforsen, piga Katarina Johansdotter i Åtorp","ah1"
"I20519","Andersdotter","Maria","9 Nov 1778","9 Jun 1846","0","Utfattig och orkeslös.","ah1"
"I17569","Andersdotter","Maria","21 Mar 1812","15 Apr 1887","0","Oäkta.","ah1"
"I16418","Andersdotter","Maria Beata","3 Apr 1806","30 Jan 1877","0","blind och nästan stum samt fånig","ah1"
"I11646","Andersdotter","Maria Charlotta","17 Jan 1833","3 Jul 1901","0","Hemmavaraande dotter vid vigseln med Anders.","ah1"
"I21650","Andersdotter","Maria Elisabet","3 Aug 1881","16 Feb 1914","0","juli","ah1"
"I21650","Andersdotter","Maria Elisabet","3 Aug 1881","16 Feb 1914","0","Hos föräldrarna.","ah1"
"I21650","Andersdotter","Maria Elisabet","3 Aug 1881","16 Feb 1914","0","Efter att ha fått två dödfödda flickebarn.","ah1"
"I33224","Andersdotter","Maria Kristina Vilhelmina","9 Feb 1881","26 Nov 1928","0","Hos modern.","ah1"
"I11088","Andersdotter","Maria Lovisa","24 Apr 1835","18 Aug 1910","0","Från Södra Boda.","ah1"
"I11088","Andersdotter","Maria Lovisa","24 Apr 1835","18 Aug 1910","0","sinnessjuk
Kommunalnämndens sammanträde uti Åtorps skolhus den 24 juli 1868.
§.4.
Beslöts att Skomakaren Ludvig Dahlqvists Hustru skulle på Församlingens bekostnad afsändas till någon inrättning för Sinnessjuka; dock bör Mannen härtill bidraga med hvad han kan lemna.","ah1"
"I17828","Andersdotter","Maria Lovisa","15 Des 1843","27 Okt 1935","0","Skriven i Södra Åsen, Skagershult.","ah1"
"I18028","Andersdotter","Maria Sofia","24 Sep 1822","31 Des 1898","0","Fattighjon, änka.","ah1"
"I13950","Andersdotter","Marit","","Ja, ukjent dato","0","Mansfaddrar: Lars Olsson i Fjäll, Kristoffer Jönsson ibidem, drängen Anders Knutsson och Pål Månsson i Tobyn.
Kvinnofaddrar: h. Karin Bryngelsdotter i Fjäll, h. Ellika Mattesdotter ibid, pigan Sigri Olsdotter i Slobyn och Elin Knutsdotter i Fjäll.","ah1"
"I14036","Andersdotter","Marit","","Ja, ukjent dato","0","Testes: Daniel i Grytterud, Olof Nilsson ibidem, h. Margareta ib, dr. Sven och Nils ibid, p. Sigri ibidem.","ah1"
"I13339","Andersdotter","Marit","23 Nov 1707","23 Feb 1764","0","Döde hos sina barn utan kvarlåtenskap.","ah1"
"I14619","Andersdotter","Marit","1710","15 Nov 1791","0","Med bägge männen barnlös.","ah1"
"I12062","Andersdotter","Matilda","26 Nov 1870","Ja, ukjent dato","0","skeppet New York
Utresehamn Southampton, Southamptonshire, England, UK.","ah1"
"I12062","Andersdotter","Matilda","26 Nov 1870","Ja, ukjent dato","0","Av O Tenow
Faddrar: Zachris Ersson o h h Sofia Jansdotter i Löfbofallet.","ah1"
"I31782","Andersdotter","Rebecka","17 Mai 1816","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: And And från Ängnäset och hustru Stina Jonsdotter från Norra Ängstorp.","ah1"
"I58263","Andersdotter","Sara","8 Okt 1811","Ja, ukjent dato","0","Ej återfunnen i Ramshyttan, Kil, (T).","ah1"
"I12080","Andersdotter","Sara Stina","3 Des 1821","20 Jan 1890","0","Änka.","ah1"
"I12941","Andersdotter","Selma Karolina","14 Jan 1880","14 Jun 1949","0","Ogift.","ah1"
"I31343","Andersdotter","Sigrid","","Ja, ukjent dato","0","1738","ah1"
"I12865","Andersdotter","Sofia","23 Apr 1854","19 Nov 1935","0","På församlingen skriven.","ah1"
"I9601","Andersdotter","Stina","17 Jun 1781","7 Jan 1822","0","Faddrar: Nils Svensson i Kortforsen och dess hustru Katarina, drängen Erik Andersson i Blinäs och pigan Stina Andersdotter uti Finnebäck.","ah1"
"I21036","Andersdotter","Stina","1788","12 Des 1874","0","ofärdig i benen","ah1"
"I8368","Andersdotter","Stina","Ca 1797","Ja, ukjent dato","0","Hos Olofsson i Nolgården.","ah1"
"I10008","Andersdotter","Stina","27 Nov 1814","29 Mai 1878","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I17611","Andersdotter","Stina","5 Okt 1815","Ja, ukjent dato","0","Från Sinnerud.","ah1"
"I18030","Andersdotter","Vilhelmina","3 Okt 1828","4 Apr 1906","0","Fattighjon.","ah1"
"I9056","Andersdotter Krok","Märet","27 Des 1737","23 Mar 1799","0","Då hon var 9 år gammal kom hon till en släkting här i Ås, sockenstegismannen Ungberg, och blev här kristligen uppfostrad. Gift 1765 med ryttaren Pehr Söderman, som henne överlever jämte alla 3 barnen, näml. en son boende i Dals socken i Ångermanland, och 2ne döttrar, här hemma gifta. Hennes vandel var ärbar och sedig, hennes hälsa stadig, tils hon för 2ne år sedan började få känning av en sjukdom, som liknade kräftan. Men bestod uti elaka förväxter och svullnader i ansiktet, halsen och munnen. En stor, stygg och k..lig ... utbredde sig ifrån inre delen av högra kindbenet och övertäckte nästan hela munnen. Det söktes fåfängt. Hon utstod sina plågor med stort tålamod, och väntade med kristlig beredelse sin förvandling.","ah1"
"I9056","Andersdotter Krok","Märet","27 Des 1737","23 Mar 1799","0","Stenhammars ägor","ah1"
"I53964","Andersdotter Sparre","Märta","","Ett 1546","0","Hålbonäsätten (Sparre)","ah1"
"I16867","Andersdotter Åberg","Erika Elisabet","18 Mai 1872","","0","Från Berget, Norra Gren.","ah1"
"I6607","Andersen","Christen Andreas","5 Okt 1843","11 Feb 1883","0","Fødested: Grøtsund i Tromsøysund.","ah1"
"I64794","Andersen","Hemming","12 Feb 1907","15 Mar 1907","0","hjemmedøpt","ah1"
"I64767","Andersen","Hjalmar Aksel","28 Des 1908","11 Apr 1988","0","Hjemmedøpt, stadfestet 15 aug 1908.","ah1"
"I30203","Andersen","Jens Hertel","","Ja, ukjent dato","0","Hester: 1, Stort kveg: 5, Får: 8.","ah1"
"I49355","Andersen","Lars","1688","1781","0","Det er ikke verifisert at Lars var sønn av Anders Larsen Grøttum","ah1"
"I64650","Andersen","Nordisa Atlanta Isidora","29 Apr 1899","24 Feb 1925","0","Døde på Honningsvåg tuberkulosehjem.","ah1"
"I49537","Andersen Baugen","Peder","Ca 1654","","0","Rydningsmann er trolig Tore Larson f 1636. Framistugu er trolig noe yngere enn Heimi-garden. Den gamle loftstua bygd i 1755 og malt i 1773, er fredet. Et bur er fra 1728, en låve fra 1745. Den tilbygde bakstua er malt i 1860-årene av hedemarksmalerne Mikkel og Andreas.","ah1"
"I3351","Andersen Fyhn","Peder","30 Nov 1696","30 Mai 1755","0","Boet viste et overskudd på 2 rdl. 3 ort 12 sk.","ah1"
"I317","Andersen Heggelund","Søren","","","0","Konfirmasjon av hjemmedåp.","ah1"
"I1237","Andersen Kil","Johannes","1788","1841","0","Johannes er av sine etterkommere oppgitt å være sønn av gjestgiver og jektehandler Anders Kil i Djupvik, men det kan umulig forholde seg slik. I den kjente mordsaken mot Morder-Mikkel i Ulsnesvik i slutten av 1819 var Johannes Andersen, Berg et av vitnene, og han har da, i følge justisprotokollen, for retten oppgitt sin alder til 40 år. Hans fødselår blir da 1779. Anders Kil i Djupvik var født 1768. Det er heller ikke noen Johannes Andersen døpt i Skjervøy i tiden 1770-1790. (Hans E Johansen, Endreslekta, s 26)","ah1"
"I9135","Andersen Markenæs","Anders","Ca 1699","1771","0","Den kvenske bosettingen i nord har en lang historie, og ordet «kven» har skiftet
betydning og innhold opp gjennom tidene. Den nåværende grensen mellom Sverige og Norge
ble fastlagt i 1751. Før den tid flyttet folk innenfor et stort fellesområde på Nordkalotten.
Begrepet «Kven» har vært knyttet til folket som flyttet fra innlandet på Nordkalotten og ut til
kysten av Troms og Finnmark på 1700- og 1800-tallet. De kom fra grensestrøkene mellom
Finland og Sverige, Tornedalen, og fra det daværende Russland/Finland. Fra 1809 til 1917
var Finland et storfyrstedømme under Russland, med den russiske tsaren som storfyrste.
Kvenfinsk minner til og med i dag om tornedalsfinsk («Meän kieli», som betyr «vårt språk»).
Språkene ligner på gammelfinsk.
Allerede opp gjennom middelalderen vet vi imidlertid at det har flyttet kvener til
Nord-Norge, eller «Ruija» som er det kvenske navnet. I Norge levde kvenene side om side
med samene, og mange lærte seg hverandres språk.
Det er historisk dokumentert at det gamle Kvenland var en av nasjonalstatene
på Nordkalotten. Svenskene gjorde slutt på Kvenlands selvstendighet på 1200-tallet. Første
gang «kvenenes land» er nevnt i skrevne kilder, er i den håløygske høvding Ottars beretninger
til kong Alfred av England på 800-tallet: «Langs den sydlige del av landet på den andre siden
av fjellet, er Svealand, helt til den nordlige del av landet, og langs den nordlige del av landet,
kvenenes land. Kvenene drar stundom på herjetokter mot nordmennene over fjellet, og
nordmennene stundom mot dem. Og det finnes meget store innsjøer overalt i fjellområdene, og
kvenene bærer sine båter over land til disse innsjøene og derfra herjer de hos nordmennene.
De har meget små og meget lette båter».
Lenge før den tid, for ca. 5000-5200 år siden, kom ett folk nordover fra sørøst og
slo seg ned i Baltikum, Karelen, Savolaks, Tavastland, det egentlige Finland - og Kvenland og
Sameland i nord. Ingen vet hva dette folket het, men av dem oppstod de ulike stammefolkene
som etter hvert dannet egne kulturer, språk og etnisitet.
Sogneprest Magelsen skrev følgende om Markenes i 1896:
«Markenæs har sit navn derav, at her i gamle dage holdtes marked, hvor fjellfinner og
kvæner avhændet sine produkter. Da der imedlertid paa stedet ikke fandtes tilstrekkelig med
mat for rensdyrene, saa blev markedsplassen flyttet derfra og til Skibotn i Lyngen».
På Markenes hadde Olle Christophersen find nedsatt seg for å rydde i året 1732. Da
skyldsetningskommisjonen befarte plassen i 1741, vurderte de Olle som «iche til Regns» fordi
han hadde nedsatt seg på plassen «af sig sielves» ved sin «Enfoldige uforstandighed». Olle,
som kan ha vært sønn til Christopher Olsen på Thomasjord, hadde ikke tilpasset seg datidens
byråkrati. Han manglet skriftlig bevis på at han kunne bruke disse egnene som han og hans
forfedre hadde brukt fra «alders tid». Nå var uforståelig skrift på et stykke papir like mye verdt
som det å kunne finne levemåten her ved fjorden. Om mangelen av disse fremmede
bokstavene var årsaken til at han kort tid etter ikke lenger var å finne på Markenes, skal være
usagt.
I 1743 ble han, ifølge Petter Schnitler, enda regnet som en av «Bals Fior Finner som
Boer ved Søesiden og Bruger Gaarder». Fra 1744 var imidlertid qvænen Anders Andersen blitt
ny bruker på Markenes. Han og kona, Susanna Johannesdatter, skal i følge tradisjonen ha
kommet fra Alta, hvortil Anders var tilkalt for å bygge kirke. De mange hus Anders tømret opp
på Markenes vitner i hvert fall om at han har vært en dyktig tømmermann. De eldste barna var
født da familien kom til Markenes. Gården ble dyrket opp og drevet fram til en av de største
gårdene i Balsfjorden på Anders tid.
Sogneprest Magelsen skrev følgende om familien:
«Ti stedet laa øde, da senere en kvænfamilie, Ander Andersen og Susanna,
nedsatte sig der. Baade mann og hustru var ualminnelig store og sterke. De var (etter hvad der
fortælles) blit overfaldte av en russisk røverbande, men efter aa ha slaat mange av røverne
ihjel (hustruen endog flere enn manden) kom de sig undav og flyktet til Norge. Der var
dengang paa Markenes betydelig furuskog og Anders drev meget paa med aa bygge huse. En
nulevende gammel mann har fortalt mig, at Anders hadde en bror, Mattis, og at disse brødres
vanlige dagsverk bestod i, at den ene bror hugg 4 svære mastetrær i skogen, kvistet dem og
«rydde» dem samt drog dem frem tilgaards, hvor den annen bror hugg dem til og la dem op i
bygningen. Paa denne maate byggedes stadig et 'omfar' om dagen. Der finnes ennu i bygden
rester av huse, som skal være bygget av dem, og naar man legger merke til materialene i disse
og erindrer, at de ved gjentagne flytninger og ombygninger er blitt mere og mere avøksede, saa
vil man ikke tvile paa, at det oprindelig har vært overmaate svært tømmer, som det ganske vist
skulle ualmindelige kræfter til aa lempe i raa tilstand. Flere av stokkene i prestegaardens
stallbygning hører med til disse rester, likeledes Eilert Johannesens stuebygning paa indre
Tennes.
Fra denne kvænfamilie paa Markenæs nedstammer en stor del av Balsfjordens
(«Markenæsslegten»), og de utmerker sig tildels ennu ved størrelse og styrke, og Mattis synes
aa ha vært den stærkeste. Jeg har ovenfor uttalt den formening, at det var Mattis, der hjalp
faren med hans bygningsarbeider.»
Når det gjelder historien om Anders bror, er denne heller tvilsom, da det ikke er noe som
gir grunnlag for å tro at Anders har hatt noen bror i Balsfjorden. Magelsens antagelse, at det
var sønnen Mattis som hjalp faren, kan heller ikke stemme, da Mattis var født i 1762, og
Anders døde i 1771, altså når Mattis var 9 år gammel. Sannsynligvis har historien flyttet seg en
generasjon for langt tilbake i tiden, slik at den omhandler de to barna til Anders, altså brødrene
Mattis og Anders Andersen.
Anders og Susanna kom fra Torne sogn i Sverige, som nå er delt mellom Sverige og
Finland. De bodde troligvis på den svenske siden. De rømte fra Karl den tolvtes krig, og som
historien forteller ble de overfalt av russiske røvere på vegen, men de kom da fram til Alta,
der Anders bygde en kirke. Han har muliens bygd en kirke i Kjøllefjord også. Deretter finner vi
ham som dreng hos prost Henning Junghans på Tromsøya. Etter dette bygslet han et
gårdsbruk i Hillesøy, men ble ikke lenge der før han gikk ombord i et hollanskt skip, og
fulgte med dette til Nederland. Der var det stor byggevirksomhet i byene, og Anders har nok
lært mye, og forbedret sine byggekunskaper mens han var der. Etter noen år kom han tilbake,
og i 1742 slo han og Susanna seg ned på Markenes.
På 1700-tallet var det to nyrydningsområder som skilte seg ut. I grensetraktene øst og
nord for Solør hadde et fremmed folkeslag slått seg ned som bureisere, og Trysil-presten skriver
om dem i 1784: «Jeg har finner i mit sogn, virkelige, ramme finner, finner, hvoraf endeel læse
og forståe det finske sprog ligså godt, som om de skulde boe i Åbo i Stor-Finland». Et annet
finsk tilflyttingsområde lå lengst i nord, i Troms og Finnmark. Her kaltes finnene for kvener. Fra
gammelt av hadde de kommet nord til kysten for å bytte varer med samer og nordmenn. Fra
tidlig på 1600-tallet var det særlig folk fra kjøpstaden Torneå øverst i Bottenviken som drev
denne trafikken. Hver vinter møtte de på rekken av markeder fra Lyngen i vest til Varanger i
øst. Men det var først fra begynnelsen av 1700-tallet at kvenene for alvor tok til å bosette
seg i det de kalte Lanta eller Lannanmaa, kystlandet i nord. Det er mulig at krigen mellom
Sverige-Finland og Russland har vært den utløsende faktor. Den kjensgjerning at de fleste
kom fra Torneådalen langt fra den russiske grensen peker imidlertid mer i retning av fattigdom
og overbefolkning som årsaker til trekket mot nord. Gjennom hele 1700-tallet var det særlig i
Lyngen og Alta kvenene slo seg ned. Det kan ha sammenheng med naturforholdene, for på
disse stedene kunne kvenene i tillegg til fisket drive et jordbruk ikke altfor ulikt det de tidligere
hadde drevet i sine hjemtrakter.
I utflyttingsdistriktene talte de svenske embetsmennene nedsettende om folk som rømte
fra gjeld, militærtjeneste og forbrytelser. På norsk side var tonen en helt annen. Man lovpriste
de skikkelige og arbeidssomme innflytterne og satte dem særlig opp som eksempel for samene.
Således skriver oberst Mangelsen i 1749: «Om kvænerne i almindelighed har jeg den
pålidelige underretning, at de for den største del er drivende og duelige folk, som om jordbrug
har langt større kundskab end de lade og sløve søfinner, som ikke synderlig til andet end fiskeri
er duende.» Det var nettopp kvenenes dyktighet som jordbrukere og håndverkere de norske
embetsmennene verdsatte. De ble landsdelens bofaste innbyggere, i motsetning til de norske
og samiske, som helst dro etter fisk og rein og forsømte nyrydningen. Amtmann Ole
Sommerfeldt i Finnmarken gir denne beskrivelsen av kvenene i 1790-årene: «Qvænerne tale
det karelske sprog. De have megen naturlig forstand; de rydde og dyrke gandske vel sin jord,
holde heste, køer og små-creature, ja have agerbrug, hvor klimaet tillader det. Mange af dem
forståe at tømre, bygge både, samt at smide. Når qvænerne have boet nogle år i landet, ere de
ligesom nordmænd og finner (dvs. samer) duelige søefolk. (...) Til sin reenlighets befordring
bruge qvænerne, mandkjøn og qvindekjøn, ligesom russerne varme badstuer. Om sommeren
gåe de fra badstuen gandske nøgne ud i elven, hvorved eller i nærheden af hvilken badstuen
er i almindelighet opbygget.»
Myndighetene gikk i pietismens tid inn for en strengere holdning til bruk av alkohol Det
hadde kommet en «Kongelig forordning» i 1734 og en «Plakat» i 1743 om avskaffelse av
«ulovlige kroer og brennevinsbrenning». I slutten av 1750-årene skjedde det en ytterligere
skjerpning av myndighetenes holdning. Ved forordningen av 08.03.1757 ble forbudet mot
brennevinsbrenningen på det strengeste innskjerpet. Myndighetene fikk ordre om å inndra
alle brennevinskjeler og panner. Det skjedde blant annet med den «brendevins Pande» som
Anders eide. Den ble bragt til tinget og der ble den «sønderhugget» i almuens nærvær.
Kobberet ble konfiskert. Dette skjedde på tinget i 1763.
«Anders Qvæn» i Balsfjorden ble stevnet til tinget av fogden 05.06.1764 for noe
tømmer som var «arrestert» hos ham. Tømmeret ble siden solgt og overtatt av fogden til Karlsøy
kirke. Da et fartøy ble sendt etter tømmeret, skulle «Anders Qvæn» ha holdt en del av det
tilbake. Anders møtte ikke fram på tinget. Hvilken slutt denne saken fikk fremgår ikke av
protokollen, så vi må anta at den ble ordnet i minnelighet.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Markenes
Brukarar og koner:
Anders Anders. - 67 [år] og Susanna Johanisd. - 55
Born:
Anders Anders. - 12, Hendrich - 10, Mathias - 9, Beata - 17
Tenarar:
Malena Nilsd. - 12, Marith Thomæd. - 14
Brukarar og koner:
Johannes Anders. - 27 og Hst. Elen Hansd. - 26
Born:
Johanna Johannesd. - 2
Tenarar:
Berith Nilsd. - 15
Brukarar og koner:
Thomas Ols. - 52 og Hst. Inger Larsd. - 50
Born:
Ole Thomes. - 20, Jon - 4
Brukarar og koner:
Hendrich Thomes. - 64
Born:
Nils Hendrichs. - 30, Synof - 36
Tenarar:
Ole Thomes. - 38, Elen Thomæd. - 47, Giertrue Olsd. - 30, Karen Pedersd. -
12.»
Anders døde i 1771:
«Jordsat Dom p: t: 26 Anders Andersen Markenes 72».Anders og Susanna må ha vært noen riktige arbeidsjern, da de drev fram Markenes til å
bli en av de største og mest veldrevne gårdene i Balsfjorden. I skiftet etter Anders nevnes totalt
20 tømmerhus, kobber, fe, hester og diverse ploger. En åttring, to kobromsbåter og en seksring
foruten en dragnot, elleve laksegarn, fire sildegarn og ei line viser at de også drev med fiske.
På gården var det ikke noe smiehus, men Anders hadde både smiested, ei stor smieslegge, en
smiehammer, to smietenger foruten tre navere, fem økser og ei gammel bile. Her fantes
dessuten et nytt plogjern med ristel og en halv vog med stangjern. Det er trolig at Anders har
smidd nye egne redskaper og også laget sitt eget jordbruksutstyr. Det er mest trolig at hans
håndverksredskaper og kunnskaper først og fremst har vært brukt til å bygge opp gården
Markenes. Samtidig har Anders vært en ettertraktet byggmester, og han bygde en ny fløy til
kirka på Tromsøya. Det er også grunn til å tro at det var han som bygde det store
Bentsjordhuset.
Skiftet etter Anders ble avholdt 06.04.1774:
«Anno 1774 den 6te Aprily blev Skiftet foretaget til endelig afgiørelse med Deeling og
udlæg efter afdøde Anders Andersen boende paa gaarden Marchenes i Heløe Tinglag, hans
efterladte Enke er Susanna Johansdr:, og de børn hand hafdt i ægteskab med hende, ere
følgende.
1. Johannes, er myndig.
2. Anders, er 19 aar gammel.
3. Hendrich, er 15 aar.
4. Mathis, er 12 aar.
5. Anna, gift med Anders Andersen Tennes.
6. Maria, gift med Mathis Mathiasen.
7. Susanna, var gift med Hans Hansen Sandøren, er død, men et barn i Live Navnlig
Beathe, er 5 aar gammel og
8. Beathe, gift med Lars Andersen Tennes.
Arvingerne vare alle tilstæde ved Registreringen, som blev forrettet af Sorenskriveren
og tvende Mænd den 14de Septembr. neste aar forhen; og hvem de umyndiges Formynder er,
viiser denne Forretning til Slutning.
Betreffende den afdøede Datter Susanna da som hun er Død efter Faderen var
død, saa kommer hendes søsterlod i Fælleds Boe hos hendes efterlevende Mand saasom
samme Skifteboes nærmere formetder.
Dette Stervboets Formue beløber vid Registrering og Vurdering til den Summa
304 rd: 3 ort hvilket af efterskrevne udtag kand tydlig sees, hvad Boets ejendeele bestaar udj
....
Endskiøndt alle forefindende huuse paa gaarden er ansatt til vurdering, som
Registreringen udviser, saa kand man dog ikke forsvare at tage dem alle fra gaarden og
udlægge dem til Arv og Eje; Thi da den afdøede Anders Andersen kom til Pladsen, var den en
uryddet Atminding som efter nogle aars beboelse blev skyldsatt for 2 Punds Landskyld, hvilket
skeede i aaret 1743; Da nu Rødningsmanden Anders Andersen ventelig har siddet sine
Rydningsaar fri efter Loven, for Skatter og utgifter, saa var det og hans Pligt efter Loven og de
Kongelig forordninger, ej allene at Rydet Pladsen, men end og at bebygge samme med de
nødvendige huuse, hvortil hand har haft frihtd at benøtte sig af den i nærheden værende
Furre-skoug uden nogen afgift derfore, paa denne grund kand ej bedre skiønnes end jo
følgende nødvendige husse bør følge til Jorden Markenes, uden at udlægges til Enken eller
Arwingene, neml.
1 gammel daglig Stue med bord og benke og
4 Nagle faste sængestæder,
samt 1 liden Madstue i enden ved Dagligstuen,
alt ansatt for 13 Rdl.
....
Alle foreskrevne afkortninger er tilsammen 47 rd: 10 sh: som drager fra Boets
beløb,
Er saa i behold 257 rd: 2 ort 6 sh:
Deraf tager Enken Susanna Johans Datter den halve deel som hoved Lod =
128 rd: 4 ort 3 sh.
De øvrige = 128 rd: 4 ort 3 sh: skal Jævnes og Deeles imellem børnene, som
følger:
Efter den forklaring som Enken og Arvingerne have giort for Skifte Retten, have
at gifte børn Johannes, Anna, Maria, Susanna og Beathe, hver taget en Hiemme gave som er
berignet at beløbe til = 13 rd: 4 sh:, undtagen at Datteren benævnt Beathe feiler endem for en
gryde
1 rd: 5 ort.
De tvende ugifte Sønner Anders, Hendrich og Mathis skal have lige derimod
med = 13 rd: 4 sh:,
er til disse tvende i alt 41 rd:
Efter aftale imellem Enken og de myndige Arvinger, skal hver af disse 4de børn,
Anders, Hendrich, Mathis og Beathe, have Vede.r.av mod det der er bekaastet af Faderen i
Levende Live paa de andre gifte børns Bryllup paa hver = 12 rd:,
er 48 rd:
Tilsammen = 90 rd: 5 sh.
Bliver saa igien af de ovenmelte 128 rd: 4 ort 3 sh: at deele imellem Samtlige
Søskende som arv
37 rd: 5 ort 3 sh:,
Deraf en broderlod 6 rd: 1 ort 13 5/6 sh: og en Søsterlod 3 rd: 14 11/12 sh.
Enken Susanna Johansdatter for hendes hovedlod = 128 rd: 4 ort 3 sh: har til
udlæg efterfølgende:
1 stor Stue paa gaarden, vurderit for 60 rd:, deraf den halve værdj 30 rd:
....
Sønnen Johannes for hans Arvelod 6 rd: 1 ort 13 sh:, udlagt
1 Haabrum Baad med Seigl 4 rd:
1 liden Fiøs for 1 rd:
14 stang-Jern 1 ort 12 sh:
Værdi i et Stabbur med Beathe 4 ort
1 Haand Qværn med Jern-V.r 3 ort
Til overs 15 sh: Er 6 rd: 2 ort 12 sh:
....
Datteren Anna tilkommer i Arv en Søsterlod = 3 rd: 14 sh: udlagt:
1 Smidestæd 2 rd: 3 ort
1 Smide=Slægge 1 ort 8 sh:
1 Smide=hammer 1 ort
2 Smide=Tænger 1 ort
tager hos Anders 6 sh:
Er 3 rd: 14 sh:
....
Af foreskrevne Børn som behøver formynder, er Hendrich og Mathis, og
saalenge Moderen lever med dem, er ej at tvile det jo deres tilfaldende udtag kand blive dem
beholdne, og skulle hun ved Døden afgaae, eller tilfalde i vedderhæftighed da beskikkes den
ældre og myndige broder Johannes at have et vaaget øye med ... udlæg at det kand blive
dem beholden saalænge de ere umyndige, hvorfore hand bør være Ansvarlig i fremtiden, da
hand til den ende er leveret Lodseddel til sin efterretning, over hvad dem er Tillagt.
Hvad Sønnen Anders angaar da er hand af den Alder og Forstand at hand kand
modtage Sit udlæg helst da hand nu allerede er gift og i huusholdning hos Moderen.
De øvrige børn ere Myndige og Annammer selv deres udtag, saafremt moderen
ej vil indløse det mod Penge i fald hun det forlanger og det i sin huusholdning behøver.
Saaledes sluttet og forrettet
Teft: W. M: Thomæsøn».
Anders og hans etterkommere var dyktige tømmerhuggere. Etter at Anders døde, fulgte
sønnene Johannes, Anders og Mathias opp tradisjonen med tømmerhugging.","ah1"
"I9205","Andersen Markenæs","Johannes","Ca 1741","Ja, ukjent dato","0","Johannes og Elen ble trolovet «Aar 1767 Dom. p. Trinit 4» (4. søndag etter
Trefoldighet). Forlovere var Anders Andersen og Ole Andersen, begge på Tennes. De ble
«Copulert» 12.11.1767.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Markenes
....
Brukarar og koner:
Johannes Anders. - 27 [år] og Hst. Elen Hansd. - 26
Born:
Johanna Johannesd. - 2
Tenarar:
Berith Nilsd. - 15
....».
Da skiftet ble avholdt etter Elens mor, Anna Jonsdatter, i 1777 bodde familien i
Sandbogten.
Skiftet etter hans far, Anders Andersen, ble avholdt 06.04.1774:
«....
Sønnen Johannes for hans Arvelod 6 rd: 1 ort 13 sh:, udlagt
1 Haabrum Baad med Seigl 4 rd:
1 liden Fiøs for 1 rd:
14 stang-Jern 1 ort 12 sh:
Værdi i et Stabbur med Beathe 4 ort
1 Haand Qværn med Jern-V.r 3 ort
Til overs 15 sh: Er 6 rd: 2 ort 12 sh:
....
Af foreskrevne Børn som behøver formynder, er Hendrich og Mathis, og
saalenge Moderen lever med dem, er ej at tvile det jo deres tilfaldende udtag kand blive dem
beholdne, og skulle hun ved Døden afgaae, eller tilfalde i vedderhæftighed da beskikkes den
ældre og myndige broder Johannes at have et vaaget øye med ... udlæg at det kand blive
dem beholden saalænge de ere umyndige, hvorfore hand bør være Ansvarlig i fremtiden, da
hand til den ende er leveret Lodseddel til sin efterretning, over hvad dem er Tillagt.»
Etter at deres far, Anders Andersen Markenæs, døde i 1771, fulgte Johannes, Anders
og Mathias opp tradisjonen med tømmerhugging. Det går enda frasagn om disse
«Markeneskvænene»'s styrke i skogen. Ifølge gammel tradisjon skal den ene broren, Mathias,
som vanlig dagsverk, ha hugget fire store mastetrær i skogen, kvistet dem, rudd dem (hogd
dem til) og dratt dem fram til gårds, mens Anders tilpasset dem og la dem opp i bygningen. På
det viset bygde man ifølge denne tradisjonen et omfar om dagen. Etter sigende skal det ha
vært kraftig tømmer. To omfar med slike stokker skulle tilsvare den vanlige høyden i et lavfjøs.
Deler av prestegårdens stallbygning skal, ifølge sogneprest Magelsen, ha vært rester fra hus
på Markenes. Disse tre brødrene ble alle oppført i folketellingen i 1801 som tømmerhuggere.
Kanskje var allerede disse blant de av Markenesfolket som hogg tømmer helt opp
mot Strupen. Karl Steinmo i Strupen kunne fortelle at «Martensgambakken», en sandmel med
gamle tufter et par kilometer nedenfor Strupen, var tilholdssted for Markenesfolket når de lå i
tømmerskogen. Her var det plass til både menn og hester i gammene.
Ved folketellingen i 1801 var Johannes Fæstebonde og tømmerhugger. Han bodde på
Markenæs og var 60 år gammel. Familien besto av Johannes, hans hustru, Elen Hansdatter
(58 år) og barna Johanna (30 år og ugift), Johan David (26 år og ugift), Ane Sofia (24 år og
ugift), Maria (22 år og ugift) og Hans Andreas (14 år), Johanna er antagelig identisk med
Johanna Margreth, født på Markenes i 1768.
Johannes var bruker på Markenes til 1805 da bruket ble overtatt av sønnen David.","ah1"
"I9136","Andersen Tennæs","Anders","","1777","0","Bodde før dess i Vanvikan, Leksvik (NT).","ah1"
"I9136","Andersen Tennæs","Anders","","1777","0","I «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» av Anders Ole Hauglid oppgis:
«1730-årene ble det tiåret da de første nordmenn for alvor flyttet inn i
Balsfjorden. I løpet av dette tiåret fikk vi en norsk bosetning på Svartnes, Seljelvnes, Tennes
og Sandnes (Sandøra).
Det begynte sommeren 1731 ved at det kom et helt følge nordover fra
Trøndelagen. De kom fra «Vannvigen», rett overfor Trondheim. Hvor mange som kom, er
vanskelig å si helt nøyaktig, men de har vært en 10-12 personer i følge. Det var Lars Olsen
med familie, kone og seks barn. Den ene dattera, Malene, var sannsynligvis nygift og var
enten gravid eller hun hadde nettopp nedkommet med en sønn, Lars. Faren til gutten, Anders
Andersen hadde også bror sin med i følget, Carl Andersen. Den siste var mest sannsynlig
ungkar.
Sammen hadde disse forlatt heimplassen langt der sør og begitt seg nordover til
Finnmarken. Det er trolig at de hadde ordnet seg plass med ei av jektene på tur nordover fra
Bergensstevne.
Av prost Henning Junghans på Tromsø ble de rådet til å søke inn i Balsfjorden,
som nærmest lå ubebodd. På den tid kan Junghans ha ment at fjorden var å betrakte som ei
utmark eller almenning som tilhørte kirken og presten.»
Et «Bidrag til Balsfjordens historie» ved sogneprest N. S. Magelssen, «Samlet og
nedskrevet før aar 1900», utgitt som en del av «Balsfjords bygdebok» av N. S. Magelssen og
Peter A. Larssen i 1925, kan imidlertid forstås slik at Lars og Anders ikke kom fra samme sted:
«Tennes er først ryddet av nordmennene Lars Olsen og Anders Andersen, som
nedsatte sig der aar 1731, den første ifølge tillatelse av fogd Andreas Tønder, den annen, der
var fra Salten, ifølge tillatelse av hr. Michel Hvid. Skyldsætningsforretning holtes 24de august
1741. Grenseskjellet blev satt fra Ingerberget (Jægerberget) til Holmenelven. Jorden blev
befunnen aa være skrind og myret - ansaaes dog med tiden aa kunne forbedres til gressvekst,
men ingen kornsæd. Med tilhjelp av skav og muldfôr kunne der fødes 5 kjør. Der var
tilstrekkelig birkeskog, men intet fiskeri uten «en kokfisk undertiden». Bruket blev skyllsatt for 1
pund 12 merker. Disse to første rydningsmenn paa Tennes har antagelig begge bodd paa det
saakalte «Gammelgaard», den nuværende kirkesangergaard, og de synes aa ha brukt jorden
i fellesskap, eftersom der i skyldsætningsforretningen av 1741 kun nevnes 1 bruk.
Om denne Anders Andersen fortelles, at han var «døl fra sørlandet», og at han
var reist nordover for aa bosette sig i Finmarken. En prest paa Tromsø fortalte ham imidlertid, at
innenfor byen laa en stor ubebodd fjord, og tilraadet ham aa prøve ditinn. Han drog inn til
Balsfjorden og bosatte sig først paa «Gammelgaard», men flyttet senere til yttre Tennes.»
Hva de mente med «Finmarken» i Vanvikan i 1731 kan selvsagt diskuteres.
Alvin Andreassen har funnet ytterligere fakta om disse familiene:
«Lars Olsen var i 1731 en eldre mann som neppe la ut på en slik ekspedisjon
den gangen. Anders berettet på Tinget i 1739 at de hadde begynt å rydde på Tennes for ca. 6
år siden, det kan tyde på at de ikke kom dit inn før i 1732-33 og sønnen Lars er født en del år
senere. Lars Olsens sønn, Jacob Larsen, tinglyser på Sommertinget i 1733 sin bygsel på
Vågnes (gården Skittenelv), og han var alt da gift med Kirsten Endresdatter fra Ulsfjorden og
de hadde barn. Han kunne således neppe ha vært inne i Balsfjorden. Lars' datter Anna
Larsdatter nevnes i moren Marith Baardsdatters skifte i 1751, men man kan ikke finne Anna i
Balsfjorden. De eldste barna til Anders og Malena må være født før 1731.
Hva viser så kildene og hva vet vi i dag?
Ved Sommertinget på Elvevold i Langsund i 1752 var bl.a. Anders Andersen fra
Tennes og hans bror Carl Andersen fra Svartnes lagrettemenn. Enka Karen Toresdatter
fremsto på tinget og ba om en tingattest. Hun var enke etter Rasmus Rynildsen på Sandnes
gård på Tromsøya. Rasmus hadde i 1721 overtatt bygselen på bruket etter sin far Rynild
Hemmingsen, en tid delte Rasmus gården med sin bror Hemming. Karen selv døde i 1756, 72
år gammel. Hun fortalte at hun var fra en gård Ørset i Klæbo sør for Trondheim og at hennes
foreldre var Tore Joensen og Oliva Joensdatter. De hadde vært 5 søsken som hun navngir
og hvor de hadde bodd. En avdød søster, Berith hadde vært gift med Erich Nielsen på
Kaldsletta. Hos seg her i Tromsø hadde hun en brordatter Olo Olsdatter, som hadde vært her i
8 år. Olo's avdøde far var Ole Toresen og mora Ane. Disse hadde drevet gården Reinlie, som
ligger nær Vanvikan. Ytterligere en bror, Joen Toresen, hadde vært «snedker i Trundheim».
Han var nå død og søsknene var arveberettigede. Derfor måtte Karen ha en tingattest som
beviste slektskapet. Og den ene etter den andre av tingalmuen sto opp og fortalte at de
kjente familien, bl.a. Madame Bergithe Røst, kona til Anders Moursund. Dette viser den nære
forbindelsen det var mellom folk i Tromsø og lenger sør den gangen. Når det gjelder Olo fra
Randlie og hennes familieforhold, står det i Tingboka:
«Herom var vidne tvende Eedsoerne Laugrettes-mend Cal Anders: og Anders Anders:
som kiender dem af familie, siiden disse tvende Mend der just nu sidder i laugreet er føed i
Vanvig 1½ miil fra Trundheim».
Så takk være ung-jenta Olo som reiste opp til sine tanter i Tromsø, vet vi nå
sikkert at Anders Andersen kom fra Vanvikan.
Vanvikan er et strandsted på den andre siden av fjorden rett ovenfor
Trondheim. Det ligger helt sør i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag. Grensen mot
Sør-Trøndelag ligger bare noen kilometer lenger sør. Leksvik var eget prestegjeld alt i 1666.
Dessverre mangler manntallet for 1701 over Leksvik og nabodistriktene. Den første kirkeboka
for Leksvik prestegjeld begynner først i 1717 og går til 1731, så er det lacune [mangler] til
1738. Således mangler kirkebok for den perioden vi kunne være interessert i. Kommunen
hørte til «Stjør- og Værdalens Fogderi». Skiftebøker finnes for 1689-1701, deretter lacune til
1727, altså igjen i den perioden som vi kunne ha interesse av. Det finnes noen få skifter under
«Vanvig», men ingen av interesse så langt jeg kunne se. I preste- og fogdemanntallet 1664/66
finner jeg umiddelbart ingen i Vanvik som ser ut til å være av interesse, men tidsspranget frem
til 1700-årene er langt. I hele Leksvik fantes da 12 fullgårder, 18 halvgårder, hele 34 ødegårder
og 43 «halvfødde». Ødegård betyr vel her ikke en gård som ligger øde, men er mer en
skatteteknisk betegnelse, med rot helt tilbake til Svartedauen. «Halvfødde» er sannsynligvis
halv-ødegårder, som kan være rydningsplasser. I en «reiseberetning» fra 1774 er
det nevnt 5 bønder i Vanvikan. Det kan vel være vanskelig å finne mer om Anders Andersen i
Vanvikan, da mye sentralt kildemateriale mangler.»
I 1741 befarte nyrydningskommisjonen nyrydningene i Balsfjorden. Anders kunne ikke
vise noe skriftlig bevis på at han hadde fått tillatelse til å slå seg ned i fjorden. Han henviste til
en muntlig tillatelse fra fogden Anders Tønder, og fikk lov til å bli, og plassen ble skyldlagt i
august 1741.
På Gammelgård bygget Anders og Malene opp en betydelig gård som sønnene senere
utvidet og delte mellom seg.
Alvin Andreassen skriver videre:
«I min tidligere omtale av Tennes i Yggdrasil hevdet jeg at også Ole Andersen på
Langnesøra var sønn av den første Anders Andersen, og begrunnet dette. Jeg har nå også
funnet mer som bestyrker dette. Almuen hadde plikt til å stille mannskap på bygdefarsjektene
som gikk til Bergen og Trondheim, disse ble gjerne kalt føringsfolk, seilkarer eller håsetekarer.
De fungerte som mellommenn mellom handelsmennene og de hjemme. De kunne jo ikke lese
eller skrive, så det var ikke alltid så lett å holde rede på hva som hørte til de forskjellige. Det ble
mangler og kluss med regningene, og ofte endte saken på tinget. Anders Andersen «den
gamle» på Tennes tok en slik sak opp på Sommertinget i 1759. Han hadde noe kluss med
noen varer som han «for nogle aar siden» hadde kjøpt til sine «tvende sønner Ole Anders: og
Anders Anders:». Her ser vi at Ole er hans sønn. Det kan nevnes at varene som han hadde
kjøpt til sønnene sine var:
«12 mark blade tobak og 12 mark skruv [skrå] tobak»!».
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Tennes
Brukarar og koner:
Nils Haldors. - 55 [år] og H. Kirsten Larsd. - 54
Born:
Hans Nils. - 17, Elias Nils. - 9, Susanna Nilsd. - 16
Brukarar og koner:
Ole Nils. - 37 og Hst. Berith Nilsd. - 36
Brukarar og koner:
Ole Anders. - 48 og H. Else Mathisd. - 34
Born:
Anders Ols. - 5, Lars - 1, Martha - 8, Maria - 6, Ingebor - 4
Brukarar og koner:
Anders Anders. - 30 og Hst. Anne Andersd. - 27
Born:
Johannes Anders. - 4, Anders - 1, Susanna - 8
Tenarar:
Elen Mortensd. - 20, Anne Thomæd. - 11
«Brukarar og koner:
Anders Anders. - 72 og H. Malena Larsd. - 69
Born:
Lars Anders. - 39, Morten - 36
Tenarar:
Margreth Olsd. - 22, Martha Jacobsd. - 23, Karen Pedersd. - 9, Malena Fransd. -
5».
Anders døde i 1777:
«Ao 1777: Dom: p: Epiph: 2 Anders Andersen Tennes 71».","ah1"
"I9137","Andersen Tennæs","Anders","Ca 1728","1803","0","Anders Andersen Tennes og Anne Andersdatter ble trolovet «F Pentecost 3» (F =
Féria, 3. pinsedag, dvs. 01.06.1762). Forlovere var deres foreldre, Anders Andersen
Tennes og Lars Larsen Sandøre. De ble «Copulert Dom. p Trinit 5», dsv. 5. søndag etter
Trefoldighet.
Anders bodde på «Gammelgaard» under Tennæs og bruket skattet av 6 merker. Han
avga i 1796 halve bruket til Adrian Hemmingsen som var gift med hans datter Anne. Senere
ble den annen halvdel overtatt av sønnen Anders.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Tennes
....
Brukarar og koner:
Anders Anders. - 30 [år] og Hst. Anne Andersd. - 27
Born:
Johannes Anders. - 4, Anders - 1, Susanna - 8
Tenarar:
Elen Mortensd. - 20, Anne Thomæd. - 11
....».
Ved folketellingen i 1801 bodde Anders på Tennæs. Han var «Husmand med jord og
fisker» og oppgis å være 75 år gammel. På gården bodde også hans kone, Ane Andersdatter
som var 63 år gammel og en tjenestekone, Ane Margrete, som var enke og 49 år gammel.
«Danmand» Anders Andersen Tennæs døde i 1803, 74½ år gammel.
«Siele»-registeret fra 1769 oppgir at Anders da er 30 år gammel, dvs. at han skulle
være født i 1739. Folketellingen av 1801 oppgir motsvarende at han da er 75 år gammel, dvs.
født ca. 1726.","ah1"
"I30186","Anderssen","Eilert Karl*","","Ja, ukjent dato","0","1849","ah1"
"I18942","Andersson","","27 Mar 1898","5 Des 1899","0","Ej namngivit.","ah1"
"I19441","Andersson","","1 Aug 1909","2 Aug 1909","0","Avled utan dop.","ah1"
"I45594","Andersson","Adolf","4 Des 1851","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I17955","Andersson","Alma Kristina","7 Jun 1904","8 Mai 1946","0","Ogift.","ah1"
"I50759","Andersson","Alvar Valdemar","18 Okt 1901","31 Jan 1960","0","Gift 18/5 1955.","ah1"
"I14035","Andersson","Anders","","10 Jun 1777","0","Faddrar: Daniel i Grytterud, Jon i Toby.","ah1"
"I8869","Andersson","Anders","30 Apr 1671","2 Jan 1749","0","År 1694 Dom 13 post Trinit då jag i Herrens namn holt 2. sockenstämma i Nysunds sockenstuga, närvarande Välborne Hr Kock, kyrkovärdarna, sexmännen, samt allmogen i gemen.
...
6. blev Anders Andersson i Krigsmansbo i Nysunds socken antagen till sockenskomakare på västsidan om Letälven.
I mantalslängden 1723 är det noterat att han är nämndeman.","ah1"
"I20432","Andersson","Anders","12 Apr 1690","Før 10 Mai 1691","0","Faddrar: Björ Andersson i Klippa, Björ Bengtsson i Klippa, Gudmor Maria i Klippa.","ah1"
"I8871","Andersson","Anders","17 Mar 1700","","0","Faddrar: Jonas Leetgren, Sven på Håkanbol,","ah1"
"I12176","Andersson","Anders","11 Okt 1747","17 Jan 1823","0","Fattig, bor kvar i Limudden som inhyses fattig änkeman hos dottern Lisas familj.","ah1"
"I30584","Andersson","Anders","26 Sep 1761","6 Feb 1795","0","Fadd: Olof Erss: i Uttervik, Anders Johansson i Östervik, Dr Eric Larsson i Grytsjön, Hust: Kierstin Jonsdott: i Östervik, Pigan Margareta Ersdott: på Na: Håkanbol, Pig Maria Jonsdott: på Roted.","ah1"
"I13077","Andersson","Anders","6 Mar 1766","7 Jun 1786","0","Fadd: Erik Ersson i Giärdsbol, Elias Svensson i Klippetorp, Dr. Jonas Bengtsson i Tomasbråten, Hust. Catrina Larsdr: i Klippetorp, Pig: Brita Ersdr: i Klippan, Kierstin Nilsdr: Ibd.","ah1"
"I15999","Andersson","Anders","31 Jul 1768","28 Jan 1849","0","Utfattigt nådehjon.","ah1"
"I18098","Andersson","Anders","30 Mar 1777","8 Sep 1827","0","Oäkta.","ah1"
"I10817","Andersson","Anders","1786","23 Nov 1854","0","Fattig änkling.","ah1"
"I38563","Andersson","Anders","1 Sep 1786","31 Jan 1868","0","Oäkta.","ah1"
"I35838","Andersson","Anders","17 Mar 1788","Ja, ukjent dato","0","Från Bodarne.","ah1"
"I25202","Andersson","Anders","6 Okt 1788","11 Feb 1857","0","Faddrar: Johan Pärs: i Björkebohl, Bängt Gustafsson i Unnersbol, Dr: Lars Pers: i Björkebohl, Hust: Ingerid Haraldsdr ibd, Hust: Stina Bängtsdr i Unnersbol, Pig: Maria Nilsdr i Upplanda.","ah1"
"I25202","Andersson","Anders","6 Okt 1788","11 Feb 1857","0","hörer lite, bräcklig","ah1"
"I10736","Andersson","Anders","20 Sep 1791","6 Jul 1867","0","Dräng hos Per Camitz.","ah1"
"I10736","Andersson","Anders","20 Sep 1791","6 Jul 1867","0","sjuk av bråck","ah1"
"I38581","Andersson","Anders","7 Feb 1799","Ja, ukjent dato","0","ofärdig","ah1"
"I35660","Andersson","Anders","6 Sep 1805","14 Apr 1859","0","(Medical):Sjuk alltid sängliggande enligt anteckning i hfl.","ah1"
"I13501","Andersson","Anders","21 Jul 1823","Før 1901","0","Skriven som obefintlig redan 1891.","ah1"
"I18429","Andersson","Anders","18 Aug 1823","4 Okt 1893","0","Par: Anders och Britta Stina Svensdotter.","ah1"
"I12014","Andersson","Anders","9 Okt 1824","11 Apr 1908","0","Fattighjon.","ah1"
"I16142","Andersson","Anders","18 Jun 1827","3 Apr 1905","0","Av Holmblad
Faddrar: klockaren Lars Erik Frykman o h h Greta Nilsdotter, Jon Bengtsson och h. Lisa Larsdotter ibidem.","ah1"
"I80695","Andersson","Anders","6 Sep 1827","11 Nov 1905","0","GIft 13/7 1872.","ah1"
"I75768","Andersson","Anders","20 Sep 1850","8 Mar 1930","0","Gift man (4/7 1878).","ah1"
"I12408","Andersson","Anders","25 Mai 1854","27 Sep 1943","0","Hos sin bror Karl Vilhelm.","ah1"
"I12408","Andersson","Anders","25 Mai 1854","27 Sep 1943","0","Ogift.","ah1"
"I51726","Andersson","Anders Gunnar","15 Jun 1920","22 Jun 2012","0","Ogift.","ah1"
"I76592","Andersson","Anders Gustaf","16 Jan 1857","16 Okt 1918","0","Han ska ha varit över 220 cm lång, haft skostorlek 62 och vägt minst 160 kg. Han ska ha ådragit sig en svår ryggskada när han räddade livet på sju män från en fallande bergvägg i gruvan. Han ska då ha hållit emot denna vägg med sin egen rygg. Efter denna olycka var han ""enbart"" 213 cm lång.
Vid ett tillfälle klagade hamnchefen i Oxelösund och sa att man skickade för stora malmblock från Grängesberg. Han hänvisade till att det skulle vara handlastad malm. Grängesbergsbolaget svarade att hade man lastat malmen för hand i Grängesberg så skulle man också kunna lossa den för hand. Och så skickade man ner Ställbergsjätten till Oxelösund och där lastade han av de bergblock som han själv lastat på tågsättet i Grängesberg. Efter det besöket kom det inga flera klagomål.","ah1"
"I53457","Andersson","Anders Gustaf","26 Des 1860","6 Jan 1940","0","gift","ah1"
"I8187","Andersson","Anders Gustav","24 Feb 1835","Ja, ukjent dato","0","Betyg till sjös 1854.","ah1"
"I17020","Andersson","Anders Gustav","6 Nov 1837","14 Sep 1922","0","Senare hemmansbrukare i Grytsjön.","ah1"
"I17020","Andersson","Anders Gustav","6 Nov 1837","14 Sep 1922","0","Oäkta.","ah1"
"I12500","Andersson","Anders Gustav","18 Des 1837","19 Nov 1903","0","hos Patron Söderlind.","ah1"
"I23564","Andersson","Anders Gustav","16 Jul 1848","17 Nov 1909","0","Övertar föräldrarnas gård.","ah1"
"I23564","Andersson","Anders Gustav","16 Jul 1848","17 Nov 1909","0","Ogift.","ah1"
"I23564","Andersson","Anders Gustav","16 Jul 1848","17 Nov 1909","0","Ogift.","ah1"
"I12738","Andersson","Anders Gustav","10 Apr 1858","18 Nov 1917","0","Stenarbetare i Adolf Fredrik.","ah1"
"I12738","Andersson","Anders Gustav","10 Apr 1858","18 Nov 1917","0","Vittnen: torparen Jonas Jonsson och h h Maria Magnusdotter fr. Sandtorp.","ah1"
"I20363","Andersson","Anders Gustav","31 Mai 1860","12 Sep 1933","0","Då i Kvistbro församling.","ah1"
"I32195","Andersson","Anders Gustav","18 Apr 1866","19 Jul 1866","0","Oäkta.","ah1"
"I12919","Andersson","Anders Gustav","8 Nov 1869","28 Okt 1955","0","Senare stuveriarbetare i Kristinehamn.","ah1"
"I15306","Andersson","Anders Gustav","22 Jul 1880","7 Jul 1953","0","Ogift.","ah1"
"I21088","Andersson","Anders Johan","16 Sep 1840","25 Feb 1916","0","(1905)","ah1"
"I21088","Andersson","Anders Johan","16 Sep 1840","25 Feb 1916","0","Faddrar: bond. Erik Jonsson och h h Kajsa Magnusdotter ibm.","ah1"
"I32024","Andersson","Anders Johan","15 Jun 1870","27 Sep 1954","0","Ogift.","ah1"
"I16111","Andersson","Anders Petter","8 Sep 1854","","0","Dödförklarad enligt utslag av Östersysslet.","ah1"
"I21699","Andersson","Anders Sigfrid","12 Des 1883","20 Jan 1915","0","ryggmärgslidande
Ogift fattighjon.","ah1"
"I20120","Andersson","Anders Teodor","12 Mai 1875","20 Jan 1954","0","Ogift.","ah1"
"I43421","","","","","","",""
"I46443","Andersson","Anna","26 Jul 1850","3 Feb 1915","0","Oäkta.","ah1"
"I46443","Andersson","Anna","26 Jul 1850","3 Feb 1915","0","Med de tre yngsta barnen.","ah1"
"I45781","Andersson","Anna Elida","17 Jun 1899","4 Mai 1979","0","Ogift.","ah1"
"I28378","Andersson","Anna Emilia","6 Mai 1889","25 Des 1933","0","Ogift.","ah1"
"I27725","Andersson","Anna Leontina","12 Des 1891","24 Aug 1952","0","Hos Karl Oskar Andersson.","ah1"
"I47780","Andersson","Annie Elida","12 Feb 1908","8 Feb 1986","0","Änka (27/12 1946).","ah1"
"I50058","Andersson","Arne Gunnar Ivar","8 Mar 1910","6 Aug 1932","0","Ogift.","ah1"
"I41526","Andersson","August","16 Apr 1841","14 Okt 1900","0","11/288-del.","ah1"
"I24645","Andersson","August","10 Mai 1845","7 Feb 1906","0","Ogift.","ah1"
"I55955","Andersson","August","2 Mar 1854","25 Jan 1922","0","(Research):Skarke, (R) är angivet som födelseort i folkräkningen 1880.","ah1"
"I45713","Andersson","Axel Sixten","6 Aug 1896","24 Feb 1947","0","(Research):Ikke gift i Kvistbro","ah1"
"I42982","Andersson","Axel Tage","6 Aug 1920","5 Apr 2010","0","Minneslunden.","ah1"
"I35402","Andersson","Axel Teodor","12 Aug 1888","17 Aug 1968","0","Ogift.","ah1"
"I13005","Andersson","Bengt","7 Apr 1791","18 Jan 1798","0","os","ah1"
"I17704","Andersson","Bengt","4 Jun 1794","29 Jan 1825","0","feber","ah1"
"I32317","Andersson","Berta Petronella","8 Feb 1897","12 Mai 1921","0","Oäkta.","ah1"
"I39221","Andersson","Bror Herman","12 Jul 1887","16 Apr 1949","0","Ogift.","ah1"
"I13687","Andersson","Brynte","","4 Jun 1781","0","Faddrar: Daniel i Grytterud, Anders Persson i byn, kvinnfolksfaddrar: hustru Gyri och h. Sigri i Västra Takene, p. Ingeborg Olsdotter i Grytterud.","ah1"
"I13967","Andersson","Brynte","","Ja, ukjent dato","0","1771","ah1"
"I40796","Andersson","Carl Gottfrid","3 Jan 1885","29 Mar 1911","0","Ogift.","ah1"
"I18175","Andersson","Celestine Maria","14 Apr 1910","11 Des 1969","0","Från Stubbetorp.","ah1"
"I18175","Andersson","Celestine Maria","14 Apr 1910","11 Des 1969","0","Oäkta.","ah1"
"I10210","Andersson","Daniel","5 Jun 1687","23 Feb 1765","0","§5. Begärde och fick Daniel i Krigsmansbo avsked från sexmanstjänstenm och förordnades i stället Lars Nilsson i Gärdsbol.","ah1"
"I10797","Andersson","Dödfött","14 Jul 1822","14 Jul 1822","0","dödfött","ah1"
"I19200","Andersson","Dödfött","10 Jul 1848","10 Jul 1848","0","dödfött","ah1"
"I23857","Andersson","Dödfött","23 Feb 1849","23 Feb 1849","0","dödfött","ah1"
"I12059","Andersson","Dödfött","3 Jun 1864","3 Jun 1864","0","dödfött","ah1"
"I42838","Andersson","Dödfött","18 Des 1927","18 Des 1927","0","dödfött","ah1"
"I44340","Andersson","Dödfött","7 Nov 1933","7 Nov 1933","0","dödfött","ah1"
"I32313","Andersson","Edla Margareta","3 Sep 1912","6 Nov 2006","0","1980","ah1"
"I11","Andersson","Edla Olivia*","7 Mar 1873","8 Mai 1946","0","Av O Lindskog
Dopvittnen: brukare Axel Teodor Eriksson o h h Anna Sofia Petersdotter fr Fogelåsen.","ah1"
"I11","Andersson","Edla Olivia*","7 Mar 1873","8 Mai 1946","0","Instrumental förlossning.","ah1"
"I7441","Andersson","Elias","29 Mai 1815","21 Sep 1895","0","""Bör övas i läsning"" har prästen antecknat i husförhörslängden.","ah1"
"I47781","Andersson","Elin Kristina","30 Jun 1905","27 Jul 1959","0","Ogift.","ah1"
"I44938","Andersson","Elin Maria","15 Apr 1888","28 Nov 1964","0","Ogift.","ah1"
"I51393","Andersson","Elin Matilda Charlotta","18 Mar 1868","7 Jan 1918","0","Ogift.","ah1"
"I32990","Andersson","Elis Ragnar","19 Okt 1889","20 Apr 1960","0","skogvaktare också vid Åboholms bruk i Tived","ah1"
"I50835","Andersson","Ellen Astrid Linnéa","28 Des 1916","13 Jun 1940","0","Ogift.","ah1"
"I28369","Andersson","Emil","13 Jan 1862","23 Apr 1942","0","Stalldräng 1890.","ah1"
"I7012","Andersson","Emil","18 Jul 1874","29 Okt 1878","0","Instrumental förlossning.","ah1"
"I7012","Andersson","Emil","18 Jul 1874","29 Okt 1878","0","Dopvittnen: Br. Axel Teodor Eriksson o h h Anna Sofia Petersdotter från Fogelåsen.","ah1"
"I26042","Andersson","Emma","4 Feb 1904","23 Mar 1995","0","4 jan 1904 i födelse- och dopboken, konsekvent 4 feb i hfl.","ah1"
"I41880","Andersson","Emma Josefina","11 Mar 1883","5 Okt 1935","0","Död på länslasarettet i Örebro.","ah1"
"I9964","Andersson","Enar","1633","13 Feb 1713","0","1663
Rannsakning om stolsrum i kyrkan. E A tilldelas stol 2
Karlskoga häradsrätt
1661 Arv efter fadern
Näst framträdde Enar Andersson och Anders Olofsson i Bredgårdstop och bekände sig vara så förlikta med varandra att Enar behåller tvådelarna uti löst och fast efter sin salig fader Anders Enarsson och Anders Olsson tridingen efter sin svärfader samma salig Anders Enarsson.
1664 Fasta
Näst beviljades salig Anders Enarssons arvingar nämligen sonen Enar Andersson och dotterbarnen Annika och Marit Andersdöttrar rättens fasta på 1/2 Bregårdstorp i Karlskoga sn som är ett helt hemman för 36 Rd som Anders Enarsson hade givit till kronan efter brev 19/8 1635
1665 Betalning till legopiga
Näst kändes Enar Andersson i Bregårdstorp skyldig att betala sin forna legopiga Kerstin Matsdotter i Klockargården för resterande lön, en filttröja 16 mark, ett par nya skor 6 mark, ett par gamla 3 mark, en nederdel 5 mark, ett par vantar 3 mark, ett förkläde 3 mark och tvenne huvudkläden 4 mark allt kopparmynt
1669 Slagsmål
Näst sakfälldes Enar Andersson i Bregårdstorp för det han har slagit och överfallit sin gårdbo Anders Olofsson 6 mark
1699 Fylleri och oväsen
Dömdes att böta till de fattiga och sitta två söndagar i stocken för att han under tinget en afton på tingsgården fört ett oskickligt leverne.
1680
Begärde fordom länsmannen Erik Påvelsson i Bregård att få bliva i Enar Anderssons i Bregårdstorps ställe gästgivare i Karlskoga sn. Vilket ock rätten beviljade.
1714 Arvskifte
Nämnden betygade att trenne åbor men intet flera kunna vara behållna uppå en treding av halvgårds skattehmmanet Bregårdstorp och den del i torpet Gutabol på Bregårdstorps ägor upptagit som tillhört salig Enar Andersson varför ock emedan alla Enars arvingara således icke kunna där bliva besuttna tog rätten sig före att undersöka vilka av dem till besittningen tjänligast äro och bästa rätten äga de övriga att utlösa. Besinnandes huru som fadern i livstiden intagit till hemmansbruket söner Ander Johan och Lars Enarsöner och ehuruväl Anders Enarsson genom döden är avgången så äga dock hans barn dess rätt i stället, varandes änkan sedermera gift med Anders Matsson.","ah1"
"I13946","Andersson","Erik","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Olof Andersson i Slobyn, Anders Olofson i V:a Takene, Ingmar Jönsson i Lövnäs.
Gudmödrar: h. Ingrid i V:a Takene, h. Kerstin ibid. Anna Erlandsdotter i Byn.","ah1"
"I13376","Andersson","Erik","1703","24 Mar 1775","0","1703","ah1"
"I9936","Andersson","Erik","21 Jan 1707","1 Des 1763","0","Faddrar: Erik i Fisksjön, Jon i Fisksjötorp, hustru Britta i Fisksjötorp, hustru Sigrid i Stråningstorp.","ah1"
"I9869","Andersson","Erik","10 Jul 1738","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Lars Andersson i Östra Nytorp, Olof Eskilsson i Finnebäck, dräng Erik Ersson i Blinäs, hustru Brita Eriksdotter i Labbsand, Annika Persdotter i Finnebäck, piga Lena Larsdotter i Blinäs, Margareta Larsdotter ib.","ah1"
"I9868","Andersson","Erik","25 Apr 1742","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Olof Eskilsson i Finnebäck, Anders Andersson i Nytorp, dräng Erik Persson i Rundbol, hustru Kerstin Ersdotter i Finnebäck, hustru Elin Ersdotter i Nytorp, piga Britta Persdotter i Finnebäck, piga Kerstin Larsdotter ibm.","ah1"
"I9868","Andersson","Erik","25 Apr 1742","Ja, ukjent dato","0","Föräldrars namn i dopboken: Anders Jonsson och Kerstin Eriksdotter.","ah1"
"I13076","Andersson","Erik","3 Aug 1764","21 Jan 1788","0","Fadd: Studjosus Herr Olof Sporselius på Håkanbol, Bolhål: Herr Lars Sundell Ibd. Dr: Nils Larsson Ibd. Fru Christina Margareta Berger Ibd. Pig: Lisa Ersdr. Ibd. Catharina Olsdr. Ibd.","ah1"
"I7349","Andersson","Erik","20 Mai 1766","12 Jan 1847","0","Faddrar: Bengt Persson i Grytsjön, Jonas Persson ?, dräng Jonas Sakrisson i Älgåsen, hustru Stina Fredriksdotter i Uttervik, piga Katarina Olsdotter i Prinserud, piga Katarina Olsdotter i Bräcka","ah1"
"I7349","Andersson","Erik","20 Mai 1766","12 Jan 1847","0","Som inhyses, fattig änkling.","ah1"
"I7349","Andersson","Erik","20 Mai 1766","12 Jan 1847","0","1787 dräng i Roted.","ah1"
"I7405","Andersson","Erik","26 Okt 1778","8 Mar 1830","0","Faddrar: Karl Hagerelius, Nils Eriksson i Skråmmen, hustru Annika Nilsdotter, piga Brita Andersdotter Karlsdal.","ah1"
"I7405","Andersson","Erik","26 Okt 1778","8 Mar 1830","0","1829 hemmansbrukare i Bråten.","ah1"
"I7405","Andersson","Erik","26 Okt 1778","8 Mar 1830","0","Han var den näst yngsta som konfirmerades det året, yngst var Britta Persdotter, Öfalla - 7 år, äldst Lars Jeremiasson, Skolundstorp - 20 år.","ah1"
"I62027","Andersson","Erik","31 Mar 1825","Ja, ukjent dato","0","försvarslös dräng","ah1"
"I62027","Andersson","Erik","31 Mar 1825","Ja, ukjent dato","0","ofärdig","ah1"
"I19099","Andersson","Erik","14 Mai 1825","27 Feb 1855","0","jordras","ah1"
"I44299","Andersson","Erik Anders Bertil","11 Okt 1931","19 Apr 1998","0","Ogift.","ah1"
"I41418","Andersson","Erik Gustav","6 Nov 1810","19 Aug 1891","0","i en backstuga.","ah1"
"I41418","Andersson","Erik Gustav","6 Nov 1810","19 Aug 1891","0","Jorden tillhörde innan laga skifte Älgåsen.","ah1"
"I81110","Andersson","Erik Helmer","18 Jan 1914","29 Jul 1999","0","Arborrare 1960.","ah1"
"I27578","Andersson","Erik Hugo Ivan","22 Jan 1916","23 Sep 1984","0","Ogift.","ah1"
"I24943","Andersson","Erik Johan","5 Feb 1880","1 Jul 1912","0","Ogift.","ah1"
"I34179","Andersson","Erik Sigvard","13 Aug 1917","30 Mar 1974","0","Död i Degerfors.","ah1"
"I73499","Andersson","Ernst Arne","2 Jan 1916","16 Jan 1996","0","Senare försäljare.","ah1"
"I40798","Andersson","Ernst Arvid","17 Apr 1890","5 Apr 1974","0","Ogift.","ah1"
"I51557","Andersson","Ernst Gerhard","20 Jun 1901","29 Jun 1978","0","Ogift.","ah1"
"I38031","Andersson","Ester Linnéa","5 Sep 1901","1 Aug 1979","0","Ogift.","ah1"
"I47363","Andersson","Eva Elisabet","16 Okt 1922","2 Des 1992","0","Mor;Gertrud Karolina Andersson, okänt far.","ah1"
"I17957","Andersson","Frans August","4 Okt 1901","4 Okt 1965","0","Ogift.","ah1"
"I29937","Andersson","Frans Oskar","9 Jul 1884","21 Jul 1950","0","Ogift.","ah1"
"I19437","Andersson","Fredrik","7 Jul 1844","2 Mai 1885","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I20208","Andersson","Frida Maria","11 Feb 1910","30 Mar 1992","0","Ogift.","ah1"
"I47656","Andersson","Gertrud Linnéa","17 Feb 1902","24 Des 1950","0","Ogift.","ah1"
"I21383","Andersson","Greta","12 Sep 1899","9 Apr 1932","0","från Norra Håkanbol","ah1"
"I21383","Andersson","Greta","12 Sep 1899","9 Apr 1932","0","Oäkta.","ah1"
"I33290","Andersson","Greta Desideria","2 Mai 1910","5 Apr 1996","0","Oäkta.","ah1"
"I47126","Andersson","Greta Kristina","2 Feb 1908","13 Nov 1958","0","Ogift.","ah1"
"I14518","Andersson","Gunnar","","Ja, ukjent dato","0","16??","ah1"
"I80213","Andersson","Gunnar Ossian","27 Okt 1902","12 Aug 1956","0","Gift 19/11 1955.","ah1"
"I34876","Andersson","Gustaf","1803","22 Nov 1887","0","Från 1835 i Gällsjötorp.","ah1"
"I58122","Andersson","Gustaf Valfrid","20 Aug 1871","17 Jul 1960","0","Lämnade familjen i Eskilstuna i maj 1926.","ah1"
"I8350","Andersson","Gustav","4 Nov 1819","31 Des 1915","0","Oäkta.","ah1"
"I25918","Andersson","Gustav","9 Jul 1843","31 Mai 1893","0","Faddrar: Anders Olsson och h h Maria L Gustavsdotter i Mobråten.","ah1"
"I21658","Andersson","Gustav","13 Feb 1885","8 Jul 1888","0","brännskada","ah1"
"I12940","Andersson","Gustav Adolf","18 Apr 1877","12 Feb 1910","0","Ogift.","ah1"
"I13182","Andersson","Gustav Hjalmar","24 Mai 1900","13 Aug 1955","0","Ogift.","ah1"
"I47779","Andersson","Gustav Holger","28 Okt 1906","12 Sep 1986","0","Änkling (19/5 1979).","ah1"
"I29850","Andersson","Gustav Vilhelm","1 Jul 1876","27 Nov 1958","0","ca","ah1"
"I51395","Andersson","Helfrida Dorotea","18 Des 1871","12 Jun 1921","0","Ogift.","ah1"
"I19765","Andersson","Hindrik","uppsk 1585","1680","0","Boskapslängd
utsäde 1 tunna, sto 1, kor 5, stut 1, kvigor 2, får 2, unga får 2, unga svin 2.
1646 Ihjälbiten häst
Näst hade Henrik Anderssons i Tällekulla häst bitit ihjäl Lars Olofssons i Blinäs häst varför kändes Henrik skyldig att giva Lasse i skadestånd 1 1/2 Rd
1648 Om fastebrev på Tällekullen
1652
Näst stadfästes efter Sveriges lag det jordeköp som Nils Pärsson i Strömtorp hade gjort med sin hustrusyskon och deras män om deras arv och köpelotter i Strömtorp och givit dem här för
Hendrik Anderssons barn i Tällekullen 1 ko och 2 1/2 Rd
1684
Halva 1/4 av kronohemmanet Tällekulla fick enligt fastebrev daterat 6/2 1611 uppröjas emot 6 års frihet åt salig Hindrik Andersson","ah1"
"I28067","Andersson","Hulda Lovisa","3 Des 1879","5 Mai 1932","0","ofärdig","ah1"
"I28067","Andersson","Hulda Lovisa","3 Des 1879","5 Mai 1932","0","Ogift.","ah1"
"I19797","Andersson","Hulda Serafia","26 Feb 1872","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I31925","Andersson","Ida Maria","14 Mai 1879","1 Feb 1888","0","Oäkta.","ah1"
"I23727","Andersson","Ida Viktoria","5 Nov 1894","18 Feb 1973","0","Ogift.","ah1"
"I55350","Andersson","Inger Maria","21 Sep 1942","24 Feb 2019","0","född i Karlskoga.","ah1"
"I13079","Andersson","Jakob","27 Mar 1773","27 Jun 1803","0","Fadd: Herr Claes Jac: Camitz, Bokhål. Herr Per Ekelund, Olof Olofsson i Sohlberga, Hüst: Margareta Olofsdr: Ibd. Pig: Maria Johansdr: vid Degerfors qvarn, Pig: Ellicka Nilsdr: från Degerfors brük.","ah1"
"I10294","Andersson","Jakob","3 Jul 1780","13 Jun 1829","0","Gift man.","ah1"
"I13604","Andersson","Jan","","Ja, ukjent dato","0","Därefter försvunnen.","ah1"
"I13533","Andersson","Jan","6 Jun 1829","1829","0","Dör förmodligen strax, han står ej med i husförhörslängden från 1830.","ah1"
"I15372","Andersson","Jan","8 Okt 1833","16 Mar 1922","0","Änkling 19. juli 1906.","ah1"
"I17612","Andersson","Jan Fredrik","14 Nov 1818","28 Jan 1907","0","Senare i Källtorp, 1890 är han dagkarl på Liden.","ah1"
"I7649","Andersson","Jan Petter","22 Feb 1817","Ja, ukjent dato","0","Bor där fortfarande 1855.","ah1"
"I7649","Andersson","Jan Petter","22 Feb 1817","Ja, ukjent dato","0","47 af Härads Rätten dömd för Rån att mista lifvet; (... alfr. ledighet ej att isletad delen) men af Congl. M. benådad till vissa års fästningsarbete.","ah1"
"I7649","Andersson","Jan Petter","22 Feb 1817","Ja, ukjent dato","0","Nr 60 detta år ""Petter Andersson"" flyttar till södra boken sidan 216.","ah1"
"I7649","Andersson","Jan Petter","22 Feb 1817","Ja, ukjent dato","0","Jan Pet. Andersson o h h Stina Cajsa Jansdotter är vittnen vid dop 5 feb 1865 i Nysund","ah1"
"I80697","Andersson","Jan Petter","1 Sep 1833","3 Jun 1904","0","Gift 17/6 1859.","ah1"
"I57169","Andersson","Johan","","1676","0","tidigare i Kristianstad och Sölvesborg.","ah1"
"I7616","Andersson","Johan","1688","1694","0","Olof i Kvarntorp, soldat Bengt Kråkemyr, Lars i Högderna och Lars i Bäcken, Gudmoder hustru Kerstin i Högderna","ah1"
"I20433","Andersson","Johan","21 Mar 1692","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Stefan i Håkanbol, Anders i Klippa, Anders i Tomasbråten, gudmoder hustru Gunilla i Håkanbol.","ah1"
"I19244","Andersson","Johan","4 Okt 1823","Ja, ukjent dato","0","Vittnen: Johan Persson och dess hustru från Skäggebol.","ah1"
"I30886","Andersson","Johan","6 Nov 1840","2 Okt 1873","0","(Medical):Vådligen drunknad vid Lundsberg i Lungsunds s:n.","ah1"
"I12741","Andersson","Johan Emil","27 Feb 1860","Ja, ukjent dato","0","Vittnen: Peter Andersson och Karolina Jonsdotter fr. Rotebäcken.","ah1"
"I45461","Andersson","Johan Gustav","24 Jul 1827","5 Mar 1869","0","Tidigare stattorpare.","ah1"
"I22982","Andersson","Johan Gustav","5 Des 1835","18 Mai 1921","0","1/16.","ah1"
"I48549","Andersson","Johan Magnus","29 Des 1867","17 Apr 1918","0","Dömd 2/4 1887 för 1sta resan stöld till 3 månaders straffarbete och 1 års förlust av medborgerligt förtroende.
Vidare 25/2 1888 för 2a resan stöld till 10 månaders straffarbete och därefter 2 års förlust av medborgerligt förtroende.
Frånvarande vid 1888 års inskrivning. År 1889 frikallad från värnplikten.","ah1"
"I48549","Andersson","Johan Magnus","29 Des 1867","17 Apr 1918","0","Oäkta.","ah1"
"I25382","Andersson","Johan Sigfrid","5 Feb 1888","2 Mai 1917","0","Ogift.","ah1"
"I39984","Andersson","Johan Valfrid","19 Sep 1895","4 Okt 1971","0","Ogift.","ah1"
"I33133","Andersson","Johanna Sofia","15 Nov 1879","30 Okt 1957","0","Ogift.","ah1"
"I12728","Andersson","Johannes","29 Mar 1792","20 Mar 1858","0","Därefter flyttade familjen till Markfallet och livnärde sig som torpare där.","ah1"
"I14349","Andersson","Johannes","29 Aug 1801","19 Feb 1858","0","Flyttar då dit från Södra Råda.","ah1"
"I13505","Andersson","Johannes","8 Jan 1851","10 Mai 1921","0","Gift 17/7 1881.","ah1"
"I21709","Andersson","Jonas","7 Jan 1702","30 Nov 1757","0","- sedan han här i werlden en Christl. och ärbar vandel fördt inemot 56 år.","ah1"
"I8440","Andersson","Jonas","22 Apr 1760","Ja, ukjent dato","0","(Research):Kan Jonas vara den samma som Jonas Andersson Wallgren?","ah1"
"I20213","Andersson","Jonas","18 Nov 1767","1834","0","Från Hova.","ah1"
"I13804","Andersson","Jonas","12 Des 1799","11 Jan 1882","0","Senare jordbrukare.","ah1"
"I19383","Andersson","Jonas","21 Mar 1824","24 Apr 1907","0","pliktat för slagsmål och ovarsamhet med eld","ah1"
"I10293","Andersson","Josef","29 Mar 1779","9 Jul 1779","0","koppor","ah1"
"I42144","Andersson","Julia Anna Elisabet","2 Jul 1906","3 Aug 1997","0","Ogift.","ah1"
"I9878","Andersson","Jöns","15 Nov 1691","19 Des 1765","0","Faddrar: ?, drängen Arvid i ?, Barbro Pedersdotter i Bäck, Olof Anderssons hustru i Brickegården hustru Bengta.","ah1"
"I13515","Andersson","Kaleb","9 Jun 1880","8 Sep 1953","0","Ogift.","ah1"
"I43601","Andersson","Karin Elisabet","29 Mai 1908","19 Sep 1999","0","Ogift.","ah1"
"I8874","Andersson","Karl","26 Feb 1715","11 Okt 1800","0","Faddrar: Anders Eriksson i Åtorp, Jöns Spetz vid Liahammar, dr. Karl Karlsson i Åtorp, hust. Karin Jönsdotter vid Liahammar.","ah1"
"I7365","Andersson","Karl","20 Apr 1823","11 Apr 1888","0","Låghalt.","ah1"
"I36182","Andersson","Karl","12 Jun 1824","20 Okt 1897","0","Oäkta.","ah1"
"I35001","Andersson","Karl","14 Apr 1834","1 Jan 1857","0","Från Grythyttan.","ah1"
"I80698","Andersson","Karl","25 Mai 1836","16 Okt 1909","0","Gift 2/12 1859.","ah1"
"I76593","Andersson","Karl","27 Sep 1859","29 Jul 1936","0","Gift 8/9 1885.","ah1"
"I47734","Andersson","Karl Artur","4 Sep 1893","16 Apr 1937","0","Ogift.","ah1"
"I48114","Andersson","Karl Bertil","27 Mar 1902","3 Aug 1980","0","Ogift.","ah1"
"I45712","Andersson","Karl Edvin","7 Apr 1895","6 Okt 1960","0","Ogift.","ah1"
"I16811","Andersson","Karl Emil","7 Sep 1866","Ja, ukjent dato","0","sinnesslö","ah1"
"I31538","Andersson","Karl Erik","25 Sep 1886","23 Feb 1928","0","Ogift.","ah1"
"I27671","Andersson","Karl Gunnar","9 Jul 1906","20 Jan 1957","0","Boende hos farföräldrarna.","ah1"
"I32052","Andersson","Karl Gustaf","5 Des 1881","23 Okt 1962","0","Oäkta.","ah1"
"I23860","Andersson","Karl Gustav","10 Jan 1882","22 Apr 1957","0","Ogift.","ah1"
"I20576","Andersson","Karl Gustav","21 Aug 1883","22 Aug 1956","0","Oäkta.","ah1"
"I27716","Andersson","Karl Henning","31 Jul 1896","13 Mar 1959","0","1930 i Bäck.","ah1"
"I25950","Andersson","Karl Hjalmar","15 Jan 1879","2 Mar 1974","0","Sko-Hjalmar.","ah1"
"I15312","Andersson","Karl Hjalmar","7 Mai 1895","26 Des 1935","0","sinnessjuk","ah1"
"I15312","Andersson","Karl Hjalmar","7 Mai 1895","26 Des 1935","0","Ogift.","ah1"
"I51724","Andersson","Karl Hjalmar","19 Des 1916","3 Des 2003","0","Ogift.","ah1"
"I16866","Andersson","Karl Johan","28 Nov 1866","","0","Från Berget, Norra Gren.","ah1"
"I38166","Andersson","Karl Johan","3 Jun 1874","11 Apr 1943","0","dövstum","ah1"
"I47893","Andersson","Karl Johan","3 Jul 1876","20 Mai 1903","0","Ogift.","ah1"
"I42919","Andersson","Karl Martin","14 Jul 1899","23 Mar 1962","0","Ogift.","ah1"
"I45711","Andersson","Karl Mauritz Napoleon","25 Jul 1909","8 Aug 1990","0","Ogift.","ah1"
"I12749","Andersson","Karl Oskar","25 Des 1867","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I24940","Andersson","Karl Oskar","31 Jan 1873","20 Sep 1943","0","Ogift.","ah1"
"I21413","Andersson","Karl Oskar","7 Feb 1898","29 Apr 1951","0","Ogift.","ah1"
"I33574","Andersson","Karl Oskar","1 Apr 1901","28 Jan 1985","0","Ogift.","ah1"
"I24155","Andersson","Karl Oskar","7 Jun 1919","28 Feb 2005","0","Ogift.","ah1"
"I15313","Andersson","Karl Teofil","10 Feb 1898","25 Okt 1964","0","Ogift.","ah1"
"I31236","Andersson","Klas Gustav","19 Des 1919","21 Jul 2002","0","Ogift.","ah1"
"I31631","Andersson","Knut Emanuel","25 Apr 1897","1 Nov 1968","0","Ogift.","ah1"
"I51728","Andersson","Knut Ingemar","19 Jan 1923","10 Feb 1957","0","Ogift.","ah1"
"I24702","Andersson","Kristina","26 Mar 1889","3 Jul 1913","0","Ogift.","ah1"
"I24702","Andersson","Kristina","26 Mar 1889","3 Jul 1913","0","Oäkta.","ah1"
"I22464","Andersson","Lambert","17 Sep 1850","26 Jun 1877","0","Från Karlskoga.","ah1"
"I22464","Andersson","Lambert","17 Sep 1850","26 Jun 1877","0","17 jul","ah1"
"I10136","Andersson","Lars","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Jordan i ?, Jöns ?, Marit i Fisklösen, Bengta Olofsdotter i Brickegården.","ah1"
"I7451","Andersson","Lars","1688","6 Apr 1736","0","Åldern anges till 44 år.","ah1"
"I7451","Andersson","Lars","1688","6 Apr 1736","0","Olof i Kvarntorp, soldat Bengt Kråkemyr, Lars i Högderna och Lars i Bäcken, Gudmoder hustru Marit i Bäcken.","ah1"
"I7451","Andersson","Lars","1688","6 Apr 1736","0","1692 anges i dödboken","ah1"
"I19583","Andersson","Lars","30 Mai 1718","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Torsten Arvidsson i Sinnerud, dr. Lars Torstensson ibid., sold. Nils Jonsson i Vårbo, Hust. Karin Bengtsdotter i Sinnerud, Pig. Annika Jonsdotter ibid., Kierstin Johansdotter i Vårbo.","ah1"
"I13206","Andersson","Lars","1724","1781","0","I Hfl 1773 anges hans ålder till 60 år.","ah1"
"I12254","Andersson","Lars","5 Mar 1743","14 Des 1751","0","koppor","ah1"
"I23820","Andersson","Lars","12 Okt 1754","Ja, ukjent dato","0","Fard: Välbohrna Bruksherren Herr Leonhard Magnus Uggla på Eng. Högl mag: Hr Ene Fryxman på Sunnebohl osh Studiosus Vällärde Herr N: (Valre?) restmannus Välborna Fru Anna Christina Svinhufvud på Håkanbohl Högvälborne Fröken Sara Juliana Taub på Eng (...?) Jüngfrü Maria Fryxman på Sunnebohl.","ah1"
"I19275","Andersson","Lars","21 Apr 1805","23 Sep 1865","0","21 jul 1805","ah1"
"I10246","Andersson","Lars Johan","13 Des 1813","16 Nov 1897","0","Tidigare hemmansbrukare i Bäcketorp.","ah1"
"I10246","Andersson","Lars Johan","13 Des 1813","16 Nov 1897","0","ljumskbråck","ah1"
"I40355","Andersson","Lars Johan","11 Des 1857","6 Okt 1930","0","Ogift 1900.","ah1"
"I23731","Andersson","Lydia Johanna","11 Mar 1904","14 Okt 1987","0","Ogift.","ah1"
"I27363","Andersson","Magnus","24 Des 1739","10 Mar 1824","0","Test: Lars Svensson, Eric Ersson, dr. Sven Jonsson, h. Sigrid Andersson, p. Maria Jonsdotter, p. Cath. Nilsd.","ah1"
"I16022","Andersson","Magnus","15 Nov 1756","","0","koppor","ah1"
"I22004","Andersson","Maria Sofia","14 Mai 1890","7 Jan 1968","0","Gift Kvist 23/8 1941.","ah1"
"I47668","Andersson","Martin Reinhold","22 Mai 1903","12 Jan 1984","0","Ogift.","ah1"
"I70761","Andersson","Mary Elisabet","30 Jun 1931","30 Jul 2007","0","Nedkomatert i Sollentuna.","ah1"
"I10139","Andersson","Mattes","","8 Apr 1719","0","Faddrar: Joen i Holmetorp, Johan i Åsbergsviken, Hans i Holmtorp, hustru Karin i Åsbergsviken.","ah1"
"I13559","Andersson","Mattes","11 Jan 1795","24 Feb 1879","0","Rotehjon.","ah1"
"I15466","Andersson","Nikolaus","22 Nov 1880","1 Jan 1958","0","(Research):Gift 23 februari 1907.","ah1"
"I15770","Andersson","Nils","","Ja, ukjent dato","0","1733","ah1"
"I13465","Andersson","Nils","1704","Ett 1768","0","el 1708","ah1"
"I13247","Andersson","Nils","1767","10 Des 1812","0","Han hade fört en stilla och anständig vandel uti 45 år 9 månader och 4 dagar.","ah1"
"I11319","Andersson","Nils","9 Jan 1786","12 Sep 1868","0","9 nov 1786 anges som födelsedatum, men jag väljer att tro att det är en felskrivning i husförhörslängderna.","ah1"
"I13006","Andersson","Nils","9 Mai 1792","18 Jan 1798","0","os","ah1"
"I21029","Andersson","Nils","6 Mar 1814","13 Apr 1884","0","13/2 68 Dömd af Edsbergs häradsrätt för 1sta resan snatteri.","ah1"
"I65464","Andersson","Nils Artur","6 Feb 1920","4 Jan 2000","0","Ogift.","ah1"
"I48674","Andersson","Nils Gustaf","31 Des 1906","14 Sep 1986","0","Oäkta.","ah1"
"I23422","Andersson","Nils Gustav","21 Mar 1914","12 Des 1982","0","Ogift.","ah1"
"I19453","Andersson","Nils Oskar Adolf","25 Feb 1915","15 Jul 2005","0","Ogift.","ah1"
"I9864","Andersson","Olof","1 Aug 1740","7 Aug 1819","0","Faddrar: Anders Andersson i Nytorp, Olof Eriksson i Finnebäck, dräng Matter Eriksson i Blinäs, hustru Kerstin Tosdotter i Finnebäck, Hustru Elin Ersdotter i Finnebäck, hustru Elin Ersdotter i Nytorp, piga Britta Persdotter i Finnebäck, piga Annika Jansdotter i Finnebäck.","ah1"
"I9864","Andersson","Olof","1 Aug 1740","7 Aug 1819","0","Änkeman.","ah1"
"I31342","Andersson","Olof","11 Apr 1748","Ja, ukjent dato","0","1747","ah1"
"I24009","Andersson","Olof","12 Des 1776","Ja, ukjent dato","0","Tvillingbrodern var dödfödd.","ah1"
"I8278","Andersson","Olof","11 Nov 1781","23 Des 1781","0","Vittnen: Anders Melin, Sven Nilsson, h. Fredrika Elfving, Kjerstin Nilsdotter i Hällsås.","ah1"
"I25286","Andersson","Olof","1 Aug 1834","4 Apr 1895","0","75/960.","ah1"
"I68876","Andersson","Oskar","25 Apr 1880","14 Jul 1957","0","Änkling (17/6 1935).","ah1"
"I40256","Andersson","Oskar","29 Mai 1894","Ja, ukjent dato","0","Avförd från Göteborgs sjömanshus 1/4 1913. Frånvarande i Kristinehamn alla år därefter, överförd till bok för obefintliga 30/12 1930.","ah1"
"I18641","Andersson","Oskar Edvard","12 Mai 1882","Ja, ukjent dato","0","Dopvittnen: Dagk. Joh. Gust. Öhrn och h h Anna Lisa Olsdr från Tillfället.","ah1"
"I20689","Andersson","Per Gustav","8 Apr 1832","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I39238","Andersson","Peter","9 Mai 1808","24 Feb 1856","0","Därefter i Frösvi, hemmansägare och kyrkovärd.","ah1"
"I12072","Andersson","Peter","23 Jun 1822","19 Jan 1892","0","Från Björkeberg.","ah1"
"I9857","Andersson","Petter","21 Mar 1752","25 Apr 1791","0","Faddrar: Olof Persson från Finnebäck, Matthes Ersson i Högåsen, dräng Olof Olofsson i Finnebäck, Annika Persdotter i Finnebäck, Annika Månsdotter i Högåsen, piga Britta Persdotter från Högåsen, piga Britta Andersdotter i Nytorp.","ah1"
"I19141","Andersson","Petter","1757","10 Des 1828","0","svullnad
Fattighjon.","ah1"
"I15128","Andersson","Petter","13 Sep 1757","3 Jun 1835","0","Fattighjon.","ah1"
"I23823","Andersson","Petter","28 Jan 1764","Ja, ukjent dato","0","Fadd: Hans Ehrevyrdighet Herr Bero Sundström, Bengt Jonsson i Grytsjön, Hust: Catharina Hansdr: i (Westmebäcken?), Pig: Elicka Svensdotter på Sunnebol.","ah1"
"I9628","Andersson","Petter","22 Sep 1810","1 Des 1882","0","Från Grytsjön.","ah1"
"I9628","Andersson","Petter","22 Sep 1810","1 Des 1882","0","Under ""Omständigheter och förhållande"" beskrivs han som liten och klen.","ah1"
"I31781","Andersson","Petter","21 Mar 1812","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Sven Pärsson och hustru Stina Jonsdotter i Medskogen.","ah1"
"I14046","Andersson","Pål","19 Aug 1759","14 Okt 1769","0","koppor","ah1"
"I31583","Andersson","Robert Andreas","27 Apr 1886","28 Nov 1915","0","Gift 30/5 1909.","ah1"
"I55957","Andersson","Rudolf Herman","31 Jan 1883","17 Mar 1967","0","Ogift.","ah1"
"I38030","Andersson","Rut Ingeborg","30 Aug 1898","14 Jan 1990","0","Ogift.","ah1"
"I51650","Andersson","Saga Mary Augusta","28 Jan 1906","3 Okt 1925","0","Ogift.","ah1"
"I7524","Andersson","Sakris","3 Des 1777","6 Des 1784","0","svullnad","ah1"
"I25020","Andersson","Selma Augusta","13 Jul 1874","2 Nov 1943","0","Oäkta.","ah1"
"I25020","Andersson","Selma Augusta","13 Jul 1874","2 Nov 1943","0","Av O Lindskog
Dopvittnen: Skrädd. Sven Joh. Andersson o h h Maria Greta Olsdotter från Fogelåsen.","ah1"
"I8388","Andersson","Sven","","Ja, ukjent dato","0","ca","ah1"
"I9741","Andersson","Sven","","","0","Faddrar: Jon Svensson i Bengts gård, Sven Svensson i Östra Valunda, Olof Larsson i Algutsrud, hustru Kerstin Nilsdotter i Östra Valunda, pigan Ellika Nilsdotter ibm, Margareta Svensdotter i Östra Valunda.","ah1"
"I13966","Andersson","Sven","","Ja, ukjent dato","0","1764","ah1"
"I19626","Andersson","Sven","uppsk 1669","1735","0","16??","ah1"
"I27717","Andersson","Sven Henning Tage","17 Nov 1921","26 Mai 2000","0","Ogift.","ah1"
"I7007","Andersson","Sven Johan","11 Feb 1838","28 Des 1914","0","Fattighjon.","ah1"
"I7007","Andersson","Sven Johan","11 Feb 1838","28 Des 1914","0","Faddrar: Anders Eliasson, Lena Maria Olsdotter i Aserud.","ah1"
"I26892","Andersson","Sven Lennart","2 Jan 1947","22 Jul 1993","0","Ogift.","ah1"
"I23421","Andersson","Sven Yngve","17 Jul 1910","14 Des 1961","0","Ogift.","ah1"
"I11330","Andersson","Tomas","Ca 1568","Ja, ukjent dato","0","Lars Påvelssons svärfar.","ah1"
"I13391","Andersson","Torbjörn","1662","2 Mai 1737","0","Gamle ärlige Mannen.","ah1"
"I25724","Andersson","Torsten Gösta Verner","13 Jul 1910","28 Mar 1992","0","Död i Järfälla.","ah1"
"I28068","Andersson","Tyra Akvilina","13 Jun 1894","14 Jun 1982","0","Ogift.","ah1"
"I68760","Andersson","Valborg Elisabet","1 Mai 1904","13 Mai 1966","0","(minst).","ah1"
"I68760","Andersson","Valborg Elisabet","1 Mai 1904","13 Mai 1966","0","Ogift.","ah1"
"I23574","Andersson","Valfrid","13 Okt 1864","24 Okt 1947","0","Nysund","ah1"
"I51651","Andersson","Vera Anna Elisabet","6 Jul 1907","7 Jun 1932","0","Ogift.","ah1"
"I23730","Andersson","Viktor","15 Des 1901","11 Sep 1973","0","Änkeman 26 jan 1961.","ah1"
"I32074","Andersson","Viktor Nikolaus","23 Sep 1895","12 Jul 1976","0","Viktor Anderssons livs.","ah1"
"I50254","Andersson Berg","Elias","Ca 1668","9 Mai 1708","0","Upptagen som borgare i Säters stad 16 april 1700.","ah1"
"I50254","Andersson Berg","Elias","Ca 1668","9 Mai 1708","0","Beg. Elias Andersson i Staden som varit en silla man, ålder 40 år.","ah1"
"I9457","Andersson Bergius","Gustav","14 Apr 1803","10 Feb 1883","0","Tidigare torpare på Källaråsens ägor.","ah1"
"I26733","Andersson Bill","Anders Peter","28 Apr 1829","7 Mai 1862","0","Södra Billinge rote.","ah1"
"I15622","Andersson Borg","Erik","25 Apr 1817","1 Okt 1877","0","ca
Avskedad soldat 1853, torpare i Billingstorp till 1843. Heter Billfält som soldat, Borg som avskedad.","ah1"
"I15622","Andersson Borg","Erik","25 Apr 1817","1 Okt 1877","0","Fattighjon.","ah1"
"I7272","Andersson Dahlström","Karl Teodor*","5 Aug 1876","18 Nov 1959","0","Dopvittnen: Skogv. Edvard Wilhelm Carlsson o. h. h. Augusta Wennerlund från Moterud.","ah1"
"I7272","Andersson Dahlström","Karl Teodor*","5 Aug 1876","18 Nov 1959","0","Instrumental förlossning.","ah1"
"I65173","Andersson Delander","Olof","30 Mar 1781","3 Apr 1842","0","(Medical):Drabbades av slag i början av 1830-talet.","ah1"
"I23988","Andersson Edström","Isak Viktor","19 Des 1842","23 Okt 1912","0","Senare Dammen.","ah1"
"I23988","Andersson Edström","Isak Viktor","19 Des 1842","23 Okt 1912","0","Avled på Kristinehamns sjukhus.","ah1"
"I63558","Andersson Eman","Karl Oskar","30 Jun 1891","30 Jan 1922","0","Händelse beskrivning: Tuberkolos","ah1"
"I10006","Andersson Forsberg","Olof","17 Aug 1803","12 Des 1877","0","Gift 2.a gången 4 jan 1862.","ah1"
"I7366","Andersson From","Erland","11 Aug 1825","16 Jan 1894","0","Soldat nr 31 vid Närke regemente, vice korpral 1860.","ah1"
"I18958","Andersson Frost","Jordan","22 Sep 1828","13 Mai 1900","0","(soldat nr 24)","ah1"
"I10755","Andersson Hagström","Johannes","14 Des 1830","11 Mai 1907","0","Bruksarbetare i Degerfors vid sin död.","ah1"
"I18217","Andersson Kärrman","Anders Viktor","28 Nov 1868","27 Sep 1950","0","Torparson från Visnum enligt vigselboken.","ah1"
"I12292","Andersson Lindström","Josef","7 Jun 1801","2 Jan 1864","0","Därefter fortsatte han verksamheten i Runnebols Rönningen.","ah1"
"I10239","Andersson Lund","Anders","7 Mar 1823","Ja, ukjent dato","0","Soldat nr 12 vid Linneberg rote, Vintrosa.","ah1"
"I14081","Andersson Manninen","Hindrik","","Ja, ukjent dato","0","Köpte ca 1620 av hemmanet Tobyns ägare ett stort skogsområde utefter gränsen mot Fryksdalen och Åmots hemman. Området var långsmalt, 11 km långt och endast ½-2 km brett. Namnet Humsjön togs efter den i gränsen mot Fryksdalen liggande sjön. 1652 hade Hindrik en tvist med sin syster Gertrud Andersdotter uppe i häradsrätten om diverse ekonomiska mellanhavanden.
Fryksdalsbönderna Björn i Hån och Eskil i Västerrottna brände 1624 ner hans torp Rita, som hade anlagts på Fryksdalssidan, men som senare skulle tillhöra Jösse härad. Han hade en del ägotvister med sina grannar. Han dog förmodligen i början av 1660-talet.
(Källa: Brunskogsfinnarna av Karl F Lindahl, Karlstad 1982).","ah1"
"I16159","Andersson Mörk","Olof","29 Mai 1792","7 Jul 1846","0","Från Stensäng.","ah1"
"I16159","Andersson Mörk","Olof","29 Mai 1792","7 Jul 1846","0","Utfattig och nästan döv.","ah1"
"I9632","Andersson Nyqvist","Anders","26 Mai 1824","21 Mar 1915","0","inhyseshjon","ah1"
"I20317","Andersson Skog","Karl Emanuel","18 Apr 1866","16 Feb 1934","0","Oäkta.","ah1"
"I22327","Andersson Skotte","Gustav","13 Jul 1855","15 Jan 1902","0","Soldat nr 28 vid Närke regemente.","ah1"
"I53972","Andersson Skrivare","Truls","1503","Ja, ukjent dato","0","Ravnäsätten","ah1"
"I22984","Andersson Strid","Anders Gustav","22 Jul 1855","26 Des 1925","0","Soldat nr 32 vid Närke regemente.","ah1"
"I22984","Andersson Strid","Anders Gustav","22 Jul 1855","26 Des 1925","0","Från Visnum.","ah1"
"I35275","Andersson Utter","Erik","1723","Ja, ukjent dato","0","Lärodräng från 1751.","ah1"
"I35178","Andersson Utter","Johan","","29 Des 1758","0","Mästersven 1718.","ah1"
"I35166","Andersson Utter","Johan","1730","Ja, ukjent dato","0","Mästersmed.","ah1"
"I35285","Andersson Utter","Jonas","1698","26 Jan 1768","0","Mästersmed från 1747.","ah1"
"I35285","Andersson Utter","Jonas","1698","26 Jan 1768","0","Ogift.","ah1"
"I35283","Andersson Utter","Karl","1711","6 Sep 1747","0","Mästersven 1746.","ah1"
"I14243","Andersson Wallbom","Gustav","24 Nov 1815","14 Mai 1878","0","1836 pl. för störd hemfrid, 1846 för fylleri.","ah1"
"I28381","Andersson Wallenius","Johan","17 Des 1848","Ja, ukjent dato","0","1900 i Åvik.","ah1"
"I22934","Andersson Westbom","Johan Peter","15 Jan 1831","Ja, ukjent dato","0","Westbom från 1891.","ah1"
"I12874","Andersson Wester","Anders","22 Mar 1852","1915","0","Bruksarbetare vid samma bruk 1890.","ah1"
"I9311","Andorsson","Jonas","10 Apr 1762","11 Mai 1820","0","Kreatur på gården:
1 oxe värderad till 25 Rd.
1 ko ""Rödbroka"", 14 Rd.
1 ko ""Bleka"", 12 Rd.
1 ko, 10 Rd.
1 kviga, 2 kalvar, 4 får med lamm, 1 ungfår, 1 bagge samt i get med killing.","ah1"
"I9311","Andorsson","Jonas","10 Apr 1762","11 Mai 1820","0","Faddrar: m. f. Olof Persson i Åflon, drängen Elias Andersson i Haddåna, hustru Ingrid Larsdotter i Åflon, Maria Andersdotter i Haddåna.","ah1"
"I9326","Andorsson","Lars","1754","1 Feb 1783","0","ca juni","ah1"
"I9326","Andorsson","Lars","1754","1 Feb 1783","0","Gift man.","ah1"
"I30185","Andreasdatter","Anne Sofia","","12 Aug 1838","0","1791","ah1"
"I30252","Andreasdatter","Karen","","","0","1764","ah1"
"I1507","Andreasdatter","Malena","1812","27 Aug 1872","0","Er der oppført med navnet Ane Helena.","ah1"
"I9141","Andreasdatter Boisen","Andrea Antonetta","","Ja, ukjent dato","0","Antonetta ble hjemmedøpt 20.02.1725 og døpt (hjemmedåpens konfirmasjon) i
Trondhjems Domkirke 19.04.1725. Hennes foreldre var parykkmaker Andreas Boisen og
Inger Margrethe Ibsdatter. Faddere var: Oberst Møllenfort, Madam Bernt Sommer,
Mademoiselle Collin og Monsieur Morten Sommer.
Hun ble konfirmert i Domkirken i Trondheim i 1743.
Samme år døde hennes far, og hennes stemor, Bolette, ble sittende igjen med en stor
barneflokk av mindreårige. De økonomiske forholdene ble sikkert bistre og barna måtte nok ut
i arbeid. Man må kunne tro at Antonetta har kommet nordover i tjeneste av et eller annet slag
hos kondisjonerte familier som prester, andre embetsmenn eller handlende.
I 1756 bodde Antonetta på Nord-Strømmen i Lenvig. Hun var nå 31 år gammel, så det
er trolig at hun hadde kommet nordover atskillig tidligere. Hun fikk der sønnen Andreas
utenfor ekteskap som ble døpt midtfastesøndagen det året. 2. søndag i advent samme år måtte
hun derfor avlegge skriftemål for å bli offentlig tilgitt:
«Dom: Adv: 2. Publ: Absol: Antonetta Andersd: Bøysen, hvis Barnefader var Hans Hans:
Strømmen».
Til tross for at hun ble konfirmert i Trondheim i 1743, føres Antonetta tidligere samme år
blandt konfirmantene i Lenvik:
«Dom. p. Trinit 18. Confirm: ... Antonetta Bousd: ...».
Antonetta og Hans hadde følgende barn (minst):
1756: Andreas, gift med Sophia Matthiasdatter Kierrisnæs, til Naveren.
Ca. 1766: Margrethe Maria, gift med Lars Larsen Nord-Strømmen.
Anders(?)
Hans.
Berte,
de tre siste i henhold til folketellingen i 1770.
Manntallet fra 1801 viser for Strømmen Nord i Lenvig:
«Lars Larsen - Mand - Husbonde - 63 - Begge i første ægteskab - Bonde og
gaardbruger - ældre.
Berith Erichsdtr. - Hans kone - 70.
Lars Larsen - Mand - 31 - Begge i første ægteskab - Husmand med jord - yngre.
Margrethe Maria Hansdtr. - Hans kone - 35.
Berith Larsdtr. - Deres barn - 2.
Antonetta Bøyesdtr. - Konens moder - 64 - Enke efter første ægteskab».
Alvin Andreassen, Billingstad har gjort et imponerende forskningsarbeide vedrørende
Antonetta og hennes bakgrunn. Nedenfor gjengis hans forskningsrapport som Nils Johan Fosli
har fått fra Birger Nytrøen i Bodø:
«Antonette Andreasdatter Boisen (Boisen, Boyesdatter etc.) på gården Nord-Strømmen
i Lenvika.
Midtfaste Søndagen (28. mars) i 1756 ble Andreas Boisen døpt i Tromsø Kirke
som uekte barn. Barnefaderen var Hans Hansen i Strømmen ""udi Lenvigs Sogn"", og barnets
moder var Antonetta. De øvrige kirkelige handlinger i saken foregår så i Lenvika Kirke.
Fadderne var fra Aursfjorden, Sultenvika og Strømmen.
2. søndag i Fasten (14. mars) i 1756 måtte Hans Hansen i Strømmen gjøre
skriftemål (Publique Absolution) i Kirken pga. ""hor"". Og 17. s. e. T. (10. oktober) i 1756 ble
Antonetta Andreasdatter Boisen konfirmert. Som vi senere skal se, er dette litt merkelig da
Antonetta alt var konfirmert. Og videre 2. s. i Advent (5. desember) i 1756 måtte også
Antonetta gjøre skriftemål i Kirken på grunn av samme sak som Hans. Barnets fader ble da
oppgitt å være Hans Hansen i Strømmen.
Hans og Antonetta ble trolovet 4. s. i Advent (19. desember) i 1756 og gift 4.
januar i 1757.
Man legger merke til at da Hans og Antonetta døpte sine barn, hadde de flere
såkalte ""finere faddere"", noe som kvengutten Hans neppe ville ha kunnet stable på bena.
Min 3-tippoldemoder Antonetta har gitt meg mye arbeid gjennom årene, og et tak
hadde jeg vel nærmest oppgitt håpet om å finne noe mer ut om henne.
Strømmen i Rossfjorden var på hennes tid nærmest helt kvensk/lappisk. Navnet
Andreas kunne være lappisk. Men dette navnet Boisen (Boysen) kunne ikke plasseres. Det at
hun brukte -sen navnet i stedet for -datter navnet, kunne vel tyde på at hun kom fra mer
sentrale eller urbaniserte strøk. Kunne hun være datter av en prest eller handelsmann?.
I Lenvika finner vi helt tilfeldig i 1770 en Anne Margrethe Bøyesen nevnt som
fadder, og i 1775 en Cathrina Boisen, Men disse kan ikke følges videre. Var det søstre av
Antonetta som var på besøk?
Og i skiftet etter sin mann Hans Hansen i 1785 finner vi så et egenhendig
skrevet brev fra Antonetta med opplysninger om hvem som skylte penger til boet. Brevet slutter
med ""skrevet Af Mig Antonet Strømmen"". Hun var altså litt skrivekyndig, og det selv etter å ha
bodd blant en finsk og lappisk talende befolkning i over 25 år! Hun må en gang ha lært å
skrive ganske godt.
Antonetta het egentlig Andrea Antonetta og ble døpt (hjemmedåpens
konfirmasjon) i Trondhjems Domkirke 19. april 1725 etter først å ha vært hjemmedøpt 20.
februar 1725. Hennes foreldre var parykkmaker Andreas Boisen og Inger Margrethe lbsdatter.
Disse trolovet seg, og vel giftet seg i Trondheim i 1719, (etter dette er det en del mindre
lacuner i Kirkeboka). Forlovere var en Hans Neilson Medelfardt og Christopher Heerford. Og
Andreas Boisen er notert som ""Ny tillkommende Paruquemager"" i Trondheim i 1721.
Men straks etter at de giftet seg i 1719, må de ha tatt seg en ""snartur"" til
Christiania. For 25. juni 1720 døpte de sitt første barn datteren Inger Cathrine i Domkirken i
nåværende Oslo, Inger Margrethe brukte da bare navnet Ibsdatter. Blant fadderne merker vi
oss en Inger Bøyesen.
Alle deres senere barn ble døpt i Domkirken i Trondhjem
Det kan nevnes at det i Oslo i slutten av 1600-tallet var flere med etternavnet
Ibsen.
I Oslo merker vi oss at en ""Parøekmager"" Bøyesen og hustruen Inger Bøyesen
døper en sønn Nicolai i 1705. Denne ""parøckmageren"" het også Andreas. Så vidt jeg kan
forstå, må disse siste være foreldrene til vår Andreas i Trondheim Og Inger Bøyesen som døpte
sin sønn Nicolai i 1705, er fadder til sin sønnedatter i 1720. Litt merkelig er det jo at kona til
både far og sønn het Inger
I Trondheim skal vi merke oss at en Broer Boysen og kona Elsebe Maria
Rasmusdatter Hagen døper et barn i 1718, og deretter flere frem til 1732 da Elsebe døde. Og i
1718 døpte også en Rasmus Boysen og kona Johanna et barn. Var det slektskap mellom
desse Boysen'er?
Inger Margrethe og Andreas hadde disse barna:
1. Inger Catharine - født 1720, døpt i Christiania
2. Anna Margrethe - født 1722
3. Morten - født 1724
4. Andrea Antonetta - født 1725
5. Anna Fridericha - født 1727? (Lacune i Kirkeboka)
6. Andreas født 1728
Det er flere lacuner (sider som mangler) i Kirkeboka. Men døde er ført frem til 4.
oktober 1728, og i dette tidsrommet er Inger ikke ført som død. Sønnen 6. Andreas ble
hjemmedøpt 29. januar 1728 og dåpen konfirmert i Kirken 2. mars. Da står rubrikken for morens
navn tom.
Sønn av 2. ekteskap 7. Nicolai (sml. Nicolai døpt i 1705!) ble døpt 1. juli 1729.
Så i overgangen 1728/29 døde Inger Margrethe og Andreas ble gift med Bolette (Boel, Bodel)
Friderichsdatter Helkan (Heelkand, Helchand).
Bolette og Andreas hadde disse barna:
7. Nikolai - født 1729
8. Kirsten - født 1731
9. Serina - født 1732
10. Peder Goosche - født 1734
Il. Andreas Borch - født 1736
12. Niels Christian - født 1738
13. Friderich Friis - født 1740
Fadderne til barna er stort sett fra de kondisjonerte, og gir således lite
slektopplyminger. Men vi merker oss Anna Helkan blant fadderne til nr. 9, Madam Broer
Boysen til nr. l1, og Martha Helkan til nr. 12.
Da Andrea Antonette ble døpt i Kirken 19 april 1725, var hennes faddere:
Oberst Møllenfort, Madam Bernt Sommer, Mademoiselle Collin og Monsieur Morten Sommer.
(Man far ta med seg det man finner av ""fint"" i slekta!). Lite ante vel foreldrene eller fadderne at
lille Antonetta skulle bli gardkjerring blant kvenene langt nord i Rossfjorden i Troms. Antonetta
ble konfirmert i Domkirken i Trondheim i 1743, det er derfor merkelig at hun også er oppført
blant konfirmantene i Lenvika i 1756.
Det er skifte i Trondheim etter Andreas Boysen i desember 1743, ""som den 13.
November sidst afvigte med Døden afg."" Men det merkelige er at man finner han ikke innført
som død i kirkebøkene.
I skiftet nevnes hans enke med navn. Og fra hans 1. ekteskap nevnes alle
barna unntatt nr. 6. Andreas, med navn og alder. Og fra hans 2. ekteskap nevnes alle barna
med navn og alder.
Den eldste Inger Catharine, var da i tjeneste i Molde, og den nest eldste Anna
Margrethe var i tjeneste på Inderøy. De hadde neppe jobb som budeier. Barnepiker,
guvernanter, lærerinner i bedre satte familier må man tro. Det er jo også disse to eldste
søstrene som nevnes i Lenvika i 1770-årene. Sønnen Morten nevnes som bakersvenn. Bolette
døde visstnok i 1784, og en sønn skulle da være parykkmaker i Flensburg i Tyskland.
Da Andreas døde i 1743, ble enka Bolette sittende igjen med en stor barneflokk
av mindreårige. De økonomiske forholdene ble nok bistre. Barna måtte nok ut i arbeid. Man må
kunne tro at Antonetta har kommet nordover i tjeneste av et eller annet slag hos kondisjonerte
familier som prester, andre embetsmenn eller handlende. I 1756 var hun 31 år gammel så det er
trolig at hun hadde kommet nordover atskillig tidligere.
Har hun så kommet i ""uløkka"" med kvendrengen Hans fra Rossflorden. Hun har
så valgt å gifte seg med han. Og egentlig hadde hun vel ikke noe annet valg der hun stod på
et fremmed sted, 31 år gammel og med et nyfødt barn. Hun hadde vel intet håp om å kunne
gifte seg inn i sin ""egen stand"".
Den formelle måten det er gått frem på med skriftemål og konfirmasjon før
forlovelse og ekteskap, tyder nok også på forbindelse med ""bedre familier"".
Er det noen som vet noe mer om søsknene til Antonetta?»","ah1"
"I30250","Andreasen","Nicolai Johannes","13 Apr 1844","1874","0","(Medical):krøpling","ah1"
"I30121","Andreassen","Christian Edvard","6 Apr 1851","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I30127","Andreassen","Josefine Margrete","27 Aug 1891","Sep 1959","0","Gift Wilhelmsen","ah1"
"I9245","Andreassen Kragnæs","Peter Christian","1794","25 Feb 1837","0","Har lært Lærbogen gandske godt men uden Skinsomst(?)».","ah1"
"I9245","Andreassen Kragnæs","Peter Christian","1794","25 Feb 1837","0","Fadderenes Navne: Matthis Matthissen Kierrisnæs, Eddias Eddias. Skogen og Jacob Olsen, Karen Tørrisdr. og Anne Hansdr.»","ah1"
"I9245","Andreassen Kragnæs","Peter Christian","1794","25 Feb 1837","0","I 1801 bor han med sine foreldre, «Bonde og gaardbeboer» Andreas Hansen og hans
kone Sophia Matthiasdatter, begge 45 år gamle, på gården Navaren i Lenvigs prestegjeld. De
hadde barna Lars (17 år), Karen (14 år), Hans (13 år), Andreas (10 år), Christian (7 år) og
Antonette (5 år).
Hans søster, «Kone Antonette Andreasdatter Bakkebye» [i Malangen], er fadder da
Peter Christian døper sønnen Bertheus Lorentz i 1827.
Pigen Berthe Nilsdatter Guldhav [i Målselv] er fadder da sønnen Andreas Kildal ble døpt i 1825. Berthe var 1 år i 1801 og datter til Niels Halsteensen (38 år), «Beboer en af ham selv oppryddet jord» på Guldhave og Anne Oudensdatter (36 år).","ah1"
"I13682","Andreæ Wibelius","Sveno","Ca 1592","10 Aug 1668","0","Komminister i Sunne och Ämtervik 1618.","ah1"
"I13682","Andreæ Wibelius","Sveno","Ca 1592","10 Aug 1668","0","Han synes själv ha kallat sig blott Sveno Andreæ och nämnes ibland med tillägget Nericius, medan barnen antog namnet Wibelius efter den närkesocken, varifrån fadern var kommen. (Detta namn har blivit namnkunnit genom hans bror Lars Andersson i Bulltorp, Viby sn sonsons sonson Olof Wibelius, landshövding i Savolax, Finland, och sedermera i Värmlands län, förevigad i Johan Ludvig Runebergs dikt Landshövdingen i Fänrik Ståls sägner). Sveno Andreæ bodde under sin komministertid i Brårud, Sunne sn enligt ett vittnes berättelse inför Frykdals häradsrätt 1689 21/2. Enligt detta hade S. A. på sin tid berättat, att han vid ett tillfälle blivit ""hårt tilltalt"" av kyrkoherde Sveno Camænius i Sunne, emedan han vid timmerhugge skulle ha överskridit delet mellan Brårud och Sunne prästgård. Gift 1:o med N.N. Hon var död före makens utnämning till kyrkoherde i Brunskog, och torde ha varit från Viby (T), Örebro län, ty hon hade arvjord i Via gård, Viby (T). Denna, kallad barnens mödernejord, hade S. A. 1652 sålt till en bror och brorson. Gift 2:o 1643.","ah1"
"I31136","Annasson","Oskar Edvin","20 Jan 1888","30 Jan 1888","0","Oäkta.","ah1"
"I31136","Annasson","Oskar Edvin","20 Jan 1888","30 Jan 1888","0","Nöddöpt.","ah1"
"I29658","Anstensdotter","Katarina","1703","17 Jan 1782","0","Faddrar: Swän i Nolgården, Swän i Östergården, hustru Ingebohr ibidem.","ah1"
"I44446","Antonisdatter","","","","0","Hjemmedøpt.","ah1"
"I44446","Antonisdatter","","","","0","8 dager gammel
Modern introduceret i kirken 2. påskedag 1800.","ah1"
"I329","Antonisdatter","Bergitte Katrine","4 Apr 1817","5 Jul 1876","0","Bodde hos sin sønn Wilhelm som føderaadskone til sin død.","ah1"
"I29233","Antonsson","Anna Elisabet","15 Apr 1930","3 Jan 1992","0","Ogift.","ah1"
"I8032","Anundson","Ingjald","ansl 600","655","0","Sista kung i Uppsala av Ynglingaätten","ah1"
"I8032","Anundson","Ingjald","ansl 600","655","0","Bygde Sjukongesalen i Uppsala og innbød landsdelskonger, jarler og andre stormenn til arveøl etter Anund. Ingjald tente på salen om natta og seks konger og deres menn brant inne.Ingjald underla seg alt land kongene hadde og tok inn skatter fra dem.Underla seg etterhvert hele Gøtaland og rådde dermed over hele Svitjod. Ingjald drepte tolv konger, alle med svik, derav navnet. To barn med sin kone; Åsa og Olav. Åsa ble gift med kong Gudrød av Skåne som hun fikk drept.Under veitsle på Räning ble han omringet av hæren til Ivar Halvdanson fra Skåne, brente seg selv, Åsa og alt mannskap inne da han forsto at han ikke kom seg unna.","ah1"
"I20548","Apelgren","Ester Alinda Emilia","18 Feb 1890","26 Mai 1971","0","Frånskild 20 nov 1946.","ah1"
"I31613","Appelgren","Elin Linnea Ingeborg","24 Des 1898","28 Okt 1937","0","Ogift.","ah1"
"I31614","Appelgren","Rudolf Gunnar","29 Aug 1900","5 Des 1975","0","Ogift.","ah1"
"I55481","Archbishop of Canterbury","Æthelhelm,","","8 Jan 923","0","Description: killed","ah1"
"I55481","Archbishop of Canterbury","Æthelhelm,","","8 Jan 923","0","There is no evidence to show this Archbishop was the son of Ethlred; he could also have been the Ealdorman of the same name.","ah1"
"I58685","Arctander","Lauritz Nielsen","1527","9 Nov 1596","0","Fra Hallstein Berre:
""Lauritz reiste i 1548 til København for å studere og ble der i 4 - 5 år. Ved sin tilbakekomst ca. 1553 ble han sogneprest til Kvernes i Møre og Romsdal. I 1570 ble han sogneprest i Stjørdal. Flere av Lauritz og Magdalena sine barn brukte Arctander som slektsnavn. De hadde totalt 16 barn.""","ah1"
"I7282","Arctander","Peder","","Ja, ukjent dato","0","Arctander er en presteslekt i Norge.","ah1"
"I58693","Arctander","Peder Nielsen","1533","12 Nov 1609","0","Peder var rådmann i Trondheim i 1588-1594, hvoretter han ble borgermester i samme by.","ah1"
"I58697","Arctander","Samuel Lauritsen","9 Jan 1555","21 Mar 1607","0","Samuel var på tinget i Stjørdal.","ah1"
"I406","Arentsdatter","Anne","9 Des 1812","10 Apr 1887","0","1815 angis i folketellingen 1865.","ah1"
"I7288","Arild","Sidsel","Ca 1731","1756","0","Han holdt ligpreken over Sidsel Arild 25 aar.","ah1"
"I47558","Arnelind","Gustaf Elis","8 Jun 1896","7 Mai 1968","0","Stationskarl 1922 i Hed.","ah1"
"I55021","Arnesdatter Giske","Ragnhild","Ca 995","","0","Y","ah1"
"I16561","Arnesdotter","Dordi","","1777","0","(Medical):ålderdom","ah1"
"I38660","Arnesén","Karl Albert","17 Des 1869","Ja, ukjent dato","0","1900","ah1"
"I49227","Arnesen Øen","John","26 Jul 1779","2 Jun 1856","0","ægte foreldre: Corporal Arent Joensen Øyen, Moderen Karen Estensdatter.","ah1"
"I8017","Arneson Giske","Torberg","990","1050","0","Torberg var vistnok sin fars eldste sønn. Han ble i 1025 lendmann på Møre hvor han ble etterfulgt av sin sønn, Øystein Orre.
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
(Etter striden mellom Ragnhild og Torberg om Stein Skaftesson).
138. ... Etter jul kom det sendemenn fra kongen til Torberg med bud om at han skulle komme til kongen før midfaste, og med strengt pålegg om å følge budet. Torberg forela det for vennene sine og ba om råd om han skulle våge så mye som å reise til kongen slik som saken sto, og det var mange som rådde ham fra det, og sa det var tryggere å se til å bli av med Stein først og så gå i kongens makt. Torberg hadde mest lyst til å ikke utsette det med reisen.
Litt senere dro Torberg til sin bror Finn og forela saken for ham og ba ham følge med seg. Finn svarte, han sa at han syntes det var fælt å la seg kue av kvinnfolk slik at han ikke torde holde ord mot sin herre for sin kone. Du kan jo la være å komme om du ikke vil, sa Torberg, men jeg tror nå at du lar være mer av redsel enn av troskap mot kongen. De skiltes i sinne.
Så dro Torberg til Arne Arnesson, bror sin, og fortalte ham hvordan saken sto, og ba ham følge med seg til kongen. Arne sa: Det er underlig med deg, synes jeg, så klok mann som du er, og så omtenksom, at du skal ha styrtet deg ut i en slik ulykke og fått kongens unåde over deg når det ikke var noen nødvendighet for det. Det kunne enda vært en unnskyldning om det hadde vært din frende du tok deg av eller en fosterbror, men det er ingen mening i slikt, å ta seg av en islending og ha hos seg en mann som kongen har gjort fredløs; og nå vil du sette både deg selv og alle dine frender på spill. Torberg sa: Det er som de sier at én er det som vanslekter i hver ætt. Den ulykke far hadde, ser jeg nå helt klart, han var uheldig med sønnene sine, siden han til slutt skulle få en som ikke har noen likhet med ætten vår, men er uten tiltak. Om jeg ikke syntes det var skam å si slikt om min mor, så skulle jeg sannelig aldri kalle deg vår bror.Ð Så snudde Torberg seg og gikk, han dro hjem og var nokså ute av seg. Etterpå sendte han bud nord i Trondheimen til Kalv, bror sin, og ba ham komme og møte seg ved Agdenes. Og da sendemennene kom til Kalv, lovte han å komme og sa ikke et ord imot.
Ragnhild sendte noen menn øst på Jæren til sin far Erling og ba ham sende hjelp til henne. Derfra kom da Erlings sønner, Sigurd og Tore, og hver av dem hadde en tjuesesse med nitti mann ombord. Da de kom nord til Torberg, tok han imot dem på det beste og med stor glede. Så rustet han seg til reisen, og Torberg hadde også en tjuesesse. De dro i vei nordover. Da de kom til Trondheims Minne så lå alt Finn og Arne der, brødrene til Torberg, med to tjuesesser. Torberg hilste glad på brødrene sine, og sa at bryningen hadde nok bitt på dem. Finn sa at det var ikke ofte det trengtes med ham. Så seilte de med hele denne flåten til Trondheimen, og Stein var med dem ennå. Og da de kom til Agdenes, lå Kalv Arnesson og ventet, og han hadde en tjuesesse med godt mannskap. Med denne flåten seilte de inn til Nidarholm og lå der natten over. Morgenen etter hadde de en samtale med hverandre; Kalv og sønnene til Erling ville at de skulle seile inn til byen med hele flåten og så la lykken rå, men Torberg ville at de først skulle fare varsomt og komme med tilbud, det var Finn og Arne enige i. Så ble det avgjort slik at Finn og Arne dro til kong Olav først og hadde få menn med.
Kongen hadde fått høre hvor mannsterke de var, og han var nokså sint da han talte med dem. Finn gjorde tilbud for Torberg og for Stein, han tilbød at kongen skulle dømme så store pengebøter han ville, men Torberg skulle få lov å bli i landet og få ha veitslene sine, Stein skulle ha fred på liv og lemmer. Kongen sa: For meg ser det ut som dere har stelt det slik at dere nå mener dere rår halvt med meg eller mer. Det var det siste jeg hadde ventet av dere brødre at dere skulle gå mot meg med en hær; jeg kan merke på denne planen at det er disse jærbuene som har satt den i verk. Men dere trenger ikke å by meg penger. Da sa Finn: Vi brødre har ikke samlet hær av den grunn at vi vil by Dem ufred, konge. Det er tvert imot slik at vi vil by Dem vår tjeneste først. Men om De nekter og tenker å la Torberg li noen overlast, da vil vi dra med hele den hæren vi har, til Knut den mektige. Da så kongen på ham og sa: Om dere brødre vil sverge en ed til meg på det at dere skal følge meg innenlands og utenlands og ikke skilles fra meg uten at jeg gir samtykke til det, og ikke dølge det for meg om dere får vite om svikråd mot meg, da skal jeg ta imot forlik av dere brødrene.
Så dro Finn tilbake til hæren og sa hva for et valg kongen hadde gitt dem. Nå sa hver sin mening; Torberg sa at han for sin part vile ta imot dette vilkåret; jeg har ingen lyst til å rømme fra eiendommene mine og reise til utenlandske høvdinger, sa han. Jeg mener det alltid vil være til ære for meg å følge kong Olav og være der han er. Da sa Kalv: Jeg vil ikke avlegge noen ed til kongen, og jeg vil bare være hos kongen så lenge jeg får ha veitslene mine og de andre verdighetene, og så lenge kongen vil være min venn. Og det er mitt ønske at vi alle sammen skal gjøre det slik. Finn svarte: Jeg vil rå til det at vi lar kong Olav rå alene i tretten mellom oss. Arne Arnesson sa som så: Om jeg var ferdig til å følge deg, Torberg, enda du ville kjempe mot kongen, da skal jeg ikke skilles fra deg nå, dersom du velger en bedre vei. Jeg vil følge deg og Finn og velge det vilkåret dere synes er best for dere. Så gikk de tre brødrene, Torberg, Finn og Arne, ombord på ett skip, og rodde inn til byen, og så gikk de til kongen. Forliket kom i stand, og brødrene avla ed til kongen. Så prøvde Torberg å få forlik med kongen for Stein, og kongen sa at Stein kunne få fare i fred hvor han ville for ham. Men hos meg kan han ikke være mer, sa han.
Kalv tok inn på Egge, og Finn dro til kongen, men Torberg og resten av hæren deres reiste hjem sørover. Stein fulgte med Erlings sønner sørover; tidlig på våren dro han vestover til England og så til kong Knut den mektige og ble hos ham lenge og var velsett der.
Under slaget ved Stiklestad etter at kong Olav hadde falt:
231. Kalv Arnesson lette etter brødrene sine som hadde falt der. Han fant Torberg og Finn, og folk sier at Finn kastet et sverd etter ham og ville drepe ham og talte harde ord til ham og kalte ham en niding som hadde sveket sin konge. Kalv brrydde seg ikke om det og lot bære Finn bort fra valplassen, og likeså Torberg. Så ble sårene deres ettersett, og de hadde ingen farlige sår. De hadde falt om av tretthet under alle de våpen som ble brukt på dem. Så sørget Kalv for å få flyttet brødrene sine ned til skipet og fulgte selv med dem. Straks han var borte, dro også hele den bondehæren bort som hadde hjemme der i nærheten, unntagen de som hadde sårede frender og venner å stelle med eller tok seg av likene etter dem som hadde falt. De som var såret, ble flyttet inn på gården, så der var hvert hus fullt av dem, og det var slått telt ute over noen. Men så merkelig mange folk det hadde samlet seg til bondehæren, så syntes folk ikke det var mindre rart hvor fort samlingen gikk fra hverandre, da den først tok til med det. Det kom mest av det at størsteparten av hæren hadde samlet seg fra bygdene der omkring, og disse folkene ville svært gjerne hjem igjen.
242. Finn Arnesson ble ikke lenge hos Kalv på Egge, for han kunne slett ikke glemme at Kalv hadde vært med i slaget mot kong Olav. Finn kom stadig med harde ord til Kalv av den grunn. Torberg Arnesson styrte ordene sine mye bedre enn Finn. Likevel lengtet Torberg også etter å komme bort og hjem til gården sin. Kalv ga brødrene sine et godt langskip med all slags redskap og annet utstyr og godt følge. Så reiste de hjem til gårdene sine. Arne Arnesson lå lenge av sårene, men ble helt bra og fikk ingen men av det. Han reiste sørover til gården sin senere på vinteren. Alle brødrene fikk fred med kong Svein og slo seg til ro hjemme.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
33. Kong Harald giftet seg med Tora, datter til Torberg Arnesson vinteren etter at kong Magnus den gode var død. De hadde to sønner; den eldste het Magnus og den andre Olav. Kong Harald og dronning Ellisiv hadde to døtre; den ene het Maria, den andre Ingegjerd. Våren etter den hærferd som vi nå har fortalt om, bød kong Harald ut en hær og reiste om sommeren til Danmark og herjet. Og det gjorde han sommer etter sommer.","ah1"
"I8017","Arneson Giske","Torberg","990","1050","0","Giskeætten
stormannsslekt som nedstammet fra Torberg Arnesson (jfr. Arnmødlingene) og Ragnhild, Erling Skjalgssons datter. Deres datter Tora ble gift med Harald Hardråde, og fra henne stammer de følgende konger i Norge. G. døde ut på mannssiden i 1265, og med Margrete Nikolasdatter, som giftet seg med Bjarne Erlingsson, gikk Giskegodset over til Bjarkøyætten.
Alt. namn: Kollbjørn Arnisson Giske","ah1"
"I14025","Arnesson","Olof","Ca 1669","6 Des 1745","0","""gamle hedervärde mannen Olof Arnesson från Gryttom som levat med h. Ingrid från 4-dag pingst 1699 till 6 dec 1745, stilla, saktmodig och andelig i 76 år""","ah1"
"I55024","Arnesson Giske","Arne","1000","","0","Y","ah1"
"I55024","Arnesson Giske","Arne","1000","","0","Arne Arnesson was born in 1000 AD and was alive in 1030. He was probably his father's youngest son and lived in Romsdal. He was of the famous Arnmødlinge family. In 1026 concluded together with his brother Torberg an agreement with St. Olav. In 1028 he was a ""lendermann"" (nobleman) or ""hirdmann"" (king or earl retainer or body guard). He was in the battle of Stiklestad and bore Olav's mark after Tord Folesson was fallen.
------
Fra VF. Arne Arnesson ble født år 1000, levde i 1030. Han var antagelig sin fars yngste sønn og bodde muligens i Romsdal. I 1026 sluttet han sammen med sin bror Torberg forlik med Olav den Hellige, og er ham tro i 1028, da han dro til Sverige. Var i 1028 lendermann eller hirdmann. Var med i slaget ved Stiklestad og bar Olavs merke etter at Tord Folesson var falt. Ble selv såret men overlevde slaget. Senere er det intet vi hører om ham.
Av den kjente Arnmødlinge-slekta. Of the famous Arnmødlinge family.","ah1"
"I55025","Arnesson Giske Austrått","Finn","Ansl 996","1063","0","Earl of Halland - Where is this? In Norway somewhere I suppose.","ah1"
"I8019","Arnmodsen Giske","Arne","963","1024","0","Arne skal ha deltatt i Hjørungavågslaget i 986.
Han var lendmann i 1016 på Møre under Olav den Hellige.
Arne var mektig og gjev og bodde vistnok på Giske. Da han døde ca. 1024 var han en gammel man.
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 110:
«Det var en mann som het Arne Armodsson, han var gift med Tora, datter til Torstein Galge. De hadde disse barna: Kalv, Finn, Torberg, Amund, Kolbjørn, Arnbjørn, Arne og Ragnhild, og hun var gift med Hårek på Tjøtta. Arne var lendmann, en stor og mektig mann og kong Olavs gode venn. Sønnene hans, Kalv og Finn, var hos kong Olav den gangen, og kongen satte dem svært høyt.»
Det var kongens oppgave å skape fred i riket. Det kunne gjøres gjennom straffeekspedisjoner mot vikinger og ransmenn. Men fremfor alt gjaldt det å unngå at vikinger og ransmenn fant beskyttelse lokalt. Olav måtte se til at det fantes lokale organer som kunne verne retten, men han måtte også sørge for at de lokale kreftene ikke selv opptrådde som røvere. Med andre ord, han måtte få stormennene til å tre i sin tjeneste. Her er det kyst-Norge som kommer sterkest inn i bildet.
I det siste halve århundret hadde stormennene på Vestlandet rådd seg mer eller mindre som de ville. De førte stort hus, hadde mange tjenere, ikke få mann som kunne føre våpen. En må regne med at de hadde vidt utstrakte eiendommer, og at mange bønder sto i mer eller mindre utpreget avhengighetsforhold til dem - enten som leilendinger, eller med et mer uklart pliktforhold. Ikke i noe fall var det særlig tilrådelig å legge seg ut med den lokale høvdingen. Å være hans venn innebar effektiv beskyttelse; unndro man seg hans proteksjon, kunne mangt og meget skje.
Dette måtte da bli kongemaktens første mål: Å gjøre disse høvdingene til kongens menn, å la dem beholde sin makt noenlunde ubeskåret, men la dem utøve den på kongens vegne. Det er nettopp på Olav Haraldssons tid vi møter en ny kategori stormenn i sagaene - nemlig lendmennene. Snorre bruker uttrykket bare ved et par spredte anledninger før Olavs tid, men fra og med Olavs saga er det stadig i bruk. Muligens var det Olav som skapte denne institusjonen. Ordet antas å betegne menn som kongen gir land, jord, å disponere. Kongeætten satt med store jordeiendommer rundt om i landet, tatt i arv fra slagne småkonger eller konfiskert fra oppsetsige høvdinger. Denne jorda kunne de la høvdingene få del i. Den høvding som tok imot kongsjord, ble kongens håndgangne mann, svor ham troskap.
Men kongemakten baserte seg ikke utelukkende på lendmennene. På kongsgårdene satt kongens årmenn, gårdsforvaltere, og heller ikke de var uten maktmidler. De rådde over en liten mannskapsstyrke, og hadde i oppdrag å kreve inn slike avgifter og bøter som ikke lendmennene disponerte, og likeså å se til at lov og rett ble fulgt - ikke bare av småkårsfolk, men også av stormennene. Det var ofte folk av lav ætt - trellbårne, heter det sågar undertiden - som hadde kongen å takke for alt, og som hadde all interesse av å tjene ham trofast; kongsombudet var det eneste årmannen hadde å støtte seg på. For den høvdingbårne lendmannen, som i alle tilfelle var født til rang og makt både i bygda og videre utover, føltes derimot verdigheten som kongsmann ikke alltid like lokkende, den kunne like gjerne føles som en tvang. Et motsetningsforhold mellom de to slags kongsmenn tegnet seg ofte. Lendmannen kon lett til å se skjevt til årmannen. Han sto som en konkurrent til hans eget maktområde, og dertil var han en inntrenger og en oppkomling.
Olav Haraldsson mislyktes i å knytte de bestemmende ættene til seg, og derfor greide han heller ikke å holde Norge. Noen lendmenn - mest slike som han selv hadde ført til makt og ære - ble ham trofaste like til det siste. Mest kjent blandt dem er sønnene til Arne Arnmodsson fra Giske. Men mellom Olav og høvdingene på Vestlandet, i Trøndelag og i Hålogaland ble gapet for bredt. Og det er den tiltagende konflikten mellom dem og kongen som danner renningen i Snorres store saga om Olav.","ah1"
"I55427","Arnmodsson Giske","Arnfinn","Ca 975","","0","Y","ah1"
"I55305","Arnmodsson Giske","Finn","962","","0","Y","ah1"
"I40677","Arnoldsdotter Jonsson","Maj Valborg Lovisa","1 Mai 1916","6 Jan 2010","0","Ogift","ah1"
"I21749","Aronsdotter","Augusta","7 Okt 1872","23 Aug 1939","0","Ogift.","ah1"
"I22461","Aronsdotter","Karolina Matilda","17 Jun 1868","6 Jan 1922","0","Ogift.","ah1"
"I20661","Aronsdotter","Nanny Maria","3 Mar 1900","28 Jul 1933","0","ogift.","ah1"
"I16777","Aronsson","Anders Peter","25 Apr 1866","21 Aug 1920","0","Tidigare martinarbetare.","ah1"
"I69018","Aronsson","Berit Viola Ingegärd","6 Jul 1934","31 Mar 2013","0","Gift Ludvigsson, änka 29 dec 2001.","ah1"
"I38953","Aronsson","Fritz David Mauritz","22 Sep 1902","31 Des 1924","0","Ogift.","ah1"
"I19058","Aronsson","Karl","11 Sep 1868","28 Okt 1953","0","D?vstum.","ah1"
"I28718","Aronsson","Karl Aste","18 Feb 1916","19 Jan 1977","0","Ogift.","ah1"
"I16775","Aronsson","Karl Gustav","3 Mar 1863","6 Apr 1934","0","Ogift.","ah1"
"I36271","Aronsson","Karl Johan","18 Aug 1871","8 Jun 1951","0","Ogift.","ah1"
"I25351","Aronsson","Karl Johan","24 Jul 1875","23 Feb 1950","0","Ogift.","ah1"
"I73042","Aronsson","Knut Sigurd","10 Jan 1913","7 Sep 1990","0","Kamrer 1960.","ah1"
"I51603","Aronsson","Tyra Augusta","14 Nov 1884","19 Jun 1963","0","Ogift.","ah1"
"I55188","Árpád","Laslo Vazul (Vazoly, Basile)","0976","1029","0","Called Ladislas I, King of Poland by Stuart.","ah1"
"I55178","Árpád, King of Hungary","Andras I (Andrew)","1001","Ett 6 Jul 1060","0","Description: killed in battle","ah1"
"I55178","Árpád, King of Hungary","Andras I (Andrew)","1001","Ett 6 Jul 1060","0","Andras' wife, Anastasiya was a daughter of Yaroslav I ""the Wise"", Grand Duke of Kiev.","ah1"
"I7522","Arvidsdotter","Britta","9 Mar 1703","Ja, ukjent dato","0","Vittnen: Lars i Brunstorp, Johan i Bäcketorp, hustru Karin i Klippetorp.","ah1"
"I7456","Arvidsdotter","Elin","26 Okt 1690","21 Sep 1759","0","Faddrar: Mons. Johan ..., Lars Larsson i Siggetorp, Gudmoder hustru Elin i Botorpet.","ah1"
"I53937","Arvidsdotter","Karin","uppsk 1630","1695","0","Dca Misericordias Dominus beledsagades till sin hwilo, (Sa)mmon
i lijffstijden ähreborne och gudf. Matrona, Men nu hoos
Gudh sal. Karin Kååsa, född aff ädelt blod på Ooß-
hult i piättery Sochn, berömel: Arendatoreska
öffwer 30 åhr på Toftaholm med sin sl. man, och äffwen, i sitt änkio-
stånd, och affled i holegården, då hon sin wandrings-
lopp beprijseligen hade utfört något öffwer 60 åhr.
","ah1"
"I30596","Arvidsdotter","Kerstin","1688","10 Apr 1763","0","1689","ah1"
"I7521","Arvidsdotter","Kerstin","8 Aug 1707","","0","Vittnen: Nils i Lerbrotorp, Karl i Åtorp, hustru Kerstin i Brunstorp.","ah1"
"I7521","Arvidsdotter","Kerstin","8 Aug 1707","","0","FreeFormatDate:2. sönd i fastan","ah1"
"I79497","Arvidsson","Carl Petrus","29 Jun 1868","14 Okt 1931","0","Gift 10/11 1889.","ah1"
"I53933","Arvidsson","Gabriel","1708","12 Okt 1788","0","Dopböcker från 1707 och 1708 är ofullständiga, bara ett namn per år antecknat.","ah1"
"I79499","Arvidsson","Gustaf Arvid","24 Nov 1873","22 Feb 1913","0","Gift 24/5 1896.","ah1"
"I25606","Arvidsson","Jan Gunnar","2 Nov 1942","16 Des 1999","0","Ogift.","ah1"
"I7485","Arvidsson","Johan","27 Des 1697","27 Feb 1760","0","Faddrar: Nils Jonsson i Solberga, Nils Svensson ibid: hust. Elin i Botorp.","ah1"
"I79498","Arvidsson","Johan Erik","18 Feb 1871","22 Mai 1943","0","Änkling 15/3 1943.","ah1"
"I79501","Arvidsson","Karolina Erika","7 Feb 1866","7 Mai 1945","0","Gift Söderström, änka 16/7 1929.","ah1"
"I7520","Arvidsson","Lars","22 Nov 1700","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Nils i Lerbrotorp, Per i Holmen, hustru Elin i Botorp.","ah1"
"I7434","Arvidsson","Nils","4 Apr 1692","Ja, ukjent dato","0","Dna: Cantate
Faddrar: Per Torstensson ..., Nils Svensson i Skäggebohl, Gudmoder hustru Elin i Botorp.","ah1"
"I10564","Arvidsson","Olof","13 Mai 1694","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Mons. Per(?) på Bodarna, Nils i Skäggebo, Gudmoder Maria på Norra Ölsboda.","ah1"
"I20004","Arvidsson","Per Emil","25 Okt 1862","18 Apr 1927","0","idiot","ah1"
"I20004","Arvidsson","Per Emil","25 Okt 1862","18 Apr 1927","0","Ogift.","ah1"
"I11566","Arvidsson","Petter","30 Mai 1806","28 Nov 1846","0","Har vid 1839 års Ting varit dömd för arbets(?) brott, knifstyng och slagsmål och vid 1844 års Ting dömd för snatteri och därför undergått bruklig kyrkoplikt.","ah1"
"I74504","Arvidsson","Sven","","","0","Fastlagssöndagen 1693.","ah1"
"I53969","Arvidsson Kåse","Peder","1531","1605","0","Skrev sig 1561 till Öjhult. Samma år underskrev han adelns trohetsförsäkran till konung Erik. Ryttmästare för västra Smålands fana av Smålands ryttare under konung Eriks krig mot Danmark 1567-1568. Underskrev adelns trohetsförsäkran till konung Johan 1568. Övergick med sin fana på våren 1569 till Estland och var en tid kommendant i Narva. Mönstrade åter med sin fana i Jönköping 22 sept 1569. Innehade 1569 Hallaryds socken, Kron. län i förläning. Bevistade riks- dagen i Stockholm 1573. Underskrev Uppsala mötes beslut 1593.
Kronobefallningsman i Sunnerbo 1596 och ännu 1604. Fick åter Hallaryds socken i förläning 11/3 1600. Sålde Berga i Styrestads socken, Östergötland till sin hustrus systerson Truls Rosenstråle1603.
Död i Öljehult","ah1"
"I11219","Arvidsson Lidman","Nils","1656","10 Jan 1743","0","(Research):Av Bengt Nordstrand - måndag den 07 febr 2005 kl. 17.38: [Ändra]
Den Per Nilsson du nämner bör vara den Per, som är född 1702, dop 25/3, som son till Nils Arvidsson 16(55) - 1743 10/1 och hustrun Elin Eriksdotter 16( 61) - 1756 22/4. Nils Arvidsson är en av de tre brukarna i Högberg omkring år 1700. Nils är son till Arvid Svensson i Högberg. Elin är dotter till Erik Jönsson i Brickegården.
Nils Arvidsson i Högberg efterföljs på sin gård av sonen Nils Nilsson, sedermera nämndeman. Det är mycket tänkbart att brodern Per Nilsson flyttat till Visnum. Jag vill gärna veta om giftermålet finns med i Visnums vigselbok och för den delen om Per med hustru går att återfinna i Visnum. Jag har funnit följande födslar till Nils Arvidsson och Elin: Nils 1690, Per 1693 (död liten?), Arvid 1694 (död liten?), Erik 1698, Annika 1700, Per 1702, Jöns 1704 och Arvid 1707.
Själv har jag kommit in på detta hushåll utgående från Erik Nilsson, gift 17(26) (mantalsl.) med Maria Persdotter i Spjutberg, och som var bergsman i Spjutberg. Min misstanke är att han kan vara identisk med Erik Nilsson, son till Nils Arvidsson i Högberg, som föddes 1698, dop 1/11. Jag har bara indicier, ingen säker evidens för att denna misstanke är riktig. Kanske någon annan kan bidra med något om detta?","ah1"
"I55029","Asbjørnsson på Austrått","Jarnskjegge","Uppsk 0950","","0","Y","ah1"
"I55307","Aslaksson, Herse in Hordaland","Hordakåre","0890","","0","Y","ah1"
"I55307","Aslaksson, Herse in Hordaland","Hordakåre","0890","","0","Hordakåre was born about 890. He was the ancestor to a family of mighty men, who came to have an important role in Norway's early history. We do not know the name of his wife, but we know that he had four sons. Hordakåre was herse (local cheiftain) in Hordaland County and a member Harald Hårfagres government (perhaps cabinet member). His family were mighty landed property owners both in Hordaland and Rogaland. Kåre is descended from Rolf in Berg (9 generations), who had been king in Berg on Hedemarken, the son of Svade-Jotun from the north at Dovre (Oppland) and married with Åshild, daughter of King Eystein. If Rolf really was a historic person, then he was surely the old Oppland King from legend. He would have lived during the 7th century. From the traditions one can set up this genealogy: 1. King Rolf in Berg about 600. 2. King Sølge about 630. 3. King Kaun about 665. 4. Svina-Bodvar about 695. 5. King Tore about 730. 6. King Ørna Hyrna about 760. 7. Aun about 790. 8. Bifra-Kåre about 820. 9 Aslak about 850. 10. Horda-Kåre about 890.
Hordakåre kan ha blitt født omkring 890. Han er stamfaren til en familie med mektige menn, som kom til å spille en viktig rolle i vår nasjons tidlige historie. Vi kjenner ikke navnet til hans hustru, men vet at han hadde 4 sønner. Selv var Hordakåre herse på Hordaland i begynnelsen av Harald Hårfagres regjeringstid, og sluttet seg frivillig til ham. Hans ættemenn opptrer som mektige jordegodsbesittere både på Hordaland og Rogaland. Kåre sies å nedstamme i 9. ledd fra Rolf i Berg, om hvem man kun vet at han skal ha vært konge i Berg på Hedemarken, sønn av Svade-Jotun nordenfor Dovre og gift med Åshild, datter av kong Eystein, som lenge hadde rådet for Hedemarken, heter det i Fundin Norvegr. Om Rolf virkelig var en historisk person, er uvisst Han må i tilfelle ha vært den eldste oplendingskonge sagnet har visst om. Han skal ha levd på 600-tallet. etter sagnet kan man sette opp rekken: 1. Kong Rolf i Berg ca 600. 2. Kong Sølge ca 630. 3. Kong Kaun ca 665. 4. Svina-Bodvar ca 695. 5. Kong Tore ca 730. 6. Kong Ørna Hyrna ca 760. 7. Aun ca 790. 8. Bifra-Kåre ca 820. 9 Aslak ca 850. Horda-Kåre ca 890.","ah1"
"I30359","Aspelin","Ernst Albin","3 Des 1895","27 Aug 1960","0","Ogift.","ah1"
"I30358","Aspelin","Johan Valfrid","12 Okt 1893","25 Sep 1918","0","Ogift.","ah1"
"I18181","Aspesjö","Nils Gösta","19 Des 1918","20 Mai 1980","0","Ogift.","ah1"
"I25867","Asplund","Bert Kennet","16 Okt 1951","22 Mai 1992","0","Ogift.","ah1"
"I43654","Atterstig","Anders Gustaf","30 Nov 1909","18 Sep 1970","0","Ogift.","ah1"
"I43661","Atterstig","Bengt Ingemar","5 Mai 1949","4 Jan 1992","0","Ogift.","ah1"
"I43666","Atterstig","Rut Emma Lovisa","1 Okt 1908","23 Sep 1993","0","Ogift.","ah1"
"I37570","Augustsdotter","Beata Sofia","14 Aug 1865","","0","19 (?)","ah1"
"I36655","Augustsdotter","Dödfött","1 Feb 1867","1 Feb 1867","0","dödfött","ah1"
"I41531","Augustsdotter","Dödfött","9 Sep 1874","9 Sep 1874","0","dödfött","ah1"
"I29859","Augustsdotter","Elin","9 Aug 1874","Ja, ukjent dato","0","Till Blackerud 1893.","ah1"
"I20192","Augustsdotter","Emma Elisabet","2 Apr 1870","23 Mar 1937","0","Hos Gustav och hans bröder Anders och Jan.","ah1"
"I27535","Augustsson","Aina Ingeborg","5 Sep 1927","16 Mar 1972","0","Adress Erstagatan.","ah1"
"I15737","Augustsson","Anders Gustav","26 Jun 1862","26 Jun 1862","0","Nöddöpt.","ah1"
"I25716","Augustsson","Anna Josefina","26 Feb 1898","28 Apr 1980","0","Ogift.","ah1"
"I32201","Augustsson","August","3 Aug 1856","12 Aug 1929","0","urinförgiftning","ah1"
"I18608","Augustsson","August","26 Mar 1866","3 Apr 1950","0","Ogift.","ah1"
"I44226","Augustsson","Ellen Maria","27 Sep 1908","16 Apr 1909","0","Oäkta.","ah1"
"I21791","Augustsson","Erik Johan","16 Jan 1872","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I23431","Augustsson","Karl Viktor","21 Apr 1865","6 Okt 1936","0","barnförlamning","ah1"
"I63414","Augustsson Lind","Hjalmar Valfrid","29 Jul 1884","5 Des 1930","0","Några år efter att Anna Theresia har dött gifter Hjalmar om sig med Frida Elisabet Bergström, men bara två år senare avlider Hjalmar och efterlämnar tre barn med den nya frun. Hon fortsätter på gården fram till 1936 när hon flyttar tillbaka till Turinge i Södermanland där hon kom ifrån. De två flickorna följer med henne dit. Bjurtjärn AIIa:5 (1932-1938) Bild 113 / sid 407 och Svante flyttar till Stockholm.","ah1"
"I16008","Augustsson Lind","Karl August","11 Jan 1855","6 Jun 1930","0","vid sin död","ah1"
"I63544","Augustsson Lind","Maj Sigrid Matilda","2 Mai 1920","1 Apr 1990","0","Dör som ogift kvinna","ah1"
"I8038","Aunson","Egil","","Ja, ukjent dato","0","Ingen hærmann, måtte flykte for røverbande ledet av Tunne, en trell som Aun hadde og Egil overtatt. Egil rømte til Danmark hvor han fikk hjelp av Frode den frøkne med løfte om skatt av svearne. Egil vant og tok igjen riket og styrte i tre år, da han ble stanget ihjel av en mannevond graokse. Egil er hauglagt i Uppsala.","ah1"
"I48812","Avander","Karin Tekla Margareta","28 Apr 1926","1 Feb 1964","0","ogift.","ah1"
"I18635","Axelsdotter","Anna Olivia","9 Okt 1881","13 Des 1884","0","mask","ah1"
"I79319","Axelsson","Amanda","14 Feb 1864","17 Mai 1953","0","Gift Cedervall, änka 5/4 1903.","ah1"
"I63433","Axelsson","Anna Elisabet","3 Des 1905","15 Jan 1987","0","Anna Elisabet flyttar 1932-03-17 till Kroppa f:s och är hembiträde hos Karl Viktor Wilhelmsson, Kroppa AIIa:5 (1926-1934) Bild 2000 / sid 169.Hon föder tvillingar 1932-03-24 (veckan efter) och Karl uppges vara fader till barnen.","ah1"
"I33090","Axelsson","Arvid Eugen","31 Aug 1883","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I79317","Axelsson","Axel Emil","24 Sep 1858","25 Jan 1948","0","Änkling 3/12 1937.","ah1"
"I83","Axelsson","Axel Ingemar","19 Jul 1923","3 Okt 2012","0","Av Sundblad
Faddrar: Föräldrarna.
Vittnen: Faders och moders föräldrar.","ah1"
"I83","Axelsson","Axel Ingemar","19 Jul 1923","3 Okt 2012","0","Han arbetade där i perioder, i bland högg han i skogen på heltid.","ah1"
"I63396","Axelsson","Carl Wilhelm","19 Apr 1901","2 Jun 1975","0","Karl Wilhelm flyttar hemifrån 1923 och blir Tjänare, Lungsund AIIa:4 (1914-1928) Bild 2810 / sid 245","ah1"
"I63622","Axelsson","Elin Kristina","22 Mai 1903","3 Mai 1936","0","Elin flyttar 1925 till Näverviken Lungsund AIIa:4 (1914-1928) Bild 3460 / sid 310 där hon arbetar som tjänarinna i ett år innan hon flyttar 1926 till samma adress som sin bror Carl Wilhelm. Hon är troligen vid det tillfället redan med barn. Lungsund AIIa:4 (1914-1928) Bild 2810 / sid 245","ah1"
"I63731","Axelsson","Eskil Emaunel","1 Mar 1927","15 Mai 1956","0","Föds som utom äktenskap. Ingen fader i födelseboken","ah1"
"I63731","Axelsson","Eskil Emaunel","1 Mar 1927","15 Mai 1956","0","Eskil hamnar hos fosterföräldrar 1936 efter moderns död. Placering blir hos Johan Johansson Lungsund Berget, Lungsund AIIa:5 (1929-1938) Bild 2670 / sid 243","ah1"
"I79315","Axelsson","Frans Oskar","2 Sep 1884","23 Jun 1969","0","Avlades medan mannen (Karl Viktor) satt på fästning.","ah1"
"I81202","Axelsson","Gunnar Emanuel","15 Aug 1900","28 Nov 1973","0","Gift 13/8 1927.","ah1"
"I81200","Axelsson","Johan Ivar","28 Aug 1895","1 Jul 1947","0","Änkling 26/6 1947.","ah1"
"I79311","Axelsson","Karl Viktor","27 Feb 1835","7 Mai 1903","0","Undergått 3 år 6 mån«sup»s«/sup» straffarbete för 1«sup»sta«/sup» resan stöld.
Förlust af medborgerligt förtroende till den 11«sup»te«/sup» Januari 1894 jemlikt
K. Göta Hofrätts utslag 9/8 1880.","ah1"
"I18512","Axelsson","Kristina Sofia","26 Jan 1887","28 Des 1954","0","Ogift.","ah1"
"I63564","Axelsson","Oskar Emanuel","28 Jan 1908","31 Des 1996","0","Oskar flyttar hemifrån 1927 för att bli tjänare i Lungsund, Lungsund AIIa:4 (1914-1928) Bild 2840 / sid 248","ah1"
"I18418","Axelsson","Selma Matilda","29 Apr 1875","10 Mar 1931","0","Dopvittnen: Skrädd. Sven Johan Andersson o h h Maja Greta Olsdotter från Fågelåsen.","ah1"
"I18418","Axelsson","Selma Matilda","29 Apr 1875","10 Mar 1931","0","(Medical):Sinnessjuk. Intagen på Kristinehamns hospital 12/9 1908 nr. 1964.","ah1"
"I63524","","","","","","",""
"I9221","Baardsdatter","Marith","","Ca 1751","0","Marith og Lars hadde følgende barn (minst):
Ca. 1699: 1. Jacob, til gården Skittenelv i Vågnes, gift med Kirsten Endresdatter fra
Ulsfjord.
Ca. 1701: 2. Baard, overtok en del av Seljelvnes i 1749.
Ca. 1703: 3. Anne.
Ca. 1709: 4. Malene, gift med Anders Andersen Tennæs Gammelgaard.
5. Gertrud.
Ca. 1715: 6. Kirsten, gift med Nils Haldorsen Tennæs Indre.
Det ble avholdt skifte etter Marit på Tennæs i Helgøy tinglag 23.11.1751, alle
barna var da myndige og gifte. Skiftet, som bl.a. nevner hus, fe, og gangklær, hadde en netto
på 15 daler, 2 ort, og 12 shilling til deling mellom enkemannen Lars og barna:
«Sal: Marit Baarsdaatter Tennes i Balsfj:
Ao 1751 dend 23 Novembr: skede Registering og Vurdering efter Sal: Marit
Baarsdaatter, som Boede paa Tennes i Balsfiorden til paafølgende Skifte og Deeling imellem
Hendis efterladte Mand Lars Olsen og med Sammen havende Børn, neml:
Jacob Larsen,
Baard Larsen,
Anne Larsdr:
Mallene Larsdr:
Giertrud Larsdr: og
Kirsten Larsdr:
som ere alle gifte og myndige,
Dette Stervboe Befandtes som følger:....
Naar foreskrevne udlæg fragaar dette Boes Beløb, bliver i Behold 15 rd: 2 mark 1 sh:,
deraf tager Enkemanden Lars Olsen den Halve Deel som er 7 rd: 4 mark 6 sh: hvor tilsammen
er udlagt:
....
Den anden Halve Deel som og er 7 rd: 4 mark 6 sh: deles imellem samtl: Børn, hvoraf
kommer paa en Broderlod 1 rd: 5 mark 8 sh: og en Systerl: 5 mark 12 sh: hvortil enhver er
udlagt:
....».","ah1"
"I7909","Baardsson","Skule","1189","24 Mai 1240","0","Halvbror til kong Inge Bårdsson, regnet med å bli konge da Inge døde 1217, men birkebeinerne valgte den 13 år gamle Håkon Håkonsson. S. beholdt sin jarltittel, ble Håkons formynder og den som styrte Norge til riksmøtet i Bergen 1223 formelt godkjente Håkon som konge.
Skule blir i 1204 sammen med sin bror, Guttorm, nevnt som fostersønner hos morfaren Erling på Kviden. De ble straks etter flyttet til den nyvalge kongen, halvbroren Inge Baardsson.
Kort før Kong Inges død 23.04.1217 ble Skule av Inge gjort til hirdstyrer og fikk jarlenavn. Senere gjorde Skule krav på Norges krone samtidig med Håkon Håkonsson som imidlertid på riksmøtet i Bergen i 1223 ble kjent eneberettiget til tronen. Skule fikk likevel Frostatingslagen med Sundmøre, men det var ikke tilstrekkelig for ham. I 1237 ga Håkon, som i 1225 hadde ektet hans datter, Skule hertugnavn og styret over tredjedelen av landets sysler.
Skule tok imidlertid kongsnavn på Øreting i 1239, og gikk i åpen strid mot Håkon. Han dro med sin hær sydover for å underlegge seg de landsdeler som ikke hørte til hans sysler, men i Oslo led han nederlag. Han flyktet til Nidaros og tok sin tilflukt i Elgeseter kloster. Dette ble stukket i brand, og da Skule kom ut med sine menn, ble han drept.","ah1"
"I38667","Bagge","Fritz Oskar","20 Nov 1871","1 Jun 1950","0","1899 vid Björneborgs bruk.","ah1"
"I28107","Bark","Vera Linnéa","10 Nov 1912","Ja, ukjent dato","0","Description: 060222 40135","ah1"
"I34193","Bast","Anna Sabina","11 Des 1886","14 Mai 1944","0","Ogift.","ah1"
"I34192","Bast","Erik Johan","8 Mai 1881","6 Sep 1959","0","Ogift.","ah1"
"I34192","Bast","Erik Johan","8 Mai 1881","6 Sep 1959","0","Oäkta.","ah1"
"I34194","Bast","Hermina Leontina","7 Nov 1890","30 Jul 1974","0","Ogift.","ah1"
"I34191","Bast","Hulda Eugenia","3 Apr 1878","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I18805","Bast","Karl Teodor","3 Nov 1890","30 Jan 1967","0","snickare från Jannelund när han gifter sig 1922","ah1"
"I70836","Behring","Anna Erika","2 Feb 1874","22 Nov 1939","0","Gift Fernberg 20 oct 1912.","ah1"
"I17475","Bellander","Katarina","25 Okt 1771","23 Jan 1827","0","diarré","ah1"
"I17472","Bellander","Lars","28 Des 1769","16 Feb 1820","0","Ogoft.","ah1"
"I10942","Bengts","Dödfött","Før 15 Des 1745","Før 15 Des 1745","0","dödfött","ah1"
"I29673","Bengtsdotter","Brita","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Johan på Edet, Bengt Töresson i Säby, h. Britta på Edet, Ingabohr ibid.","ah1"
"I17164","Bengtsdotter","Elin","1629","1694","0","""S.d. Kom för rätten Sven Olofsson i Högeberg och Olofs hustru i Sirbo, hustru Elin Olofsdotter och giva tillkänna det deras sahl. Fader Olof Joensson hava varit tvenne gånger gift, och uti varande äktenskap med deras moder optaget Tomasbråten hemman ett Stubbe och ödemark med vilken deras moder han hade fem barn, en son och fyra döttrar, sedan när deras moder var dödd, blev fadren andra gången gift med deras styvmoder hustru Elin Bengtsdotter, och med henne avlat tre söner och fyra döttrar, begära nu att såsom och hustru Elin Olofsdotter att de måtte få lösa sina syskons delar av första kullen, på det de måtte komma till besittia halva hemmanet med sin styvmoder och hennes barn, helst efter hemmanet i deras moders livstid är optaget. Dertill svarade hustru Elin Bengtsdotter och hennes man Björn Eskilsson i Tomasbråten att hemmanet icke var mer än ett svagt åttendels hemman, när denna hustru Elin blev gift med sin förra man Olof Joensson och allenast stubbehemman, vilket hon sedan uti varande äktenskap hava förbättrat, att det nu är bliven en fjärdedels; Julande altså en Visnums häradsting attest av den 30 januari A. 1662 lydandes att Tomasbråten hemman är belägen på hennes faders Klippans skattehemmans ägor, var igenom hon säger det blivit skatte, som förr icke var annat än som stubbehemman, och viste därmed en attest uti Jordeboken; att det införes fod skatte, dessutom sade hon sig hava köpt för tvenne systersdel av sina styvbarn, och sin systerdel hava hennes man sig tillbytt, för sin arvejords Norra Billinge, och således ar nu icke mera an den ena brodern och systern outlösta vilka hon med sin man gärna vilja lösa efter hemmanet inga flera åbor kan tåla och sitter hon ännu med 6 st sin förre mans omyndige barn. Domaren Lars i Bista med de under nämndemännen vittnade, att hemmanet är med ringa ägor försett, och inga flera åbor kunna däruppå vara behållna. Saken tog av rätten i noga övervägande och alldenstund det befinnes hustru Elin hava förbättrat hemmanet uti varande äktenskap till en fjärdedel, som för henne icke var mer än otting hemman; * är hemmanet Tomasbråten som icke allenast var annat än stubbe förmodelt denna hustru Elin Begtsdotter blivit skalva, efter som skattebondens dotter på hans ägor det upptagit är, som tingattesten förmäler, jämväl äger hustru Elin med sina barn största delen av hemmanet som efter nämndens bevittnande inga fler åbor kan tåla; dÿ dömde rätten, att Sven Olofsson och hustru Elin Olofsdotter skola efter goda mätesmän medom sig löst låta, förmadelts kungl. Gustaf den förstes stadga, daterat uti 1541 den 5. Aprilis samt Darietatis en Jordadels, att när terrinen om att skattehemman; skall de sig lösa låta som minsta delen äger.""","ah1"
"I17164","Bengtsdotter","Elin","1629","1694","0","d. 13 Maÿ begrofs Elin i Tommasbråthen och lades fram i kyrkan på gången i sin kiöpta grafplats, dess ålder var 65 åhr.","ah1"
"I7452","Bengtsdotter","Elin","24 Mar 1689","26 Nov 1734","0","1701 enligt dödboken","ah1"
"I7452","Bengtsdotter","Elin","24 Mar 1689","26 Nov 1734","0","Fadd: Lars Hansson i Billinge och Johan i Stenkulla, Gudmoder hustru Elin i Klippa.","ah1"
"I50856","Bengtsdotter","Elna","16 Aug 1834","18 Mai 1888","0","Död i Färlöfs församling och begrafven i Färlöfs kyrkogård enligt attest från Pastors Embetet i Färlöf.","ah1"
"I32126","Bengtsdotter","Gustava","22 Apr 1826","20 Jun 1911","0","Fattighjon.","ah1"
"I29679","Bengtsdotter","Ingrid","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Måns i Hagen, Anders Nilsson i Ersbol i Rudskoga socken, Kerstin Ersdotter i Håkanäset i Rudskoga socken, Ilin Jeansdotter i Ed i R: s:.","ah1"
"I15340","Bengtsdotter","Johanna","12 Mai 1825","26 Apr 1826","0","kräkning","ah1"
"I9500","Bengtsdotter","Kajsa","1790","2 Sep 1790","0","koppor","ah1"
"I9748","Bengtsdotter","Katarina","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Per Olsson i Nytorp, Bengt Jonsson i Västra Torpa, dräng Karl Olsson ib, h Maria Andersdotter, piga Katarina Svensdotter i Gisslegård, piga Maria Algotsdotter i Sörgårdenn.","ah1"
"I20431","Bengtsdotter","Kerstin","","26 Mar 1720","0","1635","ah1"
"I17222","Bengtsdotter","Kerstin","27 Jan 1716","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Hl: Gründ på Håkanbol, Anders Persson i Säfsiön: dr Hans Bengtsson i Klippa: jungf: Britta v. Kock: Pigor Maria i Säfsiön, Elin i Klippa","ah1"
"I17813","Bengtsdotter","Lisa","12 Nov 1801","17 Apr 1862","0","Inhyses fattig änka.","ah1"
"I70321","Bengtsdotter","Lisa","3 Nov 1825","7 Apr 1905","0","Gift Bengtsson 26/12 1862.","ah1"
"I9663","Bengtsdotter","Maria","14 Des 1704","26 Jul 1796","0","1701 i hfl","ah1"
"I9663","Bengtsdotter","Maria","14 Des 1704","26 Jul 1796","0","(Research):Marias föräldrar var Bengt Björsson eller Svensson och Sara Olofsdotter.","ah1"
"I17597","Bengtsdotter","Maria","1744","16 Nov 1815","0","Inhyses fattig.","ah1"
"I9747","Bengtsdotter","Maria","1746","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Bengt Jonssson, Kristofer Olsson, dr Erik Bengtsson i Torpa, hustru Maria Andersdotter, piga Kerstin Håkansdotter i Torpa, piga Kerstin Andersdotter i Bergmo.","ah1"
"I9639","Bengtsdotter","Maria","14 Jul 1766","23 Jun 1849","0","Nådehjon.","ah1"
"I9639","Bengtsdotter","Maria","14 Jul 1766","23 Jun 1849","0","Hos brodern Petter.","ah1"
"I10247","Bengtsdotter","Stina","24 Jul 1819","15 Okt 1900","0","Dannemans dotter från Lövåsen.","ah1"
"I17814","Bengtsdotter","Ulrika","26 Des 1797","2 Jun 1801","0","koppor","ah1"
"I14398","Bengtsdotter","Valborg","1685","1745","0","60 ½ åhr gammal","ah1"
"I42042","Bengtsson","Anders Teodor","13 Des 1860","22 Des 1928","0","Murare i Stockholm 1890.","ah1"
"I25194","Bengtsson","Aron","11 Okt 1832","2 Jun 1911","0","kallbrand","ah1"
"I20103","Bengtsson","Bengt","24 Mar 1778","1 Jul 1847","0","Modern Lena Johansdotter i dopbok.","ah1"
"I11611","Bengtsson","Bengt","11 Sep 1790","18 Jun 1857","0","Senare hemmansbrukare i Brunstorp.","ah1"
"I29333","Bengtsson","Bengt","29 Nov 1790","Ja, ukjent dato","0","Mäster Åberg vid Lidefors bruks kolare.","ah1"
"I28447","Bengtsson","Bengt","20 Mar 1830","30 Jun 1900","0","Senare dagkarl och kolare vid Ölsboda bruk.","ah1"
"I28447","Bengtsson","Bengt","20 Mar 1830","30 Jun 1900","0","minst","ah1"
"I46597","Bengtsson","Bernt Gunnar","27 Apr 1924","31 Jan 1927","0","epilepsi","ah1"
"I8212","Bengtsson","Björ","1650","9 Jul 1719","0","""Kom för rätten bruksskrivaren Jonas Larsson i Ölsboda, kärande till Björ Andersson i Klippan om innestående räntor sedan A. 1685 så emedan Björn ursäktar sig detta höra under Lekeberg ting, så och att skall hans gårdbo Björ Bengtsson innehava kvittensböcker på utlagorna vilka och stemd är, men intet därstädes kommit varför bön då parter vid nästa Lekeberg ting sig i förbrörde må infinna och förklara.""","ah1"
"I8212","Bengtsson","Björ","1650","9 Jul 1719","0","1716 d. 25 mai allmän Valborgsmässo sockenstämma:
15. Förde Björ Bengtsson och Olof Persson i Klippa klagomål mot varandra, som belades med 70 rDr SM vite, på den som först yppar träta.","ah1"
"I29671","Bengtsson","Erik","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Pär i Cronkärra, Rudskoga socken, Bengt i Bjurvik, h. Kierstin på ..., Kierstin i Håkanäset, Elin i Boåsen.","ah1"
"I9724","Bengtsson","Erik","1695","5 Jan 1762","0","65 år 2 mnd","ah1"
"I63381","Bengtsson","Eva Ingeborg","11 Apr 1911","7 Mai 1946","0","Dör som ogift kvinna","ah1"
"I63447","Bengtsson","Gunild Anna Maria","6 Jan 1910","31 Jul 1954","0","Dör som ogift kvinna","ah1"
"I63611","Bengtsson","Gösta Bertil","3 Nov 1908","6 Jun 1929","0","Händelse beskrivning: Diabetes","ah1"
"I8611","Bengtsson","Hans","1590","","0","Han var tilldelad stol nummer 1 på manfolkssidan i Lyrestads kyrka, framför predikstolen.","ah1"
"I7597","Bengtsson","Hans","18 Mai 1687","25 Mar 1768","0","1680 (husförhörslängden)","ah1"
"I21170","Bengtsson","Isak","28 Aug 1789","13 Mar 1876","0","Faddrar: Anders Olofss. i Bofallet, Nils Erss. i Sohlberga, Dr. Lars Nilsson på Sa Öhlsbo, Hüst. Catharina Nilsdr i Bofallet, Pig. Anna Stina Tiderman Ibidem.","ah1"
"I27305","Bengtsson","Jakob","23 Mar 1794","29 Mai 1795","0","koppor","ah1"
"I65857","Bengtsson","Johan","Kal 1665","16 Mai 1753","0","(Research):http://ingvarj.se/slakt2/pedigree.php?show_full=1&rootid=I2369&PEDIGREE_GENERATIONS=6&talloffset=1","ah1"
"I29391","Bengtsson","Johan","25 Feb 1719","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Hr. Agander på Håkanbol, Lars Giälarsson i Säfsiön, Per Persson ibid. Mad. Agander, Pig. Maria Andersd. i Klippetorp, Annika Persd. i Säfsiön.","ah1"
"I38277","Bengtsson","Johan Vilhelm","18 Jan 1877","10 Feb 1952","0","Ogift.","ah1"
"I17808","Bengtsson","Johannes","4 Des 1780","20 Aug 1797","0","ofärdig","ah1"
"I16308","Bengtsson","Johannes","1806","Ja, ukjent dato","0","Tjänstgörande fältjägare.","ah1"
"I29356","Bengtsson","Johannes","13 Mai 1826","26 Okt 1912","0","Oäkta.","ah1"
"I8181","Bengtsson","Jonas","1 Mai 1701","12 Jan 1773","0","Fadd: Björ Bengtsson och Björ Andersson i Klippa, hustru Annika i Klippa.","ah1"
"I9642","Bengtsson","Jonas","24 Okt 1777","19 Jan 1778","0","svullnad","ah1"
"I27306","Bengtsson","Jonas","25 Apr 1796","7 Mar 1799","0","brännkoppor","ah1"
"I10981","Bengtsson","Jonas","29 Aug 1797","15 Jun 1857","0","senre hemmansbrukare i Stubbetorp","ah1"
"I9637","Bengtsson","Karl","15 Aug 1760","31 Okt 1830","0","Fattighjon.","ah1"
"I21138","Bengtsson","Karl","27 Apr 1849","Ja, ukjent dato","0","2. dec 1868 av Grimsten häradsrätt dömd för första resan stöld till 3 månaders straffarbete och förlust av medborgerligt förtroende i 5 år.","ah1"
"I8173","Bengtsson","Lars","2 Jun 1692","7 Nov 1756","0","Fadd: Biör Bengtsson och Anders Andersson i Klippa, gudmor hüst: Karin i Stenkulla.","ah1"
"I28766","Bengtsson","Magnus","20 Sep 1787","Ja, ukjent dato","0","Före och efter är han i Klippetorp.","ah1"
"I8174","Bengtsson","Nils","24 Mar 1695","Ja, ukjent dato","0","Fadd: Björ Bengtsson i Klippa, Olof i Källaråsen, hustru Kerstin i Klippa.","ah1"
"I10798","Bengtsson","Olof","1 Feb 1781","29 Des 1854","0","Modern Lena Andersdotter i dopbok.","ah1"
"I36790","Bengtsson","Peter","3 Apr 1823","4 Jan 1913","0","Fattighjon.","ah1"
"I29392","Bengtsson","Petter","6 Sep 1721","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Per Olüfss i Hvitvesdalen, Petter Pers i Säfsiön, Nils Bengts i Klippa, hu Catharina Andersd ibid.","ah1"
"I15522","Bengtsson","Petter","4 Apr 1790","14 Okt 1845","0","Inhyses gift man.","ah1"
"I51537","Bengtsson","Rikard Valentin","15 Feb 1901","28 Feb 1972","0","Ogift.","ah1"
"I79","Bengtsson","Sven","27 Jul 1913","15 Mar 1996","0","konduktör 1950","ah1"
"I13697","Bengtsson Jurmoinen","Jöns","Ca 1580","Ca 1652","0","Av bröderna Jöran och Anders Simonsson.","ah1"
"I17477","Bengtsson Uggelklo","Olof","7 Mar 1777","27 Des 1820","0","När han gifter sig är han dräng i Krigsmansbo.","ah1"
"I7876","Benkestok","Torleiv","Ca 1470","Før 1505","0","Kilden for dette er de rettssakene Trond førte om det gamle Smør-godset. I tilknytning til saken ble det satt opp en slektstavle hvor det klart fremgår at hans far het Torleff = Torleif. Torleffs mor kalles i tavlen Bergiut, et navn som er ukjent i Norge, og som er blitt tolket på ymse vis, bl.a som Brynhilde, men oftere som Bergit.","ah1"
"I7878","Benkestokk","Tord","","Ja, ukjent dato","0","Ca 18 km sør for Uddevalla i Bohuslän.","ah1"
"I6826","Benkestokk","Trond","1336","Ja, ukjent dato","0","no. adelsfamilie kjent fra 1400- og 1500-tallet, muligens utdødd på mannssiden ca. 1650. Hadde tilknytning til Vestlandet og Nord-Norge.
Kan ha vært født på Strand som faren. nevnes i allfall der i 1399.","ah1"
"I49164","Bentsen Stousland","Jens","1697","31 Okt 1744","0","Borgerskab på købmandshandel (brændevinsbrænderi og anden næring) 21. december 1736 i Kristiansand .","ah1"
"I6402","Berg","Aksel Villiam Stanley","6 Jun 1903","27 Aug 1987","0","For sitt arbeid som organist og virksomhet i det kulturelle liv fikk han kongens fortjenestemedalje i 1978.","ah1"
"I24504","Berg","Alva Reseda","16 Jul 1911","16 Jan 2002","0","Oäkta, okänd fader.","ah1"
"I26638","Berg","Anders Johan","6 Nov 1854","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I30025","Berg","Beata","1733","31 Jan 1795","0","68 år","ah1"
"I24503","Berg","Bert Jean","4 Okt 1921","9 Jan 2004","0","Gift 28/3 1942.","ah1"
"I24486","Berg","Dödfött","28 Des 1907","28 Des 1907","0","dödfött","ah1"
"I6408","Berg","Frank Odin Sigurd","4 Feb 1907","16 Apr 1978","0","Bodde da hos Alida.","ah1"
"I6361","Berg","Geir","15 Jun 1939","1955","0","forulykket","ah1"
"I9183","Berg","Golla Pedersdatter","Ca 1665","1756","0","Det fremgår av skiftet etter hennes far 10.10.1717 at hun var gift med «Hans
Peersen her paa gaarden».
Golla og Hans hadde følgende barn (minst):
Ca. 1704: Søren, fiskebonde på Stornes (Ytre Selnes), gift med Ingeborg Hansdatter.
Ca. 1713: Hans, gift med Barbro Olsdatter, 56 år i 1769.
Ca. 1719: Peder, til Sagelven, gift med Anne Tostensdatter, 50 år i 1769.
Anders, fiskebonde på Selnes.
Anne, gift med Carl Andersen på Svartnes.
Golla døde i 1756:
XI Søndag efter Trinitatis blev Golla Pedersdtr Berg Begraven, som Sotdøde i den Alder
91 Aar».
Det var et helt samfunn som bodde på Berg med Ravnfjorden. Et «Siele Register over
Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi Tall d: 15. aug:
1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Berg med Ravfiorden [Ravnfiorden]
Brukarar og koner:
Anders Nils. - 42 [år], Margreth Bentsd. - 32
Born:
Olava Andersd. - 4, Martha - 2
Tenarar:
Nils Nils. - 13, Anne Nilsd. - 36, Marit Andersd. Enke - 87
Brukarar og koner:
Hans Hans. - 56 og Hst Barbroe Olsd. - 50
Born:
Hans Hans. - 9, Berrith - 21, Golla - 20, Anne - 17
Tenarar:
Anders Frans. - 40, Toer Jens. - 18, Søren Jens. - 11, Ole Anders. - 20, Aleth
Jacobsd. - 50
Brukarar og koner:
Knud Jacobs. - 37 og Hst. Anne Andersd. - 35
Born:
Kristen - 12, Jacob Knuds. - 8, Anders - 6, Ole - 4, Maren - 10
Brukarar og koner:
Anders Hans. - 40 og Hst. Anne Bensd. - 60
Born:
Johanna Hansd. f.b. - 1
Tenarar:
Hans Anders. - 38, Anne Margreth Jacobsd. - 34, Kirsten Nilsd. - 8
Brukarar og koner:
Jon Jacobs. - 42 og Hst. Kirsten Andersd. - 40
Born:
Jacob Jons. - 10, Ole - 8, Jorgen - 6, Sophia - 14, Maren - 12
Tenarar:
Berit Pedersd. Enke - 80
Brukarar og koner:
Morten Lars. - 50 og Hst. Marit Andersd. - 40
Born:
Lars Mortens. - 12, Morten - 5, Anne - 15, Karen - 8, Magdalena - 4, Golla - 2,
Anne Chatrina - 1
Brukarar og koner:
Hans Hans. Heggelund - 41 og Hst. Peternilla Olsd. - 36
Born:
Hans Hans. - 9, Ole Hans. - 5, Kiel Hans. - 3, Elen - 10
Brukarar og koner:
Anders Anders. - 34 og Hst. Elen Josephsd. - 33
Born:
Joseph Anders. - 6, Salomon - 2, Elizabeth - 10, Maria - 4, Abraham Nils. fosters.
- 1
Tenarar:
Anders Nils. - 14, Nils Trons. - 49, Barbroe Obadiæd. - 40, Martha Nilsd. - 10
Brukarar og koner:
Zacharias Lars. - 36 og Hst. Anne Klemetsd. - 30
Born:
Anders Zachariæs. - 8, Petter - 4, Lars - 2
Dertil føres under «Ravnfiorden»:
Brukarar og koner:
Morten Thomes. - 40, Elen Erichsd. - 41
Born:
Inger Mortensd. - 16
Brukarar og koner:
Jon Gutorms. - 70 og Hst. Marith Olsd. - 75
Tenarar:
Sara Jonsd. - 10
Brukarar og koner:
Jon Jons. - 30, Marith Melchersd. - 31
Born:
Elen Jonsd. - 17, Marith - 10
Brukarar og koner:
Simon Tors. - 48, Marith Jonsd. - 50
Born:
Jon Simons. - 14, Kristian - 10, Anne Chatrina - 6».","ah1"
"I9193","Berg","Hans Pedersen","Ca 1662","Ja, ukjent dato","0","Far til Søren Hansen Stornes bodde på Berg i Rafnefjord på østsiden av Balsfjordens
utløp. Han må ha vært svigersønn til Peder Andersen og gift med Peders datter Golla. Helt
sikre kan vi vel ikke være, da Peder også hadde en sønn som het Hans. Imidlertid hadde
såvel Søren som hans bror Hans døtre som het Golla, noe som styrker antagelsen ovenfor.
Ved manntallet i 1701 og da skiftet etter Peder Andersen ble avholdt 10.10.1717, bodde
såvel sønnen Hans som svigersønnen med samme navn på «Berrig».
Manntallet i 1701 oppgir for Rafnefiord som omfatter Berg:
«OpSid: eller Leil: Stand og Vilkor:
Ringe Efne alle Sammen Bestaar i Skyld og gjeld her Nord. Har dog Credit.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Rafnefiord.
Opsidernis eller Leil: Nafne:
Peder Andersen - 64 Aar.
Sønnernis Navne:
Hans Peders: - 23 Aar.
Anders Peders: - 13 Aar.
Ole Peders: - 10 Aar.
Hans Pedersen 38».
I 1723 var det tre brukere i Rafnefjord. Den samlede landskyld var 1 våg hvorav Hans -
«den unge» - brukte 1 bismerpund.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Nummer:
26.
Gaarde Nafne:
Rafnefiord.
Opsidders Tall:
3 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Beleilighed til fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Tungvunden.
Den samme beschaffenhed som for er melt.
Sæd:
Har i dette aar optaget ¼ tn. Sæde Byg.
Korn aufling:
Avler ½ tn.
Hæste og Creature:
3 Hæster - 16 Kiør - 16 Sourer - 8 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
1 - 1 - 12».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Anders Persen.
[2]: Hans Persen den gamble.
[3]: Hans Persen den unge.
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 1 -12.
[2]: 0 - 0 -12.
[3]: 0 - 1 - 0.
[Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 -24.
[2]: 0 - 8.
[3]: 0 -16.
[Sum]: 0 -48».
Det foregikk et utstrakt varebytte innad i bygda, og særlig til de håndverkere som ble
mest brukt. Enkelte mer velstående bygdefolk som Carl Andersen på Svartnes, drev nok
nærmest utredervirksomhet for en god del sambygdinger. Det samme gjorde vel også Søren
Hansen på Selnes (Stornes) og ikke minst broren Hans Hansen på Berg, som drev
bondehandel der. Bondehandelen på Berg eller Berget som det ofte står, ble drevet av Hans
Hansen og broren Peder. Den siste overtok gården, mens Hans Hansen fortsatte handelen.
Ifølge Anders Ole Hauglids «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» drev
Hans denne handelen frem til sin død i 1773. Etter ham fikk svigersønnen Richard B. Hertel
gjestgiverbevilling i 1779. Dette er neppe riktig da den Hans Hansen Berg som døde i 1773
kun var 52 år gammel. Dette er vel derfor rimeligvis hans sønn.","ah1"
"I6401","","","","","","",""
"I24480","Berg","Karl Linus","4 Mar 1891","31 Mar 1957","0","ca","ah1"
"I41761","Berg","Lotta Sofia","23 Okt 1823","19 Jun 1892","0","Oäkta.","ah1"
"I9240","Berg","Peder Andersen","","Ca 1717","0","«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Rafnefiord med yttre Selnes och Indre Selnes - 4 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72
bismermerker].
Unge Anders Svendsen.
Landschyld: 1 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 10 Mark.
Føder:
Kiør: 3.
Smaller: 14.
Hafr fornøden Brendefang, och ellers ingen anden tilfelde.
Sven Poulsen.
Landschyld: ½ Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 5 Mark.
Føder:
Kiør: 1.
Smaller: 9.
Gamle Anders.
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 11 Mark.
Føder:
Kiør: 4.
Smaller: 9.
Jens Ollufsen.
Landschyld: ½ W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 11 Mark.
Føder:
Kiør: 4.
Smaller: 9.
Niels Arensen.
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 9 Mark.
Føder:
Kiør: 3.
Smaller: 6».
Manntallet i 1701 oppgir for Rafnefiord som omfatter Berg:
«OpSid: eller Leil: Stand og Vilkor:
Ringe Efne alle Sammen Bestaar i Skyld og gjeld her Nord. Har dog Credit.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Rafnefiord.
Opsidernis eller Leil: Nafne:
Peder Andersen - 64 Aar.
Sønnernis Navne:
Hans Peders: - 23 Aar.
Anders Peders: - 13 Aar.
Ole Peders: - 10 Aar.
Hans Pedersen 38».
Skiftet etter Peder ble avholdt 10.10.1717:
«Anno = 1717 Dend = 10: October, vare Kongl: May.tr. Sorenskrifver over Tromsens
fogderie Asmus Rosenfeldt, tillige med Hendrich Andersen Balsnes, og Bastian Pedersen
Grebstad, udj SkifteforRetning forsamlede paa Berrig udj Balsfiorden, efter dend Nu Sal: Mand
Peder Andersen, som der samme steds boede, og Nu for kort tid siden Er bort Jordet. Ved
samme forRetning overværende hans efterlatte Hustue, Anne Olsdatter, saavel som og hans
efterlevende børn,
Sc: Hans Pedersen Er gift og boer her paa gaarden;
Anders Pedersen - 30 aar gl: Er udgift,
Olle Peersen - 26 aar og ugift,
Gule [Gulla] Pedersdatter, gift med Hans Peersen her paa gaarden, saa og
Maren Pedersdatter var gift med Hemming Jons: paa Kalleslet, Er Nu død og
Efterladt sig en datter ved Nafn Penelle Hemmingsdatter, Er u-myndig,
hvilke Alle arfvinger Nu vid forRetningen var her tilstede, Saa og paa dend u-myndiges
vejne dedtz fader Hemming Jonsen, som bliver dedtz formynder for hvis det kand tilfalde, og Er
da saaledis med deelingsforRetning pahserit, og forfandtes som følger.
Registering og Vordering.
....
Søebrug
1 gl: Ottring Baad - 1 Dr.
1 Sexrings Baad - 2 Dr.
1 gl: Sexrings Segl - 1 Dr.
....
Bedrager Sig da dend heele boes formue til 108 rdr 1 ord 8 sh.
....
De 2de u-gifte Sønner ho: Anders og Olle, foregaf, at deris andre Søskende, hafde
bekommet Hiemmegave af boet, da de giftede Sig, Som alt blev beRegnet til penger, og
opløber til dend Summa 17 Dr.
....
Enchen Nyder til sin begravelse udflidning der til 5 Dr. som der til hende Er tillagt.
....
Forskrifte udlæg opløber Sig tilsammens til dend Summa 105 Rd. 5 mark 10 shilling som
fra boet afgaaer og bliver saa igien udj Behold 2 Dr. 1 mark 14 shilling, hvor af Enchen
tilkommer dend halfue part som Er 1 Dr. 15 shilling og Er hende derfor tilskrefven ...
....
Saa Er da hermed denne forRetning, til Ende udført hvornest forRetningen udj sterboet
henstillis til Vedkommendes Efterretning.
Ellers fornemtis ved Skiftesholdelse, at dend gifte Søn Hans Peersen, som voxen
datteren Gulla Pedersdatter, skal udj deris Hiemmegafve bekommet hver 1 Koe meere End
Sal: Maren Pedersdatter i saa maade haver faaet, dend og Er ud..nd beRegnet á de 2de
u-gifte Sønners her forhen anførde Hiemmegave, Hvorfor som Bemelte deris Sal: Søster dog
haver bekommet disforuden Brøllups Gieve, og de u-gifte sønner derimod nu indtet haver
faaet, saa har da bemelte Hans Peers: og Gulda Pedersdatter, fra sig at levere hver 1 Koe,
eller dets verdj til de 2de .ste bemelte u-gifte Brøder, til Erstatning for deris Brøllups gieve imod
de andre deris gifte Søskende.
Dend til fuldkommen Kraft: Tasteris med Hand og Segl.
Datum ut Supra.».","ah1"
"I36930","Berg","Sakarias","20 Okt 1766","2 Aug 1795","0","""Drunknade i lilla sjön Björken, förmodligen härrörande af dryckenskap hvarom dock ej redig uplysning kunde gifva"" [db].","ah1"
"I24496","Berg","Vanja Linnéa","1 Jan 1919","26 Sep 1995","0","Ogift.","ah1"
"I24507","Berg","Viola Elisa","6 Des 1909","7 Des 1985","0","Oäkta.","ah1"
"I8359","Bergdal","Kristina","17 Okt 1812","1 Des 1812","0","(Research):I dödboken er namnet tolkat som Kristiern.","ah1"
"I49009","Bergendahl","Gustav Alfred","20 Des 1878","28 Mai 1959","0","1900 er han smedsvend hos Kristiansen Strandveien.","ah1"
"I49009","Bergendahl","Gustav Alfred","20 Des 1878","28 Mai 1959","0","uekte.","ah1"
"I73797","Bergenfur","Karin Ann-Marie","30 Nov 1928","19 Des 2015","0","Sveriges första kvinnliga utrikesminister.","ah1"
"I73797","Bergenfur","Karin Ann-Marie","30 Nov 1928","19 Des 2015","0","Första kvinnliga partiledare för ett riksdagsparti i Sverige.","ah1"
"I56168","Bergengren","Johanna Kornelia","1847","Ja, ukjent dato","0","1890 intaget hjon, försörjnings-qvinnor Kungsholms rote 4.","ah1"
"I24563","Berger","Alexander Fredrik","30 Jun 1844","9 Jun 1901","0","Ogift.","ah1"
"I24564","Berger","Gustav Adolf","6 Nov 1845","14 Des 1908","0","Uppförd som bruksägare tillsammans med sin mor och broder Rudolf. Ogift.","ah1"
"I24570","Berger","Ivar","4 Jul 1855","14 Mai 1927","0","Ogift.","ah1"
"I18145","Berger","Karl","1706","19 Nov 1761","0","skörbjugg","ah1"
"I18162","Berger","Karolina","24 Okt 1789","28 Mar 1875","0","Ogift.","ah1"
"I24566","Berger","Ossian","13 Feb 1849","28 Des 1914","0","Efter studier vid Örebro läroverk, blef B. student i Uppsala 1866, fil. kand. 1872 och fil. doktor 1877. Han ägnade sig därefter åt juridiska studier, blef juris kandidat 1880, v. häradshöfding 1882 och juris doktor 1884 efter försvaret af en alhandling: »Om tiltsynen af omyndigs egendom samt om förmyndarekamrar enligt svensk rätt». Han befordrades kort därefter till assessor i skånska hofrätten 1886 blef konstit. revisionssekreterare 1889 och utnämndes till häradshöfding i Norra Åsbo domsaga i Skåne 1892. Härifrån kallades han 1898 till justitieombudsman efter lottning med platsens förutvarande innehafvare, och en till visshet gränsande förmodan hur uppstått, att på B. härvid fallit alla rösterna från Andra kammarens elektorer, hvilka. voro missnöjda med den afgåendes ståndpunkt i ett mål om offentliga handlingars tillgänglighet. Den goda tanke, de åter hyste om B., grundad på hans uppträdande i hemorten, har åter visat sig fullt berättigad, ty här om någonsin kan man säga, att »rätta mannen kommit på rätta platsen». Ej nog med, att han med sällsynt drift och oväld beifrat missbruk och öfvergrepp inom den civila och militära ämbetsmannavärlden, har han äfven uppfyllt en annan, under de senare decennierna åsidosatt, skyldighet, som åligger detta ämbete, nämligen »att utreda lagskipningens tillstånd i riket, anmärka lagarnas och författningarnas brister samt afgifva förslag till deras förbättring». De af honom afgifna förslagen vittna om en med godt omdöme parad vaken blick och en nobel humanitet, liksom de af honom påpekade bristerna i lagskipningen, trots det skri, de väckt hos dem, det vederbör, (såsom t. ex. i fråga om öfveråriga domhafvandes tjänstledighet), näppeligen kunna af någon opartisk förnekas. Också har B., trots den mot honom oblida stämningen i Första kammaren, för hvarje år haft att fröjda sig åt ett stigande röstetal bland elektorerna.","ah1"
"I24567","Berger","Rudolf","14 Mar 1850","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I24567","Berger","Rudolf","14 Mar 1850","Ja, ukjent dato","0","sinnessjuk","ah1"
"I50053","Bergfalk","Anders Gustaf","30 Jan 1810","26 Sep 1867","0","Anders Gustaf Bergfalk 1810-1867, ordinarie diligenspostiljon, grundade Bergfalk & Co år 1840. På sina resor runt om i Sverige sålde han delikatesser i form av ostron och hummer. Lyxvarorna från västkusten levererade Bergfalk till olika rörelser längs vägen hem till Stockholm och på Stora Gråmunkegränd 5 i Gamla Stan skötte fru Anna Christina Bergfalk en delikatessbutik. 1846 köpte AG Bergfalk huset där rörelsen inrymdes.
(http://www.bergfalk.se/omoss.php)","ah1"
"I19802","Bergfelt","Frans Oskar","26 Mai 1877","9 Mai 1964","0","Från Sävja.","ah1"
"I54053","Berggren","Anna Ottilia","7 Sep 1876","17 Okt 1918","0","Ogift.","ah1"
"I41257","Berggren","Gustaf Bernhard","1 Aug 1891","10 Aug 1956","0","Ogift.","ah1"
"I54892","Berggren","Hilda Josefina","29 Des 1887","3 Okt 1973","0","Ogift.","ah1"
"I17465","Berggren","Karl","4 Jan 1766","Ja, ukjent dato","0","Från Håkanbol","ah1"
"I11060","Berggren","Karl August","26 Nov 1817","27 Apr 1896","0","Kallade sig då Karlsson.","ah1"
"I37671","Bergius","Helga Karolina","23 Nov 1889","27 Sep 1975","0","Gift Bruce 5 dec 1914.","ah1"
"I50158","Bergius","Hilmer Natanael","18 Des 1900","19 Okt 1993","0","(Research):Se kopplade källor.","ah1"
"I27705","Berglund","Sally Alice Maria","14 Apr 1910","22 Jul 1985","0","Ogift.","ah1"
"I29916","Bergman","Gunborg Linnéa","30 Jun 1911","19 Mar 1990","0","Ogift.","ah1"
"I29906","Bergman","Johan Vilhelm","30 Aug 1891","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I29907","Bergman","Karl Gustav","3 Feb 1893","29 Sep 1920","0","olycksfall
Död i Hagfors.","ah1"
"I29905","Bergman","Ludvig Reinhold","2 Okt 1888","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I37254","Bergman","Per-Olof","31 Jul 1959","17 Des 1991","0","Ogift.","ah1"
"I23853","Bergstedt","Edvard","7 Nov 1873","Ja, ukjent dato","0","18. mars fr?n G?teborg.","ah1"
"I23853","Bergstedt","Edvard","7 Nov 1873","Ja, ukjent dato","0","Med b?ten Wisconsin fr?n Liverpool. Han reser i tredje klass, ?r arbetare, l?s- och skrivkunnig, och destinationen ?r St Paul, Minnesota.","ah1"
"I23855","Bergstedt","Karin Linnéa Vilhelmina","15 Sep 1907","8 Jan 1986","0","Ogift.","ah1"
"I23854","Bergstedt","Karl Oskar","5 Okt 1903","15 Des 1976","0","Ogift.","ah1"
"I45747","Bergstedt","Karl Reinhold","11 Des 1892","17 Jul 1958","0","Ogift.","ah1"
"I18946","Bergstedt","Karl Severin","23 Okt 1898","15 Jun 1976","0","Ogift.","ah1"
"I45744","Bergstedt","Maria Linnéa","30 Des 1890","17 Mai 1975","0","Ogift.","ah1"
"I45748","Bergstedt","Signe Lovisa","10 Nov 1894","10 Apr 1895","0","Ogift.","ah1"
"I57255","Bergström","Anna Margareta","2 Sep 1911","27 Jul 1942","0","ogift","ah1"
"I25509","Bergström","Anna Viktoria","9 Mar 1885","26 Okt 1945","0","Oäkta.","ah1"
"I17290","Bergström","Augusta Vilhelmina","25 Jun 1872","21 Jul 1953","0","Oäkta.","ah1"
"I17290","Bergström","Augusta Vilhelmina","25 Jun 1872","21 Jul 1953","0","Ogift.","ah1"
"I32971","","","","","","",""
"I23684","Bergström","Bror Oskar Magnus*","19 Aug 1915","1 Des 2000","0","264 seriematcher och 6 landskamper.","ah1"
"I12958","Bergström","Dödfött","13 Des 1908","13 Des 1908","0","dödfött","ah1"
"I68699","Bergström","Ernst Birger*","31 Jul 1915","8 Jan 2004","0","Ogift.","ah1"
"I23680","Bergström","Gunborg Sylvia","26 Jan 1907","29 Aug 1958","0","Ogift.","ah1"
"I57254","Bergström","Gösta Harald","19 Jan 1915","20 Okt 1942","0","ogift","ah1"
"I51688","Bergström","Knut Stellan","26 Des 1909","5 Aug 1985","0","Ogift.","ah1"
"I39678","Bergström","Margareta Cecilia","12 Okt 1889","5 Jun 1959","0","Description: (allmän svaghet) magsjukdom","ah1"
"I29911","Bergström","Per Oskar","25 Mar 1933","14 Feb 1998","0","Ogift.","ah1"
"I59759","","","","","","",""
"I73320","Bergöö","Karin","3 Okt 1859","17 Feb 1928","0","Karin Bergöö var en känd konstnär, som utbildade sig i Frankrike, där hon träffade sin Carl.","ah1"
"I76435","Bernhardsen","Otto Henry","2 Okt 1895","3 Mar 1897","0","Stadfestet 13/9 1896.","ah1"
"I64335","Bernhardsen","Vilhelm","4 Mar 1897","6 Mar 1897","0","Barnet døde uten stadfestelse av dåpen.","ah1"
"I64335","Bernhardsen","Vilhelm","4 Mar 1897","6 Mar 1897","0","Døpt av Charles Jørgensen.","ah1"
"I2408","Bernhardtsdatter","Ingvardine Dagmar","31 Mar 1894","27 Mar 1986","0","etter morens død
Hos farforeldrene.","ah1"
"I46381","","","","","","",""
"I1562","Berteusdatter","Hanna Kristina","7 Feb 1840","Ja, ukjent dato","0","Hos sonen Hans og hans familie, på føderåd.","ah1"
"I8912","Bertilsdotter","Anna","5 Feb 1699","27 Nov 1770","0","Vittnen: Olof Jonsson i Backa, h. Ingiäl Persdr. på Näset, Erich Olsson på Näset, h. Kirstin Larsdotter i Dragenäs, Per Andersson i Öfv. Hallen, Ingeborg Ersdr. på Näset.","ah1"
"I24811","Bertilsdotter","Britta","18 Jul 1706","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Elias Jonsson från Degerfors, Göran Jonsson ibidem, hustru Karin Andersdotter från Ängebäck, hust. Kerstin Svensdotter från Bottesbo.","ah1"
"I8926","Bertilsdotter","Elin","29 Jan 1724","12 Jan 1798","0","Föderådsänka.","ah1"
"I24793","Bertilsdotter","Lisken","15 Sep 1702","26 Mai 1773","0","Faddrar: Lars Jonsson mästersven vid Bohammar, Lars Svensson Haling ifrån Askersund, hustru Kerstin Andersdotter vid Bohammar, hustru Kerstin Svensdotter i Botsboo.","ah1"
"I80900","Bertilsdotter","Sara","1 Nov 1696","Ja, ukjent dato","0","Här kallas Botesbol för Agen.","ah1"
"I31556","Bihld","Elin Vilhelmina","21 Feb 1889","10 Mar 1965","0","Ogift.","ah1"
"I26737","Bihld","Oskar Vilhelm","6 Jan 1856","13 Mai 1934","0","Fosterbarn hos ägaren Peter Jonsson och Johanna Charlotta Petersdotter i V:a Sirbomark mellan 4 nov 1862 och 6 nov 1863.
Fosterbarn hos skogvaktare Erik Jakobsson och Ulla Karlsdotter i Billingstorp mellan 6 nov 1863 och 5 nov 1864.
Fosterbarn hos Jonas Peter Erlandsson och Johanna Andersdotter från 8 nov 1864.","ah1"
"I26737","Bihld","Oskar Vilhelm","6 Jan 1856","13 Mai 1934","0","Från p 18","ah1"
"I24429","Bill","Anders Fredrik Andersson","2 Aug 1863","5 Aug 1915","0","Oäkta.","ah1"
"I24433","Bill","Axel Birger","7 Nov 1896","27 Aug 1964","0","Ogift.","ah1"
"I26738","Bill","Dödfött","23 Mai 1858","23 Mai 1858","0","dödfött","ah1"
"I27810","Bill","Gerda Maria","10 Okt 1898","25 Apr 1973","0","Från Degerfors.","ah1"
"I26736","Bill","Johanna Sofia","8 Aug 1853","30 Jan 1920","0","Ogift.","ah1"
"I26736","Bill","Johanna Sofia","8 Aug 1853","30 Jan 1920","0","Fattighjon.","ah1"
"I26739","Bill","Maria Lovisa","1 Des 1859","15 Apr 1918","0","Fosterbarn där.","ah1"
"I16891","Billfält","Sven Nilsson","Ansl 1665","","0","Knekt nr. 44 i 7 roten, Kristinehamns kompani, Närke-Värmlands regemente.
Piquenerare 1693 och 1694.
1689, 7 roten i kapten Lars Lindebergs kompani.","ah1"
"I37332","Billing","Bengt Bengtsson","1784","","0","Vid mönstringen till Kristinehamns kompani den 20 december 1809 hade han tjänstgjort i 5 år, längd 5'9.","ah1"
"I32098","Billing","Maria Karolina","27 Jan 1867","4 Mar 1923","0","Ogift.","ah1"
"I54212","Billung","Hermann","Uppsk 0927","27 Mar 0973","0","Otto I den Store af Sachsen giver hertigdömet till Hermann Billung 960","ah1"
"I38087","Birath","","23 Jul 1815","23 Jul 1815","0","dödfött","ah1"
"I38088","Birath","","23 Jul 1815","23 Jul 1815","0","dödfött","ah1"
"I38089","Birath","","16 Feb 1818","16 Feb 1818","0","dödfött","ah1"
"I11482","Birath","Adam","4 Apr 1787","16 Jun 1841","0","Mästersven fram till Johan August föds 1820.","ah1"
"I38203","Birath","Anna Beata","17 Feb 1852","13 Apr 1925","0","dövstum","ah1"
"I30504","Birath","Elin Josefina","22 Apr 1883","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I23757","Birath","Erik","Ca 1655","1698","0","sent på året","ah1"
"I23757","Birath","Erik","Ca 1655","1698","0","31/8 1678 framträder Erich första gången, vid ett hammarting i Lerbäcks bergslag, vid Lassåna bruk, Ramundeboda sn: ...Erich Birhaat berättar... Han anges då vara hammarsmed och vittnar i ett mål om järnstölder vid Långstorps hammar under Lerbäcks/Skyllbergs bruk i Lerbäck sn.
1690-98 smider han vid Skagerholms bruk, Finnerödja sn.
11/5 1697 stäms han vid den senare hammaren för att han sålt järn samt skurit in för stora kolleveranser på vissa bönders skärstockar. Han döms därvid betala järnet (Finnerödja dödbok 1698, bland de sist uppräknade det året); ""personer som blefwo döda 1698 /.../ Erich Berhat Söra Welwatnit"". Södra Välevattnet är ett torp under Skagersholm.
15/6 1699 är Erich ånyo instämd till hammartinget angående en skuld till bruket, som han delar med sonen Johan, på 210 Dr 6 öre Kmt. Han är då redan död sedan drygt ett halvår tillbaka. Av protokollet framgår att änkan är Catharina Taberman.","ah1"
"I44246","Birath","Erik","20 Nov 1721","21 Jul 1772","0","(minst). Mästersmed vid Kråkfors 1759.","ah1"
"I21980","Birath","Hedda Lisa","16 Okt 1819","Ja, ukjent dato","0","Vittnen: Anders Andersson i Karlskoga och hustru Stina Jansdotter Åberg.","ah1"
"I23760","Birath","Johan","Ca 1620","","0","-1649 verksam bl. a. vid Storbo eller Rockhammar, Fellingsbro sn, Västmanland.
1649 Västlands bruk, Västland sn, Uppland. ""27/8 1649 framträder inför Bergskollegium bruksförvaltaren Jacob Lohw (skall vara Lod eller Loo) vid Storbro/Rockhammar i Fellingsbro sn, som till detta instämt Wellam Vervier vid Västlands bruk jämte hammarsmeden Johan Pijra och dennes son Johan, för att de senare rymt från Lods bruk och utan avskedspass mottagits av Vervier vid Västland. Lod framhåller bl. a. att gamble Johan Pijra med söner, drängar, hustrur och barn - inalles 14 personer - mitt i sommaren lämnat sitt arbete vid hammaren. Unge Johan hade dessutom tidigare utan tillstånd rest till Örebro marknad och hela vintern löpt mellan hans bruk och Västland. /.../ Unge Johan hölls i fängelse under rannsakningen. Han dömdes att om förseelsen upprepades, skulle han endera Bruksförvaltarna förliktes."" (Bertil Kjelldorff). Fågelvägen mellan Fellingsbro sn och Västland sn är c:a 16 mil.
10/9 1651 hammarsmed vid Åmmekvarns hammar i Hammar sn. Bergsting på Örebro slott: ""Mr Jockim hammarsmed widh Ånnekvarn kärar till sin hammarsmed Johan Byrhatz mestersven Jacob Smidt.""
20/7 1658 mästerräckare vid Långstorps hammar, Lerbäck sn. ""Johan Bijrhatt mesterreckare"" vid Långstorps hammar under Skyllberg i Lerbäck sn (Vadstena landsarkiv: 8 bergmästardistriktet AIba:1).
1661 Åkerby bruk. ""Johan Borat i Åkerby, ett barn döpes"" (Lövsta C:1).
1663 Mjölnarbo gård under Åkerby. ""Johan Berat: ett barn döpes"".
30/8 1675 hammarsmed i Lerbäcks bergslag. Bergsting i Lerbäcks bergslag: ""M:r Johan Bijratt"", hammarsmed och ingår i tingsrätten som bisittare.
11/5 1687, bor Johan med all säkerhet i Godegård. Bergsting i Hällestad i Östergötlands bergslag: ""En gammal hammarsmed Johan Byrhatt, förlamad och mycket fattig..., tilldelas 3 Dr Kmt ur ämbetslådan."". Hällestad ligger 2 mil från Godegård.","ah1"
"I22171","Birath","Karl Tage Ingmar","9 Mai 1938","8 Feb 1989","0","Ogift.","ah1"
"I11485","Birath","Karolina Maria","21 Aug 1814","30 Sep 1899","0","Fattighjon.","ah1"
"I36877","Birath","Ludvig","7 Jul 1819","10 Nov 1873","0","Änkling 1/9 1871.","ah1"
"I30502","Birath","Maria Eleonora","4 Okt 1884","7 Mai 1901","0","Barn nr 12.","ah1"
"I38090","Birath","Olof","11 Sep 1804","12 Jan 1867","0","Sockenskomakare 1832.","ah1"
"I23764","Birath","Sven","Ca 1685","14 Jul 1766","0","1706-07 som kolgosse och gesäll vid Ölsboda bruk i Nysund,
1708-09 som smeddräng vid Hasselfors bruk, Skagershult sn, med sina bröder Johan och Erik (hammartingsprotokoll) och
1710-12 som smed vid Ölsboda bruk, Nysund sn. Han anges här som ogift.
var Sven instämd med sin hustru och brodern Erik Birat för att de kommit med en stång järn till en vän och fick böta för det. Målet ger alltså upplysningen att Sven var gift och det bör ha skett 1713.
1714 var Sven instämd av hammartingsrätten, eventuellt var det samma händelse. Brukspatron Johan Björkman anklagade Sven för att han bedrivit ""oloflig jernhandel som han wed Skagerholms bruk medan han där smidde skall hafva föröfwat"". Sven svarade ""at han wed afträdet ifrån Ölsboda Hammar af dess Mestare skall hafva bekommit ett stycke jern för des rediga arbete, deraf han arbetat en jernstör och en plogbill"". Svens mästare Olof Nilsson intygade ""at han gifwit Swen för dess höga Tienst ett stycke jern"". Målet avslutades med att ""kiäromålet till Swen Birath eftergifwes"".
1714-52 smed Sven vid Forsviks bruk, Undenäs sn.
1714 begärde han att få göra mästarstycke och
1715 fick han sitt mästarbrev.
1721 var Sven åter instämd till hammartinget för olaga järnhandel.
I Undenäs 12/11 1738; dopvittnen Johan Birath (sonen) och Sven Birath.","ah1"
"I24728","Birath","Viktor Akatius","23 Aug 1880","Ja, ukjent dato","0","Med Teutonic från Liverpool. Destination MC Keesport.","ah1"
"I53965","Birgersdotter Drake","Märta","","Ja, ukjent dato","0","Detaljer om den här personen är privata. Personliga detaljer kommer inte inkluderas.","ah1"
"I54032","Birgersson","Knut","","31 Jan 1208","0","Knut var kung Erik Knutssons jarl.","ah1"
"I54032","Birgersson","Knut","","31 Jan 1208","0","Stupade 1208 i slaget vid Lena.
","ah1"
"I38188","Bjelke","Karl Einar","12 Jul 1898","7 Mar 1935","0","Ogift.","ah1"
"I47004","Bjelke","Stig Ingemar Malkolm","17 Feb 1931","12 Apr 1995","0","Ogift.","ah1"
"I4967","Bjerkås","Erik Alfred","29 Apr 1956","19 Feb 2018","0","Aske spredt på Dyrøya.","ah1"
"I18712","Bjurström","Erik Gustav","8 Jun 1813","Ja, ukjent dato","0","Spiksmeddräng 1838.","ah1"
"I12382","Bjurström","Karl","26 Apr 1818","6 Okt 1843","0","Vid Karl Fredriks födelse 1841 var han spiksmedsdräng vid Björkborn.","ah1"
"I12382","Bjurström","Karl","26 Apr 1818","6 Okt 1843","0","svullnad","ah1"
"I53900","Bjurström","Karl Henry Valentin","17 Feb 1902","16 Feb 1976","0","ogift","ah1"
"I38286","Bjurström","Märta Elisabet","1 Apr 1896","31 Jul 1973","0","Ogift,","ah1"
"I38282","Bjurström","Per August","23 Jan 1861","17 Sep 1923","0","Född i Karbenning, (U) enligt dödboken.","ah1"
"I52772","Björk","Alfred","21 Nov 1869","19 Mai 1952","0","F.d. soldat Bäck.","ah1"
"I29005","Björk","Alma Emilia","11 Apr 1889","22 Mar 1951","0","Ogift.","ah1"
"I56041","Björk","Carl Svante","10 Jun 1861","6 Mar 1924","0","(Medical):blind, noterat i församlingsboken 1896-1916.","ah1"
"I33545","Björk","Emmy Elisa","18 Jan 1909","11 Okt 1988","0","Oäkta.","ah1"
"I18885","Björk","Erik Gustav","16 Jul 1835","11 Okt 1902","0","5 nov 1835 anges som födelsedatum.","ah1"
"I23305","Björk","Gustav Ivan","15 Des 1923","28 Jul 1939","0","Ogift.","ah1"
"I26782","Björk","Jan Peter","25 Mai 1801","31 Mar 1876","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I21946","Björk","Karl Erik","15 Feb 1804","6 Des 1878","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I56049","Björk","Karl Gustaf Nikolaus","6 Des 1896","2 Feb 1989","0","Ogift.","ah1"
"I36138","Björk","Tora Albertina","21 Jul 1895","2 Jul 1915","0","Ogift.","ah1"
"I72026","Björkman","Wilhelm Marci","uppsk 1600","Ja, ukjent dato","0","ANtog namnet Björkman efter sitt, 1622 lagbjudna hemman Björk...","ah1"
"I58587","Björn","Alexander","11 Jan 1824","22 Feb 1892","0","senare kopparslagare i Ljusnarsberg","ah1"
"I58587","Björn","Alexander","11 Jan 1824","22 Feb 1892","0","Död vid rällsmedjan i Ramsberg.","ah1"
"I58588","Björn","Amanda Christina","5 Jun 1854","Ja, ukjent dato","0","Flyttar därifrån 1872.","ah1"
"I34975","Björn","Anders Persson","27 Jul 1771","27 Nov 1841","0","Mästersmed, ålderman.","ah1"
"I12752","Björn","Anna Maria","28 Okt 1868","6 Feb 1942","0","Ogift.","ah1"
"I55706","Björn","Hans Olof Yngve","9 Sep 1938","9 Mai 1967","0","Ogift.","ah1"
"I55599","Björn","Jan","4 Okt 1806","15 Jul 1846","0","739: ""Kreatur: 1 ko 13:16 Rdr Banco. 1 får med lam 2:32. 1 sugga 8:00. --- Skulder: Till Crontorps bruk 222:42"".","ah1"
"I55599","Björn","Jan","4 Okt 1806","15 Jul 1846","0","hos Anders Utter","ah1"
"I55769","Björn","Johanna","13 Apr 1839","7 Des 1909","0","var i tillägg sockerbageriidkerska.","ah1"
"I50027","Björn","Olof Georg","20 Jan 1888","17 Jan 1922","0","Gift.","ah1"
"I39291","Björnberg","Anna Sofia","17 Sep 1870","Ja, ukjent dato","0","Reste från Göteborg.","ah1"
"I39289","Björnberg","Johan Valfrid","5 Okt 1873","Ja, ukjent dato","0","Reste från Göteborg.","ah1"
"I39290","Björnberg","Vilhelmina Eugenia","22 Mar 1876","Ja, ukjent dato","0","Reste från Göteborg.","ah1"
"I41657","Björndal","Klara Lovisa","26 Aug 1869","14 Mai 1952","0","Ogift.","ah1"
"I30598","Björnsson","Anders","1613","","0","(Research):Hustrun dör i Edet innan 1689.","ah1"
"I8211","Björnsson","Bengt","ansl 1615","Før 1687","0","husbonde
1610 hörde gården Klippan til Rudskoga socken, husbonden heter då Per. Gården har då 2 hjonelag (hushåll), 1 dräng och 2 pigor. (Hjonelagslängden 1610)
1622 är bonden Bengt skattskydig på kronogården Klippan.","ah1"
"I8211","Björnsson","Bengt","ansl 1615","Før 1687","0","Anno 1666 den 12 octobris hölls Lagating med allmogen och menige man uti Edsbergs härad.
Tinget fortsatte den 13.:
Samma dag sakfälldes Bengt i Klippa för stämnings försittiande till 3 daler.","ah1"
"I8211","Björnsson","Bengt","ansl 1615","Før 1687","0","""S.d. Besvärade sig Biör Bengtsson i Klippan uppå sin faders Bengt Biörssons ibidem vägnar, över Sven Nilsson i Klippetorp för det han * * åtskilliga gånger har sändt till Edsberg ting såskrivit att Sven Nilsson i Klippetorpet * skatt___ rätt villa måtte, för de 30 Riksdaler som han för Klippans äng har givit, anhållandes han hans rätten det hans fader på så tillstånds giva honom sina penningar igen och behålla Klippetorpet för dess avgående skatt till Kungl Majt och kronan, aldenstund han intet vill vara förnöjd med samma kjöp av honom. Sven Nilsson i Klippetorpet förklarade sig deremot, att han intet vidare där på *, utan är förnöjd med köpet, intet fordrandes de 30 Riksdaler igen, varför rätten såsom intet vägdade upptaga kunde.""","ah1"
"I9974","Björnsson","Jon","Ca 1585","Ett 1666","0","Bergsman i Stråbergsmyren, Karlskoga sn, nämndeman i Karlskoga bergslag 1632 24/9, häradsdomare där 1649 15/10, riksdagsman för Karlskoga bergslag vid riksdagarna 1643 och 1650, skrev testamente 1662 och var då ålderstigen, begärde avsked som häradsdomare 1666 3/2 ""för ålderdomssvaghet särdeles att han hörde illa"". Vid tinget med Fryksdals härad 1636 29/2 framträdde han och framförde krav på en brorsdel i Högberg från vilken hans farfar Anders aldrig blivit utlöst. Eftersom så lång tid förflutit ansågs dock de dåvarande ägarna av lotten ha vunnit laga hävd därpå. Vid tinget 1662 28/11 gav domaren Jon Björnsson tillkänna huru som han och ""hans hustru Karin Månsdotter, voro nu tu ålderstigna folk som intet orkade så bruka sitt hemman som tillförne utan sina barns tillhjälp, och förty hava tagit in till sig de tvenne yngre sönerna Eskil och salig Jonas Jonssöner med så skäl att de skulle vårda och sköta dem, sina föräldrar, till deras dödsdagar och sedan låta hederligen komma till graven, och därför hava försatt sina barns fasta fäderne och möderne, bemälda Stråbergsmyren med tillhörig hytta och masugnsdel, uti anseende att den tredje, äldsta, sonen Björn Jonsson haver av samma Stråbergsmyren med deras, föräldrarnas, hjälp upptagit sig ett så gott hemman som på honom kan falla och han vara väl behållen med, nämligen Björntorp. Den äldre dottern Marit Jonsdotter, som nu är död, och barn efter henne, hava ock på samma ägor med deras, föräldrarnas, hjälp upptagit sig ett så gott hemman som på henne kan falla och vara behållen med, nämligen Stråbergsmyretorp. Och efter ingen lägenhet vidare fanns på de ägorna för den yngre dottern Elin Jonsdotter så hade de, föräldrarna, köpt henne där utanom ett så gott hemman henne kunde påfalla och hon vara nöjd med, nämligen Holmetorp. Men alla lösören som efter dem, föräldrarna, kunde finnas ville de att samtliga barnen skulle ärva efter lag, broder broderlott och syster systerlott. Begärandes att rätten ville denna deras, av ett rättskaffens hjärta och kärlek gjorda disposition och förordning barnen emellan gilla och stadfästa, på det ingen split och oenighet måtte dem emellan här om komma efter deras död"".","ah1"
"I9329","Björnsson","Lars","1656","","0","(Research):Av Dan Söderman - fredag den 03 sept 2004 kl. 16.41:
Enligt de handlingar jag har så vart 3 män från Finnerödja dömda till döden som var med i upproret det var Påvel Bengtsson i Ängen, Sven Nilsson i Korterud och Per Nilsson i Lindhult. Dessa 3 avrättades den 10 sept 1710. I samma socken var även Erik Andersson i Sandbäcken, Nils Andersson i Jonsgård, Paradis och Olof i Nolåsen som vart dömda till lindrigare straff.
I korthet har Binnebergs upproret fått sitt namn pga att man försökte tvångsutskriva en massa folk till militärtjänst pga Sveriges prekära läge mot Ryssland. På landshövdingens order skulle allmogen i Vadsbo härad samlas vid Binnebergs gästgivargård för vidare tåga mot Skåne. Väl där skedde ett uppror där höga dignitärer slogs ihjäl. Totalt dömdes 8 män till att mista livet och steglas och ytterligare 38 att slita ett växlande antal spö. 11 av dessa fick dessutom från 3 till 5 års tukthus i Marstrand.
--------------------------------------------------------------------------------
Av Tomas Karlsson - fredag den 03 sept 2004 kl. 21.15: [Ändra]
Då jag råkat läsa lite om Binnebergsupproret under en kurs tänkte jag bidraga med lite mer fakta kring händelserna i Binneberg 1710 som alltså berodde på tvångsutskrivningarna detta år. Kronobefallningsman Johan Olofsson Warenberg var därtill redan innan illa omtyckt av allmogen då han tilltvingat sig både penningar och naturaprodukter, vilket rättegångsprotokollen ger klara besked om.
Den inkallade allmogen började anlända till Binneberg måndagen den 28 februari. Alkoholkonsumtionen var då (liksom alltid) riklig, och vid rättegången skyllde också många av de åtalade på detta faktum då de ""intet mindes"".
Det var en relativt liten grupp uppviglare som anstiftade upproret. Hassleborna pekade ut Måns i Eskeliden som den egentlige ledaren vid rättegången. Tidigt om morgonen tisdagen den 1 mars hölls korum, och landshövding Soop, häradshövding Jon Aurell och landskamrer Palm var närvarande. Strax efter samlades de uppretade Vadsbobönderna kring landshövdingen och de andra myndighetspersonerna med begäran att slippa gå längre än till ""älva"", uppenbarligen Göta Älv. Warenberg hade dagen innan hos sin förman landshövdingen begärt att få slippa resa till Binneberg, säkerligen hade han hört om oroligheterna och var medveten om sin impopularitet. Hans begäran avslogs, och på tisdag morgon anlände Warenberg medförandes krigskassan om runt 600 daler silvermynt.
Då korum hållits, utan att allmogens lynne besinnat sig, såg sig myndighetspersonerna ingen annan råd än att fly. Med benägen hjälp av de inkallade prästerna lyckades Soop, Palm och Aurell undkomma och räddade därmed sannolikt sina liv. Warenberg däremot försökte först rädda sig in i tingshuskammaren, där kassan förvarades. Där inne påbörjades den misshandel och det torterande som skulle komma att vara i åtta timmar innan nådastöten utdelades. De som inte självmant gav Warenberg ett tjuvnyp tvingades under hot att själva mista livet.
Vid 14-tiden på eftermiddagen avled Warenberg, och liket fördes genom komminister Erik Lundgrens i Horn försorg in i tingsstugan. Dödsattesten vittnar om Warenbergs skador:
""Chirurgorum attest av den 26 maj 1710 sålunda varit befunnen, att han igenom dess handaverkan undfått:
1. Tvenne dödeliga hugg över huvudet, igenom cranium,
2. var bakdelen av huvudet alldeles söndertrasad och svullen,
3. ansiktet med många blodviten, blånader och svullnader bemängt, särdeles ett slag under vänstra ögat, som var ett blodsår,
4. den nedersta läppen emot tänderna, svullen och itusprucken,
5. halsen även och mycket svullen, blå och blodig,
6. kroppen med oräkneliga blånader, jämte ett stort sting under vänstra bröstvårtan, två fingrar brett, och dödeligt: Item nedan före, närmare åth ryggen tvenne dödeliga sting af lika storlek,
7. på högra sidan öfver diafragma ett dödeligt sting, tre fingrar bredt,
8. på dess vänstra låret ett hål stunget två fingrar, och litet nedanför ett hål, ett finger bredt,
9. på högra låret ett hål, två fingrar bredt, och åtskilliga blodviten, samt alldeles blått och brunt,
10. vänstra armen mycket blå och svart, jämte att vänstra handleden var mer än halft avhuggen,
11. högra armen brun och blå, samt tvenne hugg öfver handen, så att den lilsta fingeren var mitt itu klufven, förutom det, att på salig befallningsmannens kropp var oräkneliga sår, blånader och blodviten.""
Allmogen återvände så småningom hem, och händelserna måste givetvis få ett rättsligt efterspel. En kunglig kommission tillsattes med landshövding Soop som ordförande då detta inte bedömdes som ett vanligt mord varför häradsrättens kompetens inte räckte till. Övriga ledamöter i undersökningskommissionen var lagmännen Germ, Cederhielm och Bengt Dannehjelm, häradshövdingarna Gustav Edman och Johan V. Hofdahl, samt som åklagare borgmästare Svante Segervald i Falköping och protokollföraren borgmästare Ranchstedt i Skara. Missdådarna, som sökte gömma sig i skogarna, fångades in den ene efter den andre. Den 10 september kunde så domarna slutligen exekveras då rådet i Stockholm sagt sitt.
Rådets utslag och dom:
1. Bonden Bengt Jonsson i Ebbetorp, Hova gäld, dömdes att ""halshuggas, dess hufwud slåss på en påle och den ärrige kroppen styckias och på fyra stegell läggas""
2. Bonden Anders Bondesson i Gastorp, Hova gäld
3. Bonden Måns Svensson i Äskeleden, Undenäs gäld
4. Bonden Sven Nilsson i Korterud, Hova gäld
5. Bonden Påfwel Bengtsson i Ängen, Hova gäld
6. Drängen Per Nilsson i Lindhult, Hova gäld
7. Bonden Jon Nilsson i Skogen, Ransbergs gäld
8. Bonden Jan Andersson i Stensrud, Bällefors gäld
Nr 2-7 dömdes att ""halshuggas deras hufwuden, slåss på en påle, och den öfriga kroppen styckias och på fyra stegell läggia""
9. Bonden Anders Svensson i Ödegården, Lyrestads gäld
10. Bonden Anders Olsson i Slätte, Fredsbergs gäld
11. Bonden Lars Björnsson i Thorkelsviken, Amnehärads gäld
12. Bonden Bengt Andersson på Dillö, Torsö gäld
13. Bonden Jan Kättilsson i Äggby, Äggby gäld
14. Lars Persson i Hult, Lyrestads gäld
Nr 9-14 dömdes till 30 par spö, tre par av vart slag, samt fem år på Marstrand.
15. Bonden Olof Persson i Höghult, Ransbergs gäld
16. Bonden Jan Bengtsson i Lilla Mårby, Fredsbergs gäld
17. Drängen Måns Andersson i Brötatorp, Amnehärads gäld
18. Drängen Jonas Olsson i Stenstad, Amnehärads gäld
19. Drängen Lars Bengtsson i Nunnestad, Amnehärads gäld
20. Drängen Måns Larsson i Greby, Hassle gäld
21. Drängen Sven Nilsson i Amnehärads prästgård, Amnehärads gäld
22. Drängen Nils Andersson i Jonsgård och Paradis, Hova gäld
Nr 15-22 dömdes till 20 par spö, tre par av vart slag, samt tre år på Marstrand.
23. Drängen Per Hermansson på Hageby, Hjälstad gäld
24. Bonden Karl Persson i Råstorp, Lyrestads gäld
Nr 23-24 dömdes till 30 par spö, tre slag av vart par, samt undergå kyrkoplikt.
25. Drängen Erik Larsson i Tjos, Hassle gäld
26. Bonden Erik Andersson i Sandbacken, Hova gäld
27. Drängen Lars Persson i Tjos, Hassle gäld
28. Bonden Mathis Johansson i Stora Rör, Odensåkers gäld
29. Bonden Oluf Jonsson i Nolåsen, Hova gäld
30. Vagnmakaren Johan Johansson vid Ryholm, Undenäs gäld
Nr 25-30 dömdes till 20 par spö, tre slag av vart par, samt att undergå kyrkoplikt.
31. Bonden Anders Nilsson vid Sundet, Torsö gäld
32. Bonden Oluf Larsson i Löwassa, Bällefors gäld
33. Brofogden Sven Nilsson i Tattaretorp, Amnehärads gäld
34. Bonden Brynte Larsson i Klia, Horns gäld
35. Bonden Måns Bengtsson i Nolträlke, Undenäs gäld
36. Rusthållaren Bengt Elg, Fägre gäld
Nr 31-36 dömdes till 15 par spö, tre slag av vart par, samt att undergå kyrkoplikt.
37. Pojken Johan Larsson i Hasslerör, Hassle gäld. Dömdes till sex par ris vid tingsdörren. (Den omyndige Johan hade skjutsat till Binneberg, dragits in i dådet och därvid befunnits skyldig till att hava givit Warenberg ett slag över ryggen med piska)
38. Drängen Bengt Larsson i Grimstorp, Hova gäld
39. Bonden Lars Andersson i Fagerlid, Hova gäld
40. Bonden Lars Bengtsson i Bålerud, Hova gäld
41. Bonden Nils Bengtsson i Bålerud, Hova gäld
42. Drängen Isac Jonsson i Björkulla, Hova gäld
43. Drängen Lars Bryngelsson i Råglanda, Lyrestads gäld
44. Bonden Frigge Larsson på Öna, Odensåkers gäld
45. Bonden Rafwel Svensson i Lilla Rör, Odensåkers gäld
46. Bonden Per Finnwedsson i Brastorp, Odensåkers gäld
Nr 38-46 anklagades för rån på Warenberg och dömdes därför till 25 par spö, tre slag av vart par, samt undergå kyrkoplikt.
Såvitt jag vet torde Binnebergsupproret vara den sista Västgötaresningen, om man nu vill kalla den en sådan.
--------------------------------------------------------------------------------
Av Dan Söderman - lördag den 04 sept 2004 kl. 00.52:
Kan dock komplettera av de 8 som dömdes till döden så avrättade man bara 4 av dem eftersom de andra hade dött redan under häktningstiden.
Binnebergs upproret är också ett bevis för den slarviga prästen som fanns i Finnerödja på den tiden..ingen av dessa avrättningar finns noterade i dödboken..Har för mig att jag läst någonstans att den prästen vart sedan dömd i en annan socken för undenlåtenhet eller vad man nu säger att föra kyrkböckerna.
--------------------------------------------------------------------------------
Av Tomas Karlsson - lördag den 04 sept 2004 kl. 09.12:
Den ödesmättade dagen i Binneberg skulle egentligen aldrig behövt få sitt grymma slut. Redan dagen innan dessa händelser timade ägde nämligen slaget vid Helsingborg rum, då greven fältmarskalk Magnus Stenbocks trupper vann en avgörande seger. Allmogeuppbådet, som inte kom att genomföras mer än i Skaraborgs län, hade alltså inte behövts. Detta kunde naturligtvis inte Stenbock veta när han beordrade det. Ändock fann herrarna i Stockholm det nödvändigt att ge Vadsbobönderna en läxa, då sådana fasoner naturligtvis inte kunde tolereras.
Samtidigt kan man undra om upproret verkligen var en stundens ingivelse under alkoholens inverkan - Bonden Brynte Larsson i Kliene (nr 34 ovan) var en av dem som grovt okvädade fogden och hotade honom till livet. I brev förklaras (1710 vart ett flitigt brevskrivarår i Finnerödja pga händelserna) att Brynte varit sjuk och sängliggande sedan flera år samt att han lider av dåligt ölsinne och ""inte kan styra sin tunga då han blir berusad"". I mobiliseringsordern undantas ""sjuklige och bräcklige"" Brynte från plikten att inställa sig. Ändå infann sig Brynte! Han kom ridande till Binneberg, och genast vid Warenbergs ankomst började han ropa ""Döda den skälmen!"" Eftersom Brynte i sitt sjukliga tillstånd uppenbarligen inte behövt inställa sig - kom han då till Binneberg bara för att få vara med om att ta död på en hatad fogde? Tilläggas bör att sommaren 1710 i dessa trakter vart en tid präglad av angiveri och falska anklagelser enär man sökte frälsa sitt eget skinn.
--------------------------------------------------------------------------------
Av Jan Christer Wahlbäck - tisdag den 07 sept 2004 kl. 07.56: [Ändra]
""Västgöta-Bengtsson"", (Sixten Bengtsson), nämner på sid. 12 i sin skrift ""Binneberg år 1710-en tidsbild"" en Bengt Olofsson, Trehörningen i två meningar, som en rätt perifier person, således inte någon av de dömda, kanske uppträder han som ett vittne under rättegångarna. Citat ur skriften: ""Här som annorstädes finns givetvis alla typer representerade, ifrån de råaste sällar ända till den fromme Måns Olofsson i Delebäck och den godmodige Bengt Olufsson i Trehörningen"" samt i den andra meningen "" Om den beskedlige Bengt i Trehörningen berättar handlingarna, att han, då han tyckte oväsendet blev för öronbedövande, skyndade förfärad ned till sin släde, där han satte sig och åt av sin medhavda matsäck!"". Slut citat.
--------------------------------------------------------------------------------
Av Jan Christer Wahlbäck - tisdag den 07 sept 2004 kl. 17.45: [Ändra]
Jag har i en C-uppsats av Ingrid Nilsson år 1981 noterat att Annika Persdotter i Korterud är hustru till den, i Binneberg 1710, dödsdömde Sven Nilsson. Hon besökte den mördade Warenberg vid tre tillfällen för att han undanhållit underhåll efter hennes f.d. man (Sven Tifverman?) vilken tjänstgjort som soldat men som avlidit. Hon avspisades vid alla tillfällena, mycket bryskt, och vågade inte fortsätta hävda sin rätt till underhåll.","ah1"
"I9329","Björnsson","Lars","1656","","0","Dömdes till 30 par spö, tre par av vart slag, samt fem år på Marstrand efter Binnebergsupproret.
På landshövdingens order skulle allmogen i Vadsbo härad samlas vid Binnebergs gästgivargård för vidare tåga mot Skåne. Väl där skedde ett uppror där höga dignitärer slogs ihjäl. Totalt dömdes 8 män till att mista livet och steglas och ytterligare 38 att slita ett växlande antal spö. 11 av dessa fick dessutom från 3 till 5 års tukthus i Marstrand.","ah1"
"I37840","Björnsson","Sten","uppsk 1590","uppsk 1632","0","Betalade tiondet 1607, (Ti), och kunde så 1 tunna på hela gården 1613, (Rmj). Vid Hammerdalstinget ht 1623 hade Måns Persson i Ede instämt Sten Björnsson i Ede till tinget, och vittnen var Israel Andersson och Jon i Grubbegård, (Dmb). Änkan Helga stod för hemmanet 1633, (Jb) och hon levde ännu 1645.","ah1"
"I41776","Björsdotter","Anna Stina","20 Des 1821","Ja, ukjent dato","0","p 388 i gräve","ah1"
"I8405","Björsdotter","Annika","18 Aug 1714","24 Apr 1773","0","Faddrar: Måns i Tomasbråten, Anders i Klippetorp, hustru Maria i Tomasbråten.","ah1"
"I15039","Björsdotter","Britta Stina","4 Apr 1827","19 Jan 1909","0","Ogift.","ah1"
"I10359","Björsdotter","Ellika","9 Aug 1706","20 Okt 1781","0","Faddrar: Bengt i Klippa, Måns i Tomasbråten, hustru Maria i Tomasbråten.","ah1"
"I10853","Björsson","Johan","21 Mar 1694","21 Aug 1744","0","Han efterföljde Olof Persson i Klippa, Olof Svensson i Klippa övertog efter honom. Till vardags var han bonde sammastädes.","ah1"
"I10853","Björsson","Johan","21 Mar 1694","21 Aug 1744","0","Jonas i dopboken, men ingen Jonas Björsson dör i Nysund.","ah1"
"I10853","Björsson","Johan","21 Mar 1694","21 Aug 1744","0","Faddrar: Lars Hansson i Norra Billinge, Måns i Södra Billinge, Gudmoder hustru Elin i Tomasbråten.","ah1"
"I15052","Björsson","Karl","10 Jan 1787","6 Jul 1787","0","koppor","ah1"
"I15036","Björsson","Per Fredrik","6 Mar 1815","13 Des 1909","0","Änkling (21/10 1877).","ah1"
"I15030","Björsson","Petter","2 Des 1765","22 Feb 1769","0","koppor","ah1"
"I11025","Björsson Källsten","August","3 Jan 1814","9 Okt 1905","0","Från Eker.","ah1"
"I55031","Bjørnsson","Eyvind ""Austmann""","0830","","0","Y","ah1"
"I55031","Bjørnsson","Eyvind ""Austmann""","0830","","0","Eyvind ""Austmann"" (the Easterner) Bjørnsson was born in Gautland (an area north for Gøteborg). He succeeded his father in Norway and when his father died he took over this father's warship and went on viking raids to the British Isles. There he married Raforta Cearbhallsdatter, who gave him two children, Helge the skinny and Turid.
Eyvind Austmann Bjørnsson ble født i Gautland (nu området nord for Gøteborg). Han sluttet seg til sin far i Norge, og da faren døde overtok han farens krigsskip og dro på vikingetokt til de brittiske øyer. Der ble han gift med Raforta Cearbhallsdtr. . De fikk minst to barn, Helge den magre og Turid.","ah1"
"I55310","Bjørnsson","Gnupa-Bård","0895","","0","Y","ah1"
"I55310","Bjørnsson","Gnupa-Bård","0895","","0","Gnupa-Bård Bjørnsson. Født ca. 895, Landnåmsmann på Island.","ah1"
"I8140","Bjørnsson på Aurland","Brynjulf","","Før 926","0","Han var en av de fornemste lendmenn der.","ah1"
"I18352","Blad","Hanna Kristina","3 Jan 1908","25 Jul 1954","0","Ogift.","ah1"
"I18485","Blad","Sven Mauritz","22 Jan 1914","15 Des 1970","0","Ogift.","ah1"
"I2968","Blichfeldt","Henrik","","1726","0","og var byfogd på Bragernes, Drammen, siden auksjonsdirektør i Kristiania","ah1"
"I2963","Blichfeldt","Nikolai","","9 Jun 1830","0","Hvor han etablerte seg som handelsmann.","ah1"
"I2963","Blichfeldt","Nikolai","","9 Jun 1830","0","på sjøen","ah1"
"I76500","Blix","Ericus Andreæ","1498","1563","0","Prost i Jemtland, Landsprost, Landsprost i Oviken.","ah1"
"I44459","Blix","Trina","Ca 1760","","0","1791","ah1"
"I7843","Blodøks Haraldssønn","Eirik I","895","954","0","Fordrevet av sin bror Håkon den gode (Adalsteinsfostre) da denne kom hjem fra England.","ah1"
"I7843","Blodøks Haraldssønn","Eirik I","895","954","0","Da sønnene vokste til ble det ufred mellom dem. På sine gamle dager visste ikke Harald bedre enn å gi dem del i riksstyringen. Det vil i virkeligheten si: Han delte landet opp på ny, stykket det ut som en privatmanns arv, i en rekke småriker. Vel gjorde han et forsøk på å bevare enheten, slik at den skulle bestå også når han selv var borte. Eirik, den gjeveste, den eneste blant dem som var av kongsætt også på morssiden, skulle være overkonge etter ham selv. Dette tiltaket viser at idéen om Norge som ett rike faktisk har eksistert for Harald. Men det var et halvhjertet tiltak, som ikke kunne føre fram. Det var enten for meget - eller for lite.
Eirik var neppe fornøyd med tildelingen av småriker til hans brødre. Alt mens faren satt ved makten, begynte han å desimere kongeflokken. Han var en stor viking, og dro tidlig ut, med fem langskip som han hadde fått av faren. Sju år ble han borte i hærferd. Vel tilbake i Norge følte han seg provosert til å ta livet av Ragnvald Rettilbeine fordi han drev med trolldom. Så var det Bjørn Farmanns tur.
Fra Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga:
44. ... Eirik var en stor mann, vakker, sterk og svært modig, en stor hærmann, og seiersæl; han hadde et ustyrlig sinn, var grusom, uvennlig og fåmælt. Konen hans, Gunnhild, var en framifrå vakker kvinne, klok og trollkyndig, blid i sin tale, men full av baktanker og grusom. Barna til Eirik og Gunnhild var disse her: Gamle, som var eldst, så Guttorm, Harald, Ragnfred, Ragnhild, Erling, Gudrød og Sigurd Sleva. Alle Eiriks barn var vakre og lovte godt.","ah1"
"I45106","Blom","Anna Teresia","27 Jul 1900","11 Feb 1954","0","Oäkta.","ah1"
"I40680","Blom","Emilia","27 Sep 1875","4 Nov 1964","0","Till morföräldrarna,","ah1"
"I26971","Blomberg","Anna Birgitta Elisabet","23 Feb 1916","3 Des 1986","0","Okänd far.","ah1"
"I57290","Blomberg","Emma Kristina","22 Sep 1886","30 Apr 1978","0","Ogift.","ah1"
"I24593","Blomqvist","Amelie Vilhelmina","19 Nov 1875","3 Nov 1902","0","blind","ah1"
"I37751","Blomqvist","Johan Adolf Herman","11 Nov 1871","9 Feb 1959","0","(Research):Frånskild från andra hustrun 10 mars 1958.","ah1"
"I55785","Blomqvist","Karl Åke","23 Sep 1909","7 Feb 1991","0","ogift.","ah1"
"I46875","Blomqvist","Margit Linnéa Elisabet","14 Jul 1905","7 Nov 1930","0","Ogift.","ah1"
"I46875","Blomqvist","Margit Linnéa Elisabet","14 Jul 1905","7 Nov 1930","0","(Research):Se kopplade källor.","ah1"
"I55781","Blomqvist","Maria Teresia","23 Jan 1877","18 Jul 1950","0","ogift","ah1"
"I56539","Blyberg","Åke Gustaf","20 Jun 1921","27 Okt 2001","0","Gift 24/5 1947.","ah1"
"I54172","Boberg","Mats","Ca 1135","Før 1219","0","Avstod godset till kronan (en straff)","ah1"
"I64935","Bodén","Kenneth","2 Jan 1956","3 Jun 1970","0","Fosterbarn.","ah1"
"I54862","Bodilsen","Peder","","Ett 1142","0","Peter Bodilsen (død tidligst 1142) var en af Sjællands rigeste mænd og sammen med sin mor og sine brødre samt biskop Eskild oprettede han Skt. Peders Kloster i Næstved, et Benediktinerkloster. Peter havde sin egen kapellan: Nothold. Peter var så mægtig, at Nothold blev biskop af Ribe efter slaget ved Fodevig . Peter Bodilsen stod 1123 bag kravet til præsterne på Sjælland om, at de skulle leve i cølibat . Han og hans allierede for ret voldsomt frem: Smed gifte præster ud af præstegårdene, tvang tinget til at vedtage ordningen. Han var en magtfuld herre.","ah1"
"I55592","Bodin","Christina","23 Mar 1775","1794","0","Test: Brukspatronen hr. Carl Gustaf Erasmi, Inspectoren hr. Otto Wilhelm Klingberg, Christopher Carlsson i Jonsbohl, Jungfru Anna Maria Lekeberg på Crontorp, hust. Maria Andersdotter i Jonsbohl, pig. Catharina Månsdotter i Billinge.","ah1"
"I37971","Bodin","Gerda Maria","22 Feb 1882","27 Apr 1905","0","Ogift.","ah1"
"I55594","Bodin","Kajsa Maria","23 Jun 1783","27 Feb 1858","0","(Medical):understödstagare","ah1"
"I37972","Bodin","Karl Johan","12 Des 1884","3 Sep 1939","0","(Research):Gift 18 juni 1913.","ah1"
"I37968","Bodin","Per Johan","28 Aug 1849","10 Feb 1914","0","Död på Karlstad lasarett.","ah1"
"I9142","Boisen","Andreas","","13 Nov 1743","0","Inger Margrethe og Andreas ble trolovet i Trondheim i 1719 og giftet seg antagelig
samme år. Forlovere var Hans Neilson Mederfardt og Christopher Heerford.
I 1721 noteres Andreas Boisen som «Ny tillkommende Paruquemager» i Trondheim.
Etter at Inger Margrethe døde ved årsskiftet 1728-29, giftet han seg med Bolette (Boel,
Bodel) Friderichsdatter Helkan (Heelkand, Helchand).
Bolette og Andreas hadde følgende barn (minst):
1729: Nikolai.
1731: Kirsten.
1732: Serina.
1734: Peder Goosche.
1736: Andreas Borch.
1738: Niels Christian.
1740: Friderich Friis.
Barnas faddere er stort sett fra de kondisjonerte, og gir således lite slektsopplysninger.
Men Anna Helkan er fadder til Serina, Madam Broer Boysen til Andreas Borch og Martha
Helkan til Niels Christian.
Det ble avholdt skifte etter Andreas i desember 1743,
«som den 13. November sidst afvigte med Døden afg.».
Han er imidlertid ikke inført som død i kirkebøkene.
I skiftet nevnes hans enke med navn. Fra hans 1. ekteskap nevnes alle barna unntatt
Andreas, med navn og alder. Fra hans 2. ekteskap nevnes alle barna med navn og alder.
Inger Catharine var da i tjeneste i Molde og Anna Margretha var i tjeneste på Inderøy.","ah1"
"I64407","Bolander","Agda Katarina Johanna","24 Aug 1910","20 Mar 1934","0","Gift Myrholm 29/7 1933.","ah1"
"I30057","Bolin","Ernst Valfrid","9 Apr 1928","14 Feb 1997","0","Allsvensk spelare mellan 1949-1956.","ah1"
"I7885","Bolt Haraldssønn","Alv","1340","13 Mar 1412","0","Alv Haraldsson Bolt og Håkon Ogmundsson Bolt førte begge våpen med en halv
lilje og to sparrer (Bolt-våpenet).
Ifølge Henning Sollied:""Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen
middelalderslekter, Bolt II"", tabell II, kan Håkon Ogmundsson Bolt ha vært
bror av av Alv Haraldssons farmor. (Et spørsmålstegn foran viser at han
anser dette sannsynlig, men med forbehold.)
Disse slektene er nå behandlet på nytt av Geir I Leistad i årsskrift fra
Asker og Bærum historielag, ca 1997.","ah1"
"I19242","Bom","Margareta Maria Karolina Gustava","1 Nov 1903","22 Des 1953","0","Ogift.","ah1"
"I45665","Boman","Arne Georg","4 Aug 1910","11 Aug 1978","0","Ogift.","ah1"
"I65502","Boman","Ulla Elisabet","22 Mai 1942","21 Sep 1971","0","Född i Ludvika men boende i Söderbärke.","ah1"
"I27498","Bonnevier","Karl Anton","25 Jan 1858","1 Mai 1932","0","1920 vid Björneborgs bruk.","ah1"
"I4121","Borch","Laura Helene","9 Feb 1918","29 Jun 1980","0","Ugift.","ah1"
"I4104","Borch","Tora Helene","23 Jun 1904","6 Okt 1995","0","Ugift.","ah1"
"I31531","Borg","Karl Hjalmar","15 Jul 1892","25 Feb 1976","0","Född före äktenskapet.","ah1"
"I14217","Boström","Anna","25 Apr 1822","Ja, ukjent dato","0","Inhyses, ogift.","ah1"
"I46480","","","","","","",""
"I12666","Boström","Maria Stina","9 Okt 1816","29 Feb 1896","0","Vittnen: Erik Hindersson och Maria Bengtsdotter ibm.","ah1"
"I24437","Brandberg","Ragnar Edvin","23 Jul 1901","19 Jun 1978","0","Oäkta.","ah1"
"I14202","Brandt","Kristina","30 Jul 1857","27 Mar 1921","0","Oäkta.","ah1"
"I25555","Bratt","Alf Arne","24 Nov 1937","26 Apr 1986","0","Ogift.","ah1"
"I47681","Bratt","Ester Emerentia","23 Jan 1892","12 Apr 1979","0","Ogift.","ah1"
"I47683","Bratt","Gerda Maria","14 Feb 1897","9 Jun 1957","0","Ogift.","ah1"
"I4019","Brattberg","Otto Fredrik","26 Jul 1891","19 Okt 1974","0","Foreldre: http://www.sandsøya.no/index.html?bruk_4_bratteberget.html
","ah1"
"I71083","Bray","Christine Ann","25 Des 1950","16 Jun 2009","0","Händelse beskrivning: Cancer","ah1"
"I46638","Brochmann","Hansine Serine","1843","11 Jan 1864","0","barselseng","ah1"
"I62426","Brochmann","Hjalmar","24 Aug 1900","1927","0","(Medical):Omkom under eggtur i fjellet. Ulykken skjedde ved Lille-Stauren - like øst for Hanse-nesen.","ah1"
"I9851","","","","","","",""
"I46646","Brochmann","Kristofine","1857","Ca 1944","0","1859","ah1"
"I46628","Brochmann","Lorentz Nicolai","22 Jan 1798","24 Apr 1869","0","83 år gl.","ah1"
"I46641","Brochmann","Magnus Otto Anton","1845","Mellom 1865 og 1870","0","ble skutt på et vertshus","ah1"
"I4756","Brochmann","Mai-Liss","10 Mar 1962","23 Jun 1979","0","forulykket på MC","ah1"
"I34820","Brochmann","Marie","16 Mar 1907","16 Mar 1907","0","Innen hjemmedåp stadfestet.","ah1"
"I46635","Brochmann","Ole Martin","Ca 1832","1844","0","falt utfor ei fjellaksel i Staurfjellet","ah1"
"I46642","Brochmann","Peder Olai","Ca 1841","Mellom 1866 og 1869","0","-årene","ah1"
"I30119","Brochmann","Tore","6 Mai 1965","28 Jul 1989","0","24 år","ah1"
"I46640","Brochmann Augustinsen","Hans Serinius","11 Jan 1864","Ja, ukjent dato","0","Ble oppfostret hos Nils Paulsen.","ah1"
"I20561","Brodin","Gustav Fritjof","14 Feb 1857","25 Jan 1937","0","Kusk vid Degernäs 1885.","ah1"
"I28354","Brodin","Karl","8 Mar 1833","21 Jun 1914","0","Senare kusk vid Degernäs herrgård.","ah1"
"I34996","Brogren","Anna Stina","11 Jan 1868","26 Aug 1894","0","Ogift.","ah1"
"I34878","Brogren","Sara Ulla","3 Mai 1856","18 Nov 1928","0","1900","ah1"
"I34878","Brogren","Sara Ulla","3 Mai 1856","18 Nov 1928","0","Från Rockesholm.","ah1"
"I34878","Brogren","Sara Ulla","3 Mai 1856","18 Nov 1928","0","Ogift.","ah1"
"I76037","Broman","Alfred","14 Sep 1874","Ja, ukjent dato","0","Ej återfunnen i inflyttningsboken i Kvistbro.","ah1"
"I76145","Broman","Saida Margareta","28 Jan 1922","2 Okt 2001","0","Senare skofabriksarbetare","ah1"
"I1277","Brose Krag","Jørgen","1751","3 Sep 1825","0","Han overtok bykselen til Jøvik etter sin svigerfar som forbeholdt seg 18 merkelag (kår) for sin og hustruens levetid. Brose Krag fikk gjestebevilling den 8. juni 1781.","ah1"
"I13677","Brunell","Annika","Ca 1650","26 Des 1737","0","d 26 dec: gl. enkian hüstrün Annica Brünell från Grytterud: Sal. Kyrkioherden Hr Nicolai Brünskogiü ? dotter, som lefwat berömlig i 87 åhr.","ah1"
"I54488","Brunell Örncrona","Carl","1677","13 Jan 1733","0","Student i Upsala; Kammarskrifvare i Kammar-kollegium 1708; Kornett vid Lifreg:tet till Häst 1709; Löjtnant derst. 1711; Ryttmästare 1718; Adlad 1720 3/1 och Adopterad på sin broders adel. namn (med honom introd. s. å. under N:o 1643); † 1733 13/1 utan söner och slöt således sjelf pä svärdssidan sin adel. ättegren. — Gift med «i»Anna Dorothea Anrep«/i», i hennes 2:a gifte; dotter af Majoren Reinhold Anrep, N:o 236, till Åkerby och Lekeberga, med Brita Graan, N:o 326, samt enka efter Brukspatronen på Åkers och Länna bruk Johan Jacob Wattrang, N:o 848.","ah1"
"I54486","Brunell Örncrona","Nils","9 Mai 1673","18 Apr 1734","0","Student i Upsala; Kanslist i Kongl. Kansliet 1702; Kommissions-Sekreterare i Berlin 1701; Resident i Cassel 1719; Adlad s. å. 21/8 (introd. 1720 under N:o 1643); Hof-Råd 1723; Kansli-Råd samt Minister-Plenipotentiaire till Danmark 1728; † barnlös 1734 18/4 i Köpenhamn och slöt såväl sin egen ättegren som hela ätten. — Gift i Berlin med «i»Sophia Hedvig von Bromberg«/i»; dotter af Direktören vid Tullväsendet och Öfver-Kommissarien i Berlin, Geheime-Rådet Daniel von Bromberg.","ah1"
"I24161","Brunzell","Sven Herman","2 Okt 1919","8 Jun 1981","0","Ogift.","ah1"
"I27234","Brunzell","Tore Arvid","16 Jun 1926","18 Jan 1953","0","Ogift.","ah1"
"I55407","Brynjolfson Aurland","Thord d.e.","Uppsk 0900","","0","Y","ah1"
"I55407","Brynjolfson Aurland","Thord d.e.","Uppsk 0900","","0","Owned Aurland, the farm his father owned before him.
* ""d.e."" is the Norwegian abbreviation for ""den eldre"" - the older or elder. ""d.y"" is the Norwegian abbreviation for ""den ynge"" - the younger. These terms can apply to father/son (mother/daughter) of the same name, brothers (sisters) with the same name, or even a little more distantly removed such as uncle/nephew, etc.","ah1"
"I55032","Brynjulfsson","Halldor","Uppsk 1100","","0","Y","ah1"
"I55392","Brynjulfsson Kvåle-Sogn","Serk (Sörkve)","Uppsk 1060","","0","Y","ah1"
"I55392","Brynjulfsson Kvåle-Sogn","Serk (Sörkve)","Uppsk 1060","","0","Egil's Saga says he was from Sognefjord (Norway).","ah1"
"I8133","Brynjulfsson på Aurland","Svein","Uppsk 1050","Ca 1093","0","Y","ah1"
"I8133","Brynjulfsson på Aurland","Svein","Uppsk 1050","Ca 1093","0","Levde fra 1080 til 1093.
Svein var lendmann. Han kan ha levet ved ca. 1080. Han var bror til Serk.
Svein og Ingerid var tremeninger.","ah1"
"I8139","Brynjulfsson på Aurland","Tord","","Ja, ukjent dato","0","Levde fra 925 til 952.","ah1"
"I13396","Bryntesdotter","Marit","","20 Mar 1833","0","1759","ah1"
"I13748","Bryntesdotter","Marit","","Ja, ukjent dato","0","1739","ah1"
"I14546","Bryntesson","Anders","","Ja, ukjent dato","0","Anders Bryntesson som 26 feb 1777 blev lagl. skild med pigan Ingiärd Andersdotter i Grytterud.","ah1"
"I13747","Bryntesson","Anders","7 Sep 1735","2 Jun 1801","0","Ogift.","ah1"
"I14907","Bryntesson","Anders","1754","","0","Fick nöddop och dödde strax, så gott som dödfödd.","ah1"
"I13688","Bryntesson","Jord","27 Okt 1707","4 Feb 1782","0","Ärliga och gudfruktiga hustrun Ingrid bar barnet till sitt dop.","ah1"
"I13688","Bryntesson","Jord","27 Okt 1707","4 Feb 1782","0","Hos Marits familj.","ah1"
"I13688","Bryntesson","Jord","27 Okt 1707","4 Feb 1782","0","Föddes av kristliga och gudfruktiga föräldrar.","ah1"
"I13688","Bryntesson","Jord","27 Okt 1707","4 Feb 1782","0","Hos Nils och Anna.","ah1"
"I14774","Bryntesson","Knut","","25 Feb 1737","0","Som varit soldat och korpral i 18 år, bonde-fältväbel i 14 år.","ah1"
"I14091","Bryntesson","Nils","11 Jan 1730","28 Feb 1792","0","diarré","ah1"
"I13836","Bryntesson","Olof","","","0","Som hastigt dödde på sitt 8 år.","ah1"
"I14704","Bryntesson","Olof","20 Des 1750","14 Jan 1806","0","Tjent på flera ställen med godt lovord.","ah1"
"I14052","Bryntesson","Sven","","12 Nov 1797","0","Faddrar: Johan Staffansson i Tobyn, Anders Mattesson i Salungenm h. Böret i Käll, h. Ingrid i Tobyn.","ah1"
"I42388","","","","","","",""
"I6341","Bræck","Arild John","7 Sep 1930","27 Mar 1948","0","på sjøen","ah1"
"I6343","Bræck","Per Oddmund","18 Nov 1934","2 Mai 1959","0","traktorulykke","ah1"
"I6342","Bræck","Øystein Pareli","5 Sep 1932","27 Mar 1948","0","på sjøen","ah1"
"I66277","Bröms","Lars","","1565","0","hövitsman över Kalmar slott och stad.","ah1"
"I2073","Bugge","Christen Arild","1748","1788","0","på sjøen","ah1"
"I2076","Bugge","Hans Henrik","1723","","0","1797","ah1"
"I2093","Bugge","Jep","Ca 1360","Ja, ukjent dato","0","1370","ah1"
"I2093","Bugge","Jep","Ca 1360","Ja, ukjent dato","0","Blev ødelagt i Dronning Margrethes Vrede"", men kom atter til rikdommer gjennom å gifte seg ""i privat stand"". Denne dronning Margrethe samlet som kjent Norge og Danmark under samme trone, - en union som ikke opphørte før 1814. Jep Bugge hadde to sønner: Mikkel Bugge Jon Bugge.","ah1"
"I2092","Bugge","John","1390","Ja, ukjent dato","0","Var 1411 en av kong Eriks forlovere ved forliket i Kolding.","ah1"
"I2091","Bugge","Lars","1420","Ja, ukjent dato","0","Lars Bugge (eller Lauritz Bugge)Bonde
Mistet i 1460 sin arv i strid med Flemmingene, fordi hans mor ikke var av adel. Han måtte selv også oppgi sitt adelskap, og både i en dom han i 1469 avsa i Randers og som tingvitne ved Mariager Birketing i 1479 betegnes han uttrykkelig som bonde. I 1484 beseglet han et vitnemål ved Halds Herredsting med et bumerke. De gamle, adelige Bugger var utdødd, og den stolte Hald hadde falt i grus.
f. omk. 1420, Danmark. Han bodde i True. Oppført i dansk adelskalender. ""Han blev etter Domb dømt fra arv, med de Flemminger, A:o 1460, for hand var bleven ufri gift, anden aarsag nefnes icke."" (NST XIV, s. 164). Nevnt som bonde med bumerke i sitt segl 1464, 1479 og 1484.","ah1"
"I2097","Bugge","Niels","Ber 1235","Ett 1302","0","Niels Bugge satt i 1302 i Riksrådet, og nevnes blant vitnene i kong Erik Menveds gjeldsbrev til byen Rostok. Han hadde en sønn.
Følgende avsnitt er hentet fra Bondesens bok, ss. 39-40 og 121-123, med unntak av rettelser fra Bjørksets bok.
De Bugger svang Sværd og Herreskjold
I Frihedskamp, mod Tynge og Vold;
Men Skjold og Vaaben blev lagt i Muld,
Og Navnet forsvant med Borg og Guld.
Dog frem af Mulde skød nye Skud,
De Buggeroser gikk ikke ud.
Paa Fjeld os Slette de blomstrer end
Og skænked' os mange ædle Mænd.
Med Andens Sværd og med troens Skjold
For Hjertets Frihed, mod Fjendevold
Se siden kæmped' og derved vandt
Sig borg og Skatte, som aldrig svandt.
Gud give, de Bugger Led for Led
maa stedse vandre i Kristi Fjed! Da falmer de ei, gaar aldrig ud,
Men blomster her og evigt hos Gud.
(Teksten fra Bondesens bok er oversatt fra dansk av Carsten Berg)
Navnet Bugge er eldgammelt i nord. Allerede på Fridlev den Raske og Frode Fredegodes tid treffer vi Bugger i Skåne og Halland. Saxo Grammaticus forteller således om en høvding som var av de hallandske Bugger, og som falt ved Hvirvelshavn på Sjælland i tvekamp med kong Fridlev hin Raske. Hvirvelshavn er det nåværende Bisserup ved Vordinborg Bugt. Også i Jylland har navnet vært utbredt i oldtiden. I Højene ved Glenstrup, ikke langt fra Hobro, levde en Hr. Turild Bugge - ""den Skatte-Konnung"" ? med sin familie. ""Af hannem de christne Buggers Oprindelse"", heter det hos Klevenfeldt.
Slekten Bugge i Danmark En mil syvest for Viborg endrer de jydske heders nakne høyland seg plutselig og fremviser en øy av berg, omkranset at storslåtte, bratte lyngbakker og utstrakte skoger. Like ved det nåværende (1910) Bækkelund Hotell, ved sjøen, lå Niels Bugges stolte borg Hald, som han kjøpte av Peder Ludvigsøn Eberstein og hans søster Margrethe i 1345. Ridder Niels Bugge var sin tids rikeste adelsmann, med årlige inntekter beregnet til 300 lester korn, over 14000 tønner bygg. Han var en vakker mann med et ridderlig ytre, myndig, men også aktet for sin edelmodighet. Danmarks Adels Aarbog begynner hans slektslinje med:","ah1"
"I2095","Bugge","Niels","Ca 1295","13 Des 1358","0","1285","ah1"
"I2095","Bugge","Niels","Ca 1295","13 Des 1358","0","Herre til Hald","ah1"
"I2095","Bugge","Niels","Ca 1295","13 Des 1358","0","Under krigen mellom kong Christoffer og grev Gert av Holsten sluttet han seg til greven og vant stor makt og anseelse. Grev Gert fikk Jylland i pant og utsuget befolkningen forferdelig, til han ble drept 1340. Nils Bugge skal ha brutt med greven, han kom 1345 i besittelse av Hald og ombygde borgen til en sterk festning. Som landets rikeste adelsmann ble han den jydske adels fører og tok kraftig del i opprøret mot kong Valdemar Atterdag 1353. Under et nytt opprør, som kongen slo den, ble Nils Bugge, som ikke ville gå inn på kongens harde betingelser, myrdet i 1359.
Han levde i den sørgelige tid da ""Tyskerne reves om Danmark"". Hans far var en av grev Gerts (Også omtalt som grev Gerhardt) jydske tilhengere, og et av vitnene på holstensk side ved fredsslutningen i Kiel 10. januar 1332, da det kom til forlik mellom kong Christoffer og grev Gert. Til å begynne med sto Niels Bugge på samme side, - som hadde gitt den unge hertug Valdemar av Sønder-Jylland kongenavn, selv om den egentlige leder og fører var grev Gert. Niels Bugge var derfor blant grevens menn i den krig som ble avsluttet med ovenfornevnte fred. 30. januar 1331 sto det blodige slag på Lohede, litt syd for Dannevirke. Slaget varte fra morgen til kveld, og det ble kjempet med stor tapperhet på begge sider.
Grev Gert kom en gang i stor fare. Han var blitt kastet av hesten, og lå i den tunge rustningen på valplassen uten å kunne reise seg med egen hjelp. En holstensk bonde fikk ham imidlertid på beina igjen. ""Bruk nå dine gamle krefter"", ropte bonden. At greven gjorde det ser, man av slagets utfall: Da den mørke novemberdagen var over, hadde han vunnet. Rimeligvis var Niels Bugge blant den seirende, overmodige skare som drev kongen og restene av hans hær på vill flukt sydover.
Det var imidlertid ikke nok for grev Gert å være riksforstander under sin søstersønn hertug Valdemars mindreårighet. Hans planer gikk enda høyere; han ville selv bli konge. Dermed kom det til brudd mellom ham og ridder Bugge, som jo hadde svoret troskap mot hertugen. Ridder Bugge var ikke lik sin tids stormenn, som den ene timen kunne tjene den ene, og i neste øyeblikk den andre. Dessuten hadde greven forulempet en av Niels Bugges nære slektninger, Niels Ebbesøn, i en arvestrid mellom Stid Andersøn Hvide og Ebbesøn. Niels Ebbesøn var sannsynligvis Niels Bugges søstersønn. Det var imidlertid viktig for greven å vinne den mektige ridder, de stridbare jyders fører, på sin side. Derfor ber han, som i ""Kæmpevisen"", Niels Ebbesøn ri til ""Hr. Bugge din ven"", som ""haver mig længe undsagt"". Niels Ebbesøn ville ikke gå dette ærendet, men red i stedet senere til Randers og drepte grev Gert.
Niels Bugge var neppe delaktig i dette drapet eller den kamp som deretter sto mellom Niels Ebbesøn og grevens sønner. Heller ikke var han med på å sette Valdemar Atterdag på tronen. Hertug Valdemar var jo ennå i live, og det var hans konge. Det hjalp derfor lite at kong Valdemar lovet hr. Bugge slott og gull, eller senere truet ham med krig og ufred. Ridder Niels svarte bare stolt:
""Min Tro vil jeg ej bryde for Guld; Den, jeg haver soret, ham bliver jeg huld. Hvad heller I ville storme eller stride, Ni Vintre paa Hald jeg vil Eder binde"".
Senere ble forholdet mellom kongen og Niels Bugge vennskapelig. Hertug Valdemar hadde da oppgitt tronen og litt etter litt sluttet seg til kongen. Senere gikk hertug Valdemar og kong Valdemar Atterdag til og med i forbund, ifølge brev datert 13. mars 1345. Vi treffer derfor ridder Niels i Varberg i 1343 blant de 12 menn som kong Valdemar for sitt vedkommende hadde betrodd det viktige verv å megle fred med den svensk-norske kong Magnus Smek, Norges konge fra 1319 til 1355 under navnet Magnus 7. Eriksson.
Niels Bugge var også i kong Valdemars følge under felttoget til Meclenburg og Brandenburg 1349 og 1350, og han var til stede i Spremberg og Bautzen, da kong Valdemar Atterdag meglet forlik mellom Ludvik av Bayern og Karl den 4. Kort etter er han igjen i Danmark, hvor forbitrelsen mot kongen var blitt svært sterk og nå truet med å løpe over alle bredder. De uhørte skattene og det uttålelige hovmotet var ikke lenger til å holde ut. Niels Bugge hadde, sammen med noen andre adelsmenn, et møte med kongen i Kallunburg, men Valdemar ville ikke fire. De kom ikke til enighet. Bugge og de andre gode menn erklærte derfor at de heller ville miste livet enn å tåle at bøndene ble til de grader mishandlet.
Neste år ble det holdt nok et møte, denne gang i Vordingborg, hvor foruten Bugge også den mektige ridder Claus Limbek var til stede. Kongen var fremdeles ubøyelig, og heller ikke denne gang kom det til forlik. Det var ikke lenger noe å gjøre. Bugge klarte ikke lenger å dempe opprøret, og sluttet seg i stedet til det. Det samme gjorde også hertug Valdemar, som var svært forbitret på sin søsters, dronning Helvigs, vegne; - kongen hadde latt henne sperre inne på Søborg. Bugge tok kraftig del i den feiden som nå brøt ut. Han ble faktisk den egentlige leder for et opprør som strakte seg over hele halvøya, fra Skagen til Elben. Han erobret slottet Langtind ved Limfjorden, hvor han tok en del fanger.
Kongen beleiret på sin side Hald. I nærheten av Hald finnes fremdeles levninger av en vold som bøndene kaller ""kong Valdemars skanse"", og hvor det aller eldste Hald skal ha ligget. Den 26. juli 1353 kom det imidlertid til et foreløpig forlik ved Vindinge Å i Fyn, der de jydske adelsmenn og særlig ridder Bugge ble tatt med. Man ga tilbake gjensidige erobringer og traff nærmere bestemmelser om frigjøring av fanger.
På Danehoffet i Nyborg kom det St. Hansdagen 1354 til fullstendig forsoning mellom kongen og hans misfornøyde undersåtter. Niels Bugge fikk sete i Riksrådet, og vi treffer ham neste år - sammen med Claus Limbek - som et virksomt medlem på det kongelige retterting i Jylland. Lenge varte freden ikke. Valdemar Atterdag var streng og hensynsløs som før, og jydene med Bugge i spissen grep atter til våpen. Også hertug Valdemar rykket i marken. Kronen vinket til ham igjen, og det gjaldt å utnytte muligheten. Han ble imidlertid slått, og måtte avstå Langeland, Als og Femern. Dermed var han uskadeliggjort. Vanskeligere for kong Valdemar var det å beseire jydenes hardnakkede tross. ""Jyden, han er stærk og sej"". Det var jyden den gang, som så ofte senere.
På et møte som ble holdt i Slagelse to dager før jul 1358, tilbød kongen forlik for jydene. Niels Bugge og andre adelsmenn hadde innfunnet seg, mot løfte om sikkert leide. Motsetningene var imidlertid så store at det ble umulig å komme til enighet. Derfor reiste man hjemover igjen.
Ridder Bugge nådde ikke lenger enn til Middelfart. Der ble han drept like over nyttår 1359. Samme skjebne led Ove Stigesøn til Eskebjærg og Peder Anderssøn til Margaard; den første var sønn av den mektige Stig Anderssøn, den siste uten tvil bror av den samme Hr. Stig.
""Til Middelfart Mænd sendte Kongens Bud, Hr. Bugge skulde de træde imod. Hr. Bugge rider ad Middelfart Gade, Der mødte de Borgere klædte i Plade; De mødte ham baade til Hest og Fod, Og Alle vare de ham imod. De Middelfart Mænd, Krist give dem Træde; De vog Hr. Bugge i fredelig Lejde; De Middelfart Mænd, Gud give dem Skam, De vog uden Skel den velbyrdige Mand!""
Det var vest for byen, fortelles det, på et jorde like ved havnen, at de tre sendemenn ble overfalt av noen fiskere som drepte dem med de samme møkkagrep som de ellers brukte til å grave opp mark for å sette på fiskekroken. Inntil 1874 måtte eierne av den mark hvor udåden ble begått betale en årlig blodskatt på 49 skilling, de såkalte Buggepenger. En stensetting anga lenge det sted hvor ridder Niels ble drept. Senere er den blitt jevnet under byggingen av en landevei; men langs med denne vei gror det den dag i dag en stor mengde røde blomster (skræpper), som etter sagnet er vokst opp av Hr. Bugges blod. De kalles derfor ""kong Bugges roser"".
Kongen ble beskyldt for å ha beordret drapet, men avla ed på at han ikke hadde noe med det å gjøre. Kongen og Bugges sønn inngikk forlik, men mistanken mot Valdemar var likevel ikke utslettet. Den går igjen i folkevisen om drapet på Hr. Bugge. Ridder Niels hadde folkets fulle sympati, vunnet gjennom edelmodighet og trofasthet, egenskaper som var sjeldne på hans tid. Derfor er det et vakkert bilde som tegnes av ham i folkevisen:
""Min Tro vil jeg ej bryde for Guld, Den, jeg haver soret, ham bliver jeg huld.""
Slik lød den trofaste ridders svar da kong Valdemar ville vinne ham gjennom gode løfter, og i visen om den av Eske Frost utplyndrede engelske kongesønn blir hans rettferdige sinnelag vakkert uttrykt:
""Men havde jeg kommet i Hr. Bugge hans Len, Da havde mig ikke røvet hverken Ridder eller Svend"".
Ridder Niels' rikdom bidro nok også til at han ble folkets selvskrevne fører. Foruten Hald (Nørlyng herred) eide han Nørre Vosborg (Ulvborg Herred), Estrup (Hellum Herred), Spøttrup (Rødding Herred), Aastrup (Vennebjerg Herred) samt Rolstrup på Mors. Sistnevnte ga han i medgift til Saxe Pedersøn da han giftet seg med ridderens søsterdatter Cathrine. Dessuten besatt han tallrike strøgods, spesielt i det nordlige Nørrejylland. Ikke uten grunn ble han derfor kalt ""kong Bugge"".
I Adelsleksikonet finnes under navnet Bugge ti forskjellige våpen. To av disse skyldes sikkert en forveksling med de to i Buggefamilien inngiftede slektene Strangesøns og Vandelbos våpen. Av de øvrige kan bare ett påvises virkelig å ha vært ført. I gullfelt samt på hjelmen viser det et halvt, avhugget, sølvbevæpnet sort villsvin. Dette var det våpen ridder Bugge til Hald førte. Det finnes fremdeles i hans og datteren Ellens oppbevarte segl. Med det besegler han, sammen med sin svoger Hr Erik Nielssøn (Gyldenstjerne) et forpliktelsesbrev til kong Valdemar i 1355. De gamle Høegþer hadde samme våpen, av hvilket Holger Parsberg slutter at Høegfamilien hadde samme herkomst som Buggene. Den dag i dag er det adskillige Bugger som bruker villsvinet som sitt signetmerke.","ah1"
"I2094","Bugge Nielsen","Knud","Ca 1330","Ett 1362","0","1342","ah1"
"I2094","Bugge Nielsen","Knud","Ca 1330","Ett 1362","0","Riksråd, herre til Hald. Mens slekten Bugge, en av de mektigste jydske ætter, tidligere ved enhver gitt anledning hadde stått imot kongen, synes flere medlemmer å ha sluttet seg til kong Valdemar. Deriblant Knut Bugge. Det samme var tilfellet med hans (formentlige) bror Bent Bugge og hans svoger Christian Vendelbo. En annen av Niels Bugges svigersønner, Gotskalk Skarpenberg, treffes derimot blant de jydske opprørshøvdinger.
Fra først av var forholdet mellom kongen og Knud Bugge ikke det beste. Knud Bugge mistenkte kongen for å ha vært delaktig i det grufulle drapet ved Middelfart. Men Valdemar, hans sønn og flere riddere avla ed på ""hverken med Raad, Hjælp, Sambund, vilie eller Tilladelse at have samtykt udi den Gierning"". Kongen lovte til evig tid å ville hate drapsmennene og å elske Knud som sin egen sønn. Også kongesønnen, Christopher, svor Knud vennskap og broderskap, på samme måte som denne lovet å forsmå sine venner og slektninger og ta kongens parti.
1360 beseglet han som Riksråd forliket med kong Magnus og Haandfæstningen i Kallundborg, og i begynnelsen av juni 1362 var han til stede på Vordingborg slott ved hertug Henriks bryllup med kong Valdemars datter Ingeborg. Ved samme anledning var han også blant kongens forlovere for hertuginne Ingeborgs medgift. Senere nevnes han ikke.","ah1"
"I72029","Bullernæsius","Johannes Marci","uppsk 1598","Ja, ukjent dato","0","Stamfar för den adliga släkten Simmingssköld.","ah1"
"I50328","Burholm","Jenny Karolina","26 Jun 1879","3 Nov 1954","0","Oäkta.","ah1"
"I50327","Burholm","Johan Petter","29 Okt 1848","28 Mar 1894","0","Jonas Petter i dopboken.","ah1"
"I50314","Burholm","Klara Margareta","12 Aug 1893","17 Mai 1953","0","Från Ramvik, Högsjö","ah1"
"I50314","Burholm","Klara Margareta","12 Aug 1893","17 Mai 1953","0","Carolinas man förnekat sig som barnets fader.","ah1"
"I66528","Burholm","Per","1794","31 Aug 1872","0","Död å kurhuset i Härnösand och därstädes begraven.","ah1"
"I146","Burholm","Rut Gertrud","24 Aug 1913","10 Apr 1989","0","Från Ramvik, Högsjö","ah1"
"I1684","Buvang","Ove Meier","9 Okt 1918","Ja, ukjent dato","0","Deltok i arbeidet med den nye grunnmuren til Sørfjord kirke.","ah1"
"I7135","Bülow","Lars Johan","29 Sep 1833","24 Sep 1918","0","Faddrar: Jan Larsson med h Stina Larsdotter och Johannes Larsson med hustru Kajsa Jonsdotter i Västergården Anderstorp.","ah1"
"I55308","Bårdsson","Nevstein","0925","","0","Y","ah1"
"I55308","Bårdsson","Nevstein","0925","","0","Nevstein Bårdsson. Født ca. 925. Han var gift med Rannveig Tordsdatter. Født ca. 935. Hun var datter av Tord Brynjulvsson (905-), som bodde på Aurland.","ah1"
"I55430","Bårdsson Grisen-Ringheim","Sigurd","Uppsk 1290","","0","Y","ah1"
"I41771","Bäck","Karl Gustaf","13 Jul 1856","27 Mar 1921","0","Oäkta.","ah1"
"I23212","Bäck","Sven Gunnar","22 Nov 1923","19 Jul 1982","0","Ogift.","ah1"
"I30489","Bäckelin","Augusta Margareta","24 Jun 1921","30 Aug 1978","0","Ogift.","ah1"
"I41769","Bäcklund","Maria Lovisa","20 Jun 1845","Ja, ukjent dato","0","1900
Frånvarande vid inskrivningen 1890. Ogift.","ah1"
"I41769","Bäcklund","Maria Lovisa","20 Jun 1845","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I38934","Bäckström","Adolf Martin","10 Nov 1902","4 Aug 1972","0","Ogift.","ah1"
"I52989","Bäckström","Anna Juliana","22 Jul 1896","9 Jul 1993","0","Ogift.","ah1"
"I28793","Bäckström","Arvid Erik","31 Aug 1859","Feb 1920","0","I febr. 1920 utgången på isen för att fiska. Senast sedd å Boholmen, sedan dess försvunnen; antagligen omkommen!","ah1"
"I35956","Bäckström","Axel Teodor","2 Mar 1875","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I52988","Bäckström","Georg Mauritz","5 Sep 1894","9 Des 1969","0","Gift 3/6 1921.","ah1"
"I52987","Bäckström","Gerda Eugenia","10 Feb 1892","5 Mar 1984","0","Gift Malmström, änka 25/7 1971.","ah1"
"I35959","Bäckström","Johan Albin","25 Aug 1887","23 Mai 1968","0","Ogift.","ah1"
"I8072","Börjesdotter","Kerstin","1647","8 Nov 1734","0","änka","ah1"
"I17739","Börjesdotter","Maria","16 Feb 1762","11 Mai 1835","0","Död på Björneborg.","ah1"
"I13664","Börjesson","Brynte","1673","16 Jan 1750","0","Gamla ärliga dannemannen.","ah1"
"I52269","Börjesson","Elisabet Anna Kristina","30 Sep 1899","29 Apr 1989","0","Ogift.","ah1"
"I17735","Börjesson","Gustav","17 Aug 1753","25 Jan 1754","0","koppor","ah1"
"I75596","Börjesson","Olof","1690","23 Nov 1773","0","76 år gammal.","ah1"
"I9143","Bøyesen","Andreas","","Ja, ukjent dato","0","I Christiania døper en «Parøckmager» Bøyesen og hans hustru, Inger Bøyesen, sønnen
Nicolai i 1705. Denne «Parøckmager» het også Andreas.
Disse må være foreldrene til «vår» Andreas i Trondheim.
I Trondheim døper en Broer Boysen og hans hustru, Elsebe Maria Rasmusdatter
Hagen, et barn i 1718, og deretter flere frem til 1732 da Elsebe døde. En Madam Broer Boysen
er fadder da Andreas Borch, sønn til Inger Margrethe og hans sønn Andreas, døpes i 1736, så
det er vel sannsynlig at Broer også er sønn til Andreas og at han har giftet seg igjen.
I 1718 døpte også en Rasmus Boysen og hans hustru, Johanna, et barn.
Var det slektskap mellom disse Boysen'er?","ah1"
"I24537","Camitz","Anna Charlotta","27 Aug 1851","2 Aug 1905","0","Ogift.","ah1"
"I24561","Camitz","Jan","19 Sep 1788","19 Sep 1788","0","Levde 12 timmar.","ah1"
"I31739","Camitz","Mattias","","Ja, ukjent dato","0","Blev troligen adlad för sina insatser i krig. Österrike var då stormakt och sträckte sig från Medelhavet upp i södra Polen.
Mattias Camitz fick i Schlesien en förläning, en gård eller mindre slott, där ett samhälle växte upp med namnet Kamitz. 1936 byttes namnet mot det polska namnet Kamienica, ca 2 mil söder om Czestochowa.
Mattias Camitz hade kontakter med svensken Johannes Lillieström, som var ägare av bl. a. Bofors bruk, kommissarie i de av Sverige ockuperade områdena i norra Tyskland och senare utnämnd till president i den svensk-pommerska regeringen och till lagman vid hovrätten i Greifswald. Det var Lillieström som övertalade George Camitz att flytta till Bofors och Björkborns bruk som bruksförvaltare (1649).","ah1"
"I41400","Carlberg","Emil Erik","25 Nov 1891","2 Des 1976","0","Änkling 24/7 1974.","ah1"
"I75373","Carlsdotter","Elisabet","6 Aug 1705","Ja, ukjent dato","0","Fadd: Anders i Kvarntorp, Sven i Sirbo, hustru Brita i Sirbo","ah1"
"I58082","Carlsdotter","Emma Christina","21 Feb 1880","8 Jul 1881","0","Död i Kumla.","ah1"
"I10270","Carlsdotter","Kerstin","17 Feb 1710","22 Okt 1790","0","Fadd: Anders Olsson i Kvarntorp, dr. Vaguel i Östanbeck i Skagershult, hustru Karin Ersdotter i Sinnerud.","ah1"
"I17712","Carlsdotter","Maria","22 Feb 1702","15 Apr 1763","0","Fadd: Torsten i Sinnerud, Oluf i Sirbo, hustru Brita i Sirbo.","ah1"
"I16704","Carlsdotter","Stina","13 Okt 1775","Ja, ukjent dato","0","Utfattig.","ah1"
"I41","Carlsson","Berta Margareta","30 Jan 1886","21 Mai 1967","0","Fra 1926 som ordinarie vaktföreståndare, högsta abonnentnummer var 460, då hon började, och telefonisterna fyra.","ah1"
"I41","Carlsson","Berta Margareta","30 Jan 1886","21 Mai 1967","0","Ogift.","ah1"
"I37","Carlsson","Carl","1 Sep 1846","16 Mai 1904","0","kl: 1 e.m.","ah1"
"I37","Carlsson","Carl","1 Sep 1846","16 Mai 1904","0","Av Jan Jonsson yngre
Nöddöpt i närvaro av barnets föräldrar och hustrun Sigrid Pehrsdotter ifrån Hvaltjern.","ah1"
"I73783","Carlsson","Ebbe John","14 Aug 1931","17 Des 2008","0","Senare Rektor i Torsby.","ah1"
"I63273","Carlsten","Erik Gunnar","27 Jun 1886","7 Jan 1969","0","Gift 1/6 1930.","ah1"
"I55036","Cearbhallsdatter","Eithne (Audna, Edna)","","","0","Y","ah1"
"I55036","Cearbhallsdatter","Eithne (Audna, Edna)","","","0","Daughter of an Irish King.","ah1"
"I55037","Cearbhallsdatter","Fridgerd","0840","","0","Y","ah1"
"I55037","Cearbhallsdatter","Fridgerd","0840","","0","The connection of Fridgerd to Cerball is pure speculation based on dates seeming reasonable. Further research could prove this incorrect. [IJL 2002]","ah1"
"I55038","Cearbhallsdatter of Ireland","Raforta","0830","","0","Y","ah1"
"I55038","Cearbhallsdatter of Ireland","Raforta","0830","","0","Raforta Cearbhallsdatter was the daughter of King Cearbhall of Leinster in Ireland. She was married to Eyvind Austmann Bjørnsson. Their son, Helgi, was born in the Hebride Islands and was also fostered there. (In those days, kings sons were often raised by some other ruler with whom they were in league.) When his parents came back to the islands to see how their son was getting along they found a boy with nice eyes but without meat on bones. This became the cause of his nickname Helgi the Skinny (or the Lean). Because of this Raforta and Eyvind took him from the Hebrides and had him fostered in Ireland.
Raforta Cearbhallsdtr. var datter av kong Cearbhall av Leinster i Irland. Hun ble gift med Eyvind Austmann Bjørnsson. Sønnen Helgi ble født på Hebridene og ble også oppfostret der. Da foreldrene hans et par år senere vendte tilbake til øyene for å se hvordan det gikk med sønnen deres, fant de en gutt med pene øyne men uten kjøtt på bena. Dette kom av at han hadde blitt sulteforet. Han fikk derfor tilnavnet Helgi den magre. Raforta og Eyvind tok ham derfor med seg og sørget for at han ble oppfostret i Irland.","ah1"
"I33278","Cederblad","Johan Adolf","23 Jun 1905","3 Mar 1997","0","Änkling 28/4 1982.","ah1"
"I48277","Cederrot","","8 Jun 1912","8 Jun 1912","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I48675","Cedervall","Hugo Edvin","7 Jan 1904","19 Sep 1962","0","Oäkta.","ah1"
"I44691","Christensdatter","Alet Margrete","","","0","gl. 14 dager","ah1"
"I44691","Christensdatter","Alet Margrete","","","0","Hjemmedøpt.","ah1"
"I2734","Christensdatter","Inger","1670","","0","Inger var datter til Christen Knudsen og Allet Madsdatter Lorck på Reinsvoll.
Det har ikke kunnet bevises at Inger var mor til Ahlet. I skiftet etter Morten angis:
«... Ved denne forRetning var da overværende den Sørgende Enche Inger
Christensdatter Lorch,
Saa og den Sal: mands Efterlevende Børn Nemlig ...»
Mortens eldste sønn het imidlertid Christen som Ingers far, slik at det er grunn til å tro at
hun var deres mor.
I såfall hadde Inger og Morten følgende barn:
Ca. 1694: Anne Margrethe, gift med Morten Hansen på Jægervatten,
død på Jægervatten i 1765, 71 år gammel.
Christen, på Oldervigen i Hillesøy tingsted i 1733.
Søren, på Vandstuen i Helgøy tingsted i 1733, gift med Katrine Mikkelsdatter Hegelund,
død på Vandstuen i 1734.
Morten, ugift og hjemme på gården i 1733, gift med Margrethe Torbensdatter Gamst,
skifte på Hamnes i Skjervøy 29.05.1752.
Ca. 1703: Ahlet, gift med Anders Kihl på Bensjord i Hillesøy tingsted, død ca. 1788.
Inger døde i 1748:
«Maria Bebudelses Dag Kirkt: i Carlsøe:
Jordet Inger Christensd: Bakkebye 78 aar 8 uger 4 dager».","ah1"
"I6734","Christensdatter","Maren","","","0","25 9 ????","ah1"
"I225","Christensdatter","Wivike Catrina","1774","Ja, ukjent dato","0","I folketellingen 1801 skrives hun Wencha Christensdatter.","ah1"
"I6759","Christensdatter Heggelund","Maria","","Ja, ukjent dato","0","16??","ah1"
"I7951","Christensen","Jens","1547","1610","0","Det henvises stadig til Christensen som lesemesteren i byen.","ah1"
"I4184","Christensen","Peder","","Ja, ukjent dato","0","Han er vistnok den første nordmann som har bodd i Kjosen. Flyttet derfra til Bakkeby.","ah1"
"I49178","Christensen Haugen","Christen","9 Des 1738","","0","Sønn til Christen Christensen Haugen.","ah1"
"I6745","Christensen Heggelund","Christen","","1695","0","16?? AD","ah1"
"I2739","Christensen Heggelund","Morten","1505","15 Jul 1574","0","Biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe skriver i sine «Almanakoptegnelser»:
15.08.1574: «D. 15. juli døde i Viborg min farbroder Morten Hegelund».","ah1"
"I2739","Christensen Heggelund","Morten","1505","15 Jul 1574","0","Fra Viborg Købstads Historie:
Rådmennenes antall i Viborg i det 15. århundre var omring 8, og det må antas at de ble
valgt av borgerne selv. I overensstemmelse med «Erik Glippings almindelige Stadsret af 1269»,
hadde de antagelig kun stillingen i kortere tid, idet 4 avgikk hvert år. De kunne dog gjenvelges
og således beholde stillingen i lengre perioder, senere som regel på livstid. Ifølge reskript av
28.01.1682 fastsettes antallet rådmenn til 3, noe som i reskript av 25.09.1750
innskrenkes til 2. Også til rådmannsembedet var det ofte knyttet andre verv som byskriver,
postmester og tolder. Rådmannsstillingene ble nedlagt ifølge reskript av 05.09.1814.
Viborg Købstads Historie angir under rådmenn:
«Morten Christensen Hegelund,
Søn af Offvens Pedersdatter Hegelund,
Nævnes 1526 [Ursin (nævner ham fejlagtig som Borgmester) og Kirkehistoriske
Samlinger 1. Rk. 5. Bd., Side 557 og 721], 1537, 1542 og 1559 [Diplomatarium], 1545
[Danske Kancelliregistranter og Danske Magasin 4. Rk. 2 Bd., Side 81] og 1548 [Samme, Side
114, og Diplomatarium].
Chr. Bokkenheuser skrev 1931 i Viborg Folkeblad:
«Morten Hegelund var Raadmand i Viborg og ejede den Grund i Sct. Mathias Gade, paa
hvilken Magister Peder Pedersen, Sognepræst ved Sortebrødre Kirke, i 1615 byggede sin
store og pragtfulde Gaard, der af Byens Borgere blev kaldet ""Mageløs""».","ah1"
"I2736","Christensen Heggelund","Morten","1600","1660","0","med sin bror","ah1"
"I2736","Christensen Heggelund","Morten","1600","1660","0","Morten Heggelund var født i Ebeltoft i Danmark i 1600. I mange år var han i tjeneste hos Frans Kaas på Bodøgård, lensherre til Nordlandene. Her ble han også gift med Synøve Hansdatter. I 1635 ble han utnevnt av Kaas til fogd over Troms fogderi. Heggelund slo seg ned på gården Elvevoll på Ringvassøy. Her bodde han og virket som fogd helt til sin død i 1660. Morten Heggelunds sønn, Hans, flyttet gårdstunet ut på neset av eiendommen og således fikk stedet navnet Hansnes (i dag er det kommunesenteret i Karlsøy kommune). Den 5.juli 1646 ble det holdt ting i Langsund. Fogden Morten Heggelund, hadde arrestert Hans Pedersen (kalt ""Båt-Hans"") og hans kone Anne Thollefsdatter noen dager før, anklaget for trolldom. Siden de anklagede var ubemidlede måtte deres opphold i arresten på Elvevoll dekkes av kronen. De anklagede ble funnet skyldige, og den 8.januar 1647 ble de to brent på bålet.
Chr. Brokkenheuser skriver i 1939 om personer og forhold i Viborg.
Om Christen, borgermester i Viborg omkring 1620, skriver han at
«med ham ophørte, saa vidt det kan ses, den mandlige Gren af Slægten at bo i Byen -
hans to Sønner rejste til Norge - og denne var derefter kun repræsenteret paa Spindesiden».
Selv om alt tyder på at Morten kom fra Viborg, er det en innførsel fra Bergen Borgerbok
av 15.08.1661 der en Christen Michelsen Heggelund har oppgitt Ebeltoft i Jylland som
fødested. En gren av slekten må i alle fall ha bodd der. «Karlsøy og Helgøy Bygdebok» har en
anførsel om at fogden Hegelund kom fra Ebeltoft, dog uten kildeangivelse.
Ifølge Bodin bygdebok bodde Morten på Ytter-Hærnes i Bodø i flere år, og giftet seg der
før han reiste videre nordover. De eide eller leide jord på de fleste av gårdene i Kirkegrenda.
Vi vet ellers lite om fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Mye tyder på at han drev
handel og jektebruk, noe som ble fortsatt av hans enke i 1660-årene. Han ble far til 3 av de
mest velstående jekteskippere og handesmenn i prestegjeldet ved slutten av 1600-tallet. Det
var en velstående slekt, som videreførte tradisjonene innen handel og jektebruk til inn på
1800-tallet.
Karlsøy og Helgøy hørte i sin helhet til det store Helgøy tinglag, som var ett av de 3
tinglag i Tromsen len i 1609. Lenet dekket da området mellom Malangen og Finnmarks grense.
De to øvrige tinglag var Skjervøy og Hillesøy. Lenet utgjorde også et fogderi og et
sorenskriveri.
I forbindelse med de store utenrikspolitiske problem i landsdelen mot slutten av
1500-tallet, ble lokalstyringen lagt om i 1598. De mange smålen ble for det meste slått sammen
til ett hovedlen, Nordlandene, med egen lensherre bosatt på Bodøgård eller omegn. Samtidig
fikk Finnmark len sin lensherre bosatt på Vardøhus. Dermed kunne sentraladministrasjonen i
Kjøbenhavn bedre følge med i det som foregikk i Nord-Norge, og dessuten øve større kontroll
med fogdene.
De viktigste forvaltningsoppgavene lokalt var konsentrert rundt bygdetinget som
omfattet hele tinglaget, og ble holdt 2 ganger årlig. Det ble gjerne kalt «ledingsbergting» etter
leidangsinnkrevningen eller vår- og høstting etter årstiden, senere også skatte- og saketing.
Her var alle voksne menn pliktige til å møte. På tinget foregikk skatteinnkrevningen, både av
den gamle statsskatten leidang, og av alle ekstraskattene som begynte å komme utover
1500-tallet. Det ble oppkrevd finneskatt, landskyld (jordleie) for krongodset og bøter. Her ble
også ført straffesaker og sivile saker. En viss del av almuen ble utpekt av fogden til lagrette,
som skulle dømme i saker som kom opp, avgi bevitnelser («tingvitner»), og ellers bekrefte det
som foregikk på tinget. Lagrettemennene skulle edfestes av lagmannen på Steigen, som var
øverste sjef for rettsvesenet i Nord-Norge. Fra 1590-årene ble det ansatt en egen
embetsmann, en edsvoren skriver eller «sorenskriver», som skulle være lovkyndig, og ha til
oppgave å hjelpe lagretten med å utforme dommene. Etterhvert var det sorenskriveren som ble
den egentlige dommer, og lagretten ble redusert til å være rettsvitner. Skriverens distrikt
omfattet hele lenet eller fogderiet, som da ble identisk med sorenskriveriet.
Fra ca. 1600 var det fogd og skriver som i fellesskap sto for den lokale forvaltning, men
med ulike gjøremål. Fogden styrte tingmøtet, krevde skatter og virket som anklager. Skriveren
assisterte lagretten i rettssaker og førte retts- eller tingprotokollene. I tillegg finner vi en såkalt
bondelensmann, som var en slags medhjelper for fogden. Dette var i denne perioden mest en
bistilling eller et tillitsverv, uten særlig godtgjørelse.
Når vi møter lensadministrasjonen i kildene fra ca. 1610, er det med Karlsøy som
sentrum. Her bodde da både sorenskriver og fogd, og det ser ut til at dette var det vanlige
utover resten av 1600-tallet. Det virker som om fogdene ble utskiftet hyppig, og vi kjenner fra
de 10-12 årere i perioden 1609-21 følgende:
1608-09: Nils Paulsen.
1610: Nils Nilsen.
1611-12: Lauge Jonsen.
1612-18: Thomas Rostorp.
1619-20: Christen Sørensen.
1620-24: Søren Nilsen.
Noen embetsgård fantes ikke, så fogdene og skriverne var som andre avhengige av å
bygsle jord i distriktet. Vi finner også flere av fogdene igjen i sognet utover selve
embetsperioden, noe som antagelig betyr at de i tillegg til fogdestillingen drev handel, jektebruk
og utredning. Av gårder som ble bygslet av fogden eller forhenværende fogder i denne tiden,
finner vi Reinsvold, Skattøra, Bratrein, Hattøy, Jegervatn og Nord-Lenangen. I 1620 hadde
enka etter Christen Sørenen, Margrethe Henriksdatter, bygslet både Bratrein, Skipvik (Elvevoll,
senere Hansnes), og fra 1623 Hessfjord. Samtidig satt den tidligere fogd Thomas Rostorp med
Reinsvoll og Nord-Lenangen, og Lauge Jonsen med Hamre. På selve Karlsøy var det på
denne tiden lite eller ingen oppdyrket innmark, og øya var ikke skyldsatt for utleie som
jordbrukseiendom.
En av de bygdene som opplevde størst endringer i hundreåret mellom 1560 og 1660
var Langsund. Når vi først møter Langsund i skriftlige kilder midt på 1500-tallet, var det en ren
sjøsamisk bygd. I året 1558 nevnes Langsund første gang i bevarte skriftlige kilder. Da fantes
der 7 bosatte familier som betalte skatt til Sverige. Langsund nevnes så i de svenske
skattelistene i tiden 1558 til 1581, med fra 1 til 11 skattebetalere de enkelte år. Når antallet
varierer så sterkt, kan det skyldes at den norske øvrigheten i området gjorde sitt beste for å
hindre svenskene i å inndrive skatten. Vi vet ikke nøyaktig hvor folket bodde den gangen,
men det er sannsynlig at det bodde samer på begge sider av sundet. Det er funnet hustufter
flere steder som synes å være fra denne tiden, på Skipvik (Hansnes), Prestøra, Stakkvikneset,
Reinskar (Vollan), og kanskje Bratrein og Lilleby. Antagelig har samene levd av februk, fiske
og jakt. Vi vet ikke om alle skattebetalende samer virkelig bodde i Langsund. Fra 1571 kom
nemlig Nord-Grunnfjord inn samtidig med Langsund med 5 skattebetalere, og her fortsatte
skatteinnkrevingen til ca. 1610. Dette kan tolkes på to måter: Langsund kan fra først av ha
vært et innkrevingssted for sjøsameskatten for folk som har bodd både i Langsund og
Grunnfjord, kanskje også i Dåfjord og Skogsfjord. Men det kan ikke utelukkes at vi her er vitne
til en fordrivelsesprosess, at alle sjøsamene på Ringvassøy opprinnelig har hatt sin faste
boplass i Langsund, og at vi i ti-året fra 1571 til 1581 får en utflytting til Grunnfjord. I alle fall vet
vi ikke om det bodde samer i Langsund senere enn i 1581.
Det som synes sikkert, er at det i denne tiden kom inn en norske befolkning i
Langsund. I 1567 fantes nemlig ingen norske oppsittere i Langsund, heller ikke i Grunnfjord og
Dåfjord. Når vi igjen får bevarte skattelister fra 1610, har sundet fått en stor norsk bosetning,
fordelt på 6 hovedgårder. Når denne befolkningen så hurtig har etablert seg, kan det ha
sammenheng med at det her fra tidligere var oppdyrkede jorder fra den samiske bosetning, som
de norske kunne overta. Om denne prosessen skjedde frivillig eller ved tvang, har vi idag
ingen mulighet til å avgjøre. I svenske kilder påstås det imidlertid at samene ble «fordrevet» av
nordmennene.
De gårder som ca. 1610-12 var bebodd, var følgende:
På Reinøy var Bratrein bebodd, men om gården har ligget på samme sted som
idag, er uvist, ettersom hele området fra Prestøra til Jamteby hører med.
På Ringvassøysiden lå gårdene tettere,
- Sørligst finner vi Kragnæs, tydeligvis på strekningen Gamnes-Lanes,
- Så følger Hessfjord,
- Bratsberg, som har ligget på strekningen Lauvsletta - Grågården,
- Skipvik, som har ligget mellom Hansnes og Skattøra og er det gamle navnet på
Nordgårdsbukta, og
- Skattøra, den sjette gården i sundet.
I løpet av den etterfølgende tid får vi her en særegen utvikling. I tiden 1610-20 kom det
inn endel embetsfolk og handelsfolk som overtok de fleste gårdene. Dels var de fast bosatt
her, dels var det folk på Karlsøy som leide jord. Etter hvert ble også flere av de gamle gårdene
slått sammen til større bruk. Dette fikk til følge at folketallet i sundet gikk ned.
Fra 1614 var gården Skipvik ikke fast bebodd, men brukt som underbruk av fogdeenka
Margrethe Henriksdatter, og av fogdene Dines Jensen og Hans Sørensen. Fra 1635 oppgis
gården som øde, men samtidig kom Elvevoll inn, tydeligvis i forbindelse med at selve boplassen
ble flyttet. Elvevollgården lå antagelig mellom de to elvene som renner ut i Nordgårdsbukta.
Der var det før et større tunanlegg (tufter) som er ødelagt av husbygging. Elvevoll var da
fogdegård, brukt og bosatt av fogd Morten Hegelund fra ca. 1635 til 1658. Han hadde også
Hessfjord som underbruk. I 1667 satt hans enke Synnøve her, og drev handel og jektebruk.
Gården var senere bebodd av Hegelundslekten frem til at Hoel-slekten kom inn ca.
1885. At gården igjen skiftet navn til Hansnes, skyldes trolig flytting av huset ned til neset, der
hovedgården senere sto. Dette skjedde muligens da Hans Hegelund overtok ca. 1672.
Koppskattelisten fra 1645 er den første folketellingen vi har, der både kvinner og menn
er med, ialt 283 innbyggere, med en liten overvekt av kvinner. Dessverre omfatter den bare
folk i ervervsdyktig alder. Listen omfatter 106 hushold. Den viser klart at nedgangstiden som
varte fra ca. 1620 til ca. 1700 også hadde gått ut over den økonomiske overklasse og at den
økonomiske aktivitet ved denne tid har ligget på et lavmål. Bare 7-8 hushold betalte høyeste
skatt. Det var fogd Morten Hegelund på Elvevoll og hans fullmektige, jekteskipper Hans
Hansen på Lanes, styrmann Gunder Gulliksen på Hersøy og handelsmann Rolf Henriksen på
Rødgammen.Til koppskatten fra 1645 betalte Morten skatt for seg og kona, for datteren og en av
sine tre sønner.
Han skattet også for tre drenger og tre tjenestejenter:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Helgø Tingstedt.
Kong May St: Fogitt Morttenn Christensøn Heggelund - 3 Dr.
Hans Hustru - 3 Dr.
Hans Daatter - 3 Dr.
Hans Thiener Christen - ½ Dr.
Gietel(?) - ½ Dr.
Arbedsfolck.
Olluff Pers: - 8 sh.
Iffuer Ellings: - 8 sh.
Peder Clau..s:(?) - 8 sh.
Quindfolck.
Kierstin - 8 sh.
Beritte - 8 sh.
Lisbett - 8 sh.»
Utrorsdrengene, som egentlig var en gruppe proletarfiskere, var en viktig del av det
økonomiske system i 1610- og 1620-årene. Denne gruppen, som betalte egne skatter, svant
hurtig inn med nedgangstiden etter 1620. At antallet utrorsdrenger ble redusert i takt med den
økonomiske krisen, og tilslutt forsvant ut av skattemanntallene, betyr ikke at drengeholdet tok
slutt. Ved siden av utrorsdrengene eksisterte nemlig en annen type drenger, gårdsdrengene,
og denne gruppen økte utover på 1600-tallet. I motsetning til utrorsdrengene betalte
gårdsdrengene ikke egne skatter, og de fører derfor en mer anonym tilværelse i kildematerialet.
Koppskatten oppfører likevel 17 drenger fordelt på 9 hushold. Dette var bare halvparten av
tausmengden, og de var mye mer konsentrert enn tjenestejentene, både geografisk og sosialt.
11 av de 17 drengene var konsentrert om 3 hushold, hvorav fogden på Elvevoll hadde 3. Det
er sannsynlig at den tjenergruppen vi her kommer på spor av, har vært mer knyttet til de lokale
gårdsaktiviteter enn utrorsdrengene, som jordbruk, skogsarbeid, jektefart og handelsaktiviteter.
Det er likevel trolig at en del av dem også har deltatt i de viktigste sesongfiskeriene. Når de
ikke har blitt beskattet, må det bety at de har hatt et annet lønnssystem, i hovedsak basert på
fast årslønn i penger og naturalia, og at de har tjent mindre enn utrorsdrengene. Overgangen
fra et proletariat av yrkesfiskere til et proletariat av gårdsarbeidere, avspeiler på den ene siden
nedgangen i det kommersielle fisket i perioden, og trolig på den annen side større vekt på
jordbruket, med mer behov for arbeidskraft på gårdene. Det er mulig at gruppen har eksistert
tidligere enn 1645 ved siden av utrorsdrengene, men dette gir kildene ingen opplysninger om.
Etter hvert skulle disse gårdsdrengene bli den dominerende gruppe av leiefolk, og av stor
betydning for det økonomiske liv i bygdene.
Etter 1652 har vi ikke bevart kilder som forteller om jektefart før Hegelundbrødrenes
borgerjekter nevnes i 1664. Det er likevel mye som taler for at også faren, fogd Hegelund,
drev jektebruk på Elvevoll (Hansnes) fra 1650-årene.
Hegelund-slekten holdt til på Elvevoll til 1862, med inngifte av bl.a. Oderup, Hveding,
Kyhn og Kiil. Slekten spredte seg videre til Nord-Grunnfjord, med inngifte i Lemming,
Figenschou, Gamst og Trane, og videre til Stakkvik med inngifte i Horsens, Bugge og Arild,
den spredte seg til Bakkeby med inngifte i Lorck og presten Hegelunds etterslekt, og derfra til
Jegervatn, til Svendsby, til Selnes, til Vannstua, der slekten igjen gikk sammen med presten
Hegelunds slekt, og derfra igjen til Oldervik. Fra Hansnes (Elvevoll) spredde slekten seg til
Reinsvoll, med inngifte i Indal og Bull, den gikk fra Hansnes til Helgøy, med inngifte i Wormhus,
og fra Helgøy videre til Skogfjord, med inngifte i Falk, til Kammen og Nordskar.
Slektene erobret etter hvert et flertall av de gode jordbruksgårder, som Nord-Grunnfjord,
Helgøy, Skogsfjord, Hessfjord, Lanes, Vannstua, Reinsvoll, Stakkvik, Nordeidet, og hele
området fra Selnes til Svendsby med Jegervann og Bakkeby, det største nesten
sammenhengende jordbruksareal i prestegjeldet. I slektene var samlet mye av den disponible
kapital i området, her var samlet all yrkeskompetanse når det gjaldt handel og jektefart, og her
fantes den generelle overklassedannelse som trengtes for å opprettholde en sosial
eksklusivitet. Selv om endel grener etter hvert «sank ned» i bondestanden, ble slektsfølelsen
opprettholdt, og det dreide seg ofte om svært driftige og velstående fiskerbønder, med en
materiell og kulturell standard som lå langt over gjennomsnittet, ofte med stor tjenerstab og
store hushold.","ah1"
"I6937","Christensen Heggelund","Søren","1775","","0","på sjøen","ah1"
"I8883","Christensson","Dödfött","7 Aug 1803","7 Aug 1803","0","dödfött","ah1"
"I9005","Christensson","Markus","","28 Mar 1809","0","kl: 5 f.m.","ah1"
"I9021","Christensson","Per","12 Feb 1798","29 Mai 1801","0","koppor
Var sjuk 5 dygn i kopporna.","ah1"
"I9014","Christensson Lind","Olof","27 Sep 1791","13 Jan 1812","0","Fört en ganska redo och lydig ungdomsvandel, men ådrog sig sjukdom ... en stark förkylning och var efter den tiden sängliggande. Dog av blodspottning den 13. januari efter en berömlig levnad.","ah1"
"I7099","Christensson Lindbom","Carl","21 Okt 1793","11 Mai 1870","0","Noterat i 1820 års rulla: Anhåll om utbyte för hemmansbruk, uppviste i sådant ändamål annan karl -som likväl ej kunde antagas i ... till undermålighet.","ah1"
"I9132","Christiansen","Adolf Johannes","27 Feb 1890","21 Feb 1945","0","01.02.1916 bodde familien i Bredbakken 23, Stavanger. Antagelig ble Adolf og
Nora gift i Stavanger samtidig som Hildur da ble adoptert av Adolf.
De flyttet til Havegaten 46 i Kristiania 17.10.1916. De forlot Stavanger to dager
tidligere, antagelig med båt. Det oppgis i folketellingen dette året at Adolf er Styrmand. I
Havegaten bodde de i «3de etage tilhøire (opgang Venstre)». Leiligheten besto av 2
beboelsesrum og kjøkken, husleien var 40 kroner pr. måned. Leiligheten hadde elektrisk lys,
levert fra Kr.a elektricitetsverk.
13.04.1917 flyttet familien til Thorshauggt. 1, for så 12.07.1917 å flytte til
Wilses gate 10, «1 etage tilhøire». Her ble familien boende. Leiligheten besto av 3
beboelsesrom og ett kjøkken. Husleien var 41 kroner pr. måned i 1918, 49 kroner i 1925 og 67
kroner i 1935. Ved folketellingen i 1935 oppgis at Adolf er «Kaptein Stavangerske D/S
selskap». Adresseboken for Oslo i 1935 angir at Adolf er «Skibsfører». Ved folketellingen i
1936 har han flyttet fra Wilses gate.
Adolf var kaptein i «Det Stavangerske Dampskibsselskab» fra 1926. Han førte
følgende båter:
«Ulsnes», «Tungenes», «Jæderen», «Christiania» og «Austri».
Adolf var i 1933 kaptein på «D/S Jæderen» som tilhørte Det Stavangerske
Dampskibsselskab i perioden 1922 - 1955. Båten ble bygd i 1918 med navnet «Saloniki» for
rederiet Røgenæs N, Haugesund. «Jæderen» havarerte i Kampingebukten 17.01.1947
på reise fra Gdynia til Stavanger med kull, men ble brakt flott etter 2 dager med store skader i
forskipet. Den eides av Kaspar Nilsen, Sand, i perioden 1955 - 1959 og ble så solgt til
Nederland for opphugging i juni 1959.
Etter at Nora døde, antagelig i 1936, giftet han seg igjen med Constance Røde i 1938.
Han flyttet så tydeligvis til Stavanger.
Høsten 1944 ble rederiet rammet av en rekke ulykker. Den første rammet «Christiania»,
som etter Bergens-katastrofen hadde avløst «Kong Sverre» i hurtigruten på Nord-Norge.
Skipet gikk i denne ruten da det 19. oktober støtte på magnetiske miner i Åramsundet og ble
så sterkt skadet at det måtte legges opp. Skipet lå i Hjørundfjorden ved Ålesund resten av
okkupasjonstiden. Adolf førte «Christiania» før han overtok «Austri». Det er derfor mulig at han
var kaptein på «Christiania» da dette hendte.
13. november 1944 ble «Saude» i nattruten pårent av en tysk ubåt i Vatlestraumen og
sank. Alle ombort ble reddet.
24. januar 1945 ble «Tungenes» beskutt av tyske batterier på Lista ved et mistak.
Skipet fikk så stor skade at mannskapet måtte forlate det, og gikk senere til bunns. Alle
ombord kom velberget til land.
En tid senere, 21. februar, ble så «Austri» med Adolf som kaptein angrepet av fly sør for
Lervik på Stord mens skibet gikk i nattruten. Det ble satt i brann og sank. 9 norske
passasjerer, Adolf og ytterligere 8 i besetningen, 17 russiske kvinner og et ukjent antall tyske
soldater mistet livet.
Blandt de som misten livet i tjenesten oppgir jubileumsskriftet ved 100-års jubileet i
1955:
«IN MEMORIAM
Omkomne manskaper i krigen 1940-1945.
...
D/s «AUSTRI» 21. februar 1945.
Kaptein Adolf Christiansen - f. 27. februar 1890.
1. styrmann Jørgen Moe - f. 24. mars 1900.
Los Leif Stapnes - f. 9. januar 1916.
Maskinsjef Sigurd Hana - f. 4. april 1885.
2. maskinist Olaf Bjelland - f. 3. februar 1900.
Donkeymann Olaf Lunde - f. 17. oktober 1905.
Båtsmann Sigurd Sørensen - f. 22. januar 1907.
Matros Tormod Våge - f. 3. august 1910.
Matros Ingolf Nilsen - f. 27. mars 1925.
I «Våre falne» står det:
«CHRISTIANSEN, ADOLF, skipsfører, Stavanger. Født 27. februar 1890 i Oslo, s. av
maskinist Ole Andreas Christiansen, f. 1845 i Horten, og Severine Olefine f. Næss, f. 1860 i
Bergen. Gift 1938 i Oslo med Constance Røed, f. 1901 i Imsland. 1 pleiebarn. Middelskole,
styrmanns- og skipsførereksamen. Var med i illegalt arbeid. Omkom da d/s Austri ble senket av
fly 21. februar 1945 utenfor Lervik på Stord. Omtalt i Norges Skibsførere 1933-1935, side 133».","ah1"
"I9298","Christophersdatter","Abelone","14 Jun 1790","Ja, ukjent dato","0","Faddere var Karnelis Larsen Strømmen (67 år i 1801), Ole Wellomsen Eydet (Malangseydet), Ole Kristensen Skuldgammen (Ole Kristensen Bugge Schulgam, 53 år i 1801), Hana (Johanna) Larsdatter Skuldgammen, Margret Eliasdatter Strømmen, og Engebor Olsdatter, Strømmen.","ah1"
"I9158","Christophersdatter","Anne Viviche","","11 Jun 1869","0","Faddere var Christopher Hansen Strømmen, Peder Hansen Berg, Helge Hansen Mielle, Ane Lisbeth Grønbek Tromsøe, Ane Kristina Mielle og Karren Maria Khristensdatter Tisnæss.","ah1"
"I9158","Christophersdatter","Anne Viviche","","11 Jun 1869","0","«Kaarenke Ane Vivike Kristoffersdatter».","ah1"
"I7034","Christophersdatter","Inger","1795","15 Okt 1849","0","Av Nils Olsen
Vittnen: Povel Ottesen, Amund Larsen, Inger Anna Hegelund, Marta Pettersdatter og Ragnhild Christophersdatter,","ah1"
"I7034","Christophersdatter","Inger","1795","15 Okt 1849","0","Ugift pige i Reirvik.","ah1"
"I7034","Christophersdatter","Inger","1795","15 Okt 1849","0","Dette bør være den Inger som reddet et antall personer etter et forlis på fjorden.","ah1"
"I9301","Christophersdatter","Inger Elisabet","","19 Jul 1866","0","Faddere var Kiel Christophersen Strømmen, Cornelius Larsen Strømmen, Anders Nilsen Nordfjord, Giertrud Monsdatter Strømmen, Elen Erichsdatter Andsnæss og Maren Thomædatter Selnæss.","ah1"
"I9222","Christophersdatter","Marith","","Ja, ukjent dato","0","Marith og Torleif hadde antagelig følgende barn:
Ca. 1639: Kiel, oppgitt å være 18 år i 1664, gift med Barbra Larsdatter.
Ca. 1651: Elias, gift med Maren Joensdatter.
Det er imidlertid 12 års aldersforskjell mellom Kiel og Elias samtidig som Marith ikke
nevnes i koppskatten fra 1645. Der er derfor mulig at Kiel er Torleifs sønn i et tidligere
ekteskap, at denne tidligere hustru døde før 1645, og at han så har giftet seg igjen før 1651.
På den annen side oppgis Kiel som Mariths sønn i manntallet fra 1663-66.
Digitalarkivets utskrift fra manntallet for 1663-66 viser for Senien provsti, Trudenes
præstegield og Bergs Tingsted:
«Gaarde:
Storslette - 2 Pd. [fisk].
Opsiddere:
Enchen Marith Christophersd:
Sønner:
Ole Tolefsøn (fostersøn) - 7 Aar.
Kield Tolefsøn - 18 Aar.
Elias Tolefsøn - 12 Aar».
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Storsetter - 2 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Encken Maritte.
Landschyld: 2 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 1 Bz.
Føder:
Kiør: 6.
Smaller: 12.
Heste: 1.
Intet Brendefang ej heller Andre tilfelde».
I jordeboken nevnes også at «enken Maritte» bruker gården Torsnes til gressleie. Den
kan gi fôr til 2 kyr og 6 smaler. Hun betaler ingen leidang, men gir 6 merker i ostetiende. Marith
brukte også indre og ytre Buvik til høsting av fôr.
I 1680-årene var en ny mann, Elias Christensen, bosatt på Storslett. Han brukte 2 pund
av gården.
Sønnen Elias overtok gården. Det ble avholdt skifte etter hans hustru i 1696:
«Kongl: Tilforordnede Soren Skriver J Tromsøen Søfren Peders: Boyøe med Christen
Jørgens: og Daniel Jacobs: giør Witterligt at Ao 1696 d 29 Julj war Wi Paa Rettens Weiner
forsamlede Paa Storslet J Hillesøe Tingl: ... nu Sl: Quinde Maren Joensdatter Efterlatte Arfboe
som Haver efter Ladt Sig 3 u-myndige Børn Nafnlig Joen og Beniamen Eliassønner og Anne
Eliasdatter, Hvis Formynder Deris Fader Elias Tollefs: Efter Loven er tilforordnet at ...».
Skiftet viser at Elias var en ganske velstående mann. Det regnes opp en mengde
effekter. Gården hadde to tømmerstuer, fehus, lade og stabbur. Videre flere buer og sjåer,
sjøhus og kvernstue med møllestener. Husdyrbestanden var 5 melkekyr, 1 halvmarknaut, 1
stor kalv, 6 sauer, 6 geiter og 1 hest. Da gjelden var dekket, ble det en liten morsarv til barna.
På «berget ved sjøen» sto en sjå, verdsatt til 2 Rdl. Av dette vet vi hvordan «Sjåberget» på
Naustvollen har fått sitt navn.
Manntallet i 1701 oppgir:
«End og findes Effterskrefne J Hillisøe Tingsted som Hører Til Hillesøe Menighed og
Kirche:
...
Opsidernis eller Leylend: Stand og Vilkor:
Vilkorene er Ringe ... - Debitor af Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Storslet:
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
Elias Torlufs: - 50.
Sønnernis Nafne: - Deris Alder:
Jon Elias: - 12.
Benjamin Elias: - 5.
Drengis Nafne - Deris Alder:
Foster Dreng Hans Niels: - 10».","ah1"
"I47078","Christophersdatter","Sara","","","0","1801","ah1"
"I47078","Christophersdatter","Sara","","","0","Vittnen: Ole Olsen skolmester, Nils Nilsen, Ane Nilsdatter, Marit Nilsdatter og Aasel Povelsdatter.","ah1"
"I47078","Christophersdatter","Sara","","","0","1801","ah1"
"I47079","Christophersen","Christopher","","Ja, ukjent dato","0","1805","ah1"
"I47079","Christophersen","Christopher","","Ja, ukjent dato","0","Vittnen: Anders Nilsen, Jon Jonsen, Povel Nilsen, Marit Pedersdatter og Malena Nilsdatter.","ah1"
"I44413","Christophersen","Jon","","8 Aug 1819","0","1798","ah1"
"I44413","Christophersen","Jon","","8 Aug 1819","0","Vittnen: Guttorm Olsen, Ole Jonsen, Nils Jacobsen, Marit Johannisdatter og Inger Larsdatter.","ah1"
"I9297","Christophersen","Kiel","","9 Nov 1879","0","Faddere var Cornelius Larsen Strømmen, Ole Frandsen Strømmen, Mons Nielsen Malangen, Marta Hansdatter Strømmen og Maren Poulsdatter Bachebye.","ah1"
"I6830","Christophersen Strømmen","Kjel","Ca 1725","1788","0","Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 59 Strømmen.
Mænd og Hu: Nafne:
Erland Kiels:
Contribuernes Antal: 1.
De fattige:
Erich Kiels: og Hu: Zubath Nilsd:
Kiel Kristophers: og Hu: Elen Kielsd: [Feilskrift for: Elen Andersdatter Kiil].
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Marith Olsd:
Marith Jensd:
Contribuernes Antal: 2.
Cornelius Lars. og Hu: Inger Kiil.
Contribuernes Antal: 2.
De fattige:
Berith Jonsd:
Hans Simons: og Hu: Giertine Monsd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Søren Peders:
Contribuernes Antal: 2».
I et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes
at være udi Tall d: 15. aug: 1769» oppgis Kiel å være 48 år og Ellen 40 år gamle:
«Gaardernes Nafne:
Strømmen
Brukarar og koner:
Erland Kiels: - 40 [år] og H: Kirsten Olsd: - 29
Born:
Kristen Ols: foster B: - 9
Brukarar og koner:
Arne Anders: - 29 og Hst. Karen Larsd. - 37
Tenarar:
Karen Andersd: - 27, Marith Olsd. Enke - 62
Brukarar og koner:
Erich Kiels: - 39 og Lisbeth Nilsd: - 40
Born:
Kiel Erichs. - 4, Nils - 2½, Frans - ½, Hendricha - 9, Elen Maria - 8, Anne - 6
Brukarar og koner:
Kiel Ols. - 75
Brukarar og koner:
Kiel Kristophers: - 48, Hst. Elen Andersd. - 40
Born:
Kristopher Kiels: - 12, Aleth - 14, Abelona - 9, Ingebor - 5
Tenarar:
Nils Peders. - 13, Helge Hans. - 18, Elen Nilsd. - 51
Brukarar og koner:
Berith Jonsd: Enke - 86
Born:
Segnel Larsd. - 30
Tenarar:
Peder Jans. - 12, Anne Jonsd. - 14, Kiel Ols. - 68
Brukarar og koner:
Ole Frans. - 40 og Hst. Anne Larsd. - 28
Born:
Johannes Ols. - 2½, Berith Olsd. - ½
Brukarar og koner:
Kornelius Lars: - 41 og Hst. Inger Margreth Kiil - 43
Born:
Peter Lorens Korneliis. - 2½, Anders Kiil - 21
Tenarar:
Hans Fridrichs. - 31, Lavina Hansd. - 30
Brukarar og koner:
Hans Simons: - 42 og Giertrue Monsd. - 44
Born:
Simon Hans. - 15, Morten - 12, Kristopher - 10, Bertinus - 8, Lars - 6, Kiel - 4,
Martha Malena - 1
Tenarar:
Søren Peders. - 26, Morten Peders. - 20, Marith Jensd. - 24».
Hans Simonsen var sønn til Simon Kielsen og Cornelius Larsen antagelig sønn til Lars
Kielsen. Simon og Lars var begge sønner til Kiel Torlufsen som vi finner på Strømmen i 1701.
Hans og Cornelius var derfor Kiels fettere. Vi finner flere av Cornelius Larsens søsken som
faddere når Elen og Kiel døper sine barn.
Kiel Xstophersen Strømmen døde i 1788, 63 år gammel.
-->> Erich Kielsen Strømmen fikk sønnen Nils i 1767.
-->> Enkemand Roald Kielsen Strømmen døde i 1804, 58 år gammel.","ah1"
"I27013","Claesson","Claes","22 Feb 1812","18 Apr 1862","0","Gift man.","ah1"
"I27013","Claesson","Claes","22 Feb 1812","18 Apr 1862","0","Claes blir kvar hos Stinas föräldrar när hon flyttar till Nysund.","ah1"
"I49635","Claesson Bonoir","Wellam","1580","1676","0","Ansedel Wellam «b»Classon Beneux«/b»
1580-1676
«i»ntbl Född 1580 i Vallonien, Belgien. Wellam Beneux i Hällsjön ""Fransosen i Hällsjön"" - Wellam Beneux, eller som han också kallas: Vellam Classon, Wellam Bononi, Wellam Bonouir, föddes troligen 1580 och kom till Sverige i början av 1600-talet. Från 1626 till 1627 var han vid Finspångs bruk, som Louis De Geer sedan övertog från Kronan år 1641. De vallonska mästersmederna bidrog till att kanoner av hög kvalitet exporterades därifrån till stora delar av världen. Wellam ingick också i arbetsstyrkan vid Åkers bruk i Uppland som bokare (malmkrossare). Omkring 1630 flyttade han till Norrbärke socken i Dalarna, och engagerades efter några år av Jacob de la Gardie. Wellam fanns med bland hans folk vid silvergruvan Wäster Silfberg(Stollbergs Gruvor) år 1636, och stod där som ""Dammvachtare Wällam Fransosen"". Innan han flyttade till Norrbärke hade han gift sig med Sara Mårtensdotter, som var född 1615 i Vadstena. Med henne fick han sönerna Frans, Eric, Abraham, Wellam och Mårten samt en dotter, Brita. I Norrbärke stannade familjen till 1641 och året därpå tycks de ha flyttat till Hällsjön i Grangärde socken, där häradsrätten 1652 registrerar honom för inköp av ett halvt tunnland mark. Ur Bergskollegii arkiv 1661 kan man läsa att ""Hällsiöhyttan blev upbygdh af Welhelm Frantzos och några andra, och blåst der uthi A:o 1661."" De andra, som nämndes var grannen och vännen Pehr Nilsson Västgöte, Matz Eriksson och Matts Larsson. De bildade sannolikt ett bergslag. Hällsjöhyttan kallades ibland Övre Hällsjöhyttan, ibland Klashyttan och ibland Bjurkärnshyttan. Hyttnumret var som tur var konstant, järnet märktes nämligen med N:o 13. Det var förstås oundvikligt att Wellam och hans kompanjoner skulle råka i tvist med de rika bruksherrarna som redan var etablerade. Dessa ledde till flera års stridigheter inför Tingen. Och som alltid, så fick de enkla bergsmännen stryka på foten inför herrarna och deras arrendatorer. Ur domboken 1657: ""Wilhelm Classon (Bononi), Peder Nilsson, Matts Eriksson och Matz Larsson i Hällsjön, andraga hurusom de efter Salig Herr Bergmästarens tillåtelse hafva byggdt en Hytta, men sedan igenom Christiern Robsams systerson, Wullens tjenare angifvande förbud, eftersom han föregifver att den Hyttan ligger för nära hans Hytta, och att hytt-ägarna dessutom till honom häftar i skuld, varför Christiern för den skull deras Hytta få lösa."" Ur domboken 1661 den 28 januari: ""Rannsakades om GAMLA HELLSJÖ HYTTA samt BJURKÄRNSHYTTAN. Först om Hellsjö Hytta, således att den ligger på NORRBÄRKE RÅÅ och brukas af Christiern Robsam, och allra först har upptagits af Jöns Persson, son till Salig Bergmästaren Peder Jönsson, boende i Lodwijka. Vid den tiden var ingen boende i Hellsjön, utan där var då fäbodar till Lodwijka bohlby. Efter 20 års förlopp, sedan grunden var uppgräven, begynnte Lars Jönsson bygga sig där ett torp (1640 enl. Jordeboken) på Grängies Råå och skattlades, så begynnte Lars Jönsson föra sten och lera att fullfölja byggnaden på förbemälte hyttegrund. När Jöns Persson i Lodwijka, han som hade lagt grunden, fick veta att Lars Jönsson tänkte bygga hytta där, så förhindrade han detta genom att sälja hyttgrunden till Anders Lookman. Lookman byggde så hyttan färdig 1638 och blåste där två blåsningar, men för skuld som Lookman hade till Johan Meijer, upplät han hyttan åt honom, och för skuld som Johan Meijer hade hos Daniel Koch, så överlät han hyttan till honom i betalning."" Sedan berättades om BJURKÄRNSHYTTAN, att den var belägen på Gränges skog och mark, dock icke vidare ifrån sockenskillnaden Gränge - Norrbärke, än att skillnaden nästan löper fram mellan de bägge hyttorna. Hellsjöhyttan ligger på Norrbärke och Bjurkärnshyttan på Grangärdes ägor. ""Bjurkärnshyttan hafva Hällsjöboerna, nämligen Wellam Bononi med sine grannar Pehr Nilsson Västgöte, Matts Nilsson och Matts Larsson begynnt bygga, med Salig Bergmåstaren Pehr Jönssons lov anno 1655. Berättades ock att förbemälte hytta är på deras rätta skatteägor, således att där HYTTE-VALLEN är där det har varit och än är (1661), Lodwijka bohlbys urminnes fäbodar och utmark, från vilken bolbyintressenternas i Bjurkärnshyttan föräldrar äro besläktade."" Wellams granne, vän och kollega Pehr Nilsson ""Västgöte"" (ibland kallad ""Smålänning"") föddes 1586, och gifte in sig i en mycket rik släkt. Hans hustru var Sara Olofsdotter, född 1612 i Östansbo, Ludvika. Hon var dotter till Olof Erlandsson som först bott på Lorentzberga och sedan på Östansbo, på det hemman som kallades Per Erlands Hemman och sträckte sig från Lyviksbacken ända ner till Haggens sjö. Olofs marker sträckte sig ända till Hällsjön. Pehr och Wellam blev också släkt med varann genom giftermål. Pehrs fyra döttrar giftes bort med Wellams fyra söner. Här kan man se begynnelsen av ett imperium som säkrade försörjningen för dem alla. Gamle Wellam yttrade vid ett ting: ""Nog har jag skog nog för hyttdrift för både barn, barnbarn och barnbarnsbarn!"" Tyvärr skulle kommande generationer inte ha det lika lätt. Järnhanteringen industrialiserades och de små hyttorna var inte lönsamma längre. Land måste säljas och så sent som 1935 förlorades de sista av Pehrs ägor,Pears, i en process mot Grängesbergsbolaget. Numera läge ligger Hällsjön nästan öde, och inte mycket påminner om ""Fransosen"" Wellam Classon Beneux eller Pehr Nilsson ""Västgöte"". Ännu i dag kan vi dock se deras namn på kartan Pears efter Pehr och Welamstorp efter Wellam! En sak är ändå säker: Om uppgifterna i dödböckerna är rätt, så måste bägge gubbarna ha varit ganska vitala, eftersom Wellam var 75 och Pehr 69 år då de anlade Bjurkärnshyttan! Det vore intressant och spännande om så var fallet, men troligast är att Wellam föddes omkring 1600 snarare än 1580. 1676 Wellom Bononi i Helsiön, 96 åhr 30 dagar. Begr. 12 Febr. 1676. 1688 Pähr Nilsson Smålänning wid Helsiön 102 åhr. Varit Båtsman og med i Stångbroslaget. Begr. 30 Maj 1688. Död 1676 i Grangärde (W). «/i»","ah1"
"I53946","Clausdotter","Botild","","Ett 1458","0","Levde som änka 1458","ah1"
"I6931","Clemetsdatter Oderup","Sissel","1670","1695","0","166?","ah1"
"I6724","Clemetsen Oderup","Rasmus","1659","","0","1658","ah1"
"I19979","Collin","Inga Edit Eivor","23 Sep 1919","23 Mai 2003","0","Ogift.","ah1"
"I67888","Coons","Vivian Louise","2 Des 1915","6 Okt 1994","0","California Death Index has death on 3 Oct 1994
SSDI has death on 15 Oct 1994","ah1"
"I55187","Countess of Dithmarschen","Killikiya,","Ca 1031","","0","Y","ah1"
"I55194","Countess of Polotsk","NN,","Ca 0941","","0","Y","ah1"
"I55194","Countess of Polotsk","NN,","Ca 0941","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55196","Countess of Stade","Oda,","","","0","Y","ah1"
"I66037","Cronegren","Jan Ove Robert","13 Nov 1962","Jun 1998","0","Ogift.","ah1"
"I18127","Croon","Katarina","6 Sep 1762","7 Jun 1763","0","koppor","ah1"
"I55171","Cunosdatter of Oechlingen (Ohnigen)","NN","962","14 Aug 1014","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55276","d' L'isle","Dugall","Ca 1176","","0","Y","ah1"
"I55275","d' L'isle","Roderick","Ca 1172","","0","Y","ah1"
"I55483","d'Autun","Bertha","","","0","Y","ah1"
"I4443","Dahl","Andreas Simon","8 Sep 1837","6 Jan 1921","0","1824 i flg ft","ah1"
"I31348","Dahl","Helga Emilia","18 Jul 1898","20 Mai 1980","0","Gift Elgström, änka 30 mar 1974.","ah1"
"I35604","Dahl","John Allan Fridolf","7 Jul 1899","6 Aug 1983","0","Oäkta.","ah1"
"I78824","Dahl","Svem Olov","25 Sep 1934","12 Jan 1973","0","Gift 5/11 1960.","ah1"
"I4747","Dahl","Torsten Anton","4 Jul 1878","30 Mar 1949","0","Av Torsten Dahl","ah1"
"I4808","Dahl Kaspersen","Amund Jerkhaug","3 Aug 1908","7 Apr 1923","0","Forulykket.","ah1"
"I72969","Dahlberg","August","13 Feb 1820","28 Nov 1867","0","Tjänstgjort vid Göta artilleri i 6 år.","ah1"
"I31569","Dahlgren","Ester Maria Teresia","28 Sep 1899","17 Nov 1919","0","Ogift.","ah1"
"I46900","Dahlgren","Olga Karolina","8 Des 1890","26 Okt 1973","0","Ogift.","ah1"
"I32386","Dahlgren","Per Adolf","6 Okt 1893","8 Jul 1980","0","(Research):Se kopplade källor.","ah1"
"I31568","Dahlgren","Tyra Karolina Emilia","28 Jan 1897","20 Nov 1988","0","Ogift.","ah1"
"I36282","Dahlman","Gudrun Emilia Alice","12 Aug 1916","29 Mar 1971","0","Ogift.","ah1"
"I33828","Dahlqvist","Anders","8 Jan 1834","23 Des 1854","0","Av Westerlind
Test: Magnus Jansson och h h Anna Lisa Erling ibidem.","ah1"
"I33828","Dahlqvist","Anders","8 Jan 1834","23 Des 1854","0","Dräng fr Tannefors. Ljöt döden genom en Drängs oförsigtighet som drog på qvarnen när denne ???. Dog på Lasarettet.","ah1"
"I23954","Dahlqvist","Gustav Anton","27 Jan 1918","6 Okt 2011","0","fotografering och figursågning","ah1"
"I29253","Dahlqvist","Gustav Hilding","23 Aug 1905","4 Jul 1986","0","Ogift.","ah1"
"I45342","Dahlqvist","Ingrid Maria Charlotta","30 Mai 1924","8 Sep 2002","0","Ogift.","ah1"
"I21161","Dahlqvist","Karl Gustav","30 Des 1872","16 Des 1917","0","Från Fågelåsen.","ah1"
"I21161","Dahlqvist","Karl Gustav","30 Des 1872","16 Des 1917","0","Ogift.","ah1"
"I7551","Dahlström","Anna Linnea","10 Jan 1901","28 Des 1980","0","Ogift.","ah1"
"I30818","Dahlström","Ernst Arnold","9 Aug 1912","29 Sep 1990","0","Ogift.","ah1"
"I31451","Dahlström","Eugenia Hildur","9 Feb 1896","1 Des 1916","0","Oäkta.","ah1"
"I31451","Dahlström","Eugenia Hildur","9 Feb 1896","1 Des 1916","0","nephritis chron.","ah1"
"I25603","","","","","","",""
"I30043","Dahlström","Jan Lennart","30 Des 1968","23 Jun 1994","0","Ogift.","ah1"
"I55326","","","","","","",""
"I7552","Dahlström","Olga Karolina","30 Jun 1903","20 Mai 1987","0","Från Klippetorp.","ah1"
"I47646","","","","","","",""
"I27792","Dalgren","Dödfött","23 Okt 1907","23 Okt 1907","0","dödfött","ah1"
"I20610","Dalgren","Hanna Olivia","19 Mai 1886","2 Mai 1923","0","svulst","ah1"
"I27789","Dalgren","Johan Viktor","22 Mar 1873","3 Jul 1936","0","Oäkta.","ah1"
"I28677","Dalin","Karl Krispin","18 Jan 1898","16 Feb 1979","0","Paret bor kvar i Norra Undersbol 1970.","ah1"
"I19680","Dalström","Axel Edvin","6 Feb 1908","14 Mar 1984","0","Ogift.","ah1"
"I19682","Dalström","Dödfött","6 Feb 1912","6 Feb 1912","0","dödfött","ah1"
"I19638","Dalström","Ebba Karolina","16 Aug 1897","17 Des 1901","0","Död i Stora Tuna.","ah1"
"I19676","Dalström","Gustav Valdemar","14 Sep 1899","9 Jul 1970","0","Ogift.","ah1"
"I19675","Dalström","Johan Hjalmar","24 Aug 1897","11 Jul 1982","0","Ogift.","ah1"
"I8065","Dampsdatter","Drott","","Ca 437","0","Abt 365","ah1"
"I7833","Danebod","Tyra","880","935","0","Begravet i Jelling.","ah1"
"I7833","Danebod","Tyra","880","935","0","Thyra levde i 911. Hennes liv og virke er i første halvdel av det 10. århundre. Mest kjent er hun for oppførelsen av Danevirke, en 17 km lang kampestensmur som grense mellom Sønderjylland og Tyskland.
De eneste samtidige kilder som beretter om dronning Thyra, er de to Jellingstenene. På den ene sier kong Harald Blåtann, at han satte stenen etter Gorm, sin far, og Thyra, sin mor. Innskriften på den andre lyder:
Gorm konge gjorde disse kumler etter Thyra sin kone Danmarkar bot.
Fra Snorre Sturlasson: Halvdan Svartes saga:
5. ... i det gjestebudet fikk Halvdan Ragnhild, og siden ble hun en mektig dronning. Mor til Ragnhild var Tyrne, datter til kong Klakk-Harald i Jylland; hun var søster til Tyra Danmarksbot, som var gift med Gorm den gamle som rådde for Daneveldet den gang.","ah1"
"I745","Danefær Lockertsen","Jakob Edvard","6 Apr 1904","9 Jul 1944","0","(Medical):Døde Syltefjord ved flyangrep mot m/k Uløy.","ah1"
"I30172","Danielsdatter","Ingeborg","","Ja, ukjent dato","0","1847","ah1"
"I13673","Danielsdotter","Anna","","","0","Mansfaddrar: Olof Eriksson i ... - Jon Bryntesson i Åsnäset, Ingmar Jönsson i Lövnäs . Torbiör Andersson i Fjäll.
Kvinnofaddrar: hustru Britta Brunell i Åmot, hustru Annika i Grytterud, Kristin Olofsdotter i Grytterud, Karin Månsdotter i Berga.","ah1"
"I13673","Danielsdotter","Anna","","","0","12 jul 1688","ah1"
"I31373","Danielsdotter","Anna","25 Jul 1735","10 Sep 1802","0","kl: 6 e.m.
Tjänte i 9 år hos gästgivaren Anders Ifvarsson i Nöste och et år på Frösö kampsgård, hvarefter hon 1762 blef gift med Krus Olof elr Olof Jönsson Dillström, som sedan fick sit goda Faders hemman här i Ösa, hvilket likväl genom slak hushållning förlorades, ty Anna hade hvarken hemma eller borta något nyttigt lärt. Hon har dock efter sig 3 beskedliga söner, som äro Ryttare, och en dotter: 2 söner äro i barnaåren döde. Sjuklig i 16 år, först i moderpassion, sedan i lungsot. De 2 sista åren mest sängliggande.","ah1"
"I22263","Danielsdotter","Anna Lovisa","11 Jul 1873","9 Nov 1929","0","Ogift.","ah1"
"I36576","Danielsdotter","Gölu","Aug 1689","16 Jan 1716","0","Ogift.","ah1"
"I22248","Danielsdotter","Johanna Matilda","16 Feb 1876","23 Apr 1964","0","Ogift.","ah1"
"I50362","Danielsdotter","Karin","12 Nov 1685","17 Nov 1755","0","72 år","ah1"
"I12445","Danielsdotter Lundgren","Emma Kristina","7 Sep 1853","14 Nov 1886","0","Genom skriftligt intyg erkände sig tjänstedrängen Daniel Eliasson vid Lidetorp vara barnets fader.","ah1"
"I30164","Danielsen","Hans","","Ja, ukjent dato","0","1838","ah1"
"I49406","Danielsson","Anders","3 Mar 1672","15 Feb 1760","0","(Research):Gift första gången 1699.","ah1"
"I13672","Danielsson","Anders","1684","8 Jun 1758","0","Från den allmänna sockenstämman i Mangskogs kyrka:
9. Förmantes Sockenstämman till kristeligt förhållande alla tider, och i synnerhet på Sabbaterne.
10: Sattes uppsyningsmän in i varje gård, namn i
Åstenäs, Christopher Nilsson
Gylterud, Anders Andersson
Rinnan, Erland Bryntesson
Grytterud, Anders Danielsson
Takene, Elof Andersson
Slobyn, Brynte Bryntesson
Fjäll, Bengt Eriksson
Övre Fjäll, Lars Andersson
Salungen, Nils Andersson
Bjurbäcken, Anders Johansson
Humsjön, Pehr Hendriksson
Tobyn, Nils Jonsson","ah1"
"I22261","Danielsson","Anders Johan","7 Okt 1865","15 Apr 1950","0","Ogift.","ah1"
"I19696","Danielsson","Eva Josefina","19 Des 1914","15 Mai 2004","0","Ogift.","ah1"
"I25407","Danielsson","Karl Johan","13 Mar 1840","Ja, ukjent dato","0","1/16.","ah1"
"I19695","Danielsson","Karl Ragnar","9 Jul 1912","1 Jan 1980","0","Ogift.","ah1"
"I13335","Danielsson","Kiällar","1691","27 Jul 1757","0","Saktmodige dannemannen.","ah1"
"I68489","Danngren","Elsa Anna Maria","5 Nov 1924","20 Jan 2002","0","Gift Ekman.","ah1"
"I27274","Davidsson","Daniel","1685","17 Mar 1760","0","Larsbo bruk","ah1"
"I55477","de Gellone, Count of Toulouse","Guilhelm ""Saint William""","0752","Før 21 Mai 0815","0","Master of Aquitaine. Davidic Sovereign of Jewish State of Septimania. Second Comte de Toulouse (suceeded first Comte Chorfin/Thursin). Peer of France. Founded Judaic Academy at Gellone: Saint Guilhem-le-Désert 791. Some believe that he is the same person as ""Isaac the Jew"". His wife, Witburga, was a daughter of Lambert, Lord of Hornbach (shown elsewhere in this genealogy).","ah1"
"I55380","de Mormaer, of Atholl","Crinan","Ca 975","1045","0","Mormaer of Atholl and lay abbot of Dunkeld.","ah1"
"I55201","de Valois","Raoul II","","","0","Y","ah1"
"I12222","Delin","Ellen Vilhelmina","26 Sep 1899","25 Apr 1945","0","Ogift.","ah1"
"I12221","Delin","Ester Leonilda","25 Des 1897","15 Mar 1963","0","Ogift.","ah1"
"I12078","Delin","Johan August","22 Okt 1847","4 Apr 1938","0","Senare järnvägsarbetare.","ah1"
"I17078","Delin","Karl Bernhard","22 Apr 1884","14 Apr 1947","0","Ogift.","ah1"
"I19990","Delin","Karl Johan","11 Jun 1881","15 Jan 1965","0","Ogift.","ah1"
"I12217","Delin","Karl Oskar","8 Mar 1886","18 Jun 1959","0","Ogift.","ah1"
"I12219","Delin","Selma Matilda","21 Mai 1891","10 Mai 1982","0","Från Visnum.","ah1"
"I7927","den gamle Haraldsdotter","Gytha","1053","1132","0","Fra Snorre Storlasson: Magnussønnenes saga:
20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. ...","ah1"
"I7860","den Gjevmilde Øysteinsson","Halvdan","730","785","0","Halvdan var en stor kriger og var på flere hærferder og hentet seg store rikdommer. Lønnet sine folk godt og var rundhåndet med penger, derav navnet.","ah1"
"I7860","den Gjevmilde Øysteinsson","Halvdan","730","785","0","Hauglagt på.","ah1"
"I7860","den Gjevmilde Øysteinsson","Halvdan","730","785","0","Enligt sagorna var Halvdan en vänlig man med sitt guld, men extremt omsorgsfull med sin mat; därför fick han smeknamnet Halvdan 'den milde och matsnåle'. (Källa: Tom Björnstad).","ah1"
"I7939","den Hellige","Olga","","969","0","Etter at Olgas mann ble myrdet i 945, førte hun i 10 år Russlands regjering for sin umyndig sønn Svjatoslav. Deretter dro hun til Konstantinopel og lot seg døpe i 957. I dåpen fikk hun navnet Helena. Hun var den første russiske fyrstinne som ble en kristen. Den greske kirken, men ikke den romerske, gjorde henne til helgen. Hennes dag er 11. juli.","ah1"
"I7939","den Hellige","Olga","","969","0","890","ah1"
"I8044","den Mektige","Dag","","","0","Drept på tilbaketog fra hærferd til Gotland. Arbeidstrell kastet høygaffel inn i flokken og traff Dag, det ble hans bane.","ah1"
"I8044","den Mektige","Dag","","","0","ansl 250","ah1"
"I7862","den Mektige","Erik","840","891","0","(Den siste.)","ah1"
"I7930","den store og hellige","Vladimir","Ca 956","15 Jul 1015","0","Med navnet Basilius.","ah1"
"I7930","den store og hellige","Vladimir","Ca 956","15 Jul 1015","0","Efter att ha besegrat sin bror Jaropolk 980 blev han herre även över Kiev, varefter de två furstendömena förenades och blev Rysslands mäktigaste. Döpte sig 987 och införde kristendomen som statsreligion, varför han efter sin död blev förklarad helig. (Källa: Bra Böcker)
Den virile kung Vladimir antog 988 kristendomen i dess ortodoxa form, slog sönder alla avgudabilder, upplöste sitt väldiga harem, förmälde sig med den byzantinska prinsessan Anna (syster till 'bulgardödaren', kejsaren Basileios II) och lät massdöpa alla sina undersåtar i Dnjepr. (Källa: Alf Henriksson)
Vladimir blir 970 furste i Novgorod. Vladimir flyr 977 från Novgorod till Skandiavien. Vladimir återvänder 980 tillsammans med varjager, intar Kiev, dödar Jaropolk och blir furste i Rus. Olaf Tryggvasson växer upp på 980-talet hos Vladimir. Vladimir gifter sig 988 med kejsarsystern Anna och döps. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson)
Väringar (på ryska varjager) kallades nordiska krigare som under vikingatid och tidig medeltid tog tjänst som legosoldater i den bysantinske kejsarens livvakt. De var samtidigt ungefär 500 till antalet och ryktbara för tapperhet och trohet mot sin herre. Efter normandernas erövring av England vid 1000-talets mitt ersattes de nordiska soldaterna successivt av anglosaxiska. (Källa: Bra Böcker)","ah1"
"I7858","den Storlåtne Veidekonge Halvdansson","Gudrød","Ca 0765","0826","0","iflg. Snorre sønn av kong Halvdan den gavmilde og konge over Vestfold og Romerike. Etter sin dronning Alvhilds død lot han drepe kong Harald Granraude i Agder og tok datteren hans, Åsa, til ekte. Med henne fikk han sønnen Halvdan Svarte. Ble drept av Åsas skosvein.","ah1"
"I7858","den Storlåtne Veidekonge Halvdansson","Gudrød","Ca 0765","0826","0","Men när Alfhild var död sände kung Gudröd sina män västerut till Agder, där det härskade en kung som är nämnd Harald den munskäggsröde. De hade i uppdrag att fria till hans dotter Åsa på kungens vägnar, men Harald sade nej. Sändemännen kom tillbaka och förtalte kungen om utgången av ärendet. Något senare sköt kung Gudröds skepp i vattnet och for med en stor här till Agder, dit han kom helt oväntat och företog landgång och överföll kung Haralds gård om natten. Men när denne blev varse att en här kom emot honom, då gick han ut med så mycket manskap han hade. Det vart strid, men skillnaden i styrka var stor och Harald stupade jämte sin son Gyrd. Kung Gudröd tog stort byte och förde med sig hem kung Haralds dotter Åsa och höll bröllop med henne. De fick en enda son, som hette Halfdan. Samma höst som Halfdan blev en vinter gammal for kung Gudröd på gillen och låg med sitt i Stivlusund. Där var mycket drickande och kungen var svårt drucken, och på kvällen när det blev mörkt gick kungen ned ifrån skeppet. Men när han nådde landgångens ände lopp en man emot honom och rände ett spjut igenom honom, och det vart hans bane. Mannen dräptes på fläcken, men om morgonen när det blev ljust kändes han igen, och det befanns vara drottning Åsas skosven. Hon förnekade då heller inte att rådet var hennes. (Källa: Vikingen, Nordbok 1975).","ah1"
"I48620","den svarte Gudrödsson","Harald","980","1040","0","P.A. Munch antog att Harald I Godredsson Svarte av Islay, kung på Söderöarna ca 1035-1040, var son till kung Godred Haraldsson. Munch´s teori är också att Harald I Svarte var fader till Godred Crovan, som var kung på Man och Hebriderna 1079-1095. (Källa: G.V.C Young, 1986)
Alexander Bugge hävdar att kungarna på Man stammar från Ragnfred Eriksson, och det syns som om en dotter till Ragnfred blev gift med Harald I Svarte av Islay. Det är troligt, eftersom Ragnfred drog västöver till Orkneyöarna och kunde ha gift bort sin dotter till Harald I Svarte och därmed grundlagt en dynasti med kungligt norskt blod. (Källa: G.V.C Young, 1986)
Harald 'the Black' kan också vara son till Ivar 'the old', som var son till kungen av Dublin och York, Olaf 'Cuaran', som i sin tur var son till Sitric, död 927. (Källa: Stewart Baldwin)
Källor
1) Tom Björnstad, Norge (webbplats)
2) Landsarkivets bibliotek, G.V.C. Young, Isle of Man, England","ah1"
"I48620","den svarte Gudrödsson","Harald","980","1040","0","The Hebrides were known to the Norwegians as the Sudreys (Southern Isles). The Nordreys (Northern Isles) were the Orkneys. Thus, in Norwegian genealogy when the speak of the ""Suderøyene"" they are talking of the Hebrides.
There seems to be uncertainty on his parentage. Some sources show his father as Ivar IV ""Gamal"" /Haraldson/ of Dublin. Others show his father as Godred /Haraldson, King of Man and the Isles/. I believe the ""experts"" do not really know his true parentage.","ah1"
"I34719","Diberg","Per Olofsson","Feb 1672","11 Aug 1757","0","1712 är Pär Diberg första gången uppförd i mantalslängden (som ryttare). Det är också det ret som Olof Jönssons namn försvinner ur mantalslängden.","ah1"
"I28566","Dimberg","Emma","20 Jan 1868","30 Apr 1906","0","Ogift.","ah1"
"I41869","Dimberg","Johan Emanuel","10 Okt 1900","4 Jan 1979","0","Ogift.","ah1"
"I2509","Ditlefsen","Øyvind Anaton","20 Feb 1901","2 Jun 1965","0","Hjemmedåp 6 sep 1901.","ah1"
"I41719","Djupfeldt","Elvina Cecilia","8 Jul 1900","17 Jan 1990","0","Ogift.","ah1"
"I49870","Djupfält","Inger Leigh","15 Mai 1928","1 Jun 1947","0","Ogift.","ah1"
"I16435","Djupfält","Karl Gustav","29 Apr 1851","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I41704","Djupfält Dahlgren","Karl Johan","16 Jan 1881","18 Des 1911","0","Ogift.","ah1"
"I54413","Djäkn","Jönis","","Ja, ukjent dato","0","hos Bo Jonsson","ah1"
"I63006","Dohn","Karl Henry","8 Feb 1922","7 Apr 1949","0","Borgmästarson på Sicilien, Italien","ah1"
"I65508","Dorg","Signe Frideborg","30 Mar 1908","16 Jul 1990","0","Änka 4 feb 1986, g. Johansson.","ah1"
"I46291","Douzette","Simon","1670","9 Mar 1746","0","Senare Västgöta kavalleri.","ah1"
"I46291","Douzette","Simon","1670","9 Mar 1746","0","Släkten härstammar från SIMON DOUZETTE, f omkring 1670, som kom till Sverige omkring år 1700 från Frankrike. Simon gifte sig med Barbara Dorotea Breyer, född i Tyskland. Simon var regementspukslagare vid Skånska Ståndsdragonerna och senare vid Västgöta kavalleri. Tjänstebostället var Sven Torstensgården, mest känd under namnet Pukaregården, i Sävare kyrkby, till vilken hörde Pukaregården i Hangelösa samt en gård i Bergums socken i Älvsborgs län.
Stamföräldrarna hade 11 barn, av vilka dock endast 3 söner och 2 döttrar har nu levande efterkommande. Av de äldre generationerna kom alla att ägna sig åt regementsmusiken, som ""pukare"", trumpetare och trumslagare. En medlem blev dock aktiv militär.
Av Konung Karl XII hade Simon fått det löftet att en av hans söner skulle efterträda honom i tjänsten. Det blev den tredje sonen, Johan Gustaf, som kom att göra detta och denne i sin tur efterträddes av en av sina söner. Under ett helt sekel kom nämnda regementes musikkårs chef därför att vara en Douzette. Pukaregården kom att innehas under tre generationer av släkten. Den tredje innehavaren dog 1819. Gården är alltså släktens stamgård, men det finns nu ingenting kvar av den. Vid skiftet utflyttades den från byn och nya byggnader uppfördes och efter sista världskriget blev den flygfält.","ah1"
"I46210","Douzette","Simon","20 Jul 1745","10 Jan 1804","0","Död på Skara Hospital.","ah1"
"I36175","Drougge","Karl Gustaf","7 Apr 1891","Ja, ukjent dato","0","1925: stationskarl i Hallsberg","ah1"
"I55226","Duke of Saxony","Bernhard II ""Billing"",","1002","29 Jun 1059","0","I believe this Bernhard II who married Eilike and had the children shown is the same Bernhard II who also married Bertrade /Haraldsdatter/. Markhus shows the mother of his daughter, Gerturde, as Bertrade, while others show the mother as Eilike.","ah1"
"I55040","Dundagsdatter","Grelod","ansl 898","","0","Y","ah1"
"I39399","Dupell","John Pershing","19 Sep 1918","8 Sep 2007","0","Gift 2. gång med Mary Ann 1931-2009.","ah1"
"I36055","Dyring","Herdis Emilie","10 Sep 1881","11 Mar 1960","0","Ogift.","ah1"
"I36056","Dyring","Ivar Teodor","24 Apr 1885","27 Jan 1922","0","Ogift.","ah1"
"I36057","Dyring","Valli Alfrida","27 Des 1886","17 Des 1967","0","Ogift.","ah1"
"I55487","Ealdorman of Wessex","Eadric","Ca 895","Ca 949","0","Held Ogburn and Wrington.","ah1"
"I55478","Ealdorman of Wessex and Mercia","Æthelfrith","Ca 879","Ca 924","0","First holder of Alfred's gift of Risbourough and Wrington.","ah1"
"I55006","Earl of Caithness","Duncan (Dundag),","Ca 855","","0","Y","ah1"
"I55265","Earl of Caithness","Havard,","ansl 940","","0","Y","ah1"
"I55096","Earl of Hebrides","Gille-Adomhnan,","ansl 945","","0","Y","ah1"
"I55096","Earl of Hebrides","Gille-Adomhnan,","ansl 945","","0","Gille married a daughter of Hlodvir, Earl of the Orkneys (also an ancestor of Frida Rage and shown elsewhere in this genealogy.)","ah1"
"I55062","Earl of Maere","Rognvald I ""the Wise"" ""the Mighty"",","835","890","0","Rognvald was the jarl (like present day prime minister) for King Harald Hårfagre. Many stories about him and his work with Harald in the Heimskringla. During the wars in which Harald Hårfagre established a united Norway, many Norse fled Norway and settled in the Shetlands and Orkneys (called the Nordreys by the Norse. Hebrides and Man were called the Sudreys). They used these islands as a base to attack Norway. Traditions say that Harald sent Ragnvald to the Nordreys to bring them under his authority to stop the raids. While there a son of Ragnvald's was killed and Harald gave the islands to Ragnvald in recompense. Ragnvald prefered to live in Norway and so gave the islands to his brother Sigurd. Ragnvald was killed by two of Harald's sons. Ragnvald's wife, Hild was a daughter of Rolf (Hrolf) ""Nefja"".
Ragnvald Eysteinsson ble født omkring 855. Han eide øya Godøy i Sunnmør og var en etablert jarl før han sluttet seg til kong Harald Hårfagre. For sin støtte til Harald i dennes anstrengelser med å samle de norske provinsene til en nasjon, fikk Ragnvald tildelt seg området Nord Møre og Romsdal. Ragnvald og Harald ble nære venner, men enden på det ble mere dramatisk enn Harald egentlig ønsket da Ragnvalds eldste sønn, Rolf (Rollo av Normandie) ble lyst fredløs. Ragnvald ble stamfar til Orkneyjarlene og de senere Normanniske kongene i England. Ragnvald og Hild Rolfsdtr. hadde foruten Rolf også sønnene Ivar og Tore. Ivar ble drept i Harald Hårfagres felttog mot vikingeangripere på Orkneyene og øyene i vest. Som erstatning for dette tapet ble Ragnvald gitt jarledømmet på Orkneyene, som han sener overførte til sin bror Sigurd. Ragnvald hadde også tre eldre sønner, antagelig med en tidligere hustru eller konkubine som man antar het Tordis.","ah1"
"I55107","Earl of Orkney","Sigurd II Digre ""the Stout"",","ansl 942","23 Apr 1014","0","Description: killed in battle","ah1"
"I55107","Earl of Orkney","Sigurd II Digre ""the Stout"",","ansl 942","23 Apr 1014","0","He was the only son of Hlodvir and became one of the mightiest Earls. He gain control of much of he islands and was the one who appointed his sister's husband, Gille as Earl over the Hebrides. Sigurd Digre was Orkenøy-jarl and King of Man and then Scotland. He married a daughter of the Scottish King, Malcolm.
One of the most famous traditions surrounding Sigurd was his conversion to Christianity. He was basically forced to accept Christianity by Olaf Tryggvesson who threatend to sacrifice his son Hundi, even so Olaf still took Hundi as a hostage to make sure Sigurd stayed true to Christianity. Unfortunately Hundi died and Sigurd dropped the faith.
Sigurd was killed in a battle with Sitric Silkenbeard (the Norse king of Dublin) when they attacked the Irish high king, Brian Bóru, in which Sitric promised Sigurd that he could become the High King fo Ireland if they won. Both Brian and Sigurd lost their lives in this battle, with the Irish victorious.
Sigurd er kjent som Sigurd Digre. Han var en mektig jarl og en stor hærmann. Han var Orkenøy-jarl og konge over Man og en del av Skottland. Han var gift med en datter av skottekongen Melkolm (Malcolm).","ah1"
"I54451","Ebbesen","Sune","Ca 1120","1186","0","Lod rundkirken i Bjernede bygge af tegl
","ah1"
"I65866","Ebbesson","Erik","Ansl 1639","Ja, ukjent dato","0","(Research):Beskrivning: Dombok Råbäck Jordebok 1701 1/8 skatte
1693/2 Erik Ebbesson","ah1"
"I65866","Ebbesson","Erik","Ansl 1639","Ja, ukjent dato","0","Införd i mantalslängden med fullt namn 1699 och 1700. 1702 är bara sonen Nils Eriksson införd med namn.
1691: Erik och Per Mårtensson
1693-1694-1695: Per Mårtensson och hustrun, Erik och hustrun, son Nils","ah1"
"I9169","Ebeltoft","Doreth Jensdatter","Ca 1693","","0","Doreth og Hans hadde følgende barn:
Bent, på Kalsletten i 1752.
Doreth, gift med I Frans Olsen, II Peder Carlsen.
Karen, gift med Peder Andersen.
Ca. 1719: Ingeborg, gift med Søren Hansen Selnes.
Jon, gift med Margrethe Pedersdatter, på Hattøy(?) i 1752.
Ca. 1723: Søren, gift med Ellen Andersdatter Finland, død på Finland i 1804, 81 år
gammel.
Ole, gift med Ingeborrre Pedersdatter, skifte avholdt i 1769.
Ca. 1733: Svend, gift med I Golla Carlsdatter, II Karen Tollefsdatter,
død på Findnes i 1807, 74 år gammel.
Ca. 1736: Peder, gift med Ellen Karlsdatter, på Findnes i 1752, skifte avholdt i 1768.
Doreth døde i 1759:
«22de Sønd: efter Trinit: Blev Dorothea Jens Dtr. Nore Finnes ab: 66 Aar».
En tragedie rammet Findes i 1768:
«d: 17 Febr. Hans Peders: Finnes 30, Lars Hans: 12 aar, Peder Hans: 32 aar, Hans
Peders: 12 aar.
NB: Alle disse kom bort paa Søen» (Kirkebok Tromsø 1753-78, folio 176).
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser at enkene satt igjen på gården med barna:
«Gaardernes Nafne:
Finnes med Ribberby
Brukarar og koner:
Hans Ols: - 58 [år]
Born:
Hans Hans. - 19, Hendrich - 12, Johannes - 10, Hendricha - 22, Anne Maria -
18, Elen Dorthea - 9
Brukarar og koner:
Bent Hans: - 32 og Lena Kristophersd. - 30
Born:
Hans Bents. - 7, Kristen - ½, Anne - 3, Elen - 2
Tenarar:
Malena Trondsd. - 30, Margreth Hansd: Enke - 60
Brukarar og koner:
Ingebor Pedersd. Enke - 33
Born:
Hans Ols: - 15, Jens Ols: - 10, Kristopher - 8, Peder - 6, Daareth - 11, Margreth -
4
Brukarar og koner:
Svend Hans: - 38 og Hst. Golla Hansd. - 30
Born:
Hans Svends: - 8, Carnelis - 7, Anders - 5, Margreth - 3, Anna - 2
Tenarar:
Knud Nils: - 40, Tarald Knuds. - 12, Maren Sørensd. - 16, Elen Taraldsd. - 40,
Berith Knudsd. - 9
Brukarar og koner:
Inger Pedersd. Enke - 40
Born:
Peder Hans. - 9, Hans - 7, Daareth - 23, Golla - 20, Margreth - 15, Anne - 2
Tenarar:
Lars Lars. - 29
Brukarar og koner:
Elen Kalsd. - 30
Born:
Kal Peders. - 11, Anders - 8, Carnelis - 7, Johannes - 5, Anne - 13, Maren - 6,
Maria - 4
Tenarar:
Barbroe Olsd: - 40».","ah1"
"I9202","Ebeltoft","Jens Willumsen","Ca 1668","Ett 1729","0","Langnes skrives Langenes i 1567 og 1610, Lanngnes i 1614 og Søer Langenes i 1723.
Langanes betyr «Det lange neset».
Jens kom nordover før 1701, og han og Dorothea bodde på Sør-Langnes. Jens var
klokker i kirken, og i tillegg til dette var han postfører, dvs. han førte posten mellom Tromsøya
og Andsnes.
Manntallet for 1701 viser:
«Endog findes Effterskrefne Udj Helgøe Tingsted og hører til Tromsøe Sogn og
Menighed:
...
Opsidernis eller Leylend Stand og Vilkor:
Klocher.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Sør Langenes.
Opsidernes eller Leilend: Navne: - Deris Alder:
Jens Willums: - 34.
Sønnernis Nafne: - Deris Alder:
Willum Jens: - 1.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Lars Olsen - 30».
Alvin Andreassen skriver i sin artikkel «Litt mer om den første bosetningen på Tennes i
Balsfjorden» bl.a.:
«Jens Villumsen Ebeltoft «Klokker» kom til Tromsø omkring 1696 og bodde på
Sør-Langnes.
På gården Sandnes bodde Hemming Rynildsen. Han var ca. 20 år i 1700 og
sønn til Rynild Hemmingsen. I noen år i 1720-årene delte han bygselen med sin bror Rasmus
Rynildsen. Denne Hemming ser ut til å ha vært en notorisk bråkmaker. I en del år er han årlig
stevnet for Tinget for slagsmål, overfall, beskyldninger, leiermål og skatte- og
avgiftsunndragelser(!), som tydeligvis ikke var ukjent den gangen. Til overmål møtte han ikke
på tinget til tross for lovlig stevning. Til slutt mistet man tålmodigheten med ham og han ble
stevnet for ringeakt for retten. I 1724 ble han dømt til «anseelige bøder at utrede» og om han
ikke klarte det, ble han henvist «til festningens arbejde». Muligens betalte han, for i 1726 er
han oppe i en ny leiermålssak. Etter 1728 hører vi ikke mer om ham, kanskje satt han da
innenfor festningsmurene.
Til Sommertinget i Grundfjord i 1721 ble Hemming innstevnet av Jens Klokker for
grove beskyldninger. Hemming hadde vært innkalt til prosten på grunn av avgifter han ikke
hadde betalt. Hemming benyttet da anledningen til, i andres nærvær, å beskylde Jens Klokker
for å ha stjålet to værer 20 år tidligere, og han kalte Jens en «reinspil og værfad», hva det nå
måtte bety. Dette kunne ikke klokkeren ha sittende på seg. Hemming møtte ikke opp på
tinget, så saken ble utsatt til neste ting. På neste ting ble saken behandlet selv om Hemming
glimret med sitt fravær. Det ble en stor sak av det, selve klokkeren var jo innvolvert, og en
rekke vitner ble innkalt slik at vi får kjennskap til en rekke personer.
Jens Klokker vant rettsaken og fikk oppreisning. Det hører med til saken at da
Jens var med og forkynte dommen for Hemming, overfalt den gode Hemming like godt
klokkeren. Så for dette forelå det fra Jens ny anmeldelse på Hemming ved Sommertinget i
1723, men Hemming møtte ikke.»
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Nummer:
76.
Gaarde Nafne:
Søer-Langenes.
Opsidders Tall:
1 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden. Har Soellie.
Sæd:
Har begynt at optage ½ tn. Byg Sæd.
Korn aufling:
1 tn.
Hæste og Creature:
1 Hæst - 10 Kiør - 14 Sourer - 4 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
0 - 1 - 12».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
Jens Willums:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
1 - 0 - 0
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
0 - 48».","ah1"
"I48670","Edgren","Berta Elvira","15 Okt 1910","2 Mai 1979","0","Ogift.","ah1"
"I48856","","","","","","",""
"I11991","Edlind","Erik Johan","4 Okt 1859","","0","Uppförd som dräng hos Sven Johan Andersson.","ah1"
"I12363","Edlind","Karolina","8 Jun 1857","Ja, ukjent dato","0","Karolina ?r f?dd f?re ?ktenskapet och Johannes Edlind ?r ej uppf?rd som far i dopboken.","ah1"
"I37533","Edlund","Agnes Maria","1 Mar 1882","6 Apr 1955","0","Ogift.","ah1"
"I38405","Edlund","Anna Charlotta","1 Mar 1852","9 Jul 1925","0","Oäkta.","ah1"
"I37540","Edlund","Anny Katarina","14 Okt 1898","1 Mar 1988","0","Ogift.","ah1"
"I24455","Edlund","Beda Vilhelmina","29 Apr 1871","30 Nov 1949","0","Ogift.","ah1"
"I24454","Edlund","Elin Maria","30 Sep 1868","8 Jan 1953","0","Ogift.","ah1"
"I37536","Edlund","Georg Natanael","10 Des 1886","4 Des 1963","0","Ogift.","ah1"
"I24460","Edlund","Gerda Regina Viktoria","2 Nov 1886","13 Jul 1949","0","Ogift.","ah1"
"I24459","Edlund","Lovisa Josefina Åslög","21 Aug 1884","8 Jun 1940","0","Ogift.","ah1"
"I37537","Edlund","Paul Leonard","7 Apr 1888","30 Jan 1957","0","Ogift.","ah1"
"I37535","Edlund","Rut Natalia","4 Feb 1896","8 Apr 1977","0","Ogift.","ah1"
"I18905","Edström","Alfred Valdemar","9 Des 1899","8 Jul 1968","0","(Research):Änkling 25 aug 1960.","ah1"
"I18906","Edström","Dödfött","2 Mai 1902","2 Mai 1902","0","dödfött","ah1"
"I24335","Edström","Edla Maria","8 Des 1886","30 Nov 1971","0","Ogift.","ah1"
"I19552","Edström","Elin Josefina","11 Feb 1894","12 Okt 1968","0","Ogift.","ah1"
"I24334","Edström","Emma Emilia","6 Mar 1884","17 Mar 1959","0","Ogift.","ah1"
"I19553","Edström","Karl Oskar","13 Des 1879","9 Okt 1905","0","Från Norra Håkanbol.","ah1"
"I19940","Edström","Margit Ingegärd","28 Nov 1918","4 Aug 1935","0","Död på Garphytte Sanatorium.","ah1"
"I28888","","","","","","",""
"I48626","Edwardsdatter","Eadgyth (Edit)","897","937","0","Ashley shows that Edward had two daughters by the name of Edith - not one. One was a daughter of Egwina and married Sitric Caech. The other was a daughter of Elfleda and married Otto I.","ah1"
"I9138","Eidissen","Anders","","Ca 1693","0","Ved manntallet fra 1664 er Anders 46 år gammel:
«Heldøens Tingsted.
Gaarde.
54. Nord Langnæs 1 W. [1 våg fisk].
Opsiddere.
Anders Edis: - 46 Aar - Br. 1 W.
Sønner.
Hans - 9 A. [tilføyd med kraftigere penn].
Torckild .nds: - 7 Aar.
Olle - 1½ A. [tilføyd med kraftigere penn]».
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nordlangenes med Sve - 1 W. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Anders Ediesen
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 14 Mark.
Føder:
Kiør: 6.
Smaller: 6.
Tilfelde som her ofuen teig....».
Ovenfor under Sør Langenæs: «Erfuerlig Brendefang, uden Ald Anden tilfelde».
Skifte etter Anders ble avholdt 13.05.1693:
«Nord Langenæs J Helgøe Tingsted.
Kongl: May: Soren Skriver J Tromsøe, Søfren Peders: Boyøe, Vorderings Mænd Christian
Arents: Skulgammen og Anders Lars: Kragnæs, Giøre Vitterlig, at Ao Christi 1693 d: 13: May:
Vare Vi Paa Rettens Veyne forsamblede Paa Nor Langenes Effter Begiering J Helgøe Tingst:
udj nu Sal: Mand Anders Edies: Effterlatte Sterfboe, Nerverende dend Sal: Mands Qvinde,
Anne Hansdatter, og Hendis Myndige Børn og Arvinger
Sønnen Nafnl: Hans Anders: og
Datteren Bertte Andersdatter,
Udj Huis Nerverelse, Boen Effter Anvisning er befunden Registerit og Taxerit som følger.
....
Og løber Sig saa forskr: Boets ganske Formue til Penge Nembl: 101 Rdr: 12 sh:
Noget Boen tilkommende Er den Bemelte Sal: Anders Edies: Effterladte Enke Sig effter
tilspørgelse ig at Have, eller Vide af.
Her Jmod Befantis Boen med Effterschr: bortskyldige Gield at vere Beheffted
....
Boens Slette Tilstand Effter Adviset tilkomme Endsom = 79 Rdr: 6 sh:, Derfore Udlagt
....
Summa Summarum Effter Boens ganske Forløb Jn Alles 101 R: 12 sh:
Datum Skiftestædet Ao: et Die ut Supra».","ah1"
"I9239","Eidissen Grepstad","Oluf","1575","Ca 1640","0","Grepstad ligger på Kvaløya, mot Straumsfjorden vest for Bakkejord. Gården ble tatt
i bruk allerede i vikingtiden, alle gravsettningene på gården og på stranda utenfor vitner om
den gamle bosetningen. Dette er den eneste gården nord for Malangen med den gamle
endelsen «stadir». «Greipr» var et vanlig mannsnavn i middelalderen.
Frem til 1853 hørte gårdene Engenes, Grepstad, Sandvik, indre og ytre Buvik, Torsnes
og Marsletta til Tromsø prestegjeld. Da ble disse gårdene lagt til Hillesøy sogn.
O. Rygh skriver om Grepstad i «Norske Gaardnavne»:
«Gård nr. 2 Grepstad, skrives Grebstad og Gribstad i 1567, Grebstad i 1610, 1614 og
1723.
«Greipsstaðir», af Mandsnavnet «Greipr», som var temmelig almindeligt i middelalderen.
Dette Gaardnavn forekommer paa mange Steder, undertiden ogsaa i Formerne Greipstad og
Grefstad. I den sidste Matr. skr. Greipstad».
Den første person som nevnes på Grepstad er Oluf Andersen. Han var i 1563
«styremand till sinn halfue hyre», og betalte skipperskatten med 5 våger fisk. Oluf nevnes også
i lensregnskapet fra 1567 som bruker av 1 våg fiskeleie. Kronens landvare «aff Gribstad» er på
samme tid 1½ våg fisk.
Oluf Eidissen er nevnt som bruker av gården fra 1610 til 1640. Han betalte skipperskatt
med 2 daler. Hans hustru var Gjertrud Olsdatter. Sønnen Lars, født omkring 1615, er oppført
som bruker av gården i manntallet fra 1664.
Skattelistene viser:
I 1610 betale Ole Eddissen skipperskatt med 2 daler. Nils Larsen betalte
husmannsskatt med 3 mark penger, og Jenns Eddissenn, Niels Jacobsen og Johnn finnd
drengeskatt med 3 mark.
I 1614-15 betalte Oluf Eidissen leidangen med 1 våg og utrorsavgiften landvare
med 1½ våg fisk. Likeså var Niels Lasønn og Jenns Edisønn lagt i leidangsskatten.
I 1619-20 betalte Elluff Eidissen husfrelse med 1½ våg fisk, og leidangen med 1
våg. Halduord, Elling, Lars og Elleff Oelsen betalte leidangen med ½ våg.
I 1620-21 betalte Oluf Eidissen landskyld med 1 våg, Elling Niellsen, Lasse
Nielllsen og Hallduor Niellsen hver ½ våg.
I 1624-25 betalte Olluff Eddissenn leidangen med 1 våg, og landvare med ½
våg. Videre betalte Olluff Ollufsenn, Niels Joennsen, Christoffer og Joen Hansenn hver
leidangen med ½ våg.
Et «Skatte Manndtalls Register Offuer Trumsø Lehnn Anno 1624 viser:
Hillisøe Tinngstedtt - Husmend Eller Ringere Strandsidder:
Grebstad ['G' noe vanskelig å tolke, men er identisk med 'G' i Grøttfiord].
Olluff Oellsen - 3¾ ort».
I 1629-30 betalte Oluff Eidisøn, Peder Jonsen, Halduord og Anders ½ våg hver i
leidangen. Oluff betalte dessuten 1½ våg i landvare.
I 1634-35 betalte Oluff Eidissen landvare med ½ våg fisk og i 1639-40 landvare
med 2 våger fisk.
I 1645-46 betalte Christoffuer Nielsen landvare med 1½ våg, og ga sammen med sin
kone 2 daler i koppskatt:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Hillisø Thingstedt.
Grepstadt.
Christoffuer - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Thiennist Dreng.
Gunder - 8 sh.
Michel - 8 sh.
Een Thienist Pige - 8 sh.
Noch Een Thienist Pige - 8 sh.»
I skattematrikkelen fra 1647 for «Hillisøe Thingsted» nevnes en Olluf bunde som
forarmet:
«Grebstad 1½ w. [1 våg = 3 bismerpund]
Christenn Nielsen 1 w.
Olluff bunde ½ w. Forarmit.
Kongens gresleige».
Det betales 3 ort. i skatt.
Senest i 1648 må Oluf være død, for da svarte Gjertrud og hennes «medarfinger»
skipperskatten.","ah1"
"I55042","Einarsdatter","Liva","ansl 910","","0","Y","ah1"
"I7318","Einarsdatter","Martha","1725","","0","Bodde i 1801 hos sønnen Holger,","ah1"
"I55043","Einarsdatter","Tordis","ansl 905","","0","Y","ah1"
"I55041","Einarsdatter Melhus","Ingebjørg","Ca 1001","","0","Y","ah1"
"I8014","Einarsdtr","Ålov","Ca 1010","Ja, ukjent dato","0","I C. M. Munthe: Norske slegtsmerker og i Rosensverdslektens forfedre oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.","ah1"
"I8014","Einarsdtr","Ålov","Ca 1010","Ja, ukjent dato","0","I Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl,Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelveog Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos SnorreSturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består.
I C. M. Munthe: Norske slegtsmerkerÐ og i RosensverdslektensforfedreÐ oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til EinarTambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.","ah1"
"I55319","Einarsson","Eindride","Uppsk 1012","","0","Y","ah1"
"I55046","Einarsson","Thorfinn I ""Hausakljuv"" ""Skull-Splitter""","ansl 900","Ca 977","0","Thorfinn was the youngest son of Torf-Einar. He may have ruled jointly with his brothers and they were all subject to Erik Bloodaxe of Denmark and later Eric's mother, Gunnhildr. Thorfinn's wife Gredlog was a daughter of Duncan (Dundag), Earl of Caithness and Groa Torsteinsdatter, the daughter of Thorstein the Red, King of Caithness. He had five sons and two daughters.","ah1"
"I55321","Eindridesson","Einar ""Tambarskjelve""","982","1056","0","Einar Tambarskjelve was Norwegian Chieftan from Trøndelag, and was an exceptional delegate for the nobleman opposition against the King's authority. He was a son of Eindride Styrkarsson of Gimse in Gauldalen, and obtained his nickname after his bow Tamb, as he used it with unusual skill. At 18 years of age he fought side by side with King Olav Trygvassons in the battle of Svolder in the year 1000, but was reconciled with the victors, earl Erik and Svein of Lade, and married their sister, Bergljot, a daughter of Earl Håkon the Great. At one time, he was in sharp opposition to King Olav Haraldsson and then he had to leave Norway. A reconciliation was entered in 1022.
654. Einar Tambarsjelve
ca. 9721050, stormann fra Trøndelag. Skal ha kjempet med OlavTryggvason i slaget ved Svolder. Stod i opposisjon til Olav denhellige. Deltok ikke i slaget på Stiklestad og var med på å innkalleOlavs sønn Magnus
(den gode).
Einar Tambarskjelve var norsk stormann fra Trøndelag, og var en fremragende representant for lendermannsopposisjonen mot kongemakten. Han var sønn a Eindride Styrkarsson av Gimse i Gauldalen, og fikk navnet sitt etter buen Tamb, som han brukte med usedvanlig dyktighet. I 18-års alderen kjempet han ved kong Olav Trygvassons side i slaget ved Svolder i år 1000, men forsonet seg senere med seierherrene, jarlene Erik og Svein av Lade, og giftet seg med deres søster, Bergljot. Han sto i skarp opposisjon til kong Olav Haraldsson og måtte for en tid forlate Norge. Et forlik som ble inngått i 1022 førte ikke til noe vennskap, for i 1023 dro Einar sammen med andre misfornøyde til kong Knut og oppfordret ham til å underlegge seg Norge. Men heller ikke med Knuts og hans sønn Sveins styre var Einar tilfreds, antagelig fordi han selv ikke ble jarl. Han roste seg senere av at han ikke hadde deltatt i slaget ved Stiklestad, og var en av de første til å anerkjenne Olavs hellighet. I 1035 innkalte han sammen med Kalv Arnesson Olavs sønn, Magnus den gode, som da oppholdt seg i Gardarike, og ble deretter denne konges trofaste følgesvein og rådgiver. Derimot kom han fra første stund av i et spendt forhold til Harald Hardråde - samkonge med Magnus og dennes halvbror. Tilslutt lot Harald ham snikmyrde sammen med sønnen Eindride (1055). Deres lik ble begravet i Nidaros ved siden av Magnus den godes gravsted.","ah1"
"I44495","Einersdatter","Anne","1737","","0","Enke.","ah1"
"I410","Einersen","Peder","1755","","0","på sjøen","ah1"
"I8025","Eiriksdatter","Astrid","","Ja, ukjent dato","0","Det fortelles i en av sagaene at Astrid var fruktsommelig da Trygve ble drept i 963. Sagaen fortsettelse er vel for det meste oppdiktet. Ifølge denne måtte hun flykte for Gunhild Kongsmor fra Viken, ledsaget av sin fosterfar, Toralf Luseskjegg Hun kom til Ransfjord hvor hun skjulte seg på en holme og der fødte hun den senere kong Olav Trygvesson. Hun flyktet videre med ham til Obrestad på Jæren, stadig forfulgt av Gunhilds menn, og nådde senere til Håkon den Gamle i Svitjod. To år senere dro de til Gardarike, men de ble overfalt av estniske vikinger og skilt fra hverandre. Esterne solgte Astrid som trellkvinne. Hun ble dog gjenkjent her av den høybyrdige kjøpmanen Lodin fra Viken og ektet ham senere.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
1. Astrid het den konen kong Trygve Olavsson hadde vært gift med. Hun var datter til Eirik Bjodaskalle, som bodde på Oprestad, det var en mektig mann. Etter at Trygve var falt, kom Astrid seg unna i all hemmelighet med alt det løsøre hun kunne få med seg. Fosterfar hennes, som het Torolv Luseskjegg, fulgte henne. Han gikk aldri fra henne; men de andre trofaste menn hun hadde, var rundt og speidet og fikk vite nytt om uvennene hennes, og hvor de var. Astrid gikk med barnet til kong Trygve. Hun lot dem ro seg ut på et vann, og der gjemte hun seg på en holme sammen med noen få folk. Der fødte hun et barn, det var en gutt. Da de øste vann over ham, kalte de ham Olav etter farfaren. Hun holdt seg gjemt der om sommeren. Men da nettene ble mørke og dagene stuttere og været kaldt, tok Astrid av sted igjen; Torolv og noen få menn fulgte henne. De reiste bare om natten gjennom bygdene, slik at de holdt seg skjult og møtte ingen. En dag mot kveld kom de fram til Eirik på Oprestad, far til Astrid. De gikk varsomt fram, Astrid sendte folk opp til gården som skulle si fra til Eirik, og han lot noen følge dem til en liten stue og dekke bord for dem med beste slags mat. Da Astrid og folkene hennes hadde vært der en stund, tok følget bort, og hun ble igjen sammen med to tjenestejenter og sønnen Olav, Torolv Luseskjegg og sønn hans, Torgils, som var 6 år gammel. De ble der vinteren over.Ð
2. Da de hadde drept Trygve Olavsson, dro Harald Gråfell og Gudrød, bror hans, til de gårdene Trygve hadde eid; men da var Astrid borte, og de kunne ikke få spurlag på henne. De fikk høre folk ymtet om at hun skulle gå med kong Trygves barn. Om høsten dro de nord i landet, som før er skrevet. Da de kom til Gunnhild, mor sin, fortalte de henne hvordan alt var gått for seg, og hva som hadde hendt dem på ferden. Hun spurte dem nøye ut om alt som hadde med Astrid å gjøre. Da fortalte de henne om det snakket de hadde hørt. Men samme høst fikk Gunnhildssønnene strid med Håkon jarl og likeså vinteren etter, som før skrevet, og av samme grunn ble det ikke satt i gang noen leting etter Astrid og sønn hennes denne vinteren.Ð
Sagaen fortsetter i avsnittene 3 - 5.
6. Bror til Astrid het Sigurd, han var sønn til Eirik Bjodaskalle. Han hadde vært borte fra landet lenge, hadde vært øst i Gardarike (Russland) hos kong Valdemar (Wladimir den store), der hadde Sigurd mye å si. Astrid ville gjerne reise dit til Sigurd, bror sin. Håkon Gamle ga henne godt følge og godt tilfang av alt; hun reiste sammen med noen kjøpmenn. Da hadde hun vært to år hos Håkon Gamle, og Olav var tre år gammel. Men da de seilte østover havet, kom det vikinger over dem, det var ester. De røvet både folk og gods, noen drepte de, og de andre delte de mellom seg til treller. Der ble Olav skilt fra moren. En mann som het Klerkon, en ester, fikk både ham og Torolv og Torgils. Klerkon syntes Torolv var for gammel til trell, syntes ikke han gjorde noe nytte for seg og drepte ham. Men guttene tok ham med seg og solgte dem til en som het Klerk, han fikk en god bukk for dem. Enda en tredje mann kjøpte Olav, han ga en god kappe for ham, et slags reiseplagg; han het Reas. Konen hans het Rekon og sønnen Rekone. Der var Olav lenge og hadde det godt, bonden var svært glad i ham. Olav var seks år i Estland i slik utlegd.
52. Det var en mann som het Lodin, han var vikværing, rik og av god ætt. Han var ofte ute på kjøpmannsferd, og imellom på hærferd også. Det var en sommer Lodin dro på kjøpmannsferd i Austerveg, han eide skipet alene og hadde mye å selge. Han seilte til Estland, der var det kjøpstevne om sommeren. Så lenge det var marked, ble det ført alle slags varer dit; det kom mange treller som var til salgs. Der så Lodin en kvinne som hadde vært solgt til trell, og da han så nærmere på henne, kjente han henne igjen, det var Astrid Eiriksdatter, som hadde vært gift med kong Trygve; men hun var ikke videre lik seg selv, slik hun var sist han så henne; nå var hun bleik og mager og dårlig kledd. Han gikk bort til henne og spurte hvordan hun hadde det. Hun sa: Det er tungt det jeg har å fortelle. Jeg er blitt solgt til trell, og de har tatt meg med hit for å selge meg igjen. Nå ga de seg til kjenne for hverandre, og Astrid hadde god greie på hvem han var. Hun ba ham om han ville kjøpe henne og ta henne med hjem til frendene hennes. Jeg skal gjøre det på ett vilkår, sa han, jeg skal ta deg med til Norge om du vil gifte deg med meg. Og ettersom nå Astrid var kommet i nød, og hun dessuten visste at Lodin var av stor ætt, og kjekk og rik, så lovte hun ham dette forat han skulle løse henne ut. Så kjøpte Lodin Astrid og tok henne med hjem til Norge og giftet seg med henne med samtykke av hennes frender. Barna deres var Torkjel Nevja, Ingerid og Ingegjerd. Astrid og kong Trygve hadde døtrene Ingebjørg og Astrid. Sønnene til Eirik Bjodaskalle var Sigurd Karlshode, Jostein og Torkjel Dyrdil, de var rike stormenn alle sammen, og hadde gårder der på Østlandet. Det var to brødre som bodde øst i Viken, den ene het Torgeir og den andre Hyrning; de ble gift med døtrene til Lodin og Astrid.","ah1"
"I55048","Eiriksdatter","Ragnhild","Ett 924","","0","Y","ah1"
"I7846","Eiriksdatter den Mektige","Ragnild","870","897","0","Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. ...
Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; det nevner Hornklove:
Han vraket holmryger og hordmøyer,
alle fra Hedmark og av Håløyætt;
kongen den ættstore tok kone fra Danmark.
...
24. ... Dronning Ragnhild levde i tre år etterat hun kom til Norge; etter hennes død kom Eirik, hennes og kong Haralds sønn til oppfostring hos Tore herse Roaldsson i Fjordane, og der vokste han opp.","ah1"
"I8119","Eirikson Galge","Torstein","Uppsk 950","","0","Y","ah1"
"I55050","Eiriksson","Gorm Gamle","Ett 924","955","0","Falt i kamp.","ah1"
"I55051","Eiriksson","Gottorm","Ett 924","953","0","Falt i kamp,","ah1"
"I55053","Eiriksson","Harald II Gråfell ""Greycloak""","Ca 935","965","0","Falt i kamp.","ah1"
"I55053","Eiriksson","Harald II Gråfell ""Greycloak""","Ca 935","965","0","Harald 2 Gråfell, ca. 935-ca. 970, sønn av Eirik Blodøks og Gunnhild. Etter at Eirikssønnene hadde felt HåkonAdalsteinsfostre (den gode), ble H. konge i spissen forbrødrene. Hans rike omfatte tVestlandet, Trøndelag ogHålogaland. H. kjempet mot hedendomme nog brøt ned hovene. Påkrigstog nordover nådde han helt frem ti lKvitsjøen. Ble dreptav Håkon Ladejarl, som hadde lokket ham til Jylland i forståelsemed den danske konge Harald Blåtann.
Harald 2 Gråfell (grey-hide), ca 935-970, son of Eirik Blodøks and Gunnhild. After Eirik's sons had killed Håkon Adalsteinsfostre (the good), Harald became king as leader of his brothers. His kingdom was western Norway, Trøndelag and Hålogaland. Harald fought the non-christians and broke down their religious symbols. On his raids he reached as far as the white sea. Was killed by Håkon Ladejarl (earl from Lade), who had tricked him into coming to Jylland, conspiring with the Danish king, Harald Blåtann (Blue tooth).","ah1"
"I55146","Eivindson Tjøtta (Thiotto)","Hårek","Uppsk 0990","1039","0","Hårek of Tjøtta lived at Tjøtta near Alstadhaug. He was a nobleman of Olav Trygvasson and obtained large properties. He was baptized a Christian. After Olav's death he allied himself with earl Erik and Svein and Olav Haraldsson. Hårek participated no doubt on the king's side in the battle at Helgåen in 1027. But he acclaimed king Knut, when in the subsequent year he came to Norway. In 1030 was Hårek one of the farm holders leaders at the Battle of Stiklestad. Later he traveled to Nidaros to seek propitiation with Olav's son Magnus, as he had become king. Hårek was killed by an old enemy Åsmund Grankelsson. Håreks son, Einar Fluga, avenged hes father's death. Hårek's wife, Ragnhild is a daughter of Arne Arnmodsson Giske.
Hårek på Tjøtta bodde på øya Tjøtta like ved Alstadhaug. Han ble lendermann hos Olav Trygvasson og fikk store forleninger, men måtte til gjengjeld oppgi sin motstand mot kristendommen og motta dåpen. Etter Olavs fall sluttet han seg til jarlene Erik og Svein og senere til Olav Haraldsson, men da denne overførte en del av Håreks forleninger til Åsmund Grankelsson, ble Hårek kongens uvenn. Hårek deltok visstnok på kongens side i slaget ved Helgåen i 1027, men forlot ham straks etter og hyllet kong Knut, da denne det følgende år kom til Norge. I 1030 var Hårek en av bondehærens førere på Stiklestad. Da han flere år senere reiste til Nidaros for å søke forsoning med Olavs sønn Magnus, som nu var blitt konge, ble han drept av sin gamle uvenn Åsmund Grankelsson. Håreks sønn, Einar Fluga, hevnet senere sin fars drap.","ah1"
"I28641","Ek","Karl Gustav","5 Feb 1902","7 Des 1980","0","Ogift.","ah1"
"I78228","Ek","Lars-Olof","20 Feb 1946","31 Okt 2017","0","Frånskild 1982-10-28.","ah1"
"I39675","Ek","Olga Semonia Josefina","1 Feb 1894","8 Apr 1931","0","Oäkta.","ah1"
"I64261","Ekberg","Ernst Hjalmar","10 Jul 1893","22 Des 1965","0","Ogift.","ah1"
"I25800","Ekberg","Ingrid Amalia Lovisa","30 Apr 1903","7 Mai 1982","0","Ogift.","ah1"
"I10086","","","","","","",""
"I25799","Ekberg","Oskar Emil Gösta","23 Jul 1907","14 Jan 1995","0","Ogift.","ah1"
"I30040","Eklund","Sven Olof","31 Des 1939","10 Jun 2004","0","Ogift.","ah1"
"I45784","Eklöf","Karl Gottfrid","19 Jan 1886","8 Des 1971","0","Oäkta.","ah1"
"I21553","Ekman","Anders Bernhard","23 Jul 1875","Ja, ukjent dato","0","Reste med Saint Paul från Göteborg till Southampton.","ah1"
"I30400","Ekman","Gustaf Leonard","23 Sep 1885","","0","Oäkta.","ah1"
"I80883","","","","","","",""
"I24607","Ekström","Anders Adolf","28 Mar 1848","18 Okt 1913","0","Oäkta.","ah1"
"I51388","Ekström","Augusta Charlotta","5 Nov 1839","2 Des 1909","0","Ogift.","ah1"
"I39171","Ekström","Emilia Amanda","10 Nov 1854","23 Aug 1922","0","Ogift.","ah1"
"I39172","Ekström","Ingeborg Maria","30 Mar 1857","21 Jul 1940","0","Ogift.","ah1"
"I29868","Ekström","Johan Ludvig","1 Okt 1862","23 Apr 1945","0","Ogift.","ah1"
"I29868","Ekström","Johan Ludvig","1 Okt 1862","23 Apr 1945","0","ogift.","ah1"
"I51391","Ekström","Josefina Dorotea","16 Sep 1852","29 Nov 1929","0","Ogift.","ah1"
"I69176","Elf","Karl Ferdinand","14 Feb 1868","4 Mai 1931","0","På Näsbyjolm från november 1906.","ah1"
"I25081","Elfström","Karl Hilding","19 Nov 1907","7 Mar 1985","0","Oäkta.","ah1"
"I13881","Elg","Ester Elvira","1 Jan 1909","19 Apr 1979","0","Född i Karlstad.","ah1"
"I11935","Elias","Dödfött","Før 24 Mar 1723","","0","dödfött","ah1"
"I47077","Eliasdatter","Maria Cecilia","13 Aug 1865","Ja, ukjent dato","0","uekte.","ah1"
"I21818","Eliasdotter","","16 Apr 1879","16 Apr 1879","0","dödfött","ah1"
"I20671","Eliasdotter","Anna","9 Mar 1779","16 Okt 1819","0","Faddrar: Lars Svensson i Sållskog, dr. Jonas Persson i Slåttåsen, dr. Erik Persson i Fallet, hustru Maria Sakrisdotter i Sållskog, pig Katarina Bengtsdotter i Fallet, pig Katarina Jonsdotter i Fallet.","ah1"
"I41410","Eliasdotter","Anna Lisa","14 Jun 1840","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I10450","Eliasdotter","Anna Lovisa","22 Des 1847","6 Jul 1890","0","sinnessjuk","ah1"
"I67629","Eliasdotter","Carolina Wilhelmina","2 Apr 1859","2 Des 1876","0","Hos kyrkoherde Joh, Johansson.","ah1"
"I7380","Eliasdotter","Johanna","24 Mai 1824","5 Jan 1915","0","Inhyses änka.","ah1"
"I7380","Eliasdotter","Johanna","24 Mai 1824","5 Jan 1915","0","Av Landelius
Faddrar: afskedade soldat Lars Bäck och Catarina Pärsdotter","ah1"
"I48355","Eliasdotter","Katarina","3 Jul 1861","2 Nov 1946","0","Oäkta.","ah1"
"I7450","Eliasdotter","Kerstin","1 Jun 1749","2 Aug 1751","0","Faddrar: Per Olsson, Erik Månsson och dräng Sven Olsson i Klippa, hustru Lisken Persdotter, piga Maria Olsdotter och Elin Jonsdotter i Klippa.","ah1"
"I7369","Eliasdotter","Klara Lovisa","10 Des 1838","13 Jan 1866","0","sjuklig och mindre arbetsför
til foreldrene","ah1"
"I7369","Eliasdotter","Klara Lovisa","10 Des 1838","13 Jan 1866","0","Hos Jan Magnus Ersson og Anna Cajsa Eliasdotter.","ah1"
"I7369","Eliasdotter","Klara Lovisa","10 Des 1838","13 Jan 1866","0","Avliden vid Nytorp i Tångeråsa.","ah1"
"I7398","Eliasdotter","Kristina","24 Des 1758","13 Mar 1797","0","Faddrar: Erik Eriksson, Lars Eriksson, Erik Johansson, Jonas Jonsson, alla från Klippetorp, dr Bengt Eriksson i Åtorp, dr Nils Jonsson i Brunstorp, hustru Helena Olofsdotter, h Katarina Johansdotter från Klippetorp, piga Kerstin Nilsdotter på Billinge, Anna Eriksdotter från Klippetorp, Anna Eriksdotter från Håkanbol.","ah1"
"I9598","Eliasdotter","Lisa","7 Apr 1738","","0","Faddrar: mästersven Sakris Olsson, mästersven Anders Adamsson, drängen Erik Adamsson, drängen Jonas Olofsson, hustrun Ingeborg Göransdotter, pigan Margareta Bengtsdotter, alla ifrån Björneborg, pigan Britta Svensdotter i Prästgården.","ah1"
"I15417","Eliasdotter","Lovisa","26 Mar 1819","26 Des 1899","0","Änka.","ah1"
"I50627","Eliasdotter","Malin","5 Okt 1705","Ja, ukjent dato","0","Stod kyrkoplikt 9 augusti 1755 för lönskaläge.","ah1"
"I16790","Eliasdotter","Maria","11 Sep 1704","28 Feb 1767","0","Faddrar: Mons. Jahn Camitz, mäst. Anders Eriksson vid Degerfors bruk i Agen, Mad. Maria Camitz, Sara Adamsdotter vid Degerfors.","ah1"
"I11924","Eliasdotter","Maria","28 Okt 1720","12 Apr 1797","0","Gift.","ah1"
"I34427","Eliasdotter","Maria","1730","Ja, ukjent dato","0","1736","ah1"
"I7399","Eliasdotter","Maria","24 Des 1758","13 Jun 1813","0","Faddrar: Erik Eriksson, Lars Eriksson, Erik Johansson, Jonas Jonsson, alla från Klippetorp, dr Bengt Eriksson i Åtorp, dr Nils Jonsson i Brunstorp, hustru Helena Olofsdotter, h Katarina Johansdotter från Klippetorp, piga Kerstin Nilsdotter på Billinge, Anna Eriksdotter från Klippetorp, Anna Eriksdotter från Håkanbol.","ah1"
"I7399","Eliasdotter","Maria","24 Des 1758","13 Jun 1813","0","(Medical):Sjuklig och oduglig sista åren.","ah1"
"I7446","Eliasdotter","Maria Greta","2 Jun 1818","27 Mai 1872","0","Från Stubbetorp.","ah1"
"I20718","Eliasdotter","Stina","23 Jun 1784","15 Des 1784","0","koppor","ah1"
"I20718","Eliasdotter","Stina","23 Jun 1784","15 Des 1784","0","Faddrar: Jonas Persson i Slåttåsenm Olof Olofsson i Fallet, dr. Erik Bengtsson ibd, hustru Maria Jonsdotter ibd, pig Maria Persdotter ibd, pig Stina Larsdotter i Bootorp.","ah1"
"I20720","Eliasdotter","Stina","5 Mar 1790","3 Jan 1858","0","Faddrar: Jonas Persson i Slåttåsen, Olof Olofsson i Fallet, dr. Olof Jansson i Eken, hust maria Jansdotter i Slåttåsen, hust. Kerstin Persdotter i Fallet, pig. Lisa Persdotter ibd.","ah1"
"I234","Eliasen Figenschou","Jeremias","20 Nov 1652","24 Feb 1735","0","og drev senere jektehandel på Bergen og gjestgiveri på Kvitnes","ah1"
"I234","Eliasen Figenschou","Jeremias","20 Nov 1652","24 Feb 1735","0","Han grunnla handelsstedet. I seks generasjoner satt Figenschauer her inntil stedet ble avviklet ca 1930.
Fra manntallet 1702:
En velbeholden mand: hafr Handel og Credit fra Bergen som og holder Böggdefahr til Landetz tieneste.","ah1"
"I234","Eliasen Figenschou","Jeremias","20 Nov 1652","24 Feb 1735","0","Det fortelles at han skjenket en lysekrone til Karlsøy kirke som nå henger i Sørfjord (Ullsfjord) kirke på Sjursnes. Den har en inskripsjon der det står: Anno 1708 er denne Krone forært til Karlsøe Kirche af Jeremias Eliasson Figenschow og Maren Taargersdaader. En annen inskripsjon forteller oss at lysekronen så tidlig som 1652 har tilhørt tre hansakjøpmenn og har hengt i en av bygningene på Bryggen i Bergen. Den ble reddet fra brannen i 1702 og kjøpt av Jeremias og skjenket til Karlsøy kirke. Vi får vite at Jeremias og Maren i 1714 også ga en kjempestor tiaralysekrone til en kirke i Tromsø. Den henger nå i Elverhøy kirke i Tromsø. I Karlsøy kirke er det en altertavle med følgende tekst: Soli deo gloria. Jeremias Eliassen Figenschov og Margaretha Pedersdtr. Anno 1728 30 Okt. (Gud alene tilkommer æren.)","ah1"
"I17160","Eliasson","Adam","24 Des 1706","1773","0","Född av kristliga och ärliga föräldrar.","ah1"
"I17160","Eliasson","Adam","24 Des 1706","1773","0","Hammarsmed 1749 på Lessebo, Hovmantorp (G). Flyttade därifrån 1764
till Algutsboda.","ah1"
"I17160","Eliasson","Adam","24 Des 1706","1773","0","Faddrar: Lars Jonsson mästersmed vid Bohammar, Christoffer Jonsson smedgesäll vid Degerfors hammar.","ah1"
"I57048","Eliasson","Adolf Martinus","28 Aug 1906","16 Feb 1941","0","p. 3397 i församlingsboken","ah1"
"I7449","Eliasson","Anders","24 Feb 1751","1752","0","Faddrar: Lars Eriksson i Klippetorp, Jonas Sakrisson ibd, dr Anders Hansson i Klippa, h Maria Andersdotter i Klippetorp, piga Maria Jansdotter på Håkanbol, piga Ingeborg Nilsdotter i Klippa.","ah1"
"I50164","Eliasson","Barbro Eleonora","30 Mar 1925","10 Apr 1991","0","Frånskild 8 december 1962","ah1"
"I33846","Eliasson","Dödfött","1 Mar 1851","1 Mar 1851","0","dödfött","ah1"
"I15719","Eliasson","Dödfött","8 Okt 1878","8 Okt 1878","0","dödfött","ah1"
"I24205","Eliasson","Elias","19 Sep 1788","2 Aug 1860","0","Ogift.","ah1"
"I7437","Eliasson","Elias","2 Jun 1838","14 Jan 1895","0","Senare järnvägare.","ah1"
"I30665","Eliasson","Elon Emanuel","28 Nov 1896","18 Feb 1986","0","Dömd för snatteri till böter (15 kr).","ah1"
"I20716","Eliasson","Erik","18 Sep 1776","30 Aug 1782","0","Faddrar: Johan Jansson i Långåsen, Herr Commis. Sandström i Sundet, dr. Olof Olofsson i Fallet, hustru Margareta Bengtsdotter i Långåsen, pig Maria Persdotter i Gökhult, Pig Greta Andersdotter ibm.","ah1"
"I20719","Eliasson","Erik","6 Jul 1787","4 Jun 1812","0","Faddrar: Jonas Persson i Slåttåsen, Erik Bengtsson i Eken, dr. Olof Olofsson i Fallet, hustru Maria Jansdotter i Slåttåsen, pigan Lisa Persdotter i Fallet, pigan Sara Jansdotter i Eken.","ah1"
"I30663","Eliasson","Ester Viktoria","25 Feb 1886","25 Sep 1972","0","Ogift.","ah1"
"I45792","Eliasson","Gunnar Ferdinand","2 Jul 1895","24 Aug 1950","0","Oåakta.","ah1"
"I24788","Eliasson","Göran","26 Nov 1717","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Mjölnaren Olof Olsson ibid, Nils Nilsson i Bottesbol, mjölnarens hustru Margareta vid Degerfors, hustru Annika Bartelsdotter i Bottesbol.","ah1"
"I30653","Eliasson","Johan Alfred","4 Apr 1886","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I20722","Eliasson","Johannes","30 Mar 1796","5 Jul 1802","0","Faddrar: Sven Persson i Fallet, Petter Larsson ibd, hust. Stina Larsdotter i Långåsen, pig. Lisa Persdotter ibd.","ah1"
"I7751","Eliasson","Karl Johan","4 Jul 1869","","0","sannsynlig","ah1"
"I31210","Eliasson","Karl Johan","24 Mar 1870","24 Apr 1933","0","Oäkta.","ah1"
"I30661","Eliasson","Knut Henrik","19 Jan 1879","28 Apr 1906","0","Dömd för inbrottstöld till 4 mån. straffarbete.","ah1"
"I30661","Eliasson","Knut Henrik","19 Jan 1879","28 Apr 1906","0","Dömd för inbrottstöld till 4 mån. straffarbete.","ah1"
"I30661","Eliasson","Knut Henrik","19 Jan 1879","28 Apr 1906","0","Dömd för inbrottstöld till 8 mån. straffarbete och 1 års vanfrejd utöver strafftiden. Frigiven 3/4 1897-","ah1"
"I30661","Eliasson","Knut Henrik","19 Jan 1879","28 Apr 1906","0","Dömd för inbrottstöld till 1 års straffarbete och 1 år vanfrejd utöver strafftid.","ah1"
"I30661","Eliasson","Knut Henrik","19 Jan 1879","28 Apr 1906","0","Dömd för 2:a resan stöld till 1 år och 6 mån. straffarbete, frigiven 12/4 1900 och 1 års vanfrejd över strafftiden.","ah1"
"I30661","Eliasson","Knut Henrik","19 Jan 1879","28 Apr 1906","0","För våldtäktsförsök till ett års straffarbete.","ah1"
"I30661","Eliasson","Knut Henrik","19 Jan 1879","28 Apr 1906","0","Dömd för 3:e resan stöld till 2 år och 6 mån straffarbete, frigiven 26/12 1903.","ah1"
"I30661","Eliasson","Knut Henrik","19 Jan 1879","28 Apr 1906","0","Ogift.","ah1"
"I7507","Eliasson","Lars","13 Nov 1752","28 Feb 1754","0","Faddrar: Lars Eriksson i Klippetorp, Jonas Sakrisson ibm, dr Jonas Svensson i Valunda i Visnum, h Maria Andersdotter i Klippetorp, piga Katarina Eriksdotter i Sødra Billinge, Sara Eriksdotter i Solberga.","ah1"
"I30662","Eliasson","Oskar Laurentius","19 Jun 1881","8 Nov 1960","0","Dömd för våldtäkt till 6 år och 8 mån. straffarbete, avgått 27/7 1906; abs. 11/2 1906.","ah1"
"I8781","Eliasson","Per","","","0","vid Valborgsmäss","ah1"
"I11427","Eliasson","Per Fredrik","2 Mar 1821","29 Jul 1899","0","Oäkta.","ah1"
"I9599","Eliasson","Peter","6 Jul 1740","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: mäster Adam Eriksson, mästersven Peter Jakobsson, dräng Erik Adamsson, hustru Kerstin Olsdotter, Anna Persdotter, Katarina Danielsdotter, piga Maria Månsdotter i Prästgården.","ah1"
"I7353","Eliasson","Petter","21 Okt 1754","14 Nov 1820","0","Innan dess (från 1776) tituleras han som dräng i Klippetorp.","ah1"
"I7353","Eliasson","Petter","21 Okt 1754","14 Nov 1820","0","Faddrar: Jonas Zachrisson, Lars Eriksson, h Maria Johansdotter i Klippetorp","ah1"
"I20717","Eliasson","Petter","25 Jul 1782","27 Aug 1783","0","Faddrar: Jonas Persson i Sållskog, Olof Olofsson i Fallet, dr. Petter Olofsson ibd, hust. Maria Jansdotter i Fallet, pig. Stina Larsdotter i Bootorp.","ah1"
"I20721","Eliasson","Petter","5 Jan 1793","26 Jul 1825","0","Faddrar: Olof Olofsson i Fallet, dr. Olof Jansson i Eken, hust Kerstin Persdotter i Fallet, pig. Maria Persdotter ibd.","ah1"
"I57038","Eliasson","Signe Augusta Ingeborg","18 Apr 1902","29 Mai 1981","0","Dömd för stöld 1919 till 3 månaders straffarbete.","ah1"
"I7397","Eliasson","Sven","10 Sep 1756","13 Mai 1820","0","Fattighjon.","ah1"
"I7397","Eliasson","Sven","10 Sep 1756","13 Mai 1820","0","Faddrar: Erik Johansson, Jonas Jonsson ibd, dr Johan Olofsson i Stenkulla, h Katarina Johansdotter i Klippetorp, piga Kerstin Olofsdotter i Bofallet, Anna Eriksdotter i Klippa.","ah1"
"I50252","Eliasson Bergström","Anders","17 Jun 1704","7 Aug 1743","0","Antagen till borgare i Säter 14 maj 1726.","ah1"
"I41762","Eliasson Bäcklund","Jan Peter","5 Jul 1827","20 Mar 1904","0","Oäkta.","ah1"
"I41762","Eliasson Bäcklund","Jan Peter","5 Jul 1827","20 Mar 1904","0","1900","ah1"
"I24785","Eliasson Hane","Elias","11 Nov 1709","5 Apr 1752","0","Faddrar: Mons. Anders Noling, mästersmeden Lars Jonsson vid Bohammar, Göran Jonsson vid Degerfors bruk, hust. Brita Jonsdotter i Bottesbol, hust. Elisabet Persdotter vid Degerfors hammar.","ah1"
"I49665","Ellefsen","Ellef","5 Jan 1821","Ja, ukjent dato","0","Mottar litt fattigunderstøttelse.","ah1"
"I49665","Ellefsen","Ellef","5 Jan 1821","Ja, ukjent dato","0","Faddere: kona Eli Auensdatter Grundvig, pige Maren Andersdatter Nøsterud, ungkarlen Abraham Ingebretsen Grundvig, mannen Rasmus Auensen Tørkop, Ole Olsen Gorboe og Gulbrand Helgesen Gorboe","ah1"
"I49672","Ellefsen","Martha Elvine","8 Nov 1890","Ja, ukjent dato","0","(Research):Se kopplade källor.","ah1"
"I77679","Ellersjö","Anton","9 Des 1889","10 Okt 1961","0","Avtjänade straffet på Långholmens centralfängelse från 2 jan 1938 till 8 jul 1938.","ah1"
"I77679","Ellersjö","Anton","9 Des 1889","10 Okt 1961","0","Intagen å straffängelset i Västerås 15/4 1939-8/4 1940.","ah1"
"I77679","Ellersjö","Anton","9 Des 1889","10 Okt 1961","0","Frånskild 6 apr 1950.","ah1"
"I30131","Ellingsdatter","Jonetta","","18 Nov 1890","0","1822","ah1"
"I55514","Ellingsdatter","Mari","1739","1793","0","Enkemann Hans Gregoriussen, barn Gregorius Hansen, Anders Hansen og Mons Hansen, myndige, Hans Hansen, 22 år, og Synneve Hansdatter, 23 år.","ah1"
"I37614","Elmqvist","Axel Oskar Herman","23 Des 1878","30 Nov 1911","0","Avled i Karlskrona.","ah1"
"I14494","Elofsdotter","Anna","17 Jan 1766","17 Jan 1766","0","Nöddöpt","ah1"
"I14494","Elofsdotter","Anna","17 Jan 1766","17 Jan 1766","0","Description: nöddöpt","ah1"
"I14083","Elofsson","Olof","15 Mai 1758","20 Nov 1841","0","blind","ah1"
"I46360","Elsrud","Christoffer","22 Jul 1992","5 Nov 1992","0","Christoffer døde i krybbedød etter at moren fant ham død hjemme i Sagatunveien den 04/11-1992, så fikk de vekket ham til live på Ringerike sykehus. Han ble så brakt til Rikshospitalet hvor han døde ut på natten med hele familien rundt seg.","ah1"
"I46356","","","","","","",""
"I65117","Emanuelsson","Matteus","10 Mai 1857","Ja, ukjent dato","0","Överförd till boken för obefintliga 1892.","ah1"
"I24420","Emilsdotter","Augusta Vilhelmina","19 Apr 1869","1 Mar 1939","0","nephritis chron.","ah1"
"I23339","Emilsdotter","Vilhelmina","22 Jan 1885","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I24428","Emilsson","Dödfött","4 Okt 1888","4 Okt 1888","0","dödfött","ah1"
"I54059","Emundsson","Erik VI","Ca 850","Ca 895","0","över Svear","ah1"
"I9949","Enarsdotter","Annika","","","0","Levde 1729.","ah1"
"I9970","Enarsson","Anders","","Mellom 1661 og 1663","0","Av domboken framgår att han var avliden 22 juni 1663, arvingarna fick fasta på Bregårdstorp 13 maj 1664.","ah1"
"I9970","Enarsson","Anders","","Mellom 1661 og 1663","0","Köpte halva hemmanet Bregårstorp, 1/2 mtl, av kronan 19 augusti 1635.","ah1"
"I9970","Enarsson","Anders","","Mellom 1661 og 1663","0","Häradsrätten
1630 Utnämnd till gästgivare, 1631 Bråk och okvädinsord, 1632 Tvist om äng, 1634 Oljud på tinget
1646 Tvist om en äng
1651 Skuld till en piga
Näst kändes Anders Enarsson i Bredgårstorp skyldig att betala Brita Bertilsdotter i Agen 13 daler kmt för det hon tjänte honom i fem veckor
1654 Återbetalning av lån
1661 Arvstvist","ah1"
"I10048","Enarsson","Anders","1668","31 Jan 1709","0","Antagen som timmerkarl vid kyrkobygget 1705 mot en lön av 36 daler kmt och befrielse från dagsverken sä länge
timringen och resningen pågick. I juli beviljades ytterligare 7 daler "" efter de nedertogo kyrkan"".","ah1"
"I10048","Enarsson","Anders","1668","31 Jan 1709","0","Karlskoga häradsrätt
1706: Tvist om hemmanet Guttabol
1714: Arvstvist","ah1"
"I10126","Enarsson","Lars","","10 Jul 1743","0","67 år","ah1"
"I31328","Enborg","Olga Linnéa","3 Nov 1898","16 Aug 1911","0","Oäkta.","ah1"
"I323","Endresdatter","Ane Margrete","1773","5 Apr 1843","0","(Research):Hvis hun er Endre Nilsens datter må hun være født ca et år tidligere. I 1801 er Ane Margrete tjenstepike hos Svend Larsen i Nakken, som da er enkeman etter sitt 2. ekteskap.","ah1"
"I316","Endresdatter","Karen","","","0","1797","ah1"
"I316","Endresdatter","Karen","","","0","Likpreken.","ah1"
"I224","Endresen","Antoni","1 Okt 1765","2 Feb 1849","0","rydningsmann","ah1"
"I49005","Endresen","Eduard Camillo","2 Aug 1916","3 Mar 1998","0","(Research):Ikke funnet 1916 i Larviks kirkebøker.","ah1"
"I241","Endresen","Nils","1695","30 Apr 1788","0","Flyttet siden til Holmbukt (Ytre Lakselvnes).","ah1"
"I241","Endresen","Nils","1695","30 Apr 1788","0","(Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 146, 1788-1798, folio 295b).","ah1"
"I326","Endresen","Ole Einer","","Ja, ukjent dato","0","sexageima","ah1"
"I27179","Engberg","Anna Sofia","27 Nov 1880","27 Nov 1963","0","Ogift.","ah1"
"I36670","Engberg","Gustav Hugo","16 Mai 1903","13 Mai 1974","0","Ogift.","ah1"
"I36666","Engberg","Karl Erik","27 Des 1898","21 Apr 1921","0","Ogift.","ah1"
"I43066","Engebjär","Karl Johan","27 Sep 1907","21 Jun 1978","0","Oäkta.","ah1"
"I9128","Engelhardt","Adelheid","9 Jun 1936","5 Aug 1981","0","Tidligere gift med etternavnet Käpplinger.","ah1"
"I16828","Engholm","Karl Johan","19 Mai 1870","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I27522","Englund","Alf Patrik Bernhard","28 Mar 1921","Feb 1986","0","Gift 4/12 1976.","ah1"
"I39214","Engman","Anders Gustaf","9 Des 1836","8 Jul 1927","0","Hammarsmed 1864.","ah1"
"I39214","Engman","Anders Gustaf","9 Des 1836","8 Jul 1927","0","Oäkta.","ah1"
"I71036","Engman","Emil SIGURD","11 Feb 1906","1 Apr 1991","0","Gift den 29 Dec 1959
Gift vid Nevada
","ah1"
"I71132","Engman","Eric Johan Andersson","14 Feb 1841","2 Jun 1930","0","Händelse beskrivning: Myocarditis","ah1"
"I71031","Engman","Erland/Allen Lester Sidney","16 Aug 1908","23 Jul 1919","0","Händelse beskrivning: Shooting accident - vådaskott","ah1"
"I62940","Engman","Hulda Wihelmina","16 Sep 1866","22 Mai 1876","0","Händelse beskrivning: Scharlakansfeber","ah1"
"I71037","Engman","Paul Everett","20 Jan 1904","22 Mai 1917","0","Händelse beskrivning: appendicitis = brusten blindtarm","ah1"
"I71035","Engman","Thure Gilbert","Sep 1896","21 Mar 1901","0","Händelse beskrivning: Drowned in Two-Mile Creek in Ludlow = Drunknade i Two-Mile Creek i Ludlow","ah1"
"I24130","Engström","Anna Leontina","30 Sep 1887","18 Mar 1901","0","Oäkta.","ah1"
"I20684","Engström","Ellen Josefina","9 Nov 1900","3 Feb 1928","0","Ogift.","ah1"
"I17591","Engström","Gerda Augusta","11 Feb 1894","29 Des 1965","0","Oäkta.","ah1"
"I25730","Engström","Gunnar Vidon","1 Mar 1912","7 Sep 1982","0","Ogift.","ah1"
"I21822","Engström","Hilda Elisabet","6 Sep 1882","22 Nov 1934","0","Oäkta.","ah1"
"I48990","Engström","Johan Fritiof","3 Mai 1889","4 Jan 1909","0","Ogift.","ah1"
"I39938","Engström","Karl August","4 Des 1889","24 Aug 1909","0","Ogift.","ah1"
"I21028","Engström","Karl Evald","2 Aug 1885","27 Nov 1886","0","Oäkta.","ah1"
"I37544","Engström","Kristina Sofia","8 Apr 1852","4 Jun 1875","0","Oäkta.","ah1"
"I26656","Engström","Sara Fredrika","25 Nov 1893","4 Jul 1974","0","Hos änklingen, snickaren Adam Teodor Olsson f. 1878 i Amnehärad med tre hemmavarande söner.","ah1"
"I75288","Engström","Uno Eugén","24 Apr 1914","1 Okt 1994","0","Gävle skogskyrkogård, kv. Skogs Minneslunden, nr. 1","ah1"
"I45749","Engstöm","Per Gösta","5 Jul 1937","11 Mai 1995","0","Ogift.","ah1"
"I15470","Engvall","Astrid Ingeborg","30 Apr 1920","16 Sep 2012","0","Oäkta.","ah1"
"I50216","Enquist","Anna Lisa","12 Aug 1839","26 Mai 1911","0","Ogift.","ah1"
"I134","Enquist","Ida Matilda","23 Des 1867","17 Mar 1935","0","Oäkta.","ah1"
"I33930","Enqvist","Amanda Eugenia","10 Jan 1873","26 Apr 1927","0","Oäkta.","ah1"
"I42972","Enqvist","Gulli Anna-Greta","25 Des 1919","29 Jul 1998","0","Minneslunden.","ah1"
"I33933","Enqvist","Gunnar Valentin","27 Sep 1890","21 Okt 1977","0","barn nr 9","ah1"
"I1496","Erichsen","Morten","","Ja, ukjent dato","0","1796","ah1"
"I9139","Erichsen Hamnvaag","Anders","1684","1764","0","Ved manntallet i 1701 var Anders 18 år gammel.
Anders mor, Anne, satt med Hamnvåg til 1717, da Anders, som nå var blitt gift, overtok
en halvpart. Den andre halvparten hadde Peder Jacobsen som antagelig var svoger til Anders.
I 1720 lå imidlertid denne parten øde, og Anders satt som eneste bruker i 1723. Det var ingen
husmenn på gården som nå hadde fornøden brendeved og små furuskog. Det var leire i
jorda på gården og selv om den lå i solli, kunne det bli frost om høsten. Utsæden var på 2
skjepper, mens avlingen var på 3 skjepper. Fiskeriet ble ikke tillagt noen matrikkelverdi, men
gården hadde hest, foruten at 5 kyr, 10 sauer og 8 geiter var grunnlaget for skattetaksten.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
12.
Gaarde Nafne:
Havnevog.
Opsidders Tall:
1 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Baron de Pettersen.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmænd.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved og Smaa furre Skouv.
Qvern og Fischerie:
Ingen Fisherie.
Situation og Beleilighed:
Tungvunden. Har Soel, er Leer Jord og frost.
Sæd:
Saaer 2 Skepper Byg.
Korn aufling:
3 Skiepper.
Hæste og Creature:
5 Kiør - 10 Sourer - 8 Geder - 1 Hest.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
0 - 2 - 0.
Forhøied:
0 - 10 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
Anders Erichs:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
0 - 2 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
0 - 32».
Anders ble sittende i mer enn en mannsalder på gården. Først som leilending under den
hollandske baron, senere under hans fullmektige som kjøpte hele det såkalte Tromsø-godset.
Anders døde i 1764 og ble begravet 1. påskedag:
«Fer: [Féria = Dag] Pasc: 1. Anders Erichs: Havnevog 82 aar».","ah1"
"I55013","Ericsdottir","Ragnhild ""the Mighty""","ansl 870","","0","Y","ah1"
"I13075","Eriks","","Før 18 Jul 1725","Før 18 Jul 1725","0","Nöddöpt.","ah1"
"I13075","Eriks","","Før 18 Jul 1725","Før 18 Jul 1725","0","Nöddöpt.","ah1"
"I8683","Eriks","Dödfött","Okt 1666","","0","dödfött","ah1"
"I24221","Eriks","Dödfött","10 Nov 1857","10 Nov 1857","0","dödfött","ah1"
"I13028","Eriksdatter","Berit","1761","6 Jan 1831","0","80 år","ah1"
"I30212","Eriksdatter","Elen","Ca 1722","Ja, ukjent dato","0","Hos sonen Andreas med familj.","ah1"
"I7906","Eriksdatter","Ingeborg","1244","1287","0","I 1260 ble det planlagt å få Magnus gift med Ingeborg, datter til den i 1250 myrdede danske konge Erik Plogpenning og dennes tyskfødte dronning Jutta av Sachsen. Frieriet ble fremført først hos hennes morfar, hertug Albrecht, dernest i 1261 hos hennes danske formyndere. Hun ble så hentet i Danmark av biskop Håkon og andre norske høvdinger i juli 1261, uten at noe formelt samtykke fra den danske konge forelå. Muligens ble det handlet så hurtig fordi Birger jarl i Sverige ønsket å få henne gift med en av sine sønner. Bryllupet sto så i Bergen med stor stas, og den 14.09.1261 ble begge kronet av erkebisp Einar.
Alv Erlingsson var sønn av Skule Bårdssons søstersønn, dvs. en tremening av kong Magnus Lagabøte. Han var altså barnebarn til Ingeborg Baardsdatter og Alv av Tornberg. Etter kongens død fikk herr Alv en storhetstid som enkedronning Ingeborgs yndling og redskap. Hun var en stridbar og initiativrik dame som 17 år gammel lot seg bortføre av Håkons menn. Det kan være et spørsmål om den meget fredsommelige Magnus i alle deler svarte til Ingeborgs smak. I hvert fall hadde han gjennom 20 år aldri klart å få hennes farsarv utbetalt, uten at han lot dette føre til åpen strid. Det var hennes fars brorsønn, Erik Klipping som da var konge i Danmark, som ikke ville utlevere hennes farsarv.
Ingeborg synes å ha vært kvinne for å prege toppolitikken etter mannens død. Det er påtagelig at det nå endelig skulle settes fart i sakene, både om farsarven og om de grådige norske bispene. Til dette formål passet den kjekke herr Alv ulike bedre enn den spake Magnus Lagabøte.
I forholdet til danskekongen ble nå også hans forbundsfelle Lübeck øyensynlig innblandet. Tyske kjøpmannsvarer ble beslaglagt i Bergen i 1283. Alv Erlingsson, baron og sysselmann i Borgesysla, opererte i 1284 og 1285 fra sin private borg Isegran ved det nåværende Fredrikstad, mot både danske, tyske og frisiske kjøpmannsskip, og herjet på de danske kystene. Det er sikkert at Alv i dette hadde støtte ikke bare hos dronningen, siden han ble forfremmet til jarl for å verge Norges rikeÐ.
Den norske dristigheten ble meget lite lønnsom for kongedømmet, hvem som nå var ansvarlig for den. Et forbund av tysk-pommerske byer, nordtyske fyrster og kong Erik Klipping tvang Norges konge til å akseptere en voldgiftsdom i Kalmar i 1285. Nordmennene måtte betale 6000 mark sølvmynt i erstatning - ett års skatteinntekter - foruten tilbakebetaling av beslaglagt gods og andre innrømmelser. Dronning Ingeborgs arv ble ikke nevnt.
Den daværende hertug Håkon var i mellomtiden, i 1284, blitt myndig. Han, og den krets som samlet seg om ham i hertugdømmet, så med gremmelse på Ingeborgs og herr Alvs eventyrligheter, og tok uttrykkelig avstand fra krigstiltakene mot tyskerne. Motsetningen til Alv, som var sysselmann innen Håkons hertugdømme, slo ut i lys lue da Ingeborg døde i mars 1287. Alv gjorde opprør, fanget og drepte hertugens borghøvedsmann i Oslo, Hallkjell Krøkedans. Opprøret var sikkert nok en reaksjon på forsøket på å begrense eller frata Alv hans maktstilling. Opprøret mislyktes. 260 mann av Alvs sveitungerÐ ble drept. Alv selv søkte tilflukt i Sverige. Han endte sine dager på steile og hjulÐ ved Helsingborg.
Disse begivenheter kan ikke ha unngått å gjøre et sterkt inntrykk på hertug Håkon, som var 13-17 år da de foregikk. Og det var ikke minst dem han siktet til i 1308.","ah1"
"I44453","Eriksdatter","Olena","","Ja, ukjent dato","0","1802","ah1"
"I18990","Eriksdotter","","5 Jun 1891","6 Jun 1891","0","Barnet avlidet f?re undf?nget dop.","ah1"
"I7673","Eriksdotter","Albertina","12 Okt 1849","29 Mar 1897","0","Från Klippan.","ah1"
"I49339","Eriksdotter","Albertina","4 Okt 1851","5 Jun 1939","0","Lös piga i Mora från 28. nov. 1890","ah1"
"I49339","Eriksdotter","Albertina","4 Okt 1851","5 Jun 1939","0","Fram til 16 november 1885 bor hun i Smedjebacken, då flytter hun til Finnbo.
Albertina og de tre yngste barna flytter til Stranden, Mora 25. nov. 1890.
1900 bor hun i Torpet, Norrbärke hos sin bror Per Erik, enkemann med to barn.","ah1"
"I11492","Eriksdotter","Anna","7 Mai 1784","6 Jun 1843","0","Faddrar: Erik Sakrisson i Högbergstorp, Jan Sakrisson ibd, dräng Karl Karlsson ibd, hustru Maria Karlsdotter ibd, piga Maria Eriksdotter på Degernäs.","ah1"
"I15785","Eriksdotter","Anna","27 Jun 1792","Ja, ukjent dato","0","Fattighjon.","ah1"
"I15482","Eriksdotter","Anna","23 Aug 1806","25 Jun 1858","0","Det dör en änka Anna Eriksdotter i Ekan 7.mai.1894.","ah1"
"I7407","Eriksdotter","Anna","23 Okt 1810","1810","0","(Research):I hlf 1810-1814 finns bara Anna född 1813 noterad.","ah1"
"I19847","Eriksdotter","Anna","6 Apr 1812","25 Mar 1887","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I9600","Eriksdotter","Anna","30 Okt 1813","29 Sep 1896","0","Faddrar: Björn och dotter Greta Hybert vid Kortfors bruk.","ah1"
"I25145","Eriksdotter","Anna","8 Jul 1825","Ja, ukjent dato","0","Pagina 280.","ah1"
"I35015","Eriksdotter","Anna","16 Jan 1835","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I29048","Eriksdotter","Anna Amalia Teresia","20 Aug 1891","17 Des 1980","0","Ogift.","ah1"
"I12115","Eriksdotter","Anna Evelina","14 Feb 1901","9 Sep 1985","0","Ogift.","ah1"
"I7682","Eriksdotter","Anna Kajsa","19 Des 1803","6 Feb 1889","0","Från Södra Boda.","ah1"
"I7682","Eriksdotter","Anna Kajsa","19 Des 1803","6 Feb 1889","0","Fördelsägarare.","ah1"
"I14383","Eriksdotter","Anna Kajsa","16 Okt 1833","Ja, ukjent dato","0","Fattighjon med sonen Johan Ludvig.","ah1"
"I28422","Eriksdotter","Anna Lovisa","19 Des 1846","23 Aug 1932","0","Oäkta.","ah1"
"I18599","Eriksdotter","Anna Lovisa","2 Apr 1880","3 Des 1955","0","Hos förrådsföraltare Karl August Bouvin och hans hustru Klara Amalia Holmberg.","ah1"
"I45777","Eriksdotter","Anna Sofia","15 Mai 1862","27 Aug 1939","0","Oäkta.","ah1"
"I25245","Eriksdotter","Anna Stina","28 Nov 1812","20 Sep 1853","0","ofärdig och vanför","ah1"
"I29433","Eriksdotter","Anna Stina","4 Okt 1823","13 Jun 1906","0","Ogift.","ah1"
"I7605","Eriksdotter","Annika","30 Jan 1701","17 Jun 1782","0","Faddrar: Anders i Klippetorp, Johan i Stenkulla, hustru Karin i Solberga.","ah1"
"I20422","Eriksdotter","Annika","30 Jan 1712","20 Aug 1736","0","Ogift.","ah1"
"I7425","Eriksdotter","Annika","19 Des 1722","1 Nov 1793","0","(Anna Ersdotter vid Maria och Eriks dop, Annika Jansdotter i dödboken.)","ah1"
"I7613","Eriksdotter","Annika","8 Aug 1736","","0","1739","ah1"
"I13074","Eriksdotter","Annika","13 Des 1741","26 Feb 1813","0","Fattig.","ah1"
"I15333","Eriksdotter","Brita Lisa","15 Des 1799","23 Des 1879","0","kallbrand","ah1"
"I9723","Eriksdotter","Britta","30 Aug 1702","13 Mai 1762","0","57 år","ah1"
"I9723","Eriksdotter","Britta","30 Aug 1702","13 Mai 1762","0","Faddrar: Nils Jönsson, ibidem, Lars Jönsson ibidem, hustru Maria Eriksdotter, hustru Kerstin Jönsdotter ibidem.","ah1"
"I11421","Eriksdotter","Britta","26 Mar 1742","16 Jun 1808","0","Faddrar: Lars Larsson i Wåhrbo, Gustaf Hansson i Forsnäs, dr. Olof Hemmingsson i Wåhrbo, hu. Kersti Johansdotter ibid. pig Marareta Larsdotter ibid. pig. Kersti Olofsdotter i Ekan.","ah1"
"I49547","Eriksdotter","Catharina","2 Jan 1786","24 Okt 1864","0","Gift Nilsson, änka 24 jan 1859.","ah1"
"I8847","Eriksdotter","Dödfött","11 Sep 1757","11 Sep 1757","0","dödfött","ah1"
"I10608","Eriksdotter","Dödfött","5 Mar 1848","5 Mar 1848","0","dödfött","ah1"
"I43721","Eriksdotter","Dödfött","12 Jun 1859","12 Jun 1859","0","dödfött","ah1"
"I24226","Eriksdotter","Dödfött","15 Jan 1868","15 Jan 1868","0","dödfött","ah1"
"I7581","Eriksdotter","Elin","1690","2 Jun 1763","0","1691-1693","ah1"
"I18737","Eriksdotter","Elin Matilda","2 Okt 1887","11 Jun 1913","0","Från Karlstad stadsförsamling.","ah1"
"I40950","Eriksdotter","Elisabet","","Ja, ukjent dato","0","1726","ah1"
"I8175","Eriksdotter","Elisabet","28 Feb 1697","5 Apr 1771","0","Faddrar: Björ Bengtsson i Klippa, Nils Jonsson i Solberga, hustru Elin i Klippetorp.","ah1"
"I6914","Eriksdotter","Ellika","15 Jul 1714","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders Hansson i Klippetorp, Karl Hemmingsson i Solberga, hust. Karin Nilsdotter i Solberga.","ah1"
"I11904","Eriksdotter","Ellika","14 Aug 1726","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Johan Björsson i Klippa, Erik Andersson i Noländen Kvistbro, dr. Per Gustavsson i Ängia, h. Sigrid Gustavsdotter i Mobråten","ah1"
"I7727","Eriksdotter","Emma Maria","9 Aug 1864","1 Mai 1937","0","Av Otto Lindskog","ah1"
"I54115","Eriksdotter","Gyda","ansl 848","","0","Y","ah1"
"I54115","Eriksdotter","Gyda","ansl 848","","0","Gyda Eiriksdtr. kan ha blitt født omkring 860. Hennes far var kong Eirik av Hordaland. Hun var antagelig den første kvinnen Harald Hårfagre valgte til hustru. Hun var både vakker og stolt, og sa at hun ikke ville gifte seg med en ung mann med så liten betydning, som Harald hadde på den tid. Hun sammenlignet ham med kongene i Danmark og Sverige. Noen år senere, da Harald hadde slått ned all motstand og samlet de små kongedømmene til en nasjon, sendte han bud på henne, og de ble gift. Man kan ikke si sikkert hvor mange barn de fikk sammen, men omstridte historiske kilder mener det var 4 sønner og 1 datter.","ah1"
"I26378","Eriksdotter","Hanna Ingeborg","6 Jun 1898","23 Aug 1994","0","Ogift.","ah1"
"I18623","Eriksdotter","Ida Sofia","23 Jun 1881","14 Apr 1891","0","Dopvittnen: G dr Karl Olsson o h h Lisa Petersdotter från N Boda.","ah1"
"I29547","Eriksdotter","Ingeborg","2 Jul 1690","19 Mai 1769","0","Faddrar... Nils Örjansson i ?rud och Erich Larsson i Frosterud. Gudmoder Hustru K från Kolerud. Detta barn christnades i Sirbo Prestgård efter det var svagt.","ah1"
"I20457","Eriksdotter","Ingrid","1670","20 Jun 1756","0","1675","ah1"
"I29531","Eriksdotter","Johanna","26 Jul 1824","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Bonden Erik Larsson, dess hustru Stina Svensdotter i Mobäcken, m. Lars Arvidsson, dess hustru Ingrid Jansdotter, m. Andreas Nilsson fr. Nolmarken, m. Jan Jansson, dess hustru Christina Larsdr. i Bygget.","ah1"
"I30852","Eriksdotter","Johanna","25 Okt 1824","15 Jun 1895","0","Änka.","ah1"
"I7734","Eriksdotter","Johanna","29 Sep 1843","22 Jun 1872","0","Från Billingstorp.","ah1"
"I40587","Eriksdotter","Johanna","27 Jan 1845","20 Mai 1847","0","olyckshändelse
Omkom genom nedfallande i en tunna med het lut.","ah1"
"I41238","Eriksdotter","Johanna Josefina","9 Mar 1845","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I19439","Eriksdotter","Johanna Sofia","29 Nov 1865","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I72637","Eriksdotter","Kajsa","29 Des 1793","28 Feb 1827","0","Dotter till soldat Erik Ök och Cathrina Hansdotter.","ah1"
"I29596","Eriksdotter","Kajsa","8 Okt 1797","7 Nov 1870","0","Blind vid sin död.","ah1"
"I13614","Eriksdotter","Karin","1694","6 Mar 1758","0","(Medical):Drabbades av slag för 27 1/2 år sedan.","ah1"
"I40580","Eriksdotter","Karolina","19 Jan 1829","26 Nov 1892","0","slag i högra armen
Oförmögen till arbete.","ah1"
"I35046","Eriksdotter","Karolina","9 Mai 1862","6 Mai 1935","0","Ogift.","ah1"
"I12241","Eriksdotter","Katarina","9 Mai 1697","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Jonas i Lia, Olof i Mickelsrud, hustru Kerstin i Åtorp.","ah1"
"I10614","Eriksdotter","Katarina","15 Mar 1707","","0","Vittnen: Anders i Klippetorp, Erik ibidem, hustru Kerstin i Södra Skäggebol.","ah1"
"I15645","Eriksdotter","Katarina","1744","18 Apr 1820","0","Som rotehjon.","ah1"
"I19108","Eriksdotter","Katarina","1759","9 Mar 1771","0","koppor","ah1"
"I17873","Eriksdotter","Katarina","1769","20 Jan 1844","0","1756","ah1"
"I39057","Eriksdotter","Katarina","28 Okt 1794","1 Aug 1833","0","blind wfter Engelska sjukan.","ah1"
"I48376","Eriksdotter","Katarina","11 Feb 1879","11 Aug 1913","0","Oäkta.","ah1"
"I8980","Eriksdotter","Kerstin","1688","25 Mar 1766","0","1686","ah1"
"I7571","Eriksdotter","Kerstin","28 Jan 1690","2 Jun 1790","0","Faddrar: Anders i Klippetorp och Nils Eriksson i Solberga. Gudmoder hustrun Kerstin Svensdotter i Berg.","ah1"
"I20102","Eriksdotter","Kerstin","Ca 1692","21 Mar 1763","0","1678","ah1"
"I18064","Eriksdotter","Kerstin","1699","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Erik Jonsson i ..., Lars Jönsson i Dalsmund, Kerstin Eriksdotter i Malmhögda, Brita Johansdotter ibid.","ah1"
"I24285","Eriksdotter","Kerstin","31 Jul 1742","11 Sep 1773","0","Ogift.","ah1"
"I13207","Eriksdotter","Kerstin","1743","Ja, ukjent dato","0","I Hfl 1773 anges hennes ålder till 40 år.","ah1"
"I9554","Eriksdotter","Kiliana","8 Jul 1821","16 Sep 1907","0","Faddrar: Magnus Månsson och Stina Månsdotter ibm.","ah1"
"I29532","Eriksdotter","Klara Gustava","26 Jul 1824","30 Jan 1825","0","Faddrar: Bonden Erik Larsson, dess hustru Stina Svensdotter i Mobäcken, m. Lars Arvidsson, dess hustru Ingrid Jansdotter, m. Andreas Nilsson fr. Nolmarken, m. Jan Jansson, dess hustru Christina Larsdr. i Bygget.","ah1"
"I7678","Eriksdotter","Klara Sabina","3 Mai 1857","8 Des 1925","0","Från Åtorp.","ah1"
"I7678","Eriksdotter","Klara Sabina","3 Mai 1857","8 Des 1925","0","Hos sin bror Otto Valfrid och Karl Hjalmar Eriksson, f. 1894.","ah1"
"I7678","Eriksdotter","Klara Sabina","3 Mai 1857","8 Des 1925","0","Från Huttel.","ah1"
"I7678","Eriksdotter","Klara Sabina","3 Mai 1857","8 Des 1925","0","Av L Edgren","ah1"
"I19104","Eriksdotter","Kristina","15 Jul 1762","5 Jan 1769","0","koppor","ah1"
"I47963","Eriksdotter","Kristina Amalia","24 Apr 1885","4 Aug 1973","0","Ogift.","ah1"
"I65771","Eriksdotter","Lena Cajsa","15 Sep 1821","18 Sep 1879","0","Kom dit från Visnum.","ah1"
"I33926","Eriksdotter","Lisa","11 Jan 1800","19 Feb 1857","0","Utfattig, inhyses.","ah1"
"I7378","Eriksdotter","Lisa","22 Nov 1806","6 Feb 1881","0","Inhyses fattighjon och änka.","ah1"
"I7121","Eriksdotter","Lisbet","2 Jul 1845","Ja, ukjent dato","0","fånig, sjuklig","ah1"
"I7121","Eriksdotter","Lisbet","2 Jul 1845","Ja, ukjent dato","0","Hos föräldrarna.","ah1"
"I38573","Eriksdotter","Lovisa","20 Apr 1817","30 Nov 1866","0","Från Nordändan.
5/2 1837, Undergått hemlig kyrkopligt för Lägermål.","ah1"
"I38573","Eriksdotter","Lovisa","20 Apr 1817","30 Nov 1866","0","1833 från Kvistbro.","ah1"
"I11637","Eriksdotter","Lovisa","17 Aug 1822","2 Des 1904","0","Födelsedaton är här angven som 16.feb.1822.","ah1"
"I80729","Eriksdotter","Lovisa","1 Des 1825","23 Mai 1921","0","Gift Falk, änka 27/3 1867.","ah1"
"I37929","Eriksdotter","Lucia","1759","Ja, ukjent dato","0","Gift till Solberg.","ah1"
"I18816","Eriksdotter","Lydia Maria","6 Des 1891","21 Feb 1961","0","Ogift.","ah1"
"I62716","Eriksdotter","Malin","18 Des 1691","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Erik L. i Frosterud och dr. Anders Ers. i Frosterud. Gudmoder Britta i Frosterud.","ah1"
"I18066","Eriksdotter","Maria","30 Jan 1707","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Per Eriksson i Malmhögda, Lars Jönsson i Dalsmun, hustru Britta Persdotter i Malmhögda, hustru Maria Nilsdotter från Dalsmun.","ah1"
"I16287","Eriksdotter","Maria","1736","17 Aug 1774","0","svullnad","ah1"
"I5229","Eriksdotter","Maria","28 Jan 1740","27 Aug 1826","0","81 år, fattig änka.","ah1"
"I15810","Eriksdotter","Maria","19 Okt 1764","19 Jul 1829","0","Änka.","ah1"
"I16253","Eriksdotter","Maria","11 Des 1782","Ja, ukjent dato","0","Nådehjon.","ah1"
"I31804","Eriksdotter","Maria","21 Aug 1795","Ja, ukjent dato","0","33 pl. för 2 ggr brännvinsminutering och sabbatsbrott.","ah1"
"I20297","Eriksdotter","Maria","21 Sep 1797","8 Mar 1872","0","Till dottern Maria Lovisa.","ah1"
"I45782","Eriksdotter","Maria Amanda","19 Des 1857","12 Sep 1940","0","Oäkta.","ah1"
"I10236","Eriksdotter","Maria Lisa","14 Okt 1825","13 Feb 1872","0","Ogift.","ah1"
"I31955","Eriksdotter","Maria Sabina","7 Jul 1859","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I27311","Eriksdotter","Maria Sofia","23 Mai 1821","Ja, ukjent dato","0","Anteckning under fröjd i husförhörslängden 1879-1883: Pliktat för stöld 47, fött ett oäkta barn.","ah1"
"I14612","Eriksdotter","Marit","","Ja, ukjent dato","0","Kallas Marit Persdotter vid Elofs död.","ah1"
"I80712","Eriksdotter","Matilda","17 Des 1854","19 Jun 1941","0","Gift Karlgren, änka 15/12 1932.","ah1"
"I45471","Eriksdotter","Matilda","22 Mai 1858","25 Mar 1932","0","Ogift.","ah1"
"I15068","Eriksdotter","Matilda","5 Apr 1861","Ja, ukjent dato","0","Sedan hushållerska åt brodern Karl Gustav.","ah1"
"I40956","Eriksdotter","Märeta","20 Feb 1742","4 Jan 1807","0","Tjent 40 år hos Hr kapten Örbom ibd.","ah1"
"I25147","Eriksdotter","Sara","25 Mai 1829","Ja, ukjent dato","0","Hos vägmästare Andersson. Från 1851 hos rådman Nils Bodin. 1854 flyttar hon som piga till borgmästare Elis Wahlund.","ah1"
"I10705","Eriksdotter","Sigrid","1686","21 Nov 1777","0","1689","ah1"
"I30747","Eriksdotter","Sofia Elisabet","15 Feb 1887","10 Jun 1976","0","Ogift.","ah1"
"I11887","Eriksdotter","Stina","7 Jan 1754","16 Okt 1815","0","Fattig.","ah1"
"I36220","Eriksdotter","Stina","11 Aug 1788","18 Des 1867","0","Fattighjon.","ah1"
"I69186","Eriksdotter","Stina","15 Jan 1790","22 Mar 1864","0","Gift.","ah1"
"I12003","Eriksdotter","Stina","25 Sep 1796","13 Des 1796","0","kvävd av modern","ah1"
"I12002","Eriksdotter","Stina","2 Jun 1800","6 Mar 1801","0","koppor","ah1"
"I31881","Eriksdotter","Stina Johanna","11 Sep 1860","27 Nov 1898","0","Gift 23/5 1885.","ah1"
"I69032","Eriksdotter","Stina Kajsa","2 Mar 1819","8 Jan 1904","0","Änka 20 oktober 1879.","ah1"
"I17464","Eriksdotter","Stina Lisa","3 Mar 1792","1792","0","Dör förmodligen strax, hon är ej införd i husförhörslängden.","ah1"
"I7620","Eriksdotter","Stina Maria","24 Mar 1812","3 Mar 1845","0","Oäkta.","ah1"
"I78797","Eriksdotter","Vilhelmina","7 Jan 1848","9 Jan 1923","0","Gift Nygren, änka 16/9 1919.","ah1"
"I33928","Eriksdotter","Vilhelmina Ingeborg","17 Okt 1845","25 Apr 1916","0","myocarditis","ah1"
"I21886","Eriksdotter Borg","Stina Lovisa","9 Nov 1860","Ja, ukjent dato","0","Lär vara i Göteborg.","ah1"
"I67184","Eriksen","Erik","1803","Ja, ukjent dato","0","Se videre ""Slektsbase for Osvald Rydjord"":
http://www.rydjord.slektsweb.no/individual.php?pid=I40380&ged=GedkomOsvald.GED","ah1"
"I54845","Eriksen Rød","Niels","","Før 2 Jul 1355","0","blev drept","ah1"
"I47982","Eriksson","Agnes Maria","19 Sep 1894","25 Okt 1979","0","Ogift.","ah1"
"I39765","Eriksson","Agnes Maria","18 Des 1894","2 Sep 1983","0","Oäkta.","ah1"
"I27095","Eriksson","Alvar Bertil","25 Jul 1912","29 Jan 2009","0","Oäkta.","ah1"
"I40366","Eriksson","Amanda","25 Okt 1901","3 Jun 1993","0","Oäkta.","ah1"
"I7758","Eriksson","Anders","","Ca 1775","0","Ej återfunnen i dödboken, uppförd i mantalslängd Ölsboda bruk 1774 men ej 1776..","ah1"
"I7758","Eriksson","Anders","","Ca 1775","0","Bruksskräddare vid Ölsboda bruk (1773).","ah1"
"I16964","Eriksson","Anders","24 Nov 1722","11 Sep 1764","0","Se kopplade källor.","ah1"
"I10688","Eriksson","Anders","11 Nov 1759","15 Jan 1831","0","Gift man.","ah1"
"I10645","Eriksson","Anders","2 Des 1786","21 Apr 1848","0","Faddrar: Olof Jonsson i Degernästorp, Drängen Petter Jonsson i Skäggebo, Dr. Olof Ersson i Svartsjömarcken, Hustru Catharina Jönsdotter i Degernästorp, Pig. Catharina Nilsdotter i Fogelåsen, Pigan Anna Nilsdotter i Brünstorp.","ah1"
"I10026","Eriksson","Anders","21 Okt 1815","2 Okt 1885","0","""Trög o i högsta grad slösint.""","ah1"
"I10026","Eriksson","Anders","21 Okt 1815","2 Okt 1885","0","Gift torpare.","ah1"
"I37561","Eriksson","Anders Gustaf","8 Apr 1860","Ja, ukjent dato","0","Boken öfver obefintliga åren 1892 - 1901
Ogift.","ah1"
"I37561","Eriksson","Anders Gustaf","8 Apr 1860","Ja, ukjent dato","0","Holmtorp lösa pigan Maja Cajsa Carls Dotter, (uppgifven Fader Undantagaren på Gräsmosse egor Erik Andersson); Vittnen, Gifte Drängen Carl Larsson och dH Maja Andersdotter från Gräsholmen.","ah1"
"I10012","Eriksson","Anders Gustav","31 Des 1841","1 Jun 1894","0","GIft 31/8 1880 med Maja Lisa Jonasdotter.","ah1"
"I31578","Eriksson","Anders Otto","29 Jul 1885","13 Mai 1966","0","Ogift.","ah1"
"I31578","Eriksson","Anders Otto","29 Jul 1885","13 Mai 1966","0","(Medical):sinnessjuk","ah1"
"I31664","Eriksson","Anders Vilhelm","27 Nov 1890","4 Apr 1958","0","Ogift.","ah1"
"I34225","Eriksson","Ann-Marie","13 Jun 1919","10 Aug 2007","0","Nedkomatatert Karlskoga, avis till Kristinehamn.","ah1"
"I18457","","","","","","",""
"I35488","Eriksson","Anna Karolina Vilhelmina","19 Nov 1891","26 Jun 1953","0","Ogift.","ah1"
"I74076","Eriksson","Anna Maria","20 Feb 1923","26 Jan 2003","0","Änka 12 maj 2002, gift Karlsson.","ah1"
"I47980","Eriksson","Anna Matilda","22 Sep 1890","24 Jan 1967","0","Ogift.","ah1"
"I21489","Eriksson","Aron","13 Aug 1853","22 Jan 1931","0","1/12 del.","ah1"
"I49438","Eriksson","Arvid","17 Mar 1892","18 Apr 1902","0","fosterson till Karl Johan Nilsson.","ah1"
"I11640","Eriksson","August","8 Apr 1834","20 Jul 1925","0","Fattighjon.","ah1"
"I20027","Eriksson","Axel Albin","19 Feb 1902","25 Des 1970","0","Ogift.","ah1"
"I21948","Eriksson","Axel Edvin","25 Sep 1911","16 Jan 1913","0","lymfosanom","ah1"
"I14244","Eriksson","Axel Teodor","10 Feb 1846","2 Mar 1921","0","Uttaget fosterbarn från Stora barnbördshuset i Stockholm.","ah1"
"I23400","Eriksson","Bengt Gunnar","11 Aug 1922","29 Des 2001","0","Ogift.","ah1"
"I23890","Eriksson","Bengt Tore","19 Okt 1909","20 Feb 1997","0","motorverkstad","ah1"
"I26583","Eriksson","Berta Elisabet","6 Jan 1924","3 Des 2004","0","Gift Axling, änka 11/1 1978.","ah1"
"I28383","Eriksson","Dödfött","29 Jul 1851","29 Jul 1851","0","dödfött","ah1"
"I24674","Eriksson","Dödfött","15 Feb 1882","15 Feb 1882","0","dödfött","ah1"
"I52667","Eriksson","Dödfött","21 Aug 1883","21 Aug 1883","0","Dödfött.","ah1"
"I25014","Eriksson","Dödfött","30 Jan 1893","30 Jan 1893","0","dödfött","ah1"
"I19061","Eriksson","Dödfött","3 Apr 1901","3 Apr 1901","0","dödfött","ah1"
"I19063","Eriksson","Dödfött","19 Mai 1901","19 Mai 1901","0","dödfött","ah1"
"I41255","Eriksson","Edla Erika Elisabet","10 Jan 1887","25 Jan 1977","0","Ogift.","ah1"
"I55057","Eriksson","Edmund","","","0","Y","ah1"
"I58494","Eriksson","Edvin Teodor","28 Sep 1892","22 Jan 1967","0","1929 är han faktor","ah1"
"I30532","Eriksson","Elin","31 Jan 1886","22 Sep 1965","0","Ogift.","ah1"
"I55972","Eriksson","Elin Elvira","10 Sep 1890","3 Okt 1963","0","Gift Jansson, änka 28 december 1941.","ah1"
"I30862","Eriksson","Elin Matilda","5 Jun 1890","12 Jun 1969","0","Född i Enåker.","ah1"
"I77957","Eriksson","Elna Maria Linnéa","11 Jul 1903","25 Nov 1967","0","Gift Lindberg 5/10 1929.","ah1"
"I77958","Eriksson","Elof Oskar Gordon","14 Sep 1905","3 Jul 1942","0","Gift 30/10 1926.","ah1"
"I51594","Eriksson","Elsa Maria Eleonora","25 Des 1909","15 Mar 1986","0","Ogift.","ah1"
"I48935","Eriksson","Elsa Teresia","27 Mai 1901","27 Jul 1964","0","Ogift.","ah1"
"I25563","","","","","","",""
"I52769","","","","","","",""
"I41254","Eriksson","Emma Frida Hildegard","16 Jan 1881","29 Nov 1969","0","Ogift.","ah1"
"I7604","Eriksson","Erik","","26 Des 1762","0","Som församlingen på västra sidan beklagade sig og vara belåtna med den gl. sockenskräddaren Per Svensson, vilken genom ofta oroliga sjukdomar bliver hindrad ifrån arbetet, och församlingen strandsatt. Ty gåvo de förslag på Klippetorpmågen Erik Ersson från Käbberud, vilken skall vara snäll och stadig i sitt arbete, och denförra blev på egen åstundan antagen till sockenskräddare på Ö:a sidan, blivande han tillsagd att skaffa sig hemvist någorlunda mitt i församlingen att han dess bekvämligare må räknas.","ah1"
"I7604","Eriksson","Erik","","26 Des 1762","0","Faddrar: Ingeval i Kolerud, Måns i Frosterud, hustru Karin i Igelsrud.","ah1"
"I65815","Eriksson","Erik","","Ja, ukjent dato","0","Första gången i mantalslängden 1715.","ah1"
"I65815","Eriksson","Erik","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Joen Larsson vid Degerfors hammar, Peder i Vestansjö, h. Elin i Degerfors, h. Kerstin i Degerfors.","ah1"
"I10103","Eriksson","Erik","15 Sep 1708","18 Okt 1788","0","Änkemannen.","ah1"
"I10103","Eriksson","Erik","15 Sep 1708","18 Okt 1788","0","Faddrar: Anders Larsson i Östervik, Nils i Högeberg, hustru Elin i Högeberg, hustru Kerstin Nilsdotter i Blinäs.","ah1"
"I7603","Eriksson","Erik","25 Okt 1729","10 Jan 1791","0","Tidigare (1770) nämndeman..","ah1"
"I37925","Eriksson","Erik","2 Des 1731","28 Feb 1781","0","i 8 år","ah1"
"I38791","Eriksson","Erik","1733","29 Apr 1799","0","Vid Sunds kvarn 1770.","ah1"
"I22545","Eriksson","Erik","19 Mar 1735","21 Jan 1795","0","bråck","ah1"
"I17617","Eriksson","Erik","29 Mar 1739","7 Des 1761","0","skogsolycka","ah1"
"I41133","Eriksson","Erik","25 Apr 1754","","0","Description: håll och styng","ah1"
"I10687","Eriksson","Erik","20 Des 1756","16 Jan 1782","0","förstoppning","ah1"
"I9620","Eriksson","Erik","19 Apr 1787","7 Sep 1864","0","bråck","ah1"
"I7113","Eriksson","Erik","11 Jul 1789","16 Jul 1854","0","Hos sin bror Jonas.","ah1"
"I10931","Eriksson","Erik","19 Feb 1796","19 Nov 1882","0","Från Gökhult.","ah1"
"I17763","Eriksson","Erik","5 Jan 1803","3 Jan 1809","0","bölder","ah1"
"I17763","Eriksson","Erik","5 Jan 1803","3 Jan 1809","0","Oäkta.","ah1"
"I10753","Eriksson","Erik","23 Okt 1809","25 Apr 1882","0","Från Högberg.","ah1"
"I11851","Eriksson","Erik","12 Sep 1820","17 Feb 1896","0","1/24 av egendomen.","ah1"
"I43189","Eriksson","Erik","26 Sep 1820","15 Aug 1898","0","Utfattig.","ah1"
"I34869","Eriksson","Erik","5 Aug 1821","23 Nov 1863","0","1847 pl. för andra resan snatteri och undergått enskild kyrkoplikt. 49 pl. för 1sta resan stöld med inbrott. Vanfrejdad.","ah1"
"I7663","Eriksson","Erik","28 Mar 1822","6 Jan 1911","0","Från ca 1859 Huttel, Tomasbråten.","ah1"
"I11633","Eriksson","Erik","29 Apr 1825","25 Jun 1868","0","13. apr 1825 (db)","ah1"
"I21654","Eriksson","Erik","17 Mai 1826","28 Nov 1908","0","Sågardräng.","ah1"
"I21654","Eriksson","Erik","17 Mai 1826","28 Nov 1908","0","Ärlig, ledig.","ah1"
"I12700","Eriksson","Erik","2 Aug 1827","3 Feb 1859","0","Från Gökhult.","ah1"
"I69096","Eriksson","Erik Alfred","21 Mai 1877","13 Aug 1955","0","Snickare på Dalarö.","ah1"
"I58346","Eriksson","Erik Gustaf","31 Mai 1864","18 Jun 1927","0","Vid Karlskoga station fråm 16 nov 1893.","ah1"
"I69050","Eriksson","Erik Gustaf","16 Feb 1868","4 Jun 1953","0","Fosterson hos hemmansägaren Erik Gustaf Jonsson och Albertina Andersdotter.","ah1"
"I8208","Eriksson","Erik Gustav","23 Sep 1799","3 Aug 1883","0","I en backstuga på Persbol i Rudskogas ägor.","ah1"
"I25009","Eriksson","Erik Gustav","9 Jan 1877","17 Jan 1905","0","Ogift.","ah1"
"I30528","Eriksson","Erik Gustav Adolf","26 Nov 1900","13 Jun 1971","0","Ogift.","ah1"
"I12117","Eriksson","Erik Göran","30 Des 1823","21 Jun 1913","0","Senare dagkarl i Klippetorp.","ah1"
"I12117","Eriksson","Erik Göran","30 Des 1823","21 Jun 1913","0","20 dec 1823","ah1"
"I25144","Eriksson","Erik Johan","21 Jul 1823","Ja, ukjent dato","0","Den ena armen krossad i kvarnen.","ah1"
"I25144","Eriksson","Erik Johan","21 Jul 1823","Ja, ukjent dato","0","1849 flyttar han till borgmästaren som dräng.","ah1"
"I38149","Eriksson","Erik Johan","11 Jan 1855","19 Des 1912","0","Oäkta.","ah1"
"I21655","Eriksson","Erik Johan","18 Mai 1877","23 Apr 1938","0","Gift 15/12 1904.","ah1"
"I16600","Eriksson","Erik Johan","21 Jan 1878","21 Feb 1952","0","Myndighetsbeslut:
På fri fot med pass till Nysund och biljett till Degerfors.
Anmärkning:
Efter föredragande av förpassningen uppgav han på framställda frågor. Att han vårdats hemma hos föräldrarna till 18 års ålder. Att han senast varit mantals- och skattskriven i Nysunds församling. Att han ej varit straffad för brott i Sverige. Att han arbetat i två år vid Ofotenbanan och kom till Norge först för 8 månader sedan, då han genast begick det brott, för vilket han där straffats, att han därvid varit i sällskap med Olsson och Larsson. Att han är ogift. Att han har 1 kr.
Förpassad av:
Blivit till härvarande länsfängelse förpassad av Politimästaren i Kristiania och överlämnad till K.B:s i detta län förordnande, sedan han, enligt inkommet meddelande, i Norge undergått 8 månaders straffarbete för våld mot polis.
Förhörsdatum:
1902-4-15
Protokollsnummer:
74-224-1902
Källa:
Värmlands Landskansli A 2:18","ah1"
"I16600","Eriksson","Erik Johan","21 Jan 1878","21 Feb 1952","0","Ogift.","ah1"
"I29618","Eriksson","Erik Johan","30 Apr 1886","17 Mar 1944","0","Ogift.","ah1"
"I36740","Eriksson","Erik Teodor","19 Jul 1883","13 Sep 1906","0","Ogift.","ah1"
"I54629","Eriksson","Erik XI","1216","1250","0","Finland erövras.
Birger Folkung hans jarl.","ah1"
"I21692","Eriksson","Ernst","3 Sep 1895","10 Mai 1971","0","Oäkta.","ah1"
"I35485","Eriksson","Frans August","8 Aug 1859","24 Okt 1929","0","1910 skrädderiarbetare i Nyfirs, Fors.","ah1"
"I44286","Eriksson","Frida Maria","27 Jun 1886","25 Mar 1953","0","Gift Svensson 26/4 1912.","ah1"
"I35491","Eriksson","Fritz Albert Vilhelm","11 Mai 1899","14 Feb 1968","0","Ogift.","ah1"
"I26691","","","","","","",""
"I26163","Eriksson","Greta Viola","22 Mar 1902","1 Sep 1977","0","23 mar 1902","ah1"
"I54993","Eriksson","Gustaf Artur","7 Nov 1898","8 Jun 1963","0","Frånskild man (23/5 1956).","ah1"
"I12113","Eriksson","Gustaf Emil","23 Jul 1896","23 Jun 1958","0","Ogift.","ah1"
"I49011","Eriksson","Gustav","4 Feb 1888","15 Okt 1963","0","(Research):1900 är Gustaf fosterson i Hemmings, Norrbärke.","ah1"
"I18205","Eriksson","Gustav Adolf","24 Jul 1881","30 Jan 1965","0","Ogift.","ah1"
"I33282","Eriksson","Gustav Torgny","21 Mar 1903","17 Okt 1970","0","Ogift.","ah1"
"I33286","Eriksson","Götilda Ingeborg","17 Apr 1912","3 Sep 2003","0","Ogift.","ah1"
"I77959","Eriksson","Hanna Alice Gunborg","3 Mar 1908","8 Sep 1985","0","Änka 25/11 1969, gift Berg.","ah1"
"I53272","Eriksson","Hemming","1675","1710","0","Övertog hemmanet 1702 om 2 tunnland av fadern mot sytning, (Dmb). 1703-03-23 uppbjöd Hemming fädernas hem i Grubbegård, Ede, och syskonen var inlösta, (Dmb). 1708 var hemmanet på 2 tunnland.","ah1"
"I53263","Eriksson","Hemming","1 Okt 1728","1796","0","Övertog 1763-03-29 hemmanet Ede 8 av sina syskon.","ah1"
"I22448","Eriksson","Herman","17 Aug 1830","10 Des 1903","0","Backstugusittare 1900.","ah1"
"I47981","Eriksson","Hilda Mariana","27 Sep 1892","20 Des 1976","0","Ogift.","ah1"
"I58564","Eriksson","Hildegard Elvira","12 Sep 1911","8 Des 2003","0","Degerfors kårs äldsta soldat, både till ålder och som medlem har lämnat oss. Redan tidigt följde hon sin mamma Signe, som blev soldat 1918, till Armen och satt på trappan till plattformen och lyssnade. Som elvaåring blev hon juniorsoldat och påskdagen 1924 blev Hildegard invigd till soldat.
Kåren, kamraterna och Frälsningsarmen blev Hildegards hem och familj. Hildegard var redan i sin ungdom ledare för strängmusikkåren, först för en ungdomsgrupp och sedan har det blivit många grupper genom åren. Många är de unga människor och äldre som hon undervisat i att spela gitarr. Sången och musiken blev hennes sätt att föra ut vittnesbördet. Hon tog även hand om barnen i söndagsskolan och många scouter och juniorsoldater har roliga minnen från bland annat läger tillsammans med Hildegard.
Begravningen ägde rum i Degerfors kyrka den 22 december. Akten leddes av kyrkoherde Gunnel Blomgren, som är en av alla unga som vuxit upp och lärt sig spela gitarr tillsammans med Hildegard.
Tomrummet efter vår vän Hildegard Ericsson är stort - hon fattas oss - men i våra minnen lever hon kvar. Vi lyser frid över henne och ser fram emot ett återseende på andra sidan. KARIN LUNDGREN
(http://biphome.spray.se/pdl_tal/VD/Degerfors32.html)","ah1"
"I77964","Eriksson","Hulda Karolina","21 Jun 1916","7 Des 1996","0","Gift Cederholm, änka 30/12 1990.","ah1"
"I35543","Eriksson","Ingeborg Ottilia","4 Nov 1899","4 Des 1925","0","Ogift.","ah1"
"I19650","Eriksson","Ingegärd Margareta","30 Jan 1927","13 Jan 2006","0","Ogift.","ah1"
"I34556","Eriksson","Ivar","1703","6 Jan 1769","0","Warit merdels sängliggande ifrån förleden midsommar af lüngsot, afsomnade d. 6. januarI efter 65 och ½ åhrs lefnad på jorden.","ah1"
"I25246","Eriksson","Jan","1742","6 Des 1816","0","Gammal och fattig.","ah1"
"I25246","Eriksson","Jan","1742","6 Des 1816","0","Finland?","ah1"
"I28477","Eriksson","Jan Daniel","9 Jan 1837","Ja, ukjent dato","0","Rymde till Amerika 1869 antecknat i husförhörslängden.","ah1"
"I17404","Eriksson","Jan Erik","29 Jan 1815","23 Sep 1891","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I17404","Eriksson","Jan Erik","29 Jan 1815","23 Sep 1891","0","""Enligt Visnums häradsrätts dom af den 2/1 1852 dömd till 21 dagars vatten och bröd samt uppenbar kyrkopligt för stöld.""","ah1"
"I12545","Eriksson","Jan Erik","10 Mai 1862","8 Mai 1939","0","Av L Edgren
Dopvittnen: Nämndemannen Jonas Peter Erlandsson och hh Johanna Andersdotter ifrån Mickelsrud.","ah1"
"I38568","Eriksson","Johan","14 Sep 1796","Ja, ukjent dato","0","Anteckning i hfl 1836-1840:
""Lefver illa i sitt hus, genomgått sista varningsgraden uti kyrkoråd 20/7 1833.","ah1"
"I25269","Eriksson","Johan","10 Mai 1836","Ja, ukjent dato","0","Första gången 1854.","ah1"
"I25177","Eriksson","Johan Oskar","17 Des 1852","Ja, ukjent dato","0","Vittnen: postiljon Nils Kristoffersson o h h Kajsa Lisa Björn, Johannes Jonsson o h h Kajsa Jonsdotter, banm, Mons: Strömberg.","ah1"
"I36639","Eriksson","Johan Petrus","29 Jun 1895","21 Mar 1979","0","Oäkta.","ah1"
"I29013","Eriksson","Johan Sanfrid","10 Aug 1887","29 Jul 1972","0","Ogift.","ah1"
"I35399","Eriksson","Johan Teodor","31 Jul 1894","18 Apr 1972","0","Ogift.","ah1"
"I71165","Eriksson","Johanna Carolina","20 Mai 1855","19 Jul 1913","0","Händelse beskrivning: Bröstcancer (Breast cancer)","ah1"
"I7585","Eriksson","Johannes","29 Okt 1692","1 Mar 1723","0","Vittnen: Jonas i Berg, Nils Jonsson i Solberga, gudmoder hustru Elin i Klippetorp.","ah1"
"I9727","Eriksson","Johannes","4 Mai 1729","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Nils Larsson i Våtsjötorp, mästersmeden vid Valåsen Lars Abbore, dräng ibidem Jonas Andersson, hustru Kerstin Olofsdotter i Våtsjötorp, Maria Persdotter i Valås bruk, pigan Karin Persdotter i Dankebacken, Annika danielsdotter i Valåsen.","ah1"
"I7422","Eriksson","Johannes","22 Mai 1792","17 Jan 1801","0","koppor","ah1"
"I11645","Eriksson","Johannes","1798","29 Des 1885","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I23475","Eriksson","John Erik Tage","17 Sep 1925","14 Des 2002","0","Ogift.","ah1"
"I7370","Eriksson","Jonas","12 Apr 1737","6 Feb 1811","0","Faddrar: Olof Persson ibid, Jon Persson från ......, dräng Olof Eriksson från ...., hustru Ingrid Eriksdotter från Spjutberg, Annika Persdotter från ...högden, pigan Maria Arvidsdotter från ..., Anna Persdotter från Rosensjö.","ah1"
"I9922","Eriksson","Jonas","17 Nov 1765","28 Feb 1821","0","Därefter bosatt på Luneds ägor.","ah1"
"I21054","Eriksson","Jonas","22 Feb 1777","Ja, ukjent dato","0","då Rudskoga församling.","ah1"
"I21054","Eriksson","Jonas","22 Feb 1777","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders Larsson i Julön, Lars Ersson i Käbberud, dr. Lars Jonsson i Deldenäs, hust. Brita Ersdotter i Ersbol, pig katarina Ersdotter från Frosterud, pig. Maria Ersdotter ibidem.","ah1"
"I7092","Eriksson","Jonas","24 Jun 1802","2 Jan 1881","0","Från inflyttningsattesten: läser och förstår hjälpligt, av god frögd, ledig till äktenskap. 15 okt 1823 får han attest av Schröder för att flytta tillbaka till Nysund.","ah1"
"I7092","Eriksson","Jonas","24 Jun 1802","2 Jan 1881","0","Levde då som fattighjon.","ah1"
"I7092","Eriksson","Jonas","24 Jun 1802","2 Jan 1881","0","Från Klippetrop.","ah1"
"I15499","Eriksson","Jonas Peter","16 Jan 1829","7 Mai 1863","0","Bergsmansson, dräng.","ah1"
"I51146","Eriksson","Karin Margot","17 Mar 1913","2 Apr 1994","0","Oäkta.","ah1"
"I15043","Eriksson","Karl","1 Jun 1746","15 Feb 1836","0","1815 bor han som inhyses hos sonen Karl i Vårbo.
","ah1"
"I26346","Eriksson","Karl","9 Des 1798","12 Feb 1801","0","koppor","ah1"
"I17682","Eriksson","Karl","21 Nov 1859","15 Jul 1917","0","Ogift.","ah1"
"I38802","Eriksson","Karl","18 Apr 1870","","0","Oäkta.","ah1"
"I30743","Eriksson","Karl Albin","19 Mai 1888","3 Jul 1959","0","Oäkta.","ah1"
"I67132","Eriksson","Karl August","19 Apr 1864","13 Mar 1947","0","Gift 5 jun 1892.","ah1"
"I30952","Eriksson","Karl Axel","13 Sep 1896","27 Des 1991","0","Oäkta.","ah1"
"I48937","Eriksson","Karl Elis","9 Sep 1908","14 Nov 1918","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I13185","Eriksson","Karl Elof","18 Aug 1893","14 Jan 1969","0","Sågsägare 1920","ah1"
"I37385","Eriksson","Karl Erik","12 Jan 1831","18 Feb 1863","0","Död i Amerika.","ah1"
"I26373","Eriksson","Karl Evald","3 Okt 1884","17 Apr 1974","0","Ogift.","ah1"
"I22898","Eriksson","Karl Fredrik","20 Sep 1865","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I30549","Eriksson","Karl Gabriel","12 Mai 1875","3 Mai 1949","0","Ogift.","ah1"
"I17698","Eriksson","Karl Gustav","22 Okt 1834","17 Sep 1919","0","Senare häradsdomare.","ah1"
"I22887","Eriksson","Karl Gustav","22 Mai 1862","31 Mar 1948","0","Änkling 24/10 1930.","ah1"
"I31077","Eriksson","Karl Gustav","30 Des 1877","3 Feb 1942","0","Ogift.","ah1"
"I29129","Eriksson","Karl Hjalmar","18 Jun 1894","16 Feb 1963","0","Ogift.","ah1"
"I31885","Eriksson","Karl Johan","18 Sep 1853","5 Des 1923","0","Ogift.","ah1"
"I11781","Eriksson","Karl Johan","24 Okt 1854","8 Des 1857","0","svullnad","ah1"
"I21346","Eriksson","Karl Johan","22 Des 1862","10 Des 1921","0","Från Varnum.","ah1"
"I18991","Eriksson","Karl Johan","6 Jan 1866","30 Aug 1920","0","olycksfall","ah1"
"I38753","Eriksson","Karl Sven","31 Jan 1887","9 Feb 1969","0","Oäkta.","ah1"
"I47610","Eriksson","Karl Vilhelm","8 Apr 1898","11 Aug 1955","0","Ogift.","ah1"
"I23880","Eriksson","Kristina Elisabet","23 Jan 1878","1 Sep 1912","0","Ogift.","ah1"
"I7570","Eriksson","Lars","1663","16 Okt 1729","0","""Samma dag beviljandes bokhållaren på Ölsboda hammar Jonas Larsson efter begäran, syn och besiktning på Ölsboda hammars ägor, emedan klagar över Lars Ersson i Siggetorp hava gjort olovligt hygge och svadrade, men Lars Ersson nu tillstädes vill ursäkta sig intet givit någon därmed för när, vilket nämndemännen Björn i Tomasbråten, Erik i Kvarntorp och Hans i Bohåhs utför rätten tid vid påfordan skall förrätta och taga dess beskaffenhet uti ögnasit.""","ah1"
"I62707","Eriksson","Lars","9 Jan 1703","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Ingvall i Kolerud, Erik Bengtsson i Käbberud, Hustru Ingri i Igelsrud.","ah1"
"I13081","Eriksson","Lars","10 Aug 1726","Ja, ukjent dato","0","Från Älvgravstorp.","ah1"
"I19107","Eriksson","Lars","1766","4 Jan 1769","0","koppor","ah1"
"I71313","Eriksson","Lars","9 Feb 1793","Ja, ukjent dato","0","Tidigare Skottlanda.","ah1"
"I16760","Eriksson","Lars","21 Jan 1802","11 Feb 1882","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I17509","Eriksson","Lars August","25 Nov 1812","Ja, ukjent dato","0","Från Björkfallet.","ah1"
"I41580","Eriksson","Lars Erik","15 Apr 1824","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I29435","Eriksson","Lars Jan","14 Feb 1788","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Kyrkovärden Abraham Nilsson, Hustru Maria Jeansdotter i Kyrkhävden, trumslagaren Olof Moberg i Högshult, hustru Stina Olofsdotter.","ah1"
"I11782","Eriksson","Leander","5 Aug 1858","Ja, ukjent dato","0","Det anges att han då var gift men reser ensam.","ah1"
"I12227","Eriksson","Lydia Karolina","2 Mar 1896","5 Jan 1981","0","Ogift.","ah1"
"I22161","Eriksson","Magnus","9 Des 1792","5 Okt 1827","0","Sannolikt föranledd av överansträngning vid eldsvåda i gårdens badstuga.","ah1"
"I35486","Eriksson","Maria Charlotta Viktoria","12 Mar 1888","2 Mar 1982","0","Ogift.","ah1"
"I33976","Eriksson","Maria Eleonora","11 Jul 1894","18 Apr 1987","0","Oäkta.","ah1"
"I43800","Eriksson","Maria Elisabet","10 Okt 1899","5 Mai 1988","0","Ogift.","ah1"
"I18195","","","","","","",""
"I15014","Eriksson","Måns","1672","28 Apr 1757","0","1724 är han enda bonde på 1/4 hemman i Tomasbråten med en skattskyldig son, som knappast är Erik, han är ju bara 17 år då.","ah1"
"I15014","Eriksson","Måns","1672","28 Apr 1757","0","Bodde som änkling hos Jonas och dottern Maria i Norra Billlinge fram till hennes död, han dör några veckor efter henne i Tomasbråten.","ah1"
"I36170","Eriksson","Märta Alice","26 Mai 1894","25 Nov 1927","0","Ogift.","ah1"
"I36170","Eriksson","Märta Alice","26 Mai 1894","25 Nov 1927","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I53382","Eriksson","Märta Armida","1906","25 Des 1993","0","Ogift.","ah1"
"I41259","Eriksson","Märta Lovisa Viktoria","3 Aug 1883","31 Jan 1964","0","Ogift.","ah1"
"I35492","Eriksson","Märta Sofia Katarina","9 Aug 1900","6 Mar 1988","0","Ogift.","ah1"
"I8880","Eriksson","Nils","uppsk 1694","Mellom 1735 og 1739","0","Död före 1740 eller flyttat från Karlskoga.","ah1"
"I10171","Eriksson","Nils","1 Aug 1795","2 Des 1879","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I37813","Eriksson","Nils Gustaf","24 Aug 1899","9 Jul 1950","0","Ogift.","ah1"
"I21372","Eriksson","Nils Gustav","26 Jul 1917","4 Jul 1945","0","Ogift.","ah1"
"I22917","Eriksson","Olga Elvira","29 Jan 1892","5 Aug 1970","0","Ogift.","ah1"
"I22917","Eriksson","Olga Elvira","29 Jan 1892","5 Aug 1970","0","Oäkta.","ah1"
"I9726","Eriksson","Olof","9 Feb 1728","29 Aug 1781","0","Faddrar: Bokhållaren i Valåsen Sven Hallgren, Anders Persson i Dankebacken, drängen Olof Jonsson i Valåsen, jungfru Kristina Tingberg, hustru katarina Månsdotter i Dankebacken, pigan Karin Svensdotter ibidem, Ingeborg Jonsdotter ibidem.","ah1"
"I7131","Eriksson","Olof","9 Jan 1807","4 Mar 1892","0","Dopvittnen: Eric Svensson och dess hustru Britta Olofsdotter, Jan Andersson i Kyrkåsen och hustru Stina Andersdotter i Rösand.","ah1"
"I7131","Eriksson","Olof","9 Jan 1807","4 Mar 1892","0","1/16 ägare.","ah1"
"I7131","Eriksson","Olof","9 Jan 1807","4 Mar 1892","0","Inhyseshjon.","ah1"
"I19734","Eriksson","Olof","15 Jun 1828","16 Apr 1898","0","Från Klippetorp.","ah1"
"I29617","Eriksson","Oskar Emanuel","24 Mar 1884","19 Okt 1972","0","Bodde då hos föräldrarna i Fallet.","ah1"
"I29617","Eriksson","Oskar Emanuel","24 Mar 1884","19 Okt 1972","0","Ogift.","ah1"
"I30954","Eriksson","Oskar Leonard","1 Des 1900","31 Jan 1930","0","Ogift.","ah1"
"I7748","Eriksson","Otto Valfrid","17 Jun 1868","25 Nov 1954","0","Ogift.","ah1"
"I33919","Eriksson","Paul Manfred","6 Des 1884","4 Nov 1967","0","Född i Skagershult.","ah1"
"I10137","Eriksson","Peder","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Olof i Knapped, Joen Andersson i ?","ah1"
"I12240","Eriksson","Peder","26 Aug 1695","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Joen Persson i Billinge, Lars i Källsbo, Karl i Åtorp, hustru Marit i Mickelsrud.","ah1"
"I9020","Eriksson","Per","1677","5 Apr 1753","0","(Medical):Död efter 8 dagars sjukdom.","ah1"
"I34743","Eriksson","Per","1684","3 Mai 1762","0","sedan han väl och berömligen lefvat uti 78 åhr.","ah1"
"I30748","Eriksson","Per Konrad","9 Mar 1890","3 Mai 1970","0","Ogift.","ah1"
"I9397","Eriksson","Petter","1719","","0","17??","ah1"
"I11998","Eriksson","Petter","1 Feb 1802","Ja, ukjent dato","0","Från Lerbrotorp.","ah1"
"I7183","Eriksson","Sakarias","9 Jul 1822","22 Feb 1891","0","Från Fågelåsen.","ah1"
"I25266","Eriksson","Sakarias","19 Feb 1827","","0","Bor kvar i Edsgården 1895.","ah1"
"I45778","Eriksson","Signe Charlotta","18 Des 1884","31 Des 1973","0","Oäkta.","ah1"
"I63668","Eriksson","Stig Olov Georg","23 Mar 1925","5 Apr 1992","0","Dör som ogift man","ah1"
"I33284","Eriksson","Sune Emanuel","26 Mar 1908","4 Jul 1990","0","Ogift.","ah1"
"I17532","Eriksson","Sven","31 Jul 1783","29 Mar 1851","0","nära blind","ah1"
"I7496","Eriksson","Sven","3 Jul 1805","3 Jul 1805","0","Nöddöpt","ah1"
"I56903","","","","","","",""
"I80177","Eriksson","Teresia","19 Jun 1909","7 Apr 1992","0","Gift Wester, änka 26/10 1955.","ah1"
"I12138","Eriksson","Viktor Leonard","16 Aug 1895","9 Aug 1973","0","invalid","ah1"
"I12138","Eriksson","Viktor Leonard","16 Aug 1895","9 Aug 1973","0","Ogift.","ah1"
"I12166","Eriksson Birath","Erik","1683","6 Mar 1757","0","1684","ah1"
"I15922","Eriksson Boström","Erik August","14 Feb 1843","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: torp. Jonas Jonsson och h h Maria Magnusdotter fr. Lidens ägor.","ah1"
"I12576","Eriksson Broman","Anders August","6 Jan 1838","Nov 1916","0","Vittnen: ogifte drängen Karl Olsson fr. Älgåsen och hustrun Anna Jansdotter ibm.","ah1"
"I25226","Eriksson Enborg","Karl","3 Mar 1866","24 Apr 1954","0","Senare brukare i Källeråsen.","ah1"
"I30830","Eriksson Landgren","August","21 Jan 1850","14 Apr 1928","0","Plåtarbetare 1879.","ah1"
"I15141","Eriksson Lindskog","Daniel","21 Feb 1844","Ja, ukjent dato","0","Vällare 1903.","ah1"
"I38147","Eriksson Norén","Axel","9 Apr 1877","30 Jun 1910","0","Ogift.","ah1"
"I8729","Eriksson Norling","Gunnar","","Ja, ukjent dato","0","16??","ah1"
"I11625","Eriksson Skager","Peter","16 Sep 1826","13 Jun 1902","0","Fattighjon.","ah1"
"I11052","Eriksson Stenström","Jonas","7 Mar 1813","Ja, ukjent dato","0","Tog värvning där.","ah1"
"I11052","Eriksson Stenström","Jonas","7 Mar 1813","Ja, ukjent dato","0","minst","ah1"
"I11052","Eriksson Stenström","Jonas","7 Mar 1813","Ja, ukjent dato","0","3. roten nr 61.","ah1"
"I18597","Eriksson Sundberg","Karl Emil","22 Jul 1877","10 Nov 1938","0","Från Gärdsbol.","ah1"
"I17384","Eriksson Wedeng","Erik","17 Mai 1775","29 Okt 1846","0","Från Sävsjön.","ah1"
"I16536","Eriksson Öman","Frans Oskar","22 Jan 1876","29 Sep 1967","0","Torp Östra, Grava 1905-1907.","ah1"
"I14752","Erlandsdotter","Anna","","Ja, ukjent dato","0","17??","ah1"
"I13548","Erlandsdotter","Britta","12 Nov 1796","23 Sep 1813","0","6 uker gammel
Faddere: Hans Pedersen Brevigen, Jens Andersen Langnæs, Jon Rasmussen Beensjorden, Anne Simonsdatter Berg, Anne Andersdatter og Ellen Nilsdatter Tromsøe.","ah1"
"I78059","Erlandsdotter","Elin Maria","24 Apr 1898","19 Mai 1973","0","Gift Jonasson, änka (25/11 1937).","ah1"
"I78060","Erlandsdotter","Gerda Ingeborg","12 Sep 1902","9 Sep 1979","0","Gift Karlsson, änka (3/4 1933).","ah1"
"I13441","Erlandsdotter","Karin","","","0","28 okt 1738","ah1"
"I13442","Erlandsdotter","Karin","11 Apr 1746","4 Jun 1833","0","I husförhörslängden står det en anteckning 9 nov 1830 att hon lever av egna medel.","ah1"
"I39364","Erlandsdotter","Maria Lisa","7 Feb 1814","19 Feb 1885","0","Oäkta.","ah1"
"I20785","Erlandsdotter","Maria Lovisa","9 Nov 1858","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I11301","Erlandsson","Alexander","5 Okt 1839","30 Sep 1901","0","1/12 av egendomen.","ah1"
"I13549","Erlandsson","Anders","1801","13 Mar 1814","0","Emellan Yppersbyn och Ingersbyn igenfunnen död ute på marken den 15, och hade förmodligen avlidit den 13 mars efter en levnad av 13 år.","ah1"
"I78055","Erlandsson","Anders","23 Nov 1873","3 Apr 1957","0","Änkling (8/5 1930).","ah1"
"I46834","Erlandsson","Beda Vilhelmina","12 Mai 1888","23 Apr 1912","0","Ogift.","ah1"
"I46834","Erlandsson","Beda Vilhelmina","12 Mai 1888","23 Apr 1912","0","Oäkta.","ah1"
"I26977","Erlandsson","Dödfött","30 Nov 1893","30 Nov 1893","0","dödfött","ah1"
"I33997","Erlandsson","Erik","16 Feb 1829","19 Nov 1905","0","Pliktat för fylleri och oljud 1855.","ah1"
"I13437","Erlandsson","Erland","","12 Jul 1783","0","1740","ah1"
"I38333","Erlandsson","Ester Viktoria","1 Aug 1892","19 Sep 1962","0","Ogift.","ah1"
"I53179","Erlandsson","Johan Edvin Andreas","15 Des 1898","26 Des 1972","0","Ogift.","ah1"
"I38329","Erlandsson","Julia Maria","26 Jun 1890","14 Mai 1956","0","Ogift.","ah1"
"I22020","Erlandsson","Karl August","20 Aug 1851","14 Mai 1857","0","Carl «u»Gustaf«/u» i dopboken.","ah1"
"I78052","Erlandsson","Karl Johan","4 Apr 1856","23 Aug 1924","0","Änkling.","ah1"
"I78058","Erlandsson","Karl Oskar","10 Okt 1895","20 Jul 1970","0","Änkling (27/12 1960).","ah1"
"I48853","","","","","","",""
"I16627","Erlandsson","Leon Gabriel","6 Jan 1874","31 Mai 1953","0","Ogift.","ah1"
"I78054","Erlandsson","Niklas","13 Mai 1871","24 Jun 1933","0","Änkling 13/8 1932.","ah1"
"I22019","Erlandsson","Viktor","9 Okt 1847","11 Jan 1890","0","Ej återfunnen i inflyttningslängden Amnehärad 1875.","ah1"
"I22019","Erlandsson","Viktor","9 Okt 1847","11 Jan 1890","0","Gift 26 dec 1874.","ah1"
"I55412","Erlendsdatter","Cecilia","1086","1120","0","Y","ah1"
"I55414","Erlendsdatter","Jaddvor","","","0","Y","ah1"
"I55414","Erlendsdatter","Jaddvor","","","0","Called ""a natural daughter"" - possibly implying illegitimate.","ah1"
"I55323","Erlendsdatter of Agder","Gunhild","1075-1077","16 Apr 1115","0","Y","ah1"
"I55385","Erlendson","Erling","","","0","Y","ah1"
"I3993","Erlendson","Filippus","1270","1338","0","Den eldste medlem av den mektige Losnaetten fra Sogn.","ah1"
"I55383","Erlendsson","Magnus I","","Ca 1115","0","Y","ah1"
"I16228","Erling","Anna Elisabet","5 Okt 1782","18 Mar 1843","0","Hos Brukspatron Elias Strokirk.","ah1"
"I16350","Erling","Lovisa","6 Nov 1791","4 Aug 1795","0","koppor","ah1"
"I8018","Erlingsdatter","Ragnild","1000","Ja, ukjent dato","0","Ragnhild kalles også Astrid den aarbaarneÐ. I 1025 var hennes sønn, Øystein Orre, 12 år. Hun må altså være gift før 1013.
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
138. ... Torgeir het en av kongens årmenn; han styrte gården hans i Orkdal, han var hos kongen den gangen og hørte på samtalen mellom Stein (Skaftesson) og kongen. Litt etter reiste Torgeir hjem. En natt hendte det at Stein løp bort fra byen, og skosveinen hans ble med ham. De tok veien opp over Gaularåsen og så utover helt til de kom ned i Orkdal, og om kvelden kom de til den kongsgården Torgeir rådde for; Torgeir bød Stein bli der natten over og spurte hva det var han var ute etter. Stein ba ham låne seg hest og slede, han så de holdt på å kjøre inn kornet der. Torgeir sa: Jeg kan ikke vite hvordan det har seg med denne reisen din, om du har lov av kongen eller ikke; her forrige dagen syntes jeg ikke det var myke ord som falt mellom deg og kongen. Stein sa: Om jeg ikke på noen måte rår meg selv for kongen, så skal det likevel være annerledes med trellene hans. Han dro sverdet, og så drepte han årmannen; han tok hesten og ba sveinen sette seg opp på den, Stein selv satte seg i sleden, og så dro de i vei og kjørte hele natten. De reiste videre helt til de kom ned i Surnadal på Møre, der fikk de seg båtskyss over fjorden, han reiste så fort han kunne. De sa ikke noe til noen om drapet der de kom, men sa de var kongsmenn; de fikk god hjelp overalt der de kom.
En dag mot kvelden kom de til Torberg Arnessons gård på Giske; han var ikke hjemme, men hjemme var Ragnhild, hans kone, datter til Erling Skjalgsson. Der ble Stein riktig godt mottatt, for de kjente hverandre godt fra før. Det hadde nemlig hendt seg slik før, den gang Stein kom fra Island, han eide selv skipet han kom med, og kom i land utfor Giske og la til ved øya; da lå Ragnhild i barnsnød, og det gikk svært tungt for henne, og ingen prest var det på øya og ingen ellers i nærheten heller. Så kom det folk ned til kjøpmannsskipet og spurte om det var noen prest ombord; det var en prest som het Bård med skipet, en mann fra vestfjordene, ung og ikke videre lærd. Sendemennene ba presten bli med til huset; han syntes dette var en svært vanskelig sak, og han visste hvor lite han kunne, derfor ville han ikke gå. Da la Stein et ord inn hos presten og ba ham gå med. Presten svarte: Jeg skal gå om du blir med meg; det er en trøst i det å ha deg å rådspørre. Stein sa at det skulle han gjerne gjøre. Så dro de opp til gården og dit Ragnhild var. Litt senere fødte hun et barn, det var en pike, som så nokså svak ut. Så døpte presten barnet, og Stein holdt piken over dåpen og kalte henne Tora. Stein ga henne en gullfingerring. Ragnhild lovte Stein trofast vennskap, og sa han skulle komme dit til henne om han kom til å synes han trengte hjelp av henne. Stein sa som så at han ville ikke holde flere jentunger over dåpen, og så skiltes de med dette. Men nå var det kommet dit at Svein minte Ragnhild om vennskapsløftet, han fortalte hva som hadde hendt ham, og at nå var han kommet ut for kongen unåde. Hun sa hun skulle legge så mye makt på å hjelpe ham som hun hadde styrke til, og ba ham vente der til Torberg kom; hun ga ham plass ved siden av Øystein Orre (orrhane), sønn sin; han var tretten år gammel den gang. Stein ga Ragnhild og Øystein gaver.
Torberg hadde hørt alt om Steins ferd før han kom hjem, og han var nokså sint. Ragnhild gikk og snakket med ham, fortalte ham hva Stein hadde gjort, og ba ham ta seg av Stein og se etter saken hans. Torberg sa: Jeg har hørt, sa han, at kongen har sendt budstikke og stevnet ting etter drapet på Torgeir, at Svein er gjort utleg, og at kongen er så sint han kan bli. Og jeg har mer vett enn at jeg skulle ta meg av en utlending og få uvennskap med kongen for det. La Stein ha seg bort herfra på timen. Ragnhild svarte, hun sa at enten kom de til å reise både hun og Stein, eller også fikk begge to bli. Torberg sa hun kunne reise hvor hun ville. Jeg tenker nok det, sa han, at om du reiser, så kommer du snart igjen, for du har ingensteds så mye å si som her. Da gikk Øystein Orre fram, sønn deres; han sa fra om det at han ville ikke bli igjen om Ragnhild skulle reise bort. Torberg sa at det var fælt så påståelige og strie de var på dette. Men det ser mest ut til at dere kommer til å rå her, siden dere synes det er så mye om å gjøre. Men du slekter altfor mye på ætten din, Ragnhild, i dette at dere ikke bryr dere stort om hva kong Olav sier. Ragnhild sa: Om du synes det blir altfor mye for deg å ha Stein her, så følg du selv med ham til Erling, far min, eller gi ham følge med, så han kan komme dit i fred. Torberg sa at han ville ikke sende Stein dit. Erling har nok å svare for likevel som kongen er misnøyd med. Stein ble der om vinteren.","ah1"
"I55059","Erlingsdatter of Sola","Ragnhild","Ca 990","","0","Y","ah1"
"I55059","Erlingsdatter of Sola","Ragnhild","Ca 990","","0","649. Ragnild Erlingsdatter
Levde 1012.
Ragnhild kalles også Astrid den aarbaarneÐ. I 1025 var hennes sønn,Øystein Orre, 12 år. Hun må altså være gift før 1013.
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
138. ... Torgeir het en av kongens årmenn; han styrte gården hans iOrkdal, han var hos kongen den gangen og hørte på samtalen mellom Stein(Skaftesson) og kongen. Litt etter reiste Torgeir hjem. En natt hendtedet at Stein løp bort fra byen, og skosveinen hans ble med ham. De tokveien opp over Gaularåsen og så utover helt til de kom ned i Orkdal, ogom kvelden kom de til den kongsgården Torgeir rådde for; Torgeir bødStein bli der natten over og spurte hva det var han var ute etter.Stein ba ham låne seg hest og slede, han så de holdt på å kjøre innkornet der. Torgeir sa: Jeg kan ikke vite hvordan det har seg med dennereisen din, om du har lov av kongen eller ikke; her forrige dagensyntes jeg ikke det var myke ord som falt mellom deg og kongen.Ð Steinsa: Om jeg ikke på noen måte rår meg selv for kongen, så skal detlikevel være annerledes med trellene hans.Ð Han dro sverdet, og sådrepte han årmannen; han tok hesten og ba sveinen sette seg opp på den,Stein selv satte seg i sleden, og så dro de i vei og kjørte helenatten. De reiste videre helt til de kom ned i Surnadal på Møre, der fikkde seg båtskyss over fjorden, han reiste så fort han kunne. De sa ikkenoe til noen om drapet der de kom, men sa de var kongsmenn; de fikk godhjelp overalt der de kom.
En dag mot kvelden kom de til Torberg Arnessons gård på Giske; hanvar ikke hjemme, men hjemme var Ragnhild, hans kone, datter til ErlingSkjalgsson. Der ble Stein riktig godt mottatt, for de kjente hverandregodt fra før. Det hadde nemlig hendt seg slik før, den gang Stein komfra Island, han eide selv skipet han kom med, og kom i land utfor Giskeog la til ved øya; da lå Ragnhild i barnsnød, og det gikk svært tungt forhenne, og ingen prest var det på øya og ingen ellers i nærheten heller.Så kom det folk ned til kjøpmannsskipet og spurte om det var noen prestombord; det var en prest som het Bård med skipet, en mann fravestfjordene, ung og ikke videre lærd. Sendemennene ba presten bli medtil huset; han syntes dette var en svært vanskelig sak, og han visstehvor lite han kunne, derfor ville han ikke gå. Da la Stein et ord innhos presten og ba ham gå med. Presten svarte: Jeg skal gå om du blirmed meg; det er en trøst i det å ha deg å rådspørre.Ð Stein sa at detskulle han gjerne gjøre. Så dro de opp til gården og dit Ragnhild var.Litt senere fødte hun et barn, det var en pike, som så nokså svak ut. Sådøpte presten barnet, og Stein holdt piken over dåpen og kalte henneTora. Stein ga henne en gullfingerring.
Ragnhild lovte Stein trofast vennskap, og sa han skulle komme dittil henne om han kom til å synes han trengte hjelp av henne. Stein sasom så at han ville ikke holde flere jentunger over dåpen, og så skiltesde med dette. Men nå var det kommet dit at Svein minte Ragnhild omvennskapsløftet, han fortalte hva som hadde hendt ham, og at nå var hankommet ut for kongen unåde. Hun sa hun skulle legge så mye makt på åhjelpe ham som hun hadde styrke til, og ba ham vente der til Torbergkom; hun ga ham plass ved siden av Øystein Orre (orrhane), sønn sin;han var tretten år gammel den gang. Stein ga Ragnhild og Øystein gaver.
Torberg hadde hørt alt om Steins ferd før han kom hjem, og han varnokså sint. Ragnhild gikk og snakket med ham, fortalte ham hva Steinhadde gjort, og ba ham ta seg av Stein og se etter saken hans. Torbergsa: Jeg har hørt,Ð sa han, at kongen har sendt budstikke og stevnetting etter drapet på Torgeir, at Svein er gjort utleg, og at kongen erså sint han kan bli. Og jeg har mer vett enn at jeg skulle ta meg av enutlending og få uvennskap med kongen for det. La Stein ha seg bortherfra på timen.Ð Ragnhild svarte, hun sa at enten kom de til å reisebåde hun og Stein, eller også fikk begge to bli. Torberg sa hun kunnereise hvor hun ville. Jeg tenker nok det,Ð sa han, at om du reiser, såkommer du snart igjen, for du har ingensteds så mye å si som her.Ð Dagikk Øystein Orre fram, sønn deres; han sa fra om det at han ville ikkebli igjen om Ragnhild skulle reise bort. Torberg sa at det var fælt såpåståelige og strie de var på dette. Men det ser mest ut til at derekommer til å rå her, siden dere synes det er så mye om å gjøre. Men duslekter altfor mye på ætten din, Ragnhild, i dette at dere ikke bryr derestort om hva kong Olav sier.Ð Ragnhild sa: Om du synes det blir altformye for deg å ha Stein her, så følg du selv med ham til Erling, farmin, eller gi ham følge med, så han kan komme dit i fred.Ð Torberg sa athan ville ikke sende Stein dit. Erling har nok å svare for likevel somkongen er misnøyd med.Ð Stein ble der om vinteren.
Alt. namn: Astrid Erlingsdatter Sola","ah1"
"I55266","Erlingsdatter Sola","Astrid","Ca 990","","0","Y","ah1"
"I75865","Ersson","Lars","10 Jun 1837","14 Mar 1924","0","Dönd till 1 års straffarbete.","ah1"
"I67530","Ersson","Per","2 Nov 1840","5 Des 1922","0","Änkling.","ah1"
"I19370","Eskilsdotter","Karin","1666","19 Mai 1716","0","Lades väster i kyrkogården.","ah1"
"I14125","Eskilsdotter","Karin","1709","16 Aug 1788","0","Varit i flera år plågad av ett svårt kräftsår på nedre läggen, och avled den 16de sistl av rödsot, levat stilla och saktmodig.","ah1"
"I9962","Eskilsson","Anders","1655","23 Jun 1712","0","Nämndeman i Karlskoga bergslag, riksdagsman för Karlskoga bergslag vid riksdagarna 1693 och 1697, kyrkvärd.","ah1"
"I8407","Eskilsson","Björn","1642","Før 5 Apr 1705","0","1693 sålde han ett dammfäste til Joachim von Kock på Håkanbol, det uppbjöds 2. gång vid Edsbergs häradsrätt 17. feb. 1693.","ah1"
"I8407","Eskilsson","Björn","1642","Før 5 Apr 1705","0","""Samma dag infunno sig Olof Olofsson i Limkiär och Nils Svensson i Skägge bo uppvisandes ___ ______ skrift som do__a__n Jöns Svensson med gambla mannen Håkan i Fröstvi och Björn i Tomasbråten efter Tingsrättens resolution af 1692 d. 8 et 9 febr s___ hafva innehållandes, att emellan Limkiär och Larsbo ett torpställe kan upptagas och med _ydan skattläggas till 1/4 hand astundandes nu derpå Rättens tillstånd dett samma emot 6 års Fo_hast att för å upptaga och bebygga, hvilket Rätten dem bevilliade eftersom dett är på Cronas allmänning och inga grannar för när eller till innan, dock till högvälborne Hr Baron och Landshövdingens vidare approbation och samtycke derpå ____ behörigen av vederbörandes _____ der ____.","ah1"
"I80117","Essler","Bengt Tore","5 Mai 1917","28 Okt 2004","0","Gift 11/7 1967.","ah1"
"I57126","Estenberg","Peter","3 Jun 1686","26 Apr 1740","0","Estenberg utnämndes 1716 till filosofie adjunkt vid «u»Lunds universitet «/u», blev 1719 professor i «u»grekiska «/u» där och 1727 kyrkoherde i «u»Näsums «/u» och «u»Jämshögs «/u» församlingar i «u»Lunds stift «/u». Kung «u»Karl XII «/u» utsåg honom till guvernör för sin syssling greve «u»Karl Gyllenstierna «/u», och med denne företog Estenberg 1717-18 utlandsresor, varunder han en tid var handsekreterare hos «u»Stanislaw I Leszczynski «/u». Estenberg utgav några akademiska disputationer samt skrev dikter och tal på svenska, grekiska och latin.
","ah1"
"I8135","Estridsen","Svend II","Ca 1018","29 Apr 1076","0","Sven var sønn til Ulv jarl, men angis oftest med sin mors navn, Estrid, som var datter til danekongen Sven Tjugeskjegg.
Han hadde blitt oppdratt i England, hvor Knud den Store nærmest hadde holdt ham som gissel for hans far Ulv, mens denne var stattholder i Danmark. Senere hadde han vært i Sverige hvor hans mor eide meget gods og gjorde tjeneste hos Anund Jakob i tolv år. Svend hadde derfor slekt og venner i både Danmark, Sverige og England. Han var også velhavende, men hadde ikke evne til å skape et parti som kunne støtte ham i hans arvekrav etter Hardeknud. Denne hadde utnevnt ham til jarl over Jylland
Svend oppsøkte kong Magnus den Gode på møtestedet ved Göta elv og lovet ham troskap. Til gjengjeld innsatte Magnus Svend som jarl over Danmark, slik hans far Ulv i sin tid hadde vært.
Hans ekteskapelige forhold er meget uklare. Han synes å ha vært gift tre ganger, med en svensk slektning som erkebisp Adalbert av Bremen tvang ham til å skille seg fra, med en Gunhild eller Gyda, og med en Thora. Gyda kjennes kun fra Adam av Bremens beretning, hvor hun kalles Svend Estridssons «rettmessige dronning». Om dette er riktig, eller om hun kun har vært kongens frille, vites ikke. Adam forteller også at hun ble drept med gift av en av Svends friller ved navn Thora. Mor til Erik Ejegod var antagelig Rannveig Tordsdatter av Aurland, sønnedatter til Rannveig Tordsdatter d. e. Ingerid og Svend var altså tremeninger. Hun var i alle fall mor til Ingerid, gift med kong Olav Kyrre og senere med Svein Brynjulfsson på Aurland. Svend synes ikke å ha etterlatt seg «ekte» sønner.
Fra Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga:
«22. Svein het en mann, sønn til Ulv jarl, som var sønn til Torgils Sprakalegg. Sveins mor var Astrid, datter til kong Svein Tjugeskjegg. Hun var søster til Knut den mektige på farssiden og til sveakongen Olav Eiriksson på morssiden; deres mor var dronning Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste. Svein Ulvsson hadde da lenge holdt seg hos sveakongene, frendene sine, helt siden Ulv jarl, hans far, falt, slik som det er fortalt i Knut den gamles saga at han lot drepe Ulv jarl, sin måg, i Roskilde; derfor hadde Svein ikke vært i Danmark siden. Svein Ulvsson var en framifrå vakker mann; han var stor og sterk, en stor idrettsmann, ordhag og veltalende. Alle som kjente ham, sa at han hadde alle de egenskaper som pryder en god høvding. Svein Ulvsson kom til kong Magnus da han lå i Götaelv som før er skrevet. Kongen tok vel imot ham. Det var mange som talte hans sak, for Svein var en vennesæl mann. Han tale også selv sin sak for kongen, fagert og ordhagt, og det ble til det at Svein gikk i tjeneste hos kong Magnus og ble hans mann. Siden talte kongen og Svein om mange ting i enrom.»
Sommeren 1047 hadde Magnus et rideuhell, han falt av hesten og slo hodet mot en trestubbe. Han forsto at han ikke skulle overleve, og kalte Harald Hardråde til seg. Han uttalte så som sin siste vilje at Svend skulle arve Danmark etter ham, og at Harald skulle nøye seg med Norge.
De skånske bønder sluttet seg straks til Svend og hyldet ham som konge. På Sjelland ble han utropt på Isøre Ting og på Viborg Ting ga også Torkil Gøse ham navn av konge. Svend beholdt deretter tronen så lenge han levde.
Svend ga den danske kirke en fast organisasjon og innsatte biskoper i Ribe, Viborg, Aarhus og Vestervig (Børglum). Om hans dødsår har det hersket uenighet.","ah1"
"I8135","Estridsen","Svend II","Ca 1018","29 Apr 1076","0","In his childhood he was in England. Later he went to Sweden, where his mother Estrid, Svend Tjugeskjeggs daughter, owned much property. Hardeknud made him the earl in Denmark over Jylland (Jutland). Sven organized the Danish church, installed the bishops in Ribe, Viborg, Århus and Vestervig (Børglum). Much of his reign he fought with Harald Hårdråde of Norway.
He was married several times and had many children with friller (concubines) and perhaps with his wife. Stammtafeln does not show Thora as a wife. Heimskringla does not show many of the children which mainly came from Stammtafeln. Otto Brenner says born about 988. Svend became King of Denmark in 1047.
Fra VF. Sven Estridsson (Ulvsson) ble født 1018 og døde den 29. april 1076. Han var dansk konge 1047 til 1075. Barndommen tilbragte han i England. Senere dro han til Sverige, hvor hans mor Estrid, Svend Tjugeskjeggs datter, eiet meget gods. Hardeknud gjorde ham til jarl i Danmark over Jylland. Han antok kongsnavn, men ble først anerkjent etter at kong Magnus Olavsson var død i 1047. Sven ga den danske kirke fast organisasjon, innsatte bisper i Ribe, Viborg, Århus og Vestervig (Børglum). Det hersker uenighet om hans dødsår. Han var flere ganger gift og fikk mange barn med friller og muligens med sine hustruer. Ranveig Tordsdtr. Aurland var en av frillene.","ah1"
"I55438","Ethelredsdatter of Gaini","Ealhswith (Alswitha)","Ca 852","5 Des 905","0","She became a nun at widowhood and a saint after death.","ah1"
"I68766","Eurén","Maj Aila Valborg","1 Mai 1915","6 Nov 1993","0","Ogift.","ah1"
"I19648","Eurenius","Dödfött","14 Mar 1886","14 Mar 1886","0","dödfött","ah1"
"I12312","Eurenius","Elsa Maria","26 Jul 1904","11 Nov 1987","0","Ogift.","ah1"
"I12296","Eurenius","Karl Johan","28 Apr 1841","3 Jun 1918","0","Från Bäckvallen.","ah1"
"I12325","","","","","","",""
"I8034","Eysteinson","Yngvar","ansl 560","Ja, ukjent dato","0","Stor hærmann og ofte på hærferder. Sluttet fred med danene og herjet i austerveg.Falt i slag under hærferd til Estland, hauglagt like ved sjøen i Adalsysla (Øsel)","ah1"
"I55063","Eyvindsdatter","Turid (Thorgerd)","","","0","Y","ah1"
"I35697","Fagerström","Klara Natalia","26 Jan 1862","12 Apr 1953","0","Oäkta.","ah1"
"I58690","Falch","Peder Adriansen","1538","29 Aug 1569","0","Fra Svein Are Tjeldnes:
Under en krangel om russehandelens fordeler og ulemper, hvor da Peder sto for det første, ble han stukket flere ganger med kniv av lagmann Grønou, og han døde fem dager etter.","ah1"
"I19714","Falk","Ellen Maria","4 Jun 1903","11 Feb 1984","0","Ogift.","ah1"
"I19712","Falk","Elof Helmer","16 Jun 1910","1 Des 1974","0","Ogift.","ah1"
"I152","Falk","Johan Alfred","10 Jan 1888","7 Okt 1952","0","Dopvittnen Per Thoresson & Beda Olsson.","ah1"
"I44969","Falk","Johan Bertil","30 Sep 1929","8 Mai 2001","0","Ogift.","ah1"
"I46097","Falk","Johanna Mariana","30 Apr 1875","13 Nov 1930","0","Gift Eriksson 30/11 1908.","ah1"
"I36432","Falk","Maria","12 Jun 1830","17 Des 1872","0","Ogift.","ah1"
"I19417","Fallén","Karl Peter","21 Des 1861","Ja, ukjent dato","0","Til Smålandsgatan.","ah1"
"I53019","Fallqvist","Harry Emanuel","8 Jul 1899","2 Mar 1985","0","(Research):fallqvist;fallkvist;fallquist","ah1"
"I53018","Fallqvist","Karl Linus","13 Apr 1896","31 Okt 1992","0","Ogift.","ah1"
"I8028","Farmann","Bjørn","886","927","0","Drept av Eirik Blodøks, gravlagt i Farmannshaugen ved Sems kongsgård.","ah1"
"I7322","Fastensen","Eilert Laurits","1788","12 Jun 1839","0","på sjøen","ah1"
"I62980","Fasth","Blenda Mabel Carola","26 Jun 1913","26 Mar 1914","0","Händelse beskrivning: Lunginflammation (pneumonia)","ah1"
"I70920","","","","","","",""
"I62977","Fasth","Karl Algot Helge","26 Jul 1904","9 Mai 1929","0","Dödsort Eksjö Sanatorium.","ah1"
"I62964","Fasth","Karl Emil Teodor","6 Feb 1874","10 Des 1936","0","Händelse beskrivning: hösten","ah1"
"I55166","Felian Torsteinsson","Olaf","Uppsk 0876","","0","Y","ah1"
"I55166","Felian Torsteinsson","Olaf","Uppsk 0876","","0","Olof was married in the Faroe Island (by her grandmother Unn the Deepminded) and the Gotuskeggi clan there are all descended from her.","ah1"
"I55064","Fergusdatter de Galloway of Ireland","Alfreca","Ca 1128","","0","Y","ah1"
"I35032","Fernström","Anna Stina","28 Sep 1822","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I35043","Fernström","Johanna","26 Des 1829","30 Sep 1894","0","Ogift fattighjon.","ah1"
"I6919","Figenschou","Anna Catharina","1746","","0","ung","ah1"
"I2980","Figenschou","Bjørn","","","0","19??","ah1"
"I2944","Figenschou","Elias","1599","Ca 1660","0","Synes å ha malt i kongelige kretser.. jfr malerier i Cappelens Norges Historie. Elias, ca. 1600-60, Norges betydeligste barokkmaler. Malte vesentlig portretter, men også altertavler. I 1656 malte han Halsnøy kloster, som betraktes som det første no. landskapsmaleri.","ah1"
"I2981","Figenschou","Erling","","","0","19??","ah1"
"I2979","Figenschou","Gunn","","","0","19??","ah1"
"I6920","Figenschou","Hans Christian","1752","","0","ung","ah1"
"I233","Figenschou","Katarina","1688","","0","1766","ah1"
"I7949","Figenschou","Mathias","","Ja, ukjent dato","0","Signet er kjent og har fulgt slekten Figenschou gjennom flere ledd.
Dets opprinnelse er ikke kjent, men sannsynlig kommer det fra Danmark, hvor Hans Figenschou var Sadellmagers ved det kongelige Hoff i København..
Det som kan sees i signet er at to fugler spiser frø og rammen rundt ""skoen"" er sannsynligvis tyrkiske sverd.
Skoen kan symbolisere endelsen i slektsnavnet fra Hindelang; Fiigen (schuh) (schuech).","ah1"
"I6904","Figenschou Heggelund","Hans Peder","","1805","0","1756","ah1"
"I1238","Figenschou Lorch","Elias","1752","","0","1754 oppgis som fødelseår av amerokanske ættlinger.","ah1"
"I1238","Figenschou Lorch","Elias","1752","","0","1816","ah1"
"I1239","Figenschou Lorch","Wiviche Chatrina","","11 Mai 1864","0","1793","ah1"
"I54177","Filbyter","Folke","","Ja, ukjent dato","0","Har givit ätten dess namn, annars okänd.","ah1"
"I14964","Filipsdotter","Annika","19 Feb 1712","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Elias murmästare, Philip Olsson i Giälsbo, Lars Nilsson ibid: Hust. Sara Eliasdott: ibid:","ah1"
"I14308","Filipsdotter","Sigrid","14 Feb 1738","10 Okt 1780","0","Ogift.","ah1"
"I14308","Filipsdotter","Sigrid","14 Feb 1738","10 Okt 1780","0","likmatsken","ah1"
"I53613","Filipsson","Adam","25 Jul 1764","Ja, ukjent dato","0","Först mästersven i Ösarhyttan.","ah1"
"I14301","Filipsson","Erik","22 Jul 1710","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Lars Nilsson i Giärdsbohl: hüst: Sara Svensdotter. Pig: Karin Eliasdott i Brotorp.","ah1"
"I11968","Filipsson","Filip","23 Nov 1762","23 Nov 1762","0","Dog efter undfångitt nöddop.","ah1"
"I54029","Filipsson","Johan","1212","20 Aug 1280","0","Johan uppträder första gången som dominus den 22 mars 1272 i Gälakvist vid Skara i konung Valdemar Birgerssons sällskap. Johan var en av ledarna för stormanna-konfederationen mot Magnus Ladulås, varför han avrättades den 20 augusti 1280 tillsammans med brodern Birger, systersonen Johan Karlsson av Fånöätten och flera andra- se nedan.","ah1"
"I14772","Finbäck","Jakob","Ca 1666","","0","rovdjursangrepp
Han blev ihjälriven och illa sargad av en björn.","ah1"
"I9160","Findnes","Bendt Olsen","","Ca 1713","0","O. Rygh skriver om Findnes i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 73, 74. Finnes søndre og nordre. Findsnes med Riberbye i 1723.
«Om det 1723 anførte Riberbye kan jeg ingen Oplysning give; jfr. dog Helgø GN. 15.
1ste Led er formodentlig Folkenavnet Fin. Af at Finland, Finnes og Finvik ligger i en
Række langs Sandsundet (mellem Kvaløen og Tromsøen), tør man vist ikke slutte til et
gammelt Fjordnavn paa dette Sund af en Stamme Finn-; jfr. Lenviken GN. 44».
Manntallet 27.06.1666 viser for «Heldøens Tingsted»:
«Gaarde:
22. Finnenæs - 2 Pd.
Opsidere:
Hans Jacobsen - 40 Aar - 2 Pd. f. [fisk].
Sønner:
Peder Hendrichsen - 12 Aar.
Drenge:
Ped. Jac: - 18 Aar.
Hans Jac: - 18 Aar».
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Findnæs med Ribberbye - 1 W. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Hans Jacobsen.
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 12 Mark.
Føder:
Kiør: 6.
Smaller: 12.
Heste: 1.
Lidet Brendefang och ellers ingenn Anden herlighed».
Vi vet ikke hvor Bendt kom fra, men i 1701 bodde Bendt og Dorte på Findnes, Kvaløya
i Sandesundet.
Manntallet det året oppgir:
«Endog findes Effterskrefne Udj Helgøe Tingsted og hører til Tromsøe Sogn og
Menighed:
...
Opsiddernes eller Leyl. Stand og Vilkår:
«Slet tilstand dog Crediteret fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Findnes med Riberbye.
Opsiddernes eller Leilændings Navne:
Bendt Olsen 64.
Sønnernis Nafne:
Søren Bents: 24.
Suend Bents: 21.
Hans Bents: 10.
Drengis Nafne:
Fostersøn: Anders Sørens: 3.»
Skifte etter Bendt og Dorte ble avholdt 23.05.1713:
«Anno 1713 dend 23 May, vare Kongl. May.ts. Sorenskrifer Asmus Rosenfeldt,
Bondelensmanden Niels Niels: .emming og .achet Joens: udj SkifteforRetning forsamlet paa
Finnes udj Helgøe Tingst: hvor da blef Registrerit og vurderit, Samt Skiftet og deelet, hvis
Efterladende medeler, som fandis efter Nu Sal: Mand Bent Olsen og hans Sal: qvinde Dorte
Sørensdatter, som sammesteds boede, og Nu i vinter begge strax efter hin anden bortdøde,
hvilche hafde efterladet Sig Børn, Nemlig
En Søn, Bendt Olsen [feilskrift for Hans Bendtsen!], Er fuldmyndig,
saa og 2de døtrer Nemlig
Hendrichen Bensdatter, Ectegift med Anders Hansen i Tromvigen og
Anne Maria Bensdatter som er ugift dog fuldvoxsen
hvilche var tilstæde vid Samme
forRetning, hvornest Sønnen fremviste alt Boens Ejendeele, Med viden dette sterboe
vedkommende
Hvorda er pahserit og forRettet som følger:
Registering og vordering.
....
Creatur.
8te Melche Kiører á 3 Dr. Er 24 Dr.
1te Gris - 2 Dr. 3 mark.
1te Oxse - 2 Dr. 3 mark.
1te Oxse - 1 Dr.
7 Gieder á 3 mark Er 3 Dr. 3 mark.
2 Hanner á 2 mark Er 4 mark.
1 Buch - 3 mark.
11 Søfwer á 3 mark Er 5 Dr. 3 mark.
3 Gi.re á 2 mark Er 1 Dr.
Søe-Redschab.
1 ottring for 1 Dr 3 mark.
1 gl: Sexring - 3 mark.
1 gl: Ditto - 3 mark.
1 gl: Speglbaad - 1 Dr.
1 gl: Sexrings Segl - 1 Dr.
1 gl: fast u-brugelig Ditto - 1 mark 8 shilling.
1 Dybfang - 3 mark.
1 Haakiæring Rude med Angel - 1 Dr.
Huuser.
1 Stue af Grand Tømmer med Fordør og Kart for 8 Dr.
1 Dagligstue med Fordør og En liden Boe i Enden, saa og med Boer og Bencher
i Stuen
tilsammen 5 Dr.
1 Ødegamme - 4 mark.
2 Jle Fidse(?) - 1 Dr.
1 liden Jlegamme Fiøs - 1 mark 8 shilling.
1 gl: Søelade - 3 mark.
1 Ditto for 4 mark 8 shilling.
1 liden Finn - 2 mark.
1 Ditto over Elfven - 3 mark.
1 Nyst ved Søen - 2 Dr.
....
Sønnen Hans Bendtsen for hans fæderne og Møderne Arf som Er 63 Dr. 5 mark 10
shilling Er derfor tillagt
....
Da saaledis herom udj alt Er pahserit og forRettet, det Testenis med Egne Hender og
Signeter.
Datum Ao Die et Loco ut Supra».","ah1"
"I9187","Findnes","Hans Bendtsen","Ca 1692","1 Sep 1752","0","Hans ble født på gården Findnes på Kvaløya i Sandnessundet. Ved manntallet i 1701
var han 10 år gammel.
Da han giftet seg med Doreth ble de boende på hans farsgård.
I 1723 var det 2 brukere på Findnes som hadde en samlet landskyld på 1 våg. Hans
brukte halvparten, dvs. 1 bismerpund 12 merker.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Nummer:
33.
Gaarde Nafne:
Findsnes med Riberbye.
Opsidders Tall:
2 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Baron de Pettersen.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmænd.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden.
Sæd:
Saaer icke.
Korn aufling:
Aufler icke.
Hæste og Creature:
2 Heste - 9 Kiør - 20 Sourer - 10 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
0 - 1 - 12».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Olle Edies:
[2]: Hans Bents:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 1 -12.
[2]: 0 - 1 -12.
[Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 - 24.
[2]: 0 - 24.
[Sum]: 0 - 48».
Hans døde i begynnelsen av 1750-åra.
Skiftet etter Hans ble avholdt på Findnes i Helgøy tinglag 21.09.1752:
«Sal Hans Bensen Finnes.
Anno 1752 dend 21 Septembr: indfandt ieg mit i Sterboen efter afdøede Hans Bentsen
som Boede og Døede paa Gaarden Findnes i Tromsøe fogderie, for at Skifte og Deele imellem
hans efterladte Enke Doreth Jensdr: og Hans efterladte Børn, som ere
1 Bent, er gift og Boer paa Kalslet,
2 Jon, er gift og boer i Huitøen,
3 Søren, som Boer paa Telnes,
4 Ole, er myndig og tiener i Tromsen,
5 Svend, er myndig og Hiemme,
6 Peder, iligemaade myndig og Hiemme,
7 Doreth, som er gift med Peder Carlsen,
8 Karen, er gift med Peder Andersen og
9 Ingebor, som er gift med Søeren Hansen Selnes.
Disse Arwinger ware alle ved denne Forretning nærværende, saavel som og Enken selv,
til hvis Lowærge Hun haver udkoret sin Broder, Willum Jenssen, Klokkeren til Tromsen.
Boets eiendele blev anvist af Enken og Børnene, og Vurderis af de twende Mænd
Hans Svends: Aasen og Torlev Eriksen Biigen som følger:
....
Naar denne afgang fradrages Boets Summa bliver i Behold - 167 rd: 3 mark -.
Deraf tager Enken Dorete den halve Deel som er 83 rd: 4 mark 8 sh:, og den andre
halve Deel kommer til Deeling imellem Børnene hvoraf en Broderlod bliver = 11 rd: 1 mark og
en Søsterlod 5 rd: 3 mark 8 sh:, hvorefter enhvers udlæg følger:
....
Givet Beskreven paa Stemplen papir».
I skiftet nevnes bl.a. sølv, tinn, kobber, båter, fe, hus og bøker. Boets aktiva var 167
daler og 3 ort.","ah1"
"I55066","Finnsdatter","Snefrid (Sanefrid)","ansl 850","","0","Y","ah1"
"I55066","Finnsdatter","Snefrid (Sanefrid)","ansl 850","","0","Harald Hårfagres sist kjente hustru var Snøfrid Svåsesdtr. I henhold til Snorre Sturlasson var Svåse en same, som det sies ved trolldomskunster fikk arrangert ekteskapet mellom kongen og hans datter. Imidlertid fremgår det av andre kilder at Snøfrid tilhørte en fremstående familie ipå Sunnmøre, som sto i oposisjon til mørejarlene, og at hennes fars navn var Finn. Dette kan tyde på at hun tilhørte Arnmødlingenes familie. Der var navnet Finn ganske vanlig, og det kan være at Snorre har misforstått dette, da finn også er en betegnelse på samer/lapper.","ah1"
"I55256","First Abbess of Iona","Bethag,","ansl 1145","","0","Y","ah1"
"I35832","Fischer","Adam","1600","1662","0","Sedan rotekarl vid Silvergruvan.","ah1"
"I35832","Fischer","Adam","1600","1662","0","(Research):""Adam Fischer var först understigare vid Långbanshyttan. Han nämns som tysk bergsgesäll 1643, då han skrev kontrakt med Hällefors om brytning på ackord i Silvergruvan. Förmodligen hade han till sin hjälp i brytningen flera söner och svärsöner. I sitt äktenskap med Brita Hansdotter Skotte fick han två söner och fyra döttrar.Han omnämns senare stundom som Adam Skotte Fischer, förmodligen efter sin handlingskraftiga och ryktbara hustrn, som överlevde honom med minst 30 år""
Källa: Bengta Källström","ah1"
"I33093","Fiske","Karl Lennart","15 Feb 1920","22 Nov 1998","0","Gift 12/7 1974.","ah1"
"I8030","fjert Halvdanson","Øystein","ansl 705","755","0","Ble slått overbord av bommen på skipet han førte og døde, liket ble ført til Borre og hauglagt.","ah1"
"I55067","Flette","Harald","","","0","Y","ah1"
"I37051","Flink","Carl Johan","11 Feb 1855","13 Feb 1907","0","Änkling 16/9 1904.","ah1"
"I37047","Flink","Emilia Charlotta","14 Des 1870","9 Feb 1945","0","Gift Ullström, änka 19/8 1937.","ah1"
"I37046","Flink","Hulda Augusta","22 Mar 1869","23 Nov 1942","0","Gift Wennerstrand.","ah1"
"I37049","Flink","Ida Kristina","4 Sep 1857","6 Apr 1902","0","Gift Först 6/12 1878,","ah1"
"I37050","Flink","Karolina Matilda","28 Mai 1860","27 Apr 1898","0","Gift Wennerstrand 26/12 1891.","ah1"
"I7193","Flodin","Anna Stina","4 Mar 1821","Ja, ukjent dato","0","Från Sund.","ah1"
"I34023","Flodin","Carl Oskar","18 Okt 1874","17 Apr 1877","0","Oäkta.","ah1"
"I34017","Flodin","Daniel Bertil","8 Jan 1890","20 Mai 1924","0","Ogift.","ah1"
"I24179","Flodin","Johannes","5 Mai 1792","23 Okt 1839","0","minst","ah1"
"I37511","Flyberg","Eva Margareta","8 Mar 1919","19 Sep 2005","0","Ogift.","ah1"
"I8013","Foleson","Tord","Ca 1010","29 Jul 1030","0","Tords ætt og hjem kjennes ikke. Hans hustru, Ålov, var imidlertid datter til Einar Tambarskjelve og Bergliot, datter til Håkon Jarl. Han må derfor selv også ha vært ættestor.
Han var en av dem som i 1018 oppdaget Røreks mordplan mot Olav. Under slaget ved Stiklestad var han kong Olav den Helliges merkesmann og gikk i spissen med kongens merke høyt på den fagre gyldne stand. Han falt under merket.
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, slaget på Stiklestad:
212. Tord Folesson bar kong Olavs merke. Det sier Sigvat skald i den arvedråpa han diktet om kong Olav, og der omkvedet er tatt fra sagaen om Skapelsen.
Tord vet jeg, dengang styrket Olav med spyd i striden,
der gikk gode hjerter jamsies. Kampen vokste.
Bror til Ogmund hevet høyt det gylne merket
fram for Ringerikskongen, det var fullgjort mannsverk.
226. ... Nå gikk bondehæren fram fra alle kanter. De som sto fremst, hogg, og de som sto dernest, stakk med spyd, og alle de som gikk baketter, skjøt spyd og piler eller kastet stein og håndøkser og kastespyd. Det ble snart en blodig kamp, og det falt mange folk på begge sider. I denne første rien falt Arnljot Gjelline, Gaukatore og Avrafaste og hele følget deres, men hver av dem hadde drept en mann eller to før de falt, og noen hadde drept flere. Da ble fylkingen tynn framfor kongens merke. Kongen ba Tord bære merket framover, og kongen selv fulgte merket og likeså den flokken han hadde valgt ut til å stå nær ham i kampen. Det var de mest våpendjerve menn i hæren hans, og de som var best rustet.
227. Nå kjempet kong Olav djervt og modig. Hann hogg til Torgeir fra Kvistad, den lendmannen som vi nevnte før, og hogg ham tvert over ansiktet så neseskjermen på hjelmen gikk i stykker, og hodet ble kløvd nedenfor øynene så det nær gikk tvert av. Da Toreir falt, sa kongen: Ble det ikke sant som jeg sa deg, Torgeir, at du ikke ville seire når vi to møttes? I samme stund satte Tord merkestangen ned så hardt at stangen ble stående. Da hadde Tord fått banesår, og han falt der under merket. Da falt Torfinn Munn og Gissur Gullbrå også. To mann hadde gått på Gissur, men han drepte den ene og såret den andre før han falt.","ah1"
"I8013","Foleson","Tord","Ca 1010","29 Jul 1030","0","326. Tord Foleson
Merkesmann. Død 29.07.1030 på Stiklestad.
Tords ætt og hjem kjennes ikke. Hans hustru, Ålov, var imidlertiddatter til Einar Tambarskjelve og Bergliot, datter til Håkon Jarl. Hanmå derfor selv også ha vært ættestorÐ.
Han var en av dem som i 1018 oppdaget Røreks mordplan mot Olav.Under slaget ved Stiklestad var han kong Olav den Helliges merkesmann oggikk i spissen med kongens merke høyt på den fagre gyldne stand. Han faltunder merket.
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, slaget på Stiklestad:
212. Tord Folesson bar kong Olavs merke. Det sier Sigvat skald i denarvedråpa han diktet om kong Olav, og der omkvedet er tatt fra sagaen omSkapelsen.
Tord vet jeg, dengang styrket Olav med spyd i striden,
der gikk gode hjerter jamsies. Kampen vokste.
Bror til Ogmund hevet høyt det gylne merket
fram for Ringerikskongen, det var fullgjort mannsverk.Ð
226. ... Nå gikk bondehæren fram fra alle kanter. De som sto fremst,hogg, og de som sto dernest, stakk med spyd, og alle de som gikkbaketter, skjøt spyd og piler eller kastet stein og håndøkser ogkastespyd. Det ble snart en blodig kamp, og det falt mange folk på beggesider. I denne første rien falt Arnljot Gjelline, Gaukatore og Avrafasteog hele følget deres, men hver av dem hadde drept en mann eller to før defalt, og noen hadde drept flere. Da ble fylkingen tynn framfor kongensmerke. Kongen ba Tord bære merket framover, og kongen selv fulgte merketog likeså den flokken han hadde valgt ut til å stå nær ham i kampen. Detvar de mest våpendjerve menn i hæren hans, og de som var best rustet.Ð
227. Nå kjempet kong Olav djervt og modig. Hann hogg til Torgeir fraKvistad, den lendmannen som vi nevnte før, og hogg ham tvert overansiktet så neseskjermen på hjelmen gikk i stykker, og hodet ble kløvdnedenfor øynene så det nær gikk tvert av. Da Toreir falt, sa kongen: Bledet ikke sant som jeg sa deg, Torgeir, at du ikke ville seire når vi tomøttes?Ð I samme stund satte Tord merkestangen ned så hardt at stangenble stående. Da hadde Tord fått banesår, og han falt der under merket.Da falt Torfinn Munn og Gissur Gullbrå også. To mann hadde gått påGissur, men han drepte den ene og såret den andre før han falt.Ð","ah1"
"I17866","Folkesdotter","Maria Lovisa","1 Okt 1846","Ja, ukjent dato","0","inhyseshjon
Ogift.","ah1"
"I57182","Folkesson","Sven","31 Aug 1763","14 Jun 1809","0","dräng och rusthållare 1791","ah1"
"I6064","Forsberg","Aasmund","13 Mai 1924","Ja, ukjent dato","0","19??","ah1"
"I37115","Forsberg","Elsa Adolfina","1 Des 1896","17 Okt 1918","0","Oäkta.","ah1"
"I37326","Forsberg","Gustaf Valdemar","4 Apr 1897","6 Aug 1962","0","Ogift.","ah1"
"I5350","Forsberg","Haldis Sylvia","7 Nov 1919","Ja, ukjent dato","0","19??","ah1"
"I6062","Forsberg","Harry Amandus","26 Des 1912","Ja, ukjent dato","0","19??","ah1"
"I6059","Forsberg","Henrik Marinius Jakob","12 Apr 1886","Ja, ukjent dato","0","18??","ah1"
"I39784","Forsberg","Jan Petter","21 Mai 1822","Ja, ukjent dato","0","blind
Ogift fattighjon.","ah1"
"I45289","Forsberg","Karin Maria","20 Nov 1896","16 Feb 1980","0","Ogift.","ah1"
"I37099","Forsberg","Karolina Vilhelmina","5 Apr 1844","9 Mar 1919","0","Ogift.","ah1"
"I37099","Forsberg","Karolina Vilhelmina","5 Apr 1844","9 Mar 1919","0","Ogift.","ah1"
"I6060","Forsberg","Magnhild","25 Apr 1909","Ja, ukjent dato","0","19??","ah1"
"I55765","Forsberg","Nils","1786","Ja, ukjent dato","0","Sökte om äktenskap med Kajsa Maria Björn; men ansökan blev avslagen.","ah1"
"I6065","Forsberg","Roald","","Ja, ukjent dato","0","19??","ah1"
"I6066","Forsberg","Tordis","","Ja, ukjent dato","0","19??","ah1"
"I63227","Forsberg Strömberg","Olof Helge","5 Feb 1908","19 Jul 1908","0","Barnhusbarn nr: 8052","ah1"
"I28579","Forsell","Johan Valfrid","1 Jan 1870","16 Apr 1949","0","Oäkta.","ah1"
"I50922","Forsgren","Emil","23 Jan 1892","8 Mar 1969","0","Oäkta.","ah1"
"I40382","Forsgren","Erik Abraham","30 Jan 1854","24 Apr 1938","0","1910 är han återigen jordbruksarbetare i Gålsjönäs.","ah1"
"I50923","Forsgren","Hulda Johanna","10 Aug 1893","23 Aug 1914","0","Gift Sandlöf 31/5 1913.","ah1"
"I50923","Forsgren","Hulda Johanna","10 Aug 1893","23 Aug 1914","0","Oäkta.","ah1"
"I50929","Forsgren","Knut Vilhelm","29 Nov 1908","14 Sep 1987","0","Änkling (17/2 1987).","ah1"
"I50921","Forsgren","Matilda","18 Jan 1888","9 Mar 1957","0","Oäkta.","ah1"
"I38730","Forslund","Ebba Josefina","27 Des 1893","17 Okt 1981","0","Ogift.","ah1"
"I38597","Forslund","Erland","16 Jan 1822","9 Nov 1897","0","Tidigare mästare.","ah1"
"I23604","Forsman","Dödfött","9 Okt 1883","9 Okt 1883","0","dödfött","ah1"
"I30344","Forsman","Ebba Matilda Teresia","1 Des 1897","4 Jun 1963","0","Ogift.","ah1"
"I74016","Forsman","Erik Arvid","11 Feb 1920","1 Des 2001","0","Gift 3/9 1949.","ah1"
"I15504","Forsman","Hugo Walfrid Emanuel","5 Nov 1899","1 Mai 1920","0","Ogift.","ah1"
"I11717","Forsman","Jan","5 Jan 1826","20 Aug 1877","0","1890 bor änkan kvar på Lidefors som fattighjon med sonen Karl Teodor.","ah1"
"I11717","Forsman","Jan","5 Jan 1826","20 Aug 1877","0","Från ca 1863 till sin död är han hammarsmed vid Lidefors bruk.","ah1"
"I23602","Forsman","Johan Alfred","15 Sep 1857","7 Jan 1926","0","ca","ah1"
"I74015","Forsman","Karin Marianne","11 Jan 1919","20 Des 2012","0","Gift Lindström, änka 3/1 1997.","ah1"
"I15502","Forsman","Karl Teodor","25 Sep 1875","9 Apr 1939","0","25 jul 1875","ah1"
"I66365","Frank","Catharina Lotta","Ca 1752","Før 24 Jan 1797","0","Emanuel är änkeman när Lovisa Ulrica skrivs in på Allmänna barnhuset.","ah1"
"I18727","Fransdotter","Dödfött","8 Feb 1887","8 Feb 1887","0","dödfött","ah1"
"I2318","Fransen","Frans","1826","22 Nov 1873","0","-27","ah1"
"I2394","Fransen Selkvist","Karl Ulrik","26 Jun 1850","20 Des 1892","0","sammen med svogeren P J K Heggelund","ah1"
"I66066","Fransson","Britta Linnéa","10 Des 1918","8 Jul 2015","0","Gift Söderberg, änka 23/1 1964.","ah1"
"I78348","Fransson","Gustaf Adolf","6 Feb 1902","16 Mai 1977","0","Änkling 15/8 1974.","ah1"
"I26167","Fransson","Gösta Bern","27 Feb 1928","24 Des 1998","0","Ogift.","ah1"
"I66061","Fransson","Karin Margareta","25 Jan 1903","14 Feb 1981","0","Hos sin mormor och hennes nya man.","ah1"
"I18746","Fransson","Karl Oskar","17 Des 1887","16 Feb 1955","0","Ogift.","ah1"
"I18746","Fransson","Karl Oskar","17 Des 1887","16 Feb 1955","0","Från Kvarntorp.","ah1"
"I18746","Fransson","Karl Oskar","17 Des 1887","16 Feb 1955","0","Ogift.","ah1"
"I66062","Fransson","Margit Eleonora","5 Okt 1905","15 Sep 1980","0","Hos sin mormor och hennes nya man.","ah1"
"I80186","Fransson","Mårten","1569","22 Jul 1649","0","yr","ah1"
"I78350","Fransson","Torsten Sigvard","6 Feb 1908","23 Jul 1979","0","Gift 28/3 1937.","ah1"
"I26651","Fredrikasdotter","Augusta","30 Apr 1863","20 Jan 1919","0","Oäkta.","ah1"
"I38356","Fredriksdotter","Anna Lovisa","23 Des 1857","19 Feb 1936","0","Oäkta.","ah1"
"I38153","Fredriksdotter","Kristina Maria","15 Jul 1836","27 Aug 1919","0","Till Abram Andersson.","ah1"
"I56117","Fredriksdotter","Maria Karolina","20 Jun 1870","12 Des 1873","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I70910","","","","","","",""
"I70913","","","","","","",""
"I24968","Fredriksson","Arne Holger Vilhelm","15 Mai 1919","27 Des 1919","0","bronchitis capillarus","ah1"
"I56123","Fredriksson","Axel Gottfrid","5 Mai 1900","11 Okt 1964","0","Ogift.","ah1"
"I28777","Fredriksson","Karl August","7 Nov 1858","","0","Barnefar enl Edsbergs häradsrätts utslag 13/2 1860 drängen Lars Fredrik Johansson i Bäcketorp.","ah1"
"I36473","Fredriksson","Karl Georg","11 Des 1900","1 Des 1988","0","Ogift.","ah1"
"I56127","Fredriksson","Martin Emanuel","14 Jun 1908","17 Jan 1941","0","Ogift.","ah1"
"I23299","Fredriksson","Niklas","27 Des 1833","11 Mai 1897","0","Oäkta.","ah1"
"I36388","Friberg","Olof","10 Okt 1864","7 Mar 1950","0","ogift.","ah1"
"I40265","Friberg","Selma Helena","23 Jan 1892","9 Mar 1976","0","avd. 12, nr. 63 (urna)","ah1"
"I75496","Friederich","Gustaf","","26 Mar 1933","0","Ligger i dag i Polen.","ah1"
"I12674","Frost","Anna Lovisa","29 Jan 1868","2 Feb 1939","0","Hos sin bror Erik Emil, båda ogifta.","ah1"
"I12674","Frost","Anna Lovisa","29 Jan 1868","2 Feb 1939","0","Ogift tillsammans med sin far.","ah1"
"I12674","Frost","Anna Lovisa","29 Jan 1868","2 Feb 1939","0","Ogift.","ah1"
"I22948","Frost","Arne Oskar","27 Apr 1912","14 Apr 2003","0","Ogift.","ah1"
"I12739","Frost","Augusta","31 Jul 1861","4 Des 1917","0","Av J V Sundelius
Dopvittnen: torparen Johan Elis Ersson och h h Anna Stina Jansdotter från Dalen.","ah1"
"I12675","Frost","Erik Emil","11 Jul 1873","19 Jun 1953","0","Lär ha varit gift o skild (8 oktober 1906) där.","ah1"
"I27693","Frost","Fanny Lovisa","29 Mai 1921","9 Okt 1947","0","Ogift.","ah1"
"I22779","Frost","Johanna Sofia","26 Nov 1870","26 Mar 1944","0","Hos sin bror Erik Emil, båda ogifta.","ah1"
"I28148","Frost","Karl Vilhelm","6 Okt 1899","30 Sep 1918","0","Oäkta.","ah1"
"I27615","Frost","Konrad Teofil","31 Okt 1910","13 Nov 1969","0","Ogift.","ah1"
"I27491","Frygell","Linnea Teresia","20 Mai 1920","21 Mai 2007","0","Ogift.","ah1"
"I12988","Frykman","Kristina","23 Mai 1759","24 Jan 1840","0","Faddrar: nämndeman Sven Kristoffersson, Olof Bengtsson, Sara Frykman och h. Maria Jonsdotter från Norra Gren.","ah1"
"I60965","Fröjd","Knut Albert","1 Jun 1870","12 Jul 1934","0","Gift 1/11 1892.","ah1"
"I9779","Fyhn","Nicolay Antoni","1733","Ja, ukjent dato","0","el 1729","ah1"
"I18279","Fägell","Rolf","27 Jul 1925","26 Des 1993","0","Oäkta.","ah1"
"I51917","Fällman","Karl Helmer","16 Apr 1917","8 Mai 2007","0","Ogift.","ah1"
"I68076","Färnström","Fritz Olof Gunnar*","25 Feb 1915","6 Mai 2008","0","I flyganfallet mot den ryska flygbasen i Märkäjärvi den 12 januari 1940 var Färnström flygförare i en Hawker Hart B 4 med akterskytt Thure Hansson. Under återfärden sköts Färnströms bombplan ned av tre ryska Polikarpov I-15bis jaktflygplan. Färnström lyckades dock nödlanda det skadade planet. Färnström och Hansson kunde därefter på skidor (skidor och stavar fanns fastspända på utanpå flygplanskroppen) ta sig till de egna linjerna dit de anlände följande dag efter att övernattat i en koja i skogen.
Källa: ""Militaria Hans Högman"" http://www.hhogman.se/frivilligkaren-flygarna.htm","ah1"
"I5642","Gabrielsen","Lars O.","19 Jun 1863","22 Nov 1925","0","på sjøen","ah1"
"I38033","Gadd","Gustaf Adolf","11 Des 1889","2 Aug 1965","0","Ogift.","ah1"
"I38050","Gadd","Henning Artur","21 Sep 1904","26 Okt 1988","0","Ogift.","ah1"
"I29798","Gadd","Karl Albin","3 Mar 1885","18 Nov 1915","0","Från Visnum.","ah1"
"I29798","Gadd","Karl Albin","3 Mar 1885","18 Nov 1915","0","Oäkta.","ah1"
"I7961","Galte","Gyrid","Før 1500","Ja, ukjent dato","0","I et brev fra 1512 sees at hennes [Gyrid Bårdsdtr] mann var Orm, hennes datter Astrid ble der omtalt som Astrid Ormsdtr. Omstendighetene tyder på at denne Orm var Orm Ivarssønn på Lødve, Voss. Han er nevnt i brev fra Voss 1455 og 1472, han skal være sønn til Ivar Vikingssønn fra Måge i Hardanger. Ifølge skiftebrevet fra 1497 hadde Gyrid tre døtre:
Ingrid / Astrid og Gudrun.
Ingrid var allerede enke i 1521 for da står hun oppført som Ingrid på Lødve. Mittzow nevner Ingrid Ormsdtr som søster av Sira Ivar Ormssønn, men den sistnevnte er ikke nevnt under skiftet i 1497. (Kanskje død eller en halvbror?)Derimot kaller han Ingrid på Lødves datter for Gyrid på Lødve. Senere i et brev fra 1564 i Dipkl.Norv. blir Gyrid og hennes to søstre Sigvor og Gunnhild nevnt som Ivarsdøtre. Det er det jeg har å fare med når det gjelder dette.
Du må ikke ta alt det G.Agerby har skrevet for kildesikkert som sagt.
Derimot viser Henning Sollied i sin artikkel ""Ænesætten og Galtung'erne' NST b.II -1929 at Gyrid Bårdsdtr selv var av ætta Galtung, hennes tipp oldefar var Sigurd Galte Gautssøn på Torsnes. Asgaut Steinsnes kom og til den konklusjon og har utarbeidet dette i sin artikkel 'Nokre Galtung-problem' - NST b. XVIII, 1961 med hensyn til arven etter Gyrid Bårdsdtr .Jeg har enda ikke fått rettet dett opp selv, men har tenkt å gjøre det så snart jeg får tid. Så foreløpig opererer jeg og med den ukjente Galte some Ingerids mann, jeg har og fått vite at det muligens var enda en Ormsdtr som ikke er nevnt ettersom senere skifte kan tyde på at Fartegn Mattsson på Ænes var gift med en Ormsdtr. Hvorvidt dette bare er hypoteser og gjengangere kan jeg ikke si i dag.","ah1"
"I7965","Galtung Bårdsdatter","Gyrid","1415","Ett 1497","0","I et brev fra 1512 sees at hennes [Gyrid Bårdsdtr] mann var Orm, hennes datter Astrid ble der omtalt som Astrid Ormsdtr. Omstendighetene tyder på at denne Orm var Orm Ivarssønn på Lødve, Voss. Han er nevnt i brev fra Voss 1455 og 1472, han skal være sønn til Ivar Vikingssønn fra Måge i Hardanger. Ifølge skiftebrevet fra 1497 hadde Gyrid tre døtre:
Ingrid / Astrid og Gudrun.","ah1"
"I6925","Gamst Figenschou","Knud","26 Jan 1803","21 Feb 1889","0","Han bykslet gården 1828 og gjestgiverbevilling fikk han 4. juli 1834.","ah1"
"I6868","Gamst Hage Indal","Michael","","Ja, ukjent dato","0","1798","ah1"
"I2069","Gamst Hagen Hansen","Knut","1823","Ja, ukjent dato","0","Hos sonen Herman.","ah1"
"I31408","Gard","Paul","9 Nov 1800","25 Mai 1884","0","Vid 2dra majorens kompani.","ah1"
"I46334","","","","","","",""
"I27577","Garpedal","Bror John","7 Feb 1922","22 Apr 1987","0","1960, föreståndare i Solna.","ah1"
"I9185","Gautesen Kalsletten","Haagen","Ca 1680","Ca 1753","0","Kalsletten betyr antagelig «Kaldaslétta», den kalde sletten.
Det er usikkert hvor Haagen kom fra, noen mener at han kom fra Gudbrandsdalen,
andre at han kom fra Danmark. Det finnes også en teori om at han skal stamme fra Haagen
Iversen (født ca. 1613-16) og Engel Christophersdatter fra Sandvær. Skiftet etter denne
Haagen ble avholdt 13.03.1695 og Engel døde kort tid senere. «Vår» Haagen's far,
Gaute, skulle i så fall være sønnesønn til denne Haagen, og sønn til Iver (født ca. 1656) eller
Christopher (født ca. 1660). Det finnes imidlertid ikke faste holdepunkter for noen av teoriene.
I 1723 var det tre brukere på Kalsletten. Landskylden var på 2 bismerpund hvorav
Haagen brukte 16 merker.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Nummer:
25.
Gaarde Nafne:
Kalleslet.
Opsidders Tall:
3 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Beleilighed til fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden.
Sædeauflen er u-viss formedelst frost.
Sæd:
Har opryddet for 4 aar siden. ½ tn. Byg Sædland som aarlig Saaes.
Korn aufling:
Aufler 1 tn.
Hæste og Creature:
2 Hæster - 14 Kiør - 12 Sourer - 12 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
0 - 2 - 0.
Forhøied:
1 - 1 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Haagen Gautesen.
[2]: Anders Niels:
[3]: Hemming Jens:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 0 -16.
[2]: 0 - 0 - 8.
[3]: 0 - 1 - 0.
[Sum]: 0 - 2 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 -10 2/3.
[2]: 0 - 5 1/3.
[3]: 0 -16.
[Sum]: 0 -32».
Skifte etter Haagen ble avholdt 30.07.1753:
«Ao 1753 d 30te July Skiftet og Deelt i Sterw bonn efter afg. Haagen Goutesen boende
paa Kalsletten Tromsøe Menighed, hvis igienlevende Enke er Ellen Hansdr. og med hende
sammen havende efterladte børn navnl:
1. Hans, 2. Thomas, 3. Anders, 4. Hemming, disse er myndige,
5. Knud er 18 aar, 6. Lars er 16 aar og 7. Haagen er 15 aar.»
I skiftet nevnes bl.a. følgende:
Båter: en åttring, en halvfemromsbåt, en firromming, og en treromming.
Husdyr: en kjøreokse, åtte kyr, to markekviger, to halvmarkskviger, seksten sauer, fire
geiter, seks ?gunre? og to små bukker.
Hus: En ny stue med jernkakkelovn og ny sval (verdi 24 daler), en gammel stue, låve,
uthus, etc inklusive en vannkvern sto troligvis i Solligårdselva), totalt 17 hus.
Boets netto til deling mellom arvingene var 56 riksdaler, 4 shilling.
--->> 1772: Dom: p: t: 4 Aleth Anders: Kalsletten 80 Ann (Kirkebok 1753-78, folio 177).","ah1"
"I45129","Gerich","Joakim","","","0","Hammarsmedsmästare i Frötuna 1635, Oppboga bruk, Fellingsbro
1638-41, Rockhammar, Fellingsbro 1647, Norrby hammare, Fellingsbro
1649, Degerfors, Karlskoga 1659-62, Valåsen, Karlskoga sn 1663 -","ah1"
"I53579","Geting","Jonas","3 Mar 1789","Ja, ukjent dato","0","Följande artikel finns publicerad i ""Från Bergslag och Bondebygd år 1935""
Jonas Geting föddes 1789 i gården Lindhult i Finnerödja, därifrån han antog namnet Lindström. Att han blev Vibybo hade sin orsak i finska kriget 1808. Då utskrevs som bekant unga karlar till lantvärnsmän. Antingen hade han ej lust att ikläda sig kronans uniform, eller kanske hans föräldrar ej ville släppa iväg honom; alltnog, han rymde hemifrån och till Viby, där han uppehöll sig vid Värnsta med flera ställen och arbetade, tills kriget var slut och han kunde återvända hem.
Då hade emellertid lusten till krigaryrket gripit honom, ty strax efter sin hemkomst blev han soldat vid Västgöta jägare. År 1814 var han med i Tyskland i kriget mot Napoleon, varifrån han kom helbrägd hem. Återkommen flyttade han till Viby och blev soldat för Getingebergs rote och fick så namnet Geting.
Geting var, efter vad som berättas, en friskus och en mycket kraftig man. Sina rättigheter vis-á-vis sina rotehållare höll han styvt på. Då en av dem nekade honom dragare i rätt tid, tog han bonden resolut i skankarna och harvade med honom tills han lovade göra sin skyldighet.
Vid den tiden, omkring 1820 såväl som senare, var auktioner och dylika tillställningar med åtföljande slagsmål ett uppskattat nöje. Då vid en auktion i Norra Öna i Viby slagsmålet kom igång, blandade sig Getingen i leken och under utropet: ""Nu ska ni se getingen flyga"", fick han fast i en trefot, slog denna i taket, så att han fick ena stolsbenet i näven och gjorde husrent i en handvändning. Denna händelse hade väl snart blivit glömd, om ej bland de tuktade funnits en sergeant. Geting blev rapporterad och blev av krigsrätt dömd till arrest. Detta straff avtjänade han vid häradsskrivarebostället i Ybby, där det fanns arrestlokal. Hur lång strafftiden var, torde väl stå skrivet i något gammalt protokoll eller är det glömt.
Hans gumma var ängslig att han fick svälta också och gjorde därför i ordning matsäck och gick till Ybby, där hon fann sin äkta hälft spisande middag med själva häradsskrivaren, i vars sällskap han hade varit på jakt. Hans fångenskap var nog ej av svåraste slaget. Som han var en händig man och god jägare, var han en välkommen extra hjälp i gården. Efter utståndet straff fick han gå till kaptenen som bodde i Skarboda, tacka för nådigt straff och lova bättring i framtiden.
Getings militära bana tog ett brådstörtat slut, i det han vid målskjutning mot snusdosor fick en hagelsvärm i bröstet. Han sårades ej livsfarligt, men det föranledde hans avskedstagande.
Efter sitt avsked blev han torpare och skogvaktare vid Körtingsberg och återtog namnet Lindström. Torpet var Karttorp, där han bodde till sin död och blev begraven i Edsberg. Numer hör det till Viby. Det kan tilläggas, att han på äldre dagar var anlitad som kobotare och åderlåtare, vilket medel var medel mot de flesta sjukdomar. Vid denna tid voro vargar ej sällsynta, och vid torpet Karttorp i skogen fanns en varggård. En sådan var en inhägnad av en stark gärdesgård, som lutade inåt och så hög, att en varg ej kunde hoppa tillbaka, då han utifrån hoppat ner. Inuti denna inhägnad lades ett hästkadaver för att locka dit rovdjuren.","ah1"
"I20981","Giliam","Johan","1680","30 Sep 1760","0","förstoppning","ah1"
"I20981","Giliam","Johan","1680","30 Sep 1760","0","1684 i Gimo bruk, Skäfthammar (C)","ah1"
"I55244","Gillebridesdatter","NN","ansl 1110","","0","Y","ah1"
"I55244","Gillebridesdatter","NN","ansl 1110","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55068","Gillesdatter of Ireland","Bethoc","ansl 975","","0","Y","ah1"
"I8120","Giske Jarl Arnvidson","Arnmod","Ca 930","Uppsk 986","0","Arnmod var bosatt i Ønundafjord på Island.
Han var en av anførerne i slaget mot jomsvikingene ved Hjørungavåg. Han ble felt av Vagn Åkessons.","ah1"
"I8121","Giske Torarinsson","Arnvid","","Ja, ukjent dato","0","En Arnvid Torarinsson falt ved Solskjel mot Harald Hårfagre. Kampen ved Solskjel fant imidlertid sted ca. 864, altså mer en 100 år før Arnvids sønn Arnmod døde. Dette kan derfor ikke være den Arnvid som falt ved Solskjel, i stedet var det muligens hans farfars far.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga om slaget ved Sollkjel:
11. Våren etter rustet kong Harald en stor hær fra Trondheimen, og sa at med den ville han seile til Sunnmøre. Solve Klove hadde ligget ute på hærskip om vinteren og herjet omkring på Nordmøre, drept mange av kong Haralds menn, og ranet noen; en tid på vinteren hadde han vært hos sin frende kong Arnvid på Sunnmøre også. Da de fikk høre at kong Harald kom, samlet de folk og fikk mange med seg, for det var mange som syntes de hadde noe å hevne på kong Harald. Solve Klove reiste sør i fjordene til kong Audbjørn, som rådde der, og ba ham om hjelp, ba at han skulle komme med sin hær og hjelpe ham og kong Arnvid; han sier: Det er lett å se at vi nå alle bare har ett valg; vi kan reise oss mot kong Harald alle sammen, da har vi stor nok styrke, og skjebnen får rå for seieren, ellers må vi bli Haralds treller, og det er ikke et vilkår for menn som ikke har ringere navn enn Harald selv. Min far syntes det var bedre å falle i kamp i sitt kongedømme, enn å bli kong Haralds undermann.Ð Solve talte slik for at Audbjørn lovte å komme; han dro sammen en hær og seilte nord til kong Arnvid, og nå hadde de en svær hær. Da fikk de vite at kong Harald var kommet nordfra. De møttes innenfor Solskjel. Det var skikk når man kjempet ombord at man skulle binde sammen skipene og kjempe om stavnene; slik det ble gjort her også. Kong Harald la sitt skip mot skipet til kong Arnvid, der ble kampen kvassest, og folk falt tett på begge sider, men til slutt ble kong Harald så vill og vred at han gikk fram i rausnen (stavnen) på skipet sitt, og sloss der så hardt at alle frambyggene på Arnvids skip vek bakover helt til masten, og noen falt. Kong Harald gikk over på skipet, og kong Arnvids menn tok flukten. Arnvid selv falt på sitt skip. Kong Audbjørn falt også, men Solve flyktet. Så sier Hornklove:
Gramen vakte spydvær, vilt pilene hvinte,
Skogul larmet; blodet suste rødt i sårene;
da for fyrsten segnet livløse menn i stavnen,
sverd raste mot skjoldet, og sverdfargeren seiet.
Av kong Haralds menn falt Asgaut og Asbjørn, hans jarler, og mågene hans, Grjotgard og Herlaug, sønner til Håkon Ladejarl. Solve var i viking i lang tid etterpå og gjorde ofte stor skade i kong Haralds rike.","ah1"
"I9689","Gisselfält","Salomon","2 Aug 1756","25 Apr 1817","0","Efter kriget i Finland 1789-1792 mot Ryssland blev han befordrad till korpral och fick ta namnet Gisselfält.","ah1"
"I49231","Gjertsdatter von der Aho Holm","Cornelia","1 Jan 1812","8 Mai 1893","0","(Research):Gift med Fredrik Andreas Altmann","ah1"
"I54389","Gjurdsdotter","Lucia","","Ett 1338","0","Gjurd Mattssons ätt/Oxenstierna","ah1"
"I43295","Glantz","Agnes Anette","26 Apr 1890","7 Mai 1963","0","Ogift.","ah1"
"I43294","Glantz","Johan Oskar","30 Nov 1888","7 Feb 1940","0","Ogift.","ah1"
"I43296","Glantz","Signe Augusta","9 Sep 1892","11 Feb 1977","0","Ogift.","ah1"
"I7941","Godwinson","Harald II","1022","14 Okt 1066","0","Han avverget Harald Hardrådes invasjonsforsøk i slaget ved Stanford Bridge, hvor norskekongen falt, men tapte overfor Vilhelm Erobrerens invasjon ved Hastings, hvor han selv falt.","ah1"
"I7941","Godwinson","Harald II","1022","14 Okt 1066","0","Det var mange liebhabere til den engelske kronen. I sør satt hertug Vilhelm av Normandie og hevdet at han hadde Edvards tilsagn om å få overta hans rike, og paven støttet hans krav. Den som i første omgang gikk av med seieren, var likevel en innfødt jarl, Harald Gudinesson. Kong Edvard Confessoren overlot ham riket 05.01.1066, da han var døende. Harald ble umiddelbart kronet i Westminster. Paven bannlyste nå Harald for brudd på ed.
Harald hadde en misunnelig bror, Tostig eller Toste, som syntes at han hadde like stor rett til kronen. Han søkte nå hjelp hos den norske kongen, og tilbød å støtte ham. Harald Hardråde hadde aldri glemt de arvekrav som også han kunne gjøre gjeldende på Englands trone. Og det var fristende å gripe sjansen. Danmark hadde han - iallfall tilsynelatende - oppgitt; han hadde fred med kong Svein, og inten farer truet derfra. Men ble han herre over både England og Norge, ville ikke Svein Estridsson ha store mulighetene for å stå seg. Da ville kong Knuts gamle nordsjørike kunne gjenoppstå under norskekongens scepter. Og utsiktene til at en ekspedisjon til England skulle kunne føre fram, var slett ikke dårlige. Arvekravet ga toget et anstrøk av legitimitet, som nok kunne vinne endel tvilere for hans sak. Han kunne regne med en viss tilslutning i England, særlig i de nordøstlige områdene, der det nordiske islettet var sterkt. Riktignok viste Toste seg her som en upålitelig informatør, oppslutningen om Harald ble langt dårligere enn det han forespeilet. Men Harald Gudinnesson kunne ikke mobilisere fullt ut mot Harald, han måtte holde et våkent øye med hertugen av Normandie, som gjorde åpenlyse forberedelser til en landgang.
Harald på sin side gjorde også omfattende forberedelser som viser at han regnet med et stort felttog. Han satte seg først fast på Orknøyene, noe som ble desto lettere fordi den mektige Torfinn jarl nylig var død. Her trakk han sammen folk, og her plasserte han sin dronning, den russiske Ellisiv, og hennes to døtre. Så gikk han i land på kysten av Northumbria og vant flere seire i mindre slag, byen York var i ferd med å åpne sine porter for ham, da han selv nådde fram. Harald Hardråde lot seg overraske med en mindre avdeling og falt på jordene et stykke utenfor byen, ved Stanford bro den 25.09.1066. Harald Gudinesson selv fulgte ham i døden et par uker senere. Straks etter Harald Hardrådes fall måtte han dra i ilmarsj med sine menn sørover for å ta imot normannerne på kanalkysten. Det kom til slag ved Hastings den 14. oktober. Harald ble rammet av en pil i øyet og nedhugget. Liket kjentes igjen av hans elskede Edgyth Svanehals. Han ble jordet der, men senere flyttet til Waltham kloster.
Edgyth var Haralds konkubine. Han ble ca. 1064 gift med Ealdgyth, datter til Elfgar og enke etter Griffits. Dette var et politisk ekteskap.
Harald var den siste anglosaksiske konge av England. Normannerhertugen ble hans arvtager.
Last Anglo-Saxon king of England (1066), the second son of Earl Godwin. By 1045 he was Earl of East Anglia, and in 1053 succeeded to his father's earldom of Wessex, becoming the right hand of Edward the Confessor. After Edward's death (Jan 1066), Harold, his nominee, was crowned as king. He defeated his brother Tostig and Harold Hardrada, King of Norway, at Stamford Bridge (Sep 1066), but Duke William of Normandy then invaded England, and defeated him near Hastings (14 Oct 1066), where he died, shot through the eye with an arrow.","ah1"
"I7869","Gormsson Blåtann","Harald I","911","985","0","Konge over Viken og Opplandene, (Hele Danmark 950-985).","ah1"
"I7869","Gormsson Blåtann","Harald I","911","985","0","Gikk over til kristendommen 960.","ah1"
"I7869","Gormsson Blåtann","Harald I","911","985","0","Konge. Født 911. Død mellom 980 og 985 i Jomsborg.
Konge av Danmark 938 - ca. 986.
En runesten i Vissing kirke gir viktige opplysninger om Harald som ikke kjennes fra andre kilder: Tove, Mistivojs datter, Harald den Godes, Gorms sønns kone, lot gjøre dette minnesmerke etter sin mor.Ð Denne innstrift forteller at Harald var gift med venderkongen Mistivojs datter, og at han har hatt sin svigermor boende ikke langt fra Jelling. Dessuten får vi et eksempel på samtidens gunstige dom over Harald, han kalles den GodeÐ.
Harald var forøvrig gift flere ganger. Adam av Bremen nevner at da kongen ble kristnet, gjorde hans dronning Gunhild det også. Saxo nevner kun at Harald hadde vært gift med Gyrid, en søster til Styrbjørn, hun kjennes imidlertid ikke fra andre kilder. Som hans barn nevnes Svend Tjugeskjegg hvis kristne navn var Otto, oppkalt etter den tyske keiser, Håkon som anla en koloni i Semland, datteren Tyra som først ble gift med Styrbjørn og senere med Olav Trygvesson, og til sist datteren Gunhild som ble gift i England.
De sikre opplysninger om Harald er ikke mange. Han nevnes første gang i 936, da erkebiskop Unni av Bremen gjorde en misjonsreise til Norden, og takket være Harald fikk adgang til å predike evangeliet på de danske øyer. Ved dette tidspunkt levde ennå kong Gorm, men ved hans død tok Harald riket i arv. Hvorvidt han spilte en rolle ved fordrirvelsen av den svenske fyrsteslekt fra Sønderjylland ca. 940 vet man ikke. Likeledes er det uklart hvordan forholdet mellom Harald og den tyske keisermakt formet seg i de nærmest følgende år. Muligens gjorde man fra tysk side gjeldende krav på overhøyhet over Danmark basert på den seier som kong Henrik i 934 vant over Gnupa. Når det i 948 nevnes bisper i Slesvig, Ribe og Århus, byer som var underlagt Bremen, kan innvielsen av disse neppe ha funnet sted uten den tyske keisers medvirkning. Av et brev utstedt av Otto I den 26.06.965, fremgår da også at han har følt seg berettiget til å gi de danske bispedømmenes kirker immunitet. Likevel savner vi ethvert vitnesbyrd om at kong Harald skulle ha følt seg som en avhengig fyrste, som måtte utrede skatt, stille mannskap til keiserens disposisjon osv.
Harald lot seg døpe ca. 960 og bygde Trefoldighetskirken i Roskilde. Det nevnte keiserbrev er sikkert utstedt kort etter at kong Harald ble døpt.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
9. ... Like etter denne samtalen talte Gull-Harald (sønn til Knud Gormsson og brorsønn til kong Harald Blåtann) med kong Harald, mens det var mange stormenn til stede, venner til begge to. Da krevde Gull-Harald av kong Harald at han skulle skifte riket og gi ham halvparten, slik som han hadde byrd og ætt til der i Danevelde. Kong Harald ble fælt harm for dette kravet; han sa at ingen mann hadde krevd av kong Gorm, far hans, at han skulle bli halvkonge i Daneveldet, og heller ikke av far hans, Horda-Knut eller av Sigurd Orm-i-Øye eller av Ragnar Lodbrok. Han ble så vill og vred at det ikke var råd å snakke til ham.Ð
Mogens Bugge oppgir i Våre forfedreÐ at Harald var gift med Gyrid Olavsdatter som døde ca. 987. Hun var datter til Olav Björnsson, bror til kong Erik VII Segersäll.
Dansk Biografisk Leksikon og Bent og Vidar Billing Hansen i Rosensverdslektens forfedreÐ oppgir at han først var gift med Gunhild og annen gang med Tove Mistivojsdatter.
Harald ble drept i 980 av sin egen sønn Svend Tjugeskjegg og dennes fosterfar, Palna-Toke.","ah1"
"I34365","Gotzow","Wibiche","22 Jul 1636","15 Feb 1695","0","Skifteregisterprotokoll nr. 1 i Bergen, 67","ah1"
"I25040","Goude","Eva Frideborg","4 Des 1922","5 Mar 1944","0","Ogift.","ah1"
"I68696","Goude","Gustaf Arne","1 Sep 1917","26 Jan 1981","0","Ogift.","ah1"
"I81201","Graflind","Anna Axelina","15 Okt 1898","28 Feb 1976","0","Gift Johansson, änka 4/6 1947.","ah1"
"I723","Gram","Endre","","30 Jan 1822","0","på sjøen","ah1"
"I23334","Gran","Oskar Emanuel","18 Sep 1900","5 Aug 1960","0","Ogift.","ah1"
"I20570","Granberg","Oskar Vilhelm","6 Okt 1888","27 Jun 1909","0","äggvita","ah1"
"I55198","Grand Duchess Kiev","Predislava,","","","0","Y","ah1"
"I55175","Grand Duchess of Kiev","Adlaga,","","","0","Y","ah1"
"I55197","Grand Duchess of Kiev","Olava,","","","0","Y","ah1"
"I66306","Granfeldt","Lars Gustaf","15 Mar 1718","11 Mai 1763","0","Volontär vid Närkes och Värmlands regemente 1735. Rustmästare därst. 1737. Fältväbel 1741-11-12. Fänrik 1742-03-22. Löjtnant 1749-03-03. Kaptens avsked 1755-12-05.","ah1"
"I45101","Gransell","Axel Herbert","1880","Ja, ukjent dato","0","sinnessjuk","ah1"
"I49175","Gravlax Nilsson","Olof","","Ja, ukjent dato","0","Olov Gravlax Nilsson i Österåsen, Fors, Z, fick till kronan år 1346 avstå andelar i laxfisket i Indalsälven för brott, som han och hans fader hade begått. Lax var en eftersökt vara, och den ymniga laxfångsten lockade folk vid omkring att köpa in sig i älven; rätten till deltagande blev föremål för ett slags aktieteckning. 1347 sålde nämnde Olav Gravlax och hans fader vad de hade kvar i Remmeforsen (Döda fallet) till fogden Nils Petersson, (JHH:I:228). 1348 gav Olav samma fogde sin lott i fisket i Strugh och fick i gengäld dennes lott i Skedforsen, båda i Indalsälven, (JHD 70). (Olof Skanke Nilsson (1330 - 1380), som bodde i Bergen, Norge, kan knappast vara en son till Nils Hallstensson, enligt norska forskare).","ah1"
"I11334","Gregersson","Mats","","Ja, ukjent dato","0","Än kommo för rätten Lasse Påvelsson i Gräsholmen och Nils Svensson i Brynterud i Visnums sn och klagade över Mats Gregersson i Gräsmossen att han emot deras vilja hade borto deras hustrurs jordeparter i Gräsmossen och ville giva dem penningar därför dem de inte voro sinnade att emottaga utan hellre behålla sin jord. Mats Gregersson stod fuller till att hans och deras svärfader Tomas Andersson hade köpt jorden men unt Mats henn framför de andra med det villkor att han skulle giva de andra barnen penningar för sina lotter efter det de den inte skulle behöva. De blev fölikta så att Mats betalade dem 8 Rd.","ah1"
"I5382","Gressmyr","Kåre","2 Aug 1924","25 Nov 1949","0","etter et overfall","ah1"
"I14493","Grilsdotter","Böret","Ca 1637","Før 4 Sep 1726","0","Gamla pigan, som var mycket fattig och på sistone levde i stort elände.","ah1"
"I50761","","","","","","",""
"I8088","grå Sigurdsson","Halvdan","935","1018","0","I Håkon jarls tid fikk han Hadafylke sammen med sine helbrødre og synes å ha overlevet dem alle.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 60:
Samme vinter dro kong Olav opp på Ringerike og kristnet der. Åsta Gudbrandsdatter giftet seg snart igjen etter Harald Grenskes død, med en mann som het Sigurd Syr (Sugge); han var konge på Ringerike. Sigurd var sønn til Halvdan, og han var sønn til Sigurd Rise, sønn til Harald Hårfagre.
Det fortelles at han var gift med en datter til Nerid jarl. Dette kan ikke være riktig, da Nerid levde så tidlig som ved 800. Derimot kan hans hustru ha stammet fra ham.","ah1"
"I54467","Gråbarde","Guttorm","","Ja, ukjent dato","0","Högättad","ah1"
"I40071","Gräs","Dödfött","19 Des 1928","19 Des 1928","0","dödfött","ah1"
"I43608","Gröning","Gustav Filip","26 Jul 1920","29 Des 1992","0","Ogift.","ah1"
"I49359","Grøttum","Zacharias","","Ja, ukjent dato","0","Finnemanntallet i hht. Kjeldeskriftfondets bok ""Finnemanntallet 1686"";
«i»""Zacharias Grøtten, Kommen fra Suerrig og der føed i Søer Kiøping, begifuen Siig hiid for dend dyre tiid da var i Suerig, hafuer Norsch Koene hafuer 3 børn, hafuer verit her i høyden i 14 Aars tied og i samme 14 Aar boed udj Een braatte paa Grøttum Ejer, som hannem af Landherren Peder Nielssen Er bevilget at optage Stubber, og Giøre same braatte Slett, huor Jimod hand forsaadan hans Arbejde schulle Nyede det frit foruden Nogen AfGift hans Lifs tiid, hafuer Saaviedt forbeedrit det til Agger land at der Nuu Kand Saaes 3 kv. hafre, hafuer intet Gifuen i bøxel, Suahrer indtet till landherren uden Noglee Arbeidz Dage, thj hand er bevilget Pladssen frj for at Røede og forbeedre dend, Denne Suarer thiende som det Kand falde, Søeger Kircken og tinget under tiiden er Gammel og Orcher liidet bruger Jintet Skiøtte eller fische, hafuer ej giort nogen schaede paa SKoufuen Men alt Næhret Sig med Skind at beReede Suahrer Slodz arbeide lige ved Andre huusMænd""«/i»","ah1"
"I8091","Gudbrandsdotter","Åsta","967","ansl 1020","0","Aasta Gudbrandsdatter Kula f. 0967, Kvam i Nord Fron, Gudbrandsdalen, døpt: CA. 0998, g. (1) Harald Gudrødson Grenske, f. 0952, d. 995, g. (2) 0995, Sigurd Halvdanson Syr av Romerike, f. omk 960, yrke: konge på Romerike, d. omk 1018. Aasta døde CA.1020.","ah1"
"I8091","Gudbrandsdotter","Åsta","967","ansl 1020","0","Y","ah1"
"I66191","Gudmundi","Erlandus","1554","8 Apr 1630","0","Död natten mellan 7 och 8 april 1630.","ah1"
"I8096","Gudrødson","Harald Grenske","960","995","0","Harald Granske ""Greenlander"", made under-king of Vigulmark, Vestfold and Agde by Harald Bluetooth. Murdered by Sigrid Starrade. He was raised in Grenland, Norway (NOT Greenland); was made under-king of Vingulmark, Vestfold, and Agdir about 960 by Harald ""Bluetooth"", King of Denmark. In his youth he was he Viking together with the Swedish chieftain Skoguls-Toste, father to Sigrid Storråde. Harald was not pleased with his wife, Åsta Gudbrandsdatter. He went twice courting to Sigrid, but the last (he gave up) after a large banquet she held for him and the Russian Ruler Vsevolod. He was murdered about 995 by his foster sister, Sigrid Storrada ""the haughty"".
Fra VF. Harald Grenske var konge i Vestfold. Han ble kalt grenske fordi han hadde vært underkonge i Grenland under dankongen Harald Blåtann. I sin ungdom var han viking sammen med den svenske høvdingen Skoguls-Toste, far til Sigrid storråde. Harald ble lei av sin hustru, Åsta Gudbrandsdtr., og dro to ganger på frierferd til Sigrid, men ble siste gangen innebrent av henne etter et stort gjestebud hun holdt for ham og den russiske fyrste Vsevolod.","ah1"
"I4590","Gulbrandsen","Bernhard","21 Mar 1877","8 Jan 1945","0","Forulykket.","ah1"
"I13986","Gulbrandsson","Salmon","Ca 1643","3 Apr 1720","0","Som kristet och väl levat fast med svårhet i det hans vänstra arm och hand varit förvissnade ifrån hans barndom.","ah1"
"I30309","Gullberg","Adolf Alfred","7 Apr 1880","1905","0","Ogift.","ah1"
"I30304","Gullberg","August Leander","7 Jan 1861","Ja, ukjent dato","0","Description: smidesförman","ah1"
"I22836","Gullberg","Johannes","18 Des 1861","21 Jun 1943","0","Från Nysund.","ah1"
"I30299","Gullberg","Jonas","5 Jun 1824","17 Des 1907","0","Blinäs ägor 1850-55. Smed i Bengtfors 1855-59. Gårdssmed, Björkborn, senare torpare, Vägen, Björkborn. Omkring 1890 klensmed vid Bofors.","ah1"
"I48807","Gullberg","Sofia Amalia","14 Mar 1862","13 Feb 1914","0","Oäkta.","ah1"
"I46317","Gummesson","Per","","Ja, ukjent dato","0","16??","ah1"
"I720","Gundersdatter","Ane","","","0","Over 90 år gammel.","ah1"
"I1349","Gundersen","Kristoffer","1721","1812","0","Men flyttet for ufreds skyld til Breivik på Tromsøya.","ah1"
"I55391","Gunhildsdatter","Sigrid","Uppsk 1016","","0","Y","ah1"
"I14510","Gunnarsdotter","Elin","1688","29 Sep 1771","0","Gårdsås, Gunnarskog enligt anteckning vid hennes död.","ah1"
"I23962","Gunnarsson","Jan","1703","7 Jun 1758","0","förstoppning","ah1"
"I54567","Gusa dä","Nils","","Ja, ukjent dato","0","Framträder första gången i handlingar 1356. Skrev sitt testamente 13791216.
Släkten Gusa framträder första gången 1266 då Petrus Gusa den 16 oktober framträder som vittne vid ett jordbyte i Nydala (SD 522) mellan klostret och värendsbonden Åke i Stuccaboth. Han står främst bland de icke kyrkliga vittnena och måste därför ha varit en betrodd och välsedd man i trakten. Släkten Gusas sällsynta sigill visar fyrdelad (kvadrerad) sköld med trappskuren ruta i övre högra och nedre vänstra fältet.
Källa: Inge Ledje","ah1"
"I37471","Gustafsdotter","Augusta Kristina","4 Nov 1865","24 Mai 1910","0","dövstum","ah1"
"I40667","Gustafsdotter","Beda Sofia","23 Mar 1864","18 Jun 1956","0","Ogift.","ah1"
"I53493","Gustafsdotter","Greta","30 Okt 1738","8 Mar 1794","0","Maria i dopboken.","ah1"
"I49967","Gustafsdotter","Hedvig Gunilla","30 Jan 1878","19 Des 1941","0","Ogift.","ah1"
"I23455","Gustafsdotter","Hulda Maria","12 Apr 1886","25 Des 1980","0","Ogift.","ah1"
"I48486","Gustafsdotter","Kristina Johanna","14 Jan 1884","26 Mai 1965","0","Ogift.","ah1"
"I48351","Gustafsdotter","Märta Maria","3 Mar 1880","6 Jun 1958","0","Oäkta.","ah1"
"I47237","Gustafsdotter Hagberg","Maria","1720","12 Mai 1785","0","igenom olyckligit fall af en höskulle","ah1"
"I19079","Gustafsson","Adolf","26 Jul 1856","9 Jul 1932","0","Kom från Kolbäck.","ah1"
"I37999","Gustafsson","Adolf","17 Mai 1870","16 Mai 1940","0","Ogift.","ah1"
"I80705","Gustafsson","Anders Gustaf","3 Nov 1856","5 Mar 1936","0","Änkling 11/3 1935.","ah1"
"I48488","Gustafsson","Anders Gustaf","14 Feb 1898","26 Mar 1950","0","Ogift.","ah1"
"I40576","Gustafsson","Beda Olivia","21 Sep 1889","25 Mar 1935","0","Ogift.","ah1"
"I39207","Gustafsson","Bror Gustaf Emanuel","10 Aug 1900","4 Des 1963","0","Ogift.","ah1"
"I19076","Gustafsson","Carl Johan","7 Apr 1846","Ja, ukjent dato","0","1900","ah1"
"I23454","Gustafsson","Edvard Alexander","11 Mar 1885","4 Jul 1954","0","Ogift.","ah1"
"I57486","Gustafsson","Gerda Katarina","15 Feb 1913","7 Des 1988","0","Oäkta.","ah1"
"I48637","Gustafsson","Gustaf Anton","26 Jan 1903","28 Jan 1952","0","Oäkta.","ah1"
"I48229","Gustafsson","Gustaf Frtiof","22 Feb 1885","3 Des 1952","0","Gift 21/10 1941.","ah1"
"I73540","Gustafsson","Gustaf Johan Robert","12 Nov 1900","15 Des 1974","0","Gift andra gången 31 dec 1942.","ah1"
"I27506","Gustafsson","Karin Viktoria","12 Nov 1908","14 Des 1995","0","Oäkta.","ah1"
"I41845","Gustafsson","Karl Gustaf","10 Nov 1866","3 Des 1900","0","GIft 11/10 1891.","ah1"
"I51674","Gustafsson","Karl Gustaf","11 Mar 1889","17 Jan 1961","0","Gift 13/5 1932.","ah1"
"I24462","Gustafsson","Karl Gustav Emil","25 Mai 1881","","0","Oäkta.","ah1"
"I45462","Gustafsson","Karl Johan","28 Sep 1848","4 Feb 1910","0","Dräng från 1863.","ah1"
"I38006","Gustafsson","Otto","30 Des 1873","12 Sep 1945","0","Hos föräldrarna.","ah1"
"I49968","Gustafsson","Per Gustaf","28 Jun 1882","18 Nov 1916","0","Ogift.","ah1"
"I77060","Gustafsson","Rolf Sören","3 Apr 1945","11 Nov 1978","0","Gift 7 nov 1976.","ah1"
"I37296","Gustafsson","Sigrid Maria","14 Apr 1912","18 Mar 1992","0","(Utomäktenskaplig.)","ah1"
"I18392","Gustavas","Dödfött","14 Jan 1874","14 Jan 1874","0","dödfött","ah1"
"I8163","Gustavasdotter","Hulda Maria","26 Mar 1887","10 Mai 1887","0","Oäkta.","ah1"
"I8157","Gustavasson","Erik Johan","14 Jan 1874","14 Jan 1874","0","Oäkta son.","ah1"
"I8157","Gustavasson","Erik Johan","14 Jan 1874","14 Jan 1874","0","Levde 1/2 dag.","ah1"
"I10305","Gustavs","Dödfött","1767","","0","dödfött","ah1"
"I29221","Gustavsdotter","Anna Emilia","11 Okt 1885","25 Feb 1922","0","Ogift.","ah1"
"I29209","Gustavsdotter","Augusta Matilda","21 Nov 1874","10 Apr 1949","0","Ogift.","ah1"
"I15279","Gustavsdotter","Augusta Vilhelmina","8 Sep 1880","17 Apr 1881","0","Av O Lindskog
Dopvittnen: Tp. Erik Ersson o h h Johanna Eliasdotter från Huttel.","ah1"
"I9900","Gustavsdotter","Britta","9 Jan 1790","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: mjølnaren Jakob Jakobsson med sin hustru Britta Andersdotter, mästersvennen Petter Fisk och pigan Stina Jansdotter.","ah1"
"I9469","Gustavsdotter","Britta","13 Aug 1796","3 Nov 1796","0","Faddrar: Lars Halvardsson i Norra Torp, Anders Bertilsson i Prästegården, hustru Katarina Olofsdotter och Maria Bengtsdotter i Prästgården.","ah1"
"I20706","Gustavsdotter","Britta Stina","20 Mar 1795","26 Feb 1871","0","10?","ah1"
"I17874","Gustavsdotter","Ida Lovisa","25 Apr 1864","15 Des 1864","0","Oäkta, trolig en dotter till Gustav.","ah1"
"I18425","Gustavsdotter","Ida Lovisa","25 Sep 1876","5 Apr 1967","0","Dopvittnen: Tp. Erik Eriksson o.h.h. Johanna Eliasdotter från Huttel.","ah1"
"I14929","Gustavsdotter","Kajsa Maria","15 Okt 1783","18 Jan 1848","0","Nådehjon.","ah1"
"I16293","Gustavsdotter","Lisa","1769","6 Sep 1848","0","1764","ah1"
"I34879","Gustavsdotter","Magdalena","23 Apr 1762","28 Feb 1833","0","Tyst och saktmodigt uppförande.","ah1"
"I34387","Gustavsdotter","Margareta","","Ja, ukjent dato","0","Testes: Eliases hu. i Gäddnäset och Olof i Rüllanda.","ah1"
"I15560","Gustavsdotter","Maria","1763","5 Jun 1821","0","Fattig.","ah1"
"I15542","Gustavsdotter","Maria","1764","5 Jun 1821","0","Fattig hustru.","ah1"
"I9466","Gustavsdotter","Maria","22 Jan 1798","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders Bertilsson, dr Sven Månsson ibid.","ah1"
"I15766","Gustavsdotter","Maria Lovisa","18 Apr 1870","5 Feb 1955","0","Ogift.","ah1"
"I15766","Gustavsdotter","Maria Lovisa","18 Apr 1870","5 Feb 1955","0","Ogift.","ah1"
"I36634","Gustavsdotter","Maria Vilhelmina","29 Feb 1868","4 Okt 1915","0","Gift Andersson 23/6 1897.","ah1"
"I11620","Gustavsdotter","Stina","7 Jan 1791","Ja, ukjent dato","0","Christina.","ah1"
"I11652","Gustavsdotter Bergius","Hedda","3 Mai 1838","","0","Från Fågelåsen.","ah1"
"I11649","Gustavsdotter Bergius","Sara Maria","3 Feb 1824","13 Mar 1878","0","Från Stubbetorp.","ah1"
"I11649","Gustavsdotter Bergius","Sara Maria","3 Feb 1824","13 Mar 1878","0","Från Övre Degerforsen.","ah1"
"I7668","Gustavsdotter Bergius","Stina","28 Sep 1826","24 Jan 1911","0","Fattighjon.","ah1"
"I29876","Gustavsdotter Tiberg","Amanda","11 Mar 1856","9 Des 1911","0","Ogift.","ah1"
"I29876","Gustavsdotter Tiberg","Amanda","11 Mar 1856","9 Des 1911","0","Ogift.","ah1"
"I45482","Gustavsson","","25 Mai 1876","25 Mai 1876","0","dödfött","ah1"
"I35483","Gustavsson","Albin Georg","17 Mar 1893","6 Sep 1966","0","Död i Chile. Gift 20 okt 1962.","ah1"
"I35483","Gustavsson","Albin Georg","17 Mar 1893","6 Sep 1966","0","Gift med Fanny av Lewi Petrus i Örebro 1919, Flytade direkt till Volda, Norge
Alla adresser i Örebro: Jakobsgatan, Ekersg, Malmg och Holmgatan ligger i samma stadsdel precis väster om Örebros centralstation.","ah1"
"I34386","Gustavsson","Anders","","1 Des 1808","0","Testes: Olofs hu. i Blakvika, Daniel Kladorn och Bengt Bengtsson i Lund.","ah1"
"I9472","Gustavsson","Anders","11 Jan 1800","27 Okt 1800","0","Faddrar: Olof Olofsson i Backa, Lena Olofsdotter ibid.","ah1"
"I29213","Gustavsson","Anders Bernhard","9 Nov 1886","5 Mar 1955","0","Ogift.","ah1"
"I25393","Gustavsson","Anders Valfrid","15 Jun 1865","1 Apr 1906","0","Ogift.","ah1"
"I39403","Gustavsson","Anna Helena","24 Jan 1907","20 Apr 1932","0","Ogift.","ah1"
"I25343","Gustavsson","Aron","10 Feb 1838","2 Mar 1870","0","36/960.","ah1"
"I31552","Gustavsson","August Valfrid","11 Feb 1900","3 Jan 1991","0","Ogift.","ah1"
"I45477","Gustavsson","Axelina Ottilia","27 Okt 1876","21 Mai 1972","0","Ogift.","ah1"
"I19508","Gustavsson","Berta Martina","21 Feb 1919","12 Jun 1919","0","Oäkta.","ah1"
"I27620","Gustavsson","Bror Allan","11 Okt 1916","30 Jan 1939","0","Ogift.","ah1"
"I38508","Gustavsson","Bror Gösta","18 Mai 1923","26 Apr 2000","0","Ogift.","ah1"
"I53829","Gustavsson","Clary Lovisa Linnéa","25 Aug 1915","16 Des 1985","0","ogift.","ah1"
"I34352","Gustavsson","Dödfött","27 Feb 1868","27 Feb 1868","0","dödfött","ah1"
"I18342","Gustavsson","Elmy Serafia","30 Des 1898","Ja, ukjent dato","0","nästan blind","ah1"
"I11897","Gustavsson","Erik","1700","1 Sep 1777","0","Efter Hans i Klippa.","ah1"
"I16286","Gustavsson","Erik","10 Nov 1727","3 Nov 1805","0","Fadd: Sven Olsson i Sirbo, Giösta Ersson i Forsnäs, dr. Johan ibid: hu. Britta Larsd. i Kiälsbo.","ah1"
"I23179","Gustavsson","Erik Adolf","5 Jun 1926","20 Jan 1996","0","Ogift.","ah1"
"I39321","Gustavsson","Erik Andreas","29 Jul 1899","5 Feb 1972","0","Ogift.","ah1"
"I25167","Gustavsson","Erik Gustav","20 Jan 1878","1 Feb 1914","0","Ogift.","ah1"
"I62540","Gustavsson","Erik Ingemar Eugen","31 Aug 1895","13 Nov 1996","0","Gift 20/10 1934.","ah1"
"I13193","Gustavsson","Frans Oskar","19 Okt 1886","18 Jun 1939","0","nephritis chron.","ah1"
"I45485","Gustavsson","Gerda Charlotta","4 Mar 1881","2 Des 1964","0","Ogift.","ah1"
"I31651","Gustavsson","Gerhard","20 Jul 1897","1 Mai 1927","0","Ogift.","ah1"
"I37297","Gustavsson","Gustaf Emil","22 Nov 1857","27 Nov 1925","0","Av barnm. Nilsdr. (nöddöpt)","ah1"
"I9468","Gustavsson","Gustav","29 Des 1803","14 Feb 1842","0","Flyttar då till Kilen från Prästgården i Södra Råda.","ah1"
"I9468","Gustavsson","Gustav","29 Des 1803","14 Feb 1842","0","Faddrar: Anders Bertilsson från Prästgården, Magnus Andersson i Billingevik Nylund, hustru Sara Eriksdotter i Norra Torp och Magnus Anderssons hustru i Billingen.","ah1"
"I33413","Gustavsson","Gustav","16 Apr 1853","1 Jun 1941","0","ca
Innan dess banvakt i Hammar, Eda, (S).","ah1"
"I32850","Gustavsson","Gustav Ellert","6 Mai 1908","7 Feb 1995","0","Gift 12/1 1986.","ah1"
"I20206","Gustavsson","Gustav Göte","13 Nov 1907","11 Nov 1973","0","Ogift.","ah1"
"I39208","Gustavsson","Hanna Elida Elisabet","17 Apr 1898","13 Jul 1901","0","Oäkta.","ah1"
"I9607","Gustavsson","Jan","29 Mai 1800","Ja, ukjent dato","0","(Medical):Dövstum frå födseln (Hfl Kga 1810-1814)","ah1"
"I11972","Gustavsson","Johan","3 Jul 1862","17 Jul 1862","0","navelsträng","ah1"
"I29208","Gustavsson","Johan Gustav","16 Feb 1873","16 Feb 1958","0","Ogift.","ah1"
"I21181","Gustavsson","Johanna","16 Jul 1832","14 Jul 1916","0","Gift Karlsson, änka 13/5 1916.","ah1"
"I54623","Gustavsson","Karl","","Ett 1280","0","Ledare i det sista folkungaupproret 1278-1280","ah1"
"I16199","Gustavsson","Karl Albin","13 Feb 1873","2 Okt 1918","0","Dog i Granås, Nysund.","ah1"
"I33426","Gustavsson","Karl Gunnar","19 Mai 1892","16 Aug 1974","0","Ogift.","ah1"
"I21520","Gustavsson","Karl Gustav","29 Sep 1851","7 Feb 1943","0","Stenarbetare i Arbrå 1900.","ah1"
"I17895","Gustavsson","Karl Gustav","21 Aug 1877","29 Sep 1950","0","Ogift.","ah1"
"I39421","Gustavsson","Karl Gustav","25 Sep 1911","21 Feb 1974","0","Ogift.","ah1"
"I31560","Gustavsson","Karl Jean Markus","19 Nov 1896","19 Feb 1918","0","Ogift.","ah1"
"I26650","Gustavsson","Karl Oskar","25 Apr 1881","25 Sep 1972","0","Oäkta.","ah1"
"I43403","Gustavsson","Knut Elof Göte","4 Des 1926","18 Des 1946","0","Ogift.","ah1"
"I29600","Gustavsson","Kristina Lovisa","18 Jan 1861","14 Apr 1922","0","Ogift.","ah1"
"I24463","Gustavsson","Natalia Kristina","21 Mar 1888","10 Feb 1973","0","Oäkta.","ah1"
"I9470","Gustavsson","Olof","1739","2 Mar 1819","0","Testes: hu. Karin i Torfwed, Isac ibm och unga Bengt i Lund.","ah1"
"I9470","Gustavsson","Olof","1739","2 Mar 1819","0","änkeman 80 år 9 mnd","ah1"
"I33421","Gustavsson","Oskar Valdemar","1 Feb 1880","12 Mar 1953","0","Änkeman 19 des 1947.","ah1"
"I30678","Gustavsson","Oskar Valfrid","22 Jul 1890","10 Apr 1968","0","Ogift.","ah1"
"I23121","Gustavsson","Rolf Eugen","6 Aug 1921","21 Des 1921","0","kvävningsanfall","ah1"
"I29875","Gustavsson Tiberg","Ludvig","21 Des 1850","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I21770","Gustavsson Åkelius","Karl Gustav","30 Aug 1855","18 Aug 1949","0","Senare hemmansbrukare i Mickelsrud.","ah1"
"I47086","Guttormsdatter","Karen","1808","","0","1808","ah1"
"I44858","Guttormsen","Guttorm Nils","19 Feb 1819","16 Des 1843","0","Faldt ned af en Brygge i Tromsø og gjenfandtes død i Søen.","ah1"
"I47083","Guttormsen","Lars","","Ja, ukjent dato","0","1801","ah1"
"I47084","Guttormsen","Nils","","Ja, ukjent dato","0","1804","ah1"
"I47085","Guttormsen","Ole","","Ja, ukjent dato","0","1807","ah1"
"I22628","Guttormsen Torsnes","Sigurd","Ca 1270","Ca 1330","0","(Research):Iflg VFS må han ha levd fra ca 1270 til ca 1330.
Mange nye opplysninger om slektene på Torsnes og Sandven er funnet i København. Førstearkivar (seinere også professor) Lars Hamre har skrevet en viktig artikkel i NST 1950 om de funn han gjorde. I et av brevene finnes Sigurd på Torsnes' segl. Dette viser 3 liljer i hjørnene av skjoldet. Under et skinnbrev i Bergens Museum (DN.III,153.) finnes også hans segl. Det er interessant at våpenet i dag er brukt som modell for Ullensvangs kommunevåpen. Innholdet er utydelig, (H.J. Huitfeldt-Kaas: ""Norske Sigiller fra Middelalderen"", første bind, nr. 183) men en kan lese av omskriften GVD .... MI, som Huitfeldt-Kaas fyller ut til Gudthormi, som må være farsnavnet. Han må da hete Sigurd Guttormsen.
Dette bekreftes av et annet diplom av 1409, som gjengis under Viking Torsnes. Sigurd på Torsnes bruker et helt annet våpen enn det lendermannsætta fra Mel brukte. Men seglet er det samme som lagmann Sigurd Brynjulvson brukte, jfr. gravskrifta fra Ullensvang kirke.
Sigurd Guttormsen nevnes første gang i 1306 i skifte etter svigerfaren, storbonden Guttorm Ivarsen på Norheim, Kvam.
Guttorm Norheim hadde sønnen Ivar og dessuten datteren Ingebjørg, som var gift med Peter på Sandvin. En annen datter (Sigrid?) var gift med Sigurd Guttormson på Torsnes. At Sigurd må ha vært gift med Ivar Guttormsons søster, fremgår av alt det jordegods hans ætt eier etter Guttorm på Norheim.
Velde forteller at Sigurd i 1314 er til stede på Øvre Bø i Fjellberg i gravølet etter Askjell, Ingegjerd fra Agas mann. Her er han sammen med Ivar på Norheim, Peter på Sandvin, Torgaut på Aga, Ingegjerds far, og flere andre stormenn. Sigurd på Torsnes nevnes den 28. februar 1317 i den velkjente prosessen om nausttomtene på Sandvin"".
Kilder:
Olav Kolltveit: ""Jondal i gamal og ny tid"", 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: ""Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter"", 1957.
Odd Handegård: ""Vår felles slektshistorie"", 2004 (s.301-304).","ah1"
"I7971","Guttormsen Torsnes Gautessøn","Sigurd","Før 1350","Ett 1416","0","(Research):Han er kanskje den Sigurd Guttormsen som nevnes i diplomer av 1375 og 1380 fra gården Rogne på Voss. Han var til stede der i 1375, da hans faster, hustru Brynhild Sigurdsdotter, fletførte seg til Jørund Arneson og dennes hustru Gyrid Halbjørnsdotter, og han stadfestet i 1380 det forlik som var kommet i stand.
I et brev fra 1439 framgår det at fire svorne lagrettesmenn var tilstede i stuen på Norheim og hørte Andres Karlshovedson tale til sin farbror Svein Bårdson om de penger som var uskiftet etter Bård Karlshovedson og Magnhild Arnvidsdatter. Disse hadde 3 barn, sønnene Svein Bårdson, Karlshoved Bårdson (som hadde sønnen Andres) og ei datter som var gift med Sigurd Guttormson d.y. på Torsnes. At Sigurd Guttormson var gift med Bård Karlshovedson og Magnhilds datter ser vi av et diplom fra Norheim den 22. juli 1446, da 6 lagrettesmenn (DN. V, 738) kunngjør at Svein Bårdson ga Hartvig Krummedige 5½ månedsmatsbol i Espe i Ullensvang i sakøre for søstersønnen Bård Sigurdson. Denne Bård må være Bård Sigurdson på Torsnes, som nevnes i det førnevnte diplomet av 1409 om Torsnesmennene.
Foruten Bård Sigurdson, hadde Sigurd Guttormson sønnene Guttorm og Nicolas (Nils). En av disse må være den farbroren til Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, som i en islandsk tradisjonskilde er blitt utstyrt med eventyrtrekk. Men det ser ikke ut til at disse to sønnene har etterlatt seg livsarvinger.
Kilder:
Olav Kolltveit: Jondal i gamal og ny tid, 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957","ah1"
"I7998","Guttormsson","Bård","Uppsk 1150","3 Apr 1194","0","Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han talte blandt sine forfedre folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98:
Kong Olav giftet ham (Skule Kongs-fostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.Ð
Senest fra 1181 fikk Kong Sverre støtte Bård, av en av landets aller mest fremstående og høyættede menn. Fra hans sønn, den senere birkebeinerkongen Inge Bårdssons tid vet vi positivt at trønderne la stor vekt på at Bård Guttormsson nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Bård og hele hans farsætt hadde hørt til stormannspartiet omkring Sigurd Munn og Håkon Herdebrei. Dette er alene nok til å fortelle at reaksjonen i innflytelsesrike kretser i Trøndelag var meget langvarig og sterk, mot det kystaristokratiet som bar Magnus Erlingssons kongedømme oppe. Oppslutningen fra en mann som Baard på Rein må også ha bidratt avgjørende til at de bedre kretser i Trøndelang godtok Sverre.
Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.
Han var nå rimeligvis allerede enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Allerede nå forteller Sverres saga at Baard møtte Sverres søster Cecilia, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Da noenlunde mannjevn støtte fra minimum ett helt landskap som Trøndelag antagelig var nødvendig for Sverre om han skulle ha noen fremgang på lang sikt, må Baards tilslutning ha betydd noe av et vendepunkt for Sverre. At han satset nærmest alt på denne forbindelsen viser seg også ved at han lot sin søsterÐ Cecilia si ekteskapet med Folkvid Lagmann ugyldig, og giftet henne med Baard. Ekteskapet mellom Baard og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget i Norefjord i 1184. Også senere ble dets gyldighet anfektet, men sagaen om deres sønn, kong Inge, gjør naturligvis alt for å påvise at det var full ut legitimt. Cecilia må være død etter et ganske kort ekteskap.
Inges saga skildrer Baard i meget almindelige ord: Han var meget rik, vakker at set til, saktmodig og stille og holdt seg vel.Ð Han nevnes ofte i Sverres saga, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, nemlig at han felte Vidkunn Erlingsson av Bjarkey.
I Sverres slag mot eyskjeggene i Florvåg ved Askøya i 1194 ble Baard såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble ført til Nidaros og begravet i Kristkirken på den nordre siden i koret, ved siden av Cecilia.","ah1"
"I21225","Gyllenspets","Jan Fredrik","29 Jan 1753","6 Mai 1828","0","Amnehärad enl. AI:4.","ah1"
"I54304","Gylta","Gunnar","Ca 1354","Før 1429","0","(Research):Gunnar hade tre bröder; Jösse, Björn och Magnus. Han och hans bror «i»Jösse G
«/i»skiftade 1416 arv i Kinds hd (Älvsb).","ah1"
"I54305","Gylta","Nils","Ca 1315","Ja, ukjent dato","0","Marks & Vedens herreder
","ah1"
"I55332","Gyrdsdatter","NN","","","0","Y","ah1"
"I55332","Gyrdsdatter","NN","","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I38122","Gälarsson","Peder","","","0","22 veckor","ah1"
"I9944","Gälarsson","Per","1649","22 Okt 1717","0","""En stilla man"".","ah1"
"I10663","Gälarsson","Sven","1640","","0","1707","ah1"
"I22000","Gärdebo","Helga Karolina","20 Mai 1909","11 Apr 1986","0","Ogift.","ah1"
"I21454","Gärdsfeldt","Johan Emil","23 Jul 1861","25 Jan 1946","0","(soldat nr 46)","ah1"
"I7100","Göransdotter","Brita","5 Mar 1804","20 Sep 1884","0","Föderådsänka.","ah1"
"I50957","Göransdotter","Catharina Christina","24 Mai 1860","15 Feb 1945","0","Gift Hansson, änka 16/4 1930.","ah1"
"I8931","Göransdotter","Elisabet","1 Apr 1717","24 Mar 1794","0","Faddrarnas närvaro: Olof Jonsson i Svensåsen, Pehr Andersson i Jåxåsen, Clemet Svensson i Övergärde, dragon Olof Olsson Glasberg, Madame Anna Drake, Brita Olofsdotter i ..., Cherstin Jonsdotter i Gisselåsen, S... Olofsdotter i Svensåsen, pigan Brita Jonsdotter från Halån.","ah1"
"I8981","Göransdotter","Kerstin","26 Okt 1709","Ja, ukjent dato","0","Faddrarna var: Sven Olsson i Gärde, Jöran johansson i Hallen, Thomas Jonsson i Bölåsen, Anders Jonsson i Häxåsen, Ing: Anna Norman Brita Andersdotter i Viken, Elis. Persdotter i Häxåsen, Brita Andersdotter i Jocksåsen, Ingeborg Eriksdotter i Gunde(?).","ah1"
"I8982","Göransdotter","Kerstin","10 Jun 1728","1 Aug 1807","0","Testes: Mag. Johannes Ullen, fru Prostinnan Rudin,Jöns Persson i prästgården, hust. Märeta Pärsdr. i Myr, Olof H...sson i Häggen, hust. Brita Johansdr. i G...sen, dr. Anders ...sson i Bölåsen, hust. Kerstin Jönsdr. i prästgården.","ah1"
"I8982","Göransdotter","Kerstin","10 Jun 1728","1 Aug 1807","0","kl: 11. f.m.
Med Jöns Olofsson aflat i 54 år 2 söner och 5 döttrar, hvaraf 1 son och 1 dotter nu lefva. Var af ålderdom sjuklig och sängliggande i 1 år och 7 månader. Communicerade flitigt hemma.","ah1"
"I9031","Göransdotter","Sigrid","11 Sep 1712","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders Påhlsson i Ingåsen, ... Jonsson i Hakåsen, Drag Sundvig Lundahl, ... Sven Enarsson, h. Ingeborg Andersdotter i Bölåsen, h. Cherstin Nilsdotter i Någården, h. Ranberg Ersdotter i Hakan.","ah1"
"I16158","Göransdotter","Stina","26 Okt 1744","15 Jul 1813","0","Fattig änka, hos sonhustrun Lisa.","ah1"
"I24005","Göransson","Anna","23 Mar 1817","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I8951","Göransson","Jon","","6 Sep 1840","0","Sedan han här uppgjort och afslutat alla sina räkningar och lofnader, för att på någon tid begifva sig till Sundsvall, medelst han i sällskap med några av sina vänner, söndagen den 6e september till Storsjön, i afsigt att bada, och drunknade under badning, vid gården Agudden ungefärligen kl. 2 e.m.","ah1"
"I8950","Göransson","Jon","25 Sep 1723","18 Nov 1797","0","Faddrarnas närvaro: Jöns Nilsson i Nordgård, Nils Svendsson ibid. Jon Jönsson i Hacked, ... hust. Elisabet Jöransdotter i Hallen, h: Anna Nilsdotter i Jogåsen, pigan Kerstin Jöransdotter i Hallen.","ah1"
"I8950","Göransson","Jon","25 Sep 1723","18 Nov 1797","0","Blev angripen av blodkräkningar den 17. nov. och strax mållös, dödde d. 18. Ejusdem.","ah1"
"I24791","Göransson","Jonas","27 Mar 1711","18 Jul 1765","0","Faddrar: mäster Elias vid Degerfors, Bartel i Bottesbol, hust. Britta ibidem, hustru Elisabet i Råbäck.","ah1"
"I50953","Göransson","Jonas","29 Mai 1849","19 Sep 1915","0","Änkling (13/12 1905).","ah1"
"I50950","Göransson","Olof Petter","28 Jan 1842","22 Mai 1930","0","Änkling (19/8 1922).","ah1"
"I14928","Göransson Hane","Jonas","25 Apr 1777","23 Jul 1852","0","Nådehjon.","ah1"
"I33798","Göransson Holmberg","Peter Johan","23 Sep 1841","16 Aug 1926","0","(Research):Makan dör 1914 i USA.","ah1"
"I50951","Göransson Åström","Isak","7 Des 1843","18 Des 1922","0","Änkling (14/8 1922).","ah1"
"I48915","Haagensen","Andreas","","1798","0","15 uker","ah1"
"I9196","Haagensen","Hemming","1718","1799","0","Det er ikke lett å finne ut når Hemmig ble født. Ved skiftet etter hans far
30.07.1753 nevnes Hemming sist blant de fire eldste barna som var myndige. I et
«Siele Register» fra 1769 oppgis han å være 37 år og når han ble begravet i 1799 oppgis
alderen til 80 år. De to siste kildene gir altså sterkt motstridende aldersopplysninger. Da han
giftet seg i 1759 og fikk sine barn fra 1760 er det vel rimelig å legge hans alder oppgitt i 1769 til
grunn og ikke den oppgitte alder da han døde.
Heming Hogensen Kalslet og Maritha Hansdatter ble forlovet 15. søndag etter
Trefoldighet i 1759. Forlover var Søren Hansen Balsfiord. De giftet seg 24. søndag etter
Trefoldighet.
Hemming og Marit var bosatt på Thomasjord i Balsfjorden. Han hadde først vært inderst
hos Sølfester Larsen på Seljelvnes i 1762, dernest hos Henrich Nilsen på Thomasjord i 1764,
før han påbegynte rydningen.
Thomasjord med Stoksedalen innenfor har flere stedsnavn knyttet til bjørnefeller,
foruten lokaliteter av planter og urter. Thomasjord er nevnt i dokumentene som finnerydning av
«Alders Tid». Stedet er derfor av gammel sjøsamisk opprinnelse og anvendt som
sommerboplass.
Da Thomasjord ble lagt for skyld i 1738, opplyste «oppsitteren» på plassen, Christopher
Olsen find, at plassen var ryddet av hans svigerfar, Thomas Nilsen, som også hadde gitt
plassen sitt navn. Thomas Nilsen var død da manntallet over Balsfjordens «finner» ble tatt opp
i 1702, men hans enke er nevnt, dog uten eget navn, sammen med hans fostersønn Ole
Nilsen. I merknadsrubrikken har manntallsføreren bemerket at «dog er Vilkorne Ringe Noch.»
Han siktet da til at disse finnene i Balsfjorden «nærte sig af skytterie,» og dels drev med
«BaadeBøyning». Det er verdt å merke seg at Thomasjord ikke er ført opp som bosted for
Thomas Nielsens enke. Heller ingen av de andre «finder» var ført opp under noe bestemt
bosted, kun «Balsfiorden».
En ny matrikkelkommisjon kom i arbeid i 1775. Den nye kommisjonen kom til Balsfjorden
samme år, så og si på dagen 34 år etter kommisjonen som skyldsatte ni rydninger i 1741. Det
ble avholdt en ny skyldsetningsforretning 16.08.1775 på «Tomesjord». Den forrige
propritærfullmektig hadde ca. 1770 gitt Hemming tillatelse til å bebo og dyrke ett stykke av
dette leiebo, som tidligere hadde vært uten synderlig nytte for de andre Thomasjordbeboerne.
Nå var plassen så meget forbedret både til åker- og slåtteland, at den ble ansett å kunne
skyldsettes for 1 bismerpund fisk, som Hemming ble forpliktet til å skatte av fra samme år. Det
ble ved skyldsetningsforretningen opplyst at plassen hadde tilstrekkelig bjørkeskog, gressgang
til noen kreaturer og ganske god jord til kornsed, mens fiskeri dog måtte være beboernes
hovednæringsvei. Bruket benevnes «Indre Thomasjord», Kristofer Olsens bruk, «Ytre
Thomasjord»
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Thomasjord
....
Brukarar og koner:
Hemming Hogens. - 37 [år] og Marith Hansd. - 32
Born:
Hogen Hemmings. - 10, Hans - 3, Adrian - ½, Anne - 8, Ingebor - 6, Elen - 6».
Hemming døde i 1799:
«1. søndag efter 3foldighed Jordet Hemming Haagensen Tommesiorden gift fødemand
døde 80 aar gl».
De enkelte sider for begravede i 1797 og fremover i kirkeboken for 1796-1808 må
være omkastet. Det kan derfor være vanskelig å holde orden på hvilke sider som
tilhører de enkelte årstall. Ved å utnytte de sider som inneholder årstall samt hvilken
kirkesøndag som angis øverst og nederst på hver side er det imidlertid mulig å rekonstruere
rekkefølgen, her angitt med romertall. De seks første dobbeltarkene i kirkeboken inneholder:
1 - Venstre side: Innledning.
Høyre side: Øverst 1. pinsedag, nederst 8. søndag P.T. Må være 1797 - ARK I.
2 - Venstre side: Øverst 9. søndag P.T., nederst 1798 - 7. februar - ARK II.
Høyre side: Øverst 1798 - 11. søndag P.T., nederst 1. juledag - ARK V.
3 - Venstre side: Nyttår 1799 - 20. januar, nederst 1. søndag etter påske - ARK VI.
Høyre side: Øverst 1798 - Fastelaven, nederst 2. søndag P.T. - ARK III.
4 - Venstre side: Øverst 3. søndag P.T., nederst 10. søndag P.T. Må være 1798 - ARK
IV.
Høyre side: Øverst Christi Himmelferd, nederst 7. søndag P.T. Må være 1999 -
ARK VII.
5 - Venstre side: Øverst 1799 - 8. søndag P.T., nederst 22. søndag P.T. - ARK VIII.
Høyre side: Øverst 25. søndag P.T., Nederst 1800 - Nyttår. Må være
1799-1800 - ARK IX.
6 - Venstre side: Øverst 5. søndag i fasten, nederst 1. pinsedag. Må være 1800 - ARK X.
Høyre side: Copulerede.
Forkortning: P.T. = Etter trefoldighet
Skiftet etter Hemming ble påbegynt 22.07.1799 og avsluttet 20.06.1801:
«Skifte
Efter afdøde Hemming Haagensen af gaarden Thommesjord i Tromsøe Tinglaug
begyndt den 22de Julü 1799, og sluttet den 20de Junü 1801.
Anno 1801 den 20de Junü, paa min boepæl gaarden Storstennæsset i
overværende af de 2de Edsorne laugrettesmænd, som Witterligheds vidner Ole Olsen Hagen
og Ingebrigt Jønsberg, blev forestaaende Skifte efter afdøde Hemming Haagensen af gaarden
Thomesjord i Tromsøe Tinglaug, foretaget til endelig Liqvidation, Deeling, Lodning og Slutning.
Boets Indtægt og formue bliver at
....
Indtægt og formue den Summa 142 rd: 1 sh:
....
Altsaa igienn til deeling og Arv imellem Enken, og den afdødes efterladte Børn
den Summa 76 rd: 5 ort 10 sh:
og hvoraf som sin andeel tilkommer som følger, nemlig:
1. I sterboe Enken Marith Hansdatter for sin halve Boe ... Boenslod tilfalder Rd:
38-2-0.
2. Sønnen Haagen Hemmingsen en Broder lod som Fader arv Rd: 6-5-15.
3. Sønnen Adrian Hemmingsen ligesaa Rd: 6-5-15.
4. Sønnen Mons [må være feilskrift for Hans!] Hemmingsen ligesaa Rd: 6-5-15.
5. Datteren Anna Catharine Hemmingsdatter gift med Lars Johannesen Tenness
en Søsterlod som Fader arv Rd:
3-3-0.
6. Datteren Ingeborg Maria Hemmingsdatter gift med Ole Willumsen Eijde
ligesaa Rd: 3-3-0-.
7. Datteren Elen Hemmingsdatter, ugift 34 aar gammel, hiemme hos moderen,
ligeledis Fader arv Rd: 3-3-0.
8. Datteren Else Margrethe Hemmingsdatter 23 aar gammel ligesaa Hiemme hos
moderen Rd: 3-3-0.
9. Datteren Golla Hemmingsdatter gift med Jsrael Johannesen Nordtiosen i
Balsfiorden Rd: 3-3-0.
Bliver til sammen den tildeeling og Arv Beholdne Summa Rd: 76-5-10.
....»","ah1"
"I30259","Haagensen","Lars","1737","28 Feb 1808","0","82 år","ah1"
"I30253","Haagensen","Lars Kristian","","Ja, ukjent dato","0","1788","ah1"
"I9186","Haagensen Kalsletten","Haagen","Ca 1738","1805","0","Vi kan ikke være sikre på når Haagen ble født. Ved skiftet etter hans far
30.07.1753 oppgis han å være 15 år, altså født omkring 1738, og dette bør vel være den
mest sikre kilden. Ved manntallet i 1801 oppgis han å være 67 år og når han ble begravet i
1805 oppgis alderen til 71 år. At Haagen ble konfirmert i 1755, gjør vel også 1738 til et rimelig
fødselsår.
«1758: Lørdagen 17 Juny bleve Haagen Haagensøn Kaldslet trolovet med Margrethe
Pedersd. Kragenæs. Forlovningsmændene «E N S» [Sign] Eric Nielsøn Kaldslet, «I I S» [Sign]
Jacob Jonsøn Søer Lanæs».
Haagen og Margrethe blir «Copulert» 13. søndag etter Trefolighet samme år.
I et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 er
Haagen og Margrethe oppført blandt de fattige:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 25 Kalsletten.
Mænd og Hu: Nafne:
Peternilla Hemingsd.
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Heming Bents.
Johannes Bents.
Jacob Bents.
Contribuernes Antal: 1.
De fattige:
Hogen Hogensen og Hu: Margreth Peders:
Elen Hansd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Knud Hogens:
Marith Pedersd:
Contribuernes Antal: 1.
Thomas Hogens: og Hu: Adelin Thomæsd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Barbro Thomasd:
Contribuernes Antal: 2».
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser at familien bodde på Kalsletten sammen med Haagens
mor, Elen:
«Gaardernes Nafne:
Kalslette
....
Brukarar og koner:
Hogen Hogens. o.h. - 36 [år], Margreth Pedersd. - 35
Born:
Hogen Hogens. - 10, Peder - 8, Villum - 6, Anders - 4, Jens - ½
Tenarar:
Knud Hogens. - 39, Anne Andersd. - 20, Ingebor Andersd. - 15, Elen Hansd.
Enke - 78».
Ved folketellingen i 1801 bodde Haagen hos sin sønn, Peder, på Kalsletten. Han var
da 67 år og enkemann.
Enkemand Haagen Haagensen Kalsletten døde i 1805, 71 år gammel. Han ble
begravet på Midfastesøndagen.
Samtidig begraves to av hans voksne barn, Anders, 40 år gammel og Lisbeth, 36 år
gammel.
Skifte etter Haagen ble avholdt 08.11.1805:
«Johannes Henrich Aas Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjen og Tromsøe
fogderie Giør Vitterligt at Aar 1805, den 8de November da det almindelige Høstting for Tromsøe
og Helgøe Tinglaug fremholdtes i Tromsøe Bye, blev i overværende af de 2de Vidner Hagen
og Schanke, een Skifteret sadt og fremholden efter en paa Gaarden Kalsleten i Tromsøe Sogn
som Jnderste med Døden afgangen Enkemand Haagen Haagensen; alt til vigtighed for Boets
Debi og Creditorer, samt paa følgende Skifte og Deeling imellem hans Børn ( :side
Registreringsforretningen :). Den utstædde Bekientgiørelse af 15de August ...
...
lovlig Registreringsforretning efter sammestedes med døden afgangne Inderste med
navne Haagen Haagensen, som da blev ... at have efterladt sig følgende Børn, nemlig:
1. Sønnen Peder Haagensen boende paa Arvetomten,
2. Jens Haagensen boende paa Gaarden Andersdahl,
3. Anders Haagensen Thomasjord, nu død, og har efterladt Sig følgende 3de
Børn
...
4. Sønnen Willum er død har efterladt Sig een datter
...
5. Datteren Ide var gift med Anders Jensen Schulgam er Død og har efterladt sig
2de Døttrer
...
Sønnen Peder Haagensen som blev lovlig tilholdt at fremvise riktig den afdødes
efterladenskaber, som loven bestemmer i tilfælde af underskab eller urigtig angivelse, det han
Lovede og derpaa angav, samt foreviste følgende Løsøre som blev Registreret og vurderet
Saaledes:
...»","ah1"
"I9241","Haagensen Kalsletten","Peder","20 Feb 1762","1806","0","Peder ble døpt «Domin Invocávit» (Quadragésima, 1. søndag i fasten) i 1762. Faddere
var: Hans Kiel, Peder Larsen Kragnæs, Sørren Monsen, Mod.??, Aleth Chatrina Kil
Bensjorden.
«Per» Haagensen Kalsletten ble konfirmert i 1780, 18 år gammel.
Da Peder og Ane forlovet seg i 1785 var Anders Nielsen Berg og Anders Hansen
Holms..elle forlovere. De bodde på Kalsletten da de giftet seg.
Ved folketellingen i 1801 var Peder 39 år gammel. På gården Kalsletten bodde Hans og
hans hustru, deres barn Søren Berteus (15 år), Hans Hinrich (14 år) og Margrete Maria (12 år),
fosterbarnet Ane Pedersdatter (3 år) og en «tieneste tøs» Serena Andersdatter (17 år og ugift).
Dertil bodde hans far på gården.
Gaardmand Peder Haagensen Kaldsletten døde i 1806, kun 46 år gammel.
Skiftet etter Peder ble avholdt 19.08.1806:
«Johannes Henrich Aas Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjen & Tromsøe fogderie
under Finmarkens Amt,
Giøre Vitterligt at Aar 1806 Tirsdagen den 19 Augustii blev i Overværelse af de 2de
edsvorne og af Kongens Foged Hr. Jacob T. Thams opnevnte laugvittes og Vurderingsmend
Haagen Thomessen Kaldsletten og Lars ... Berg paa Gaarden Kaldsletten Matrikulert No 12 i
Tromsøe kirke og Preste bonefiæret beliggende i Tromsø Sogn og Tinglaug under Finmarkens
Amt, foretaget og afholdt en lovlig Registrerings og Vurderings forretning hos Enken Ane
Chatarina Simonsdatter over hendes for en Tid siden, med døden afgangen Mand ved Navn
Peder Haagensen; alt til rigtighet for dette boets retmæsssige Debi & Creditorer og til arvinger
paafølgende lovlig Skifte og Deeling, saavel imellem Stervboe Enken som hendes med den
Salig Mand i lovligt Ægteskab tilsammen avlede Børn og Arvinger som blev opgivet at være
følgende, Nemlig:
1. Sønnen Søren Pedersen 20 Aar gammel.
2. Sønnen Hans Henrich 19 Aar gammel.
3. Datteren Margrethe Maria Pedersdr: 17 Aar gl:
hvilke alle Opholder Sig hos Stervboe Enken er deres Moder. Skifteretten var
nærværende anmeldte stervboe Enke Ane Catharine Simensdatter med antaget lovverge Hr.
Mathias Leinish og Børnene for hvilke af Administrator blev Opnævnt, til kurator for de 2de
Sønner og formynder for Datteren Haagen Thomesen Kaldsletten som lovede at paase deres
Tarv og beste saavel ved denne forvaltning, som for ...
Administrator fandt til sin betryggelse fornøden at tilholde stervboe Enken og Arvinger
endelig at Opgive og fremkomme med alt stervboets Tilhørende Ejendeele, og at wogte Sig for
..., i falld de vil undgaa den Straf som Loven i saafald bestemmer.
....».","ah1"
"I7893","Haftoreson Sudrheim","Sigurd","1315","1393","0","Sigurd kan ikke ha vært mer enn høyst 20 år gammel da han blir nevnt første gang i 1333 sammen med broren Jon. HavtoresønneneÐ sammen med Erling Vidkunnsson og Ulv Sakseson blir sagt å ha holdt Tunsberghus for kong MagnusÐ, men siden ga seg i hans vold. Den feudale selvrådigheten som her fikk uttrykk, møter vi igjen hos Sigurd ved flere anledninger opp gjennom 1330-årene, og for hans del var den vel også utslag av ungdommelig overmot. Det har kanskje sammenheng med oppsetsigheten i 1333 som vi hører om i et pavebrev fra 25.06.1334, da han ble løst fra det bann han var lyst i for å ha fanget bisp Hallvard av Hamar og tvunget ham til for en tid å overlate ham et av bispens faste slott, sikkert Mjøskastellet. Det er mulig at dette gjelder den notis som finnes i en enkelt islandsk årbok under året 1339, at biskopene Salomon (av Oslo) og Hallvard ble fanget og ranet for gods av Roar (ellers ukjent), Sigurd og UlvÐ.
Etter faren arvet han hovedgården Sørum på Romerike med tilhørende gods. Den 29.09.1342 fikk han pavelig dispensasjon til å gifte seg med Ingebjørg, datter til herr Erling Vidkunnsson, som han ifølge pavebrevet var beslektet med i 4. ledd. Han ble dermed en av arvingene til det største jordegods i Norge, og da Erlings eneste sønn Bjarne døde barnløs i 1353 ble han i virkeligheten hovedarvingen. Allerede før sin død i 1354 innsatte Erling Sigurd som arving til Giske, og etter Erlings død fikk han dessuten Bjarkøy. Derved ble han uten tvil den rikeste godseieren i Norge. Allerede i 1353 var han også blitt medarving til Sundbugodset, og i 1363 fikk han dom for medarverett etter sitt søskenbarn fru Herdis Torvaldsdatter. Han øket sitt gods ved jordkjøp både nordenfjells og vestenfjells, og han hadde også gods i Värmland. Mens broren, herr Jon, mer og mer holdt seg til Sverige, ble Sigurd den fremste adelsmann i Norge.
Sigurd Havtoresson (Sørum-ætten [rose]), sender ut brev på Huseby i øystre Skaun på Romerike der han kunngjør salg av 2 øresbol jord i Hårekstad i Hofs sogn på Fet på Romerike til Gudmund Kolbeinsson. Sighurdr Hafthores sunar har Tord Jonsson som lensmann i vitnebrev sendt ut på Tembe på Skogebygden 1358 mai 25 (DN II nr. 342). Har Arne Torleivsson som sin lensmann i større eiendomssak på Romerike 1376 januar 29 (DN V nr. 286).
Sigurd Havtoreson hadde en sønn Håkon og en datter Agnes. (DN I 448).","ah1"
"I56176","Hag","Johanna Karolina","19 Mai 1882","17 Jan 1920","0","Ogift.","ah1"
"I32632","Hagberg","Anna Elisabet","16 Jun 1889","8 Jan 1974","0","Gift Malmquist, ämka 9/11 1953.","ah1"
"I45526","Hagberg","Hans Gustaf Hagard","6 Des 1920","6 Apr 1956","0","(Research):Gift.","ah1"
"I38638","Hagberg","Selma Cecilia","5 Feb 1868","21 Aug 1951","0","Ogift.","ah1"
"I1341","Hage","Jens Olsen","1694","1784","0","Description: handelsmann","ah1"
"I9809","Hagen","Rasmus","1776","Ja, ukjent dato","0","Fullmektig hos sorenskriveren i Senjen og Tromsø, kst. sorenskriver der 1804. Møtte på Stortinget 1824-26 for amtmand Kragh, og var medlem av kommisjonen om fiskerier og handelsrett i Nordland.","ah1"
"I67632","Haglund","Elias Fritiof Harald","10 Mar 1891","21 Feb 1960","0","Ogift.","ah1"
"I7161","Haglund","Hilma Kristina","2 Feb 1865","18 Feb 1881","0","Vittnen: Dagk. Jan Pet. Andersson o. h. h. Stina Cajsa Jansdr., ibm.","ah1"
"I7160","Haglund","Johanna Amalia","12 Aug 1862","24 Jul 1934","0","Av S E O Setterlund","ah1"
"I9446","Haglund","Jonas","24 Sep 1771","11 Sep 1834","0","Och kyrkovärd.","ah1"
"I18715","Hagman","Anders","28 Feb 1870","15 Mai 1958","0","Dopvittnen: Jan Peter Svensson o h h Maja Stina Andersdotter i Lättjan.","ah1"
"I27020","Hagman","Gustav Artur","13 Apr 1905","7 Mai 1928","0","Ogift.","ah1"
"I41385","Hagman","Olga Ottilia","30 Des 1892","28 Mai 1957","0","Ogift.","ah1"
"I45015","Hagström","Hildur Dagny","7 Jan 1903","29 Des 1985","0","Ogift.","ah1"
"I35542","Hagström","Karl Oskar","16 Mai 1880","27 Des 1937","0","verkstadsarbetare","ah1"
"I54939","Hagström","Oskar Julius","23 Mai 1904","3 Mar 1930","0","ogift.","ah1"
"I26126","Hahne","Anna Margareta","20 Jul 1901","13 Des 1987","0","Ogift.","ah1"
"I24","Hahne","Frida Olivia","25 Mar 1893","7 Aug 1985","0","Av H. A. Karlsson
Dopvittnen: Skräddaren Sven Johan Andersson och h h Maja Greta Olsdotter från Fågelåsen.","ah1"
"I28","Hahne","Gerda Karolina","8 Okt 1905","28 Jun 1997","0","Från Älgarås, (R).","ah1"
"I27","Hahne","Helga Maria","9 Nov 1898","14 Des 1984","0","Från Borås.","ah1"
"I30","Hahne","Karl Gustav","2 Sep 1909","19 Mai 1997","0","Av kapellpredikant A. Nylander","ah1"
"I45137","Hahne","Karl Oskar","26 Feb 1880","5 Nov 1955","0","Ogift.","ah1"
"I62616","Hahne","Karl Oskar Sigfrid","11 Jul 1884","17 Mar 1937","0","Gift man.","ah1"
"I62619","Hahne","Oscar Isidor","29 Mai 1891","29 Jun 1922","0","Gift man.","ah1"
"I10","Hahne","Per Adolf*","4 Mar 1870","6 Jan 1953","0","Det var inte så gott om mat under barnens uppväxt. Far i huset skulle ha mat först, sedan barnen och om det blev något kvar till mor så fick hon också mat. Detta trots att det var mor som var uppe kl 4 på morgonen, tände i spisen och bakade bröd, hon var också den som kom sist i säng på kvällen. Men Adolf brukade säga att ""Vi har jordkällaren full med potatis och lingonsylt har vi, så vi svälter inte ihjäl i vinter.","ah1"
"I10","Hahne","Per Adolf*","4 Mar 1870","6 Jan 1953","0","Senare valsverksarbetare.","ah1"
"I10","Hahne","Per Adolf*","4 Mar 1870","6 Jan 1953","0","Från Björkeberg. Tjänstgjorde som dräng i Kvistbro.","ah1"
"I1","","","","","","",""
"I1","","","","","","",""
"I9","Hahne","Per Arvid*","28 Aug 1907","21 Nov 1994","0","Av kapellpredikant A. Nylander","ah1"
"I9","Hahne","Per Arvid*","28 Aug 1907","21 Nov 1994","0","Han hade en årslønn på 11.000 kronor i begynnelsen som nattförman. Han började vid järnverket 28. aug 1923, innan han blev nattförman arbetade han som valsverksarbetare och avsynare.","ah1"
"I64579","Haldorsen","Gunder","Kal 1699","","0","Enkemand gl. 70 år.","ah1"
"I9235","Haldorsen Tennæs","Nils","1715","1786","0","Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne
Tennes:
Brukarar og koner:
Nils Haldors. - 55 [år] og H. Kirsten Larsd. - 54
Born:
Hans Nils. - 17, Elias Nils. - 9, Susanna Nilsd. - 16
....».
Nils døde i 1786:
1te Pintse-Dag: Nils Holdersen Tennes 69 aar Sot død» (død i sengen).","ah1"
"I12518","Hall","Dödfött","17 Jan 1883","17 Jan 1883","0","dödfött","ah1"
"I7731","Hall","Johan Emil","1 Mar 1865","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I71052","Hallberg","Barbara Ann","11 Sep 1929","23 Mar 2011","0","Händelse beskrivning: Age at Death: 81","ah1"
"I71052","Hallberg","Barbara Ann","11 Sep 1929","23 Mar 2011","0","Gift den 05/29/1949
","ah1"
"I71055","Hallberg","Vernon Edwin","22 Apr 1917","29 Okt 1997","0","Händelse beskrivning: begravd i Mt. Tabor Cemetery, Kane","ah1"
"I23793","Halldin","Evelina Maria Hildegard","31 Jul 1848","29 Sep 1912","0","Ogift.","ah1"
"I23794","Halldin","Per Rudolf Valentin","26 Jul 1850","9 Okt 1907","0","Ogift.","ah1"
"I55012","Halldorson","Nevstein ""Jarl (Earl)""","ansl 1010","","0","Y","ah1"
"I55012","Halldorson","Nevstein ""Jarl (Earl)""","ansl 1010","","0"," Nevstein Halldorson g. Ingrid Sigurdsdatter, d. Bøsnes på Ringerike.","ah1"
"I43594","Hallqvist","Gustav Reinhold","12 Sep 1905","16 Nov 1984","0","Ogift.","ah1"
"I55082","Hallsdatter","Ulvhild (Ulfrida)","Uppsk 0953","","0","Y","ah1"
"I55410","Hallsdottir","Thorgerdur","Uppsk 0982","","0","Y","ah1"
"I48602","Hallsteinsson","Nils","1300","1350","0","Jordägare, Riddare på Frösön. Född omkring 1300 i Norge. Död omkring 1350 i Mjälle, Frösö (Z). Vid ting på Frösön 1345 18/3 var Nils anklagad för att ha slagit ihjäl en Tore med sin yxa på dennes gård. Nils fick till kronan avstå halva Mjälle samt hustrun Kristina egendom som hon ärvt på Frösön, se "" Blad ur Frösö historia "" sid 80. Ur Robelin 1995-Skanckeboken. Hans sätesgård synes ha varit Mjälle på Frösön med tillhörnde laxfiske i Ragunda som han avstod till kronan enligt domen ovan 1345. Han ägde jord i Östnår, Hackås och Våle, Hackås, som han sannolikt förvärvat genom sitt gifte. Hans hustru Kristina ägde halva yttergården Firir Berghi på Frösön och tvingades enligt domen 1345 att inköpa andra halvan av Olof Håkansson i Vestanåkern och leverera gården i sin helhet till kronan. Levde sannolikt periodvis i Jämtland. Vi möter Nils och Kristina 1348 där de klagar över att Jon Parter i Fäste tagit för sig att hugga timmer och husvirke i Östnårs och Våle hagar, samt lagt en boskapstig över hennes mark och slagit tre av hennes myrängar sju år i rad. Jon som var död 1348 hade enligt vittne erkänt på sin sotesäng dessa övergrepp och sagt sig när väl kom till hälsa igen fara hem till Nils och förlikas med honom. När saken kom upp på hösten 1348 var Nils bortrest från bygden, men Kristina hade fullmakt och vann vid denna stämma. Med stor sannolikhet är det Nils som har byggt det härbre eller bod, daterad till omkring 1353, och vars dörr är prydd med ett järnsmide som mycket starkt påminner om skankevapnet. Boden synes ha gått i arv eller som hemgifte till Elisabet Jensdotter Skancke från Hov i Hackås, gift med kyrkoherden Mogens Pedersson Herdal och medfört den till prästgården i Sveg. Boden finns nu bevarad som kulturminnesmärke i Äggen, Sveg.
Nils sätesgård synes ha varit Mjälle på Frösön med tillhörande laxfiske i Ragunda. Gården omfattade ett stort område mellan Mjällebäcken och Mjälle kulle, och vid det område, där det ännu idag finns flera äldre gravhögar. Hemmanet gränsade norrut till det hemman som kronan ägde, och som i sin tur avgränsades mot Yttergården nedom Öneberget (nuvarande Frösö strand, gamla sjukhusområdet) av Mjällebäcken. Nils hustru Kristina ägde halva den nämnda Yttergården. Stamfastigheten kom, genom hans giftermål med Kristina Halvardsdotter, att omfatta en betydande areal, vartill kom det på öns fastlandsdel belägna Torrfinn (nuvarande Sandviksområdet), Skorpestad, Torråsen och delar av Nifsåsen, Nordbyn och Kvitsleböle i Alsen samt Våle och Östnår i Hackås. På Yttergården fanns tingsplatsen vid denna tid och det är på detta hemman, som en kungsgård byggdes efter kung Magnus Erikssons (1316-1374) lyckade markförvärv enligt domen nedan från år 1345.
De främsta bland de adliga krigarna var riddarna som dubbades av kungen. Riddarna betjänades av adliga väpnare och småsvenner. Nils kallas väpnare, och det är sannolikt att han aldrig blev riddare. Kallas bara Nils och hans hustru kallas 'Kristin kona hans'. Fadern kallades däremot 'herra Hallstein', och han var fogde i Jämtland 1326-1333. Kanske han haft del i att Nils kom att ha sin sätesgård på Frösön ! Inget är känt om Nils förrän han år 1345 begår ett brott, som får stora konsekvenser för honom och familjen. Nils hade under en färd med faderns svenner gjort sig skyldig till hemfridsbrott och dräpt en Tove i Kolnäs (kanske identisk med gården Kalnes i Namdalseid kommun, Nord-Trøndelag). Efter dråpet fördes Nils i släde från Kalnes till Egge i Steinkjer, en sträcka om cirka 5 mil om jag har hittat rätt Kalnes. Dråpmål låg formellt under kungens dom och handlades vanligen så att kungen uppdrog åt några sina handgångna män på orten att undersöka och se till att målet avdömdes. Målet mot Nils handlades dock på ett annat sätt. Magnus Eriksson, som då var unionskung över Sverige och Norge, for själv via Norge upp till frösötinget. Från trondheimstrakten anslöts till kungens ressällskap den högt respekterade och i officiella sammanhang ofta anlitade norske riddaren Arne Gevaldsson, tidigare styresman för Jämtland. Vid framkomsten till frösötinget utsåg Magnus Eriksson en särskild domstol bestående av lagmannen, Arne Gevaldsson och den småländske riddaren Nils Pettersson, nytillträdd styresman för landskapet. Under sin sysslomannatid bodde Arne Gevaldsson åtminstone tidvis på Frösön och personkännedom kan inte ha saknats. När nu Nils skulle ställas inför tinget såg tydligen Magnus Eriksson en chans att utnyttja situationen. En vecka före tinget reste kungen genom Jämtland och man kan förmoda att han då stannade på sin gård i Mjälle, Frösön. Kungen tycks sedan ha lämnat landskapet och ridit vidare för han är inte närvarande vid tinget när domen fälls och breven skrivs. I det ena brevet beskrivs dådet och föreslås hur benådningen ska ske i utbyte mot att Nils skänker bort till kungen allt vad han och hans hustru äger av mark i Mjälle och mer härtill. Makarna tvingades också att inköpa andra halvan av Yttergården av hustruns broder Olaf i Vestanåker och leverera Yttergården i sin helhet till kronan. Det andra brevet är en slags skuldförbindelse där Nils själv går med på att göra dessa transaktioner i utbyte mot att han får behålla livet.
Tre år senare möter vi Nils och Kristina då de år 1348 klagar över att Jon Parter i Fäste tagit för sig att hugga timmer och husvirke i Östnårs och Våle hagar, samt lagt en boskapstig över deras mark och slagit tre av deras myrängar sju år i rad. Jon som var död 1348 hade enligt vittne erkänt på sin sotesäng dessa övergrepp och sagt sig, när väl han kom till hälsa igen, fara hem till Nils och förlikas med honom. När saken kom upp på hösten 1348 var Nils bortrest från bygden, men Kristina hade fullmakt och vann vid denna stämma. Våle i Hackås ägdes år 1348 av Kristina Halvardsdotter.
Sedan är inget känt om familjen, men man tror att det är Nils, som har byggt det härbre eller bod, daterad till omkring 1353, och vars dörr är prydd med ett järnsmide som mycket starkt påminner om det vapen, som Nils använde. Boden synes ha gått i arv eller som hemgifte till Elisabet Jensdotter Skanke från Hov i Hackås, gift med kyrkoherden Mogens Pedersson Herdal och medfört den till prästgården i Sveg. Boden finns nu bevarad som kulturminnesmärke i Äggen, Sveg. Boden står centralt vid en vacker gård i den lilla byn.
Nils förde enligt ett bevarat sigill från 1345 ett vapen, som uppvisar stora likheter med det statsvapen som fortfarande används av öriket Isle of Man; ligger i Engelska sjön mellan England och Irland. Faderns vapen var lika med undantag av att de tre så kallade skankarna (benen) var ordnade motsols. Öriket Mans vapen har i det norska medeltidsriket endast återfunnits hos Hallsten Torleifsson och hans son Nils Hallstensson. Detta har föranlett H. Hildebrand och N. Ahnlund att från mer allmänna utgångspunkter hålla någon form av samband mellan ön Man och de jämtländska vapeninnehavarna för troligt.
(Källor: 1. Skanke ätten, Roger de Robelin. 2. Jämten år 1969, C.R. Carlsson. 3. Frösökrönikan nr 1, Ove Hemmendorff. 4. May Teistevoll, Norge 5. Diplomatarium Norvegicum)
Väpnaren var en högättad yngling som under medeltiden gjorde vapentjänst för att uppnå riddarvärdighet. I Norden räknades väpnare (eller svenner) till samma sociala klass som riddarna. (Källa: Bra Böcker)","ah1"
"I48603","Halvardsdotter","Kristina","1300","1350","0","Riddarhustru. Född omkring 1300 i Östnor, Hackås (Z). Död omkring 1350 i Mjälle, Frösö (Z). Dotter till lagmannen Halvard Agmundsson, känd 1303-1347 eller Halvard Karlsson, känd 1319 enligt Robelin 1995-Skanckeboken sid 385. (Espell)
Kristina ägde halva yttergården Firir Berghi på Frösön, men tvingades, på grund av maken Nils dråp, att 1345 inköpa andra halvan av sin bror, hirdmannen Olaf i Vestanåkern och leverera Yttergården i sin helhet till kronan. Vi möter också Nils och Kristina 1348 där de klagar över att Jon Parter i Fäste tagit för sig att hugga timmer och husvirke i Östnårs och Våle hagar, samt lagt en boskapstig över hennes mark och slagit tre av hennes myrängar sju år i rad. Jon som var död 1348 hade enligt vittne erkänt på sin sotesäng dessa övergrepp och sagt sig när väl kom till hälsa igen fara hem till maken Nils och förlikas med honom. När saken kom upp på hösten 1348 var Nils bortrest från bygden, men Kristina hade fullmakt och vann vid denna stämma. (Källa: Skanke ätten, Roger de Robelin)
Våle i Hackås ägdes 1348 av Nils Hallstenssons hustru och före 1427 av ättlingen Karl Jörsson i Hov, Hackås, enligt en nyligen av J. Liedgren återfunnen rättshandling. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)
Vi kan være sikre på at faren til Kristin, Nils Hallstenssons hustru, het Halvard. Det har vi et diplom på, gjengitt bl.a. i Edv. Bulls 'Jemtland og Norge' sid 33, der det står: 'Kristin Haluardsdotter i fullu umbode Nikolaser Halsteinsonar, sins husbonda'. (Källa: May Teistevoll, Oslo, Norge, epost 2000-04-12)
Vid mitten av 1300-talet drabbades Europa och Asien av den svåraste och kanske mest kända farsoten, vilken i Sverige kom att benämnas digerdöden. Enligt de nordiska traditionerna inkom pesten till oss via ett engelskt fartyg, som anlände till Bergen i Norge år 1349. Härifrån spreds den sedan till det övriga Norden. Bortemot hälften av dåtidens norrmän skall ha avlidit som en följd av pesten och följdepidemierna. Inga jämtländska brev nämner pesten. Nils Ahnlund har emellertid pekat på indirekta bevis för digerdödens härjningar i landskapet, dels det faktum att de jämtländska breven drastiskt avtar efter år 1350, dels att de jämtländska lagmännen Jörund och Halvard, som nämns i brev år 1349, tycks ha avlidit.
I alla landskap finns det folkliga sägner, som berättar om digerdödens härjningar. I exempelvis Ragunda skall rök ha kommit ur endast sju skorstenar, i Alsen ur en enda. I Lockne skall endast fyra människor ha överlevt, medan bara två yngligar skulle ha blivit i livet i Hede, Härjedalen. Från Hammerdal berättas, att då man inte längre orkade med att föra liken till kyrkogården, lade man dem helt sonika på marken med stockar tvärsöver, som skydd mot rovdjur. Naturligtvis har man också satt landskapets ödesbölen i samband med digerdöden.
(Källa: Jämten 1993, sid 51 - ff, Stefan Brink)","ah1"
"I7040","Halvardsen Smør","Jon","Ca 1327","","0","adelsmann","ah1"
"I14486","Halvardsson","Anders","21 Nov 1709","25 Des 1773","0","Avled på hemvägen från kyrkan.","ah1"
"I14017","Halvardsson","Per","","31 Okt 1755","0","Vid Jösse häradsrätt.","ah1"
"I14017","Halvardsson","Per","","31 Okt 1755","0","Test. Erik Persson ibid, dr. Nils Andersson ibidem qvinnf. h. Anna och h. Ingri ibd, pig: Dordi Eriksdotter, Dordi Olsdotter ibid.","ah1"
"I55084","Halvdansdatter","Bergljot","","1100","0","Y","ah1"
"I55336","Halvdansson","Reidar","1030","","0","Y","ah1"
"I28781","Hammar","Anna Margareta","11 Okt 1900","6 Feb 1981","0","Ogift.","ah1"
"I28784","Hammar","Elsa Linnea","27 Jan 1908","1 Nov 1982","0","(Research):1970 lever det tre Elsa Linnea som är födda 1908 i Kristinehamn. Denna ena, gift Thyberg, bor i samma uppgång som Uno Weimar Fredrik och hans familj.","ah1"
"I45114","Hane","Augusta Charlotta","15 Aug 1889","","0","Oäkta.","ah1"
"I49844","Hane","Axel Felix","7 Apr 1901","5 Jun 1983","0","Ogift.","ah1"
"I46623","Hane","Axel Fritjof","26 Jul 1894","22 Mar 1966","0","Oäkta.","ah1"
"I39327","Hane","Elias","28 Jun 1799","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I39327","Hane","Elias","28 Jun 1799","Ja, ukjent dato","0","Vittnen: Elias Hane h. Anna Hjerpe dr. Peter Stahlnacke, Pig. Cajsa Hjerpe.","ah1"
"I14936","Hane","Elias","16 Jul 1821","Ja, ukjent dato","0","Hos brodern Petter.","ah1"
"I14936","Hane","Elias","16 Jul 1821","Ja, ukjent dato","0","Senare mäster.","ah1"
"I62527","Hane","Elias","3 Okt 1868","13 Apr 1932","0","Hane studerade vid Betelseminariet i Stockholm 1895-1898 och blev sedan baptistpastor i Västerås, Ekeby och Nyköping innan han blev resepredikant för en tid och sedan pastor i Luleå Pingstförsamling innan han återgick till att bli resepredikant.","ah1"
"I7593","Hane","Elias Jonsson","1668","30 Sep 1741","0","Nämns första gången vid Degerfors hammar den 5. nov 1693 som dopvittne för Johan Björnsson i Degernästorp.","ah1"
"I49842","Hane","Elin Linnéa","29 Mai 1915","31 Jul 1961","0","Ogift.","ah1"
"I33103","Hane","Elsa Maria","18 Jun 1881","3 Apr 1943","0","Ogift.","ah1"
"I45136","Hane","Emma Fredrika","11 Aug 1873","2 Des 1943","0","ogift","ah1"
"I33101","Hane","Frans Oskar","15 Okt 1873","21 Nov 1946","0","Ogift.","ah1"
"I62637","Hane","Henry Sigfrid","23 Mar 1897","","0","Utresa från Stockholm.","ah1"
"I7143","Hane","Hilda Amalia","8 Mai 1890","17 Jan 1928","0","Ogift.","ah1"
"I45047","Hane","Johan","24 Des 1780","8 Okt 1866","0","Johan (Jahn) rymde til Norge ca, 1800 efter att han varit inblandad i ett järntjuveri.","ah1"
"I54912","Hane","Johan","3 Sep 1800","5 Mai 1863","0","/Röfors bruk","ah1"
"I67129","Hane","Johan","12 Jan 1819","19 Nov 1909","0","Kyrkovaktare från 1870.","ah1"
"I67129","Hane","Johan","12 Jan 1819","19 Nov 1909","0","Död i Karlstad.","ah1"
"I62608","Hane","Karl Johan","8 Feb 1858","21 Mar 1944","0","Efter 1890valsverksarbetare vid Skinnskattebergs bruk.","ah1"
"I62460","Hane","Karl Vilhelm","29 Apr 1856","1 Feb 1941","0","pressverksarbetare 1910","ah1"
"I10775","Hane","Karolina","26 Jun 1858","7 Des 1878","0","Ogift.","ah1"
"I46624","Hane","Linnéa","18 Apr 1898","26 Jul 1987","0","Oäkta.","ah1"
"I79718","Hane","Nancy Doris Marianne","17 Aug 1930","12 Des 2003","0","Gift Karlquist, änka 28/12 1991.","ah1"
"I62470","Hane","Nils Karl Gustav","5 Okt 1918","21 Apr 2010","0","Som orkesterledare medverkade Nils Hahne i många orkesterkonstellationer och i Bofors Musikkår var han med i över 50 år och ordförande i 31 år! Så sent som förra aret (2009 red. anm.) ledde han orkestern Einar Perssons vänner där han med sin sång och kornett imponerade. Han skrev också boken ""Så lät det då"" (ISBN 91-972386-9-4 red. anm.).","ah1"
"I14184","Hane","Per","31 Des 1779","26 Aug 1830","0","Senare mästersven.","ah1"
"I45077","Hane","Rudolf Bernhard","3 Jan 1895","11 Apr 1959","0","Frånskild 8. mars 1950.","ah1"
"I15963","Hane","Stina Kajsa","19 Feb 1832","","0","inhyseshjon","ah1"
"I67146","Hane","Sven Jansson","8 Des 1788","8 Feb 1855","0","Korpral från ca. 1832.","ah1"
"I67146","Hane","Sven Jansson","8 Des 1788","8 Feb 1855","0","(Research):Skriver sig som soldat Sveb Hane redan före 1810 när han bor i Skinnerud.","ah1"
"I9130","Hansdatter","Abelone","1695","1758","0","Abelone oppgis å være datter til Hans Tostensen og Anne Ottesdatter Lorch på
Selnes i Ullsfjord. I skiftet etter Anne Ottesdatter i 1715 oppgis hun å ha en umyndig datter som
het Abelone. Dette skifte kan derfor ikke bekrefte at «vår» Abelone var deres datter!
Abelone og Christopher hadde følgende barn (minst):
Ca. 1725: Kiel Christophersen, gift med Elen Andersdatter Kiil.","ah1"
"I4744","Hansdatter","Adelus","1726","","0","78 år","ah1"
"I9148","Hansdatter","Ane","","16 Jul 1894","0","Faddere: Nils Christophersen, Golla Larsdatter, Hans Morten Christophersen, Caraline Petersdatter, Ole Christiansen og Christianna Fransdatter, alle fra Strømmen.","ah1"
"I9150","Hansdatter","Anna","","Ja, ukjent dato","0","Anna og Anders hadde følgende barn (minst):
Ca. 1655: Hans.
Ca. 1657: Torkild, død før 1693.
Ca. 1662: Olle, død før 1693.
Birthe, gift med Joen Nielsen Nordre Langnes.","ah1"
"I30218","Hansdatter","Anne Pernilla","","13 Okt 1850","0","1766","ah1"
"I30224","Hansdatter","Anne Petrikka","","Ja, ukjent dato","0","1800","ah1"
"I44601","Hansdatter","Berit","1735","","0","Adam Jacobsens kone.","ah1"
"I44601","Hansdatter","Berit","1735","","0","Adam Jacobsens kone.","ah1"
"I44601","Hansdatter","Berit","1735","","0","Description: vattusot","ah1"
"I44601","Hansdatter","Berit","1735","","0","(Research):At Berit var Adams kone er ikke verifisert.","ah1"
"I9175","Hansdatter","Elen","","Ja, ukjent dato","0","Det fremgår av skiftet etter Elens bror, Hans, i 1801 at hun var datter til Hans Larsen
Sandøre og Anne Jonsdatter (eller Olsdatter). Da skifte ble avholdt etter hennes mor i 1777,
oppgis Elen og Johannes å bo i Sandbogten.
Elen og Johannes hadde følgende barn (minst):
1768: Johanna Margreth, død på Markenes i 1809, 43 år gammel.
1770: Elisabeth (Lisbeth).
1771: Anders. Han døde våren 1772, ½ år gammel.
1774: Susanna, gift med Søren Olesen Kobbevåg, død i 1811, 36 år gammel.
Ca. 1775: Johan David.
1778: Anna Sophia.
1781: Maria.
Ca. 1781: Cattrine Johannesdatter Markenæs døde i 1821, 40 år gammel.
Ca. 1787: Hans Andreas.
Johannes Andersen Marchenes datter Johanna Margreth ble døpt «Dom Júdica» (5.
søndag i fasten) i 1768. Faddere var Lars Hansen, Erich Kristophersen, Md. Jrgens, Marith
Johannesdatter Troms(?) og Anne Nielsdatter (Kirkebok 1753-78, folio 55).
Anders ble født på Marchenes og døpt «Dom. Nativ X 1.», dvs. 1. juledag i 1771.
Faddere var Morten Andersen, Ole Nilsen, Lars Hansen, Johanna Olsdatter og Sølvie
Hansdatter (Kirkebok 1753-78, folio 59).
Johannes Andersen Markenæs datter Susanna ble døpt «Dom Cantáte (4. søndag
etter Påske) i 1774. Faddere var Richard Bendigsen, Johannes Monsen, Johanna Olsdatter,
Golla Erichsdatter og Karen Kristophersdatter. (Kirkebok 1753-78, folio 23).
Anna Sophia ble født på Marchenes og døpt 11. søndag etter Trefoldighet i 1778.
Faddere var Jens Villumsen, Hendrich Andersen, Jem.. ..., Malena Jrgens, Karen
Kristophersdatter og Kirsten Jorunsdatter(?) Selnæs (Kirkebok 1753-78, folio 29).
Maria ble født på Marchenes og døpt 4. søndag i Fasten i 1781. Faddere var Mathis
Andersen Marchenes, Hans Hansen Sandøren, Ingeborg Pedersdatter Langnæs, Maren
Sørensdatter Kragnæs og Maren Thomædatter Selnes (Kirkebok 1779-96, folio 16).
Ved folketellingen i 1801 var Elen 58 år gammel og bodde med sin mann på
Markenæs.","ah1"
"I914","Hansdatter","Elen Chatrina","","Ja, ukjent dato","0","3. sønd i fasten","ah1"
"I9177","Hansdatter","Ellen","1688","Ja, ukjent dato","0","Ellen og Haagen hadde antagelig følgende barn, her oppført i samme rekkefølge som
ved skiftet etter Haagen 30.07.1753. De fire eldste oppgis da å være myndige. De
forskjellige kilder ved vurdering av når barna ble født er skiftet etter deres far i 1753,
opplysningene i et «Siele Register» i 1769, manntallet i 1801 og alder oppgitt ved deres
begravelser. Disse kilder gir tildels sterkt motstridende aldersopplysninger, men det må kunne
antas at i alle fall de umyndiges alder ved skiftet er korrekt:
Ca. 1720: Hans, gift med Karen Andersdatter, 50 år i 1769, død på Balsnes i 1773, 53 år
gammel.
Ca. 1718: Thomas, gift med Adelus Thomædatter, død på Kalsletten i 1790, 72 år
gammel «af alderdom».
Ca. 1720: Anders, død på Kalsletten i 1757, 37 år gammel.
Ca. 1732: Hemming, gift med Marrit Hansdatter Sandøre,
oppgis å være 37 år i 1769, 80 år da han døde på Thomasjord i 1799!
Ca. 1735: Knud, 18 år ved skiftet i 1753, gift med Pernilla Jonsdatter,
oppgis å være 75 år i 1801!
Ca. 1737: Lars, 16 år ved skiftet i 1753, gift med I Else Nielsdatter II Sara
Hendrichsdatter,
på Storstennæs i 1801, oppgitt alder 69 år.
Ca. 1738: Haagen, 15 år ved skiftet i 1753, gift med Margrethe Pedersdatter Kragnæs,
oppgis å være 67 år i 1801 og 71 år da han døde på Kalslettten i 1805!
Da Hans Haagensen Balsnæs døpte sønnene Haagen i 1755 og Cornelius i 1757, var
Thomas fadder. Hans døde i 1773, 53 år gammel.
Thomas giftet seg med Adelus Thomædatter og fikk sønnen Thomas i 1756. Thomas
Haagensen Kalsletten døde i 1790 «af alderdom», 72 år gammel. Datteren Marith døde i 1780,
21 år gammel.
Da Anders Hogensen Treslet døpte sin datter Elen i 1755 var Thomas fadder. Anders
Haagensen Kalslet døde i 1757, 37 år gammel. Han ble begravet 26.12.1757. Samtidig
ble Margrete Christophersdatter Kalslet begravet, 66 år gammel.
Hemming bodde på Kalsletten da han forlovet seg i 1759. Han flyttet så til
Tommesjorden. Da han giftet seg i 1759 og fikk sine barn fra 1760 er det vel rimelig å legge
hans alder i «Siele Registeret» fra 1769 til grunn og ikke den oppgitte alder da han døde.
Knud fikk en sønn i 1774. Da han fikk datteren Elen i 1781, var Haagen fadder. Ved
manntallet i 1801 oppgis han å være 75 år gammel.
Faddere ved dåpen til flere av Haagens barn var Hans Haagensen Balsnæs, Thomas
Hogensen og Hogen Thomesen. Haagen døde på Kalsletten i 1805, 71 år gammel.
Lars Haagensen Kalslett giftet seg med Else Nielsdatter i 1756. Han giftet seg igjen som
enkemann med Sara Hendrichsdatter i 1775.
Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 25 Kalsletten.
Mænd og Hu: Nafne:
Peternilla Hemingsd.
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Heming Bents.
Johannes Bents.
Jacob Bents.
Contribuernes Antal: 1.
De fattige:
Hogen Hogensen og Hu: Margreth Peders:
Elen Hansd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Knud Hogens:
Marith Pedersd:
Contribuernes Antal: 1.
Thomas Hogens: og Hu: Adelin Thomæsd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Barbro Thomasd:
Contribuernes Antal: 2».
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser at Ellen bodde på Kalsletten sammen med sønnen
Haagen:
«Gaardernes Nafne:
Kalslette
Brukarar og koner:
Peternilla Hemmingsd. Enke - 64 [år]
Born:
Hemming Bens. - 34, Johannes Bens. - 30, Jacob Bens. - 20
Brukarar og koner:
Peder Hans. o.h. - 70, Anne Kirstina Olsd. - 60
Tenarar:
Peternilla Olsd. - 24
Brukarar og koner:
Hogen Hogens. o.h. - 36, Margreth Pedersd. - 35
Born:
Hogen Hogens. - 10, Peder - 8, Villum - 6, Anders - 4, Jens - ½
Tenarar:
Knud Hogens. - 39, Anne Andersd. - 20, Ingebor Andersd. - 15, Elen Hansd.
Enke - 78
Brukarar og koner:
Thomas Hogens. - 50, Adelus Thomæd. - 32
Born:
Hogen Hogens. - 15, Thomas Thomas. - 13, Anders - 11, Hans - 8, Antonius - 3,
Barbroe - 22
Tenarar:
Elen Andersd. - 10».","ah1"
"I348","Hansdatter","Hanna Bergitha","15 Feb 1825","3 Sep 1906","0","Lever 1900 af føderaad hos sin sønn Peder Johan.","ah1"
"I9199","Hansdatter","Ingeborg","Ca 1719","1789","0","Hun og Søren hadde 10 barn:
Ca. 1745: Hans, gift ved skiftet etter hans far i 1783, skifte etter Hans ble avholdt på
Selnes i 1819.
Ca. 1746: Søren, gift i 1782 med Ane Maria Olsdatter.
Ca. 1749: Peder, gift ved skiftet i 1783.
Ca. 1749: Margreth, gift ved skiftet i 1783.
Ca. 1752: Golla, gift ca. 1776 med Lars Hansen Sandøre.
1754: Maren, ugift ved skiftet i 1783.
1756: Ole, myndig ved skiftet i 1783.
1757: Ingeborg, ugift ved skiftet i 1783.
1760: Anne Maria, ugift ved skiftet i 1783.
1762: Karen, 18 år i 1783.
1754: «3 søndag efter H: 3 Konger blev Søren Hansen Selnæs og Ingeborre Hansdtr.
Ægte barn Døbt Nafnet Maren:». Faddere var Hans Simonsen Tromsøe, Hans Hansen Berg,
Anna Jacobsdatter Tromsøe, Elen Carlsdatter Kartnæs og Golle Carlsdatter sammesteds
(Kirkebok 1753-78, folio 31).
1756: «4 Sønd. efter Paaske blev Søren Hans: Selnes og Ingebor Hansdtr. ægte barn
Døbt: Nafnet Ole». Faddere var Vilhelm ..., Peder Larsen Selnes, Kiel Olsen ibid, Jomfrue Mejer
og Margaretha Andersdatter Selnes (Kirkebok 1753-78, folio 36).
1757: «Døbt Høwerdag: d. 17 Septemb: Søren Hans: barn af Selnæs N: Ingebor».
Faddere var Willelm Ebeltoft, Anders Andersen Tennes, Jomfru Meier, Magdalena Larsdatter
Tennæs og Martha Hansdatter Sandøre (Kirkebok 1753-78, folio 39).
1760: Døbt Samme dag [13 S: efter Trinit:] Søren Hansen Stornæs sit Barn Nom:
Anna». Faddere var Kiel Olsen Selnæs, Peder Hansen ibid, Jomfru M: Sophie Mejer, Marith
Olsdatter Selnæs og Barbara Carlsdatter Svartnæs (Kirkebok 1753-78, folio 46).
1762: «Dom p. tr. 4: Søren Hans: Stornes Datter N: Karen, født 28 Junj». Faddere var
Hans Hansen Berg, Hans Svendsen Aasen, Barbra Olsdatter Berg, Johanna Olsdatter Tennes
og Nilla Andersdatter(?) (Kirkebok 1753-78, folio 49).
Ingeborg bodde på Selnes og var 49 år gammel i 1769 i følge et «Siele Register» det
året.
Hun døde i 1789:
«1te Søndag i Fasten: Ingeborg Hansdtr. Stornæs 70 Aar, - af S.mmesvaghed».","ah1"
"I9303","Hansdatter","Ingeborg","8 Jun 1827","Ja, ukjent dato","0"," Faddere var Gm. Johan Christophersen Ursfjord, Hans Mortensen Ursfjord, Peter Andersen Kragnæs, Kone Aleth Christophersdatter Kragnæs, Pike Malene Adriansdatter Tennæs og Pike Nille Olsdatter(?).","ah1"
"I30223","Hansdatter","Johanna Margrete","","Ja, ukjent dato","0","1797","ah1"
"I30220","Hansdatter","Karen Maria","","Ja, ukjent dato","0","1786","ah1"
"I1120","Hansdatter","Ovidia Katrina","24 Mai 1832","Ja, ukjent dato","0","Hos Wilhelm Hansen og Arntine Andersdatter.","ah1"
"I6742","Hansdatter","Synnøve","","Ja, ukjent dato","0","Synnøve var antagelig datter til Hans Olufsen som var prest i Kirkegrenda på
Ytter-Hærnes ved Bodø.
Synnøve og Morten hadde følgende barn (minst):
Ca. 1631: Hans, overtok Elvevoll, gift med Ingeborg Hansdatter, død i 1700.
Ca. 1639: Søren, til Nord-Grunnfjord, gift med Margrethe Andersdatter Nideros.
Christen, til Helgøy, gift med Trine Andersdatter Nideros, død i 1696.
Synnøve residerte som enke på Elvevoll i 1666. Hun hadde 5 drenger og den voksne
sønnen Hans på gården. Synnøve var dermed den største arbeidsgiveren i området, noe som
må bety at hun forsatte med handel og jektebruk etter sin mann. Det eneste jektebruket i 1666
hørte til på Elvevoll.
Manntallet for 1663-66 viser:
«Gaarde:
5. Elfwold - 2 Pd. f. [fisk].
Opsiddere:
Sindøf Hansd: br: all jord.
Sønner:
Hans Mortens: Studiofg: 35 Aar.
Drænge:
Hans Jacobsen - 24 Aar.
Jon Peders: - 19 Aar.
Ingebret Lars: - 16 Aar.
Baard ... - 11 Aar.
Elling Ellings: - 4 Aar.
Huusmænd:
Matz Suendsen - 46 Aar.
Deris Sønner:
Hans Matzen - 10 aar.
Peder Matzen - 3 fierd Aar».
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
«E[l]fuevold eller Wester-Bratrein med Schibuig - 2 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72
bismermerker].
Enchen Synefue.
Landschyld: 2 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 10 Mark.
Føder:
Kiør: 4.
Smaller: 12.
Heste: 2.
Ingen tilfelde udi Nogen Brendefang til fornødenhed».
Sønnen Hans fortsatte jektebruket som bygdefarjekt fra 1670. Også de to øvrige
brødrene gikk over til å holde faste handelsjekter eller bygdefarjekter da de slo seg ned fast
som handelsmenn, Søren i Nord-Grunnfjord fra 1671, og Christen på Helgøy fra 1673. På
Helgøy opphørte jektefarten da Christen døde i 1696, mens Hansnes og Nord-Grunnfjord med
visse avbrudd fortsatte som jekteleier til begynnelsen av 1800-tallet.
På farsgården etablerte Hans seg ca. 1670 med egen jekt, om det da ikke var morens
jekt han overtok To år senere overtok han bygselen av gården. Trolig var det Hans som ga
gården det nye navnet Hansnes, i forbindelse med flytting av tunet fra Elvevoll
(Nordgårdsbukta) sørover til neset. I 1666 oppgis han som «studiosus» (student), trolig etter et
opphold i Kjøbenhavn med sikte på en karriere som embetsmann. Han var da 35 år, og virket
trolig som handelsfullmektig hos sin mor. Fra 1673 bygslet han også Skattøra. Da han døde i
1700, var han den rikeste mannen i prestegjeldet. Enka fortsatte handel og jektebruk med
sine 4 drenger og 3 voksne hjemmeværende sønner.","ah1"
"I429","Hansdatter Grønbeck","Margrete","1725","1767","0","1763","ah1"
"I342","Hansdatter Horsens","Gunhild","1683","","0","1722","ah1"
"I7284","Hansdatter Kaaby","Bergitte","","","0","hos sin tante Dorthea","ah1"
"I6713","Hansdatter Lorch","Catrina Hedvig","","Ja, ukjent dato","0","Description: (allmän svaghet) magsjukdom","ah1"
"I9226","Hansdatter Sandøre","Marit","","Ja, ukjent dato","0","Datteren til hennes sønn Adrian het Marrit, antagelig oppkalt etter sin farmor.
Marrit og Hemming hadde følgende barn (minst):
1760: Haagen, død i 1814, 69½ år gammel.
1762: Anne Chatrina, født på Thomasjorden, gift med I Morten Andersen Tennes, II
Lars Johannesen Tennes.
1764: Elen, ugift og hjemme hos moren i 1799.
1764: Ingeborg, gift med Ole Willumsen Eijde, død i Mallangseidet i 1814, 50 år gammel.
1766: Hans, født i Balsfjord, død i 1771, 5 år gammel.
1769: Adrian, gift med Anne Andersdatter Tennæs, død i 1832.
1771: Hans, gift med Kirsten Olsdatter, på Hugøen i 1801.
1774: Golla, gift med Israel Johannesen Nordtiosen i Balsfjord.
1776: N. N. Må være identisk med Lars, død i 1778, 2 år gammel.
Haagen ble døpt i 1760, men teksten er meget utydelig (Kirkebok 1753-78, folio 45).
Anne Chatrina ble født på Thomasjorden 01.03.1762 og døpt «Dom Palmar»
(Palmesøndag). Faddere var Anders Andersen Tennes, Hans Haagensen Balsnes, Lea
Hendrichdatter Troms, Anne Andersdatter Tennes og Maria Stephensdatter Tromsen
(Kirkebok 1753-78, folio 48).
Elen ble døpt 7. søndag etter Trefoldighet i 1764. Faddere var Anders Jensen Balsnæs,
Hans Jensen Troms, Anne Torolsdatter Bro.., Karen Hemmingsdatter H..den og Elen
Hendrichdatter ibid (Kirkebok 1753-78, folio 51).
Elens tvillingsøster ble døpt samtidig:
«Ditt: N: Ingeborg. Teft Johan Lars: Tørsnes, Peder Hansen Svartnes, Barbro .. ibid,
Berrith Sølfesterd..., Mar.a Pedersd. Selnes» (Kirkebok 1753-78, folio 51).
Hans ble døpt 17. søndag etter Trefoldighet i 1766. Faddere var Hans Hogensen
Balsnæs, Lars Sølfestersen Svartnæs, Sølfester Larsen Balsfjord, Berith Sølfesterdatter
Balsfjord og Elen Hansdatter Sandøre. Han døde i 1771, 5 år gammel (Kirkebok 1753-78, folio
53 og 176).
Hans ble døpt 3. søndag etter Trefoldighet i 1771. Faddere var Lars Andersen, Anders
Andersen, Hans Hansen, Kirsten Larsdatter og Anne Andersdatter Tennæs (Kirkebok
1753-78, folio 58).
Golla ble døpt 1. søndag etter Påske i 1774. Faddere var Ole Andersen, Lars Fransen,
Sølvie Hansdatter, Barbro Thomasdatter og Elen Hansdatter (Kirkebok 1753-78, folio 23).
Hemming fikk en sønn som ble døpt 17. søndag etter Trefoldighet i 1776. Sønnens
navn er ikke angitt. Faddere var Johannes Monsen, Lars Hansen, Morten Andersen, Anne
Hansdatter og Golla Sørensdatter. Han må være identisk med Lars Hemmingsen som døde i
1778, 2 år gammel (Kirkebok 1753-78, folio 26 og 179).
Marrit var 60 år, husmoder og enke ved folketellingen i 1801. Hun bodde på
Thomasjorden med sin datter Else Margrete Hemmingsdatter (24 år og ugift) og et tienste barn,
Malena Hansdatter, 13 år gammelt.
Etter at Hemming døde, antagelig i 1802, ble bruket delt. Marrit beholdt 8 merker, mens
sønnen Haagen fikk 16 merker. Marrit satt med sin del av bruket til og med 1805.
Delen ble så overtatt av Ole Jakobsen fra 1806 til 1810. Hans enke, Elise Margrethe
Hemmingsdatter, satt med bruket til 1814, da hun giftet seg påny med Morten Andersen. Han
ble ved ekstrarett 14.12.1818 sammen med sin hustru forvist til Finnmarken som straff for å
ha forsømt sine stesønners, Jakob og Hans Olssønners, oppdragelse samt gjort seg delaktig
sammen med dem i tyveri av en sau fra naboen Jermund Halvorsen. Dommen ble at de skulle
arbeide i Vestfinnmarkens fogderi for kost og lønn, han i 1 år, hans hustru i ½ år og stesønnen
Jakob Olsen i 1 år. Den annen stesønn, Hans Olsen, skulle straffes med ris under fogdens
oppsikt. Familien vendte senere ikke tilbake fra Finnmarken.","ah1"
"I9106","Hansdatter Tennæs","Ane Maria","","Ja, ukjent dato","0","Faddere var Thomas Pedersen Selnæss, Hans Hansen Sandøren, Susanna Andersdatter Tennæss, Malena Fransdatter Tennæss og Maren Thomædatter Selnæss.","ah1"
"I9104","Hansdatter Tennæs","Kristiana","","Før 1785","0","Dom Invocávit (1. søndag i fasten) i 1778
Faddere var Arne Larsen, Johannes Kielsen Joms, Maren Wosmoth, Elen Andersdatter Hugøren og Maren Thomædatter.","ah1"
"I9107","Hansdatter Tennæs","Kristiana","","Ja, ukjent dato","0","3. søndag etter Trefoldighet i 1785
Faddere var Lars og Hans Hansen Sandøren, Karen Nilsdatter Sandøren, Lene Andersdatter Sechnæss og Malina Olsdatter Sechnæss.","ah1"
"I9110","Hansdatter Tennæs","Sølvie","27 Jun 1793","Ja, ukjent dato","0","8. søndag etter Trefoldighet 1793
Faddere var Matis Andersen Martennæs, Adrian Hemmingsen Tommasjorden, Marta Hansdatter Tromsen, Helena Isagsdatter ibid og Ane Andersdatter Tennæs.","ah1"
"I10397","Hansdotter","Elin","29 Aug 1719","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Jonas i Giökhült, dr. Bengt i Sunnd, dr. And: And: ibid. Hüst: Elin Torstensdott: i Kiälleråsen, Pig; Chierstin Olsdott: ibid. Maria Olsdott: i Sünnet.","ah1"
"I10397","Hansdotter","Elin","29 Aug 1719","Ja, ukjent dato","0","Elin och Hans får inga barn i Nysund.","ah1"
"I10403","Hansdotter","Ellika","28 Feb 1737","7 Des 1745","0","Description: drunkning i Letälven","ah1"
"I10399","Hansdotter","Katarina","13 Aug 1726","13 Apr 1796","0","Faddrar: Jonas And: i Giökhült, Bengt Bengtss: i Sündet, dr. Erik Olss: ibid. Jüngf; Maria Hasselström ibid.","ah1"
"I11181","Hansdotter","Katarina","2 Mar 1729","6 Okt 1817","0","Inhyses fattig.","ah1"
"I10396","Hansdotter","Kerstin","15 Okt 1716","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Olüf Hansson i Sunnet, dr. Bengt Bengtsson ibid. Jüngf. Maria Hasselström, P. Sara Bengtsdotter i Sünnet, Maria Olsd. Ibid.","ah1"
"I10396","Hansdotter","Kerstin","15 Okt 1716","Ja, ukjent dato","0","Kerstin och Nils får inga barn i Nysund.","ah1"
"I10679","Hansdotter","Kerstin","23 Aug 1728","Før 17 Jun 1792","0","Änka.","ah1"
"I19364","Hansdotter","Kerstin","4 Des 1759","Ja, ukjent dato","0","Från Billingstorp.","ah1"
"I11913","Hansdotter","Maria","","","0","Maria Jakobsdotter i begravningsboken.","ah1"
"I8875","Hansdotter","Maria","1719","18 Okt 1805","0","(Research):Maria är ej funnet i dopboken, men hon är ju piga från Prinserud när hon gifter sig.
I dödboken uppges hennes far heta Hans Andersson, modern namn är ej infört.","ah1"
"I10398","Hansdotter","Maria","28 Des 1722","13 Mar 1730","0","Faddrar: Jonas Andersson i Giökhült, Per Bengtsson i Müllsäter, dr. Jonas Torstensson i Sünnet, h. Catharina Andersd. I Sünnet.","ah1"
"I22038","Hansdotter","Maria","5 Okt 1738","7 Mai 1811","0","Faddrar: Elias Svensson i Högbergstorp, Per Gustavsson i Ängen, dr. Jonas Olofsson i Mobråten, h. Maria Olofsdotter i Ängen, pig. Lisken Johansdotter i Älgåsen, pig. Maria Jonsdotter i Mobråten.","ah1"
"I10682","Hansdotter","Maria","21 Aug 1746","1 Jan 1811","0","Rotehjon.","ah1"
"I8595","Hansdotter","Sigrid","Ansl 1625","1703","0","änka","ah1"
"I30170","Hansdotter","Sofia K.","1839","Ja, ukjent dato","0","Qvæn.","ah1"
"I17489","Hansdotter Strömberg","Sara","1 Jul 1765","17 Nov 1818","0","Utfattig piga.","ah1"
"I17976","Hansdotter Wahlberg","Katarina","5 Jun 1749","Ja, ukjent dato","0","(Research):Susanna i dopboken, men Katarina i husförhörslängden - trolig förväxling med moderns namn i dopboken.","ah1"
"I17975","Hansdotter Wahlberg","Klara","7 Mai 1747","13 Jun 1749","0","koppor","ah1"
"I2978","Hansen","Anne Marie","29 Sep 1936","27 Jan 1974","0","19??","ah1"
"I1382","Hansen","Arne Hermann","5 Nov 1908","30 Mar 1945","0","19 nov 1908","ah1"
"I9302","Hansen","Christopher","29 Sep 1826","Ja, ukjent dato","0","Faddere var Gm. Nils Christophersen Strømmen, Johan Christophersen Strømmen, Petter Andreassen Kragnæs, Golla Larsdatter Strømmen og Elenora(?) Ingebriktsdatter Strømmen.","ah1"
"I782","Hansen","Eliot Osvald Gunelius","16 Mai 1909","10 Jul 1945","0","Hans skøyte Fanny ble rekvirert av tyskerne, og han var med som skipper en stund, men var lengste tiden hjemme. Omkom da ""Fanny"" gikk på en mine i Varangerfjord.","ah1"
"I782","Hansen","Eliot Osvald Gunelius","16 Mai 1909","10 Jul 1945","0","Krigsforlis.","ah1"
"I652","Hansen","Elise","10 Jan 1901","Ja, ukjent dato","0","(Hytten, Nordeide, kilde ""Endreslekta"")","ah1"
"I30138","Hansen","Elling","1778","9 Okt 1848","0","Hos sogneprest Michael Heggelund Kildal.","ah1"
"I30138","Hansen","Elling","1778","9 Okt 1848","0","Det heter om Elling Hansen at han er tjenestedyktig, men at han ikke er sjøvant.","ah1"
"I30138","Hansen","Elling","1778","9 Okt 1848","0","(Research):Hans Gregoriusen og Mari Ellingsdatter er avkreftet som foreldre til Elling, Ingen Elling i skiftet etter Mari.
Elling Hansen f. 20 nov 1774, Dysjeland, Gaular, Sogn og Fjordane.","ah1"
"I1409","","","","","","",""
"I9188","Hansen","Hans","","","0","I folketellingen for Lenvik i 1770 finnes på gården «Nord Strøm», Hans Hansen jr. og
kona Antonette, med barna Anders, Hans og Berte. Under rubrikken «Tjenere og andre i
Huset værende» finner man «Gl. [gamle?] Hans Hansen (sr.) og Berte Hendricksdatter». Hans
og Birthe er antagelig foreldrene til Hans Hansen Nord-Strømmen.
Begge ble også nevnt - som fattige - under «Nord-Strøm» i skattemanntallet fra
1767-1768, mens kun Berte nevnes i skattemanntallet året før.
Hans døde i 1779:
«Jordsatte - Mandagen efter Midtfaste: Hans Hansen 88 aar».
I den finske genealogiske databasen «HisKi» fra «Genealogical Society of Finland»
oppgis følgende:
Alatornio - Nedertorneå - Christened:
Born: 14.10.1729 - Christened 15.10.1729 - Village: Laifwaniemi.
Father: Hans Hanss: Cuja ell: Hedström - Mother: Brita Hendricksd:r.
Child: Hans (+).
Denne Hans Hansen er også nevnt som Cuja, henholdsvis Murmästare, ved dåpen til to
av hans andre barn, Kerstin i 1728 og Erich i 1731.
På forespørsel oppgis imidlertid at tillegget «(+)» betyr at barnet døde, så dette kan ikke
være «vår» Hans!
Ett annet ektepar med samme for- og etternavn bor i «Ned: Wojakala», henholdsvis
«Korpikylä», så navnene er antaglig ganske vanlige.","ah1"
"I9189","Hansen","Hans","","1785","0","I folketellingen for Lenvik i 1770 finnes på gården «Nord Strøm», Hans Hansen jr. og
kona Antonette, med barna Anders, Hans og Berte. Under rubrikken «Tjenere og andre i
Huset værende» finner man «Gl. [gamle?] Hans Hansen (sr.) og Berte Hendricksdatter». Hans
Hansen og Birthe Hendriksdatter er antagelig foreldrene til Hans.
Ifølge en militærrulle samme år ble Hans født i Sverige. Han oppgis å være 39 år
gammel.
Hans måtte i 1756 avlegge skriftemål etter å ha fått sønnen Andreas med Antonetta
utenfor ekteskap:
«Domin: Reminisc: Publiie absolveret Hans Hans: fra Strømmen for Horeriens Synd».
Hans ble trolovet til Antonetta i Lenvik 4. søndag i advent (19. desember) i 1756 og gift
04.01.1757:
1756: «Domin Adv: 4. Trolovet Hans Hans: Strømmen Antonetta Andersd: Bøysen
for hvilket ægteskab Caverer vi Toesten Toes: Johan Peters:».
1757: «4 Jan: Copuleret Hans Hans: Strømmen Antonetta Andersd: Bøys:».
Hans Hansen, Nord Strømmen, fikk sin bygsel tinglyst 20.10.1761. Han overtok
da etter sin far, Hans Hansen den gamle (Kilde: Tingbok for Lenvik).
Strømmen i Rossfjorden var på denne tid nærmest helt kvensk/lappisk.
O. Rygh skriver om Nord-Strømmen og Rossfjord i «Norske Gaardsnavne»:
6. Strømmen ytre, skrives Stromen i 1567. Strømen i 1610, Strømmen i 1614,
«Nord Strømen udi Mellangher» i 1661 og «Nord Strømmen» i 1723.
«*Straumr m., Strøm. Ligger ved en Indknibning af Rosfjorden i dens ydre Del, hvor der
selvfølgelig er sterk Strøm. Daglignavnet Øijora kommer af «øyðijorð» f, Jord, Gaard, som er
ubeboet. -- I den sidste Matr. skr. Straumen.»
5. Rosfjord, skrives Roszefiord i 1567, Rødtzfiord i 1610, Rysfiord i 1614,
Roßfiord i 1661 og Rogsfiord 1723.
«Den ældste Skriftform kunde lede til at antage, at det er samme Navn som det gamle
«Rossafjorðr» i Aure (Bind XIII side 439. 441), der ligesom Rosvik og Rosvaag paa andre
Steder er sms. med Gen. Flt. af (h)ross n., Hest. Udt. med lukt o gjør imidlertid denne Forklaring
uantagelig Magnus Olsen har (Arkiv XXII side 113 ff.) sammenstillet dette Navn med
Rosfjorden i Lyngdal, som ogsaa udtales med lukt o, og formoder, at begge er opstaaet af
ældre *Róðrsfjorðr [åpen o i «fjorðr»], hvori 1ste Led er «róðr» m., Roning. Dette har man usms.
i Sønavnet Rore i Fjære og Landvig og i Gaardnavnet Ror i Rygge, som maaske opr. er
Fjordnavn. Det er muligt, at *Róðrsfjorðr ogsaa er traadt istedetfor et ældre usms. Fjordnavn
*Róðr. Betydningen maa vel være: en Fjord, paa hvilken man er nødt til almindelig at ro. I
Skriftformen af 1723, som ogsaa senere har holdt sig i Skrift, har man et Exempel paa den
almindelige Tilbøielighed til at indskyde et g (k) foran s med følgende Konsonant. Gaarden
ligger ved den lange, smale Rosfjords Munding i Malangen.»
Ved ekstraskatten i 1762 er Hans og Antonette nevnt under «Nord Strøm», men ikke
foreldrene til Hans.
Ved ekstraskatten i 1767 nevnes hans mor, Beret Hendriksdatter, som fattig under
«Nord Strøm». Hans far, Hans Hansen sr., er ikke nevnt, mens Hans jr. og Antonette er
brukere av gården.
Året etter nevnes imidlertid begge foreldrene under rubrikken for de fattige:
«Mandtall over Lenvigs og Hillesøe Menigheder
Angaaende Extra-Skatten fra 1te Octobr 1767 til 1te Octobr 1768.
Matrikkel Nummer: 16.
Gaardenes og Ejernes Nafne:
Nord-Strøm - Trones Præstebols.
Mand og Hustruers Nafne:
Hans Hansen.
Antonetta Olsd. [Boyesen året før].
De fattige som siide paa enhver opsiders Lejemaal og er Vanfør Sængeligende og
forarmet,
og ikke formaaer Skatten at betale.
Peder Torgersen - Anne Ols.
Christen Monsen - Pernella Tostensd.
Hans Hans. - Beret Hendrichd:
Lars Larsen - Beret Erichsd.
Peder Larsen - Beret Andersd.
Josefh Erichsen - Eli Ericsd.»
Hans døde på Nord-Strømmen i Lenvik i 1785 og ble begravet sammen med sin mor:
«Begravelser - Feste Lithanent:(?) ved Lenvig. Birthe Henricsdt. 96 aar - Hans Hans: 54
Aar».
Innførselsen i kirkeboken er mellom «Tefte N. A.» (nyttår) og «Cantáte» (4. søndag etter
påske).
Skifte ble avholdt etter Hans 18.12.1786. Auksjon av dødsboet hadde blitt avholdt
i 1785:
«Anno 1786 d. 18. Decbr Sluttet Skifte efter afgh: Hans Hansen Nordstrømmen i
Gusunds Tinglag. Dette Fallit Boe er Registeret d: 27 Julje 1785 og samme Dato saaledes
Aukoneret.
....».","ah1"
"I9296","Hansen","Hans","1824","Ja, ukjent dato","0","Faddere var Christopher Kielsen Strømmen (Annes far), Anders Persen Findnæs, Ole Hansen Sandøren, Ane Berg ..., Ansele Olsdatter Sandøren.","ah1"
"I5601","Hansen","Hans Peder","18 Jan 1828","28 Jun 1902","0","1865 fanns det 1 hest, 7 storkveg, 10 får og 2 1/2 (?) poteter på gården i følge folketellingen.","ah1"
"I80530","Hansen","Heidi Vibeke","9 Jul 1956","3 Apr 2005","0","Gift Moe","ah1"
"I9304","Hansen","Henning","1830","","0","1/2 år gammel","ah1"
"I3276","Hansen","Herleif","","4 Nov 1966","0","på sjøen","ah1"
"I64830","Hansen","Hilma Efrosine","7 Mai 1921","25 Jul 2003","0","(Research):Se kopplade källor.","ah1"
"I6993","Hansen","Ingvard","1880","1919","0","omkom","ah1"
"I30140","Hansen","Isak","1780-1781","14 Sep 1860","0","Fosterbarn fra Sverige hos enken Marie Olsdatter 60 år.Hun var brendevinskonen Gamvik-Marja, en søster av lensman Johan Olsen Thrane.","ah1"
"I3471","Hansen","Jens Andreas","8 Mar 1846","2 Mar 1875","0","Ogift.","ah1"
"I3471","Hansen","Jens Andreas","8 Mar 1846","2 Mar 1875","0","på sjøen
Omkom paa Sörfjorden mellom Reiervikness og Bergenes.","ah1"
"I30169","Hansen","Johan","","Ja, ukjent dato","0","1803","ah1"
"I5596","Hansen","Johan Peder","23 Feb 1820","10 Jan 1857","0","på sjøen","ah1"
"I9305","Hansen","Johannes","1837","","0","4 dager gammel","ah1"
"I6337","","","","","","",""
"I1408","Hansen","Kalle","21 Apr 1913","9 Des 1940","0","ved torpedering","ah1"
"I1427","Hansen","Kitty Johanne","16 Mar 1923","19 Jan 2000","0","Som passasjerer i en rutebuss som ble tatt av et snøskred 200 m fra hjemmet i Kviteberg.","ah1"
"I6726","Hansen","Knud","Før 1617","Ca 1662","0","Frem til 1631 var det et fast skipperleie på Karlsøy, og frem til 1628 drev tidligere fogd
Rostorp noe handel.På Karlsøy finner vi fra 1635 Knud Hansen, trolig identisk med Knud Bergenfar, vistnok etter et opphold på Nordeidet i 1620-årene. Mye kan tale for at Knud opprinnelig var byborger fra Bergen, kanskje med borgerskap fra 1620-22. Han ble i alle fall fastboende, bosatt på Karlsøy i egne hus til ca. 1662. Da fortsatte enka virksomheten en tid.","ah1"
"I9215","Hansen","Lars","Ca 1741","1810","0","Lars gjorde i sin ungdom tjeneste i den kongelige dansk-norske marine, som han fikk avskjed fra i 1769:
«Hans Kongelige Majestets til Dannemark og Norge etc. etc. etc.
Bestalte Justice-Raad og Amtmand over Nordlandene
Jeg Peter Holm
Giør hermed vitterligt, at eftersom Lars Hanssøn Sannes af Tromsens Fogderi og Do. Fierding i Do. Præstegield, som under No. 92 har staaet i Hans Kongelig Majestets Tieneste enroulleret, er allerede over de Aar at Han ikke længere til Tienesten kan ansees duelig, saa bliver Han herved fra Allerhøystbemelte Kongelig Majestets Tieneste for Eftertiden befriet; Dog skal Han fremdeles i Nordlands Amt forblive, og ikke derfra paa nogen Langvarighed forrejse, med mindre Han dertil min som Amtmands Tilladelse og Rejse-Pass har erholdet.
Dette til Bekræftelse under min Haand og hostrøkte Signete.
Sannes den 19 July 1769.
P. Holm (L. S.)
Anvist den 2den Juny 1774.
Knagenhielm.»
Sandøra kalles Sannes i de eldste dokumentene.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser at Lars da bodde hjemme hos sine foreldre på Sandøre:
«Gaardernes Nafne:
Sandøre
....
«Brukarar og koner:
Hans Lars. - 70 [år] og Hst. Anne Olsd. [feilskrift for Jonsd.] - 72
Born:
Lars Hans. - 36, Anne - 40, Solvie - 23
Tenarar:
Hendrich Ols. - 13».
Lars og Golla forlovet seg 26.12.1775. Deres fedre, Hans Larsen og Søren Hansen forlovere. I kirkeboken er kun forlovelsen funnet, ikke tidspunket for når de giftet seg.
Utover i 1770-årene ble en rekke personer trukket fram for tinget og anklaget for ulovlig brennevinsbrenning og omsetning. Lars hadde også en brennevinspanne som ble funnet da lensmannen reiste i distriktet og gjorde husundersøkelser. Lars fortalte at «den arresterte
Pande, som er uden Hatt og Piber og sønderhugget i bunden» ble kjøpt fra en senjaværing for 3 til 4 år siden. Navnet husket han imidlertid ikke.
Da hans far, Hans Larsen, døde i 1780 overtok Lars 8 merker av bruket mens hans bror, Hans fikk 4 merker. De er begge brukere i 1787.
Ved folketellingen i 1801 var Lars 64 år gammel. Han var fæstebonde og fisker, og bodde på Sandøren med hustru Golla og barna: Ane (21 år og ugift), Hans (20 år og ugift), Søren (12 år), Golla (9 år), Johanna (5 år) og Lars (2 år).
Da Lars døde på Sandøre i 1810, var han gardmand og 69 år gammel.
Skifte etter Lars ble avholdt 22.08.1811:
«Johannes Henrich Aas Kongelig Mayestæts Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjens og Tromsøe Fogderi under Finmarkens Amt, samt Ridder av Dannebrogen Giør Witterligt at Aar 1811 Torsdagen den 22de August blev paa Skifteforvalterens Boepæl gaarden Storstænnæs i Tromsøe Sogn og Fogderie i Overværelse av de 2de Skifte og Witterlighedes Widner, nemlig: Jon Grønberg og Ole Hallen, samt ifølge foregaaende under 27de Julü sidst leden udstædet og for Tromsøe kirkebakke bekiendtgiorte Plakat med Indkaldelse til alle vedkommende, en Skifte Ret Sadt og fremholden i Stervboet efter en paa gaarden Sandøren beliggende i Tromsøe og Helgøe Tinglaug og Tromsøe Fogderie - med Døden afgaaet Mand nemlig: Lars Hansen; alt til.Reglighed ....
samt til paafølgende Lovlig Skifte og Deeling imellem den afdøde Mands efterladte igienlevende Enke ved Navn Golla Sørensdatter, og D... afdødes med denne i lovlig Egteskab tilsammen avlede Børn og Arvinger, som med opgi.. at ... 3 sønner og 2 døtre af Myndig Alder og O..standige, som følger
1. Sønnen Hans Larsen, 30 Aar gammel,
2. Sønnen Søren Larsen, 21 Aar gammel,
3. Lars Andreas Larsen 14 aar gammel,
4. Datteren Ane Larsdatter givt med Effraim Knudsen Tønsviig,
5. Datteren Galla Larsdatter 20 aar gammel,
... arvinger samtlige opholder Sig paa Arvetomten hos Moderen undtagen Den givte Datter, der boer paa Gaarden Tønsviigen.
....»","ah1"
"I64817","Hansen","Norman Johan Jentoft","23 Jan 1897","30 Jun 1968","0","Sønn av Henrik German Odin Krans Hansen f 1873 i Sund i Buksnes, døde 07.04.1928 og Kristine Magdalene Nilsdatter (Pirtsi) f1873 fra Fuglfjord, døde 23.12.1923 (foreldre Nils Paulsen (Pirtsi) og Marie Paulsdatter(Saulo).","ah1"
"I64817","Hansen","Norman Johan Jentoft","23 Jan 1897","30 Jun 1968","0","(Research):Normanns foreldre Henrik German Odin Kransen Hansen f 1873 i Sund i Buksnes, døde 07.04.1928 (hans foreldre fisker Hans Peter Davidsen og Kristine «u»Magdalene «/u»Nilsdatter (Pirtsi) f 1873 fra Fuglfjord, døde 23.12.1923 (hennes foreldre Nils Paulsen (Pirtsi) og Marie Paulsdatter (Saulo), ble gift i Hamarøy 08.08.1896. Normanns søsken:
- «tab»«b»Normann Johan Jentoft «/b»f 23.01.1897 i Hamarøy, «b»gift med Nansy Marie«/b» «b»Andersen«/b». Se under bnr 5 Fuglfjordnes og under Kjelkvik bnr 4 Ytterstad.
-«tab»Pauluda Hagbarda Johanna f 13.03.1899, gift 1925 med Marelius Nilsen fra Strømmen. Bodde i Nordnes og fikk barna Margit Ruth Vilma f 1926 og Henrik Eldor f 1928, døde samme år.
-«tab»Petrine Amanda Henriette f 23.09.1904 i Nordnes. Gift 11.08.1928 med Jacob Emil Jakobsen f 03.05.1895 i Tømmerås. Gift 2. gang med Nils Peder Andersen (Kintel) fra Storelv.
-«tab»Kristine Marie Olianne f 07.08.1907.
-«tab»«b»Olea Agathe Joakime«/b» f 24.11.1911, gift 1945 med «b»Anders Karsten«/b» «b»Andersen«/b» f 01.08.1908 i Kjelvik og bosatt i Kjelkvik.
-«tab»Anton Birger Marius f 13.05.1914, gift med Signe Johnsen f 19.05.1919 og bosatt i Kjøpsvik.","ah1"
"I64826","Hansen","Olea Agathe Joakime","24 Nov 1911","23 Sep 1994","0","Datter av Henrik German Odin Krans Hansen f 1873 i Sund i Buksnes, døde 07.04.1928 og Kristine Magdalene Nilsdatter (Pirtsi) f 1873 fra Fuglfjord.","ah1"
"I64826","Hansen","Olea Agathe Joakime","24 Nov 1911","23 Sep 1994","0","Døde på Narvik sykehus.","ah1"
"I30184","Hansen","Petter","9 Jan 1790","Ett 1865","0","Hos dottern Alettes familj.","ah1"
"I5925","","","","","","",""
"I9144","Hansen Boisen","Andreas","","Ca 1831","0","I en begjæring av fogden Tønder, datert Wang 02.08.1740, heter det: «Det er for
mig bleven berettet, at udi Mallanger-fiord ved Molsnes Lejemaal skal for nogle Aar siden have
Nedsæt sig en find ved Nafn Erik Mogensen udi en Viig kaldet Naveren, hvor hand skal have
opryddet sig et lidet Plads til beboelse,» og fogden mener videre at denne nyrydningen ikke
kan anses å tilhøre Målsnes-jorden, men bør skyldsettes særskilt. I henhold til dette ble det
16.08.1740 foretatt skyldsetningsforretning av sorenskriver Jørgen Kiergaard sammen med
2 oppsittere fra Målsnes og 4 andre naboer. Rydningsmannen Erik Mogensen var til stede og
ba selv om at plassen måtte bli skyldlagt så han kunne sitte trygt på den, etter det store arbeid
han hadde lagt på rydningen nå på 7de året. Man fant av Målsnes-gårdene ikke kunne ha rett
til plassen, da disse gårdene hadde nok av skog og beite. Ved besiktigelse av selve plassen
fant takstmennene at rydningsmannen ikke alene med stort arbeid hadde oppryddet bemeldte
Navaren, men endog en annen plass som kaltes Kurris. Begge disse ble da tilsammen
skyldlagt for 18 mark fisk landskyld, og innført i H. M. Kongens jordebok, siden rydningen var
foregått i almenning. Gården kunne etter rydningsmannens beretning fø 3 kyr, 1 kalv, 8-10
småfe i høyden, men ingen hest.
Navaren med Koris kom på denne måten til å bli krongods, som også
Mestervik-gårdene. Men den lå også helt utenfor Moursund-godsets område, som helt og
holdent lå i Tromsø fogderi, mens Navaren og Målsnes lå i Senjens fogderi (Baltestad og
Gisund tinglag) og sognet til Lenvik kirke.
I 1750 var Erich Mogensen fortsatt eneste oppsitter, men i 1758 har han overlatt 6 mark
av bruket (det senere nr. 114) til Lars Amundsen. To år senere kom Thomas Amundsen som
inderst til gården, fra ham nedstammer flere beboere av Indre og Ytre Navaren. Ved
folketellingen i 1769 er Erik Mogensen borte, og i hans sted finner vi en ny mann, Ole Nilsen,
som ikke må forveksles med en mann med samme navn på Målsnes. Det oppføres i 1769 altså
tre familier:
1) Lars Amundsen, gift med Guri Nilsdatter. De har sønnene Anders og Erich, og
døtrene Caren og Bereth. En tredje sønn er muligens Ole, som senere har en del av gården.
2) Thomas Amundsen, inderst, gift med Carin Nilsdatter. Av sønner nevnes Nils,
som senere får en del av gården, Gunnar, og Anders som blir husmann på Indre Navaren,
dessuten datteren Elen.
3) Ole Nilsen, gift med Caren Nilsdatter. De har sønnene Nils og Sieur, og
datteren Elen. Navnene tyder på at disse tre beboere har vært besvogret med hverandre.
Thomas Amundsen har senere bygslet en tredjedel av gården. Henimot 1780 er det
flere forandringer. Lars Amundsen var da død, og hans part på 6 mark (det senere nr. 114) ble i
1780 tilbygslet Søren Pedersen. Av Thomas Amundsens 6 mark var 3 mark i 1776 gått over til
Ole Nilsens sønn, Anders Olsen, og andre 3 mark ble i 1780 tilbygslet Thomas Amundsens
sønn, Niels Thomassen, mot kår. Disse to brukene på hver 3 mark utgjør det senere nr. 115.
Ole Nilsen var død 1776, og Ole Larsen hadde etter ham blitt bruker av de resterende 6 mark
(det senere nr. 116).
Søren Pedersen hadde den ytre del (nr. 114) på 6 mark fra 1780 til 1785, da han flyttet
fra stedet. Bruket ble da 28.12.1785 tilbygslet Andreas Hansen av fogden Jens Holmboe
(tinglyst 27.06.1786).
I militærrullene for Lenvik i 1801 og 1804 oppgir Andreas at han er født i Aursfjord.
Rullen fra 1801 oppgir at han var flintskallet.
Andreas ble døpt i Tromsø kirke i 1756:
«Midtfaste Søndag Blev et uægte barn døbt: Navnet Andreas Boiss:
Barnefader er Hans Hans: i Strømmen udj Lendvigs Sogn. Moderens Nafn Anthonetta.
Fadderne: Andreas Ols: Aauersfiord, Peder Olss: ibid, Ole Jons: i Sultenvig, Kirsten
Jørgensdtr. Auersfiorden, Martha Larsdtr. Strømmen».
Ifølge et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 1769 var da Anders
Olsen 69 år og gift med Kirsten Jørgensdatter, 68 år. Peder Olsen var 67 år gammel og gift
med Gidschen Jørgensdatter, 66 år gammel.
I et «Mandtall over Lenvigs og Hillesøe Mennigheder Angaaende Extra-Skatten fra 1mo
Octobr 1766 til ultimo Septb: 1767» finner vi Naveren under Molsnes uten eget
matrikkelnummer:
«Matrikkel Nummer: 11.
Gaardenes og Ejernes Nafne:
Molsnes, Sands Presteboel.
Mand og Hustruers Nafne:
Nils Andersen og ... Olsdatter
Anders Nilsen og Karen Matisdatter.
Gaardenes og Ejernes Nafne:
Hollendernes - Rydning.
Gaardenes og Ejernes Nafne:
Naveren med Kyvig, Kongens».
I 1801 bor «Bonde og gaardbeboer» Andreas Hansen og hans kone Sophia
Matthiasdatter, begge 45 år gamle og i «første ægteskab», på gården Naveren i Lenvigs
prestegjeld. De hadde barna Lars (17 år), Karen (14 år), Hans (13 år), Andreas (10 år), [Per]
Christian (7 år) og Antonette (5 år).
Det er ikke funnet når Sophia og Andreas giftet seg, vi vet fra 1801-tellingen at begge
var gift i første ekteskap. Det er mulig at følgende innførsel i kirkeboken er en feilskrift og at det
var Sophia og Andreas som giftet seg i 1784:
«Trolovelser og Brudevielser.
Die 21. Febr. Trolovet Andreas Hansen Ravnfiord av Tromsøe Sogn og Birgitte Hansdr.
av Lenvigs Sogn.
Dom Ocult. Samme ægteviede. Sp. Ole Jonsen, ... Rasmussen» (Kirkebok nr. 2, folio
181).
Kone Antonette Andreasdatter Bakkebye [i Malangen] er fadder da Peter Christian
døper sønnen Bertheus Lorentz i 1827. Pigen Berthe Nilsdatter Guldhav [i Målselv] er fadder
da sønnen Andreas Kildal ble døpt i 1825. Berthe var 1 år i 1801 og datter til Niels Halsteensen
(38 år), «Beboer en af ham selv oppryddet jord» på Guldhave og Anne Oudensdatter (36 år).
Andreas beholdt bruket til 1813, da det ble bygslet av sønnen Hans. Den gamle
Andreas levde ennå i 1830, antakelig som kårmann. Ifølge Birger Nytrøen, Bodø, døde
Andreas i 1831.
Utskiftning til Hans Andersen(?) er foretatt i 1832. Grensen mot Målselv (langskjellet) ble
fastsatt i 1829. Han var gift med Martha Pedersdatter, født ca. 1797. Av deres barn kjennes
Peder, født ca. 1820, Ole Iver, født 1825, Hans Mathis, født ca. 1836, Lars Erik, født ca. 1841,
og datteren Karen.","ah1"
"I431","Hansen Gram","Peder","17 Mai 1677","","0","Han hadde vært prest, men hadde begått en forseelse og ble forvist hit nord.
","ah1"
"I9113","Hansen Grønaas","Nils","","25 Des 1881","0","Ole Olsen hadde nedsatt seg for å rydde på plassen alt i 1821. Hvor han kom fra er uklart, men han var fra Tromsø prestegjeld. Kona, Gjertrud Pedersdatter, var imidlertid fra Lenvik prestegjeld.
Kommisjonen bemerket at stedet lå frostnemnt til og at det verken frembrakte korn eller poteter.
Havnegangen var god, men utstrekningen av gården var liten og den manglet utengslåtter.
Rydningsmannen oppga at han fødte 1 hest, 3 kyr, 1 ungfe og 12 småfe. Kommisjonen la plassen for 6 mark.
Nils var gårdsbruker. Ved folketellingen i 1865 var han leilending på Grønaasen - matr.
nr. 177 [Nedre] - i Balsfjord. Det var 1 hus på gården, han hadde 2 hester, 10 kuer, 2 gjeder og 20 får. Utseden var 5 tønner poteter.","ah1"
"I9113","Hansen Grønaas","Nils","","25 Des 1881","0","Faddere: Nils Johnsen Schieelven, Bertheus Pedersen Hestenæs, Nicolay Hansen, Martha Hansdatter Tromsø, Ingeborg Jacobsdatter Selnæs og Martha Jensdatter Sletten.","ah1"
"I9113","Hansen Grønaas","Nils","","25 Des 1881","0","Oäkta.
","ah1"
"I6905","Hansen Heggelund","Morten","","13 Apr 1811","0","1758","ah1"
"I448","Hansen Heggelund","Søren","1684","23 Jul 1759","0","el 1682","ah1"
"I1119","Hansen Horsens","Hans","1646","1720","0","Han var da kirketjenere i Karlsøy.","ah1"
"I1119","Hansen Horsens","Hans","1646","1720","0","Han var en stund bestyrer av baronens gods i Troms.","ah1"
"I49109","Hansen Kiel","Bertram","21 Okt 1796","21 Mar 1855","0","Bertram Hansen Kiel drev brennevinsbrenneri som han solgte til Jørgen B. Lysholm p.g.a. religionsskrupler.","ah1"
"I9228","Hansen Kierrisnæs","Matthias","","1802","0","Matthias og Dorothea var kvener.
Mathias Hansen på Kierrisnæs var i følge militærrullene for Lenvik fra 1801 født i
Sverige. Det samme gjelder sønnen Mathias, født i 1757, mens sønnen Ole ble født på
Kierrisnæs i 1765 i følge militærrullene for 1801 og 1804. Familien flyttet altså fra Sverige
til Målselv mellom 1757 og 1765.
O. Rygh skriver om Kierrisnæs i «Norske Gaardsnavne»:
75. 76. Kjærresnes øvre og nedre.
«1ste Led er Kjærre m., liden Skov eller Lund, især af smaa Træer. Jfr. GN. 67,9».
På 1700-tallet fant det sted en uvanlig sterk innflytting av svenske samer til de
nordnorske bygdene, især i distriktene fra Salten og nordover. De fleste var vel reinsamer, som
det hadde gått ut for, ved ulykker, uår eller på annen måte. Især synes en reinpest, som ved
midten av århundret raste blant reinflokkene i Nord-Sverige, å ha bevirket at svært mange
svenske reinsamer måtte oppgi reindriften og flytte ned til «Vestersjøen». I annen halvdel av
1700-tallet gikk folketallet i et samesokn som «Jukkas järvi» i Torne lappmark på 25 år ned fra
omkring 1300 til omtrent 800.
Disse samene - eller markefinner som de gjerne ble kalt - slo seg ned i strøk hvor
de kunne ha håp om å få være i fred for de fastboende, i fjerne utmarkstrøk, ikke så sjelden i
områder som hadde forblitt ubebodde på grunn av at de ikke egnet seg til jordbruksdrift - her
var det gjerne skrinn og dårlig eller vassyk jord, steinet lyngmark med stranten og vantreven
lauvskog. Her slo de seg igjennom som best de kunne. Noen hadde kanskje noen få reiner i
behold, helst i andre samers reinflokker. Ellers måtte de livberge seg med neverløyping, fangst
og fiske og med et kummerlig jordbruk. De som var verst stillet, måtte gripe til tiggerstaven.
Omkring 1750 hørtes samstemmige klager fra mange bygder i Nordland over
østlappene som «dynget seg ned» i utmarkene. Også mange embetsmenn så med stor uvilje
på denne invasjonen. Det som bekymret dem mest, var at skogen skulle bli ødelagt, fordi
mange av innflytterne førte en halvnomadiserende tilværelse og flyttet gammene sine fra sted til
sted. De var store skogtynere, hevdet embetsmennene, både ved neverløypingen, og fordi de
ikke utnyttet skogen på en sparsommelig og skikkelig måte. Det kom mange klager over
markefinnene til kollegiene i Kjøbenhavn i disse årene.
At enkelte strøk ovenfor Målsnes nå blir bebygd, faller i tid sammen med
innvandringen av markefinner i andre bygder i Nordland og kan til dels ha de samme årsaker.
Vi kjenner ikke nøyaktige årstall for når de som vi kan kalle rydningsmenn, satte seg ned her.
Busamene pleide ikke å skaffe seg rydningssedler. Så de kan ha sittet på sine
finnerydningsplasser nokså lenge før myndighetene fikk nyss om det.
Men i 1760-årene hadde iallfall strøket omkring Hollendernes med Grunnes og
Kjerresnes fått fast bosetning. Noen av de samene som slo seg ned her og ble bumenn, bar
kjente samiske ættenavn som Omma (Åma) og Landa. Senere flyttet også busamer fra plasser
lengre ute i fjorden opp til nyrydningene i Målselv.
Snart kom også andre innvandrere til disse plassene. Det var enkelte
kvenfamilier. De kvenske rydningsmenn synes å ha kommet hit i 1760-årene, for om enkelte
av sønnene som var født i 1750-årene, blir det senere opplyst at de var født i Sverige.
Sommeren 1775 hadde øyensynlig rydningsmennene sittet sine friår, slik at
sorenskriver og lagrettemenn kunne legge plassene for landskyld, og nå ble plassene
Sandnes, Kjerresnes og Hollendernes skyldsatt.
Om Hollendernes heter det i skyldsetningsforretningen at den hadde vært
«besiddet af Finner som har fløttet til og fra, men nu beboes af Hans Hansen Landa». Gården
fikk en skyld av 9 mark. Tidligere hadde en Henrich Omma bodd på Hollendernes.
Om Kjerresnes sies det at Erich Hansen hadde forbedret den med dyrkning, så
den kunne skyldsettes for 1 pund. Erich, som senere ble skogfogd, var svensk. Han ble
visstnok gift med en kvenpike, Elen Mikkelsdatter.
Om begge plassene står det at man der bare kunne fø noen få kreaturer, med
høy som måtte bæres i hus, på Hollendernes på grunn av uføre, og med skog og brom på
Kjerresnes. Til korndyrking var ikke plassene særlig egnet. Fiske kunne ikke beboerne drive,
for de var innefrosne om vinteren.
På Kjerresnes begynte omtrent på samme tid «vår» kven, Matthias Hansen og
kone Dorothea Henrichsdatter som rydningsfolk.
På Hollendernes, eller kanskje på Grunnes, var det også en kven, Hans Larsen
med kone Maria Henrichsdatter, som tok opp rydningsarbeid. De og deres barn kom også hit
fra Nord-Sverige og ble fast bosatt i Målselvdalen.
Ellers var det flere same- og kvenfamilier som holdt til på disse plassene omkring
1770, men ikke alle ble rotfaste på disse stedene.
Folketellingen fra 1801 viser for Kierrisnæs:
Matthias Matthiassen, 47 år, Bonde og gaardbruger, gift med Anne Hansdatter, 33 år,
«Han i andet og hun i første ægteskab».
...
Matthias Hansen, 83 år, «Underholdes af sønnen Matthias Matthiasen»,
gift med Dorothea Henrichsdatter, 85 år, «Begge i første ægdeskab».
Matthias døde i 1802:
«19. Januar Kaarmand Matthias Hansen Kierrisnæs. Død af Alderdomb Sengsot - Alder:
84».","ah1"
"I6593","Hansen Kil","Anders","Ca 1700","Ca 1751","0","Anders var sønnesønn til Jon Steffensen Kiil som hadde slått seg ned på kremmerleiet
ved Bensjord. Han var neppe født i 1701.
Hans foreldre, Hans Jonsen Kiil og Ingeborg Andersdatter Moursund, omkom på sjøen i
1728. Selv bodde han da på Bakkeby i Ulsfjorden hos sine svigerforeldre, Morten Sørensen
Hegelund og Inger Christensdatter Lorck. Skiftet etter foreldrene, som viste et stort
underskudd, ble avsluttet 19.10.1729. Det fremgår av skiftet at han uten tillatelse hadde
flyttet inn på Bensjord:
«Och saasom Sønnen Anders Kihl der haver befoget uden vedkommendis tilladelse, at
indfløttet Sig udj indbemlt: Sine Sal: forældris Huuser, hvor boens Eiendeeler der udj var
Nedsadt. Haver hand derfore Naas af vedkommende deris Søgning scheer, Enhver Efter
schiftebrevit Sit tilkommende at overlevere imod qvitering til hvilchen En ... forretning efter
loven til Skifte ... indlevering, alt til Enhver vedkommendis Efterretning».
Anders overtok i 1740-årene jekta og bygdefarretten etter prosten, Henning Junghans
d. e.
Nordsiden av Malangen med Balsfjorden hørte til Tromsø prestegjelds hovedkirke.
Jektene som fór sydover til Bergen kom fra bestemte distrikter, enten deler av et prestegjeld
eller hele prestegjeldet, avhengig av fiskemengden. Et slikt område ble kalt «bygdefar» og
jekta omtalt som «bygdefarjekt». Organiseringen av bygdefar hadde lange tradisjoner. Da
«Articler for Jægtebruget i Nord-Landene» ble utarbeidet i slutten av 1730-årene, lå det mer
enn 300 års tradisjoner bak dem. De 12 artiklene ble ført i pennen av amtmann Ove
Scheldrup, datert i Vågan i Lofoten i 1738 og godkjent ved Kongelig reskript 06.03.1739.
I en oversikt som finnes for 1631-32 da fogdene begynte å innkreve jekteskatt, var det
100 jekter i hele Nord-Norge. Av disse var 12 jekter fra Tromsø len, altså fra området mellom
Malangen og Brynilden. Til sammenligning var det 19 bygdefarjekter i Senja len samt 2
borgerjekter som tilhørte Bergensborgere som hadde vært og handlet i Senja len. 20 år senere
var antallet jekter i hele Nord-Norge redustert til 79, noe som skyldtes tunge skatter og magrere
vilkår for alle. Lensherren over nordlandene, Preben von Ahnen, var i 1648 bekymret for at
«den gemene mand» ville få vanskelig med «at faa deres fisk (til Bergen) og hvad de have at
forhandle tilbage». Skipper- og styrmansskatten falt så tungt for mange at jektene gikk til
opphugging, og lensherren fant det nødvendig å si ifra. Antallet jekter fortsatte å gå tilbake. I
Senja len, senere fogderi, var antallet jekter redusert til 15 i 1725, til 11 i 1745, og i 1808 var
det bare 8 jekter tilbake. Utviklingen i Tromsø fogderi var den samme. I et «Pro Memoria»
datert Karanes (i Lyngen) 28.05.1785, tok proprietæren, Georg Ulrich Wedel Wasmuth,
opp disse problemene:
I Lyngen var det ingen jekt siden Johan Hysings død.
I Kjosen holdt gjestgiveren jekt.
I Carlsøy hovedsogn var det 3 jekter.
I Helgøy anneks var det 1 jekt, mens det i Tromsø sogn var
«2de Jægter een Skipper tilhørende, og samme er Gjæstgiver, og
Proprietær».
I «Hillesøy Aneks under Lenvigen, men Tromsø gods tilhørende» var det «Een
Jægt».
Tilsammen var det da i 1785 igjen 8 jekter i fogderiet. Det var de 3 siste jektene,
Tussøyjekta og Bensjordjektene, som våre forfedre først og fremst var knyttet til. Ifølge N. A.
Ytreberg benyttet malangsværingene Tussøyjekta, men det må ha vært på et tidlig tidspunkt.
På 1700-tallet vet vi at malangsværingene hørte inn under bygdefaret i Tromsø Hovedkirkes
sogn.
Jekteartiklene sa at jektebruket skulle være et bondebruk. Embedsmennene skulle
således ikke ha noen generell adgang til å drive jektefart. Virkeligheten viste imidlertid at det
ikke var slik. Både fogder, prester og sorenskrivere drev med jektebruk. Således hadde
fogden, Jørgen Wang, to jekter. Det samme hadde Andreas Tønder da han var fogd. Presten
Henning Junghans var også jekteskipper som de kaltes, disse som eide jekter og som drev
jektefart.Henning Junghans satt med bygdefarretten i Tromsødistriktet (hovedsognet). Ved skjøte
datert 05.10.1744 solgte Junhans jekta og bygdefarretten til Andreas Hansen Kiil for 298
Rd. Curant. Skjøtet ble lest på tinget 16.06.1745, og da ble også bygdefarretten som
Andreas Kiil hadde fått «overdratt i skjøtet, fredlyst», men med følgende tilføyelse: «saa fremt
ingen andre har lovligere adkomst dertil end hand.» Nå hadde altså bygdefarretten og
fortjenestemulighetene havnet på Bensjord.
Etter at jekta og bygdefaret ble overtatt av Anders i 1744, ble Bensjord jekteleie og
skipningssted for både malangsværinger og balsfjordinger. Det kan vi også se av
skiftematerialet. Etter at Anders døde i 1751 overtok hans enke en tid før Moursund kom til og
overtok. Fra 1770-årene av og utover til 1802 stammer samtlige registrerte jektekladder fra
Hans Moursunds jekter på Bensjord. Hans Andreas Moursund døde forøvrig i 1802.
I 1748 stevnet Anders Kiil på Bensjord noen av håseterne som hadde seilt med ham til
siste stevne i Bergen for tyveri av fisk. Anders hadde mistanke om at håsetterne sto bak
tyveriene, som angivelig skulle ha skjedd på Bryggen i Bergen. To av håsetterne som er nevnt,
var fra Malangen, Lars Jensen Spildra og Ole Mogensen fra Andsnes. Ordet «håsete» kommer
av det gammelnorske ordet «Hàseti» som betyr rorskar, mannskap.
En Jakob Olsen vitnet i saken. Jakob hadde reist med Daniel Hansen
Langesunds jekt til siste stevne forleden år. Kiils jekt lå Daniels jekt «tætt hos i baugen» og
etter at Daniels jekt var losset, så håsetterne der at det lå endel «ukjent fisk» ombord på
denne jekta. Denne kom ei kone og hentet i sitt forkle. Det var mistanke om at fisken var
kommet fra Kiils jekt. Ingen hadde imidlertid sett hvor fisken kom fra. Deres jekt var losset for
fisk og andre fiskejekter lå ikke i nærheten.
En Ole Bastiansen vitnet også i saken, han hadde vært håsetter på Kiils jekt og
kunne fortelle:
«Da de havde opskibet en del fisk af Kiils Jægt, blev der noget overvægt paa nogle
partier fisk, men hand veed ikke hvor meeget, men Kield Christophersen som og var en
Haasetter leverede hand noget Kiils fisk som hand solte i byen til en god øl hos Jokums Giestz,
hvorfor hand bekom én mark, en annen dag Leverede Hans Simons som og var med Kiil, en ½
vog fisk omtrent, hvor for han fik en mark hos en kone i Byen, og de andre Haasettere sagde
hand og at have solt saa megen fisk af overvægt paa partier at det beløb 8 mark, som blev
byttet imellom 8te Haasettere, og bekommet 1 mark til mands, viidere opplysning kunde man
ikke faae om denne handel denne gang.»
Anders sa at han hos Daniel Hansens tjener, en dreng som hadde vært
håsetter, ville få flere opplysninger. Derfor ville han la denne innstevne til første ting i
Langesund, «for at faa hans oplysning». Her kom ikke saken opp, da Anders uteble fra tinget.
Heller ikke senere er saken fulgt opp, antageligvis fordi Anders ble syk og døde.
Skiftet etter Anders ble avholdt 15.10.1751:
«Anno 1751 d 15de octobr. mødte udi Sterv boet efter Sal: Anders Hansen Kiil, som
boede paa Gaarden Bentzjord i Tromsøe fogderie, Sorenskriver Thomæsøn, med tiltagne
mænd Hans Simonsen Grønberg og Christopher Kieldsen Strømmen, for at Registrere og
Wurdere i Bemt. Sterr boe, bmt. afdøede Sal: Kiil har .. efterladt Sig Enke Ahlet Mortensd.
Heggelund og med hende havende børn neml.
1. Inger Margrethe er gift med Peder Amundsen i Christiansund.
2. Ellen er 20 aar gammel.
3. Anna er 18 aar gammel.
4. Hans, er 17 aar.
5. Morten, er 15 aar og
6. Aleth Catrina er 13 aar.
...
Disse børn vare vid denne forretning nærværende, undtagen den ældste, som var i
Christiansund, og skal dens Ret blive i agttagen ved lovl: tilsatte formynderskab, saafremt
noget dennem i arv tilfalder, ligesom og paa de fraværendes veigne blev beskikket den her
ved forretningen nærværende Frideriik Kiil, som deres Farbroder at være deres fuldmægtig og
deres beste i-agtage. Enken bemt. Ahlet Heggelund samt udkaaret til Laugværge hendes
Svoger Morten Heggelund som og var nærværende; Enken og tilstedeværende børn giorde
anviisning paa boets Effecter og befandtes som følger:
...
1 Jægt, 2 aar gammel, dertil er ny Mast, For-Seigl med 4 Bonett og 1 wadmels Dito, 2
andre- touer, 2 aar gammel, 1 nyere Dito, 1 brugelig Dito, 1 ny tøve(?) troste, 1 dito halv brugt,
1 liden gl. dito, 1 Land Rub(?) noget brugt, 1 gl. Land tønne, ...
for 620 Rdl.
...
Summa boets beløb 1031 Rdl 1 sh 13 ort.
...
Boets udgield og ... som følge
Kiøbmanden i Bergen Hr. Jochum Gerdes fordrer ... Rdl. 492-1-12.
...
Naar alt forstaa ... afgang fradragen boets beløb bliver i Behold 233 Rdl. 4 sh. 5 ort.
Deraf tilkommer Enken Ahlet Heggelund den halve deel som ero 116 Rdl. 5 sh. 2½ ort.
Den andre halve deel af det beholdne boe deeles imellem børnene hvoraf en broderlod bliver =
29 Rdl. 1 sh. 4 5/8 ort og en Søsterlod = 14 Rdl. 3 sh. 5/16 ort.
Anlangende formynder skal for børnene, siden de ugifte børn kunde behøre sammen,
da endskiønt ikke noget arfenligt er dennem tilfaldene i arv, hvorover Formynder kunde og
maatte anordene, Saa dog skulle det vel ikke være børnene utieneligt, i mueligens
forekommende .uationer, at dennem en Kurator anordnet, der kunde observere deres beste:
Thi er ingen dertil nærmere efter Loven end Friederik Kiil, som baade er deres Faderbroder, saa
og nærværende, hvorfor hand bør lade Sig deres Tarv ... angelegen.
Angaaende Indtægten af Stervboets Jægt, afr(?) 1751 aars sidste Stevne, da den var
befragtet til Bergen, efter at Sal: Anders Kiil var ved døeden afgangen, da blev der.. af mig ved
Registreringen tilspurt Enken, hvad deraf af den indkommet fragt kunde være i behold at ligge
til boets indtægt? Men hun berettede, at da folkene og Styremandens hyre af Fragten var
betalt, og anden bekostning paa Jægten var aflagt, med meere udgift som dertil hører, var
kund i behold af fragten til 40 Rdl., hvilke Penge hun var saa ulykklig at blive frastaalen i
Bergen, da de stoed i Jægte-Vængen paa et bord og ingen folk var i Vængen, men dørren var
lugt i laas og tyve har ... pengene ud af et vindue bag paa Jægten, og saaledes blev hun
disse Penge frastaalen, uden at kunde faa at vide hvem samme onde gierning giorde. Enken
var selv med Jægten til Bergen bemt. Stevne, altsaa var intet i saamaade at legge til boets
indtægt.
...»
Anders ble den siste Kiil på Bentsjord. Anders Andersen Moursund (ca. 1703 - 1760),
som etter hvert overtok handelen på Bentsjord, var fetter til Anders og gift med sin kusine,
Birgitte Hansdatter Røst. Etter at Anders var død, overtok enka Birgitte og sønnen Hans
Andreas Moursund, hele Bentsjord med handel og jektebruk. 02.06.1770 fikk Hans
Andreas bevilling som gjestgiver og dermed rett til å drive handel. Hans var gift tre ganger,
andre gang med Elisabeth, datter til den berømte og beryktede regimentsfeltskjær Georg
Henrich Ulrich Wedich Wasmuth, godseieren. Det var dette ekteskapet som brakte Hans
Andreas fram ved delingen av godset i juni 1783. Dette skjedde på Bentsjord hvor Hans
Andreas nå i en alder av 45 år var blitt en ganske vestående mann med handel og to jekter,
«Concordia» og «Haaabet».
-->> Enkemand Hans Sørensen Kiil Langnæs døde i 1808, 80 år gammel.
-->> Pige Ingebor Sørensdatter Kiil Berg døde i 1811, 60 år gammel.
-->> 1763: Dom Epiph Mih.: Fridrich Kiel 53 aar (Kirkebok 1753-78, folio 175).
-->> 1770: Theft .. annis: Aleth Kiil 15 aar (Kirkebok 1753-78, folio 176).","ah1"
"I6675","Hansen Lorch","Morten","1801","11 Jan 1878","0","Da skrev presten at Morten hadde ""liten kunnskap men god oppførsel"".","ah1"
"I9108","Hansen Tennæs","Hans Peder","13 Sep 1789","2 Aug 1871","0","Sletten, opprinnelig kalt Sletnes, ligger lengst ute i Balsfjorden mot Balsnes og var den siste nordmannsgården som ble lagt for skyld i 1741. Den ble først ryddet av nordmannen Jens Christophersen som bosatte seg der ca. 1715 ifølge tillatelse av forvalter Karsten Berenhoff. Da skyldsetningsforretning ble avholdt 26.08.1741, var hans enke, Berit Eriksdatter, bruker av gården. Grenseskillet ble satt fra Lerelven til en stor sten som ligger på nesset straks utenfor gården. Jorden ble erklært å være lettbrukt, ganske god til gress og med tiden også til noe kornavl. Den kunne da føde 3 kyr og hadde tilstrekkelig bjørkeskog. Skylden ble satt til 18 mark.
I 1787 finner vi 3 brukere på Sletten, bl.a. Ole Christophersen fra Kobbevaagnesset.
Hvert bruk hadde en skyld på 6 mark. Ole satt som bruker på den ene tredjedel til og med 1798, det er dette bruk som senere kalles Langstrand. På bruket finnes 2 gamle gammetomter, hvor det har blitt funnet jernskrap, hornskjeer m. m. Sagnet sier at det først skal ha bodd to finner på Langstrand. Fra 1799 ble bruket delt mellom Anders Christophersen og Christian Olsen, hver med en skyld på 3 mark. Christian utgikk som bruker i 1805 og Anders overtok også dette bruket.
I mars 1814 oppga Anders Christophersen, som da satt med 6 mark av Sletten, bygselen av sitt bruk til fordel for Hans Peder:
«Sletten [Langstranden] - [Balsfjord].
Bygselseddel fra propr. Maursund til Hans Peder Hansen på 6 mark i denne gård, tidligere brukt av Anders Christophersen (lnr. 193), datert 10.05.1828, tinglyst 23.06.1828».
Hans Peder satt så som bruker til 1834. Han oppga da bygselen til fordel for Jens Johannesen mot kår:
«Fôr til ei ku og rett til å høste halve jorden» i 1834. Sønnen Nils bodde på Markenæs da han ble konfirmert i 1835 og datteren Kirsten
bodde på Tennæs da hun ble konfirmert i 1837.
Da hans hustru døde i 1858 oppgis det at hun bodde som kårkone på Middagsnæs som ligger noe lenger inn i Balsfjorden enn Sletten. Antagelig bodde imidlertid begge fortsatt på Sletten hvor de hadde kårkontrakt siden 1834.
Ved folketellingen i 1865 var Hans Peder enkemann og oppgis å være 79 år gammel.
Han bodde hos sin sønn Nils på Grønaasen og er oppført som født i Tromsø prestegjeld. Det er imidlertid kun en følge av at Balsfjord og Malangen ble utskilt som eget prestegjeld først ved en kgl. res. av 18.10.1856.","ah1"
"I9108","Hansen Tennæs","Hans Peder","13 Sep 1789","2 Aug 1871","0"," Faddere var Anders Andersen Tennæss, Anders Mathisen Storstennæss (30 år i 1801), Jørgen Andersen Weiholmen (36 år i 1801), Ane Andersdatter Tennæs og Berit Jensdatter Tennæs.","ah1"
"I9109","Hansen Tennæs","Kristen","16 Apr 1791","Ja, ukjent dato","0","3. søndag etter Paasken 1791
Faddere var Jens Wellomsen, Hemmeng Hansen Eydet (Malangseydet, 69 år i 1801), Anders Jensen Skuldgammen (Schulgam, 39 år i 1801), R.iata Hansdatter Sandøren, og Hendrecia Olsdatter Stranden.","ah1"
"I9105","Hansen Tennæs","Lars","","1802","0","Faddere var Lars Hansen, Hans Hansen, Johannes Andersen, Elisabeth Ediæsdatter og Maren Thomædatter.","ah1"
"I9111","Hansen Tennæs","Morten","21 Jul 1787","1787","0","10. søndag etter Trefoldighet
Faddere var Christopher Kielsen Strømmen, Christopher Hansen .amm..tad, Johannes Andresen Tennæs og Berrit Nielsdatter Strømmen.","ah1"
"I9111","Hansen Tennæs","Morten","21 Jul 1787","1787","0","16 uker gammel","ah1"
"I7460","Hansen Tennæs","Niels","","Før 1813","0","13. søndag etter Trefoldighet i 1776.
Faddere var Nils Holdersen, Elias Nilsen, Karnelis Jacobsen og Maren Larsdatter Grebstad.","ah1"
"I731","Hansson","Anders","1651","28 Jun 1725","0","""1. böndagen And. i Klippetorp 10/:""","ah1"
"I731","Hansson","Anders","1651","28 Jun 1725","0","""S. d. beviljades bokhållaren Jonas Larsson på Ölsboda hammar uppå hans begäran sving männe att bes_ha det hygge som Anders Hansson i Klippetorp lasthyllas hava förlorat på Norr Ölsboda ägor och det i laga tid, att ...","ah1"
"I63563","Hansson","Bendro Otto","3 Apr 1913","20 Feb 1985","0","Står antecknad som barnhusbarn utan kända föräldrar. Man kan ju misstänka att detta är parets son med tanke på hans namn. När han dör har ahn efternamnet Hansson. Han dör som ogift man.","ah1"
"I63745","Hansson","Karin Elisabet","15 Aug 1915","30 Mar 1987","0","Dör som ogift kvinna","ah1"
"I49659","Hansson","Vidik","1548","26 Apr 1628","0","Bergsman och Nämndeman. Född 1548 i Grangärde (W). Widik övertar husbondeskapet på gården i Norrvik innan han köper in sin fars syskons andelar i gården. 1597 bjuder han nämligen upp fem systerdelar i Norrvik på tinget i Grangärde. Den första hade han köpt av sin faster Marit Larsdotter i Malma socken i Västmanland och den andra av en Ingeborg Larsdotter, som tydligen också var en faster. En tredje del hade sålts av Sara och Sigrid Jonsdöttrar och en fjärde av en Hans Jonsson i Fline i Husby socken i Dalarna. Hur dessa var släkt med Widik visas av ett tingsprotokoll från 1615, vari nämnes att magister Erik Holstensson i Kallmora, Norbergs socken, inkommit med klagomål angående en systerdel i Fline som hade ägts av hans mormors syster Britta Larsdotter, ""som uar Lasse Rafual sons doter i Norgo uik"". Hennes man Hans Jonsson hade sålt hennes del i Sunnansjö och lovat henne lika mycket jord i Fline istället. Brita hade dött barnlös, och jorden innehades nu av en systerdotter till Widik Hansson. Det är tydligt att det är denne Hans Jonsson som 1597 hade sålt den fjärde systerdelen. Magister Erik låter sig identifieras med sedermera kyrkoherden i Stora Skedvi Ericus Holstenii Holstenius (1588-1640). som 1614 hade avlagt magisterexamen i Helmstedt. Han är en av de två söner till bergsmannen Holsten Andersson och Sigrid Jonsdotter i Kallmora som gick prästbanan. Sigrid är således doterdotter till Lasse Ravalsson och måste vara identisk med den som tillsammans med sin syster Sara sålde den tredje delen. Den femte delen köpte Widik av sedermera länsmannen i Grangärde Erik Olofsson i Sunnansjö. Om, och i så fall hur, han var släkt med Widik är osäkert. Han kan möjligen ha varit dotterson till Lasse Ravalsson. Hans far hette Olof Engelbrektsson. 1603 köpte Widik sin syster Annas del i gården ""mädh hytta och Smedia"" för 15 fat och 1 hundrade osmundsjärn samt en silversked om 3 lod. Det framgår här att systern var gift med Anders Jonsson i Sundfiske i Husby socken i Dalarna. Det var deras dotter, vars namn inte nämes, som 1615 innehade den jord i Fline som magister Erik Holstensson ansåg sig böra ha del i. Widik synes liksom sin farfar ha varit en betydande person; han var både sex- och nämndeman. När han 1628 dör antecknas hans dödsdag, den 26 april, i begravningsboken, vilket var mycket ovanligt. Han begravdes den 11 maj. Grangärde domböcker. 1574. Widiche uti Norgudwika för thet han undangömde några gamle mynt undan sine medharffuingar efter salig Lasse Raffualsson, böter penningar -160 mark. Anno 1603 den 24 Januari. Widich Hansson i Norrgowik biuder upp systerdehl ibidem medh Hytta och Smedja, kiöpt aff sin mågh och syster, Anders Jonsson i Suenderskie och hans hustru Anna Hansdotter, för osmundsjern 15 fat och ett hundra och en skied om 3 lodh. Anno 1615 den 18 Februari. Kom M. Erich Holstensson och talade till Widich Hansson i Norrgowik, om en systerdel, liggande i Fline i Husby, som kom M. Erichs modher modhers syster till, hustru Brita Larsdotter, som var Lasse Raffualssons dotter i Norrgowik, och Hans Jonsson hennes man, såldt bort hennes jord i Sunnansjö, och lofvade henne så mycket jord igen i Huseby, samma hustru Brita ägde inga barn, derföre kom hennes syskon samma jord till arfvs, och nu sedan Anders Jonssons mågh i Sundsfierde der på, hvilkens hustru är Widik Hanssons systerdotter, och förebar att Widik Hansson loffuat honom samma systerdel allsammans, men nu bekiände Widik han icke mehr haffuer lofvat, ähn så mycket Widik tillkom uthi M. Erichs moder dehl Enl Släktforskaren nr 8, Lasse Ravalsson i Norrvik och hans släkt, Anders Winroth ""Widik synes liksom sin farfar ha varit en betydande person; han var både sex- och nämndeman. När han 1628 dör antecknas hans dödsdag, den 26 april, i begravningsboken, vilket var mycket ovanligt. Han begravdes den 11 maj."" Utdrag ur domboken anno 1593 den 9 jan. Kom hustru Marit i Norgudvik bjöd upp en täkt som hennes man, Hence Babelsfurt (""henne bebreffuat"" enl Björn Isheden, Släktforskaren 55, 1955, sid 8), hafver, benämnd Norr Täkten, om thet var någon i släkten som henne vill till sig köp, så bödh hennes mågh, Widik Hansson, efter och vart så förlikte att han skall gifva hustru Marit 10 fat järn, loffuades bref. Utdrag ur domboken anno 1597 den 3 febr. Widik Hansson i Norgudvik bjuder upp en systerdel i förenämnde Norgudvik, köpt af sin fadersyster Marit Lassedotter i Malma socken för osmundjärn 6 fat. Ännu en systerdel ibidem, af Erik Olufsson i Sunnansjö för osmundsjärn 5 fat. Ännu af Ingeborg Lassedotter för sin systerdel uppburit osmundsjärn 5 fat. Ännu en systerdel af Sara Jonsdotter och Sigrid Jonsdotter för osmundsjärn 5 1/2 fat. Ännu en systerdel ibidem af Hans Jonsson i Fline i Husby socken uppburit 5 fat. Utdrag ur domboken anno 1599 den 25 jan. Arfvid Bengtsson i Norgudvik bjuder upp ett hemman benämnd Brundsviken, igenlöst på sin sons hustrus vägnar, Barbro Suensdotter b enämnd, först löst af Widik Hansson för 5 1/2 läst osmundsjärn och 200, och Pehr Hansson på Henningshyttan uppburit 18 fat för den del som han i pant hafver. 7 lästar 8 fat 200 järn uppbar Bengt Jonsson i Malingsbo för den del han hade. Utdrag ur domboken anno 1600 den 10 okt. Kom Jöns Larsson i Lodvika och talade till Widik Hansson i Norrgudvika om ett änghe, Eskills änge benämnd. Då bekände Nils i Marnäs att samma änghe ägde en benämnd Eskill i Lodvika, och han pantsatte samma änghe till Oluff Clemetsson i Marnäs. Sedan löste förenämnde Nils fadher, Nils Arfuidsson, samma änghe till sigh, sedan löste Lasse Raualsson samma änghe till sigh, som var Widiks fader fader, efter att nu är kommit till 7 eller 8 man, gafs then vissord i handom. Utdrag ur domboken anno 1603 den 24 jan. Kom Ärland i Godnäs och talade till Widik i Norrgudwik om en ängh liggandes widh Gladeänge, Eskils änge benemnd, förebärandes att en benemnd Eskil samma ängh bortpantat hade till gamble Raffuelsson i Marnäs, det och Nils Nilssons vittnesbreff och förmäler, hvilken var förenemnde Nils Raffuelsons sohn, att det han fadher hade det i pant för 1300 osmundsjern, och sedan löste Eskil det igen och sedan pantsatt till Lasse Raffuelsson i Norgudwik, hvilken var Widik Hanssons faderfader. Nu föregaff Ärland att han hade kiöpt det hemman i Lodwika som Eskil ägde, aff öffuerbenemnde Eskils dotters sonson benemnd Jöns Larsson, den som ägde Ärlands dotter till äkta, som linien under är visandes. Efter så länge okvalt är, gaffs them widsord i handom. (Här följer i domboken en släkttavla). Widick Hansson i Norrgudwik biuder upp en systerdehl ibidem medh Hytta och Smedja, kiöpt aff sin mågh och syster, Anders Jonsson i Suenderskie ? och hans hustru Anna Hansdotter, för osmundsjern 15 fat och ett hundra och en skied om 3 lodh. Död 1628-04-26 i Persbo, Grangärde (W).","ah1"
"I15605","Hansson Moberg","Per","1688","1 Aug 1736","0","Mästersven i Lidefors bruk 1722-1733 (minst).","ah1"
"I40884","Hansson Skotte","Adam","1642","","0","FreeFormatDate:Heliga Trefaldighet","ah1"
"I17973","Hansson Wahlberg","Petter","12 Jan 1739","Nov 1809","0","Rotehjon.","ah1"
"I55087","Haraldsdatter","Bertrade","","","0","Y","ah1"
"I7830","Haraldsdatter","Gunhild","950","13 Nov 1002","0","Drebt under Danemordet.","ah1"
"I7948","Haraldsdatter","Tyra","0958","18 Sep 1000","0","Død på 'Ormen hin Lange' .","ah1"
"I7859","Haraldsdatter","Åsa","","834","0","Iflg Caplex: d. ca. 850, datter av kong Harald i Agder, gift med Gudrød Veidekonge i Vestfold, mor til Halvdan Svarte.
Osebergfunnet fra en stor gravhaug på gården Oseberg, nordøst for Tønsberg, Vestfold, stammer fra ca. 850 e.Kr. Inneholder bl.a. et skip, ca. 22 m langt og ca. 5 m bredt; praktskip brukt som lystbåt. I tømret gravkammer i skipet var gravlagt en høyættet kvinne (men neppe som tidligere antatt Åsa, Harald Hårfagres bestemor) og hennes trellkvinne. Rikt gravutstyr (vogn, 3 sleder, redskap og husgeråd, tøyer med innvevde figurer m.m.). Utsmykning av skip og gjenstander i praktfull dyreornamentikk. Utgravd 1904 av professor Gabriel Gustafson; nå i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Likrestene atter gravlagt i haugen 1948.
Osebergsgraven är en stor och påkostad grav. Själva graven bestod av ett skepp som förts till platsen via en å, dragits upp på land och placerats cirka 400 meter från ån. Midskepps fanns själv gravkammaren och i för och akter hade olika föremål placerats. Hela skeppet var täckt med stora stenar och grästuvor. En ny datering av fyndet med modern teknik säger att fyndet är från år 834. Graven upptäcktes år 1903. Vilka kvinnorna i Osebergsgraven var lär vi aldrig få veta. I graven fanns en mängd föremål som har med hemmet att göra; verktyg för textiltillverkning, möbler och köksutrustning. Men där fanns också saker som tidigare förknippats med manlig verksamhet; en sadel, hästbroddar, matlagningskärl för fältbruk, slädar, vagnar samt skelett efter femton hästar, fyra hundar och två oxar. I slutet av 1940-talet restaurerades graven och skeletten efter de två kvinnorna återbegravdes under högtidliga former. Det blev en uppmärksammad folkfest och på minnesstenen, som restes, kan man läsa att det här vilar en 'Vestfoldrottning'. (Källa: Populär Historia nr 7/1999).","ah1"
"I54479","Haraldsdotter","Brigida","","22 Okt","0","After 1202.","ah1"
"I48622","Haraldsson","Gudröd","940","989","0","Den första kungen av Söderöarna (öarna Man och Hebriderna) under norsk överhöghet antages vara Godred I Haraldsson. I hans regeringstid, ca 976-989, blev efter vanlig uppfattning Tynwald instiftat som allting (parlament) för Söderöarna. Tynwalds tusenårsjubileum blev firat 1979. Godred Haraldssons far synes vara Harald Sigtryggsson, kung av Limerick och yngste son till Sigtrygg 'Gale', som var kung av Dublin och Northumberland, England.
(Källa: G.V.C Young, 1986)
Goffraid mac Arailt (d. 989), king of the Isles.
(Källa: Stewart Baldwin)","ah1"
"I55092","Haraldsson","Magnus II","1047","1069","0","Bjørn Markhus shows the mother of Magnus as Elizabeth, but other sources (including the Heimskringla) show Tora as his mother.
Magnus 2 Haraldsson, 1048-69, sønn av Harald Hardråde, konge fra 1066 over den nordlige del av Norge, idet han delte riket medbroren, Olav Kyrre.
Magnus 2. Haraldsson. 1048-69, son of Harald Hardråde, king from 1066 over the northern part of Norway, as he shared the kingdom with his brother, Olav Kyrre.","ah1"
"I55094","Haraldsson","Sigurd ""Rise""","Ca 0900","Ca 0937","0","Sigurd Rese was the son of Harald Hårfagre. he was a small time king in Ringerike, near Oslo (King of Hadafylke in Ringerike and Hadeland). Sigurd's son, Halfdan then ruled after him. But the entire country of Norway was ruled by Sigurd's half-brother, Erik Bloodyaxe.","ah1"
"I8143","Haraldsson","Svend I","Ca 960","3 Feb 1014","0","Svend var leder av en sterk opposisjon mot sin far, kong Harald, mot slutten av dennes levetid. Så vidt man kan se, var denne opposisjon grunnet på at Danmark, ved innførelsen av kristendommen under kong Harald, hadde kommet så sterkt under innflytelse av erkebispsetet i Bremen. Den ønsket også å gjenoppta vikingtokter til England i stor stil. Omkring 986 kom spenningen til utbrudd. Kong Harald ble jaget fra Danmark og døde i Jumne (Jomsborg i Vengland), hvoretter Svend ble konge.
Ifølge noen primærkilder, bl.a. Snorre, var Svend også gift med Sigrid Storråde (960 - 1020), datter til Skoglar-Toste. Sigrid skulle være enke etter Erik VII Segersäll av Sverige og mor til Estrid. Andre primærkilder oppgir at denne enken var en polsk prinsesse. Gunhild av Polen er også nevnt lenge etter det angivelige giftemålet med Sigrid. Flere forskere er derfor av den mening at Sigrid er en oppdiktet person, og at Gunhld var Svends eneste kone.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«34. Svein, sønn til kong Harald, han som siden ble kalt Tjugeskjegg, krevde rike av far sin kong Harald; men det gikk da som før, at kong Harald ville ikke dele Danevelde i to, og ville ikke gi ham noe rike. Da fikk Svein seg hærskip, og sa at han ville i viking. Men da hele flåten hans var kommet sammen, og dessuten Palna-Toke av jomsvikingene hadde kommet for å hjelpe ham, så seilte Svein til Sjælland og inn i Isefjorden. Der lå kong Harald, far hans, med skipene sine, han skulle ut i leidang. Svein la til strid med ham, det ble et stort slag; folk gikk over til kong Harald, så Svein kom til å kjempe mot overmakt, og så flyktet han. Kong Harald fikk sår der, og døde av dem. Deretter ble Svein tatt til konge i Danmark.
Dengang var Sigvalde jarl over Jomsborg i Vendland, han var sønn av kong Strut-Harald, som hadde rådd for Skåne før. Heming og Torkjel Høye var brødre til Sigvalde. Bue Digre fra Bornholm var også en av høvdingene for jomsvikingene, og bror hans som het Sigurd; Vagn var også med der, sønn til Åke og Torgunna, søstersønn til Bue. Sigvalde jarl hadde engang tatt kong Svein til fange og tatt ham med til Jomsborg i Vendland og tvunget ham til å slutte fred med Burislav, venderkongen, og til å la Sigvalde sette vilkårene for freden. Sigvalde var gift med Astrid, datter til kong Burislav. Og hvis kong Svein ikke gikk med på dette, sa Sigvalde, ville han overgi ham til venderne. Kongen visste at da ville de pine ham til døde, og derfor ga han samtykke til at Sigvalde skulle sette vilkårene for forliket. Jarlen dømte at Svein skulle gifte seg med Gunnhild, datter til kong Burislav, og Burislav skulle få Tyra, datter til Harald og søster til kong Svein; begge skulle få ha hver sitt rike, og det skulle være fred mellom landene. Så dro kong Svein hjem til Danmark med Gunnhild, sin kone. Sønnene deres var Harald og Knut den mektige. Den tid truet danene stadig med å dra med hær mot Håkon jarl i Norge.»
«91. Svein Tjugeskjegg, danekonge, var gift med Gunnhild, datter til Burislav venderkonge. Men ved den tid det er fortalt om her foran, hendte det at Gunnhild ble syk og døde. Og litt senere ble kong Svein gift med Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste og mor til sveakongen Olav Svenske. Med mågskapen kom det stort vennskap mellom kongene og mellom dem og Eirik Håkonsson jarl.»
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
«130. Knut den mektige, som noen kaller Knut den gamle, var konge både over England og over Danevelde på den tiden. Knut den mektige var sønn til Svein Tjugeskjegg Haraldsson. Hans ætt hadde rådd over Danmark i lange tider. Harald (Blåtann) Gormsson, farfar til Knut, hadde tatt Norge etter Harald Gunnhildssons fall og hadde tatt skatter derfra og satt Håkon jarl den mektige til å styre landet. Svein danekonge, sønn til Harald, hadde også rådd over Norge og hadde satt Eirik Håkonsson jarl til å styre landet. ...»
Ethelred II «den Rådville» var konge av England fra 978 til 1016. På hans tid ble England hjemsøkt av den senere norske kongen Olav Tryggvasson og andre vikinger, og Ethelred måtte flere ganger ut med svære pengesummer til dem. Angrepene ble fortsatt av Olavs våpenbror, Svein Tjugeskjegg, og engelskmennene måtte på ny finne seg i å kjøpe seg fri for vikingenes herjinger. Pengene som skulle til, ble innkrevet som skatt, den såkalte «danegeld».
Men i 1002 gikk den uberegnelige Ethelred til det grusomme og troløse skritt å la alle dansker i den angelsaksiske delen av England drepe. Grunnen var et rykte om at danskene pønsket på å rydde ham selv og hele hans ætt av veien. Da tok Svend en forferdelig hevn ved år etter år å sette i gang plyndringstog som ble fulgt av nye utpressinger. Sammen med ham kom også den senere norske kongen Olav Haraldsson, som etter sin død fikk navnet Olav «den Hellige». Til slutt måtte Ethelred flykte ut av landet, og Svend lot seg utrope til konge av England.
He was King of Denmark 985-1014. He was also King of England and Norway. His raids on England were some of the most massive, and were helped by all the bad decisions made by Athelred the Unready, King of England. In 1013 the Danes of the Danelaw (in England) as well as Mercia submitted to Svend. He marched to Winchester and Wessex submitted. The English had been devasted by years of war with the Danes. On Christmas day 1013, he was recognized as King of England, but died only 6 weeks later, leaving his large kingdom to his son Canute the Great. (In the battle of Svolder in the year 1000, where King Olav Tryggvason died, the Earl Svein mentioned is the same as Svein Tjugeskjegg.)
According to Rupert Alen, Svend and Sigird did not get along, so they parted and Svend then married Gunhild, the previous wife of Erik Segersell. Gunhilda was a daughter of Mieszko I Piast, King of Poland and Dubrawka. Sven received his nickname because he had a long beard coming down to two points.
Han var Konge i Danmark 985-1014. Han vart Konge i England og iNorge. Me minnest Jarlane Eirik og Svein og slaget ved Svolderi år 1000, der Kong Olav Trygveson fall. Jarlen Svein er densamme som Svein Tjugeskjegg.
Svend Tveskjegg Haraldsson. Født ca. 960. Død 03.02.1014, i Gainsborough i England. Han ble døpt i 976, med keiser Otto I. som fadder. Svend Tveskjegg var konge i Danmark i årene 985-1014. Han var gift to ganger. Første gang med Gunhild, datter av Mieszko I., som var hertug i Polen (født 931, død 25.05.992). Gunhild var søster av kong Burislav I. Chrobry (den tapre) i Vendland (Pommern). Født 967. Død 17.06.1025. Han var også den første konge i Polen. Ekteskapet mellom kong Svend Tveskjegg og Gunhild kom i stand som en del av en fredsavtale mellom Polen og Danmark. Som følge av denne fredsavtalen ble Svend Tveskjegg også tvunget til å gifte bort sin søster, Tyra Haraldsdatter, til Burislav, som var konge i Vendland. Svend Tveskjegg og Gunhild fikk en sønn og to døtre. Sønnen Harald II., født ca. 989, ble senere konge i Danmark i årene 1014-1018. Datteren Estrid Svendsdatter ble gift med Ulf Torgilsson Jarl, og den andre datteren Gyda ble i 996 gift med Eirik Håkonsson Jarl (død 1024), sønn til Håkon Sigurdsson Jarl. I sitt andre ekteskap var Svend Tveskjegg gift med Sigrid Storråde, datter av Skoglar-Toste, som var en mektig sjøkriger. De fikk sønnen Knut den store (den mektige), født ca. år 1000. Han var konge i England i årene 1014-1035, samt konge i Danmark i årene 1018-1035. Sigrid Storråde hadde fra tidligere sønnen Olav Skøtkonung (Svenske), som senere ble konge i Sverige. Svend Tveskjegg Haraldsson angrep Norge i år 1000. Han drepte sin svoger, kong Olav Trygvasson, som var gift med Tyra, Svend Tveskjegg sin søster. Svend Tveskjegg Haraldsson ble så konge over Syd-Norge, og innsatte her sin svigersønn Eirik Jarl til å styre. Allerede i ungdomsårene utrustet Svend Tveskjegg flere vikingtog til England. Disse togene fikk etter hvert større og større omfang, og i året 1013 erobret Svend Tveskjegg landet. Den engelske kongefamilien måtte gå i landflyktighet.","ah1"
"I8005","Haraldsson","Torkjell","1068","Ett 1120","0","Fugl var muligens Fugløy, Fuglsø eller Fugleset.","ah1"
"I48608","Haraldsson","Torleif","1228","1290","0","Torleif är sannolikt son till kung Harold II Crovan, som var kung på Isle of Man 1249-1250. Gift med Ragnhild (Maud), som var dotter till Olof III Crovan, kung på Isle of Man 1226-1237. Magnus Crovan, halvbroder till hustrun Maud, blev 1252-1265 den siste norske kungen på Isle of Man. Tiden mellan 1265 och 1333 blev en orolig tid för befolkningen på bland annat Isle of Man, eftersom England och Skottland ideligen kämpade om herraväldet över öarna.
(Egen sammanställning)
Vid freden i Perth 1266 avstod norske kungen Magnus Lagaböte öarna Isle of Man och Hebriderna till Alexander III av Skottland mot en engångssumma på 4000 mark sterling och en årlig avgift på 100 mark. Den norske ärkebiskopen behåller alla sina klerikala rättigheter även i det avträdda området.. Det var icke populärt bland befolkningen på öarna och resulterade i ett uppror 1275 som slutade med förlust för upprorsmakarna. En tid efter nederlaget emigrerade Torleifs son Hallstein till Norge och hans moder Maud säges ha följt efter 1292. Då är sannolikt Torleif redan död, okontrollerade uppgifter säger att han var död i Skottland ca 1290.
(Källa: G.V.C. Young 1986 och Alf Henriksson)
Flyttade kanske till Norge, men det förekommer två olika uppgifter om när detta hände; G.V.C. Young anger 1280 medan May Teistevoll har angett år 1250.
(Egen sammanställning)
Källor
1) Landsarkivets bibliotek, G.V.C. Young, Isle of Man, England","ah1"
"I597","Harder","Hans Pauli Berg","","19 Apr 1840","0","53 år gml.","ah1"
"I33548","Hassel","Annie Maria","10 Aug 1906","8 Jul 1978","0","Oäkta.","ah1"
"I23411","Hasselqvist","Hilda Augusta","18 Mar 1881","28 Okt 1947","0","1881?","ah1"
"I23411","Hasselqvist","Hilda Augusta","18 Mar 1881","28 Okt 1947","0","(Research):Föräldrar: http://axelholm.se/valborg/000/0000/008.htm","ah1"
"I74762","Hasselström","Jonas","24 Apr 1795","1 Des 1868","0","8 dygn vatten och bröd för slagsmål å sababten.","ah1"
"I74762","Hasselström","Jonas","24 Apr 1795","1 Des 1868","0","Pliktat för sabbatsbrott, fylleri och oljud å allmän väg.","ah1"
"I43528","Hedberg","Agda Charlotta","10 Mai 1893","3 Apr 1988","0","Ogift.","ah1"
"I43530","Hedberg","Alf Algot","29 Mar 1900","27 Sep 1987","0","Ogift.","ah1"
"I31090","Heddasdotter","Hilma Carolina","19 Okt 1865","30 Okt 1865","0","Oäkta.","ah1"
"I9909","Hedenqvist","Anders","18 Jul 1789","2 Des 1852","0","Därefter bosatt i Blinäs i Karlskoga sn, till en början som klensmed senare som urmakare.","ah1"
"I9912","Hedenqvist","Karl Fredrik","28 Sep 1817","16 Nov 1900","0","Bosatt i föräldrahemmet till 1833, dräng i Älgkärr i Karlskoga sn 1833-1837, i Älgkärrstorp 1837-1838, i Karls Åby i Karlskoga sn 1838-1840, arbetskarl och bosatt i Stenbäcken i Karlskoga sn 1840-1841, i Bregårdstorp, Karlskoga sn 1841-1842, i Aggerud, Karlskoga sn 1842-1843. Rättare på Sanna i Varnum sn 1843-1846, rättare hos greve G.O. Mörner på Sonstorps herrgård i Hällestad sn 1846-1876 och då bosatt i Rosendal under Sonstorp, bosatt i Holma kvarn i Hällestad sn 1876-1887, därefter i Stråkvad under Sonstorp. På äldre dagar blev han metodist.","ah1"
"I9915","Hedenqvist","Klara Sofia","16 Apr 1848","21 Jan 1931","0","Bosatt hos föräldrarna till 1868, piga i Veda, Vreta kloster sn från 1868 till giftermålet 1869.","ah1"
"I45652","Hedin","Ulrika","14 Apr 1794","17 Mai 1865","0","24 nov 1794","ah1"
"I39674","Hedling","Otto Robert","1888","19 Sep 1907","0","ogift.","ah1"
"I27805","Hedlund","Gustav Vilhelm","28 Nov 1890","6 Jun 1949","0","Från Göteborg.","ah1"
"I38374","Hedman","Ebba Lovisa Emerentia","6 Nov 1896","15 Des 1982","0","Oäkta.","ah1"
"I42371","Hedström","","2 Apr 1936","2 Apr 1936","0","Avled 1/2 timma efter födelsen.","ah1"
"I6622","Heggelund","Ane Eliasdatter","","4 Jan 1873","0","1795","ah1"
"I6853","Heggelund","Ane Rebekka","","Ja, ukjent dato","0","1797","ah1"
"I6906","Heggelund","Ellen Lisbeth","","Ja, ukjent dato","0","1761","ah1"
"I2384","Heggelund","Friderik","1703","14 Feb 1746","0","forlis","ah1"
"I3304","Heggelund","Lorens Indal","20 Aug 1874","7 Nov 1903","0","ulykkshendelse","ah1"
"I1837","Heggelund","Lorents Indal","","3 Mai 1872","0","1792","ah1"
"I1868","Heggelund","Robert Kristian","8 Jul 1841","1918","0","I folketellingen 1875 er han navnet Rubert Abrahamsen","ah1"
"I724","Heggelund Gram","Søren Christian","","30 Jan 1822","0","på sjøen","ah1"
"I1571","Heggelund Hemmingsen","Oluf Edvard","8 Sep 1873","2 Apr 1900","0","Død på sykehus i Tromsø.","ah1"
"I983","Heggelund Nilsen","Søren Andreas","","19 Mar 1825","0","på sjøen","ah1"
"I983","Heggelund Nilsen","Søren Andreas","","19 Mar 1825","0","3. sønd i fasten","ah1"
"I3483","Heggelund Svendsdatter","Margrethe","","1800","0","Hun dør trolig samme år ettesom hun ikke er innførd i folketellingen 1801 og modern dør i barnseng.","ah1"
"I23063","Helgesson","Hugo Reinhold","16 Jul 1884","","0","Reste med Carmania från Liverpool. Återförenad med systern Anna Helgeson.","ah1"
"I55339","Helgesson på Aurland","Brynjulf","Uppsk 1020","","0","Y","ah1"
"I26876","Hell","Frans Oskar","28 Mar 1883","13 Apr 1961","0","Ogift.","ah1"
"I45190","Hellberg","Roland Per-Olov","2 Sep 1947","24 Nov 1996","0","Ogift.","ah1"
"I35597","Hellgren","Anna Ottilia","30 Jun 1889","27 Sep 1953","0","Ogift.","ah1"
"I47705","Hellqvist","Hugo","2 Apr 1880","16 Jul 1943","0","(Research):Hugo var tidigare gift i Hova.","ah1"
"I61647","Hellsing","Jonas Gustaf","26 Aug 1814","16 Des 1887","0","Gift 16 jun 1861.","ah1"
"I38799","Hellström","Anna Lovisa","4 Feb 1884","","0","Oäkta.","ah1"
"I67511","Hellström","Brita Kajsa","5 Jul 1811","16 Jul 1876","0","Gift 1835.","ah1"
"I67512","Hellström","Carolina Fredrika","24 Mai 1807","26 Jun 1866","0","Änka 10 dec 1853.","ah1"
"I38800","Hellström","Elin Sofia","13 Nov 1887","","0","Oäkta.","ah1"
"I26734","Hellström","Eva Lotta","16 Jun 1820","30 Aug 1861","0","Vittnen: J. Fernström och Stina Hellström ibid.","ah1"
"I38803","Hellström","Hilda Maria","28 Sep 1873","","0","]]akta.","ah1"
"I15210","Hellström","Vilhelmina Kristina","11 Jun 1870","Ja, ukjent dato","0","Skräddardotter från Fågelåsen.","ah1"
"I34965","Helsing","","1781","30 Sep 1781","0","dödfödd","ah1"
"I20780","Helsing","Anna Kajsa","3 Okt 1836","7 Mar 1910","0","Ogift.","ah1"
"I61659","Helsing","Carolina Sofia","3 Jun 1870","11 Aug 1938","0","Gift Fredén, änka 18 jun 1911.","ah1"
"I20776","Helsing","Dödfött","9 Mai 1883","9 Mai 1883","0","dödfött","ah1"
"I11440","Helsing","Elias","8 Apr 1775","11 Jan 1839","0","Faddrar: mästersven Johan Sakrisson ibd, mästersven Petter Berg ibd, dr Johan Johansson ibd, hustru Stina Bengtsdotter, piga Maria Andersdotter i Källmo, piga Maria Karlsdotter vid Lidefors bruk.","ah1"
"I34964","Helsing","Gustav","7 Aug 1775","7 Aug 1775","0","Död efter en timme.","ah1"
"I11444","Helsing","Johan","1724","22 Jun 1799","0","f. 1726 i Nysund hfl. 1778-1790.","ah1"
"I17757","Helsing","Johan","22 Apr 1761","30 Apr 1809","0","Registrerad i Visnums häradsrätt 16 jabuari 1810. Carl Helsing i Gärdsbol var närvarande på de omyndiga barnens vägnar.","ah1"
"I14960","Helsing","Johanna Lovisa","19 Des 1820","Ja, ukjent dato","0","Flyttade dit från Örebro.","ah1"
"I17416","Helsing","Kajsa Johanna","24 Okt 1813","18 Mar 1889","0","Från Norra Håkanbol.","ah1"
"I44174","Helsing","Karl Adolf","4 Okt 1888","8 Jul 1977","0","Ogift.","ah1"
"I8845","Hemmingsdotter","Catharina","17 Sep 1717","22 Okt 1758","0","Faddrar: Anders Olsson i Kvarntorp, Sven Andersson i Mosstorp, dr. Olof Johansson i Vårbo, hust. Margareta Olsdotter i Vårbo, pig. Sara Olsdotter, Maria Johansdotter ibid.","ah1"
"I9133","Hemmingsen","Adrian","1769","19 Feb 1832","0","Adrian ble døpt «Invocávit (1. søndag i fasten) i 1769: «Hemming Hogensens søn, N:
Adrian». Faddere var Hans Larsen, Lars Hansen, Nils Haldorsen, Anne Hansdatter og Berith
Nielsdatter. 3 uker senere døpes Lars, en sønn til Ole Andersen Tennes. Faddere er Hans
Larsen, Hans Hogersen, Heming Hogersen og Berith Nilsdatter.
Hans mor var Marrit Hansdatter på Thomasjord, enke etter Hemming (Haagensen) ved
folketellingen i 1801. Adrian bodde selv på Thomasjord når han ble trolovet.
Adrian ble konfirmert i 1787, 16 år gammel.
13.11.1794 ble Ongkar Adrian Hemmengsen Tommesjorden trolovet med Pigen
Ane Andersdatter Tennæs. «Cautionisterne» var Hans Nielsen Tennæs og Frans Hansen
Sandøren.
I 1796 avga hans svigerfar, Anders Andersen Tennæs, halve Gammelgaard (3 merker)
til Adrian. I 1802 overtok han 1½ mark av Graaberget etter Annes farbror, Nils.
Ved folketellingen i 1801 oppgis Adrian å være 30 år gammel. Han var fæstebonde,
jægtebygger og fisker og bodde på Tennæs med hustru Ane Andersdatter. Følgende barn
bodde da hjemme: Hemming (4 år), Ane (3 år) og Marrit (2 år). I husholdet bodde også en
«tieneste dræng», Andreas Andersen, 17 år og ugift.
Adrian var gårdmand på «Tenæs» da han døde i 1832, 63 år gammel.
Skiftet etter Adrian ble avholdt 02.07.1832:
«Johan Roland Nilsen Sorenskriver vit
Giør vitterligt at Aar 1832, Mandagen 2de Juli, da det almindelige Sage og Skatteting for
Tromsø Thinglaug, fremholden paa Thinghuset i Tromsø blev sammesteds i nærvær af Vidner
N. J. Nilsen og O. P. Schølberg, en Skiftesamling sadt og fremholdt i boet efter en paa
Gaarden Tennes i Tromsø Thinglaug ved døden den 19 febru: d. A. afgangene H...mand
Adrian Hemmingsen. Alt til Rigtighed for boets retmæsige Kreditorer og til paafølgende Skifte
og Deeling mellem den afdødes igienlevende Enke Anne Andersd: og hendes i Ægteskab med
den afdøde Sammenavlede Børn, der var:
1. Sønnen Anders Adriansen, myndig.
2. Sønnen Johan Morten Adriansen, ligel:
3. Sønnen Lars Adriansen, 20 Aar gl.
4. Sønnen Adrian Adriansen, 18 Aar gl.
5. Sønnen Søren Adriansen, 16 Aar gl.
6. Hemming Adriansen, død men efterladt Sig
....
7. Datteren Anne Adriansd: givt med Johannes Abrahamsen Nordkios.
8. Datteren Malen Adriansd: givt med Nils Andreas Nilsen Svartnes.
Flere Arvinger har den afdøde ikke efterladt sig.
....».
Da han døde var Adrian en meget velstående mann, en velstand som i første rekke
skyldtes hans dyktighet på fiske. Han hadde en stor og veldrevet gård, mange kyr, store hus,
flere båter og godt fiskeutstyr. Skiftet etter Adrian på Ytre Tennes (Gammmelgaard)
representerte en bruttoverdi på hele 554 spesiedaler, 2 ort og 14 skilling. Dette var blant det
meste i Balsfjorden. Han hadde 1 fembøring, 1 åttring, 1 kobromsbåt og 1 seksring. Av
fiskeutstyr hadde han 4 seigarn, 6 sildegarn, men også 1 dragenot, 6 «bøgler» line, 1
håkjerringslenke og 2 dypsagn.
Adrian var også jektebygger. Blant skifteetterlatenskapene som angikk båt- og
jektebyggingen kan nevnes 4 små båtskruer, 2 store båtskruer, 1 villingsnaver, 1 okshøvel, 4
flathøvler, 1 langhøvel og 1 holhammer. Dessuten var det 1 tylft sagbord og en
«åttringsbåtved» i Sørkjosen for 10 spesiedaler som skulle være til båt for Peder Olsen «den
store». Han etterlot seg også et smiehus med belg, sted og utstyr, foruten en rekke andre
redskaper. Dette gir oss bilde av en mer allsidig håndverker enn bare en jektebygger.
Dragnota eller kastenota var en landnot som også ble omtalt som stenge- eller låsnot.
Den var som en rett vegg, og ble vel mest brukt til å stenge sild med. Vi kan vel regne med at
de fleste eldre nøtene som har vært nevnt i skiftene, har vært slike nøter og til dette formål.
Imidlertid er nøter for fangst av sild og torsk i form og bruksmåte nokså like, men med ulik
maskevidde. Det er således ikke uten videre gitt at de nøtene som er nevnt som dragnøter var
laget til å stenge sild med.Søkkenota ble regnet som typisk for fiske om sommeren og da som regel etter sei,
muligens også etter torsk. Redskapet ble brukt på forholdsvis grunt vann. Søkkenota er et
firkantet notredskap forsynt med telner i kantene som hver er omlag 25 favner lange. Man
måtte være fire båter på hvert notlag. Nota ble ført med strøm eller ved roing inn under
seistimen som når fisken ble skremt, ble halt opp raskest mulig. Fisken samles da som i en pose
og kleppes.
Søkkenota ble mer vanlig i bruk fra omkring i 1840 i Nordland. Seinota eller søkkenota
som Christen Christophersen på Sand hadde en part i, og som befant seg på Hekkingen, vitner
om en svært tidlig bruk av slik redskap. Skiftet hans var fra 1786, likeledes var søkkenota til
Johannes Josephsen på Bomstad fra samme år. Foruten disse to omtales bare to synkenøter
til, Maria Andersdatters fra 1820 og Adrians fra 1832. Fisket med not var forbudt i Nord-Norge
fra 1808 til 1845, forekomsten av slike nøter i skiftene tyder imidlertid på at forbudet ikke har
vært håndhevet.
Flere sønner fulgte i hans fotspor som dyktige fiskere.","ah1"
"I1644","Hemmingsen","Astrid Olive Emilie","29 Nov 1898","Ja, ukjent dato","0","Hjemmedåp. Stadfestet i kirken 26 november 1899.","ah1"
"I1645","","","","","","",""
"I6749","Hemmingsen Nideros","Anders","1610-1615","1653","0","Anders var byborger i Trondheim.","ah1"
"I62655","Hemmingsson","Arvid","Mellom 1580 og 1585","","0","(Research):Ingvar Dahl har läst Arvid Henningsson, gammal.","ah1"
"I37906","Hemmingsson","Brita Linnéa","9 Jun 1904","23 Des 1996","0","Nöddöpt. Nöddopet bekräftat 31/12 1904 ac J. Palmblad, Gåxjö.","ah1"
"I53268","Hemmingsson","Erik","1703","1760","0","Blev bonde på hemmanet 1723.","ah1"
"I53268","Hemmingsson","Erik","1703","1760","0","Erik var rusthållare, sexman 1727 och nämndeman 1759, (Dmb). 1726 redogjordes för en tvist mellan dragon Per Gröndahl och dennes rusthållare Erik Hemmingsson i Ede, (Dmb). I rullorna för Jämtlands dragonregemente 1745-01-14 fanns dragon nr 62 Elias Eriksson Hallström 29 år; han hade tjänat i 9 och 1/4 år, var jämte; hos dragonhållaren Erik Hemmingsson i Ede.","ah1"
"I37862","Hemmingsson","Erik","8 Des 1792","Ja, ukjent dato","0","oförmögen till krigstjänst","ah1"
"I54014","Hemmingsson","Henning","","Ett 9 Jan 1367","0","Dödade styvsonen Harald 1354.","ah1"
"I8691","Hemmingsson","Ingald","","","0","Pojke.","ah1"
"I8637","Hemmingsson","Karl","Ansl 1610","","0","16??","ah1"
"I37899","Hemmingsson","Lars","20 Feb 1896","7 Sep 1963","0","Ogift.","ah1"
"I8695","Hemmingsson","Måns","","Ja, ukjent dato","0","'16??","ah1"
"I8692","Hemmingsson","Olof","Ansl 1608","Ja, ukjent dato","0","Ett barn begrovs 25 juli 1639 i Hällsås.","ah1"
"I8692","Hemmingsson","Olof","Ansl 1608","Ja, ukjent dato","0","16??","ah1"
"I37867","Hemmingsson","Per","12 Jun 1729","Ja, ukjent dato","0","dragon","ah1"
"I9164","Hendriksdatter","Birthe","","1785","0","Ved ekstraskatten i 1767 nevnes Beret Hendriksdatter som fattig under «Nord Strøm».
Hennes mann, Hans Hansen sr., er ikke nevnt, mens Hans jr. og Antonette er brukere av
gården. Året etter er imidlertid begge ført som fattige under «Nord-Strøm». Ved ekstraskatten i
1762 ble kun sønnen Hans jr. og svigerdatteren Antonette nevnt under «Nord Strøm».
Birthe ble begravet sammen med sønnen Hans i 1785:
«Begravelser - Feste Lithanent:(?) ved Lenvig. Birthe Henricsdt. 96 aar - Hans Hans: 54
Aar».
Innførselsen i kirkeboken er mellom «Tefte N. A.» (nyttår) og «Cantáte» (4. søndag etter
påske).","ah1"
"I9171","Henrichsdatter","Dorothea","","1803","0","Ved hjelp av opplysninger om hvem som er faddere når deres datter, Sophias, døper
sine barn, hadde Dorothea og Matthias følgende barn (minst):
Ca. 1745: Malena, til Sommerbakken, gift med I. Peder, II. Niels Jensen
Ca. 1754: Matthias, på Kierrisnæs i 1801, gift med Anne Hansdatter i sitt annet
ekteskap.
Ca. 1758: Sophia, til Naveren, gift med Andreas Hansen.
Ca. 1761: Karen, til Lenvigs Præstegaard, gift med Ole Jensen.
Ca. 1765: Ole, til Gevig, gift med Birgitta Pedersdatter.
Folketellingen i 1801 angir at Dorothea da var 85 år gammel mens det oppgis at hun
var 81 år gammel da hun døde i 1803:
«11. Decemb. Enke Dorothea Henriksdr. Kierrisnæs v. Lenvig - Alderdom - Alder: 81».","ah1"
"I64847","Henriksdatter","Elen","Ca 1720","Ja, ukjent dato","0","Sengliggnede.","ah1"
"I64847","Henriksdatter","Elen","Ca 1720","Ja, ukjent dato","0","(Research):http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058500000666","ah1"
"I399","Henriksdatter","Lorentine Benedikte","12 Okt 1865","26 Des 1866","0","Ikke med i tellingen fra 1875.","ah1"
"I6750","Henriksdatter Hofnagel","Aasele","Ca 1610","5 Apr 1663","0","Aase og Anders hadde følgende barn (minst):
Margrethe, gift med Søren Mortensen Hegelund, levde i 1730.
Trine, gift med 1. Torsten Hansen, 2. Christen Hegelund Helgøy, død i 1663.
Aase ga, sammen med sin datter Margrethe og svigersønnen Søren, en lysekrone til
Helgøy kirke i 1662.","ah1"
"I6727","Henriksdatter Hofnagel","Trine","Før 1617","Ett 1666","0","Fra ca. 1635 drev Knud og hans kone Trine handel, han var kanskje opprinnelig
Bergensborger. Etter at Knud døde i begynnelsen av 1660-årene, fortsatte Trine virksomheten
en tid.
Trine synes å ha hatt forbindelse med borgerslekta Hofnagel i Bergen. Etter all
sannsynlighet var Knud og Trine foreldre til sorenskriver Hans Knudsen på Karlsøy og
lensmann Christen Knudsen på Reinsvoll, som begge drev handel i 1660-70-årene.
For Karlsøy viser manntallet for 1663-66 at Trine vistnok drev noe handel, slik sønnen
Christen også gjorde på Reinsvoll:
«Gaarde:
No. 2 Reenøens Eide 1½ W.
Opsidere:
....
Thrine paa Kalfsøen bruger til græsleige 1 pd.»
Sønnen Hans, som var sorenskriver, drev handel i 1660- og 70-årene.","ah1"
"I301","Henriksdatter Smith","Lucia","Ca 1716","","0","(Research):http://www.gulden.org/slekt/getperson.php?personID=I1804&tree=1","ah1"
"I14473","Henriksdotter","Benedikta","6 Apr 1722","16 Jun 1796","0","kl: 2 eft: midd:","ah1"
"I36032","Henriksdotter","Karolina","29 Mai 1857","31 Okt 1928","0","Gift Edgren 31/12 1892.","ah1"
"I39063","Henriksdotter","Stina","7 Okt 1804","29 Mai 1894","0","Änka 8/6 1877.","ah1"
"I204","Henriksen","Alf Henry","19 Jun 1951","24 Jul 2022","0","Seremoni i Tromsdalen kirke.","ah1"
"I34813","Henriksen","Benedikte Marselie","28 Mai 1907","4 Mar 1908","0","Hjemmedåp av Faderen, vittnen Hermine Henriksen og Jakobine Johnsen(?).","ah1"
"I397","Henriksen","Daniel Martin","","19 Sep 1925","0","1860","ah1"
"I373","Henriksen","Egil Johannes","19 Feb 1895","Aug 1981","0","Han kom med skipet S S Audny.","ah1"
"I373","Henriksen","Egil Johannes","19 Feb 1895","Aug 1981","0","98103 Seattle, King, WA.","ah1"
"I30157","Henriksen","Elias","","","0","60 år gml.","ah1"
"I75146","Henriksen","Elias","","4 Jun 1857","0","60 år gml.","ah1"
"I396","Henriksen","Elias Bertin","3 Mar 1859","Ja, ukjent dato","0","1859","ah1"
"I5153","Henriksen","Harald","","1962","0","Forulykket.","ah1"
"I372","Henriksen","Hilmar Christian Berg","31 Mai 1893","20 Des 1962","0","eide hele øyen","ah1"
"I44467","Henriksen","Jon","","Ja, ukjent dato","0","Av Ole Olsen, skolemester","ah1"
"I355","Henriksen","Lars Johan Teodor Kristian","9 Aug 1889","16 Mar 1927","0","12-8-1890 på gravminnet.","ah1"
"I178","Henriksen","Olaf Malvin","10 Jun 1906","3 Apr 1998","0","Han testamenterte foreldrehjemmet til sin yngste søster Eldbjørg, som brukte det til sommerbolig.","ah1"
"I178","Henriksen","Olaf Malvin","10 Jun 1906","3 Apr 1998","0","Døde på Lyngseidet sykehjem.","ah1"
"I39","Henriksen","Ole Henrik Anton","28 Apr 1884","2 Mai 1973","0","Død på Lyngseidet.","ah1"
"I374","Henriksen","Sigurd Andreas Laurits","17 Jun 1897","26 Jan 1992","0","Reiste med Bergensfjord fra Kristiania.","ah1"
"I374","Henriksen","Sigurd Andreas Laurits","17 Jun 1897","26 Jan 1992","0","Hjemmedøpt 19/5.","ah1"
"I370","Henriksen","Simon Andreas","27 Feb 1863","7 Mar 1943","0","G nr 154b.","ah1"
"I370","Henriksen","Simon Andreas","27 Feb 1863","7 Mar 1943","0","- i årene 1906-1907 hadde han leid ei skøite sammen med Karl Buck. Skøita var cirka 50 fot og hadde trandamperi ombord. Det ble en dårlig forretning især for S H som måtte overdra sin eiendom Tarvik til K Buck for en gjeld på kr 2.694.","ah1"
"I219","Henriksen Brunstrup","Rasmus","1801","8 Mai 1868","0","70 år
Fattiglem.","ah1"
"I2083","Henriksen Bugge","Ole","","1737","0","1693","ah1"
"I20877","Henriksson","Lars","1648","","0","1709","ah1"
"I54972","Henriksson","Leif Gunnar","26 Mai 1943","Mar 2019","0","61 A-Landkamper
http://www.frolundashistoria.com/?sida=spelare&visaId=359
http://www.eliteprospects.com/player.php?player=2845
http://www.kivkarlskoga.se/PDF-OS-medaljoerer/OS-1968-Leif-Henriksson.pdf","ah1"
"I45120","Henriksson Silja","Lars","6 Mar 1689","8 Apr 1758","0","1758 8/4 - Knista: ""Mäster Lars Henriksson vid Villingsbergs bruk,
levat stilla och kristeligen, 69 år l månad och 2 dagar"".","ah1"
"I22459","Hermansdotter","Maria Sofia","23 Jan 1858","29 Des 1941","0","Ogift.","ah1"
"I22916","Hermansdotter","Stina Johanna","7 Mai 1860","2 Apr 1937","0","Från Maria fs, Sthlm.","ah1"
"I22916","Hermansdotter","Stina Johanna","7 Mai 1860","2 Apr 1937","0","Ogift.","ah1"
"I48130","Hermansson","Hermannia Margareta","27 Mai 1900","16 Feb 1957","0","Ogift.","ah1"
"I15353","Hermansson","Karl Herman","1 Nov 1895","29 Jul 1936","0","Oäkta.","ah1"
"I48089","Hermansson","Stig Oskar Lennart","2 Apr 1928","11 Mai 1992","0","Ogift.","ah1"
"I40923","Hero","Jun Anette Dagny","2 Sep 1953","31 Jul 2004","0","Ogift.","ah1"
"I10823","Hiding","Karl Magnus","21 Okt 1822","6 Apr 1893","0","Död i Vintrosa.","ah1"
"I36711","Hiding","Oskar Vilhelm","26 Jul 1866","27 Apr 1911","0","Ogift.","ah1"
"I36711","Hiding","Oskar Vilhelm","26 Jul 1866","27 Apr 1911","0","Ogift.","ah1"
"I31258","Hildasdotter","Ellen Maria","16 Apr 1899","2 Sep 1899","0","Oäkta.","ah1"
"I42009","Hildebrandsson","Elof Albert","8 Nov 1901","4 Apr 1962","0","Ogift.","ah1"
"I40993","Hindersdotter","Anna","Ca 1706","Ja, ukjent dato","0","1 år äldre än Karin","ah1"
"I49614","Hindersson","Mats","31 Jan 1713","25 Jun 1775","0","(Medical):Se tilknyttede kilder...","ah1"
"I15656","Hindriksdotter","Anna","12 Okt 1803","15 Mai 1814","0","Fattig flicka.","ah1"
"I15657","Hindriksdotter","Kajsa","17 Feb 1807","Ja, ukjent dato","0","Där tjänstgjorde hon också som piga. 1835 flyttar hon tillbaka till Nolgården.","ah1"
"I15657","Hindriksdotter","Kajsa","17 Feb 1807","Ja, ukjent dato","0","Från Högbergstorp.","ah1"
"I15657","Hindriksdotter","Kajsa","17 Feb 1807","Ja, ukjent dato","0","Från Driften.","ah1"
"I17344","Hindriksdotter","Kerstin","16 Jul 1714","18 Apr 1789","0","1715","ah1"
"I17344","Hindriksdotter","Kerstin","16 Jul 1714","18 Apr 1789","0","Faddrar: bokhållare Anders Hedenbohm, bokhållare Daniel Gizler Per Andersson på Ölsbo, jungfru Helena Lund.","ah1"
"I34491","Hindriksdotter","Kristina","1 Okt 1760","Ja, ukjent dato","0","Utfattiga 1811.","ah1"
"I20866","Hindriksdotter","Kristina","17 Mar 1778","11 Feb 1829","0","Rotehjon.","ah1"
"I13389","Hindriksdotter","Maria","","","0","Ärliga hustrun.","ah1"
"I13389","Hindriksdotter","Maria","","","0","1651","ah1"
"I19207","Hindriksdotter","Maria","19 Jan 1717","10 Apr 1717","0","Faddrar: Elias i Damm., Nils Larsson på Södra Bodarna, dr. Joh. vid Ölsbo hammar, hustru Margareta i nybygget under Sirsjön, piga Elisabet i Siggetorp, Katarina i Klippetorp.","ah1"
"I20865","Hindriksdotter","Maria","22 Jul 1782","24 Jun 1783","0","koppor","ah1"
"I15655","Hindriksdotter","Maria","2 Mar 1801","13 Apr 1859","0","Från Driften","ah1"
"I15564","Hindriksdotter","Maria Stina","29 Mar 1798","21 Feb 1801","0","koppor","ah1"
"I14080","Hindriksson","Hindrik","1620","8 Jul 1699","0","I april 1675 drabbades Hindrik tillsammans med sina grannar i Humsjön av en förödande eldsvåda. Elden kom lös i rökstugan, och både bonings- och fähus lades i aska. Boskapen räddades samt gångkläderna och något spannmål. Allt annat brann upp.","ah1"
"I56391","Hindriksson","Johannes","1806","Ja, ukjent dato","0","(Medical):bräcklig och talar illa","ah1"
"I10057","Hindriksson","Mats","uppsk 1608","Ja, ukjent dato","0","Fallhuggning på skog
Näst klagade Mats Hindriksson i Sandviken att hans granne och gårdbo Erik Persson ibidem å krono hade olagligen och utan föregånget laga prov och hållen syn av länsmannen och nämnden eller kyrkans sexmän gånget till och uti bägge deras samskog huggit små svedjor på 17 ställen, honom Mats till förtret. Det Erik Persson icke neka kunde efter han därtill övertygades av några i nämnden som samma fall sett hade. Härför sakfälltes han Erik för det han kunde hava huggit på de ställen som kan röjas till äng till 12 daler och för det som där till ry kan duga till 40 daler
1653 Syn av ägorna
1665
Matts Hindriksson i Sandtorp berättade att han är födder i Tällekullen och så bekom han fader brev på Tällekullen att han skulle gå i backe?
1670 Stämnings försittande
1671 Skuld för spannmål
Näst prövades efter noga... att Matts i Sndtorp är skyldig länsman Erik Pålsson för undfången spannmål, fem stigar kol
1671 Skifte av ägor
Näst beslöts och avsades att Erik i Sandtorp skall hålla halvparten av vattugården i sjön mellan Bryttiegården och Sandtorps äng och Mattis i Sandtorp som haver västra delen av samma näs som skall dem emellan med skygård skiftas efter som förr utsatt och prövat äga vara fri för samma vattugårdsbyggning och vidmakthållande
1673
Näst förhörde sig Mats Hindriksson i Sandtorp hos rätten om han skulle skäligen kunna fordra ....av inspektoren Erik Wahlmans tjänare Jöns Töresson i Kristinehamn för den skada han tog denom det hans häst där han för 1 1/2 år sedan nederkörde i sjön Mökern och blev där igenom merendels fördärvad. Eljest miste han alldeles bort sin dotter under vattnet uti samma råk varest de om nattetid underkörde. Men ingen mera än han Jöns och hästen med plats salverade. Rätten fann detta mycket betänkligt pålägga Jöns något straff efter han var med i samma fara och befanns honom gjort sin högsta flit att bringa dottern till rätta som dock uti sina föräldrars prasens sedan hon intet förmåtte hålla det tåg henne tillkastades gick under vattnet....Jöns befriades från ansvar.","ah1"
"I14066","Hindriksson","Mattes","1667","","0","Övertog gården i Humsjön efter sin far.","ah1"
"I65837","Hindriksson","Nils","Kal 1668","11 Mar 1744","0","(Research):http://ingvarj.se/slakt2/pedigree.php?PEDIGREE_GENERATIONS=5&rootid=I7312&show_full=1&talloffset=1","ah1"
"I11958","Hindriksson","Nils","1702","6 Aug 1788","0","Att Nils är Elin och Hindriks barn är ej dokumenterat, men det är sannolikt att de kommer till Norra Skäggebol från annan ort.","ah1"
"I8890","Hindriksson","Olof","5 Nov 1709","5 Nov 1795","0","Var dragon vid Hallens regemente i 5 ½ år.","ah1"
"I14561","Hindriksson","Per","1707","11 Jan 1783","0","vid juletiden","ah1"
"I14472","Hindriksson","Per","20 Jun 1719","11 Sep 1797","0","kl: 4 eft: midd:","ah1"
"I14216","Hindriksson Boström","Jan","27 Des 1817","Ja, ukjent dato","0","Är för edsbrott straffad med 16 månaders fängelse uti Christianstads fästning och på sin faders begäran och kaution återigen inskriven i Nysunds församling.","ah1"
"I42116","Hjalmarsson","Karl Albin","22 Jun 1900","10 Aug 1953","0","Oäkta.","ah1"
"I35473","Hjerling","August Emanuel","16 Mai 1877","6 Jun 1955","0","Ogift.","ah1"
"I35472","Hjerling","Fritz Emil","22 Sep 1874","2 Jun 1939","0","Namn: Fritz Emil Pettersson
Fritz Emil och broden August Emanuel tog namnet Hjerling mellan åren 1896 och 1899 (Ervalla AI-17 (1896-1899) sid 97). Troligtviss en koppling med att de bodde i Jerle Torvbolag, Flåten","ah1"
"I34415","Hjerpe","Carl E.","12 Jan 1890","Ja, ukjent dato","0","Bor samman med syteren Edna.","ah1"
"I36907","Hjerpe","Edna R.","Ca 1892","Ja, ukjent dato","0","Bor samman med brodern Carl.","ah1"
"I19279","Hjerpe","Jan","27 Apr 1777","23 Apr 1851","0","Från Runnebol.","ah1"
"I16935","Hjerpe","Klara Lavinia","28 Okt 1882","16 Sep 1956","0","Oäkta.","ah1"
"I24773","Hjerpe","Olga Kristina","22 Sep 1885","","0","Ensamstående.","ah1"
"I12488","Hjort","Anders Gustav","14 Mar 1856","28 Jul 1932","0","Vittnen: Gifte dräng Erik Gustav Jansson och h h Johanna Andersdotter från Grytsjön.","ah1"
"I30478","Hjort","Fritz Gunnar","31 Mar 1893","25 Feb 1964","0","Ogift.","ah1"
"I11103","Hjort","Gertrud Kristina","11 Jun 1909","2 Jun 1992","0","Ogift.","ah1"
"I15700","Hjort","Jenny Sofia","27 Mar 1882","Ja, ukjent dato","0","Hem till föräldrarna.","ah1"
"I11100","Hjort","Karl Vilhelm","21 Feb 1899","3 Mar 1954","0","Ogift.","ah1"
"I7849","Hjort Helgesson","Sigurd","810","Ett 840","0","Det står og om han i Snorre:
Halvdan Svartes saga:
""Sigurd Hjort het en konge på Ringerike Far hans var Helge den
Kvasse og mor hans var Åslaug, datter til Sigurd Orm-i-auga, Ragnar Lodbroks
sønn"".","ah1"
"I55001","Hlodvirsdatter","NN","ansl 945","","0","Y","ah1"
"I55001","Hlodvirsdatter","NN","ansl 945","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I7789","Hofnagel","Henrik","Ca 1565","1645","0","Slekten Hofnagel. Det sies å være en jødisk slekt som flyktet fra Antwerpen til Norge og Sverige på 1600-tallet (patrisierfamilie).
Det kan jo stemme i teorien, for det er rette tiden for forfølgelser og hekseprosesser i Europa.
Hofnagel betyr jo hestehov som kjent. Det er vel et tegn på styrke.","ah1"
"I41232","Hofstad","Konradine Jørgine ""Tina""","17 Apr 1879","13 Okt 1968","0","Datter til Maria Lund Kristoffersen f. 1857 og Morten Hofstad f. 1853.","ah1"
"I28143","Holm","","23 Apr 1893","23 Apr 1893","0","Barnet dog genast efter födelsen, utan dop.","ah1"
"I28120","Holm","Anders Henrik","5 Jul 1845","9 Mai 1919","0","ca","ah1"
"I28195","Holm","Elsa Naëmi","18 Apr 1897","27 Jul 1917","0","Ogift.","ah1"
"I28208","Holm","Erik Ragnar","27 Sep 1910","15 Sep 1993","0","Ogift.","ah1"
"I58355","Holm","Gustaf","10 Jul 1828","14 Jan 1904","0","Undergått uppenbar kyrkoplikt för stöld i Örebro.","ah1"
"I42155","Holm","Gustaf Hjalmar","20 Jul 1897","20 Jul 1897","0","dödfött","ah1"
"I28192","Holm","Hanna Sofia","12 Jun 1888","28 Jun 1959","0","Ogift.","ah1"
"I11191","Holm","Jan Erland","22 Sep 1815","Ja, ukjent dato","0","Från Sockenstugan, Åtorp.","ah1"
"I17016","Holm","Johan Vilhelm","31 Jan 1844","17 Apr 1924","0","Senare korpral i Torpa, Visnum.","ah1"
"I17016","Holm","Johan Vilhelm","31 Jan 1844","17 Apr 1924","0","Birath i vigselboken.","ah1"
"I28963","Holm","Karl Gustav Gideon","22 Sep 1891","1 Nov 1956","0","Banvakt i Bottesbol t o m 1918.","ah1"
"I28207","Holm","Karl Oskar","2 Apr 1905","13 Aug 1999","0","Ogift.","ah1"
"I46708","Holm","Karl Vilhelm","28 Feb 1870","Ja, ukjent dato","0","Via Göteborg.","ah1"
"I11195","Holm","Lotta Beata","15 Feb 1839","17 Aug 1916","0","Död i Gåsborn.","ah1"
"I27582","Holm","Nanna Adele Maria","12 Jan 1929","30 Mar 2006","0","Ogift.","ah1"
"I38331","Holmberg","Ebba Viktoria","15 Mar 1888","23 Mai 1949","0","Oäkta.","ah1"
"I38336","Holmberg","Erik Valdemar","22 Des 1893","26 Aug 1986","0","Ogift.","ah1"
"I38305","Holmblad","Anna Viktoria","5 Sep 1898","26 Nov 1962","0","Ogift.","ah1"
"I38322","Holmblad","Augusta","22 Aug 1876","25 Sep 1957","0","Ogift.","ah1"
"I38306","Holmblad","Knut Alvar","28 Sep 1899","19 Feb 1922","0","Ogift.","ah1"
"I728","Holmengran Ottesen","Optander","6 Feb 1848","1924","0","President Lincoln","ah1"
"I53202","Holmer","Lisen Astrid Hildegard","11 Aug 1909","17 Mai 1985","0","Oäkta.","ah1"
"I53201","Holmer","Nils David","1 Mai 1904","6 Des 1974","0","Ogift.","ah1"
"I53199","Holmer","Sven Johan Samuel","30 Jul 1899","11 Apr 1967","0","Ogift.","ah1"
"I48672","Holmgren","Birgit Maria","5 Des 1922","3 Mar 2004","0","Ogift.","ah1"
"I44114","Holmgren","Elsa Matilda","10 Mai 1897","4 Des 1948","0","Oäkta.","ah1"
"I10237","Holmgren","Per August","5 Okt 1857","","0","Kusk där och på de andra orterna tills han emigrerar.","ah1"
"I44115","Holmgren","Tilda Josefina","26 Mar 1877","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I67604","Holmqvist","Anders","Kal 6 Mar 1825","5 Des 1891","0","(Medical):Se tilknyttede kilder...","ah1"
"I33702","Holmstrand","Inga Inez Irene","1 Apr 1922","8 Okt 1987","0","Oäkta.","ah1"
"I81012","Hovander","Betty Emilie","4 Okt 1903","26 Feb 1964","0","Gift Göransson 6/3 1926.","ah1"
"I46699","Hultin","Arvid Elias","9 Mar 1908","3 Sep 1979","0","Ogift.","ah1"
"I46698","Hultin","Hedvig Maria","29 Mai 1904","28 Jun 1992","0","Ogift.","ah1"
"I38704","Hultman","Axel Hjalmar","28 Mar 1881","7 Jan 1967","0","avd. 12, nr. 63 (urna)","ah1"
"I48240","Hultman","Erik Edvin","5 Jan 1911","23 Jul 1977","0","Gift 2/12 1956.","ah1"
"I23711","Hultman","Erik Ingemar","30 Nov 1925","8 Nov 1987","0","Ogift.","ah1"
"I38705","Hultman","Ivar","28 Mar 1883","12 Aug 1960","0","1920-1924 (minst) fabriksarbetare i Munkfors.","ah1"
"I23710","Hultman","Karl Johan Ingvar","28 Nov 1923","29 Des 1976","0","Verkstadsägare 1960.","ah1"
"I38655","Hultman","Maria Emilia","1 Feb 1879","1 Okt 1971","0","Ogift.","ah1"
"I34318","Hultman Karlsson","Gustav","6 Jun 1885","24 Feb 1959","0","Ogift.","ah1"
"I43983","Hultqvist","Anna Margareta","29 Okt 1904","18 Aug 1988","0","Ogift.","ah1"
"I28104","Hultvall","John Östen Sigfrid","4 Mar 1911","2 Mai 2001","0","Oäkta.","ah1"
"I9277","Hvass","Morten","","Ja, ukjent dato","0","Sønn av sogneprest til Sortebrødre i Viborg, Morgen Mortensen Hvass og Anne Pedersdatter.","ah1"
"I7822","Hvide","Stig","1110","1151","0","Faldt 1151 i Gedbæk ved Viborg.","ah1"
"I7816","Hvide Andersen","Stig","1230","1293","0","Leder af kongemorderne fra Finderup lade.
Dømt fredløs 1287.","ah1"
"I39523","Hybbert","Anna","20 Jan 1872","14 Des 1961","0","Ogift.","ah1"
"I58264","Hybbert","Anna Maja","25 Des 1836","Ja, ukjent dato","0","Ej återfunnen i Ramshyttan, Kil, (T).","ah1"
"I39564","Hybbert","Axel Gustaf Valter*","9 Apr 1913","14 Jul 1998","0","Ogift.","ah1"
"I36568","Hybbert","Gustaf","7 Okt 1810","28 Okt 1810","0","(Research):Okänd sjukdom","ah1"
"I36460","Hybbert","Gustav","24 Apr 1892","1 Des 1971","0","Ogift.","ah1"
"I64063","Hübbert","Henry Ingvar","24 Feb 1934","21 Apr 2003","0","Barnets fader okänd. Den vid dopet angivna fadern har inför häradsrätten svurit sig fri.","ah1"
"I34909","Hybbert","Hubert Johansson","","Ja, ukjent dato","0","1638","ah1"
"I39529","Hybbert","Ingrid Elisabet","26 Okt 1905","18 Jun 2000","0","Ogift.","ah1"
"I34910","Hybbert","Johan","Ca 1610","Ett 1673","0","Den 17 juni 1650 skrev mästersmederna Antonus Colinet, Johan Hybbert och Tyris Theater till Louis De Geer med begäran att få bidrag till att avlöna deras barns lärare.","ah1"
"I34910","Hybbert","Johan","Ca 1610","Ett 1673","0","Eller i Finspång, Risinge, Östergötland, Sweden,","ah1"
"I34899","Hybbert","Johan","16 Jan 1720","20 Apr 1781","0","Avgått med attest til ?Storelro?","ah1"
"I34907","Hybbert","Johan Hubertsson","Ca 1660","Ja, ukjent dato","0","28 November Johan Hÿbberts barn vidh Finnåkers hammar n. Gehenna.","ah1"
"I34896","Hybbert","Johan Johansson","1682","12 Mar 1743","0","Die annunciate Marie","ah1"
"I39570","Hybbert","John Elis Birger*","7 Feb 1925","18 Jan 1952","0","Ogift.","ah1"
"I64137","Hybbert","John Everett*","12 Apr 1917","2 Jun 2005","0","(Research):John Everett Hybbert was born April 12, 1917 in Lake Fremont Township, Martin County, Minnesota, the son of John Edward and Lilly (Olson) Hybbert. He attended and later was a 1935 Graduate of Sherburn-Dunnell High School. While in High School, Everett played baseball, softball, football,basketball and track. On June 6, 1941, he was united in marriage to Vernetta L. Schmidt in Eitzen, Minnesota. After their marriage, they lived and farmed in Lake Fremont Township. In 1964, they moved to Brooklyn Center, Minnesota where Everett worked for the University of Minnesota in the Agronomy Department. He would travel the entire state where he worked with the Soybean plots. He later painted for the City of Minneapolis. In 1982, they moved to Ceylon. Everett was a member of Immanuel Lutheran Church in Dunnell and a former member of St. John's United Church of Christ in Ceylon and Hope Lutheran Church in Brooklyn Center, Minnesota. He enjoyed his family, spending winters in California, Arizona, Texas and Florida. They enjoyed traveling in their motor home where he spent 2, 888 nights. He also enjoyed gardening, fishing where he taught all his six grandchildren to fish, watching sports especially the Minnesota Vikings and Twins and telling humorous stories. Everett served on the Dunnell Elevator Board where he served as secretary and was on the Dunnell Creamery Board, and the Dunnell shipping Association.
Everett died on Thursday afternoon, June 2, 2005 at the Fairmont Medical Center-Mayo Health System in Fairmont, Minnesota at the age of eighty-eight years.
Those Who Shared in Everett's Life
His wife of 63 years, Vernetta Hybbert of Ceylon, Minnesota; son, James Hybbert and his wife, Judy, of rural Dunnell, Minnesota; two daughters, Joyce Peterson and her husband, Robert, of Santee, California and JoAnn Steiner and her husband, Fred, of Grosse Pointe Woods, Michigan; six grandchildren, Lori Bell and her husband, Fred, Lisa Hybbert, Chad Hybbert, Nolan Hybbert and his wife, Kari, Adam Hybbert and Thomas Steiner; five step grandchildren and eleven step great grandchildren; sisters-in-law, Alice Christensen of Ceylon, Minnesota and Muriel Hybbert of Jackson, Minnesota; brother-in-law, Lester Schmidt of Sherburn, Minnesota; several nieces and nephews and other relatives and friends.
Everett was preceded in death by his parents; his brother, Clare Hybbert; sisters-in-law, Leona Schmidt, Doris Schmidt, Edna Swink and her husband, Basil, Grace Farland and her husband, Alfred; brothers-in-law, Allen Christensen and Ralph Schmidt and his wife, Margaret; mother-in-law and father-in-law, William and Augusta Schmidt, and other relatives.","ah1"
"I39539","Hybbert","Karl Gunnar","9 Feb 1913","2 Mai 1954","0","Ogift.","ah1"
"I39621","Hybbert","Karl Gösta","8 Jul 1897","11 Mar 1980","0","Ogift.","ah1"
"I39563","Hybbert","Karl Verner* Gabinus","18 Mar 1912","28 Jan 1969","0","Ogift.","ah1"
"I39524","Hybbert","Karl Vollrat","26 Sep 1896","25 Sep 1925","0","Ogift.","ah1"
"I36394","Hybbert","Maja Lena","9 Sep 1819","27 Jun 1841","0","Död på lasarettet i Falun.","ah1"
"I39562","Hübbert","Signe Linnea Kristina","13 Jan 1910","11 Jan 1992","0","Ogift.","ah1"
"I39527","Hybbert","Sven Erik","28 Mai 1927","8 Okt 1996","0","Ogift.","ah1"
"I64129","Hybbert","William Theodore","7 Feb 1891","26 Des 1925","0","William T. served in World War 1 as a private.
(http://files.usgwarchives.net/mn/martin/military/ww1/regulars.txt)
Resident of Lake Fremont Twp., Martin County, when inducted at I'airmont, Minn., July 26, 1918, as private in infantry, X. .\\. Assigned to Hq. Company. 54th Pioneer Inf., at Camp Wadswortli, S. C. Embarked from Newport News, 'a., Aug. 29, 19 18, arriving at Brest, France, Sept. 12, 1919. Engaged at Meuse-Argonne. Returned to U. S. June 36, 1919, discharged at Camp Grant, III.,
July 3, 1919.
(https://archive.org/stream/martincountyinwo00nels/martincountyinwo00nels_djvu.txt)","ah1"
"I65724","Hybert","George F.","12 Aug 1921","5 Jun 2009","0","George F. Hybert died June 5, 2009 in Skokie, Illinois after a lengthy illness. Born in Chicago, August 12, 1921, beloved son of the late Emily (nee Scheck) and George E. Hybert. Attended Miami University (Ohio) before serving as an officer in the United States Navy during World War II. Mr. Hybert saw action in the battles of Okinawa and Leyte Gulf and was present when General Douglas MacArthur returned to the Philippines. After the war, Mr. Hybert graduated from Duke University, was a member of Sigma Chi fraternity, then did graduate work at Northwestern University and was employed by the Hearst Corporation for many years. Mr. Hybert retired to the Presbyterian-owned King Home in Evanston, Illinois until he was hospitalized with respiratory disease in December, 2004. In order to survive his illness, he underwent a tracheotomy which prevented his ever returning to his home and friends at ""the King"", as no respiratory care is offered among their medical services. He spent 4 1/2 years in and out of nursing homes and hospitals. His final destination was Midwest Care Center (hospice) where he died peacefully in his sleep. Mr. Hybert is survived by two daughters, Pamela Lareau (Tom) and Nancy Phillips (Bill); a son, George F. Hybert, Jr.; two grandchildren, Krista and Bill Phillips. A memorial service is planned and will be announced at a later date. If desired, in lieu of flowers, a donation can be made to Midwest Care Center (palliative and hospice):
2050 Claire Court, Glenview, IL 60025.
Published in Chicago Tribune from June 10 to June 17, 2009","ah1"
"I57192","Håkansdotter","Botilla","Ca 1669","30 Apr 1723","0","(Medical):Warit Siukl: af twine siukan een rum tid Sengliggande 5 Månader","ah1"
"I57192","Håkansdotter","Botilla","Ca 1669","30 Apr 1723","0","förblifwit hos föräldrarne til deras död, då hon tiente hos sin syskonde til des hon kom i ächtenskap med efterlefde Man Niels Jeps. 28 åhr. aflat 6 barn 4 Sön 2 döttrar. 2 Söner och 1 dott-r döde, de andre igenlefwe.","ah1"
"I9381","Håkansdotter","Karin","Før 13 Apr 1691","Ja, ukjent dato","0","Håkan i Ålöna, bars af Anna Spaak, kallat Karin, fad. Isak i Storön och mäster Jonas Falk.","ah1"
"I9381","Håkansdotter","Karin","Før 13 Apr 1691","Ja, ukjent dato","0","1. nov 1713 gifter sig drängen Anders Helgesson med Karin Håkansdotter.","ah1"
"I17099","Håkansdotter","Katarina","19 Apr 1727","27 Jan 1809","0","Rotehjon.","ah1"
"I9360","Håkansdotter","Maria","Før 4 Feb 1694","","0","Bars av Eriks hustru ibidem, fad. Olof i Morkla och Bengt i Ålöna.","ah1"
"I21582","Håkansson","Anna Sofia","4 Feb 1882","21 Sep 1933","0","Ogift.","ah1"
"I9383","Håkansson","Jon","Før 7 Apr 1686","Ja, ukjent dato","0","Änkans son i Ålön begrovs 14 juli 1717.","ah1"
"I9559","Håkansson","Jonas","Ansl 1678","Ja, ukjent dato","0","(Research):Detta är fadern till den Karl som blir begravd 14 okt 1781.","ah1"
"I13872","Håkansson","Nils","1619","","0","1699","ah1"
"I72553","","","","","","",""
"I7898","Håkonsdatter","Agnes","1292","1344","0","Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste naturlige datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307.
En rask titt i Regesta Norvegica og Diplomatarium Norvegicum viser bl. a.
at:
1) Håkon V's datter Agnes ble gift med Havtore Jonsson før 9/1 1312 og at
de da enda ikke hadde noen barn. (RN III 756 og 757)
I ""Norges Historie "" Cappelens forlag b. 5 s. 11-12,kan en lese at folk
nordafjells foreslo drottseten Sigurd Jonsson som ny konge i Norge etter at
Kristoffer av Bayerns var død.Her blir det videre nevnt at Sigurd Jonsson
var Håkon 5.
s dattersønn dattersønn gjennom kongens uekte datter Agnes som
ble gift med Havtore Jonsson til Sudrheim.Denne slektsforbindelsen gav
forøvrig ikke Sigurd Jonsson arvekrav på tronen.Det nevnes ikke hvilke
kilder forfatter av ""Norges Historie "" ,Ole Jørgen Bendictow har brukt .Men
slik det blir skrevet forstår jeg som om dette er en kjent sak.Videre
nevnes det i en ikke oppgitt kilde at kona til Sigurd ;Filippa datter av
grev Hans av Neugarden og Eberstein var i slekt med kongen (Håkon. 5 ).","ah1"
"I55168","Håkonsdatter","Aud (Oda)","Uppsk 0960","","0","Y","ah1"
"I55333","Håkonsdatter","Bergljot","982","1050","0","655. Bergljot Håkonsdtr
datter av Håkon Ladejarl og g.m. Einar Tambarskjelve, søkte åfortsette Ladejarlenes selvstendighetspolitikk overfor rikskongemakten.
Født før 990. Levde 1050.
Bergliot var en storsinnet kvinne. Etter drapet på Einar dro hun tilkongssgården for å oppmuntre bøndene til kamp, men da hun kom frem,rodde kongen ut av elven. Derved unnkom Einars banemann. Hun sendte budtil Håkon Ivarsson for å få ham til hevne drapene. Han var villig, menble overtalt til å inngå forlik med Harald Hardråde, idet han fikkMagnus den Godes datter, Ragnhild.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
19. Håkon jarl giftet seg med en kvinne som het Tora, datter tilSkage Skoftesson, en mektig mann. Tora var en usedvanlig vakker kvinne.Sønnene deres het Svein og Heming, datteren het Bergljot, hun ble sidengift med Einar Tambarskjelve. ...Ð
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
40. Einar Tambarskjelve var den mektigske av lendmennene iTrondheimen. Det var ikke særlig godt mellom ham og kong Harald, menEinar hadde likevel de landinntektene som han hadde hatt så lenge kongMagnus levde.
Einar var en grunnrik mann; han var gift med Bergljot, datter tilHåkon jarl, som før er skrevet. Eindride, deres sønn, var nåfullvoksen. Han var gift med Sigrid, datter til Kjetil Kalv og Gunnhild,som var en søsterdatter til kong Harald. Eindride var vakker sommorsfrendene sine, Håkon jarl og sønnene hans, men etter sin far Einarhadde han vekst og styrke og all den dyktighet som Einar hadde fremforandre menn. Han var en svært vennesæl mann.Ð","ah1"
"I55075","Håkonsdatter","Ingebjørg","Ca 0985","","0","Y","ah1"
"I55076","Håkonsdatter","Ingeborg","ansl 1090","","0","Y","ah1"
"I55213","Håkonsdatter","Margaret","","","0","Y","ah1"
"I55213","Håkonsdatter","Margaret","","","0","Madach & Margaret are the ancestors of the Earls of Orkney.","ah1"
"I55077","Håkonsdatter Sørum","NN","ansl 1055","","0","Y","ah1"
"I55077","Håkonsdatter Sørum","NN","ansl 1055","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55078","Håkonsdatter Sørum","Ragnhild","ansl 1056","","0","Y","ah1"
"I55079","Håkonsdatter Sørum","Torbjørg","1052","","0","Y","ah1"
"I7907","Håkonsson","Håkon IV","1204","15 Des 1263","0","Håkon ble også hyllet Bergen i 1217. Skule Bårdsson ble regent og jarl med en tredjedel av riket under seg. Skule var halvbror til Inge Bårdsson. Etter Filippus' død samme år ble Håkon også hyllet øst i landet. Etter endelig forlik mellom birkebeiner og bagler ble baglerflokken oppløst i 1218. På riksmøte i 1218 ble riksdelingsavtalen mellom Håkon og Skule fornyet. I 1217 ble slittungflokken reist i Marker, med Magnus, angivelig sønn til Magnus Erlingsson, som kongsemne. Restene av slittungflokken gikk opp i ribbungflokken som ble reist i 1219 i Viken med Sigurd, angivelig sønn av Erling Steinvegg, som kongsemne. Ribbungene ble endelig slått i 1227. På riksmøte i Bergen i 1223 ble Håkon anerkjent som rett arving til tronen fremfor andre.
I 1236 ble Skule hertug uten noen egen riksdel under seg. Skule gjorde imidlertid opprør i 1239 og lot seg hylde som konge på Øreting. Under de kampene som da oppstod, ble Håkon først slått ved Laaka på Raumarike, men senere ble Skule slått ved Oslo. Skule flyktet til Nidaros og ble felt der 23.05.1240. Håkon ble så kronet i Bergen i 1247.
I 1260 ble det fastslått at riket skulle arves uten deling i ekte mannslinje. Håkons styre var mildt og godt, landet hadde fremgang, lovene ble forbedret og nye ble vedtatt. I 1261 ble Grønland og i 1262 Island underlagt Norge. Håkon bygde Håkonshallen i Bergen.
Med en viss Kanga den Unge hadde han datteren Cecilia som døde i 1248. Cecilia var gift med Gregorius Andresson.","ah1"
"I7907","Håkonsson","Håkon IV","1204","15 Des 1263","0","Håkon ble født sommeren 1204, noen måneder etter farens død, på Folkinsborg, Eidsberg i Borgesyssel. Baglerne var herrer i Viken dengang, så det gjaldt å være forsiktig og ikke la dem få rede på at det var født en sønnesønn av kong Sverre. Selve fødselen foregikk i all hemmelighet, kun en prest som Inga bodde hos, visste hvem gutten var. Men da et år var gått, fant Traand prest og Inga det rådelig å komme bort med ham, de fór til Oplandene og fikk der noen gamle birkebeinere til å fare over fjellet med ham til Nidaros, midt på den hardeste vinteren.
Tidlig på året 1206 kom birkebeinerne frem til Nidaros, til kong Inge Baardsson med Håkon, og både kongen og siden jarlen Haakon Galen tok vel imot gutten og anerkjente ham som kongesønn. Sagaen har en rekke fortellinger om hvor tidlig ute han var og hvor godt han kunne svare for seg, helt fra han var tre år gammel og for noen dager var kommet i baglernes vold i Bergen.
Etter kong Inges død var det uenighet blandt birkebeinerne om hvem som skulle bli hans etterfølger, den 13-årige Håkon, Inges sønn Guttorm eller hans bror Skule jarl. Det var tale om at Håkons mor Inga skulle bære jernbyrd for å bevise hans herkomst, det ble talt om å vente til erkebispen kom tilbake fra en reise. Det kom brev fra lendmenenene på Vestlandet, som tok bestemt parti for Håkon, og tilslutt ble han også tatt til konge på Øreting. Skervald fra Gauldal ga ham kongsnavn, vistnok den samme som 15 år tidligere hadde gitt hans far Håkon Sverreson kongsnavn. Men korsbrødrene nektet å la St. Olavs skrin bære ut til hyllingen, så den vanlige eden kunne ikke bli svoret.","ah1"
"I7907","Håkonsson","Håkon IV","1204","15 Des 1263","0","Han ble bisatt i Bergen i 1264.","ah1"
"I55080","Håkonsson Sørum","Ivar","ansl 1060","","0","Y","ah1"
"I7901","Hålegg Magnusson","Håkon V","10 Apr 1270","8 Mai 1319","0","Var først hertug over SØ-Norge med sete i Oslo, fra 1299 også konge, og i hans tid ble administrasjonssenteret flyttet fra Bergen til Oslo
Håkon fikk hertugnavn i 1273. Ved farens død i 1280 ble han hertug over Opplandene, Oslo og Færøyene. Han ble hyllet og kronet i 1299 som nærmeste tronarving etter at broren Eirik døde sønneløs.
Han regjerte med kraft, opphevet jarle- og lendermannstitlene og begrenset biskopenes verdslige makt. Håkon fortsatte krigen med Danmark til 1309, da fred ble sluttet i Kjøbenhavn.
På sitt dødsleie utpekte Håkon sine nærmeste rådgivere, med kansleren i spissen, til regenter for dattersønnen Magnus Eriksson. Han ble gravlagt i Mariakirken i Oslo.
Han var vår siste konge av Sverre-ættens mannslinje.
Bygde Akershus slott og flyttet hovedstaden fra Bergen til Oslo.","ah1"
"I37257","Hållander","Ernst Gustaf Henry","9 Okt 1931","14 Aug 2009","0","Ogift.","ah1"
"I32817","Hållander","Gustav Adolf","27 Okt 1904","4 Jun 1978","0","Oäkta.","ah1"
"I7845","Hårfagre Halvdansson","Harald I","Ca 845","931-932","0","Gjennom et samarbeid med ladejarlen Håkon Grjotgardsson søkte han å vinne kontroll over hele Norge, dvs. kystområdet fra Viken og nordover. Iflg. tradisjonen skal han ha oppnådd å bli anerkjent som nordmennenes konge ved slaget i Hafrsfjord.","ah1"
"I7845","Hårfagre Halvdansson","Harald I","Ca 845","931-932","0","Harald var Norges første konge. Allerede som barn begynte han å bekjempe de mange småkonger og ca. 863 hadde han kommet langt på vei. Den siste og store kampen sto i Hafrsfjord i 872 etter gammel regning. Harald bosatte seg så i Rogaland, hvor Utstein på Utsteinsøy ved Moster og Avaldsnes ble kongsgårder. Han underla seg også Värmland, Hjaltland og Orknøyene. Det heter at han døde sottedød på Rogaland i 933 eller 932, men antagelig døde han først 10 - 12 år senere.
Overleveringen fra sagaen vil vite at Harald ble fostret langt hjemmefra, og at det var liten kjærlighet mellom far og sønn. Det kan vel være at Harald ble fostret i Sogn, og at den personlige kunnskapen han på denne måten skaffet seg om Vestlandet, har vært med på å forme en gryende tanke om å legge hele Norge under seg.
En slik tanke var ikke selvsagt - og vi vet heller ikke om Harald formet den slik. Vi vet ikke hvor gammelt begrepet Norge var eller hvor utbredt det var på hans tid. Det er nettopp under selve erobringsprosessen vi møter det første gang - nemlig hos kong Alfred, i Ottars beretning. Norðvegr har navnet opprinnelig lydt - nordveien, veien mot nord. Med andre ord: Det er leia rundt kysten som har gitt landet navn - denne brede ferdselsåren, handelsveien som betydde rikdom og makt. Leia som førte til Skiringssal.
Harald 1. Hårfagre, ca. 860— 940, sønn av Halvdan Svarte, var oppr. konge over Viken og Opplandene. Gjennom et samarbeid med ladejarlen Håkon Grjotgardsson søkte han å vinne kontroll over hele Norge, dvs. kystområdet fra Viken og nordover. Iflg. tradisjonen skal han ha oppnådd å bli anerkjent som nordmennenes konge ved slaget i Hafrsfjord. —
Ynglingesaga - sies å være av ynglineætten
Ynglinga saga, del av Snorres Heimskringla, handler om Ynglingeætten, slekt av sv. sagnkonger som skulle stamme fra Njords sønn Frøy (Yngve-Frøy). Snorres viktigste kilde har vært Ynglingatal.
Familj med: Tora Mosterstang (frilla)
Barn: Håkon (den gode) (ca 925-960)
Familj med: Åshild Ringsdotter
Barn: Godred (Skirja)
Familj med Snöfrid SVASEDOTTER (872 - 903)
Barn: Sigurd (Rese) (900 - 937)
Familj med: Åsa Håkonsdotter
Barn: Halvdan (den svarte) (ca 876-937) och Halvdan (Hvite) (ca 876-925)
Familj med: Gyda Eriksdotter (ca 860-936)
Barn: Årbot (ca 880-910)
Familj med: Svanhild Eysteinsdotter (ca 850-890)
Barn: Olov (Geirstadalv)(ca 885-941), Björn (Farmand) (ca 886-927), Ragnar (Rykkil)
Familj med Ragnhild (den mäktiga) ERIKSDOTTER (870 - 897)
Barn: Erik (Blodyx) av NORGE (895 - 954)
Noteringar
Harald 'Hårfager' fick sitt namn för sitt långa och vackra hår. Han hade givit ett bragelöfte att han inte skulle klippa sitt hår, förrän han enat Norge under sig. Han var son till Halvdan 'Svarte' och han hade nio söner med olika kvinnor. Han var också skälet till att Färöarna, Island, Grönland och Shetlandsöarna befolkades av norrmän. Han ville få in skatter, men det tyckte folk var så fruktansvärt att de flydde landet. De isländska sagorna innehåller också uppgifter om norrmän, som flytt Norge vid den tiden och röjt mark och bosatt sig i Jämtland. Han lyckades ena stora delar av Norge och detta var hans stora verk som han blev känd för. Namnet Harald betyder manshövding. (Egen sammanställning från flera källor)
Enligt Snorre Sturlasson skall han omkring år 900 ha besegrat Norges småkungar vid Hafrsfjord (Havsfjord sydväst om Stavanger i Norge) och därmed enat Norge under sin spira. Han blev alltså landets förste egentlige kung. (Källa: Bra Böcker)
Om Jämtlands bebyggande finns en notis i Islands Landnamabok, där det står: Vedorm son av Vemund den gamle var en mäktig herse i Uppländerna. Han flyktade undan konung Harald östan till Jämtland och röjde där marker till boplatser. Hans son Holmfast och hans systerson Grim foro i viking på Västerhavet, dräpte på Söderöarna jarlen Asbjörn Skerjablesa och togo hans syster och dotter. Holmfast fick dottern på sin lott och överlämnade henne till sin fader att vara hans slavinna. (Källa: Alf Henriksson, Islands Landnamabok)
I Snorre Sturlassons kungasaga berättas att då Harald Hårfager började bli en gammal man, uppehöll han sig ofta på de storgårdar han hade i Hordaland, Alrekstad, Seim i Alversund och Fitjar på Stord, samt Utstein vid Rennesöy i Boknafjorden, Rogaland och Avaldsnes på Karmöy i Rogaland. (Egen sammanställning från flera källor)
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
9. Kong Håkon reiste nå tilbake til Trondheimen og ble der vinteren over, der regnet han siden han hadde sitt hjem. Han bygde den største hovedgården sin der, den heter Lade. Den vinteren giftet han seg med Åsa, datter til Håkon jarl Grjotgardsson, kongen satte nå Håkon svært høyt. ...
17. Kong Harald fór med hærskjold over store deler av Götaland, han hadde kamp mange ganger der på begge elvesider, og som oftest vant han. I en av disse kampene falt Rane Gautske. Da la kong Harald under seg hele landet nord for Elv og vest for Vennern, og dessuten hele Vermland. Da han nå vendte tilbake derfra, satte han Guttorm hertug igjen der til landevern, og satte mye folk hos ham; selv dro han til Opplandene og bodde der en stund. Derfra gikk han nord over Dovrefjell til Trondheimen, og der var han en lang stund igjen. Nå tok han til å få barn; han og Åsa hadde disse sønnene: Guttorm, som var eldst, Halvdan Svarte og Halvdan Hvite - de var tvillinger, den fjerde het Sigfred. De vokste alle sammen opp i Trondheimen med heder og ære.
21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv(?), Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagsson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.
Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; det nevner Hornkolve:
Han vraket holmryger
og hordemøyer,
alle fra Hedmark
og av Håløygætt;
kongen den ættstore
tok kone fra Danmark.
Kong Haralds barn ble hvert av dem fødd opp der moren kom fra. Guttorm hertug hadde øst vann over den eldste sønnen til kong Harald og gitt ham sitt navn; han knesatte denne gutten og var hans fosterfar, og tok ham med seg øst til Viken, der vokste gutten opp hos Guttorm hertug. Guttorm hertug hadde hele landsstyringen der i Viken og på Opplandene, når kongen ikke var der.
Snorre utstyrer Harald med hele 20 sønner, og enda et par-tre barn er kjent fra andre kilder. Men Øyvind Skaldespiller sier at Håkon Adalsteinsfostre - som synes å ha vært den lengstlevende av brødrene - hadde åtte brødre i Valhall. Det kan passe med at ni er omtrent det antallet Hårfagresønner som har en klar plass i historien. De vokste opp på forskjellige kanter av landet, alt etter hvor de hadde morsætten sin. Det er uklart hvor stor makt Harald Hårfagre selv fikk i Trøndelag; jarlen Håkon Grjotgardsson falt allerede under rikssamlingskampene, og sønnen Sigurd må ha vært mindreårig da. Det kan ha bidratt til at Harald ble i stand til å utøve større innflytelse her enn opprinnelig forutsatt, og i Egils saga møter vi også hans menn på Hålogalandskysten med krav om skatt. Dermed kan det også være at Snorre har rett i å plassere Haralds sønn Halvdan (kalt Svarte etter farfaren) som underkonge i Trøndelag. Halvdan skal ha vært dattersønn av Håkon jarl. Med finnejenta Snefrid skal Harald ha hatt sønner som Sigurd Rise og Ragnvald Rettilbeine, som ble konger på Vest-Opplandene. Dessuten mener Snorre at det også var Harald-ætlinger som hersket på Hedemarken og i Gudbrandsdalen - han knytter tradisjonene om kongene Dag og Ring til ætten - men det er nok med mer tvilsom rett. I Viken satt Olav og Bjørn Farmann (kjøpmann). Eirik selv fikk Nordvestlandet i første omgang.
The first Over-King of all Norway in 883. Harald the first, aka Fair-Hair, ca 850 - ca 933, son of Halvdan Svarte (the black) from whom he inherited Vestfold and Opplandene. With his ally, Earl Håkon Grjotgardsson, he conquered Trøndelag and then the rest of the country. The final battle was about 872/885. Harald enforced his power ruthlessly, and many great men fled the country. To secure peace Harald sought to prevent raids on Norwegian shores, and therefore he raided the vikings' camps in Scotland. Harald made an alliance with the English King, Athelstan. Harald had at least 9 sons. He appointed Eirik Blodøks (Blood-axe) as his successor. Eirik was his son with the Danish king's daughter, Ragnhild.
At first Harald ruled only his father's realm, a small area in southern Norway. Harald's mother, Ragnhild, dreamed that her children would flourish like a great tree which would cover all of Norway. His father dreamed that he had long hair with many ringlets, symbolizing his many descendents, which is quite definitely true today, as I believe that all Norwegians or those with Norwegian ancestry are certainly descended from Harald Hårfager in some fashion.
Harald's rise to fame occurred from his attraction to Gyda, an ambitious, beautiful girl, who refused Harald's offers unless he conquered all of Norway. She did not want to be queen to a petty ruler. He vowed that he would not cut his hair until he had fulfilled her wish. After eight years (about 872) he succeeded in becoming the undisputed king of all Norway and claimed Gyda as his bride. His reign lasted for more than 60 years! Harald Hårfager accomplished in Norway what Karl the Great (Charlemagne) did on the continent and Alfred the Great did in England, melding together a large conglomerate of petty kingdoms and creating a unified nation for the first time.
Harald had other wives besides Gyda and many children - as many as 20 sons by some accounts, as well as daughters. Frida Rage is descended from at least 3 sons and 2 daughters as shown in this genealogy. During Harald's time was when Rollo (Ganger-Hrolf) settled Normandy (meaning North Lands in present day France) . Rollo (a Scandinavian Viking) became the ancestor of William the Conqueror, who conquered England in 1066. Rollo probably left Norway due to Harald's chasing out the petty kings of Norway. His son Erik Boodaxe became his successor as King of Norway.
Harald's wife, Gyda, was a daughter of Eirik, King of Hordaland. His wife, Svanhilde was a daughter of Eystein ""Glimra"", Earl of the Uplanders.
-----------------
Harald Hårfagre Halvdansson. Født ca. 850. Død 933, gravlagt ved Haugesund. Han var Norges første enekonge. Sagaene forteller at kong Harald Hårfagre hadde mange hustruer og elskerinner. Et dikt sier at han hadde i alle fall 6 hustruer og et annet at han hadde 9 sønner. Trolig var tallet av sønner nærmere 20.
Harald var bare 10 år gammel da faren døde. Nabokongene trodde det ville bli lett å ta herredømmet over landområdene fra den unge kongen. Men den unge Harald hadde morbroren Guttorm Sigurdsson som rådde over hæren - og nabokongene ble slått. Sagaen forteller om hvordan kong Haralds samling av Norge begynte: ""Det var en møy som het Gyda kongsdatter, datter av kong Eirik i Hordaland. Hun ble fostret opp hos en rik bonde i Valdres. Kong Harald sendte sine menn for å fri til Gyda, men svaret hennes var at hun ikke ville ta til mann en konge som bare rådde over noen få fylker. Hun ville gifte seg med Harald hvis han ville legge under seg hele Norge, og rå over riket like fritt som kong Eirik over Sveaveldet og kong Gorm over Danmark. Sendemennene fortalte til kong Harald hva den unge møyen hadde sagt. De sa at ordene hennes var uvettige, men kong Harald sa at ordene hennes hadde mint ham om de ting som det var forunderlig at han ikke hadde tenkt på før. Han gjorde da det løftet at han ikke skulle skjære eller kjemme håret før han hadde lagt under seg hele Norge, med skatter og skylder - eller og dø"".
Kong Harald og onkelen Guttorm samlet så sammen en hær, og dro gjennom Opplandene, over Dovre og til Trøndelag. I Trøndelag tok de først Orkdølafylke, og så det ene etter det andre av de øvrige 8 trønderfylkene - Øynafylke (Inderøy og Beitstad), Sparbyggjafylke (Sparbu, Stod og Snåsa), Verdølafylke, Skøynafylke (Skogn og Ytterøy), Stjørdølafylke, Strindafylke (Strinda, Frosta og Leksvik) og Gauldølafylke. I Trøndelag fikk kong Harald god hjelp av jarlen Håkon Grjotgardsson, som rådde over Hålogaland. Han gikk frivillig sammen med kongen med alle sine menn. Da kong Harald hadde tatt Trøndelag og Namdalen vendte han seg mot Nordmøre og Romsdalen. Kongene over disse to fylkene møtte han ved øya Solskjel, like sør for Smøla. Det ble et hardt slag, men kong Harald seiret, hvorpå han la under seg disse fylkene. Kongen satte sin venn, Ragnvald Mørejarl Øysteinsson (far til Gange-Rolv), som jarl i disse fylkene. Ved Solskjel stod det et nytt slag året etter, da seiret kong Harald over kongene på Sunnmøre og Firdafylke. Sunnmøre la kongen straks under seg, og Firdafylke våren etter. Kong Harald fortsatte å legge landet under seg, og tok fylke etter fylke helt til Sognefjorden. Da var det langs kysten bare Hordafylke, Rygjafylke, Egdafylket og Telemark igjen. Men der kunne han vente seg stor motstand, for ingen steder i landet var det så mye rikdom og makt som der. Kong Harald forberedte seg på hvordan han skulle ta disse områdene i flere år, og da han synes han var sterk nok - seilte han sørover. Der hadde det samle seg en stor hær av horder, ryger og egder, samt telebønder, og begge hærstyrkene tørnet sammen i Hafrsfjord i 872. Etter en lang og hard kamp vant kong Harald.
Mens kong Harald var opptatt med krigføringen på Vestlandet hadde svenskekongen Eirik prøvd å legge under seg mye av Østlandet. Men kong Harald avverget dette, og tok siden og la under seg både Värmland og Rånrike (Bohuslen) i Sverige. Etter dette opphørte motstanden mot kong Harald, som nå ble enekonge i Norge. Like etter reiste han til Ragnvald jarl på Møre, som hadde hjulpet ham mye under denne lange ufreden. Ragnvald jarl skar det lange håret til kongen, som hadde grodd i 10 år, og gav kongen navnet Hårfagre.
I alle fylkene som kong Harald Hårfagre la under seg er det fortalt at han tok odelen fra bøndene, og gjorde gårdene til sin eiendom, såvel sjøen og vannene. Odelsbøndene hadde tidligere vært sine egne herrer på odelsgårdene, og ikke betalt skatt. Under kong Harald Hårfagre måtte de nå betale landskyld, og følge kongen når han samlet til hær. Hvis noen ikke ville dette kunne kongen ta odelsgården fra bonden - eller han måtte betale bøter. Kong Harald Hårfagre hadde som de gamle kongene en hird (vakt) rundt seg. Han satte en jarl i hvert fylke, til å dømme lov og rett, og til å kreve inn bøter, samt skatt - noe jarlen skulle få tredjeparten av. Jarlen skulle også i tider hvor det var ufred skaffe kongen 60 mann. Under hver jarl stod 4 - eller flere - herser, som skulle skaffe kongen 20 mann ved ufredstid. Kongen gav belønning til hersene - ved å gi dem kongsgårder til len - derfor ble de senere kalt lendmenn.
Lendmennene var ikke bare kongelige embetsmenn, de var også som tidligere bondehøvdinger, med makt og innflytelse, men fra nå av fikk de ikke den samme makten som før. Som vederlag, for de len de fikk av kongen, skulle lendmennene følge ham med sine menn i ufred og fri bygda fra tyver og røvere. Mannskapet til lendmennene ble siden den mest pålitelige styrken i den norske hæren. På grunn av denne nye ordningen - og at bøndene bestandig hadde gjort som de gamle høvdingene ville - ble følgene av dette at kongen ikke kom langt uten støtte hos lendmennene.
Kong Harald Hårfagre gjorde alle pålegg (skatter) så store at hver jarl og herse nå fikk større inntekter enn før, og derfor var det mange gamle stormenn som ville tjene kongen. Men det var også mange som ikke kunne finne seg i styringen til kong Harald Hårfagre - som de kalte hardstyre og trelldom. Mange storbønder, særlig fra Vestlandet, reiste fra eiendommene sine. De seilte til Island, for å ta land der - som hadde blitt oppdaget av noen vikinger for ikke så lang tid siden. Det var også flere som reiste til de skotske øyene, hvor mange av dem hadde venner og familie. Derfra holdt de ufred med kong Harald Hårfagre, og herjet i riket hans. Til sist samlet kong Harald Hårfagre sammen en stor hær, og seilte til de skotske øyene - jaget vikingene - og la Hjaltland (Shetland), Orknøyene og Suderøyene (Hebridene), Man og trolig Færøyene under Norges rike, hvor han innsatte jarler. Like etter ble vikingene i Skottland jaget ut derfra av allmuen der, og store mengder av disse tok veien til Island.
Den store ""landnåmatid"" var i årene 886- 900, og da emigrerte minst 400 storbønder og deres følge fra Norge til Island. Før kong Harald Hårfagres død var tallet på emigranter til Island oppe i ca. 25000 mennesker - mest fra Vestlandet - noe som var et stort tap for Norge. Kong Harald Hårfagre krevde også skatt av finnene (samene) i Finnmark og på Kola - som hørte til Russland - og helt til Hvitehavet, som var norsk skatteland. Da kong Harald Hårfagre var rundt 70 år delte han riket sitt mellom de av sønnene som var i live og gav dem kongsnavn. Det er visstnok fortalt at kong Harald Hårfagre laget en lov om at alle etterkommerne hans på mannssiden skulle få kongedømmet etter sin far, men de som hadde sin ætt på kvinnesiden skulle få jarledømme. Ca. 10 år senere, da kong Harald Hårfagre var ca. 80 år (930), gav han styringen av det norske riket til sønnen Eirik Blodøks. Kong Harald Hårfagre Halvdansson døde sottedød i 933.
Harald 1 Hårfagre, ca. 850 -ca. 933, sønn av Halvdan Svarte, somhan arvet Vestfold og Opplandene etter. I forbund medhåløygjarlen Håkon Grjotgardsson vant han Trøndelag og deretterresten av landet. Det avgjørende slag i Hafrsfjord stod ca. 885.H. hevdet sin makt hensynsløst, og mange stormenn flyktet fralandet. For å sikre landefreden søkte H. å hindre strandhugg, ogforetok et hærtog mot vikingenes tilholdssteder i Skottland. H.sluttet forbun dmed den eng. konge Athelstan. H. hadde minst 9sønner. Til overkonge utpekte han Eirik Blodøks, hans sønn medden danske kongedatter Ragnhild.
-------------
Tompsett web site says:-
Deposed 928. Some say abdicated 932. Heimskringla says son of Halfdan the Black and of Ragnhild daughter of King Sigurd Hart of Ringrealm, i.85.3=4.
See Europäisch Stammtafeln Bund II tafel 75.
Children:-
Married 933 to Hakonsdottir, Asa
Child 1: Haraldsson, Guthorm
Child 2: Haraldsson, Halfdan White
Child 3: Haraldsson, Halfdan Black
Child 4: Haraldsson, Sigfrod
Married to Ericsdottir, Gyda
Child 5: Haraldsdot, Alof Arbot Seasons-bettering
Child 6: Haraldsdottir, Roerek
Child 7: Haraldsson, Sigtrygg
Child 8: Haraldsson, Frodi
Child 9: Haraldsson, Thorgils
Married to Ericsdottir, Ragnhild
Child 10: Haraldsson, Eirik I Bloodaxe of Norway, King of Norway, b. ABT 885
Married to Swasisdottir, Snaefrid (Snowfair)
Child 11: Haraldsson, Haldan Haaleg
Child 12: Haraldsson, Gudred Liomi, King of Hadeland
Child 13: Haraldsson, Sigurd a-Bush, Underking of Trondhiem
Child 14: Haraldsson, Rognvald Straightleg, King of Hadeland
Married to Eysteinsdottir, Swanhilda
Child 15: Haraldsson, Ragnar Ryckil
Child 16: Haraldsson, Byorn Merchant, Underking of Westfold
Child 17: Haraldsson, Olaf Geirsteadelf
Married to Ringsdottir, Ashild
Child 18: Haraldsson, Day, King of Hedemarken
Child 19: Haraldsson, Ring, King of Hedemarken
Child 20: Haraldsson, Gudrod Skiria
Married to Mostaff, Thora
Child 21: Haraldsson, Haakon I the Good of Norway, King of Norway, b. ABT 920
Child 22: Haraldsdottir, Ingibiorg","ah1"
"I55654","Hägg","Hellevi Eugenia Matilda","31 Aug 1876","28 Mar 1959","0","ogift","ah1"
"I25174","Högberg","Lovisa","24 Feb 1847","31 Mai 1917","0","Av J E Brink
Vittnen: brukare Olof Andersson och h h Maria Petersdotter fr. Roted.","ah1"
"I38640","Höglund","Anna","15 Jan 1877","20 Aug 1897","0","Ogift.","ah1"
"I39161","Höglund","Karl Oskar","1 Feb 1898","2 Okt 1972","0","Ogift.","ah1"
"I40908","Höjer","Sonja Marianne","21 Jul 1945","15 Sep 2006","0","Ogift.","ah1"
"I44725","Høyer","Henrik","","Ca 1615","0","medicus","ah1"
"I7078","","","","","","",""
"I48628","I av England","Edvard","Ca 0869","17 Jul 0924","0","Under de första åren av 900-talet, då kung Edward av Wessex på alla sätt sökte tillskansa sig makten över de områden danskarna besatt och samtidigt hade att avvärja vikingarnas anfall från norr och öster, tog uppförandet av befästningsverk fart. Tvärs över södra England uppfördes med beslutsamhet och framgång minst 30 borgar, eller boroughs, som engelsmännen då kallade dem. Från år 910 och framöver kom dessa borgar att utgöra baser i återerövringen av det danskockuperade England. Witham-borgen i Wessex, uppförd av kung Edward 912, bestod till exempel av ett väl planerat system av vallar och vallgravar som täckte ett område av cirka elva hektar. Före sin död hade Edward blivit erkänd som kung söder om floden Humber, både över engelskt och danskt område.
(Källa: Vikingen, Nordbok 1975)
He defeated the Danes (918), taking East Anglia, and also conquered Mercia (918) and Northumbria (920).
(Källa: Directory of Royal Genealogical Data, Hull, England)
Han fortsatte faderns kamp mot nordborna och påbörjade Danelagens erövring. Danelagen var den del av England som i vikingatidens mitt löd under dansk lag. Det omfattade Northumberland, East Anglia, halva Mercia och delar av Essex. Engelsmännen återerövrade så småningom områdena och vid mitten av 900-talet var hela Danelagen åter under engelsk överhöghet.
(Källa: Bra Böcker)","ah1"
"I9426","i Rörkärr","Tores","Før 1608","","0","Gamle Tores i Rörkärr som var över 80 år.","ah1"
"I9201","Ibsdatter","Inger Margrethe","","Ca 1728","0","Kort tid etter at Inger Margrethe og Andreas giftet seg, har de vært i Christiania hvor de
døper sitt første barn, Inger Catharine, i Domkirken 25.06.1720. Blandt fadrene er det en
Inger Bøyesen. Det var flere i Christiania i slutten av 1600-tallet med etter navnet Ibsen. Alle
deres senere barn er døpt i Trondheim.
Inger Margrethe og Andreas hadde følgende barn (minst):
1720: Inger Catharine, døpt i Christiania.
1722: Anna Margrethe.
1724: Morten.
1725: Andrea Antonetta.
Ca. 1727: Anna Fridericha (Lacune i kirkeboka).
1728: Andreas.
Det er flere lacuner (sider som mangler) i Kirkeboka. Men døde er ført frem til 4. oktober
1728, og i dette tidsrommet er Inger ikke ført som død. Sønnen Andreas ble hjemmedøpt
29.01.1728 og dåpen konfirmert i Kirken 2. mars. Da står rubrikken for morens navn tom.
Andreas første sønn av 2. ekteskap Nicolai (sammenlign med Nicolai døpt i 1705!) ble
døpt 01.07.1729. Så i overgangen 1728-29 døde Inger Margrethe og Andreas giftet seg
med Bolette.","ah1"
"I50850","Iggberg","Else Maria","15 Nov 1807","Ja, ukjent dato","0","Den 15 november föddes och d: 19 döptes Soldaten Iggbergs och dess tilltänkta hustru (25 år gl.) doter: Elsa Maria. Hölls vid dopet af Fanjunkaren Strupps hustru; Faddrar voro: Regementsväbel Löper, Feldtväbel Qviding, Sergeant I: Rask, Fanjunkaren Högvälborne Baron Jacob Gesren, Föraren Bergholms hustru, Jungfruerne Ingrid Åskarsson och Helena Kilgren.","ah1"
"I50850","Iggberg","Else Maria","15 Nov 1807","Ja, ukjent dato","0","Anmärkning i husförhörslängden 1830-1836:
Lidit kropsstraff år 1831 för stöld å Köpinge marknad. Fött 2ne oägta barn.","ah1"
"I48625","II (Gale) Sigtryggson","Sigtrygg","ansl 880","927","0","Reign 917-921. King of Dublin & York.
Sigtrygg Caech (or Sihtric) (died 927) was a Norse-Gael King of Dublin who later reigned as king of York. His epithet means the 'Squinty'. He belonged to the Uí Ímair kindred.
Sigtrygg was a native of Norway. The Annals of Ulster records the arrival of two viking fleets in Ireland in 917, one led by Ragnall and the other by Sigtrygg, both of the Uí Ímair kindred. They fought a battle against Niall Glundub in which the Irish were routed, and according to the annals Sigtrygg then ""entered Áth Cliath"", i.e. Dublin, which we must assume means that he took possession of it. Ragnall Uí Ímair went on to Scotland, and then conquered York and became king there.
Sigtrygg fought several battles with Niall Glundub. Warfare is recorded in 918, and in 919 Niall and several other Irish pettykings where killed in a major battle at Dublin. This was probably the most devastating defeat ever inflicted on the Irish by the Norse, and Sigtryggs possession of Dublin seemed secure. Sigtrygg however left Dublin already in 920 or 921, the pious annalist claims he left ""through the power of God"". The truth of it was that Sigtrygg had ambititions elsewhere, and following Ragnalls death he became king of York.
Sigtrygg attacked the kingdom of Mercia from the Mersey which formed part of the border between Mercia and the Viking Kingdom of York.He also commanded Viking forces in the Battle of Confey and other battles.
In 926 he married King Athelstan of England's sister in a political move designed by Athelstan to build up his influence in the north of England. Sigtrygg died suddenly only a year later in 927.
Sigtryggs son Olaf, whom the Irish nicknamed Cuaran, later succeded him both as king of Dublin and of York.","ah1"
"I941","Indal","Leonart Arnt Toralf","12 Mai 1889","1933","0","forulykket","ah1"
"I6631","Indal Christensen","Lorentz","","","0","1812","ah1"
"I22","Indreberg","Eldbjørg Marie","1 Apr 1928","7 Jun 2009","0","Hvor hun fremdeles, i år 2000, arbeidet som sykepleierske.","ah1"
"I22","Indreberg","Eldbjørg Marie","1 Apr 1928","7 Jun 2009","0","Hun var helsesøster i Havøysund, Finnmark, da barnen vokste opp, under legens ferie fikk hun i tillegg utføre hans oppgaver.","ah1"
"I5344","Ingebrigtsen","Elias","1717","1807","0","Han var sønnesønns sønnesønn av Ole Andersen, som bodde i Kirkvik 1630 og døde omkring 1660.","ah1"
"I9984","Ingemarsson","Olof","Ansl 1600","Før 1695","0","Han finnes ikke med i dödboken som startar 1695.","ah1"
"I14021","Ingemarsson","Olof","Ca 1669","Før 17 Nov 1734","0","(Research):Efternamnet är osäkert, klarar inte att tyda det i dopboken 1 nov. 1691. Olof Ingemarsson nämns i dop nr 13 1700 som fadder.","ah1"
"I7923","Ingesdotter","Kristina","1075","18 Jan 1122","0","Snorre Sturlasson: Fra Magnussønnenes saga:
20. ... Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelsson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, ..","ah1"
"I54095","Ingjaldsdotter","Åsa","","Ja, ukjent dato","0","«b»Åsa Ingjaldsdotter«/b» eller «i»Åsa Illråda«/i» var enligt Ynglingasagan dotter till den svenske kungen Ingjald Illråde och dennes hustru Göthild , Algöts dotter. Hon giftes bort med kung Gudröd av Skåne . Åsa var lika grym till sinnelaget som sin far och övertalade Gudröd att dräpa sin broder Halvdan snälle . Därefter lät hon även mörda sin man Gudröd. Men Halvdan snälle hade en son, Ivar Vidfamne , som med en stark flotta överföll kung Ingjald och hans dotter Åsa på Ränninge kungsgård . Både far och dotter brände då sig själva inne.
","ah1"
"I9738","Ingvarsdotter","Annika","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Sven Svensson ibm, Bengt Månsson ibm, hustru Karin Andersdotter ibm, Sara Svensdotter i Lövön.","ah1"
"I244","Isachsen","Endre","Ca 1678","1713","0","I 1701 var Endre dreng hos Morten Sørensen Hegelund på Bakkeby som da tilsammen hadde 10 drenger:
«Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe Tingsted.
Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
Raar Sig meget Vel. Hafer Sin Handel af Bergen og holder half Jeytefache med Søfren Mortens: Sin fader.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Bachebye.
Opsidernis eller Leil: Nafne:
Morten Sørens: Alder: 42.
...
Drengis Nafne:
Endre Isachs: Alder 24.
...»","ah1"
"I244","Isachsen","Endre","Ca 1678","1713","0","Jøvik er en av flere nåtidsformer av det gamle «Djúpvík», den dype viken.
«Finneodelen» i Karlsøy var gått tapt på 1500- og 1600-tallet. De gamle finnerydninger der det fortsatt satt samiske brukere, som Dåfjord og Sør-Grunnfjord, var for lenge siden matrikulert som krongods og tilhørte nå proprietærgodset. De nye samiske gårdene, som
Andammen, Toftefjord og Rebbenes, var gammelt, skyldsatt kirkegods, i likhet med Skogsfjord.
Her var altså ingen forskjell på norske og samiske bygslere.
Inne i de «rette finnefjorder», dvs. Ullsfjord og Lyngen, ble det forsøkt med en skyldsetning allerede i 1667, men den ble oppgitt. Jøvik og Indre Koppang, som var brukt av nordmenn, ble i 1713 skyldsatt som Kongens jord. I forbindelse med matrikkelrevisjonen i 1723
ble de gamle finnerydninger i Ullsfjord og Lyngen på nytt matrikulert. For de finnerydninger som var bebodd av samer ble matrikuleringen opphevd, mens den ble opprettholdt for de rydninger som var bosatt av nordmenn og kvener. Disse eiendommer tilfalt nå proprietæren. Dette omfattet flere gårder i Kjosen.
Ved inngangen til 1700-tallet var Ullsnes-Svendsby den innerste norske gården på østsiden av Ullsfjord, fjordfolket ellers var samisk. Etter hvert fikk Kjosen et mer norskt preg.
Første norske gård var Jøvik, som i 1713 ble skyldsatt som Kongens jord, og var bosatt av Jon Tostensen fra Bergen.
Da Jøvik først ble skyldsatt samme år som Endre døde, er det vel mulig at Endre bodde på Jøvik når han tjente som dreng på Bakkeby. Bakkeby lå nær Jøvik på østsiden av Ullsfjorden, begge på sydsiden av fjordarmen østerut mot Lyngseidet.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»: «Nummer: 14.
Gaarde Nafne:
Giivigen er lagt for Landskyld 1713.
Opsidders Tall: 1 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig: Kongen ejer og Bøxler.
Huusmands Pladser: Ingen Huusmænd.
Schoug og Setter: Brendeved.
Qvern og Fischerie: Fiskerie.
Situation og Beleilighed: Lætvunden.
Sæd: Saaer icke.
Korn aufling: Aufler icke.
Hæste og Creature: 1 Hæst - 3 Kiør - 6 Sourer.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]: 0 - 1 - 0.
Forhøied: 0 - 0 - 12».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen: «Opsiddernes Nafne:
Joen Tostens: Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]: 0 - 1 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]: 0 - 16
Ca. 1746 startet Andor Jørgensen fra Reinsvoll den første handel her, fra 1781 overtatt av Andors svigersønn, Jørgen Brose Kragh. Da hadde også jektefarten kommet i gang her.","ah1"
"I244","Isachsen","Endre","Ca 1678","1713","0","«Anno 1713 d = 12 July vare Sorenskrifver Asmus Rosenfeldt Med Jachob ...sen og Peer Knuson, forsamlede udj skifteforRetning paa Givigen i Ulsfiorden beliggende, der at Registrere samt Skifte og deele, hvis som fandis efter Nu Sal: Endre Isachs: som der sammesteds boede og døde, overværende Enchen Karen Andersdatter, og befandis boet af dend beskfvenhed som følger.
Registrering og Vurdering.
....
Og som Intet af boet fra gielden over blef til Enchen og Arfvingene, Er hermed denne forRetning til Ende førdt, som Testoris med Eyenhand og Segl.
Datum ut Supra».","ah1"
"I10925","Isaksdotter","Katarina","12 Jun 1692","27 Des 1771","0","Lövön i Amhärad socken.","ah1"
"I30130","Isaksen","Kornelius","29 Okt 1823","6 Mar 1877","0","2 store kveg og 1 svin.","ah1"
"I25091","Isaksson","Dödfött","4 Okt 1835","4 Okt 1835","0","dödfött","ah1"
"I18557","Isaksson","Erik","24 Jan 1820","18 Jan 1881","0","Dräng i Klippan 1845.","ah1"
"I36147","Isaksson","Johan Niklas","17 Des 1848","11 Jan 1921","0","Ogift.","ah1"
"I53475","Isberg","Michael","Kal 24 Des 1796","26 Nov 1862","0","Dog hos sonen vid Hejdeby väg under Visby.","ah1"
"I53475","Isberg","Michael","Kal 24 Des 1796","26 Nov 1862","0","Mikael är ättling till en av Karl XII:s soldater.
År 1819, då ryssarna började leta på öarna efter soldater, flydde Mikael ut över Östersjön.
Efter fyra hårda dygn på sjön, hamnade han på Gotland.
Han började som dräng på gården Ungbåtel (Rosendahl) i Follingbo
i husförhörslängden för Follingbo 1808-1823 på s.186 står det endast
Michael, inget efternamn. I kanten har prästen skrivit 21 år 1818.
Han flyttar 1819 till gården Norrbys och blir dräng hos Handelsman Lagerdahl.
1821 flyttar han till gården Storvede.
Död 1862 26/11 i Follingbo (I).
","ah1"
"I25835","Isberg","Stig Bertil","4 Des 1934","2 Des 2006","0","Ogift.","ah1"
"I13370","Israelsdotter","Britta","","","0","Faddrar: Anders Matsson i Salungen, Olof Andersson i ..., kvinnfolket hustru Kari i Salungen, hustru Kari ibm.","ah1"
"I13370","Israelsdotter","Britta","","","0","1718","ah1"
"I14054","Israelsdotter","Gertrud","","21 Mai 1786","0","I dødsnotisen kallas modern Valborg Eriksdotter.","ah1"
"I13374","Israelsdotter","Karin","1667","","0","Begrovs Karin Israelsdotter från Bjurbäcken som var vedguds 50 år gl.","ah1"
"I23973","Israelsdotter","Maria","1786","1 Jul 1872","0","1785","ah1"
"I14972","Israelsson","Anders Gustav","24 Sep 1833","12 Mar 1920","0","Senare hemmansägare i Vårbo.","ah1"
"I32095","Israelsson","Aron","17 Mai 1831","16 Apr 1910","0","Som barnfar angavs självmant dräng Aron Israelsson, som uppgavs tjäna i Lerbäcks socken, men hemmanet ikke bekant.","ah1"
"I13316","Israelsson","Mattes","1712","27 Apr 1789","0","Levat berömligt.","ah1"
"I14586","Israelsson","Mattes","1742","27 Jun 1787","0","Blev den 27/6 nyst av ett olyckeligt och svårt hugg uti bråtskog i högra knät strax vid början av arbetet om morgonen så skadad, att han, hemburen på bår kl 9 före middagen, av blodet förkommen, avled efter 3 timmar kl 12 samma dag, levat med godt lovord.","ah1"
"I13369","Israelsson","Pål","7 Okt 1717","1718","0","Dopdag.","ah1"
"I31359","Ivarsdotter","Gertrud","17 Apr 1732","28 Jun 1799","0","Hon blev kristligen uppfostrad av sin moder och styvfadern Pehr Pson Krus, som än lefver, 85 år gammal. I hela det sista året har hon varit besvärad av magvärk, varav hon sedan d. 10. nästlidna juni varit sängliggande. Beredde sig till sin förvandling med gudlig längtan efter förlossning. Var i sin vandel stilla, fredsam, välgörander och berömlig.","ah1"
"I31364","Ivarsdotter","Karin","25 Des 1791","11 Jun 1873","0","På socknen.","ah1"
"I31364","Ivarsdotter","Karin","25 Des 1791","11 Jun 1873","0","Ogift.","ah1"
"I9735","Ivarsdotter","Katarina","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Sven Svensson i Ingvars Valunda, Bengt Månsson ibidem, hustru Kerstin Svens ibidem, Ellika Nilsdotter i Östra Valunda, Annika Johansdotter ibidem.","ah1"
"I9047","Ivarsson","Grels","22 Feb 1781","17 Des 1868","0","Utan bröstarvingar.","ah1"
"I8456","Ivarsson","Ivar","15 Mar 1796","1 Apr 1868","0","Dräng 1829.","ah1"
"I14082","Ivarsson","Karl Arnold Sigvard","11 Feb 1941","6 Mai 1996","0","Han kom att överta fädernegården och var också bosatt där under alla år, förutom åren 1971-73 då han bodde i Säffle. Under några år tillhörde han Föreningsbankens styrelse i Säffle. Han tillhörde sedan ungdomen Kila missionsförsamling, och hade där ett flertal
engagemang, bl. a. som kassör från 1988, styrelseledamot, söndagsskollärare, ungdomsledare. Han var från 1987 kassör i Kommittén för Nysätersmötet.","ah1"
"I14079","","","","","","",""
"I38832","Ivarsson","Olof","24 Mai 1797","4 Nov 1863","0","Utan bröstarvingar.","ah1"
"I55099","Ivarsson of Sørum, Earl of Sørum","Håkon","ansl 1035","1070","0","Håkon Ivarsson var jarl i Vest-Götaland under kong Stenkil, seinare jarl i Halland under kong Svein Estridsson.","ah1"
"I55099","Ivarsson of Sørum, Earl of Sørum","Håkon","ansl 1035","1070","0","Y","ah1"
"I55099","Ivarsson of Sørum, Earl of Sørum","Håkon","ansl 1035","1070","0","He had a grandson called Hakon the Norseman, the father of Eirik the Wise, King of Demark.","ah1"
"I44525","Iversdatter","Kirsten","","Ja, ukjent dato","0","Michelsdatter?","ah1"
"I238","Iversen","Einer","1662","1730","0","Fra manntallet 1702:
""af ganske Slet og Ringe Tilstand og Vilkor""","ah1"
"I716","Iversen","Otte Christian","1785","30 Jan 1822","0","på sjøen","ah1"
"I44579","Jacobsdatter","Grete Maria","","6 Mai 1877","0","og Svarvaren m. fl.","ah1"
"I44579","Jacobsdatter","Grete Maria","","6 Mai 1877","0","Pige, Fattiglem.","ah1"
"I44582","Jacobsen","Adam","Ca 1727-1730","","0","Skiftet etter han vitner ikke om velstand. Sønnen Jacob fikk 5 rsd og døtrene halve summen.","ah1"
"I44582","Jacobsen","Adam","Ca 1727-1730","","0","Hos Andor Jørgensen som hadde jektebruk og var Bergens-farer.","ah1"
"I30242","Jacobsen","Andreas","","5 Jun 1855","0","59 år gml.","ah1"
"I65123","Jacobsen","Ole Severin","Ca 1815","Ja, ukjent dato","0","Har solgt sin Jord mod at bruge den paa Livstid.","ah1"
"I7798","Jacobsen Lorch","Otte","1600","1647","0","Fogde / Berghauptmann. Levde fra 1600 til 1646.
Allerede leidanglisten fra midt i 1500-årene viser at det var mange utenbys fra som søkte til Trondheim. Innflytning var en forutsetning for at folketallet i en by skulle øke, og det må vi tro Trondheim gjorde. En by som var henvist til sin egen naturlige folketilvekst, ville oppvise synkende innbyggertall. Innflytterne var nordmenn og svensker, få andre. Det er ikke trolig at de brakte med seg kapital, nytt initiativ eller annet som kan få oss til å se varige spor etter dem. Anderledes blir det med innvandringen fra 1600. Fra da av og til langt ut i 1800-årene skulle det bli innvandrere og deres etterkommere som satt sterkest preg på utviklingen i alle norske byer. Og de fleste av innvandrerne var tyskere og dansker. Svært mange kom fra de to hertugdømmene Slesvig og Holstein. Alle de som gjør seg mest gjeldende i trelasthandelen i Trondheim de første ti-årene av det nye hundreåret, er innvandrere.
Otte kom antagelig fra Syd-Jylland. Han startet, som brødrene Schøller, sin karriere som fogde. Det er all grunn til å tro at det er denne viktige stillingen som danner utganspunkt for den posisjon de kom til å få i Trondheim.
De varene borgerne i Trondheim hadde å utføre oppgis i listene som trelast og fisk - tørrfisk, saltfisk og sild. Dertil kom tjære og skinn, det siste fra Jämtland, ofte over Levanger marked. Eksportørene av fisk i alle former er mange. Derimot er det få som sender trelast ut av byen. Fra 20-årene samles eksporten av dette produkt gradvis på få hender. Ved siden av Noquer er det Otte Lorck, Caspar Schøller, Henrik Sommerschield, Alexander Samson og noen andre, i alt 8-9 navn går igjen. Fra 20-årene blir denne form for handel mindre vanlig. Befraktning avløses av direkte salg av trelast til hollenderne. Dette vitner først og fremst om at farten fra Trondheim til Holland med trelast kommer inn i mer faste former. Skutene leies fra Holland. Dermed må vi regne med at den primære delen av farten, trelasteksporten til Holland, er ordnet på forhånd. Men samtidig må vi søke etter grunnlag for dette i byen selv. En ting er at borgerne skaffer seg egne skip. Først Noquer i 1616, som da eier et skip på 45 lester. Det går i ballast til byen og fører ut trelast. To år etter har han et skip på 60 lester, samme år står også Otte Lorck og Alexander Samson oppført med hvert sitt.
Otte var fogde i Orkdal fra 1624. Ifølge Orkdalsboka var han nok den værste futen bygda hadde hatt.
I 1632 kom det melding om rike kopperfunn i Kvikne i Østerdalen. Denne vakte slik glede at kongen lot holde en takksigelsesdag for bergverkene, slik skikken var på den tiden. Det blir fortalt at funnet ble gjort i 1629, og tradisjonen i bygda vil vite at finneren var en Gammel-Nils som senere itte kunn' finne att romme. Kvikne var den gang et anneks til Tynset.
I 1634 ble inspektøren for jernverkene, den danske adelsmannen Iver Prip til Søgaard, styrer for Kvikne kopperverk med titelen berghauptmann for Norge. Den offentlige bergstyringen hadde vært uten håndhever etter 1632, da berghauptmann Johan Diegel døde. Nå var partisipantene ved Kongsberg Sølvverk lei av all den innblanding i verksdriften som den kongelige berghauptmannen tillot seg, som om han skulle være direktør ved verket. Noen av disse tilhørte høyadelen, og da kong Christian hadde tapt mye prestisje etter krigen i Tyskland, satt de seg nå imot utnevningen av en ny berghauptmann med bostad på Kongsberg. Kongen utnevnte derfor foreløpig en berghauptmann for Det Nordenfjellske, med bosted i Kvikne. Bergmesterembetet for Sør-Norge ble i mellomtiden styrt av geschworneren og bergskriveren ved sølvverket. Det var på den tiden 6 eller 7 bergverk, 1 sølvverk, 1 kopperverk og 4-5 jernverk.
Samme år ble Otte tilsatt som bergskriver ved verket. Fra 1632 hadde Hans Pedersen vært bergskriver, han reiste nå fra verket. Med stiger, kulbrennere, berggeseller, bergknekter, smeltere, hytteknekter, røstvendere med knekter og faste kjørekarer var det i 1634-35 i alt omkring 60 mann. Kvikneverket lå i Akershus len, men av praktiske grunner ble det fra 1639 regnet til Det Nordenfjellske, med lensherren i Trondheim som inspektør.
Alt i 1639 var skogen i Kvikne utsatt for slik rovdrift at det var tale om å bygge smeltehytte i andre og mer skogrike strøk. En mengde kongebrev til Urne, Parsberg og Prip handlet for det meste om hvordan man skulle skaffe røste- og kullved til bergverket Gabes Godes (Guds gave). Det var i det hele slik mangel på ved at selv en bygd så langt bort som Solør fikk leveringsplikt til kopperverket. Det var også på tale å bygge ei hytte i skogsstrøket nede mot Tynset, etter fremlegg fra Iver Prip. Dette ble vraket, i stedet godtok de et annet forslag fra bergskriver Lorck om å legge det nye hyttekomplekset ved gården Lille-Innset. Kongen var også misfornøyd med det overslag for driften som Prip kom med. Det nye hytteverket kom til å ligge 24 km. nord for det nåværende Yset, 30 km. fra gruva. Våren 1640 kom det ordre om at Breivadhytta og de andre hyttene skulle flyttes til Innset. Ved Innset ble det nå etter hvert bygd 3 smeltehytter og garhytte, røstehus, kullhus, kopperbu, materialhus osv. på begge sider av Orkla, med en dam med brygge tvers over elva.
Forholdet mellom berghauptmannen og bergskriveren var ikke det beste, de hadde begge ett og annet å si om hverandre. Prip dro seg derfor tilbake til sine jernverks-interesser. Bergskriver Otte Lorck ble nå utnevnt til berghauptmann Nordenfjells, og samtidig til styrer av Kvikne-verket fra 01.01.1640. Men han var alt i funksjon fra 22.10.1639, da Prip fikk ventebrev på Reins kloster ved Trondheimsfjorden. Otte gikk straks i gang med hytteanlegget i Innset og viste seg snart å være en virksom herre med mange ideer. Han bygde om gårdene Innset og Holte så de ble høvelige styrerbosteder og gruvedriften ble under hans styre intensivert. Han økte produksjonen til 800 skpd. i 1640, 700 i 1641 og 835 i 1642, i gjennomsnitt 778 skpd. årlig. Driftsutgiftene var under Prip i årene 1637-39 53.748 rdl. Under Otte steg de i årene 1640-42 til 98.823 rdl. Tar en hensyn til de 20.000 daler til Innset hytte, ga verket under Otte det samme rene nettooverskudd som tidligere, nemlig omkring 15.000 rdl. Otte gir selv et oversyn over 3-årsdriften. Gruven måtte bli dyrere etter hvert som en kom dypere ned i fjellet. Den primitive malmkjøringen og vannlensing med hester opp for et skråplan med en stigning på 1:2.7 ble dyr i en gruve uten skikkelig luft-tilførsel.
Det viste seg altså at Otte ikke fikk større overskudd selv om produksjonen var større. Iver Prip fikk derfor rett i sin vurdering av hovedgruva, og hva denne ved rasjonell drift ville yte. Kongen ga derfor den nye statholderen Hannibal Sehested ordre om å redusere kopperproduksjonen til 600 skpd. Senere på året 1642 oppnevnte han en kommisjon av høy embetsmenn som skulle gi en uttalelse om bergverkets stilling og den fremtidige driften. Denne ble fremlagt samme år og gikk ut på at et overskudd på 15.000 rdl, eller 36 % av bruttoinntekten, ved en produksjon på 600 skpd. var meget bra. Ville en ha større utbytte måtte produksjonen økes. Otte hadde forsøkt med en produksjon på 800 skpd. med dårlig resultat. Nå tilbød Prip seg å forsøke å få produksjonen opp i 800 skippund med et netto overskudd på 24.000 rdl. om de sikret ham et årlig innskudd på 24.000 rdl. Kommisjonen anbefalte dette og forslaget ble fulgt. Otte sluttet i sin stilling ved utgangen av året og ble borgermester i Trondheim.
Kongen var misfornøyd med Parsberg og Otte. Disse hadde nemlig seg imellom gjort en avtale for 10 år om levering av kull til verket. Overberghauptmann Lüttichau hadde gjort kongen oppmerksom på at denne avtalen fordyret hyttedriften. Den gamle kull-prisen som var 3 ort pr. læst levert ved hytta, kom nå opp i 3 ort, og denne nye prisen krevde nå også den største kull-leverandøren, presten Hans Lauritzen. Lensherren Oluf Parsberg kom derfor i unåde hos kongen, og ble i 1643 forflyttet til Båhuslen.
I 1630-årene fikk lensherren Oluf Parsberg og futene Caspar Schøller, Morten Lauritzen, Otte Lorck og Jens Friis brev på skattefrihet for fire år for et nytt kobberverk på Ytterøya i Nord-Trøndelag. De fire futene kalles i brevet borgere og innbyggere i Trondheim, så de er kanskje ikke futer lenger. Noen år tidligere ble Innset kobbergruver åpnet, men de gikk for kongens regning, og byens eneste fordel av verket var den økte handelen det må ha gitt opphav til. Vi vet lite om denne handel, men den førte i alle fall til markedet på Orkdalsøra fra midt i 30-årene.
I 1637 fikk Otte, som da var berghauptmann der, tillatelse til å starte en reperbane i Trondheim sammen med borgermester Anders Helkand. De skulle ha plikt til å forsyne byen med alt tauverk som trengtes for samme pris som ellers var gjengs. Anders Helkand ble tolder i Trondheim i 1631, byfogd i 1633, overformynder i 1637 og rådmann i 1639. I 1637 fikk han bevilgning på et sagbruk som hans hustrus søster hadde hatt. I 1639 fikk han bevilgning på kobberverk ved kobbergruvene i Singsås, Gauldal og Stjørna. I 1643 ble han kirkeverge ved Domkirken.
I 1640 fikk Otte og Anders Helkand tillatelse til å forsyne kirkene i Trondheim og lenet med vin og brød.
Når det gjelder borgernes tilegnelse av jord, står Caspar Christophersen Schøller i en særstilling. I 1646 har de øvrige borgere i byen ubetydelig mer jord i lenet enn de hadde i 20-årene, vel 90 spann. De to eneste menn som eier jord av betydning ved siden av Caspar var Lauritz Bastiansen Stabel med ca. 42 spann og Otte med vel 10 spann. Otte var nå en gammel mann.
Otte hadde følgende barn (minst):
Hans, Leutenant ved Trondhjems Nasjonale Infanteriregiment fra 01.05.1644 til 01.12.1649.
Inger, gift med fogden Mads Pedersen Søegaard.
Styrmann Otte Ottesen fra Trondheim, som satt på Nordeidet og var gift med Anne Block i hennes 2. ekteskap, var antagelig også en av hans sønner.
Allerede leidanglisten fra midt i 1500-årene viser at det var mange utenbys fra som
søkte til Trondheim. Innflytning var en forutsetning for at folketallet i en by skulle øke, og det
må vi tro Trondheim gjorde. En by som var henvist til sin egen naturlige folketilvekst, ville
oppvise synkende innbyggertall. Innflytterne var nordmenn og svensker, få andre. Det er ikke
trolig at de brakte med seg kapital, nytt initiativ eller annet som kan få oss til å se varige spor
etter dem. Anderledes blir det med innvandringen fra 1600. Fra da av og til langt ut i
1800-årene skulle det bli innvandrere og deres etterkommere som satt sterkest preg på
utviklingen i alle norske byer. Og de fleste av innvandrerne var tyskere og dansker. Svært
mange kom fra de to hertugdømmene Slesvig og Holstein. Alle de som gjør seg mest gjeldende
i trelasthandelen i Trondheim de første ti-årene av det nye hundreåret, er innvandrere.
Otte kom antagelig fra Syd-Jylland. Han startet, som brødrene Schøller, sin karriere som
fogde. Det er all grunn til å tro at det er denne viktige stillingen som danner utganspunkt for
den posisjon de kom til å få i Trondheim.
De varene borgerne i Trondheim hadde å utføre oppgis i listene som trelast og fisk -
tørrfisk, saltfisk og sild. Dertil kom tjære og skinn, det siste fra Jämtland, ofte over Levanger
marked. Eksportørene av fisk i alle former er mange. Derimot er det få som sender trelast ut av
byen. Fra 20-årene samles eksporten av dette produkt gradvis på få hender. Ved siden av
Noquer er det Otte Lorck, Caspar Schøller, Henrik Sommerschield, Alexander Samson og noen
andre, i alt 8-9 navn går igjen. Fra 20-årene blir denne form for handel mindre vanlig.
Befraktning avløses av direkte salg av trelast til hollenderne. Dette vitner først og fremst om at
farten fra Trondheim til Holland med trelast kommer inn i mer faste former. Skutene leies fra
Holland. Dermed må vi regne med at den primære delen av farten, trelasteksporten til Holland,
er ordnet på forhånd. Men samtidig må vi søke etter grunnlag for dette i byen selv. En ting er at
borgerne skaffer seg egne skip. Først Noquer i 1616, som da eier et skip på 45 lester. Det går i
ballast til byen og fører ut trelast. To år etter har han et skip på 60 lester, samme år står også
Otte Lorck og Alexander Samson oppført med hvert sitt.
Otte var fogde i Orkdal fra 1624. Ifølge Orkdalsboka var han nok den værste «futen»
bygda hadde hatt.
I 1632 kom det melding om rike kopperfunn i Kvikne i Østerdalen. Denne vakte slik
glede at kongen lot holde en «takksigelsesdag» for bergverkene, slik skikken var på den
tiden. Det blir fortalt at funnet ble gjort i 1629, og tradisjonen i bygda vil vite at finneren var en
«Gammel-Nils» som senere «itte kunn' finne att romme». Kvikne var den gang et anneks til
Tynset.
I 1634 ble inspektøren for jernverkene, den danske adelsmannen Iver Prip til Søgaard,
styrer for Kvikne kopperverk med titelen berghauptmann for Norge. Den offentlige
bergstyringen hadde vært uten håndhever etter 1632, da berghauptmann Johan Diegel døde.
Nå var partisipantene ved Kongsberg Sølvverk lei av all den innblanding i verksdriften som
den kongelige berghauptmannen tillot seg, som om han skulle være direktør ved verket. Noen
av disse tilhørte høyadelen, og da kong Christian hadde tapt mye prestisje etter krigen i
Tyskland, satt de seg nå imot utnevningen av en ny berghauptmann med bostad på
Kongsberg. Kongen utnevnte derfor foreløpig en berghauptmann for Det Nordenfjellske, med
bosted i Kvikne. Bergmesterembetet for Sør-Norge ble i mellomtiden styrt av geschworneren og
bergskriveren ved sølvverket. Det var på den tiden 6 eller 7 bergverk, 1 sølvverk, 1
kopperverk og 4-5 jernverk.
Samme år ble Otte tilsatt som bergskriver ved verket. Fra 1632 hadde Hans Pedersen
vært bergskriver, han reiste nå fra verket. Med stiger, kulbrennere, berggeseller, bergknekter,
smeltere, hytteknekter, røstvendere med knekter og faste kjørekarer var det i 1634-35 i alt
omkring 60 mann. Kvikneverket lå i Akershus len, men av praktiske grunner ble det fra 1639
regnet til Det Nordenfjellske, med lensherren i Trondheim som inspektør.
Alt i 1639 var skogen i Kvikne utsatt for slik rovdrift at det var tale om å bygge
smeltehytte i andre og mer skogrike strøk. En mengde kongebrev til Urne, Parsberg og Prip
handlet for det meste om hvordan man skulle skaffe røste- og kullved til bergverket «Gabes
Godes» (Guds gave). Det var i det hele slik mangel på ved at selv en bygd så langt bort som
Solør fikk leveringsplikt til kopperverket. Det var også på tale å bygge ei hytte i skogsstrøket
nede mot Tynset, etter fremlegg fra Iver Prip. Dette ble vraket, i stedet godtok de et annet
forslag fra bergskriver Lorck om å legge det nye hyttekomplekset ved gården Lille-Innset.
Kongen var også misfornøyd med det overslag for driften som Prip kom med. Det nye
hytteverket kom til å ligge 24 km. nord for det nåværende Yset, 30 km. fra gruva. Våren 1640
kom det ordre om at Breivadhytta og de andre hyttene skulle flyttes til Innset. Ved Innset ble
det nå etter hvert bygd 3 smeltehytter og garhytte, røstehus, kullhus, kopperbu, materialhus
osv. på begge sider av Orkla, med en dam med brygge tvers over elva.
Forholdet mellom berghauptmannen og bergskriveren var ikke det beste, de hadde
begge ett og annet å si om hverandre. Prip dro seg derfor tilbake til sine jernverks-interesser.
Bergskriver Otte Lorck ble nå utnevnt til berghauptmann Nordenfjells, og samtidig til styrer av
Kvikne-verket fra 01.01.1640. Men han var alt i funksjon fra 22.10.1639, da Prip fikk
ventebrev på Reins kloster ved Trondheimsfjorden. Otte gikk straks i gang med hytteanlegget i
Innset og viste seg snart å være en virksom herre med mange ideer. Han bygde om gårdene
Innset og Holte så de ble høvelige styrerbosteder og gruvedriften ble under hans styre
intensivert. Han økte produksjonen til 800 skpd. i 1640, 700 i 1641 og 835 i 1642, i
gjennomsnitt 778 skpd. årlig. Driftsutgiftene var under Prip i årene 1637-39 53.748 rdl. Under
Otte steg de i årene 1640-42 til 98.823 rdl. Tar en hensyn til de 20.000 daler til Innset hytte, ga
verket under Otte det samme rene nettooverskudd som tidligere, nemlig omkring 15.000 rdl.
Otte gir selv et oversyn over 3-årsdriften. Gruven måtte bli dyrere etter hvert som en kom
dypere ned i fjellet. Den primitive malmkjøringen og vannlensing med hester opp for et skråplan
med en stigning på 1:2.7 ble dyr i en gruve uten skikkelig luft-tilførsel.
Det viste seg altså at Otte ikke fikk større overskudd selv om produksjonen var større.
Iver Prip fikk derfor rett i sin vurdering av hovedgruva, og hva denne ved rasjonell drift ville yte.
Kongen ga derfor den nye statholderen Hannibal Sehested ordre om å redusere
kopperproduksjonen til 600 skpd. Senere på året 1642 oppnevnte han en kommisjon av høye
embetsmenn som skulle gi en uttalelse om bergverkets stilling og den fremtidige driften. Denne
ble fremlagt samme år og gikk ut på at et overskudd på 15.000 rdl, eller 36 % av
bruttoinntekten, ved en produksjon på 600 skpd. var meget bra. Ville en ha større utbytte
måtte produksjonen økes. Otte hadde forsøkt med en produksjon på 800 skpd. med dårlig
resultat. Nå tilbød Prip seg å forsøke å få produksjonen opp i 800 skippund med et netto
overskudd på 24.000 rdl. om de sikret ham et årlig innskudd på 24.000 rdl. Kommisjonen
anbefalte dette og forslaget ble fulgt. Otte sluttet i sin stilling ved utgangen av året og ble
borgermester i Trondheim.
Kongen var misfornøyd med Parsberg og Otte. Disse hadde nemlig seg imellom gjort en
avtale for 10 år om levering av kull til verket. Overberghauptmann Lüttichau hadde gjort
kongen oppmerksom på at denne avtalen fordyret hyttedriften. Den gamle kull-prisen som var
3 ort pr. læst levert ved hytta, kom nå opp i 3½ ort, og denne nye prisen krevde nå også den
største kull-leverandøren, presten Hans Lauritzen. Lensherren Oluf Parsberg kom derfor i
unåde hos kongen, og ble i 1643 forflyttet til Båhuslen.
I 1630-årene fikk lensherren Oluf Parsberg og futene Caspar Schøller, Morten
Lauritzen, Otte Lorck og Jens Friis brev på skattefrihet for fire år for et nytt kobberverk på
Ytterøya i Nord-Trøndelag. De fire futene kalles i brevet borgere og innbyggere i Trondheim, så
de er kanskje ikke futer lenger. Noen år tidligere ble Innset kobbergruver åpnet, men de gikk
for kongens regning, og byens eneste fordel av verket var den økte handelen det må ha gitt
opphav til. Vi vet lite om denne handel, men den førte i alle fall til markedet på Orkdalsøra fra
midt i 30-årene.
I 1637 fikk Otte, som da var berghauptmann der, tillatelse til å starte en reperbane i
Trondheim sammen med borgermester Anders Helkand. De skulle ha plikt til å forsyne byen
med alt tauverk som trengtes for samme pris som ellers var gjengs. Anders Helkand ble tolder i
Trondheim i 1631, byfogd i 1633, overformynder i 1637 og rådmann i 1639. I 1637 fikk han
bevilgning på et sagbruk som hans hustrus søster hadde hatt. I 1639 fikk han bevilgning på
kobberverk ved kobbergruvene i Singsås, Gauldal og Stjørna. I 1643 ble han kirkeverge ved
Domkirken.
I 1640 fikk Otte og Anders Helkand tillatelse til å forsyne kirkene i Trondheim og lenet
med vin og brød.
Når det gjelder borgernes tilegnelse av jord, står Caspar Christophersen Schøller i en
særstilling. I 1646 har de øvrige borgere i byen ubetydelig mer jord i lenet enn de hadde i
20-årene, vel 90 spann. De to eneste menn som eier jord av betydning ved siden av Caspar
var Lauritz Bastiansen Stabel med ca. 42 spann og Otte med vel 10 spann. Otte var nå en
gammel mann.
Otte hadde følgende barn (minst):
Hans, Leutenant ved Trondhjems Nasjonale Infanteriregiment fra 01.05.1644 til
01.12.1649.
Inger, gift med fogden Mads Pedersen Søegaard.
Styrmann Otte Ottesen fra Trondheim, som satt på Nordeidet og var gift med Anne
Block i hennes 2. ekteskap, var antagelig også en av hans sønner.","ah1"
"I44565","Jakobsdatter","Margrete Kirstine","1790-1795","19 Okt 1868","0","78 år gml.","ah1"
"I3476","Jakobsdatter Figenschou","Inger Sesilie","3 Jun 1823","27 Nov 1910","0","Føderaadsenke hos sin sønn.","ah1"
"I36069","Jakobsdotter","Anna Lisa","14 Apr 1856","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I36187","Jakobsdotter","Anna Lovisa","25 Mar 1866","9 Mar 1945","0","Ogift.","ah1"
"I16067","Jakobsdotter","Anna Maja","21 Okt 1826","Ja, ukjent dato","0","Varnad för okunnighet 1843.","ah1"
"I8240","Jakobsdotter","Brita","9 Jun 1754","2 Aug 1840","0","Hos sonen Mattes.","ah1"
"I13577","Jakobsdotter","Britta","21 Mar 1784","19 Nov 1808","0","Ogift.","ah1"
"I13558","Jakobsdotter","Britta","13 Des 1832","8 Apr 1875","0","GIft 15 jan 1864.","ah1"
"I7030","Jakobsdotter","Fredrika","20 Feb 1831","17 Sep 1918","0","mussmus semlis","ah1"
"I41579","Jakobsdotter","Karolina","5 Aug 1828","6 Jan 1903","0","Oäkta.","ah1"
"I17544","Jakobsdotter","Kristina","26 Jul 1786","21 Des 1871","0","Fattighjon.","ah1"
"I41780","Jakobsdotter","Maria Stina","6 Aug 1822","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I13575","Jakobsdotter","Marit","4 Mai 1778","17 Nov 1778","0","koppor","ah1"
"I65807","Jakobsdotter","Stina","10 Aug 1760","5 Jul 1827","0","Dotter till Jakob Jeansson och Catharina Olsdotter.","ah1"
"I44571","Jakobsen","Johannes","","Ja, ukjent dato","0","1792","ah1"
"I35783","Jakobsen","Johannes","1768","1768","0","Ble bare 5 ½ dag gammel.","ah1"
"I304","Jakobsen Falch","Peder","1591","1643","0","Som fogd ble Peder lite populær. Han gikk hardt frem med innkreving av skatter og pålegg. Det ble klaget til kongen på hans harde fremferd, men klagen ble ikke tatt til følge. Ved kongelig tillatelse fikk Peder i 1632 bruksrett for kronens gård Tjøtta for seg og sine etterkommere mot at han holdt den i hevd og ga husrom for reisende.","ah1"
"I302","Jakobsen Falch","Peder","14 Apr 1686","12 Jan 1771","0","Han var gårdbruker. Han drev en tredjedel av Tjøtta. De mange uår rundt 1730 gjørde at velstanden etterhvert smuldret bort. Bygdefaret som var lagt til gården mistet han i 1730 til fordel for Fratz Nilsen (Vinter) på Vevelstad. I 1733 søkte Peder om å få kjøpe den del av Tjøtta som han drev, men det ble avslått. Gårdsdriften gikk ikke som planlagt, husene forfalt og Tjøtta gård var i ferd med å gå til grunne. Peder ble en gammel og bitter mann. I 1768 kjøpte sorenskriver Nils G. Brodkorb Tjøtta og flyttet til gården. Samtidig fikk Nils Vinter som var gift med Brodkorbs datter bevilgning til å overta Falch'enes gravkammer i Tjøtta Kirke. Levningene etter Falch-familien ble flyttet ut og begravd på kirkegården. Prestisjetapet var stort og Peder flyttet til sin datter Rebecha på Steinsjøen, Sømna.","ah1"
"I20327","Jakobsson","Abraham","1673","18 Jun 1737","0","(Research):Trolig identisk med Abraham Johansson.","ah1"
"I15621","Jakobsson","Anders","21 Mar 1781","3 Jun 1852","0","Backstugusittare.","ah1"
"I58303","Jakobsson","Carl Gustaf","25 Mai 1818","6 Mai 1877","0","I Älvsnabben från 1850.","ah1"
"I29521","Jakobsson","Elisabet","18 Aug 1777","16 Jan 1874","0","Undantagsägare.","ah1"
"I30342","Jakobsson","Erik Johan","19 Nov 1845","19 Aug 1936","0","Oäkta.","ah1"
"I11801","Jakobsson","Erik Johan","27 Mai 1846","25 Mai 1869","0","Ogift.","ah1"
"I11801","Jakobsson","Erik Johan","27 Mai 1846","25 Mai 1869","0","tumör i svalget","ah1"
"I50030","Jakobsson","Ester Linnéa","6 Mai 1902","4 Mai 1977","0","Ogift.","ah1"
"I55915","Jakobsson","Frans Gustav","7 Feb 1910","2 Apr 2002","0","Ogift.","ah1"
"I32203","Jakobsson","Gustav","24 Sep 1834","1 Aug 1905","0","Description: torpare","ah1"
"I13366","Jakobsson","Jakob","","Ca 1820","0","1750","ah1"
"I15624","Jakobsson","Jakob","30 Sep 1790","15 Apr 1795","0","koppor","ah1"
"I17547","Jakobsson","Jakob","30 Aug 1793","13 Mai 1795","0","koppor","ah1"
"I10241","Jakobsson","Jakob","9 Aug 1797","1 Jul 1873","0","Från Sinnerud.","ah1"
"I17548","Jakobsson","Johannes","6 Jul 1796","12 Mai 1824","0","Gift man.","ah1"
"I36186","Jakobsson","Karl","22 Apr 1857","4 Aug 1937","0","blind","ah1"
"I36186","Jakobsson","Karl","22 Apr 1857","4 Aug 1937","0","Ogift.","ah1"
"I40772","Jakobsson","Karl","1 Jan 1869","17 Mar 1947","0","Ogift.","ah1"
"I40772","Jakobsson","Karl","1 Jan 1869","17 Mar 1947","0","Ogift.","ah1"
"I50031","Jakobsson","Karl Gustaf","1 Feb 1904","24 Sep 1922","0","Ogift.","ah1"
"I38298","Jakobsson","Karl Simon","4 Jan 1896","16 Jul 1938","0","Änkling 9 aug. 1929.","ah1"
"I38297","Jakobsson","Knut Henrik","1 Feb 1894","24 Sep 1922","0","Ogift.","ah1"
"I18122","Jakobsson","Lars Aron","3 Okt 1782","21 Okt 1783","0","koppor","ah1"
"I16270","Jakobsson","Lars August","12 Mar 1825","16 Des 1861","0","Oäkta.","ah1"
"I67386","Jakobsson","May Elsie","1 Nov 1946","3 Jun 1968","0","Avesta.","ah1"
"I61061","Jakobsson","Märta Iris Linnéa","24 Des 1912","12 Jun 2007","0","f. i Finnerödja.","ah1"
"I67363","Jakobsson","Ragnhild","12 Nov 1914","11 Jun 2006","0","Född i Dorotea.","ah1"
"I10850","Jakobsson Landgren","Erik","","Før 1778","0","Änkeman från Backa när han gifter sig med Ellika.","ah1"
"I17517","Jans","Dödfött","Før 30 Jan 1751","30 Jan 1751","0","dödfött","ah1"
"I19307","Jans","Dödfött","19 Sep 1856","19 Sep 1856","0","dödfött","ah1"
"I19309","Jans","Dödfött","9 Jan 1860","9 Jan 1860","0","dödfött","ah1"
"I21862","Jansdotter","","20 Nov 1834","20 Nov 1834","0","dödfödd","ah1"
"I14690","Jansdotter","Anna","1745","15 Mai 1802","0","Allmosehjonet, gamla pigan. Hon avled av ålderdom hos Nils Ersson i Gylterud.","ah1"
"I13599","Jansdotter","Anna","28 Sep 1755","10 Sep 1817","0","Familjen hade två kor, Kulla och Majros, behållningen uppgick till 38 riksdaler.","ah1"
"I9685","Jansdotter","Anna","1775","9 Des 1843","0","TIll dottern Annas familj.","ah1"
"I9283","Jansdotter","Anna","1 Jun 1804","19 Mar 1887","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I9283","Jansdotter","Anna","1 Jun 1804","19 Mar 1887","0","Faddrar: Pett. Jansson i Lyckan, Nils Jonsson i Berg, Carl Ericsson i Skäggebo, Hust: Britta Andersdr. i Lyckan, Pig. Catharina Ericsdotter i Skäggebo, Pig. Albertina And.d. i Gullsmedsbo.","ah1"
"I67223","Jansdotter","Anna Beata","30 Jan 1857","4 Jun 1947","0","Ogift.","ah1"
"I10980","Jansdotter","Anna Lisa","18 Jan 1874","7 Jan 1952","0","Från Rättvisan.","ah1"
"I29976","Jansdotter","Anna Maja","3 Jun 1847","10 Mai 1914","0","Oäkta.","ah1"
"I21100","Jansdotter","Anna Maria","5 Des 1799","8 Aug 1883","0","Ogift.","ah1"
"I7730","Jansdotter","Anna Sofia","8 Aug 1864","Ja, ukjent dato","0","Av Otto Lindskog","ah1"
"I7181","Jansdotter","Anna Stina","4 Jan 1812","20 Sep 1846","0","Där hon arbetade som tjänstepiga.","ah1"
"I7181","Jansdotter","Anna Stina","4 Jan 1812","20 Sep 1846","0","Från Kvistbro.","ah1"
"I21941","Jansdotter","Anna Stina","25 Jun 1821","21 Des 1894","0","Fattighjon.","ah1"
"I7534","Jansdotter","Anna Stina","26 Mar 1826","1 Jan 1881","0","Faddrar: Olof Pärsson och Maria Ersdotter fr. Qvarnfallet.","ah1"
"I7534","Jansdotter","Anna Stina","26 Mar 1826","1 Jan 1881","0","Gift.","ah1"
"I20032","Jansdotter","Anna Stina","29 Nov 1828","16 Feb 1892","0","Skriven på socknen. Ogift, haft 1 oäkta barn som är dött.","ah1"
"I20303","Jansdotter","Anna Stina","29 Apr 1841","15 Jun 1911","0","sinnessjuk","ah1"
"I20303","Jansdotter","Anna Stina","29 Apr 1841","15 Jun 1911","0","Fattighjon.","ah1"
"I17283","Jansdotter","Augusta","16 Jun 1858","20 Mar 1929","0","Hos systern Karolina och Anders Bergström innan hon gifter sig.","ah1"
"I28065","Jansdotter","Beata","8 Aug 1845","Ja, ukjent dato","0","minst","ah1"
"I53564","Jansdotter","Cajsa Maja","21 Mai 1782","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I53653","Jansdotter","Carolina Juliana","25 Des 1837","12 Feb 1888","0","Gift Ellström 24 aug 1867.","ah1"
"I74354","Jansdotter","Carolina Lovisa","24 Aug 1822","20 Feb 1898","0","Gift Sjöholm, ämka 21 dec 1887.","ah1"
"I16214","Jansdotter","Dödfött","30 Sep 1780","30 Sep 1780","0","dödfött","ah1"
"I21460","Jansdotter","Dödfött","10 Jul 1872","10 Jul 1872","0","dödfött","ah1"
"I11381","Jansdotter","Emma Kristina","23 Mar 1875","25 Des 1935","0","Ogift.","ah1"
"I75584","Jansdotter","Hedda Lovisa","12 Aug 1832","26 Jul 1918","0","Änka (8/11 1916), gift Johansson.","ah1"
"I18701","Jansdotter","Hedvig Charlotta","18 Mar 1848","24 Jun 1922","0","ofärdig","ah1"
"I18701","Jansdotter","Hedvig Charlotta","18 Mar 1848","24 Jun 1922","0","Hos brodern Karl.","ah1"
"I36407","Jansdotter","Hulda Karolina","6 Des 1877","4 Feb 1952","0","(Medical):Intagen på Säters Hospital 1929 6/8. Sinnessjuk.","ah1"
"I15854","Jansdotter","Ingrid","1 Des 1787","10 Jul 1852","0","Från Bjurkärn.","ah1"
"I12698","Jansdotter","Johanna","28 Nov 1854","Ja, ukjent dato","0","Hon kom dit från Visnum och flyttar tillbaka dit.","ah1"
"I20791","Jansdotter","Johanna Lovisa","9 Apr 1811","20 Aug 1812","0","Faddrar: mäster Jan Jansson Åberg och hustru Märta Jansdotter Skog och piga Stina Jansdotter vid Lidefors.","ah1"
"I76535","Jansdotter","Johanna Matilda","26 Jan 1876","11 Okt 1956","0","Gift Bäck 11 nov 1899.","ah1"
"I18703","Jansdotter","Johanna Sofia","19 Feb 1854","20 Jul 1875","0","ofärdig","ah1"
"I18085","Jansdotter","Johanna Sofia","27 Jan 1855","24 Apr 1937","0","Ogift.","ah1"
"I12667","Jansdotter","Johanna Sofia","26 Jun 1860","27 Sep 1895","0","Ogift.","ah1"
"I13257","Jansdotter","Kajsa","21 Sep 1822","24 Feb 1826","0","svullnad","ah1"
"I16476","Jansdotter","Kajsa","1 Mai 1830","3 Feb 1902","0","tvilling med Britta","ah1"
"I7180","Jansdotter","Kajsa Maria","5 Feb 1817","4 Aug 1837","0","Från Mobråten.","ah1"
"I7180","Jansdotter","Kajsa Maria","5 Feb 1817","4 Aug 1837","0","Faddrar: Elias Pärsson och hustru Anna Pärsdotter, Driften.","ah1"
"I36818","Jansdotter","Karolina","18 Des 1840","14 Apr 1885","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I17280","Jansdotter","Karolina","5 Mai 1850","2 Feb 1935","0","Med äldsta dottern och hennes son. 1930 bor inte sonen där längre.","ah1"
"I10890","Jansdotter","Katarina","6 Sep 1726","Ja, ukjent dato","0","Hos brodern Nils och hans familj.","ah1"
"I10879","Jansdotter","Katarina","23 Aug 1774","Ja, ukjent dato","0","Hos Magnus Bengtsson, båda flyttar 1816 till Rudskoga.","ah1"
"I16820","Jansdotter","Kristina","3 Mai 1853","Ja, ukjent dato","0","ofärdig","ah1"
"I31166","Jansdotter","Kristina Charlotta","1 Sep 1871","","0","Oäkta.","ah1"
"I7473","Jansdotter","Lovisa","10 Nov 1821","1 Jun 1830","0","Vittnen: Anders Olsson och h h Katarina Persdotter ibm.","ah1"
"I20301","Jansdotter","Lovisa","9 Okt 1833","3 Feb 1909","0","Ogift.","ah1"
"I12635","Jansdotter","Lovisa","28 Nov 1836","3 Mai 1907","0","Vittnen: torparen Olof Jonsson och h h Sara Lisa Olsdotter derstädes.","ah1"
"I17277","Jansdotter","Lovisa","1 Okt 1843","10 Des 1911","0","1890 bor hon ogift hos föräldrarna i Liden.","ah1"
"I36590","Jansdotter","Maria","1 Sep 1750","13 Nov 1751","0","koppor","ah1"
"I12082","Jansdotter","Maria","7 Sep 1763","29 Jun 1826","0","diarré","ah1"
"I10738","Jansdotter","Maria","19 Okt 1773","3 Jun 1779","0","koppor","ah1"
"I10647","Jansdotter","Maria","12 Okt 1780","1 Mar 1787","0","koppor","ah1"
"I17444","Jansdotter","Maria","5 Sep 1792","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders Sundstedt, dräng Magnus Schröder, hust. Margareta, hust. Stina Schröder, pigan Katarina Gustavsdotter, B m hustru Margareta, alla från Lagerfors bruk.","ah1"
"I24419","Jansdotter","Maria","5 Jul 1821","10 Des 1900","0","Inhyseshjon.","ah1"
"I8167","Jansdotter","Maria","12 Jan 1823","21 Jan 1904","0","Faddrar: Petter Karlsson och hustru Maria Persdotter från Norra Nytorp.","ah1"
"I16490","Jansdotter","Maria Lovisa","5 Mar 1833","15 Jul 1913","0","Från Lövnästorp.","ah1"
"I35530","Jansdotter","Maria Lovisa","15 Jun 1838","18 Feb 1892","0","Ogift.","ah1"
"I28235","Jansdotter","Maria Lovisa","5 Jul 1850","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: bruk. Olof Andersson och h h Elsa Ersdotter fr. V. Guttebol i Rudskoga.","ah1"
"I31991","Jansdotter","Matilda","26 Feb 1842","6 Aug 1922","0","Ogift.","ah1"
"I36071","Jansdotter","Matilda","24 Sep 1859","","0","Oäkta.","ah1"
"I29980","Jansdotter","Matilda Ulrika","11 Apr 1862","4 Jul 1929","0","Ogift.","ah1"
"I11691","Jansdotter","Sara","1772","5 Jun 1808","0","Om Sara är född i Nysund är hon född 8 apr 1772 i Hållåsen av Jonas Månsson och Katarina Andersdotter Spennare.","ah1"
"I7672","Jansdotter","Sofia","2 Jun 1856","Ja, ukjent dato","0","Av L Edgren","ah1"
"I7178","Jansdotter","Sofia Magdalena","19 Mar 1824","4 Apr 1894","0","Av Holmblad","ah1"
"I15288","Jansdotter","Stina","1757","12 Feb 1812","0","fattiga hustrun","ah1"
"I15726","Jansdotter","Stina","1775","12 Jan 1851","0","Fattig änka.","ah1"
"I16210","Jansdotter","Stina","26 Sep 1793","13 Mai 1795","0","koppor","ah1"
"I19089","Jansdotter","Stina Sofia","2 Feb 1823","16 Okt 1909","0","Fattighjon.","ah1"
"I7717","Jansdotter Solberg","Kristina Lovisa","21 Okt 1861","14 Feb 1933","0","Ogift.","ah1"
"I7717","Jansdotter Solberg","Kristina Lovisa","21 Okt 1861","14 Feb 1933","0","Ogift.","ah1"
"I11869","Jansdotter Åberg","Elisabet","27 Mai 1774","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: mäster Johan Hellsing vid Lidefors bruk, mästersmed Petter Berg ibd, dr Johan Andersson i Arverud, hustru Kajsa Grell vid Lidefors bruk, piga Kristina Persdotter ibd, piga Maria Andersdotter i Arverud.","ah1"
"I11868","Jansdotter Åberg","Katarina","29 Mar 1768","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Johan Sakrisson vid Lidefors bruk, dr Petter Jakobsson i Lidetorp, dr Lars Andersson vid Lidefors bruk, hustru Maria Persdotter ibd, piga Kajsa Eliasdotter ibd, piga Lisa Persdotter på Håkanbol.","ah1"
"I11863","Jansdotter Åberg","Maria","25 Nov 1758","1 Jan 1759","0","Faddrar: Jonas Ersson i Sirbo, Erik Gustavsson i Fågelåsen, dr Jonas Svensson på Håkanbol, hustru Maria Eriksdotter i Fågelåsen, piga Katarina Eriksdotter i Sirbo, Maria Jakobsdotter i Lidetorp.","ah1"
"I11865","Jansdotter Åberg","Maria","23 Aug 1761","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: unga Karl Karlsson i Åtorp, Björ Bengtsson i Klippa, dr Sven Ersson i Sirbo, hustru Emerentia Jansdotter vid Lidefors bruk, piga Maria Karlsdotter i Sirbo, piga Maria Andersdotter i Klippa.","ah1"
"I11867","Jansdotter Åberg","Stina Greta","27 Jan 1766","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Nils Jonsson i Upplanda, Johan Sakrisson vid Lidefors bruk, fru Kristina Margareta Berger på Håkanbol, hustru Maria Persdotter vid Lidefors, piga Brita Persdotter ibd.","ah1"
"I19861","Jansson","","10 Jun 1908","12 Jun 1908","0","Utan dop.","ah1"
"I45506","Jansson","Alma Emilia","14 Feb 1901","29 Jun 2002","0","Änka.","ah1"
"I20513","Jansson","Anders","1 Jan 1776","6 Jun 1837","0","fördärvad i ena axeln","ah1"
"I36596","Jansson","Anders","30 Jun 1780","13 Jul 1787","0","Från Roted.","ah1"
"I10227","Jansson","Anders","13 Mar 1792","28 Mai 1849","0","Inhyses.","ah1"
"I8226","Jansson","Anders","14 Jun 1826","6 Sep 1911","0","Ogift.","ah1"
"I8226","Jansson","Anders","14 Jun 1826","6 Sep 1911","0","Bodde ogift hos sin broders familj.","ah1"
"I26240","Jansson","Anders","6 Nov 1830","31 Aug 1913","0","1/16.","ah1"
"I41692","Jansson","Anders Gustav","13 Mai 1855","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I17287","Jansson","Anders Gustav","14 Mar 1873","29 Sep 1940","0","Oäkta.","ah1"
"I10978","Jansson","Anders Peter","4 Mai 1867","22 Sep 1948","0","Ogift.","ah1"
"I26605","Jansson","Anna Edla","10 Mar 1905","11 Mar 1905","0","Oäkta.","ah1"
"I35730","Jansson","Anna Kristina","26 Okt 1860","21 Sep 1899","0","Halkade på en över strömmen lagd planka med den påföljd att hon slog ihjel sig mot i botten befintliga stenar.","ah1"
"I29128","Jansson","Anna Viktoria","23 Nov 1900","1 Okt 1979","0","Hos Karl Samuel Karlsson.","ah1"
"I35635","Jansson","Anny Matilda Adolfina","15 Nov 1896","Apr 1979","0","Ogift.","ah1"
"I7693","Jansson","August","26 Sep 1859","9 Feb 1860","0","Faddrar: Torp. Erik Nilsson och h h Maria Larsdotter i Åsen, Skagershults fs, torp. Erik Eriksson och h h Johanna Olsdotter i Skogskärr.","ah1"
"I20644","Jansson","Axel Teodor","23 Mar 1886","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I143","","","","","","",""
"I21861","Jansson","Dödfött","20 Nov 1834","20 Nov 1834","0","dödfött","ah1"
"I24735","Jansson","Dödfött","17 Jun 1847","17 Jun 1847","0","dödfött","ah1"
"I18393","Jansson","Dödfött","19 Jan 1874","19 Jan 1874","0","dödfött","ah1"
"I7493","Jansson","Elias","6 Sep 1792","Før 1798","0","Finnes ej med i husförhörslängden.","ah1"
"I48318","Jansson","Elin","5 Jan 1889","6 Jul 1972","0","Ogift.","ah1"
"I39597","","","","","","",""
"I56160","Jansson","Erik","23 Jan 1754","3 Jun 1757","0","nöddop","ah1"
"I36052","Jansson","Erik","20 Mai 1813","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I40561","Jansson","Erik","17 Mar 1846","11 Mar 1913","0","mindre vetande","ah1"
"I27551","Jansson","Erik Arne","21 Nov 1924","10 Jun 1983","0","Ogift.","ah1"
"I21257","Jansson","Erik Emil","9 Feb 1876","28 Mai 1944","0","idiot","ah1"
"I21257","Jansson","Erik Emil","9 Feb 1876","28 Mai 1944","0","Dövstum.","ah1"
"I21966","Jansson","Erik Gustaf","21 Apr 1822","9 Aug 1898","0","Straffad för brott mot det 4. budet, sjuk i flera år, utfattig.","ah1"
"I21966","Jansson","Erik Gustaf","21 Apr 1822","9 Aug 1898","0","Fattighjon. ""Bor olofligen på stället"" (hfl 1876-1880)","ah1"
"I11594","Jansson","Erik Gustav","21 Feb 1833","12 Apr 1911","0","Brukare efter att han gifter sig med Johanna.","ah1"
"I11594","Jansson","Erik Gustav","21 Feb 1833","12 Apr 1911","0","fattighjon","ah1"
"I30066","Jansson","Erik Gustav Henry","7 Mai 1922","13 Des 2001","0","Ogift.","ah1"
"I36411","Jansson","Erik Henning","19 Mai 1886","9 Jun 1912","0","Ogift.","ah1"
"I28092","Jansson","Erik Hjalmar","25 Jan 1905","25 Jan 2000","0","Ogift.","ah1"
"I16080","Jansson","Erik Peter","6 Aug 1853","Ja, ukjent dato","0","Från Torpe Rote, där skriven utan stadig hemvist.","ah1"
"I55636","Jansson","Fredrik","26 Mai 1861","26 Mai 1861","0","efter erhållet nöddop","ah1"
"I39750","Jansson","Frida Linnéa","21 Apr 1900","22 Nov 1978","0","Ogift.","ah1"
"I55637","Jansson","Fridolf","22 Mai 1862","31 Jan 1893","0","Gift 11/6 1891.","ah1"
"I48317","Jansson","Frits Emanuel","11 Mar 1887","12 Okt 1918","0","Ogift.","ah1"
"I29132","Jansson","Fritz Helmer","24 Des 1909","22 Des 1993","0","Ogift.","ah1"
"I52305","Jansson","Gerda Matilda","19 Mar 1908","14 Okt 1967","0","Ogift.","ah1"
"I32694","Jansson","Gottfrid","29 Des 1886","2 Feb 1976","0","Oäkta.","ah1"
"I65218","Jansson","Gulli Märta Linnéa","16 Aug 1904","20 Aug 1945","0","Gift Bergström Söderberg 18 aug 1940.","ah1"
"I45504","Jansson","Gunnar","14 Mai 1904","11 Apr 1976","0","Ogift.","ah1"
"I12637","Jansson","Gustav","30 Apr 1842","19 Jun 1921","0","Vittnen: torp. Olof Jonsson och h h Sara Lisa Olsdotter ibidem.","ah1"
"I7694","Jansson","Gustav","26 Sep 1859","1860","0","Faddrar: Torp. Erik Nilsson och h h Maria Larsdotter i Åsen, Skagershults fs, torp. Erik Eriksson och h h Johanna Olsdotter i Skogskärr.","ah1"
"I31092","Jansson","Gustav Alfred","29 Sep 1877","Ja, ukjent dato","0","Skriven i Vidbo fs, (AB)","ah1"
"I30368","Jansson","Gustav Emil","14 Jan 1868","21 Mar 1920","0","olycksfall","ah1"
"I38997","Jansson","Hedvig Anilina","9 Aug 1877","28 Jun 1958","0","Ogift.","ah1"
"I45503","Jansson","Herman","2 Nov 1898","4 Des 1976","0","Ogift.","ah1"
"I29694","Jansson","Hildur Linnéa","25 Mar 1895","20 Aug 1939","0","Ogift.","ah1"
"I20115","Jansson","Hindrik","1753","5 Feb 1821","0","1760","ah1"
"I28833","Jansson","Ida Josefina","22 Jan 1892","21 Aug 1970","0","Ogift.","ah1"
"I65221","","","","","","",""
"I12882","Jansson","Jakob","11 Des 1792","Ja, ukjent dato","0","Till dottern Anna Maja efter hustruns död.","ah1"
"I12882","Jansson","Jakob","11 Des 1792","Ja, ukjent dato","0","Pliktade för fylleri 1843.","ah1"
"I13382","Jansson","Jan","1741","3 Jan 1792","0","(Research):Om paret inte flyttar från Mölnerud är de båda döda före 1809.","ah1"
"I36595","Jansson","Jan","20 Sep 1775","25 Jan 1833","0","Från Roted.","ah1"
"I9310","Jansson","Jan","14 Jan 1802","19 Apr 1862","0","Från Tillfället.","ah1"
"I34539","Jansson","Jan","17 Des 1804","29 Mar 1879","0","Gift.","ah1"
"I8225","Jansson","Jan","1 Mai 1816","Ett 26 Apr 1895","0","Barnlös.","ah1"
"I12632","Jansson","Jan","13 Des 1830","27 Apr 1904","0","Fattighjon vid Lidetorp 1900","ah1"
"I23667","Jansson","Jan Adolf","5 Okt 1844","21 Aug 1892","0","Flyttar dit 2/12 1886 från Eskilstorp i Niklasdams rote.","ah1"
"I23667","Jansson","Jan Adolf","5 Okt 1844","21 Aug 1892","0","Faddrar: dr. Jan Magnus Olsson och h h Johanna Samuelsdotter fr. Dammen.","ah1"
"I7712","Jansson","Jan Adolf","4 Aug 1861","18 Feb 1937","0","Ogift.","ah1"
"I20876","Jansson","Jan Henrik","15 Apr 1842","9 Nov 1916","0","ofärdig av slag
Ogift.","ah1"
"I15864","Jansson","Jan Olof","19 Jan 1842","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I15511","Jansson","Jan Petter","23 Aug 1819","17 Aug 1903","0","talar illa, sinnesslö","ah1"
"I15511","Jansson","Jan Petter","23 Aug 1819","17 Aug 1903","0","Ogift.","ah1"
"I58761","Jansson","Jan Petter","5 Mai 1849","Ja, ukjent dato","0","Gruvarbetare i Klackberget, Norberg från 1885.","ah1"
"I48320","Jansson","Joël Fritjof","27 Jun 1893","19 Des 1972","0","Ogift.","ah1"
"I27392","Jansson","Johan","6 Mar 1775","Ja, ukjent dato","0","Test.: Länsmannen Hr. Anders Lindberg, Inspectoren Hr. Anders Hagström, Madame Lisa Maria Stenberg, Madame Christina Håkans Dotter i Wall.","ah1"
"I16489","Jansson","Johan August","17 Mar 1870","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I31091","Jansson","Johan Emil","29 Mar 1867","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I20745","Jansson","Johan Peter","5 Jun 1825","24 Aug 1920","0","Understödstagare.","ah1"
"I33393","Jansson","Johan Petter","7 Aug 1873","2 Jul 1931","0","1890 dräng i Torpe Rote Östanmosse, Varnum.","ah1"
"I7492","Jansson","Johannes","7 Jun 1798","7 Okt 1800","0","koppor","ah1"
"I19454","Jansson","Johannes","23 Sep 1809","28 Des 1876","0","Faddrar: mäster sv. Petter Gräll och H Lena Kajsa Jansdotter vid Lidefors bruk.","ah1"
"I21273","Jansson","Johannes","4 Des 1813","21 Sep 1843","0","Funnen död på vägen, död av starka drycker. Enligt häradsrättens utslag begraven i tysthet.","ah1"
"I19935","Jansson","Johannes","13 Jan 1821","23 Jan 1892","0","kallbrand","ah1"
"I7126","Jansson","Johannes","12 Jul 1827","31 Jul 1910","0","Vittnen: Olof Olsson i Holmslid och änkan Britta Nilsdotter i Fjellstorp.","ah1"
"I7179","Jansson","Johannes","23 Mar 1828","1 Des 1852","0","Av Westerlind
Faddrar: Petter Bengtsson fr. Berg och h. Anna Hermansdotter.","ah1"
"I17278","Jansson","Johannes","16 Okt 1845","Ja, ukjent dato","0","Varnade inför kyrkorådet för oenighet 18 10 1889.","ah1"
"I17278","Jansson","Johannes","16 Okt 1845","Ja, ukjent dato","0","Nr 48.","ah1"
"I11585","Jansson","Jonas","1753","Før 1789","0","Kerstin har flyttat tillbaka till Svartkärr 1789 med sonen Karl Fredrik.","ah1"
"I13602","Jansson","Jord","","23 Des 1810","0","Efter en stilla och anständig vandel.","ah1"
"I7381","Jansson","Josef","8 Mai 1780","12 Feb 1846","0","Vid Majas bouppteckning 1828 fanns det följande djur på gården:
2 hästar, 1 i 9de och den andra i 14de året
2 stutar, i 5te och 6te året
6 kor
1 kviga
2 baggar
9 får
2 kvigor","ah1"
"I9918","Jansson","Karin Augusta","16 Jan 1895","9 Okt 1979","0","Efter mannens död flyttade hon 1978 till Artursberg.","ah1"
"I23401","Jansson","Karin Martina","6 Mai 1907","10 Jan 1982","0","Oäkta.","ah1"
"I12177","Jansson","Karl","8 Mai 1805","30 Okt 1843","0","Pliktat för störd husfrid 1840.","ah1"
"I11985","Jansson","Karl","5 Jul 1839","31 Des 1923","0","Vittnen: dagkarlen Olof Jonsson och h h Sara Lisa Olsdotter ibm.","ah1"
"I11985","Jansson","Karl","5 Jul 1839","31 Des 1923","0","Han bor 1920 på Lidetorps fattiggård, änkling och understödstagare.","ah1"
"I18697","Jansson","Karl","22 Mai 1862","23 Mar 1940","0","Ogift.","ah1"
"I45902","Jansson","Karl Arvid","25 Jan 1879","29 Okt 1965","0","Oäkta.","ah1"
"I39001","Jansson","Karl Bernhard","16 Aug 1889","11 Apr 1971","0","Ogift.","ah1"
"I21529","Jansson","Karl Gustav","19 Mai 1854","22 Jan 1937","0","infektion i gallblåsan","ah1"
"I29185","Jansson","Karl Gustav","1 Mar 1859","30 Jan 1916","0","Ogift.","ah1"
"I15229","Jansson","Karl Gustav","17 Jan 1866","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I36409","Jansson","Karl Gustav","13 Jan 1882","5 Jan 1970","0","Ogift.","ah1"
"I13173","Jansson","Karl Johan","5 Jan 1860","24 Nov 1937","0","Ogift.","ah1"
"I20837","Jansson","Karl Johan","28 Feb 1884","24 Jan 1965","0","Ogift.","ah1"
"I20837","Jansson","Karl Johan","28 Feb 1884","24 Jan 1965","0","blivit idiot","ah1"
"I43037","Jansson","Karl Oskar","4 Jan 1875","28 Nov 1952","0","Ogift.","ah1"
"I73920","Jansson","Karl Rodger Fridolf","12 Nov 1902","7 Jan 1973","0","Rayonarbetare i Grums 1960.","ah1"
"I29140","Jansson","Karl Uno Henrik","14 Nov 1951","21 Nov 1986","0","Ogift.","ah1"
"I32127","Jansson","Karl Vilhelm","7 Jan 1832","16 Feb 1898","0","Skräddare vid sin död.","ah1"
"I46466","Jansson","Knut Harald","31 Jan 1939","9 Feb 1939","0","medfött ryggmärgsbråck","ah1"
"I39002","Jansson","Knut Ivan Henrik","30 Des 1898","7 Sep 1953","0","Ogift.","ah1"
"I34540","Jansson","Lars","14 Feb 1801","19 Nov 1886","0","Änkling 13 apr 1873.","ah1"
"I24639","Jansson","Lars","28 Jun 1815","27 Feb 1901","0","Senare brukare i Roted.","ah1"
"I11577","Jansson","Lars Erik","6 Aug 1826","15 Jul 1870","0","dränkte sig i Sälsjön","ah1"
"I80344","Jansson","Lars Gustaf","26 Feb 1819","3 Mai 1902","0","Änkling 26/11 1884.","ah1"
"I26609","Jansson","Lars Johan","2 Feb 1831","15 Mai 1909","0","Arbetade med järnvägsbygge i Stockholm tillsammans med svärfadern mitt på 1860-talet.","ah1"
"I26609","Jansson","Lars Johan","2 Feb 1831","15 Mai 1909","0","sjuklig","ah1"
"I23276","Jansson","Lydia Maria","10 Apr 1897","2 Jan 1969","0","Ogift.","ah1"
"I48548","Jansson","Moses August","13 Feb 1864","19 Jan 1867","0","Oäkta.","ah1"
"I13387","Jansson","Nils","","28 Nov 1850","0","1768","ah1"
"I13387","Jansson","Nils","","28 Nov 1850","0","Från Pålsbråten, Arvika; utfattig.","ah1"
"I13387","Jansson","Nils","","28 Nov 1850","0","Rotehjon, änkling.","ah1"
"I14896","Jansson","Olof","","27 Sep 1769","0","koppor","ah1"
"I14896","Jansson","Olof","","27 Sep 1769","0","1757","ah1"
"I9083","Jansson","Olof","17 Aug 1764","1 Apr 1822","0","Fadd: Per Persson i Slobyn, Per Andersson i Törestorpet, mad. Stina Vigelia, h. Britta Mattesdotter i Törestorpet.","ah1"
"I9083","Jansson","Olof","17 Aug 1764","1 Apr 1822","0","Utfattigt inhyses rotehjon, beskrives som utfattig redan 1814.","ah1"
"I10974","Jansson","Olof","24 Mar 1804","26 Okt 1843","0","1833 är han dräng på Lidetorp.","ah1"
"I7129","Jansson","Olof","19 Aug 1829","Ja, ukjent dato","0","Vittnen: Nils Andersson och h Britta Nilsdotter i Fjellstorp.","ah1"
"I7129","Jansson","Olof","19 Aug 1829","Ja, ukjent dato","0","Han hadde ikke hørts av i perioden 1851-55.","ah1"
"I36413","Jansson","Per Ludvig","6 Mar 1890","12 Feb 1966","0","Ogift.","ah1"
"I7150","Jansson","Per Niklas","4 Mar 1815","20 Mar 1874","0","1/4 av egendomen.","ah1"
"I7150","Jansson","Per Niklas","4 Mar 1815","20 Mar 1874","0","Förmodligen var han rättare vid Ölsboda. Innan dess är han uppförd som dräng vid Ölsboda, dit han flyttade från Prästfallet 1834.","ah1"
"I7150","Jansson","Per Niklas","4 Mar 1815","20 Mar 1874","0","Summa tillgångar Rdr Rmt 544
Summa skuld Rdr Rmt 317,83
Boets behållning 226,63","ah1"
"I7150","Jansson","Per Niklas","4 Mar 1815","20 Mar 1874","0","""Bör öva sig i läsning"" är det anmärkt i husförhörslängden 1831-1834.","ah1"
"I7150","Jansson","Per Niklas","4 Mar 1815","20 Mar 1874","0","Testes: Petter Eliasson och h. Elin Andersdotter i Slösaren.","ah1"
"I19937","Jansson","Peter","22 Apr 1825","11 Nov 1901","0","Bor kvar 1900 tillsammans med barnbarnet Gerda Sofia.","ah1"
"I17282","Jansson","Peter","18 Apr 1856","18 Apr 1856","0","(Medical):Nöddopet förrättades av inhyses enkan Maria Svensdotter från Håkanbohls egor, hvarefter barnet genast med döden afgick utan att dopet blef confirmerat.","ah1"
"I13090","Jansson","Petter","1757","26 Jan 1844","0","Hos patron Strokirk.","ah1"
"I13090","Jansson","Petter","1757","26 Jan 1844","0","Fattig änkling.","ah1"
"I26613","Jansson","Selma","14 Jun 1869","14 Des 1951","0","Ogift.","ah1"
"I26613","Jansson","Selma","14 Jun 1869","14 Des 1951","0","Ogift, boende med sin moder i Fältbacken.","ah1"
"I65225","Jansson","Svea Ingeborg","2 Jan 1912","22 Okt 1958","0","Hos Karl Johan Lindblad.","ah1"
"I71328","Jansson","Sven","4 Mar 1796","4 Mar 1861","0","Vid 1837 års höstting dömd til 6 RD 32 skilling banco böter för fylleri på söndag.","ah1"
"I29044","Jansson","Sven Ragnar Teodor","27 Okt 1930","14 Mai 1990","0","Ogift.","ah1"
"I12469","Jansson Forsman","Erik","24 Jan 1793","31 Des 1882","0","Flyttar till Nysund från Jonsbohls östra bruk 1827.","ah1"
"I36521","Jansson Hybbert","Albin","8 Okt 1864","13 Sep 1944","0","Ogift.","ah1"
"I20643","Jansson Risberg","Gustav Adolf","8 Mai 1883","31 Des 1927","0","Ogift.","ah1"
"I21260","Jansson Skotte","Karl Johan","1 Mar 1859","2 Jan 1931","0","Soldat nr 28 vid Närke regemente, Visnums kompani.","ah1"
"I13847","Jansson Skön","Anders","8 Mar 1824","28 Aug 1897","0","Soldat nr. 39 vid Visnums kompani och Nerikes kgl inf reg. Rymde från järnvägskommendering 1861 men återkom till Guttebol 7 apr. 1862.","ah1"
"I13847","Jansson Skön","Anders","8 Mar 1824","28 Aug 1897","0","Från Brunskog.","ah1"
"I53430","Jansson Solberg","Jonas","14 Feb 1784","1808","0","Under danska fälttåget.","ah1"
"I7726","Jansson Solberg","Karl Adolf","5 Okt 1857","29 Mai 1938","0","30 maj 1938","ah1"
"I15811","Jansson Utter","Anders","1760","30 Mar 1848","0","Nådehjon.","ah1"
"I13123","Jansson Viberg","Abraham","2 Jul 1807","26 Feb 1895","0","Fattighjon.","ah1"
"I36404","Jansson Vinblad","Erik","7 Nov 1864","","0","Reste från Köpenhamn med Hekla, 1 aug 1904 från Göteborg..","ah1"
"I28358","Jansson Åberg","Jakob","15 Jul 1836","3 Apr 1929","0","Tidigare statdräng vid samma gård.","ah1"
"I11442","Jansson Åberg","Jan","23 Feb 1785","7 Nov 1788","0","koppor","ah1"
"I11442","Jansson Åberg","Jan","23 Feb 1785","7 Nov 1788","0","Faddrar: Erik Gustavsson i Fågelåsen, mästersvennen Jan Schröder Lidefors, dr Jan Jansson ibd, hustru Elin Jonsdotter i Fågelåsen, piga Lisa Björsdotter i Klippan.","ah1"
"I11442","Jansson Åberg","Jan","23 Feb 1785","7 Nov 1788","0","(Research):Namnet ej inført i dopboken.","ah1"
"I11862","Jansson Åberg","Johan","12 Jul 1757","17 Apr 1811","0","kallbrand","ah1"
"I11862","Jansson Åberg","Johan","12 Jul 1757","17 Apr 1811","0","Faddrar: Högädergodige hr Prosten Magnus Johan Frykman, Jonas Nilsson i Uplanda, hustru Stina Adamsdotter vid Lidefors och pig. Lena Jonsdotter ibid.","ah1"
"I11871","Jansson Åberg","Johan","8 Jun 1780","17 Apr 1784","0","koppor","ah1"
"I11871","Jansson Åberg","Johan","8 Jun 1780","17 Apr 1784","0","Faddrar: mästersven Petter Berg ibd, mäster Jan Hellsing ibd, mästersven Lars Strömberg ibd, hustru Stina Bengtsdotter ibd, piga Lisa Jansdotter ibd, piga Maria Jansdotter ibd.","ah1"
"I10157","Jansson Åberg","Jonas","7 Aug 1770","9 Sep 1830","0","Faddrar: Torsten Andersson i Lidetorp, dr Magnus Eriksson i Sunnebol, hustru Maria Persdotter vid Lidefors bruk.","ah1"
"I11866","Jansson Åberg","Karl","3 Mar 1764","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Bengt Björsson i Tomasbråtenm Karl Andersson i Bräcka, dr Jonas Bengtsson i Tomasbråten, hustru Katarina Ersdotter i Klippa, piga Ellika Karlsdotter i Bräcka, piga Katarina Andersdotter vid Lidefors.","ah1"
"I11864","Jansson Åberg","Petter","14 Apr 1760","22 Jun 1760","0","Faddrar: Nils Jonsson i Upplanda, Anders Bengtsson ibd, dr Nils Hindersson ibd, hust. Kerstin Gustavsdotter ibd, piga Katarina Hindersdotter ibd, piga Gunilla Håkansdotter i Sunnebol.","ah1"
"I55186","Jarl of Sweden","NN,","","","0","Y","ah1"
"I55186","Jarl of Sweden","NN,","","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I7932","Jarl Ulfsson","Ragnvald","948","Før 1040","0","Ragnvald 'Jarl', ibland Ragnvald 'the old', var gift två gånger, först med norske kungen Olav Tryggvassons syster, Ingeborg Tryggvasdotter (ca 940 - före 1019) samt med den norske jarldottern Astrid Njalsdotter (ca 980-1066). Efter Ragnvalds död gifte Astrid Njalsdotter om sig med sveakungen Emund (Slemme) Olofsson (ca 1000-1066), som var son till Olof 'Skötkonung'. (Egen sammanställning)
Ragnvald reste till Norge med Olov 'Skötkonungs' dotter prinsessan Astrid utan att hennes kunglige fader hade tillfrågats om saken. I Norge firades bröllop med Olav 'den helige' till Olof 'Skötkonungs' begripliga förbittring. Ragnvald 'Jarls' ställning blev snart ohållbar i Sverige och han måste lämna Sverige; det skedde enligt Snorre i den formen att han följde prinsessan Ingegerd på hennes brudfärd till Gårdarike, där han fick Aldeigjuborg vid sjön Ladoga till jarladöme i stället för det mistade Västergötland. Aldeigjuborg och jarldömet som hörde till staden var Ingegerds brudgåva, men Ingegerd lät sin far Ragnvald få makten. Ladoga var sedan gammal ett betydande handelscentrum. Stadens namn har i de nordiska källorna levt kvar i sin äldre finska form och kallas där Aldeigja eller vanligare Aldeigjuborg, d.v.s. 'Aldigjas borg', där borg betyder befäst stad. (Källa: Alf Henriksson och Mats G. Larsson)
Ragnvald 'Jarl' var kusin med drottning Ingegerd i Kiev. Han var en stor hövding och var skattskyldig under kung Jaroslav och blev gammal. Och då Olav 'den helige' var i Gårdarike så var han med Ragnvald Ulfsson, och det var den största vänskap mellan dem. För alla ansedda män hedrade kung Olav mycket medan han var där, men ingen mer än Ragnvald 'Jarl' och drottning Ingegerd, för hon och Olav älskade varandra i hemlighet. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson)
Snorre lämnar i sin mer utförliga saga om Olaf 'den helige' som styrker Sigrid 'Storrådas' anknytning till Västergötland och som dessutom kan tyda på att hon haft sina rötter där; hon var syster till Ulf, far till Ragnvald 'Jarl', alltså den Ragnvald som var hövding i Västergötland, då Sigvat skald kom dit den där kvällen hösten år 1018. Jarlen skulle då ha varit Sigrids brorson och därmed kusin till Olof 'Skötkonung'. (Källa: Svitjod, Mats G. Larsson).","ah1"
"I79922","Jarleman","Karl Rune","17 Okt 1917","27 Mai 2007","0","Gift 26/8 1974.","ah1"
"I55101","Jarnskjeggesson","Ivar Hvite ""the White""","Ca 1015","","0","Y","ah1"
"I55101","Jarnskjeggesson","Ivar Hvite ""the White""","Ca 1015","","0","Noble lenderman of the Uplands under King Knut (Canute) the Great (King of Denmark, Norway and England).
Ivar er nevnt i 1027. Han var hirdmann hos kong Knut den store i Danmark. Senere forandret han politisk syn og ble lendermann på Opplandene.","ah1"
"I55102","Jarnskjeggsdatter Austrått","Torbjørg","Uppsk 1004","","0","Y","ah1"
"I9197","Jensdatter","Ide","","Ca 1749","0","Flere hevder at Ide var datter til Jens Willumsen Ebeltoft og Dorothea Jonsdatter på
Søndre Langnes. Jeg har imidlertid ikke sett bevis for at dette er korrekt. Noe som taler for
påstanden er imidlertid at Ide's datter, Margrethe, døper sin tredje sønn til Villum i 1764. Videre
er Jens Willumsen, antagelig sønnesønn til ovennevnte Dorothea og Jens, fadder da
Margrethe døper sønnene Anders i 1767 og Zebulon i 1772.
Ide og Peder hadde følgende barn (minst):
Ca. 1721: Lars, gift med Maren Hansdatter, på Kragnæs i 1769, skifte avholdt i 1802.
Ca. 1729: Thomas.
Ca. 1731: Ingvald.
Ca. 1732: Margrete, gift med Haagen Haagensen Kalsletten.
Ca. 1734: Ingeborr, gift med Hans Sørensen Kihl på Landnæss.
Ca. 1737: Jens.
Ca. 1739: Zebulon, gift med Kirsten Hansdatter, på Kragnæs i 1769.
Da Lars Pedersen Kragnæs døpte sønnen Nils 26.12.1762 var en Peder Nilsen
Kragnæs fadder. Faddere var også Aleth og Anne Kiel Bensjorden. (Kirkebok 1753-78, folio
49). Han bodde på Kragnæs og var 80 år i 1801. I 1772 mistet han 5 barn i løpet av ett par
uker. 7. søndag i Trefoldighet ble Nils (10 år) og Mille (8 år) begravet. To uker senere ble Peder
(23 år), Hans (14½ år) og Idde (18½ år) begravet!
Margrethe giftet seg med Haagen Haagensen i 1758. Lars var fadder da sønnen Villum
ble døpt i 1767.
Ingebor Pedersdatter Cragenes giftet seg med Hans Sørensen Kihl (Nørre Lanes) 18.
søndag etter Trefoldighet i 1756. Deres sønn, Søren Hansen Kiil, bodde på Kragnæs og var 47
år i 1801.
Zebulon Pedersen Kragnæs døpte sønnen Peder i 1765. Margrethe og Haagen ga en
sønn navnet Zebulon i 1772.
Ide døde antagelig i 1749. Skiftet etter henne ble avholdt 03.11.1749:
«Ao 1749 d 3die Novembr indfandt Sorenskr. Thomasøn Sig, tillige med tvende Mænd
Bjellum Jensen Langenes og Rasmus Rynildsen Sandnes i Stervboen efter Sal: Ide Jensdatter,
boende førhen paa Kragenes i Tromsøe Sogen, som for nylig er hendød for at Registrere og
Vurdere samt skifte og deele imellem den Sal: quindes efterlevende Mand Peder Larsen og
hendes efterladte børn, som ere
1. Lars, er myndig;
2. Thomas, er 20 aar;
3. Ingvald, er 18 aar;
4. Jens, er 12 aar;
5. Sebulon, er 10 aar;
6. Margrete, er 17 aar; og
7. Ingeborr, er 15 aar.
dette Sterv boe befandtes som følger og af Enkemanden og børnene anvist:
....
Til forestaaende Børns Moeders Arv, bliver Faderen, Peder Larsen, ansvarl, ...
....».
Boet var brutto Rdl. 145-4-4 og netto Rdl. 120-2-4.","ah1"
"I69888","","","","","","",""
"I3520","Jensen","Harald","26 Aug 1923","3 Apr 1952","0","forlis","ah1"
"I6979","Jensen","Nils Edvard","27 Aug 1843","9 Nov 1872","0","forlis","ah1"
"I6774","Jensen Heggelund","Henrik","","Ja, ukjent dato","0","16?? AD","ah1"
"I1845","Jensen Heggelund","Michel","1663","2 Aug 1729","0","ble han anklaget for å ha vært det anordnete misjonsverk til hinder og for å ha nektet noen finne nadveren. Han omtales ufordelaktig i Hammonds misjonshistorie","ah1"
"I1845","Jensen Heggelund","Michel","1663","2 Aug 1729","0","I 1701 er han 39 år og residerende kapellan på Karlsøy prestegård.
Ble suspendert fra embetet 1703, og fradømt embetet 1706, for at han hadde tatt i sin varetekt en jente som hadde drept barnet sitt. Men fruen hans dro til København og fikk dommen opphevet.","ah1"
"I7787","Jensen Heggelund","Peder","1542","1614","0","Skrev de kjente «Almanakoptegnelser 1565 - 1613».
Peder, som i 1560-årene studerte ved universitetene i Leipzig og Wittenberg, begynte 24 år gammel å gjøre dagbokslignende notater og fortsatte med dette livet ut. Til notatene benyttet han et av tidens almanakkhefter i lommeboksformat, 10 x 7 cm, det ble ialt 49 almanakker.","ah1"
"I49145","Jensen Løchstøer","Tønnes","17 Mar 1759","13 Feb 1800","0","klokken 17 ettermiddag","ah1"
"I9454","Jensson Doll","Samuel","21 Nov 1576","Ja, ukjent dato","0","Førstefødt.","ah1"
"I50892","Jeppsson","Nils","8 Jan 1815","17 Aug 1890","0","Anteckning i hfl. ""Straffad för första resan stöld"".","ah1"
"I559","Jeremiasen Figenschou","Peder","1716","3 Apr 1756","0","Den verste båtulykka vi kjenner fra denne tida, skjedde i Vannvåg
lørdag 3. april 1756. Kvitnesjekta lå da på hamna i Vannvåg klar for
lasting til første stevne i Bergen. Det var kommet båter med last både
fra Ullsfjord og Lyngen. Begge jekteeierne var tilstede, brødrene Hans
Juul Figenschou på 36 år fra Kvitnes og Peder på 40 år fra
Nord-Grunnfjord, likeså styrmannen, Petter Hågensen fra Bårset. Jekta
lå tydeligvis for anker i selve Vannvåg, der jektenaustet stod. Her
var ellers ingen bebyggelse på stedet i denne tida.
Tidlig på formiddagen la begge skipperne og deres folk, 7 i tallet,
avsted i en båt for å dra til Kvitnes. Været var stormende, med
pålandsvind fra sørøst, som trulig aukte på etterhvert.
Utpå vågen kantra båten, og alle 7 omkom. Det var ingen øyevitner til
hendelsen, og det var først utpå ettermiddagen folk oppdaga det som
hadde skjedd. Folk fra jekta og båtene forsøkte nå å trosse uværet og
ta seg til land, og man fant nå ulykkesbåten drivende i fjæra. Ved
ettersøkning fant man etterhvert fleire lik i fjæra i Nord-Vannvåg,
bl.a. av Hans. Folka gikk da til Kvitnes for å varsle om ulykka, men
det var først neste dag at de våga å bære fram den sørgelige tidende
for enka. I løpet av søndagen blei det også leitt etter de øvrige, og
alle 7 blei funnet.
Ulykka gjorde et stort inntrykk på folk, og det blei dessuten adskillig
ugrunna snakk blant almuen om at uregelmessigheter skulle ha
foregått. Enka brakte saka til tings for å få oppklart
omstendighetene, men det kom ikke for dagen noe uhederlig. Noe av
ryktene hadde oppstått fordi Petter Hågensen hadde lagt en kniv på
liket av Hans Figenschou, og dessuten tatt penger og en nøkkel ut av
lommen på liket. Han hadde også leitt fram brennevin i jektevengen
til dem som berga lika i land.
Denne hendinga fikk store sosiale følger, ved at 2 av de viktigste
økonomiske foretaksmenn i området plutselig var revet bort. Tilbake
satt deres unge enker med fleire småbarn. De måtte nå se seg om etter
nye skipperemner, for å holde den økonomiske virksomhet i sognet i
gang. 2 av de 7 som drukna var drenger på Kvitnes. De 3 øvrige var en
mann fra Tromsø sogn, og 2 fra Helgøy sogn.","ah1"
"I559","Jeremiasen Figenschou","Peder","1716","3 Apr 1756","0","1714","ah1"
"I6601","Jeremiasen Juul Figenschou","Hans","1720","3 Apr 1756","0","forlis","ah1"
"I50036","Jern","Ester Augusta","30 Mar 1907","7 Aug 1961","0","Ogift.","ah1"
"I31477","Jern","Gustav Adolf","21 Jan 1885","1 Jul 1918","0","Ogift.","ah1"
"I31477","Jern","Gustav Adolf","21 Jan 1885","1 Jul 1918","0","Oäkta.","ah1"
"I38066","Jern","Karl","25 Des 1897","20 Nov 1975","0","Ogift.","ah1"
"I38066","Jern","Karl","25 Des 1897","20 Nov 1975","0","Oäkta.","ah1"
"I27974","Jernberg","Erik Ivar","23 Des 1912","12 Jul 1938","0","Ogift.","ah1"
"I27973","Jernberg","Gustav Elov","6 Des 1909","18 Mai 1987","0","Ogift.","ah1"
"I31514","Jernberg","Knut Valdemar","12 Jan 1894","26 Jul 1912","0","Ogift.","ah1"
"I78004","Jernström","Maria Lena","26 Sep 1814","20 Apr 1900","0","Gift Löfgren 1846.","ah1"
"I40540","Jerström","Stina Kajsa","24 Apr 1810","6 Nov 1890","0","Varit fosterbarn hos Petter Bengtsson och Anna Hermansdotter i Berg.","ah1"
"I22256","Joakimsson","Anders Johan","4 Sep 1853","10 Apr 1872","0","Hos Sven Bengtsson.","ah1"
"I49179","Joensdatter Aasen","Anne","3 Des 1741","Ja, ukjent dato","0","Datter til Joen Aasen.","ah1"
"I9242","Joensen Storslett","Peder","","Ja, ukjent dato","0","Storslett ligger på Kvaløya nord-vest for Kvitfjellet nær Hillesøy kirke.
O. Rygh skriver om Storslett i «Norske Gaardnavne»:
«Gård nr. 9 Storsletten, skrives Storsletten i 1610, Storslette i 1614 og Storslet i 1723.
Det kan ikke let afgjøres, om sidste Led er «slétta» f., Slette, eller Slætt f., Slaatteland,
Slaatteng. Det sidste er vel det sandsynligste. I den sidste Matr. skrevet Storsletta.»
Første gang gården blir omtalt, er i fogderegnskapet for 1609-10. Da betalte Effuert
Nielsen 1½ rdl., og husmann Jon Persen 3 mark i skatt.
Peder var antagelig sønnen til Joen Persøn.
Skattelistene viser:
1614-15: Effuert Nielsøn og Thomas Efferdtzsøn betalte 2 pund fisk i landvare.
De betalte også leidangsskatten med ½ våg fisk hver. Det samme gjorde
Joenn Persønn.
1619-20: Thommes Effuertsenn, Lauridtz Jennsen og Effuerdt Nielsen betalte ½ våg
hver i leidang,
mens Peder Joennsen svarte 18 merker. Thommes betalte også
husfrelse med 2 pund.
1624-25: Thommes Effuerdtzenn og Peder Joennsenn betalte leidangen med ½ våg
hver.
Thommes svarte i tillegg 2 pund fisk i landvare.
Landskatt til Martini i 1624 viser:
«Hillisøe Tinngstedtt - Husmend Eller Ringere Strandsider:
Store Sletten.
Peder Joensen - 3 mark 18 sh.
Thomas Effu.... - 3 mark 18 sh».
1629-30: Thommes Effuerdtsøn betalte leidangen med ½ våg, og landvare med 2 pund.","ah1"
"I40930","Joensson","Nils","","1 Mar 1711","0","(Medical):, som uti gruvan halkat av en pelare(?) och föll neder till döds.","ah1"
"I17166","Joensson","Olof","","Før 1675","0","Han upptog hemmanet Tomasbråten, vid hans första hustrus död var det ett åttondels stubbehemman, som senare utvecklades till ett fjärdedels skattehemman.","ah1"
"I17100","Joensson","Sven","2 Jan 1723","Ja, ukjent dato","0","Från Södra Billinge.","ah1"
"I24794","Joensson Hane","Kristoffer","","23 Jun 1741","0","Smedgesäll vid Degerfors hammar 1706.","ah1"
"I24794","Joensson Hane","Kristoffer","","23 Jun 1741","0","Far enligt Kenneth Larsson: Hansson, Jonas. Född ca 1634 i Bjurbäcken, Lungsund (S). Mästersmed. Död 11 november 1702 i Björkborn, Karlskoga (T).","ah1"
"I7716","Johannas","Dödfött","16 Sep 1858","16 Sep 1858","0","dödfött","ah1"
"I28532","Johannasson","Karl Johan","7 Des 1851","Ja, ukjent dato","0","dövstum och låghalt i vänstra höften","ah1"
"I9114","Johannesdatter","Elen Sofie","23 Apr 1826","2 Apr 1893","0","Faddere: Nils Jørgensen og hustru Maria Johannesdatter Seljeelvnæs, Elisabeth Johannesdatter Røsnæs og moderen til barnet.","ah1"
"I9114","Johannesdatter","Elen Sofie","23 Apr 1826","2 Apr 1893","0","tæring","ah1"
"I9176","Johannesdatter","Elisabeth","","Ja, ukjent dato","0","Johannes Andersens datter Lisbeth ble døpt «Mari Purific» (Marie Introduksjonsdag) i
1770. Gården angis ikke her, men Markenæs oppgis for hennes øvrige søsken. Faddere var
Anders Andersen, Hans Hansen Sandøre, Boletha Schiorter, Golla Erichsdatter og Sølvie
Hansdatter.
Da Elisabeth troloves med Abraham oppgis at hun var fra Sandbogten. Denne gård er
imidlertid ikke nevnt i folketellingen for 1801. Men når de fikk datteren Ane Johanna bodde de
på Markenæs. Deres barn har også navn som stemmer overens med barna til hennes foreldre,
Johannes og Elen.
Elisabeth ble konfirmert i 1786, 17 år gammel.
Elisabeth og Abraham hadde følgende barn (minst):
1793: Ane Johanna, født på Markenæs, konfirmert på Rysnæs i 1813, 20 år gammel,
gift med Johannes Abrahamsen Bomsted, en sønn til Abraham Johannesen
Bomsted!
1794: Johannes, født på Norkiosen, muligens død før 1801.
1796: Johannes (Johan) David, født på Røsnes, gift med Anne Adriansdatter Tennæs,
bygslet Sletnæs fra 1818.
1798: Hans Andreas, født på Norkiosen, konfirmert på Rysnæs i 1817, 19 år gammel.
Ca. 1801: Esaias, konfirmert på Rysnæs 1818, 17 år gammel, overtok halve Røsnæs.
1805: Ellen Elisabeth, død på Røsnes i 1826, 21 år gammel.
(?)1807: Elisabeth, født på Røsnes, død 4 dager gammel.
Abraham, overtok Røsnæs i 1836.
Ane Johanna ble født på Markenæs 02.06.1793 og døpt 5. søndag etter
Trenitades (Trefoldighet). Faddere var Taasten Hansen Tromsen, Matis Andersen Markenæs
(41 år i 1801), Berrit Tomasdatter Markenæs (hans kone, 40 år i 1801), Marta Hansdatter
Tromsen (Marrit Thomasjord, 60 år i 1801) og Helena ...agedatter Tromsen (Kirkebøkene
1779-96 folio 66 og 1787-95 folio 41).
Johannes ble født 10.01.1794 og døpt 2. søndag i fasten. Faddere var Søren
Wellumsen Langnæs, Simion Tromsen Ramfjord (Simon Thorsen Ramfjorden, 85 år i 1801),
Johannes Adamsen Tromsen (Ramfjorden, 30 år i 1801), Olava Hansdatter Andersdal (50 år i
1801) og Engebor Hemmandsdatter (Kirkebøkene 1779-96 folio 69 og 1787-95 folio 43).
-->> Det er usikkert hvilken familie Johanes tilhører!
Hans Andreas ble født på Norkiosen 20.07.1798 og døpt 10. søndag etter
Trenitades. Faddere var Peder Christensen Loddebogten (50 år i 1801), Lars Hansen brng,
Enech Enechsen Sagelven, Ane Johannesdatter Sandbugten og Maria Zachariasdatter brng
(Kirkebok 1796-1808, folio 21).
1805: «3de S: eft P: [Påske] Døbt Abr: Johannes: B. Røstenæs N: Ellen Lisbeth 8 ug.»
Faddere var N: Jonsen Seln: [Selnes], D. Johsen Mn: [Markenes], L: Mathisen ..., A:
Johdtr. ib:, J: Larsdtr. Tennæs og A. Jensdtr. Sletten. «Modren Introduceret (Kirkebok
1796-1808, folio 54).
Ved folketellingen i 1801 oppgis Elisabeth å være 29 år gammel.
Etter at Abraham døde ble Elisabeth sittende med bruket samlet til hun den
21.10.1826 overlot halvparten til sønnen Esaias «med kaar i sin tid, naar hun opgav den
annen halvpart». Selv ble hun sittende med den andre halvparten til 1836. I 1834 døde Esaias
som ungkar, og nå bygslet sønnen Abraham begge bruk og samlet således Røsnes til ett.","ah1"
"I44855","Johannesdatter","Inger Elisabet","","21 Des 1856","0","Ugift.","ah1"
"I3746","Johannesdatter","Karen Sylvia","Mai 1776","2 Sep 1815","0","Etter at hun under forferderlige pinsler i 1 1/2 år hadde båret på et ufødt foster.","ah1"
"I7047","Johannesdatter Gierdet","Christina","1775","","0","18??","ah1"
"I16384","Johannesdotter","Albertina","10 Jul 1844","28 Jan 1892","0","Ogift.","ah1"
"I11055","Johannesdotter","Anna Maria","22 Jul 1804","20 Jul 1808","0","böld","ah1"
"I19165","Johannesdotter","Anna Maria","27 Okt 1888","3 Okt 1973","0","Ogift.","ah1"
"I20924","Johannesdotter","Augusta","17 Nov 1861","8 Jan 1932","0","Ogift.","ah1"
"I9131","Johannesen","Abraham","Ca 1766","1809","0","Abraham er ikke funnet døpt i kirkeboken for Tromsø. Det er derfor mulig at familien har
flyttet inn fra ett annet sted. En annen mulighet er at foreldrene ikke var medlemmer i
statskirken. En Abraham Johannesen ble konfirmert i 1785, 19 år gammel.
«Abraham Johanesen Ramfiorden» ble 19.05.1793 trolovet med «Pigen Elisabeth
Johanesdatter Sandbogten». «Cautionister» var Ellias Nielsen Sagelven og Hans Nielsen
Tennæs (52 år i 1801).
Den ene «Cautionist» da Abraham og Elisabeth ble trolovet var «Ellias Nielsen
Sagelven». «Sougelv» ble skyldsatt 17.08.1775, samme dag som Storstennes ble
skyldsatt. Disse gårdene ble dengang ofte forvekslet eller betraktet som en gård. Den første
rydningsmannen på Storstennes var Mattis Mattisen, gift med Maria Andersdatter. Maria ble gift
annen gang med Elias Nilsen Storstennes. Elias, som skal ha flyttet inn fra Ulsfjorden, var
jekteskipper og eide 3 jekter.
Abraham oppgis å bo på Norkiosen da sønnen Johannes blir døpt i 1794. Når
Johannes David døpes i 1796 og senere gifter seg og får barn, oppgis familien å bo på
Rysnæs eller Røsnes.
Inne i Nordkjosen må det i hele tidsrommet frem til 1750 ha vært en god del samer. Her
kommer det opp så mange navn som peker bakenfor 1750 at det er helt klart at området har
vært brukt som boplass for folk som kanskje ikke har tatt fatt på gårdsrydding. Dessverre
begynner kirkeboka først i 1753, slik at folkene her er vanskelig å få fatt i. Navnelikhet skaper
også en god del problemer.
Gården Nordkjosbotn ble skyldlagt i 1775. Plassen hadde da fem oppsittere: Ole Olsen,
Nils Jonsen, Anders Andersen, Peder Olsen og Christian Obediassen. Både det faktum at
matrikkelkommisjonen påpeker at «nogle av de forige beboere er død og nogle frafløt» og at
sesjonsmanntallet for 1789 opererer med personer som ble født her inne omkring 1740 og
tidligere, viser at bosetningen er meget eldre. Det er spor tilbake til en gammel sjøsamisk
bosetning i området, men dessuten er det et tydelig innslag av tidligere «østlapper» og qvæner
som slo seg ned nettopp i dette området. Enkelte nordmenn flyttet også hit inn.
Hvem Anders Andersen var er usikkert, da tre personer samtidig bærer dette navn i
Nordkjosen. Mest sannsynlig er det her snakk om sønnen til Anders Andersen «Qvæn» på
Markenes som etter at han giftet seg i 1773, påbegynte rydning av en plass i Nordkjosen,
senere kalt Russenes. I 1790 bygslet Anders en del jord av Markenes og samtidig ble en part i
Nordkjosen ledig. På Russenes hadde også en Jakob Russ holdt til. Han var registrert fra
1762 til 1769, men forsvant så fra skattelistene, noe som kan ha hatt flere årsaker. I
ekstraskatten for 1766 er bemerket i rubrikken «de fattige som aldeles iche fornemmer at
betale»:
«NB! alle disse boer paa en meget slett nye Rødning».
Jakob Russ kan ha vært bror til Christian Obediassen. Anders står som bruker av
Russenes som skattet av 16 merker til 1789.
Bruket lå så øde til 1792, da det ble delt mellom Rasmus Olsen og Abraham, som hver
fikk 8 mark. Rasmus utgikk allerede i 1801, og hans bruk lå øde til Abraham i 1806 bygslet
også denne del og således samlet Anders Andersens opprinnelige bruk.
Det har vært hevdet at Russenes kommer av folkeslaget «Russer» eller etter brukeren
Jakob Russ. Da gården ligger ved utløpet av en elv som kommer fra Russetind, er det vel mer
rimelig å anta at elvenavnet «Russa» ligger til grunn for begge navnene.
Ved folketellingen i 1801 oppgis Abraham med sin familie å bo på Nordkivs. Abraham er
33 år, «fæstebonde og fisker». Familien består av Abraham, hans hustru Elisabeth
Johannesdatter (29 år), og barna: Ane Johanna (8 år), Johan David (5 år) og Hans Andreas (3
år). I husholdet inngår også en «tieneste tøs», Maria Olsdatter, 20 år og ugift.
På Nordkivs bor også ett annet hushold hvor husbonden har samme navn. Også dette
hushold oppgis noen ganger å bo på Røsnes. Familien består av Abraham Johannesen
(husbonde, «Rydningsmand og fisker», 37 år gammel), hans hustru Abigael Kristiansdatter (35
år) og barna Johanna (10 år), Kristian (9 år), Abraham (7 år), David Andreas (4 år) og Hans
Peder (1 år). «Aberham Johanesen Norkiosen» ble trolovet med Pigen Abigel Christiansdatter
samm[e] sted 06.09.1790. Cautionister var Anders Andersen Martennæs og Johanes
Andersen Sandbogten. (Kirkebok 1787-95, folio 6). «Huusmand Abraham Johannisen
Bomsted» druknet i 1809, 45 år gammel, sammen med sin sønn Hans Peder, som da var 8½ år
gammel. Det kan være noe vanskelig å avgjøre hvilke barn født etter folketellingen i 1801 som
tilhører hver av de to familiene. «Cautionisterne» ved deres respektive trolovelser antyder også
at familiene står hverandre nær.
På «Nordkivs» finner vi i 1801 også Johannes Nilsen Asak, «Rydnigsmand og fisker» -
56 år gammel, hans hustru Elen Johannesdatter - 49 år gammel, og barna Moses - 24 år
gammel og ugift, Abraham - 4 år - og Cathrina - 20 år og ugift. Det er en viss mulighet for at
dette er Abrahams foreldre.
Abraham døde i 1809:
«4de: Juni. Gdmd. Abraham Johannisen Røsnes - 43».
Skiftet etter Abraham ble avholdt 15.10.1810:
«Johannes Henrich Aas Kongelig Mayestets Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjen
og Tromsøe Fogderie, under Finmarkens Amt, samt ridder af Dannebrogen
Giør witterligt, at Aar 1810, Onsdagen den 15de August blev paa Skifteforvalterens
Boepel Gaarden Storsteennæsset i Tromsøe Sogn og Fogderie i Overværende af de 2de
Skifte og vitterlighedes vidner nemlig: Jon Grønberg og Johan Busch Wigeboe, samt ifølge
foregaaende under 12 Juli sidsleden utstædes og paa Tromsøe Sogns Kirkebakke
bekiendtgiørelse Placat med Indkaldelse til alle vedkommende en Skifteret sadt og fremholden
i Stervboet efter en paa Gaarden Røchenæs afgaaet Mand, nemlig Abraham Johannesen; alt
til Rigtighet for dette dødsboens retmæssige Kreditorer, samt til paafølgende lovlig skifte og
deeling imellom den afdødes efterladte igienlevende Enke, med Navn Elisabeth Johannisdatter
og Afdøde med denne i lovlig Ægteskab tilsammen aflede Børn og Arvinger som er Opgivet at
være 3 sønner og 2 Døtrer af Navn og Alder som følger:
1. Sønnen Johannes Abrahamsen 14 Aar gammel,
2. Sønnen Hans Andreas Abrahamsen 10 Aar gammel,
3. Sønnen Esaias Abrahamsen 8 Aar gammel,
4. Anne Johanne Abrahamsdatter 16 Aar gammel,
5. Datteren Elen Abrahamsdatter 4 Aar gammel,
alle hiemmeværende paa Arvetomen hos deres moder.
....».","ah1"
"I717","Johannesen","Iver","1744","","0","el 1744","ah1"
"I9255","Johannesen Lund","Urbanus","","Ca 1724","0","Urbanus og Engebor var bosatt på hans farsgård Lund som ligger på vestsiden av
Fauskevika, ei vik opp til Fauske på nordsiden av Skjerstadfjorden.
I 1687 måtte Engebor og Urbanus betale 2 riksdaler 1 ort i ekteskapsbøter. Det var vel
fordi Anna kom for tidlig til verden!
Manntallet for 1701 viser:
«Mandtal Ofuer All Mandskab I Skierstad Meenighed og Saltens Fiering:
Opsiddernis Eller Leilendingens stand og wilkor:
Gemenne Bønder.
Gaardenis Eller Pladsernis Nafne:
Lund.
Opsiddernis Eller Leilendings Nafne:
Urbanus Johannesen - 45.
Deris Sønners Nafne og Huor De findes:
Mogens - 12.
Johannes - 7.
Peder - 3.
Tieniste Karle eller Drenge:
Ingen».
Skiftet etter Urbanus ble avsluttet 12.09.1724.","ah1"
"I3754","Johannessen","Morten","","21 Mar 1828","0","Arbeidet for svigerfaren Jørgen Brose Krag. Han var etter den tids forhold en rik mann,","ah1"
"I20805","Johannesson","Dödfött","14 Jan 1847","14 Jan 1847","0","dödfött","ah1"
"I20930","Johannesson","Johan Valfrid","5 Des 1862","Ja, ukjent dato","0","Kom från Dingtuna och flyttar till Odensvi.","ah1"
"I10620","Johans","Dödfött","17 Aug 1746","17 Aug 1746","0","dödfött","ah1"
"I16470","Johans","Dödfött","Før 19 Mai 1754","","0","dödfött","ah1"
"I24685","Johans","Dödfött","22 Okt 1851","22 Okt 1851","0","dödfött","ah1"
"I27424","Johans","Dödfött","22 Aug 1857","22 Aug 1857","0","dödfött","ah1"
"I9249","Johansdatter","Susanna","","1794","0","Susanna og Anders hadde følgende barn (minst):
Ca. 1729: Anna, gift med Anders Andersen Tennes.
Ca. 1741: Johannes, overtok Markenæs, gift med Elen Hansdatter.
Maria, gift med Mathis Mathiasen.
Susanna, gift med Hans Hansen Sandøren, død 1772.
Beathe, gift med Lars Andersen Tennes.
Ca. 1755: Anders, gift med Guren Pedersdatter, død i 1812, 60½ år gammel.
Ca. 1759: Hendrich.
Ca. 1762: Mathis.
Utover i 1770-årene ble en rekke personer trukket fram for tinget og anklaget for ulovlig
brennevinsbrenning og omsetning. Susanna ble dømt i 1777 etter forordningen av 1757, til
tross for at hun til sitt forsvar hevdet «at hun særdeles i afleden Vinter ikke har haft andet
Middel til at Freldse Livet paa Creaturene end Drank». Det hjalp ikke, kjelen ble konfiskert og
Susanna bøtelagt.
Susanna døde i 1794:
«5te S (Faste søndag) Susanna Johannesdtr. Marchenæs 77 aar gl».","ah1"
"I231","Johansdatter Wormhuus","Wiveke","1717","1762","0","Anno 1762 den 13de Septbr. ...... efter afgagne Wibecke JohansDr. Wormhhus,
som boet i Ulsfjorden .... Svendsby, ......
.... manden Erik Lorck, og hendes børn var:
1 Christen Baarlund er 20 aar gammel,
2 Johan-Petter er 18 aar
3die Elias Figenschov er 8 aar
4de Hans-Juul Figensihov er 1 1/2 aar gammel
5te Catharine Figenschov, gift med Jørgen Jørgensen Nideros
6te Inger Maria er 11 aar gammel
Boets ........
Kildeinformasjon: Troms fylke,
Senja og Tromsø sorenskriveri, Tromsø distrikt,
Skifteutlodningsprotokoll 140 ,
1751-1770,
oppb: Statsarkivet i Tromsø.
«u»-http-://-www-.-arkivverket-.-no-/-URN-:-NBN-:-no---a1450---sk20081205650633-.-jpg- «/u»","ah1"
"I49224","Johansdatter Øien","Malene","27 Feb 1814","Ja, ukjent dato","0","John Arnesens i Wardø og hustr: Helvig Peersdatter Barn «u»Malene«/u», fødd den 27. feb., døpt av klokkaren samma dag.","ah1"
"I38385","Johansdotter","Adina Hervida","23 Sep 1874","10 Mai 1950","0","Hos morbrodern Karl Henrik Karlsson.","ah1"
"I38385","Johansdotter","Adina Hervida","23 Sep 1874","10 Mai 1950","0","Ogift.","ah1"
"I17079","Johansdotter","Albertina","8 Okt 1883","9 Okt 1883","0","Nedkom i Torshälla landsförsamling.","ah1"
"I29340","Johansdotter","Anna","29 Jul 1797","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: organisten Jonas Stenström, Johan Wennerstrand på Äng, Dr. Lars Bellander i Åtorp, madame Anna Stenström, madame Anna Lena Wennerstrand och Pig. Cattarina Bellander i Åtorp.","ah1"
"I12846","Johansdotter","Anna","27 Jan 1842","28 Aug 1927","0","Ogift.","ah1"
"I12846","Johansdotter","Anna","27 Jan 1842","28 Aug 1927","0","Dopsvittnen: br. Olof Andersson och h h Maria Persdotter i Roted.","ah1"
"I36493","Johansdotter","Anna","17 Okt 1878","14 Okt 1951","0","Description: (allmän svaghet) magsjukdom","ah1"
"I20358","Johansdotter","Anna Axelia","29 Mar 1894","30 Aug 1946","0","Ogift.","ah1"
"I21776","Johansdotter","Anna Cecilia","18 Jan 1881","Ja, ukjent dato","0","Hos handlanden Oskar Eriksson.","ah1"
"I15329","Johansdotter","Anna Cecilia","8 Nov 1894","26 Des 1959","0","För änkemannen Karl Gunnar Karlsson.","ah1"
"I41457","Johansdotter","Anna Charlotta","10 Jun 1866","13 Des 1938","0","Ogift.","ah1"
"I41457","Johansdotter","Anna Charlotta","10 Jun 1866","13 Des 1938","0","Oäkta.","ah1"
"I26322","Johansdotter","Anna Gustava","6 Okt 1850","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I16385","Johansdotter","Anna Kristina","6 Apr 1847","14 Mar 1930","0","Flyttade dit från Fågelåsen.","ah1"
"I16726","Johansdotter","Anna Lovisa","24 Des 1849","Ja, ukjent dato","0","Ogift hos brodern August.","ah1"
"I20955","Johansdotter","Anna Lovisa","7 Apr 1858","28 Sep 1924","0","Faddrar: torpare Jan Peter Jansson och hustru, Norra Lövnästorp i Nysund.","ah1"
"I20955","Johansdotter","Anna Lovisa","7 Apr 1858","28 Sep 1924","0","Oäkta. Född och döpt i Nysund.","ah1"
"I13158","Johansdotter","Anna Lovisa","17 Mar 1873","14 Okt 1948","0","Oäkta.","ah1"
"I25974","Johansdotter","Anna Lovisa","26 Sep 1882","23 Des 1965","0","Ogift.","ah1"
"I34534","Johansdotter","Anna Maja","2 Okt 1813","1 Nov 1896","0","Änka 30 may 1884.","ah1"
"I25212","Johansdotter","Anna Sofia","17 Jul 1845","29 Okt 1882","0","vanför","ah1"
"I25212","Johansdotter","Anna Sofia","17 Jul 1845","29 Okt 1882","0","Oäkta.","ah1"
"I38160","Johansdotter","Anna Sofia","20 Feb 1861","15 Okt 1914","0","Ogift.","ah1"
"I38160","Johansdotter","Anna Sofia","20 Feb 1861","15 Okt 1914","0","ofärdig","ah1"
"I37436","Johansdotter","Anna Sofia","19 Des 1862","17 Okt 1910","0","Ogift.","ah1"
"I45002","Johansdotter","Astrid Kristina","23 Jun 1896","17 Jun 1979","0","Ogift.","ah1"
"I12592","Johansdotter","Augusta","8 Sep 1840","7 Mai 1920","0","Hon var då hushållerska där.","ah1"
"I26632","Johansdotter","Augusta","17 Feb 1842","4 Jan 1914","0","Oäkta.","ah1"
"I26632","Johansdotter","Augusta","17 Feb 1842","4 Jan 1914","0","Fattighjon.","ah1"
"I12687","Johansdotter","Augusta","31 Okt 1855","12 Okt 1934","0","Vittnen: torp. Jan Svensson och h h Maria Jansdotter ifrån Nyäng.","ah1"
"I20908","Johansdotter","Augusta Charlotta","11 Jul 1854","5 Jul 1898","0","Ogift.","ah1"
"I21424","Johansdotter","Augusta Julia","9 Sep 1884","25 Okt 1933","0","Ogift.","ah1"
"I21424","Johansdotter","Augusta Julia","9 Sep 1884","25 Okt 1933","0","Oäkta.","ah1"
"I34535","Johansdotter","Brita Kajsa","10 Apr 1815","22 Feb 1899","0","Änka 25 apr 1875.","ah1"
"I24024","Johansdotter","Brita Lisa","6 Jan 1822","12 Mar 1905","0","Fattighjon.","ah1"
"I48969","Johansdotter","Charlotta Matilda","18 Sep 1868","3 Jun 1934","0","Ogift.","ah1"
"I21191","Johansdotter","Dödfött","17 Sep 1828","17 Sep 1828","0","dödfött","ah1"
"I16309","Johansdotter","Dödfött","11 Sep 1831","11 Sep 1831","0","dödfött","ah1"
"I23578","Johansdotter","Dödfött","7 Jul 1867","7 Jul 1867","0","dödfött","ah1"
"I19995","Johansdotter","Edla Matilda","27 Mar 1879","31 Mai 1958","0","Tillsammans med modern Lisa.","ah1"
"I38053","Johansdotter","Edla Olivia","5 Aug 1877","Ja, ukjent dato","0","Hulda Olivia i dopboken.","ah1"
"I40571","Johansdotter","Elin Maria","16 Aug 1874","19 Mar 1953","0","Ogift.","ah1"
"I51359","Johansdotter","Elsa Augusta","18 Mai 1895","7 Jun 1972","0","Ogift.","ah1"
"I41334","Johansdotter","Emma Charlotta","7 Aug 1859","15 Apr 1947","0","Ogift.","ah1"
"I31315","Johansdotter","Emma Kristina","9 Jul 1882","15 Aug 1938","0","Ogift.","ah1"
"I47983","Johansdotter","Emma Teresia","26 Mar 1896","24 Des 1901","0","Description: (allmän svaghet) magsjukdom","ah1"
"I38052","Johansdotter","Emma Viktoria","5 Mar 1876","14 Jun 1942","0","Ogift.","ah1"
"I16514","Johansdotter","Fredrika","5 Jan 1839","19 Sep 1910","0","Flyttar då tillbaka till Nysund.","ah1"
"I21783","Johansdotter","Gerda Kristina","1 Nov 1898","16 Sep 1978","0","Ogift.","ah1"
"I12845","Johansdotter","Gustava","24 Jan 1837","24 Nov 1842","0","Dopsvittnen: Olof Andersson och h h Maria Pettersdotter fr. Roted.","ah1"
"I21775","Johansdotter","Hilda Karolina","4 Mar 1879","8 Jul 1940","0","Ogift.","ah1"
"I53134","Johansdotter","Hilda Kristina","13 Nov 1893","5 Sep 1965","0","Ogift.","ah1"
"I7208","Johansdotter","Hulda Josefina","21 Mai 1878","30 Aug 1962","0","Oäkta.","ah1"
"I58247","Johansdotter","Ida","4 Sep 1885","12 Jan 1967","0","Ogift.","ah1"
"I34098","Johansdotter","Ida Charlotta","4 Apr 1852","16 Apr 1934","0","Från Boåsen.","ah1"
"I34098","Johansdotter","Ida Charlotta","4 Apr 1852","16 Apr 1934","0","Ogift.","ah1"
"I20940","Johansdotter","Johanna","23 Mai 1825","5 Jan 1828","0","(Research):Efternamnet från dödboken, kanske Johannes var far till Johanna?","ah1"
"I24691","Johansdotter","Johanna","24 Sep 1825","7 Jul 1911","0","Avled i Degerfors.","ah1"
"I35052","Johansdotter","Johanna","7 Feb 1859","12 Des 1897","0","Oäkta.","ah1"
"I28509","Johansdotter","Johanna Sofia","18 Jun 1841","26 Jul 1929","0","1900
Ogift inhyseshjon.","ah1"
"I24218","Johansdotter","Johanna Sofia","28 Apr 1855","25 Feb 1934","0","ogift","ah1"
"I53129","Johansdotter","Judit Elisabet","14 Des 1880","13 Des 1963","0","Ogift.","ah1"
"I156","Johansdotter","Juliana","27 Mar 1852","22 Des 1932","0","Oäkta.","ah1"
"I156","Johansdotter","Juliana","27 Mar 1852","22 Des 1932","0","Faddrar: B. Mårten Ersson och Hu i Kläppe.
B. Nils Ersson och hans hustru i Sundsjö o Åsen.","ah1"
"I27394","Johansdotter","Kajsa","7 Okt 1802","Ja, ukjent dato","0","Attest 23/10 1832.","ah1"
"I34734","Johansdotter","Karin","9 Sep 1826","30 Des 1897","0","Änka (25/1 1879).","ah1"
"I41608","Johansdotter","Karolina","14 Jan 1850","5 Feb 1934","0","Ogift.","ah1"
"I19113","Johansdotter","Katarina","16 Des 1724","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Nils Bengtsson i Säldebråten, Jonas Olofsson i Stensmyra, dr. Olof Nilsson i Säldebråten, hu. Margareta Andersdotter i Stensmyra.","ah1"
"I20510","Johansdotter","Kristina","9 Mar 1764","25 Des 1768","0","koppor","ah1"
"I31891","Johansdotter","Kristina","25 Jan 1845","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I39392","Johansdotter","Kristina Emerentia Ingeborg","28 Aug 1891","9 Mar 1952","0","Ogift.","ah1"
"I16016","Johansdotter","Kristina Johanna","3 Aug 1854","5 Feb 1931","0","Oäkta.","ah1"
"I16016","Johansdotter","Kristina Johanna","3 Aug 1854","5 Feb 1931","0","epileptisk","ah1"
"I16016","Johansdotter","Kristina Johanna","3 Aug 1854","5 Feb 1931","0","Ogift.","ah1"
"I48971","Johansdotter","Kristina Karolina","11 Jul 1863","19 Sep 1945","0","Ogift.","ah1"
"I28053","Johansdotter","Kristina Lovisa","24 Jul 1866","15 Okt 1923","0","Ogift.","ah1"
"I28284","Johansdotter","Kristina Sofia","19 Sep 1860","24 Des 1939","0","1930
Med sin far.","ah1"
"I28284","Johansdotter","Kristina Sofia","19 Sep 1860","24 Des 1939","0","Ogift.","ah1"
"I34536","Johansdotter","Lena Kajsa","11 Aug 1818","15 Des 1884","0","Gift.","ah1"
"I29341","Johansdotter","Lisa","28 Mar 1804","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Petter Andersson i Åtorp, dr. Olof Jansson i Vårbo, Hust. Cattarina Belander i Åtorp, Hust. Anna Lisa Hellsing Ibd.","ah1"
"I7606","Johansdotter","Lisken","4 Mai 1730","5 Jul 1818","0","Rotehjon.","ah1"
"I50377","Johansdotter","Magdalena","24 Mai 1787","18 Sep 1813","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I29848","Johansdotter","Maja Lotta","5 Jun 1847","Ja, ukjent dato","0","dövstum","ah1"
"I10654","Johansdotter","Maria","1713","23 Jan 1801","0","1719 i AI:2","ah1"
"I20416","Johansdotter","Maria","13 Nov 1715","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: bokhållare Warg vid Degerforsen, mäster Elias ibidem, hustru Karin Eskilsdotter i Solberga.","ah1"
"I19112","Johansdotter","Maria","10 Aug 1723","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Nils Olsson i Stensmyra, Henrik i Bäcketorp, h. Gullborg ibid.","ah1"
"I7541","Johansdotter","Maria","9 Okt 1724","6 Mar 1790","0","Tillsammans med sin dotter Annicka.","ah1"
"I22044","Johansdotter","Maria","15 Aug 1734","Ja, ukjent dato","0","blind","ah1"
"I7141","Johansdotter","Maria","11 Des 1859","30 Jun 1937","0","Oäkta dotter.","ah1"
"I17012","Johansdotter","Maria Gustava","14 Jun 1836","24 Sep 1919","0","Fattighjon på Lidetorp 1900.","ah1"
"I28508","Johansdotter","Maria Lovisa","9 Mai 1838","18 Feb 1892","0","Ogift.","ah1"
"I34080","Johansdotter","Maria Matilda","25 Jan 1867","24 Feb 1932","0","Oäkta.","ah1"
"I18370","Johansdotter","Maria Stina","Ca 28 Mar 1834","3 Jan 1867","0","Description: 1X1J-8M","ah1"
"I38401","Johansdotter","Matilda Charlotta","19 Mai 1851","7 Des 1932","0","Gift Johansson 28/10 1877,","ah1"
"I34735","Johansdotter","Märet","7 Feb 1828","18 Aug 1908","0","Gift kvinna (30/10 1859).","ah1"
"I18235","Johansdotter","Selma Maria","19 Okt 1883","12 Mar 1927","0","Hos brodern Gustav Adolf.","ah1"
"I63584","Johansdotter","Sofia","26 Des 1831","2 Sep 1912","0","Hon avlider 1912, 80 år gammal, ogift och utfattig.
Hon flyttar vidare 1876 till Rådetorp och står där som Lös piga, dvs hon hade ingen anställning. I nästa husförhörslängd är hon inskriven bland lösdrivarna. Bjurtjärn AI:25 (1881-1885) Bild 513 / sid 495
I Bjurtjärn AI:23 (1871-1875) Bild 358 / sid 337 står att hon är utfattig. Hon bor sen många år tillbaka i Stensviken som inhysning med dottern. Barnets fader finns också i Stensviken och man kan förmoda att han har ordnat inhysningen av Sofia och hans dotter.
Sofia får 1863 attest från tinget om att bli myndig. 1865 får hon attest att hon är fattig.
Sofia får sedan anställning hos Enklingen och Torparen Olof Jonsson, Bjurtjärn AI:26 (1886-1895) Bild 272 / sid 255a, Bjurtjärn AI:27 (1896-1900) Bild 225 / sid 219, Bjurtjärn AIIa:1 (1901-1909) Bild 326 / sid 314","ah1"
"I23753","Johansdotter","Sofia","26 Feb 1861","8 Jul 1935","0","Ogift.","ah1"
"I10885","Johansdotter","Stina","26 Apr 1787","Før 23 Jan 1791","0","koppor","ah1"
"I12844","Johansdotter","Stina","24 Sep 1829","24 Des 1913","0","Från Kil.","ah1"
"I12742","Johansdotter","Tilda Lovisa","8 Apr 1860","Ja, ukjent dato","0","Vittnen: Jan Svensson och Maja Jansdotter i Friheten.","ah1"
"I34538","Johansdotter","Ulrika Sofia","17 Apr 1823","16 Sep 1876","0","Gift 18 nov 1851.","ah1"
"I4011","Johansen","Hans Edvin","11 Apr 1884","30 Sep 1969","0","slektsforsker","ah1"
"I4302","Johansen","Kåre Jentoft Alfred","27 Sep 1913","20 Jan 1978","0","(f. 29 sep på gravstøtten.)","ah1"
"I1914","Johansen","Sverre Jentoft","4 Apr 1907","20 Jan 1934","0","p? sj?en","ah1"
"I49184","Johansen Nuth","Peder Morten","11 Mar 1847","Ett 1910","0","For å skaffe flere lærere til «overgangsdistriktene» i
Finnmark, ble det i 1863 opprettet en lærerskole i Alta. Denne skolen ble lagt ned i 1870 bare etter
7 års virksomhet etter å ha utdannet 25 lærere. Om skolens elever skriver rektor Qvigstad:
«Elevene var saa godt som alle finsk- og kvænsktalende og deres Færdighet i Norsk ved Optagelsen
meget tarvelig».
Lærer Nuth hørte til det siste kullet av Alta lærerskoles elever. I sin omtale av skolen skriver Helge
Dahl i Skolestell og språkpolitikk i Finnmark 1814 – 1905, side 161 at Peder Morten Johannessen
Nuth var same fra Loppa, men hans modersmål er lappisk og norsk. Han hadde friplass
(Finnefondstipend) under skolegangen i Alta, slik de øvrige elever også hadde. Hans far – Johan
Peder Pedersen, Hommelvik, – hadde vært sameskolelærer i Bergsfjord. ...
Det er sannsynlig at han fikk lærer- og kirkesangerposten i Øksfjord så snart han var ferdig med
lærerskolen. Pr. 31.12.1900 hadde Nuth 29 års tjenestetid i skolen, og han må da ha begynt sin
lærergjerning i 1871. Han må vel til å begynne med ha undervist både i Øksfjord og Nuvsfjord,
muligens på 2 steder i begge fjorder. ...
Han var den første og eneste same fra Loppa som hadde lærereksamen, han ble også den siste
samisktalende lærer her. De lærere som var Nuths samtidige, hadde alle hatt friplasser ved Tromsø
lærerskole og hadde der lært samisk. Men for det første har vel kunnskapene i dette språk vært
meget beskjedne, og for det annet var det i 1880 blitt gitt en ny instruks for lærerne i
overgangsdistriktene, der det heter at «i»«samtlige finske og kvænske Børn skal oplæres i at læse, tale
og skriftlig anvende det Norske Sprog. Undervisningssproget skal være norsk, finsk eller kvænsk
bruges kun som Hjælpemiddel til at forklare, hvad der er uforstaaelig for Børnene, og ikke i vidre
Udstrækning, end Forholdene gjør uomgjengelig fornødent.» «/i»Det lærerne hadde lært av samisk, fikk
de svært lite bruk for.
Heretter er det at fornorskningen setter inn for alvor.","ah1"
"I34923","Johansson","Adam","Des 1678","8 Mar 1729","0","FreeFormatDate:palmsöndagen","ah1"
"I33995","Johansson","Adolf","24 Sep 1862","5 Nov 1925","0","Senare ladugårdsförman.","ah1"
"I33838","Johansson","Adolf","20 Des 1876","26 Feb 1942","0","Ogift.","ah1"
"I52945","Johansson","Albin Melker","20 Jun 1901","26 Aug 1951","0","Ogift.","ah1"
"I18856","Johansson","Alexander","15 Mai 1857","7 Jan 1925","0","sinnessjuk","ah1"
"I35","Johansson","Alfred","18 Des 1853","27 Feb 1928","0","Byggde bl a Östersunds rådhus.","ah1"
"I35","Johansson","Alfred","18 Des 1853","27 Feb 1928","0","Dopvittnen: B Måns Pin, Jan Olsson, hust. Anna Nilsdotter, Britta Jordsdotter ibm.","ah1"
"I49949","Johansson","Alida Serafia","11 Mai 1893","4 Feb 1946","0","Ogift.","ah1"
"I77167","Johansson","Alva Aurora","7 Jul 1903","5 Mai 1987","0","Gift Pettersson 10/4 1927.","ah1"
"I15664","Johansson","Anders","20 Apr 1785","27 Mar 1863","0","Faddrar: Anders Josefsson i Brotorp, Elias Larsson i Engshagen, Dr Anders Månsson i Perstorp, Hust. Ellika Andersdotter i Brotorp, Pig. Stina Filipsdotter i Gjärdsbohl, Pig. Cattarina Ibidem.","ah1"
"I30465","Johansson","Anders","27 Okt 1834","13 Mar 1917","0","fra 1863","ah1"
"I45018","Johansson","Anders Bertil Leonard","27 Des 1898","9 Mai 1977","0","Oäkta.","ah1"
"I53136","Johansson","Anders Erhard","22 Jan 1897","3 Mai 1963","0","Ogift.","ah1"
"I28506","Johansson","Anders Gustav","25 Aug 1832","16 Mai 1856","0","Dövstum.","ah1"
"I35422","Johansson","Anders Gustav","13 Mai 1862","22 Des 1951","0","döv, idiot, svagt förstånd","ah1"
"I35422","Johansson","Anders Gustav","13 Mai 1862","22 Des 1951","0","Ogift.","ah1"
"I21350","Johansson","Anders Gustav","24 Des 1862","Ja, ukjent dato","0","Attest 13 nov 1886.","ah1"
"I42363","Johansson","Anders Olof","20 Jul 1963","6 Mar 1989","0","Ogift.","ah1"
"I33835","Johansson","Anders Valfrid","19 Sep 1869","9 Jul 1934","0","Ogift.","ah1"
"I48642","Johansson","Anders Verner","17 Aug 1910","7 Aug 1929","0","Ogift.","ah1"
"I50218","Johansson","Anna","14 Nov 1872","9 Nov 1911","0","(Medical):«b»Tromboflebitt«/b» er en betennelse i en vene, flebitt, som fort resulterer i en trombose, som er dannelse av blodpropp i hulrommet i venen.
http://no.wikipedia.org/wiki/Tromboflebitt","ah1"
"I27061","Johansson","Anna Margareta Ingeborg","18 Des 1905","16 Mar 1992","0","Död i Torsby.","ah1"
"I20808","Johansson","Anna Viktoria","11 Mar 1885","27 Jan 1940","0","Ogift.","ah1"
"I25413","Johansson","Anna Viktoria","21 Feb 1891","4 Mai 1939","0","Ogift.","ah1"
"I23901","Johansson","Anna Viktoria","19 Jan 1893","31 Mar 1941","0","Oäkta.","ah1"
"I22460","Johansson","Aron","19 Aug 1842","28 Okt 1926","0","Oäkta, döpt under äktenskapslöfte.","ah1"
"I21316","Johansson","Aron","1 Jun 1851","18 Nov 1915","0","Död i Karlskoga sjukstuga.","ah1"
"I12152","Johansson","Arvid Alexander","25 Apr 1893","24 Mai 1980","0","Från Klippan.","ah1"
"I19866","Johansson","Arvid Henning","19 Sep 1910","7 Mar 1986","0","Ogift.","ah1"
"I62950","Johansson","August Arvid Conrad","14 Apr 1887","","0"," (arrived 1904?)","ah1"
"I12151","Johansson","August Verner","1 Apr 1891","3 Jan 1971","0","Från Degerfors.","ah1"
"I19445","Johansson","Axel Ivan","28 Nov 1912","Des 1990","0","Oäkta.","ah1"
"I19452","Johansson","Bertil Georg","13 Jun 1915","2 Okt 1968","0","Ogift.","ah1"
"I150","Johansson","Carl Albert","25 Feb 1885","19 Feb 1963","0","Faddrar: gårdsägaren A. ANdersson m fru och skräddaren A. Falk m fru.","ah1"
"I15209","Johansson","David Oskar","4 Okt 1899","27 Aug 1978","0","Ogift.","ah1"
"I17073","Johansson","Dödfött","2 Jun 1841","2 Jun 1841","0","dödfött","ah1"
"I40757","Johansson","Dödfött","23 Jul 1863","23 Jul 1863","0","dödfött","ah1"
"I30473","Johansson","Dödfött","3 Jan 1877","3 Jan 1877","0","dödfött","ah1"
"I19507","Johansson","Dödfött","18 Jan 1919","18 Jan 1919","0","dödfött","ah1"
"I12734","Johansson","Elias","26 Feb 1702","25 Jun 1776","0","Vittnen: Anders i Klippetorp, Nils i Lidetorp, hustru Karin i Klippetorp.","ah1"
"I12734","Johansson","Elias","26 Feb 1702","25 Jun 1776","0","förstoppning","ah1"
"I39374","Johansson","Elis Markus","18 Apr 1886","Ja, ukjent dato","0","Enligt församlingsboken för Gällersta men ej återfunnen i Hallsbergs församling.","ah1"
"I48","Johansson","Elsa Margareta","30 Okt 1894","20 Sep 1988","0","Ogift.","ah1"
"I15207","Johansson","Elsa Matilda","7 Jul 1894","26 Jan 1962","0","Ogift.","ah1"
"I44950","Johansson","Emma","1 Des 1875","8 Jan 1950","0","Ogift.","ah1"
"I44950","Johansson","Emma","1 Des 1875","8 Jan 1950","0","Ogift,","ah1"
"I26401","Johansson","Emma Matilda","12 Sep 1885","29 Des 1954","0","12 jul 1885","ah1"
"I16319","Johansson","Erik","1711","19 Okt 1765","0","svullnad","ah1"
"I7584","Johansson","Erik","25 Jun 1722","Ca 1798","0","(Research):Äktenskapet bör kontrolleras","ah1"
"I16854","Johansson","Erik","7 Nov 1763","","0","1773","ah1"
"I38574","Johansson","Erik","8 Feb 1823","12 Jun 1861","0","Ogift.","ah1"
"I38498","Johansson","Erik","26 Jun 1870","18 Mar 1959","0","Oäkta.","ah1"
"I47507","Johansson","Erik Algot","29 Jun 1904","4 Mar 1974","0","Ogift.","ah1"
"I77166","Johansson","Erik Emanuel","5 Mar 1902","19 Sep 1964","0","Gift 7/3 1942.","ah1"
"I20943","Johansson","Erik Gustav","17 Okt 1830","2 Mar 1890","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I16783","Johansson","Erik Gustav","9 Aug 1888","7 Mai 1914","0","Ogift.","ah1"
"I46054","Johansson","Erik Johan","18 Mai 1893","5 Okt 1968","0","Ogift.","ah1"
"I41997","Johansson","Erik Uno","1 Jan 1916","13 Mar 1983","0","Ogift.","ah1"
"I26466","Johansson","Erik Vilhelm","28 Mai 1894","21 Des 1974","0","1921 är han jordbruksarbetare i Blinäs, Karlskoga.","ah1"
"I23166","Johansson","Erling Valdemar","10 Sep 1921","2 Des 1995","0","Ogift.","ah1"
"I51587","Johansson","Ernst Fingal","8 Okt 1873","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I12","Johansson","Ernst Rikard","20 Sep 1889","2 Mai 1966","0","I Järpen, deretter Östersund, Hallsberg, Ånge, Sundsvall og Karlshamn. När han pensionerades var han bangårdsmästare.
Stationsförman i Östersund 1929.","ah1"
"I34400","Johansson","Gerhard Albanus","14 Mar 1890","22 Jun 1965","0","Ogift.","ah1"
"I34400","Johansson","Gerhard Albanus","14 Mar 1890","22 Jun 1965","0","Oäkta.","ah1"
"I51590","Johansson","Greta Karola Lovisa","17 Nov 1896","25 Des 1993","0","Ogift.","ah1"
"I40573","Johansson","Gustaf","19 Apr 1878","10 Jul 1945","0","Ogift.","ah1"
"I68954","Johansson","Gustaf Egon","16 Feb 1917","27 Des 2003","0","Ogift.","ah1"
"I28413","Johansson","Gustaf Esaias","6 Jul 1879","28 Feb 1960","0","1906 är han avskedad kapten vid Kungliga flottan.","ah1"
"I47728","Johansson","Gustaf Hugo Birger","26 Feb 1898","10 Jun 1982","0","Ogift.","ah1"
"I27442","Johansson","Gustav","17 Apr 1864","17 Apr 1864","0","Nöddöpt.","ah1"
"I23837","Johansson","Gustav Adolf","12 Mai 1900","3 Feb 1987","0","Ogift.","ah1"
"I15325","Johansson","Gustav Henning","20 Jan 1889","10 Mai 1968","0","Ogift.","ah1"
"I71104","Johansson","Gustav Hjalmar","27 Sep 1903","27 Nov 1980","0","Gift 26 aug 1933.","ah1"
"I26866","Johansson","Gustav Vilhelm","21 Jan 1907","5 Mai 1984","0","Ogift.","ah1"
"I71028","Johansson","Hanna Ada","15 Sep 1885","26 Des 1958","0","Gift Granat 17 dec 1902-","ah1"
"I44263","Johansson","Hanna Elisabet","3 Okt 1901","1 Aug 1930","0","äggvita","ah1"
"I47597","Johansson","Hanna Matilda","7 Jun 1905","6 Feb 1988","0","Ogift.","ah1"
"I27798","Johansson","Helfrid Maria Teresia","4 Jun 1908","23 Jun 1993","0","Oäkta.","ah1"
"I71102","Johansson","Helga Sofia","12 Nov 1895","23 Aug 1981","0","Gift Fernström, änka 15 okt 1977.","ah1"
"I17929","Johansson","Henning Teodor","21 Okt 1870","14 Des 1955","0","Oäkta.","ah1"
"I78351","Johansson","Herbert Ingmar","16 Okt 1911","23 Des 1993","0","(minst)","ah1"
"I40178","Johansson","Hilda Sofia","10 Aug 1884","8 Sep 1969","0","oäkta","ah1"
"I30103","Johansson","Hilma Karolina","12 Sep 1870","14 Des 1928","0","Gift Jonsson (28/12 1904).","ah1"
"I50257","Johansson","Hindrik","","","0","Antagen till borgare i Säter 2 jan 1700.","ah1"
"I14","Johansson","Ingrid Margit*","1 Nov 1923","7 Apr 2010","0","Senare Mariestad och Göteborg.","ah1"
"I7583","Johansson","Johan","6 Okt 1721","25 Des 1795","0","(Research):I hf och dödboken anges födelseåret konsekvent til 1728.","ah1"
"I7641","Johansson","Johan","28 Jun 1750","28 Jun 1750","0","Av Elin Arvidsdotter i Berg
Nöddöpt.","ah1"
"I10551","Johansson","Johan","13 Jul 1765","25 Jun 1771","0","svullnad","ah1"
"I57464","Johansson","Johan","10 Jul 1863","24 Apr 1940","0","I Bengts Valunda från 1895.","ah1"
"I52559","Johansson","Johan Adolf","9 Okt 1857","24 Aug 1894","0","(Medical):Sjuklig, oförmögen till arbete.","ah1"
"I77153","Johansson","Johan Alfred","30 Okt 1865","16 Okt 1951","0","Änkling (10/2 1941).","ah1"
"I53135","Johansson","Johan Artur","22 Jan 1897","12 Feb 1945","0","Ogift.","ah1"
"I28584","Johansson","Johan August","3 Apr 1848","11 Nov 1922","0","Skomakare och kyrkoringare.","ah1"
"I22969","Johansson","Johan August","11 Apr 1855","8 Mai 1918","0","1870 är han fortfarander skriven som fattighjon i Edet men han fostras i Närke.","ah1"
"I48973","Johansson","Johan August","1 Jul 1866","31 Jul 1952","0","Ogift.","ah1"
"I38963","Johansson","Johan Edvin","5 Jul 1898","25 Feb 1993","0","5 feb 1898","ah1"
"I36308","Johansson","Johan Elmer","25 Sep 1897","22 Sep 1924","0","Ogift.","ah1"
"I28351","Johansson","Johan Emil","5 Sep 1882","4 Jan 1969","0","Ogift.","ah1"
"I20942","Johansson","Johan Fredrik","16 Sep 1828","6 Jun 1913","0","fattighjon","ah1"
"I20942","Johansson","Johan Fredrik","16 Sep 1828","6 Jun 1913","0","Fattighjon.","ah1"
"I44186","Johansson","Johan Oskar","7 Apr 1867","25 Mai 1904","0","Död i Norge.","ah1"
"I33830","Johansson","Johannes","9 Sep 1846","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I9924","Johansson","Jonas","13 Feb 1705","30 Mai 1778","0","Nämndeman i Karlskoga bergslag, rotemästare 1772 25/10.","ah1"
"I16791","Johansson","Jonas","6 Okt 1714","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Erik Persson i Solberga, dräng Lars i Klippetorp, hustru Elisabet i Stenkulla.","ah1"
"I17782","Johansson","Jonas","20 Apr 1841","20 Apr 1841","0","Nöddöpt.","ah1"
"I28395","Johansson","Josef","14 Feb 1863","22 Apr 1941","0","Änkling 23 may 1922.","ah1"
"I38868","Johansson","Karl","11 Apr 1851","Ja, ukjent dato","0","Hos skräddare Carl Fredrik Forsberg.","ah1"
"I28335","Johansson","Karl","23 Mar 1853","4 Mar 1932","0","ca","ah1"
"I26085","Johansson","Karl Artur","18 Feb 1903","10 Jul 1979","0","Från Visnum.","ah1"
"I15326","Johansson","Karl August","14 Feb 1865","18 Nov 1940","0","Hos brodern Johannes.","ah1"
"I15326","Johansson","Karl August","14 Feb 1865","18 Nov 1940","0","Ogift.","ah1"
"I38964","Johansson","Karl Erik Helmer","7 Mar 1902","10 Feb 1980","0","Ogift.","ah1"
"I25827","Johansson","Karl Erik Rune","20 Feb 1930","23 Jul 1984","0","Ogift.","ah1"
"I79503","Johansson","Karl Georg Isidor","18 Feb 1908","22 Nov 1989","0","1950 skorstensfejare.","ah1"
"I16","Johansson","Karl Gunnar","9 Aug 1922","3 Nov 1922","0","atrofi","ah1"
"I59230","Johansson","Karl Gustaf Ture","11 Nov 1928","9 Okt 2011","0","Född i Guldsmedshyttan.","ah1"
"I16488","Johansson","Karl Gustav","12 Nov 1865","4 Apr 1935","0","Oäkta","ah1"
"I15208","Johansson","Karl Gustav","26 Mar 1897","10 Feb 1960","0","Ogift.","ah1"
"I25409","Johansson","Karl Hjalmar","23 Feb 1884","3 Apr 1961","0","Ogift.","ah1"
"I21207","Johansson","Karl Hjalmar","6 Okt 1897","22 Jun 1898","0","Oäkta.","ah1"
"I21207","Johansson","Karl Hjalmar","6 Okt 1897","22 Jun 1898","0","Allmänna barnhuset, barn nr, 12349","ah1"
"I7662","Johansson","Karl Johan","8 Jul 1852","12 Okt 1912","0","Av L Edgren","ah1"
"I20165","Johansson","Karl Johan","15 Mar 1856","Ja, ukjent dato","0","Ogift 1930.","ah1"
"I20165","Johansson","Karl Johan","15 Mar 1856","Ja, ukjent dato","0","Från Bergfallet.","ah1"
"I35421","Johansson","Karl Johan","15 Des 1857","12 Des 1913","0","Från Linde.","ah1"
"I19512","Johansson","Karl Manfred","27 Jun 1886","30 Jan 1964","0","1916 är han arbetare från Sörgården, Skaraborgs län.","ah1"
"I28512","Johansson","Karl Oskar","17 Mai 1854","11 Jul 1876","0","Han var då utexaminerad folkskollärare.","ah1"
"I35453","Johansson","Karl Uno","27 Jan 1891","2 Aug 1915","0","Ogift.","ah1"
"I22845","Johansson","Karl Valfrid","17 Feb 1888","11 Sep 1953","0","Ogift.","ah1"
"I18227","Johansson","Karolina","7 Sep 1931","7 Sep 1931","0","(Research):Ej namngiven son enligt SCB.","ah1"
"I8","Johansson","Kerstin Margareta","8 Nov 1929","13 Aug 1978","0","Från 1 feb 1947 till 30 jun 1947, hushjelp på Norsborgs Herrgård for Ester Philipson.
Från aug 1949 till 31 okt 1950, hushjälp i Nykvarn.
Från 2 jan 1954 till 2 sep 1956, biträdande föreståndarinna på tjänstemannamässen vid Degerfors jernverk.
Från 10 feb 1968 till 23 maj 1975, vikarierande klasslärare i lågstadiet och lärare i hemkunskap på högstadiet.","ah1"
"I8","Johansson","Kerstin Margareta","8 Nov 1929","13 Aug 1978","0","Till Strömsnäs 2:1.","ah1"
"I8","Johansson","Kerstin Margareta","8 Nov 1929","13 Aug 1978","0","som internatföreståndarinna","ah1"
"I8","Johansson","Kerstin Margareta","8 Nov 1929","13 Aug 1978","0","Gravlagd vid Degerfors kyrka.","ah1"
"I21331","","","","","","",""
"I19906","Johansson","Knut Bror Evert","29 Sep 1913","16 Jan 1982","0","Ogift.","ah1"
"I81087","Johansson","Kristina Sofia","15 Jun 1913","3 Sep 1992","0","Gift Carlsson 6/6 1978.","ah1"
"I7611","Johansson","Lars","13 Mai 1733","2 Feb 1750","0","koppor","ah1"
"I29283","Johansson","Lars","19 Okt 1819","17 Jul 1890","0","På socknen skriven, tidigare i Gärdsbol.","ah1"
"I26867","Johansson","Lisa Maria Linnéa","9 Apr 1910","10 Sep 1975","0","Ogift.","ah1"
"I26696","Johansson","Maj-Britt","5 Aug 1920","21 Jan 1990","0","Ogift.","ah1"
"I43755","Johansson","Margareta Elisabet","18 Mai 1907","21 Des 1983","0","Ogift.","ah1"
"I12187","Johansson","Margareta Emilia","13 Nov 1900","3 Mar 1991","0","Från Kvistbro.","ah1"
"I63542","Johansson","Maria","10 Mar 1869","23 Nov 1937","0","Maria flyttar 1936 till Kungsskogens Vårdhem där hon avlider året efter, Lungsund AIIa:5 (1929-1938) Bild 1550 / sid 131","ah1"
"I38400","Johansson","Maria Augusta","3 Nov 1848","19 Feb 1910","0","Gift Bergman, änja 30/7 1896.","ah1"
"I30104","Johansson","Matilda Olivia","30 Des 1873","30 Sep 1954","0","Gift Johansson (1/3 1904).","ah1"
"I13799","Johansson","Mattes","","1 Mai 1831","0","Änkeman.","ah1"
"I34736","Johansson","Måns","18 Jan 1831","7 Mar 1888","0","Gift.","ah1"
"I22049","Johansson","Nils","28 Jun 1750","29 Jun 1750","0","Av Elin Arvidsdotter i Berg","ah1"
"I78352","Johansson","Nils Helmer Hildebrand","20 Jul 1914","1 Sep 2006","0","(minst)","ah1"
"I38367","Johansson","Olga Elisabet","20 Feb 1898","19 Nov 1971","0","Ogift.","ah1"
"I48968","Johansson","Olof","11 Aug 1859","9 Mar 1910","0","Ogift.","ah1"
"I18270","Johansson","Oskar Emanuel","26 Mar 1889","23 Mar 1965","0","Från Karlskoga.","ah1"
"I38853","Johansson","Oskar Valfrid","11 Jan 1894","8 Jul 1981","0","Ogift.","ah1"
"I79524","Johansson","Otto Emil","21 Apr 1900","Ja, ukjent dato","0","Noterad som obefintlig i församlingsboken 23/11 1923.","ah1"
"I49340","Johansson","Per Erik","18 Jul 1880","21 Sep 1972","0","Ogift.","ah1"
"I12182","Johansson","Per Herman","24 Feb 1909","8 Mar 1943","0","Ogift.","ah1"
"I151","Johansson","Per Viktor","8 Jul 1886","21 Jul 1938","0","Hittades död i sängen.","ah1"
"I151","Johansson","Per Viktor","8 Jul 1886","21 Jul 1938","0","Senare snicakarmästare.","ah1"
"I9928","Johansson","Peter","1733","29 Mai 1799","0","Lucka i Karlskoga fb 1732-1733 8/10, varför födelsedagen ej kunnat fastställas.","ah1"
"I27393","Johansson","Robert","15 Mai 1858","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I16850","Johansson","Sven","9 Apr 1754","Ja, ukjent dato","0","1779 består hushållet, förutom Sven, av pigan Sigrid Jonsdotter, f. 1754 och Svens yngsta syster Kajsa.","ah1"
"I20372","Johansson","Sven Ture","1 Okt 1914","11 Nov 1938","0","Ogift.","ah1"
"I76880","","","","","","",""
"I19863","Johansson","Valborg Sandelia","9 Okt 1904","20 Des 1967","0","Ogift.","ah1"
"I38347","Johansson","Viktor","24 Nov 1868","16 Okt 1944","0","Oäkta.","ah1"
"I37411","Johansson Berg","David","4 Apr 1878","19 Jan 1901","0","Ogift.","ah1"
"I28588","Johansson Bäckström","Erik Johan","15 Jan 1893","4 Feb 1971","0","Ogift.","ah1"
"I19958","Johansson Collin","Adolf","23 Sep 1875","25 Nov 1948","0","Snickare 1920.","ah1"
"I37211","Johansson Engström","Oskar Vilhelm","8 Aug 1875","26 Mai 1946","0","Ogift.","ah1"
"I21468","Johansson From","Karl Johan","13 Okt 1863","28 Feb 1933","0","Soldat nr 31 vid Närke regemente. 1930 är han badmästare.","ah1"
"I38466","Johansson Jurell","Erik August","9 Feb 1830","4 Okt 1893","0","Oäkta.","ah1"
"I22302","Johansson Ljungberg","Karl Oskar","6 Apr 1870","19 Des 1953","0","Från Rudskoga.","ah1"
"I38499","Johansson Skoglund","Karl Johan","23 Des 1873","3 Okt 1953","0","Ogift.","ah1"
"I14214","Johansson Solberg","Gustav Adolf","12 Mar 1873","19 Apr 1945","0","Oäkta.","ah1"
"I35176","Johansson Utter","Anders","1697","22 Des 1763","0","Begrovs Anders Jansson Utter från Bysjötorp, fadren har warit mästersmeden Joh. Andersson Utter och modren Elin Jonsdr. wid Bredsjö bruk, ingått äktenskap när han war 28 år med sin nu efterlämnade maka Anna Nilsdr. lefwat med henne i 38 år, haft 13 barn, 4 söner och 9 döttrar af hvilka 1 son och 2 döttrar lefva. Dödde af inwärtes magsiuka den 22 Decemb. war 66 år.","ah1"
"I35183","Johansson Utter","Jonas","2 Jan 1717","18 Okt 1763","0","""Den 4. sistledna oktober högg han sig vådeligen i foten under det han skulle bygga i smedjan hvarvid mycken blod förann, ... 4de gången måste han sätta livet till ...""","ah1"
"I45040","Johansson Wahlström","Johan","16 Sep 1754","Ja, ukjent dato","0","Johan kallas ""Johan Sarve"" i vigselboken, Wahlström efter 1777
(PB). Mästersven och senare mästersmed i Valåsen 1774-1777,
mästersmed i Svartå bruk, Kvistbro sn, 1777 1782, mästersmed i
Nedre Lannafors, Vintrosa sn, 1782-1789, mästersmed i Bofors,
Karlskoga sn, 1789-1893, familjen till Nyed 1793.","ah1"
"I22666","Johansson Öster","Karl Johan","6 Aug 1830","5 Feb 1910","0","(soldat nr 42)","ah1"
"I217","Johnsdatter","Anne Margrete","12 Jul 1855","10 Apr 1928","0","Faddere: Frederik Davids. Hundberg og Hustru, Salamon Salamons. Stakkenæs og Hustru, Ole Olss. Reiervig og Hustru","ah1"
"I360","Johnsdatter","Elen Kirstina","","Ja, ukjent dato","0","1854","ah1"
"I5527","Johnsdatter","Elen Susanna","1836","Ja, ukjent dato","0","1826","ah1"
"I13044","Johnsdatter","Marit","1796","10 Feb 1830","0","(Research):Hypotes","ah1"
"I64647","Johnsen","Henrik","","Ja, ukjent dato","0","Sønn til Jon Jonsen og Berit Rastesdtr.","ah1"
"I64588","Johnsen","Karl Nikolai","31 Des 1857","16 Des 1886","0","Døde på Hammerfest sykehus.","ah1"
"I2245","Johnsen","Tore Hans","1955","1960","0","ulykkshendelse","ah1"
"I7046","Johnsen Pelleg","Mikael","1761","","0","18??","ah1"
"I63472","Johnson","Karl Oskar","2 Okt 1887","5 Apr 1965","0","Karl Oskar föds som oäkta, med fadern Handlaren Karl Johan Jonsson i Bjurtjärn uppges som fader. I HFL står följande ""Modern har för arvsrättens skull låtit anteckna detta barn som sitt."" i samband med att hon gifter sig med Anders Petersson.
Karl Oskar flyttar till Kristinehamn 1911., Bjurtjärn AIIa:2 (1910-1922) Bild 377 / sid 360","ah1"
"I65737","Johnson","Matilda","16 Okt 1850","30 Des 1916","0","http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=dfl&GRid=140167226","ah1"
"I63356","Johnsson","Carl Johan","6 Apr 1855","23 Sep 1899","0","Fattighjon.","ah1"
"I80606","Johnsson","Sven Johan","6 Des 1908","24 Des 1979","0","Gift 14/9 1930.","ah1"
"I7630","Jonas","Dödfött","24 Sep 1748","24 Sep 1748","0","dödfött","ah1"
"I50383","Jonasdotter","Malin","Ca 1715","23 Mar 1785","0","85 år.","ah1"
"I34210","Jonasson","David Hugo","3 Jan 1916","16 Aug 2005","0","(Research):Gift på nytt 19 mai 1993.","ah1"
"I9863","Jonasson","Per","6 Jan 1743","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Olof Eskilsson i Finnebäck, Nils Ersson i Klåckan, dräng Erik Ersson i Finnebäck, hustru Kerstin Eriksdotter i Finnebäck, hustru Katarina Persdotter från Fisksjön.","ah1"
"I11162","Jonasson Wennerström","Niklas","4 Mar 1798","11 Des 1884","0","Mästersven vid Degerfors 1820-21, vid Ramundeboda (T) 1821-25, vid Degerfors 1825-33, mästersmed där 1833-40, vid Håkanbol 1840-43, vid Bofors 1843-48.","ah1"
"I19591","Jons","Dödfött","1704","","0","1704","ah1"
"I20456","Jons","Dödfött","1728","1728","0","dödfött","ah1"
"I20455","Jons","Dödfött","1732","1732","0","dödfött","ah1"
"I9151","Jonsdatter","Anna","","1776","0","Anna oppgis å være datter til Joen Nielsen og Birthe Andersdatter på Nordre Langenes.
Ifølge skiftet etter Joen i 1715 hadde han da to døtre som begge het Anne og som var 14, henholdsvis 6 år gamle. Disse skulle altså være født ca. 1701 og 1709, ingen av disse fødselsår stemmer overens med den alder som oppgis for Anna i «Siele Registeret» fra 1769 eller da hun ble begravd i 1776! Hun kalles feilaktig Olsdatter i «Siele Registeret». Da hun døde, såvel som i skiftet etter
henne, oppgis imidlertid at hun het Jonsdatter.
Anna og Hans hadde følgende barn (minst):
Ca. 1732: Hans, gift med Susanna Andersdatter, død på Sandøre i 1800, 68 år gammel.
Ca. 1741: Lars, gift med Golla Sørensdatter, oppgitt å være 36 år i 1769.
Ca. 1741: Marit, gift med Henning Haagensen Tommesjord.
Jon, død før 1777.
Abelona, gift med Bastian Huchøen, død før 1801.
Anna Martha, gift med Erich Christophersen Sagelven i 1758.
Ca. 1743: Ellen, gift med Johannes Andersen Markenes, bosatt i Sandbogten i 1777.
Anna.
Anna døde i 1776:
«Fer Pentec[óstes] (1. pinsedag) Anne Jonsd. Sandøre 72».
Skifte etter Anna ble avholdt 27.02.1777:
«Anno 1777 den 27d Feb er Skiftet forferdiget med Udlæg efter afgangne Anna Jonsdr. boende paa gaarden Sandøre i Tromsøe meenighed og Heløe Ting.am. Haver efterladt Sig, Enkemanden Hans Larsen og følgende Børn, som hun har haft med ham i ægteskab, neml.
1. Hans, er myndig.
2. Lars, er og myndig.
3. Jan Hansen, er død, har efterladt Sig en datter Namnlig Anna Jonsdtr., er 11 aar gammel, og værende hos hendes Stiffader Mathias
Mathiasen Stor Stennesset.
4. Abelona, gift med Bastian Huchøen.
5. Anna Martha, gift med Erich Christophersen Balsfjorden.
6. Marit, gift med Hemming Haagensen Tommesjord.
7. Ellen, gift med Johannes Andersen Sandbogten, og
8. Anna, er hiemme, men skal gifte sig.
Boets formue Beløber ved Registrering og Vurdering til dend Summa = 158 rdl. 1 sh. som udlægget viiser.
....
Bliuer igien 100 rdl. 5 sh. 15 ort. Derfra afgaar endnu den Sal. Kones gangklæder Beløb 10 rdl. 5 sh. 14 ort. Er saa igien til Fælles Deeling imellom Enkemanden og børnene 90 rdl. 1 sh.»
Skiftet etter sønnen Hans ble avholdt 31.01.1801 med et appendix 03.07.1801:
«Appendix Skifte Efter afdøde Hans Hansens af gaarden Sandørenn i Tromsøe Tingl: begyndt den 3de Julü 1801 og Sluttet samme dato og Aar. Anno 1801, den 3de Julü paa min Boepæl gaarden Storsteennesset i overværelse af de 2de Witterligheds Vidner Ingebrigt Jønnberg og Nicolai Kolderup; paa ....
Skifte Samlingen i afdøde Hans Hansen Sandørens Stervboe ... 26 Januari og ... næst paa følgende 31 Samme Maaned, Blev ... apperdix Skifte foretaget imellem bemeldte afdødes efterladte Arvinger som var følgende:
1. Broderen Lars Hansen gift og boende paa gaarden Sandøren.
2. Broder datteren Anna Jonsdatter, gift med Jørgen Andersen Holmenæss.
3. Søstren Abelone død og efterladt Sig 3de Barn nemlig:
....
4. Søstren Marith Hansdatter, Enke efter Haagen Hemmingsen [feilskrevet, skal være Hemming Haagensen] og boende paa gaarden Thommesjorden i Balsfiorden.
5. Søstren Elen Hansdatter gift med Johannes Andersen Marchenes.
6. Søstren Martha Hansdatter død, og i ægteskab med Erich Christophersen Saugelven efterladt sig følgende Børn:
...
....»
-->> Sølvie Hansdatter Sandøre ble konfirmert i 1765, 19 år gammel.","ah1"
"I9172","Jonsdatter","Dorothea","1666","15 Aug 1756","0","Vi vet ikke hvor Dorothea kom fra.
Jens og Dorothea hadde tre barn:
Ca. 1693: Doreth, gift med Hans Bendtsen Findnes.
Ca. 1698: Willum, død i 1760, 62 år gammel.
Maren.
Flere hevder at Ide Jensdatter, gift med Peder Larsen Kragnæs, også var deres datter.
Jeg har imidlertid ikke sett bevis for at dette er korrekt. Noe som taler for påstanden er imidlertid
at Ide's datter, Margrethe, døper sin tredje sønn til Villum i 1764. Videre er Jens Willumsen,
antagelig sønnesønn til Dorothea og Jens, fadder da Margrethe døper sønnene Anders i 1767
og Zebulon i 1772.
Dorothea døde i 1756:
«Den 15 efter Trinit: blev Dorothea Jonsd. Søre Lanes begravet, som døde av
Luksesyge(?) i den Alder 90 Aar»","ah1"
"I44451","Jonsdatter","Elen","","Ja, ukjent dato","0","Av Ole Olsen, skolemester","ah1"
"I9534","Jonsdatter","Guniel","","22 Aug 1808","0","Sp: Ole Enodden, Kari ibid.","ah1"
"I27293","Jonsdatter","Karen","Ca 1799","14 Feb 1869","0","70 år","ah1"
"I305","Jonsdatter Benkestok","Anna","1590","1673","0","1593","ah1"
"I6821","Jonsdatter Haard","Anna","1500","27 Nov 1569","0","1510","ah1"
"I55426","Jonsdatter Koll","NN","Uppsk 1247","","0","Y","ah1"
"I12502","Jonsdotter","Albertina Lovisa","9 Feb 1866","27 Jun 1939","0","Där arbetade hon som piga.","ah1"
"I57179","Jonsdotter","Anna","","1568","0","Hon fängslades på samma gång som sonen, men föll vid bortförandet av hästen och bröt halsen av sig.","ah1"
"I9910","Jonsdotter","Anna","6 Jan 1797","26 Aug 1828","0","Bosatt hos föräldrarna till 1813, piga i Örebro 1813-1815, i Storängstorp, Karlskoga sn 1815-1817.","ah1"
"I11672","Jonsdotter","Anna","13 Des 1797","22 Apr 1868","0","Från Markfallet.","ah1"
"I11672","Jonsdotter","Anna","13 Des 1797","22 Apr 1868","0","från Håkanbol.","ah1"
"I12459","Jonsdotter","Anna","12 Jan 1818","3 Des 1900","0","Fattighjon.","ah1"
"I12788","Jonsdotter","Anna","23 Feb 1824","13 Jan 1898","0","Fattighjon.","ah1"
"I18541","Jonsdotter","Anna","4 Nov 1874","27 Jan 1953","0","Ogift.","ah1"
"I22138","Jonsdotter","Anna Charlotta","4 Sep 1845","14 Feb 1911","0","Av L Edgren
Vittnen: pastor L. Edgren och h h Katarina Elisabet Berger i Stensäng.","ah1"
"I63637","Jonsdotter","Anna Elisabet","4 Des 1831","19 Jan 1892","0","Av influensa och lunginflamation
","ah1"
"I63637","Jonsdotter","Anna Elisabet","4 Des 1831","19 Jan 1892","0","Anna Lisa Jonsdotter flyttar med sonen Carl Johan till Örebro 1859-10-07
1858 Flyttar Anna Lisa tillbaka till Ullveterstorp för att arbeta som piga, där blir hon med barn och efter sonens födelse flyttar hon till Örebro där maken finns.
Anna Lisa flyttar hemifrån 1851 för att bli piga i Ullvetterstorp hos Klockaren Wikström, Bjurtjärn AI:19 (1851-1855) Bild 191 / sid 183, men flyttar hem året efter.","ah1"
"I16365","Jonsdotter","Anna Lisa","1 Aug 1811","22 Okt 1901","0","Fattighjon.","ah1"
"I17702","Jonsdotter","Anna Lisa","9 Des 1826","26 Jan 1904","0","Fattighjon.","ah1"
"I7699","Jonsdotter","Anna Lovisa","25 Des 1831","9 Jan 1912","0","Inhyses änka med yngsta dottern Augusta.","ah1"
"I21473","Jonsdotter","Anna Lovisa","20 Jan 1866","18 Jun 1953","0","Ogift.","ah1"
"I7689","Jonsdotter","Anna Maria","30 Sep 1816","24 Sep 1892","0","Fattighjon.","ah1"
"I7689","Jonsdotter","Anna Maria","30 Sep 1816","24 Sep 1892","0","75 år, 11 v, 24 d","ah1"
"I22311","Jonsdotter","Anna Märta","28 Feb 1864","28 Jan 1940","0","Ogift.","ah1"
"I22311","Jonsdotter","Anna Märta","28 Feb 1864","28 Jan 1940","0","Ogift.","ah1"
"I10725","Jonsdotter","Anna Stina","30 Okt 1803","8 Nov 1879","0","från Örebro","ah1"
"I40830","Jonsdotter","Anna Stina","19 Feb 1821","5 Des 1852","0","Inhyses piga.","ah1"
"I9614","Jonsdotter","Annika","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Lars hustru i Gunnartorp, Lars ibid, Pelle i Ängskvarna.","ah1"
"I18003","Jonsdotter","Annika","","Ja, ukjent dato","0","1746","ah1"
"I8446","Jonsdotter","Annika","1 Sep 1689","17 Mai 1733","0","Faddrar: Bengt i Råbäck, ? I Sävsjön, gudmoder hustru Annika i Rotebäcken.","ah1"
"I17625","Jonsdotter","Annika","19 Jan 1759","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Bengt Jonsson i Sund, Jonas Jonsson i Mobråten, dr. Elias Johansson från Östra Sirbo, Lisken Johansdotter från Älgåsen, pig. Anna Persdotter, Maria Eriksdotter från Sund.","ah1"
"I7388","Jonsdotter","Annika","11 Des 1766","1 Apr 1839","0","Faddrar: Jonas Sakrisson i Berg, Anders Persson i Furunäs, dr Erik Gustavsson i Forsnäs, hustru Maria Olsdotter i Furunäs, piga Stina Jonsdotter i Berg, piga Stina Nilsdotter i Norra Skäggebol.","ah1"
"I10995","Jonsdotter","Annika","21 Des 1771","8 Des 1830","0","Från Bäcketorp, tjänstgjorde där som piga.","ah1"
"I10995","Jonsdotter","Annika","21 Des 1771","8 Des 1830","0","(Medical):Har varit sjuklig av gikt och lungsot, nästan sängliggande en tid.","ah1"
"I20149","Jonsdotter","Augusta Charlotta","30 Jun 1853","14 Des 1920","0","Ogift.","ah1"
"I16174","Jonsdotter","Barbara","24 Nov 1808","Ja, ukjent dato","0","(Research):Inte funnen i husförhöslängd AI:16 1819-1824.","ah1"
"I12465","Jonsdotter","Brita Lisa","20 Aug 1831","25 Sep 1831","0","svullnad","ah1"
"I41730","Jonsdotter","Brita Lisa","13 Okt 1833","18 Feb 1922","0","Ogift.","ah1"
"I8182","Jonsdotter","Britta","1705","27 Sep 1728","0","Olofsdotter i dödboken.","ah1"
"I11298","Jonsdotter","Britta Greta","10 Des 1810","15 Jun 1883","0","Från Fallet.","ah1"
"I53251","Jonsdotter","Britta Maja","1818","4 Jun 1861","0","Gift 4 dec 1857.","ah1"
"I13969","Jonsdotter","Böret","1686","","0","I Svens begravningsanteckninig anges 21 dec 1730 som Börets dödsdag.","ah1"
"I10598","Jonsdotter","Dödfött","Før 8 Sep 1771","Før 8 Sep 1771","0","dödfött","ah1"
"I8184","Jonsdotter","Dödfött","1777","","0","dödfött","ah1"
"I7158","Jonsdotter","Elsa","18 Apr 1836","19 Jul 1939","0","Hos Per Niklas jansson.","ah1"
"I80725","Jonsdotter","Emma Christina","10 Apr 1869","23 Nov 1912","0","Gift Eriksson 18/11 1900.","ah1"
"I8344","Jonsdotter","Eva","4 Mar 1779","Ja, ukjent dato","0","Oäkta, dotter till Kerstin som blivit våldtagen.","ah1"
"I10640","Jonsdotter","Greta","13 Mar 1755","30 Sep 1831","0","Faddrar: Jordan Nilsson i Degernästorp, Simon Erss. i Högbergstorp, Dr. Sam. Persson i Säfsjön, h. Caijsa Jonsdotter i Degernästorp, h. Ilin Nilsdotter i Qvarntorp, p. Añika Hansdotter Ibm, p. Brita Ersdr. i Botsbohl.","ah1"
"I22963","Jonsdotter","Greta","12 Aug 1776","15 Mar 1840","0","Kom dit från Varnum.","ah1"
"I8466","Jonsdotter","Gunilla","1654","15 Mar 1742","0","3. böndagen
5 öre","ah1"
"I8466","Jonsdotter","Gunilla","1654","15 Mar 1742","0","(Research):Gundla Jonsdotter dör 1742 i Grytsjön som änka. Har ej hittat någon referens till henne som Jons hustru, men åldern passar.","ah1"
"I7245","Jonsdotter","Gunilla","16 Mar 1816","23 Apr 1895","0","Registrerad 7/11 1894 i Karlskoga, fattighjon.","ah1"
"I34570","Jonsdotter","Gölu","1650","","0","Levat gudeligt.","ah1"
"I21396","Jonsdotter","Hilda","29 Des 1873","8 Okt 1952","0","Från Håkanbols station.","ah1"
"I80727","Jonsdotter","Hilda Elisabeth","16 Jul 1879","28 Nov 1959","0","Gift Enqvist, änka 17/1 1944.","ah1"
"I12793","Jonsdotter","Hilda Kristina","7 Sep 1874","4 Mai 1959","0","Ogift.","ah1"
"I80726","Jonsdotter","Ida Josefina","9 Des 1876","18 Des 1960","0","Gift Löfgren 17/12 1909.","ah1"
"I8889","Jonsdotter","Ingeborg","13 Mar 1769","19 Aug 1847","0","kl: 7. e. m.","ah1"
"I13726","Jonsdotter","Ingjerd","","15 Des 1846","0","1760","ah1"
"I13226","Jonsdotter","Ingjerd","20 Jun 1762","25 Jan 1837","0","Rotehjon, änka.","ah1"
"I8715","Jonsdotter","Ingrid","","Des 1710","0","(Medical):Först i december månad (1710) kom den smittosamma farsoten eller pastilantian in uti Lyrestad församling ifrån Fredsberg, och grasserade här in till halva februari medföljande var att vid 40 personer blev döda. De 7 första vart i kyrkogården begravna, de övriga som efter jul dödde, lades på avlägsna platser, efter kungl. senatens påbud och förordning.","ah1"
"I8715","Jonsdotter","Ingrid","","Des 1710","0","Först i december månad (1710) kom den smittosamma farsoten eller pastilantian in uti Lyrestad församling ifrån Fredsberg, och grasserade här in till halva februari medföljande var att vid 40 personer blev döda. De 7 första vart i kyrkogården begravna, de övriga som efter jul dödde, lades på avlägsna platser, efter kungl. senatens påbud och förordning.","ah1"
"I14026","Jonsdotter","Ingrid","1659","Før 2 Apr 1746","0","""som haft stora sorger och varit berömlig i 87 år""","ah1"
"I12463","Jonsdotter","Johanna","23 Des 1826","Ja, ukjent dato","0","Flyttade dit från Rudskoga med sin oäkta dotter.","ah1"
"I12463","Jonsdotter","Johanna","23 Des 1826","Ja, ukjent dato","0","Inhyses.","ah1"
"I16101","Jonsdotter","Johanna","24 Des 1827","Ja, ukjent dato","0","Hos brodern Jan och hans familj.","ah1"
"I16101","Jonsdotter","Johanna","24 Des 1827","Ja, ukjent dato","0","dövstum","ah1"
"I19096","Jonsdotter","Johanna Sofia","27 Okt 1859","23 Jan 1951","0","Ogift.","ah1"
"I63488","Jonsdotter","Kajsa","18 Jul 1800","Ja, ukjent dato","0","Kajsa dör som barn och före 1804, det saknas dödsbok för de åren.","ah1"
"I63760","Jonsdotter","Kajsa","21 Feb 1804","Ja, ukjent dato","0","Kajsa avlider som barn, troligen redan 1804, dödsbok saknas för det året.","ah1"
"I8186","Jonsdotter","Kajsa","3 Mai 1812","27 Jun 1857","0","Faddrar: Lars Andersson i Hasten i Prästerud, dräng Anders Nilsson, hustru Margareta Jonsdotter i Hadåna.","ah1"
"I8447","Jonsdotter","Karin","27 Des 1690","3 Aug 1762","0","Faddrar: Olof i Rotebäcken, Johan i Rotebäcken, gudmoder Elisabet i Högda.","ah1"
"I41732","Jonsdotter","Karolina","5 Jun 1823","23 Mar 1908","0","Ogift,","ah1"
"I29381","Jonsdotter","Karolina","22 Jul 1823","Ja, ukjent dato","0","Av Utterman
Testes: Jonas Jansson och dess hüst: Stina Jonsdotter fr. Rotebäck.","ah1"
"I12462","Jonsdotter","Karolina","8 Mar 1824","12 Jan 1914","0","Med sin son. Där var hon piga tills hon gifte sig med Anders Andersson i Björkebol.","ah1"
"I11686","Jonsdotter","Karolina","5 Des 1829","28 Mar 1888","0","Från Älgåsen.","ah1"
"I7096","Jonsdotter","Karolina","22 Sep 1836","2 Nov 1901","0","Fattighjon.","ah1"
"I23083","Jonsdotter","Katarina","1699","1 Des 1766","0","att elden kommit uti halm hon legat på, och dermed förbränt hela dess kropp","ah1"
"I7504","Jonsdotter","Katarina","24 Sep 1748","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Erik Eriksson och Hans Eriksson i Klippetorp, Olof Hansson i Bofallet, hustru Maria Nilsdotter i Siggetorp, piga Katarina Jansdotter i Klippetorp, Kajsa Jansdotter i Norra Kolaretorp.","ah1"
"I27373","Jonsdotter","Katarina","29 Jan 1774","2 Apr 1848","0","Från Bäck.","ah1"
"I27373","Jonsdotter","Katarina","29 Jan 1774","2 Apr 1848","0","Från Tockenkarl.","ah1"
"I27373","Jonsdotter","Katarina","29 Jan 1774","2 Apr 1848","0","Fattig änka.","ah1"
"I19136","Jonsdotter","Katarina","5 Sep 1778","21 Apr 1779","0","koppor","ah1"
"I8985","Jonsdotter","Kerstin","23 Jan 1705","Ja, ukjent dato","0","Moderns namn styrker att detta är riktig Kerstin.","ah1"
"I8984","Jonsdotter","Kerstin","24 Mai 1762","10 Jan 1801","0","kl: 8 om aftonen
Framfödde under 10-årigt äktenskap 1 son och 3 döttrar varav 1 avlidit; de andra barnen jämte deras Fader lever. Var med sin man boende på ett torp i Svensåsen. Sjuklig sedan sista barnsbörden , förde ett stilla leverne. Communicerade d:5 october 1800 och dödde i 39de levnadsåret d:10 januari kl: 8 om aftonen. Begravd d:25 d:o.","ah1"
"I13566","Jonsdotter","Kerstin","6 Jan 1801","13 Mar 1877","0","Efter sex år hos dottern Märta.","ah1"
"I22471","Jonsdotter","Klara Charlotta","29 Nov 1861","9 Sep 1941","0","Ogift.","ah1"
"I22471","Jonsdotter","Klara Charlotta","29 Nov 1861","9 Sep 1941","0","Ogift.","ah1"
"I17371","Jonsdotter","Lisa","29 Jul 1761","3 Apr 1825","0","diarré","ah1"
"I10944","Jonsdotter","Lisa","8 Aug 1774","17 Jul 1853","0","Ogift piga.","ah1"
"I12008","Jonsdotter","Lisa","26 Aug 1812","Ja, ukjent dato","0","Från Kvarntorp.","ah1"
"I33","Jonsdotter","Lisa","4 Aug 1839","10 Mar 1922","0","Hos Nils Ersson og Maria Ersdotter.","ah1"
"I33","Jonsdotter","Lisa","4 Aug 1839","10 Mar 1922","0","Hos Anders Nilsson og Sara Larsdotter.","ah1"
"I33","Jonsdotter","Lisa","4 Aug 1839","10 Mar 1922","0","Vittnen: Jonas Jonsson och Carolina Olsd å Österviks ägor. Barnm. Hustru Maja Pettersdr å Ö. Nyttorps ägor.","ah1"
"I33","Jonsdotter","Lisa","4 Aug 1839","10 Mar 1922","0","Hos Erik Göran Ersson og Hedda Jonsdotter.","ah1"
"I33","Jonsdotter","Lisa","4 Aug 1839","10 Mar 1922","0","Från Karlskoga.","ah1"
"I16058","Jonsdotter","Lovisa","29 Mai 1821","20 Nov 1895","0","Fattighjon.","ah1"
"I19218","Jonsdotter","Lovisa","22 Jul 1832","4 Feb 1899","0","Piga i Kroksjötorp 1873.","ah1"
"I20154","Jonsdotter","Lovisa","6 Mai 1838","8 Aug 1907","0","Ogift.","ah1"
"I63459","Jonsdotter","Lovisa","14 Sep 1841","11 Apr 1912","0","Lovisa gifter om sig några år efter förste makens död. Ny mannen heter Nils Pettersson och finns i byn Stensviken. Bjurtjärn AI:24 (1876-1880) Bild 379 / sid 333
Lovisa bor kvar som änka i Frövetterstorp efter andre makens död 1898 fram till 1910. Sen 1912 avlider Lovisa och då är hon tillbaka hos sonen Adolf Fredrik som bor i Stensviken. Bjurtjärn AIIa:2 (1910-1922) Bild 376 / sid 359","ah1"
"I7367","Jonsdotter","Lovisa","11 Jun 1845","4 Apr 1919","0","Av L Edgren","ah1"
"I7367","Jonsdotter","Lovisa","11 Jun 1845","4 Apr 1919","0","Oäkta.","ah1"
"I11120","Jonsdotter","Lovisa","14 Aug 1845","29 Feb 1932","0","Ogift.","ah1"
"I31262","Jonsdotter","Lovisa Viktoria","11 Sep 1883","12 Aug 1941","0","Ogift.","ah1"
"I9334","Jonsdotter","Margareta","","","0","född i Lövstad.","ah1"
"I9334","Jonsdotter","Margareta","","","0","Faddrar: Olof i ?intorpet, Anders i Lövstad.","ah1"
"I24194","Jonsdotter","Margareta","1700","6 Mar 1784","0","1699","ah1"
"I7646","Jonsdotter","Margareta","28 Jan 1715","27 Nov 1794","0","Faddrar: Erik Svensson i Klippetorp, Nils Olsson i Stensmyra, hustru Gundla i Sirbo.","ah1"
"I253","Jonsdotter","Margareta","25 Mar 1820","30 Mai 1900","0","Levde då som fattighjon i Östersund.","ah1"
"I18008","Jonsdotter","Maria","","Ca 1752","0","Ej med i hfl.","ah1"
"I7574","Jonsdotter","Maria","1685","13 Feb 1764","0","brå död","ah1"
"I8450","Jonsdotter","Maria","16 Sep 1698","6 Aug 1772","0","Faddrar: Lars i Sävsjön, drängen Olof ibidem, hustru Kerstin i Sävsjön.","ah1"
"I9320","Jonsdotter","Maria","27 Feb 1743","30 Okt 1818","0","1743","ah1"
"I11062","Jonsdotter","Maria","1760","1814","0","dränkte sig","ah1"
"I7387","Jonsdotter","Maria","10 Feb 1761","27 Des 1827","0","Faddrar: Per Nilsson i Skogstorp och Varnum, Klåck. Nils Ersson, h. Stina Jansdotter i Stråbergsskogen, h. Maria Persdr. i Skogstorp.","ah1"
"I7387","Jonsdotter","Maria","10 Feb 1761","27 Des 1827","0","(Research):I husförhören 1813-1821 anges födelsedaton till Maria som 1 maj 1761, men det måste ha skett en förväxling mellom henne och Johannes Anderssons hustru som är född den datumen. Petter och Maria är ju faddrar vid Jonas Larssons dop 1803, hennes systerson.","ah1"
"I16154","Jonsdotter","Maria","17 Mar 1763","5 Nov 1820","0","Fattig, levde på fattigmedel.","ah1"
"I16163","Jonsdotter","Maria","9 Apr 1786","20 Mar 1874","0","Inhyses änka.","ah1"
"I11829","Jonsdotter","Maria","11 Aug 1788","21 Des 1788","0","Faddrar: Lars Svensson i Kvarntorp, Lars Johansson ibm, hust. Stina Andersdotter och pigan Annika Svensdotter ibidem.","ah1"
"I19037","Jonsdotter","Maria","6 Nov 1820","2 Okt 1881","0","Fr?n Stubbetorp.","ah1"
"I30499","Jonsdotter","Maria Charlotta","20 Jan 1816","29 Des 1882","0","Oäkta.","ah1"
"I39365","Jonsdotter","Maria Lovisa","5 Des 1841","4 Jan 1915","0","Oäkta.","ah1"
"I80724","Jonsdotter","Maria Lovisa","26 Aug 1866","28 Des 1941","0","Gift Blomqvist 29/3 1905.","ah1"
"I7540","Jonsdotter","Sara","25 Sep 1751","25 Sep 1751","0","Nöddöpt","ah1"
"I11438","Jonsdotter","Sara Kristina","29 Jan 1825","27 Des 1903","0","Fattighjon.","ah1"
"I9711","Jonsdotter","Sigrid","1689","13 Mai 1766","0","(Research):Det finns två Jon i Gärdsberg 1689, Jon Månsson och Jon Eriksson, vem av dem som är far till Sigrid har ännu inte kunnat avgöras.","ah1"
"I8457","Jonsdotter","Sigrid","22 Jan 1799","14 Aug 1858","0","1807","ah1"
"I18004","Jonsdotter","Stina","","Ja, ukjent dato","0","1747","ah1"
"I10510","Jonsdotter","Stina","12 Aug 1731","9 Sep 1789","0","förstoppning
Änka.","ah1"
"I8855","Jonsdotter","Stina","2 Nov 1763","18 Jan 1769","0","koppor","ah1"
"I21083","Jonsdotter","Stina","29 Nov 1766","23 Jul 1816","0","el Visnums-kil","ah1"
"I18950","Jonsdotter","Stina","30 Jul 1769","1 Aug 1850","0","Fattig änka.","ah1"
"I7177","Jonsdotter","Stina","26 Des 1778","15 Des 1845","0","Faddrar: Petter Nilsson i Södra Kolaretorp, Jonas Jordansson i Berg, hustru Maria Olsdotter i Södra Kolaretorp, Pigan Lena Ersdotter och Kajsa Jonsdotter på Norra Ölsboda.","ah1"
"I17604","Jonsdotter","Stina","18 Jun 1790","29 Jul 1821","0","olyckshändelse
Fattig piga.","ah1"
"I12647","Jonsdotter","Stina Greta","28 Nov 1806","20 Okt 1879","0","Vittnen: Olof Jansson i Mobråten, Petter Larsson i Sjötorp, hustru Maria Persdotter i Mobråten, hustru Anna Persdotter i Sjötorp, dr. Petter Andersson i Östervik, piga Stina Persdotter i Mobråten.","ah1"
"I46170","Jonsdotter","Stina Greta","11 Okt 1816","5 Aug 1889","0","Från Södra Vi.","ah1"
"I32121","Jonsdotter","Stina Lovisa","1 Mar 1867","25 Feb 1870","0","brännskada","ah1"
"I15650","Jonsdotter","Ulrika","1 Jan 1787","18 Jan 1788","0","koppor","ah1"
"I33869","Jonsdotter Fallgren","Lovisa","26 Feb 1802","27 Aug 1877","0","Gift Andersson,","ah1"
"I10779","Jonsdotter Hane","Lovisa","26 Jul 1863","23 Jun 1940","0","Ogift.","ah1"
"I11038","Jonsdotter Stenström","Brita Greta","6 Jul 1781","24 Feb 1881","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I11041","Jonsdotter Stenström","Katarina","4 Feb 1787","22 Jul 1787","0","koppor","ah1"
"I11042","Jonsdotter Stenström","Lisa","8 Jun 1788","9 Jan 1791","0","koppor","ah1"
"I44781","Jonsen","Mattis","","Ja, ukjent dato","0","Av Ole Olsen, skolemester","ah1"
"I2195","Jonsen","Nils","","1828","0","Han er oppført som bruker.","ah1"
"I54850","Jonsen","Rane","1250","1294","0","Halshugget i Roskilde Begravet i Varpelev kirke for mordet på ErikKlipping.","ah1"
"I6828","Jonsen Kil","Hans","1667","4 Okt 1728","0","På fastlandssiden like sør for den kjente Rystraumen ligger Bensjord som engang var
hovedsete i et stort eiendoms- og jordkompleks, Moursundgodset, eller som det kalles i de
gamle dokumenter:
«Den søndre Del av Tromsø proprietair-Jordegods».
Særlig utstyrt fra naturens side kan en ikke si at gården er. Jorden er tørr og skrinn, høst
og vår har gården sparsom sol. Den 1170 meter høye Bentsjordtind på sørsiden skygger for
lyset og varmen til ut på etterdagen. Men om sommeren er det sol til frem på morgensiden av
natten. Gården lå imidlertid sentralt i eiendomsområdet og landskapet er naturskjønt med
stor og tett bjørkeskog langs stranden og høyt opp etter liene. Strandlengden er ca. 5 km. fra
skillet mot Balsnes til gården Brokskar. Nord for gården ligger den vakre Ryøya bevokst med
bjørk og furu, den hørte også til under Bentsjordgården.
O. Rygh har utvilsomt rett når han avleder første ledd i navnet av mannsnavnet Bent,
en forkortelse av det latinske Benedictus, som betyr den velsignede, og muligens er gården
oppkalt etter sin første eller en av de første rydningsmenn. Gården nevnes i 1567, og navnet
skrives da «Bentz Jord». Den har to oppsittere, men ingen av dem heter Bent. Bebyggelsen er
gammel, men neppe eldre enn kristen tid. I 1666 bor det også to gårdmenn på Bensjord, de er
leilendinger, og gården tilhører presten i Troms med en landskyld på en våg fisk.
Fra skiftene i 1690-årene ser vi at Trondheimsborger og jekteeier Hans Jonsen Kiil på
Bensjord sør for Straumsfjorden hadde skyldmenn i Karlsøy-distriktet, trolig som resultat av
omreisende virksomhet. Han var annen generasjons Trondheimsborger og etterfulgte sin far,
Jon Steffensen Kiil.
Hans var gift to ganger,
første gang med Margrethe Carlsdatter,
annen gang med Ingeborg, datter til Anders Nilsen Moursund.
Skiftet etter Margrethe Carlsdatter ble avholdt i Trondheim 17.11.1700.
Utdrag av skifteprotokoll nr. 5 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
i 1972:
«Skifte åpnet 17.11.1700, avdødes navn: Margrethe Carlsdatter.
Enkemann: Hans Joensen Kihl.
Barn: Carl 10, Joen 8, Thomas 6 og Margrethe 3 år.
Jekt 240 Rd., leie Hensjord (Bensjord) i Troms 160 Rd., bygård 48 Rd., ialt 643 Rd. -
netto 427 Rd.»
Deres barn og alder er altså:
1. Carl, 10 år, dvs. født ca. 1690, til Stegen i Salten fogderi.
2. Joen, 8 år, dvs. født ca. 1692.
3. Thomas, 6 år, dvs. født ca. 1694, på sjøen i 1728.
4. Margrethe, 3 år, dvs. født ca. 1697.
Margrethe er sannsynligvis oppkalt etter sin mor som antagelig døde i barselseng.
Manntallet i 1701 oppgir:
«Ellers findes Effterskrefne J Hillisøe Tingsted som Hører Til Tromsøe Menighed:
...
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilk:
Trundhiemsborger Bruger i Iorden til sin Creatur.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Bentsjord.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
....
Hans Jons: Kil - 34».
På tinget i 1708 førte han saken for Lars Guttormsen med fogdens tillatelse.
Under den økonomiske krisen fra 1620- og 30-årene gikk det også tilbake med
borgerhandelsen på Karlsøy. Den tok likevel ikke slutt. I den mest kritiske tiden fra 1640- til
1660-årene ser det ut til at borgerne spilte en hovedrolle i det lokale handelsliv. For de borgere
som bare drev sommerhandel, er kildedekningen vanligvis dårlig, og det kan være vanskelig å
følge borgerhandelen i detalj. På Karlsøy kan vi følge byborgerne helt frem til 1725. Tidlig i
perioden var det helst tale om Bergensborgere, og det ser ut til at de for det meste var
vintersittere. Ca. 1640 ble de erstattet av Trondheimsborgere.
De lokale borgerleier ble nedlagt kort tid inn på 1700-tallet. Det ble likevel ikke slutt
med borgerhandelen. Trondheimsborgere fra naboområdene kom enda i lange tider rundt på
gårdene i Karlsøy og Helgøy med sine kramvarer på omførselshandel, delvis i forbindelse med
ting og kirkehelg. Dette gjalt borgerleiene Maursund i Skjervøy, Bensjord i Tromsøysund, samt
Klauva og Laukvik på Senja.
Det har vært en vanlig oppfattning at borgerhandelen i hovedsak besto i sommerhandel
og «rede-handel», ikke utredning og kreditt. Borgerne var mest innstilt på varebytte eller
kontanthandel, og ga lite kreditt. Dette var da også noe de ble kritisert for. Likevel kan vi fra
almuesskiftene utover 1700-tallet se adskillig borgergjeld. Det dreide seg likevel alltid om
småposter på noen dalers verdi. Vi finner at Hans nevnes i endel skifter fram til 1713.
Høsten 1708 forliste jekten til Hans. 19 mennesker omkom, blant dem to av hans barn
og en svigerinne.
I 1723 var det to brukere på Bensjord som hadde en landskyld på 1 våg. Hans brukte
halvparten, dvs. 1 bismerpund 12 merker.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
1.
Gaarde Nafne:
Bensiord.
Opsidders Tall:
2 opsidere.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Een liden qvern til Huusbehov.
Nogen beleilighed til Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Jorden ligger i Baglie, har udflotte marck.
Tungvunden og Skrin frost Jord.
Sæd:
Saaer 2 tn. Byg Sæd og inten hviler. U-viss Jord.
Korn aufling:
Aufler 3 tn.
Hæste og Creature:
11 Kiør - 20 Sourer - 10 Geder - 1 Hest.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
1 - 0 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Hemming Ericksen.
[2]: Hans Jons:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 1 -12.
[2]: 0 - 1 -12.
[Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 - 24.
[2]: 0 - 24.
[Sum]: 0 - 48».
04.10.1728 forliste jekten til Hans på sørtur til Trondheim og han og hans kone,
Ingeborg, omkom.
Skiftet, som ble påbegynt allerede 11.10.1728 og avsluttet 19.10.1729, viste
et stort underskudd:
«Anno 1728 d. 11. octbr: var sorenskriver Asmus Rosenfeldt tillige med 2de Dannemend
Se: Christopher Keldsen Strømmen og Lars Kields: ibid, forsamlede paa Bensjord udj Hillisø
tingstæd for der at holde Registering og Vurdering, efter dend Nu Sal: Mand Hans Jonsen Kihl,
samt og hans Sal: quinde Ingeborre Andersdatter, som begge forhen d = 4 ejusdem [eiúsdem =
samme dag, samme måned] u-lycheliggen bortkom paa Søen. De Sal: mennisher haver
efterladet Sig Børn,
Se: Carl Hans: Nu tilholdende paa Stegen udj Saltens fogderie,
Thomas Hans: er udseglt og vides nu iche hvor hand Er,
Anders Hans: gift og Nu tilholdende paa Bachebye udj Ulsfiord her i fogderiet,
Marte Malene Hansdatter er voxsen og hiemme, saa og
Friderich Hans: er voxsen og hiemme,
Hvilche alle var disse Sal: Mennischer Efterlatte børn og Arfvinger. Ved denne forretning
var da af bemelte Børn overværende, paa Eigene og sine fraværende Søskendis Vejne de
3de siste som gav alt dend oplysning om boes tilstand, Saavidt de derom var vidende, boed og
fremkommer ald hvis Eiendeele Som fandis Efter deris Sal: forelder. Hvor da vid denne
forretning saa vidt dennegang schee Kunde er foerdt foeste(?) og Siden til endelighed udfoedt
Saaledis som følger.
Registrering.
Guld og Contante.
fandis slet iche noget af
Sølf
....
Søebrug.
....
Huuser.
....
Som da intet Meere fandes erclerede børnene Sig dernest, de ej at vide Meer af deris
Sal: forældris Efterladende medeler End som Nu er fremkommet til Registreringen. Bedrager Sig
da forschrefne ganske boens Eiendeler alt til dend Endelige Summa = 280 rdr: 1 ort 14 sh:
Boens Besværing.
....
Summa paa forschefne Boens Samtlige besværing Er tilsammens 741 rdr: 3 ort 5 sh:
Och som forbemelte Krøf(?) og fordring langt overgaar boens Summa, saa scheer da
udleg først til de prioriterede, Nemlig:
....
Slutningen.
Och Er saa hermed dend gansche Boens Meedel forløbet, Saa intet Meere for de
schadislidende Creditorer er at bekomme. Hvornest denne forretning paa Retteste og lovligste
maader til Endelighed er udførdt Saaledis som indbemelt Er. Och saasom Sønnen Anders Kihl
der haver befoget uden vedkommendis tilladelse, at indfløttet Sig udj indbemlt: Sine Sal:
forældris Huuser, hvor boens Eiendeeler der udj var Nedsadt. Haver hand derfore Naas af
vedkommende deris Søgning scheer, Enhver Efter schiftebrevit Sit tilkommende at overlevere
imod qvitering til hvilchen En de Denne forretning efter loven til Skifte ... indleveres, alt til
Enhver vedkommendis Efterretning,
Datum - Grebstad d - 19 Xbd: 1729».","ah1"
"I55420","Jonson Kvåle","Serker","Uppsk 1180","","0","Y","ah1"
"I7897","Jonson Sudrheim","Haftore","1275","1319","0","Av hr. Jon Ivarssons barn var formodentlig hr. Havtore den eldste. Han ble trolovet med kongedatteren Agnes Håkonsdatter i 1302. Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel slik at ekteskapet mellom dem derfor først kan være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307. Antagelig var det i forbindelse med bryllupsfestlighetene at hr. Havtore fikk ridderslaget, og sannsynligvis samtidig må han være blitt utnevnt til baron. Han nevnes vel i kildene aldri uttrykkelig som baron, men i et brev av 29.06.1312 (DN IV 95) som han medutsteder, nevnes han foran hr. Snare Aslaksson, som gis baron-tittel i et brev av 20.03.1308 (DN IX 79). Sistnevnte datum blir altså terminus ante quemÐ også for hr. Havtores utnevnelse. Ved den kongelige forordning av 17.06.1308 ble det nemlig bl.a. bestemt at baron (lendmann)-titelen for framtiden ikke skulle utdeles.
Trolovelsen med jomfru Agnes hadde sikkert sin politiske mening som et ledd i kongens forbund med lendmannsaristokratiet. Trolovelsen fant sted samtidig med at kongens ektefødte datter Ingebjørg ble trolovet med den svenske hertug Erik, og samtidig med vedtaket om nye regler for den kongelige arvefølge og for formynderstyrelsen. Etter de nye regler ble det mulig at også en uektefødt kongsdatters sønn kunne arve tronen.
Navnene Hafþórir og Hafþórr synes i begynnelsen av 1300-tallet å gå over i hverandre. Hr. Havtores navn gis som regel førstnevnte form, mens hans to sønner ofte bruker den kortere form i farsnavnet. Bortsett fra et tilfelle fra Härjedalen ved midten av 1200-tallet er hr. Havtore den første bærer av navnet i Norge. Derimot forekommer det på Island allerede på 900-tallet og i de følgende århundrer, om enn meget sjeldent. Navnet ble imidlertid også brukt i Sverige, og det sannsynligste er vel at det er kommet inn i Sudreims-ætten gjennom inngifte i en svensk ætt.
Sammen med faren var han tilstede i Mariakirken i Oslo i august 1309 ved hustruens halvsøsters trolovelse. I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindre gårdparter på Romerike, men i brev av 09.01.1312 (DN I 132) tilbakekalte kongen denne disposisjon og skjenket i stedet hr. Havtore og fru Agnes 6 markebol i Sorknes i Solør, antagelig hele denne gården. Selv om medgiften således ikke var helt ubetydelig var det altså ikke akkurat det halve kongerikeÐ hr. Havtore fikk med hustruen. Det var kanskje også på grunn av dette at kongen et par dager senere, i brev av 13.01.1312 (DN III 97), skjenket sin måg tuft ok gard varn j Sarpsborgh med lyckiuni ok fossenum allt vt i mitt arennar sua bræitt lyckian gjengr bræitt ofuan tilÐ. Av senere kongers stadfestelsesbrev og en riksrådsdom av 01.02.1474 (DN III 903) fremgår at gaven gjelder Borregård med tilhørende fossefall, en eiendom som forble i hr. Havtores etterslekts eie til inn på 1600-tallet.
Hr. Havtore omtales som medutsteder av et par brev av 29.06.1312 (DN IV 95) og 03.05.1314 (DN IV 107). Under sistnevnte er hans segl bevart.
Tiden omkring 1300 var mer en tid for jurister enn for historikere. Om Håkon 5. på sitt siste var opptatt av historiske vyer, kan være tvilsomt. Sikkert er at han, eller iallfall hans omgivelser, var opptatt med ved rettslige tiltak å forebygge fremtidige farer. Den 20.04.1319, tre uker før kongen døde, utferdiget kansleren Ivar Olavsson, merkesmannen Pål Eiriksson, kongens svigersønn Havtore og fem andre fremtredende menn et dokument (DN I 156) i Tunsberg. De vitnet at de hadde lovet kong Håkon og svoret på det hellige kors og mange andre helligdommerÐ at de skulle overholde kongens ordning angående kongearv og formynderstyre. Dessuten hadde de svoret at de skulle være forlikte og samrådige og ikke dra inn noen utenlandske menn til å ha borger, rå for sysler eller ha noen myndighet over Norges konges undersåtter, verken under rikets arvings mindreårighet eller siden når han er fullmyndigÐ. Dette er siste gang Hr. Havtore nevnes i live.
Kongen døde 08.05.1319 og hans svigersønn hr. Havtore kort tid senere. Ifølge Gottskalks annaler døde hr. Havtore i 1319, ifølge Flatø-annalene i 1320 (Isl Ann. VIII og IX). I et brev utstedt i Tønsberg mellom 08.05.1319 og 08.05.1320 omtales hr. Havtore som død. At hr. Havtore ikke medbesegler unionstraktaten med Sverige som ble utstedt i Oslo omkring 28.06.1319 (DN VIII 50) kan tyde på at han da allerede var død eller ihvertfall for syk til å avgi møte.
Hr. Havtore var sysselmann på Romerike (DN I 213) og ihvertfall i 1319 medlem av Riksrådet. Foruten Sudreim og tallrike andre gårder på Romerike og i Solør må han ha eid adskillig gods i Borgesyssel. Enda i 1400 hadde således Idd, Rokke og Eidsbergs kirker gamle tiendekrav på hr. Havtores arvinger (RB side 545 f, 565).
Som sysselmann på Romerike, og han bygsle bort bort kongens jordegods. Et vitne attesterer i 1331 den praksis Havtore fulgte. Vitnet sier: Jeg gjør kjent for dere at jeg var tilstede da Gisle på Odinshov lovet å sende ett skippund malt av hvert bruk på Odinshov til herr Havtore, og godt havremalt, og det skulle føres til Sudreim hvert år mens han (dsv. Havtore) hadde sysla, i stedet for den pliktveitsle som sysselmannen hvert år hadde rett til på Odenshov.Ð Den avløste pliktveitsla hadde vært holdt hvert år mellom jul og Kyndelsmesse (dvs. 2. februar) for sysselmannen og fem tjenere og fem mynder, gjennom et helt døgn med full kost slik at sysselmannen ikke syntes å mangle noeÐ.
Det var som bortbygsler av kongens to bruk på Odingshov sysselmannen tok denne pliktveitsla, og avløsningen. Om han hadde tatt den i egenskap av kongens ombudsmann i alminnelighet, ville dette ellers vært like ulovlig, etter Landsloven og senere forordninger. Ombudsmannens ulovlige tilleggsytelser blir i dette dokumentet betraktet som ordinære, noe det gjelder å vitnefeste. De må altså ha vært utbredt.
Fra hans to sønner Jon og Sigurd nedstammer en tallrik etterslekt.","ah1"
"I80609","Jonsson","Alice Margareta","16 Jun 1919","3 Jun 2004","0","Gift Erikssson, änka 8/7 1972.","ah1"
"I8908","Jonsson","Anders","23 Mai 1734","5 Apr 1813","0","I bänkdelningslängden september 1797 står han uppförd på bänk nr 5 där även brodern Olof är placerad. Hustru Elin Olofsdotter sitter på bänk nr 6 på kvinnosidan.","ah1"
"I8908","Jonsson","Anders","23 Mai 1734","5 Apr 1813","0","Föderådsman.","ah1"
"I9616","Jonsson","Anders","7 Aug 1735","","0","Faddrar: mästersmeden Nils Olsson vid Bäckhammar, mästersven Erik Sjöberg ibidem, hustru Ingrid Svensdotter ib, piga Stina Nilsdotter ib, p Maria Nilsdotter.","ah1"
"I36260","Jonsson","Anders","22 Aug 1766","22 Aug 1766","0","Barn, blef nöddöpt af Enckan Cajsa Hindersdotter i Bäcketorp vittne där till var Pig. Anna Jönsdr i Högdebråten.","ah1"
"I17598","Jonsson","Anders","6 Feb 1776","4 Jan 1821","0","Fattig.","ah1"
"I8219","Jonsson","Anders","11 Jul 1784","9 Des 1842","0","till sin död","ah1"
"I11675","Jonsson","Anders","22 Nov 1808","19 Mar 1863","0","Flyttar sedan tillbaka till Nysund.","ah1"
"I21477","Jonsson","Anders Gustav","3 Des 1831","3 Mai 1910","0","Gift.","ah1"
"I57445","Jonsson","Anna Laura","25 Jul 1889","26 Des 1910","0","(Medical):Krossår i huvudet förorsakat derav att hon ute på landsvägen kastade sig ur åkdonetoch slog huvudet mot den hårdfrusna marken.","ah1"
"I8452","Jonsson","Asmund","","13 Jun 1760","0","Faddrar: Lars Larsson i Håkanbohl och Pehr i Rotedet, G(ud)moder hustru Karin i Brotorp.","ah1"
"I80608","Jonsson","Astrid Kristina","12 Sep 1916","19 Okt 2011","0","Gift Blomquist, änka 3/3 1983.","ah1"
"I7412","Jonsson","Bengt","22 Jun 1729","23 Nov 1775","0","Faddrar: mons Johan Johansson på Krontorp, mästersven Gilius Jonsson vid Bäckhammar, hustru Emerentia Jakobsdotter ib, piga Kerstin Svensdotter i Krontorp, piga Katarina Jonsdotter vid Bäckhammar.","ah1"
"I13834","Jonsson","Brynte","1675","15 Mar 1764","0","Avled uti Gylterud av ålderdom, utan någon ... sjukdom, levata berömlig uti sitt 89 år.","ah1"
"I69590","Jonsson","Carl Johan","1 Apr 1834","26 Okt 1862","0","Död och begraven i Visnum.","ah1"
"I27183","Jonsson","Daniel Maurice","19 Nov 1864","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I27184","Jonsson","David","18 Nov 1864","2 Des 1864","0","Oäkta.","ah1"
"I13118","Jonsson","Dödfött","Før 16 Jan 1757","Før 16 Jan 1757","0","dödfött","ah1"
"I13116","Jonsson","Dödfött","6 Feb 1759","6 Feb 1759","0","dödfött","ah1"
"I17743","Jonsson","Dödfött","5 Jan 1777","5 Jan 1777","0","dödfött","ah1"
"I20227","Jonsson","Dödfött","23 Jan 1821","23 Jan 1821","0","dödfött","ah1"
"I10727","Jonsson","Elias","31 Des 1812","1 Nov 1889","0","Från Stubbetorp.","ah1"
"I41469","Jonsson","Elsa Karolina","7 Jul 1894","7 Sep 1967","0","Ogift.","ah1"
"I80605","Jonsson","Emilia Elisabet","19 Nov 1905","24 Okt 2002","0","Gift Eriksson, änka 1/10 1961.","ah1"
"I12653","Jonsson","Erik","1 Jan 1812","23 Mai 1854","0","Tidigare dräng och brukare i Rotebäcken.","ah1"
"I12653","Jonsson","Erik","1 Jan 1812","23 Mai 1854","0","bråck","ah1"
"I21222","Jonsson","Erik","2 Mar 1827","13 Sep 1827","0","diarré","ah1"
"I31989","Jonsson","Erik","28 Jul 1842","23 Aug 1918","0","Av Anders Hvass
Vittnen: Bergsman Carl Pehrsson h Maja Pehrsd i Ö Nyttorp. Barnm: den sistnämnda.","ah1"
"I31989","Jonsson","Erik","28 Jul 1842","23 Aug 1918","0","Ogift.","ah1"
"I31989","Jonsson","Erik","28 Jul 1842","23 Aug 1918","0","Arbetsattest till nordvästra stambanan.","ah1"
"I63502","Jonsson","Erik Gustav","24 Jan 1839","23 Mar 1871","0","Händelse beskrivning: Lunginflamation","ah1"
"I18089","Jonsson","Erik Gustav","31 Mai 1844","4 Jun 1925","0","Kolbärare 1900.","ah1"
"I31034","Jonsson","Erik Hjalmar","23 Mai 1915","14 Jan 1976","0","Ogift.","ah1"
"I21596","Jonsson","Erik Johan","31 Okt 1875","10 Feb 1950","0","ogift.","ah1"
"I80607","Jonsson","Erik Mauritz","26 Aug 1911","11 Feb 1995","0","Änkling 30/6 1987.","ah1"
"I28084","Jonsson","Erik Rudolf","6 Aug 1896","29 Apr 1984","0","Ogift.","ah1"
"I9968","Jonsson","Eskil","Ca 1625","1677","0","Nämndeman i Karlskoga bergslag 1666 3/2 -1677.","ah1"
"I9968","Jonsson","Eskil","Ca 1625","1677","0","1655 bor det fyra skattskyldiga i Stråbergsmyren, Eskil och hustrun Kerstin, Lars Jonsson och hustrun Kerstin.","ah1"
"I21599","Jonsson","Ester Elvira","13 Jul 1883","6 Feb 1959","0","Ogift.","ah1"
"I24477","Jonsson","Frans Gustav","17 Mai 1888","2 Jun 1968","0","Oäkta.","ah1"
"I36259","Jonsson","Fredrik","3 Aug 1767","29 Sep 1771","0","Faddrar: Anders Andersson i Åtorp Carl Larsson ibd. Organist Sven Ekström, Madame Christina Norman i Åtorp Pig. Maria Larsdr i Tommesbråten Pig. Margareta Andersdr på Sund.","ah1"
"I26333","Jonsson","Greta Dagmar","6 Nov 1920","8 Sep 2014","0","Oäkta.","ah1"
"I9603","Jonsson","Gustav","7 Okt 1763","Ja, ukjent dato","0","När de äldsta barnen föds (t o m 1806) tituleras han som dagkarl.","ah1"
"I31031","Jonsson","Gustav Arvid","22 Mar 1909","3 Apr 1994","0","Död i Stockholm.","ah1"
"I20251","Jonsson","Göte Holger","27 Jan 1912","17 Mar 1912","0","ryggmärgsbråck","ah1"
"I21598","Jonsson","Hilma Teresia","22 Mar 1880","24 Jun 1947","0","Ogift.","ah1"
"I49977","Jonsson","Hilmer Robert","7 Jun 1892","21 Jul 1912","0","Ogift. Död i Stenekyrka, Bohuslän, begr i Hasslösa.","ah1"
"I9380","Jonsson","Håkan","1638","Før 25 Jul 1701","0","1705 gifter änkan Karin Håkansdotter sig med soldaten för Gunnarstorp Daniel Larsson.
1692 sålde Håkan 2 pp järn till kyrkan för 3 daler.","ah1"
"I36685","","","","","","",""
"I37828","Jonsson","Jan","1764","Ja, ukjent dato","0","Visnums-Kil?","ah1"
"I18710","Jonsson","Jan","17 Mar 1782","25 Aug 1862","0","Från Blåkulla.","ah1"
"I11823","Jonsson","Jan","25 Nov 1782","17 Jun 1855","0","Rotehjon.","ah1"
"I20938","Jonsson","Jan","Ca 31 Okt 1791","31 Des 1821","0","Fattig.","ah1"
"I16166","Jonsson","Jan","10 Mar 1810","5 Apr 1891","0","Hustrun Kajsa bor inte kvar i Prinserud, det är gjort en anteckning om att hon har rymt.","ah1"
"I16166","Jonsson","Jan","10 Mar 1810","5 Apr 1891","0","Oäkta.","ah1"
"I42300","Jonsson","Jarl Sten Harry","26 Nov 1937","21 Apr 2005","0","Ogift.","ah1"
"I8436","Jonsson","Joen","29 Aug 1694","","0","Faddrar: Jöns i Sälsjön, Lars i Sävsjön, hustru Kerstin i Sävsjön.","ah1"
"I7455","Jonsson","Johan","21 Nov 1692","29 Jun 1748","0","1724 är Berg 1/8 hemman.","ah1"
"I7455","Jonsson","Johan","21 Nov 1692","29 Jun 1748","0","Faddrar: Erik i Klippetorp och Lars Jonsson i Berg, gudmoder jungfru Maria Jonsdotter på Södra Ölsboda","ah1"
"I8451","Jonsson","Johan","28 Apr 1702","9 Feb 1770","0","Faddrar: Per i Sävsjön, Björ på Rotedet, hustru Karin i Norra Billinge.","ah1"
"I8451","Jonsson","Johan","28 Apr 1702","9 Feb 1770","0","Grytsjön är då 1/4 hemman, Johan ogift med 1 piga.","ah1"
"I25347","Jonsson","Johan August","3 Jan 1837","Ja, ukjent dato","0","36/960.","ah1"
"I28435","Jonsson","Johan Emil","20 Mar 1867","15 Mar 1909","0","idiot","ah1"
"I28435","Jonsson","Johan Emil","20 Mar 1867","15 Mar 1909","0","Ogift fattighjon.","ah1"
"I22309","Jonsson","Johan Erik","18 Aug 1861","1 Aug 1934","0","Han bor då fortfarande kvar hemma hos fadern och hans hustru.","ah1"
"I16983","Jonsson","Johannes","2 Mar 1787","27 Des 1790","0","koppor","ah1"
"I17116","Jonsson","Johannes","6 Jul 1793","4 Jun 1795","0","koppor","ah1"
"I78403","Jonsson","Johannes","15 Apr 1804","15 Nov 1886","0","Gift.","ah1"
"I12651","Jonsson","Johannes","18 Jul 1804","2 Sep 1892","0","Från Rotebäcken.","ah1"
"I12651","Jonsson","Johannes","18 Jul 1804","2 Sep 1892","0","Vittnen: Anders Jonsson i Grytsjön, hustru Lisa Larsdotter i Sälsjötorp.","ah1"
"I25154","Jonsson","Johannes","20 Okt 1804","11 Okt 1855","0","kolera","ah1"
"I10503","Jonsson","Johannes","3 Mar 1808","23 Aug 1828","0","obstruction","ah1"
"I20220","Jonsson","Johannes","14 Mai 1818","7 Des 1899","0","Fattighjon.","ah1"
"I17958","Jonsson","Johannes","25 Jun 1826","20 Apr 1857","0","Oäkta.","ah1"
"I20451","Jonsson","Jonas","10 Okt 1728","26 Okt 1728","0","Faddrar: Lars Mickelsson i S: Skäggebo, dr. Olof Nilsson i Furunäs, h. Katarina Larsdotter i Brunstorp.","ah1"
"I7543","Jonsson","Jonas","4 Sep 1754","4 Mar 1764","0","koppor","ah1"
"I19369","Jonsson","Jonas","7 Jan 1764","Ja, ukjent dato","0","Från Södra Billinge.","ah1"
"I19369","Jonsson","Jonas","7 Jan 1764","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I10084","Jonsson","Jonas","1 Jan 1767","6 Mar 1831","0","Masmästare och uppsättare.","ah1"
"I11455","Jonsson","Jonas","15 Aug 1788","18 Nov 1835","0","förgiftad","ah1"
"I11392","Jonsson","Jonas","28 Mar 1815","15 Jul 1896","0","Fattighjon.","ah1"
"I21221","Jonsson","Jonas","24 Apr 1824","9 Jan 1893","0","Gift.","ah1"
"I47451","Jonsson","Jonas","5 Sep 1827","23 Des 1886","0","Gift man.","ah1"
"I20834","Jonsson","Jonas","24 Jul 1837","2 Mar 1902","0","1/96 del.","ah1"
"I20834","Jonsson","Jonas","24 Jul 1837","2 Mar 1902","0","Från Amnehärad.","ah1"
"I18542","Jonsson","Jonas Emil","11 Jun 1877","7 Apr 1952","0","Gift 12 feb 1914.","ah1"
"I63393","Jonsson","Jonas Fredrik","23 Des 1836","14 Apr 1906","0","Jonas är dräng hos sin svåger Johan Lundgren som är gift med Jonas syster Johanna, Bjurtjärn AIIa:1 (1901-1909) Bild 308 / sid 296","ah1"
"I28083","Jonsson","Jonas Gustav","18 Mar 1891","26 Aug 1959","0","Ogift.","ah1"
"I21134","Jonsson","Jonas Petter","27 Apr 1827","10 Okt 1879","0","innebränd","ah1"
"I8449","Jonsson","Karl","30 Jan 1696","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Nils i Bräcka, Hans i Sävsjön, hustru Elisabet ibidem.","ah1"
"I8281","Jonsson","Karl","1706","2 Okt 1781","0","75 år 11 veckor","ah1"
"I8281","Jonsson","Karl","1706","2 Okt 1781","0","(Research):Ren spekulasjon att detta är rätt Karl Jonsson, men om Karl dör i Amnehärad är detta den enda tänkbara om man går efter dödböckerna.","ah1"
"I11674","Jonsson","Karl","20 Jun 1805","Ja, ukjent dato","0","Flyttar därifrån 1826.","ah1"
"I38465","Jonsson","Karl","28 Feb 1812","6 Aug 1880","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I40651","Jonsson","Karl","25 Jul 1824","19 Jul 1900","0","Nämndeman för Ingvaldstorp 1872.","ah1"
"I27978","Jonsson","Karl","15 Mai 1837","22 Jan 1922","0","1900","ah1"
"I25498","Jonsson","Karl","15 Des 1870","23 Aug 1950","0","Senare lantrbruksarbetare på Bottesbol.","ah1"
"I24987","Jonsson","Karl Agaton","7 Des 1889","21 Mar 1968","0","Ogift.","ah1"
"I24987","Jonsson","Karl Agaton","7 Des 1889","21 Mar 1968","0","Tillsammans med sin mor och syskonen David Emanuel och Henning Daniel.","ah1"
"I34027","Jonsson","Karl Gustav","4 Mai 1836","23 Okt 1873","0","arbetsattest dit","ah1"
"I74783","Jonsson","Karl Johan","20 Des 1862","17 Nov 1934","0","(minst)","ah1"
"I20174","Jonsson","Karl Johan","23 Jun 1865","7 Jun 1932","0","Ogift.","ah1"
"I20174","Jonsson","Karl Johan","23 Jun 1865","7 Jun 1932","0","äggvita, socker","ah1"
"I34083","Jonsson","Karl Johan","11 Okt 1875","4 Aug 1876","0","Description: (allmän svaghet) magsjukdom","ah1"
"I63512","Jonsson","Karl Magnus","4 Feb 1835","21 Apr 1877","0","1861 Flyttar Carl Magnus tillbaka till hemgården, Bjurtjärn AI:21 (1861-1865) Bild 2010 / sid 189, där står också att han tar ut lysning och gifter sig med pigan Lovisa Jonsdotter.
1869-04-03 får Carl Magnus en arbets attest för jobb i Helsingland, Bjurtjärn AI:22 (1866-1870) Bild 344 / sid 335.
Carl Magnus flyttar hemifrån 1854 för att bli dräng i Frövetterstorp hos Bergsmannen Magnus Jonsson, Bjurtjärn AI:19 (1851-1855) Bild 199 / sid 191. Han träffar där den några år äldre pigan Sofia Johansdotter som i maj 1857 föder tvillingar. Karl Magnustar på sig faderskpet. Tvillingsonen avlider inom en månad med dottern överlever. Sofia lever vidare som piga och har med sig den oäkta dottern. Till slut hamnar hon som inhysning hos Carl Magnus men lever på undantag och antecknas som utfattig i husförhörslängden.
Efter giftermålet bosätter sig paret som torpare i Stensviken, men Carl Magnus tar arbete på annan ort, han har attester om arbete i Örebro trakten från 1863-04-15, 1864-05-27 för arbete i Christinehamn och 1865-07-13 för arbete i Degerfors. Det tyder påatt han lämnade familjen på torpet för att dryga ut försörjningen. Från 1864 har de även en inhysning, en enkeman Petter Pettersson med två döttrar.
Nytt arbete vid Järnvägsstationen i Storfors med en attest från 1874-09-20, Bjurtjärn AI:23 (1871-1875) Bild 354 / sid 333
1857 Flyttar Carl Magnus tillbaka till hemmet där han stannar i två år. Sen 1859 flyttar han till Bjurtjärnstorp, Bjurtjärn AI:20 (1856-1860) Bild 217 / sid 208 där han är dräng.","ah1"
"I29198","Jonsson","Karl Simon","23 Des 1882","28 Aug 1954","0","Ogift.","ah1"
"I53276","Jonsson","Klas","1580","1650","0","Stod 1613 för hemmanet, och hade även andelar i Ede, Gåxsjö och Åsen, (Rmj). 1628-1636 var han nämndeman, (Dmb). 1641 bygslade han ett ödesböle i Skarpås till Sven Clementsson, familj 477, och 1643 bygslade han 1 tunna till sonen Jon, (Byg). 1648 begärde Jöns Nilsson i Jonsgård, Ede 6, att få utlösa 4 mälingar jord som Klas var odelboren till i Jonsgård; Klas fick 8 riksdaler, (Dmb).","ah1"
"I10565","Jonsson","Lars","1657","28 Feb 1751","0","Blind man.","ah1"
"I11828","Jonsson","Lars","10 Mai 1786","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Jonas Jansson i Gökhult, Lars Svensson i Kvarntorp, dr. Björ Persson i Sirbo, hust. Margareta Svensdotter i Gökhult, pig. Stina Svensdotter i Kvarntorp, pig. Stina Andersdotter ibd.","ah1"
"I17121","Jonsson","Lars","5 Okt 1806","Ja, ukjent dato","0","Från Klippan.","ah1"
"I23970","Jonsson","Lars","24 Jun 1812","3 Aug 1876","0","bråck","ah1"
"I14347","Jonsson","Lars Erik","24 Apr 1820","29 Apr 1853","0","ihjälslått","ah1"
"I14347","Jonsson","Lars Erik","24 Apr 1820","29 Apr 1853","0","(Research):I bouppteckningen efter Jonas Person är Lars Erik uppförd som äldsta sonen.","ah1"
"I20179","Jonsson","Lars Erik","19 Okt 1844","16 Jan 1928","0","Ogift.","ah1"
"I20179","Jonsson","Lars Erik","19 Okt 1844","16 Jan 1928","0","(Research):Lars Erik kallas son hos Stina Larsdotter i perioden 1871-1875 i Västra Sirbomark.","ah1"
"I16368","Jonsson","Lars Petter","29 Jun 1823","16 Feb 1912","0","Fattighjon, änkling.","ah1"
"I63530","Jonsson","Magnus","27 Sep 1810","Ja, ukjent dato","0","Magnus dör som barn, före 1817.","ah1"
"I15579","Jonsson","Mattes","1711","15 Okt 1788","0","1710","ah1"
"I21872","Jonsson","Niklas","8 Des 1801","24 Sep 1841","0","Döptes vid husförhöret.","ah1"
"I21872","Jonsson","Niklas","8 Des 1801","24 Sep 1841","0","Oäkta.","ah1"
"I9966","Jonsson","Nils","Ca 1570","Mellom 1650 og 1654","0","Levde 1650 [mtl] men var död 27 nov 1654.","ah1"
"I9966","Jonsson","Nils","Ca 1570","Mellom 1650 og 1654","0","Häradsdomare, nämnd 1615-1650.
Var 1631 ""en gammal gråhårig nämndeman"" [domb], var nämndeman i Karlskoga bergslag redan 1615 [ÄL], häradsdomare 9 mars 1648, sexman.
Inlöste 28 juni 1631 Gälleråsen från kronan till skatte för 60 riksdaler silver.","ah1"
"I9966","Jonsson","Nils","Ca 1570","Mellom 1650 og 1654","0","Enligt boskapslängd 1626 hade han 5 tunnor utsäde, 1 häst, 1 sto, 3 oxar, 14 kor, 6 stutar, 6 kvigor, 6 får och 5 unga får. Sexman, undertecknar dokumentet med sitt bomärke. Om hans barn se Karlskoga dombok 27 nov 1654.
Häradsrätten
22 juni 1640
Än klagade Nils i Gälleråsen att Joen i Kölebråten, Lars i Löfbacken, Arvid i Herrenäs och Joen i Alkvettern hade tagit en lo utur hans giller i skogen och hemligen sålt honom bort. Vartill de icke neka kunde. Dämdes fördenskull att de giva åter skog- och gilleregandedom det de där fingo eller värdet som de därför uppburit hava nämligen 11 1/2 Rd.","ah1"
"I8431","Jonsson","Nils","1661","13 Jan 1743","0","Född 1651, levat i 81 år står det i dödboken. Väljer att han blev 81 år och därmed född ca. 1661.","ah1"
"I7647","Jonsson","Nils","17 Aug 1717","10 Nov 1786","0","Faddrar: Sven Olsson i Sirbo, Nils Olsson i Stensmyra, hust. Kerstin Hemmingsdotter i Stensmyra, Annika Olsdotter ibid.","ah1"
"I9345","Jonsson","Nils","1718","","0","FreeFormatDate:20 1/2 år","ah1"
"I9010","Jonsson","Nils","9 Okt 1758","24 Feb 1791","0","Fört en gudlig vandel.","ah1"
"I74364","Jonsson","Nils Olof","2 Jun 1843","29 Nov 1889","0","Tidigare statdräng.","ah1"
"I31032","Jonsson","Nils Olof","26 Mai 1911","18 Jul 1982","0","Ogift.","ah1"
"I9942","Jonsson","Olof","1634","30 Apr 1713","0","Häradsdomare i Gälleråsen, Karlskoga sn. Nämndeman i Karlskoga bergslag 12 maj 1679, häradsdomare 6 mars 1699, kyrkvärd, bergssexman.","ah1"
"I10609","Jonsson","Olof","10 Feb 1689","Ja, ukjent dato","0","Vittnen: Nils Svensson i Solberga, Anders i Klippetorp.","ah1"
"I8448","Jonsson","Olof","21 Feb 1693","","0","Faddrar: Peder i Sävsjön, Johan i Östervik, gudmoder Elisabet i Sävsjön.","ah1"
"I21740","Jonsson","Olof","Apr 1707","","0","Levat stilla och saktmodigt uti 40 år och 6 månader.","ah1"
"I35582","Jonsson","Olof","22 Nov 1718","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Johannes Drake, Sunwis Olofsson i Giärde, Pär Nilsson i Qwarnsiö, drängen Anders Olofsson, hustrun Helena Bergwall, hustru Brita Olofsdotter i Giärde, hustru Ingeborg Jonsdotter i Qwaransiö, pigan Carin Sunwisdotter.","ah1"
"I11080","Jonsson","Olof","6 Feb 1750","7 Jun 1750","0","koppor","ah1"
"I11082","Jonsson","Olof","6 Apr 1757","5 Mar 1758","0","koppor","ah1"
"I16165","Jonsson","Olof","1 Sep 1791","25 Jun 1871","0","Fördelsägare.","ah1"
"I11845","Jonsson","Olof","1794","14 Apr 1863","0","1797","ah1"
"I10499","Jonsson","Olof","10 Jun 1795","5 Jan 1871","0","Fattighjon.","ah1"
"I16298","Jonsson","Olof","28 Jan 1798","17 Jan 1801","0","koppor","ah1"
"I7118","Jonsson","Olof","10 Sep 1848","30 Mai 1893","0","Gift 22 nov 1878.","ah1"
"I18582","Jonsson","Oskar","20 Aug 1879","17 Feb 1948","0","Ogift.","ah1"
"I41143","Jonsson","Per","1685","","0","(Research):Hustrun dör innan 1739 i Prisgård.","ah1"
"I9434","Jonsson","Per","1693","","0","Änkeman.","ah1"
"I11467","Jonsson","Per Erik","24 Des 1817","3 Mai 1899","0","Fattighjon.","ah1"
"I18007","Jonsson","Peter","","Ca 1750","0","Ej med i hfl.","ah1"
"I12611","Jonsson","Peter","9 Jan 1836","22 Sep 1879","0","241/2880.","ah1"
"I10899","Jonsson","Petter","8 Okt 1730","10 Nov 1732","0","Faddrar: Lars Olsson i Älgåsenm Per Gustavsson i Ängen, dräng Hans Olsson i Mobråten, hustru Sigrid Gustavsdotter i Mobråten.","ah1"
"I19140","Jonsson","Petter","16 Aug 1789","11 Apr 1791","0","koppor","ah1"
"I63981","Jonsson","Petter","25 Sep 1806","Ja, ukjent dato","0","(Medical):Fånig och epileptisk.","ah1"
"I31029","Jonsson","Rut Sofia","4 Jan 1906","28 Mai 1988","0","Ogift.","ah1"
"I30906","Jonsson","Sigrid Matilda","14 Sep 1898","18 Jul 1939","0","ogift.","ah1"
"I7591","Jonsson","Sven","3 Mar 1724","27 Des 1791","0","Faddrar: Sven Olofsson i Sirbo, Nils Olsson i Stensmyra, dr. Olof Nilsson ibid, h. Elin Bengtsdotter i Klippetorp.","ah1"
"I8229","Jonsson","Sven","1 Mar 1746","3 Feb 1831","0","Eller Trehörningen.","ah1"
"I8229","Jonsson","Sven","1 Mar 1746","3 Feb 1831","0","Av komminister Dan Ekelund
Dopsvittnen: Sven Nilsson ibid, Samuel Svensson i L. Gårdsås, dr. Olof och Elof i Lövanås, h. Marit Olsdotter ... och med fana fölgda h. Kerstin Andersdotter, p. Malin Jeansdotter i Lövanås.","ah1"
"I61958","Jonsson","Sven","3 Mai 1813","19 Apr 1875","0","Gift.","ah1"
"I50287","Jonsson","Widich","1668","18 Aug 1742","0","(Medical):Varit blind i 7 år.","ah1"
"I19653","Jonsson Björk","Erik Gustav","6 Jun 1872","","0","Ogift.","ah1"
"I19653","Jonsson Björk","Erik Gustav","6 Jun 1872","","0","Oäkta.","ah1"
"I19653","Jonsson Björk","Erik Gustav","6 Jun 1872","","0","Drunknad, men vet ej när, hans lik uppfunnes i Letälven den 5. juli. Bevis om tillstånd till kristlig begravning utfärdat av kronolänsman Lidström 8/7 01.","ah1"
"I19653","Jonsson Björk","Erik Gustav","6 Jun 1872","","0","(Medical):Drunknad, men vet ej när, hans lik uppfunnes i Letälfven den 6 juli.","ah1"
"I12710","Jonsson Bäck","Erik Gustav","17 Jun 1860","1891-1900","0","Nerikes regemente, Edsbergs kompani.
Från 1884 soldat i Stabo, Skaershult.","ah1"
"I22965","Jonsson Edman","Johannes","6 Jan 1818","18 Des 1861","0","(soldat nr 19)","ah1"
"I54025","Jonsson Grip","Bo","1335","20 Aug 1386","0","Bo Jonsson Grip (ca 1330-1386) var rådsherre och marsk under Magnus Erikssons regeringstid. I riksrådet fanns även hans vän och kollega, Karl Ulfsson av Ulvåsa, den heliga Birgittas äldste son.
Bo Jonsson dominerade i några årtionden det politiska livet i Sverige. Han var den främsta företrädaren för den svenska rådsaristokratin som 1365 gjorde Albert av Mecklenburg till landets kung och fördrev Magnus Eriksson. År 1369 blev han kungens officialis generalis (högste ämbetsman).
Genom arv och mycket fördomsfria metoder kom Bo Jonsson att kontrollera det största godsinnehavet någonsin i Sverige. Denne storman tillskansade sig genom politiska och ekonomiska medel 1 500 gårdar i 350 socknar från Kalmar upp till Dalarna. Han ägde vid 1300-talets mitt över 1/3 av dåtida Sverige och blev däregenom den största jordägaren i landet.
Från Gripsholm behärskade han hela Mälardalen, södra Norrland, hela Finland samt söderut stora delar av Västergötland, östra Östergötland och smålandskusten.
Bo Jonsson Grip ägde ett dussintal befästa slott, bland annat finska Åbo, Tavastehus och Viborg, svenska Kalmar och Nyköping, plus dem han själv låtit uppföra - Bjärkaholm, Ringstaholm och Gripsholm, hans ögonsten. Han vistades med förkärlek på sin borg Gripsholm, som dock fick sitt nuvarande utseende först på Vasatiden.
Han var i praktiken Sveriges mäktigaste man och ledare för rådets och adelns kamp mot kungamakten och det tyska inflytandet. Vid hans död 1386 uppstod tvist om hans ofantliga arv mellan kung Albrekt och drottning Margareta, varvid den senare segrade.
Bo Jonsson Grip var gift två gånger: först med den rika Margareta Porse, som dog efter en kort tid i barnsäng. Bo Jonsson Grip lät förlösa barnet, en son, med kejsarsnitt men barnet dog efter bara en dag. Ryktet säger att han lät utföra operationen för att få arvsrätten efter sin hustru.
Andra äktenskapet ingicks med en vacker tyska, Margareta Dume, som lär ha haft många beundrare. En av dessa var Karl Nilsson, en frälseman från Södermanland. Han fick svärdet i sig en dag när han stod framför själva högaltaret i Stockholms gråbrödrakyrka. Det sades att Bo Jonsson Grip hade skuld, trots att han hade vittnen som svor på att han inte varit närvarande i kyrkan. Men nio dygn senare var Karl Nilssons gods i Bo Jonsson Grips ägo…
Han gjorde i sitt testamente frikostiga gåvor till kyrkor och kloster han stödde aktivt det nyupprättade Vadstena kloster och han lät översätta Alexandersagan till svensk vers. För att förhindra att länen och därmed den politiska makten efter hans död skulle övergå till kung Albrekt förordnade han i sitt testamente en särskild grupp stormän (""B:s testamentsexekutorer"") att förvalta hans län och gods.
Bo Jonsson Grip är begravd i Vadstena. Ingen vet hur han såg ut, men eftermälet har gjort honom liten och sned och vanställd, puckelryggig och ful. Mätningar av skelettet i mausoleet i Vadstena har delvis bekräftat det ryktet.","ah1"
"I24789","Jonsson Hane","Göran","1680","Ja, ukjent dato","0","Mästersven i Degerfors 1711-15, mästare där 1717-39.","ah1"
"I10948","Jonsson Kellsten","Björ","21 Sep 1787","3 Apr 1853","0","Från 24/10 1847 skriven på socknen.","ah1"
"I10948","Jonsson Kellsten","Björ","21 Sep 1787","3 Apr 1853","0","Husar vid soldat vid Livregementets Husarer, Örebro sqvadron.","ah1"
"I9555","Jonsson Kropp","Erik","27 Des 1800","31 Mar 1842","0","1825 är han mästersven vid Lidefors bruk.","ah1"
"I36080","Jonsson Lind","Gustav Adolf","15 Feb 1872","9 Apr 1927","0","Oäkta.","ah1"
"I11045","Jonsson Stenström","Anders","30 Apr 1801","10 Jul 1815","0","Faddrar: inspektör Karl Berggren i Åtorp, Petter Lundström ibd, fru Kajsa Gerda Golhem på Höglunda, madame Karolina Gustavsdotter i Åtorp.","ah1"
"I22220","Jonsson Werme","Håkan","Ca 1550","Ja, ukjent dato","0","Tillnamnet Werme har påpekats av Ingvar Dahl, Arvika. Det förekommer i landskapshandlingarna från senare hälften av 1500-talet. Fadersnamnet Jonsson finns i en längd fr 1583 över bergsmän i Lekebergslagen, där nästan samtliga bergsmän skrivs med patronymikon, I en saköreslängd 1581 omtalas att Håkan i Velamshyttan ådömts böter för att han mot förbud skjutit en älg.","ah1"
"I10156","Jonsson Åberg","Jan","14 Aug 1793","20 Mar 1833","0","Han är vid den tiden ofärdig, kanske efter en arbetsskada.","ah1"
"I6818","Jonsøn Benkestok","Anders","1574","Ca 1630","0","1560 iflg Liss-Ann","ah1"
"I6818","Jonsøn Benkestok","Anders","1574","Ca 1630","0","""Anders Benkestok til Melø (myndig 1593), han levede endnu 1630, og
udstedte da ""et Pandtebref paa 5 voger Jordegods i Meløen.
* - formentlig - med en Datter av Peder Ambjørnsen Gran. Deres Efterslægt
kjendes ikke""
Anders er en av ni søsken - og det utelukkes ikke at Birgitte kan være datter av en av de andre søsknene.","ah1"
"I65199","Joramo","Hans Martin","28 Okt 1859","1 Jan 1896","0","(Medical):Ble tatt av en bølge da han var oppe i riggen på et seilskip.","ah1"
"I4960","Joramo","Johannes","1897","1920","0","ulykkshendelse","ah1"
"I11462","Jordansson","Jan","13 Jun 1781","17 Feb 1855","0","Flyttade 1813 från Gren till Klippan.","ah1"
"I14321","Jordansson","Josef","1780","23 Jun 1857","0","Fattig änkling.","ah1"
"I64972","Jordansson","Nils","28 Okt 1783","11 Feb 1860","0","Son till Jordan Andersson och Maria Nilsdotter.","ah1"
"I17030","Jordansson","Olof","24 Okt 1733","18 Apr 1738","0","(Research):Moderns namn är skrivet Karin Svensdotter i dopboken men det kan vara en felskrivning av prästen. En av faddrarna är Karin Svensdotter i Sävja. (AH anm)","ah1"
"I13408","Jordsdotter","Britta","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Olof Mattesson i Fösta, Hans Andersson i Amnnäs, hustru Karin Persdotter i Byn, Marit Olofsdotter i Krona.","ah1"
"I13383","Jordsdotter","Britta","1746","21 Mar 1809","0","Faddrar: Anders Johansson ibid, Anders Aronsson i Ragnilsrud, hustru Karin Hansdotter, Karin Andersdotter i Mölnerud.","ah1"
"I13383","Jordsdotter","Britta","1746","21 Mar 1809","0","1746","ah1"
"I13776","Jordsdotter","Karin","","24 Apr 1834","0","Rotehjonet, änkan.","ah1"
"I13922","Jordsdotter","Karin","","29 Mar 1884","0","Gift.","ah1"
"I14908","Jordsson","","1755","","0","Dödfödd.","ah1"
"I13405","Jordsson","Anders","","","0","Faddrar: Anders Johansson och Per Andersson ibidem, hustru Karin Hansdotter, Karin Jakobsdotter i Mölnerud.","ah1"
"I13435","Jordsson","Erland","Ca 25 Mar 1708","8 Apr 1750","0","Välförståndiga nämndemannen.","ah1"
"I13421","Jordsson","Jon","","20 Nov 1814","0","Efter en berömlig vandel uti 69 år, 10 månader och 7 dagar.","ah1"
"I13430","Jordsson","Jon","","5 Mai 1766","0","Drunknade uti Siöen Fåen den 5 Maji sistl. och blef i ........, så wel til et .......... rykte, som uppå Häradshö... ...... i orten utlåtelse af den 14 ejusd. Christelig begrafwen, död i .... utan liksång och liktal, sedan han opåtald i sitt lefwerne hade lefwat 33 1/3 år.","ah1"
"I13411","Jordsson","Måns","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Lars Månsson i Skog, Olof Persson i Östra Takene, hustru Britta Klasdotter i Skog, Karin Olofsdotter i Svartåna.","ah1"
"I13925","Jordsson","Nils","","23 Jan 1885","0","Gift.","ah1"
"I13924","Jordsson","Per","","2 Feb 1897","0","Gift 1/4 1859.","ah1"
"I7919","Jorsalfare Magnusson","Sigurd I","1090","26 Mar 1130","0","Tienden ble innført og Stavanger bispedømme opprettet.","ah1"
"I15688","Josefsdotter","Johanna","15 Nov 1822","28 Jun 1824","0","diarré","ah1"
"I7469","Josefsdotter","Johanna Christina","10 Aug 1819","4 Sep 1890","0","Inhyses piga, fattighjon. Hon var inte gift.","ah1"
"I2545","Josefsen","Ditlef","","","0","spent ihjel av en hest","ah1"
"I75848","Josefsen","Ditlef August","5 Apr 1888","Ja, ukjent dato","0","Fra Trondheim 21 feb 1906 med skipet Sepro, Canadian-linjen.
Emigrasjonspapirer utstedt ved Trondheim politikammer, emigrasjonsprotokoll nr. 12 og nr. 13.Trondheim, Sør-Trøndelag. Der står det at han skal inn i nytt yrke som farm-arbeider.","ah1"
"I64489","Josefsen","Laurits Antonius","26 Mai 1892","Ja, ukjent dato","0","26/8 1892 er angitt som fødselsdato ved dåpen, er mest sannsynlig en feilskriving.","ah1"
"I5555","Josefsen","Sverre Bernhard J.","17 Aug 1915","17 Feb 1951","0","på sjøen","ah1"
"I4775","Josefsen Ørn","Johannes","1735","1785","0","og ryddet gården Bomstad","ah1"
"I30527","Josefsson","Alma Charlotta","13 Okt 1899","24 Jan 1945","0","sinnessjuk och sinnesslö","ah1"
"I30527","Josefsson","Alma Charlotta","13 Okt 1899","24 Jan 1945","0","Ogift.","ah1"
"I26835","Josefsson","Edvina Karola Rovena","11 Nov 1906","28 Feb 1993","0","Oäkta.","ah1"
"I57454","Josefsson","Ester Helena","26 Mar 1901","1 Mai 1973","0","Ogift.","ah1"
"I25931","Josefsson","Jan Gustav","6 Apr 1836","27 Mar 1906","0","Oäkta.","ah1"
"I7477","Josefsson","Jan Petter","12 Apr 1823","18 Jan 1920","0","minst","ah1"
"I16373","Josefsson","Johannes","24 Apr 1818","30 Jan 1878","0","På äldre dagar torpare i Mossen, Fågelåsen.","ah1"
"I15692","Josefsson","Karl August","28 Feb 1835","15 Mar 1903","0","Från Säldebråten.","ah1"
"I7382","Josefsson","Karl Jakob","30 Mai 1826","14 Okt 1913","0","Inhyseshjon.","ah1"
"I27648","Josefsson","Oskar Leonard","29 Okt 1910","9 Jul 1981","0","(Research):Skild 2 februari 1957.","ah1"
"I57455","Josefsson","Peter John","29 Aug 1903","20 Feb 1955","0","Ogift.","ah1"
"I12454","Josefsson Lindström","Anders","24 Mar 1826","9 Feb 1906","0","Backstugusittare.","ah1"
"I12454","Josefsson Lindström","Anders","24 Mar 1826","9 Feb 1906","0","1890 är han backstugusittare.","ah1"
"I38469","Jurell","Hedvig Elisabet","21 Sep 1871","5 Feb 1956","0","Ogift.","ah1"
"I38493","Jurell","Ingrid Birgitta","16 Feb 1899","10 Jun 1979","0","Ogift.","ah1"
"I6664","Juul Lorch","Hans","","","0","1792","ah1"
"I58835","Järn","Stig Ingemar","11 Okt 1932","25 Mar 2004","0","Senare chaufför i Norrköping.","ah1"
"I10468","Jöns","Dödfött","Før 8 Feb 1719","Før 8 Feb 1719","0","dödfött","ah1"
"I36696","Jönsdotter","Brita","19 Okt 1720","21 Aug 1773","0","Faddrar: Jöns Andersson i Bäck, Nils Olsson från Gälleråsen, hustru Elin Olsdotter från Bäck, hustru Agnes Ersdotter från Gälleråsen.","ah1"
"I8920","Jönsdotter","Brita","22 Okt 1765","28 Mar 1803","0","kl 10 fm
Tjänte detta år hos Bonden Nils Pehrsson i Fastgården, blef sjuk Jultiden af Tvinsot eller Bröstfeber, återflyttade hem till sin Moder och Broder Göran Jönsson i Svensåsen att skjöta sin hälsa. Var annars känd för at hedigt och christnom anständigt lefverne.","ah1"
"I14115","Jönsdotter","Kerstin","6 Jan 1730","27 Feb 1814","0","(Medical):1805 är hon nästan blinf.","ah1"
"I54369","Jönsson","Arvid","Ca 1376","Ca 1438","0","Antog hustruns Pika-stjärna 1421","ah1"
"I14762","Jönsson","Erik","22 Des 1857","24 Des 1930","0","Ogift hos föräldrarna.","ah1"
"I8888","Jönsson","Göran","19 Okt 1762","14 Aug 1822","0","Blev soldat för nr 86 i Övergärde år 1783 och utkommenderad år 1788 först till Stockholm, därefter till Göteborg, Marstrand och Carlskrona, återkom från kriget 1791, och emottog fastkomindat 1795, erhöll avsked genom utbyte 1796 och ingick samma år äktenskap med sitt syskonbarn bondedotteren Ingeborg Jonsdotter från Öfvergärde, med hvilken han haft 2ne söner och 2ne döttrar, som alla lefva. Varit till lefvernet Gudfruktig, ärlig och anständig, var något kunnig i läkandekonsten. ... åren mycket plågad av blodspottning och blodstörtningar, blef sängliggande i sistledna oktober månad och afled i blodstörtning den 14 aug. kl. 6. e. m. i en ålder af 59 år, 9 månader och 25 dagar. Begrafdes den 25. augusti.","ah1"
"I9038","Jönsson","Jöns","11 Apr 1816","Ja, ukjent dato","0","Kl. 4 em.","ah1"
"I63921","Jönsson","Karoline","31 Jan 1856","26 Feb 1935","0","Hos Måns Johnsson.","ah1"
"I67643","Jönsson","Olof","Kal 1643","","0","Möjliga anor:
http://hem.bredband.net/b251943/Dis/Farmor/0001/3844.htm","ah1"
"I31385","Jönsson","Olof","1 Sep 1735","28 Apr 1736","0","koppor","ah1"
"I9013","Jönsson","Olof","2 Feb 1753","14 Okt 1802","0","kl 6 aft.
Var utan livsarvingar, förde en fridsom vandel och var en flitig arbetare. Sjuklig af mattande sjukdom eller lefversot sedan augusti månad förstl. år. Communicerade på sjuksängen.","ah1"
"I14515","Jönsson","Sven","30 Jan 1757","15 Nov 1780","0","svullnad","ah1"
"I31372","Jönsson Dillström","Olof","9 Jan 1738","10 Jan 1810","0","Soldat för Dille i 10 år.","ah1"
"I31372","Jönsson Dillström","Olof","9 Jan 1738","10 Jan 1810","0","Utfattig. Döde hos sonen Olof Öberg.","ah1"
"I54393","Jönsson Stenbock","Olof","Ca 1409","1455","0","Brann inne under krigen mot danskarna","ah1"
"I57178","Jöransson","Per","","1567","0","sannolikt vid gruvförsamlingen. Han övergick tidigt till lutherska läran.","ah1"
"I57177","Jöransson Tegel","Erik","1563","12 Feb 1636","0","till Huvudsta och Alby i Solna socken, Grundvik i Värmdö socken. Kallhäll i Järfälla socken och Sollentunaholm i Sollentuna socken alla i Stockholm. Blev 1592 av hertig Carl i ett uppdrag skickad till Spanien och 1593 till Polen. Häradshövding i Olands härad i Uppland, däruti konfirmerad 1594-07-09. Hertig Carls sekreterare 1598. Rättegångshärold vid Linköpings riksdag 1600 emot de då anklagade och avlivade riksens råd och män. Slottsloven på Stockholms slott 1608-02-24. Sänd till mötet med danskarna i Wismar s. å. Historiograf 1614-02-25. Kammarråd 1617. Tillika häradshövding i Hölebo härad i Södermanland 1626-06-07. Fick 1627-02-14 stadfästelse på faderns adelskap (introd. s. å. under nr 112, vilket sedan ändrats till 140). Död barnlös 1636-02-12 och slöt således själv sin adl. ätt. Gift med «b»Magdalena Dantzeville«/b» i hennes 2:a gifte (gift 1:o med Reinhold Leuhus, död 1603, fader till underståthållaren Reinhold Govert Leuhusen, adlad «u»Leuhusen «/u»), född 1572-01-23 i Stockholm, dotter av betalningsmannen på Vaxholm Vilhelm Petersson Dantzeville, till Grundvik, och Maria Vilhelmsdotter Lemnia (syster till Henrik Lemnius, adlad «u»Lemnie «/u»).","ah1"
"I44463","Jørgensdatter","","1785","","0","FreeFormatDate:14 dager gammelt","ah1"
"I30290","Jørgensdatter","Maria","","1845","0","1768","ah1"
"I9812","Jørgensen","Andor","","Ja, ukjent dato","0","Han skaffet seg en ny jekt i 1783, men så er ikke hans navn seinere nevnt.","ah1"
"I5589","Jørgensen","Egil","2 Aug 1900","21 Des 1966","0","Forulykket.","ah1"
"I2061","Jørgensen","Julius Hilmar","2 Mar 1870","1889","0","på sjøen","ah1"
"I462","Jørgensen","Lars Indahl","1861","26 Mar 1891","0","på sjøen","ah1"
"I6958","Jørgensen Falch","Henning","Ca 1705","1761","0","forlis","ah1"
"I8039","Jørundson","Aun (Åne)","","Ja, ukjent dato","0","Klok og stor blotmann, ikke hærmann, men satt hjemme og styrte. Ble angrepet av Halvdan Frodeson av Danmark, flyktet til Västergøtland. Halvdan styrte i Uppsala i tjue år før han døde på sotteseng. Kong Aun kom tilbake til Uppsala seksti år gammel og blotet sin eldste sønn til Odin for et langt liv. Odin svarte Aun at han skulle få leve i seksti år til. Kong Aun regjerte i Uppsala i tjue nye år da han ble angrepet av Åle den frøkne av Danmark. Aun måtte for annen gang flykte til Västergøtland. Åle regjerte i Uppsala i tjue år da han ble drept av Starkad Gamle. Aun regjerte i tjue nye år da han blotet sin andre sønn og Odin svarte at Aun skulle leve videre så lenge han ga Odin en sønn hvert tiende år, og gi et herred i landet navn etter tallet på de sønnene han ofret. Da han hadde ofret den sjuende sønnen levde han i ti år, men kunne ikke gå med egen hjelp. Så blotet han den åttende sønnen og levde i ti nye år, men da lå han til sengs, så blotet han den niende og levde i ti år til, men da drakk han av horn som et spebarn. Da han ville ofre sitt siste barn, forbød svearne det og Aun døde. Han er hauglagt i Uppsala.","ah1"
"I55342","Kalesson fra Agder","Kol","","1098","0","FreeFormatDate:1098/99","ah1"
"I24046","Kalling","Dödfött","26 Okt 1911","26 Okt 1911","0","dödfött","ah1"
"I46442","Kamph","Karl","9 Jan 1850","19 Sep 1895","0","Oäkta.","ah1"
"I53876","Kandelin","Anna Elisabet Ingeborg","10 Des 1911","20 Aug 1997","0","Okänd far.","ah1"
"I55360","Karasson","Thorleif ""the Wise"" ""Spaki""","","","0","Y","ah1"
"I24259","Kareliusen","Anna Greta","21 Apr 1917","29 Mar 1956","0","Ogift.","ah1"
"I24257","Kareliusen","Elsa Maria","6 Des 1912","28 Mar 1936","0","Ogift.","ah1"
"I43702","Kareliusen","Elvi Ester Birgitta","2 Okt 1924","12 Nov 1999","0","Ogift.","ah1"
"I24258","Kareliusen","Julia Brita Kristina","16 Feb 1914","24 Jan 1917","0","epilepsi","ah1"
"I24253","Kareliusen","Märta Sofia","15 Jul 1908","13 Mar 1985","0","Hos änklingen Karl August Karlsson.","ah1"
"I40288","Karlberg","Axel","22 Jan 1864","11 Des 1935","0","Gift 6/9 1892.","ah1"
"I45633","Karlberg","Johan Alrik","9 Mai 1877","10 Feb 1940","0","1879","ah1"
"I8752","Karls","Dödfött","Mai 1727","","0","dödfött","ah1"
"I12871","Karls","Dödfött","18 Jan 1861","18 Jan 1861","0","dödfött","ah1"
"I9116","Karlsdatter","Andrea Kilda","14 Aug 1859","1919","0","Faddere ved hennes dåp var Christopher Petersen, Galla Hansdatter, L..Christophersen, P.. Hansdatter.","ah1"
"I55440","Karlsdatter av Vestfranken","Judith","844","Ett 870","0","Judith was only 13 years old when she married Athelwulf, King of Wessex. Athewulf was 48 years older than her at about age 61. His first wife had died a few years earlier and he was saddened at her death. A few years later on his way back from Rome he stayed in the French court and was given Judith to wife. Of all English monarchs this age difference was the greatest on record.
Athelwulf died less than two years later and Judith then married, his son, Athelbald, who died only two years after his father. Judith then married Baldwin of Flanders, from whom many Counts of Flanders and eventually Norwegian royalty and even commoners are descended. No children are recorded born to Judith's first two husbands. (See Ashley, British Kings & Queens)","ah1"
"I45421","Karlsdotter","Agnes Sofia","27 Mar 1895","26 Apr 1918","0","Ogift.","ah1"
"I18649","Karlsdotter","Alma Maria","1 Mai 1883","22 Mai 1973","0","Ogift.","ah1"
"I18649","Karlsdotter","Alma Maria","1 Mai 1883","22 Mai 1973","0","Ogift.","ah1"
"I18626","Karlsdotter","Amanda Kristina","6 Jan 1877","9 Apr 1944","0","Ogift.","ah1"
"I18626","Karlsdotter","Amanda Kristina","6 Jan 1877","9 Apr 1944","0","Hos bankkamrer Anders Olsson och hustrun Hedvig Elisabet Lalin.","ah1"
"I16890","Karlsdotter","Anna Amalia","20 Apr 1873","4 Sep 1950","0","Modern kyrktagen såsom Karl Johan Olssons fästekvinna.","ah1"
"I22824","Karlsdotter","Anna Emilia","23 Apr 1891","30 Okt 1961","0","Ogift.","ah1"
"I12068","Karlsdotter","Anna Lisa","28 Des 1834","27 Nov 1921","0","Understödstagare.","ah1"
"I12068","Karlsdotter","Anna Lisa","28 Des 1834","27 Nov 1921","0","Fattighjon.","ah1"
"I27979","Karlsdotter","Anna Lovisa","5 Sep 1865","29 Mar 1940","0","Ogift.","ah1"
"I12523","Karlsdotter","Anna Matilda","13 Mar 1850","","0","Från Örebro.","ah1"
"I18646","Karlsdotter","Anna Olivia","26 Mar 1883","2 Nov 1883","0","konvulsioner","ah1"
"I18686","Karlsdotter","Anna Ottilia","14 Des 1883","7 Aug 1974","0","Ogift.","ah1"
"I63418","Karlsdotter","Anna Sofia","25 Mar 1857","16 Mar 1943","0","Hon bor från 1890-talets början i Stensnäs Kväggeshyttan som piga hos Torpägaren Jonas Erik Jonsson Bjurtjärn AIIa:2 (1910-1922) Bild 372 / sid 355, 1910 flyttar de båda till Hedås Bjurtjärn AIIa:2 (1910-1922) Bild 194 / sid 177. Det står i församlingsboken att Jonas saknar händer.
1912 flyttar båda vidare till Åtorp, Bjurtjärn AIIa:2 (1910-1922) Bild 500 / sid 483. I nästa församlingsbok Bjurtjärn AIIa:3 (1923-1931) Bild 508 står att Jonas även är blind, nu tituleras Anna Sofia hushållerska. Jonas avlider 1925-04-26.
Anna Sofia lever nu ensam i Åtorp Hyddan, det anges att hon är döv. Hon är nu 75-80 år, Bjurtjärn AIIa:5 (1932-1938) Bild 272 / sid 566
Anna Sofia flyttar 1872, 15 år gammal, till Herrnäs där hon står som inhysning, Bjurtjärn AI:23 (1871-1875) Bild 421 / sid 399, men året efter flyttar hon till Frövetterstorp för att ta tjänst som piga. Bjurtjärn AI:23 (1871-1875) Bild 343 / sid 325. Honfinns med i böckerna fram tlll 1890-tal och är då löspiga och ibland piga.","ah1"
"I40652","Karlsdotter","Anna Sofia","3 Nov 1862","21 Nov 1947","0","Ogift.","ah1"
"I18577","Karlsdotter","Anna Sofia","13 Jan 1879","6 Apr 1973","0","Ogift.","ah1"
"I48594","Karlsdotter","Anne","1480","1551","0","Anne gifter om sig efter Örjans död och får två döttrar i andra äktenskapet.
Ingrid gift med Olav Laurensson i Gillestad, död 1562,
andra dottern gift med Sven Torgautsson i Gillestad. (Skuncke) Död 1551.","ah1"
"I43051","Karlsdotter","Astrid Linnéa","15 Okt 1898","24 Mai 1981","0","Ogift.","ah1"
"I8349","Karlsdotter","Augusta","9 Okt 1853","24 Des 1922","0","Gift Alexandersson 6/11 1893.","ah1"
"I7722","Karlsdotter","Augusta","31 Des 1863","22 Jul 1864","0","Av Otto Lindskog","ah1"
"I18982","Karlsdotter","Augusta","21 Des 1865","23 Mar 1943","0","Ogift.","ah1"
"I40727","Karlsdotter","Augusta","22 Mai 1886","30 Nov 1968","0","Ogift.","ah1"
"I23957","Karlsdotter","Augusta Charlotta","22 Nov 1849","12 Okt 1924","0","Oäkta.","ah1"
"I24033","Karlsdotter","Augusta Olivia","20 Apr 1897","2 Jun 1913","0","Avled på Karlstads lasarett.","ah1"
"I24922","Karlsdotter","Augusta Vilhelmina","25 Jun 1874","21 Sep 1898","0","hör, men kan ej tala;sinnesslö","ah1"
"I11811","Karlsdotter","Dödfött","27 Mar 1839","27 Mar 1839","0","dödfött","ah1"
"I21261","Karlsdotter","Dödfött","12 Apr 1906","12 Apr 1906","0","dödfött","ah1"
"I47584","Karlsdotter","Elin Augusta","5 Mar 1872","9 Jun 1943","0","Ogift.","ah1"
"I26376","Karlsdotter","Elin Sofia","17 Mai 1890","30 Jan 1981","0","Ogift.","ah1"
"I18584","Karlsdotter","Emma Amalia","25 Okt 1879","31 Jan 1918","0","septicopyamia","ah1"
"I18714","Karlsdotter","Emma Kristina","15 Aug 1867","13 Jun 1943","0","Dopvittnen: Torpare Peter Svensson o h h Maja Stina Andersdotter i Lättjan.","ah1"
"I31803","Karlsdotter","Emma Ottilia","28 Feb 1856","9 Mai 1912","0","Ogift.","ah1"
"I63593","Karlsdotter","Emma Sofia","27 Mar 1864","Ja, ukjent dato","0","1879 Flyttar Emma för att ta tjänst som piga hos enkan Maria Josefsdotter i Sundstorp, Bjurtjärn AI:24 (1876-1880) Bild 122 / sid 87 men hon flyttar hem igen året efter.
1881 flyttar så Emma till Wernsvikstorp för tjänst som piga Bjurtjärn AI:25 (1881-1885) Bild 446 / sid 430, sen vidare till Sundstorp 1882 Bjurtjärn AI:25 (1881-1885) Bild 389 / sid 375. Från Sundstorp till Granviken 1883 Bjurtjärn AI:25 (1881-1885) Bild152 / sid 142 och sen till Smedstorp varifrån honemigrerar till Nord Amerika 1885, Bjurtjärn AI:25 (1881-1885) Bild 349 / sid 335
Hon gifter sig i USA med Johan Vinqvist och de är bosatta i South Chicago, Ill. (Källa: Boken om Måns-släkten)","ah1"
"I43049","Karlsdotter","Frida Amalia","20 Apr 1889","12 Des 1918","0","Ogift, död i Nora.","ah1"
"I21608","Karlsdotter","Gerda Kristina Frigunda","30 Nov 1888","26 Jan 1973","0","Ogift.","ah1"
"I12119","Karlsdotter","Gerda Maria","13 Apr 1895","7 Sep 1974","0","Ogift.","ah1"
"I9560","Karlsdotter","Gundla","Ansl 1682","Ja, ukjent dato","0","Detta är modern till den Karl som begrovs 14 okt 1781.","ah1"
"I18687","Karlsdotter","Hanna Olivia","1 Mar 1886","Ja, ukjent dato","0","Från Gökhult.","ah1"
"I36265","Karlsdotter","Hedvig Lovisa","3 Apr 1850","6 Nov 1936","0","Ogift.","ah1"
"I12521","Karlsdotter","Hilda Charlotta","9 Apr 1857","29 Sep 1885","0","Två veckor efter Hildur Charlottas död.","ah1"
"I18627","Karlsdotter","Hilda Lovisa","4 Jul 1879","20 Jul 1941","0","Hos bokhållare Gustav Edvard Lalin o h h Anna Albina Lund.","ah1"
"I15718","Karlsdotter","Hilda Maria","14 Mar 1878","31 Mar 1953","0","Ogift.","ah1"
"I20491","Karlsdotter","Hilma Charlotta","12 Mai 1896","10 Mar 1968","0","Ogift.","ah1"
"I12123","Karlsdotter","Ida Lovisa","30 Mai 1878","16 Jun 1952","0","Hos sin mor, inhyseshjonet Lisa.","ah1"
"I12123","Karlsdotter","Ida Lovisa","30 Mai 1878","16 Jun 1952","0","Ogift.","ah1"
"I63504","Karlsdotter","Ida Maria","20 Jan 1869","Ja, ukjent dato","0","Gift och bosatt i South Chicago, Ill (Källa, boken om Måns-släkten)","ah1"
"I41377","Karlsdotter","Jenny Teolinda","7 Jul 1895","20 Apr 1983","0","Ogift.","ah1"
"I7622","Karlsdotter","Johanna","16 Mai 1806","Ja, ukjent dato","0","Vittnen: Comisss. Göransson, möln. Olle Persson, Prostinnan Johanna Hedrén, fru Göransson.","ah1"
"I12129","Karlsdotter","Johanna Maria","15 Sep 1882","5 Feb 1937","0","Ogift.","ah1"
"I16528","Karlsdotter","Johanna Matilda","1 Apr 1874","20 Nov 1960","0","Ogift.","ah1"
"I13150","Karlsdotter","Johanna Sofia","23 Jan 1855","24 Okt 1931","0","Ogift.","ah1"
"I13150","Karlsdotter","Johanna Sofia","23 Jan 1855","24 Okt 1931","0","1920 bor hon ogift tillsammans med modern i Högberg.","ah1"
"I14953","Karlsdotter","Karolina","16 Aug 1801","15 Jan 1894","0","Änka.","ah1"
"I8727","Karlsdotter","Kerstin","","22 Nov 1784","0","1713","ah1"
"I8727","Karlsdotter","Kerstin","","22 Nov 1784","0","Faddrar: Anders och hustru Maria ibid (Rogstorp).","ah1"
"I8275","Karlsdotter","Kerstin","31 Jan 1748","15 Apr 1813","0","Faddrar: Nils Jonsson i Wallby, Anders Andersson ibidem, hust. Kristina Bredelin i Rud (hustru till kapellan Sven Warbeck (anm AH)), Margareta Jönsdotter i Wallby","ah1"
"I8887","Karlsdotter","Kerstin","13 Mar 1763","24 Apr 1836","0","Sedan år 1821, då Torpet öfverlämnades till sonen Carl Christiansson emot årliga föderådsförmåner till föräldrarna, har hon varit sjuklig och angripen af venerisk smitta, som inte kunnat fullkolmligen botas. Den 11. sistledna october nedlades hon på sjuksängen och slutade sin Gudfruktiga och idoga lefnad, upptärd af ålderdomsbräcklighet, den 27de april kl: 12 f.m.: 72 år, en månad och 2 dygn gammal. Begrafdes den 8de maj.","ah1"
"I8887","Karlsdotter","Kerstin","13 Mar 1763","24 Apr 1836","0","Med dessa sina föräldrar, af hvilka hon njöt en vårdad uppfostran flyttade hon sedan till Marby socken. Vid 12 års ålder kom hon i tjänst hos Bonden Jöns Carlsson på Norderön och Månsgården, och blef der i fem års tid, flyttade derifrån till Bonden Olof Jönsson i Bölåsen inom denna socken, och tjente hos honom i 3 års tid. Var sedan på åtskilliga ställen inom denna socken och sist hos bonden Jöns Carlsson i Borgen. Hvarest hon trädde i äktenskap med Torparen Christen Olofsson i Billsåsen och had en glad sammanlefnad med honom blifvit välsignad med 8 barn, 6 söner och 2ne döttrar, af hvilka 5 söner och en dotter äro redan aflidna.","ah1"
"I7107","Karlsdotter","Lisbet","30 Jun 1841","20 Aug 1857","0","Av Jan Jonsson
Nöddop.","ah1"
"I56972","Karlsdotter","Lovisa","20 Mai 1860","23 Sep 1885","0","Hemort: Katthufvudet N:o 3","ah1"
"I56972","Karlsdotter","Lovisa","20 Mai 1860","23 Sep 1885","0","Död under folkträngseln efter Kristina Nilssons konsert från balkongen på Grand Hotell. Ett 20-tal personer trampades ihjäl eller kvävdes i tumultet som uppstod när de ca 30000 åskådarna skulle lämna Kungsträdgården.","ah1"
"I45419","Karlsdotter","Lovisa Elisabet","13 Des 1889","2 Mar 1916","0","Ogift.","ah1"
"I63600","Karlsdotter","Lovisa Ulrika","5 Jul 1876","9 Jun 1883","0","Händelse beskrivning: Hjärnfeber","ah1"
"I27453","Karlsdotter","Lovisa Vilhelmina","20 Jun 1860","13 Apr 1941","0","Åt Karl Jansson.","ah1"
"I34024","Karlsdotter","Maja Kajsa","21 Feb 1835","13 Des 1869","0","Lösdrivare.","ah1"
"I22883","Karlsdotter","Margareta","1762","Ja, ukjent dato","0","(Research):Lisa i hfl 1791-1795.","ah1"
"I8746","Karlsdotter","Maria","","Ca 23 Mar 1733","0","Dör förmodlingen strax.","ah1"
"I24302","Karlsdotter","Maria","21 Mai 1806","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Jonas Jonsson i Brunstorp, Drengen Petter Persson i Berg, dr. Erik Svanesen i Brunstorp, pig: Sara Lisa Örhman på Ölsbo bruk, pig: Lisa Svanesdotter i Siggetorp.","ah1"
"I23745","Karlsdotter","Maria","19 Sep 1866","Før 1867","0","Moder benämnd Anna Olsdotter, 31 år.","ah1"
"I67916","Karlsdotter","Maria Elisabet","11 Jun 1899","19 Jan 1988","0","Ogift.","ah1"
"I36286","Karlsdotter","Maria Lovisa","1 Feb 1848","6 Mar 1848","0","Oäkta.","ah1"
"I25299","Karlsdotter","Maria Lovisa","19 Apr 1858","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I25930","Karlsdotter","Maria Lovisa","17 Des 1876","14 Apr 1961","0","Oäkta.","ah1"
"I31558","Karlsdotter","Rut","14 Sep 1892","26 Mar 1975","0","Gift Nygren, änka 23/1 1964.","ah1"
"I41303","Karlsdotter","Sabina Vilhelmina","23 Feb 1879","16 Mai 1961","0","Description: (allmän svaghet) magsjukdom","ah1"
"I16327","Karlsdotter","Sara","27 Nov 1783","30 Okt 1874","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I21048","Karlsdotter","Sara","Feb 1795","21 Jun 1795","0","koppor","ah1"
"I7149","Karlsdotter","Sara Maria","11 Sep 1813","20 Mai 1864","0","Från Norra Boda.","ah1"
"I7149","Karlsdotter","Sara Maria","11 Sep 1813","20 Mai 1864","0","Hos brukspatronen och riddaren Jeppe Strokirk.","ah1"
"I7149","Karlsdotter","Sara Maria","11 Sep 1813","20 Mai 1864","0","Från Stubbetorp.","ah1"
"I7149","Karlsdotter","Sara Maria","11 Sep 1813","20 Mai 1864","0","Testes: Mäster Petter Varg och hans hustru vid Ölsbo bruk.","ah1"
"I7149","Karlsdotter","Sara Maria","11 Sep 1813","20 Mai 1864","0","Från Stubbetorp.","ah1"
"I7149","Karlsdotter","Sara Maria","11 Sep 1813","20 Mai 1864","0","Ej funnet i dödboken.","ah1"
"I18592","Karlsdotter","Selma Augusta","28 Jan 1880","29 Apr 1954","0","Ogift.","ah1"
"I27984","Karlsdotter","Selma Olivia","28 Jan 1879","28 Jun 1919","0","Ogift.","ah1"
"I41772","Karlsdotter","Serafia","21 Okt 1859","5 Jan 1931","0","Oäkta.","ah1"
"I40664","Karlsdotter","Sofia Dorotea","2 Feb 1877","7 Sep 1947","0","Ogift.","ah1"
"I51343","Karlsdotter","Tekla Maria","20 Jan 1875","22 Jan 1913","0","Ogift.","ah1"
"I69711","Karlsen","Paul Severin","9 Jan 1881","14 Okt 1899","0","Titran-ulukken.","ah1"
"I367","Karlsen","Petter Arne","27 Nov 1919","22 Jan 1941","0","M/K Agnes forlis like utenfor hjemstedet. I et overhendig uvær med storm fra nordvest, ble båten - sannsynligvis med maskinhavari - brukket ned utenfor Garpholmen på Hjelmsøy. Alle ombord omkom. De andre som omkom var Jens
Jensen, Petter Henriksen og båtens eier Markus Svendsen, alle fra Hjelmsøy","ah1"
"I37989","Karlsson","Alfhilda Andrea","17 Sep 1899","1 Jan 1996","0","Ogift.","ah1"
"I48071","Karlsson","Alice Emilia","21 Mai 1908","10 Okt 2008","0","Oäkta.","ah1"
"I8498","Karlsson","Anders","1642","","0","2 barn, utan angivelse av kön eller namn begrovs i Lyrestad 21 apr 1678 och 31 aug 1679.","ah1"
"I17530","Karlsson","Anders","1773","Ja, ukjent dato","0","Eller Gällstad?","ah1"
"I19336","Karlsson","Anders","10 Mai 1832","29 Nov 1916","0","1900 inhyseshjon.","ah1"
"I9668","Karlsson","Anders August","15 Sep 1829","28 Mai 1899","0","Flyttar därifrån till Karlskoga.","ah1"
"I19234","Karlsson","Anders Emanuel","3 Apr 1872","Ja, ukjent dato","0","Hushåll nr 170.","ah1"
"I35107","Karlsson","Anders Fredrik","27 Apr 1882","24 Des 1957","0","Ogift.","ah1"
"I10070","Karlsson","Anders Gustav","12 Apr 1859","8 Des 1942","0","Flyttade från Karlskoga till Stockholm 1879 och blev gardist vid Kungliga 2:a livgardet. 1885 blev han statdräng i
Vallby och senare torpare i Skultuna.","ah1"
"I79971","Karlsson","Anders Valfrid","5 Nov 1889","23 Nov 1981","0","Änkling 16/8 1976.","ah1"
"I28531","Karlsson","Anna","18 Jan 1857","26 Jun 1943","0","Änka (19/8 1921)","ah1"
"I24928","Karlsson","Anna Emilia","26 Apr 1884","30 Sep 1963","0","Ogift.","ah1"
"I35477","Karlsson","Anna Karolina","5 Feb 1891","2 Jun 1970","0","Ogift.","ah1"
"I79972","Karlsson","Anna Sofia","13 Apr 1896","28 Jun 1938","0","Död på kungliga serafirmerlasarettet.","ah1"
"I37438","Karlsson","Anna Viktoria","27 Sep 1892","29 Des 1918","0","Ogift.","ah1"
"I37438","Karlsson","Anna Viktoria","27 Sep 1892","29 Des 1918","0","Oäkta.","ah1"
"I19214","Karlsson","Artur Samuel","22 Jul 1903","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I56108","Karlsson","August Leonard","29 Jun 1878","14 Okt 1902","0","Ogift.","ah1"
"I40845","Karlsson","Augusta Charlotta","14 Des 1867","23 Apr 1935","0","Oäkta.","ah1"
"I18913","Karlsson","Augusta Matilda","27 Nov 1895","15 Sep 1974","0","Oäkta.","ah1"
"I39293","Karlsson","Axel","5 Jan 1863","5 Mar 1945","0","Änkling 28 feb 1937.","ah1"
"I30956","Karlsson","Axel Ivar","6 Jul 1893","11 Jun 1948","0","Oäkta.","ah1"
"I23323","Karlsson","Axel Johan Emanuel","16 Mar 1890","18 Sep 1974","0","Ogift.","ah1"
"I16910","Karlsson","Axel Teodor","3 Jul 1886","1 Jan 1894","0","kolerin","ah1"
"I63599","Karlsson","Axel Wilhelm","20 Des 1870","4 Nov 1933","0","Axel arbetar ett år som dräng 1888 hos Kyrkvärden Petersson på Björkeberg, Bjurtjärn AI:26 (1886-1895) Bild 84 / sid 69, men Axel flyttar hem igen 1889.
I november 1890 flyttar så Axel till Smedstorp för att arbeta som dräng. Bjurtjärn AI:26 (1886-1895) Bild 425 / sid 401. Han blir där i tre år innan han flyttar vidare till Löfnäs. Bjurtjärn AI:26 (1886-1895) Bild 323 / sid 301.
1894-11-12 flyttar Axel till Lungsund och byn Råglanda där han är dräng, Lungsund AI:27 (1891-1895) Bild 309 / sid 297.
I Råglanda träffar han sin fru och de gifter sig 1896-10-31, Lungsund AIIa:1 (1896-1900) Bild 3010 / sid 289 och de flyttar till Mosserud och Axel tituleras ladugårdskarl.
Familjen flyttar 1900 till Lungsnäset, Lungsund AIIa:1 (1896-1900) Bild 1960 / sid 184 där Axel är dagkarl.","ah1"
"I47115","Karlsson","Beata Maria","24 Jun 1892","24 Des 1959","0","Ogift.","ah1"
"I26923","Karlsson","Bengt Sigurd","4 Jul 1920","1 Mai 1996","0","Allsvensk spelare 1941-1944, ""Tôtt"".","ah1"
"I41721","Karlsson","Berta Maria","28 Feb 1903","27 Mar 1996","0","Oäkta.","ah1"
"I57024","Karlsson","Birger Augustin","28 Aug 1901","7 Okt 1901","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I78073","Karlsson","Bror Gustaf Evald","3 Okt 1926","27 Mai 2004","0","Gift 9/7 1955.","ah1"
"I31407","Karlsson","Dödfött","27 Des 1842","27 Des 1842","0","dödfött","ah1"
"I18690","Karlsson","Dödfött","16 Okt 1878","16 Okt 1878","0","dödfött","ah1"
"I16903","Karlsson","Dödfött","11 Des 1881","11 Des 1881","0","dödfött","ah1"
"I16911","Karlsson","Dödfött","3 Jul 1886","3 Jul 1886","0","dödfött","ah1"
"I19001","Karlsson","Dödfött","27 Des 1889","27 Des 1889","0","dödfött","ah1"
"I19062","Karlsson","Dödfött","10 Apr 1901","10 Apr 1901","0","dödfött","ah1"
"I27514","Karlsson","Dödfött","21 Apr 1906","21 Apr 1906","0","dödfött","ah1"
"I25908","Karlsson","Dödfött","25 Nov 1920","25 Nov 1920","0","dödfött","ah1"
"I32286","Karlsson","Edit Elisabet","27 Apr 1896","26 Jun 1987","0","Oäkta.","ah1"
"I52316","Karlsson","Edit Maria","7 Okt 1907","8 Jul 1971","0","Ogift.","ah1"
"I12120","Karlsson","Edla Maria","1 Jan 1877","10 Des 1955","0","Ogift.","ah1"
"I65909","Karlsson","Elin Maria","13 Mar 1881","30 Des 1954","0","Gift Johansson 22 jan 1906.","ah1"
"I37338","Karlsson","Ellen Maria","7 Jan 1906","10 Sep 1963","0","Oäkta, fader ej angiven i födelseboken.","ah1"
"I55817","Karlsson","Ellen Teresia","17 Mai 1907","27 Nov 1988","0","Ogift.","ah1"
"I27169","Karlsson","Elsa Josefina","21 Jun 1910","28 Okt 1988","0","Ogift.","ah1"
"I37605","Karlsson","Elsa Matilda","31 Mai 1900","8 Des 1986","0","Ogift.","ah1"
"I56861","Karlsson","Elsie Regina","23 Mar 1915","25 Aug 1983","0","Elsa föds som oäkta och fadern erkänner faderskapet 1957-01-21 till prästen Harbe i Edsberg fs., Nysund C:11 (1895-1922) Bild 930 / sid 87","ah1"
"I74069","Karlsson","Emil","14 Okt 1891","28 Mar 1910","0","Gick i dövskola i Örebro från 1903.","ah1"
"I27985","Karlsson","Emil Sigfrid","2 Nov 1881","7 Jan 1954","0","Ogift.","ah1"
"I41337","Karlsson","Emma Charlotta","9 Mar 1890","28 Aug 1975","0","Oäkta.","ah1"
"I9682","Karlsson","Emma Matilda","22 Jan 1863","9 Mar 1949","0","Ogift.","ah1"
"I38378","Karlsson","Emma Ottilia","23 Jul 1885","16 Des 1959","0","Ogift.","ah1"
"I24359","Karlsson","Emma Sofia","29 Sep 1878","14 Okt 1960","0","Ogift.","ah1"
"I21915","Karlsson","Erik","19 Jul 1798","15 Okt 1866","0","
Från Klippetorp.","ah1"
"I56100","Karlsson","Erik Johan","17 Okt 1865","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I63507","Karlsson","Erik Johan","7 Sep 1872","Ja, ukjent dato","0","Gift och bosatt i South Chicago, Ill, (Källa, boken om Måns-släkten)","ah1"
"I19172","Karlsson","Erik Johan","7 Jul 1883","31 Jan 1924","0","Tillbaka från Nordamerika.","ah1"
"I19172","Karlsson","Erik Johan","7 Jul 1883","31 Jan 1924","0","Gift man.","ah1"
"I76974","Karlsson","Ester Eleonora","11 Okt 1894","3 Des 1980","0","Gift Pettersson, ämka 26/12 1977.","ah1"
"I65912","Karlsson","Frans Teodor","27 Aug 1888","23 Jul 1946","0","Gift 21 apr 1919.","ah1"
"I24929","Karlsson","Frans Viktor","8 Okt 1885","20 Apr 1954","0","Ogift.","ah1"
"I65911","Karlsson","Frida Sofia","13 Mar 1886","4 Feb 1962","0","Gift Johansson 2 jan 1956.","ah1"
"I25318","Karlsson","Gerda Kristina","4 Feb 1894","17 Jan 1974","0","Ogift.","ah1"
"I73955","Karlsson","Gerda Lovisa","30 Mar 1892","19 Jan 1982","0","Gift Johansson, änka 16/8 1939.","ah1"
"I44786","Karlsson","Gerda Maria","2 Des 1903","8 Okt 1967","0","Ogift.","ah1"
"I18944","Karlsson","Gotthard Viktorinus","17 Jun 1898","18 Nov 1982","0","Ogift.","ah1"
"I19791","Karlsson","Gustaf Paul","7 Sep 1888","9 Mar 1960","0","Gustaf Paul föds som oäkta, men föräldrarna gifter sig några månader efter hans födsel. Bjurtjärn AI:26 (1886-1895) Bild 157 / sid 140","ah1"
"I41862","Karlsson","Gustaf Vilhelm","24 Des 1873","9 Jan 1953","0","Ogift.","ah1"
"I12054","Karlsson","Gustav","23 Sep 1851","Ja, ukjent dato","0","Från Klippan.","ah1"
"I12486","Karlsson","Gustav Adolf","14 Mai 1855","2 Jul 1946","0","Vittnen: soldaten Jan Henrik Holm och h h Anna Sofia Jansdotter från Hållunda.","ah1"
"I15344","Karlsson","Gustav Adolf","21 Apr 1861","15 Aug 1937","0","Från Bodarna.","ah1"
"I29627","Karlsson","Gustav Adolf","14 Des 1888","6 Jul 1960","0","Ogift.","ah1"
"I18450","Karlsson","Gustav Adolf","22 Mai 1905","26 Des 1979","0","Ogift.","ah1"
"I24993","Karlsson","Gustav Albanus","10 Mar 1892","31 Jan 1938","0","ca","ah1"
"I40408","Karlsson","Gustav Albin","22 Jan 1898","23 Okt 1956","0","Ogift.","ah1"
"I38914","Karlsson","Gustav Alrik","13 Feb 1902","14 Feb 1973","0","Oäkta.","ah1"
"I20062","Karlsson","Gustav Bertil","12 Sep 1901","26 Feb 1986","0","Ogift.","ah1"
"I12131","Karlsson","Gustav Edvard","8 Okt 1887","13 Aug 1977","0","skogvaktare","ah1"
"I11338","Karlsson","Gustav Edvin","2 Mar 1893","13 Mar 1967","0","Återlämnade sitt flyttningsbetyg 19/8 1915.","ah1"
"I44227","Karlsson","Gustav Gerhard","24 Sep 1910","6 Jul 1968","0","Ogift.","ah1"
"I44227","Karlsson","Gustav Gerhard","24 Sep 1910","6 Jul 1968","0","Oäkta.","ah1"
"I18716","Karlsson","Gustav Teodor","6 Jul 1862","19 Okt 1937","0","Lagerkarl i Nora.","ah1"
"I25540","Karlsson","Gustav Teodor","11 Nov 1878","7 Sep 1941","0","Gift.","ah1"
"I48310","Karlsson","Göran Olof","17 Apr 1896","15 Jan 1986","0","Ogift.","ah1"
"I71885","Karlsson","Gösta Henry","30 Aug 1920","25 Mar 1993","0","klädeshandlare 1960","ah1"
"I26757","","","","","","",""
"I33642","Karlsson","Hanna Maria","24 Okt 1899","19 Nov 1975","0","Oäkta.","ah1"
"I38064","Karlsson","Hanna Matilda","19 Okt 1874","24 Okt 1953","0","Oäkta.","ah1"
"I21408","Karlsson","Henning Leander","27 Feb 1885","12 Feb 1936","0","Ogift.","ah1"
"I26642","Karlsson","Hilda","15 Nov 1876","8 Mar 1940","0","Oäkta.","ah1"
"I41336","Karlsson","Hildur Josefina","29 Mai 1885","12 Okt 1960","0","Oäkta.","ah1"
"I31561","Karlsson","Håkan Edvin","21 Apr 1899","10 Sep 1968","0","Gift 1/3 1930.","ah1"
"I23825","Karlsson","Ida Cecilia","23 Apr 1891","23 Okt 1971","0","Ogift.","ah1"
"I65910","Karlsson","Ida Kristina","25 Aug 1883","8 Sep 1934","0","Gift Johansson 18 maj 1907.","ah1"
"I56339","Karlsson","Ida Sofia","31 Mai 1911","22 Jul 1974","0","Ogift.","ah1"
"I27981","Karlsson","Jan Adolf","24 Jun 1872","19 Jan 1947","0","Ogift. Bor tillsammans med sina ogifta syskon Emil Sigfrid och Anna Lovisa.","ah1"
"I27981","Karlsson","Jan Adolf","24 Jun 1872","19 Jan 1947","0","Ogift.","ah1"
"I38467","Karlsson","Johan","18 Jan 1841","1 Mar 1912","0","1900
Ogift.","ah1"
"I38467","Karlsson","Johan","18 Jan 1841","1 Mar 1912","0","Ogift.","ah1"
"I22299","Karlsson","Johan","17 Des 1851","12 Nov 1928","0","Oäkta.","ah1"
"I24965","Karlsson","Johan Albin","21 Des 1894","21 Jun 1939","0","olycksfall, berört el. högspänningsl.","ah1"
"I58644","Karlsson","Johan August","28 Des 1862","Ja, ukjent dato","0","Ogift i Bergsklippan Större N:o 6 o 40","ah1"
"I30735","Karlsson","Johan August","10 Jan 1892","9 Jun 1916","0","Ogift.","ah1"
"I40661","Karlsson","Johan Fritjof","20 Jan 1866","21 Des 1914","0","Gift efter 1910.","ah1"
"I31148","Karlsson","Johan Krispin","18 Mai 1876","10 Feb 1946","0","Oäkta.","ah1"
"I52314","Karlsson","Johan Oskar","23 Mar 1903","9 Jun 1968","0","Ogift.","ah1"
"I22321","Karlsson","Johan Sigfrid","15 Aug 1884","25 Jun 1930","0","7 sep 1884","ah1"
"I7458","Karlsson","Johannes","29 Mar 1816","14 Apr 1817","0","Testes: Johannes Jonsson och h Maria Jansdotter i Viken.","ah1"
"I7459","Karlsson","Johannes","31 Jan 1818","15 Jul 1818","0","Testes: Johs Jonsson och h Margaretha Jonsdr i Wiken.","ah1"
"I35544","Karlsson","Johannes Emanuel","11 Jul 1891","14 Apr 1957","0","Ogift.","ah1"
"I10724","Karlsson","Jonas","1781","7 Okt 1866","0","Inhyses änkemannen.","ah1"
"I10724","Karlsson","Jonas","1781","7 Okt 1866","0","Död och begraven i Karlskoga.","ah1"
"I11690","Karlsson","Jonas","14 Sep 1818","30 Jan 1819","0","koppor
Han kallas Gustav Jonas Karlsson i dödboken.","ah1"
"I18258","Karlsson","Josef Ivan","19 Mar 1922","21 Mar 2004","0","Ogift.","ah1"
"I65317","Karlsson","Josefina Lovisa","14 Sep 1885","27 Sep 1963","0","Änka 9 oct 1952.","ah1"
"I73778","Karlsson","Judit Maria","31 Aug 1894","28 Feb 1912","0","Dör på Karlstads lasarett.","ah1"
"I78215","Karlsson","Karin Elisabet","8 Jul 1899","22 Feb 1963","0","Gift Dahl 28/11 1959.","ah1"
"I18453","Karlsson","Karin Laura","26 Sep 1909","7 Jan 1985","0","Ogift.","ah1"
"I18041","Karlsson","Karl","6 Des 1789","28 Apr 1795","0","koppor","ah1"
"I17708","Karlsson","Karl","25 Des 1797","29 Sep 1878","0","Fördelsägare.","ah1"
"I11306","Karlsson","Karl","1 Nov 1803","19 Feb 1860","0","Tjänstedräng i Deldenäs när han gifter sig 1837.","ah1"
"I12870","Karlsson","Karl","28 Sep 1834","22 Des 1897","0","Oäkta.","ah1"
"I32938","Karlsson","Karl","15 Mai 1862","26 Des 1945","0","Senare i Fågelåsen.","ah1"
"I9916","Karlsson","Karl Adam","26 Des 1840","14 Mai 1926","0","Senare maskinist.","ah1"
"I9916","Karlsson","Karl Adam","26 Des 1840","14 Mai 1926","0","Carl var bosatt hos föräldrarna till 1857, dräng i Noby, Kärna sn 1857-1858, i Mjärdevid Posthemman, Slaka sn 1858-1863, hos kapten Pontus Bagge i Linköping 1863-1864, hos kopparslagarmästare Askenbeck i Linköping 1864-1865, hos kronolänsman Pihl i Skånstorp, Hällestad sn 1865-1867, kusk i Veda, Vreta kloster sn 1867-1869, bosatt i Sandberget, N Torp, Vreta kloster sn 1869-1870, kusk hos Ludvig Nordwall i Tyttorp, Vreta kloster sn 1870-1872, statdräng i Brunneby, Brunneby sn 1872-1873, åter i tjänst hos Ludvig Nordwall i St Segorp, Flistad sn 1873-1877, flyttade till Linköping 1877 och hade kvar sin anställning hos Nordwall först som gårdsdräng senare som spannmålsmagasinsförman. Ludvig Nordwalls far Adolf Fredrik Nordwall hade övertagit sin manufaktur- och diversehandel i Linköping efter Carl Adams mormors bror, handelsmannen och rådmannen David Sandström i på Stora torget 5 i Linköping i Linköping. När Nordvall flyttade till Stockholm flyttade Carl Adam med familj till Tinnerbäcken 9b, senare 10b (Styrmansgatan 3). Carl Adam var medlem i skarpskytterörelsen och arbetade på äldre dagar som maskinist vid Hackefors kakelfabrik. Förutom fotografier finns av honom ett porträtt i olja målat av R. Roos 1922. Bouppteckning 1926 15/9. Han hade innan han gifte sig en utomäktenskaplig förbindelse med Johanna Bonnevier (1849-1911), och dömdes som far till hennes dotter vid Tjällmo häradsrätt 1870 30/12.","ah1"
"I31471","Karlsson","Karl Alfred","27 Apr 1867","3 Feb 1949","0","Oäkta.","ah1"
"I69057","Karlsson","Karl August","13 Feb 1863","","0","Fosterson hos brukaren Johannes JOnsson och Anna Lisa Jonsdotter.","ah1"
"I35478","Karlsson","Karl August","12 Des 1892","1 Jul 1947","0","Gift.","ah1"
"I28807","Karlsson","Karl August","7 Jan 1900","12 Jul 1967","0","Ogift.","ah1"
"I65908","Karlsson","Karl Axel","24 Jul 1879","5 Mar 1963","0","Gift 8 apr 1933.","ah1"
"I29196","Karlsson","Karl Bernhard","7 Jul 1900","25 Mar 1983","0","Ogift.","ah1"
"I70776","Karlsson","Karl David","9 Aug 1901","9 Aug 1901","0","Den andra tvillingen dödfödd.","ah1"
"I79970","Karlsson","Karl Edvard","5 Mar 1888","6 Des 1950","0","Gift 4/5 1910.","ah1"
"I18922","Karlsson","Karl Edvin","9 Mar 1894","29 Jun 1959","0","Ogift.","ah1"
"I22629","Karlsson","Karl Einar Folke","13 Jul 1909","20 Okt 1990","0","ogift.","ah1"
"I41335","Karlsson","Karl Emanuel","28 Okt 1883","17 Feb 1966","0","Ogift.","ah1"
"I41335","Karlsson","Karl Emanuel","28 Okt 1883","17 Feb 1966","0","Oäkta.","ah1"
"I21309","Karlsson","Karl Emanuel Gottfrid","21 Nov 1896","1 Sep 1967","0","Ogift.","ah1"
"I63685","Karlsson","Karl Emil","21 Aug 1866","Ja, ukjent dato","0","Karl Emil arbetar som dräng på ett par olika ställen mellan 1882 och 1886 innan han utvandrar till Nord Amerika vid 19 års ålder.
Han gifte sig i USA och var bosatt i Hegewich, Cook County, Ill, familjen var barnlös (Källa, boken om Måns-släkten)","ah1"
"I51499","Karlsson","Karl Emil","21 Apr 1900","27 Mar 1919","0","Ogift.","ah1"
"I43960","Karlsson","Karl Erik","26 Mai 1911","3 Des 1990","0","Ogift.","ah1"
"I20824","Karlsson","Karl Erik Fabian","20 Jan 1901","2 Okt 1975","0","Ogift.","ah1"
"I72525","Karlsson","Karl Evert","20 Aug 1912","25 Feb 1985","0","Gift man (10/10 1943).","ah1"
"I12122","Karlsson","Karl Fritjof","3 Nov 1883","25 Jul 1955","0","Ogift.","ah1"
"I19002","Karlsson","Karl Fritjof","27 Des 1889","25 Sep 1957","0","Från Runnebol.","ah1"
"I53899","Karlsson","Karl Fritjof","15 Jun 1897","6 Mar 1976","0","ogift","ah1"
"I61278","Karlsson","Karl Georg","7 Apr 1899","3 Jun 1973","0","Ogift.","ah1"
"I44275","Karlsson","Karl Gottfrid","6 Okt 1878","8 Sep 1962","0","Ogift.","ah1"
"I42655","Karlsson","Karl Gunnar","31 Okt 1934","4 Okt 2009","0","Ogift.","ah1"
"I19171","Karlsson","Karl Gustaf","4 Des 1880","13 Des 1913","0","Ogift.","ah1"
"I16644","Karlsson","Karl Gustav","19 Jul 1858","28 Jun 1915","0","Oäkta.","ah1"
"I15168","Karlsson","Karl Gustav","8 Jul 1888","30 Mar 1920","0","Ogift.","ah1"
"I31932","Karlsson","Karl Harald","1 Apr 1885","15 Jul 1906","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I45420","Karlsson","Karl Helge","9 Okt 1891","12 Apr 1911","0","Ogift.","ah1"
"I41309","Karlsson","Karl Herbert","25 Feb 1919","5 Aug 1978","0","Ogift.","ah1"
"I67573","Karlsson","Karl Herman","17 Mai 1914","7 Des 1990","0","Ogift.","ah1"
"I27549","Karlsson","Karl Hilding","7 Jan 1911","28 Nov 1974","0","Ogift.","ah1"
"I27513","Karlsson","Karl Hjalmar","19 Feb 1899","20 Aug 1978","0","Ogift.","ah1"
"I17950","Karlsson","Karl Holger","25 Nov 1907","25 Feb 1972","0","Ogift.","ah1"
"I44104","Karlsson","Karl Hugo","7 Mai 1914","7 Des 1991","0","Ogift.","ah1"
"I7373","Karlsson","Karl Johan","3 Aug 1819","20 Jul 1914","0","bor kvar 1900","ah1"
"I7373","Karlsson","Karl Johan","3 Aug 1819","20 Jul 1914","0","Inhyses, f d torpare.","ah1"
"I7373","Karlsson","Karl Johan","3 Aug 1819","20 Jul 1914","0","Testes: Lars Nilsson och dess h Maria Gustafsdr i Skäggebohl.","ah1"
"I11552","Karlsson","Karl Johan","3 Apr 1826","11 Des 1893","0","Senare ägare till Rudstorp.","ah1"
"I29620","Karlsson","Karl Johan","22 Des 1850","12 Mai 1930","0","(soldat nr 90)","ah1"
"I31920","Karlsson","Karl Johan","13 Mar 1852","9 Mai 1931","0","(Medical):haemorrhaghia cerebri","ah1"
"I25219","Karlsson","Karl Johan","6 Jun 1853","","0","Med hustrun Karolina Larsdotter (gift 24 juni 1881) och deras tre barn.","ah1"
"I13175","Karlsson","Karl Johan","23 Jan 1857","19 Nov 1918","0","Änkling (15/10 1911).","ah1"
"I25537","Karlsson","Karl Johan","11 Okt 1879","9 Nov 1963","0","Ogift.","ah1"
"I35792","Karlsson","Karl Josef","22 Des 1896","31 Okt 1918","0","Ogift.","ah1"
"I72435","Karlsson","Karl Lennart","6 Jan 1920","17 Apr 2006","0","Gift man (22/11 2000).","ah1"
"I56971","Karlsson","Karl Oskar","5 Mar 1858","Ja, ukjent dato","0","Hemort: Kanin Mindre 7","ah1"
"I49874","Karlsson","Karl Oskar","24 Jan 1886","30 Nov 1934","0","Gift man.","ah1"
"I47631","Karlsson","Karl Oskar","28 Jan 1888","24 Sep 1970","0","Ogift.","ah1"
"I9917","Karlsson","Karl Oskar Sigfrid","15 Feb 1892","20 Mar 1977","0","Skolgång, klass 3-5 (folkskolans klass 1-3) i Linnéskolan, ett år i Ljungstedtska skolan, vid 14 års ålder lärling på Backers raksalong på Storgatan i Linköping, senare hos en frisör Andersson på Repslagargatan i Linköping. Studerade på Hermods. Lärling hos en perukmakare i Stockholm 1911-1913, arbetade bla med peruker till Kgl Teatern och Operan. Bosatt först på Styrmansgatan och senare (1913) på Kommendörsgatan 12 i Stockholm. Flyttade från Linköping till Norrköping (Hedvig) 1916 14/11. Bosatt på Slottsgatan 150 i Norrköping 1916-1917. Anställd hos Hallbergs frisersalong på Storgatan 5 i Södertälje 1917 11/6. Övertog Hallbergs herrfrisering på Storgatan 5 1930. Bosatt på Rådhusgatan 11 i Södertälje 1917-1923, Frejagatan 19 1923-1932, Värdsholmsgatan 10 1932-1950, Järnagatan 32B 1950-1969, Erikshällsgatan 23 från 1969 till sin död.","ah1"
"I18987","Karlsson","Karl Ragnar","23 Jun 1899","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I39294","Karlsson","Karl Vilhelm","26 Mai 1866","27 Aug 1943","0","Gift 23 mar 1895.","ah1"
"I41412","Karlsson","Karolina","3 Sep 1843","2 Jun 1883","0","Oäkta.","ah1"
"I11340","Karlsson","Knut Edvard","22 Okt 1898","14 Mai 1977","0","Faddrar: smeden Gustav Nilsson och h h i Lidetorp.","ah1"
"I11363","Karlsson","Knut Maurits","11 Jul 1898","28 Okt 1918","0","Avled på Garnisonssjukhuset i Stockhom.","ah1"
"I33437","Karlsson","Knut Oscar Lennart","3 Des 1907","30 Des 1982","0","Skild 19/1 1972.","ah1"
"I23975","Karlsson","Kristina Lovisa","26 Okt 1890","8 Jun 1909","0","Oäkta.","ah1"
"I54433","Karlsson","Magnus","","Ett 1316","0","landsdommare 1282","ah1"
"I42794","Karlsson","Majken Barbro Elisabet","29 Jul 1932","20 Mar 1952","0","Ogift.","ah1"
"I17568","Karlsson","Matilda","15 Mar 1867","9 Apr 1906","0","Oäkta, född i Fågelåsen.","ah1"
"I27761","Karlsson","Mats Lars Inge","10 Jun 1963","11 Apr 2007","0","Ogift.","ah1"
"I17943","Karlsson","Nils Gustav Ivar","7 Okt 1910","6 Apr 1996","0","Ogift.","ah1"
"I48305","Karlsson","Olga Elisabet","31 Des 1881","27 Mar 1960","0","Ogift.","ah1"
"I7623","Karlsson","Olof","9 Des 1808","31 Okt 1847","0","Från Stubbetorp.","ah1"
"I7623","Karlsson","Olof","9 Des 1808","31 Okt 1847","0","Faddrar: Jan Persson och hustru Stina Isaksdotter ibm.","ah1"
"I7623","Karlsson","Olof","9 Des 1808","31 Okt 1847","0","Gift.","ah1"
"I48469","Karlsson","Olof Peter","1890","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I21312","Karlsson","Oskar Georg Knut","30 Jan 1906","26 Jul 1995","0","Ogift.","ah1"
"I39981","Karlsson","Oskar Gustaf Gereon","10 Okt 1886","17 Aug 1918","0","Oäkta.","ah1"
"I39981","Karlsson","Oskar Gustaf Gereon","10 Okt 1886","17 Aug 1918","0","Ogift. Död på lasarettet i Östersund.","ah1"
"I39981","Karlsson","Oskar Gustaf Gereon","10 Okt 1886","17 Aug 1918","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I29884","Karlsson","Oskar Linus","28 Nov 1889","22 Jul 1912","0","Ogift.","ah1"
"I40107","Karlsson","Oskar Ragnar","7 Des 1884","30 Jun 1980","0","Ogift.","ah1"
"I21405","Karlsson","Otto Amandus","26 Okt 1878","27 Jan 1928","0","appendicitis aorta","ah1"
"I16913","Karlsson","Otto Emanuel","26 Jun 1890","18 Sep 1938","0","Ogift.","ah1"
"I28953","Karlsson","Otto Georg","16 Apr 1906","24 Des 1996","0","Ogift.","ah1"
"I8726","Karlsson","Peder","","","0","Test. Per och h.Maria ibm.","ah1"
"I8375","Karlsson","Per","","28 Nov 1754","0","Faddrar: Jon Bengtsson i Hällsås och hustru Kerstin i Rogstorp.","ah1"
"I29109","Karlsson","Per Olov","26 Jan 1930","16 Mai 2016","0","bosatt i Källaråsen","ah1"
"I33540","Karlsson","Peter","28 Sep 1973","7 Nov 1996","0","Ogift.","ah1"
"I63411","Karlsson","Petter August","11 Jul 1862","Ja, ukjent dato","0","Petter Karlsson reste till Nord Amerika i maj 1887 utan attest kan man läsa i Bjurtjärn AI:26 (1886-1895) Bild 617 / sid 589 där lösdrivare och obefintliga antecknades. Det står att hustrun reste till Nord Amerika 1889-05-11.
Enligt boken om Måns-släkten bosatte de sig i Cook County, Illinois, USA.","ah1"
"I37557","Karlsson","Petter Dionysius","2 Apr 1843","20 Jan 1893","0","ofärdig","ah1"
"I37557","Karlsson","Petter Dionysius","2 Apr 1843","20 Jan 1893","0","Ogift fattighjon.","ah1"
"I37744","Karlsson","Ragnar Valter Emanuel","8 Mar 1884","4 Aug 1909","0","Ogift.","ah1"
"I67918","Karlsson","Rakel Sofia","29 Jul 1901","26 Feb 1972","0","Ogift.","ah1"
"I38947","Karlsson","Sabina Viktoria","27 Okt 1901","18 Jun 1978","0","oäkta","ah1"
"I27469","Karlsson","Sara Linnéa","18 Jul 1907","11 Jul 1996","0","Oäkta","ah1"
"I28822","Karlsson","Sara Tansy Hildine","19 Jul 1911","12 Mai 2005","0","oäkta","ah1"
"I56403","Karlsson","Sarva","1683","","0","Vallonättling och hammarsmed.
Troligen var denna Sarve Karlsson, enligt Värmlands hammartingsprotokoll, lärdräng vid Storfors norra hammare i Kroppa socken 1715 - 1718 och mästersven vid Björneborgs östra hammare i Visnum socken åren 1723 - 1729. Brorson till Serva Eriksson.
Källa: Stefan Björn 10 feb 1999 Anbytarforum https://forum.rotter.se/index.php?topic=125716.0","ah1"
"I11339","Karlsson","Selma Linnéa","22 Des 1895","23 Jan 1972","0","22/2?","ah1"
"I9683","Karlsson","Sigrid Teresia","26 Des 1886","29 Jun 1946","0","Oäkta dotter.","ah1"
"I78204","Karlsson","Siri Maria Albertina","29 Nov 1919","22 Jun 1964","0","2:a giftet. Gift 1:a 22/8 1942 Frånskild 4/2 1957.","ah1"
"I18038","Karlsson","Sven","22 Jul 1781","22 Jan 1785","0","koppor","ah1"
"I48309","Karlsson","Sven Gustaf","16 Okt 1891","5 Okt 1918","0","Ogift.","ah1"
"I11366","Karlsson","Sven Valdemar","15 Mai 1906","30 Apr 1993","0","Ogift.","ah1"
"I19567","Karlsson","Uno Oskar Arvid","31 Mai 1925","5 Sep 1982","0","Ogift.","ah1"
"I23481","Karlsson","Vera Maria Linnéa","13 Mai 1921","8 Mar 2007","0","Gift Byström, änka 2/12 1996.","ah1"
"I11337","Karlsson","Viktor","18 Jul 1859","16 Jan 1947","0","Faddrar: Per Erik Jonsson och h h Johanna Jansdotter i Prinserud.","ah1"
"I16902","Karlsson","Viktor Daniel","11 Des 1881","6 Okt 1910","0","idiot","ah1"
"I65216","Karlsson","Vilhelmina Sofia","13 Jan 1878","28 Apr 1959","0","Hos svinskötaren Johan Hjalmar Pettersson.","ah1"
"I26969","Karlsson Boij","Elias","18 Mar 1831","25 Okt 1910","0","Byslaktare enligt Sigfrid Edström.","ah1"
"I26969","Karlsson Boij","Elias","18 Mar 1831","25 Okt 1910","0","Änkeman.","ah1"
"I12950","Karlsson Engström","Gustav Valfrid","28 Apr 1882","Ja, ukjent dato","0","Celtic
Från Liverpool, England med Celtic.","ah1"
"I18391","Karlsson Holm","Gustav Vilhelm","21 Nov 1873","Ja, ukjent dato","0","senast","ah1"
"I18391","Karlsson Holm","Gustav Vilhelm","21 Nov 1873","Ja, ukjent dato","0","Dopvittnen: Johan Henrik Öhrman o h h Karolina Petersdotter från Kvarnbäck.","ah1"
"I29968","Karlsson Holmberg","Karl Gustav","23 Nov 1858","Ja, ukjent dato","0","Oäkta, född i Nysund där modern varit boende sedan sommaren 1857.","ah1"
"I25064","Karlsson Rådberg","Karl Johan","26 Sep 1850","6 Apr 1919","0","Oäkta.","ah1"
"I25064","Karlsson Rådberg","Karl Johan","26 Sep 1850","6 Apr 1919","0","Vittnen: Olof Olsson och h h Anna Jansdotter fr. Strömsnäs ägor i Karlskoga sn.","ah1"
"I48596","Karlsson Skanke","Örjan","1403","Mellom 1471 og 1474","0","Riddare, Hövitsman i Hackås. Född omkring 1403 i Hov, Hackås (Z). Gift 2 ggr. Hövismannadömet över Jämtland och Härjedalen synes riddar Örjan ha erhållit av konung Karl Knutsson då denne efter kröningen den 20 november 1449 i Trondheims domkyrka på återvägen gästade sin trogne undersåte på Hov. I realiteten efterträdde han sin broder Erik, sysslomannen men med ökad myndighet och en däremot svarande titel, hövitsman. Nyttjades av kung Karl som härförare vid infall i Norge i slutet av 1452 och tidigt 1453. Blev senare medlem av av kung Karls svenska råd och var 1457 kommendant vid Stockholms slott. Under natten till den 24 februari 1457 blev han utsedd till befälhavare över Stockholms slott när Kung Karl icke fann annan utväg än att sätta sin egen person i säkerhet och lämna sin från landsidan kringrända huvudstad och som flykting seglade över till Danzig. Då kung Kristian I senare intog staden, blev herr Örjan, kanslern, doktor Ryting och andra anhängare till kung Karl tagna till fånga och misshandlade av danskarna. (Mona Grimstad - Nils Ahnlund) Som sannolikt anses att Örjan efter frigivningen en tid dolde sig på Sätuna hos hustruns förste make Peter Jönsson Schack. (Skuncke) Norden är vid denna tid i en trestatsunion med Kristoffer av Bayern som gemensam kung. Den 15 september 1445 anslår Kristoffer till sin unga 15-åriga gemål Dorotea av huset Hohenzollern som morgongåva bl.a. Jämtland. Drottning Dorotea, en politiskt begåvad, ihärdig och klok kvinna, överlever sin make. Hon äktar den danske kungen Kristian I av Oldenburg. Unionen faller nu sönder. Kampen om makten efter Kristoffer leder under 1449 till att två kungar väljs - Kristian I och Karl Knutsson Bonde. Några av landets stormän kröner på försommaren Kristian i Oslo och denne hyllas senare i Marstrand. Frostatingsbönderna i Tröndelagen beslutar däremot erbjuda Karl Knutsson kronan 17 juni. Denne drar i oktober med 500 ryttare över värmlands- gränsen till Hamar. Biskopen (Örjans brorson Karl Jensson) är där vunnen för den svenske Karl. Örjan torde ha känt till detta och Karl väljes där 28 oktober och fortsätter till Trondheim, där han krönes av Norges ärkebiskop Aslak Bolt den 20 november 1449. I domkyrkan dubbas då femton nya riddare, dåtidens högsta utmärkelse, som endast de högst förtjänta fick. Örjan Karlsson synes ha varit en av dem. Sin riddartitel blir han trogen. (Sven Schylberg)
Förste kände herre till Hov i Hackås var Karl Pedersson, död år 1430. I ett köpebrev av 1438-04-30 från änkan Rådgerd Kettilsdotter nämns första gången den man som blivit mest känd av ätten Skancke, nämligen Örjan Karlsson. I brevet överlåter Rådgerd gården Heglid i Sunne till herr Ylian (kyrkoherde Örjan). Brevet uppräknar fem söner och mågar till Rådgärd, alla närvarande vid tillfället, nämligen Peder, Örjan, Erik, Jens och Olav. Örjan Karlsson är den förste infödde jämtske riddaren som vi känner. Han vapensköld bestod av ett sporrklätt ben, en 'skånk' på jämtska. Denne Örjan var en typisk jämte på det viset, att han precis som hemprovins slets mellan olika regenter. Än var han den svenske kung Karl Knutsson Bondes (1408-1470) närmaste man och hövitsman i Jämtland. Än kastades han i fängelse och torterades av den Kristian av Oldenburg (1426-1481), kung i Danmark 1449-1481 och i Sverige 1457-1464.
Detta är förhistorien: I ett morgongåvebrev av 1445-09-15 gav kung Kristoffer III av Bayern (1416-1448), svensk kung 1441-1448, åt sin unga drottning Dorotea bl. a. vårt land Jämtland med allt vad därtill hör. Änkedrottning Dorotea (1430-1495) gifte sig sedan år 1449 enligt tidens sed med nye kungen på Danmarks tron, Kristian av Oldenburg. Men nu blandade sig den svenske kungen Karl Knutsson i leken. Det visade sig då, att stormännen i sydnorge ville ha Kristian till kung, medan folket i Tröndelagen föredrog Karl Knutsson. Nu gällde det att handla snabbt. Med 500 man drog Karl Knutsson Bonde genom Värmland till Trondheim, där han lät ärkebiskopen kröna sig 1449-11-20. Samtidigt dubbades femton nya riddare och en av dessa var Örjan Karlsson från Hov i Hackås. På återvägen till Sverige stannade kung Karl minst en vecka i Jämtland, troligen som gäst hos den nydubbade riddaren Örjan Karlsson. Men slaget var ingalunda vunnet med detta, de ledande i Norge höll på den danske kungen. Emellertid hade kung Karl med Örjans hjälp 1452-08-13 lagt Jämtland under svenskarna. Örjan nämns i brev som riddare och hövitsman i Jämtland och Härjedalen. Med eller utan kungens närvaro drog Örjan tre gånger mot Tröndelagen med väpnad här. Varje gång blev han tillbakaslagen, tredje gången dessutom nesligt. När danske kungen med en massa stormän närmade sig 'då flydde förenämnde Örjan försmädligen till skog och mark med sitt sällskap'. Det verkar nästan som om kung Karl utnyttjade den godtrogne och säkert hederlige och rättskaffens jämten, som han bundit upp med sin riddartitel.
Nästa gång vi hör om Örjan Karlsson 'den sköna man', som krönikan säger, befann han sig i Stockholm, utsedd till befälhavare på slottet, medan kung Karl skuddade stoftet av sina fötter och flydde till Danzig. För nu var kung Kristian på krigsstråt och tågade in i Stockholm midsommardagen år 1457 som svensk kung. Örjan kastades i fängelse, men blir så småningom fri och gifter sig med en frälseänka från Uppland. Den halsstarrigt envise kung Karl gör ett nytt misslyckat kuppförsök och Örjan, som tydligen var inblandad också denna gång, kastas ånyo i fängelse och torteras nesligt. Efter frigivningen vände Örjan tillbaka till hemgården i Hackås. Han överlät år 1469 halva sin gård till sonen Karl Örjansson och blir 'sytningsman', d.v.s. han bodde kvar på gården enligt den tidens visa åldringsvård. (Källa: Sällsamheter i Jämtland, Daga Nyberg, 1981)
De främsta bland de adliga krigarna var riddarna som dubbades av kungen. Riddarna betjänades av adliga väpnare och småsvenner. Riddarväsendets anda var chevaleresk. Trohet, heder och ära framställdes som höga ideal. Till riddarnas plikter hörde att skydda de svaga. I första hand kom detta gälla kvinnorna, och de hyllades tillsammans med kampen och äventyret i sånger och romaner. En ringa del av denna kontinentala riddardiktning nådde i sent och stympat skick fram till vårt land. Genom sina väl behärskade rörelser ville riddarna framstå som ett föredöme i värdighet och sinnesjämvikt inför mängden. Den nya stormansklassen var väl medveten om sitt värde och sin plats i samhällshierarkin och fann ett sätt att uttrycka sin exklusivitet i bild. Det skedde genom heraldiken, genom vapensköldar och andra tecken. (Källa: Alf Åberg)","ah1"
"I58643","Karlsson Stenström","Axel Teodor","9 Nov 1871","9 Des 1933","0","Ogift.","ah1"
"I29595","Karolinasdotter","Anna Maria","7 Apr 1858","10 Okt 1868","0","Oäkta.","ah1"
"I29869","Karolinasdotter","Anna Viktoria","27 Mar 1884","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I16672","Karolinasson","Johan August","12 Sep 1851","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I32260","","","","","","",""
"I39758","Keller","Elin Viktoria","8 Mar 1891","19 Nov 1966","0","Oäkta.","ah1"
"I31361","Kenberg","Daniel","28 Sep 1764","13 Feb 1853","0","Description: 060222 40135","ah1"
"I48599","Kettilsdotter","Radgerd","1380","1445","0","Född omkring 1380 i Heglid, Sunne, Hackås (Z). Sägs vara dotterdotter till Olav den helige men det är fel. Död omkring 1445 i Hov, Hackås (Z). Död efter 1438 enligt Espell. Sålde sitt gods Heglid i Sunne, Hackås, för 70 Mark 30/10 1438. (Skuncke)","ah1"
"I54581","Kettilsson","Ture","","Ca 1327","0","Omnämnd första gången 1283 såsom deltagare i det stormannamöte, som Magnus Ladulås samman- kallat till Hälgö, och var redan då riddare. Tre år senare (22 maj 1286) bevistade han ett nytt sådant möte i Stockholm; först 11 september 1288 omtalas han uttryckligen som riksråd. Efter konung Magnus död tog han del i förmyndarstyrelsen för den unge Birger Magnusson. Sedan Birger själv tillträtt regeringen, verkar Ture lång tid framåt ha stått i gunst hos denne. Han blev sålunda (senast 1310) konungens kammarmästare - en av de första med denna titel i våra hävder - och i brev av 1313 och 1315 framträden han som lagman i Tiohärads lagsaga. En brytning tycks dock ha uppstått mellan konungen och hans förtroendeman. I alla händelser har konung Birger någon tid före sitt fall besatt kammarmästareämbetet med en annan person. Även från lagmansposten blev Ture enledigad. Ture deltog i den unge Magnus Erikssons val till konung 1319 och bevistade sedan flitigt rådsmötena under den nya regimen åren 1320-1322. Sistnämnda år inträdde han i den mot änkehertiginnan Ingeborg riktade stormannakonfederationen i Skara 20 juli, men därefter försvinner hans namn ur källorna, och 1327 omtalas han som död. Var Ture haft sin sätesgård, är fullständigt obekant, men då han vid flera tillfällen beseglar brev som är utfärdade i Kalmar, är det inte uteslutet att redan han har ägt Kråkerum, som i varje fall år 1343 var i ättens besittning.
- - -
Död mellan mellan 1322 och 1327. Var riddare 1283 och riksråd 1288 samt kung Birger Magnussons camerarius 1310-18. Var lagman i Värend 1313-18. Underskrev föreningen i Skara 20 juli 1322, men därefter försvinner hans namn ur källorna och han var död 29 mars 1327. Han tog efter konung Magnus ""ladulås"" död del i förmyndarstyrelsen för den unge Birger Magnusson och synes, sedan Birger själv tillträtt regeringen, en lång tid framåt ha stått i gunst hos denne.","ah1"
"I49034","Kiel","Laurits Georg","16 Apr 1848","9 Feb 1896","0","bokholder 1878
Hovedbokholder i Trondhjems Brannforsikring.","ah1"
"I9134","Kiel Christophersdatter","Alethe","20 Jun 1795","3 Feb 1878","0","Faddere var Niels Monsen, Mons Nielsen, Marren og Aurløv Jolsdatter, alle fra Norfiorden, samt Hana Larsdatter Skuldgammen (Johanna Larsdatter Schulgam, 48 år i 1801).","ah1"
"I9134","Kiel Christophersdatter","Alethe","20 Jun 1795","3 Feb 1878","0","Christen Andreas hadde overtatt bygselen av 6 mark i Kragnæs i 1828:
«Kraknes [Tromsøysundet]:
Bygselseddel fra propr. Maursund til Christen Heggelund Christensen på 6 mark i denne
Gård, tidligere brukt av Martinus Christensen, lnr. 240, datert 04.06.1828, tinglyst 23.06.1828».
Ved folketellingen i 1865 bodde Alethe hos sine sønner på Kragnæs, hun var da 75 år
gammel. Ved EDB-registreringen av folketellingen kalles hun feilaktig «Mette».
I 1875 er hun «Føderaadskone» og bor hos sin eldste sønn, Kristoffer, på den ene av Kragnæs-gårdene. Hun har 1 ku og 4 får.","ah1"
"I7651","Kiellin","Olof","28 Aug 1714","3 Sep 1763","0","""7 juni 1732 beviljades Olof Kiellin i Källaråsen fod 2ne ...""","ah1"
"I9167","Kielsen Strømmen","Christopher","Ca 1688","1758","0","Christopher var 12 år ved manntallet i 1701.
Det er sannsynlig at han var gift med Abelone Hansdatter Strømmen som var fadder da
hans sønn, Kiel, døpte datteren Aleth i 1757. Antagelig ble Kiels datter Abalona, døpt i 1761,
oppkalt etter sin farmor.
Strømmen med Strømsfjord hadde i 1723 en landskyld på 1 våg, 1 bismerpund og 12
merker. Christopher brukte 1 bismerpund 12 merker.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
59.
Gaarde Nafne:
Strømmen med Strømsfiord.
Opsidders Tall:
3 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
2de Huusmands pladser som føder 2 Kiør 6 smaler.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Beleiligt til Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Tungvunden. Nordlent.
Sæd:
Saaer 2 tn. Byg.
Korn aufling:
4 tndr.
Hæste og Creature:
16 Kiør - 20 Sourer - 10 Geder - 3 Hester.
Huusmandens Creator er 2 Kiør - 6 Sourer.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 1 - 12.
Forhøied:
1 - 1 - 12».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Torleifs Enke.
[2]: Christopher Kieldsen.
[3]: Ole Kields:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 2 - 0.
[2]: 0 - 1 -12.
[3]: 0 - 1 - 0.
[Sum]: 1 - 1 -12.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 - 32.
[2]: 0 - 24.
[3]: 0 - 16.
[Sum]: 0 - 72».
Christopher var fadder til en «Alett» i 1754 (Kirkebok 1753-78, folio 31). Han var fadder
ved dåpen til Aleth, datter til sønnen Kiel, i 1757.
Christopher døde i Strømmen i 1758:
«XX Søndag efter Trinitat blev begraven Christopher Kieldsøn Strømmen Ætat 70 ann».
-->> Pric Kielsen Strømmen fikk datteren Henrica i 1760. Elen Kielsdatter var fadder
(Kirkebok 1753-78, folio 46).","ah1"
"I9270","Kiil","Anders","1765","Ja, ukjent dato","0","Faddere var Mats Borchrewinck, Jens Villung, Hans Simonsen, Mad. Jørgens og Anne Larsdatter.","ah1"
"I8429","Kiil","Beret","10 Mai 1864","3 Jun 1864","0","Død før Hjemmedaab bekræftet","ah1"
"I8416","Kiil","Dödfött","8 Apr 1861","8 Apr 1861","0","dödfött","ah1"
"I9209","Kiil","Jon Steffensen","1615","12 Nov 1689","0","Jon var Trondhjemsborger og antagelig den første som tok opp Bentsjord som borgerleie
i siste halvdel av 1600-tallet. Bentsjorden skrives «Bendtz Jord» i 1567, Bendziord i 1610 og i
1614, Bensiord i 1723. Første ledd er mannsnavnet Bent (Bengt) av det latinske navnet
Benedictus.
I en artikkel om «Bentsjord, den gamle herregård i Troms» i Håløygminne, har Jens
Solvang omtalt Kiil-ætta.
«Ætta stammet fra Trondheim. Som stamfar nevnes Adrian Rochertsen Falchener. Han
var rådmann og borgermester i Trondheim fra 1519 til 1589, altså i 70 år, og var 120 år gl. da
han døde. Den nest kjente av ætta er Jon Steffensen Kiil, nordlandshandler med borgerleie i
Troms, hvor nevnes ikke, men en kan sikkert gå ut fra at det var på Bentsjord.
Hans første hustru, Malene, døde i 1687, og 24.01.1687 ble det i Trondheim
utferdiget arvekontrakt for Jon Steffensens barn, Hans og Ellen, fra dette ekteskapet.
Jon døde i Trondheim 12. novbr. 1689.
Samme året gav han til Tromsø kirke en altertavle som hadde følgende innskrift:
«Aff den actbare oc fornemme Mand Jon Steffensen Kiil. -
Gud til Ære oc Kirken til Beprydelse er denne tafle foræret til minde om
min forrige salig Qvinde Karen Hansdaatter Hagerup,
hvis legeme hviler - - til en fuld Opstandelses Herlige Morgen,
oc den Gudelskende og dyderige Matrone Karen Andersdaatter Tisnes.
Kirken foræret 18. may Anno 1689».
Jon Steffensen var 3 gange gift:
1) med Karen Hansdtr. Hagerup
2) med Malene Hansdtr. Schjødt
3) med Karen Andersdtr. Althe.
Bare med sin andre hustru hadde han to barn, sønnen Hans Johnsen Kiil og datteren
Elen Jonsdtr. Kiil».
Skifte etter Jon ble avholdt i Trondheim 12.11.1689.
Utdrag av skifteprotokoll nr. 2 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
i 1958:
«Skifte åpnet 12.11.1689, avdødes navn: Jon Steffensen Kiil.
Enke: Karen Andersdatter. Tynn (gift ivår).
Avdøde var først gift med Mallena Hansdatter Schiøt og hadde med henne nedennevnte
to barn.
Derefter var han gift med Maren Hansdatter Hagerup, men både dette og siste ekteskap
var barnløse.
Det var trette mellem barna og stedmoren som møtte ved sin svoger Tron Pedersen.
Barn: Hans Jonsen Kiil 20 år og Ellen gift med Anders Hansen.
Brutto formue 1579 Rd. netto 884 Rd.,
derav leie og bruk i Nordland [Bentsjord i Troms] som enken fikk,
gård 300 Rd. og
sølv merket bl.a. Jørgen Reersen, Ole Knudsen, Augustinus Hansen, Thomas
Hansen, Jens Skanche.
Enken hadde efter sine foreldre arvet Holvigen i Namdal, Fosland, Aune og Sandvik.»
Anders Ole Hauglid skriver i «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» om
en Stephen Jonsen som sammen med Hans Hansen i 1650 svarte skatt for hver sin halvdel
av Hamnvåg i Malangens 2 pund fiskelandskyld. Stephen ble sittende på gården til 1673 da
han fremdeles skattet av hele bruket. Året etter ligger imidlertid en del av gården øde. Hauglid
skriver så:
«Hva som har skjedd med Stephen, vet vi ikke. Han kan ha flyttet til Bentsjord, men
denne antagelsen bygger bare på navnelikhet til den senere Jon Steffensen Kiil som ble
uteliggerborger på Bentsjord».
Ved manntallet 27.06.1666 var den 56 år gamle Stephen Jonsen tilbake
som eneste bruker. Til hjelp hadde han knekten Nils Johansen som var 25 år og den 8 år
gamle sønnen, Elias:
«Gaarde:
6. Hamnvog - 2 Pd.
Opsiddere:
Stephen Jons: - 56 Aar - 2 Pd.
Ellias St: - 8 Aar - er Søhnn.
Knecte:
Niels Joh: - 25 aar.»
I 1667 var det lite brendefang «oc eller ingen anden til felde». Stephen skattet for hele
gården og betalte foruten ½ vog i leding, 12 merker i ostetiende. Gården hadde ikke hest, men
skattet av 4 kyr og 12 smaler:
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Hafneuog - 2 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Steffen Jonsen.
Landschyld: 2 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 12 Mark.
Holder:
Kiør: 4.
Smaller: 12.
Lidet Brendefang, er ellers ingen anden tilfelde».","ah1"
"I8421","Kiil","Magdalene Wilhelmine","16 Apr 1865","16 Apr 1865","0","Av Christopher Kiil","ah1"
"I8421","Kiil","Magdalene Wilhelmine","16 Apr 1865","16 Apr 1865","0","Død førend Hjemmedaab bekræftedes.","ah1"
"I3353","Kiil Fyhn","Kristoffer Bergeton","14 Feb 1857","3 Des 1914","0","på sjøen","ah1"
"I9814","Kiil Gamst","Anders","1768","Ja, ukjent dato","0","bevillingsdato","ah1"
"I9168","Kiil Pettersen","Christopher","20 Mai 1823","5 Jun 1894","0","Faddere: Christopher Kjelson Strømmen, Kjel Christophersen, Morten Christophersen, Gudetta Mortensdatter og Christianne Pedersdatter Nordbye.","ah1"
"I9168","Kiil Pettersen","Christopher","20 Mai 1823","5 Jun 1894","0","I 1865 bodde han på Kragnæs, men den yngre broren, Carl Frederik, var «husfader».
Han hadde da 1 hest, 6 kuer og 13 får. Utseden var ½ tønne poteter.
Hans kone het Golla Hansdatter og var født ca. 1816. De ble gift 12.10.1845.
Golla døde som kaarkone av lungebetennelse 27.05.1894.
I 1875 bor han på den ene av Kragnæs-gårdene med sin kone og mor. Han har 1 hest,
4 kuer og 11 får. Utseden er 1 tønne poteter.
«E. Kaarmand Kristoffer Kihl Pettersen» døde i 1894, 71 år gammel, dagen etter at hans
kone ble begravet. Begge ble jordfestet på Storstennæs kirkegaard, Golla 04.06.1894 og
Christopher 11.06.1894.","ah1"
"I6594","Kil","Alet Catrina","Ca 1737","","0","Etter at Anders døde i 1751 overtok Ahlet jektefarten en tid før Moursund kom til og overtok.","ah1"
"I9694","Kilberg","Stina","26 Nov 1807","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Gustav Olsson i Prästgården samt unga Sven Svensson i Norra Torp, Margareta Andersdotter i Prästgårdenm Kajsa Jonsdotter i Norra Torp.","ah1"
"I9306","Kildal Pettersen Kragnæs","Andreas","15 Jan 1825","19 Apr 1858","0"," Faddere var Gdbr. Nils Christophersen og Golla Larsdatter Strømmen, Gdbr. Hans M. Christophersen Strømmen, Pigen Berthe Nilsdatter Guldkh... i Maaselven [1 år i 1801, datter til Niels Halsteensen (38 år i 1801) og Anne Oudensdatter (36 år i 1801) på Guldhav, Målselv i Lenvik annekssokn], Gdbr. Anders Hansen Finnæs og Ingeri Christophersdatter ibid .","ah1"
"I18647","Kindfors","Karl Johan","27 Mar 1883","4 Sep 1953","0","Ogift.","ah1"
"I41971","Kindfors","Lars Göran Birger","22 Apr 1955","30 Nov 2005","0","Ogift.","ah1"
"I11716","Kindfors","Nils","1747","25 Feb 1781","0","Vid sin död beskrivs han som gårdsfogde vid Norra Ölsboda.","ah1"
"I26644","Kindfors","Oskar Henry","24 Jun 1920","1985","0","Ogift.","ah1"
"I55246","King of Dublin","Gothfrith,","ansl 920","","0","Y","ah1"
"I55007","King of Dublin, Man and Galloway","Margad (Eckmarcach),","","1065","0","Although Ashley does show his father as Ragnall (as shown here), he does hedge this saying that his ancestry is uncertain. Margad was first established as King fo Dublin in 1035. He later claimed the kingdoms of Man and Galloway, after being deposed in Dublin.","ah1"
"I55439","King of England","Alfred ""the Great"",","Ca 849","26 Okt 899","0","Alfred, succeeded his brother Æthelred as King of Wessex in April 871. Both he and his brother were sons of King Æthelwulf. The only English King called ""The Great,"" Alfred is renowned both for his ability as a war leader and for his love of learning. He can be counted with Charlemagne, as one of the two most outstanding rulers of the 9th century. Alfred was crowned king at Winchester, 871; founded the British Navy, organized the militia, compiled a code of laws, built schools and monasteries, and invited scholars to live at his court. He was a good scholar and translated many books.
Alfred was the first English monarch to plan systematically for the defense of his realm against the Danes, with whom he was almost constantly at war from 876 until the end of his life. He was also the first monarch of an English Kingdom to become a symbol and focus of national unity. Although effective ruler only of Wessex and English Mercia, he was regarded as the protector of all the English living under Danish rule.
At that time, the Vikings, or Danes, who had invaded England in 793, were pushing to take Wessex. They had already defeated East Anglia, Northumbria and Mercia. However, Alfred was successful in his bid to defeat the Vikings at the battle of Edington, and Wessex did not fall under Danish rule. He prevented the Danish conquest of England, defeating them at Edington (878) after a campaign of guerrilla warfare. After his victory he allowed the Danes to keep their conquests in Mercia and East Anglia provided that Guthrum, their King, was converted to Christianity. Alfred built a navy of Warships to defend the south coast against further Danish invasions (885-86 ;892-96) and protected Wessex with a chain of fortifications. He took London (886), this gaining control of all England except the Danish areas. This led to general English recognition of his leadership. After his death, however, Wessex and Mercia were still unable to expel the Danes from England.
A learned layman, Alfred tried to ensure that his country men had the opportunity to become literate. To that end, he relied upon the bishops of the Anglo-Saxon church both to teach and to seek out students. Alfred himself translated into Anglo-Saxon the Pastoral Care of Pope Gregory I, Orosius' Seven Books of History against the Pagans, Boethius' Consolation of Philosophy, (possibly) the Ecclesiastical History of the Venerable Bede, and part of St. Augustine of Hippo's Soliloquies. To each of these except the fourth he added his own commentary. Alfred's military victories saved English culture and national identity from destruction, and his intellectual activities began the education of his people in the Latin heritage.Ref: Academic American Encyclopedia RASC 1-15. (ASC 853,871,891,894,897,901;DNB, I 153-162; Asser:Life of Alfred).
During his reign, Alfred bettered his kingdom and the lives of his subjects. He originated the system of burhs which emerged in England: fortified towns were located such that no one lived more than 20 miles from one, meaning that they could reach safety in a day's marching. Thirty burhs existed during the time, and many of them still survive today. A total of 27,000 men were required to defend the burhs, and the fact that they did defend them is a testament to Alfred's organizational and military skills. The army was also revamped under him, and Alfred had new ships built in order to meet the Danes at sea.
One of Alfred's greatest contributions to his people was his interest in educating them. To this end he issued a law-code, he brought scholars to Wessex, he translated books, himself, from Latin to (Old) English, and he likely ordered the writing of the Anglo-Saxon Chronicle, a history of the Anglo-Saxons which would be updated each year. One of Alfred's laws reads as follows:
""If anyone ties up an innocent ceorl, he is to pay him 10 shillings compensation. If anyone whips him he is to pay him 20 shillings compensation. If he places him in the stocks, he is to pay him 30 shillings compensation.""","ah1"
"I55452","King of England","Edwy (Ædwig) ""the Fair"",","942","1 Okt 959","0","Reign 955-959. He lost Mercia and Northumbria. He forced St. Dunstan into exile. By his tyranical proceedings, the immorality of his private life, his connection with Elgiva alienated the affections of his subjects.","ah1"
"I55173","King of France","Henry I Capet,","1006","4 Aug 1060","0","Duke of Burgundy, Count of Paris.","ah1"
"I55449","King of Jutland","Harald Parcus (Klak),","Mellom 851 og 873","Mellom 894 og 958","0","Harold ""Klak"", King of Haithabu, King of Rustringen, 819-827, King of Jutland. His wife, Elgina, was a daughter of Æthelred (Ethelred) I, King of Wessex.","ah1"
"I55450","King of Kent","Athelstan,","800","852","0","After death of father, kingdom of Kent went to Athelstan. He may also have been the King of East Anglia.","ah1"
"I55474","King of Kent","Cuthred,","","807","0","Reign 798-807.","ah1"
"I55446","King of Kent","Ealhmund,","758","786","0","Eahlmund or Alemund or Edmund, son of Eafa. ""A.D. 784. At this time reigned Elmund King in Kent, the father of Egbert; and Egbert was the father of Athulf (Aethelwulf)."" Ref. (ASC 784, 854; ARSC 1-12). He reigned from 784 to 786. He married a daughter of Æthelbert II, Joint-King of Kent.","ah1"
"I55274","King of Man","Olavus,","Ca 1168","","0","Y","ah1"
"I55091","King of Man & Dublin","Godred I Crovan ""White Hands"",","1030","1095","0","Godred var konge på Isle of Man.
Sir Robert Douglas of Glenbervie, Baronet, THEBARONAGE OF SCOTLAND, Edinburgh, 1798, p. 374. ""It is universally acknowledged, that the Macleods of Scotland are descended of the Norvegian kings of Man, of whom we shall heregive a brief account, as recorded in the chronicle of thatisland, published with Cambden's Britannia, anno 1586. ""I.GODFRED, sirnamed [sic] Crovan, son of Harold the Black, of the royal family of Norway, being appointed sovereign of Man and the western isles, by king Harold the Imperious, came with a fleet and army, and took possession of his kingdom, anno 1066;but the superiority still remained with the kings of Norway.""Godfred left three sons. 1. Lagman. 2. Harold. 3. Olave orOlaus, a child at his father's death. ""Godfred reigned sixteenyears, died in the Island of Islay, and was succeeded by hiseldest son."" !REIGN: Reigned 1066-1082. !BIOGRAPHY: John Burke, Esq., A GENEALOGICAL AND HERALDICHISTORY OF THE COMMONERS OF GREAT BRITAIN AND IRELAND, Vol. II,Baltimore, Genealogical Publishing Co., Inc., 1977, pp.175-178. It is acknowledged universally that the Macleods ofScotland, sprang from the Norwegian Kings of Man, of whichmonarchs the following is a brief narrative, as recorded in the Chronicle of the Island, published with Cambden's Britannia,anno 1586. I. Godred, surnamed Crowan, son of Harold, the Black, being appointed sovereign of Man, and the Western Isles,by Harold, the Imperious, came with a fleet, and army, and tookpossession of his kingdom, anno 1066, but the superiority stillremained with the kings. He left at his decease three sons, 1.Lagman 2. Harold 3. Olaus, or Olave, a child at his father'sdeath. !BIOGRAPHY: Rev. Dr. Donald MacKinnon, MACLEOD CHIEFS OF HARRISAND DUNVEGAN, Edinburgh, The Clan MacLeod Society, 1969, pp.1-2. !BIOGRAPHY: Alick Morrison, THE CHIEFS OF CLAN MACLEOD, EastKilbride, Scotland, Associate Clan MacLeod Societies,1986, pp.14-15. ""The founder of the last dynasty to rule Man and the Isles was Godred Crovan, a son of Harold the Black of 'Ysland' (i.e. Iceland). His origin is obscure, although various conjectures have been made to trace his genealogy. It is, however, certain that he was not a mere adventurer. He derived a considerable amount of support from the Hebrides and he was successful in establishing a dynasty that lasted for two centuries and was never seriously challenged. These circumstances argue that he was in some way related to some of the previous Kings of the Isles. ""He first came to notice in1066, when we find him in conjunction with Godred, son ofSigtrygg, king of man and the Isles at the time, assisting King Harold Hardrada of Norway and Tostig Godwinson, in the invasion of England. The invaders were routed by Harold Godwinson, King of England and a brother of Tostig at theBattle of Stamford Bridge. King Harold of Norway and Tostig were slain. The two Godreds managed to escape to the Isle ofMan. King Godred Sigtryggson of Man and the Isles died shortlyafterwards and was succeeded by his son Fingal. Godred Crovanseems to to have returned to Iceland, but in 1071 he is inNorway, busily collecting an army to invade the Isle of Man. Hereceived strong naval support from the Hebrides, but for somereason, he met with stubborn opposition in Man. Despite twosetbacks, he finally triumphed in battle at Scaefell. Sograteful was he to his Hebridean supporters that he gave them achoice of taking possession of the island or plundering it.Eventually the Hebrideans received the South part of the islandin close proximity to his own residence; the people of Man weredriven into the Northern portion. All accounts agree thatGodred Crovan was a powerful ruler: he conquered Dublin and alarge part of Leinster: he forbade the Scots on the westernseaboard of Scotland to build any vessel requiring more than three bolts in its construction. He was married and left issue,three sons, Lagman, Harold and Olaf. He died of pestilence inIslay in 1087.""","ah1"
"I55093","King of Man and the Isles","Olav I Bitling ""the Red""","1097","1154","0","Olav var konge på Isle of Man, og ble gift med jarldatteren Ingeborg Håkonsdtr..
Lots of nicknames: ""the Red"", ""Dvergen"", ""Bitling"", ""Tit-Bit""
Olav I Bitling Godredson av Suderøyene yrke: konge, g. (1) Alfreca Fergusdatter av Galloway, f. Irland, yrke: prinsesse, g. (2) Ingeborg Haakonsdatter. Olav døde 1153, Suderøyene.","ah1"
"I55464","King of Mercia","Ceolwulf,","","823","0","He succeeded his brother, Cenwulf. He was dethroned withina few months by a rival named Beornwulf, the details which are not known.","ah1"
"I55470","King of Mercia","Cænwulf","730","823","0","Cenwulf came to power after the death of Offa's son, Egfrith (distantly related). Cenwulf invaded Kent and installed his brother, Cuthred as King of Kent. He also attempted to gain power over the East Angles. He also raided the Welsh and as his power grew came to call himself ""emperor"", the first to do so since Charlemagne. Cenwulf was a strong king with a vicious and uncontrollable temper.","ah1"
"I55461","King of Mercia","Witglaff,","","840","0","Mercian eoldorman who claimed the throne after the death of Ludeca.","ah1"
"I55090","King of Norway","Eric I ""Blodøks"" ""Bloody-Axe"",","Ca 895","Ca 954","0","Eirik 1 Blodøks, ca. 895-954, eldste sønn av Harald Hårfagre.Etter farens død representerte Eirik riksenheten overfor brødrene,hvorav flere ble drept. Det lyktes den yngste av dem, Håkon Adalsteinsfostre, å fordrive Eirik, som så senere ble konge i Northumberland.
Eirik 1 Blodøks (blood-axe), ca. 895-954, oldest son of Harald Fair-Hair. Followed his father on the throne, ruling over his brothers, whereof several were killed. The youngest, Håkon Adalsteinforstre, succeeded in running Eirik out of the country, and Eirik later became king in Northumberland.","ah1"
"I55035","King of Scotland","Malcolm III Canmore ""Bighead"",","Ca 1033","13 Nov 1093","0","Malcolm's first attempt to gain the kingship came in 1054, when he invaded Scotland with an English army and fought a battle on 27 July. It was not a decisive battle for either side; higher Scottish losses were reported, but Earl Siward's son was killed, and Macbeth remained king. Macbeth does, however, appear to have been seriously weakened by the battle. In 1057, Malcolm made his second attempt on the throne. He was defeated by Macbeth on 15 August 1057, but Macbeth was mortally wounded, and died the next day. Macbeth was succeeded by Lulach son of Gillacomgain. Lulach proved to be less stern opposition, and Malcolm defeated and killed him on 17 March 1058, and took the kingship. Malcolm soon turned on his English allies, and invaded Northumbria in 1061.
Another invasion in 1070 was not well received by William the Conqueror, who invaded Scotland in 1072, and forced Malcolm to give up his son Duncan as a hostage. Malcolm successfully dealt with internal opposition in 1077, when he defeated an attempt by Lulach's son Maelsnetchai to seize the kingship. A raid on England in 1079 was defeated, but a successful raid in 1091 set off the chain of events which lead to Malcolm's death. William Rufus refused to respond to overtures from Malcolm in 1093, and Malcolm invaded England for the last time. During the siege of Alnwick Castle in Northumbria, Malcolm was ambushed and killed along with his son Edward. He was succeeded by his brother Donald Ban.
Three children with Ingeborg; at least 8 children with Margaret.","ah1"
"I55458","King of Wessex","Athelbald (Ethelbald),","Ca 831","20 Des 860","0","Reign: 858-860","ah1"
"I55459","King of Wessex","Athelbert (Ethelbert),","836","Ca 866","0","Reigned 860-866. Under-King of Kent 858-860","ah1"
"I55447","King of Wessex","Egbert III ""the Great"",","784","Ett 19 Nov 838","0","Eighth King of all Britain, claimed title of Bretwalda. Reigned 802-839. In 800 at the decease of King Brithric, Egbert was called by the voice of his countrymen to assume the Government of Wessex, and he subsequently succeeded in reducing all the Kingdoms of the Heptarchy under his sway. His reign, a long and glorious one, is memorable for the great victories he achieved over the Danes. (See Europäisch Stammtafeln Bund II tafel 58.)
Egbert laid the foundations for the ascendancy of Wessex among the English kingdoms. At first an unsuccessful claimant to the Wessex crown, he finally became King in 802. Egbert defeated the Mercian King Beornwulf at Ellandune (825) and briefly (828-29) held the kingdom of Mercia itself. He was also recognized as King in Kent, Surrey, Sussex,and Essex and received the nominal submission of Northumbria. The later years of his reign were marked by frequent Danish raids on England. The male line of kings descend from him to Edward theConfessor and the female line to the present time.
The official male line of descent for the British Royalty begins with Egbert and concludes with Edward the Confessor. The female line extends to the present time. Egbert's wife, Eadburh, was a daughter of Theodoric IV (Makhir) Aymeri of Autun, shown elsewhere in this genealogy.
The death of Egbert looks like it took place in 839, as there are many ref. refering to his reign from 802-839. ""Egbert dies leaving a greater Wessex 839"". King Egbert of Wessex has died, ending a 37-year reign in which he reshaped...
Stewart Baldwin says: The ""orthodox"" genealogy of Egbert makes him a son of Ealhmund, son of Eafa, son of Eoppa, son of Ingild, brother of king Ine of Wessex (688-726). The generations prior to Ine are a separate matter, and this posting will be concerned with the generations listed above. Egbert's father Ealhmund is not otherwise identified in any source from the ninth century, but it has been frequently noted that there was a king of Kent of that name (ruling ca. 784) who would make a chronologically plausible father. If you make the reasonable assumption that the two Ealhmunds were one and the same, this gives Egbert a known (but extremely obscure) father. Although this assumption cannot be considered certain, it does seem at least probable, so let us assume this identity for the remainder of the posting.
Some believe that the pedigree back to a brother of Ine has been fabricated. It must be admitted that the evidence for Egbert's pedigree is not so good as we would prefer to have. However, in my opinion, the case for a fabricated pedigree has been overstated. If the pedigree is fabricated, what evidence is there that this was the case? The argument that Ealhmund was a king of Kent (and therefore not of the West Saxon dynasty) is not a good one, for the Kentish monarchy was very unstable during the entire period, and had a succession of kings that were either of obscure origin, or were princes from foreign dynasties. During the same period, the dynasties of both Essex and Mercia had supplied kings to Kent. If Essex and Mercia could do it, why not Wessex? A prince from Wessex obtaining the Kentish throne would just be one more example of what was going on there, both before and after the reign of Ealhmund.
WAS THE PEDIGREE FABRICATED?
So, what direct evidence is there that the generations between Egbert and Ingild (or some of them) were fabricated? To my knowledge, there isn't any. The well known fact that SOME of the generations (i.e.,
pre-Cerdic) in this genealogy were fabricated does not constitute evidence that THESE generations were. However, for the sake of argument, let us assume for the moment that the generations back to Ingild were fabricated, in order to give Egbert a relationship to Ine that he did not have, and let us see where such an argument would lead.
The first question would then be, when was the pedigree written down for the first time? In principle, it could have been written down any time between the accession of Egbert in 802 (since it would be unlikely to have been written down earlier), and the reign of Egbert's grandson Alfred the great (the age of the earliest manuscripts giving the genealogy). Now, 802 is only 76 years after the death of Ine, which is pretty close to living memory. One of the basic facts about the fabrication of genealogies is that the earlier the fabricated generations are, the easier it is to get by with it without being caught. Fabricating such a link during the time of Egbert without being caught would have been very difficult, so if the genealogy is fabricated, then we would almost have to assume that it was written much later, say in the reign of Alfred, and even then, it would not be that far outside living memory.
If we make that assumption, we run into another problem, that of motive. The obvious motive for a phony genealogy is to strengthen claims to the throne on the face of possible opposition. However, by the time of Alfred, the dynasty of Egbert was already quite secure on the throne. Of course, they were in danger from the Danes, but that was an external threat. By the time of Alfred, Egbert and his sons and four grandsons had occupied the throne of Wessex for six consecutive reigns, and the only other claimants to the throne who are known were also descendants of Egbert. (Faking a genealogy only helps if the other claimants don't have the same descent.) Of course, these arguments do not prove that the pedigree is genuine, but they do serve to illustrate how inconclusive the argument for fabrication is.
WHAT WAS THE KENTISH CONNECTION?
In addition to the probability that Egbert's father was king of Kent, the other evidence of a Kentish connection is onomastic, as there were two kings of Kent named Egbert. In what one might call the ""revised orthodox"" genealogy of Egbert, his patrilineal line of descent is kept exactly as in the orthodox genealogy, and a marriage with a Kentish princess is hypothsised (with differences in the details, depending on who is doing the hypothsising), in order to explain Ealhmund's reign as king of Kent and Egbert's first name.
Another possibility that has been mentioned is a patrilineal Kentish descent for Egbert (abandoning the ""orthodox"" genealogy). If this is supposed to mean a patrilineal descent from the kings who ruled Kent in the seventh and early eighth centuries, then I think that this can be considered very unlikely. The reason for this (in addition to the lack of supporting evidence) is that if it were true, it would make Egbert (and Alfred) a direct male line descendant of both Aethelbert, the first Christian Anglo-Saxon king, and Hengist, the mythical (but real to people of the ninth century) first Anglo-Saxon invader of Britain. I consider it unlikely in the extreme that Alfred would have abandoned such a politically useful genealogy if there were any truth to it.
So, what of the ""revised orthodox"" genealogy. It is plausible enough, but there are other possibilities. Given the chronology of his reign, Egbert of Wessex was probably born during the reign of Egbert II of Kent (764-79). If Ealhmund had been an exiled West Saxon prince seeking his fortune in the turbulent Kentish politics of the time, naming his son after the king of Kent might be a politically astute move, even if there were no genealogical reason for doing so. (If this is true, Egbert II of Kent might have even been the Godfather of Egbert of Wessex.) (In fact, we see something similar a couple of generations later, when Aethelwulf of Wessex gave two of his sons, Aethelbald and Aethelred, the names of previous Mercian kings, despite the fact that there is no evidence for a Mercian descent. Could Aethelwulf have been giving his sons names which would be acceptable to the people of Mercia?) This is admittedly speculative, but it does show that there is a plausible scenario which has no genealogical connection to the earlier kings of Kent.
CONCLUSIONS
The following two conclusions are my main opinions on the matter. Given the sometimes heated arguments which have been made on this subject in the past, I suspect that others may have different opinions.
1. The ""orthodox"" genealogy of Egbert back to Ingild is most likely correct, although it would certainly be nice if we had better evidence to that effect.
2. The suggestion that Egbert was a descendant of the kings of Kent in the female line, while plausible enough, is too weakly supported to be regarded as anything more than one possibility.
Stewart Baldwin","ah1"
"I55443","King of Wessex","Æthelred (Ethelred) I,","840","23 Apr 871","0","Description: killed in battle","ah1"
"I55443","King of Wessex","Æthelred (Ethelred) I,","840","23 Apr 871","0","Reigned 866-871. The vikings launched a full scale invasion of England. He died after his victory at Ashdown leaving his brother to fight on. Some say buried at Sherborne Abbey. He was reputed as a Saint after his death.","ah1"
"I55448","King of Wessex","Æthelwulf (Ethelwulf),","Ca 806","13 Jan 858","0","Originall buried at Steyning, but body later moved to Winchester Cathedral.","ah1"
"I55448","King of Wessex","Æthelwulf (Ethelwulf),","Ca 806","13 Jan 858","0","King of Wessex, Sussex, Kent, Essex. Reigned 839-856 (abdicated). Under-king of Kent 825-839 and 856-858. Renown for his military prowess, he reputedly defeated 350 viking ships in 851. He reduced taxation, endowed the Church, made lay lands inheritable, and provided systems of poor relief. He visited Rome in 839. His wife, Osburga was a daughter of Oslac (Oslake) ""the Thane"" of Hampshire.
Aethelwulf, King of England, 839-858, d. 13 Jan. 858; m. (1) Osburh, daughter of Oslac, the royal cup-bearer. Ref. (ASC 823,836,840,853,854).ARSC Line 1-14.","ah1"
"I55455","King of York (Jorvik)","Æthelwold (Ethelwald),","868","905","0","Reigned 901-905. Pretender to the throne 901. Married a Nun from Wimborne Minster.","ah1"
"I55268","Kjarvalsdatter","Kormlod","0850","","0","Y","ah1"
"I49013","Kjeldsberg","Harald","5 Mar 1883","27 Okt 1951","0","Uteks. fra T.T.L. 1904, Maskinlinjen. 1904-1905 v. Union Iron Works skibsbyggeri, San Fransisco. 1905 - 1906 gullgraver i Nome, Alaska. 1906 - 1908 på ertsfundsundersøkelser i Nevada. Kom tilbake til Norge i 1912 og bosatte seg først i Trondhjem. Kom senere til Bergen og derfra til Oslo hvor Aslaug
døde og ligger begravet på Nordstrand kirkegård.","ah1"
"I49013","Kjeldsberg","Harald","5 Mar 1883","27 Okt 1951","0","(Research):","ah1"
"I49004","Kjeldsberg","Johanne Sofie (Tulla)","5 Apr 1917","14 Apr 2002","0","Rikstelefonen, forskjellige kurser, operatør i EDB.","ah1"
"I49055","Kjeldsberg","Ole Saxe","28 Feb 1847","1 Mar 1904","0","1875 var han handelsfullmektig ved Kaafjord Altens Kobberværk.","ah1"
"I53432","Kjellander","","12 Feb 1868","12 Feb 1868","0","dödfödd","ah1"
"I53533","Kjellander","Johan Anton","16 Aug 1902","27 Aug 1989","0","Ogift.","ah1"
"I53527","Kjellander","Rut Hedvig Ingeborg","29 Sep 1893","7 Jul 1957","0","Ogift.","ah1"
"I53534","Kjellander","Sven Henrik","5 Sep 1903","30 Des 1981","0","Ogift.","ah1"
"I13363","Kjellarsdotter","Anna","23 Nov 1830","16 Jan 1907","0","Ogift.","ah1"
"I13357","Kjellarsdotter","Maria","17 Jun 1816","28 Jan 1901","0","1900
Hos sonen Nils och hans familj.","ah1"
"I13360","Kjellarsson","Olof","15 Mai 1823","Ja, ukjent dato","0","Bodde som ogift änkeman hos sin broder Nils.","ah1"
"I46289","Kjellberg","Maria Beata","1715","9 Mai 1761","0","1717","ah1"
"I80144","Kjellbom","Eva Liselotte","28 Okt 1968","7 Jun 1995","0","Ogift.","ah1"
"I72723","Kjellin","Jonas Petter","6 Mar 1838","5 Jan 1920","0","Änkling 14 dec 1908.","ah1"
"I9269","Kjelsdatter","Abelona","","","0","Faddere var Hans Simonsen Strømmen, Torlof Ædiæsen Tisnes, Mad. Brødiker, Margreth Klausdatter Fisnes og Piertine Monsdatter Strømmen.","ah1"
"I9267","Kjelsdatter","Aleth","","1770","0","Faddere var Christopher Kilsen Strømmen, Cornelius Larsen Strømmen, Aleth Kihl
Bensjord, Abelone Hansdatter Strømmen og Anne Larsdatter Strømmen.","ah1"
"I9273","Kjelsdatter","Aleth","","Ja, ukjent dato","0","Faddere var Jens Willumsen, Søren Monsen, Boletha Schiother, Anne Margreth Fridrichsdatter og Berith Maria Strømmen.","ah1"
"I9267","Kjelsdatter","Aleth","","1770","0","15 år gammel","ah1"
"I9268","Kjelsdatter","Anna Martha","1760","Ja, ukjent dato","0","Faddere var Morten Kihl, Jens Wilhelmsen Ebeltoft, Margaretha Kihls, Martha Larsdatter Strømmen og Johanna Olsdatter Tromsøe.","ah1"
"I9272","Kjelsdatter","Anne Keldal","","","0","Faddere var Ole Fransen, Hans Kiil, Maren Schuster, Anne Nilsdatter ..., og Ingebor Stephensdatter Troms.","ah1"
"I9271","Kjelsdatter","Ingeborg","","","0","Faddere var Morten Kiil, Karnelius Larsen, Inger Margreth Kiil Strømmen, Anne Larsen Strømmen og Johanna Hansdatter.","ah1"
"I9274","Kjelsdatter","Ingeborg Ana","","Ja, ukjent dato","0","Faddere var Johannes Monsen, Hans Simensen, Inger Andersdatter Kiil, Giertorie Monsdatter og Maren Lem.","ah1"
"I7013","Kjelsen","Christopher","","15 Mar 1833","0","I 1801 var Christopher fæstebonde og fisker på gården Strømmen, Tromsøysund, og oppgis å være 46 år gammel. På gården bodde deres barn: Inger Elisabeth (18 år og ugift), Kiel (16 år og ugift), Abelone (12 år), Niels (10 år), Ane Wivike (10 år) og Alit (egentlig Alethe, 6 år). I husholdet hadde de også:
Kiel Jørgensen, «tieneste dreng», 24 år og ugift.
Ingebor Olsdatter, «tieneste tøs», 20 år og ugift.
Ole Olsen, «Almisse lem», 70 år og ugift, «Nyder underholdnig i huuset med hans kones tieneste - samt noget av fattigkasse».","ah1"
"I7013","Kjelsen","Christopher","","15 Mar 1833","0","1755","ah1"
"I7013","Kjelsen","Christopher","","15 Mar 1833","0","«Stadfested Samme dag (XVIII Søndag efter Trinit) Kiel Christophersøns barns Daab af Strømmen hiemmedøbt av Klokkeren Willum Jensøn, N: Christopher.» Faddere Hans Kihl Finfjord, Jørgen Willumsøn L..., Kield Larsøn Strømmen, Martha Larsdatter ibid og Aleth Kiel Bentsjorden.","ah1"
"I7013","Kjelsen","Christopher","","15 Mar 1833","0","I 1831 overdro Christopher 15 mark i gården til sønnen Niels:
«Strømsgården, «Strømsfjord med Strømmen» - Hillesø [Tromsøysundet].
Skjøte fra Christopher Kjelsen til sønnen Niels Christophersen på 15 mark i denne Gård, datert 07.01.1831, tinglyst 10.07.1832».
Det ble også foretatt en utskiftning 27.09.1831, tinglyst 10.07.1832.","ah1"
"I7874","Kjællingmule","Berguith","Ca 1435","Ett 1465","0","Torleffs mor kalles i tavlen Bergiut, et navn som er ukjent i Norge, og som er blitt tolket på ymse vis, bl.a som Brynhilde, men oftere som Bergit. Kjæælingmule er den danske varianten av oksehodet... og henspeiler til slektsvåpenet.","ah1"
"I7791","Kjællingmule","Torleiv","1380","","0","Torleif gm. Ingeborg førte våpen med oksehode i rosenkrans.","ah1"
"I7851","Klakk Halvdansson","Harald","800","844","0","Sannolikt den förste kristne nordiske kungen. (Källa: Alf Henriksson).","ah1"
"I7851","Klakk Halvdansson","Harald","800","844","0","Kung troligen 812-813 och 819-827, Under de inre striderna sökte han hjälp hos kejsar Ludvig 'den fromme' och skall då också ha låtit döpa sig. (Källa: Bra Böcker)
Den danske kungen Harald, som fördrivits från sitt eget land erhöll Rüstringen som förläning år 826 och år 841 förlänades Harald ön Walcheren av de tyska kejsarna, som på detta sätt sökte tillförsäkra sig och sitt rike ett visst mått av beskydd. (Källa: Vikingen, Nordbok 1975).","ah1"
"I58093","Klarkvist Palmén","Karl Oskar","10 Des 1898","18 Aug 1920","0","Ogift.","ah1"
"I14134","Klasdotter","Britta","","Ja, ukjent dato","0","1727","ah1"
"I14864","Klasdotter","Britta","1725","11 Nov 1792","0","1725","ah1"
"I13763","Klasdotter","Karin","","15 Mai 1789","0","1733","ah1"
"I13762","Klasdotter","Kerstin","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Hans i Mölnerud, Olof Olofsson i Fåen, h. Malin Persdotter i Mölnerud, h. Dordi Persdotter i Rangnerud.","ah1"
"I31338","Klasdotter Hasselquist","Maria","Mellom 1701 og 1708","15 Jan 1787","0","86 år gammal","ah1"
"I58","Klasson","Asta Viola","29 Okt 1916","25 Nov 1988","0","På dansgolvet i Folkets hus.","ah1"
"I13765","Klasson","Olof","","Ja, ukjent dato","0","1736","ah1"
"I9385","Klemetsson","Jonas","","1767","0","1702","ah1"
"I80230","Klingberg","Astrid Margareta Kristina","30 Jun 1908","26 Aug 1908","0","Gift Åblom, änka 14/5 1972.","ah1"
"I80241","Klingberg","Hans Lennart Helmer","31 Jan 1925","5 Jun 2005","0","Driftsingenjör 1975.","ah1"
"I23784","Klingzell","Sofia Agneta","27 Des 1868","Ja, ukjent dato","0","20 mars från Göteborg.","ah1"
"I722","Knudsen","Christen","1633","Ca 1702","0","Holder half Jegtefahr med sl Hansz Mortensens Enche, dog bestaar Disses Vilkaar alle udj schyld og gield Bruger dog en Liden Handel med Credit fra Bergen Leilending.","ah1"
"I722","Knudsen","Christen","1633","Ca 1702","0"," I 1666 drev Christens mor, Trine Henriksdatter Hofnagel, vistnok noe handel, og det
samme gjorde Christen på Reinsvoll. Senere finner vi Christen på Nordeidet.
Manntallet for 1663-66 viser:
«3. Reenswold - 1½ W.
Opsiddere: Christen Knuds: br: 1½ W. 33 Aar.
Sønner: Knud Christens: 1 Aar 8 uger.
NB: Den Residerendis Capellan på Kalfsøen klager, at bemelte Reenfvold er taget fra
hannem och klocheren,
og forundt fougdens Svoger. (Den fouget er nu død)».
Det var 3 drenger på gården. Klagen i manntallet gjaldt at fogden Mads Pedersen
Søegaard hadde tatt de jordene presten og klokkeren brukte på Reinsvoll, og latt Christen,
som var hans svigersønn, etablere gård og jekteleie der.
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Reinsvold liggende paa Reinøe - 4 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Blifuer nu 1 W.
Christenn Knudsenn.
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 7 Mark.
Føder:
Kiør: 2.
Smaller: 10.
Heste: 1.
Lide StoedDefect(?) paa Brendefang och Jorden opgaves med mask(?) och U-føre».
Jekteleiet på Elvevoll (Hansnes) ble etablert i 1660-årene og eksisterte
sammenhengende frem til 1801-03, under Hegelundenes ledelse. Fra ca. 1700 satt Hans
Hegelunds enke, Ingeborg her, i jektesameie med Christen på Nordeidet.
En handelsskatt som ble pålagt fastboende handelsfolk i tiden 1670-79 viser at de
menn som i 1670 hadde «noe lite bruk», dvs. handel, og ble pålagt skatt, var få. Det var i
Karlsøy sogn Hans Mortensen Hegelund på Hansnes, som nå hadde overtatt jekta etter sin
mor, og i 1672 også overtok heimegården, og det var Christen Knudsen på Reinsvoll, som
senere delte jekta med Hans, og fra ca. 1689 var bosatt på Nordeidet. I Helgøy sogn var det
også to, Bertel Hansen, bosatt på Bårset ca. 1663-78, og Peder Ingebrigtsen i Torsvåg fra
1666, i Nordskar fra 1672. Ingen av de 4 synes å ha drevet noen stor handelsvirksomhet, og
bare en hadde jekt.
Lensmannsombudet var på denne tiden mest et tillitsverv, som helst ble gitt folk fra den
økonomiske overklasse. Dette var et forhold som skulle vare utover på 1700-tallet.
Lensmennene skulle være fogdens medhjelpere, men de opptrådte også på tinget som en del
av lagretten. Ved utstedelse av tingvitner sto lensmannen ofte i spissen for lagrettemennene.
Hvert tinglag hadde sin lensmann. Det var ingen inntekter lagt til stillingen utover en viss
skattefrihet. Fra 1694 fikk lensmannen 3 daler i godtgjørelse for å utføre 3 reiser i forbindelse
med inndriving av skatterestanser for fogden. Dette var begynnelse til et avlønningssystem.
Lensmennene var tydeligvis ikke pålagt tinghold, selv om tinget stundom ble avholdt på deres
gårder. De lensmenn vi kjenner var nesten alle jekteskippere. De var da utgått fra jekteleiene i
Nordskar-Lanes, Vannvåg, Karlsøy, Reinsvoll-Nordeidet (Christen) og Nord-Grunnfjord (Søren
Mortensen Hegelund). Tildels ser vi at lensmennene satt meget lenge i stillingen, spesielt etter
ca. 1650, opptil 20-30 år hver.
I 1690 får vi en ny skatteliste over handelsfolket, bortsett fra byborgerne. Handelsmann
Christen Knudsen på Nordeidet nevnes ikke i denne listen, til tross for at han eide part i
Hansnesjekta, noe som nok skyldes skattefrihet som lensmann. Hans sønn, Knud, satt nå med
handel på Søreidet.
Da «Gammellensmannen» Christen Knudsen på Nordeide døde i 1702 overtok Nils
Nilsen Lemming på Grågården ved Hansnes.
Manntallet for 1701 viser for Nord-Eide i «Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe
Tingsted»:
«Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
Lensmand.
Holder half Jegtefahr med Sl: Hans Mortensens Enche,
Dog Bestaar Bege dissis Vilkor allene udj shyld og gield.
B... gir dog en liden Handel: med Credit fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Noreyde.
Opsidernis Nafne - Deris alder:
Christen Knuds: - 69.
Sønnernis Nafne - Deris alder:
Hans Christens: - 28.
Olle Christens: - 21.
Den første har Credit fra Bergen med en ringe Handel.»
De hadde 7 drenger på gården.
Fra det bevarte skiftemateriale fra 1690-årene og begynnelesn av 1700-tallet får vi et
godt innblikk i handelsforholdene, både fra debitorenes (fiskerbøndenes) og kreditorenes
(handelsmennenes) side. Det er særlig bevart godt med handelsskifter. Av de 14-15 som drev
lokalhandel ca. 1690 er det bare 4-5 vi ikke har skifter etter. Likeles savnes skiftet etter
Christen, men vi har boet etter hans enke fra 1712.
Vi kan fastslå at det ikke har vært drevet kontanthandel. Det eneste som er oppført i
skiftene, er 2 daler i sølvmynt hos Hans Guttormsen på Slettnes. Slikt har tydeligvis vært en
sjeldenhet. Heller ikke de store handelsmenn satt inne med penger, selv om det kanskje var
slikt som var lettest å stikke unna ved et bo-oppgjør. Dette gjelder også handelsskifter til midt
på 1700-tallet. At penger fantes, ser vi av det rike skiftet til «Skjærvøykongen» i 1694. Det kan
imidlertid se ut til at pengeflommen fra ca. 1520, nå var tørket inn.
Til ekstraskattene skulle riktignok skaffes mynt, men det har tydeligvis ikke vært mer
enn det som gikk til skatten. Forøvrig har man satt midlene i sølv, der det var noe overskudd.
Penger har heller ikke vært en verdimåler i samhandelen, det var tørrfisken. I almueskiftene er
all lokal gjeld ført opp i antall våger tørrfisk. Tallet ble hentet direkte fra handelsmannens
bokholderi og deretter omregnet til penger i skiftet (1 våg lik ½ daler). Det betyr at bokholderiet
har vært viktig i samhandelen. Her ble det ført opp hva som ble levert av produksjon
(fiskevarer, tran, februksprodukter etc.) og hva som ble tatt ut til utrustning og forbruk, alt notert
i tørrfiskverdi. At tørrfisk har vært regneenheten, viser hvor viktig denne varen var i det
økonomiske systemet. Penger var en vare man skaffet seg for å betale ekstraskattene.
Dette stilte store krav til et godt bokholderi, og det ser ut til at også de lokale
debitorbøkene har vært skikkelig ført. I Nord-Grunnfjord fantes f.eks. i 1717 «Den salige
manns vel kondisjonerte regnskapsbok». I booppgjørene måtte gjelden dokumenteres ved
fremlegging av hovedbøkene eller utskrift, med referanse til sidetall. På Helgøy var det hele 3
slike protokoller. Den eneste som kanskje slurvet litt, var fogden. Her sto gjelden i
«kladdebøker», men dette synes å ha sammenheng med at han mest drev med varebytte, ikke
kredittsalg. Der gjelden ikke var godt nok dokumentert, ble fordringen avvist av skifteretten.
Det ser ikke ut til at sikring av fordringer har vært særlig vanlig. Vi har ett eksempel på
at en fordring fra Bergen på en lokal handler delvis var sikret ved «revers» (gjeldsbevis). I noen
tilfeller ble det utstedt obligasjoner.
Den lokale handel har i stor grad vært konsentrert om stevnetidene, dvs. når jekta gikk
til Bergen, og når den kom tilbake. Det har ikke vært vanlig å sitte med store varebeholdninger
utover vinteren. Ingen av de større handelsmenn satt med handelsvarer av betydning, uansett
tidspunkt for skiftet. Ingen steder er det oppført lagerbrygger eller egne butikkbygninger. Man
har klart seg med en sjå, ei bu eller et naust. Det betyr at de fleste kunder har levert sine varer
når jekta lastet inn for Bergensturen, og hentet returvarene når jekta lossa inn om høsten.
Kundene har altså for en stor del selv sittet med den varebeholdning de trengte for et års
forbruk. Det eneste vi kan finne av varer er følgende: Helgsøy hadde i 1696 litt krutt, bly og
klede som kan ha vært butikkvarer. Nord-Grunnfjord hadde i 1714 litt vadmel og lerret
liggende, noen nye skjorter og fine halsduker, foruten litt pepper og ingefær. I Helgøy-boet
fantes noen huder og skinn som kan ha ligget i påvente av avskipning.
Små varebeholdninger hos handelsmennene har ført til et visst behov av å
komplettere i løpet av året. Vi har mange eksempler på at de lokale handelsmenn har lånt varer
hos hverandre som mel, tobakk, vin, tjære, snøre, malt, salt, foruten rede penger. Dette kan da
ha gått både til eget forbruk, og til kundene.
Det er klart av hovedmassen av omsetning og utredning har skjedd gjennom et lokalt
handelssystem, ikke ved direkte samhandel mellom fiskerne og Bryggekjøpmennene i Bergen,
slik den vanlige oppfatning har vært. Dette ser vi klart av de mange lokale
handelsmannsskifter vi har fra slutten av 1600- og tidlig 1700-tall, og av skiftene etter de
enkelte fiskere, der vi får oversikt over deres totale gjeldsforpliktelser.","ah1"
"I1380","Knudsen","Ole","","","0","Fra Lyngen.","ah1"
"I54027","Knutsdotter Sparre","Cecilia","Ca 1288","12 Mar 1350","0","(Research):Nämns som Bo Nilssons (Natt och Dag) trolovade 16 maj 1306.
Levde som änka 25 mars 1336, då hon med bifall av sina barn skänkte en gård i Torpa sn till S:t Martins kloster i Skänninge, i vars kloster hennes dotter Elena Bosdotter ingick 1336.
Fru Cecilia ägde jord i Bråbo och Ydre hd i Östergötland.
Levde ännu 18 november 1347 och 12 mars 1350.
Tidigast död 12 mars 1350","ah1"
"I13662","Knutsson","Anders","1651","","0","Gamla ärliga änklingen Anders Knutsson i Tobyn, ... sonen Anders mente vara vid 90 år.","ah1"
"I13662","Knutsson","Anders","1651","","0","Vid Eriks dop är ej faderns efternamn infört i dopboken.","ah1"
"I54592","Knutsson","Erik","Ca 1176","10 Apr 1216","0","oegentligt även kallad «i»Erik X«/i» (under 1200-talet kallades han «i»Erik II«/i»)«u» «/u»","ah1"
"I54592","Knutsson","Erik","Ca 1176","10 Apr 1216","0","År 1205 undkom han från slaget vid Älgarås där hans tre bröder stupade. Vistades därefter tre år hos släktingar i Norge, återkom 1208 och besegrade Sverker den yngre i slaget vid Lena . Erik valdes till kung samma år, men kröningen ägde rum först i november 1210, det vill säga efter slaget vid Gestilren , då Sverker den yngres trupper återigen besegrats och Sverker den yngre själv dödats. Kung Eriks kröning är för övrigt den tidigast kända kröningen i Sverige och den utfördes av biskop Valerius , en tidigare anhängare av kung Sverker den yngre.
Under den tidigare delen av sin regeringstid hade kung Erik en jarl vid namn Folke, vars anhängare bland stormännen kom att kallas «i»folkungar «/i». Denne Folke dog dock redan i slaget vid Gestilren i juli 1210. Påven Innocentius III tog 1216 Sverige i beskydd och bekräftade kung Eriks besittningsrätt inte bara till Sverige, utan även till de områden han kunde vinna från hedningarna . Tidigare hade Innocentius III varit på kung Sverker den yngres sida. Brevet avsändes den 4 april 1216 och hann därför inte nå kung Erik innan han dött en knapp vecka senare (10 april ).
Mycket lite är känt om kung Eriks regeringstid. I Västgötalagens kungalängd står dock att han var en «i»god årkonung«/i», det vill säga att skördarna var goda under hans regeringstid. Baneret som kung Erik fört i slaget vid Gestilren förvarades hos lagman Eskil i Skara , som 1219 överlämnade det som hedersgåva till den gästande isländske lagsagesmannen Snorre Sturlasson .
Han titulerades «i»Erici D.G. Regis Sverorum«/i» omkring 1210.[2]
","ah1"
"I49570","Knutsson","Olof","2 Mar 1712","19 Jun 1796","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I49740","kolbrännare Olofsson","Anund Jakob","25 Jul 1007","Ca 1050","0","Vattenöst till Anund men döpt till Jakob i Husaby av St Sigfrid","ah1"
"I49740","kolbrännare Olofsson","Anund Jakob","25 Jul 1007","Ca 1050","0","Faderns medregent 1019","ah1"
"I55422","Kollsdatter Orkneys","Ingrid","ansl 1145","","0","Y","ah1"
"I55105","Konålsdatter fra Barrøyene","Alvdis ""hin barreyska""","Uppsk 0870","","0","Y","ah1"
"I30134","Korneliusdatter","Anna Elisabet","","Ja, ukjent dato","0","1854","ah1"
"I30135","Korneliusdatter","Ingeborg Birgitte","","17 Okt 1938","0","1860","ah1"
"I47350","Korneliusdatter","Karoline","1826","Ja, ukjent dato","0","1820","ah1"
"I30136","Korneliusdatter","Martina Maria","","Ja, ukjent dato","0","1863","ah1"
"I30132","Korneliusen","Elling Nikolai","2 Jan 1849","Ja, ukjent dato","0","1848","ah1"
"I30133","Korneliusen","Johan Fredrik","","Ja, ukjent dato","0","1852","ah1"
"I5588","","","","","","",""
"I5549","Krag","Erling Ottar","7 Jun 1913","12 Okt 1981","0","(Research):Tok slektnavnet Krag 30 mai 1956.","ah1"
"I5577","","","","","","",""
"I5565","Krag","Jørgen Paul","1 Apr 1920","11 Nov 2005","0","(Research):Tok slektnavnet Krag 30 mai 1956.","ah1"
"I5571","Krag","Kalle Edvin","1 Sep 1922","16 Jul 1995","0","(Research):Tok slektnavnet Krag 30 mai 1956.","ah1"
"I68606","","","","","","",""
"I9820","Krag","Rasmus","1721","15 Jun 1780","0","Skipper på Stord, prokurator iBergen 1768.","ah1"
"I5560","Krag","Sverre Olsen","17 Nov 1917","29 Jan 1996","0","Hjemmedøpt av Nils Andersen.","ah1"
"I5560","Krag","Sverre Olsen","17 Nov 1917","29 Jan 1996","0","(Research):Tok slektnavnet Krag 30 mai 1956.","ah1"
"I7955","Krag Jakobsson","Simon","1490","Før 1562","0","i 1550-årene","ah1"
"I7955","Krag Jakobsson","Simon","1490","Før 1562","0","Han førte slektsvåpenet 3 halvmåner over en bjelke.","ah1"
"I7953","Krag Simenssøn","Peder","1520","29 Des 1580","0","Sin første undervisning fik Peder Simonssøn paa Bergen latinskole, hvorefter han studerede ved Kjøbenhavns universitet fra 1548 til 1552, understøttet dels af faderen, dels og fornemmelig af biskop Geble Pederssøn.","ah1"
"I7953","Krag Simenssøn","Peder","1520","29 Des 1580","0","Av dansk adel.","ah1"
"I1510","Krants Rasmussen","Petter","29 Apr 1828","21 Feb 1890","0","flyttet deretter til Ullsnes","ah1"
"I1510","Krants Rasmussen","Petter","29 Apr 1828","21 Feb 1890","0","Død på Kabelvågs sykehus.","ah1"
"I56435","Krinsson","Kristofer","Ca 1638","1703","0","Mästersmed vid Bjurbäcken öv. -(1689-90), 1693-1703, ålderman, ""illa sjuk"" 26/5 1703, död, 65 år. (Var gift 1688). Färnebo härads domböcker: okt. 1688 s. 293 nr 3 - hor med pigan Gunilla; mars 1689 s. 325 nr 2 - slagsmål med Bryngel Larsson ibid; mars 1689 s. 325 nr 3 - hor med pigan Gunilla; okt. 1689 s.24 nr 10 - slagsmål med Bryngel Larsson ibid; mars 1690 s. 59 nr 4 - stämningsförsittning, förbudsbrott. Bergsting: 20/7 1688 mål 18. I alla dessa mål kallas han Kristoffer Krinsson.","ah1"
"I1241","Kristensdatter Borlund","Inger","1681","","0","ca 1758","ah1"
"I1147","","","","","","",""
"I1148","Kristensen","Kristense","18 Mar 1883","17 Jan 1956","0","Stadfestet 27 mai 1883 i Karlsøy kirke.","ah1"
"I7262","Kristensson Bergqvist","Karl","28 Nov 1874","2 Apr 1938","0","Ogift.","ah1"
"I1998","Kristiansen","Hildur","","","0","Per og Hildur er tvillinger.","ah1"
"I9834","Kristiansen","Karolius","","Ja, ukjent dato","0","Karolius Olai Kristiansen f. 06.05.1908 d. 28.05.1997 post nr 1997 8150, Salten sorenskriverembete.","ah1"
"I1997","Kristiansen","Per","","","0","Per og Hildur er tvillinger.","ah1"
"I157","Kristiansson","Anna Paulina","4 Des 1887","5 Aug 1964","0","Ogift.","ah1"
"I157","Kristiansson","Anna Paulina","4 Des 1887","5 Aug 1964","0","Hade drängen Daniel Anton Danielsson","ah1"
"I293","Kristiansson","Jonas Emanuel","17 Aug 1884","27 Jun 1961","0","Ogift.","ah1"
"I42239","Kristiansson","Julia Kristina","12 Jul 1893","8 Nov 1900","0","Dopvittnen: Nils Karlsson i Åskott, Karl Karlsson õ h i Östersund, Sven õ h i Hölje, Magnus Magnusson i Hölje, pig. Anna Jonsdotter i Skör.","ah1"
"I53979","Kristiernsson","Peder","","Ca 1555","0","Skäggeby (nu Karlsjö), Alseda, Småland","ah1"
"I8503","Kristmansdotter","Elin","Ansl 1602","","0","Gifter seg 1629 som änka, första äktenskapet finnes ej med i vigselboken som startar 1626.","ah1"
"I8505","Kristmansdotter","Ingegärd","Ansl 1610","","0","Gifter sig 1633.","ah1"
"I8572","Kristmansdotter","Maria","1675","","0","Detta är modern till Karin som dör 11 apr 1775 i Anderstorp.","ah1"
"I8481","Kristmansson","Lars","","","0","Namnet är ej angivet i dopboken, ren antagelse att det är Lars som är döpt denna dag.","ah1"
"I8481","Kristmansson","Lars","","","0","(Research):25 jul 1656 gravlägges ett av barnen i Lyrestad.
12 aug 1677 gravlägges ett av barnen i Lyrestad.","ah1"
"I64499","Kristoffersdatter","Anna Margrethe","1755","1807","0","(Research):(datter av Kristoffer Andersen og Anikken Jonasdatter)","ah1"
"I15534","Kropp","Adam","8 Aug 1798","8 Feb 1873","0"," Bosatt i Spjutbäcken, Varnum (S) 1798-1802, i Skarphyttan 1803-08,
i Hättälv 1808-12, smeddräng vid Lillfors 1812-14, vid Stordors N.
1814-15, inskriven 1815, smeddräng vid Lillfors 1815-18,
mästersven vid Degerfors 1818-20, vid Bofors 1820-28, vid
Ribbingsfors 1828-31, mästersmed vid Bofors 1831-34, vid Matlång
1834-48, hjälpsmed där 1848-64, f. d. där 1864-73. Enl.
Hammarsmedskassans räkenskaper 1837-39: ""Krossade vänstra armbågen
sent på aftonen den 5 febr. 1837 under ena bälgvågen. På
lasarettet i Filipstad 17 veckor, samt 9 veckor hemma. Ofrmögen
till arbete i 8 månader. Framtida men""","ah1"
"I13017","Kropp","Alma Josefina","25 Apr 1873","","0","skeppet Majestic
Från Liverpool.","ah1"
"I13009","Kropp","Augusta Flaminia","13 Sep 1881","7 Des 1940","0","Till bröderna Alexander och Peter.","ah1"
"I37850","Kropp","Carl L.","1899","","0","Hos föräldrarna.","ah1"
"I37853","Kropp","Edith M.","1906","","0","Hos föräldrarna.","ah1"
"I23588","Kropp","Gustav","6 Mai 1858","6 Mai 1858","0","Nöddop.","ah1"
"I12556","Kropp","Johanna Kristina","2 Okt 1837","18 Jan 1915","0","Johanna Sofia i dopboken.","ah1"
"I7750","Kropp","Karl Fritjof","21 Jun 1869","1944","0","Av O Tenow
Modern kyrktagen som barnfaderns blivande hustru.","ah1"
"I15201","Kropp","Otto Alexander","10 Okt 1883","19 Okt 1970","0","skeppet Majestic
Från Liverpool.","ah1"
"I15201","Kropp","Otto Alexander","10 Okt 1883","19 Okt 1970","0","Änkling.","ah1"
"I12391","Kropp","Per August","25 Apr 1851","14 Mar 1916","0","När familjen flyttade till Nordamerika.","ah1"
"I12391","Kropp","Per August","25 Apr 1851","14 Mar 1916","0","Oäkta.","ah1"
"I15072","Kropp","Petrus Natanael","19 Jun 1887","Jun 1982","0","första världskriget","ah1"
"I12175","Kropp","Petter","15 Des 1828","2 Mar 1867","0","1864 är han hammarsmed i Bofors.","ah1"
"I12175","Kropp","Petter","15 Des 1828","2 Mar 1867","0","Kolardräng.","ah1"
"I54237","Krumme","","","Ja, ukjent dato","0","Krumme, släkt, tidigast känd genom de i Finnveden i Småland verksamma bröderna Nils K (d trol 1414) o Bengt K (levde ännu 1401). Den förres son hette efter sin morfar Sven Bäk (levde 1426). Dennes son Nils K (d mellan 1485 o 1496) i Hjalmaryd, Ljungby, Kron, var far till Björn Nilsson (d omkr 1498) i Vi, Löt (nu Norrköping), vilken nämnes som häradshövding 1476— 82 i Björkekind o 1491— 97 i Memming, båda Ög. Han var 1491— 93 Sten Sture d ä:s fogde på Sthlm, där han gjorde sig impopulär bland borgarna genom nya påbud. Under inbördeskriget sommaren 1497 belägrade han o Nils Broms flera gånger biskopsgården i Linköping, som till sist kapitulerade.
Björn Nilssons bror Nils K (trol d omkr 1510) i Tådene, Skar, namnes som häradshövding i Dalsland 1508— 09, vilket han blivit genom sina goda förbindelser med riksföreståndaren Svante Nilsson. Han var gift med en syster till den ovannämnde Nils Broms hustru, som till henne o hennes barn testamenterade Hedensö i Näshulta o Örboholm i Västerljung, båda Söd. Familjen sökte senare flera gånger förgäves med Gustav I:s hjälp hävda arvsanspråk på gods i det då norska Bohuslän efter bl a K:s hustrus bror Nils Ragvaldsson (yngre Välingeätten), känd som svenskarnas bohuslänske bundsförvant mot konung Hans. K:s son Jakob K (f 1531 el 32) på Hedensö återuppförde 1526 på Gustav I:s order slottet Karlsborg i Bohuslän, där han var hövitsman till 1530. Som förläning innehade han Sundals hd i Dalsland 1527— 30, o 1531 fick han Valle hd i Västergötland. Döttrar till Jakob K i hans äktenskap med Anna Clemetsdr (Hogenskild), som var systerdtr till riksrådet Åke Hansson (Tott), gifte sig med riksråden Bengt Gylta (bd 17) o Klas Kristersson (Horn; bd 19). Anna Clemetsdr blev i sitt senare gifte mor till Hogenskild Bielke (bd 4).
Jakob K:s bror Nils K (f 1561 el 62) till Örboholm, vilken liksom han deltog i Västerås riksdag 1527, satt i domstolarna över västgötaherrarna 1529, över Måns Nilsson på Aspeboda 1534 o över myntmästaren Anders Hansson 1536. Han deltog 1535 i det sv fälttåget i Skåne o blev detta eller föregående år riksråd. 1542 var K ett av de riksråd som i Linköping representerade konung Gustav vid stilleståndsöverenskommelsen med Nils Dacke, o då stilleståndet upphörde, blev han en av befälhavarna för konungens trupper mot denne 1543. 1559 användes han tillsammans med bl a Henrik Klasson (Horn; bd 19) vid rågångsförrättningen mellan Finland o Ryssland. 1561 sändes K i spetsen för en beskickning (jfr bd 15, s 120 f) till Moskva. Därifrån hänvisades den till Novgorod, där s å ett tjugoårigt stilleståndsfördrag slöts. I äktenskap med en syster till marsken Lars Siggesson (Sparre) var K far till Nils K (d 1565 el 66), som gifte in sig i det finländska frälset o skrev sig (SRA) till Gästerby i Kimito, Åbo o Björneborgs län. Han blev riddare vid Erik XIV:s kröning 1561 o var 1562 (Annerstedt) o 1563 (Hausen) en av de sv befälhavarna i Estland, där han ännu 1564 fick en förläning (Lokalf). 1565 var K ståthållare i Sthlm. Släkten utdog på svärdssidan med hans minderårige son Nils K (d i början av 1570-talet) o på spinnsidan i början av 1600-talet med en av hans systrar.","ah1"
"I53967","Krumme","Nils","Før 1362","Ett 1414","0","Västbo härad","ah1"
"I55362","Kruse","Lloyd Lennart","5 Okt 1942","27 Aug 2012","0","Avis till barnav:nämn. 42 6/10.","ah1"
"I61810","Krutmeijer","Anna Blenda Sofia","28 Mai 1918","23 Nov 2011","0","Ogift.","ah1"
"I6699","Kræmer","Otto","1896","1972","0","Da han var atten år dro han på finnmarksfiske sammen med Ludvig Pedersen. Der fikk han høre om en kar på en annen båt som skulle ligne han svært mye. Det viste seg å være hans egen far, Odin. Odins bror, Hagbart, som bodde i Tromsø og som drev jakt og fiske i Nordishavet, lot seg overtale til å gi Otto hyre på båten sin. Otto tjente ganske bra på disse turene nord i ishavet, og da han kom tilbake til Tromsø, giftet han seg med Hanna som var tyve år eldre enn han og dameskredder. De slo seg ned i Skogsfjord. Otto arbeidet på forskjellige bygg og fortsatte som fisker. Hagbart, Ottos onkel, ble ganske velstående. Han hadde to sønner som hette Alfdan og Halfdan.","ah1"
"I57304","Kullberg","Ragnar Mauritz","28 Feb 1913","8 Aug 1993","0","ogift","ah1"
"I23140","Kurkkio","Dödfött","27 Jan 1914","27 Jan 1914","0","dödfött","ah1"
"I23141","Kurkkio","Dödfött","11 Jan 1916","11 Jan 1916","0","dödfött","ah1"
"I23142","Kurkkio","Dödfött","31 Okt 1916","31 Okt 1916","0","dödfött","ah1"
"I23136","Kurkkio","Per Lorentz","11 Jun 1887","19 Apr 1923","0","Från Älgåsen.","ah1"
"I23137","Kurkkio","Sigurd Ragnar Isidor","2 Jan 1923","8 Jul 1949","0","Ogift.","ah1"
"I7805","Kuul","Lisbeth","","Ja, ukjent dato","0","Hun var datter av Hr. Palne Jønson og Elne Lændi. Palne Jønson til Stovringgaard var Valdemar Atterdags marskalk fra 1354 til 1356. Hans hustru var datter av Niels Lændi til Troldorp (Sabro Herred).","ah1"
"I21816","Kvick","David Rudolf Samuel","16 Jun 1889","10 Nov 1932","0","Gift 28/10 1911.","ah1"
"I43550","Kvick","Erik Tage","28 Nov 1913","26 Mar 1942","0","Ogift.","ah1"
"I41939","Kvick","Gustav Adolf","18 Des 1898","14 Nov 1974","0","Ogift.","ah1"
"I43554","Kvick","Helge Agaton","25 Apr 1906","20 Apr 1987","0","ogift.","ah1"
"I51433","Kvist","Rolf Anders Fredrik","19 Jul 1922","17 Aug 1982","0","Ogift.","ah1"
"I24621","Kvistberg","","17 Aug 1924","17 Aug 1924","0","Avled innan namn hann givas.","ah1"
"I18261","Kvistberg","Edla Frideborg","29 Nov 1897","9 Okt 1980","0","Från Kumla.","ah1"
"I8099","Kyrre","Olav III","1050","Sep 1093","0","Han fulgte faren til England i 1066, og styrte Norge sm.m. broren Magnus til dennes død i 1069. Hans regjeringstid er preget av fred og fremgang. Grunnla Bergen.","ah1"
"I55344","Kåresson","Ogmund (Agmund)","","","0","Y","ah1"
"I55344","Kåresson","Ogmund (Agmund)","","","0","Ogmund came to Jæren and married the daughter of Gyrd Haraldsson, who was the son of King Harald of Vest-Agder. Gyrd died in the battle with Gudrød Veidekonge.
Ogmund kom til Jæren og giftet seg der med en datter av Gyrd Haraldsson, som var sønn av kong Harald på Vestagder. Gyrd falt i en kamp mot Gudrød Veidekonge. gjennom Ogmunds ekteskap kom ætten i besittelse av Sola og ble den mektigste ætten på Rogaland.","ah1"
"I55345","Kåresson","Olmod","","","0","Y","ah1"
"I55346","Kåresson","Tord","","","0","Y","ah1"
"I55343","Kåresson, Herse in Hordaland","Aslak","Ca 0850","","0","Y","ah1"
"I53939","Kåse","Arvid","Ca 1559","1630","0","Skriven till Stensnäs 1600-1604, till Kalvsnäs i Agunnaryds sn 1607 och till Oshult i Pjätteryds sn från 1618.","ah1"
"I54494","Kåse","Per","","Før 1682","0","Reste utrikes och hade 1679 inte avhörts på 20 år, var död 1682.","ah1"
"I13024","Källarsdotter","Anna","1729","9 Sep 1807","0","Faddrar: Olof Olofsson i Grytterud, Nils Andersson i Salungen, hustru Dordi Andersdotter i Grytterud, Anna Andersdotter på Rydtorpet.","ah1"
"I18416","Käller","Gustav Adolf","21 Okt 1874","10 Apr 1948","0","Ogift.","ah1"
"I16409","Käller","Karl Oskar","14 Jun 1876","10 Jan 1954","0","Ogift.","ah1"
"I7236","Källman","Anna Karolina","20 Jul 1878","3 Jun 1976","0","Ogift.","ah1"
"I35494","Källsten","Augusta Matilda","24 Mar 1849","Ja, ukjent dato","0","Från Helleby.","ah1"
"I35493","Källsten","Karl Mauritz","16 Aug 1858","Ja, ukjent dato","0","Från Helleby.","ah1"
"I39174","Källström","Johan Teodor","29 Okt 1880","15 Apr 1960","0","Ogift.","ah1"
"I40388","Källström","Karl Oskar","26 Jun 1910","5 Okt 1971","0","Ogift.","ah1"
"I19719","Kämpe","Amalia Ingeborg","28 Okt 1885","Ja, ukjent dato","0","Hon reste tillsammans med Hanna Fernström.","ah1"
"I60966","Kämpe","Anders Petter","23 Nov 1872","1 Mar 1954","0","Gift 18/4 1898.","ah1"
"I48558","Kämpe","Andreas","","17 Okt 1825","0","i 41 år
Övertog 1824-11-16 av Anders Hallström Åsen 7 om 5/9 tunnland, (Lfr).","ah1"
"I19718","Kämpe","Anna Malvina","17 Des 1883","20 Sep 1947","0","Dopvittnen: Vårbo Nysund: Torp. And. Gustaf Israelsson o. h. h. Anna Maria Persdotter.","ah1"
"I48546","Kämpe","Elias","17 Mai 1805","24 Sep 1889","0","Fattighjon.","ah1"
"I19723","Kämpe","Hulda Kristina","3 Des 1894","Apr 1982","0","Hulda Schupp dör i april 1982 i 44621 (Dennison, Tuscarawas, OH), SSN 285-07-7330.","ah1"
"I48478","Kämpe","Jonas Martin","21 Jun 1857","28 Jun 1934","0","Änklig 8 mar 1922.","ah1"
"I19726","Kämpe","Karl Fritjof","10 Sep 1881","20 Apr 1946","0","Tillbaka från Amerika, ogift.","ah1"
"I24584","Kärfve","Anders Fredrik","1811","7 Apr 1872","0","försvarslös","ah1"
"I63027","Kärfve","Edit Dagmar","24 Mai 1901","24 Mai 1942","0","Död på Svenshögens Sanatorium.","ah1"
"I12795","Kärfve","Johan Fredrik","1 Sep 1838","8 Nov 1920","0","Tidigare vid Bellefors.","ah1"
"I12499","Kärfve","Karl Gustaf","10 Nov 1864","23 Feb 1942","0","Emaljbrännare i Annedal.","ah1"
"I12499","Kärfve","Karl Gustaf","10 Nov 1864","23 Feb 1942","0","Av O Lindskog
Faddrar: Nils Jonsson och h h Anna Kristina Salomonsdotter i Stubbetorp.","ah1"
"I18241","Kärrman","Viktor Arvid","24 Jun 1901","25 Jan 1979","0","Ogift.","ah1"
"I61276","","","","","","",""
"I5626","Labukt","Valdemar Gabriel","25 Mai 1908","11 Okt 1942","0","25. mai 1909(?)","ah1"
"I17936","Lagerberg","Sara Elisabet","13 Apr 1917","9 Aug 1940","0","Ogift.","ah1"
"I48934","","","","","","",""
"I66335","Lagerhjelm","Gustaf","23 Aug 1702","19 Sep 1761","0","Korpral vid livregementet till häst 1718. Löjtnant i armén 1732-05-16. Major.","ah1"
"I66344","Lagerhjelm","Per Erland","7 Jun 1829","10 Des 1890","0","Tvingades sälja Bofors 1878.","ah1"
"I66265","Lagerlöf","Selma Ottilia Lovisa","20 Nov 1858","16 Mar 1940","0","Genomgick Högre lärarinneseminariet ht 1882'96vt 1885, lärare vid Elementarläroverket för flickor i Landskrona 1885'9695, resa till Italien 1895'9696, till Egypten och Israel 1899'961900. Fil. hedersdr vid Uppsala universitet 24 maj 1907, Nobelpristagare i litteratur 1909, ledamot av Samfundet De nio 1913'9718 och från 1926.","ah1"
"I57390","Lagerstedt","Tyra Valborg","31 Jan 1897","30 Mai 1995","0","Ogift.","ah1"
"I55798","Lake","Maria Nora","25 Apr 1793","Ja, ukjent dato","0","Med sin far och styvmor. Ej återfunnen i Visnum eller Undenäs(1799).","ah1"
"I5129","Lakselvnes","Petter","25 Apr 1920","25 Aug 1960","0","ulykkshendelse","ah1"
"I64435","Lambertsen","Adam","1659","Ett 1743","0","I 1683 nemnes en ung, innflytta Bergenser som klokker i Helgøy, Adam Lambertsen. Han overtok da etter Erland Erlandsen. I 1710 flytta han over til Karlsøy, der han overtok etter Jakob Pedersen Klokker, bosatt på Reinsvoll. Også Adam bosatte seg på Reinsvoll, der han trulig har gitt namn til Adamvollen. Han virka til 1743. Da hadde han vært klokker i 60 år.","ah1"
"I70576","Landgren","Peter","22 Apr 1776","14 Feb 1816","0","Faddrar: mjölnaren Lars Landgren och hustru i Backa, dr. Per Persson i Hult uti Kvistbro, pigan Stina Nilsdotter.","ah1"
"I47630","Landin","Erik Uno","26 Jul 1904","17 Nov 1965","0","Ogift.","ah1"
"I47630","Landin","Erik Uno","26 Jul 1904","17 Nov 1965","0","Se kopplade källor.","ah1"
"I79777","Landin","Gunanr","27 Okt 1915","2 Sep 1984","0","Gift 20/8 1955.","ah1"
"I45116","Landström","Knut Teodor","10 Aug 1876","8 Mar 1946","0","Oäkta.","ah1"
"I45116","Landström","Knut Teodor","10 Aug 1876","8 Mar 1946","0","Gift 21/7 1939.","ah1"
"I426","Lange","Odd Georg Adolf","15 Okt 1921","8 Mar 1991","0","som det 9. barnet","ah1"
"I41584","Lans","Frans Oskar","13 Sep 1878","24 Des 1919","0","Chaufför i erga, Kalmar.","ah1"
"I71924","Lantz","Sven Oskar","12 Mar 1910","31 Mar 1970","0","Senare frisörmästare.","ah1"
"I9422","Lars","","","","0","som barn","ah1"
"I25253","Lars","","1781","","0","3 dagar gammal","ah1"
"I17192","Lars","Dödfött","Før 21 Sep 1702","Før 21 Sep 1702","0","dödfött","ah1"
"I17191","Lars","Dödfött","1718","","0","dödfött","ah1"
"I7430","Lars","Dödfött","Før 1 Jan 1774","","0","dödfött","ah1"
"I10812","Lars","Dödfött","23 Jan 1845","23 Jan 1845","0","dödfött","ah1"
"I17423","Lars","Dödfött","26 Jun 1854","26 Jun 1854","0","dödfött","ah1"
"I11792","Lars","Dödfött","6 Jun 1860","6 Jun 1860","0","dödfött","ah1"
"I16583","Lars","Dödfött","7 Jun 1860","7 Jun 1860","0","dödfött","ah1"
"I4774","Larsdatter","Ane","","1852","0","Hun var meget sterk og en god bjørneskytter.","ah1"
"I9159","Larsdatter","Barbro","1660","1695","0","Barbro var antagelig datter til Lars Olsen Grepstad.
Barbro og Kiel hadde følgende barn (minst):
Ca. 1688: Christopher.
Ca. 1690: Lars, gift med Bereth Jonsdatter, død i 1761, 71 år gammel.
Ca. 1695: Torleif, gift med Gunille Povelsdatter, på Brokskar da Gunille døde der i 1753.
Ca. 1698: Simon, gift med Malene Hansdatter, skifte etter begge avholdt
05.08.1733.
Christense, gift med Hans Pedersen Berg d. y.
Etter at Kiel døde giftet Barbro seg med Torlef Erichsen.
Skiftet etter Torlef som ble avholdt 17.07.1713 viser at de ikke hadde noen felles
barn:
«Kongl: Maytr. Sorenskrifer over Tromsøe Fogderie Asmus Rosenfeldt, Giør witterligt at
Anno 1713 d = 17 July var Hand tilligemed tvende Edsvorne Laud Rettismend, Nafnlig Niels
Rønnelsen paa Bensejord og Jørgen Thommesen Bachebye, udj SkifteforRetning forsamlede
paa Strømsjord udj Hillesøe Tingst: beligende, der at handle
/: Efter den nu Sal: Mand Torlef Erichsen, som sammesteds Boede, og Døede -
14 dager efter Kyndelsmis Nest af.i.te(?) :/
om hans Efterladende Boes Ejendeler,
imellom hans Efterlefvende Enche
Barbra Larsdatter paa dend Ene,
og Bemte: dend Sal: Mands Efterlefvende Børn, paa dend anden Side, og Benchnte(?)
Enche Er Stifmoder til,
hvis Nafne er
Olle Torlefsen boende paa Noermel Er,
Erich Torlefsen boende paa Skulgammen,
Anders Torlefsen som Er nu Nylig gift og værende her paa Gaarden,
Marrite Torlefsdatter Er gift med Hans Hansen og boende paa Tenskier i
Senniens Fogderie,
Tørre Torlefsdatter Er gift med Claus Christensen og boende paa Tisnes og
Kari Torlefsdatter gift med Hendrich Rønnelsen boende paa Bachejord,
alle forskrefne Fuldmyndige, og Nu her personligen ved forRetningen tilstede, undtagen
Erich Torlefsen udj samme sin fraværende hand hafde beskicket sin Broder Olle Torlefsen paa
Sine Wejne.
Og blef da Boet udj for Benchnte(?) samtlige tilstedeværende Arfvinger, og Enchen med
Sin Sielftagne Laugverge Lars Larsen boende paa Grønjord i Senniens Fogderie og her Nu
tilstæde ved Forretningen, Registerit og Wurderit, samt Skiftet og Deelet, Hvorom er udj alt
saaledis Pahserit som følger.
....
Enchen foregaf at Hendis Egne Barn hafde her i Boet Indestaaende En Deel af Deris
Faderne Arf, som dennem Enchen ejer Reedt Fornøjelse for, hvorom blef da af Skiftebrefvet
Eftersendt, og da Befandis Dem at Restere Enchen, Nemlig
Christopher Kieldsen paa Sin Faderne Arf Resterer 2 Rd: 1 mark 10 sh:
Lars Kieldsen iligemaade Resterer 2 Rd: 2 mark 10 sh:
Torlef Kieldsen ligeledis 5 Rd: 3 mark 14 sh:
Simon Kieldsen sammeledis 2 Rd: 5 mark 10 sh:
Saa og Datteren Christense Rester 5 mark 13 sh:
....
Lars Larsen Grønjord fordrer for udlagte penger til En udhuchen Ramme paa dend Sl:
Mands GrafRuner for 1 Dr:
....
Naar Nu overskrefne Udleg som opnaaer dend Summa 163 Dr: 5 mark 1 sh: fra ganske
Boens Meedel extraheris, da bliver igien Enchen og Arfvingene til Deeling 182 Dr: 3 mark 1
sh:, hvoraf Enchen paa sin Hofved Laad tilkommer deraf dend halfve part, som er 91 Dr: 1
mark 8½ sh: og derfor Hende Er tillagt.
....
Datum Ao Die ex Loro ut Supra.»","ah1"
"I44696","Larsdatter","Barbro","1760","","0","el 1762","ah1"
"I5054","Larsdatter","Bodille","1761","11 Jun 1832","0","gl: 16 aar
Bodde i Sørfjord.","ah1"
"I5054","Larsdatter","Bodille","1761","11 Jun 1832","0","9 år gammel, da moren døde til Ole Olsen.","ah1"
"I5054","Larsdatter","Bodille","1761","11 Jun 1832","0","Botild i dopboken.","ah1"
"I9213","Larsdatter","Kirsten","Ca 1715","1800","0","Kirsten og Nils hadde følgende barn (minst):
Ca. 1753: Hans, gift med Kirsten Nilsdatter.
Ca. 1754: Susanna, gift med Anders Sørensen, død på Tennes i 1810, angivelig 59 år
gammel.
Ca. 1760: Elias, til Storstennes.
1754: «1. adv: Denne Dag blev Niels Haldors: Tennes og Kirsten Larsdtr. ægde barn
døbt; Nafnet Susanna». Faddere var Ole Andersen Tennes, Anders Andersen ibid, Anna
Andersdatter ibid, Petronilla Olsdatter ibid og Anna Hansdatter Svartnes (Kirkebok 1753-78,
folio 33).
Kirsten døde i 1800:
1. pinsedag: «Jordet Kirsten Larsdatter Tennes Enke Kone Sodt døde 85 aar gl.».
-->> Ingeborg Nilsdatter Tennes døde i 1816, 58 år gammel.","ah1"
"I9219","Larsdatter","Malene","Ca 1700","1789","0","Anders og Malene hadde 5 sønner, og en datter, dertil muligens to døttre til, men det er
noe mer usikkert om det virkelig var deres barn:
Ca. 1729: Ole, død på Tennes i 1810, 90 år gammel.
Ca. 1732: Anders, til Gammelgaard, Tennæs.
Ca. 1735: Lars.
Ca. 1738: Ane.
Ca. 1739: Niels, til Graaberget, Tennæs.
Ca. 1743: Morten, gift med Catharina Hemmingsdatter,
død på Ytre Tennes 46 år gammel
i 1789 «af Brystsyge».
Elen Margrethe. ?
Karen. ?
Malene døde i 1789:
«1te Søndag i fasten Malene Larsdt. Tennes 80 aar, død af alderdom».","ah1"
"I75744","Larsdatter","Margit","Ca 1732","","0","90 år gammel er notert i begravningsboken. Det må være feil, 70 år er realistisk.","ah1"
"I30178","Larsdatter","Rebekka","","Ja, ukjent dato","0","1859","ah1"
"I45783","Larsdotter","Alma Kristina","22 Jul 1866","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I39178","Larsdotter","Amanda Lovisa","28 Nov 1880","7 Jun 1904","0","Ogift.","ah1"
"I38855","Larsdotter","Amanda Ulrika","25 Jun 1866","19 Nov 1937","0","Ogift.","ah1"
"I35821","Larsdotter","Anna","24 Apr 1807","12 Mar 1897","0","Oäkta.","ah1"
"I17076","Larsdotter","Anna Elvira","20 Mar 1873","Ja, ukjent dato","0","Av O Lindskog
Dopvittnen: Gifte dr Erik Norling och h h Karolina Persdotter.","ah1"
"I18348","Larsdotter","Anna Emilia","27 Mai 1902","30 Jun 1967","0","Ogift.","ah1"
"I75824","Larsdotter","Anna Euphrosyne","4 Apr 1840","13 Mar 1910","0","Änka (26/4 1907).","ah1"
"I39285","Larsdotter","Anna Maria","27 Jun 1832","19 Aug 1902","0","ogift","ah1"
"I25438","Larsdotter","Anna Maria","30 Aug 1859","13 Jul 1922","0","Ogift.","ah1"
"I11680","Larsdotter","Anna Sofia","7 Jul 1822","24 Des 1886","0","Änka, lösdrivare.","ah1"
"I11544","Larsdotter","Anna Stina","23 Feb 1818","","0","1818","ah1"
"I20212","Larsdotter","Annika","1727","11 Sep 1806","0","1737
1737 anges i hfl 1778-1790,","ah1"
"I38201","Larsdotter","Augusta Charlotta","28 Jun 1853","23 Des 1934","0","dövstum","ah1"
"I21146","Larsdotter","Augusta Viktoria","15 Jun 1885","","0","(Research):Födelseår ej angivet i flyttningslängden. Piga i Sund flyttar till Tångeråsa.","ah1"
"I30158","Larsdotter","Barbro","1785","14 Sep 1865","0","85 år gml.","ah1"
"I10058","Larsdotter","Brita","1658","10 Jan 1751","0","Fallhuggning på skog
Näst klagade Mats Hindriksson i Sandviken att hans granne och gårdbo Erik Persson ibidem å krono hade olagligen och utan föregånget laga prov och hållen syn av länsmannen och nämnden eller kyrkans sexmän gånget till och uti bägge deras samskog huggit små svedjor på 17 ställen, honom Mats till förtret. Det Erik Persson icke neka kunde efter han därtill övertygades av några i nämnden som samma fall sett hade. Härför sakfälltes han Erik för det han kunde hava huggit på de ställen som kan röjas till äng till 12 daler och för det som där till ry kan duga till 40 daler
1653 Syn av ägorna
1665
Matts Hindriksson i Sandtorp berättade att han är födder i Tällekullen och så bekom han fader brev på Tällekullen att han skulle gå i backe?
1670 Stämnings försittande
1671 Skuld för spannmål
Näst prövades efter noga... att Matts i Sndtorp är skyldig länsman Erik Pålsson för undfången spannmål, fem stigar kol
1671 Skifte av ägor
Näst beslöts och avsades att Erik i Sandtorp skall hålla halvparten av vattugården i sjön mellan Bryttiegården och Sandtorps äng och Mattis i Sandtorp som haver västra delen av samma näs som skall dem emellan med skygård skiftas efter som förr utsatt och prövat äga vara fri för samma vattugårdsbyggning och vidmakthållande
1673
Näst förhörde sig Mats Hindriksson i Sandtorp hos rätten om han skulle skäligen kunna fordra ....av inspektoren Erik Wahlmans tjänare Jöns Töresson i Kristinehamn för den skada han tog denom det hans häst där han för 1 1/2 år sedan nederkörde i sjön Mökern och blev där igenom merendels fördärvad. Eljest miste han alldeles bort sin dotter under vattnet uti samma råk varest de om nattetid underkörde. Men ingen mera än han Jöns och hästen med plats salverade. Rätten fann detta mycket betänkligt pålägga Jöns något straff efter han var med i samma fara och befanns honom gjort sin högsta flit att bringa dottern till rätta som dock uti sina föräldrars prasens sedan hon intet förmåtte hålla det tåg henne tillkastades gick under vattnet....Jöns befriades från ansvar.","ah1"
"I10058","Larsdotter","Brita","1658","10 Jan 1751","0","Änkan Brita Larsdotter, död av ålderdom 10. jan 1751 i Stråbergsmyren, Karlskoga, 93 år gammal.","ah1"
"I10600","Larsdotter","Brita","1729","1 Des 1801","0","Änka från Östervik när hon gifter sig med Nils.","ah1"
"I67701","Larsdotter","Brita","17 Mar 1800","18 Des 1884","0","Gift Andersson, änka 21 may 1853.","ah1"
"I11005","Larsdotter","Britta","28 Okt 1759","19 Des 1844","0","Fattig änka.","ah1"
"I35093","Larsdotter","Carolina","30 Okt 1832","23 Apr 1921","0","Ogift.","ah1"
"I20537","Larsdotter","Dödfött","1 Mai 1821","1 Mai 1821","0","dödfött","ah1"
"I24862","Larsdotter","Dödfött","10 Des 1821","10 Des 1821","0","dödfött","ah1"
"I13166","Larsdotter","Dödfött","30 Des 1868","30 Des 1868","0","dödfött","ah1"
"I18595","Larsdotter","Dödfött","5 Mar 1880","5 Mar 1880","0","dödfött","ah1"
"I20915","Larsdotter","Edla Olivia","16 Jun 1889","1 Okt 1949","0","Från Karlskoga.","ah1"
"I9350","Larsdotter","Elin","","24 Jun 1780","0","Gift hustru.","ah1"
"I12333","Larsdotter","Elin","24 Sep 1697","14 Nov 1739","0","Faddrar: Björ Bengtsson i Klippa, Måns i Bräcka, hustru Elin i Bräcka.","ah1"
"I12536","Larsdotter","Elin","7 Feb 1755","23 Mar 1830","0","Utfattig, bräcklig och vanför.","ah1"
"I17187","Larsdotter","Elisabet","25 Aug 1701","","0","Av Kerstin Eriksdotter (nöddop)
Faddrar: Johan i Åtorp, Anders i Brunstorp, hustru Kerstin i Norra Bodarna.","ah1"
"I11161","Larsdotter","Elisabet","5 Jan 1729","12 Sep 1758","0","Faddrar: Filip Nilsson i Gärdsbol, Bengt Jönsson, Olof Svensson ibid, h Maria Karlsdotter i Gärdsbol.","ah1"
"I7607","Larsdotter","Ellika","31 Jan 1731","31 Jan 1764","0","Vittnen: Hans Bengtsson i Klippa, Erik Eriksson i Klippetorp, dräng Jonas Bengtsson ibidem, hustru Elin Eriksdotter i Klippetorp.","ah1"
"I7607","Larsdotter","Ellika","31 Jan 1731","31 Jan 1764","0","Hos sin syster Katarina och Elias Svensson.","ah1"
"I7607","Larsdotter","Ellika","31 Jan 1731","31 Jan 1764","0","svullnad","ah1"
"I28635","Larsdotter","Emma Lovisa","1 Mai 1892","4 Nov 1976","0","Ogift.","ah1"
"I26393","Larsdotter","Emma Ulrika","20 Feb 1871","Ja, ukjent dato","0","23 mars 1871","ah1"
"I10049","Larsdotter","Gunilla","1674","1748","0","Karlskoga häradsrätt 1727
Klagade Anders Matsson och hu Gunilla Larsdotter i Bregårdstorp det de ej njuta sin vederbörliga försörjning hos
hennes son Olof Andersson där sammastädes likmätigt den förening som de gjort sig emellan den 19 mar 1726. Olof
Andersson däremot besvärade sid det hans moder och styvfader icke vilja vara förnöjda med den kost han kan åstadkomma
ty sades emellan parterna efter deras samtycke således det skola det gamla folket hädan efter hava sitt matlag för sig själva
och bör Olof Andersson lämna dem husrum samt giva dem i år och framledes årligen till underhåll, halvannan tunn råg 1
1/2 tunna blandkorn 2 lispund torrt kött salt låta dem så födan åt 2 st kor och 2 st får, bruka en kålsäng och så 2 kannor
linfrö. Varmed det gamla folket skola förnöjda vara och bör där emot göra åt sonen till dess hushåll det arbete som de förmå.","ah1"
"I21264","Larsdotter","Gustava","29 Des 1822","Ja, ukjent dato","0","Flyttar då till Prinserud, 1861 vidare till Rotedsbäcken.","ah1"
"I20161","Larsdotter","Gustava Sofia","28 Apr 1817","29 Jan 1906","0","Men skriven i Visnum.","ah1"
"I37860","Larsdotter","Gölin","12 Des 1719","26 Mai 1806","0","Bodde hos sonen Hemming.","ah1"
"I34519","Larsdotter","Ingeborg","19 Des 1692","Ja, ukjent dato","0","Fadd: Jonas Hansson från Håkanbohl Hammar, Vählb: Hr: Joak: Kock, … och Lars Arfvidsson från Kiälsboda, güdmoder Hust: Britta Ericsdotter från Sündet.","ah1"
"I8491","Larsdotter","Ingrid","","","0","(Research):Förnamnet är svårläst.","ah1"
"I14353","Larsdotter","Johanna","30 Sep 1853","18 Aug 1924","0","från Kung Karl","ah1"
"I7669","Larsdotter","Johanna Kristina","15 Jan 1856","9 Sep 1919","0","Av L Edgren","ah1"
"I19330","Larsdotter","Johanna Sofia","26 Apr 1834","11 Jun 1901","0","Ogift.","ah1"
"I19330","Larsdotter","Johanna Sofia","26 Apr 1834","11 Jun 1901","0","Ogift.","ah1"
"I25105","Larsdotter","Johanna Sofia","21 Sep 1860","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I37293","Larsdotter","Johanna Sofia","30 Jan 1900","1 Mai 1989","0","Oäkta.","ah1"
"I70340","Larsdotter","Josefina","26 Jan 1875","25 Nov 1951","0","Gift Magnusson, änka 25/5 1944.","ah1"
"I29893","Larsdotter","Josefina","13 Okt 1878","17 Okt 1911","0","Ogift.","ah1"
"I13621","Larsdotter","Karin","","Ja, ukjent dato","0","1723","ah1"
"I49502","Larsdotter","Karin","","Ja, ukjent dato","0","(Research):Fadern är bara noterad med förnamn i dopboken.","ah1"
"I13131","Larsdotter","Karolina","10 Jul 1825","27 Sep 1905","0","17 okt 1852 flyttar hon från Liden till Visnum.","ah1"
"I20699","Larsdotter","Karolina","12 Jul 1836","11 Mar 1898","0","Från Fallet.","ah1"
"I19331","Larsdotter","Karolina","25 Okt 1836","13 Apr 1921","0","Hos sonen Anders Gustav.","ah1"
"I17424","Larsdotter","Karolina","29 Jun 1855","27 Mai 1919","0","Ogift.","ah1"
"I34520","Larsdotter","Katarina","2 Jan 1696","Ja, ukjent dato","0","Fadd: Arüed i Åtorp, Jonas i Håkanbohl, Biör i Tomasbråten, Hüst: Elin i Bäckatorp.","ah1"
"I7395","Larsdotter","Katarina","2 Apr 1725","8 Aug 1808","0","Faddrar: Hans Bengtsson i Klippa, Erik Eriksson i Klippetorp, dräng Jonas Bengtsson i Klippa, Elin Eriksdotter i Klippetorp.","ah1"
"I9740","Larsdotter","Kerstin","1680","","0","Namn, ålder och dödsort talar för att det är denna Kerstin som begrovs, ingen titel i begravningsboken.","ah1"
"I11158","Larsdotter","Kerstin","17 Des 1714","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Tullaren Planhell, Filip Nilsson i Gärdsbol, hustru Karin Eliasdotter i Brotorp.","ah1"
"I9318","Larsdotter","Kerstin","1718","18 Okt 1780","0","Hennes ålder anges till 60 år i begravningsboken, men hon kan inte återfinnas i dopboken 1720. Dopangivelser för hela 1718 saknas, då är hennes mor i tillägg ""bara"" 50 år när Kerstin föds.","ah1"
"I43125","Larsdotter","Kerstin","1768","1836","0","1762?","ah1"
"I36389","Larsdotter","Klara","27 Sep 1866","19 Nov 1949","0","Ogift.","ah1"
"I23874","Larsdotter","Kristina Sofia","2 Mar 1857","8 Jan 1936","0","ryggmärgslidande","ah1"
"I19877","Larsdotter","Lovisa","5 Sep 1812","23 Okt 1890","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I35068","Larsdotter","Maja Lisa","4 Aug 1841","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I39995","Larsdotter","Maja Stina","3 Mar 1832","Ja, ukjent dato","0","Änka.","ah1"
"I10077","Larsdotter","Margareta","1659","9 Mar 1745","0","Karlskoga häradsrätt 1695
Margareta Larsdotter har en jordlott i Duvedalen vilken Johan Nilsson hennes make i Strömed byter mot Lisbet Nilsdotters lott i Strömed till Lars Nilsson i Duvedalen.","ah1"
"I29489","Larsdotter","Maria","1675","29 Nov 1760","0","änka","ah1"
"I29489","Larsdotter","Maria","1675","29 Nov 1760","0","(Medical):Se tilknyttede kilder...","ah1"
"I17189","Larsdotter","Maria","7 Feb 1704","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Arved i Åtorp, Mons. Litmark, mäster Olof Nilsson vid Ölsboda, jongfru Annika Litmark.","ah1"
"I7453","Larsdotter","Maria","1 Des 1721","25 Sep 1751","0","Faddrar: Hans Bengtsson i Klippan, Johan Eriksson i Klippetorp, skräddardräng Erik Eriksson hustru Margareta Andersdotter i Stensmyra.","ah1"
"I17041","Larsdotter","Maria","8 Jun 1733","24 Des 1790","0","Faddrar: inspektör Anders Hellman på Äng, Hans Olofsson i Gren, dräng Nils Filipsson i Gärdsbol, och jungfru Stina Sofia Hellman i Äng","ah1"
"I29478","Larsdotter","Maria","1738","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Sven Jonsson i Korterud och Mattes Högerli, hustru Maria i Korterud och h. Karin i Högerli.","ah1"
"I35666","Larsdotter","Maria","1747","19 Jan 1800","0","el 1749","ah1"
"I8379","Larsdotter","Maria","1777","10 Des 1821","0","änka","ah1"
"I8379","Larsdotter","Maria","1777","10 Des 1821","0","ev 1779","ah1"
"I14297","Larsdotter","Maria","26 Jan 1778","20 Mai 1779","0","koppor","ah1"
"I17605","Larsdotter","Maria","3 Sep 1783","30 Jun 1825","0","Undantagen änka.","ah1"
"I23241","Larsdotter","Maria","13 Apr 1789","19 Des 1836","0","giktbruten","ah1"
"I46116","Larsdotter","Maria","9 Des 1830","15 Des 1901","0","svagsynt","ah1"
"I12397","Larsdotter","Maria Lovisa","30 Sep 1829","31 Okt 1870","0","mjölkköjtning","ah1"
"I7687","Larsdotter","Maria Matilda","28 Jan 1859","30 Jan 1859","0","Av Maria Björk (nöddöpt)","ah1"
"I19580","Larsdotter","Maria Stina","8 Des 1822","25 Jul 1897","0","Hos sonen Anders.","ah1"
"I22439","Larsdotter","Marit","1652","1732","0","1733","ah1"
"I7351","Larsdotter","Märta","30 Sep 1780","25 Okt 1859","0","från Ölsbo bruk","ah1"
"I7351","Larsdotter","Märta","30 Sep 1780","25 Okt 1859","0","Från Högsäter.","ah1"
"I7351","Larsdotter","Märta","30 Sep 1780","25 Okt 1859","0","Av T. Hesselrot
Faddrar: dr. Johan Olsson från Emaus h. Ingeborg på Fagerliden.","ah1"
"I7351","Larsdotter","Märta","30 Sep 1780","25 Okt 1859","0","Hustrun, inhyses.","ah1"
"I10975","Larsdotter","Rebecka","18 Jul 1805","17 Feb 1887","0","aug enl db","ah1"
"I11160","Larsdotter","Sara","19 Des 1722","8 Mai 1742","0","Faddrar: Filip Nilsson i Gärdsbol, Daniel Andersson i Krigsmansbol, h Kari Eliasdotter i Brotorp.","ah1"
"I63518","Larsdotter","Sara Maria","18 Jun 1860","Ja, ukjent dato","0","Från 1880 står hon bland de obefintliga, Bjurtjärn AI:24 (1876-1880) Bild 619 / sid 567, möjligen föjde hon med sina syskon till Amerika 1880.","ah1"
"I13746","Larsdotter","Sigrid","","21 Jul 1782","0","1696","ah1"
"I13746","Larsdotter","Sigrid","","21 Jul 1782","0","Blind de sista åren.","ah1"
"I25256","Larsdotter","Stina","26 Apr 1784","27 Mar 1859","0","Backst. änka.","ah1"
"I25250","Larsdotter","Stina","5 Jun 1792","15 Okt 1792","0","Faddrar: Simeon Andersson i Gökhult, Olof Olofsson i Fallet, Jan Jonsson i Gökhult, hust. Britta Ersdr. Ibd, hust. Annika Svensdotter ibd, pig. Maria Hindersdotter ibd.","ah1"
"I18078","Larsdotter","Stina Kajsa","11 Nov 1821","21 Mar 1908","0","Fattighjon.","ah1"
"I46153","Larsdotter","Tekla","24 Jun 1898","13 Des 1968","0","Ogift.","ah1"
"I48911","Larsen","Andreas","Ca 1725","22 Apr 1808","0","Muligens sønn til Lars Jonsen, Tønsnes.","ah1"
"I3847","Larsen","Arnold","","","0","16 år gammel
Han ble drept.","ah1"
"I47091","Larsen","Christopher Jørgen","","Ja, ukjent dato","0","1794","ah1"
"I4282","Larsen","Einar Marelius","5 Mar 1906","6 Apr 1994","0","Sønn til inderst Lars Henriksen og Elen Marie Olsen.","ah1"
"I30251","Larsen","Haagen","","2 Jul 1832","0","1765","ah1"
"I9190","Larsen","Hans","Ca 1692","1780","0","Sandøra, eller Sannes som det står i de eldste dokumentene, ble tatt i bruk som rydning tidlig i 1730-årene. Her, rett utenfor Jegerberget, hadde nordmannen Hans Larsen slått seg ned, vistnok i 1733, og begynte å rydde stedet. Han og kona, Anne Jonsdatter eller Olsdatter, fikk 8 barn på stedet. Da skyldsetningskommisjonen kom 24.08.1741, kunne de ikke legge fram noe skriftelig bevis for retten til å rydde, men Hans hevdet at fogden Tønder hadde gitt ham lov. Han og familien fikk imidlertid bli på Sandøra. Gjennom senere ekteskap ble denne familien sterkt knyttet til Anders Andersen «Markeneskvænen»'s familie. Hvor Hans og kona kom fra er usikkert, likeså om han kan ha vært i slekt med de andre nordmennene som kom samtidig.
Grenseskillet ble satt fra Hamren på den ytre siden til Ingerberget (Jegerberget) på innsiden. Jorden ble funnet å være skrinn og ikke å kunne utbringe fôr til mer enn 2 kyr, og dette selv om man tok skogen til hjelp. Det ble opplyst ved skyldsetningsforretningen, at det
var tilstrekkelig bjørkeskog til brensel, men intet fiskeri uten «en kokfisk undertiden». Bruket ble skyldsatt for 12 merker.
Vi kan merke oss at når deres barnebarn, Anne Chatrine forlovet seg med Morten Andersen, bevitner Ole Andersen, Tennes og Lars Hansen, Sandøre at «de trolovede ere i slægt i 2. og 3. slægtsledd.» De måtte derfor få kongelig bevilgning for å gifte seg. Ser vi på
slektstavla, ser vi at det må være nyrydderne på Sandøra og på Tennes som har vært i slekt.
Troligvis kom også Hans og Anna fra Trøndelag.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Sandøre
«Brukarar og koner:
Hans Hans. - 35 [år] og Hst. Susanna Andersd. - 23
Born:
Beata Hansd. - 1
«Brukarar og koner:
Hans Lars. - 70 og Hst. Anne Olsd. [feilskrift for Jonsd.] - 72
Born:
Lars Hans. - 36, Anne - 40, Solvie - 23
Tenarar:
Hendrich Ols. - 13».
Hans Larsen Sandøre døde våren 1780, 88 år gammel.
«Dom: post Pasc 2 (2. søndag etter påske) Hans Lars. Sandøre 88».
Skifte etter Hans ble avholdt 20.09.1780:
«Anno 1780 den 20de September, er skiftet bleven Sluttet med udtag efter afdøde Hans Larsen, boende paa gaarden Sandøre i Tromsøe Meenighed og Heløe Tinglov. Denne var Enkemand og altsaa død i Eenkig Stand, men haver følgende Børn efter Sig:
...».
Bruket ble delt mellom hans 2 sønner, Lars som fikk 8 merker og Hans som fikk 4 merker. Sønnene er begge brukere i 1787.","ah1"
"I9191","Larsen","Hans","1780","26 Jul 1866","0","«Kaarmand Hans Larsen» døde i 1866 på Sandøre, 86 år gammel.","ah1"
"I9191","Larsen","Hans","1780","26 Jul 1866","0","Faddere var Thomas Pedersen, Søren Sørensen, Hans Hansen Sandøre, Giertorie Jørgens og Ingeborg Sørensdatter Stornæs.","ah1"
"I9191","Larsen","Hans","1780","26 Jul 1866","0","Ved folketellingen i 1801 var Hans ugift og 20 år gammel. Han bodde hjemme hos sine foreldre på Sandøren.
29.05.1812 oppga hans mor, Golla Sørensdatter, halve bruket eller 4 merker til fordel for Hans.
Da datteren Ane ble født bodde familien på Sandøre.
I 1865 hadde sønnen Lars overtatt Sandøre (Matr. nr. 175 A). Hans var «Gaardbruger og leilænding» og 45 år gammel. Hans kone, Cecelie Andersdatter var 46 år gammel. Hos seg hadde de barna Elen L. (16 år), Johan (14 år), Ane M. (12 år), Golla N. (10 år), Petter (7 år) og Anna K. (4 år). Han hadde 1 hest, 5 kuer, 18 får og 9 gjeder. Utseden var 4½ tønne poteter. Det sto ett hus på gården. Hans og Anne bodde som «Kaarfolk» på gården. Hans var da 85 år gammel.","ah1"
"I13034","Larsen","Hans","1794","20 Feb 1828","0","Død på Tromsø under reisen til Lofoten.","ah1"
"I3841","Larsen","Hans Anton","1883","1908","0","forulykket til sjøs","ah1"
"I47093","Larsen","Hans Peder","","Ja, ukjent dato","0","1800","ah1"
"I5307","Larsen","Hans Peder Julius","3 Jan 1875","25 Jul 1948","0","(Research):http://www.salomonsen.info/slekt/individual.php?pid=I3612&ged=kimelars.GED","ah1"
"I64437","Larsen","Johan Kristian","1765","1811","0","45 år gml.","ah1"
"I55556","Larsen","Jørgen","","Ja, ukjent dato","0","Faddere: Jørgen Svensen, Esau Persen, Søren Jørgensen, Pernille Jørgensdatter, Maria Jørgensdatter Mÿrland,","ah1"
"I3846","Larsen","Lloyd","","1943","0","under krigen","ah1"
"I5161","Larsen","Moses","31 Aug 1845","Ja, ukjent dato","0","u ekt.","ah1"
"I47094","Larsen","Ole","","Ja, ukjent dato","0","1789","ah1"
"I4177","Larsen","Svend","1761","","0","50 år gl","ah1"
"I64614","Larsen","Søren Selius Karlot","24 Jun 1856","Ja, ukjent dato","0","som tjenestekarl.","ah1"
"I5308","Larsen","Ulrik Leonard","29 Jul 1879","1942","0","krigsforlis","ah1"
"I9810","Larsen Hermelin","Lars","1703","Ja, ukjent dato","0","Fra rettsmøtet i Jægervatn 5. - 12. oktober 1743: Har et par rein som han sender over til svensk lappmark om vinteren, og så har han noen småfe. Han lever av sjøen og av syregress som vokser på marken. Tidligere var han svensk østlapp på fjellene, men på grunn av fattigdom måtte han flytte hit. Betaler ennå ikke skatt til Norge. Siste år var han i den norske kirke på Karlsøy til Guds bord.
Det omtalte syregress samles det noen tønner av i ""Fjeld-Markene"" om sommeren, det kokes da i vann eller melk eller fiskesø. Dette blei spist også av de norske sjøsamer i disse harde tider.","ah1"
"I9810","Larsen Hermelin","Lars","1703","Ja, ukjent dato","0","Født på fjellet av sameforeldre, oppfostret hos hans foreldre, opplært i kristendommen hos og av norske bønder.","ah1"
"I9243","Larsen Kragnæs","Peder","Ca 1686","1765","0","Kragnæs skrives Kragnes i 1610, Kragenes i 1723. Første ledd i Krakanes er neppe
mannsnavnet Kraki, men snarere «kraki» (maskulin) som betyr «Vantrevent Træ», her
antagelig å forstå kollektivt om en samling slike trær (jfr. Kraksletten).
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Kragenæs - ½ W. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Anders Jacobsen.
Landschyld: ½ W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 8 Mark.
Føder:
Kiør: 2.
Smaller: 12.
Noget Brendeved til fornødenhed».
Peder bodde ikke på Kragnæs i 1701. Manntallet det året viser for Kragenes
«Udj Helgøe Tingsted og Tromsøe Sogn og Menighed»:
«Opsider: Anders Larsens Enche.
Sønnernis Nafne: Lars Andersen - 19, fostersøn Per Jacobsen - 5».
Han er heller ikke oppført som bruker i 1723 da eksaminasjonsprotokollen ved
matrikkelforarbeidet viser for «Helgøe Tingsted»:
«Nummer:
34.
Gaarde Navne:
Kragenes.
Opsidders Tall:
1 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Baron de Pettersens.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Tungvunden.
Sæd:
Saaer icke.
Korn aufling:
Aufler icke.
Hæste og Creature:
3 Kiør - 6 Sourer.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
0 - 1 - 12».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
Ole Hans:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
0 - 1 - 12.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
0 - 24».
En Carl Pedersøn af Cragenes døpte datteren Johanna i 1756. Faddere var bl.a. Hans
Kiel Lanæs, Ingwold Pedersøn Cragenes, Margrete Pedersdatter Cragenes og Ingebor
Pedersdatter Cragenes. Det er mulig at Carl var Peders sønn fra ett tidligere ekteskap
(Kirkebok 1753-78, folio 37).
Peder døde i 1765, 79 år gammel:
«Dom Post t 3 Peder Larsen Kragnes 79 aar».
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi
Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Kragnæs
Brukarar og koner:
Zebulon Peders. - 30 [år], Kirsten Hansd. - 27
Born:
Peder Zebulons. - 5, Hans - 3
Tenarar:
Peder Nils. - 70, Anne Hansd: - 20, Margreth Gundersd. - 60
Brukarar og koner:
Lars Peders: - 45 og Hst. Maren Hansd: - 44
Born:
Peder Lars. - 22, Hans - 12, Nils - 6, Idde - 15, Johanna - 12, Margreth - 8, Mille -
4».
-->> 1809: Hans Sørensen Kiil Kragnæs død 23 år gammel.","ah1"
"I30177","Larssen","Elias Bertin","","Ja, ukjent dato","0","1856","ah1"
"I8475","Larsson","","","9 Okt 1639","0","Den dödes namn ej angivet i begravningsboken.","ah1"
"I18827","Larsson","Adina","30 Jan 1893","2 Apr 1950","0","J Sillén","ah1"
"I36391","Larsson","Albin","24 Jun 1874","1 Nov 1957","0","Ogift.","ah1"
"I12242","Larsson","Anders","1628","1702","0","(Research):Att Anders Larsson är far till Lars, Anders och Annika är endast en spekulation. Anders är född 1671 i Krigsmansbol enligt notering vid hans död 1749.","ah1"
"I12242","Larsson","Anders","1628","1702","0","Mantal 1679 Krigsmansbol:
Lars«tab»«tab»2
Anders Larsson«tab»2
Hans skomakare«tab»2","ah1"
"I8467","Larsson","Anders","1647","","0","Ett av Anders barn begrovs 31 juli 1698 i Lyrestad.","ah1"
"I10526","Larsson","Anders","14 Aug 1707","9 Mar 1783","0","Faddrar: Arved i Åtorp, Olof i Mo, Jonas i Krigsmansbo, hustru Brita i Bräcka.","ah1"
"I20705","Larsson","Anders","1786","27 Sep 1865","0","Utfattig, bräcklig nådehjon.","ah1"
"I12852","Larsson","Anders","22 Aug 1814","11 Jan 1905","0","Fattighjon.","ah1"
"I49817","Larsson","Anders Leander","27 Feb 1891","30 Mai 1990","0","(Research):Se kopplade källor.","ah1"
"I18293","Larsson","Anna Viktoria","11 Mar 1897","Ja, ukjent dato","0","Hos träförädlarfabrikanten Karl Johan Olsson och hans hustru Anna Jonsson.","ah1"
"I63438","Larsson","Arvid Stefanus","25 Aug 1875","15 Mai 1960","0","Dör som ogift man","ah1"
"I31145","Larsson","August Sanfrid","31 Okt 1880","30 Mai 1962","0","Oäkta.","ah1"
"I18520","Larsson","August Viktor","14 Sep 1859","10 Aug 1930","0","Från Tysslinge.","ah1"
"I30753","Larsson","Augusta","3 Feb 1869","15 Jun 1942","0","Ogift.","ah1"
"I65790","Larsson","Axel Paul Ivar","31 Jul 1925","19 Aug 2006","0","Ogift.","ah1"
"I63474","Larsson","Beda Ingeborg","13 Mai 1884","24 Jun 1957","0","Dör som ogift kvinna","ah1"
"I17188","Larsson","Bengt","26 Aug 1701","","0","Av kyrkoherden
Faddrar: Johan i Åtorp, Anders i Brunstorp, hustru Kerstin i Norra Bodarna.","ah1"
"I12983","Larsson","Bengt","24 Sep 1707","28 Feb 1765","0","Faddrar: Hr Dalström på Ölsboda, Mons. Johan Littmark, Hr. Dalströms hustru på Ölsboda.","ah1"
"I8183","Larsson","Bengt","5 Sep 1728","14 Okt 1728","0","Fadder i tillägg Hans i Klippa","ah1"
"I10672","Larsson","Bengt","6 Jul 1764","Ja, ukjent dato","0","ca","ah1"
"I54518","Larsson","Bengt","25 Jan 1775","2 Aug 1849","0","Undergått enskild plikt för brott mot 5«sup»te«/sup» budet 1840.","ah1"
"I52894","Larsson","Bengt Harry","12 Jul 1919","4 Mai 2005","0","Ogift.","ah1"
"I52892","Larsson","Berta Linnéa","16 Mai 1906","22 Nov 1931","0","Ogift.","ah1"
"I73324","Larsson","Carl Olof","28 Mai 1853","22 Jan 1919","0","Han räknas som en av Sveriges mest betydelsefulla akvarellmålare. Han är känd för sina akvareller av idylliskt familjeliv.","ah1"
"I70864","","","","","","",""
"I20916","Larsson","David","13 Aug 1890","27 Jan 1958","0","Från Visnum.","ah1"
"I21449","Larsson","David Gideon","2 Apr 1885","31 Mai 1929","0","Från Ekan.","ah1"
"I37196","Larsson","Dödfött","17 Jul 1802","17 Jul 1802","0","dödfött","ah1"
"I21112","Larsson","Dödfött","11 Des 1830","11 Des 1830","0","dödfött","ah1"
"I13165","Larsson","Dödfött","4 Nov 1867","4 Nov 1867","0","dödfött","ah1"
"I18377","Larsson","Dödfött","16 Feb 1873","16 Feb 1873","0","dödfött","ah1"
"I18419","Larsson","Dödfött","2 Jun 1875","2 Jun 1875","0","dödfött","ah1"
"I16599","Larsson","Dödfött","24 Okt 1877","24 Okt 1877","0","dödfött","ah1"
"I26614","Larsson","Edla","6 Jul 1871","","0","Tillbaka en period i Fältbacken men emigrerar till Amerika igen 9 mars 1901.","ah1"
"I11156","Larsson","Elias","1 Sep 1710","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Karl Karlsson i Åtorp, Filip Nilsson i Gärdsbol, Filip Olsson ibid, hust. Kerstin Bengtsdotter i Åtorp.","ah1"
"I18677","Larsson","Elin","1 Nov 1885","25 Sep 1964","0","Från Degerfors.","ah1"
"I18677","Larsson","Elin","1 Nov 1885","25 Sep 1964","0","Föräldrarna vägra låta döpa barnet; skall heta Elin.","ah1"
"I43873","Larsson","Elsa Lovisa","21 Nov 1899","22 Okt 1918","0","Ogift.","ah1"
"I18340","Larsson","Elsa Maria","1 Nov 1909","23 Feb 1986","0","Ogift.","ah1"
"I79731","Larsson","Emma Kristina","31 Okt 1900","14 Jul 1972","0","Gift 1/11 1930.","ah1"
"I37291","Larsson","Emma Lovisa","22 Jan 1895","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I16289","Larsson","Erik","11 Jan 1700","18 Des 1777","0","Faddrar: Lars Åsbom, dr Johan på Bodarna, hustru Kerstin på Bodarna, Måns i Billinge.","ah1"
"I13209","Larsson","Erik","20 Mar 1777","Ja, ukjent dato","0","Av T. Hesselrot
Vittnen: Nils Andersson och Anders Olofsson på Büne och hustru Ingeborg Andersdotter på Svinedalen.","ah1"
"I61888","Larsson","Erik","23 Mar 1780","7 Aug 1845","0","(Medical):Blind efter 1836.","ah1"
"I56372","Larsson","Erik","22 Sep 1818","16 Feb 1844","0","Klensmed i Nysund.","ah1"
"I46600","Larsson","Erik August","10 Mar 1888","13 Apr 1917","0","Avled på Garphytte sanatorium.","ah1"
"I18349","Larsson","Erik Gunnar","6 Okt 1898","12 Nov 1984","0","Ogift.","ah1"
"I29886","Larsson","Erik Gustav","16 Feb 1861","8 Nov 1948","0","Ogift.","ah1"
"I46155","Larsson","Erik Ivar","15 Sep 1925","24 Jan 2006","0","Ogift.","ah1"
"I46149","Larsson","Ernst","1891","Ja, ukjent dato","0","naturfel, halv idiot,förövrigt frisk och färdig","ah1"
"I28803","Larsson","Frans Rudolf","26 Okt 1890","Ja, ukjent dato","0","Skriven på församlingen i Varnum, lär vara i Norge vid den tiden.","ah1"
"I63705","Larsson","Frida Maria","30 Mar 1879","25 Nov 1961","0","Dör som ogift kvinna","ah1"
"I21637","Larsson","Gerda Sofia","23 Feb 1879","12 Feb 1942","0","Ogift.","ah1"
"I21637","Larsson","Gerda Sofia","23 Feb 1879","12 Feb 1942","0","Oäkta dotterdotter til Petter Jansson.","ah1"
"I23496","Larsson","Gulli Viola Sofia","15 Mai 1911","8 Apr 1999","0","Oäkta.","ah1"
"I47723","Larsson","Gustaf Edvin","25 Des 1893","20 Sep 1934","0","Ogift.","ah1"
"I45438","Larsson","Gustaf Heliodorus","20 Nov 1870","25 Jul 1942","0","Urmakargesäll 1890.","ah1"
"I11159","Larsson","Gustav","5 Feb 1717","17 Jun 1717","0","Faddrar: Daniel vid ?, Daniel i Krigsmansbo, dr. Lars Nilsson i Gärdsbol, hust. Kerstin i Krigsmansbol, pig. Ingeborg i Sörtorp.","ah1"
"I11415","Larsson","Gustav","24 Mai 1854","7 Mai 1932","0","Tidigare Sävsjön, Västra Skogskärr och Gärdsbol.","ah1"
"I7719","Larsson","Gustav Adolf","8 Des 1861","Før 1872","0","Av J V Sundelius","ah1"
"I21563","Larsson","Gustav Adolf","9 Feb 1885","15 Jul 1953","0","Änkling 9 sep 1926.","ah1"
"I63467","Larsson","Hanna Olivia","19 Feb 1882","17 Nov 1914","0","Händelse beskrivning: Barnsäng","ah1"
"I63467","Larsson","Hanna Olivia","19 Feb 1882","17 Nov 1914","0","Dör en månad efter förlossningen i sviterna efter barnsäng. Hon får lunginflammation som hävdes med fick en blodpropp och förlamning strax efter som ledde till döden, Ölme FI:5 (1895-1916) Bild 99 / sid 92","ah1"
"I50756","Larsson","Hedvig Maria","5 Aug 1900","12 Mar 1968","0","Ogift.","ah1"
"I39974","Larsson","Herta Rosalie Louise","25 Aug 1900","12 Des 1967","0","Ogift.","ah1"
"I38893","Larsson","Hildur Adelia","31 Jul 1896","22 Feb 1975","0","Ogift.","ah1"
"I10669","Larsson","Hindrik","1677","7 Jun 1747","0","8. Per på S: Ölsboda som varit sexman i 17 år, fick efter trägen begäran avsked, och hans granne Hend: Larsson i S: Ölsboda tog i stället igen.","ah1"
"I35481","Larsson","Hulda Maria","10 Mar 1875","1 Jul 1909","0","Adopterad av Lars Gustav Larsson, men Lars är troligtviss hennes far endå, se beskrivning under hennes mor","ah1"
"I42030","Larsson","Ingeborg","1 Nov 1901","23 Apr 1984","0","Oäkta.","ah1"
"I15456","Larsson","Ingol","Ca 20 Sep 1639","","0","Dog eventuelt i Björketorp.","ah1"
"I36184","Larsson","Jakob","28 Apr 1833","4 Aug 1897","0","Oäkta.","ah1"
"I16231","Larsson","Jan","6 Aug 1812","16 Jan 1887","0","Änkeman.","ah1"
"I7760","Larsson","Johan","6 Feb 1777","3 Nov 1782","0","Anders Larson i dødboken, men det är ingen annan Larsson född i Bofallet, Nysund 1777.","ah1"
"I34440","Larsson","Johan","3 Jun 1779","Ja, ukjent dato","0","1787","ah1"
"I35818","Larsson","Johan","14 Mai 1837","14 Mai 1900","0","Från Skäggebol.","ah1"
"I35818","Larsson","Johan","14 Mai 1837","14 Mai 1900","0","Oäkta.","ah1"
"I40029","Larsson","Johan Alfred","14 Sep 1910","8 Jul 1977","0","Oäkta.","ah1"
"I23535","Larsson","Johan August","4 Aug 1823","21 Jul 1886","0","krympling och svagsint","ah1"
"I16244","Larsson","Johan August","1 Sep 1844","21 Sep 1926","0","Hemmansägarson.","ah1"
"I20604","Larsson","Johan August","2 Mai 1856","Ja, ukjent dato","0","Flyttade dit från Tiveden.","ah1"
"I70871","Larsson","Johan August","15 Aug 1880","5 Jan 1955","0","Änkling (28/4 1927).","ah1"
"I45439","Larsson","Johan Emil","2 Jul 1872","16 Nov 1948","0","Korgmakarlärling 1890.","ah1"
"I40825","Larsson","Johan Fredrik","25 Des 1845","18 Apr 1882","0","Oäkta.","ah1"
"I42014","Larsson","Johan Sanfrid","30 Jan 1908","13 Nov 1997","0","oäkta.","ah1"
"I43729","Larsson","Johannes","16 Des 1818","5 Sep 1886","0","senare backstusittare","ah1"
"I25211","Larsson","Johannes","28 Okt 1820","10 Jan 1886","0","1/24.","ah1"
"I10673","Larsson","Jonas","21 Aug 1767","13 Apr 1769","0","koppor","ah1"
"I8377","Larsson","Jonas","1 Okt 1788","30 Mar 1845","0","Vid sin död hemmansägare i Nolgården, Håttorp.","ah1"
"I21307","Larsson","Jonas","15 Des 1788","24 Mai 1836","0","Faddrar: Jonas Andersson vid Degerforsen, Hustru Catharina Olofsdotter ibidem och Pigan Stina Olofsdotter i Råbäck.","ah1"
"I21307","Larsson","Jonas","15 Des 1788","24 Mai 1836","0","Fattig änkeman.","ah1"
"I7375","Larsson","Jonas","3 Mai 1803","4 Jul 1824","0","faddere: Petter Andersson och hustrun Maria Jonsdotter i Driften.","ah1"
"I26602","Larsson","Karin Annie Viktoria","24 Okt 1910","9 Jul 2002","0","Oäkta.","ah1"
"I34131","Larsson","Karl","8 Jan 1865","Ja, ukjent dato","0","Kvarstående obefintlig, frånvarande vid inskrivningen 1890. Emigrerat til Norra Amerika?","ah1"
"I49825","Larsson","Karl","21 Mar 1882","25 Des 1926","0","(Research):Gift 27 november 1909.","ah1"
"I20701","Larsson","Karl Alexander","11 Des 1841","29 Nov 1923","0","Från Rudskoga.","ah1"
"I40284","Larsson","Karl August","19 Des 1845","18 Apr 1917","0","Ogift.","ah1"
"I16191","Larsson","Karl August","28 Mai 1847","18 Mai 1934","0","ca","ah1"
"I16191","Larsson","Karl August","28 Mai 1847","18 Mai 1934","0","ca","ah1"
"I49962","Larsson","Karl August","13 Aug 1872","31 Aug 1951","0","Änkling 3 dec 1916.","ah1"
"I50059","Larsson","Karl Bertil","12 Apr 1903","27 Mai 1933","0","Ogift.","ah1"
"I40819","Larsson","Karl Gerhard","5 Feb 1891","26 Jan 1975","0","Ogift.","ah1"
"I49818","Larsson","Karl Gustaf","25 Feb 1893","14 Nov 1939","0","(Research):Gift 18/10 1925.","ah1"
"I78816","Larsson","Karl Johan","29 Aug 1856","14 Jan 1936","0","Gift 12/11 1898.","ah1"
"I26051","Larsson","Karl Oskar","15 Jan 1899","27 Okt 1975","0","Tegelbruksarbetare 1933.","ah1"
"I21555","Larsson","Karl Ragnar","13 Jul 1887","1 Jun 1965","0","Ogift.","ah1"
"I13821","","","","","","",""
"I40851","Larsson","Knut Georg","21 Mai 1904","7 Nov 1963","0","Ogift.","ah1"
"I50779","Larsson","Konrad","2 Jun 1914","11 Mar 1995","0","Gift 30/6 1956.","ah1"
"I63406","Larsson","Kristina Eleonora","25 Okt 1876","9 Des 1952","0","Dör som ogift kvinna","ah1"
"I28233","Larsson","Lars","1609","","0","Man och hustru skattskyldiga.","ah1"
"I11130","Larsson","Lars","28 Sep 1724","21 Apr 1775","0","Faddrar: murmästare Lars Nilsson och Filip Nilsson i Gärdsbol, Sven Nilsson ibid, hustru Kerstin Abrahamsdotter ibid.","ah1"
"I8864","Larsson","Lars","10 Okt 1741","17 Jan 1758","0","koppor","ah1"
"I36250","Larsson","Lars","4 Mai 1785","Ja, ukjent dato","0","Rolle: Vittne","ah1"
"I16247","Larsson","Lars","18 Sep 1812","26 Okt 1900","0","Från Gökhult.","ah1"
"I15297","Larsson","Lars","18 Okt 1814","14 Jun 1882","0","Till ca 1855 torpare i Bräckan.","ah1"
"I17561","Larsson","Lars August","4 Apr 1822","18 Mai 1864","0","Oäkta.","ah1"
"I75822","Larsson","Lars August","12 Okt 1833","11 Jan 1921","0","Änkling (22/10 1892).
","ah1"
"I38200","Larsson","Lars Erik","7 Mai 1825","1 Mar 1900","0","döv","ah1"
"I28979","Larsson","Lars Erik","4 Nov 1832","16 Jan 1907","0","Faddrar: Erik Hindriksson och hans hustru Eva Ersdotter från Sirsjöbäckstorp.","ah1"
"I42331","Larsson","Lars Ernst Helmer","10 Okt 1894","10 Mai 1971","0","Ogift.","ah1"
"I22345","Larsson","Lars Johan","19 Jan 1838","11 Jul 1863","0","sjuklig och svag","ah1"
"I35647","Larsson","Lars Johan","25 Feb 1869","21 Jul 1939","0","Vistelsesort okänd.","ah1"
"I11777","Larsson","Lars Peter","8 Okt 1820","28 Sep 1892","0","Han var brukare av halva hemmanet, den andra halvan var det Karl Johansson Mellgren (f 18 apr 1844 i Säverud) som var brukare av.","ah1"
"I21447","Larsson","Laurentius Petrus","4 Aug 1880","23 Jul 1902","0","14 aug 1880","ah1"
"I26254","Larsson","Lovisa","12 Jun 1871","6 Jun 1966","0","Oäkta.","ah1"
"I38854","Larsson","Lydia Elisabet","13 Jan 1896","11 Des 1960","0","Oäkta.","ah1"
"I37792","Larsson","Lydia Sofia","16 Nov 1887","16 Apr 1961","0","Ogift.","ah1"
"I21450","Larsson","Maria Elisabet","13 Sep 1889","30 Jul 1949","0","Från Ekan.","ah1"
"I21450","Larsson","Maria Elisabet","13 Sep 1889","30 Jul 1949","0","Barnets födelse anmält 4/2 93. Föräldrarna vistas i Ural i Ryssland.","ah1"
"I37292","Larsson","Maria Naëmi","30 Mai 1897","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I8543","Larsson","Mattis","Ansl 1588","","0","Beskrives som gammal bonde i begravningsboken.","ah1"
"I13637","Larsson","Måns","","16 Mar 1788","0","1716","ah1"
"I17206","Larsson","Måns","1658","8 Jan 1738","0","Efterträddes av Sven Olsson i Sirbo.","ah1"
"I19759","Larsson","Nils","","Ja, ukjent dato","0","1630 Hafva de af Leangs egor tillsynat Nils Larsson ett torpestalle, Backabergshallen be:dt.","ah1"
"I11157","Larsson","Nils","4 Jan 1713","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Daniel vid Munkfors kvarn, dr. Gustav Eliasson i Brotorp, dr. Jonas Nilsson i Gärdsbol, hust Kerstin Olsdotter i Gärdsbol.","ah1"
"I8517","Larsson","Olof","","","0","Ett barn dör 15 juni 1636, benämnes pilt.","ah1"
"I34518","Larsson","Olof","3 Apr 1690","Ja, ukjent dato","0","Fadd: Oluff Månsson och Oluff Hansson i Sündet, gudmoder Hüst: Ingebohr i Billinge.","ah1"
"I10617","Larsson","Olof","6 Feb 1698","Før 30 Sep 1700","0","Vittnen: Olof i Källsbo, Sven i Billinge, hustru Kerstin i Berg.","ah1"
"I17186","Larsson","Olof","25 Aug 1701","","0","Av Kerstin Eriksdotter (nöddop)
Faddrar: Johan i Åtorp, Anders i Brunstorp, hustru Kerstin i Norra Bodarna.","ah1"
"I7497","Larsson","Olof","1710","11 Des 1770","0","1711","ah1"
"I17059","Larsson","Olof","10 Sep 1718","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Filip i Gärdsbol, Nils Jonsson ibid, dr. Hans Olsson i Upplanna, hust. Marit Olsdotter i Skottlanda, pigor Britta i Sörtorp, Kerstin i Gärdsbol.","ah1"
"I13640","Larsson","Olof","25 Okt 1719","1 Okt 1772","0","Levat i fattigdom.","ah1"
"I10081","Larsson","Olof","12 Apr 1745","28 Jan 1815","0","Rotmästare 1792-1795.","ah1"
"I9486","Larsson","Olof","1 Des 1794","uppsk 1794-1795","0","Nöddöpt.","ah1"
"I11842","Larsson","Olof","30 Jul 1796","Ja, ukjent dato","0","Kom då från Nysund.","ah1"
"I15847","Larsson","Olof","18 Feb 1797","20 Feb 1797","0","Nöddöpt.","ah1"
"I11543","Larsson","Olof","11 Feb 1815","5 Mai 1900","0","Fattighjon.","ah1"
"I29294","Larsson","Oskar Albin","1 Mar 1896","15 Mai 1972","0","Ogift.","ah1"
"I45443","Larsson","Oskar Eugen","8 Jan 1890","21 Mai 1954","0","Änkeman 30 mar 1939.","ah1"
"I49819","Larsson","Oskar Ferdinand","9 Aug 1895","30 Jul 1988","0","(Research):Se kopplade källor.","ah1"
"I67241","Larsson","Otto","26 Jan 1873","20 Aug 1924","0","Gift.","ah1"
"I13751","Larsson","Per","1687","26 Jan 1769","0","el 1685","ah1"
"I172","","","","","","",""
"I48382","Larsson","Per Oskar","1 Des 1885","28 Feb 1964","0","Änkling (12/6 1963).","ah1"
"I173","","","","","","",""
"I17669","Larsson","Peter","5 Mar 1850","21 Des 1850","0","koppor","ah1"
"I12275","Larsson","Petter","12 Jun 1805","28 Mar 1878","0","Inhyses (gift) hos sin son Karl Johan.","ah1"
"I10306","Larsson","Sven","1687","24 Jul 1755","0","Tog över efter Måns Eriksson i Tomasbråten.","ah1"
"I7566","Larsson","Sven","3 Mai 1720","3 Mar 1760","0","Hos sin syster Katarina.","ah1"
"I7566","Larsson","Sven","3 Mai 1720","3 Mar 1760","0","Faddrar: Lars Eriksson i Siggetorp, Jonas Olofsson i Stensängen, dräng Johan Eriksson i Klippetorp, hustru Katarina Andersdotter i Klippetorp","ah1"
"I17845","Larsson Delin","Karl Gustav","14 Jun 1856","1 Feb 1922","0","Ogift.","ah1"
"I17846","Larsson Delin","Viktor","19 Jan 1859","20 Feb 1914","0","Valsarbetare 1914.","ah1"
"I24470","Larsson Ekström","Jakob Laurentius","25 Jul 1877","2 Jan 1908","0","Ogift.","ah1"
"I9458","Larsson Engström","Karl Gustav","28 Sep 1855","24 Jun 1925","0","Med barnen Alma Maria, Gustav Valfrid och Erik Johan.","ah1"
"I9458","Larsson Engström","Karl Gustav","28 Sep 1855","24 Jun 1925","0","1876 är han dräng i Krämtorp.","ah1"
"I16705","Larsson Hall","Peter","31 Aug 1817","30 Sep 1895","0","Oäkta. Dräng Lars Persson i Norra Gren erkände erkände sig den 27 april 1818 som barnets Fader.","ah1"
"I24807","Larsson Hane","Jonas","1628","1704","0","Trol. identisk med hammarsmeden Jonas Hane i Bjurbäcken resp.
hammarsmeden Jonas i Bjurbäcken enl. Färnebo härads dombok
1640-57.","ah1"
"I25248","Larsson Hjul","Erik","10 Feb 1792","12 Okt 1850","0","Faddrar: Lars Svensson i Sållskog, Jonas Svensson ibd, dr. Sven Jonsson, hust. Lisa Persdotter i Måstorp, pig. Catharina Bellander i Åtorp.","ah1"
"I36418","Larsson Hybbert","Karl","26 Jan 1854","Ja, ukjent dato","0","Ogift.
Ogift.","ah1"
"I50386","Larsson Lassila","Michel","Ca 1646","4 Jan 1706","0","Var 60 år gammal när han dog","ah1"
"I50435","Larsson Lassila","Olof","","Ja, ukjent dato","0","(minst)","ah1"
"I50389","Larsson Lassila","Per","Ca 1580","Ja, ukjent dato","0","(Research):Kallades ""Hara-gubben"" i ett tingsprotokoll från år 1660
Osäker uppgift! Se kommentaren för Lars Persson Lassila!","ah1"
"I8217","Larsson Moberg","Erik","2 Feb 1761","9 Nov 1824","0","Död ute på marken under dess hemgång från ett bröllop i Nolgården.","ah1"
"I8217","Larsson Moberg","Erik","2 Feb 1761","9 Nov 1824","0","Faddrar: Anders Eriksson i Bygget, Eric Olofsson i Söderkulla, Catrina Eriksdotter i Bygget, Maria Larsdotter i Söderkulla.","ah1"
"I12164","Larsson Mörk","Jonas","1725","19 Apr 1808","0","Fattig.","ah1"
"I11000","Larsson Stenström","Niklas","22 Jan 1785","15 Feb 1813","0","Fattig.","ah1"
"I50361","Larsson Ström","Michel","25 Feb 1688","30 Mar 1754","0","69 år","ah1"
"I11312","Larsson Strömberg","Hans","1729","4 Sep 1799","0","1719","ah1"
"I34426","Larsson Strömberg","Sven","1733","Ja, ukjent dato","0","minst","ah1"
"I11785","Larsson Söderberg","Lars Erik","23 Sep 1847","3 Mar 1930","0","Lycke, Arvika 1872-1875.","ah1"
"I39050","Larsson-Undahl","Hugo Laurentius","28 Sep 1889","8 Apr 1935","0","Ogift.","ah1"
"I49051","Lather","Jens","1780","Ja, ukjent dato","0","1817 er han lensmann i Lyngdal","ah1"
"I49051","Lather","Jens","1780","Ja, ukjent dato","0","(Research): (Loder?)","ah1"
"I46824","Laurell","Karin Ingeborg","26 Nov 1898","6 Jun 1947","0","Ogift.","ah1"
"I49076","Laurenti","Martinus","Kal 1525","1610","0","Martinus Laurentii (1563-1610), var 1563 kyrkoherde i Torp. I anledning av det samma år utbrutna kriget mot Danmark-Norge rapporterar fogden Mats Michelsson i brev 1563 till kung Eriks beryktade prokurator, Göran Persson, att han tagit del av den skrivelse, som kyrkoprästen i Torp, Mårten Larsson, utfärdat till sina grannar, innehållande de underrättelser denne erhållit av prästerna i Jämtland om, att 2000 jutar och ändå flere nalkades i avsikt att bränna och härja. Själv blev kyrkoherden så svårt betungad med inkvarteringar, då de svenska trupperna drogo upp till Jämtland, att den kunglige krigsöversten Claudius Gallus fann sig föranlåten att befria honom från den gärd till krigsfolkets behov, han liksom andra präster bort utgöra, belöpande sig i fetalier till 10 pund 1 fjerd. (brev dat. Torp 5 febr. 1564). Jämte övriga Medelpadspastorer avgav herr Martinus i Torp trohetsförsäkran åt kung Johan III på Landstinget i Njurunda 3 nov. 1568. Genom kgl. brev 6 apr. 1569 erhöll herr Mårten ½ pundläst spanmål (6 pd) i vederlag för en socken, som han mist (Haverö) och är lagd under Hoodall prästegäll i Hälsingland. Till Älfsborgs lösen 1571 utgav han 40 mk 6 öre, utgörande 1/10 af värdet på hans lösegendom, som angavs vara: silver 60 lod, koppar 2 pund, kor 10, får 9, svin 5, ungnöt 4, getter 3, bock 1, 1 häst för 10 mark, 1 sto för 4 mark. I brev 1572 till kgl. kamreraren Peder Håkansson, vilken kyrkoherden kallar sin skolebroder, omtalar han, att under hans antecessors tid avgick Haffre från Torps pastorat. Själv hade han beflitat sig att få det under Torp igen, men som kung Erik ej ville rygga sin salig faders brev, förunte han honom en halvpundläst. Ej längesedan hade detta vederlag blivit återkallat, och nu beder han, att Peder Håkansson må förfordra hans ärende att återfå detta vederlag, eftersom han under krigsoroligheterna haft stor gästning af konungens krigsfolk, såsom herr Hans Kyle, Jesper Larsson, Johan Siggesson, herr Knut Soop och Mats Torne, Claudius Gallus m. fl. För besväret ville han skänka brevmottagaren ett gott björnskinn. (Orig. i Medelpads handl. 1585 KA.) Genom kung Johans brev 4 mars 1585 återfick kyrkoherden vederlagsspanmålen, vilken då liksom förut skulle utgå med 6 pd. Han underskrev 16 febr 1577 liturgiens antagande, 1593 Upsala mötes beslut, prästerskapets försäkran 19 febr 1594 och riksdagsbeslutet i Upsala 23 februari samma år samt Söderköpings riksdagsbeslut 22 okt. 1595. Torde ha dött 1610, ty följande års tiondelängd är bevittnad av efterträdaren. Kyrkoherden var ägare till flera hemman och Medelpads dombok för år 1618 meddelar åtskilligt om arvskiftet mellan barnen. (Härnösands stifts herdaminne)
Martinus Laurenti var son till Lars, Mårtensson, bonde i Gästa 3, Njurunda (Y) 1535, 1543 och 1580, nämndeman 1560-73. Lars var en formögen bonde i Gästa i Njurunda, Medelpad. (Skanke ätten:39, Robelin)","ah1"
"I54243","Lauridsen","Timme","Ca 1270","Ett 1318","0","Landsförvisad p.g.a. upproret mot Erik Menved","ah1"
"I58691","Lauritsen","Niels","Ca 1495","1552","0","Niels kom i tjeneste hos erkebiskop Oluf Engelbrechtson i Trondheim. Da biskopen døde (eller flyktet?) i 1537, ble han av Kong Christian III ansatt som Trondheims aller første borgermester.","ah1"
"I3981","Lauritsson","Børge","1640","1713","0","Han ble kalt ""Brattebøkongen"". Han eide 19 gårder, hadde 30 naut, 2 hester og en saueflokk, drev skips- og jektebyggeri og drev trelasthandel.","ah1"
"I74778","Le Grand","Elair","","Ca 1657","0","Elair Le Grand är kolare vid Fada och Bränn-Ekeby 1628--29 och anställs 12/5 1629 för ytterligare två år vid Nyköpingsverken (Leufstaarkivet RA).I domboken för Värmlands bergslag 24/3 1634 sägs att:Ellert Legrand een fransos kolare hade slaget och hugget een kollare dreng, Nills Peerson widh nambn ...Hans vistelse i Värmland är bara tillfällig, redan året därpå är han engagerad av Jacob de la Gardie och återfinns vid Julita bruk, Iler de Gran, kolare (roteringslängd 1635).Jacob de la Gardie låter honom sedan deltaga i arbetet vid Västersilfberget 1637--38, varefter han tjänstgör vid Gyttorp 1638--48. Slutligen finner vi honom vid Hammarby bruk i Nora 1654--57.","ah1"
"I7896","Leikum","Elin","1295","","0","Elin Toresdatter til Leikum i Eidsberg. I 1349 kom sortedøden til Norge og sagnet fortæller, at Elin og Erling tog familien med til udlandet. I 1351 er Erling sammen med Abbed Olav fra Nidarholm i Avignong for at anmode Paven om Palium, som var et hvidt bånd, som ærkebiskoppen fik af paven som tegn på sit lovlige valg som ærkebiskop. Hun er også nok den Elin, som i det Herrens år 1352 testamenterede til søster Elisabeth i Oslo et ""Agnus Dei"" - medaljong. Elisabeth, som var nonne, var nok søster til Elin. Dette arvestykke var ikke en mynt eller myntstykke, men snarere et pilgrimsmærke, som var lavet i Rom af voks til påskeljosa til paven i symboler som Guds lam, Kristushoved og andre kristne symboler. Senere blev disse symboler båret i en sølvkapsel, som var forsynet med Agnus Dei billedet. De trodede på, at de herfor var beskyttet mod sygdom og andet ondt. Senere bar de mærkerne i halskæde og særlig vigtigt var det for en barselskone. Over døren i kapellet på Giske er der instøbt et Angus Dei, som er Guds lam. Elins søster fik af sin mor Ingeborg Erlingsdatter et Psaterium, som er en billede med 3 motiver: Kong David spiller på harpe. Kong David bliver kronet. David bliver dræbt. Dette billede var frem til 1425 i Giske-slægtens eje. Elin og Erling havde på Giske en håndskrevet bog indeholdende de gældende love, ligesom der i bogen var en liste over dødsdagene til familien Hendes far, Tore Haakonson på Leknes var rigskansler og søn til Håkon Bisp
Har og sett navnet Tornberg brukt som etternavn","ah1"
"I53394","Lekman","Karolina","16 Apr 1818","8 Nov 1906","0","Gift Lije, änka.","ah1"
"I45775","Lekman","Nils","20 Nov 1827","9 Feb 1876","0","Hängde sig.","ah1"
"I70925","","","","","","",""
"I48149","Lidman","Anna Cecilia","2 Feb 1881","5 Jul 1956","0","Ogift.","ah1"
"I12534","Lidman","Karl Leonard","16 Mai 1876","8 Nov 1944","0","(soldat nr 49)","ah1"
"I36788","Lidman","Knut Edvin","16 Apr 1898","13 Mar 1959","0","Ogift.","ah1"
"I49117","Lie","Peter A.","","Ja, ukjent dato","0","Lie bestyrte :forretningen efter Knud Bngelbreth Møller (som var død på et sinnsykehospital i Kiiel) sammen med K. E. M's enke
men forretningen gikk fallitt. Knud Engelbreth Møller eide en gård på hjørnet av Kongens gt. og Bersvenveiten på østre side
av veiten og nordre side av Kongens gt. Han reiste ofte til Tyskland for å gjøre innkjøp til forretningen. Han var løytnant
i Borgerkorpset i Trondhjem. Han hadde flere premier som skytter. I begynnelsen av 1860 årene flyttet enkefru Møller
til Kristiania, bodde her på forskjellige steder, i Pilestredet, Møllergt., på Meyersløkke o. s. v. Her hadde hun logerende.
I 1869 flyttet hun tilbake til Trondhjem. Hun bosatte seg i Ørkedalen hvor hun hadde en bror O. r. Sag'f. Carl Aas.","ah1"
"I3908","Lien","Kjell Torfinn","6 Aug 1947","1960","0","ulykkshendelse","ah1"
"I73729","Liliegård","Reseda Maria Sofia","22 Okt 1921","10 Mar 1995","0","Försäljningschef 1960 i Vetlanda.","ah1"
"I19616","Lilja","Elsa Maria","6 Mai 1910","25 Apr 2004","0","Oäkta.","ah1"
"I16757","Liljeblad","Anna Lovisa","30 Jan 1838","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I46010","","","","","","",""
"I46009","","","","","","",""
"I1650","Lilletun","Astrup Trygve","16 Feb 1908","7 Sep 1990","0","Deltok i arbeidet med den nye grunnmuren til Sørfjord kirke.","ah1"
"I24979","Lind","Ilse Eivor Sofia","15 Nov 1921","18 Okt 1986","0","Ogift.","ah1"
"I24976","Lind","Karl Georg Vidar","23 Apr 1918","25 Sep 1999","0","Ogift.","ah1"
"I24977","Lind","Karl Gustav Helge","1 Nov 1919","19 Feb 1988","0","Ogift.","ah1"
"I16428","Lind","Karl Johan","14 Mai 1844","Ja, ukjent dato","0","1890","ah1"
"I19092","Lindahl","Johan Erik","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Mjölnaren Olof Olsson ibid, Nils Nilsson i Bottesbol, mjölnarens hustru Margareta vid Degerfors, hustru Annika Bartelsdotter i Bottesbol.","ah1"
"I52","Lindahl","Marta Sonja* Dorotea","6 Feb 1907","4 Mar 1954","0","Som fosterbarn till familjen Hasselgren. Fadern bor då på fattiggården i Karlskoga.","ah1"
"I50220","Lindahl","Märta Dalia Rebecka","16 Feb 1900","26 Mai 1970","0","Ogift.","ah1"
"I56042","Lindal","Hilda","12 Apr 1869","21 Mai 1950","0","(Research):Överförd till bok över obefintliga 8/11 1915.","ah1"
"I31405","Lindberg","Carl","1731","1784-1810","0","Landsbondefolk på Heljelands boställe.","ah1"
"I30950","Lindberg","Gustav Einar","8 Feb 1890","20 Mar 1957","0","Oäkta.","ah1"
"I19576","Lindberg","Signe Emilia","1 Jan 1900","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I33523","Lindblad","Torsten Ivar","7 Jul 1924","31 Jul 1980","0","Ogift.","ah1"
"I61481","Lindblom","Lilian Margret","27 Jul 1926","18 Nov 1997","0","Ogift.","ah1"
"I78791","Lindén","Bror Ludvig","22 Apr 1912","3 Nov 1995","0","Gift 23/10 1937.","ah1"
"I78794","Lindén","Erik Sigurd","18 Jan 1917","9 Mai 1999","0","Reparatör 1950 i Göteborg.","ah1"
"I78794","Lindén","Erik Sigurd","18 Jan 1917","9 Mai 1999","0","Frånskild 27/11 1961.","ah1"
"I78792","Lindén","Karin Louise","30 Aug 1913","29 Okt 2002","0","Gift Olsson, änka 28/11 1986.","ah1"
"I25953","Lindén","Kerstin Elisabet","14 Apr 1949","20 Okt 1983","0","Ogift.","ah1"
"I60596","Lindén","Kerstin Louise","26 Des 1933","24 Jun 2016","0","Änka (Wahlström) (17/3 1995).","ah1"
"I60588","Lindén","Nils Gunnar","22 Jan 1908","Ja, ukjent dato","0","Fastighet Ransberg 1:72.","ah1"
"I60588","Lindén","Nils Gunnar","22 Jan 1908","Ja, ukjent dato","0","Med immigrantvisum utsällt 29 aug 1934 i Göteborg.
I New York skulle han mönstra på M.S. Svealand i New York.","ah1"
"I60588","Lindén","Nils Gunnar","22 Jan 1908","Ja, ukjent dato","0","Med T.M.S. Kungsholm från Göteborg. Seglade som kock.","ah1"
"I78793","Lindén","Sven Karl Sigvard","24 Des 1915","23 Jun 1984","0","Gift 17/10 1941.","ah1"
"I80793","Lindén","Tord Birger","17 Jul 1924","27 Jan 2013","0","Gift 8/4 1950.","ah1"
"I20147","Linder","Karl Gustav","6 Aug 1862","10 Jan 1936","0","Ogift.","ah1"
"I11144","Linderberg","Anna Katarina","28 Mai 1766","1806","0","Ön, Älvkarleby sn","ah1"
"I56593","Linderoth","Hilda Helena Matilda","13 Aug 1894","29 Nov 1965","0","Ogift.","ah1"
"I56594","Linderoth","Hilma Maria Kristina","21 Jul 1898","17 Mar 1987","0","Ogift.","ah1"
"I50192","Lindgren","Alf Petrus","23 Mar 1909","9 Mar 1956","0","Frånskild (5/6 1953).","ah1"
"I50186","Lindgren","Axel Vilhelm","31 Jan 1894","9 Jan 1954","0","Ogift.","ah1"
"I17050","Lindgren","Fredrik Bernhard","24 Aug 1839","29 Nov 1896","0","Från Fågelåsen.","ah1"
"I17050","Lindgren","Fredrik Bernhard","24 Aug 1839","29 Nov 1896","0","Från Fågelåsen.","ah1"
"I44558","Lindgren","Johan Hjalmar","28 Okt 1903","10 Mar 1905","0","Oäkta.","ah1"
"I40379","Lindgren","Karl Johan Knut","13 Jan 1888","18 Jan 1943","0","Gift 22/12 1941.","ah1"
"I78836","Lindgren","Olga Sonja","31 Mar 1915","11 Nov 2003","0","Gift Jansson, änka 6/8 2002.","ah1"
"I35369","Lindgren","Sixten Florentin","20 Sep 1890","28 Des 1950","0","Gift 17/7 1934.","ah1"
"I48447","Lindholm","Anna Stina","11 Nov 1878","2 Aug 1949","0","Gift Dahlén 17/6 1904.","ah1"
"I66961","Lindholm","Birgit Maria","25 Mai 1922","8 Mai 2002","0","Frånskild 26/4 1967.","ah1"
"I48446","Lindholm","Elias Salomon","3 Jun 1877","22 Jan 1968","0","Änkling (1/3 1949).","ah1"
"I48444","Lindholm","Hans Erik","14 Apr 1873","22 Mai 1953","0","Änkling (21/11 1925).","ah1"
"I48448","Lindholm","Lars Olof","27 Jun 1881","14 Mar 1965","0","Änkling (24/11 1915).","ah1"
"I48449","Lindholm","Otto Reinhold","29 Mai 1884","14 Mar 1970","0","Gift 22/8 1969.","ah1"
"I48445","Lindholm","Sara Katarina","9 Mai 1875","12 Jun 1946","0","Gift Holmlund, änka 12/4 1946.","ah1"
"I70064","Lindkvist","Anders Vilhelm","2 Feb 1896","17 Feb 1969","0","Änkling (19/1 1969).","ah1"
"I30485","Lindkvist","Bengt Olof Lennart","4 Jul 1923","12 Apr 1984","0","Ogift.","ah1"
"I70059","Lindkvist","Carl Gustaf","14 Mar 1878","6 Mai 1959","0","Änkling (22/5 1957).","ah1"
"I30484","Lindkvist","Erik Axel Hugo","21 Jun 1903","11 Mai 1964","0","Description: snickare","ah1"
"I45326","Lindkvist","Martin Rudolf","23 Feb 1909","19 Feb 1988","0","Ogift.","ah1"
"I46211","Lindmark","Anna Fredrika","1749","15 Mai 1814","0","1750","ah1"
"I46994","Lindquist","Anna Ottilia","26 Jan 1887","10 Aug 1928","0","Hos Johan Magnus Liljeqvist.","ah1"
"I51526","Lindqvist","Alma Dagny","30 Aug 1908","15 Apr 1933","0","Ogift.","ah1"
"I27845","Lindqvist","Erik Gustav","15 Aug 1852","27 Jul 1913","0","Slaktare vid sin död.","ah1"
"I32651","Lindqvist","Karl Oskar","2 Aug 1875","28 Mar 1965","0","Oäkta.","ah1"
"I15197","Lindskog","Anders Gustav","28 Apr 1836","17 Okt 1908","0","Oäkta.","ah1"
"I45380","Lindstedt","Erik","15 Jun 1875","6 Mar 1915","0","Gift 25/5 1901.","ah1"
"I50025","Lindström","Agnes Elisabet","9 Jan 1883","28 Des 1968","0","Ogift.","ah1"
"I26023","Lindström","Anders","24 Nov 1854","24 Jul 1919","0","Senare fiskhandlare i Kanada.","ah1"
"I31071","Lindström","Anna Lovisa","15 Apr 1882","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I15254","Lindström","August","5 Des 1868","Ja, ukjent dato","0","Hos f d brukspatronen Albert Teofil Helin.","ah1"
"I26496","Lindström","August Emil","11 Feb 1895","5 Des 1970","0","Ogift.","ah1"
"I15293","Lindström","Axel Emil","10 Okt 1892","9 Des 1957","0","Ogift.","ah1"
"I17939","Lindström","Ellen Maria","30 Des 1913","4 Okt 2003","0","Ogift.","ah1"
"I31688","Lindström","Elsa Viktoria","23 Jul 1892","7 Sep 1977","0","Ogift.","ah1"
"I23100","Lindström","Erik","16 Aug 1864","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I18307","Lindström","Erik Helmer","22 Mar 1921","11 Sep 1957","0","Ogift.","ah1"
"I15296","Lindström","Ester Maria","6 Mar 1899","22 Sep 1925","0","Från Lungsund, (S).","ah1"
"I17937","Lindström","Gustav Eskil","14 Jan 1910","19 Sep 1981","0","Ogift.","ah1"
"I40417","Lindström","John Torgny Reinhold","26 Feb 1915","30 Nov 1996","0","Ogift.","ah1"
"I40418","Lindström","Karin Lovisa","26 Mai 1922","12 Des 1982","0","Ogift.","ah1"
"I15246","Lindström","Karl Gustav","16 Mar 1866","15 Mai 1941","0","Ogift.","ah1"
"I15246","Lindström","Karl Gustav","16 Mar 1866","15 Mai 1941","0","Ogift.","ah1"
"I15255","Lindström","Kristina","7 Mai 1838","22 Okt 1914","0","Från Karthagen hem till föräldrarna.","ah1"
"I15255","Lindström","Kristina","7 Mai 1838","22 Okt 1914","0","Från Lämås.","ah1"
"I21193","Lindström","Lovisa","4 Feb 1835","15 Jan 1925","0","Från Fallet.","ah1"
"I15350","Lindström","Nils Erik Valdemar","24 Des 1904","29 Okt 1972","0","Boende i Brofallet.","ah1"
"I14357","Lindström","Otto Verner","17 Aug 1876","11 Mai 1968","0","Hemma hos föräldrarna.","ah1"
"I35077","Lindström","Per Erik","12 Okt 1834","18 Aug 1921","0","Oäkta.","ah1"
"I35077","Lindström","Per Erik","12 Okt 1834","18 Aug 1921","0","Änkling (30/6 1916).","ah1"
"I31687","Lindström","Rut Gertrud","15 Sep 1890","2 Jun 1973","0","Ogift.","ah1"
"I65695","Lindström","Sven Olof","13 Nov 1921","9 Mai 2008","0","Änkling (18/7 2001).","ah1"
"I9921","","","","","","",""
"I70984","","","","","","",""
"I10633","Liskens","Dödfött","10 Jan 1761","10 Jan 1761","0","dödfött","ah1"
"I48963","Littorin","Elsa Ada Ebba Lovisa","27 Jun 1892","18 Mar 1981","0","ogift.","ah1"
"I48959","Littorin","Knut Anders Rudolf Laurentius","8 Nov 1889","11 Jan 1974","0","Skild andra gången 20 aug 1964.","ah1"
"I38884","Ljung","August","14 Des 1886","1 Okt 1914","0","Ogift.","ah1"
"I38883","Ljung","Augusta","18 Okt 1884","12 Feb 1919","0","Ogift.","ah1"
"I38902","Ljung","David","11 Feb 1892","5 Des 1968","0","Ogift.","ah1"
"I38882","Ljung","Erik Gustaf","27 Apr 1882","2 Mai 1913","0","Ogift.","ah1"
"I33087","Ljungberg","Gustav Adolf","25 Mai 1885","26 Des 1959","0","Oäkta.","ah1"
"I78636","Ljungberg","Harald Fredrik","14 Okt 1918","6 Jun 2006","0","Frånskild 11/8 1966.","ah1"
"I50529","Ljungberg","Svea Hildegard","16 Des 1915","2 Nov 1982","0","Oäkta.","ah1"
"I47031","Ljungberg","Sven Gustav Halvard","14 Mai 1927","10 Des 1964","0","Ogift.","ah1"
"I26087","Ljungdal","Dödfött","2 Des 1922","2 Des 1922","0","dödfött","ah1"
"I70300","Ljunge","Bengt Olsson","19 Mai 1786","14 Mar 1827","0","Oäkta.","ah1"
"I70300","Ljunge","Bengt Olsson","19 Mai 1786","14 Mar 1827","0","Korpral 1819.","ah1"
"I70300","Ljunge","Bengt Olsson","19 Mai 1786","14 Mar 1827","0","Faddrarna från samma hemman. Denna piga har nyligen hit komit från Väse härad.","ah1"
"I42242","Ljungman","Asta Birgitta","23 Feb 1937","4 Aug 2013","0","Född i Olaus Petri fs.","ah1"
"I42478","Ljungman","Dödfött","17 Mai 1935","17 Mai 1935","0","dödfött","ah1"
"I7230","Ljungman","Karl Emanuel","11 Mai 1893","10 Sep 1966","0","Han är då gift.","ah1"
"I29004","Ljungström","Sven Magnus","18 Nov 1822","Ja, ukjent dato","0","1880 vid Lekhyttan.","ah1"
"I7837","Lodbrok Sigurdsson","Ragnar","uppsk 750","845","0","Greve af Flandern 841.","ah1"
"I7837","Lodbrok Sigurdsson","Ragnar","uppsk 750","845","0","Fadern heter enligt sagorna Sigurd 'Fafnesbane' Wolsung och modern var sköldmön Brynhilda. Namnet Kraka är alias liten Aslög. Föräldrarna miste livet nere i Tyskland, men Aslög räddades av sin fosterfar Heimer. På vandring i Norge dödades han av ett äldre par som hette Åke och Grima. De tog hand om flickebarnet, och hon växte upp i hårt arbete och stor fattigdom på Spangarhed i Norge. (Källa: Alf Henriksson).
Som den av gammalt har brukat refereras i svenska historieböcker är sagan om Ragnar Lodbrok en sammanställning av episoder från Saxo och de isländska källorna. Den börjar som ren folksaga med berättelsen om Tora Borgarhjort, dotter till en jarl i Östergötland och vacker som en dag. Jarlen hade lovat att den som dödade en lindorm, som besvärade huset, skulle få dottern. Ragnar lyckades döda lindormen med ett spjut, och efter denna bragd fick han tillnamnet Lodbrok eller Ludenbyxa. De unga tu levde mycket lyckliga några år och fick även ett par söner, men därpå sjuknade Tora och dog. (Källa: Alf Henriksson)
Ragnar Lodbrok var ute på vikingafärd för att fördriva sorgen över Tora Borgarhjort, och en kväll löpte han in med sina skepp i den norska fjord vid vilken Spangarhed var beläget. Hans folk fick syn på Kraka och blev fascinerade av hennes skönhet. Ragnar fann henne såväl skön som klok och tog med henne till Danmark och firade bröllop med henne. De fick många barn, och några av sönerna blev med åren mycket berömda. Den äldste hette Ivar Benlös, ty han hade bara brosk i stället för ben i kroppen; han var emellertid mycket vis. Den andre kallades Björn Järnsida, den tredje bar namnet Vitsärk, den fjärde hette Sigurd Ormöga. Sönerna kämpade väldeliga både i Västeuropa och i Sverige. En dag fick han höra att ingen kunde jämföras med hans söner i mod och mandom, varför han beslöt att visa världen att han heller inte gick av för hackor. Med några skepp begav han sig till England, men blev där dödad av kung Ethelred tillsammans med sin skara. (Källa: Alf Henriksson)","ah1"
"I37080","Lonntorp","Sven Erik","9 Sep 1920","17 Des 1989","0","Ogift.","ah1"
"I6673","Lorch","Johan Petter","","Ja, ukjent dato","0","Og døde som barn","ah1"
"I230","Lorch Johansen","Erik","1718","1781","0","Erik Lorch var i tillegg poståpner på Berg Postgaard (Svensby) til sin død 1781 og blei etterfulgt av sønnen Elias F. Berg inntil 1806 da poståpneriet der blei nedlagt.","ah1"
"I2366","Lorensdatter","Edel Martina","26 Sep 1841","10 Sep 1867","0","27 dager etter fødselen.","ah1"
"I5927","Lorensen","Hans Ludvig","30 Jul 1861","11 Mar 1897","0","Ogift.","ah1"
"I61763","Lund","Gustaf Ingemar","22 Feb 1922","4 Mai 1986","0","Gift 8/6 1968.","ah1"
"I27743","Lundberg","Karl Gunnar","5 Nov 1900","30 Mar 1925","0","Ogift.","ah1"
"I27741","Lundberg","Karl Hjalmar","27 Apr 1889","2 Mar 1980","0","Ogift.","ah1"
"I73055","Lundborg","Karl Gustaf Valdemar","13 Okt 1917","16 Feb 1975","0","Disponent 1960.","ah1"
"I34040","Lundbäck","Gustav Ragnar","7 Okt 1890","3 Nov 1918","0","Ogift.","ah1"
"I24381","Lundgren","Anders Valfrid","19 Feb 1877","5 Aug 1939","0","erhöll en stöt och föll mot vägen eller annat låst föremål","ah1"
"I51790","Lundgren","Arne Hjalmar Erik","18 Mai 1922","5 Jan 1942","0","Ogift.","ah1"
"I30365","Lundgren","Bernt Eleon","11 Des 1927","10 Okt 1972","0","Ogift.","ah1"
"I58390","Lundgren","Elsa Sofia","30 Apr 1895","7 Mai 1988","0","Ogift.","ah1"
"I7278","Lundgren","Ernst Valfrid","6 Mar 1909","6 Feb 1978","0","Ogift.","ah1"
"I30033","Lundgren","Eva Maria","10 Jun 1915","22 Jun 1986","0","Ogift.","ah1"
"I7279","Lundgren","Evert Vilhelm","2 Mai 1911","3 Nov 1975","0","Ogift.","ah1"
"I24383","Lundgren","Hedvig Augusta","2 Jun 1881","29 Sep 1955","0","Ogift.","ah1"
"I51789","Lundgren","Karl Anders Einar","8 Des 1917","15 Mar 1967","0","Ogift.","ah1"
"I32959","Lundgren","Karl Gustav","15 Jan 1861","28 Sep 1947","0","eller Örebro norra","ah1"
"I22283","Lundgren","Karl Johan","15 Nov 1834","4 Mai 1915","0","Karl August i dopboken.","ah1"
"I63546","Lundgren","Sara Maria","21 Okt 1868","19 Nov 1952","0","Sara flyttar till Lugnås där Oskar bor, 1912 flyttar de till Mariestad, Lugnås AIIa:1 (1895-1929) Bild 1360 / sid 125. De levervidare i Leksberg i Mariestads kommun, Leksberg AIIa:3 (1919-1931) Bild 32 / sid 19","ah1"
"I7280","Lundgren","Sven Albert","21 Des 1913","8 Feb 1914","0","bronkit","ah1"
"I34066","Lundin","Erik Lennart","24 Jul 1918","16 Apr 1957","0","Allsvensk spelare 1938-1947.","ah1"
"I34067","Lundin","Gösta Henry","22 Jan 1924","2 Jan 1985","0","Allsvensk spelare med Degerfors IF 1844-1954.","ah1"
"I72550","Lundin","Karl Fredrik Birger","17 Mai 1895","17 Okt 1942","0","Jur. kand.","ah1"
"I63721","Lundmark","Maria Ernestina","5 Okt 1867","15 Mai 1943","0","Hon bor med modern och de två bröderna på Kyrkogårdsgatan fram till 1897 då hon flyttar till Storgatan Nr 23 i samband med giftermålet med Karl Johan Malmrot
Örebro Nikolai AI:32b (1896-1900) Bild 165 / sid 156 (AID: v52783.b165.s156, NAD: SE/ULA/11800)
Efter faderns död 1891 Flyttar systrarna till Faktorsgatan Nr 10 1892-04-09, senare flyttar Ernestina samma år till Drottninggatan Nr 34. Ernestina är piga hos en familj där de flyttar till Westra Gatan Nr 8 men Ernestina flyttar efter bara några veckor hem till modern på Kyrkogårdsgatan.
Örebro Nikolai AI:31b (1891-1895) Bild 144 / sid 132 (AID: v52777.b144.s132, NAD: SE/ULA/11800)
I Husförhörslängden Örebro Nikolai AI:27aa sid 186 anges att Maria är inflyttad 1870 och anges nu som äkta barn i äktenskapet.
I födelseboken står det att modern är ökänd och att hon är oäkta. Man kunde som förälder officiellt frånta sig föräldraskapet som anonymt. Ernst och Sofia var tydligen inte gifta när Maria föddes.","ah1"
"I57276","Lundqvist","Edit","16 Sep 1881","18 Aug 1968","0","Ogift.","ah1"
"I76414","Lundqvist","Edit Kristina Elisabet","4 Feb 1899","10 Sep 1990","0","Gift Eriksson, änka 16/4 1972.","ah1"
"I41884","Lundqvist","Ernst Albin","18 Sep 1883","2 Nov 1911","0","Ogift.","ah1"
"I59765","Lundqvist","Jan-Olof","2 Jul 1966","15 Apr 1987","0","Ogift.","ah1"
"I61549","Lundström","Dag Einar","29 Aug 1925","28 Okt 1950","0","gift.","ah1"
"I38657","Lundström","Ida Matilda","22 Apr 1869","7 Okt 1952","0","Änka 21/7 1938.","ah1"
"I46688","Lundström","Märta","24 Jan 1906","26 Aug 1990","0","Ogift.","ah1"
"I45668","Lustig","Karl August","24 Apr 1886","5 Nov 1958","0","Dömd för första resan stöld till straffarbete i 3 månader. Fastställd av Hovrätten.","ah1"
"I31897","Lybäck","Augusta Fredrika","10 Jan 1859","","0","Oäkta.","ah1"
"I48482","Lyrén","Gerda Maria","28 Jun 1898","5 Aug 1983","0","Oäkta.","ah1"
"I48378","Lyrén","Kristina Karolina","25 Jul 1896","11 Jun 1978","0","Oäkta.","ah1"
"I48483","Lyrén","Nils Gustaf","25 Mar 1900","26 Mai 1984","0","Oäkta.","ah1"
"I14246","Lythell","Johan Petter","11 Jun 1831","Ja, ukjent dato","0","(Research):Kvarstående obefintliga sedan åren 1901-1910 i Örebro stad.","ah1"
"I18359","Löfberg","Anders Emil","15 Jan 1871","11 Mai 1952","0","lanthandel","ah1"
"I18359","Löfberg","Anders Emil","15 Jan 1871","11 Mai 1952","0","Hos Lars Johan Halldin.","ah1"
"I18360","Löfberg","Gunnar Emil","7 Jun 1904","2 Mai 1989","0","Ogift.","ah1"
"I66301","Löfman","Lena Sofia","27 Aug 1769","27 Aug 1769","0","Nöddöpt.","ah1"
"I13446","Löfman","Regina Sofia Gustavsdotter","2 Nov 1785","Ja, ukjent dato","0","kyrkoherdebostället","ah1"
"I66147","Löfman","Reinhold","14 Des 1712","20 Jan 1768","0","1735 delades bruket mellan Dalman och Reinhold Löfman. (http://froviforsmuseet.com/tidslinje/)","ah1"
"I48657","Löfqvist","Alvi","27 Jan 1913","5 Feb 2006","0","Oäkta.","ah1"
"I32140","Löfstedt","Maria Charlotta","21 Des 1889","17 Aug 1975","0","Ogift.","ah1"
"I58453","Lövström","Anna Barbro Kristina","24 Jun 1919","25 Jun 1971","0","Ogift.","ah1"
"I66252","Löwenhielm","Crispin","4 Feb 1739","7 Feb 1809","0","Student i Uppsala 1758-03-14. Auskultant i Göta hovrätt 1758-12-18. Vice notarie vid Göta hovrätt 1758. Hovjunkare 1758. Brukspatron. Bodde först på Sällboda, sedan på Björnö.","ah1"
"I18171","Löwenhjelm","Fredrik Adolf","29 Jan 1785","22 Okt 1859","0","Senare major och riddare.","ah1"
"I609","Løken","Bergliot Karoline","31 Aug 1917","10 Feb 1973","0","(Research):http://image2.findagrave.com/photos/2014/83/126912051_1395804539.jpg","ah1"
"I55382","mac Kenneth, King of Scotland","Malcolm II (Mael-Coluim)","Ca 954","25 Nov 1034","0","Reign 25 Mar 1005-25 Nov 1034. Malcolm became king of Scots in 1005, after killing his cousin and predecessor Kenneth son of Dub in a battle. He led an attack on Durham, England in 1006, but was decisively defeated after the siege was broken. The most important event of his reign was probably the battle of Carham, which occurred in either 1016 or 1018. Malcolm led an invasion of Northumbria, and his victory pushed the Scottish realm well into traditional English territories. An important consequence of the battle was the death of Owen, the last native king of Strathclyde, which, from this point on, was part of the kingdom of the Scots.
A notable external event was Malcolm's meeting with King Canute of England in 1031.
Malcolm had no sons, but he apparently wanted his descendants to rule the Scots, so he tried to revolutionize succession practices by arranging to have one of his grandsons succeed him. To this end, he had competing claimants of the house of Alpin murdered in the early 1030's. Upon his death he was succeeded by his grandson Duncan.","ah1"
"I55271","MacCearbhall","Diarmaid","0834","","0","Y","ah1"
"I55270","MacCearbhall","Dugnial","0836","","0","Y","ah1"
"I55227","MacCerbaill, King of Osraige","Cellach","0832","0908","0","Description: killed in battle","ah1"
"I55227","MacCerbaill, King of Osraige","Cellach","0832","0908","0","Reign 905-","ah1"
"I55228","MacDunghal, King of Ossory","Cerball (Kjarvall)","","0888","0","Cearbhall was King of Leinster in Ireland. In 902 he conquered Dublin from the Vikings and secured peace in the land for the next 20 years. Three of his daughters (all ancestors of Frida Rage) married Norsemen - one of which was to become the ancestor of the famous Thorfinn Karlsevne, who sailed with Leif Erikson from Greenland to North America around the year 1000 AD.
Cearbhall var konge av Leinster i Irland. I 902 erobret han Dublin fra vikingene og sikret fred i landet de neste 20 år. Også en annen irsk konge med samme navn hadde en datter som ble giftet inn i den samme familien.","ah1"
"I55230","MacFearghal, King of Osraige","Dunlang (Dungal)","Ca 0755","","0","Y","ah1"
"I55109","MacGillabride of the South Isles","Somerled ""the Yeoman""","1105","1164","0","Somerled var Lord av Cantyre og Hebridene. Senere ble han konge over Hebridene.","ah1"
"I55258","MacRagnald","Ruarir (Ruaidhri)","","","0","Y","ah1"
"I55110","MacRognvald of Moria, Lord of the Isles","Donald (Domnall) ""Eponymous""","Ca 1170","Ca 1247","0","Domnall var Lord på ytre Hebridene, Skottland. Hans hustru tilhørte Campell-klanen, men hennes navn er ukjent.
Proclaimed himself King of the Isle of Man.","ah1"
"I55259","MacRuairi","Alan","","","0","Y","ah1"
"I55291","MacSorley","NicGillies","","","0","Y","ah1"
"I6800","Madsdatter Lorch","Aleth","1655","1712","0","«Efter forhen Indstendige Begier Indfandt Sig Kungl: Maytr. Sorenskrifver Asmus Rosenfeldt d = 4 July 1712 paa Norr Ejde for dend Zielerige qvinde Allet Matsdatter der at eftersee Hendis Boes Meedel, samt og hvis vitbøsttighed, hun hos sine Creditorer monne ihe..e, Saasom hun for hendis høye alder nu icke lenger kand holde vid Jorden, mens agter at begive Sig udj Rolighed hos Sin Svoger [svigersønn] Velagte Morten Sørensen, som til denne forretning og var tilstede, som hendis beskickede Laudverge. Efter hendis Sal: Mand ligeledis var og denne sinde tilstæde hendis myndige Søn Christen Christens: boende paa Reinsvold, Saa og begge hendis Svoger Nafnlig, Peder Gram og Jørgen Gram, og paa hendes Sal: sønns barns Vejne var bmte Morten Sørensen deris tilbeskafede formynder, Saa blef da udj samtlige deris Nærværende boet Samlet, og delet som følger:
Registering og Vordering.
....
Søebrug.
1 gl: Fembørring for 2 Dr.
1 gl: Ottrings Segl - 1 Dr.
Creatuer.
8te MelcheKior á 3 Dr.
6 voxen Gieder á 3 mark Er 3 Dr.
8 Søfre á 3 mark Er 4 Dr.
2 Buche á 3 mark 8 shilling er 1 Dr. 1 mark.
1 Svin for 4 mark.
Huuser.
1 Dagligstue med Kiøchen og Kammer saa og sammesteds med Boer og Bencher
tilsammens for 18 Dr.
1 Stabur er af tømmer - 2 Dr.
Æt Nyst for 4 Dr. 3 mark.
1 gl: Fæhuus - 1 Dr. 3 mark.
1 liden Finn - 1 Dr.
1 Stoelade gl: - 1 Dr. 3 mark.
1 gl: Jldhuus for 4 mark.
...
Indtekt:
53 rdl. 4 ort 8 sh.
...
Tilstaaende gield:
....
Forskrefne fordringer bedrager Sig til 183 rdl. 4 ort 15 sh.
og som fordrende gield overstige boens indløbende saa blef da først udtag skeedt til det som ansees prioriteret, Nemlig
....
Saa Er da Hermed denne forRetning til Endebragt hvor Efter Enhver VedKommende Sig haver at Rette, imidlertid forrestillis velagte Morten Sørensen, Samtlige boens Ejendeler til Siu., Saa og drager dend omsorg at Creditorene Efter Skifte Forretningen vorder fyldigstgiordt. Dertil fuldkommen Kraft Test.
Datum Ao Die et Loco ut Supra»","ah1"
"I6800","Madsdatter Lorch","Aleth","1655","1712","0","Skiftet etter Allet ble avholdt 04.07.1712:
Efter forhen Indstendige Begier Indfandt Sig Kungl: Maytr. Sorenskrifver Asmus Rosenfeldt d = 4 July 1712 paa Norr Ejde for dend Zielerige qvinde Allet Matsdatter der at eftersee Hendis Boes Meedel, samt og hvis vitbø.ttighed, hun hos sine Creditorer ... .henye, Saasom hun for hendis høye alder nu icke lenger kand holde vid Jorden, mens agter at begive Sig udj Rolighed hos Sin Svoger [svigersønn] Velagte Morten Sørensen, som til denne forretning og var tilstede, som hendis beskickede Laudverge. Efter hendis Sal: Mand ligeledis var og denne sinde tilstæde hendis myndige Søn Christen Christens: boende paa Reinsvold, Saa og begge hendis Svoger ..f.lig, Peder Gram og Jørgen Gram, og ...sen, .is Sal: sønns barns ... Vejer var bmte Morten Sørensen deris tilbeskafede formynder, Saa blef de ... samtlige de .is Nærværende boet Samlet, og delet som følger:
...
Indtekt:
53 rdl. 4 ort 8 sh.
...
Tilstaaende gield:
....
Forskrefne fordringer bedrager Sig til 18 rdl. 4 ort 15 sh.
og som ... fordrende gield overstige boens indløsende ....","ah1"
"I6800","Madsdatter Lorch","Aleth","1655","1712","0"," Allet var datter til Mads Pedersen Søegaard og Inger Ottesdatter Lorck.
Skiftet etter Allet ble avholdt 04.07.1712:
«Efter forhen Indstendige Begier Indfandt Sig Kungl: Maytr. Sorenskrifver Asmus
Rosenfeldt d = 4 July 1712 paa Norr Ejde for dend Zielerige qvinde Allet Matsdatter der at
eftersee Hendis Boes Meedel, samt og hvis vitbøsttighed, hun hos sine Creditorer monne
ihe..e, Saasom hun for hendis høye alder nu icke lenger kand holde vid Jorden, mens agter at
begive Sig udj Rolighed hos Sin Svoger [svigersønn] Velagte Morten Sørensen, som til denne
forretning og var tilstede, som hendis beskickede Laudverge. Efter hendis Sal: Mand ligeledis
var og denne sinde tilstæde hendis myndige Søn Christen Christens: boende paa Reinsvold,
Saa og begge hendis Svoger Nafnlig, Peder Gram og Jørgen Gram, og paa hendes Sal: sønns
barns Vejne var bmte Morten Sørensen deris tilbeskafede formynder, Saa blef da udj samtlige
deris Nærværende boet Samlet, og delet som følger:
Registering og Vordering.
....
Søebrug.
1 gl: Fembørring for 2 Dr.
1 gl: Ottrings Segl - 1 Dr.
Creatuer.
8te MelcheKior á 3 Dr.
6 voxen Gieder á 3 mark Er 3 Dr.
8 Søfre á 3 mark Er 4 Dr.
2 Buche á 3 mark 8 shilling er 1 Dr. 1 mark.
1 Svin for 4 mark.
Huuser.
1 Dagligstue med Kiøchen og Kammer saa og sammesteds med Boer og
Bencher
tilsammens for 18 Dr.
1 Stabur er af tømmer - 2 Dr.
Æt Nyst for 4 Dr. 3 mark.
1 gl: Fæhuus - 1 Dr. 3 mark.
1 liden Finn - 1 Dr.
1 Stoelade gl: - 1 Dr. 3 mark.
1 gl: Jldhuus for 4 mark.
...
Indtekt:
53 rdl. 4 ort 8 sh.
...
Tilstaaende gield:
....
Forskrefne fordringer bedrager Sig til 183 rdl. 4 ort 15 sh.
og som fordrende gield overstige boens indløbende saa blef da først udtag skeedt til det
som ansees prioriteret, Nemlig
....
Saa Er da Hermed denne forRetning til Endebragt hvor Efter Enhver VedKommende Sig
haver at Rette, imidlertid forrestillis velagte Morten Sørensen, Samtlige boens Ejendeler til Siu.,
Saa og drager dend omsorg at Creditorene Efter Skifte Forretningen vorder fyldigstgiordt. Dertil
fuldkommen Kraft Test.
Datum Ao Die et Loco ut Supra».
","ah1"
"I310","Madsen Gram","Jørgen","1755","18 Apr 1837","0","el 1753","ah1"
"I55111","Magnusdatter","Ragnhild","ansl 1035","1070","0","Y","ah1"
"I16698","Magnusdotter","Anna Lisa","27 Des 1818","3 Mai 1899","0","Hos dottern Augusta Josefina.","ah1"
"I19086","Magnusdotter","Anna Lisa","9 Sep 1830","Ja, ukjent dato","0","Ogift fattighjon. Bodde hos med sin styvmor Stina Sofia.","ah1"
"I19086","Magnusdotter","Anna Lisa","9 Sep 1830","Ja, ukjent dato","0","mindre vetande
Idiot.","ah1"
"I19041","Magnusdotter","Dödfött","21 Feb 1864","21 Feb 1864","0","dödfött","ah1"
"I12590","Magnusdotter","Gustava","18 Feb 1838","6 Apr 1838","0","Vittnen: bruk. Olof Andersson och h h Maria Persdotter ibidem.","ah1"
"I12558","Magnusdotter","Johanna Sofia","24 Apr 1839","15 Sep 1921","0","Vittnen: brukare Sven Svensson och hans hustru Maria Persdotter ibm.","ah1"
"I7766","Magnusdotter","Lisa","25 Des 1797","10 Des 1878","0","Fattighjon.","ah1"
"I7765","Magnusdotter","Stina","8 Jan 1794","27 Aug 1874","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I15398","Magnusen","Emil","","Ja, ukjent dato","0","1864","ah1"
"I63694","Magnusson","Anders Fredrik","13 Okt 1843","26 Aug 1922","0","Anders flyttar till Holma i Ölme fs 1867 och arbetar som dräng. Han gifter sig och får barn.","ah1"
"I36502","Magnusson","August","28 Jul 1886","22 Nov 1972","0","Ogift.","ah1"
"I56661","Magnusson","Elin Sofia","21 Des 1884","26 Jan 1916","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I22013","Magnusson","Erik","25 Nov 1827","4 Mai 1901","0","Gift 24 jun 1876 med Brita Stina Österman f. 11 sep 1833.","ah1"
"I54617","Magnusson","Karl","","8 Aug 1220","0","stupad","ah1"
"I28762","Magnusson","Karl","7 Sep 1821","1 Mar 1871","0","Testes: And. Olsson och h. h. Catharina Pärsdr. i Prästfallet.","ah1"
"I19039","Magnusson","Karl Gustav","12 Jun 1858","10 Feb 1947","0","Bor kvar där också 1895.","ah1"
"I63674","Magnusson","Lars Fredrik","15 Aug 1876","22 Jan 1917","0","Dör som ogift man","ah1"
"I63575","Magnusson","Lars Magnus","5 Mai 1848","25 Des 1931","0","Hela familjen flyttar till Karlskoga 1915, Karlskoga AIIa:20 (1911-1922) Bild 2220 / sid 209","ah1"
"I12368","Magnusson","Niklas","3 Jan 1791","24 Nov 1844","0","Varnum","ah1"
"I52395","Maijala","Matti Olavi","7 Jun 1973","30 Des 2003","0","Ogift.","ah1"
"I31634","Maister","Sven August","11 Des 1892","17 Nov 1962","0","Ogift.","ah1"
"I55112","Malcolmsdatter","Donada","Ca 985","","0","Y","ah1"
"I55112","Malcolmsdatter","Donada","Ca 985","","0","Donada's father, Malcolm did not have any sons, so he tried to get his grandsons installed as Kings of Scotland. Donada's sister, Bethoc had a son, Duncan, who bacme a King of Scotland. Donada was married to Sigurd Digre, Earl of Orkney and a descendant of the Norse Vikings.","ah1"
"I64255","Malmenskog","Amanda Elisabet","26 Okt 1898","18 Mar 1976","0","Halmstads västra kyrkogård nya (Halland), avd. 400, kv. H1, nr. 6","ah1"
"I63595","Malmrot","Aina Helena Maria","13 Jun 1908","4 Jan 1999","0","Trollhättan AIIaa:35 (1928-1940) Bild 290 / sid 1325, Strömkarlen 8
Trollhättan AIIaa:37 (1928-1940) Bild 1080 / sid 2003, flyttar till Frey 5b 1930","ah1"
"I63416","Malmrot","Anna Eleonora Elisabeth","7 Jul 1892","21 Jan 1953","0","Hon flyttar hem till sin far 1936, Trollhättan AIIaa:36 (1928-1940) Bild 2320 / sid 1825","ah1"
"I63693","Malmrot","Axel Emil","15 Des 1862","13 Mai 1942","0","Axel Malmrot står vid 20-års ålder som murare i husförhörslängden, Örebro Nikolai AI:31f (1891-1895) Bild 325 / sid 317. Sedan blir han stor byggmästare i Örebro.
I samband med giftermålet flyttar Axel till Nygatan 35 tillsammans med Elin, Örebro Nikolai AI:31b (1891-1895) Bild 389 / sid 377","ah1"
"I63758","Malmrot","Axel Wilhelm","1 Apr 1900","23 Feb 1967","0","Axel gifter sig med Ester 1923 och de flyttar till kv. Pilen, Trollhättan AIIaa:25 (1918-1927) Bild 3100 / sid 302, 1925 flyttar de vidare till kvarteret Vulkan, Trollhättan AIIaa:22 (1918-1927) Bild 2280 / sid 220.
1934 flyttar de så till kv. Baxen, Trollhättan AIIaa:31 (1928-1940) Bild 3220 / sid 309
Trollhättan AIIaa:25 (1918-1927) Bild 3100 / sid 302
Trollhättan AIIaa:22 (1918-1927) Bild 2280 / sid 220
Trollhättan AIIaa:24 (1918-1927) Bild 530 / sid 45
Trollhättan AIIaa:31 (1928-1940) Bild 3220 / sid 309","ah1"
"I63612","Malmrot","Britta Augusta Carolina","8 Mar 1911","15 Sep 1970","0","Avlider ogift och barnlös, bor tillsammans med brodern Edvard sedan 1940","ah1"
"I63392","Malmrot","Edvard Nikolaus","6 Des 1905","3 Jun 1972","0","Avlider ogift och barnlös, bor tillsammans med systern Britta sedan 1940","ah1"
"I63588","Malmrot","Helga Elvira","21 Nov 1912","25 Okt 2003","0","Helga är hembiträde hos sin halvsyster Thelma i Svarteborg enligt folkbokföringen 1941, därav anledningen till flytten.
Svarteborg B:3 (1895-1936) Bild 127 / sid 119, flyttar 1928 till Svartebergs fs.
Trollhättan AIIaa:36 (1928-1940) Bild 2320 / sid 1825","ah1"
"I63708","Malmrot","Karl Johan","9 Apr 1859","24 Jul 1918","0","Händelse beskrivning: Hjärnblödning","ah1"
"I63708","Malmrot","Karl Johan","9 Apr 1859","24 Jul 1918","0","Första anteckningen om Carl Johan benämns han med efternamnet Carlsson. Bjurtjärn AI:20 (1856-1860) Bild 180 / sid 171
Karl Malmrot skrev en bok, Våra trettiotre af Stadsbo, som handlar om stadsfullmäktige i Örebro. Boken utgavs 1882.
Karl Malmrot var ledamot och förtroendeman i den liberala pressföreningen Sveriges Vänsterpressföreningen mellan 1905 och 1911, http://www.vansterpress.se/
Karl Johan finns på Nygatan Nr18 i Örebro i början på 1890-talet där han bor med sin fru Karolina och hennes mor. Även Karl Johans lillebror Ernst bor där och är studerande.
Örebro Nikolai AI:31b (1891-1895) Bild 377 / sid 365 (AID: v52777.b377.s365, NAD: SE/ULA/11800)
Finns med i Bjurtjärn AI:20 (1856-1860) Bild 180 sid 171 i byn Ullvettern där modern arbetar som piga.","ah1"
"I63756","Malmrot","Karl Otto","22 Feb 1891","","0","1919 Förs Karl Otto in i obefintlighetsboken, Trollhättan AIIaa:10 (1908-1917) Bild 2390 / sid 230.
Flyttar tillbaka till Trollhättan 1911-11-20, Örebro Nikolai AIIa:4 (1901-1912) Bild 2800 / sid 1768. Kan det tänkas att han har arbetat på Nerikes Allehanda och att hans farbror Karl-Johan ordnat arbete åt honom där. Han är ju bara 17 år när han kommer till Örebro så troligen gick han som typograflärling.
Flyttar till Örebro 1908-12-29, Trollhättan AIIaa:10 (1908-1917) Bild 2390 / sid 230
1914-06-01 ankom Karl Otto till New York med fartyget Kristianiafjord från Bergen. Och där upphör alla spår efter honom. http://www.ellisisland.org/search/FormatPassRec.asp?ID=100472010346&BN=P00047-2&sship=Kristianiafjord&lineshipid=461. I brev från Håkan Malmrot, i mitten av 1920-talet, nämns att Karl Ottos far Oscar Malmrot är i USA för att hälsa på sin son.","ah1"
"I63532","Malmrot","Oscar Julius","27 Sep 1867","25 Des 1940","0","1892 flyttar familjen till Trollhättan, svågern Carl Fredrik Kjellman följer också med. Uddevalla AI:24 (1890-1897) Bild 261 / sid 257 (AID: v183062.b261.s257, NAD: SE/GLA/13595)
Även svägerskan Klara Johanna Kjellman flyttar in hos familjen i Trollhättan. Trollhättan AI:9 (1891-1894) Bild 150 / sid 614 (AID: v55602.b150.s614, NAD: SE/GLA/13573)
Flyttar 1888 till Uddevalla, Uddevalla B:8 (1876-1889) Bild 213 (AID: v2230.b213, NAD: SE/GLA/13595)","ah1"
"I63699","Malmrot","Signe","17 Feb 1898","4 Apr 1987","0","Dopvittne är mormodern Sofia Wilhemmina Lundmark.","ah1"
"I63699","Malmrot","Signe","17 Feb 1898","4 Apr 1987","0","Hon flyttar till Skörpinge utanför Ängelholm i slutet av sommaren 1926 från Allmänna Sjukhuset i Malmö där hon arbetat som sjuksköterska, Malmö Sankt Johannes AIIa:81 (1917-1926) Bild 330 / sid 27. Hon var skriven i Örebro fram till 1924 trots att hon bott i Skåne en längre tid.","ah1"
"I63419","Malmrot","Sven","7 Aug 1904","4 Mar 1905","0","Händelse beskrivning: Lunginflamation och akut mag- och tarmkatarr","ah1"
"I63419","Malmrot","Sven","7 Aug 1904","4 Mar 1905","0","Avled endast 7 månader gammal i lunginflammation och akut mag och tarmkatarr. Han borde vara begraven i familjegraven på Södra kyrkogården.","ah1"
"I63596","Malmrot","Viktor Emanuel","22 Nov 1906","20 Sep 1947","0","Ärtemark BI:2 (1914-1938) Bild 103 / sid 100, De flyttar till Bengtsfors 22/6 1932
Ärtemark AIIa:7 (1930-1937) Bild 40 / sid 25","ah1"
"I25106","Malmström","Gunvor Maria Amalia","14 Feb 1911","7 Des 1972","0","Ogift.","ah1"
"I25107","Malmström","Gustav Oskar Harry","20 Nov 1915","4 Jan 1989","0","Ogift.","ah1"
"I67971","Malmström","Johan Peter Andersson","28 Nov 1861","1937","0","Til sin mor,","ah1"
"I33889","Malmström","Julia Albertina","5 Mar 1879","11 Mai 1947","0","Ogift.","ah1"
"I15335","Malmström","Karl Fritiof","3 Des 1895","27 Des 1940","0","Oäkta.","ah1"
"I25093","Malmström","Lovisa","18 Feb 1849","16 Jun 1915","0","pentonitis","ah1"
"I30077","Malmström","Sven Erik Natanael","22 Des 1911","25 Okt 1985","0","Ogift.","ah1"
"I33886","Malmström","Vilma Linnéa","14 Aug 1926","13 Nov 1972","0","Oäkta.","ah1"
"I34147","Mariasdotter","Dödfött","2 Jul 1875","2 Jul 1875","0","dödfött","ah1"
"I65118","Martinsdotter","Albertina Christina","20 Jun 1847","23 Sep 1931","0","g. Nordström, änka (15/12 1880).","ah1"
"I65103","Martinsson","Karl August Uddevalla","21 Jul 1859","29 Mar 1910","0","Överförd till boken för obefintliga 1892.","ah1"
"I65121","Martinsson","Otto Amandus","3 Okt 1862","Ja, ukjent dato","0","Överförd till boken för obefintliga 1892.","ah1"
"I65122","Martinsson","Teodor","9 Jun 1866","Ja, ukjent dato","0","Överförd till boken för obefintliga 1892.","ah1"
"I6722","Mathiasen Figenschou","Hans","1560","1629","0","Slo seg ned i København.","ah1"
"I9882","Matsdotter","Brita","17 Feb 1729","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Eskil Jonsson i Gälleråsen, Olof Persson i Granåsen, Jonas Jansson i Gälleråsen, hustru Maria Larsdotter i Granåsen, Rangela Persdotter i Fallmåsen, pigan Anna Andersdotter ibidem, Brita Persdotter Kilsta.","ah1"
"I10648","Matsdotter","Britta","23 Aug 1766","24 Mar 1802","0","Gift.","ah1"
"I11235","Matsdotter","Kerstin","Feb 1670","31 Mai 1741","0","Gammal hustru.","ah1"
"I65904","Matsdotter","Kristina","9 Des 1858","17 Mai 1926","0","Gift Hedlund, änka 17 apr 1884.","ah1"
"I17299","Matsdotter","Maria","7 Jan 1791","22 Okt 1793","0","brå skada","ah1"
"I65894","Matsdotter","Maria","2 Aug 1828","1 Jun 1920","0","Änka 3 jun 1910.","ah1"
"I24421","Matsson","Alma Josefina","25 Mar 1871","7 Okt 1954","0","Ogift.","ah1"
"I24421","Matsson","Alma Josefina","25 Mar 1871","7 Okt 1954","0","Ogift.","ah1"
"I24423","Matsson","Amanda Cecilia","30 Mai 1875","3 Aug 1941","0","Ogift.","ah1"
"I36697","Matsson","Anders","30 Apr 1723","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Henrik Eriksson från Gälleråsen, ? Jonsson från Gälleråsen, Brita Nilsdotter från Gälleråsen, hustru Maria Persdotter i Lämås.","ah1"
"I49683","Matsson","Anders","27 Feb 1812","20 Jan 1870","0","23 februari är angivet som födelsedato i husförhören","ah1"
"I24414","Matsson","Dödfött","25 Jul 1842","25 Jul 1842","0","dödfött","ah1"
"I24415","Matsson","Emil","25 Jul 1842","23 Jan 1915","0","Och dagkarl vid Bräckan.","ah1"
"I12712","Matsson","Erik","24 Des 1726","22 Jan 1804","0","Vittnen: Nils Olsson i Furunäs, Olof Andersson i Brunstorp, dräng Olof Nilsson på Södra Ölsboda, hustru Brita Olofsdotter i Brunstorp.","ah1"
"I10106","Matsson","Lars","","1 Apr 1755","0","Faddrar: Staffan i Blinäs, Johan i Åsbergstorp, Anna i Blinäs, Margareta i Holmen.","ah1"
"I10704","Matsson","Olof","1692","28 Aug 1754","0","1691","ah1"
"I24548","Matsson Camitz","Georg","1623","1687","0","Inkallad 1649 från dåvarande Österrikiska Schlesien till Bofors och Björkborns bruk som
bruksförvaltare.
Bodde huvudsakligen på Björkborn, men var tillika borgmästare i Kristinehamn.
Grundade Degerfors bruk enligt mutsedel från 1654.
Erhöll år 1660 Kommerskollegie privilegium på en hammare som han anlade i Degerfors och år 1666 på ännu en hammare som han byggde lite högre upp i Letälvens fors: Nedre respektive Övre Degerfors Bruk. De tillhörde sedan släkten i ca 200 år.","ah1"
"I54395","Matsson Stjerne","Gustaf","Ca 1440","Ja, ukjent dato","0","til Lind, Finland & Tofta","ah1"
"I14039","Mattesdotter","Anna","","31 Okt 1810","0","1730","ah1"
"I14039","Mattesdotter","Anna","","31 Okt 1810","0","Föräldrarna söka tillstånd hos hans Kongl. Majt. om vigsel.","ah1"
"I15798","Mattesdotter","Anna","9 Jan 1827","14 Okt 1909","0","Där hon tjänstgjorde som piga hos Magnus Månsson.","ah1"
"I15798","Mattesdotter","Anna","9 Jan 1827","14 Okt 1909","0","Faddrar: Petter Mathsson och dess hustru Sara Bengtsdotter från Skogagården.","ah1"
"I14519","Mattesdotter","Britta","","Ja, ukjent dato","0","16??","ah1"
"I13392","Mattesdotter","Böret","1677","","0","Enkian, hüstrün Böret Mattesdotter från Törestorpet, hennes ålder beräknades till 70 år.","ah1"
"I14060","Mattesdotter","Gertrud","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders Danielsson i Grytterud, Pål Mattesson i Bjurbäckenm Q. h. Kari Johansdotter, h. Valborg Mattesdotter i Bjurbäcken.","ah1"
"I14148","Mattesdotter","Karin","19 Apr 1773","10 Sep 1773","0","koppor","ah1"
"I14582","Mattesdotter","Karin","23 Mai 1784","23 Apr 1785","0","koppor","ah1"
"I12716","Mattesdotter","Kerstin","8 Nov 1721","Ja, ukjent dato","0","Vittnen: Lars Eriksson i Siggetorp, Henrik Larsson på Södra Bodarna, dräng Hans Larsson ibid, hustru Karin Eriksdotter på Södra Bodarna.","ah1"
"I15797","Mattesdotter","Kristina","28 Sep 1819","Ja, ukjent dato","0","Bengts Valunda (p 368).","ah1"
"I14041","Mattesdotter","Maria","","Ja, ukjent dato","0","1721","ah1"
"I17721","Mattesdotter","Maria","","30 Mai 1754","0","1744","ah1"
"I14720","Mattesdotter","Maria","26 Jun 1806","1 Mai 1807","0","koppor","ah1"
"I13612","Mattesson","Anders","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Brynte Andersson på .. Torpet, Johan Torbjörnsson på Törestorpet, hustru Karin Larsdotter och Britta Andersdotter i Salungen.","ah1"
"I14536","Mattesson","Anders","1695","30 Aug 1775","0","(Medical):Han avled barnlös utav ålderdom och utan någon synbar sjukdom.","ah1"
"I8239","Mattesson","Anders","30 Okt 1760","21 Des 1830","0","13. okt 1760 enligt FamilySearch. Föräldrarna kommer från FamilySearch.","ah1"
"I13325","Mattesson","Nils","1708","9 Okt 1793","0","Varit blind i 10 år och dragits med mycket elände i de sista åren. Blev innebränd i en kolarkoja på Tobyskogen natten till den 9de oktober.","ah1"
"I13319","Mattesson","Olof","","18 Mar 1821","0","Hade då varit blind i några år.","ah1"
"I12715","Mattesson","Petter","18 Des 1729","Ja, ukjent dato","0","Vittnen: Per Jakobsson, Anders Nilson i Bototorp, dr. Nils Larsson i Sunnet, h Katarina Andersdotter i Brunstorp.","ah1"
"I13344","Mattesson","Pål","1649","24 Feb 1752","0","Påhl var troligen den som röjde och tog upp Pålstorp.","ah1"
"I14033","Mattesson Struss","Johan","Ca 1600","Ja, ukjent dato","0","""Långe Johan Struss"". Se också Jarl Ericson: ""Finnar i Gräsmark och Lekvattnet"".","ah1"
"I9248","Matthiasdatter Kierrisnæs","Sophia","","29 Aug 1824","0","Det må være ganske sikkert at Sophia var datter til Matthias Hansen Kierrisnæs og
Dorothea Henrichsdatter. Blandt fadrene når de døper sine barn finner vi Matthis Mathisen
Kierrisnæs, gården nevnes når Peter Christian døpes i 1794. I 1801 bor Matthis Matthisen på
denne gården sammen med sine foreldre.
Sophia ble konfirmert i 1776, 19 år gammel.
Ved folketellingen i 1801 bodde Sophia på Naveren i Lenvik [Målselv].
Sophia og Andreas hadde følgende barn (minst):
1784: Lars Mathias.
1787: Karen.
1789: Hans.
1791: Andreas.
1794: Peter Christian.
1796: Antonetta, til Bakkebye i Mallangen.
1784: «Dominica den 4 p trinit. Døbt ved Lenvig Anders Hans. og Hustr. Barn ved
Navn Lars Matthias.» Faddere var Eric Erichsen Greger Gregersen, Rasmus Jørgensen, Karen
Larsdatter og Margrethe Hansdatter (Kirkebok nr. 2, folio 44).
1787: «Dom Jubilate. Andreas Hans. og Hustr. Barn Karen». Faddere var Mathis
Mathisen, Ole Mathisen, Kristiane Solgaard, Karen Mathisdatter og Birgithe Encesdatter
(Kirkebok nr. 2, folio 47).
1789: «Die feste Corp Chr. Andreas Hansen og Hustr. Barn Hans». Faddere var Mattis
Mathisen, Iver Eriksen, Ole Mathisen, Marie Nielsdatter og Rebekka Jørgensdatter (Kirkebok
nr. 2, folio 49).
1792: «Nye Aars Dag Døbt Andreas Hansens og Sophi Mattisdr. B. af Naveren v: N:
Andreas». Faddere var Niels Larsen, Niels .pnersen, Ole Olsen, Præste Konen, Malena
Mattisdatter (Kirkebok nr. 2, folio 54).
1796: «3 Sønd. e. Trinit i Lenvik K. Jordmand Anders Hansen Naverens og Hustrues
Sophia Matthias datters Barn Antonetta». Faddere var Niels Thomessen Eidet, Peder
Sivertsen Molsnes, Karen Torrisdatter Lenvighavn, Sophia Larsdatter Strømmen og Maria
Eriksdatter Rosvold (Kirkebok nr. 2, folio 62).
Sophia døde i 1824:
«14. Dødsdagen: 29. August, Begravelses-Dagen 11. Sept.
Sophie Matisdt. Naveren - Alder: 66 Aar.
Anmærkninger: ....».","ah1"
"I8510","Mattisson","Olof","","Ja, ukjent dato","0","Litet spädt barn begrovs 8 juli 1655 i Slättevalla.","ah1"
"I50713","Mattsdotter","Lisa","24 Aug 1664","Ja, ukjent dato","0","ev. 1667","ah1"
"I24424","Mattsson","Emma Kristina","31 Jan 1878","5 Aug 1955","0","Ogift.","ah1"
"I69241","Mattsson","Samuel","6 Apr 1697","15 Jan 1769","0","Vittnen: Erik Johansson, Mats Pålsson, h:u Kerstin, Joen Emanuelsson, h:u Maria Eriksdotter","ah1"
"I69241","Mattsson","Samuel","6 Apr 1697","15 Jan 1769","0","Se tilknyttede kilder...","ah1"
"I54338","Mattsson","Udd","Ca 1335","1399","0","Stamfader för egentliga Vinstorpaätten.
http://www.culturum.se/Mathis/1Winsarp.htm","ah1"
"I54132","Mattsson Orrhane","Peder","","","0","Adlet af Sten Sture 1480 med navnet Orrhane","ah1"
"I40627","Maxe","Karl Johan","4 Nov 1823","22 Okt 1907","0","1/16 del.","ah1"
"I40631","Maxe","Karl Viktor","14 Jun 1857","Før 1884","0","Troligen död i USA då han inte är nämnd i bouppteckningen efter modern 5 sept 1884.","ah1"
"I13445","Meijer","Emanuel","17 Nov 1780","Før 1848","0","I ett år men av konvultioner tjänstledigad.","ah1"
"I13445","Meijer","Emanuel","17 Nov 1780","Før 1848","0","Någorlunda arbetsförmåga. Sysselsätter sig med att bära tidningar och gå ärenden.","ah1"
"I7624","Meijer","Josef Emanuel*","19 Mar 1821","10 Des 1909","0","1845-1852 vid Hallens kompani, Berg socken.
Under tiden i Lit tjänstgjorde han som fältjägare vid Hammerdals kompani nº 8. Antagen 1853, avsked 1871.
5'9 lång när han begär avsked.
1874 har han status som gratialist, f d fältjägare.","ah1"
"I7624","Meijer","Josef Emanuel*","19 Mar 1821","10 Des 1909","0","Benämnd barnhusgosse nº 710 vid första anteckning i husförhörslängden. Bodde en tid i Bringåsen, flyttade till Lungre 1843.","ah1"
"I7624","Meijer","Josef Emanuel*","19 Mar 1821","10 Des 1909","0","barnmorska fru Dubois","ah1"
"I7624","Meijer","Josef Emanuel*","19 Mar 1821","10 Des 1909","0","Av komminister Wallin","ah1"
"I7624","Meijer","Josef Emanuel*","19 Mar 1821","10 Des 1909","0","ca","ah1"
"I7626","Meijer","Lars Emanuel","4 Feb 1868","28 Mai 1929","0","Ogift.","ah1"
"I7626","Meijer","Lars Emanuel","4 Feb 1868","28 Mai 1929","0","Nifsåsen","ah1"
"I34553","Meijer","Magnus","28 Jun 1857","17 Mai 1869","0","Oäkta.","ah1"
"I6738","Meldahl Andersdatter Kiil","Anne","1732","30 Sep 1769","0","1736 iflg Leif B A","ah1"
"I12034","Melkersson","Melker Valfrid","20 Nov 1850","1 Des 1850","0","torsk","ah1"
"I38625","Mellquist","Maria Albertina","5 Mai 1859","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I13447","Meÿer","Emanuel","13 Mar 1755","21 Apr 1817","0","Utlämnad till nålmakareåldermannen Gustav Westman.","ah1"
"I13447","Meÿer","Emanuel","13 Mar 1755","21 Apr 1817","0","Kom i nålmakarlära vid 14 års ålder från Stora Barnhuset efter 7 års vistande därstädes. Mistade ena armen av nålmakarhjulet.","ah1"
"I13447","Meÿer","Emanuel","13 Mar 1755","21 Apr 1817","0","Från slutet av 1824 bor han på Salen nr. 3, Stinkrummet. Den blev inredd till Stinkrum för både Karlar och Qvinfolk, som är behäftade med stinkande sjukdomar.
Går med tidningar i flera hus, och är på stället orgeltrampare.","ah1"
"I66485","Meÿer","Konrad","5 Sep 1759","Ja, ukjent dato","0","Döptes hemma af Comminister Herr Johan Iwerus. Modren kyrktagen den 6 oktober af Eric Swahn. Qvinnsfaddrar voro: guld och silverarbetaren Hr. Peter Meijers Hustru Margareta Stafhell, jungfru Ulrica Fridrica Pasch, Mansfaddrar voro: guld och silverarbetaren Hr. [tomt] Åkerman, Banco bokhållaren Hr. Olof Hartvig, Barnmorskan Hustru Catharina Ahlberg.","ah1"
"I66529","Michaelsdotter","Greta","17 Nov 1804","23 Apr 1871","0","Margareta i dopboken.","ah1"
"I9178","Michelsdatter Os","Engebor","","1740","0","Bodde før dess i Os, Skjerstad, Salten (NO).","ah1"
"I9178","Michelsdatter Os","Engebor","","1740","0","Engebor og Urbanus hadde følgende barn (minst):
Ca. 1686: Ana, ugift i 1724.
Ca. 1689: Mogens, til Malangen, gift med Berith Nilsdatter Andsnes.
Johanna, nevnes i skiftet etter Urbanus i 1724.
1690: Peder, død 29 uker gammel.
1692: Johannes, bosatt på Lund, gift med Lisbeth Urbanusdatter Erikstad.
Ca. 1693: Anne, gift med Peder Willumsen Erikstad.
Ca. 1696: Birthe, gift i 1728 med Jacob Josephsen Utvik.
1697: Peder, gift og bosatt på Lund.
1690: «Dom 1 p. Trinitadis: Døbt Urban Johannisons barn på Lund Kaldet Peder.
Compatres: Johannes P. Lund, Ole Stephensøn Høenaas.
Commatres: Beerete Johannisdatter Lund, Lisbeth Eversdatter ib, Ane Hansdatter
Inderfoust».
Peder ble begravet «Dom Reminiscere» i 1691, «29 Uger gml.» (Kirkebok Skjerstad nr.
2, folio 9 og 24).
1692: «Dom 2 p. Epiph. holte ieg tienste udi Scherstad Kirche.
Døbt Urbans Johannissøns barn paa Lund Kaldet Johannes.
Compatres: Anders A. Erstad, Peder P. Lund.
Commatres: Karen Andersdatter Vatten [Vatnan], Berrete Johansdatter Lund»
(Kirkebok Skjerstad nr. 2, folio 43).
1697: «D 10 Julü holte Niels Schielderop ordinærie bededags tieneste udi Scherstad
Kirche
och ieg betiente altaret.
Døbt Urbanus Johansøns barn paa Lund kaldet Peder.
Compatres: Oluf Johanson Watten, Johannes Moen.
Commatres: Ingeborg Schieldrop, Ingebor Hansdatter Lund, Ingebor Pedersdatter ibm.»
(Kirkebok nr. 2, folio 171).
Ved skiftet etter Urbanus i 1724 hadde Engebor flyttet tilbake til Os.
Engebor døde i 1740:
«Dom: 2 ad: Graffæstet Ingeborg Michelsdr. Ous gl. 85».","ah1"
"I50575","Michelsdotter","Anna","2 Des 1729","Ja, ukjent dato","0","Stod kyrkoplikt 5 januari 1750 för lönskaläge","ah1"
"I2081","Michelsen Heggelund","Christen","1625","14 Mar 1694","0","Gift med Karen ANDERSD.; Gift med Maren JØRGENSD. CARSTENS; Død 1694, Skjervøy Kom NORGE; Notat Bergensborger 15/8-1661.; [Notat: Bosatt: Lille Taskeby i 1661, og på Skjervøy fra 1662.]","ah1"
"I6804","Michelsen Heggelund","Jens","","Ja, ukjent dato","0","17??","ah1"
"I6743","Michelsen Heggelund","Søren","1625","7 Aug 1691","0","Merknad i ""døde-boken"": af Nordland, ringet med de smaa kl.","ah1"
"I9244","Michelsen Spildra","Peder","","Ja, ukjent dato","0","I 1645 har Michel Olsen overlatt halve Spildra til sin sønn Peder samtidig som sønnen
Oluf er bruker på Bakkeby:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Hillisø Thingstedt.
Spilderen.
Michel Oels: - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Hans Sønn - 8 sh.
Hans Daatter 8 sh.
Thieniste Pige - 8 sh.
Noch Een Thieniste Pige - 8 sh.
Peder Michels: - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Hans Thieniste Pige - 8 sh.
Backeby.
....
Olluff Michels: - 8 sh.
Hans Quinde - 8 sh.
Hans Thieniste Pige - 8 sh.»
I 1650 har imidlertid Peder flyttet til Sand, og broren Oluf har overtatt både farens og
Peders part, slik at han sitter med hele gården. Dessuten har han ½ våg i Bakkeby, så han må
ha vært en holden mann.
Av et tingsvitnedokument datert 04.07.1662 ser vi at Peder Michelsen var
lensmann i Hillesøy tinglag.
Ved manntallet i 1666 er Oluf død. Peder har skilt seg med sin del av Sand og har igjen
overtatt Spildra som han bruker alene. Han er 55 år gammel og har en rekke sønner:
«Gaarde.
1. Spildra 2 pd. f. [fisk].
Opsiddere.
Peder Michels: - 55 Aar - Bruger ald jorden.
Sønner.
Jacob P. - 20 Aar.
Michel P. - 14 Aar.
Iver Pedersen - 12 Aar.
Olle Pedersen - 11 Aar.
Hans P. - 5½ Aar.
Frantz - 2 Aar.
Drenge.
Niels ...».
I 1667 ble gården pålagt ett pund, dvs. den økte sin skatteverdi med 50%. Bakgrunnen
for dette var at jorden var «forbedret til quegets opphold». Forøvrig var det godt brendefang på
gården. Brukeren skattet 1 vog i landskyld, ½ vog i leding og 18 merker i ostetiende, noe som
hadde sitt grunnlag i 6 kyr og 18 smaler. Det at Peder hadde hest, kan tyde på at
jorddyrkingen var kommet så langt at det også ble sådd og høstet korn på plassen, men dette
er ikke nevnt i matrikkelen:
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Spilderen - 2 Pd. - Paalagt 1 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Peder Michelsen.
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 18 Mark.
Føder:
Kiør: 6.
Smaller: 18.
Heste: 1.
Goed Brendefang och ellers Jorden at forbedris med Gres til Quegets ophold,
derfor dørchet [utøket?] 1 Pd.»
Peder hadde følgende barn (minst):
Ca. 1648: Jacob, overtok Spildernes i 1670, skifte 12.05.1713.
Ca. 1652: Michel, overtok Spilderbukt, gift med Anne Joensdatter.
Ca. 1654: Iver, til ytre Senjen, død før 1723.
Ca. 1655: Olle, død uten barn før 1723.
Ca. 1660: Hans, død uten barn før 1723.
Ca. 1660: Marith, gift med Nils Pedersen Andsnes, død før 1723.
Ca. 1664: Frans, skifte avholdt på Sand 04.08.1723.
Per, død før 1723.
Det er ikke kjent når Peder døde.
Senere blir hans eiendom igjen delt i to, og fra på av forblir det alltid to adskilte gårder,
gård nr. 3 Spildernes og gård nr. 4 Spilderbukt. Hans sønn Jacob satt med Spildernes fra 1670
til 1720 og sønnen Michel med Spilderbukt på samme tid. Manntallet for 1701 viser for
Spilderen:
«Jacob Peders: LendMand - 65.
Michel Peders: - 48».
Siden Peder var lensmann kan det være av interesse å se nærmere på de juridiske
forhold i Malangen på denne tiden:
Mens storparten av Malangen i eldre tid sognet til Tromsø kirke, lå det i juridisk
henseende under Hillesøy tinglag. Grunnlaget for sogne-ordningen var at de ytterste gårdene
på nordsiden tilhørte Tromsø kirkegods, men når det gjaldt verdslige forhold var det en naturlig
sammenheng mellom Ytre og Indre Malangen. Fra gårdene ute mot havet og langs leia hadde
bebyggelsen bredt seg innover fjorden, og malangsværingene hadde sin naturlige næring på
havet ute i Senja og Hillesøy. Likeledes hadde folk i Malangen ikke bare forbindelse med
handlende i Tromsø og der omkring, men i eldre tid like mye med jekteskippere og kremmere
ute i Tussøy og Hekkingen, eller på Laukvik, Gibostad og Bentsjord.
Grensen for Hillesøy tinglag gikk mellom Perhansanes og Navaren, slik at
Navaren-Målsnesgårdene hørte til Gisunds tinglag og sognet til Lenvik kirke. Imidlertid var
Hillesøy og Gisunds tinglag til sine tider forenet.
Inndelingen i tinglag kan vi føre tilbake til den gamle ledingsordningen fra
Haakon den Godes dager. Landet var da delt i skipreider, som hvert enkelt skulle ruste ut et
langskip med folk og proviant, og sørge for vaktholdet langs kysten. Derfor var det også varder
på steder som Spildernes, og visstnok også ved Torsnes og andre steder ute i Hillesøy.
Da den gamle ledingen forsvant, gikk verneplikten over til en skatt, som fra først
av ble oppkrevd «in natura», men fra 1600- til 1700-tallet lagt i rede penger. Disse skattene ble
da oppkrevd på tinget, hvor det samtidig ble holdt rett. Derfor tales det om «det sedvanlige
sake- og skatteting». Skattene ble oppkrevd av fogden eller hans fullmektig, og i retten satt
sorenskriveren med 8 lagrettesmenn som var utvalgt blant skattebøndene. Lensmannen var
underordnet fogden, han utførte stevninger o. l. og overvåket lov og rett i tinglaget utenom
tingtidene.
Ting ble fra først av bare avholdt én gang årlig, men ut på 1700-tallet og senere
gjerne to ganger, et vår- eller sommerting og et høstting. Det siste var som regel mest besøkt,
fordi folk da hadde best tid. Men ellers var det alltid stor tilstrømning av almue til tingstedene,
og tingene varte gjerne to-tre dager. Ble det uvær og vanskelig å komme av landet, kunne folk
bli liggende værfast en ukes tid på utsatte steder. Det var naturligvis ikke bare skattemennene
som møtte på tingstedene, men også kvinner og andre som kom av nysgjerrighet eller for å
utrette ett eller annet ærende. Tingene kunne, især på 1600- og 1700-tallet, ha et visst preg
av marked. Hit kom jekteskippere og trondhjemsborgere for å holde avregning med sine
skyldmenn, og de hadde plikt til å skaffe dem de nødvendige kontanter til skattene. På tinget
møtte også godsforpakteren, og fra slutten av 1700-årene gjerne godseieren selv, for å ivareta
sine interesser. Fogd og sorenskriver overvåket at alle oppgjør foregikk etter lands lov og rett,
og kunne kreve framlagt karvestokker og kontrabøker som bevis for det hver bonde skyldte til
kremmer eller proprietær. Men når trondhjemsborgerne først var på stedet, nyttet man ofte
høvet til å slå av en handel eller få seg et glass. Fra midten av 1700-årene søkte øvrigheten å
hindre dette, men da gjestgiveriene kom opp, ble det gjerne slik at de overtok tingholdet. Her
var som regel best med mat og drikke, husvære og annet stell, både for embetsfolk og almue.
Hillesøy ting ble i begynnelsen av 1700-tallet ofte holdt på fogdegården Vang,
der fogden Tønder bodde. Da sorenskriver Asmus Rosenfeldt bodde på Greipstad, ble tinget
ofte holdt her. Senere på 1700-tallet finner vi igjen tinget på Vang, men etter hvert fikk
Bentsjord overta tingholdet her, og var da fra omkring år 1800 samlingsstedet for Hillesøy
tinglag, så lenge dette besto. Senere ble det i mange år holdt ting i selve Malangen, og da
gjerne på gården Haugen.Retten besto i gamle dager av sorenskriveren og 8 lagrettesmenn. Blant disse
finner vi ofte malangsværinger, iblant svært mange. Et tingsvitne fra 1662 er beseglet bl. a. av
lensmann Peder Michelsen Spildra og Odmund Jonssen Bakkeby. De samme finner vi som
underskrivere av matrikkelprotokollen i 1667. Lensmannen er så pass skrivekyndig at han kan
sette sine forbokstaven under, riktignok i bakvendt orden, mens Odmund bare bruker sitt segl.
På et tingsvitnedokument fra 1716 finner vi seglene til Jørgen Thomessen Bakkeby og Frans
Perssen Sand, mens Ole Knudsen Aursfjord har undertegnet med sine forbokstaver.
Hillesøy tinglag var fra gammel tid av det sydligste i Tromsø fogderi. Før 1660
hadde Senjen og Tromsø vært særskilte len og forble siden å være to atskilte fogderier til kort
tid etter 1700, da de ble slått sammen til Senjen og Tromsø fogderi. Fogdegården var i Tønders
tid (1709-43) på Vang i Senja, senere under Jørgen Hansen Wang og Rynning (1770-81) på
Kasnes i Dyrøy. Her bodde også fogden Jens Holmboe til gården brant i 1783, og et par år
senere flyttet han til Ervik i Trondenes. Så ble embetet fra 1794 bestyrt ved konstitusjon, og et
par nye fogder ble bare noen år her, inntil fogden Jacob Thullin Thams bosatte seg i Tromsø i
1803. Fra 1813 ble Tomasjord i Tromsøysund fogdegård, men fogdene ble senere for det
meste boende i byen.
Senjen og Tromsø hadde hver sin sorenskriver like til 1755, da de ble slått
sammen til ett. Ved manntallet i 1701 bodde daværende sorenskriver i Tromsø, Søren
Pedersen Bogøe, på Skittenelv i Tromsøysund (1689-1709). Han ble avløst av Asmus
Rosenfeldt (1709-44), som bodde på Greipstad og var dommer dengang Birte Olsdatter og
hennes bror Benjamin ble dømt til døden. Etter ham kom Wilhelm Mauritz Thomæsøn
(1744-1781). Han bodde først på Finnkroken, men flyttet ca. 1760 til Sandnes bak på
Tromsøya. Under ham ble Senjen og Tromsø ett sorenskriveri i 1755. Den neste
sorenskriveren, Ole Bornemann Heiberg (1781-91), bodde på Lilleskog i Astafjord. Etter ham
kom sorenskriver Gunder Hammer, som visstnok ikke hadde fast bopel (1792-1800). Hans
slektning, Peter Henning Hammer, ble da sorenskriver (1801-02) og bygde skrivergården på
Storsteinnes ved Tromsø. Her bodde også hans ettermann, kanselliråd Johannes Henrich Aas
(1802-22). Da ble skrivergården på Storsteinnes revet og oppført som prestegård i byen. De
senere sorenskrivere bodde i Tromsø. I nyere tid er sorenskriveriet atter delt, nå i 4 deler,
hvorav den ene heter Malangen sorenskriveri.
Fra 1770-årene hadde Hillesøy felles lensmann med Gisund. Hillesøy tinglag ble
opphevd 16.07.1845. De gårdene som sognet til Tromsø kirke, ble lagt til Tromsø tinglag,
og de som hørte til Lenvik prestegjeld, ble lagt til Gisunds tinglag. I 1860 ble Grønaas utskilt til
Balsfjord, og i 1870 Navarengårdene overført fra Lenviks (tidligere Gisunds) tinglag til
Tromsøsundet og Balsfjordens tinglag, som det het etter 1863. Kort etter at Balsfjord og
Malangen i 1870 var blitt særskilte herreder, ble Tromsøysundet og Balsfjord 24.11.1871
delt i to særskilte tinglag og lensmannsdistrikter. Fra begynnelsen av 1873 ble Bentsjord,
Brokskar, Bakkejord, Kvalnes, Laukslett og Mjelde overført til Tromsø tinglag. Resten av
Malangen har senere tilhørt Balsfjord lensmannsdistrikt.
Lensmennene har bodd på forskjellige steder i tinglaget. En av de første vi
kjenner, er Peder Michelsen som bodde på Spildra i Malangen. Han er nevnt i 1662 og 1667.
I 1710 var Joen Jonsen i Tussøy lensmann, og fra omkring 1720 er det Ole Larsen på
Greipstad. Han og sorenskriver Rosenfeldt hadde da hver sin halvdel av gården, og han var
lensmann da mordsaken mot Birte og Benjamin ble ført i årene 1733-39. Disse to satt da som
fanger på Greipstad. I 1750 og 1760 nevnes Anders Jensen, Sommarøy, som lensmann i
tinglaget, og omkring 1770 en Lars Andersen, muligens hans sønn. Etter at Hillesøy og Gisund
hadde fått felles lensmann, var A. T. Kiergaard på Gibostad omkring 1780 lensmann for begge
tinglag. Hans far, Jørgen Kiergaard, var sorenskriver i Senja og bodde på Gibostad samtidig
med Rosenfeldt på Greipstad. Omkring 1800 var Jacob Bastian Friis lensmann. Han bodde på
Sletnes og hadde først vært fullmektig hos fogd Holmboe, senere en tid gjestgiver. Senere
nevnes Tollef Arnestad omkring 1810, og til slutt i en årrekke Carl Møller på Gibostad, død i
1853.","ah1"
"I50572","Michelsson","Simon","23 Sep 1723","Ja, ukjent dato","0","Stod kyrkoplikt 13 och 20 januari 1760 för rymning och stöld.","ah1"
"I21727","Mickelsdotter","Karin","Ansl 1684","1745","0","50 år gl","ah1"
"I41040","Mickelsdotter","Kerstin","24 Mai 1695","Før 1771","0","Kerstin i dopboken.","ah1"
"I2725","Mikalsen","Sedvart Jehard","1 Okt 1880","31 Des 1899","0","på sjøen","ah1"
"I184","Mikalsen","Sigurd Marinius","12 Feb 1897","4 Okt 1971","0","Faddere: Ausjen Kobbrud, Olina Olsen Storsteines, A???. Johannesen.","ah1"
"I2763","Mikkelsen","Erlend","10 Jul 1921","7 Jan 1959","0","Var Skipper og eier av fikebåten Amor.","ah1"
"I3785","Mikkelsen","Georg Henrik","30 Aug 1840","2 Mar 1875","0","på sjøen
Omkom paa Sörfjorden mellom Reiervikness og Bergenes.","ah1"
"I5946","Mikkelsen","Johannes Hilmar","4 Mar 1889","17 Okt 1907","0","Omkom på sjøen ved Bjørnøen i Finnmarken under fiske.","ah1"
"I74664","Miklander","Anders Persson","1750","19 Nov 1827","0","Senare hjälpsmed vid Lagerfors bruk.","ah1"
"I55113","Mjonev","Rane","Uppsk 0915","","0","Y","ah1"
"I43324","Moberg","August","13 Jan 1856","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I43324","Moberg","August","13 Jan 1856","Ja, ukjent dato","0","idiot","ah1"
"I72805","Moberg","Erik Albin","6 Jul 1906","14 Sep 1947","0","Gift.","ah1"
"I18912","Moberg","Frans Rudolf","13 Des 1895","23 Jun 1911","0","Oäkta.","ah1"
"I33265","Moberg","Harald Rudolf","1920","2 Aug 1950","0","Ogift.","ah1"
"I66396","Moberg","Henning Sigfrid","15 Mar 1896","18 Aug 1971","0","Gift 5/7 1942.","ah1"
"I23645","Moberg","Karl","5 Mar 1865","Ja, ukjent dato","0","Från Norra Julön.","ah1"
"I19569","Moberg","Karl Harald","31 Okt 1897","6 Jan 1918","0","epilepsi","ah1"
"I45037","Moberg","Lisa Tyra Linnéa","23 Sep 1911","10 Feb 1965","0","Oäkta.","ah1"
"I45037","Moberg","Lisa Tyra Linnéa","23 Sep 1911","10 Feb 1965","0","Ogift.","ah1"
"I43332","Moberg","Maria Naëmi","15 Mai 1893","22 Jun 1967","0","Gift Svensson, änka 12/10 1949.","ah1"
"I66376","","","","","","",""
"I75649","Moberg","Sven Richard","10 Sep 1912","2 Jun 2001","0","Och Lund.","ah1"
"I43321","Moberg","Viktor","8 Mar 1848","6 Aug 1932","0","Död på Mariestads lasarett.","ah1"
"I30972","Moblad","Erland","10 Sep 1826","31 Mar 1873","0","Gift.","ah1"
"I55214","Moddansdatter","Frakok","ansl 1072","","0","Y","ah1"
"I55289","Moddansdatter","Thorleif","ansl 1074","","0","Y","ah1"
"I55210","Moddansdotter","Helga","ansl 1070","","0","Y","ah1"
"I55210","Moddansdotter","Helga","ansl 1070","","0","She was a mistress to Earl Hakon.","ah1"
"I46342","","","","","","",""
"I48590","Mogensdotter Blix","Gullov","Kal 1540","7 Des 1629","0","(Research):Sannolikt dotter av kaplan Mogens Jussesson i Oviken.","ah1"
"I48590","Mogensdotter Blix","Gullov","Kal 1540","7 Des 1629","0","(Medical):Se tilknyttede kilder...","ah1"
"I9236","Mogensen Lanes","Nils","Ca 1721","","0","1808","ah1"
"I9236","Mogensen Lanes","Nils","Ca 1721","","0","Gård nr. 24 Lanes ligger på et nes, smalt og flatt nederst, men med god helling oppover
mot skogen. Der har det rimeligvis allerede tidlig vært en naturlig eng, og på neset har det stått
en lade. Første ledd i Lanes kommer av stedets lappiske navn «Laddo njarga» av laddo, en
lade. I eldre tid finner man også navnet «Straumsnes» brukt om gården, og det har sin
forklaring i den strie strømmen mellom Lanes og Mesterøya.
Ved Hillesøy ting 15.06.1772 var 7 av de 8 lagrettesmennene fra Malangen. Det
var Anders Olsen Aursfjord, Povel Jørgensen Bakkeby, Lars Ingebrigtsen Mestervik (Eliasnes),
Samson Torsen Nordby (Storsteinnes), Lars Jonsen Skutvik, Christen Christophersen Sand og
Nils Mogensen Hamnvaag (Lanes). En slik mannsterk representasjon i lagretten tyder på at
disse malangsværingene var vel ansette folk. Men så var også lagrettesmenn pliktige til å møte
på tinget. I 1782 ble Ingebrigt Christensen Sand (Mortenhals) ilagt 1 rdl. 3 mark i mulkt for
uteblivelse.
Rydningsplasssen Lanes ble skyldlagt 10.10.1775. Rydder var Nils Mogensen,
sønn til Mogens Urbanusen Andsnes og Anne, datter til Anders Erichsen, Hamnvåg. Ifølge
Malangen Bygdebok giftet de seg i 1743. Rydningsmannen «haver sidded der sine Rydnings
frihedsaar», altså kan gården ha blitt påbegynt sist i 1750-årene. Oppsitterne på Hamnvåg,
deriblant den tilstedeværende lagrettemann Niels Jensen, hadde intet imot skyldsetning av
Lanes som egen gård. Den fikk sin utstrekning mellom Oterberget utenfor og inn til «Fjeldelva i
Stålbotn». Det var brennefang og litt furuskog. Beboerne kunne i gode år høste litt korn, og
ellers fø noen kreaturer med tilhjelp av skav og brom. Men fisket var hindret av isen om
vinteren. Gården ble taksert for 1 pund landskyld. Under henvisning til kongeskjøte av
25.05.1761 over almenningen i Tromsø fogderi og siden «samme plads iche støder nogen
andens eiendom, men er beliggende ved søen mellom andre proprietair iorder», fant man ut at
«ommeldte plads Lanes bliver Tromsøe proprietairs eiendom».
Gården Lanes ble oppført under nabogården Hamnvåg i de første årene etter
rydningen. Dette gjaldt også ved skattemanntallet i 1767 og folketellingen i 1769.
Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 12 Havnevog.
Mænd og Hu: Nafne:
Nils Mons: og Hu: Anne Andersd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Ole Niels:
Ingebor Nilsd:
Contribuernes Antal: 2.
De fattige:
Erich Anders: og Hu: Mette Olsd:
Nils Jens: og Hu: Johanna Andersd:».
En «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Havnevog
Brukarar og koner:
Nils Mons: - 51 [år] og Hst. Anne Andersd. - 58 [på Lanes under Hamnvaag]
Born:
Ole Kiels: - 24, Mons Nils: - 15, Anders - 13, Kirsten - 19, Berith - 11,
Alexander Nils: f:B: [fosterbarn] - 7
Tenarar:
Ingebor Nilsd: - 58
....».
Alexander var antagelig sønn til Nils Ingebrigtsen, født 05.02.1762 og døpt «Domin.
Invocávit», dvs. 1. søndag i fasten (Kirkebok Tromsø nr. 1, folio 48).
Nils satt som eneste bruker til 1781. Dette året opplot han 8 mark til sønnen Mons, «da
han er gammel og arm, og har ingen å hjelpe seg på sin alderdom». I 1786 bygslet sønnen
Anders 8 mark og satt som bruker sammen med sin far og bror. Men han forsvinner allerede i
1790 og har vel da reist til Balsfjord. En oppgave fra 1795 viser at Nils og sønnen Mons da satt
med hver sin halvdel av gården, dvs. 12 mark hver.
Manntallet fra 1801 viser at Nils har giftet seg igjen med Adelus Paulsdatter, hans
familie føres under Nordfjord. Det fremgår også at han var båtbygger:
«Nils Monsen - Husbonde - 79 år - Hans 2det Ægteskab - Fæstebonde, Fisker og
Baadbygger.
Adelus Paulsdatter - Hustrue - 52 år - Hendes 1ste Ægdeskab.
Ole Jacobsen - Tieneste Dreng - 32 år - Ugift.
Elen Jonsdatter - Tienste Tøs - 19 år - Ugift.
Mons Nilsen - Husbonde - 48 år - Begges 1ste Ægteskab - Fæstebonde og Fisker.
Maren Paulsdatter - Hustrue - 49 år - Begges 1ste Ægteskab.
Nils Andreas - Deres Børen - 17 år - Ugift.
Paul - Deres Børen - 11 år.
Hanna Sofia - Deres Børen - 14 år.
Marrit Andersdatter - Tienste Tøs - 30 år - Ugift.»
Nils døde i 1808:
«8d. Maji: Dmd Nils Mogens: Strømsnæs 88».
Etter at Nils døde, satt sønnen Mons med hele Lanes.","ah1"
"I9254","Mogensen Selnes","Tosten","","Ja, ukjent dato","0","Skattematrikkelen fra 1647 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Selnes 2 pd.
Daniell jemt 1 pd.
Peder Clausen 1 pd.
Kongens gresleige».
Det betales ½ dr. i skatt.
Manntallet for 1663-66 viser for
«Kalfsøen Annex=Sogen 3½ Mile eller ugefør fra Hofved=Kirchen i Samme
Tingsted»
i Tromsø fogderi:
«Gaarde:
9. Selnæs - 2 Pd. [fisk].
Opsiddere:
Daniel Mortens: br: 1 pd: - 71 Aar.
Tosten Mogens: br: 1 pd: - 39 Aar.
Sønner [til Tosten Mogensen]:
Mogens - 11 Aar.
Ole - 9 Aar.
Hans - 5 Aar».
Jordboken fra 1667 viser for Selnes:
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Selnæs - 2 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Daniel Mortensen.
Landschyld: 1 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 10 Mark.
Føder:
Kiør: 4.
Smaller: 6.
Heste: 1.
Ibmd Torstenn Mogensen.
Landschyld: 1 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 13 Bz.
Føder:
Kiør: 5.
Smaller: 9.
Heste: 1.
Haffr fornøden Brendefang ellers ingen andre Herlighed».
","ah1"
"I61537","Molén","Anna Ingrid Maria","13 Sep 1929","11 Mai 2001","0","Ogift.","ah1"
"I31591","Molin","Blenda","21 Okt 1896","9 Jan 1968","0","Ogift.","ah1"
"I58259","Molin","Fritz Albert","29 Nov 1888","27 Des 1960","0","Ogift.","ah1"
"I31275","Molin","Karl Johan","10 Sep 1871","17 Okt 1949","0","oäkta.","ah1"
"I55190","Monomacha, of Byzantium","Maria (Irina),","Ca 1032","Nov 1067","0","Her name may be Anastasia? per wikipedia
He had no children with his first wife or with the aging Zoe. With either Helena or Maria Sklerina he had a daughter named Anastasia, who married Vsevolod I of Kiev in 1046. Constantine's family name Monomachos (""one who fights alone"") was inherited by his Kievan grandson, Vladimir II Monomakh. He also took Guarandukht, the daughter of King George I of Georgia, as a mistress.","ah1"
"I7926","Monomakh","Vladimir II","1053","19 Mai 1125","0","Fra Snorre Sturlasson: Magnus Erlingssons saga:
2. ... var søstre og døtre til Harald øst i Gardarike, som var sønn til Valdemar Jarisleivsson. ...","ah1"
"I12580","Morin","Anders Gustaf","5 Jun 1839","24 Jul 1880","0","Vittnen: brukare Sven Svensson och h h Kajsa Jonsdotter fr. Roted.","ah1"
"I12580","Morin","Anders Gustaf","5 Jun 1839","24 Jul 1880","0","Gift man (23/12 1866).","ah1"
"I23363","Morin","Gustav Fritjof","10 Mai 1886","19 Feb 1959","0","Ogift.","ah1"
"I23361","Morin","Hilda Emilia","26 Jan 1889","18 Des 1957","0","Ogift.","ah1"
"I35533","Morin","Ida Paulina","29 Aug 1862","14 Des 1941","0","Ogift.","ah1"
"I28262","Morin","Johan","28 Apr 1845","14 Aug 1921","0","ofärdig","ah1"
"I23367","Morin","Karl Johan","31 Okt 1876","7 Jun 1951","0","Ogift.","ah1"
"I47198","Mortensdatter","Marit","22 Mar 1829","1 Apr 1875","0","tæring","ah1"
"I4439","Mortensdatter","Sara Helene","","8 Jan 1903","0","(foreldrenes død) til sin mors slekt i Lyngen.","ah1"
"I4439","Mortensdatter","Sara Helene","","8 Jan 1903","0","1813","ah1"
"I6592","Mortensdatter Heggelund","Alet","1703","1788","0","Nils Nilsen Cardin ble stevnet til tinget for Helgøy 07.06.1757, fordi han angivelig
skulle ha stjålet 6 ruller tobakk fra en kiste tilhørende Hans Rasmussen Giøsøen. Denne hadde
tobakken under føring og tilsyn for Morten Heggelund. Nils Nilsen Cardin fra Ravnefjorden var
håsetter på Anders Kiils enkes jekt og ble mistenkt fordi «hand (...) var en dag alene paa
Jegten tilligemed en anden fin som var haasetter, og de andre Jægtefolk vare paa land da
Jægten laa i Havnen ved Bensjorden». Nils Nilsen Cardin møtte på tinget og «kunde ikke
nekte at han gjorde dend misgjerning at opbryde dend kiste tobak og borttog de 6 Ruller deraf
og ligesaa opbrød en anden kiste som hand hafte under føring selv for Carl Andersen i
Balsfjorden, hvoraf hand borttog 8 ruller». Den andre, Nils Mikkelsen, var ikke med på tyveriet
da han lå drukken og sov da det hele skjedde. Han falt forøvrig senere overbord og i sjøen
fordi han var drukken.
Da Nils hadde tilstått tyveriet var det ikke nødvendig med noen sak, men siden
han ikke var innkalt til tinget, «til Doms lidelse» ble saken utsatt til neste års ting. Her framsto
Nils på nytt og tilsto sin «misgjerning» samtidig som han fortalte at «hand har levered
vedkommende det stjaalene verd tilbage», noe de bestjålne kunne bekrefte. Videre kunne
han ikke si om saken, «men hans gamle foreldre som vaer nærværende bad for deres søn om
en mild Dom for denne forseelse». «Ombudsmanden Sr. Lindegaard paastoed Dom over han
for denne hans begangende Tyvs gjerning, andre til Excempel». Madame Kiils sønn, Hans Kiil,
beklaget seg over at de ofte var plaget med tyveri fra jektene og mente derfor at Nils måtte bli
«straffet til Exempel for andre».
Retten kom fram til at Nils var straff skyldig og at han etter «den Kongel.
Forordning af 5te Februari 1751» kunne straffes med «Kagstrygen og brændemerge, samt
hendømmelse til Slaveri». «Kaken» var stedets skampel hvor de dømte ble bundet, mens
bøddelen utførte hudstrykningen (kakstrykningen) og brennemerkingen. Det hele skulle skje i
almuens påsyn til skrekk og advarsel. Nils slapp imidlertid sin «Doms lidelse» på offentlig sted.
Han ble ansett til en mildere straff og dømt etter «Lovens 6te Bogs 17 cap: 33 art» til «at miste
sin Hud i et Fængelse». For Nils betydde det vel liten forskjell hvor avstraffelsen foregikk.
Øvrigheten trodde nok at straffen fikk andre til å avstå fra lignende
«misgjerninger». Rikfolket kunne håpe på at de fikk ha sitt i fred for fattigfolket som stjal.
I 1767 opptok Ahlet lån med pant i hus, jekt og løsøre:
«Bentsjorden, Hillesøy [Tromsøsundet] - Jekt.
Pantobligasjon fra Ahlet, Sal. A. Kiihls, til prost Johannes Irgens på 800 Rd. med pant i
hus, jekt og løsøre,
datert 02.01.1767 og tinglyst 17.06.1767.
Jekt.
Pantobligasjon fra Alida(?), Sal. Anders Kiils, til mad. Bergitte, Sal. Anders Moursund,
på 203 Rd. med pant i jekt,
datert 12.12.1766 og tinglyst 17.06.1767».
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Bensjorden
Brukarar og koner:
Aleth Kiil Enke - 66 [år]
Born:
Hans Kiil - 36
Tenarar:
Peder Peders. - 28, Rasmus Ols. - 18, Kristense Jansd. - 40
Ingebor Hansd. - 39, Anne Martha Kielsd: f:B: - 8, Birgitha Jensd: - 11».
Husholdet på Bentsjord i 1769 var stort. På gården satt også Birgitte Hansdatter som
var enke etter Anders Andersen Moursund d. y., Anders Kiil's fetter. Under rubrikken
«Tenarar» finner vi «Wivik Maursund», enken etter Anders Andersen Moursund d. e., bror til
Ingeborg Andersdatter som var mor til Anders.
«Brukarar og koner:
Birgitha Maursund Enke - 61
Born:
Hans Maursund - 29, Maren Maursund - 32, Hvivik Maursund - 27, Maren
Rejnert - 32
Tenarar:
Ole Ols. - 36, Knud Knuds: - 28, Bernt Friis - 19, Halvor Jons: - 55, Hans Jacobs:
- 53
Morten Lars: - 29, Hans Erichs: - 25, Evert Hammand - 28, Ingbor Pedersd. - 61
Giertrue Jonsd. - 22, Karen Hansd. - 24, Wivik Maursund Enke - 92, Peder Lars.
- 30».
Skifte etter Ahlet ble avholdt 07.02.1789:
«Anno 1789 den 7de Februarü Sluttet Skifte efter afg.: [afgangen] Ahlet Mortensdatter
Heggelund paa Svendsbye i Helgøe Tinglov. Dette Fallit Boe er registreret d: 25 April 1788 og
Auctioneret den 3de Augusti Samme Aar Saaledes
Effecterne: - Kiøberne:
....
Summa Auctionens og Boets Beløb - 99 Rd: 7 sh:
Derimot er Boets Giæld og Besvær følgende:
....
Naar anførte prioriterede Giæld tilsammen 51 Rd: 4 mark 6 sh: fradraget Boets Beløb - 99
Rd: 7 sh:,
bliver igien til den u-prioriterde Giæld 47 Rd: 2 mark 1 sh:,
Bemelte Boets uprioriterde Giæld er tilsammen 79 Rd: 5 mark 13 sh:,
altsaa kan for hver fordrende Rdr: faaes pro quota 56 6408/7677 sh:, der beløber som
følger:
....
Derefter enhver Sit udlæg kan annamme
O. B. Heiberg».","ah1"
"I6620","Mortensdatter Heggelund","Inger Margrethe","1759","","0","1806","ah1"
"I30195","Mortensen","Hans","","7 Nov 1831","0","1761","ah1"
"I6735","Mortensen Heggelund","Christen","Ca 1470","1558","0","Viborg Købstads Historie angir under rådmenn:
«Peder Christensen Hegelund, 1550-1589.
afløste Jens Kat; Borgmester med Niels Andersen til 1571, derefter med Gunde Skriver.
Nævnes i 1581, 1585.
G. m. Karen Pedersdatter, Datter af Borgmester Peder Jensen Trane».
Chr. Bokkenheuser skrev 1931 i Viborg Folkeblad:
«Christen Hegelund var i Christian den Andens Tid Borger i Viborg. Han havde med sin
Hustru, der var Datterdatter af Jess Mattissøn Sochfod, 4 Sønner, Morten, Peder, Jens og
Søren».
Biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe skriver i sine «Almanakoptegnelser»:
10.02.1565:
«Jeg skrev til Kristen (Mortensen) Hegelund i Prag.
Ifølge løse rygter, der stammer fra usikker hjemmelsmand, er der meddelt noget om, at
Frederik II, konge af Danmark, skulle være død, ligeledes, at Bohus og Elfsborg skal være
belejret af svenskerne, og at pesten raser i København. Ligeledes om en farlig ildebrand i det
slot, hvor hertug Adolf af Holsten fejrede sit bryllup o.s.v.»
Kommentar:
«Kristen Mortensen Hegelund var søn af Morten Kristensen Hegelund, borger og
rådmand i Viborg, en broder til Jens Kristensen Hegelund, borgmester i Ribe, Peder Hegelunds
fader. 06.01.1561 blev Christianus Høgelius, Danus immatrikulert ved Universitetet i
Wittenberg».
23.03.1565:
«Det blev meddelt os om den umådelige skat, som skal udredes af vore landsmænd, at
Ribe-borgerne alene skulle betale 8ooo thaler i krigsskat og kannikerne 3ooo. Så også at hver
tiende bonde er under våben, og at blomsten af Danmarks ungdom om kort tid skal sendes
mod svenskerne.
Det blev også meddelt, men med mindre sikre hjemmelsmænd, om en kamp, der
havde fundet sted, i hvilken en ikke ublodig sejr var tilfaldet vore; thi af svenskerne var der
faldet 18.ooo og af vore 10.ooo.
Jeg har skrevet til fader».
Kommentar:
«Peder Hegelunds fader var Jens Kristensen Hegelund, søn af Kristen Hegelund, borger
i Viborg, og dennes hustru Offens Pedersdatter. Sønner af dem var den allerede omtalte
Morten Kristensen Hegelund, rådmand i Viborg, Peder Kristensen Hegelund, borgmester i
Viborg 1550-89, Jens Kristensen Hegelund, rådmand i Ribe 1544 og borgmester samme sted
1554-71, gift 1. gang med Anne Pedersdatter, datter af Peder Ibsen og moder til Peder
Hegelund; hun døde 06.04.1562, gift 2. gang med Marine Kristensdatter Klyne, datter af
Kristen Pedersen, borger i Ålborg, enke efter Jens Klyne, borger og storkøbmand i Ribe; hun
blev 15.09.1566 gift med Jens Kristensen Hegelund».
30.01.1570:
«Min farbroder Peder Hegelund kom til Ribe».
Kommentar:
«Peder Kristensen Hegelund var borgmester i Viborg (1550-89), gift med Karen
Pedersdatter, en datter af den højt ansette rådmand i Viborg Peder Jensen Trane».
16.11.1571:
Marine Peder Mortensen (Hegelunds) aborterede».
Kommentar:
«Peder Mortensen Hegelund blev ca. 1561 gift med Marine Laugesdatter, datter af
rådmand i Ribe Lauge Steffensen og søster til Ribebispen Hans Laugesen».","ah1"
"I2738","Mortensen Heggelund","Søren","Før 1540","23 Jun 1600","0","Viborg Købstads Historie angir under rådmenn:
«Søren Mortensen Hegelund nævnes 10.11.1581 og 15.01.1585 [Viborg div. Dokumenter] og
16.07.1595 [Kongens Rettertingsdomme. Desuden Chr. Erichsen og Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvass].","ah1"
"I1844","Mortensen Heggelund","Søren","1639","Ca 1717","0","1640","ah1"
"I1844","Mortensen Heggelund","Søren","1639","Ca 1717","0","Sørens far var fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Broren Hans etablere seg på
farsgården ca. 1670 med egen jekt om han da ikke overtok morens jekt. Søren og hans
andre bror, Christen, tok begge borgerskap i Trondheim, trolig omkring 1660. Her hadde de fra
før nær slekt, en onkel og et søskenbarn. Dette skjedde omtrent samtidig med at deres
søskenbarn, «Skjærvøykongen» Christen Michelsen Hegelund, tok borgerskap i Bergen i
1661. I 1648 hadde naboen, skipper Hågen Iversen fra Sandvær, tatt borgerskap i Bergen.
Denne tendens til å ta borgerskap kan ha hatt sammenheng med at det var ulovlig å drive
handel på landet uten byborgerskap.
Første gang vi møter de to borgere er i 1664 når de to Hegelundbrødrene fører
skattefisk fra Tromsen med sine borgerjekter, på vegne av fogd Lorents Frantzen. Søren seilte
da jekta til sin svigermor, som var borgerenke i Trondheim med leie i Hadsel i Vesterålen, mens
Christen førte sin egen jekt. Christen hadde 6 tønner tran, 2 tønner saltet rav (kveite) og 8½
«løse» rav, foruten 145 våger tørrfisk som skulle leveres i Trondheim. Mesteparten av lasten
gikk imidlertid tapt ved forlis 8 dager før Mikeli ved Lekangen på Senja, der jekta drev på
land i en storm. Søren hadde med 110 våger tørrfisk og 110 stykker kvalfinner fra fogden i
Tromsen, også for levering i Trondheim. Alt dette og resten av lasten gikk tapt ved forlis på
Folda utenfor Namdal, 3 uker etter Mikeli, og bare skipperen berget livet. Det ble altså tap og
skade for begge brødrene, men annet var heller ikke å vente når de la ut så sent på året. Når
skattefisken nå gikk til Trondheim, har det trolig sammenheng med at fogden hadde en svoger
der. Kanskje var det også dårlig skipsleilighet til Bergen nå, i hvert fall så sent på året.
Søren og Christen nøyde seg ikke med å ta borgerskap i Trondheim. Begge tok også til
ekte to av døtrene til en byborger der. Det var døtrene til Nordlandshandler Anders
Hemmingsen Nideros som døde ca. 1653 og Aase Henriksdatter. Søren giftet seg med
Margrethe i 1660 eller tidligere, og han førte altså svigermorens jekt i 1664. I 1662 ga Søren
sammen med sin hustru og sin svigermor en lysekrone til Helgøy kirke. Margrethe overlevde sin
mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730.
Brøderene hadde trolig bare sommeropphold i Karlsøyområdet. I 1667 betalte Søren
husfrelse i Langsund, mens Christen betalte husfrelse på Helgøy. Dette kan for begge ha vært
tilfelle også tidligere. Ingen av dem er nevnt i manntallet i 1666.
1670-årene ble tydeligvis en viktig tid, med flere nyetableringer av handelsmenn. Det
gjelder også de to Hegelundbrødrene som hadde drevet borgerhandel, og nå slo seg ned som
fastboende handelsmenn med handels- eller bygdefarjekter i faste jekteleier. Søren tok bopel
i Nord-Grunnfjord fra 1671, han kom med i skattelista i 1672. Christen etablerte seg på Helgøy
fra 1673, og kom med i skattelista i 1675. Christen bygslet Skogsfjord som underbruk fra 1682,
tidvis også Inderby og Indre Hamre (Mellajorda). Han drev jektefarten på Helgøy til han døde i
1696, hvoretter jektefarten der opphørte.Siste året vi hører om en jekt i Nord-Grunnfjord, som ligger nord-øst på Ringvassøy og
hørte til Karlsøy prestegjeld, var i 1708. I 1711 var jekteleiet tydeligvis nedlagt, og heller ikke på
Bakkeby fantes da jekt. Søren drev imidlertid Nord-Grunnfjord videre til han døde i 1717.
Bruddet i jektetrafikken varte til ca. 1743 hvoretter Nord-Grunnfjord igjen ble jekteleie med
visse avbrudd til begynnelsen av 1800-tallet.
Ca. 1700 var Hansnes, Nord-Grunnfjord og Kvitnes jekteleier, og i 1702 ble disse omtalt
som bygdefarjekter. Fogdejekta på Karlsøy var da avviklet i 1695, Helgøyjekta i 1696. I tillegg
drev byborgerne på Rødgammen og Karlsøy med egne jekter, men disse jektene tok bare sikte
på egne transportbehov. De 3 øvrige jektene dekket almuens og de lokale handelsmenns
fraktbehov for varer til og fra Bergen. Dermed var det jektesystem skapt, som i store trekk
skulle fortsette til Bergenshandelen ble avviklet ca. 1815-20. Sammenbruddet i den gamle
jektefarten basert på yrkesfiske, hadde altså ført til etablering av et nytt jektesystem, basert på
fiskerbønder. Samtidig hadde jekteleiene flyttet innover fra de ytre strøk, bortsett fra
Kvitnesjekta.
De opplysninger vi har fra ca. 1700, viser at jektene var blitt meget mindre enn før, bare
8½ lest i gjennomsnitt, eller litt over tendringsstørrelsen. Det var altså blitt flere jekter enn ved
midten av 1600-tallet, men størrelsen var nærmest halvert, så det er usikkert om
handelsvolumet egentlig var blitt større. Mens Hansnesjekta i 1670 var på 14 lester, var den på
bare 7 lester i 1697.Det var også en klar tendens til oppsplitting av eierskapet. Den store Helgøyjekta eides
i 1696 av Christen på Helgøy og broren Søren i Nord-Grunnfjord, med en halvdel hver. Totalt
var den da verdsatt til 120 daler, men det fremgår at den nylig hadde forlist på nordturen etter
siste stevne i Bergen, og Søren hadde enda ikke betalt ut sin andel. Det fantes på Helgøy
også en liten jekt til en verdi av 86 daler, med forsegl, 2 bonetter, 2 anker og tau.
Søren eide forøvrig bare halvparten i sin egen jekt, den andre halvparten var eid av
sønnen Morten på Bakkeby. Heller ikke Hans Hegelund eide mer enn halve jekta på
Hansnes, forøvrig verdsatt til 300 daler i 1700. Ca. 1683 hadde han inngått fellesskap om jekta
med Christen Knudsen på Nordeidet, og dette fellesskapet fortsatte med enka etter Hans etter
1700.Manntallet i 1701 oppgir for Nord Grunnfiord:
«Helgøe Sogn og Mænighed i forbemelte Helgøe Tingsted.
Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
En velbeholden og handlende Bonde som holder half Bøygdefahr med sin søn
Morten Sørens:
Hielper Sig temmelig Vel og Hafer Bergens Seygling.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Nordgrunn fiord.
Opsidernis eller Leil: Nafne:
Søfren Mortenssen Hegelund, Alder: 62.
Sønnernis Nafne:
Anders Sørrensen, Alder 29.
Tørre Sørrensen, Alder 28.
Christen Sørrensen, Alder 25.
Huer af dee 2de første Har Credit fra Bergen med en Ringe Handel.
Tieniste Drengis Nafne:
Eilert Hemings:, Alder 64.
Hans Jons:, Alder 52.
Ole Anders:, Alder 36.
Ole Niels:, Alder 27.
Ole Ols: fød i Bergen, Alder 21.
Heming Mortens: fød i Stafanger, Alder 25.
Greyus Jons:, Alder 19.
Hans Pers: ... fød i Bergen, Alder 15.
Per Hanssen, Alder 15.»
At Søren var handelsmann vises ved at Nord-Grunnfjord i 1714 hadde litt vadmel og
lerret liggende, noen nye skjorter og fine halsduker, foruten litt pepper og ingefær. Ved skiftet
fantes «Dend Sal: Mands vel Condicionerit Regenschabsbog». Han var også lensmann.
Skiftet etter Søren ble avholdt 12.11.1717:
«Kong. Maij.ts. Sorenskrifver over Tromsens fogderie Asmus Rosenfeldt, Agtbare Hans
Hansen Heggel: og Søren Hansen Heggel: begge boende på Elvevold; Giørre Vitterligt at
Anno = 1717 dend 12 November vare de forsamlede udj Noer Grundfiord. Der at afholde
Riktig Skifte og deeling efter dend velagtbare og nu Sal. mand Søren Mortensen Heggelund,
som der sammesteds beboede, og Nylig nu forhen er bortdøedt, hvis efterlevende Enche er
dyderige Magrete Andersdatter Nideros dend Sal: Mands barn og Arfvinger ere
1. Agtbare Morten Sørensen Heggel: boende paa Bachebye udj Ulsfiorden og
var selw her ved forretningen nærværende.
2. Anders Sørensen Heggelund, er døe og Efterladt Sig Enche barn En Søn og
En Datter hvis Formyndere deris morfader Hans Hanssen ... er tilbeskichet.
3. Søren Sørensen Heggel: er og døe og efterladt Sig en Enche ...
4. Adsel Sørensdatter gift med Jørgen Adriansen Er bortdøedt og efterladt ...
5. Trine Sørensdatter Heggel:, gift med Mogens Hansen af Nichebye Er og
bortdøet og efterladt ...
...
Registrering og Vordering.
...
Søebrug.
1 gl: Fembøring - 2 Dr.
1 ny koppe Rundbaad - 3 Dr.
2de gl: Ottringsbaader á 9 mark Er 3 Dr.
1 gl: Spelbaad - 4 Dr.
1 Fembørrings Segl - 2 Dr. 3 mark.
1 Ottrings Segl - 2 Dr.
1 Stor Baad Segl - 4 Dr.
1 Sexrings Segl - 1 Dr.
2de Ditto á 4 mark Er 1 Dr. 2 mark.
1 Drach Vejer 2 pd: for 2 Dr.
1 Ditto med Fire Kløer - 4 mark.
25 Fruner(?) Nyt tog 1½ Dr.
...
Som de Indtet Meere fremkom til Registrering blef Enchen alvorligen foreholdt, om meere
var hun da det ville lade fremkomne, paa det Creditorene udj deris udbog, saa vel som de
u-myndige arfvinger icke skulle lide skade. Derpaa hun erklærit Sig, at hun hafde fremvist alt
hvis som hun viste sterboet tilhørende. Bedrager Sig da forskrefne boes visse meedel udj alt til
dend Summa 388 rdl. 4 ort 5 sh.
Ellers foregav Enchen og Arfvingene at boet hafde En temmelig deel tilstaaende
Skyld, som dend Sal: Mand hafde udCrediterit til sine Debitorer eller skyldmend, formeenende,
at Enskiøndt dend største deel der af /: formedelst Debitorenis fattigdom skyld :/ kan blive
u-vist, dog paa ...
...
Och bliver Saa, Naar forskrefne udlagte 303 rdr. 4 ort 14 sh. fra boet afgaa, Enchen og
arfvingerne igien til deelling 525 rdl. 3 ort 3 sh. Deraf tilkommer først Enchen dend halfvedeel,
Som Er - 269 rdr. 4 ort 8½ sh. Til be... hendis hofved laads fyldigstgiørelse, tilskrifver hende
efterfølgende:
...
Det giør tilsammens dend Summa 269 rdr: 4 ort 8½ sh.
Dend andre halfvepart, som og er 269 rdr. 4 ort 8½ sh. deelis Arfvingene Saavelsom
Moderen imellom, Saasom loven tilholder hende deraf En broderlaad og bliver da paa dend
Maade ovenmelte arfvedeel Ligviderit og byttet udj 11 Søsterlaader, og kommer der da paa
hver Søsterlaad - 24 rdr. 3 ort 2 2/12 sh., hvilket bliver saa for broderlaad, 49 rdr. 4 4/12 sh.,
hvor..st da er fyld ...givet, Som efterfølger
Enchen for bemelte hendis Broderlaad som er 49 rdr. 4 4/12 Sh. er dertil udlagt:
....
var det sluttet og paa Retteste maader til Endelighed udførdt och har da Enhver
fordelende saa vel som Arfvingene der var alle myndige Sig der... efter at Rett og Sit
tilkommede til sig at Annamme, det Enchen med sin lougverge, haver til Enhver at ... Naar
Arfvingene
...
hvilket at og Samtlige arfvinger efter Loven tillige med h.. at underskrive og forseyle.
Datum Grebstad Ut Supra»
Dette er det eldste skipperbo fra gründerperioden på 1600-tallet. Da han levde helt til
1717, bærer boet preg av hans alder. Bl.a. var jektefarten avviklet. Men det var
fortsatt et velstandsbo, med rørlige aktiva på 388 daler.
Søren etterlot seg en stor kunde-gjeldsmasse, hele 908 våger fisk, motsvarende 454
daler, nesten like mye som broren Christen på Hansnes. Han hadde bare 15 kunder, slik at
belastningen per kunde var fra 14 til 140 våger, med et gjennomsnitt på 60½ våger, altså
nokså likt broren. Han har tydeligvis stått i utrederforhold til alle sine kunder. I skiftet er gjelden
oppført med pålydende, selv om «den største del derav formedelst debitorenes fattigdoms skyld
kan blive uviss». Enken og arvingene ga da også avslag i gjelden for de fleste debitorene.
Kundekretsen har omfattet hele Helgøysognet, med bare et par kunder utenfor (Sørlenangen
og Kallfjord). Av kundene var 5 samer, dvs. hver tredje kunde. Disse har hatt en
gjennomsnittlig gjeld på 89 våger, altså betraktelig over det totale gjennomsnitt. I tidligere
almuesskrifter er Søren oppført med tilgodehavende i 8 tilfeller, men bare med små beløp, så
han har tydeligvis også hatt noe «rede handel». Hans sønner, Christen i Grunnfjord og Anders i
Stakkvik, var ved dette tidspunkt allerede døde, men de drev ingen handel før etter 1700.
Sønnen Morten hadde derimot etablert seg på Bakkeby så tidlig som ca. 1693.
Den største «investor» på Karlsøy var Johan Vellomsen Møller, innfødt Bergenser og
borger fra 1683, med 457 daler. Disse var fordelt med 356 daler på Søren og 17 daler på
sønnen Christen, 31 daler på Hans Hegelund og 53 på Hans Horsens. Han fikk alt fra de 3
første og tapte alt på den siste.
En speilbåt til folketransport var tverr bak og hadde gjerne et lite overbygg til folk. Søren
etterlot seg en slik båt, en av de siste kjente på Helgøy. Antagelig ble disse båtene brukt som
kirkebåt og til tingreise, men det kan ikke utelukkes at de også ble brukt til vareføring og
småhandel.","ah1"
"I42089","Mosesson","Sara Olga Linnéa","13 Jan 1893","29 Okt 1922","0","Ogift.","ah1"
"I55115","Moshals","Tora","Uppsk 0935","","0","Y","ah1"
"I75251","Mossberg","Olof Jonsson","2 Jan 1808","2 Nov 1870","0","Pliktat för slagsmål å landsväg 1830 samt 1sta resan fylleri.","ah1"
"I75269","Mossfeldt","Anna Matilda","26 Jul 1871","26 Jul 1871","0","Nöddop av barnmorskan Cajsa Lindholm. Barnet afled efter 1½ timma.","ah1"
"I54129","Mosterstang","Tora","Ca 890","","0","Y","ah1"
"I54129","Mosterstang","Tora","Ca 890","","0","Harald was 70 years old when Hakon the Good was born to him and Tora","ah1"
"I9140","Moursund","Anders Nielsen","1640","Ca 1700","0","Anders slekt var fra Trøndelag. han var den første som kom nordover. Anders lå som
uteliggerborger i Moursund på Skjervøy og selv om han bare bodde her nord i et par måneder i
året, tok han Moursund til slektsnavn. Han var gift med Marith Andersdatter.
Han ble etterfulgt av sønn og sønnesønn i borgerleiet Moursund hvor familien satt i tre
kvart hundre år. Handelsstedet Moursund gikk i 1750 over til hans Petter Gjævers som var
inngiftet i familien.
I en artikkel om «Moursund-folk i Trondheim» i Håløygminne, har Halvdan Koht omtalt
Anders og hans brødre:
«I tillegg til det innhaldsrike og interessante stykket om «Moursund-folket i Berg
og Torsken» av Arthur Brox i hefte 2-4 av Håløygminne 1955, kan det kanskje ha interesse å
gi nokre opplysningar om Moursund-folk som frå same tida slo seg ned i Trondheim. Eg må
straks seia frå at eg har ikkje gjort nokoslag systematisk ettergransking etter desse
Moursund-folka; eg bygger berre på nokre lause notat som eg har gjort: kyrkebøker og
stiftsprotokollar som eg studerte for andre formål.
Arthur Brox børjar si ættehistorie med presten Peder Nielsen Moursund i Mefjord,
som vart student frå Bergen i 1662, var residerande kapellan seinast frå 1680 og døydde i
1691. «Foreldra og fødestaden hans har ein ikkje greie på», seier Brox. Men det er vel ikkje for
vågelig å gå ut ifrå at han var komen ifrå Moursund i Skjervøy prestegjeld. Og da blir det rimelig
at det var bror hans, den Axel Nielsen frå Moursund som vi finn nemnt der i folketeljinga 1702,
og som da var 68 år gamal. Om han heiter det elles i folketeljinga:
«Postbonde, tilstanden ringe med næring af søen».
Han hadde fire søner, Niels, 27 år, Anders 15 år, Tomas 13 år, og Ole, 8 år. Om denne
yngste sonen blir det lagt attåt: «i Trondhiem». Og det vil da seia at han var hos skyldfolka sine
i Trondheim. For der finn vi ein mann som truleg var bror til presten Peder Nielsen, han òg:
Denne mannen var Anders Nielsen Moursunr, som det var haldi skifte etter 17.
novbr. 1700. Alle dei tre Niels-sønene frå Moursund var såleis på nokolunde same alderen, så
det gjer det sers rimelig å ta dem for brør.»
Utdrag av skifteprotokoll nr. 5 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
i 1972:
«Skifte åpnet 17.11.1700, avdødes navn: Anders Nielsen Moursund.
Enke: Maritte Andersdatter.
Barn: Anders myndig og gift, Niels 23, Ingeborg gift med Hans Joensen Kihl, Gundele 29
og Margrethe 15 år.
Sølv 86 Rd. (merket FAS, NNS, ANS), kramgods, leiet Moursund i Troms 47 Rd., jekt
240 Rd.,
ialt 572 Rd., ingen gjeld.»
Av skifteprotokollen fremgår det altså at Anders etterlot seg enka Maritte Andersdotter
og dertil to sønner og tre døtre. Etter skikken den gang ble sønnene nevnt først, her angis
barna etter deres alder:
Ingeborg, alder ikke oppgitt, gift med Hans Jonsen Kiil.
Gundel, 29 år.
Anders, «myndig og gift, omtr. 25 år».
Niels, «omtr. 23 år».
Margrete, 15 år.
Deres eldste sønn Anders, som døde ca. 1738, var nordlandshandler og gift med
Vivicke Nilsdatter Røst (1677-1771).
Anders og Vivickes eldste sønn, Anders Andersen Moursund (1703-1760) som
også var nordlandshandler, var gift med Birgithe Hansdatter Røst.
Deres tredje sønn var Hans Andreas Moursund (1738-1802), proprietær på
Bentsjord, jekteskipper og sagbruker. Han var gift med I. Maren Margrethe Reener (født 1739),
II. Elisabeth Wasmuth (født 1749) og III. Judith Catrine Wahl (født 1751).
Bortsett fra gårdene ytterst på den østre siden fra Stornes til Tømmernes, var hele
Balsfjorden prorietærgods. Bøndene, såvel rydningsmenn som senere brukere, satt på sine
gårder som leilendinger (bygselsmenn). Selv eide de alltid husene. Bygselen eller bruksretten
gjaldt for bygselmannens og hans enkes levetid. Ved bygselbrevets opprettelse ble det betalt
en «innfestningssum» på 25 til 50 spesiedaler, alt efter eiendommens beskaffenhet, deretter 1
spesiedaler eller noe mer i årlig avgift (landsskyld). Alle skatter og avgifter ble lagt på
bygselmannen. Av skogen fikk han kun hugge til brendsel på gården, med mindre han fikk
«tiendeseddel» hos proprietæren, slik at han kunne hugge og drive ut til salg ett bestemt antall
favner ved mot en viss «tiende» av hver favn.
Kong Fredrik III pantsatte i sin tid hele Helgeland, Salten, Vesterålen samt Senjen
fogderi til Joacim Irgens for 100.000 riksdaler. Irgens enke, Cornelia Bikker, overdro
01.10.1677 godset til sin svoger, baron Jacob de Pettersen, for mer en 80.000 gylden,
som han fra tid til annen hadde lånt ut.
Godset i Helgeland ble først administrert med avgift og forpaktning av Jørgen Sverdrup,
fra 1712 av hans enke frem til 01.08.1751. Godset i Tromsø ble i samme tid administrert av
stiftsskriver Michael Hviid til Mjølnes. Jacob de Pettersens arvinger i Holland solgte i 1751
godset til Johan Chr. Hviid i Trondheim for 20.000 caroli gylden hollandsk courant. Hviid skulle
overta godset fra 01.08.1751. Han kjøpte utløsningsretten av staten for 1.505 riksdaler og
almenningene i Tromsø fogderi for 200 riksdaler i 1760. I 1764 solgte Johan Chr. Hviid godset i
Tromsø fogderi for 6.000 riksdaler til Johan Hysing (skjøte datert Vevelstad 02.01.1764). I
1770 kjøpte kammerråd og fogde i Salten, Ahlert Hysing, godset ved auksjon i sin bror Johans
dødsbo for 6.600 riksdaler (skjøte 29.07.1771).
Ahlert Hysing solgte 07.01.1772 godset for 7.000 riksdaler dansk courant til sin
svoger Andreas Røst «udi omstendigheter kommen ved fatal handel til hans opreisning».
Andreas Røst solgte ved kontrakt 11.06.1777 den søndre halvdel av godset til
regimentsfeltskjær Georg Wasmuth. Røsts arvinger solgte i 1781 også den nordre halvdel til
Wasmuth med overtagelse fra 01.01.1782.
Ved kontrakt datert Bensjorden 10.06.1783 ble Georg Wasmuth, Hans Andreas
Moursund (Anders Nilsens sønnesønn) og Johan Hysing på faren Ahlert Hysings vegne, enige
om at hele godset skulle deles mellom dem. Godset utgjorde 139 voger, 2 bismerpund og 12
mark og kjøpesummen ble satt til 8.600 riksdaler. Hans Andreas fikk Hillesø og Tromsø sogn
som utgjorde 46 voger, 1 bismerpund og 12 mark for 2.859 riksdaler 4 mark 14 skilling.
Overenskomsten gjaldt fra 1784 og ble inngått for å unngå en prosess. Ved auksjon i Hans
Andreas dødsbo i 1804 kjøpte major og kjøpmann Christian Ameln i Bergen hans gods for
10.050 riksdaler dansk courant og han solgte det i 1805 til Andreas Røst Moursund, sønnen til
Hans Andreas.","ah1"
"I60543","Myrén","Rolf Åke","10 Jan 1925","23 Okt 1984","0","6/11 1930 flyttar till sin moster Gunborg Eufemia, också i Björneborg.","ah1"
"I519","Myrkeng","Kølbjørn","","","0","Trondheim","ah1"
"I13647","Månsdotter","Anna","1 Apr 1763","25 Mai 1821","0","Rotehjon.","ah1"
"I19157","Månsdotter","Anna","22 Mar 1788","28 Mai 1872","0","Modern kallas Catharina Gustafsdotter i dopboken.","ah1"
"I34583","Månsdotter","Anna","18 Mai 1832","6 Feb 1918","0","Ogift.","ah1"
"I63669","Månsdotter","Annika","9 Jul 1766","Ja, ukjent dato","0","Annika dör som barn och före 1772 när deras nästa dotter föds och får namnet Annika.","ah1"
"I67415","Månsdotter","Brita","Ca 1675","15 Apr 1757","0","Änka.","ah1"
"I67415","Månsdotter","Brita","Ca 1675","15 Apr 1757","0","(Medical):Se tilknyttede kilder...","ah1"
"I67414","Månsdotter","Gundla","Ca 1674","13 Apr 1744","0","Ej fubben i db Karlskoga (AH anm.)","ah1"
"I67414","Månsdotter","Gundla","Ca 1674","13 Apr 1744","0","Ogift.","ah1"
"I10141","Månsdotter","Karin","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders Eskilsson ibidem, Per Eskilsson ibidem, hustru Annika ibidem, hustru Marit ibidem","ah1"
"I20729","Månsdotter","Karin","24 Aug 1691","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Bengt i Sirbo, Torsten Hansson i Sundet, gudmoder hustru Elin vid Mickelsrud.","ah1"
"I18071","Månsdotter","Katarina","18 Sep 1756","25 Sep 1841","0","Enligt hfl. 1826-1830 bor hon då i Visnum.","ah1"
"I11584","Månsdotter","Kerstin","27 Nov 1753","21 Okt 1826","0","Fattighjon.","ah1"
"I17341","Månsdotter","Lisa","1742","16 Des 1821","0","Fattighjon.","ah1"
"I8723","Månsdotter","Margareta","","2 Sep 1773","0","Inhyses.","ah1"
"I40889","Månsdotter","Margareta Maret","1638","","0","Blind i 9 år.","ah1"
"I40948","Månsdotter","Margeta","1703","25 Aug 1755","0","(Research):Ättling till Måns Nilsson?
""Tossviken
1666 års avradsrannsakning har en uppgift om ödesbölet Toskviken. Det är strax beläget vid Bodals by och skattlagt för tre öre silvermynt, ganska ringa av värde och kan ej högre skatteläggas.
Landsskrivaren Lars Jonsson i Bodal beklagade sig över att Fugelstamännen i Marieby samma ödesböle brukade och tillskränkte sig skogen och slåtterne runt omkring. Solbergs-och Sörvikenmännen, vilka oskäligen inträngt på ödesbölet gjorde honom i lika måtto skada och intrång här invid hans ägor. Han begärde få njuta Resolutionen tillgodo och att de icke mer inom hank och stör låge hava att vårda. Så blev också beslutat på den grund att de inte besked hade ehuru de till samma utjord eller ödesböle komne äro och i så måtto skola dess ödesböles män nöja sig vid den jord de hava inom gärdesgården samt nödtorftig Fångskog.
Enligt jordeboken för Jämtlands Fögderi upprättad på 1640-talet erlade Måns Nilsson i Fugelstad för Tåskeviken i ränta 1 daler 12 öre silvermynt och Ifvar Tholsson ibidem likaledes 1:12. Denna slåtter innehades av Fugelstaborna ända till 1927, då byn för sin ägobrist tilldelades avradslandet Lundkälen. Samtdigt avstod de Toskviken som i sin helhet tillföll Solberg och Sörviken, enligt Häradsrättens Dombok 16 Dec. 1794.
De gårdar som inte ödelades representeras dels av de gårdsnamn som nämns i diplommaterialet mellan 1450 och 1500, dels i räkenskaperna från 1500-talet. Här finner vi, att 14 gårdar är upptagna i Brunflo, 15 i Revsund och 7 i Sundsjö. Läggs uppgifterna ur räkenskaperna och diplomaterialet samman fanns 20/22 byar/gårdar i Brunflo, 20 stycken i Revsund och 13 gårdar/byar i Sundsjö.""
http://www.brunflohembygd.com/odesbolen.htm","ah1"
"I22438","Månsdotter","Maria","3 Jan 1700","7 Mar 1747","0","Faddrar: Johan i Wårbo, Ingval i Råbeck, Svens hust: i Deldenäs Chierstin.","ah1"
"I10149","Månsdotter","Maria","6 Feb 1709","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Jöns Matsson i Blinäs, Anders Nilsson i Fisksjön, hustru Elin Olsdotter i Blinäs, hustru Gunla Jonsdotter i Tällekullen.","ah1"
"I15017","Månsdotter","Maria","16 Sep 1712","11 Mar 1756","0","Faddrar: Björ Bengtsson i Klippa, Anders Eriksson i Åtorp, dräng Olof i Källsbo, hustru Annika Jonsdotter i Klippa","ah1"
"I7411","Månsdotter","Maria","10 Apr 1726","31 Des 1800","0","Vittnen: arrendator Anders Hellman på Äng, Nils Persson i Ängstorp, hustru Maria Karlsdotter i Gärdsbol.","ah1"
"I63661","Månsdotter","Maria","24 Sep 1763","1 Jun 1835","0","Händelse beskrivning: Bröstfeber","ah1"
"I57181","Månsdotter Hand","Brita","","Ja, ukjent dato","0","(Research):dotter till Måns Nilsson av gamla småländska ätten Hand, som i sin tur var gift med en Ståhle, en mellansvensk urgammal ätt tillhörande lågadeln som enligt uppgift har sina rötter från bland annat ynglingaätten. En av Ståhleättens anfäder hette Ottar Ingjaldsson. Han skall av konung Ragnvald Knapphöfde ha blivit förordnad till lantvärnsman i Värmland. Siste konungen av Ynglingaätten, Ingjald Illrådes son, Olof Trätölja, flydde till Värmland, och denne hade två söner, Halfdan och Ingjald, och från den sistnämnde härstammade Ståhleätten.","ah1"
"I9721","Månsson","Anders","1708","31 Jan 1748","0","Begravdes väster på kyrkogården..","ah1"
"I33766","Månsson","Dödfött","7 Okt 1780","7 Okt 1780","0","dödfött","ah1"
"I14484","Månsson","Enar","1680","Før 4 Mai 1746","0","Som varit saktmodig, from och stilla.","ah1"
"I10900","Månsson","Gustav","1651","23 Jan 1716","0","Troligen son till kyrkoväktaren Måns Björsson i Äng som 1673 på sitt yttersta betalade för sin grav i kyrkan. Hustrun begravdes 1676,","ah1"
"I9985","Månsson","Ingemar","Før 1581","Mellom 1641 og 1653","0","Anno 1637 den 2 februari hölls laga ting uti Visnums socken i Sommerstad med allmogen och Visnums härads ...
Ingemar Månsson klagade till Olof Jonsson i Östervalna det Olof Jonsson haver som 1/8 del i Östervalna honom tillfallit efter bördsrätt den han till denna dag brukat haver ... etc","ah1"
"I9888","Månsson","Jan","2 Feb 1720","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Jordan Olofsson i Skogkärr, Per Andersson i Kilsta, hustru Margareta Månsdotter i Skogkärr, hustru Maria Jönsdotter i Kilsta.","ah1"
"I7658","Månsson","Jonas","11 Aug 1732","7 Feb 1733","0","Vittnen: Nils Persson i Ängstorp, Per Björsson i Svartkärr, Olof Svensson i Gärdsbol, hustru Maria Larsdotter i Svartkärr.","ah1"
"I21247","Månsson","Jonas","1739","26 Aug 1817","0","Fattig.","ah1"
"I8534","Månsson","Lars","Ansl 1645","Ja, ukjent dato","0","(Research):29. maj 1690 begrovs en av Lars Månssons döttrar i Lyrestad.","ah1"
"I53649","Månsson","Markus","","Ja, ukjent dato","0","Enlig Jordaboken 1634 skattläggs Holmsjön på Marcus Månsson 1629. med ¼-dels hemman.
Det betyder att de troligen bosatte sig där omkring 1620.
I Mantalslängden (ML) fanns där även brodern Lars Månsson, som enl.Roteringslängden 1640 skrivs ut som knekt och två år senare finns där änkan h. Britta.
Från början i ML skrivs familjen omväxlande på Holmsjön och Kölsjön, men från 1646 kallas platsen för Rosendal.
Marcus Månsson var gift 2 gånger.
Den första hustrun namn var Marit och hon dör troligen före 1659. Han verkar sedan vara änkling ett par år men har enl.Mantalslängden 1663 en ny hustru, Karin.
I familjen finns enl. ML och HFL. barnen Erik, Marcus, Margareta, Elisabet, Henrik, Matts, Maria, Marit och Kerstin.
Dottern Elisabet Marcusdotter gifter sig med Nils Nilsson (1617-21/3 1703) och han finns nämnd i ML som måg i Rosendalsfamiljen från 1661. Dessa är då troligen gifta något eller några år tidigare troligen 1658 då sonen Matts är född.enl.dödbok 1718 för Ramsberg.
Nils Nilsson bor kvar på Norra Rosendal med sin familj. De får tillsammans barnen Matts, Marcus, Henrik, Erik Anna och Margareta. Där finns även Bertil Nilsson, troligen en bror till Nils. Mellan åren 1678-1685 står hustrun Elisabet som skatteansvarig för torpet då sonen Matts Nils o.h.h. Lisbet tar över.
Matts Nilsson gift omkr. 1678 Lisbet Olsdotter1660-1744, f.i Nybygget, Ljusnarsberg, Bosatt i Rosendal.
Marcus Nilsson 1662-23/5 1709 gift 1690 09 h.Elisabet Andersd. fr.Ljusnarsb Bosatt i Rosendal omgift 1703-10-04. Elisab.Ersd.fr.Lönnmora1662-1703
s.Henrik Nils 1658-1744 gift 1689 00 m.Elisab.Larsd.Snesnarn, Flyttat
d.Margareta Nilsd. gift 1698 11 26 m.Johan Pers.Kloten, Nya Kopparb. Flyttat
De andra barnen vet jag inte var de tagit vägen.
Källa: Ramsbergsbyalängder sammanställt av Gunilla Didriksson","ah1"
"I10140","Månsson","Mattes","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders i Stråbergsmyren, Peder ibid, Anna i Stråbergsmyren, hustru Brita ibid.","ah1"
"I14773","Månsson","Måns","1715","","0","koppor","ah1"
"I7657","Månsson","Nils","4 Sep 1728","3 Feb 1749","0","Vittnen: inspektör Hellman på Äng, Johan Mårtensson i Marka, Olof Svensson i Gärdsbol, jungfru Magdalena Hellman i Äng.","ah1"
"I13649","Månsson","Nils","2 Feb 1751","21 Des 1835","0","Bonden Nils Månsson i Skog dog den 21/12 begrovs d. 6 jan 1836 74 år.","ah1"
"I8804","Månsson","Sven","1721","15 Nov 1787","0","Bonde sammastädes vid sin död.","ah1"
"I22903","Månsson","Sven","27 Aug 1721","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders Graf, Bertil Larsson, hust. Karin Andersdotter, d: Margetha Andersdotter.","ah1"
"I18072","Månsson","Sven","22 Apr 1762","1780","0","Skräddardräng hos sin svåger, bruksskräddaren Jan Olsson Bodin när han drunknar vid Bächammar.","ah1"
"I12824","Månsson","Sven","17 Sep 1786","29 Mar 1856","0","Flyttar därifrån till Svartkärr.","ah1"
"I24550","Månsson Ekebom","Gustav","","Ja, ukjent dato","0","Och justitieborgmästare i Kristinehamn.","ah1"
"I14040","Månsson Laitinen","Lars","1580","1653","0","Kom till Bjurbäcken ca 1620. Köpte hemmanet av Nils och Erich i Tobyn, Mangskog. 1630 avskildes Bjurbäcken från Tobyn och blev 1/8 dels hemmanet Bjurbäcken. Priset var 10 riksdaler. Vid tinget 1647 fick ""Lasse finne"" böta för olaga svedjebruk,","ah1"
"I14040","Månsson Laitinen","Lars","1580","1653","0","Lars (""Lasse"") Månsson - finne /rotelängd 1640/","ah1"
"I54525","Månsson Lundberg","Gammal","Kal 1722","17 Jun 1798","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I9954","Mårtensson","Peter","Ca 1662","10 Apr 1742","0","Kolare när han gifter sig med Elisabet.","ah1"
"I31533","Mörk","Alfrida Kristina","9 Jun 1878","27 Jan 1933","0","Född i Avesta.","ah1"
"I43627","Mörk","Anders Albert Holger","4 Mai 1912","11 Aug 1979","0","Modern skriven i Katarina, (A)","ah1"
"I36964","Mörk","Anna Fredrika","11 Sep 1864","10 Aug 1921","0","Ogift.","ah1"
"I39159","Mörk","Artur","11 Mai 1898","30 Apr 1920","0","Ogift.","ah1"
"I31102","Mörk","Augusta Vilhelmina","26 Mai 1872","1 Feb 1958","0","Ogift.","ah1"
"I30816","Mörk","Axel Herman","10 Jan 1886","17 Jun 1950","0","Oäkta.","ah1"
"I12740","Mörk","Beata","2 Des 1859","30 Aug 1940","0","Oäkta.","ah1"
"I12740","Mörk","Beata","2 Des 1859","30 Aug 1940","0","1900","ah1"
"I12740","Mörk","Beata","2 Des 1859","30 Aug 1940","0","Faddrar: Gustav Johansson och h h Johanna Jonsdotter i Ängen på Håkanbols ägor.","ah1"
"I17061","Mörk","Dödfött","19 Nov 1844","19 Nov 1844","0","dödfött","ah1"
"I12398","Mörk","Dödfött","28 Jul 1866","28 Jul 1866","0","dödfött","ah1"
"I18583","Mörk","Dödfött","2 Okt 1879","2 Okt 1879","0","dödfött","ah1"
"I12801","Mörk","Dödfött","11 Jan 1917","11 Jan 1917","0","dödfött","ah1"
"I43609","Mörk","Ebba Kristina","13 Jul 1905","1 Apr 1959","0","Ogift.","ah1"
"I37059","Mörk","Elin Matilda","9 Mai 1878","6 Apr 1959","0","Ogift.","ah1"
"I30817","Mörk","Gustav Adolf","29 Jan 1888","16 Des 1955","0","Ogift.","ah1"
"I30817","Mörk","Gustav Adolf","29 Jan 1888","16 Des 1955","0","Oäkta.","ah1"
"I37125","Mörk","Gustav Emil","17 Jul 1892","20 Jul 1952","0","Ogift.","ah1"
"I23566","Mörk","Hedda Johanna","3 Des 1840","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I34522","Mörk","Helmer Leonard","20 Apr 1892","13 Jun 1971","0","Oäkta.","ah1"
"I36868","Mörk","Johan","8 Nov 1792","15 Mai 1798","0","""har under lek med andra barn olyckligen drunknat i dammen""","ah1"
"I14373","Mörk","Johan August","26 Mai 1876","17 Feb 1946","0","Endast initialerna verifierar.","ah1"
"I31540","Mörk","Johan Oskar","7 Des 1898","11 Apr 1953","0","Ogift.","ah1"
"I37029","Mörk","Johanna","1 Mai 1871","24 Okt 1960","0","Ogift.","ah1"
"I12572","Mörk","Karl Johan","25 Sep 1838","27 Mar 1839","0","Vittnen: statkarlen Johan Svensson fr. Äng och änkan Anna Jakobsdotter fr. Gärdsbol.","ah1"
"I36966","Mörk","Karl Johan","23 Aug 1875","31 Mar 1968","0","Ogift.","ah1"
"I36891","Mörk","Karl Peter","19 Nov 1835","31 Mai 1899","0","Ogift.","ah1"
"I23217","Mörk","Karl Torsten Alvar","9 Jun 1916","9 Des 1989","0","Ogift.","ah1"
"I7232","Mörk","Klara Kristina","7 Mar 1865","17 Apr 1950","0","Från Skagershult.","ah1"
"I35714","Mörk","Knut Alexander","12 Jan 1895","","0","Oäkta.","ah1"
"I37093","Mörk","Lars Johan","23 Okt 1799","Ja, ukjent dato","0","fånig","ah1"
"I17060","Mörk","Maria Lovisa","20 Apr 1842","9 Apr 1912","0","Änka.","ah1"
"I12393","Mörk","Oskar","27 Mai 1870","24 Feb 1958","0","Av O Lindskog
Faddrar: Peter Persson o h h Gustava Jonsdotter i Falltorp.","ah1"
"I36993","Mörk","Otto Bernhard","9 Mar 1869","24 Feb 1933","0","Ogift.","ah1"
"I22227","Mörk","Salomon","26 Feb 1815","14 Des 1880","0","Mästersven i Visnum till 1850.","ah1"
"I17068","Mörk","Sofia Beata","19 Sep 1811","20 Apr 1876","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I37026","Mörk","Viktor","24 Jan 1861","29 Jun 1944","0","Änkling 7/6 1938.","ah1"
"I36895","Mörk","Vilhelmina Kristina","8 Jul 1823","4 Nov 1896","0","Ogift.","ah1"
"I26611","Nej","Anders Peter","22 Mai 1845","","0","Kvarstående obefintliga sedan åren 1891 - 1900, lär vistas i Amerika. Avförd 17/11 1909.","ah1"
"I26611","Nej","Anders Peter","22 Mai 1845","","0","Ölme kompani.","ah1"
"I8010","Nevsteinsdtr","Gudrun","1053","Ja, ukjent dato","0","Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
98. ... Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald.","ah1"
"I13679","Nicolai Wermius","Paulus","Ca 1570","27 Mar 1642","0","Första kyrkoherden i Brunskog.
Köpte 1632 Grytterud i Mangskog av Antoni Mattzon i Höves, Arvika, för 130 rdlr och en ""treggelods"" sked (silversked som vägde 3 lod).","ah1"
"I7797","Nielsdatter","Anne Grethe","","Ja, ukjent dato","0","1799","ah1"
"I7035","Nielsdatter","Birgitte","1546","1599","0","1620","ah1"
"I54795","Nielsdatter","Susanne","Ca 1300","Ett 7 Sep 1355","0","Alt. namn: Susanne Nielsdatter Gyldenstierne","ah1"
"I54846","Nielsen","Erik","Ca 1305","1345","0","Faldt under holstensk angrep på Sjælland.","ah1"
"I9203","Nielsen","Joen","","Ca 1715","0","Joen skal ha kommet fra Trøndelag.
Det oppgis at Joen og Birthe var foreldre til Anna Joensdatter, gift med Hans Larsen Sandøre. Dette kan man ikke fastslå ut fra skiftet etter Joen, da hans fire barn da alle var umyndige. Han hadde ifølge skiftet to døtre som begge het Anne, født henholdsvis ca. 1701
og 1709. Anna døde i 1776, oppgitt alder 72 år, hun skulle altså være født ca. 1704. Om hun var deres datter kan der derfor ikke sikkert fastslås hvem av hans døtre som var gift med Hans på Sandøre!
Manntallet for 1701 viser:
«Endog findes Effterskrefne Udj Helgøe Tingsted og hører til Tromsøe Sogn og Menighed:
...
Opsidernis eller Leylend Stand og Vilkor:
Henter sin Underholdning fra Bergen. Dog Skyldbunden.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Nord Langenes.
Opsidernis eller Leilend: Navne: - Deris Alder:
Jon Niels: - 38.
Sønnernis Nafne: - Deris Alder:
Niels Jons: - 2.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Søren Anders: fra Bergen - 23».
Skifte etter Joen ble avholdt 13.07.1715:
«Kongl: May.tr: Sorenskrifver over Tromsøe Fogderie, Asmus Rosenfeldt, Giør Vitterligt at Anno 1715 d = 13 July vaer Hand tilligemed Bondelensmanden Niels Nielsen forsamlede Udj SkifteforRetning paa Noer-Langenes, der effter dend Nu Sal: Mand Joen Nielsen som samme sted Boede, og Nu udj Vinter ved Døden bortfaldt, og Haver Effterladt Sig Hustrue ved Navn Birte Andersdatter, samt og 4de Barn,
Sc: Niels Joens: af Alder - 16 Aar,
Anders Joens: gammel - 8 Aar,
Anne Joensdatter, gl: 14 Aar, og Noch
Anne Joensdatter gammel 6 Aar,
Hvilke ere dend Sal: Mands Barn og Arfvinger.
Ved samme Forretning overværende bemelte Enche med Hendis Sielftagne Lauverge Jens Jens: Stabrun, saa blev Barnene tilsadt Verge, Nemlig Deris Faderbroder, Hans Peers:
Boende paa Bervig, samt i fald om noget af Boet fra Gielden Kunde overskyde :/ Haver Hand de U=myndige anpart Sig da at antage under Vedbørlig og Forsvarlig Vergemaal og Er Ellers Med Ditto forRetning udj alt Pahserit saaledis som Følger:
Registering og Vordering.
....
Naar Nu Forskrefne Udlegger, som opnaar til = 97 rdr: 3 mark 4 sh:, fra Boens Summa afgaar, Da Befindis igien at blive udj Behold = 63 rdr: 3 mark, Hvilche bliver til Deeling imellem Moderen og Barnene, hvoraf Moderen tilkommer dend Halfve part, som Er = 31 rdr: 4 mark 8 sh: og Er Hende derfor tilskrefven.
....
Slutning.
Och Er saa hermed dette Skifte til fuldkommen Ende udførdt, ... forRetning i Sterboet ind.veris, til Enhver vedkommendis EffterRetning, saa haver og Formynderen straxen at antage Sig de u-myndiges Andeel, og det saa fosvarligen Handthehrer som Hand i sin tid agter at vil tilsvare, om noget deraf for hans forsømm iche skulle komme mynlingerne til Kort.
Hvilket udj alt til dels ydermeere Krafft Testeris med Egen Hand og Zignete.
Dat: Ao: Die et Loro ut Supra».","ah1"
"I44542","Nielsen","Raste","1741","","0","70 år gl","ah1"
"I44620","Nielsen Juul","Niels","","Ja, ukjent dato","0","""Handelsmand her paa steden Borger og indvaaner i Bergen.""","ah1"
"I73249","","","","","","",""
"I12388","Niklasson","Anders Gustaf","27 Sep 1855","Ja, ukjent dato","0","1900 är han gårdsägare i Bommen, Norrköping.","ah1"
"I12374","Niklasson","Dödfött","9 Sep 1830","9 Sep 1830","0","dödfött","ah1"
"I12380","Niklasson","Erik Johan","30 Jun 1841","25 Aug 1907","0","Tidigare i Händelö (1873-1880+)","ah1"
"I49892","Niklasson","Gerda Oktavia","10 Okt 1885","5 Nov 1973","0","Ogift.","ah1"
"I36022","Niklasson","John Valfrid","22 Okt 1875","15 Aug 1940","0","Gift.","ah1"
"I11163","Niklasson Wennerström","Jonas","6 Feb 1821","9 Jul 1846","0","förtvinad","ah1"
"I5100","Nikolaisen","Andreas","1845","Ja, ukjent dato","0","Helgø i flg folketellinga 1875.","ah1"
"I1779","","","","","","",""
"I14804","Nils","","1700","1700","0","Strax efter födelsen, odöpt.","ah1"
"I17361","Nils","Dödfött","20 Feb 1741","20 Feb 1741","0","dödfött","ah1"
"I47190","Nilsdatter","A. S.","1818","Ja, ukjent dato","0","ft. 1875: Anna Grilsdatterf. 1819 Överkalix, Sverige.","ah1"
"I3761","Nilsdatter","Ane","1764","1854","0","Hun hadde oppholdt livet med husflidarbeid etter makens død, og ble derfor kalt Vever-Ane.","ah1"
"I3761","Nilsdatter","Ane","1764","1854","0","(Research):Hennes første mann er død innen 1801.","ah1"
"I41228","Nilsdatter","Ane Kirstina","6 Sep 1828","11 Nov 1917","0","Uekte.","ah1"
"I41228","Nilsdatter","Ane Kirstina","6 Sep 1828","11 Nov 1917","0","Hjelper fardern","ah1"
"I41228","Nilsdatter","Ane Kirstina","6 Sep 1828","11 Nov 1917","0","Ugift fattiglem.","ah1"
"I9149","Nilsdatter","Ane Pauline","6 Jul 1865","21 Jun 1899","0","Ane Pauline og Martin Edvard var tvillinger. Da Ane Pauline ble døpt var følgende
faddere: Adrian Larsen Skjærret, Hans Karlsen Tennæs, Ane og Kirsten Larsdatter, Christen
Carlsen Tennæs, Anna Johannesdatter Grønaas, Johannes Johannesen Finkj..bakken.
I 1865 var Ane Pauline 1 år gammel og bodde hjemme hos sine foreldre på
Grønaasen.","ah1"
"I7014","Nilsdatter","Berit","1759","12 Nov 1825","0","Faddere var Ole Engelbritsen Norfiorden, Christen Mogensen Ansnæs, Birgitta Larsdatter Norfiorden, Elisabeth Christensdatter ..., og Maria Stephansdatter Tromsøe.","ah1"
"I44630","Nilsdatter","Elen","","Ja, ukjent dato","0","Av Ole Olsen, skolemester","ah1"
"I9181","Nilsdatter","Geolga Kristofa Petrina","14 Aug 1893","1951","0","Da Geolga ble døpt var følgende faddere: Edvard Henriksen med Hustru,
Bestel Kristiansen med Hustru.","ah1"
"I9210","Nilsdatter","Josefine Emelie","7 Mai 1873","6 Okt 1943","0","Da «Emilie Josefine» ble døpt var følgende faddere: Hans Peder Nilsen Rakfjord,
Johan Johannessen Rakfjord, Ole Jensen Tronjord (16 år i 1875), Berntine Jensdatter Skulfjord
(Tromsøysund, 13 år i 1865), Johanne Andreasdatter Kragnæs (14 år i 1875) og Petra
Hansdatter Tronjord.
Josefine Emilia bodde i Rakfjord da hun ble konfirmert 26.06.1887. Presten ga
henne karakteren meget godt+. Han har tilføyd følgende: «Paa Daapsregisteret staar Navnene
i omvendt Orden, men Pigen selv paastaar, at ovenanførte Orden er den rette. B.M.»","ah1"
"I9211","Nilsdatter","Karella Annette Martine","6 Jan 1885","25 Sep 1960","0","Da Karela ble døpt var følgende faddere: Kaarmand Karl Pettersen Kragnæs med kone,
Gardbruker Bord Nilsen Bredstrand med kone.
Hun bodde på Kragnæs da hun ble konfirmert 24.06.1900. Presten ga henne
karakteren «Temmelig godt».
I 1906 bodde Karela på Kragnæs da hun var fadder ved dåpen til Johan Ferdinand,
sønnen til hennes bror Petter, sammen med fisker Ole Olsen fra Tromsø. Det er mulig at disse
giftet seg senere.","ah1"
"I288","Nilsdatter","Karen Margrete","1748","1809","0","3. p Trinit
Faddere var Inger Mortensdatter Bakkeby, Rebekka Fridrichdatter Lands(?), Aleth Mortensdatter, Jacob Olsen Skibfiorden og Einar Pedersen Skognæs.","ah1"
"I289","Nilsdatter","Kirsten","","21 Jun 1836","0","Faddere var Else Pedersdatter Schorøen, Rachel Skibfiorden, Helvig Povelsdatter, Peder Einarsen og Ole Pedersen Skognæs.","ah1"
"I408","Nilsdatter","Kjerstie","","10 Jun 1874","0","Døde som fattiglem.","ah1"
"I408","Nilsdatter","Kjerstie","","10 Jun 1874","0","Sp. Johan Bachen, Lisbeth Sverdal.","ah1"
"I9232","Nilsdatter","Nanna Gregina Johanna","3 Mar 1890","17 Jul 1919","0","Da Nanna ble døpt var følgende faddere: O. Aslaksen med kone, Andreas
Henriksen Futigelv, pige Lorentius Larsen Stangnes, Johan Karl Rakfjord og
Anna Henriksen Futigelv.","ah1"
"I9233","Nilsdatter","Nikoline Emelie Kristine","1 Okt 1882","1957","0","Da Nikoline ble døpt var følgende faddere: Gårdbruker Peder Edvard Hansen og enke
Nikoline Jensdatter Skulfjord, Johan Nilsen Rakfjord og Ingebrigt Hansen Kragnæs.
Hun bodde på Kragnæs da hun ble konfirmert 27.06.1897. Presten ga henne
karakteren «N. temmelig godt».
Nikoline var fadder da Paul Kristian Bernhard, sønnen til hennes bror Petter, ble døpt i
1904. Det oppgis da at hun bodde i Tromsø.","ah1"
"I9234","Nilsdatter","Nikoline Sofie","1 Jan 1863","Ja, ukjent dato","0","Da Nikoline Sofie ble døpt var følgende faddere: Morten Johanessen Sørkjos, Peter
Johannesen Grønaas, Ingeborg og Ane Larsdatter Skjæret.
I 1865 var Nikoline Sofie 3 år gammel og bodde hjemme hos sine foreldre på
Grønaasen.","ah1"
"I9117","Nilsdatter","Nora Fredrike Jensine","30 Jun 1888","23 Okt 1936","0","Faddere: ungkar Peder Hansen Snarby, pige Ane Pauline Nilsdatter Rakfjord, Andreas Nilssen Rakfjord, Josefine Nilssen Rakfjord, Johan Por..sen Skulgarn og Ingeborg Merandersdatter Skulgarn.","ah1"
"I30160","Nilsdatter","Olavina","","1 Feb 1870","0","Hos de ogifta barnen Hans, David och Ingeborg.","ah1"
"I9161","Nilsdatter Andsnes","Berith","Kal 1689","1767","0","Berith og Mogens hadde følgende barn:
Ole.
Ca. 1721: Niels, til Lanes, gift med Anne Andersdatter.
Ca. 1723: Hans, gift med Martha Clausdatter Sør-Mjelde.
Urbanus.
Ca. 1727: Søren, 42 år i 1769.
Peder.
Ca. 1736: Johannes, 33 år i 1769.
Ca. 1738: Christen, 31 år i 1769.
Ingeborre.
Barbroe.
Gertrud.
Berith døde i 1767:
«Dom: Rogate [5. søndag etter påske] - Berith Nilsd: Ansnæs 76».","ah1"
"I9259","Nilsdatter Tennæs","Anne Katrine","","","0","9 uker gammel","ah1"
"I9259","Nilsdatter Tennæs","Anne Katrine","","","0","3 uker gammel
Faddere: Søren Pedersen Kaldsletten, Søren Larsen Sandøre, Hans Jørgensen Weiholmen, Johanna Jørgensdatter ibm, Anne Simonsdatter Kaldsletten og Gaalle Larsdatter Sandøre.","ah1"
"I9263","Nilsdatter Tennæs","Kirsten","9 Jul 1821","Ja, ukjent dato","0","Faddere var Mathis Andersen Ma...næs, Christen Hansen Tennæs, Solvie Hansdatter Storstennæs, Susanne Larsdatter Holmen og Anne Cathr. Simensdatter Ramfiorden.","ah1"
"I9262","Nilsdatter Tennæs","Peterina Andrina","","Ja, ukjent dato","0","Faddere: Jens Olesen, Anders Pedersen, Bertheus Pedersen, Ingeborg Andersdatter Baldnæs, Elilsabeth Jensdatter og Martha Jensdatter Sletten.","ah1"
"I45499","Nilsdotter","Amanda Maria","19 Des 1875","23 Jan 1950","0","Ogift.","ah1"
"I13395","Nilsdotter","Anna","","31 Des 1801","0","Bräckliga och ofärdiga pigan.","ah1"
"I14481","Nilsdotter","Anna","","Ja, ukjent dato","0","1748","ah1"
"I13395","Nilsdotter","Anna","","31 Des 1801","0","1751","ah1"
"I40710","Nilsdotter","Anna","8 Apr 1794","28 Des 1880","0","Änka (14/1 1858).","ah1"
"I10182","Nilsdotter","Anna","6 Mar 1795","27 Jun 1862","0","Inhyses hustru.","ah1"
"I17646","Nilsdotter","Anna","20 Apr 1799","Ja, ukjent dato","0","Från Håkanbol.","ah1"
"I7094","Nilsdotter","Anna Katarina","2 Nov 1829","Ja, ukjent dato","0","Vittnen: Hemmansbrukaren Erik Andersson och dess hustru Anna Gustafsdotter i Bråten.
Barnmorska madam Forsberg.","ah1"
"I40394","Nilsdotter","Anna Lisa","7 Nov 1835","Des 1835","0","Oäkta.","ah1"
"I11111","Nilsdotter","Anna Lovisa","12 Nov 1864","7 Sep 1949","0","Från Berg.","ah1"
"I11111","Nilsdotter","Anna Lovisa","12 Nov 1864","7 Sep 1949","0","Från Visnum.","ah1"
"I11111","Nilsdotter","Anna Lovisa","12 Nov 1864","7 Sep 1949","0","Hos Karl Nilsson Björndal och Johanna Jansdotter.","ah1"
"I11111","Nilsdotter","Anna Lovisa","12 Nov 1864","7 Sep 1949","0","Ogift.","ah1"
"I7371","Nilsdotter","Annika","8 Feb 1735","20 Apr 1814","0","Som fattig änka.","ah1"
"I7371","Nilsdotter","Annika","8 Feb 1735","20 Apr 1814","0","Faddrar: Olof Persson i Bregårdstorp, Erik Andersson i Stråbergsmyren, Anders Eriksson i Bregårdstorp, hustru Margareta Andersdotter ibidem, Katarina Jonsdotter i Stråbergsmyren, piga Margareta Jonsdotter i Stråbergsmyra, Kerstin Jonsdotter.","ah1"
"I10318","Nilsdotter","Augusta Charlotta","16 Nov 1839","3 Des 1904","0","Änka.","ah1"
"I50271","Nilsdotter","Brita","","Ja, ukjent dato","0","(Research):Gift til Norberg.","ah1"
"I10863","Nilsdotter","Brita","1716","4 Des 1783","0","1720","ah1"
"I11004","Nilsdotter","Brita","8 Feb 1792","30 Apr 1877","0","Från Västra Sirbo, Nysund, (T).","ah1"
"I11018","Nilsdotter","Brita Kajsa","1787","14 Mar 1840","0","1785","ah1"
"I11018","Nilsdotter","Brita Kajsa","1787","14 Mar 1840","0","Med de 4 barnen.","ah1"
"I11018","Nilsdotter","Brita Kajsa","1787","14 Mar 1840","0","Fattig hustru.","ah1"
"I9471","Nilsdotter","Britta","14 Okt 1729","13 Feb 1809","0","Hos Markus Persson och Brita Bengtsdotter.","ah1"
"I9471","Nilsdotter","Britta","14 Okt 1729","13 Feb 1809","0","Faddrar: Nils Nilsson i Ö. Bjurvik, Bengt Jonsson på Löten, Lars Svensson i V. Bjurvik, h. Marit Bengtsdotter på Löten.","ah1"
"I9084","Nilsdotter","Britta","19 Des 1762","15 Jun 1834","0","I dödboken anges hennes ålder till 71 år 7 mnd och 15 dagar. Enda Brita Nilsdotter som föds i Brunskog 1762 är 19. dec 1762 i Skog av Nils Nilsson och Karin Larsdotter.","ah1"
"I62934","Nilsdotter","Carolina Josefina","7 Aug 1840","9 Jun 1916","0","Händelse beskrivning: AID: v41468.b139.s271a","ah1"
"I80672","Nilsdotter","Catharina","9 Mar 1773","16 Mar 1861","0","Änka,","ah1"
"I7248","Nilsdotter","Elin","1688","Ja, ukjent dato","0","Fadder: Anders i Klippetorp.","ah1"
"I21281","Nilsdotter","Elin","21 Aug 1692","4 Mai 1715","0","Faddrar: Nils Svensson i Solberga och Erik Svensson i Klippetorp, gudmoder hust: Elin i Klippetorp.","ah1"
"I10771","Nilsdotter","Elin","16 Feb 1695","","0","Faddrar: Björ i Tomasbråten, Nils Nilsson i Bäcketorp, hust: Marit i Billinge.","ah1"
"I62746","Nilsdotter","Elin","9 Feb 1697","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Torsten i Sunnet, Nils Olsson i Stensmyra, hust: Ingeborg i Sunnet","ah1"
"I13961","Nilsdotter","Elin","21 Apr 1706","28 Des 1794","0","(Medical):Under mycken fattigdom efter 11 års sängliggande avled hon av ålderdom den 28 dec 88 2/3 år.","ah1"
"I10531","Nilsdotter","Ellika","24 Aug 1749","24 Mai 1797","0","till sin död","ah1"
"I11112","Nilsdotter","Emma Kristina","28 Mai 1866","1 Mai 1955","0","Ogift.","ah1"
"I35952","Nilsdotter","Emma Kristina","18 Okt 1879","18 Jul 1958","0","Ogift.","ah1"
"I29444","Nilsdotter","Eva","","29 Mar 1815","0","Fadd: Mons. Gunberg och sieur Carlman h. fadd: hu. Lena Lyither och Catharina.","ah1"
"I11957","Nilsdotter","Gullborg","17 Jun 1689","9 Des 1772","0","Faddrar: Per Olsson i Bäcketorp och Arvid i Åtorp, gudmoder hustru Elin i Bäcketorp.","ah1"
"I35953","Nilsdotter","Hulda Matilda","1 Sep 1883","7 Jul 1963","0","Ogift.","ah1"
"I19623","Nilsdotter","Ingeborg","1650","24 Apr 1737","0","Hushållet i Svensåsen 1726:
Olof Ersson 45 (år)
Maret Ols d 40
Ingeborg Nils d 76 (.. h)
Karin Ols d 37 (pigan)
Agnis Ols d 30","ah1"
"I13250","Nilsdotter","Ingjerd","","3 Aug 1866","0","moderpassion","ah1"
"I13551","Nilsdotter","Ingjerd","","4 Apr 1843","0","27. mar 1757","ah1"
"I7429","Nilsdotter","Ingrid","29 Jun 1703","15 Feb 1784","0","Faddrar: Anders i Klippetorp, Joen i Råbäck, hust. Ingri i Forsnäs.","ah1"
"I17783","Nilsdotter","Johanna","24 Okt 1808","11 Nov 1878","0","Fattighjon.","ah1"
"I28771","Nilsdotter","Johanna Gustava","24 Mar 1869","20 Feb 1931","0","Enligt attest från Ölme 7/4 1869.","ah1"
"I12429","Nilsdotter","Johanna Sofia","30 Jun 1863","4 Mar 1951","0","Hos valsmästare Erik August Bergmark.","ah1"
"I9374","Nilsdotter","Kajsa","1744","","0","1 år 9 mnd","ah1"
"I13622","Nilsdotter","Karin","","Ja, ukjent dato","0","1759","ah1"
"I62752","Nilsdotter","Karin","","25 Jun 1735","0","f. 1676","ah1"
"I41027","Nilsdotter","Karin","Aug 1653","1716","0","62 år 9 månader 2 veckor och 4 dagar","ah1"
"I20414","Nilsdotter","Karin","27 Mar 1694","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders i Klippetorp, Lars i Brunstorp, gudmoder hustru Karin i Solberga.","ah1"
"I62749","Nilsdotter","Karin","3 Aug 1704","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Johan i Bäcketorp, Nils i Stensmyra, hust. Gundla i Sirbo.","ah1"
"I15900","Nilsdotter","Karolina","1 Apr 1821","Ja, ukjent dato","0","Från Kristinehamn.","ah1"
"I67206","Nilsdotter","Karolina","26 Mai 1841","20 Sep 1901","0","Gift Jansson 26 dec 1859.","ah1"
"I21289","Nilsdotter","Katarina","9 Jun 1699","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Björ i Tomasbråten, Bengt i Gärdsbol, hustru Karin i Klippetorp.","ah1"
"I22135","Nilsdotter","Katarina","13 Jan 1715","4 Mai 1773","0","Faddrar: Jonas Olsson i Stensmyra, Olof Hemmingsson i Turesåsen, dr. Lars Andersson i Klippetorp, hust. Brita Hemmingsdotter i Turesåsen.","ah1"
"I11547","Nilsdotter","Katarina","4 Sep 1745","3 Mar 1814","0","Fattig änka.","ah1"
"I11870","Nilsdotter","Katarina","1753","17 Nov 1827","0","Hos Jonas Ersson och Kristina Bengtsdotter.","ah1"
"I10594","Nilsdotter","Katarina","18 Sep 1768","2 Mar 1769","0","koppor","ah1"
"I10964","Nilsdotter","Katarina","23 Okt 1803","22 Feb 1889","0","Från Stubbetorp.","ah1"
"I10964","Nilsdotter","Katarina","23 Okt 1803","22 Feb 1889","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I9341","Nilsdotter","Kerstin","","Ja, ukjent dato","0","Fadder: fältväbelen och M. Jonas Falk.","ah1"
"I21280","Nilsdotter","Kerstin","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Nils Svensson ibidem och Lars (Hemmingsson) ibidem, Olof Larsson i Botorp, gudmoder hustru Karin ...","ah1"
"I62747","Nilsdotter","Kerstin","17 Mar 1700","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Sven Olofsson i Sirbo, Sven Larsson ibm, Britta i Sirbo.","ah1"
"I16482","Nilsdotter","Kerstin","5 Mar 1718","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Måns i Tomasbråten, Nils i Säldebråten, Johan Björsson i Klippa, Hust. Elin I Säldebråten, pigor Maria i Klippa och Maria Jonsdotter i Runnebol.","ah1"
"I8987","Nilsdotter","Kerstin","21 Jul 1728","9 Mai 1812","0","Lämnade från sig hemmanet 1791, och har sedan njutit föderåd.","ah1"
"I34704","Nilsdotter","Kerstin","15 Des 1812","29 Des 1889","0","Änka (3/10 1880).","ah1"
"I50883","Nilsdotter","Kerstina","1 Aug 1802","14 Mai 1882","0","På socknen skriven, död i Djurröds församling.","ah1"
"I11634","Nilsdotter","Kristina","25 Des 1791","13 Mar 1874","0","Faddrar: Bengt Nilsson i Säldebråten, Zachris Olofsson i Prinserud, dr. Petter Nilsson i Säldebråten, hust. Anna Larsdr. ibd, pig. Cattarina Nilsdr ibid, pig. Maria Magnusdr i Krigsmansbo.","ah1"
"I20797","Nilsdotter","Lisa","1 Mai 1766","Ja, ukjent dato","0","Efter föräldrarnas död hos sin moster Katarinas familj.","ah1"
"I17644","Nilsdotter","Lisa","8 Mar 1794","20 Jun 1795","0","koppor","ah1"
"I17645","Nilsdotter","Lisa","23 Mai 1796","1 Feb 1801","0","koppor","ah1"
"I17195","Nilsdotter","Malin","12 Jan 1691","","0","Faddrar: Björ i Tomasbråten, Olof i Källaråsen och Nils Nilsson i Bäcketorp och Lars Hansson i Billinge, gudmoder hust: Karin i Bäcketorp och hustru Brita i Åtorpet.","ah1"
"I10707","Nilsdotter","Margareta","15 Jul 1690","10 Feb 1775","0","Vittnen: Anders i Klippetorp, Erik i Klippetorp.","ah1"
"I16290","Nilsdotter","Margareta","15 Sep 1711","1803","0","Faddrar: Jonas Olsson i Runnebol, dräng Johan Björsson i Klippa: Hustru Maria i Tomasbråten.","ah1"
"I20332","Nilsdotter","Margareta","12 Mar 1730","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Henrik Henriksson på Norra Ölsboda, Erik Persson i Berg, dr. Erik Larsson i Siggetorp, h. Marit Joensdotter på Södra Bodarna.","ah1"
"I11010","Nilsdotter","Margareta","19 Apr 1752","2 Jan 1844","0","Fattig änka.","ah1"
"I17194","Nilsdotter","Margeta","29 Jan 1688","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Nils Nilsson i Bäcketorp, Olof Eskilsson i Mo, Gudmoder hustru Brita i Åtorp","ah1"
"I40882","Nilsdotter","Margitta","1650","10 Apr 1740","0","3 söner och en dotter lever vid hennes död.","ah1"
"I40882","Nilsdotter","Margitta","1650","10 Apr 1740","0","(Medical):""Till sängs har hon legat af ålderdomsbräckligheten uti 9 åhr, der af hon ock dödde den 10 april sedan hon lefvat uti 90 åhr.""","ah1"
"I17196","Nilsdotter","Maria","12 Jan 1691","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Björ i Tomasbråten, Olof i Källaråsen och Nils Nilsson i Bäcketorp och Lars Hansson i Billinge, gudmoder hust: Karin i Bäcketorp och hustru Brita i Åtorpet.","ah1"
"I12984","Nilsdotter","Maria","16 Okt 1715","12 Mar 1770","0","Faddrar: Måns Ers. i Tomasbråten, dr. Carl Carlsson i Åtorp, dr. Erik Ingvallson i Kolerud. Hust. Annika Jonsdotter i Klippa.","ah1"
"I8171","Nilsdotter","Maria","1724","28 Jul 1790","0","förstoppning","ah1"
"I10082","Nilsdotter","Maria","24 Mar 1754","16 Sep 1800","0","Karlskoga hr 18/9 1800
Begått självmord. Hon hängde sig i en snara i ett skjul. Har tidigare under året vistats vid Loka brunn för att kurera sin sinnessvaghet.","ah1"
"I11915","Nilsdotter","Maria","15 Sep 1766","26 Jan 1769","0","koppor","ah1"
"I10260","Nilsdotter","Maria","30 Aug 1807","17 Des 1865","0","Ogift.","ah1"
"I43146","Nilsdotter","Maria","1820","23 Sep 1876","0","Mag- och bröstlidande.","ah1"
"I14075","Nilsdotter","Maria","10 Feb 1875","2 Jul 1948","0","Makarna Maria och Magnus Olsson uppförde 1907 nya ekonomibyggnader på Gärdet, vilka påbyggdes och förbättrades 1924. 1910 lät de uppföra ny manbyggnad därstädes, varvid Per Jonsson (Ste-Per) lade grunden. Olof Torén, Kollerud, Per Olsson, Nyback och hans son
Olof timrade och snickarmästare Johannes Olsson, Hagaberg, Byn, gjorde dörrar, fönster, trappa m. fl. snickerier. Elektrisk belysning installerades på Gärdet 1919 och strömmen till Årbotten
påkopplades den 26/11 samma år. Strömleveranserna ombesörjdes av Elektricitetsföreningen Rex. Telefon inkopplades i augusti 1939. Vid 10 års ålder förlorade hon sin mor. Hennes morbror Olof Persson, Nordtomta, var sedan hennes förmyndare till dess hon blev myndig. Hon ägde 30 öre 9 106/216 penningar Stora Årbotten 1:47 och inköpte sedan under äktenskapet av Anders Danielsson, Lilla Årbotten 10 öre av samma hemman. En 3 hästkrafters tröskning, stickspikning, vedkapning o. d.","ah1"
"I31288","Nilsdotter","Maria Karin","4 Mai 1866","18 Feb 1940","0","Ogift.","ah1"
"I62750","Nilsdotter","Marit","2 Okt 1707","9 Aug 1717","0","Faddrar: Bengt i Sirbo, Måns ibid, hust. Gundla i Sirbo.","ah1"
"I49919","Nilsdotter","Marit","15 Aug 1800","Ja, ukjent dato","0","Från Pålsbråten, Arvika.","ah1"
"I24701","Nilsdotter","Märta","11 Jun 1861","23 Jan 1945","0","Ogift.","ah1"
"I17359","Nilsdotter","Sara","2 Nov 1748","25 Apr 1826","0","Rotehjon.","ah1"
"I20844","Nilsdotter","Sara Lisa","20 Mai 1813","12 Sep 1825","0","Vittnen: Jan Ersson och hans hustru Katarina Jonsdotter i Tockenkarl.","ah1"
"I28399","Nilsdotter","Sigrid","","26 Feb 1770","0","1678","ah1"
"I11944","Nilsdotter","Stina","26 Des 1762","Ja, ukjent dato","0","Hos Moster Katarinas familj efter föräldrarnas död.","ah1"
"I12825","Nilsdotter","Stina","4 Aug 1785","7 Des 1862","0","Inhyses änka, fattighjon.","ah1"
"I10183","Nilsdotter","Stina","20 Sep 1796","27 Jun 1853","0","Faddrar: Petter Andersson i Furunäs, Hust. Maria Jonsdotter Ibidem.","ah1"
"I10183","Nilsdotter","Stina","20 Sep 1796","27 Jun 1853","0","(Research):Ett barn Stina, namn på fadern är ej angivet, dör i Botorp 1798 och uppges vara född 1796. Men i hfl AI:4 (1798-1802) är Nils dotter Stina ej överstruken och pigan Stina Nilsdotter som flyttar från Klippetorp till Sund 1815 har 20 sept 1796 antecknat som födelsedatum. Anders hustru är piga i Sund när de gifter sig 1819.","ah1"
"I15732","Nilsdotter","Stina Lisa","26 Aug 1810","13 Nov 1895","0","Fattighjon.","ah1"
"I13678","Nilsdotter Brunell","Sara","1653","","0","på sitt 78 åhr","ah1"
"I49328","Nilsen","Amund","16 Mar 1810","2 Jan 1899","0","Senere på Bergendal.","ah1"
"I9145","Nilsen","Andreas","16 Nov 1867","24 Jun 1942","0","Andreas var tvilling. Hans tvillingbror, Kristoffer Nikolai, døde i
mars 1868, nær 4 måneder gammel. Dette, samt flytningen fra Balsfjord til
Tromsøysund var vel grunnen til at han ble døpt først ett år senere. Han ble
døpt hjemme på Allehelgensøndag av «Barnefaderen i overværelse af Hans
Peder Hansen Rakfjord og Gertrud Pedersdatter Grønaasen». Faddere var Hans
Jensen Rakfjord og «Hustrus foreldre».
Andreas ble konfirmert i Rakfjord 01.10.1882. Presten ga karakteren
«Nesten meg. godt».","ah1"
"I9162","Nilsen","Bernhard Julius","21 Mai 1881","1957","0","Da Bernhard Julius ble døpt var følgende faddere: Peter Mikaelsen, ungkar Ingebrigt
Hansen Rakfjord og pige Josefine Johannesdatter Heimgren(?).
Han bodde på Kragnæs da han ble konfirmert 04.10.1896. Presten ga ham
karakteren «Maadeligt».
Bernhard var fadder da Paul Kristian Bernhard, sønnen til hans bror Petter, ble døpt i
1904. Det oppgis da at han bodde i Tromsø.","ah1"
"I2096","Nilsen","Bugge","1270","Ett 1332","0","Herre til Hegnet (Harre Herred i Salling),","ah1"
"I2096","Nilsen","Bugge","1270","Ett 1332","0","Ble drept ved Lyby kirke av hr. Erik Brune (Banner) til Elkær.","ah1"
"I608","Nilsen","Edmund","2 Mai 1914","25 Jul 1993","0","Hjemmedøpt, dåpen stadfestet 16 mai 1915.","ah1"
"I608","Nilsen","Edmund","2 Mai 1914","25 Jul 1993","0","(Research):http://image2.findagrave.com/photos/2014/83/126912084_1395804605.jpg","ah1"
"I235","Nilsen","Endre","1733","1811","0","Klockare i Karlsøy kirke 1782.","ah1"
"I235","Nilsen","Endre","1733","1811","0","92 år","ah1"
"I44637","Nilsen","Guttorm","","7 Des 1818","0","på Strømmen","ah1"
"I49478","Nilsen","Hans","","Ja, ukjent dato","0","Hjemmedøpt.","ah1"
"I9192","Nilsen","Hans Peder","30 Aug 1853","1928","0","Faddere: Mathis Hofeasen(?), Fleming Mathiesen, Agnete og Ane Hansdatter.","ah1"
"I4442","Nilsen","Jakob","1821","Ja, ukjent dato","0","fra Lyngseidet","ah1"
"I4067","Nilsen","Jenny","30 Nov 1893","15 Feb 1934","0","Reiste fra Kristiania (Oslo) med ""Stavangerfjord"".","ah1"
"I9204","Nilsen","Johan Adrian","16 Mar 1858","20 Jan 1909","0","Faddere: Lars Adriansen Skjæret, Kone Kirsten Hansdatter og foreldrene.","ah1"
"I9204","Nilsen","Johan Adrian","16 Mar 1858","20 Jan 1909","0","I 1865 var Johan Adrian 8 år gammel og bodde hjemme hos sine foreldre på
Grønaasen.
Ved folketellingen i 1900 var Johan Adrian selveier på Rakfjord, gårdsnr. 77, bruksnr. 1.
Han var Fisker og Gaardbruger. Familien besto av Johan Adrian, hans kone Hanna Jensdatter,
3 døtre og 4 sønner. Hanna var født i Skulfjord i 1859, og døde i Rakfjord i 1904.","ah1"
"I9214","Nilsen","Kristoffer Nikolai","16 Nov 1867","16 Mar 1868","0","Kristoffer Nikolai («tvilling») døde i 1868 «før Hjemmedaab i Bekreftelse» kun 4
måneder gammel.","ah1"
"I5063","Nilsen","Maria Malena","","Ja, ukjent dato","0","med sine 3 gjenlevende barn til sitt hjemsted i Lyngen","ah1"
"I9227","Nilsen","Martin Edvard","6 Jul 1865","19 Apr 1870","0","Martin Edvard og Ane Pauline var tvillinger. Ved døpen var følgende faddere: Adrian
Larsen Skjærret, Hans Karlsen Tennæs, Ane og Kirsten Larsdatter, Christen Carlsen Tennæs,
Anna Johannesdatter Grønaas, Johannes Johannesen Finkj..bakken.
I 1865 var Martin Edvard 1 år gammel og bodde hjemme hos sine foreldre på
Grønaasen.
Martin Edvard døde i 1870 av «halsesyge», kun 4½ år gammel.","ah1"
"I44746","Nilsen","Morten","","Ja, ukjent dato","0","1785","ah1"
"I9115","Nilsen","Nils Andreas","29 Okt 1855","13 Jun 1923","0","Faddere: Elen O. Larsdatter, Hansine C. Larsdatter, Christopha Christophersdatter, Abraham Johannesen, Morten Andreas og Hans Pedersen.","ah1"
"I607","Nilsen","Nils Edvard","7 Sep 1886","11 Jan 1956","0","(Research):3 Sep 1883","ah1"
"I285","Nilsen","Ole","1737","","0","89 år","ah1"
"I1224","Nilsen","Ole Martin","10 Des 1852","Ja, ukjent dato","0","Ole Martin ble bortsatt til samen Nils Nilsen på Haugen og tok hans etternavn.","ah1"
"I9246","Nilsen","Petter Fredrik Albert","21 Mai 1880","Sep 1948","0","Da Petter ble døpt var følgende faddere: Hans Peder Nilsen Rakfjord med kone, Karl
Pettersen med kone.
Han ble konfirmert 06.10.1895. Presten ga ham karakteren «N. godt».
Petter giftet seg 16.09.1901 med Jensine Elvine Henriette Pedersen, født 1881 i
Skulfiord, som datter til Peder Hansen. Forlovere var Nils Nilsen og Johan Olsen.
Jensine og Petter hadde følgende barn (minst):
1903: Nilly Amunda. Hun døde i difteri 06.03.1904, kun ett år gammel.
1904: Paul Kristian Bernhard.
1906: Johan Ferdinand.
????: Hjørdis.
????: Elsa.
????: Astrid.
Nilly Amunda ble født på Kragnæs 02.03.1903 og døpt 30.04.1903. Faddere
var Jens Jensen og Kone Tromsø, Kristian Petersen og Kone Kragnæs, Bernhard Nilsen
Kragnæs og Emma Pedersen Skulfjord (Kirkebok 6, folio 78, nr. 6).
Paul Kristian Bernhard ble født på Kragnæs 29.09.1904 og døpt 16.10.1904.
Faddere var Nils Nilsen og Kone Tromsø, Peder Hansen og Kone Skulfjord, Bernhard Nilsen
og Nikoline Nilsen Tromsø (Kirkebok 6, folio 98, nr. 65).
Johan Ferdinand ble født på Kragnæs 05.05.1906 og døpt 29.07.1906.
Faddere var Gbr. Andreas Henriksen Futrikelv og hustru, Fisker Ole Olsen Tromsø og pige
Karella Nilsen Kragnæs, Ungkar og fisker Hilmar Hansen Skulfjord og Pige Hilda Pedersen
Skulfjord (Kirkebok 6, folio 118, nr. 26).","ah1"
"I5708","Nilsen","Tea","1898","21 Okt 1916","0","Hun slo seg ihjel om bord i ""Malangen"".","ah1"
"I3012","Nilsen","Tordis","2 Mar 1948","13 Aug 2015","0","Gift Tederud.","ah1"
"I44574","Nilsen","Zacharias","24 Sep 1831","Ja, ukjent dato","0","Hjemmedøpt av faderen selv.","ah1"
"I6932","Nilsen Danefær","Jacop","Ca 1630","1676","0","I polsk tjeneste som ryttersoldat. Tatt til fange av kong Karl Gustav, og gikk i svensk tjeneste. Under krigen 1658 skulle han føre danske fanger til Pommern. Han gikk sammen med fangene, overmannet den svenske besetningen og førte skipet til Danmark. Kong Fredrik 3. utnevnte ham til ritmester, og ga ham en gård på Møen.","ah1"
"I6932","Nilsen Danefær","Jacop","Ca 1630","1676","0","Jacob Nielsen Danefærs opphav er ikke helt kjent. Men sannsynligvis ble han født på den danske øya Møn rundt 1630. Først fra året 1655 vet vi med sikkerhet hans løpebane. Dette året var han i Polen og gjorde tjeneste i den polske kongens livregiment som korporal og kvartermester. Våren 1657 søkte han avskjed fra den polske hær og vendte tilbake til Danmark for å sloss mot svenskene i den tilstundende krigen. Han lot seg verve som menig rytter i Generalkrigskommissær Ditlev Ahlefeldts regiment til hest. Her avanserte han raskt til adjutant, men ved Roskildefreden i 1658 tilhørte han de 2000 rytterne som måtte avstås til Sveriges konge Carl Gustav. Danefær ble her tatt til tjeneste som livknekt hos riksadmiral Wrangel, nestkommanderende i den svenske hær. Jacob Danefær vant Wrangels fortrolighet, og i september 1658 ble Danefær satt til å føre danske krigsfanger til Pommern. Wrangel ville benytte anledningen til å sende sin gemalinne en del kostbarheter. Men Danefær hadde egne planer. Han allierte seg med 10 soldatene ombord for på gitt signal å overta skipet. Skipet, et handelsskip armert med 16 kanoner og eskortert av en gallion, la ut fra Helsingør med sin dyrebare last og 120 danske krigsfanger ombord. Da skipet var på høyde med København, overmannet Danefær og hans frender skipets mannskap og tvang kapteinen å føre skipet inn til København. De kom uskadd frem til tross for at gallionen skøt med kanonene etter det kaprede skipet. Jacob Danefærs ankomst til København med sitt bytte, var en stor og lykkelig begivenhet for en hårdt prøvet hovedstad. Danmark var en svinnende stormakt, sterkt presset av nordens og europas nye og fortsatt voksende stormakt, Sverige. Hele byen gav Danefær en begeistret mottakelse, fra de laveste på byens rangstige like til kongen selv. Frederik III utnevnte Jacob Danefær til Offiser og rittmester i Gyldenløves regiment og gav ham også et gods og landeiendommer på Møn. Senere ble Danefær overført til dronningens livregiment. I den påfølgende krigen viste han, et stort personlig mot og dyktighet. Men etter krigens slutt, kom problemene. Egenskaper som er gode å ha i strid, kan vise seg dårlige å ha i fredstid.... Det ble reist tiltale mot Danefær for insubordinasjon mot oberstløytnant Gotfried Rauch, en person som han hadde hatt et vanskelig forhold til i lang tid. Rauch fikk medhold i sin anklage, og Jacob Danefær ble avskjediget fra sitt regiment. Men kong Frederik III var en trofast mann mot sine forbundsfeller fra ulykkens dager, og kunngjorde i et kongelig reskript av 1661 at Jacob Nielsen Danefær igjen var utnevnt til rittmester i tillegg til å få en årlig pensjon på 400 riksdaler ""indtil han kunde blive anbragt ved et Regiment eller paa anden Maade forsørget"". Dette skjedde året etter ved at han av kongen ble utnevnt til toller i Stege på Møn. De påfølgende år tilbragte Danefær etter alt og dømme fredelig på Møn. Kanhende for fredelig, for da krigen atter truet i 1674 gikk han igjen i krigstjeneste. Her ble han raskt forfremmet, og da den danske hær rykket inn i Pommern og Mecklenburg var også Danefær med som Generalvognmester. Etter erobringen av Wismar ble en del av hæren stasjonert i denne byen. Her døde Jacob Danefær i februar 1676. Han etterlot seg enken Mette Holstein, og 8 barn. Da dødsboet i 1680 kom under behandling viste den nye kongen, Christian V, at Danefær ikke var glemt. Kongen gav enken en gård som ""udtrykkelig Anerkjendesle af Danefehrs gode Tieneste"".","ah1"
"I9119","Nilsen Kristiansen","Hildur","5 Nov 1910","6 Des 1978","0","Foreldrene oppgis å være «Ugift Styrmand Julius Aas, S/S Kong Erik, Trondhjem», født i 1878, og «Ugift S/S Pige Nora Nilsen, Tordenskjoldg. 13, K.K.», født i 1888.","ah1"
"I9119","Nilsen Kristiansen","Hildur","5 Nov 1910","6 Des 1978","0","I 1935 oppgis det at Hildur er ekspeditrise ved Steen & Strøm. Som tilleggstekst anføres «utstyr for manufaktur».
I adresseboken for 1935 oppgis frøken Hildur Christiansen å bo sammen med Adolf Christiansen i Wilsesgate 10 I, ved Møllergata skole. Hun er da ansatt ved «Steen & Strøm».
Hildur arbeidet på «Steen & Strøm» til hun giftet seg. Da måtte hun imidlertid slutte. Det var ikke tillatt den gang for kvinner å arbeide der om de var gifte. Hun arbeidet så hjemme som syerske til hun igjen fikk arbeide hos Steen & Strøm i midten av 1950-årene.","ah1"
"I9119","Nilsen Kristiansen","Hildur","5 Nov 1910","6 Des 1978","0","Faddere var «Gift» Anna Mikkelsen, «Gift» Hedvig Johannesen, «Arb.» Mikkel Mikkelsen og «Gift» Marta Hansen.","ah1"
"I308","Nilsen Tennæs","Hans","Ca 1753","","0","Hans far, Nils Holdersen, var fadder da deres eldste sønn Niels ble døpt i 1776.
Hans ble konfirmert 20. søndag etter Trefoldighet i 1769, 17 år gammel. Det angis ikke hvilken gård han kommer fra.
Hans og Kirsten giftet seg på Karlsøy i 1775: «13: Søndag efter Trefoldighed.
Trolovet Ungkarl Hans Nielsen af Tromsøe Sogn med Pige Kirsten Nielsdt. af Ulfsfjord.
Sponsores: Anders Andersen Tennes og Hans Sørensen Bakebye».
«22: Søndag efter Trefoldighed.
Ægteviet Ungkarl Hans Niels: af Tromsøe Sogn med Pige Kirsten Nielsd: af Ulfsfjorden».
Hans bodde på Indre Tennes og hans bruk skattet av 6 merker. Han beholdt sitt bruk udelt til 1801, da han overlot halve bruket (3 merker) til sønnen Nils.
Ved folketellingen i 1801 oppgis for gården Tennæs: Hans Nilsen - husbonde - 52 år - Fæstebonde, jægdebygger og fisker.
På gården bodde da også hans hustru Kirsten Nilsdatter - 50 år - begge i 1. ægteskab - og barna:
Niels (22 år og ugift), Kristiana (16 år og ugift), Hans Peder (12 år), Kristen (9 år) og Sølvie (8 år).
Dertil Ane Hinricsdatter, ett fosterbarn 4 år gammelt.
Gårdmand Hans Nilsen Tennæs døde i 1812, 59 år gammel.
Skiftet etter Hans ble avholdt 01.12.1813:
«Johannes Henrich Aas, Kongelig Majstedts virkelig Kanulliraad Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjens og Tromsøe Fogderie under Finmarkens Amt, samt Ridder av Dannebrogen Giør Vitterligt at Aar 1813 Onsdagen den 1. December, blev paa kifteforvalterens
Boepel Gaarden Storsteennesset i Tromsøe Sogn og Fogderi, i Overvær af de 2de Vidner Jon Grønberg og Ole Hallen, samt efter bekiendtgiorte Placat af 6 Novbr: fødsteleden en Skifteret sadt og fremmet i Stervboet efter afgangne Hans Nilsen af Gaarden Tennes i Tromsøe Tinglaug; alt til Rigtighed for Boets retmæssige Kreditorer, samt til paafølgende lovlig Skifte og Deeling imellem den afdødes Enke Kiersten Nilsdatter, samt Børn der er opgiven at være 2 Sønner og 3 Døtrer, Nemligen:
1. Sønnen Hans P Hansen, myndig, boende paa Gaarden Erichsjord.
2. Sønnen Christen Hansen, 22 Aar gammel.
3. Datteren Ane Maria Hansdatter, gift med Andreas Larsen Tennes.
4. Datteren Christiana, gift med Henrich Larsen Tennes.
5. Datteren Sølvie Hansdatter, 20 Aar gammel, Ugift.
....».
Hans var jektebygger ved siden av å være festebonde og fisker. Det som blant annet preget hans etterlatte bo, var den lange rekken av håndverksredskaper. I tilknytning til smiehuset med et gammelt og nytt smiested, smiebelg og skrusted, fantes en rekke hammere,
smietenger og økser, foruten boreredskaper, høvler av ulike slag og andre hjelpemidler som Hans har brukt i forbindelse med jektebygging. Det er godt mulig at Hans og hans bror bygde jekten til Elias sammen med Peder Christensen, fagmannen som var hentet opp fra Salten og som bosatte seg i Lodbukt til sin død. Det er åpenbart at disse representerte et visst båtbyggermiljø i Balsfjorden. Det er ikke usannsynlig at dette miljøet har hatt sin tilknytning til Tennes hvor styrmannen Daniel Normand også holdt til omkring år 1800, også han med en del redskaper, sag, høvler og øks i sitt etterlatte bo fra 1807. Adrian Hemmingen på Gammelgaard
var også jektebygger.","ah1"
"I9260","Nilsen Tennæs","Hans Peder","","1895","0","Døde som fattiglem.","ah1"
"I9260","Nilsen Tennæs","Hans Peder","","1895","0","6 uker gammel
Faddere: Hans Pedersen Brevigen, Jens Andersen Langnæs, Jon Rasmussen Beensjorden, Anne Simonsdatter Berg, Anne Andersdatter og Ellen Nilsdatter Tromsøe.","ah1"
"I29475","Nilsson","Adam","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Johan Sjöbom, Magnus Skagerström, hust. Maria och Karin i Östergården.","ah1"
"I13179","Nilsson","Adolf Viktor","30 Jan 1875","3 Jun 1960","0","Dömd av Edsbergs häradsrätt 26/10 1897 att för snatteri hållas i fängelse en månad.","ah1"
"I31290","Nilsson","Alexander","12 Des 1872","","0","Fattighjon.","ah1"
"I53758","Nilsson","Alma Emilia","4 Mar 1883","17 Mai 1927","0","(Medical):Sinnessjuk, vårdats på Vadstena hospital sedan 14. juli 1919.","ah1"
"I7588","Nilsson","Anders","17 Jan 1699","2 Jul 1770","0","Till sockenskomakare på östra sidan antogs Anders Nilsson i Bootorp, vilken lovade hålla sig folk att så mycket möjligt är betjäna han som anlita, man förbundet sig att han i allt påkommande måtte njuta församlingens försvar. ut supra.","ah1"
"I15768","Nilsson","Anders","1702","5 Jun 1742","0","Ärliga mannen, han svor aldrig.","ah1"
"I10043","Nilsson","Anders","26 Feb 1720","15 Apr 1793","0","Karlskoga häradsrätt 1744
Det påstod Anders Nilsson och Jon Persson i Bregårdstorp efter laga instämning emot Olof Andersson därstädes att till
följe av en denne senares den 24 juni 1738 givna förskrivning fö lösen för 1/3 1/9 efter helgårdsräkning i Bregårdstorp
som varin kärandenes moder och svärmoder Gertru Andersdotter tillhörig . Svaranden mena att Gertruds fader Anders
Enarsson icke ägt mer än 1/18 del i hemmanet..
1757
Jan Vincentsson i Bredgården har slagit Anders i golvet så att han blödde på hakan och en tand lossnade.","ah1"
"I13628","Nilsson","Anders","12 Feb 1729","15 Jun 1806","0","Hans hustru Sigrid som efterlever, al inrit för mellankommen osämja i några år från mannen skild. Länge sjuk av varjehanda bräckligheter, ålder, innliga lott, avled han äntl, d. 7. juni, efter en trätgirig levnad i 77 år, 3 mån. och 23 dagar.","ah1"
"I30882","Nilsson","Anders","24 Apr 1816","29 Mar 1860","0","Pliktat för slagsmål 1839.","ah1"
"I16045","Nilsson","Anders","9 Mar 1839","2 Nov 1904","0","Oäkta.","ah1"
"I36724","Nilsson","Anna Eufemia","13 Des 1882","15 Apr 1973","0","Ogift.","ah1"
"I44265","Nilsson","Astrid Viola Viktoria","22 Mar 1931","21 Jun 1931","0","andn?d","ah1"
"I36784","Nilsson","August Hjalmar","29 Okt 1888","2 Mar 1953","0","Ogift.","ah1"
"I38176","Nilsson","Augusta Sofia","16 Jun 1888","3 Mai 1955","0","Ogift.","ah1"
"I19012","Nilsson","Axel Emanuel","11 Okt 1900","16 Apr 1970","0","Ogift.","ah1"
"I38175","Nilsson","Beda Charlotta","13 Nov 1885","4 Mar 1919","0","Ogift.","ah1"
"I17643","Nilsson","Bengt","12 Jul 1789","5 Nov 1862","0","Fördelsmannen.","ah1"
"I29424","Nilsson","Björn","Før 1581","Før 1665","0","Anno 1665 19-21 Octobris
Näst kom för rätten Bengt Biörnsson i Klippan i
Rudskoga s. och så medh skiäliga kiöpebref, som nämndens
och flere gode Mäns wittnesbörd beldÿste, hürü som han
hade löst och kiöpt, aff sin Broder Lars Biörnsson i Christi=
nehampn halfa hans del i Edet i Rudskoga sochn., för 12
??, och aff sin sÿster Kirstin Biörnsdotter i Hoffwa ½ hem=
ansdel i Edet för 6 ??, sampt aff sin syster Marit
Biörnsdotter i Cnutsboo, hela hennes del i för be[te] Edet för
12 ??, Elliest hade brodern Bengt sielff ärft en Broderdehl,
efter sina föräldrar, Biörn Nilsson och Elin Andersdotter,
så att han nu med ärft och kiöp äger 1/3 i hela gården
Edet. `/.","ah1"
"I16483","Nilsson","Börje","29 Jun 1722","22 Jul 1790","0","Faddrar: Måns Eriksson i Tomasbråten, dr. Bengt Björsson ibid, Johan Bjørsson i Klippa, hu. Annika Jonsdotter ibid.","ah1"
"I28020","Nilsson","Edit Elisabet","1 Jun 1900","2 Des 1940","0","Gift Jansson 7/6 1930.","ah1"
"I36725","Nilsson","Elin Amanda","5 Apr 1885","2 Jan 1965","0","Ogift.","ah1"
"I14611","Nilsson","Elof","1724","10 Mar 1762","0","Och kyrkans sexman.","ah1"
"I8881","Nilsson","Erik","1698","19 Jun 1769","0","Änkeman.","ah1"
"I8881","Nilsson","Erik","1698","19 Jun 1769","0","Faddrar: Per i Gräsmossen, h Annika i Holmtorp, h Maria i Högåsen.","ah1"
"I17130","Nilsson","Erik","24 Mar 1703","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Lars i Solberga, Joen i Norra Billinge, hust. Karin i Klippetorp.","ah1"
"I21910","Nilsson","Erik","8 Feb 1799","15 Des 1854","0","Ofärdig, nästan blind.","ah1"
"I21910","Nilsson","Erik","8 Feb 1799","15 Des 1854","0","Rotehon, dräng, ogift.","ah1"
"I16543","Nilsson","Erik Johan","27 Feb 1871","24 Jul 1939","0","Verkstadsförman 1920.","ah1"
"I31287","Nilsson","Erik Viktor","17 Mar 1861","Ja, ukjent dato","0","Fattighjon.","ah1"
"I16305","Nilsson","Erland","2 Okt 1803","16 Apr 1840","0","Pl. för Sab. brott och blodviten
1831. Pl. för Sab. brott. Skuffning
1836. pl. för brännvinshandel.","ah1"
"I38489","Nilsson","Greta Sofia","11 Feb 1893","25 Jun 1980","0","Ogift.","ah1"
"I23082","Nilsson","Gustav","1703","","0","1796","ah1"
"I7660","Nilsson","Gustav","2 Apr 1836","17 Jan 1918","0","Senare gårdssmed på Lidetorp.","ah1"
"I30640","Nilsson","Gustav Hjalmar","4 Jul 1882","7 Aug 1965","0","Änkling (7/7 1964).","ah1"
"I41317","Nilsson","Gustav Olavé","10 Jun 1900","8 Nov 1971","0","Ogift.","ah1"
"I36783","Nilsson","Gustav Valfrid","3 Mar 1887","19 Des 1912","0","ogift.","ah1"
"I28016","Nilsson","Gustav Vilhelm","7 Jun 1885","31 Mai 1939","0","Gift 18/9 1927.","ah1"
"I21284","Nilsson","Göran","18 Mar 1690","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders i Klippetorp, Erik i Klippetorp. Gudmoder Kerstin i Berg.","ah1"
"I28015","Nilsson","Henning Teodor","19 Jan 1887","6 Okt 1960","0","Gift 7/8 1921.","ah1"
"I18497","Nilsson","Ingrid Viola","3 Okt 1928","4 Mar 2005","0","1927?","ah1"
"I18497","Nilsson","Ingrid Viola","3 Okt 1928","4 Mar 2005","0","Ogift.","ah1"
"I15902","Nilsson","Jan Petter","9 Mai 1825","Ja, ukjent dato","0","1854-1857 Ingelsby kvarn, Kyrkefalla.
1867-1869 Brotorp, Locketorp
1869- Tullkvarn, Södra Råda","ah1"
"I41316","Nilsson","Jenny Elisabet","5 Mar 1898","28 Feb 1942","0","Ogift.","ah1"
"I65978","Nilsson","Jenny Karolina","16 Feb 1902","Ja, ukjent dato","0","(Research):Överförd till bok över obefintliga 15 dec 1923.","ah1"
"I9956","Nilsson","Jon","Ca 1600","1660","0","Nämndeman i Karlskoga bergslag 25 aug 1652, levde ännu 1 juni 1659 men var död 23 juli 1660 (domb,mtl)","ah1"
"I27427","Nilsson","Jon","15 Sep 1749","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Nils Nilsson i Skog, Jon Jonsson i Bäckelid, hüstrü Britta Clavesdotter i Skog, Karin Nilsdotter i Toltan.","ah1"
"I21288","Nilsson","Jonas","5 Sep 1695","Mellom 1764 og 1770","0","Faddrar: Anders i Klippetorp, Nils Jonsson i Solberga, hustru Karin i Klippetorp.","ah1"
"I71791","Nilsson","Jonas","12 Mar 1702","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Elias murmästare, Bengt i Högebrg, Jöns i Green, hustru Sara i Gärdsbol.","ah1"
"I10185","Nilsson","Jonas","24 Okt 1800","12 Aug 1825","0","Hemma hos föräldrarna.","ah1"
"I10261","Nilsson","Jonas","23 Jan 1810","10 Des 1884","0","Ogift fördelsägare vid sin död.","ah1"
"I48710","","","","","","",""
"I38487","Nilsson","Karin Elisabet","28 Mar 1888","14 Nov 1954","0","Ogift.","ah1"
"I48712","","","","","","",""
"I21906","Nilsson","Karl","11 Nov 1785","22 Apr 1838","0","Ofärdig, nästan blind.","ah1"
"I21906","Nilsson","Karl","11 Nov 1785","22 Apr 1838","0","Fattighjon, dräng.","ah1"
"I10069","Nilsson","Karl","20 Feb 1825","23 Aug 1885","0","Var därefter fram till sin död, vid Stockfors tegelbruk. Dog efter att ha bränt sig på
kokhett vatten.
Ur Stockfors tegelbruks handlingar:
Omnämnd 1861. 1862 betalar bruket halva flyttkostnaden. 1866 dagsverkare vid ombyggnad.1873 ordningsställande av
bruket. 1877 dagsverken.
Ur Valåsens journal 1842:
Fraktat stångjärn till Kristinehamn vid 16 tillfällen. Fraktat spannmål från Kristinehamn vid 8 tillfällen.
Arbetsattest till Stockholm utskriven 13 maj 1870.","ah1"
"I38895","Nilsson","Karl","25 Feb 1897","1 Sep 1964","0","Oäkta.","ah1"
"I68261","Nilsson","Karl Gottfrid","21 Jul 1906","14 Mai 1991","0","Ogift.","ah1"
"I28548","Nilsson","Karl Gustav","1 Apr 1840","14 Aug 1887","0","fördärvad i vänstra armen","ah1"
"I65950","Nilsson","Karl Johan","31 Jan 1859","Ja, ukjent dato","0","(Research):Överförd till boken över obefintliga 6 dec 1916.","ah1"
"I41313","Nilsson","Karl Linus","22 Jul 1891","13 Aug 1967","0","Ogift.","ah1"
"I13629","Nilsson","Klas","","","0","1731","ah1"
"I45305","Nilsson","Knut Gösta Vilhelm","13 Jan 1917","20 Nov 1995","0","Ogift.","ah1"
"I14591","Nilsson","Kristoffer","Ca 1708","28 Apr 1798","0","Varit soldat i 15 år under namnet Takman.","ah1"
"I8454","Nilsson","Lars","26 Sep 1708","5 Jun 1772","0","Faddrar: Hr. Antonig Kock, Mons: Erik Hasselström, Björ Bengtsson i Klippa, Måns i Tomasbråten, jungrfu Emerentia Kock.","ah1"
"I9375","Nilsson","Lars","1746","","0","2 dgr","ah1"
"I8169","Nilsson","Lars","21 Mai 1768","1 Des 1846","0","Fattig änkling.","ah1"
"I8169","Nilsson","Lars","21 Mai 1768","1 Des 1846","0","(Medical):Låghalt.","ah1"
"I9376","Nilsson","Magnus","1746","","0","3 dgr","ah1"
"I9377","Nilsson","Magnus","11 Feb 1748","","0","koppor","ah1"
"I11278","Nilsson","Magnus","6 Okt 1761","20 Feb 1837","0","Bergsman i Klippa.","ah1"
"I21914","Nilsson","Magnus","20 Jul 1802","9 Sep 1875","0","Ofärdig, nästan blind.","ah1"
"I21914","Nilsson","Magnus","20 Jul 1802","9 Sep 1875","0","Rotehjon, blind och ogift.","ah1"
"I46444","Nilsson","Magnus","21 Jun 1853","3 Jan 1928","0","1877 är han dräng i Grödby nr. 15, Hindriksberg.","ah1"
"I34100","Nilsson","Maria","8 Mar 1866","8 Jul 1923","0","idiot","ah1"
"I34100","Nilsson","Maria","8 Mar 1866","8 Jul 1923","0","Ogift.","ah1"
"I13314","Nilsson","Mattes","7 Apr 1733","1794","0","Blev på hemvägen från sin granne Nils Jansson, sent om kvällen överfallen av en ulv, den han icke i hastighet fund k...., illa biten i halsen och så illa medfaren att han den 12 om aftonen d... tog döden, haft många goda egenskaper och levat 61 år.","ah1"
"I46316","Nilsson","Måns","","Ja, ukjent dato","0","16??","ah1"
"I9886","Nilsson","Måns","1680","11 Jul 1748","0","I et mål 1 september 1713 är både han och hustrun Annika nämnda.","ah1"
"I9886","Nilsson","Måns","1680","11 Jul 1748","0","Måns är troligen son till Nils Olofsson (Karlskoga domböcker 1691/2, 1688/2-2, 1686/1-1, 1682/1), i sin tur son till Olof Månsson, död 1688 (1688/2-1, 1658, 1649-2) som var måg till Erik Börgesson i Högåsen (1641, 1649-1).","ah1"
"I9575","Nilsson","Nils","","Ja, ukjent dato","0","Nils Håkanssons dräng.","ah1"
"I13620","Nilsson","Nils","","26 Apr 1773","0","1727","ah1"
"I29477","Nilsson","Nils","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Bokhållare Nordahl och Mr Jan vid öfre hammaren. Gift jungfru Eva på Skagersholm och h. Lisken i Grarubolet.","ah1"
"I17193","Nilsson","Nils","1646","","0","""S d sakfältes Nils Nilsson i Bäcketorp för det han emot tingrättens förbud av d. 17 juni 1684 fällt ¼ stavanund ned, av skön aspskog, och därav löv tagit till sm 40 Dr SM till ___, efter som da med stagar näver laga, och og så egenmäktigt med skogen handtera.""","ah1"
"I13624","Nilsson","Nils","1686","16 Apr 1762","0","""Dannemannen Nils Nilsson i Skog, som blev gift på sitt 40 år med h. Britta Andersdotter. Avled af ålderdom, utan någon sjukdom den 16 apr, 6. dag påsk, var 2. dag påsk i kyrkan och vid guds bord. Levat myvket förståndigt och berömligt.""","ah1"
"I14620","Nilsson","Nils","Ca 8 Mar 1725","29 Mai 1748","0","Ragnilsrud.","ah1"
"I10768","Nilsson","Nils","25 Jul 1726","1 Okt 1776","0","nysning","ah1"
"I21907","Nilsson","Nils","24 Jul 1789","2 Jun 1795","0","koppor","ah1"
"I10066","Nilsson","Nils","14 Jan 1793","18 Des 1846","0","Fick 1826 plikta för fylleri.","ah1"
"I21909","Nilsson","Nils","22 Nov 1795","7 Mai 1851","0","Ofärdig, nästan blind.","ah1"
"I21909","Nilsson","Nils","22 Nov 1795","7 Mai 1851","0","Fattig, inhyses, gift.","ah1"
"I10184","Nilsson","Nils","16 Mai 1798","23 Feb 1868","0","Hos Olof Olsson.","ah1"
"I10184","Nilsson","Nils","16 Mai 1798","23 Feb 1868","0","Inhyses änkling.","ah1"
"I36049","Nilsson","Nils","30 Jun 1806","Ja, ukjent dato","0","fånig","ah1"
"I49921","Nilsson","Nils","1809","Ja, ukjent dato","0","Som rotehjon.","ah1"
"I31286","Nilsson","Nils","12 Sep 1824","25 Nov 1902","0","Fattighjon 1881.","ah1"
"I67201","Nilsson","Nils","23 Okt 1830","30 Okt 1908","0","Änkling (4/6 1893).","ah1"
"I34502","Nilsson","Nils August","26 Aug 1869","12 Feb 1945","0","På 1940-talet tog sönerna Ivan och Tore över verksamheten.","ah1"
"I13283","Nilsson","Nils Georg","24 Okt 1862","23 Aug 1909","0","Ogifte kakelugnsmakaren Nils Georg Nilsson bor 1890 i Gård n:o 1/2 164, 165, Östersund, han var född 1862 i Ösmål Boh. l.","ah1"
"I15896","Nilsson","Nils Gustav","10 Aug 1813","30 Sep 1876","0","Ogift.","ah1"
"I15896","Nilsson","Nils Gustav","10 Aug 1813","30 Sep 1876","0","Från Kärret.","ah1"
"I10316","Nilsson","Nils Gustav","26 Sep 1832","12 Mar 1923","0","Ofärdig i vänstra handen.","ah1"
"I27146","Nilsson","Nils Leonard","27 Sep 1866","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I28077","Nilsson","Nils Reinhold","11 Okt 1908","19 Mar 1964","0","Ogift.","ah1"
"I30638","Nilsson","Nils Valfrid Rogatius","12 Okt 1893","","0","Oäkta.","ah1"
"I11228","Nilsson","Olof","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Nils i Högeberg, h Kerstin i Tällekullen, h Elin i Högeberg.","ah1"
"I21516","Nilsson","Olof","1631","","0","1692","ah1"
"I16654","Nilsson","Olof","21 Sep 1689","8 Des 1754","0","Faddrar: Olof i Gravås, Olof Knutsson i Östra Glänne, Peder i Högvalta, Måns i Forsnäs, Britta i ....., h. Karin i Glänntorp, Ragnhild i Tröstad och Britta i Tröstad.","ah1"
"I16485","Nilsson","Olof","27 Apr 1692","9 Mai 1756","0","Faddrar: Anders i Klippetorp, Nils i Solberga, gudmoder h. Kerstin i Klippetorp","ah1"
"I10363","Nilsson","Olof","29 Nov 1692","13 Feb 1767","0","Faddrar: Björ Eskilsson i Tomasbråten och Lars Hansson i Norra Billinge gudmoder hust: Agneta i Bäcketorpet.","ah1"
"I62745","Nilsson","Olof","20 Aug 1702","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Olof i Stensmyra, Måns i Sirbo, hust. Gundla i Sirbo.","ah1"
"I24816","Nilsson","Olof","28 Des 1712","25 Jul 1762","0","Faddrar: Torsten i Sinnerud, Johan Hemmingsson i Vårbo, dr. Hemming Olsson ibid., Hust. Elisabet i Lövnäs.","ah1"
"I13217","Nilsson","Olof","20 Sep 1760","13 Mar 1836","0","Underhålles av sina barn de sista åren.","ah1"
"I14090","Nilsson","Olof","16 Jun 1767","1 Sep 1838","0","Inflyttad från Röstorpet.","ah1"
"I8158","Nilsson","Olof","12 Mai 1803","29 Jan 1881","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I14073","Nilsson","Olof","4 Jan 1839","27 Okt 1920","0","Först torpare på Bubacken, Stora Gårdsås, där barnen föddes. Förvärvade senare Mellstûga.","ah1"
"I13511","Nilsson","Paul Julius","25 Jan 1890","25 Aug 1959","0","Ogift.","ah1"
"I48600","Nilsson","Peder","uppsk 1320","Ett 1360","0","Riksråd, Sysselmann i Tunsberg, sidan Alstadhaug i Hålogaland og til sist i Ryfylke.","ah1"
"I13470","Nilsson","Per","","22 Feb 1811","0","Efter en stilla och anständig vandel uti 80 år.","ah1"
"I9615","Nilsson","Per","1666","","0","Trolig bror till Jon Nilsson.","ah1"
"I14700","Nilsson","Per","4 Jun 1745","10 Nov 1805","0","(Medical):Haft kolik i 7 år.","ah1"
"I20395","Nilsson","Peter Oskar Gunard","4 Feb 1894","9 Feb 1986","0","Dopvittnen: Torparen Per Johan Persson o h h Elisabet Persson från Björkeberg.","ah1"
"I20395","Nilsson","Peter Oskar Gunard","4 Feb 1894","9 Feb 1986","0","Ogift.","ah1"
"I17647","Nilsson","Petter","6 Okt 1801","11 Mar 1844","0","De sista åren sjuklig och oförmögen till arbete.","ah1"
"I13630","Nilsson","Pål","","20 Aug 1812","0","Den 31. juli blev av en olyckshändelse bränd och avled den 20. aug efter en levnad av 79 år och 7 månader.","ah1"
"I14721","Nilsson","Pål","","1743","0","Under hemresan från Finland.","ah1"
"I22098","Nilsson","Sakris","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders Nilsson i Fisksjön, Anders i Nytorp, h. Britta i Nolhult, h. Karin i Fisksjön.","ah1"
"I54586","Nilsson","Sixten","Ca 1218","Ett 1295","0","(Research):Den äldre berättelsen om en «u»Nils av Tofta «/u» som var med att vinna «u»slaget vid Sparrsätra «/u» och var gift med kungen Erik Erikssons syster Märta är med säkerhet en påhittad historia för att styrka senare ättlingars härstamning från det erikska kungahuset och dess stamfader «u»Erik den helige «/u».","ah1"
"I9369","Nilsson","Sven","","Ett 1780","0","Katarina beskrives som gift hustru vid sin död.","ah1"
"I10848","Nilsson","Sven","1623","","0","Anno 1679 d. 2. junÿ begärde Sven Nilsson i Klippetorpet fäste uppå bm"" Klippetorp, vilket han opbiuda och lagfara låtit, efter sitt med Bengt Biörsson i Klippan skrivna köp d. 26 septembris 1659. Men emedan gamle länsmannen Erik Svensson i Truda med nämndemannen Björn i Tomasbråten vittnade och berättade att samma äng som Bengt i Klippan till Sven Nilsson har försålt vara utom Klippans rågång på Cronans och Häradets allmänning belägen; dÿ opskiöts der med till vidare rannsakning när Bengt i Klippan först stämd bliver och han till städes kommer.
Anno 1680 d. 30. Septembris och continuerades d 1. Octobris
S.d. Besvärade sig Biör Bengtsson i Klippan uppå sin faders Bengt Biörssons ibidem vägnar, över Sven Nilsson i Klippetorp för det han hans fader åtskilliga gånger har stämbdt till Edsberg ting såskrivit att han hemman Klippetorpet under skatt___ rätt villa måtte, för de 30 Riksdaler som han för Klippans äng har givit, anhållandes han hans rätten det hans fader må så tillstånds giva honom sina penningar igen och behålla Klippetorpet för dess avgående skatt till Kungl Majt och Cronan, aldenstund han intet vill vara förnöjd med samma kjöp av hemman. Sven Nilsson i Klippetorpet förklarade sig der emot, att han intets vidare där på tvilar, utan är förnöjd med köpet, intet fordrandes de 30 Riksdaler igen, varför rätten saken intet vidare upptaga kunde.","ah1"
"I8530","Nilsson","Sven","1632","","0","Lades i kyrkan.","ah1"
"I10562","Nilsson","Sven","1667","20 Des 1741","0","Begärde och fick avsked som sockenskomakare vid Valborgsmässotinget den 20. maj 1719.","ah1"
"I17197","Nilsson","Sven","16 Feb 1697","24 Feb 1719","0","Faddrar: Arvid i Åtorp, Lars i Billinge, hust: Agneta i Bäcketorp.","ah1"
"I62714","Nilsson","Sven","16 Aug 1703","1729","0","Faddrar: Anders i Forsnäs, Olof i Stensmyra, hust. Ingebor vid Munkeforsen.","ah1"
"I35717","Nilsson","Sven","1719","8 Mai 1796","0","Inhyses hos sin son Nils i Lerbrotorp.","ah1"
"I10259","Nilsson","Sven","25 Jan 1806","17 Des 1893","0","Ogift fördelsägare vid sin död.","ah1"
"I42741","Nilsson","Sven Erik Anders","3 Mar 1933","11 Mar 2006","0","Ogift.","ah1"
"I29017","Nilsson","Sven Ingemar","10 Okt 1926","9 Okt 1947","0","Ogift.","ah1"
"I41950","Nilsson","Viktor Elias","","","0","31 maj 1939","ah1"
"I1240","Nilsson Berg","Johan","1671","","0","1747","ah1"
"I10494","Nilsson Berglund","Anders","1766","Ja, ukjent dato","0","Övre hammaren, under mäster Petter Wennerström f. 1731.","ah1"
"I24240","Nilsson Borg","Nils","29 Okt 1842","1 Des 1922","0","Soldat nr 48 och kyrkoväktare, senare också skomakare.","ah1"
"I11697","Nilsson Kindfors","Petter","2 Nov 1777","3 Okt 1835","0","Faddrar: mjölnare Olof Nilsson vid Ängs kvarn, kyrkov. Jan Jonsson i Sockenstugan, dräng Lars Nilsson i Stensäng, hustru Brita Jansdotter vid Ängs kvarn, piga Maria Persdotter i Stensäng.","ah1"
"I54026","Nilsson Natt och Dag","Bo","1280","1322","0","Bo Nilsson var lagman i Östergötland 1318 och en av anhängarna till hertigarna Erik och Valdemar. Han var 1319 rådsherre även hos hertig Eriks son, kung Magnus Eriksson. Bo Nilsson var en av undertecknarna av föreningen i Skara 1322 och tycks ha dött ej långt därefter.
en av hertigarna Erik och Valdemars anhängare; fick av dem deras andel i tvenne torp i Blåvik i Ekeby socken i Östergötland vilken gåva stadfästes 1311 av Birgerl Jarl som samma år överlät sin enskilda del i Blåvik; var riddare 1314; beseglade hertigarnas i fängelse uppgjorda testamente 1318; lagman i Östergötland samma år; hertiginnan Ingeborgs råd samma år; deltog i fredsfördraget i Roskilde samma år; beseglade regeringsformen 1319 och kallas samma år kung Magni råd; deltog i rådsmöte i Stockholm 1320; beseglade förlikningen med borgmästare och borgare i Visby 1322 och föreningen i Skara samma år; upprättade sitt testamente samma år och valde sin lägerstad i Linköpings domkyrka; troligen död 1322; gifte sig troligen 1336","ah1"
"I13180","Nilsson Strandberg","Anders Gustav","10 Apr 1877","19 Mai 1959","0","Dömd av Edsbergs häradsrätt 26/10 1897 att för snatteri hållas i fängelse en månad.
","ah1"
"I35254","Nilsson Wennerström","Peter","30 Des 1731","Jun 1807","0","1786 ålderman vid Bjurbäcks övre hammar, Lungsund.","ah1"
"I7910","Nokvesdtr","Ragnhild","","1247","0","Levde 1247.
Ragnhild ble siste gang nevnt i 1247. Hennes avstamning er usikker
I «Rosensverdslektens forfedre» av Bent og Vidar Billing Hansen antas at hun var datter til Nikolas Kuvung (Nokkve Pålsson), lendmann på Giske, som døde i 1217.
I «Våre forfedre» av Mogens Bugge antas at hun var datter til Jon Torbergsson av Randaberg og Ragnhild Erlingsdatter som igjen var datter til jarlen Erling Skakke (1115-79) og Kristina Sigurdsdatter (død 1178), datter til kong Sigurd Jorsalfare (1090-1130).","ah1"
"I31618","Nolkrantz","Nils Axel","28 Mar 1899","2 Jul 1942","0","Ogift.","ah1"
"I31619","Nolkrantz","Sven Algot","30 Aug 1900","17 Feb 1929","0","Ogift.","ah1"
"I35740","Norberg","Rut Maria","6 Aug 1914","26 Okt 1997","0","oäkta","ah1"
"I14371","Nord","Augusta Josefina","17 Nov 1884","8 Nov 1970","0","Ogift.","ah1"
"I7171","Nord","Hilda Sofia","6 Feb 1880","25 Des 1956","0","Ogift.","ah1"
"I7171","Nord","Hilda Sofia","6 Feb 1880","25 Des 1956","0","Av O Lindskog
Dopvittnen: Skomakare Olof Haglund o h h Sara Johanna Persdotter från Ölsbo bruk.","ah1"
"I73293","Nord","Justina","15 Jun 1876","","0","Gruvarbetarehustru.","ah1"
"I73304","Nord","Merlin David","9 Feb 1932","26 Jun 2020","0","Merlin will be sadly missed by wife, Joyce; sons, Mike (Donna), Dan (Lisa), Dave (Sheri); grandchildren, Tyler (Krista), Mitch (Ivory), Alex (Missy), Austin, Ani, Amara, Naomi, Michala, Leah, Selah, Kyria, Jada; great grandchildren, Jace, Harlyn; other relatives and friends.","ah1"
"I73304","Nord","Merlin David","9 Feb 1932","26 Jun 2020","0","https://www.ballardsunderfuneral.com/merlin-d-nord/","ah1"
"I73296","Nord","Olof Jonsson","9 Sep 1791","22 Sep 1866","0","Kyrkovärd.","ah1"
"I47441","Nordberg","Lars","10 Aug 1758","26 Mai 1821","0","Var först kronolänsman i Ryda, sedan innehavare av gården Torpet 1/2 mtl.","ah1"
"I20949","Nordgren","Anders Emil","4 Jan 1873","29 Nov 1919","0","Ogift.","ah1"
"I20951","Nordgren","David Emanuel","18 Sep 1877","1 Jan 1919","0","idiot
Kan ej tala.","ah1"
"I7976","Nordheim Bårdsen","Karlshoved","Før 1300","","0","Y","ah1"
"I7976","Nordheim Bårdsen","Karlshoved","Før 1300","","0","Karlshovud was probably born about 1280. We are not completely certain of the identity of this man, but we know that he gave his patronymic name to a man called Bård, and he lived on Norheim. The name Karlhovud is very rare and mostly attached to Sognefjorden. In 1314 King Håkon V Magnusson gave orders to Karlshovud in Kaupanger together with two other prominent persons to partition a particular property in connection with a legal settlement. The property, called Kvål, belonged to one noble family. Karlshovud, himself was a prominent squire. He owned eighteen small farms (gårder) and eighteen small farms (småbruk). It is mentioned that Karlshovud had two sons: Erlend and Josef (a presiding judge in Bergen). Josef's daughter, Brynilde, owned many properties at Østlandet, in the parish and in Sunnhordland. One of these farms was the large farm Ek at Eiker. Brynhilde was married with an heir of the Ænes property in Hardanger, and she was related to a woman called Birgit Bårdsdatter. This indicates that Karlshovud had a (third) son called Bård. It was probable that Karlshovud in Kaupanger is a descendant of Karlshovud in Husabø. This Karlshovud was a son of Gudrid Bersedatter, a daughter of Berse Jonsson and Brynhild Bjørnsdatter from Tafjord.
Karlshovud kan ha blitt født omkring 1280. Vi er ikke helt sikker på identiteten til denne mannen, men vi vet at han ga sitt patronymikon til en mann som het Bård, og bodde på Norheim. Navnet Karlhovud er meget sjeldent, og mest knyttet til Sognefjorden. I 1314 ga kong Håkon V Magnusson ordre til vepneren Karlshovud i Kaupanger sammen med to andre fremtredende personer å gjennomføre delingen av en eiendom i forbindelse med et arveoppgjør. Eiendommen, Kvål; tilhørte en adelsfamilie. Karlshovud var selv en stor godseier. Han eide minst 18 gårder og 18 småbruk. Det er nevnt at Karlshovud hadde to sønner: Erlend Josef. (senere lagmann i Bergen) Josefs datter, Brynilde, hadde mange eiendommer på Østlandet, I Sogn og i Sunnhordland. En av disse gårdene var Store Ek på Eiker. Brynhilde ble gift med en av arvingene til Ænes godset i Hardanger, og hun var beslektet med en kvinne som het Birgit Bårdsdatter. Dette tyder på at vepneren Karlshovud har hatt enda en sønn, Bård. Antagelig var Karlshovud i Kaupanger en etterkommer av Karlshovud i Husabø. Denne Karlshovud var sønn av Gudrid Bersedtr., en datter av Berse Jonsson og Brynhild Bjørnsdtr. fra Tafjord.","ah1"
"I66606","","","","","","",""
"I30108","Nordling","Dödfött","7 Aug 1905","7 Aug 1905","0","dödfött","ah1"
"I35681","Nordlund","Gertrud Maria Kristina","31 Mar 1895","30 Nov 1978","0","Ogift.","ah1"
"I47432","Nordmark","Axel Harald","12 Apr 1903","24 Mar 1991","0","Ogift.","ah1"
"I23419","Nordmark","Dödfött","4 Okt 1909","4 Okt 1909","0","dödfött","ah1"
"I47062","Nordström","Anna-Stina","26 Sep 1923","7 Mai 2006","0","Ogift.","ah1"
"I23915","Nordström","Greta Maria","15 Feb 1898","17 Mar 1981","0","Ogift.","ah1"
"I47040","Nordström","Karl Göte Ingemar","24 Sep 1935","14 Okt 1976","0","Ogift.","ah1"
"I47050","Nordström","Rakel Margit Elisabet","26 Jun 1913","16 Okt 1965","0","Ogift.","ah1"
"I47041","Nordström","Rune Magnus","23 Nov 1920","27 Aug 1996","0","Ogift.","ah1"
"I43699","Nordström","Valborg Alice","1 Jul 1916","10 Mai 2003","0","Ogift.","ah1"
"I56870","Norén","Leif Erik","21 Jul 1956","8 Apr 1990","0","Ogift.","ah1"
"I65688","","","","","","",""
"I47307","Norlander","Olof Porat","23 Jan 1925","24 Feb 1988","0","Med. lic. 1951.","ah1"
"I33188","Norlén","Bo Tomas","22 Mar 1955","21 Feb 2001","0","Ogift.","ah1"
"I25566","Norlén","Johan Albert","26 Apr 1881","14 Jan 1970","0","Tidigare klensmed.","ah1"
"I68900","Norling","Anna Cecilia","3 Mai 1906","11 Sep 1979","0","Ogift.","ah1"
"I7256","Norling","Anna Karolina","10 Apr 1880","28 Aug 1880","0","Av J B Unger
Dopvittnen: Banv. L P Qvick från Elfängen och hustrun Johanna Sofia Jansson från S. Boda.","ah1"
"I18427","Norling","August Vilhelm","7 Jan 1877","26 Nov 1903","0","Tillbaka från Amerika.","ah1"
"I11378","Norling","Axel","18 Jan 1889","26 Jan 1971","0","Från Degerfors.","ah1"
"I19693","Norling","Blenda Maria","27 Mai 1906","Ja, ukjent dato","0","Reste från Göteborg 2 feb 1924 på 2. klass med Drottningholm.","ah1"
"I18680","Norling","Dödfött","20 Nov 1885","20 Nov 1885","0","dödfött","ah1"
"I19067","Norling","Dödfött","10 Mar 1902","10 Mar 1902","0","dödfött","ah1"
"I7198","Norling","Edla Karolina","10 Apr 1880","13 Mai 1891","0","Av J B Unger
Dopvittnen: Banv. L P Qvick o h h Karolina Norling från Elfängen i Warnum.","ah1"
"I7194","Norling","Erik","16 Nov 1845","24 Apr 1921","0","1870 var han dräng i Driften på Bergs ägor.","ah1"
"I18621","Norling","Hilda Josefina","25 Mar 1881","20 Mai 1929","0","Av O Lindskog
Dopvittnen: Ludvig Andersson o h h Anna Lisa Larsdotter från Berg.","ah1"
"I18351","Norling","Hilma Karolina","17 Feb 1871","13 Des 1934","0","cho","ah1"
"I18571","Norling","Ida Sofia","21 Sep 1878","Ja, ukjent dato","0","Av O Lindskog
Dopvitnen: Tp. Jan Norling o h h Anna Stina Petersdotter från Driften.","ah1"
"I23103","Norling","Jan","21 Sep 1790","14 Nov 1873","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I18417","Norling","Johanna Matilda","25 Apr 1875","Ja, ukjent dato","0","Dopvittnen: Banv. Erik Norling o h h Karolina Petersdotter från Driften.","ah1"
"I14226","Norling","Karl","12 Okt 1854","25 Sep 1938","0","Från Driften.","ah1"
"I14226","Norling","Karl","12 Okt 1854","25 Sep 1938","0","Jordbruksarbetare i Björneborg.","ah1"
"I18385","Norling","Karl Johan","17 Mai 1869","13 Nov 1917","0","ca","ah1"
"I17906","Norling","Selma Maria","25 Apr 1879","24 Des 1959","0","Ogift.","ah1"
"I11379","Norling","Teodor Emanuel","6 Mai 1891","25 Okt 1984","0","Från Degerfors.","ah1"
"I73336","Normark","Verner Assar* Valdemar","28 Jul 1906","3 Feb 1979","0","Assar Normark var Medicine Doktor, och chef för lasarettet i Västerås. Under en tid verkade han även som ansvarig för att skapa nya sjukvårdskliniker i Kelibia, Tunisien.","ah1"
"I21855","Norrbom","Petter","8 Mai 1779","Ja, ukjent dato","0","Förlovad med en piga från Björneborg i Visnum.","ah1"
"I45664","Norrman","Anders Gustaf","27 Mar 1863","9 Des 1920","0","Hos sina morföräldrar.","ah1"
"I45664","Norrman","Anders Gustaf","27 Mar 1863","9 Des 1920","0","Oäkta. Född på allmänna barnbördshuset.","ah1"
"I46143","Norström","Axel","23 Mai 1894","2 Aug 1968","0","Ogift.","ah1"
"I66756","Nyberg","Ernst Fredrik","9 Aug 1881","12 Feb 1916","0","(Medical):Se tilknyttede kilder...","ah1"
"I66760","Nyberg","Gully Kristina","7 Jun 1914","7 Des 1914","0","(Medical):Se tilknyttede kilder...","ah1"
"I46068","Nyberg","Johanna","15 Jun 1884","30 Sep 1974","0","Ogift.","ah1"
"I20373","Nyberg","Oskar Gideon","24 Jul 1885","21 Jun 1911","0","Dödsattest av Dr. Vahlström på Lindes tuberkuloshem.","ah1"
"I46074","Nyberg","Ulla Karolina","6 Mar 1907","27 Okt 1995","0","Ogift.","ah1"
"I39082","Nyblin","Karl David","4 Okt 1878","6 Okt 1901","0","Ogift.","ah1"
"I9120","Nygaard","Alf Fredrik","1 Des 1908","21 Jan 1974","0","Ifølge Oslo Adressebok bodde Alf hjemme hos sine foreldre i 1935. Han var da elektriker. I 1936 ble han trukket med i den store arbeidskonflikten, og ble utsatt for lock-out i ett helt år med liten eller ingen inntekt.","ah1"
"I9120","Nygaard","Alf Fredrik","1 Des 1908","21 Jan 1974","0","Faddere: Lovise Nygaard, Ingrid Bredesen og lærling Kristian Nygaard.","ah1"
"I9120","Nygaard","Alf Fredrik","1 Des 1908","21 Jan 1974","0","«Panikkdagen» 10. april 1940, dagen etter krigsutbruddet, løp følgende beskjed fra munn til munn:
«Byen må rømmes innen kl. 1200 - engelskmennene vil bombe Oslo».
Så godt som hele befolkningen - 200.000 mennesker - rømte til skogs. Jeg (Tore) husker godt at vi ble innlosjert hos venner av familien, Alice og Erling Frey med sønnen Odd på Lørenskog. Sammen med Hildur og barna dyrket han friluftslivet sommer som vinter. Lange turer i Østmarka, ofte inn til «Guldsmeden», en nedlagt plass nær Elvåga. Om høsten var det «matauke» som gjaldt, med blåbær- og tyttebærplukking.
Alf var en ivrig sanger og medlem av «Mannskoret Samklang» hvor han også hadde mange av sine beste venner. I sine unge år spilte han også fiolin sammen med Hildur som akkompagnerte på piano.I 1958 fikk han en medalje «For lang og tro tjeneste» fra «Det kongelige Selskap for Norges Vel». Han hadde da vært ansatt i «Elektrisk Compagni» i over 30 år.","ah1"
"I9121","","","","","","",""
"I80387","Nylén","Carl Gustaf","10 Sep 1828","Ja, ukjent dato","0","Bortrymd 1867.","ah1"
"I36758","Nylén","Gerda Sofia","4 Mai 1908","9 Nov 1995","0","Ogift.","ah1"
"I20713","Nylén","Karl Johan","17 Des 1854","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I40534","Nylén","Olga Kristina","29 Aug 1898","22 Okt 1970","0","Oäkta.","ah1"
"I36756","Nylén","Olof Fredrik","10 Apr 1866","28 Mar 1950","0","10 jul 1866","ah1"
"I51302","Nyman","Anna Margareta","24 Okt 1897","19 Jul 1972","0","ogift.","ah1"
"I24541","Nyman","Carl Gustaf","12 Apr 1826","26 Jan 1904","0","(pessessionat)","ah1"
"I28072","Nyman","Erik Einar","12 Mai 1905","9 Des 1970","0","Ogift.","ah1"
"I28006","Nyman","Gustav Adolf","26 Jan 1899","1 Mar 1941","0","Gift 9 juni 1928.","ah1"
"I28073","Nyman","Karl Holger","27 Mai 1911","Sep 1978","0","Ogift.","ah1"
"I28005","Nyman","Karl Oskar","25 Feb 1898","22 Jul 1980","0","Ogift.","ah1"
"I34807","Nyman","Per","","1718","0","Sedermera förare.","ah1"
"I29816","Nyquist","Axel Mauritz","17 Feb 1909","22 Mar 1990","0","Oäkta.","ah1"
"I29814","Nyquist","Erik Göran","26 Nov 1853","12 Apr 1910","0","Vällare från 1898.","ah1"
"I19898","Nyqvist","Alf Östen","2 Jan 1911","24 Mar 1936","0","Ogift.","ah1"
"I16925","Nyqvist","Anna Lovisa","25 Nov 1857","19 Jan 1941","0","Blev klar med sin utbildning till barnmorska år 1885 i Göteborg.","ah1"
"I42086","Nyqvist","Axel","1873","Ja, ukjent dato","0","Via Göteborg.","ah1"
"I42087","Nyqvist","Emma Matilda","1876","Ja, ukjent dato","0","Via Göteborg.","ah1"
"I42084","Nyqvist","Ernst Leonard","25 Jun 1884","Ja, ukjent dato","0","Via Göteborg.","ah1"
"I47927","Nyqvist","Nils Sigurd","22 Feb 1899","14 Jan 1901","0","Oäkta.","ah1"
"I42083","Nyqvist","Oskar","27 Apr 1881","9 Jul 1952","0","Ogift.","ah1"
"I73690","Nyström","Anders","19 Mar 1780","1817","0","Avskedad 1815.","ah1"
"I35747","Nyström","Anders Gustav","26 Jan 1888","27 Jul 1925","0","Ogift.","ah1"
"I27803","Nyström","Astrid Ingeborg Matilda","8 Jan 1907","14 Mai 1978","0","Från Karlskoga.","ah1"
"I15354","Nyström","Axel Hildebrand","12 Jun 1904","13 Feb 1987","0","Oäkta.","ah1"
"I15708","Nyström","Dödfött","13 Apr 1871","13 Apr 1871","0","dödfött","ah1"
"I31180","Nyström","Einar Isidor","3 Jul 1885","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I35750","Nyström","Erik Albert","2 Mai 1896","24 Jul 1964","0","Ogift.","ah1"
"I56","Nyström","Inga-Lis","28 Sep 1947","19 Apr 2017","0","under den tidigare ägaren hette klädaffären Åkes Herr och tonår, hon flyttade senare butiken till Karlskoga","ah1"
"I35748","Nyström","Johan Emil","14 Feb 1890","21 Apr 1976","0","Ogift.","ah1"
"I29613","Nyström","Josef","2 Feb 1870","","0","Josef Nyström har blifvit 1889 15/8 dömd för 1.a resan stöld till en del med inbrott samt bedrägeri till 2 1/2 års straffarbete till d. 9. aug 1891 på Nya Warfvet, ...","ah1"
"I29613","Nyström","Josef","2 Feb 1870","","0","Oäkta.","ah1"
"I38557","Nyström","Justus","21 Mai 1818","Ja, ukjent dato","0","ofärdig","ah1"
"I18575","Nyström","Karl Gustaf","16 Nov 1878","27 Des 1932","0","Ogift.","ah1"
"I35746","Nyström","Karl Oskar","21 Sep 1883","5 Jun 1945","0","Ogift.","ah1"
"I15355","Nyström","Knut Rikard","13 Jan 1908","14 Jan 1981","0","Oäkta.","ah1"
"I29585","Nyström","Kristina Vilhelmina","4 Okt 1855","18 Aug 1928","0","Ogift.","ah1"
"I11582","Nyström","Olof","28 Okt 1829","8 Jul 1912","0","Senare mästare Björneborgs bruk, smältare vid Vattholma bruk.","ah1"
"I33873","Nyström","Stina Kajsa","11 Jan 1819","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: bonden Jan Pehrsson i Råtorp och hans hustru Kerstin Jönsdotter samt pigan Stina Caijsa Anderdotter i Kihlberg.","ah1"
"I33873","Nyström","Stina Kajsa","11 Jan 1819","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I48369","Nås","Erik","1783","Ja, ukjent dato","0","Nr.31.","ah1"
"I51621","Näs","Henning Gabriel","8 Aug 1891","28 Jul 1967","0","Ogift.","ah1"
"I33068","Näslund","John Lennart","6 Feb 1932","26 Jul 2009","0","Se kopplade källor.","ah1"
"I8011","Ogmundsen","Skofte","1040","1103","0","Skofte var brorsønn til Eystein Orre. I 1066 var han lendermann og omtales etter Olav Kyrres død i 1093 som en eldre mann. Hans sønner var da voksne og han hadde i lengre tid bodd på familiesetet Giske.
Han deltok i kong Magnus Barfots store ferd til Orknøyene i 1098. I 1101-1102 hadde han en alvorlig tvist med sin frende Magnus Barfot om noe dannefæ som begge tilegnet seg. Retten synes å ha vært på Skoftes side, men Magnus ville ikke gi seg. Skofte seilte derfor fra landet i 1102 med 5 velutrustede skip sammen med sine 3 sønner, Finn, Agmunn og Tord. De dro til Flandern, våren 1103 til Frankrike og om sommeren til Gibraltar og Roma hvor han døde.
Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga:
11. ... Skofte, sønn til Ogmund Torbergsson, var en gjev lendmann. Han bodde på Giske på Sunnmøre; han var gift med Gudrun, datter til Tord Folesson. Deres barn var Ogmund, Finn, Tord og Tora, som var gift med Åsolv Skulesson. Sønnene til Skofte lovte godt i ungdommen.Ð
17. Skofte Ogmundsson ble uforlikt med kong Magnus; de trettet om arven etter en mann som var død. Skofte hadde den, og kongen krevde den så hardt og trått at det så stygt ut. Det ble holdt mange møter om denne saken, og Skofte avgjorde at han og sønnene aldri på én gang skulle være i kongens vold; han sa at da var de tryggest. Da Skofte var hos kongen, minte han om det nære frendskap som var mellom ham og kongen, og det med at Skofte støtt hadde vært god venn til kongen, og at det aldri hadde vært noe skifte i deres vennskap. Han sa det at det var klart han var såpass klok, at, sier han, jeg ikke vil trette med deg om den saken, konge, dersom jeg har urett. Men i det slekter jeg på foreldrene mine at jeg holder på min rett mot hver mann, og i det gjør jeg ingen forskjell på folk.Ð Kongen holdt på sitt, og han ble ikke mjukere i sinn ved slike taler. Skofte reiste hjem.Ð
18. Siden kom Finn til kongen og talte med ham og ba ham om at han skulle la ham og hans far få rett i denne saken. Kongen svarte bare sint og stutt. Da sa Finn: Annet ventet jeg av Dem, konge, enn at De ville nekte meg lov og rett den gang jeg ble sittende på Kvaldensøy, og få av de andre vennene Deres ville, men sa som sant var, at de som satt der, var solgt og dødsdømt, om ikke kong Inge skulle ha vist større høvdingskap mot oss en du hadde vist omtanke for oss. Likevel vil mange synes at vi bar skam derifra, om det var noe å bry seg om.Ð Kongen ble ikke mer medgjørlig ved slike taler, og Finn reiste hjem.Ð
19. Da kom Ogmund Skoftesson til kongen. Da han kom inn til kongen, sa han ærendet sitt og ba kongen gjøre rett og skjel mot dem og deres far. Kongen svarte at det var rett som han sa, og at de var urimelig djerve. Da sa Ogmund:
Du kan få det til, konge, å gjøre oss urett, for du har makten; her vil det sanne seg det som blir sagt, at de fleste som får sitt liv i gave, lønner enten ille eller slett ikke. Det vil jeg også ha sagt deg at aldri skal jeg komme i din tjeneste mer, og heller ikke far min eller noen av brødrende mine, dersom jeg får rå.Ð Så tok Ogmund hjem, og de så hverandre aldri mer, han og kong Magnus.Ð
20. Våren etter gjorde Skofte Ogmundsson seg ferdig til å fare bort fra landet. Han hadde fem langskip, som alle var vel utrustet. Sønnene hans, Ogmund, Find og Tord, ble med på ferden. De ble temmelig sent ferdige; om høsten seilte de til Flæmingeland (Flandern) og var der om vinteren. Tidlig om våren seilte de vest til Valland (Frankrike), og om sommeren seilte de ut gjennom Norvasund (Gibraltar-stredet) og om høsten til Romaborg. Der døde Skofte; alle sønnene døde også på denne ferden. Tord levde lengst av dem; han døde på Sikiløy (Sicilia). Det sier folk at Skofte har seilt gjennom Norvasund først av alle nordmenn; denne ferd ble kjent vidt og bredt.","ah1"
"I55118","Ogmundsson Giske","Skofte","1040","1103","0","Skofte left on a pilgrimmage to the Holy Land with a son and never returned.
162. Skofte Ogmundsen Giske, Lendmann. Levde 1050. Død 1103.
Skofte var brorsønn til Eystein Orre. I 1066 var han lendermann ogomtales etter Olav Kyrres død i 1093 som en eldre mann. Hans sønner varda voksne og han hadde i lengre tid bodd på familiesetet Giske.
Han deltok i kong Magnus Barfots store ferd til Orknøyene i 1098. I1101-1102 hadde han en alvorlig tvist med sin frende Magnus Barfot omnoe dannefæ som begge tilegnet seg. Retten synes å ha vært på Skoftesside, men Magnus ville ikke gi seg. Skofte seilte derfor fra landet i1102 med 5 velutrustede skip sammen med sine 3 sønner, Finn, Agmunn ogTord. De dro til Flandern, våren 1103 til Frankrike og om sommeren tilGibraltar og Roma hvor han døde.
Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga:
11. ... Skofte, sønn til Ogmund Torbergsson, var en gjev lendmann.Han bodde på Giske på Sunnmøre; han var gift med Gudrun, datter til TordFolesson. Deres barn var Ogmund, Finn, Tord og Tora, som var gift medÅsolv Skulesson. Sønnene til Skofte lovte godt i ungdommen.Ð
17. Skofte Ogmundsson ble uforlikt med kong Magnus; de trettet omarven etter en mann som var død. Skofte hadde den, og kongen krevde denså hardt og trått at det så stygt ut. Det ble holdt mange møter om dennesaken, og Skofte avgjorde at han og sønnene aldri på én gang skulle værei kongens vold; han sa at da var de tryggest.
Da Skofte var hos kongen, minte han om det nære frendskap som varmellom ham og kongen, og det med at Skofte støtt hadde vært god venn tilkongen, og at det aldri hadde vært noe skifte i deres vennskap. Han sadet at det var klart han var såpass klok, at, sier han, jeg ikke viltrette med deg om den saken, konge, dersom jeg har urett. Men i detslekter jeg på foreldrene mine at jeg holder på min rett mot hver mann,og i det gjør jeg ingen forskjell på folk.Ð Kongen holdt på sitt, og hanble ikke mjukere i sinn ved slike taler. Skofte reiste hjem.Ð
18. Siden kom Finn til kongen og talte med ham og ba ham om at hanskulle la ham og hans far få rett i denne saken. Kongen svarte baresint og stutt. Da sa Finn: Annet ventet jeg av Dem, konge, enn at Deville nekte meg lov og rett den gang jeg ble sittende på Kvaldensøy, ogfå av de andre vennene Deres ville, men sa som sant var, at de som sattder, var solgt og dødsdømt, om ikke kong Inge skulle ha vist størrehøvdingskap mot oss en du hadde vist omtanke for oss. Likevel vil mangesynes at vi bar skam derifra, om det var noe å bry seg om.Ð Kongen bleikke mer medgjørlig ved slike taler, og Finn reiste hjem.Ð
19. Da kom Ogmund Skoftesson til kongen. Da han kom inn til kongen,sa han ærendet sitt og ba kongen gjøre rett og skjel mot dem og deresfar. Kongen svarte at det var rett som han sa, og at de var urimeligdjerve. Da sa Ogmund:
Du kan få det til, konge, å gjøre oss urett, for du har makten; hervil det sanne seg det som blir sagt, at de fleste som får sitt liv igave, lønner enten ille eller slett ikke. Det vil jeg også ha sagt deg ataldri skal jeg komme i din tjeneste mer, og heller ikke far min ellernoen av brødrende mine, dersom jeg får rå.Ð Så tok Ogmund hjem, og de såhverandre aldri mer, han og kong Magnus.Ð
20. Våren etter gjorde Skofte Ogmundsson seg ferdig til å fare bortfra landet. Han hadde fem langskip, som alle var vel utrustet. Sønnenehans, Ogmund, Find og Tord, ble med på ferden. De ble temmelig sentferdige; om høsten seilte de til Flæmingeland (Flandern) og var der omvinteren. Tidlig om våren seilte de vest til Valland (Frankrike), og omsommeren seilte de ut gjennom Norvasund (Gibraltar-stredet) og om høstentil Romaborg.
Der døde Skofte; alle sønnene døde også på denne ferden. Tord levdelengst av dem; han døde på Sikiløy (Sicilia). Det sier folk at Skoftehar seilt gjennom Norvasund først av alle nordmenn; denne ferd ble kjentvidt og bredt.Ð
----
Skofte Ogmundson Giske f. 1040, Giske, Møre og Romsdal, yrke: lendermann, korsfarer, g. Gudrun Tordsdotter på Giske. Skofte døde 1103, Roma, Italia.","ah1"
"I55120","Olavsdatter of Man and Hebrides","Ragnhild","Ca 1114","","0","Y","ah1"
"I8031","Olavsson","Halvdan","ansl 685","715","0","Første yngling i Norge.","ah1"
"I55121","Olavsson","Magnus I ""den Gode""","Ca 1024","25 Okt 1047","0","Magnus the Gode, 1024-1047, was King of Norway from about 1035, in Denmark from about 1042, son of St. Olav and his mistress, Alvhild. He was brought from Russia as an opponent to Svein Alfivason, who was driven away. When Svein shortly after died, his half brother, the Danish King, Hardeknut, demanded Norway. To avoid war the two leaders made an agreement that the one of them who outlived the other, would inherit the other's kingdom. When Hardknut died (about 1042), the Danes accepted Magnus as King to gain Norwegian support in the fight against the Vendes (Wends). But after these were beaten on the plains of Lyrskog, the Danes went against him, lead by Svend Estridssøn, and the rest of his life Magnus was at war with the Danish rebels. He died during a war-raid to Denmark. The year before he died, he had seen himself forced to leave to his uncle, Harald Hardråde, the most of Eastern Norway.
Magnus 1 den gode, ca. 1024-1047, konge i Norge ca. 1035, iDanmark ca. 1042, sønn av Olav den hellige og frillen Alvhild;hente tfra Gardarike som motkonge mot Svein Alfivason, som blefordrevet. Da Svein kort etter døde, gjorde halvbroren, dendanske konge Hardeknut, krav på Norge. For å unngå krig komstormennene i de to land overens om at den av kongene som levdelengst, skulle arve den andres rike. Da Hardeknut døde (omkr.1042), godtok danskene Magnus som konge for å få norsk støtte ikampen mot vendene ;men etter at disse var slått på Lyrskoghede, reiste danskene seg mot ham under Svend Estridssøn, ogresten av sin levetid tilbrakte Magnus i kamp mot de danskeopprørerne. Han døde under et krigstokt til Danmark. Året førsin død hadde han sett seg nødt til å overlate farbroren, Harald Hardråde, storparten av Øst-Norge.
Årene under Svein og Alfiva var harde og tunge for det norske folket. Skaldene forteller om uår og elendige avlinger. I tillegg la det danske styret mange nye skatter og plikter på folk. Misnøyen vokste, og mange lengtet tilbake til Olav den Helliges tid, da årene var gode. Det var trønderne som hadde felt Olav. Nu gikk de i spissen for å få sønnen hans, Magnus, som konge.
De mektigste høvdingene var Kalv Arnesson og Einar Tambarskjelve. De to dro til Gardarike og hentet kongesønnen, som da var 11 år. De fikk god hærhjelp av svenskekongen, som likte dårlig at danskene var blitt så mektige. Trønderne var også på Magnus' side. Svein hadde ikke annet å gjøre enn å rømme. Magnus ble tatt til konge på Øyretinget, og etter hvert på ting over hele landet. For å bli valgt måtte Magnus love å oppheve mange av de skattene og pliktene som Svein og Alfiva hadde innført. Allikevel ble de første årene under Magnus tunge for svært mange. Bøndene klaget over at Magnus styrte like hardt som Svein og Alfiva hadde gjort.
Da steg den gamle Sigvat skald frem og sa rett ut det han og mange andre mente. Magnus måtte holde løftene sine, slutte med å slakte ned buskapen for bøndene, og vise måtehold i straffer. Men Sigvat ga ikke Magnus hele ansvaret. Magnus er ung, og Sigvat spør hvem som har gitt ham dårlige råd. Andre skalder nevner at det er Kalv, den megtigste mannen i landet, som står bak.
Magnus tok klagen alvorlig, og etter hvert brøt han med Kalv Arnesson, den fremste rådgiveren sin. Snorre forteller at det skjedde på Stiklestad, dit Magnus hadde tvunget Kalv til å bli med og anklaget hem nu for drapet på Olav. Kalv måtte rømme landet, og nu ble Einar Tambarskjelve, som ikke hadde vært med på Stiklestad, den fremste rådgiveren for Magnus.
Det samme året som Magnus ble konge, døde Knut den mektige i England. Det ble strid mellom sønnene hans, og ingen av dem kunne lenger holde Norge. I Danmark hersket Harde-Knut, og han og Magnus forberedte seg til krig mot hverandre. Det endte med forlik, og kongene ble enige om at den som levde lengst, skulle arve riket etter den andre. Harde-Knut døde i 1042. Magnus seilte til Danmark og ble tatt til konge av danskene, som trengte hjelp fordi vendene rustet seg mot dem. Magnus rykket sydover, og vant en overveldene seier på Lyrskogheien ved Hedeby. Skaldene nevner at dyngene med venderlik var så høye at ulvene ikke kom opp på dem.
Magnus satte Sven Estridsson til jarl over Danmark, men han gjorde flere opprør, så Magnus måtte gang på gang till Danmark for å forsvare interessene sine. Kort etter at Magnus hadde vunnet Danmark, kom farbroren hans, Harald Sigurdsson, til Norge og krevde kongemakt. Det kom til forlik, og Magnus og Harald delte makten. Magnus døde på en hærferd til Danmark i 1047. Magnus var den første norske kongen som la andre land under norsk styre. Han blir husket som stor kriger og en god
konge, noe tilnavnet hans viser.","ah1"
"I8106","Olavsson","Magnus III","1073","24 Aug 1103","0","Magnus the bare-footed, 1073-1103, son of Olav Kyrre, king over the Northern Norway from 1093, king alone from the year after. His nickname was because of his scottish suit, or that he,according to Irish custom, rode barefooted. Magnus first conquered the Orkneys and Suder-islands for Norway, and then ended up in a war with the Swedish King, Inge Stenkilsson. They made up in 1101, and he married Inge's daughter, Margrete, called ""little-Piece"". 1102 Magnus raided the island in the west again. On his way home he died during a raid in Ireland. Snorre says that a spear shaft went through both thighs above the knees so that he could not move, then he broke it in half and went on fighting. But an Irishman struck him in the neck with an axe that killed him.
Magnus III Barefoot of Norway 750,751,752
Born: Cir 1073, Norway
Married (1): 1101
Died: 24 Aug 1103, Ulster/Connaugt, Ireland.
Cause of his death was he was killed.
General Notes:
MAGNUS III, called Barefoot (1073-1103), king of Norway (1093-1103),the son of King Olaf III. Magnus spent most of his reign at war, firstin Sweden and later in the British Isles, where earlier Norsesettlements still legitimized Norwegian claims. By expeditions to theHebrides and the Isle of Man in 1098 he consolidated Norwegiansuzerainty in these parts, and the same year, responding to Welsh bidsfor help, he defeated Norman forces on Anglesey. Magnus was killedwhile campaigning in northern Ireland.
MAGNUS BAREFOOT, Norwegian MAGNUS BERRFØTT, Old Norse MAGNUS BARFOT,king of Norway (1093-1103), warrior who consolidated Norwegian rule inthe Orkney and Hebrides islands and on the Isle of Man (all now partof the United Kingdom). He was called Barefoot (i.e., bareleg) becausehe often wore Scottish kilts.
After succeeding his father, Olaf III Haraldsson, Magnus initiallyruled jointly with his cousin Haakon and became sole ruler on Haakon'sdeath the following year. In 1098 he launched expeditions to theHebrides and the Isle of Man and responded to Welsh pleas for helpagainst the Normans by attacking Anglesey, where he defeated theNorman earls Hugh of Chester and Hugh of Shrewsbury. Magnus hadattacked Sweden shortly after becoming king, but he made peace withthe Swedish king Inge in 1101 and married his daughter Margaret.
Magnus made another expedition in 1102, visiting the Hebrides andOrkneys and the Isle of Man. He was killed in Ireland in August 1103while foraging for food. Norwegian control of the Isle of Man soonended, but earls who ruled Orkney recognized the sovereignty of theNorwegian king until 1468, and the Orkney and Hebrides dioceses becamepart of the Norwegian church.
Magnus III (Den harfodede):
Magnus 3 Berrføtt, sønn av Olav Kyrre, konge over den nordlige del avNorge 1093, enekonge året etter. Tilnavnet skyldes hans skotske draktmed kort kjortel eller at han - etter irsk skikk - red barfot. Magnusbrakte først Orknøyene og Suderøyene under Norge, kom deretter i krigmed den svenske konge Inge Stenkilsson, men inngikk forlik (1101) ogektet Inges datter Margrete, kalt «Fredkulla». 1102 gjorde Magnus etnytt krigstokt mot øyene i vest; på hjemveien falt han under enlandgang i Irland.
1. Acceded; 1093. King of Norway.
Magnus married Margareta Fredkulla Ingesdotter Sweden, daughter ofInge I the Elder of Sweden Stenkilsson and Helen, in 1101. (MargaretaFredkulla Ingesdotter Sweden died on 4
Magnus 3 Berrføtt, 1073-1103, sønn av Olav Kyrre, konge over dennordlige del av Norge 1093, enekonge året etter. Tilnavnetskyldes hans skotske drakt med kort kjortel eller at han - etterirsk skikk - red barfot. Magnus brakte først Orknøyene ogSuderøyene under Norge, kom deretter i krig med den
svenskekonge Inge Stenkilsson, men inngikk forlik (1101) og ektet Ingesdatter Margrete, kalt . 1102 gjorde Magnus et nytt krigstokt motøyene i vest; på hjemveien falt han under en landgang i Irland.
Magnus Barfot Olavsson. Født 1073, oppvokst i hirden til sin far. Magnus Barfot døde den 24.08.1103, i Irland. Han var konge i Norge i tidsrommet 1093-1103. Han fikk visst tilnavnet Barfot mens han lå ute i vester-viking. Magnus og mange av hans menn begynte å bruke klesdrakten som var i vanlig bruk i Irland og Skottland, og gikk barbent på gatene med korte kjortler og kapper. Magnus Barfot var gift med Margret Ingesdatter av Sverige, datter av svenskekongen Inge Stenkildsson. Dette giftemålet var en del av en fredsavtale mellom Norge og Sverige. De ble gift høsten 1101 i Konghelle ved Götaelven. Margret Ingesdatter ble etter Magnus Barfots død gift med Niels Svensson (død 25.06.1134), sønn til danekongen Sven Estridsson, og de fikk sønnen Magnus den sterke.
Kong Magnus Barfot hadde flere uekte barn før sitt ekteskap - som var barnløst. Sønnen Øystein var av ""lite gjæv morsætt"" (død 21.08.1122, 33 år gammel - på gården Hustad i Romsdal), sønnen Sigurd (Jorsalfarer) var ett år yngre, og moren var Tora. Den tredje sønnen Olav var mye yngre (død 1115), og hans mor var Sigrid Saxesdatter - kongens frille - datter av Saxe i Vik (Vik på Saksvik på Strinda). Magnus Barfot hadde også den uekte sønnen Harald Gille med en irsk eller sudrøysk kvinne. Han hadde også sønnen Sigurd Slembe, hvis mor var Tora, datter til Saxe i Vik, og søster til Sigrid, som var mor til kong Olav Magnusson. Magnus Barfot delte regjeringsmakten ett års tid med fetteren Håkon Toresfostre Magnusson, som rådde over den nordlige delen av landet. Magnus Barfot var en krigersk konge, som hadde store planer ved bruk av våpenmakt. I begynnelsen av sin styringstid foretok han et tokt til øyene utenfor Skottland. Der tvang han den skotske kongen til å gi avkall på disse, og jarlene av Orknøyene og kongen av Suderøyene måtte hylle ham. Fra denne ferden kan man regne at Norge hadde varig herredømme over Suderøyene - som nå hørte til Norgesveldet i 168 år - frem til freden i Perth i 1266. I 1099 vendte kong Magnus tilbake til Norge, men sønnen Sigurd ble igjen - som høvding - på de norske øyene ved Skottland. Nå kom kong Magnus i krig med den svenske kongen Inge Stenkildsson, men det ble bare noen få sammenstøt - noe som ikke var til kong Magnus Barfot sin ære. Han sluttet et forlik med svenskekongen, og som en stadfestelse på freden giftet han seg med svenskekongens datter Margret. I 1102 foretok kong Magnus et nytt tokt til Suderøyene og Man - som nå hadde løsrevet seg. På hjemveien gikk han iland i Irland og herjet. På tilbakeveien til sine skip ble han overfalt av irene, og felt etter et mandig forsvar.
Magnus 3 Berrføtt, 1073-1103, sønn av Olav Kyrre, konge over dennordlige del av Norge 1093, enekonge året etter. Tilnavnetskyldes hans skotske drakt med kort kjortel eller at han - etterirsk skikk - red barfot. Magnus brakte først Orknøyene ogSuderøyene under Norge, kom deretter i krig med den
svenskekonge Inge Stenkilsson, men inngikk forlik (1101) og ektet Ingesdatter Margrete, kalt . 1102 gjorde Magnus et nytt krigstokt motøyene i vest; på hjemveien falt han under en landgang i Irland.
Magnus Barfot Olavsson. Født 1073, oppvokst i hirden til sin far. Magnus Barfot døde den 24.08.1103, i Irland. Han var konge i Norge i tidsrommet 1093-1103. Han fikk visst tilnavnet Barfot mens han lå ute i vester-viking. Magnus og mange av hans menn begynte å bruke klesdrakten som var i vanlig bruk i Irland og Skottland, og gikk barbent på gatene med korte kjortler og kapper. Magnus Barfot var gift med Margret Ingesdatter av Sverige, datter av svenskekongen Inge Stenkildsson. Dette giftemålet var en del av en fredsavtale mellom Norge og Sverige. De ble gift høsten 1101 i Konghelle ved Götaelven. Margret Ingesdatter ble etter Magnus Barfots død gift med Niels Svensson (død 25.06.1134), sønn til danekongen Sven Estridsson, og de fikk sønnen Magnus den sterke.
Kong Magnus Barfot hadde flere uekte barn før sitt ekteskap - som var barnløst. Sønnen Øystein var av ""lite gjæv morsætt"" (død 21.08.1122, 33 år gammel - på gården Hustad i Romsdal), sønnen Sigurd (Jorsalfarer) var ett år yngre, og moren var Tora. Den tredje sønnen Olav var mye yngre (død 1115), og hans mor var Sigrid Saxesdatter - kongens frille - datter av Saxe i Vik (Vik på Saksvik på Strinda). Magnus Barfot hadde også den uekte sønnen Harald Gille med en irsk eller sudrøysk kvinne. Han hadde også sønnen Sigurd Slembe, hvis mor var Tora, datter til Saxe i Vik, og søster til Sigrid, som var mor til kong Olav Magnusson. Magnus Barfot delte regjeringsmakten ett års tid med fetteren Håkon Toresfostre Magnusson, som rådde over den nordlige delen av landet. Magnus Barfot var en krigersk konge, som hadde store planer ved bruk av våpenmakt. I begynnelsen av sin styringstid foretok han et tokt til øyene utenfor Skottland. Der tvang han den skotske kongen til å gi avkall på disse, og jarlene av Orknøyene og kongen av Suderøyene måtte hylle ham. Fra denne ferden kan man regne at Norge hadde varig herredømme over Suderøyene - som nå hørte til Norgesveldet i 168 år - frem til freden i Perth i 1266. I 1099 vendte kong Magnus tilbake til Norge, men sønnen Sigurd ble igjen - som høvding - på de norske øyene ved Skottland. Nå kom kong Magnus i krig med den svenske kongen Inge Stenkildsson, men det ble bare noen få sammenstøt - noe som ikke var til kong Magnus Barfot sin ære. Han sluttet et forlik med svenskekongen, og som en stadfestelse på freden giftet han seg med svenskekongens datter Margret. I 1102 foretok kong Magnus et nytt tokt til Suderøyene og Man - som nå hadde løsrevet seg. På hjemveien gikk han iland i Irland og herjet. På tilbakeveien til sine skip ble han overfalt av irene, og felt etter et mandig forsvar.","ah1"
"I8106","Olavsson","Magnus III","1073","24 Aug 1103","0","Drog 1098 på tokt til øyene i Vest og la Orknøyene og Hebridene under norsk velde.","ah1"
"I8024","Olavsson","Trygve","","963","0","Trygve Olavsson var sønn til Olav Haraldsson som var en av sønnene til Harald Hårfagre. Da hans far ble drept av Erik Blodøks i 934 flyktet han til Opplandene.
Etter Haralds Hårfagres død i 940-årene var det meningen att eldste sønn, Eirik Blodøks, som overkonge skulle ha halvpartene av kongsinntektene over hele landet. Håkon var en annen av Harald Hårfagres sønner. Han hadde blitt fostret hos kong Athelstan av England og kom nå tilbake til Norge og sluttet forbund med Sigurd ladejarl i Trøndelag. De ventet seg et oppgjør med Eirik, men han viste seg ikke. Han dro av landet og vendte aldri tilbake.
Håkon den Gode AdelsteinsfostreÐ var nå enekonge eller i alle fall den annerkjente rikskonge, men han fikk neppe noen gang den makt hans far hadde hatt. Hans egentlige rike var kystlandet fra Møre til Agder. I Trøndelag var han nok anerkjent som øverste herre, men her måtte han dele makten med Sigurd jarl. Noen reell innflytelse på Opplandene hadde han neppe. I Viken lot han brorsønnene Trygve Olavsson og Gudrød Bjørnssson sitte med styret. Det trenges menn med lokal autoritet her, danskene hadde gamle krav på Viken, og nylig var Danmark igjen blitt forenet under én konge, som snart nok kunne begynne å vise tender. Men foreløpig var Håkon og Trygve i stand til å hevde sitt herredømme like til Götaelven.
I 952 utbrøt kong Håkons krig mot Danmark. Trygve var da i vesterviking i Irland og Skotland. Han kom hjem samme vinter og ble da overdratt kongedømmet i Viken med plikt til å forsvare landet mot ufred. Deretter hersket han uavhengig i Viken. Men han rådet også i Østfold og på Raumarike. Erikssønnene angrep ham, men måtte vike. Etter Håkons død i 961 hersket han fremdeles i Viken. I Vestfold hersket hans unge søskenbarn, Gudrød Bjørnsson, men Trygve var overkonge og den som styrte. I 962 inngikk han forbund med Håkon jarl.
I 963 ble han drept av av kong Gudrød Eiriksson, bror til Harald Gråfell, ved Sotnes-halvøya i Bohuslen.
Fra Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga:
4. Det var en høst Håkon jarl dro til Opplandene. Da han kom ned på Hedmark, kom kong Trygve Olavsson og kong Gudrød Bjørnsson og møtte ham. Dale-Gudbrand kom også. De satte stevne med hverandre og satt lenge og talte sammen i enrom, men det kom da ut at de alle sammen skulle være venner. Så skiltes de, hver dro hjem til sitt rike. Dette fikk Gunnhild og sønnene hennes greie på, og de fikk mistanke om at det kanskje var tenkt på landssvik mot kongene (Gunnhilds sønner). De talte ofte om dette med hverandre.
...
Kong Gudrød seilte skipsleia øst til Viken og så øst over Folden. Der sendte han bud til kong Trygve at han skulle komme og møte ham, så skulle de dra i Austerveg begge to og herje om sommeren. Kong Trygve ville gjerne være med på dette. Han hadde hørt at Gudrød hadde få folk, kong Trygve kom da til ham med bare én skute. De møttes øst for Sotenes ved Vegger (i Båhuslen). Men da de gikk for å tale med hverandre, sprang Gudrøds menn til og drepte kong Trygve og tolv mann. Han liggger der det nå heter Trygve-røyr (på Tryggøya).","ah1"
"I37476","Ollén","Gustaf Alfred","18 Nov 1876","5 Jul 1902","0","Ogift.","ah1"
"I37503","Ollén","Karin Elisabet","19 Nov 1901","26 Sep 1987","0","Oäkta.","ah1"
"I55352","Olmodsdatter","NN","","","0","Y","ah1"
"I55352","Olmodsdatter","NN","","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I14097","Olofs","","1723","","0","Nöddöpt.","ah1"
"I15591","Olofs","Dödfött","","8 Mar 1719","0","dödfött","ah1"
"I20483","Olofs","Dödfött","1727","1727","0","dödfött","ah1"
"I13385","Olofsdotter","Anna","","Ja, ukjent dato","0","Omnium Sanctorum, Olof Anderssons barn i Gryttom /Anna/, Test. Sven i Gryttom, Anna i Östra Furtan, qwinnf. h. Ingiel, h. Ingrid Halfwards syster","ah1"
"I13385","Olofsdotter","Anna","","Ja, ukjent dato","0","1706","ah1"
"I13349","Olofsdotter","Anna","1714","Ett 1770","0","19 mars 1720 föder Olof Andersson och Karin Persdotter en dotter Anna i Doterdan, faddrar Olof i Ringsta och Pers hustru i Ringsta.","ah1"
"I17411","Olofsdotter","Anna","21 Okt 1811","Ja, ukjent dato","0","Från Gärdsbol.","ah1"
"I19425","Olofsdotter","Anna Kajsa","17 Mar 1830","17 Apr 1875","0","Faddrar: Olof Larsson /sen/ och hans hustru Anna Pettersdotter ibm.","ah1"
"I7133","Olofsdotter","Anna Kristina","29 Sep 1829","1 Mai 1898","0","Faddrar: Anders Jonsson och h Stina ?dotter i Torved, hustru Stina Jonsdotter i Klockaregården.","ah1"
"I8159","Olofsdotter","Anna Maria","17 Sep 1828","15 Feb 1907","0","Fattighjon.","ah1"
"I8159","Olofsdotter","Anna Maria","17 Sep 1828","15 Feb 1907","0","Ogift inhyseshjon i Klippan år 1900.","ah1"
"I11589","Olofsdotter","Anna Stina","8 Jul 1798","8 Jun 1889","0","Inhyses fattighjon, änka.","ah1"
"I18995","Olofsdotter","Anna Stina","24 Nov 1851","13 Apr 1908","0","sjuklig","ah1"
"I13618","Olofsdotter","Annika","","Ja, ukjent dato","0","Dopvittnen, Mattes Andersson i Salungen, Torbjörn på torpet, Kvinnfolksfaddrar: hustru Anna i Bjurbäcken, Annika i Lilla Salungen.","ah1"
"I34410","Olofsdotter","Annika","1665","10 Mai 1761","0","1670","ah1"
"I10844","Olofsdotter","Annika","9 Mai 1701","22 Feb 1775","0","till sin död","ah1"
"I10844","Olofsdotter","Annika","9 Mai 1701","22 Feb 1775","0","Vittnen: Per Torstensson, Björ Andersson i Klippa, hustru Annika i Stenkulla.","ah1"
"I9865","Olofsdotter","Annika","16 Jan 1742","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: länsman Abraham Kierrman, Anders Nilsson i Rundbol, dräng Per Persson i Finnebäck, hustru Kerstin Persdotter ibm, hustru Kerstin Eriksdotter ibm, piga Margareta Svensdotter i ?, piga Annika Abrahamsdotter i Östervik.","ah1"
"I14317","Olofsdotter","Annika","25 Sep 1751","Før 25 Jun 1776","0","Ej uppförd som arving efter fadern.","ah1"
"I7594","Olofsdotter","Annika","20 Apr 1767","Ja, ukjent dato","0","Tillsammans med sin mor.","ah1"
"I7594","Olofsdotter","Annika","20 Apr 1767","Ja, ukjent dato","0","Som inhyses tillsammans med sin mor.","ah1"
"I9312","Olofsdotter","Annika","30 Aug 1774","12 Sep 1828","0","Faddrar: Olof Persson i Rusttorp, Elias Andersson i Haddåna, h Annika Persdotter i Rusttorp, h Maria Persdotter i Aspsund.","ah1"
"I7137","Olofsdotter","Beata","21 Apr 1840","10 Des 1901","0","Storgården Hofstad(?)","ah1"
"I41011","Olofsdotter","Brita","Jan 1700","","0","lefvat i denna verlden 41 åhr och 10 månader","ah1"
"I7589","Olofsdotter","Brita","18 Sep 1700","14 Feb 1770","0","Faddrar: Arvid i Bofallet, Anders i Brunstorp, hustru Kerstin på Norra Bodarna.","ah1"
"I17639","Olofsdotter","Brita","9 Nov 1733","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders Andersson i Bräcka, Olof Hansson i Mobråten, dr. Hans Olofsson ibidem, hûst. Annika Hansdotter i Mobråten.","ah1"
"I80652","Olofsdotter","Brita Maria","14 Aug 1808","20 Jan 1892","0","Änka 16 jun 1885.","ah1"
"I16568","Olofsdotter","Britta","","Ja, ukjent dato","0","1747","ah1"
"I11728","Olofsdotter","Britta Maria","23 Aug 1794","4 Des 1883","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I62654","Olofsdotter","Catharina","1699","","0","Faddrar: Clas i Eka, Olüf Nilsson i Vårbo, Hust. Marit ibid.","ah1"
"I14027","Olofsdotter","Dordi","1700","14 Mar 1758","0","1700","ah1"
"I14027","Olofsdotter","Dordi","1700","14 Mar 1758","0","Vitn: Sven i Gryttom, Jakob i Byn, d. Lars ... och Olof Ingemarsson i Gryttom, h. Ingiel och Halvards hustru ibm, pig. Karin och Marit i Fösked.","ah1"
"I21839","Olofsdotter","Dödfött","18 Apr 1800","18 Apr 1800","0","dödfött","ah1"
"I15595","Olofsdotter","Elin","23 Mai 1690","16 Feb 1765","0","Faddrar: Jon i Brunstorp och dräng Hans hammarsmed på Ölsboda, Gudmoder jungfru Lisken på Bodarna.","ah1"
"I65816","Olofsdotter","Elin","Ansl 1693","Før 1757","0","Ev. född i Råbäck 26 mar 1984.","ah1"
"I11138","Olofsdotter","Elin","9 Nov 1704","28 Nov 1766","0","Faddrar: Olof Larsson i Sunnet, Hans ibid, hustru Marit i N:a Billinge.","ah1"
"I17172","Olofsdotter","Elisabet","1 Jan 1688","Ja, ukjent dato","0","Gudmoder hustru Karin i Sirbotorp.","ah1"
"I35979","Olofsdotter","Elisabet","1708","","0","4 månader","ah1"
"I7119","Olofsdotter","Elisabet","2 Feb 1851","18 Mar 1929","0","Änka 11 oct 1921, gift Olsson.","ah1"
"I66470","Olofsdotter","Eva","14 Okt 1805","Ja, ukjent dato","0","Eva berättas vara anklagad för barnamord i Nysund. Dito för stöld anklagad vid Järne Häradsrätt, Värmland. Bevis fordrat och meddelat dem 6 september 1827.","ah1"
"I17354","Olofsdotter","Greta","20 Jun 1767","Ja, ukjent dato","0","Från Billingstorp.","ah1"
"I8483","Olofsdotter","Gunilla","","","0","änka
beskrivs som gammal gumma i begravningsboken.","ah1"
"I8483","Olofsdotter","Gunilla","","","0","Ett Olofs barn på Grönehög döpes den 18. mars 1627,","ah1"
"I37836","Olofsdotter","Helga","1652","Ja, ukjent dato","0","Anno 1675 den 23 Novembris, höltz laga tingh i Hammerdahl, närwarandes i cronones befallningsmans ställe, landskrifwaren wäl:tt Lars Jönsson Roshemius och nämbden..
12.
Cronones ländzman Christian Andersson angifwer i rätten, det Olof Stenssons dotter i Ede by, pigan Helga Olofsdotter 23 åhr gammal, hafwer förleden 10 Julij 1675 då hans wördigheet kyrckioherden H:r Erik Hedsander besöckte Helga uti hennes siukdomb med herrans höghwärdiga nattward, med gråtande tårar bekände, hafwa tient Sathan alt ifrån det hon war ett litet barn, och war i förstone bedragen och låckades af trollkohnan Anna Israelsdotter i samma by, hwilken för sin fattigdomb begaf sigh til Ångermanland at tiggia sigh födan, kom omsider dher til bekännelsse hoos kyrckioheerden i Resele, H:r Clemens Nordman, nampngifwandes åthskillige barn som hon haar fördt til Blåkulla, ibland hwilka Anna Israëlsdotter sielf willigt och bekände denna Helga, som kyrckioheerdens relation af dato Rezela den 8 Martij 1675 uthwijsar. Sedan när som Anna skulle begifwa sigh dher ifrån på heemwägen til Hammerdahl, kom hon på een långh skogh, Görvik skogen be:d, der hon död bleff i wägen, dock dädan fördes af sin slächt i Hammerdahl.
Hälga Olufz dotter förehades, hwilken med stoor ängslan och gråtande tårar för rätten ståår fast och stadig i sin bekännelsse, som för bemält ähr, dher öfwer hon drager ett ångerfult hierta, i det hon i sin ungdomb skulle wara af Anna Israels dotter låckader och bedragen; bekänner och, det Anna hafwer lärdt sigh miölka creatur, hwilket hon hälst behagade, giorde sitt probf i sochnstugun uthi tingsrättens och allmogens närwaro, dock afsides uti een wrå för sig sielf miölkade uti en kopp tolfmans Olof Erikssons koo, i Grubbgård, som war ½ mijhl dher ifrån, sättiandes knifwen i måssa såtet, läser och pottrar för sigh sielf, sedan kommit miölk uthur knifskafftet, och miölkar det som een annan koospäna.
Denne piga Hälga opröijer många här i sochnen, som hon nampngifwer, föra barn til Blåkulla, men dhe framhärda i sitt nekande, dock förmodes dhe och lära komma til sannings bekännelsse och upliusningh, fördenskuld opskött detta til widare inqvisition.","ah1"
"I47175","Olofsdotter","Ingeborg","1758","Ja, ukjent dato","0","(Research):Gift 1784.","ah1"
"I14024","Olofsdotter","Ingiel","","Ja, ukjent dato","0","Mansfaddrar: Olof Matsson i Ö. Furtan, Arne Joensson i W. Furtan, Måns Cnutsson i Barns, Sven Persson i By...., Halvard Arnesson ibidem
Qvinnsfaddrar: h. Ingiel Andersdotter i Gryttom, h. Dordi Olofsdotter ibidem, piga Ingiel Andersdotter ibidem, Dordi Eriksdotter ibidem.","ah1"
"I23533","Olofsdotter","Ingrid","1755","14 Sep 1829","0","Rotehjon.","ah1"
"I23611","Olofsdotter","Johanna","29 Apr 1834","20 Mai 1909","0","Fattighjon.","ah1"
"I23611","Olofsdotter","Johanna","29 Apr 1834","20 Mai 1909","0","Oäkta.","ah1"
"I53308","Olofsdotter","Kajsa","17 Sep 1796","6 Mai 1874","0","Värkbruten i flera år.","ah1"
"I13627","Olofsdotter","Kari","","","0","Gamla pigan.","ah1"
"I13654","Olofsdotter","Karin","","20 Okt 1771","0","Faddrar: Nils Kristoffersson i Skog, Lars Månsson ibid och dr Enar Månsson ibid, hust. Börit Jakobsdotter i Takene, hust. Marit Månsdotter i Svartåna, och p. Karin Nilsdotter i Skog.","ah1"
"I16570","Olofsdotter","Karin","","Ja, ukjent dato","0","1749","ah1"
"I21708","Olofsdotter","Karin","27 Aug 1702","1 Des 1776","0","mest sängliggande","ah1"
"I15597","Olofsdotter","Karin","9 Mar 1703","Før 28 Des 1704","0","Faddrar: Nils i Lerbrotorp, Anders i Brunstorp, hustru Malin i Botorp.","ah1"
"I7116","Olofsdotter","Karin","26 Mar 1823","Ja, ukjent dato","0","23 mar 1823","ah1"
"I12199","Olofsdotter","Karolina","8 Des 1838","4 Des 1910","0","Faddrar: H br Lars Erik Larsson fr. Bäckelid o h h Anna Jonsdotter ibm.","ah1"
"I10876","Olofsdotter","Katarina","4 Nov 1756","26 Feb 1758","0","koppor","ah1"
"I11599","Olofsdotter","Katarina","19 Aug 1782","17 Mai 1854","0","Faddrar: Bengt Bengtsson i Tomasbråten, Sven Olofsson i Klippa, dr. Lars Svensson i Kvarntorp, hust. Brita Månsdotter i Tomasbråten, pig Ellika Svensdotter i Kvarntorp, pig. Anna Svensdotter ibd.","ah1"
"I16567","Olofsdotter","Kerstin","","Ja, ukjent dato","0","1744","ah1"
"I49930","Olofsdotter","Kerstin","","Ja, ukjent dato","0","Dotter till Olof Jonsson.","ah1"
"I15596","Olofsdotter","Kerstin","28 Jan 1697","10 Jan 1735","0","Faddrar: Monsieur Anders Sundelius, Anders i Brunstorp, jungfru Lisken på Boda.","ah1"
"I7617","Olofsdotter","Kerstin","23 Mai 1738","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Erik Eriksson i Klippetorp, Johan Eriksson ibid, dr. Johan Johansson i Bofallet, hu. Annika Eriksdotter i Klippetorp, pig. Maria Pettersdotter ibid, pig. Sara Johansdotter i Bäcketorp.","ah1"
"I13735","Olofsdotter","Kerstin","25 Apr 1831","20 Jan 1921","0","Gift Jonsson, änka 1/5 1899.","ah1"
"I11315","Olofsdotter","Kristina","12 Feb 1762","Ja, ukjent dato","0","Från Säldebråten.","ah1"
"I11315","Olofsdotter","Kristina","12 Feb 1762","Ja, ukjent dato","0","minst
Änka.","ah1"
"I11723","Olofsdotter","Kristina","7 Jun 1768","26 Jan 1769","0","koppor","ah1"
"I17355","Olofsdotter","Lisa","21 Sep 1770","Før Des 1832","0","Från Oxhagen.","ah1"
"I47470","Olofsdotter","Maria","1683","1709","0","på sitt 27 år","ah1"
"I11196","Olofsdotter","Maria","1689","2 Jun 1771","0","1696 i hf 1751-1760.","ah1"
"I9877","Olofsdotter","Maria","5 Mai 1704","3 Mar 1768","0","Faddrar: Nils Matsson i Brickegården, Anders Asmundsson i Backeberga, hustru Elin Persdotter i Backeberga.","ah1"
"I10841","Olofsdotter","Maria","6 Aug 1707","27 Aug 1754","0","Faddrar: Anders i Brunstorp, Nils Jonsson i Giälsbo, hustru Malin i Botorp.","ah1"
"I34546","Olofsdotter","Maria","1734","16 Sep 1755","0","1735","ah1"
"I7427","Olofsdotter","Maria","1763","1823","0","Med barnen Jan och Karl.","ah1"
"I7008","Olofsdotter","Maria Greta","18 Feb 1838","27 Jun 1900","0","Hon dog vid milstenen mellan Fågelåsen och Svartå.","ah1"
"I7008","Olofsdotter","Maria Greta","18 Feb 1838","27 Jun 1900","0","Faddrar: Hemmansbrukare Anders Andersson och änkan i Sörgården Håttorp Stina Eriksdotter , Stina Andersdotter.","ah1"
"I11843","Olofsdotter","Maria Lisa","7 Nov 1823","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I23587","Olofsdotter","Maria Lovisa","2 Mai 1843","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: bruk. Anders Persson och h h Greta Jonsdotter fr. Rotebäcken.","ah1"
"I13767","Olofsdotter","Marit","","Ja, ukjent dato","0","1759","ah1"
"I16569","Olofsdotter","Marit","","","0","1752","ah1"
"I8306","Olofsdotter","Matilda","5 Jan 1850","29 Okt 1925","0","För stenhuggaren, änkling 13 jun 1890, Jonas Algot Jonsson f. 11 dec 1847, och hans två barn.","ah1"
"I8306","Olofsdotter","Matilda","5 Jan 1850","29 Okt 1925","0","Ogift.","ah1"
"I62653","Olofsdotter","Sara","1695","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Olüf Nilsson i Vårbo, Nils Olsson i Stensmyra. Hust: Marit i Vårbo.","ah1"
"I35981","Olofsdotter","Sara","1707","","0","22 veckor","ah1"
"I35980","Olofsdotter","Sara","1708","","0","14 veckor","ah1"
"I7136","Olofsdotter","Sara","3 Feb 1836","8 Jun 1879","0","Faddrar: Sven Eliasson med h Kajsa Hansdotter i Ödegården. Fru Anna M Sjöberg på Rudet och organisten Bergduva.","ah1"
"I12197","Olofsdotter","Sara Maria","26 Jul 1833","12 Sep 1906","0","Från Vall, Visnum.","ah1"
"I12197","Olofsdotter","Sara Maria","26 Jul 1833","12 Sep 1906","0","Faddrar: Olof Olsson och hans hustru Katarina Hindriksdotter ifrån Brunstorp.","ah1"
"I8693","Olofsdotter","Sigrid","","Ja, ukjent dato","0","16??","ah1"
"I13949","Olofsdotter","Sigrid","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Håkan i Gryttom, Olof Segolsson ibid, Jon N i Edane, Erik L i Gryttom.
Gudmödrar: h. Ingrid A dotter i Gryttom, h. Sigri A dotter i Edane, Elin Jakobsdotter i Gryttom, Anna H dotter i Ragnerud.","ah1"
"I10908","Olofsdotter","Stina","25 Mai 1765","5 Jul 1848","0","Fattig änka.","ah1"
"I11839","Olofsdotter","Stina","1 Jun 1799","16 Jan 1848","0","Från Mosstorp, Nysund, (T)","ah1"
"I56038","Olofsdotter","Stina Lisa","15 Mar 1829","20 Apr 1902","0","Kom dit från Karlskoga.","ah1"
"I16864","Olofsdotter","Ulrika","23 Sep 1802","5 Jul 1883","0","Änka.","ah1"
"I21431","Olofsdotter","Vilhelmina","29 Jan 1844","22 Feb 1921","0","Ogift fattighjon.","ah1"
"I10158","Olofsdotter Ytterblad","Stina","1765","14 Feb 1836","0","1757","ah1"
"I16573","Olofsson","Anders","uppsk 1669","Før 1743","0","Medskogen är då ett 3/4 hemman, Anders har en hemmavarande vuxen son och en piga.","ah1"
"I55945","Olofsson","Anders","5 Nov 1819","25 Feb 1881","0","Fattighjon, dräng.","ah1"
"I18045","Olofsson","Anders","11 Okt 1827","9 Mar 1887","0","Ogift, f d orgeltrampare, inhyses fattighjon.","ah1"
"I9588","Olofsson","Bengt","Ca 1563","","0","En gammal man.","ah1"
"I9588","Olofsson","Bengt","Ca 1563","","0","(Research):Förnamnet och dödsorten visar till släktskapet.","ah1"
"I62730","Olofsson","Bengt","8 Feb 1711","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Ingeborg Bengtsdotter i Käbberud, Joen [svårläst] i Uglebohl, hust. Britta ibid.","ah1"
"I62721","Olofsson","Bengt","20 Mar 1720","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Erik Larsson i Käbberud, Lars Jonsson i Igelsrud, Hustru Ingeborg Bengtsdotter i Turesåsen.","ah1"
"I10439","Olofsson","Björ","27 Jan 1762","Ja, ukjent dato","0","Lars i dopboken, men i husförhörslängderna 1778 - 1790 heter han Björ.","ah1"
"I11602","Olofsson","Björ","25 Des 1791","22 Apr 1861","0","Faddrar: Jonas Jansson ....., Lars Svensson i Kvarntorp, dr. Olof Svensson i Klippa, hust Margareta Svensdotter i Kvarntorp, hust. Maria Stina Ersdotter i Källsbo, pigan Maria Jonsdotter i Källeråsen.","ah1"
"I8886","Olofsson","Christen","10 Apr 1762","26 Feb 1848","0","1811 nybyggare i Backen.","ah1"
"I18114","Olofsson","Dödfött","20 Jan 1771","20 Jan 1771","0","dödfött","ah1"
"I21838","Olofsson","Dödfött","1798","","0","dödfött","ah1"
"I35816","Olofsson","Dödfött","24 Jun 1804","24 Jun 1804","0","dödfött","ah1"
"I16182","Olofsson","Dödfött","28 Des 1838","28 Des 1838","0","dödfött","ah1"
"I20988","Olofsson","Erik","24 Sep 1693","18 Mar 1773","0","Faderns efternamn ej med i dopboken.","ah1"
"I27408","Olofsson","Erik","14 Jan 1706","","0","Faddrar: Anders i Granäs, Johan Clason i Wårbo, hüst: Margareta i Sirbo.","ah1"
"I62720","Olofsson","Erik","3 Aug 1715","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders Nilsson på Stranden, Joen Larsson i Ersbohl. Hust. Ingebor i Turesåsen, pigor Chierstin Ersdotter och Chierstin Kortsdotter i Käbberud.","ah1"
"I17434","Olofsson","Erik","28 Aug 1788","25 Apr 1799","0","ofärdig","ah1"
"I20935","Olofsson","Erik","21 Mai 1810","21 Jan 1885","0","Backstugusittare, fattighjon.","ah1"
"I20935","Olofsson","Erik","21 Mai 1810","21 Jan 1885","0","Faddrar: Petter Jansson och dess hust. Catarina Andersdotter från Stensäng.","ah1"
"I9463","Olofsson","Gustav","27 Apr 1760","8 Jun 1838","0","I bouppteckningen är följande kreatur upptagna och värderade:
1 gammal häst, 9.-
1 oxe, 22.16
1 ko ""Lille ko"", 12.16
1 ko ""Lilia"", 12.-
1 ko ""Wilhufra"", 10.8
1 får, 1 bagge, 2.16
1 sugga, 4.-","ah1"
"I17750","Olofsson","Gustav","28 Feb 1784","6 Nov 1786","0","svullnad","ah1"
"I23614","Olofsson","Gustav","11 Jan 1846","8 Nov 1850","0","koppor","ah1"
"I16745","Olofsson","Hemming","1689","24 Mar 1758","0","Faddrar: Erik Månsson i Östra Bjurvik och Olüf Nilsson i Vårbo. Gudmoder hustru Brita i Mosstorp.","ah1"
"I8944","Olofsson","Henrik","17 Aug 1744","Ja, ukjent dato","0","Som han då övertog efter fadern.","ah1"
"I31025","Olofsson","Hilma Maria Frideborg","21 Sep 1900","1 Jan 1993","0","Oäkta.","ah1"
"I14415","Olofsson","Hindrik","1670","21 Des 1746","0","En stilla saktmodig man.","ah1"
"I17540","Olofsson","Jakob","2 Mar 1753","14 Mar 1829","0","Senare ängvaktare.","ah1"
"I17540","Olofsson","Jakob","2 Mar 1753","14 Mar 1829","0","Fattighjon.","ah1"
"I23531","Olofsson","Jan","1737","1810","0","I en backstuga på Persbol i Rudskogas ägor.","ah1"
"I12991","Olofsson","Jan","3 Jul 1745","15 Sep 1801","0","Faddrar: ? ?son i Åtorp, Olof Philipsson i Löfnäs, And. Joenss: i Sirbo, Hu: Sara Philipsd. i Tomasbråten, piga Christina ?dr. i Åtorp, Marg. Larsdr. i Vårbo.","ah1"
"I7127","Olofsson","Jan","30 Aug 1796","27 Okt 1880","0","Dopsdag.","ah1"
"I55939","Olofsson","Jan Magnus","2 Feb 1793","Ja, ukjent dato","0","(Medical):haft koppor","ah1"
"I9930","Olofsson","Johan","1669","8 Okt 1719","0","Nämndeman i Karlskoga bergslag.","ah1"
"I11597","Olofsson","Johan","14 Feb 1777","7 Des 1792","0","Faddrar: mästersven Olof Persson vid Liden, Johan Jonsson i Sockenstugan, dr. Lars Strömberg vid Liden, hust. Maria Olsdotter i Klippa, hust. Maria Månsdotter i Tomasbråten.","ah1"
"I25384","Olofsson","Johan August","25 Aug 1862","Ja, ukjent dato","0","Han hade tidigare varit i Nordamerika, både 1883 och -84.","ah1"
"I20934","Olofsson","Johannes","2 Sep 1803","26 Mai 1854","0","Faddrar: Olof Simonsson och Hust. Cattarina i Qvarnbäcken.","ah1"
"I7576","Olofsson","Jonas","1687","30 Nov 1766","0","1685","ah1"
"I11601","Olofsson","Jonas","19 Okt 1788","20 Des 1867","0","Faddrar: Jonas Bengtsson i Källeråsen, dr. Petter Persson ibidem, hustru Lisa Matsdotter och pigan Maria Jonsdotter i Källeråsen.","ah1"
"I7117","Olofsson","Jonas","24 Apr 1846","4 Des 1935","0","och 1890
Kvarstående obefintlig 1900.","ah1"
"I17641","Olofsson","Josef","21 Mar 1756","7 Mar 1758","0","koppor","ah1"
"I8962","Olofsson","Jöns","13 Jul 1726","12 Nov 1802","0","Övertog sin fars halva skattehemman 1749 och brukade det i 47 år med all sorgfällighet. Utströdde emot vanliga förråd vilkor det hemman 1796 till sonen Göran Jönsson.
Var känd för en ärlig man och utvaldes även till kyrkoråd.","ah1"
"I8962","Olofsson","Jöns","13 Jul 1726","12 Nov 1802","0","kl. 4 om morgonen
Den 19. oktober blev han av ålder och sjukdom sängliggande, communicerade den 25. dito och dödde i 77 års ålder.","ah1"
"I55942","Olofsson","Karl","23 Jul 1798","Ja, ukjent dato","0","(Medical):haft koppor","ah1"
"I47708","Olofsson","Karl August","28 Nov 1881","1 Jan 1964","0","Änkling 12 nov 1942.","ah1"
"I10112","Olofsson","Lars","ansl 1604","1691","0","mantalslängd","ah1"
"I20990","Olofsson","Lars","12 Mai 1699","19 Aug 1706","0","Faderns fulla namn i dopboken.","ah1"
"I7511","Olofsson","Lars","24 Nov 1739","Før 1795","0","Troligen 1791.","ah1"
"I17630","Olofsson","Lars","Ca 4 Apr 1745","20 Okt 1816","0","Fattig.","ah1"
"I18104","Olofsson","Lars","18 Des 1748","30 Jan 1752","0","koppor","ah1"
"I11721","Olofsson","Lars","24 Mar 1763","Ja, ukjent dato","0","Från Vårbo.","ah1"
"I11603","Olofsson","Lars","6 Okt 1797","15 Okt 1848","0","Faddrar: Johannes Månsson i Bäcketorp, dr. Olof Ersson i Mosstorp, hustru Lisa Matsdotter i Källeråsen, piga Sara Andersdotter i Bäcketorp.","ah1"
"I8647","Olofsson","Måns","Ansl 1603","","0","Ett av hans barn begrovs 21 nov 1649 i Lyrestad.","ah1"
"I16571","Olofsson","Nils","","","0","1753","ah1"
"I16658","Olofsson","Nils","Ansl 1661","1741","0","11 feb 1698: Nils dotter i Getmossen, modern hustru Karin, kallades Marit. Faddrar ...","ah1"
"I14827","Olofsson","Olof","","Ja, ukjent dato","0","1715","ah1"
"I9573","Olofsson","Olof","Ca 1580","","0","Kommen från Bellefors.","ah1"
"I22024","Olofsson","Olof","Kal 1636","20 Apr 1704","0","1704","ah1"
"I13659","Olofsson","Olof","1669","","0","Hade varit soldat i 22 år, läste sedan för Barn i många år, dödde av ålderdoms svaghet, ty hans ålder räknades till 80 år.","ah1"
"I13659","Olofsson","Olof","1669","","0","15. jan 1693 föds Britta, soldaten Olofs barn i Slobyn. Begrovs 27. okt 1782.","ah1"
"I41803","Olofsson","Olof","27 Okt 1758","19 Okt 1843","0","Senare nybyggare i Ölsdalen.","ah1"
"I11596","Olofsson","Olof","12 Jul 1775","14 Sep 1842","0","Faddrar: Assessören Hr. Alexander Malakius Berger på Håkanbol bruk, Patron Hr. Gustav Lindmark ibd. Fru assessörskan Berger ibd. Madame Gunla Anlander på Håkanbol, pig. Kerstin Svensdotter i Kvarntosp.","ah1"
"I20481","Olofsson","Olof","3 Okt 1786","21 Des 1790","0","koppor","ah1"
"I17529","Olofsson","Olof","7 Jun 1790","19 Apr 1860","0","Torpare på Bäcks ägor.","ah1"
"I17529","Olofsson","Olof","7 Jun 1790","19 Apr 1860","0","Hos Per Camitz.","ah1"
"I14084","Olofsson","Olof","7 Sep 1803","17 Des 1874","0","Olof byggde nuvarande Lycka i Tobyn 1840, efter flyttning pga laga skifte.","ah1"
"I55946","Olofsson","Olof","15 Mar 1822","21 Jun 1908","0","Olof Frisk från 1846 ca.","ah1"
"I12198","Olofsson","Olof","4 Jul 1836","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Torpare Erik Hindersson från Brännåsen och dagkarls hustru Märta Larsdotter från Stubbetorp.","ah1"
"I54414","Olofsson","Peder","Ca 1480","24 Jun 1532","0","Kommandant Stockholm for Gustav Vasa, riksråd","ah1"
"I8502","Olofsson","Per","","24 Sep 1671","0","en son begrovs 12 juli 1646 i Lyrestad
ett spädt barn begrovs 10 juli 1661 i Lyrestad","ah1"
"I16566","Olofsson","Per","","Ja, ukjent dato","0","1740","ah1"
"I54005","Olofsson","Per","","Ja, ukjent dato","0","Gällarydsätten till Viggeby. Antog namnet Bese.","ah1"
"I9894","Olofsson","Per","Ca 1657","7 Sep 1712","0","Gammal.","ah1"
"I11600","Olofsson","Petter","4 Des 1785","3 Jul 1833","0","Faddrar: Sven Nilsson i Källsbo, Jonas Olofsson ibd, dr. Erik Eriksson ibd, hustru Katarina Persdotter ibd, pig. Brita Jonsdotter ibd, pig Ellika Svensdotter i Källaråsen.","ah1"
"I22053","Olofsson","Påvel","Ca 1605","Ca 1682","0","Nämnd i Karlskoga domböcker 1651, 1652, 1653, 1665, 1674, 1675, 1678, 1679, 1682.","ah1"
"I41147","Olofsson","Sten","1644","","0","Haft 14 barn.","ah1"
"I9751","Olofsson","Sven","1628","1728","0","1641 (mtl) finns det tre Olof i Valunda, Olof Larsson (son, trolig till Lars Hansson), Olof Ingemarsson och Olof Jonsson (gammal). Realistiskt är då att anta att Olof Ingemarsson är far till Sven (Ingemar Månsson är gammal 1641).","ah1"
"I8398","Olofsson","Sven","26 Jul 1721","Ett 1810","0","Tar nattvarden den 10/2 1811, därefter ingen anteckning.","ah1"
"I14961","Olofsson","Sven","14 Nov 1747","10 Jul 1783","0","3","ah1"
"I76551","Olofsson","Sven Erik","27 Aug 1916","18 Feb 1984","0","Gift 6 nov 1943.","ah1"
"I20043","Olofsson Bång","Jöns","4 Nov 1759","8 Jul 1809","0","Blev dragon 1780, var till Stockholm under kriget 1788, kom hem 1792.","ah1"
"I20043","Olofsson Bång","Jöns","4 Nov 1759","8 Jul 1809","0","Blef den 8 Juli, då han reste från fiske i Fjällen i sällskap med Land Bond Nils Olss. i Fido, kroshat af åskan, tillika med sin häst.","ah1"
"I20043","Olofsson Bång","Jöns","4 Nov 1759","8 Jul 1809","0","FreeFormatDate:16 jul 1809","ah1"
"I14533","Olofsson Grytt","Olof","1704","2 Mai 1773","0","Han avled av håll och styng efter 3 dagars sjukdom. Levat med stora fel, dock visat bättring på ålderdomen.","ah1"
"I14131","Olofsson Gyltman","Jöns","15 Aug 1722","21 Aug 1799","0","i 31 år","ah1"
"I11182","Olofsson Holm","Petter","26 Jun 1756","6 Mar 1839","0","För Hållunda rote nr 50 i Nysund.
Blev 1817 kyrkväktare i Nysund.","ah1"
"I11182","Olofsson Holm","Petter","26 Jun 1756","6 Mar 1839","0","Petter Byman.","ah1"
"I54293","Olofsson Hård","Peder","Ca 1480","24 Jun 1532","0","Väpnare, Kommendant Stockholm för Gustav Vasa","ah1"
"I28278","Olofsson Kandelin","August","14 Mar 1848","30 Nov 1929","0","Kungliga livgardet.","ah1"
"I28278","Olofsson Kandelin","August","14 Mar 1848","30 Nov 1929","0","Senare rättareoch snickare.","ah1"
"I31337","Olofsson Krok","Anders","13 Mai 1700","12 Jul 1779","0","Arvskifte 1780.","ah1"
"I31337","Olofsson Krok","Anders","13 Mai 1700","12 Jul 1779","0","Korpral vid Bergs kompani 1727.","ah1"
"I13088","Olofsson Lindkvist","Karl","8 Mai 1779","Ja, ukjent dato","0","Kom 1816 från Sirsjön och flyttar nyförlovad 1817 till Vitvesdalen.","ah1"
"I11048","Olofsson Nykvist","Jonas","31 Aug 1783","10 Sep 1845","0","1809 bodde han i Stensäng, 1815 flyttar han från Gökhult till Slättåsen. I hfl Slättåsen är det antecknat att han har felat mot det sjunde budet (Du skall icke stjäla).","ah1"
"I48583","Olofsson Oldberg","Elias","1640","1703","0","Sägs ha varit en stor, reslig man med glatt och muntert sinne med en ogemen stark och stadig röst. Blev student 1660, prästvigd 1664, skolmästare i Oviken 1670, komminister där 1680, kyrkoherde i Lit 1688 till sin död. Trivialskolans första katalog, 1679, upptar eleven Kenicius Olai, Elias halvbror. (Skuncke) Lär ha haft stark grof röst både i utspråk och sång. Någon gång före sin död hade han begärt att sonen Anders skulle bli hans efterträdare, vilket också skedde i januari 1703 vid faderns frånfälle. (Birgit Dahlsjö-Bohm)","ah1"
"I48585","Olofsson Oldberg","Olof","1600","1677","0","Född i Falun enligt Öhrnberg. Förste ägaren av Oldbergshemmanet i Näs. Stamfader till de stora släkterna Oldberg och Strandberg.
På 1620-talet har han enligt Behm flyttat till Jämtland - Kälen i Gillhov, där hans hem fick namnet Stor-Ola-buan. Efter att sedan en tid ha bott på Tjärnåkergården i Näcksta i Hackås inköpte han och bosatte sig på hemmanet Oldberg.
Gården anses ha varit bebodd i varje fall 1623.
När Jämtland 1644 erövrades av svenskarna, gjorde han den svenska krigsmakten stora tjänster.
Se även Örjan Karlsson d y född 1480. Olof ""gick till fots med sitt knyte på ryggen från hemmet i Oldberg till Göteborg och åter"", när det gällde en riksdag i denna stad. (Behm)","ah1"
"I54333","Olofsson Stenbock","Gustaf","1422","1492","0","til Erikstad & Toftaholm, Dörarp","ah1"
"I25904","Olofsson Wennerström","Nils","1696","Apr 1757","0","2","ah1"
"I9156","Olsdatter","Anne","","Ja, ukjent dato","0","Anne og Peder hadde følgende barn (minst):
Ca. 1678: Hans, overtok gården, gift med Christense Kielsdatter.
Ca. 1687: Anders, ugift i 1717.
Ca. 1691: Olle, ugift i 1717.
Golla, gift med Hans Peersen, på gården i 1717.
Mari, gift med Hemming Jonsen Kalsletten, død før 1717.","ah1"
"I44426","Olsdatter","Beret Cecilia","4 Des 1833","10 Des 1902","0","som følge av et fall
Ugift tjenestepige.","ah1"
"I9170","Olsdatter","Doreth","1680","1764","0","Antagelig var Doreth Olsdatter, som døde på Hamnvaag samme år som Anders, hans
hustru.
En «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser at sønnen Erich hadde en datter som het Doareth:
«Gaardernes Nafne:
Havnevog
Brukarar og koner:
Nils Mons: - 51 [år] og Hst. Anne Andersd. - 58 [på Lanes under Hamnvaag]
Born:
Ole Kiels: - 24, Mons Nils: - 15, Anders - 13, Kirsten - 19, Berith - 11,
Alexander Nils: f:B: [fosterbarn] - 7
Tenarar:
Ingebor Nilsd: - 58
Brukarar og koner:
Mangnel Olsd. Enke - 59
Born:
Golla Erichsd. - 27, Doareth - 20, Elen - 18, Berith Pedersd. f.B. - 4
Brukarar og koner:
Elias Ingbrigts: - 52, Elen Andersd. - 46
Born:
Anders Elias: - 20, Ingbrigt - 14, Johannes - 12, Hans - 3, Aleth - 18
Brukarar og koner:
Kristen Ingebrigts: - 48 og Hst: Margreth Haldorsd. - 40
Born:
Ingbrigt Kristens: 16 - Haldor - 15, Kristen - 4, Ingebor - 6, Berith - 3».Doreth [antagelig] og Anders hadde følgende barn (minst):
Ca. 1711: Anne, gift med Niels Mogensen Lanes, døde på Lanes i 1786.
Ca. 1716: Erich, gift med Mangnel Olsdatter, døde på Havnevog i 1769, 53 år gammel.
Doreth døde i 1764:
«Fer: Pentecost 2 [2. pinsedag]. Doreth Olsd: Havnevog 84 Aar».","ah1"
"I44420","Olsdatter","Dødfødt","28 Mar 1825","28 Mar 1825","0","dödfött","ah1"
"I44629","Olsdatter","Elen","1742","","0","80 år (urimelig, red anm)","ah1"
"I247","Olsdatter","Elen Katrine","14 Mar 1861","29 Okt 1947","0","I 1875 er hun tjenstepige ved Stakkenæs.","ah1"
"I247","Olsdatter","Elen Katrine","14 Mar 1861","29 Okt 1947","0","15.3.1861 på gravminnet.","ah1"
"I358","Olsdatter","Elen Kirstine","8 Aug 1826","23 Mar 1913","0","Hun er oppført som Elen Olsen i folketellingen 1900 som mor til Henrik Rasmusen.","ah1"
"I9182","Olsdatter","Giertrud","1580","","0","Oluf og Giertrud hadde følgende barn (minst):
Ca: 1615: Lars.
I 1648 må Oluf være død, for da svarte Gjertrud og hennes «medarfinger»
skipperskatten. Disse medarvinger var sønnen Lars og en Christen Nilsen. Christen var
sannsynligvis Gjertruds svigersønn.
I 1650 betalte Giertrud Oelsdatter skipperskatt av Grepstad. Niels Ingebridsen betalte
husmannsskatt med 2 mark penger, og Morten ga skatt som «fuld Løens dreng».","ah1"
"I1122","Olsdatter","Inger Christiana","7 Mar 1819","17 Mar 1897","0","Døde i Sørfjorden.","ah1"
"I49195","Olsdatter","Karen Marie","7 Mai 1819","13 Apr 1868","0","Fraseparert kone, legdslem.","ah1"
"I44454","Olsdatter","Kirsten","","Ja, ukjent dato","0","u ekteskap.","ah1"
"I13040","Olsdatter","Malena","","Ja, ukjent dato","0","1793","ah1"
"I44433","Olsdatter","Maria Kirstina","5 Feb 1857","13 Feb 1857","0","Av Ole Tommasen","ah1"
"I64656","Olsdatter","Marit","","Ja, ukjent dato","0","Datter til Ole Jensen og Kirsten Thomasdtr.","ah1"
"I44541","Olsdatter","Marit","1731","","0","Enken Marit Olsdatter gl: 66 aar fra Rørnes.","ah1"
"I49108","Olsdatter Kjeldsberg","Margrethe","Ca 1763","Ja, ukjent dato","0","Av Skanckefamiljen fra Røros.","ah1"
"I28982","Olsdotter","","29 Jul 1888","29 Jul 1888","0","Barnet avlidet före undfånget dop.","ah1"
"I30624","Olsdotter","Amanda Sofia","26 Okt 1869","26 Okt 1905","0","Ogift.","ah1"
"I12041","Olsdotter","Anna Lisa","1 Nov 1835","23 Jan 1921","0","(Research):Föräldrar: http://axelholm.se/valborg/000/0000/013.htm","ah1"
"I16144","Olsdotter","Anna Maria","3 Aug 1825","4 Jan 1904","0","mycket sjuklig och svag","ah1"
"I27321","Olsdotter","Augusta Amalia","4 Jun 1857","13 Nov 1912","0","Hos korgmakare Fredrik August Milde.","ah1"
"I50888","Olsdotter","Boël","1 Feb 1814","28 Mai 1876","0","(Medical):I husförslängderna beskrivs hon som krympling.
Absolution 3 gånger för lägermål.","ah1"
"I11902","Olsdotter","Britta","9 Des 1700","24 Apr 1758","0","Faddrar: Björ Bengtsson och Björ Andersson i Klippa, hustru Marit i Norra Billinge.","ah1"
"I13552","Olsdotter","Britta","28 Nov 1790","9 Des 1871","0","Andersdotter enligt Kenneth Larsson.","ah1"
"I50963","Olsdotter","Cathrina Maria","10 Apr 1845","7 Des 1922","0","Gift Vallin 14 jul 1880.","ah1"
"I12402","Olsdotter","Charlotta","15 Mar 1822","3 Des 1881","0","Arvingar: sn: Jan sn: Erik sn: Karl sn: Ivar sn: August d: Anna Maria g.m. L.P. Jansson d: Karolina g.m. L.P. Kvick","ah1"
"I20049","Olsdotter","Elin","1669","22 Aug 1749","0","Description: piga","ah1"
"I21829","Olsdotter","Elin","1692","5 Mai 1760","0","Faddrar: Olof Nilsson i Vårbo, Jonas i Grannäs, Gudmoder H. Ingeborg Hemmingsdotter","ah1"
"I11901","Olsdotter","Elin","11 Aug 1698","","0","Faddrar: Lars i Källsbo, Bengt i Klippa, hustru Maria i Tomasbråten.","ah1"
"I11898","Olsdotter","Elin","16 Nov 1703","11 Mai 1753","0","Faddrar: Björ i Tomasbråten, Olof i Mickelsrud, hustru Karin i Norra Billinge.","ah1"
"I7870","Olsdotter","Gunhild","","Ja, ukjent dato","0","Levde ca. 965.
Adam av Bremen forteller at kong Harald mottok dåpen sammen med sin hustru, GunhildÐ, og at minnet om kongen og hans hustru GunhildÐ skal leve evig i Bremen. Ut over dette kjenner vi ikke det minste til Gunhild, men det er sannsynlig at kong Haralds datter Gunhild er oppkalt etter sin mor. I så fall har vi en bekreftelse på dronning Gunhilds eksistens.
Gunhild var antagelig mor til Svend Tjugeskjegg.","ah1"
"I30627","Olsdotter","Hanna Maria","10 Des 1880","23 Jun 1973","0","Ogift.","ah1"
"I13785","Olsdotter","Ingrid","1675","Ca 1760","0","Uppförd i husförhöret 1759 i Skåre och Annas familj, direkt efter Anna.","ah1"
"I22349","Olsdotter","Johanna","5 Feb 1826","12 Mai 1914","0","Från Nysund.","ah1"
"I10194","Olsdotter","Johanna","6 Apr 1827","4 Jun 1902","0","Hos dotter Maria Lovisa och hennes familj.","ah1"
"I18718","Olsdotter","Johanna","26 Sep 1829","3 Mar 1912","0","Fattighjon.","ah1"
"I7721","Olsdotter","Johanna Maria","2 Jul 1863","Ja, ukjent dato","0","Av L Edgren","ah1"
"I28442","Olsdotter","Kajsa","3 Apr 1796","26 Des 1868","0","Oäkta.","ah1"
"I11850","Olsdotter","Kajsa Johanna","13 Des 1841","30 Jan 1928","0","Ogift.","ah1"
"I12921","Olsdotter","Karolina","4 Des 1836","17 Jun 1910","0","Ogift backstugusittare.","ah1"
"I11231","Olsdotter","Katarina","Mai 1736","25 Des 1819","0","84 år 7 mnd
Änka.","ah1"
"I16312","Olsdotter","Katarina","11 Feb 1756","Ja, ukjent dato","0","Från Säldebråten.","ah1"
"I11013","Olsdotter","Katarina","8 Des 1777","30 Jan 1778","0","svullnad","ah1"
"I26556","Olsdotter","Kerstin","4 Mai 1805","5 Mar 1891","0","(Research):Kallas Karin i de flesta husförslängder.","ah1"
"I10490","Olsdotter","Kristina","4 Des 1760","15 Jun 1763","0","koppor","ah1"
"I12004","Olsdotter","Lisa","1783","19 Okt 1843","0","Från Hova.","ah1"
"I16465","Olsdotter","Lisa","19 Sep 1791","24 Mai 1873","0","Ogift fattighjon.","ah1"
"I25155","Olsdotter","Lisa","8 Mar 1804","18 Okt 1855","0","kolera","ah1"
"I12778","Olsdotter","Lovisa","24 Mar 1843","24 Jun 1843","0","Endast socknen anges som födelseort då fadern är registrerad som lösdrivare.","ah1"
"I12778","Olsdotter","Lovisa","24 Mar 1843","24 Jun 1843","0","På socknen.","ah1"
"I35613","Olsdotter","Margareta","1699","Ja, ukjent dato","0","1700","ah1"
"I13890","Olsdotter","Maria","","9 Apr 1870","0","12. jul 1801","ah1"
"I11903","Olsdotter","Maria","12 Aug 1706","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Björ Bengtsson i Klippa, Björ Andersson ibidem, hustru Maria i Tomasbråten.","ah1"
"I10781","Olsdotter","Maria","20 Mar 1779","14 Des 1846","0","Faddrar: Sven Olofsson i Klippa, Håkan Olofsson i Eka, dr. Olof Svensson i Klippa, hust. Maria Olofsdotter ibd, pig. Katarina Jonsdotter vid Liden, pigan Margareta Svensdotter i Kvarntorp.","ah1"
"I74759","Olsdotter","Maria","29 Apr 1802","16 Jan 1885","0","Dotter till Olof Pärsson och Katrina Jansdotter.","ah1"
"I11022","Olsdotter","Maria","9 Sep 1814","Ja, ukjent dato","0","Testes: Ulrik Berg i Gökhult och dr. Björ Olsson i Källeråsen.","ah1"
"I11022","Olsdotter","Maria","9 Sep 1814","Ja, ukjent dato","0","Barnet föddes i Hasselby och Kvistbro socken och döptes av dr. Petter Broman i Kvistbro.","ah1"
"I10446","Olsdotter","Maria Lisa","28 Sep 1817","27 Jan 1890","0","Vittnen: Karl Karlsson och h. Lisa Jonsdotter i Vårbo.","ah1"
"I10446","Olsdotter","Maria Lisa","28 Sep 1817","27 Jan 1890","0","Oäkta.","ah1"
"I31849","Olsdotter","Regina","28 Aug 1806","10 Jul 1860","0","46 pliktat för det hon utlämnat arsenik.","ah1"
"I11982","Olsdotter","Sara Stina","7 Mar 1814","17 Jun 1910","0","Änka.","ah1"
"I31377","Olsdotter","Sigrid","1712","3 Jan 1766","0","Sjuknade 4de dag jul af Håll och styng och somnade d. 3. januari.","ah1"
"I11396","Olsdotter","Stina","11 Nov 1798","20 Des 1850","0","Faddrar: Petter Janss. I Gällsjötorp, dr. Olof Jansson i Löfnäs, Hust. Maria Jansd. I Gällsjötorp, Pig. Britta Bengtsdotter i Wästanbäck.","ah1"
"I28272","Olsdotter","Stina","1 Aug 1826","9 Des 1913","0","Införd i lösdrivarlängden 1855-1866.","ah1"
"I21085","Olsdotter Skotte","Lisa","1 Apr 1804","Ja, ukjent dato","0","Rymde våren 1854 till Amerika.","ah1"
"I12030","Olsdotter Widstrand","Anna Stina","10 Jun 1800","28 Apr 1881","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I46649","Olsen","Anna Helene","1845","23 Mai 1909","0","1847?","ah1"
"I4281","Olsen","Birger","15 Des 1910","21 Apr 1947","0","på sjøen","ah1"
"I5190","Olsen","Bjarne","28 Mai 1940","5 Mar 1952","0","Forulykket.","ah1"
"I4284","Olsen","Bjørnar Jenberg Johannes","20 Okt 1938","1966","0","Forulykket.","ah1"
"I47398","Olsen","Dødfødt","1826","1826","0","dödfött","ah1"
"I240","Olsen","Einer","1596","1670","0","Bygslet Svensby i 1661.","ah1"
"I6227","Olsen","Elling Kristian","15 Jan 1885","11 Feb 1962","0","bl a","ah1"
"I13041","Olsen","Erik","","Ja, ukjent dato","0","Av Ole Olsen, skolemester","ah1"
"I44533","Olsen","Hans","1777","","0","8 dager gl:","ah1"
"I3621","Olsen","Håkon","10 Jun 1907","7 Sep 1953","0","forulykket","ah1"
"I419","Olsen","Jakob","","","0","kopper","ah1"
"I47082","Olsen","Johan","1 Mar 1834","4 Mar 1834","0","4 fager gml.","ah1"
"I3759","Olsen","Johan Fredrik","1807","26 Okt 1884","0","I tjeneste hos kjøpmann Figenschou - hvor også Ane Marta tjente.","ah1"
"I3597","Olsen","Karesius","9 Mar 1901","1936","0","Forulykket.","ah1"
"I403","Olsen","Lars","1875","Ja, ukjent dato","0","Han er oppført som udøpt guttebarn.","ah1"
"I403","Olsen","Lars","1875","Ja, ukjent dato","0","hos sin søster Elen","ah1"
"I403","Olsen","Lars","1875","Ja, ukjent dato","0","Description: udøpt ved folketellingen","ah1"
"I413","Olsen","Nils","1771","2 Jun 1852","0","hos datteren","ah1"
"I44461","Olsen","Ole","Ca 1733","","0","el. Sjursnes","ah1"
"I5053","Olsen","Ole","1735","1810","0","Digitalarkivet: Døypte i Bergen 1668-1815:
Ole, far Ole, mor Dor*,
Dåpsdato Dåpsår Namn Fars førenamn Fars etternamn Mors førenamn Mors etternamn Merknad Kyrkje
43373 Nov 27 1738 Ole Ole Wasvig Dorethe Olsdtr NK
43979 Des 02 1742 Ole Ole Jacobsen Vasvig Dorthe Olsdtr ved Nøs. NK
44128 Okt 20 1743 Ole Ole Pedersen Dorthe Johanne Æverstdtr i H.F.smug NK
46042 Nov 16 1755 Ole Ole Helland Dorthe Sørensdtr NK
46375 Mar 23 1758 Ole Ole Olsen Helland Dorthe Sørensdtr NK","ah1"
"I13043","Olsen","Ole","1751","1813","0","1753","ah1"
"I13043","Olsen","Ole","1751","1813","0","60 år","ah1"
"I3760","Olsen","Ole","1769","","0","Ole ble under krigen i 1809 tatt til fange på Refsholmen av engelskmennene, som skulle ha los til Hammerfest. Byen ble inntatt og plyndret 22. juli. Om Ole Olsen er blitt drept under kampene her eller i prisonen er vel vanskelig å få rede på.","ah1"
"I246","Olsen","Peder Johan","16 Feb 1860","30 Mai 1944","0","16.2.1862 på gravminnet.","ah1"
"I246","Olsen","Peder Johan","16 Feb 1860","30 Mai 1944","0","I folketellingen 1875 er hans titel ""hjelper Faderen"".","ah1"
"I9841","","","","","","",""
"I69721","Olsen","Sølfest","15 Nov 1818","11 Jan 1900","0","Alderdom.","ah1"
"I3747","Olsen Borlund","Anders","1778","1808","0","(Medical):Likpreken 2. pinsedag 1809 i Karlsøy kirke over de som 1808 ble borte på sjöen.","ah1"
"I6666","Olsen Bugge","Jørgen Christian","","9 Aug 1823","0","på sjøen","ah1"
"I9216","Olsen Grepstad","Lars","1617","1676","0","Gården Sandvik har nok hatt bosetning tilbake til førkristen tid, gravhauger på stranda
innom gården tyder på det. Men da den i eldre tid ble ført under Grepstad hvor sorenskriveren i
Hillesøy bodde, er det vanskelig å fastslå hvor de enkelte oppsitterne bodde før omkring år
1700. En kan nesten med sikkerhet fastslå at Lars Olsen og Niels Høg, som nevnes under
Grepstad i 1664, hadde sin halve våg jord på Sandvik. Mye tyder på at også enken Lea
Christophersdatter som nevnes i 1701, bodde på Sandvik. Gården nevnes først med eget
navn i 1838-matrikkelen.
Lars var sønn til Oluf Eidissen og Giertrud Olsdatter og antagelig far til Barbro, gift med
Kiel Torleifsen Strømmen.
I årene 1650-51 er Lars oppført som eier av en jekt på 16 lesters drektighet. Det er
mulig at denne Grepstadjekta hadde bygdefarsretten i Hillesøy før Tussøy fikk denne. Han var
samtidig postbonde i Tromsødistriktet.
Han hadde følgende barn (minst):
Barbro (antagelig), gift med Kiel Torleifsen Strømmen.
Ca. 1661: Ole, bondelensmann.
Gertrud, gift med Halvor Pedersen, antagelig halshogd i 1692.
Lisbet, antagelig dømt til døden i 1692.
Gertrud og Lisbet omtales i skiftet etter Halvor Pedersen i 1692.
I manntallet fra 1664 er Lars oppført under Grepstad, nå 49 år gammel:
«Gaarde.
11. Grebstad 1½ W. [fisk].
Opsiddere.
Lars Olsen - 49 A. - 1 W.
Niels Høg - 29 Aar - ½ W.
Drenge.
Niels ... - 13 Aar».
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Grebstad - 1½ W. - Paalagt ½ W. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Lauritz Olluffsen
Landschyld: 4 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 12 Mark.
Føder:
Kiør: 5.
Smaller: 6.
Heste: 1.
ibmd Niels Høgh
Landschyld: 2 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 9 Mark.
Føder:
Kiør: 3.
Smaller: 9.
Goed Brendefang och Gresgang. Derfor paalagt - ½ W».
Lars levde enda i 1676.
I 1692 ble det avholdt et dramatisk skifte på Grepstad etter svigersønnen til Lars,
Halvor Pedersen:
«Grebstad Udj Hillesøe Tingsted.
Kongl: May:tr. Soren Skriver, Søfren Peders: Boyøe, Vorderings Mænd Erick Peders:
Hafnevog og Joen Gregers: Giøre Witterligt at Ao: Christi 1692 dend 20 April var Wi Paa
Rettens Veyne forsamblede, Paa Grebestad Udj Hillesøe Tingsted, J Halvor Peders: Boe, som
grovelig Sig Udj Leyer Maal og Blod Skam, Hvorfor Seet med Guds og Lougens Lov, Udj Sit
Egteskab med sin Egte qvinde Gertru Larsdatter fulde Søster Nafnl: Lisebet Larsdatter, Udj
Huisverende Boe effter anvisning er bes... Registre og Taxerit som følger.
....
Og saa som den fattige qvinde Giertru Larsdatter for forne Hendis Mand for Sette Skyld,
ej kand eller bør Miste Sin Andehl udj Boens Ringe Formue effter som dend U-skyldige ej bør
lide skade for dend Skyldiges forseelses Skylde ... tillegges Hende dend Halve fo.. af boes
Formue som er
....»
På denne tiden ble Halvors leiermål med svigerinnen sett på som en meget alvorlig
forbrytelse. Forfatteren av bygdeboka antyder at Halvor kan ha blitt halshugget og Lisbeth blitt
puttet i en sekk og søkket på havet, slik var den tidens rettspraksis. Justisprotokollene er ikke
bevart, så det er nok ikke mulig å finne deres dom og skjebne.
Manntallet i 1701 oppgir:
«Ellers findes Effterskrefne J Hillisøe Tingsted som Hører Til Tromsøe Menighed:
...
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
Slet Vilkor. Dog er Creditert fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Grebstad.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
Ole Lars: - 40.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Niels Lars: - 32.
Foster Søn Peder Halfvors: - 13.
Bernt Hans: fra ... - 12.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
Enchen Lea.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Foster Søner
Jens Peders: - 24.
Anders Jens: fød i Bergen - 13».
Fra 1715 eller noe før, vet vi at bondelensmannen Ole Larsen bodde på nåværende
midtre gårdsbruk på Sandvik. Han nevnes ofte i denne tid ved skifter og i forbindelse med
Tjervikmordet i Malangen. Lensmannens sabel, et huggvåpen som hørte med til bestillingen,
var enda å se hos etterslekta på gården i 1890.
Etter matrikkelen i 1723, hadde Grepstad to oppsittere. Det var bonden Ole Larsen og
sorenskriveren i Troms, Asmus Rosenfeldt. Asmus var sorenskriver fra 1709 til 1744, men
levde etter 1744. I denne tid ble tingene ofte holdt på Grepstad. Rosenfeldt var dommer i
mordsaken mot Birte og Benjamin Olsen som begge satt fengslet på Grepstad. Sagnet forteller
at skrivergården brant ved løsild, og det er nok rett. For da en senere oppsitter gravde ut en
potetkjeller på tomta der gården sies å ha stått, ble det funnet mengder av trekull og smeltet
glass.","ah1"
"I9462","Olsen Hage","","1782","","0","FreeFormatDate:10 dgr","ah1"
"I49091","Olsen Jøraholmen","Ole","22 Sep 1814","26 Mar 1887","0","Ole Olsen Jøraholmen ble født 22. september 1814 i Folldal, som den eldste av barna til Ole Pedersen Grøtlien (Ol' Persa) og Randi Olsdatter. I 1828 vandret Ole Pedersen Grøtlien alene fra Folldal til Alta, og etter å ha sett gode jordbruksmuligheter her, gikk han i 1829 tilbake til Folldal for å hente å kone og barn. Da han kom tilbake til Alta, kjøpte han gården Lampe.
Ole Olsen Jøraholmen drev transport av malm fra gruvene i Raipas til Kvænangen. Han startet senere en gård på eiendommen sin. Etter å ha sett store forekomster av skifer i Pæska, fikk han det første utmål i 1859 og produserte som forsøk noen hundre takstein til sykehuset i Skaialuft. Dette regnes som starten på skifernæringa i Alta. Ole leverte også takstein til Alta kirke, og den første Haraldstøtta som Kong Oscar II avdukket i 1872.
I 1880-årene kom de første britiske sportsfiskerne til Alta, og de bodde på Jøraholmen hver sommer til frem til 2. verdenskrig. Blant dem var hertugen av Roxburghe. Charles Ritz og Joseph Pulitzer Jr. var også ivrige gjester. Ole Olsen Jøraholmen satt flere år i Herredstyret i Alta.","ah1"
"I49091","Olsen Jøraholmen","Ole","22 Sep 1814","26 Mar 1887","0","(Research):Fikk totalt 16 barn i de to ekteskapene.","ah1"
"I49091","Olsen Jøraholmen","Ole","22 Sep 1814","26 Mar 1887","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I49491","Olsen Lampe","Kristoffer","26 Aug 1819","1868","0","Fra Tverrelvdalens slektshistorie;
Kristoffer overtok gården Lampe.
Gården ble delt mellom hans to gjenlevende sønner Paul og Richard ved Kristoffers død i 1868.","ah1"
"I9229","Olsen Spildra","Michel","","Ja, ukjent dato","0","Navnet Malangen er gammelt, helt fra den grå oldtid da menn av norsk ætt og mål
første gang kom til fjorden og ga den navn. Det er sammensatt av de gammelnorske ord
«malr», som betyr pose eller sekk, og «angr» som er et vanlig gammelnorsk ord for fjord. At
dennne fortolkning er riktig, bekreftes av navnene Målselv, Målsnes og Målsjord, som er
avledet av en sideform «máll», som har vekslet med «malr». «Malangr» betyr altså
Posefjorden. At navnet er betegnende, det kan ingen være i tvil om som har reist fjorden inn
eller ut, og sett hvordan den på flere steder kniper seg sammen til smale partier, med bredere
og åpne fjordstykker og botner innenfor.
Nordmenn fra Kyst-Norge flyttet inn i Malangen på slutten av 1500-tallet og utover
1600-tallet. I Balsfjorden skjedde det i flere bølger, sist på 1600-tallet og fra 1730 og utover.
Innflytterne kom fra kysten av Troms og sørover til Salten, Helgeland og Trøndelag. Tidligere
reindriftssamer ga dessuten opp reindrifta og ble bofaste. Det skjedde vesentlig utover
1700-tallet og særlig etter 1750. En del kvæner kom dessuten over Kjølen under og etter den
store nordiske krig.
I de eldste skattelistene omtales alle sjøsamene på nordsiden av fjorden under
«Malångers by» uten nærmere stedsangivelse. Ordet «by» er en svensk oversettelse av det
samiske ordet «sii:da». En sii:da besto av en gruppe mennesker som levde innenfor et
nærmere angitt ressursområde som var avgrenset i forhold til andre sii:da-områder. Antagelig
hadde sjøsamene fra først av sine sesongboplasser, fortrinnsvis vinter og vår, ute i fjorden, ut til
Spildra - «Spildar Sii:da» -, Bakkeby og Sand.
I løpet av «baggernes offensiv» på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet
ble sjøsamene trengt tilbake til tidligere sommerboplasser, lenger inn i fjorden: Nordby,
Nordfjordbotn og Aursfjord. Da trykket fra den jordbrukende befolkning økte ytterligere, ble
samene trengt ut i marka til tidligere høstplasser, til Fjellbygda, Nordfjordheia og til området sør
og øst for Aursfjorden. Bare Skutvik forble «finnerydning» og sjøsamenes siste bastion nede
ved sjøen. De andre områdene ble gårder som etter hvert fikk en norsk jordbrukende
befolkning. I 1599 gikk den egentlige nordmannsbygda inn til Spildra, mens det i finnefjorden
innenfor hadde satt seg ned noen få nordmenn ifølge Claus Urne.
Spildra omfattet øya, nesset og bukta, og kan ha blitt ryddet sist i 1580-årene av
Rennild Oluffsen, dersom han ikke alt satt på den tidligere. Vårt kildemateriale er for spinkelt til
å fastslå dette med sikkerhet.
Rennild var en av de tre brukerne som ble nevnt under Furø i skattemanntallet fra
1567. Her finner vi de tre eldste navngitte «bumenn» i Malangen, nemlig Edis Nielzenn, Oluff
Ediszønn og Rennild Oluffszønn. Etter navnene å dømme kan de være far, sønn og
sønnesønn. De betalte hver ½ vog i leding. Per Rønildsen, som er en av brukerne på Spildra i
1610, kan ha vært sønn til Rennild og enten ha overtatt en del av gården eller ha ryddet den
sist på 1500-tallet.
På gården finner vi også Michel Olsen som satt med halve Spildra i 1610. Det er ikke
kjent når Michel ble født, hvor han kom fra, eller hvem som var hans hustru. Michel han kan ha
vært svoger til Per Rennildsen. I så fall kan Michel's kone ha vært en datter til Rennild
Oluffsen.
Michel hadde følgende barn (minst):
Ca. 1611: Peder, overtok halve gården.
Oluf, overtok halve gården.
Eidis.
En datter, navn ukjent.
I 1620 har Michel overtatt den andre halvparten av Spildra etter Per Rønildsen's enke,
og satt dermed med hele gården.
Landskatt til Martini i 1624 viser:
«Skatte Manndtalls Register Offuer Trumsø Lehnn Anno 1624:
Hillisøe Tinngstedtt - Husmend Eller Ringere Strandsidder:
Spilderen.
Michell Oellsen - 3¾ ort».
I 1645 har sønnen Peder overtatt halve bruket:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Hillisø Thingstedt.
Spilderen.
Michel Oels: - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Hans Sønn - 8 sh.
Hans Daatter 8 sh.
Thieniste Pige - 8 sh.
Noch Een Thieniste Pige - 8 sh.
Peder Michels: - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Hans Thieniste Pige - 8 sh.»
Skattematrikkelen fra 1647 for «Hillisøe Thingsted» viser at Michel nå er borte, sønnen
Oluf har overtatt etter ham:
«Ytter Spilderen 2 pd. [1 våg = 3 bismerpund]
Olluff Michelsenn 2 pd.
Kongens gresleige».
Det betales ½ dr. i skatt.
Ved manntallet i 1666 brukte Peder Michelsen all jorden alene.","ah1"
"I5164","Olsen Stordal","Ole","1789","23 Okt 1870","0","Gårdbruker og leilending;6 stk stort kveg, 12 stk får, 1/2 bygg, 1/2 poteter.","ah1"
"I5164","Olsen Stordal","Ole","1789","23 Okt 1870","0","Fattiglem.","ah1"
"I9217","Olsen Tennæs","Lars","Ca 1663","1759","0","Da det her ikke synes å være noen elv, står første ledd i Tennæs sannsynligvis for
fuglenavnet «Tenna» (gammelnorsk Þerna).
I følge «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» av Anders Ole Hauglid,
kom Lars og Marit nordover fra Trøndelag sammen med sin datter og svigersønn i 1731, og slo
seg ned på Indre Tennes.
Alvin Andreassen påviser i sin artikkel «Litt mer om den første bosetningen på Tennes i
Balsfjorden» at dette ikke er korrekt:
«Lars Olsen var i 1731 en eldre mann som neppe la ut på en slik ekspedisjon
den gangen. Anders berettet på Tinget i 1739 at de hadde begynt å rydde på Tennes for ca. 6
år siden, det kan tyde på at de ikke kom dit inn før i 1732-33 og sønnen Lars er født en del år
senere. Lars Olsens sønn, Jacob Larsen, tinglyser på Sommertinget i 1733 sin bygsel på
Vågnes (gården Skittenelv), og han var alt da gift med Kirsten Endresdatter fra Ulsfjorden og
de hadde barn. Han kunne således neppe ha vært inne i Balsfjorden. Lars' datter Anna
Larsdatter nevnes i moren Marith Baardsdatters skifte i 1751, men man kan ikke finne Anna i
Balsfjorden.
Jens Villumsen Ebeltoft «Klokker» kom til Tromsø omkring 1696 og bodde på
Sør-Langnes. En søndags ettermiddag ca. 1702 vandret han oppover bakkene fra «byen» på
vei hjem. Det gikk noe tregt da han dro på to ung-værer; og den som har prøvet det, vet hvor
gjenstridige de karene kan være. Bak ham kom et yngre ektepar. Mannen ba kona si hjelpe
Jens litt med å jage på ungdyra. Kanskje bar han selv på noe tungt siden han ba henne hjelpe
Jens. De fulgte klokkeren til hans hjem og gikk så selv til sitt, så de måtte bo på Langnes. En
helt hverdagslig hendelse som i grunnen slutter her. Og årene gikk, hele 20 år, og
sauebukkene var nok for lengst oppspist.
På gården Sandnes [Tromsøya] bodde Hemming Rynildsen. Han var ca. 20 år i
1700 og sønn til Rynild Hemmingsen. I noen år i 1720-årene delte han bygselen med sin bror
Rasmus Rynildsen. Denne Hemming ser ut til å ha vært en notorisk bråkmaker. I en del år er
han årlig stevnet for Tinget for slagsmål, overfall, beskyldninger, leiermål og skatte- og
avgiftsunndragelser(!), som tydeligvis ikke var ukjent den gangen. Til overmål møtte han ikke
på tinget til tross for lovlig stevning. Til slutt mistet man tålmodigheten med ham og han ble
stevnet for ringeakt for retten. I 1724 ble han dømt til «anseelige bøder at utrede» og om han
ikke klarte det, ble han henvist «til festningens arbejde». Muligens betalte han, for i 1726 er
han oppe i en ny leiermålssak. Etter 1728 hører vi ikke mer om ham, kanskje satt han da
innenfor festningsmurene.
Til Sommertinget i Grundfjord i 1721 ble Hemming innstevnet av Jens Klokker for
grove beskyldninger. Hemming hadde vært innkalt til prosten på grunn av avgifter han ikke
hadde betalt. Hemming benyttet da anledningen til, i andres nærvær, å beskylde Jens Klokker
for å ha stjålet disse to værene 20 år tidligere, og han kalte Jens en «reinspil og værfad», hva
det nå måtte bety. Dette kunne ikke klokkeren ha sittende på seg. Hemming møtte ikke opp
på tinget, så saken ble utsatt til neste ting. På neste ting ble saken behandlet selv om
Hemming glimret med sitt fravær. Det ble en stor sak av det, selve klokkeren var jo innvolvert,
og en rekke vitner ble innkalt slik at vi får kjennskap til en rekke personer. Og først nå i
1721-22, hele 20 år senere og takket være to gjenstridige ung-værer, får vi vite hvem det
unge ekteparet var som vandret sammen med Jens Klokker over til Langnes den søndags
ettermiddagen: Det var Lars Olsen og Marith Baardsdatter!
Marith blir spurt av retten hvor lenge det var siden dette hendte. Hun tenker
seg om: «Mitt eldste barn er 23 år gammelt nå, nr. 2 er 21 år - og nr. 3 er 19 år». «Jo», sier hun,
«det hendte mellom 2. og 3. barn, altså for 20 år siden». Lars kunne bare stadfeste det som
kona hadde fortalt. De oppgitte aldrene passer på de eldste barna til Lars og Marith, som vi
senere finner på Tennes i Balsfjorden. I 1702 er en Lars Olsen 30 år gammel og oppført som
dreng/tienestekarl hos Jens Villumsen på Langnes. Det kan neppe være noen andre enn
«våre» Lars og Marith det er snakk om, og de bodde altså i Tromsø hele 30 år tidligere enn
vi har antatt. Det kan forklare hvorfor sønnen deres, Jacob Larsen, kom til Vågnes alt i 1733,
han var jo lokalkjent i området helt fra barndommen av. Datteren Anna var vel aldri med inn til
Tennes, men kanskje alt da gift og bosatt annet sted. Disse forholdene kan kanskje også
forklare de nære giftermålene som man ser mellom Tennes og Langnes i de etterfølgende år.
En del år senere er det en Lars Olsen på Langnes som blir tiltalt for leiermål med sitt
nest-søskenbarn Golla, men han blir gift med henne og senere bosatt eller tilholdene på Tisnes,
så det er ikke vår Lars.
Navnet Baard er det lite av i Tromsø-distriket omkring 1700. Ca. 1704 kom en
Baard Nielsen som bruker til Tønsnes, men han var av samme alder som vår Marith
Baardsdatter.
Anders Andersen kom nok fra Vanvikan, men nok noen år tidligere enn vi
trodde. Han ble gift med Malene Larsdatter i Tromsø og der fikk de sine første barn. Og at
presten i Tromsø har nevnt for ham de gode muligheter for nyrydning i Balsfjorden er meget
sannsynlig. Så jeg tror nok at da Lars Olsen og hans svigersønn Anders Andersen dro inn til
Tennes omkring 1732, var de vel kjent i dette området. De hadde sikkert vært inne i fjorden
tidligere for å orientere seg litt om forholdene.
Jens Klokker vant rettsaken og fikk oppreisning. Det hører med til saken at da
Jens var med og forkynte dommen for Hemming, overfalt den gode Hemming like godt
klokkeren. Så for dette forelå det fra Jens ny anmeldelse på Hemming ved Sommertinget i
1723, men Hemming møtte ikke.»
Manntallet fra 1701 viser:
«Endog findes Efter Skrefne Udj Helgøe Tingsted og Hører til Tromsøe Sogn og
Menighed:
Opsidernis eller Leilend. Stand og Vilkor:
Klocher:
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Sør Langenes.
Opsidernis eller Leylend: Nafne:
Jens Willums: 34 Aar.
Sønnernis Nafne:
Willum Jens: 1 Aar.
Drengis Nafne:
Lars Olsen 30 Aar».
På gården bodde også Jacob Larsen, 80 år gammel, «Af ringe tilstand».
I 1741 befarte nyrydningskommisjonen nyrydningene i Balsfjorden. På Tennes ble
skyldsetningsforretning avholdt 24.08.1741. Grenseskillet ble satt fra Ingerberget
(Jegerberget) til Holmenelven. Jorden ble funnet å være skrind og myret, men ble ansett med
tiden å kunne forbedres til gressvekst, men ikke til kornsed. Ved hjelp av skav og muldfôr
kunne det fødes 5 kyr. Det var tilstrekkelig bjørkeskog, men intet fiskeri bortsett fra «en kokfisk
undertiden». Bruket ble skyldsatt for 1 pund 12 merker.
Lars kunne ikke vise noe skriftlig bevis på at han hadde fått tillatelse til å slå seg ned i
fjorden. Han henviste til muntlig tillatelse fra godsforvalterens fullmektig (Michel Hvid?), og også
de fikk fortsatt sitte på den jorda som de hadde ryddet.
Disse to første rydningsmenn på Tennes, Lars og svigersønnen Anders Andersen,
bodde ifølge Magelsen antagelig begge på den såkalte «Gammelgaard», og synes å ha brukt
jorden i fellesskap da det i skyldsetningsforretningen av 1741 kun nevnes et bruk. I henhold til
Anders Ole Hauglid slo imidlertid Lars og kona Marit seg ned på Indre Tennæs. Her ble yngste
datteren, Kirsten, gift med Nils Haldorsen som fortsatte jordbruket etter svigerforeldrenes død.
Lars døde i 1759, det er vanskelig å lese kirkeboken for dette året da skriften er meget
svak:
«Maria Die [Maria bebudelsedag] blev Lars Ols: Tennes i sin Alder 96½ aar begravet».","ah1"
"I33332","Olsson","Aina Emma Linnéa","13 Mar 1914","11 Feb 1995","0","Ogift.","ah1"
"I24356","Olsson","Alfred","29 Sep 1862","Ja, ukjent dato","0","Obestämd ort enligt hfl.","ah1"
"I24356","Olsson","Alfred","29 Sep 1862","Ja, ukjent dato","0","Efter moderns död inackorderad han hos Jan Andersson i Slåttåsen för 32 Rd därav 2 Rd för kläder.
Dessutom lämnades till Jan Anderssons dotter, för vård av barnen och skötsel av den avlidna 2 Rd Rm.","ah1"
"I24356","Olsson","Alfred","29 Sep 1862","Ja, ukjent dato","0","Efter moderns död inackorderad för 32 Rd derav 2 Rd för kläder.","ah1"
"I41742","Olsson","Allan Charles","1 Okt 1899","3 Nov 1976","0","Oäkta.","ah1"
"I62675","Olsson","Anders","1665","1726","0","Det är mantalsfört en bonde Olof i Kvarntorp 1664.","ah1"
"I7363","Olsson","Anders","4 Apr 1763","22 Jul 1847","0","Från Tockenkarl.","ah1"
"I12995","Olsson","Anders","18 Nov 1763","Ca 1833","0","Från Likaluten.","ah1"
"I11020","Olsson","Anders","1 Apr 1810","9 Mar 1864","0","Från Klippan.","ah1"
"I11020","Olsson","Anders","1 Apr 1810","9 Mar 1864","0","Från Källsbo.","ah1"
"I11020","Olsson","Anders","1 Apr 1810","9 Mar 1864","0","Faddrar: Jonas Andersson och dess hustru Maria Jonsdotter fr. Kjälleråsen","ah1"
"I12568","Olsson","Anders Gustav","12 Jul 1832","11 Apr 1917","0","Kyrkovaktare 1900.","ah1"
"I12568","Olsson","Anders Gustav","12 Jul 1832","11 Apr 1917","0","Flyttar då tillbaka till Nysund. Dräng i Sälsjön, Visnum till 1857 då han flyttar till Prästgården, Visnum.","ah1"
"I12573","Olsson","Anders Gustav","21 Sep 1841","13 Mai 1912","0","Vittnen: torparen Jan Jansson ifrån Marken och h Kajsa Jansdotter ifrån Högmon.","ah1"
"I36535","Olsson","Anna","23 Sep 1884","19 Okt 1969","0","Ogift.","ah1"
"I47845","Olsson","Anna Maria","1 Aug 1893","25 Mar 1985","0","Ogift.","ah1"
"I51477","Olsson","Anna Matilda","2 Jul 1882","16 Des 1927","0","Ogift.","ah1"
"I46115","Olsson","Artur Einar","10 Mai 1900","17 Jan 1991","0","Ogift.","ah1"
"I36536","Olsson","August","10 Okt 1886","19 Sep 1958","0","Änkeman 27 jun 1925.","ah1"
"I56837","Olsson","Birger Artur Harald","12 Nov 1914","21 Nov 1944","0","Ogift.","ah1"
"I58075","Olsson","Carl Vilhelm","4 Jan 1846","8 Okt 1912","0","Som fosterbarn till Jan Bast och Britta Maria Carlsdotter.","ah1"
"I58075","Olsson","Carl Vilhelm","4 Jan 1846","8 Okt 1912","0","Oäkta.","ah1"
"I18645","Olsson","Charlotta Vilhelmina","13 Mar 1883","4 Nov 1919","0","Dopvittnen: Eg. Per Fredrik Eliasson o h h Sara Kristina Jonsdr från Gisselnäs.","ah1"
"I27318","Olsson","Dödfött","15 Feb 1849","15 Feb 1849","0","dödfött","ah1"
"I30517","Olsson","Ellen","20 Mai 1880","14 Mai 1903","0","Ogift.","ah1"
"I47844","Olsson","Ellen Elisabet","17 Mai 1892","22 Jun 1984","0","Ogift.","ah1"
"I72940","Olsson","Ellen Maria","28 Mai 1870","4 Sep 1950","0","Flyttade med modern till Herrljunga men blev inlöst på barnhuset i Stockholm.","ah1"
"I55974","Olsson","Elsa Ingeborg","19 Jan 1905","5 Jan 1989","0","Ogift.","ah1"
"I45155","Olsson","Elsa Ulrika","11 Jun 1894","3 Aug 1979","0","Ogift.","ah1"
"I41280","Olsson","Emma","30 Apr 1888","18 Mai 1963","0","Ogift.","ah1"
"I47848","Olsson","Emma Kristina","11 Mai 1899","10 Mai 1989","0","Ogift.","ah1"
"I47847","Olsson","Emmy Maria","19 Sep 1897","26 Jan 1933","0","Ogift.","ah1"
"I21035","Olsson","Erik","1797","1 Jun 1851","0","bråck","ah1"
"I7695","Olsson","Erik","21 Sep 1825","14 Jan 1915","0","Understödstagare.","ah1"
"I12200","Olsson","Erik","25 Jul 1827","6 Jun 1911","0","Senare torpare i Högdebråten och brukare i Runnebol.","ah1"
"I12200","Olsson","Erik","25 Jul 1827","6 Jun 1911","0","Faddrar: Olof Olsson o h h Maria Andersdotter ibidem.","ah1"
"I19786","Olsson","Erik","10 Okt 1832","20 Apr 1913","0","senast
Innan dess ägare i Lämåsen.","ah1"
"I12773","Olsson","Erik","16 Jan 1833","13 Sep 1893","0","Arvingar: sn: Gustav sn: Erik d: Lovisa.","ah1"
"I15876","Olsson","Erik August","15 Sep 1848","1 Mar 1912","0","Ogift.","ah1"
"I16585","Olsson","Erik Johan","5 Feb 1858","15 Okt 1911","0","Ogift.","ah1"
"I16684","Olsson","Ernst Filip","5 Jun 1879","13 Jan 1966","0","Ogift.","ah1"
"I26403","","","","","","",""
"I22674","Olsson","Gottskalk","1694","23 Jan 1762","0","ev. 1686","ah1"
"I22674","Olsson","Gottskalk","1694","23 Jan 1762","0","Blef til döds slagen af en en qvist da han fälte et träd.","ah1"
"I36133","Olsson","Gunnar Emanuel","8 Mai 1899","2 Aug 1965","0","f.d. korpral 1926","ah1"
"I41281","Olsson","Gustaf","6 Jun 1890","14 Apr 1931","0","(Research):Gift 10 maj 1913.","ah1"
"I45154","Olsson","Gustaf Harald","11 Apr 1893","9 Jun 1949","0","Ogift.","ah1"
"I42017","Olsson","Henning Gerhard","28 Apr 1894","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I57503","Olsson","Hilma Viktoria","15 Feb 1889","24 Des 1975","0","Ogift.","ah1"
"I47517","Olsson","Hulda Kristina","10 Sep 1898","6 Mar 1973","0","Ogift.","ah1"
"I57504","Olsson","Hulda Linnéa","17 Okt 1893","26 Okt 1926","0","Ogift.","ah1"
"I30625","Olsson","Jan Gustav","21 Feb 1872","Ja, ukjent dato","0","Lasarettet.","ah1"
"I12908","Olsson","Jan Magnus","31 Des 1821","Ja, ukjent dato","0","minst","ah1"
"I55954","Olsson","Jan Peter","26 Mai 1859","Ja, ukjent dato","0","Går till sjöss 1881, kvarstående obefintlig 1899 i Arboga l.f.","ah1"
"I55954","Olsson","Jan Peter","26 Mai 1859","Ja, ukjent dato","0","(Research):Kvarstående obefintlig sedan åren 1881-1890, i Arboga landsförsamling..","ah1"
"I10610","Olsson","Joen","1647","11 Mai 1710","0","(Research):Jonas i senare böcker.","ah1"
"I55966","Olsson","Johan Verner","24 Apr 1895","7 Feb 1964","0","I Bergaby från 1928.","ah1"
"I48668","Olsson","Johanna","3 Apr 1901","16 Sep 1983","0","Ogift.","ah1"
"I17013","Olsson","Johannes","2 Sep 1812","13 Okt 1900","0","Fattighjon.","ah1"
"I15289","Olsson","Johannes","15 Okt 1824","10 Nov 1902","0","Fattighjon.","ah1"
"I15289","Olsson","Johannes","15 Okt 1824","10 Nov 1902","0","När han gifter sig med Lovisa är han torpare och änkeman i Stendalen.","ah1"
"I41505","Olsson","Johannes","31 Mai 1840","1 Des 1927","0","Oäkta.","ah1"
"I10489","Olsson","Jonas","26 Jan 1758","4 Des 1836","0","Undantagne.","ah1"
"I14346","Olsson","Jonas","14 Jan 1799","Ja, ukjent dato","0","Han kom dit från Råbäck.","ah1"
"I14346","Olsson","Jonas","14 Jan 1799","Ja, ukjent dato","0","Södra Kolaretorp, senare benämnt Måttan.","ah1"
"I11019","Olsson","Jonas","19 Nov 1807","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Jonas Andersson och hust. Maria Jonsdotter i Källeråsen, dr. Jonas Olofsson ibd. Pig. Maria Olofsdotter ibd","ah1"
"I23538","Olsson","Jonas","11 Nov 1817","1 Mar 1890","0","Gift.","ah1"
"I19091","Olsson","Jonas","5 Sep 1821","11 Apr 1864","0","Drunknad i ån invid Örebro stad.","ah1"
"I50916","Olsson","Jonas Herman","13 Apr 1875","10 Okt 1938","0","Oäkta.","ah1"
"I50916","Olsson","Jonas Herman","13 Apr 1875","10 Okt 1938","0","Gift man (26/7 1903).","ah1"
"I33373","Olsson","Karin Elisabet","10 Aug 1908","28 Jun 2001","0","Oäkta.","ah1"
"I25058","Olsson","Karl","27 Mar 1821","25 Aug 1906","0","Tjänstedräng i Sävsjön när han gifter sig med Anna Maria.","ah1"
"I51464","Olsson","Karl","26 Mai 1854","Ja, ukjent dato","0","Senare målare.","ah1"
"I48058","Olsson","Karl Gustaf","5 Jan 1903","27 Apr 1971","0","Ogift.","ah1"
"I36508","Olsson","Karl Olof","11 Sep 1870","11 Jun 1953","0","Ogift.","ah1"
"I53106","Olsson","Karl Otto","20 Jan 1899","18 Jul 1960","0","Ogift.","ah1"
"I31851","Olsson","Karl Petter","13 Sep 1862","","0","Oäkta.","ah1"
"I23534","Olsson","Lars","28 Mar 1798","20 Jan 1878","0","Stalldräng i Gruvan från 1835.","ah1"
"I23534","Olsson","Lars","28 Mar 1798","20 Jan 1878","0","Oäkta.","ah1"
"I23534","Olsson","Lars","28 Mar 1798","20 Jan 1878","0","Fadd. Jonas Bengtsson i Kjälleråsen, hust: Maria Jonsdotter ibm, pig: Sara Andersdotter i Bäcketorp.","ah1"
"I16610","Olsson","Lars Jonas","8 Mar 1816","7 Des 1885","0","Oäkta.","ah1"
"I30797","Olsson","Lars Peter","18 Sep 1833","19 Mar 1903","0","På församlingen skriven.","ah1"
"I14074","Olsson","Magnus","18 Sep 1868","3 Mai 1934","0","Kyrkvärd i Gunnarskog 1921-1933. Ledamot av Gunnarskogs kommunalnämnd och kommunalfullmäktige. Arbetade i ungdomen hos en greve Wedel Jarlsberg på Askelonta gård i Stange, Norge. Emigrerade 1/5 1891 till USA. Vistades i Minneapolis, St. Paul m.
fl. platser. Var bl. a. kusk hos en professor Fogg. Återvände till hemlandet 1897. Kallades 1928 till ledamot av Värmlands läns Hushållningssällskap.","ah1"
"I11900","Olsson","Mattes","25 Feb 1696","1 Nov 1718","0","Faddrar: Björ Bengtsson i Klippa, Måns Persson i Billinge, hustru Kerstin i Klippa.","ah1"
"I75087","Olsson","Nils Harry Georg","22 Sep 1907","22 Apr 1987","0","Tegelbruksarbetare i Hidingsta 1960.","ah1"
"I33216","Olsson","Olga Charlotta Julia Emilia","28 Jan 1858","10 Mai 1926","0","Ogift.","ah1"
"I33216","Olsson","Olga Charlotta Julia Emilia","28 Jan 1858","10 Mai 1926","0","Ogift.","ah1"
"I8165","Olsson","Olof","3 Jul 1771","13 Des 1848","0","ca","ah1"
"I33655","Olsson","Olof","8 Jan 1801","4 Apr 1851","0","Son till Olof Olsson f. 1756 och Stina Jacobsdotter f. 1760.
(kilde: Hans Mikael Engström)","ah1"
"I14719","Olsson","Olof","1 Des 1806","2 Mai 1807","0","koppor","ah1"
"I23911","Olsson","Olof","3 Apr 1811","2 Jan 1905","0","Fattighjon.","ah1"
"I15418","Olsson","Olof","15 Aug 1821","5 Nov 1877","0","torpare","ah1"
"I16683","Olsson","Olof Gottfrid","18 Mai 1877","24 Jan 1968","0","Ogift.","ah1"
"I12776","Olsson","Olof Gustaf","22 Sep 1844","4 Nov 1926","0","Endast socknens Lekebergsdel anges som födelseort då fadern är registrerad som lösdrivare.","ah1"
"I30626","Olsson","Olof Viktor","20 Okt 1877","10 Feb 1954","0","Ogift.","ah1"
"I30626","Olsson","Olof Viktor","20 Okt 1877","10 Feb 1954","0","Änkling.","ah1"
"I48638","Olsson","Per Anton","3 Jul 1904","17 Des 1979","0","Ogift.","ah1"
"I31837","Olsson","Per Gustav","6 Aug 1829","Ja, ukjent dato","0","ca","ah1"
"I15424","Olsson","Per Johan","16 Des 1862","4 Mar 1941","0","Änkling.","ah1"
"I16315","Olsson","Petter","22 Feb 1765","28 Feb 1765","0","svullnad","ah1"
"I11021","Olsson","Petter","13 Mar 1812","1 Okt 1885","0","Faddrar: Skräddaren Karl Larsson och hust. Maria Olsdotter vid Källaråsen.","ah1"
"I18046","Olsson","Petter","16 Mar 1834","19 Mar 1908","0","1862 dräng i Klastorp.","ah1"
"I12562","Olsson","Petter","6 Apr 1839","11 Jan 1842","0","Av L Edgren
Nöddöpt, vittnen torpare Gustav Andersson och h h Brita Olsdotter ifrån Högmon..","ah1"
"I53108","Olsson","Ragnar Hjalmar Emanuel","15 Jan 1905","24 Feb 1975","0","Ogift.","ah1"
"I29740","Olsson","Sigrid Elvina","22 Aug 1899","3 Mar 1961","0","Ogift","ah1"
"I59958","Olsson","Stig Villfred Roland","1 Okt 1922","9 Mar 1998","0","Gift 29/9 1962.","ah1"
"I11729","Olsson","Sven","22 Jun 1720","16 Jan 1790","0","förstoppning","ah1"
"I11529","Olsson","Sven","16 Mai 1805","7 Mar 1886","0","enögd
Pliktat 1839 för fylleri.","ah1"
"I53109","Olsson","Sven Olof","9 Jan 1906","20 Okt 1959","0","Ogift.","ah1"
"I47846","Olsson","Tora Lovisa","23 Aug 1895","21 Mar 1978","0","Ogift.","ah1"
"I72876","Olsson","Ulla","11 Mar 1836","6 Jan 1902","0","Kom dit från Mariestad.","ah1"
"I24357","Olsson","Valfrid","5 Apr 1859","Ja, ukjent dato","0","Efter moderns död inackorderad hos Gustaf Olofsson i Mälltorp för 35 Rd därav 5 Rd för kläder.","ah1"
"I15493","Olsson Bäckman","Olof","25 Okt 1843","Ja, ukjent dato","0","Från Bäck, Visnum.","ah1"
"I20089","Olsson Frost","Erik","10 Jul 1801","14 Mar 1892","0","Soldat nr 49 vid Närke regemente. Senare soldat nr. 24 (ca 1838). Avskedad ca 1851.","ah1"
"I14946","Olsson Gärdsfeldt","Sven","4 Sep 1815","21 Jan 1880","0","Visnums kompani.","ah1"
"I55338","Olsson Lake","Olof","19 Sep 1771","Ja, ukjent dato","0","Smeddräng 1788-91, mästersven där 1791-92, vid Degerfors 1792-94, vid Jonsbol 1794-96, mästersmed där 1796-1800, mästersmed vid Fredriksfors, Undenäs 1800-","ah1"
"I14341","Olsson Warg","Erik","2 Jan 1820","Ja, ukjent dato","0","Testes: Petter Persson och h Maria Olsdotter ibm. (Båda födda i Karlskoga, min anm)","ah1"
"I58268","Olsson Warg","Per","18 Aug 1813","29 Jul 1855","0","Drunknade i sjön S. Hörken och Grängesbergs Wiken d. 29 juli f.m. under badning.
Uppförande: Ärligt och oklanderligt. Warit begifven på starka dryckers förtärande.","ah1"
"I58268","Olsson Warg","Per","18 Aug 1813","29 Jul 1855","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I8150","Olufssøn Soop","Hans","Ca 1565","31 Okt 1621","0","Sogneprest til Bodø.","ah1"
"I55757","Omsén","Carl Joel","3 Nov 1881","6 Des 1949","0","senare lokförare","ah1"
"I55757","Omsén","Carl Joel","3 Nov 1881","6 Des 1949","0","Halmstads västra kyrkogård nya (Halland), avd. 400, kv. H1, nr. 69 (urna, nr 1 i graven)
Upplåtelse nr 1","ah1"
"I64238","Omsén","Olov Göte","30 Okt 1924","21 Mar 2014","0","Nedkomatert i Sunnemo.","ah1"
"I7963","Ormsdatter","Ingrid","1450","Ett 1543","0","Ingrid var allerede enke i 1521 for da står hun oppført som Ingrid på Lødve. Mittzow nevner Ingrid Ormsdtr som søster av Sira Ivar Ormssønn, men den sistnevnte er ikke nevnt under skiftet i 1497. (Kanskje død eller en halvbror?)Derimot kaller han Ingrid på Lødves datter for Gyrid på Lødve. Senere i et brev fra 1564 i Dipkl.Norv. blir Gyrid og hennes to søstre Sigvor og Gunnhild nevnt som Ivarsdøtre.","ah1"
"I7836","Ormøye Ragnarsson","Sigurd","Ca 782","873","0","Kung i Danmark och Norge, inklusive Skåne, Blekinge, Halland och Bohuslän efter fadern. Brodern Björn 'Järnsida' blev kung över Svea och Göte rike. (Källa: Alf Henriksson).","ah1"
"I33398","Oskarsson","Hildur","26 Apr 1903","9 Mar 1985","0","Oäkta.
Fader erkänt sig vara Oskar Julius Jonsson från Fryksände.","ah1"
"I55444","Oslacdatter of Isle of Wight","Osburga","Ca 810","Ca 876","0","Some sources show her dying in 955. She is often confused with St. Osburga who founded Coventry Abbey.","ah1"
"I55408","Ospaksson","Sumarlidi","uppsk 1044","","0","Y","ah1"
"I30281","Ottesdatter","Sofia","1710","Ja, ukjent dato","0","Hos sønnen Søren og hans familie.","ah1"
"I2539","Ottesdatter","Øllegaard Justine","1835","5 Mai 1872","0","1837","ah1"
"I9157","Ottesdatter Lorch","Anne","Ca 1660","1715","0","«Kongl: Maytr: Sorenskrifver over Tromsøe Fogderie, Asmus Rosenfeldt, Giør Witterligt at Ao 1715 d = 12: July, vare Hand tilligemed Bondelendsmanden Niels Niels: Lemming og Jachob Joensen forsamlede udj SkifteforRetning hos den Dannemand Hans Tostensen
Boende paa Selnes udj Ulsfiorden, hvis quinde, Nu Sal: Anne Ottisdatter, for kort tid Siden ved Døden Er bortfalden og hafde Effterladet Sig Barn, Sc: 4 Sønner Naunlig, Torsten, Hans, Abraham og Otte Hanssønner, Saa og 4 Døttre, Naunlig Albalone, Malena, Anna og Karen Hansdøttre, alle u-myndige, undtagen dend Elste Søn Tosten Hans: som Er af Alder 20 Aar, bliver derfor Sin egen Verge, mens for de andere tilsettis Deris Fader bemelte Hans Tostens: som Rette Verge Effter Loven Deris tilkommende Andel ved børlig Vergemaal at tilse hvornest bemelte Sterboe til Registering og Endelig Skiffte blev antagen, og Er Saaledis dermed Pahserit som følger ....».","ah1"
"I9157","Ottesdatter Lorch","Anne","Ca 1660","1715","0","1715","ah1"
"I9157","Ottesdatter Lorch","Anne","Ca 1660","1715","0","Anne var antagelig datter til styrmann Otte Ottesen fra Trondheim.
Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1:
«På Karlsøy dreiv enka Trine Hofnagel i 1664 visstnok noe handel, og det samme gjorde
sønnen Christen Knudsen på Reinsvoll, som vi seinere finner på Nordeidet. Der satt nå
styrmann Otte Ottesen fra Trondheim.
....
På Karlsøy satt 3 Trondheimsborgere med sommerhandel, og noe borgerhandel var det
fortsatt i Rødgammen, men borgerhandelen har generelt dårlig dekning i kildene».","ah1"
"I6996","Ottesdatter Lorch","Inger","","Ja, ukjent dato","0","Inger og Mads datter Allet var gift med Christen Knudsen bosatt på Reinsvold og
Nordeidet. To andre døtre var gift med brødrene Peder og Jørgen Gram.
Inger var visstnok søster til styrmann Otte Ottesen fra Trondheim som satt på Nordeidet
og var gift med Anne Block i hennes 2. ekteskap.","ah1"
"I19348","Ottosdotter","Dödfött","30 Jan 1897","30 Jan 1897","0","dödfött","ah1"
"I39341","","","","","","",""
"I45545","Palmberg","Lennart Vilhelm Emanuel","12 Mar 1938","16 Mar 2002","0","Född utanför äktenskap.","ah1"
"I62613","Palmén","Knut Felix","2 Sep 1870","3 Feb 1951","0","1910 är han torpare i Ingbo, samma församling.","ah1"
"I30537","Palmér","Axel Albin","1 Mar 1881","30 Okt 1909","0","Ogift.","ah1"
"I48839","Palmgren","Adolf Engelbrekt","30 Okt 1908","12 Nov 1955","0","Gift 30/12 1951.","ah1"
"I24087","Palmqvist","Dödfött","14 Nov 1923","14 Nov 1923","0","dödfött","ah1"
"I55085","Palmqvist","Lars Erik Birger","18 Feb 1911","21 Sep 1996","0","Änkling 26/3 1992.","ah1"
"I24075","Palmqvist","Oskarina Vilhelmina","24 Mar 1881","20 Okt 1962","0","Ogift.","ah1"
"I40719","Pantzar","Axel Fredrik","20 Apr 1879","29 Aug 1966","0","Oäkta.","ah1"
"I49143","Paschen","Daniel Andreas","1725","24 Nov 1801","0","(Research):Enkemann ved sin død.","ah1"
"I49141","Paschen","Ditlev Povel","11 Apr 1765","13 Sep 1816","0","(Research):enkemann ved sin død.","ah1"
"I13674","Pauli Brunskogius","Nicolaus","8 Sep 1615","1677","0","Komminister i Brunskogs pastorat 1640, kaplan i Stavnäs 1648, orator swethicus på prästmötet 1660, concionator på prästmötet 1662.","ah1"
"I13674","Pauli Brunskogius","Nicolaus","8 Sep 1615","1677","0","Studerade i skolorna i Karlstad och Skara och slutligen inskriven i Västerås skola, där han var lärjunge bl.a. 1632 och 1635, student i Uppsala 1635 30/11, där han 1638 16/9 höll en oration.","ah1"
"I7072","Paulsen","Marie Jaquette","30 Apr 1873","29 Sep 1960","0","Hun føder 19 barn - hvorav 2 er dødfødte. Selv i høy alder er hun ved god helse.","ah1"
"I31410","Paulsson","Kristian","21 Okt 1827","Ja, ukjent dato","0","Förlossningen af hustra Cherstin Carlsdotter i Billsåsen.","ah1"
"I63884","Pearson","Alma","15 Jul 1910","11 Nov 2005","0","Dotter till Christopher och Brita (Hallström) Pearson.
En av 14 syskon, 9 av dem växte upp.","ah1"
"I44756","Pedersdatter","Ane","","Ja, ukjent dato","0","Av Ole Olsen, skolemester","ah1"
"I9174","Pedersdatter","Dorthe","1640","1704","0","Dorthe var troligvis datter til den første brukeren av deres gård, Peder Thuesen, som
døde kort tid etter 1661.
I 1679 hadde «Dorthe Willomb Sørrensens fast stolestade i kirken: det 3die stad i 4de
stol neden den nordre kirkedør, som er under loftet... (pulpituret)».","ah1"
"I64498","Pedersdatter","Ingeborg","1736","1786","0","(Research):(datter av Peder Larsen og Ide Jensdatter Ebeltoft)","ah1"
"I40","Pedersdatter","Maren Hansine Lovise","18 Sep 1884","27 Feb 1956","0","Død i Tromsø.","ah1"
"I9112","Pedersdatter","Margareta Maria","","18 Mai 1858","0","Faddere var Jacob Olsen Langnæss (på Sør Langnæss i Tromsøysund, 67 år gammel i 1801),
Knut Haagensen Kalsletten (75 år i 1801), Berteus Hansen Strømmen, Charlotta G.M.
Schioldenis Tromsøe, Karen Mortendatter Ramfjord (43 år i 1801) og Helena Tharaldsdatter
Tisnæss (23 år i 1801).","ah1"
"I9112","Pedersdatter","Margareta Maria","","18 Mai 1858","0","1789","ah1"
"I6736","Pedersdatter","Offvens","1472","1537","0","Gravstenen ligger stadig i gulvet.","ah1"
"I6736","Pedersdatter","Offvens","1472","1537","0","Offven oppgis å være datterdatter til Jess Mattissøn Sochfod.
Ifølge informasjon fra Bjarne A. Kofoed, Bornholm, og Norman Madsen, Toronto, het
hun Agnes [kan være samme navn] Pedersdatter og var datter til Peder Jessen Sochfod.
Peders far, Jess Mattison Sochfod ble født ca. år 1400.
Offven og Christen hadde følgende barn (minst):
Ca. 1500: Morten, rådmann i Viborg.
Peder, borgermester i Viborg 1550-1589, gift ca. 1561 med Marine Laugesdatter.
Ca. 1500: Jens, rådmann i Ribe 1544 og borgermester samme sted 1554-1571, døde i
Ribe 18.03.1571,
gift med I. Anne Pedersdatter, II. Marine Christensdatter Klyne.
Søren, omtales i Diplomatarium Vibergense som sønn til Christen.
Sønnen Jens var far til biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe (1542 - 1614) som skrev
de kjente
«Almanakoptegnelser 1565 - 1613».Peder, som i 1560-årene studerte ved universitetene i Leipzig og Wittenberg, begynte 24
år gammel å gjøre dagbokslignende notater og fortsatte med dette livet ut. Til notatene
benyttet han et av tidens almanakkhefter i lommeboksformat, 10 x 7 cm, det ble ialt 49
almanakker.","ah1"
"I6340","Pedersdatter","Olette Helmine","18 Jan 1901","2 Jun 1984","0","23.1.1901 på gravminnet.","ah1"
"I9775","Pedersdatter Fyhn","Maren","","Ja, ukjent dato","0","Hjemmedop.","ah1"
"I7952","Pedersdatter Krag","Elisabeth","1550","3 Nov 1593","0","Døde etter å ha født sitt 14. barn.","ah1"
"I9220","Pedersdatter Kragnæs","Margrethe","Ca 1733","1783","0","Bodde til dess i Kragnæs, Tromsøysund (TR).","ah1"
"I9220","Pedersdatter Kragnæs","Margrethe","Ca 1733","1783","0","Margrethe var 17 år ved skiftet etter hennes mor i 1749.
Margrethe og Haagen hadde følgende barn (minst):
1759: Haagen, konfirmert 1779 20 år gammel, død på Kalsletten 1783 i Halse Syge
(difteri) 25 år gammel.
1762: Peder, (Per) konfirmert 1780, 18 år gammel. Han døde i 1805, 46 år gammel.
1764: Villum, død før 1805.
1767: Anders, født på Kalsletten, gift med Maren Pedersdatter,
død på Thomasiord i 1805 av «Rodesyghen», 40 år gammel.
1769: Jens, født på Kalsletten, bodde på Andersdal i 1801 og 1805.
1770: Lisbeth Haagensen Scharsfiord, død i 1805 av «Rodesyghen», 36 år gammel.
1772: Zebulon, død før 1805.
1774: Ide, født på Kalsletten, gift med Anders Jensen, på Schulgam i 1801, død før
1805.
1777: Elen Margreth. Hun døde i 1782, 5 år og 7 måneder gammel.
Hagen Hogensen Kalslets Barn Nom: Haagen (Hogen) ble døpt 2. juledag i 1759.
Faddere var Hans Hansen Berg, Hans Haagensen Balsnæs, Anders Jonsen Balsnæs, Aleth
Kihl Bensjorden og Margaretha Johannsdatter Schulgamen (Kirkebok 1753-78, folio 44).
Villum ble født på Kalsletten og døpt 8. søndag etter Trefoldighet i 1764. Faddere var
Peder Hansen Kalsletten, Peder Bergvardsen Troms, Lars Pedersen Kragnæs, Md. Jrgens og
Kirsten Hansdatter Aaser (Kirkebok 1753-78, folio 51).
Anders ble døpt «Dom. Invocávit» (1. søndag i fasten) i 1767. Faddere var Jens
Willumsen, Hans Hansen Berg, Thomas Hogensen, Md. Jrgens og Adelus Thomædatter
Kalsletten (Kirkebok 1753-78, folio 54). Anders døde samtidig med sin søster Lisbeth av
«Rodesyghen» i 1805, 40 år gammel.
Jens ble døpt 14. søndag etter Trefoldighet i 1769. Faddere var H. Beri..., Hans Kiil
Langnæs, Hans Hogensen, Md. Jrgens og Barbroe Thomædatter (Kirkebok 1753-78, folio 56).
1770: «Fest: Mar: Pacific: Johannes Anders: D: N: Lisbeth». Faddere var Anders
Andersen, Hans Hansen Sandøre, Boletha Schiortes, Golla Erichsdatter og Sølvie Hansdatter
(Kirkebok 1753-78, folio 57).
Zebulon ble født på Kalsletten og døpt «Esto Mihi» (Fastelavensøndag) i 1772. Faddere
var Hr. Jrgens, Monsr. Jrgens, Jens Villumsen, Mad. Jrgens, Jomfr. Schiorter og Barbroe
Thomædatter (Kirkebok 1753-78, folio 59).
Idde (Ide) ble født på Kalsletten og døpt 15. søndag etter Trefoldighet i 1774. Faddere
var Thomas Hogensen, Søren Monsen, Maren Zem, Berith Sølfestersdatter og Adelus
Thomædatter (Kirkebok 1753-78, folio 23).
Elen Margreth ble født på Kalsletten i 1777 og døpt 15. søndag etter Trefoldighet.
Faddere var Thomas Hogensen, Hogen Thomesen, Provst: Jrgens, Karen Kristophersen og
Adelus Thomædatter (Kirkebok 1753-78, folio 27).
Margrethe døde i 1783:
Die 1ma advent: Margrethe Pedersdtr. Kalslette 50 aar Sotdød».
Skifte etter Margrethe ble avholdt 03.12.1785:
«Anno 1785 d: 3 December Sluttet Skifte efter Afgl: Magrethe Pedersd: Haagen
Haagensens hustrue Kalsletten i Helgøe Tinglaug. Dette Fallit Boe er Registreret d. 25. sept.
1784 og Auctioneret d: 4 Jul: 1785 som følger:
Huuse
....
1 Stabuur - Vurdering: 1 Rd: - Auction: 1 Rd: 12 sh: - Kjøberen: Haagen Haagens:
Kalsletten.
....
Kreature
1 Koe Kaldet Havna - Vurdering: 3 Rd: - Auction: 3 Rd: 10 sh: - Kjøberen: Hertel.
1 ditto Kaldet Sponglie - Vurdering: 3 Rd: - Auction: 3 Rd: 5 sh: - Kjøberen: Haagen
Haagensen.
....
Summa Auktionens Beløb: 82 Rd: 2 mark 9 sh:
De usolgte Effecter beløber til: 13 Rd: 4 mark.
Den udestaaende Gield hos Lensmand Stabel: 3 Rd:
Summa Stervboets Heele Indtægt: 99 Rd: 9 sh:
Der imod er Gield og Beswær følgende:
1. Til Skiftes Omkostninger.
...
2. Tieniste Pigen Anna ...
Naar disse prioriterte Fordringer 19 Rd: 2 mark 4 sh: fradras ... Sterwboets Indtægt 99
Rd: 9 sh:
Bliver igien til De øvrige og u-prioriterte Fordringer 79 Rd: 4 mark 5 sh:
Enmeldte, Sterwboens u-prioriterte Fordringer er i alt 171 Rd: 13 sh:
Altsaa kan for Huer Rd: som fordres pro qvota faa.. 44 11812/16429 sh: som følger:
...».","ah1"
"I9223","Pedersdatter Spildra","Marith","","Før 1723","0","Marith og Nils hadde følgende barn (minst):
Ca. 1691: Berith, gift med Mogens Urbanusen Andsnes.
1693: Christopher.
1696: Nils.
1699: Erich.
1700: Peder, på Andsnes i 1769.
Marith døde før 1723, da hennes bror, Frans, døde. Hun nevnes da i skiftet som død:
«Anno = 1723 d = 4de: Augusti, vare Sorenskriver Asmus Rosenfeldt, med 2de:
Vurderingsmend Nafnlig Jørgen Thommesen Bachebye og Jachob Olsen Sand, forsamlede
paa bemelte Sand der at holde Registrering Samt Skifte og deeling efter dend Nu døde Mand,
Frans Pedersen, som sammesteds boede og døede; ved samme forRetning overværende
hans efterlevende Enche, Maren Pedersdatter. Og som da dend Sal: Mand hafte ingen livs
arfvinger efterladet sig, forbliver hans Brøder og Søster eller i deris stæd deris børn, hans Rette
arvinger, Hvilke er disse:
1. Jachob Pedersen boende paa Spilderen.
2. Michel Peders: boende ibid.
3. Ifver Peders: boet Udj yter Sennien, er død og efterladt Sig 5 barn.
4. Peer Peers: Er død og Efterladt Sig 2de: Sønner.
5. Marrit Pedersdatter boende paa Ansnes, Er død og Efterladt Sig 3de børn.
Forskrifne Arfwinger var til Skiftes holdes varslet, mens ingen indfandt Sig, uden oven
bemelte Michel Pedersen, udj Hvis Nerværelse med Enchen, boet blev foretaget, og med
SkifteforRetningen førdt fa.t, som derom er saaledis passeret som følger:
....».","ah1"
"I7977","Pedersdattter Sandvin","Brigida","1300","","0","Y","ah1"
"I7977","Pedersdattter Sandvin","Brigida","1300","","0","Ifølge vitnebrev datert 14. januar 1331 er Brigida datter av Peter på Sandven og Ingebjørg.
There is some confusion surrounding Brigita. It seems this daughter of Peter Jonson or Petersen was married to Arnbjørn Eindridesson, but was she also the wife of Karlshovud?","ah1"
"I54822","Pedersen","Alexander","Ca 1160","Ett 1201","0","korstog 1191-1192","ah1"
"I54822","Pedersen","Alexander","Ca 1160","Ett 1201","0","(Research):optrådte 1201 som sekretær for sin døende oknkel biskop Absalon, og blev indsat i hans testamente som den, der skulle sørge for, at testamentets bestemmelser skulle føres ud i livet.
«tab»Efter denne sidste store opgave hører vi ikke mere til Alexander, men han fik tre sønner. Kun den ene af dem fik efterkommere, og det er igennem hans døtre, vi får linjen kørt videre.","ah1"
"I1499","Pedersen","Daniel","","","0","på sjøen","ah1"
"I5548","Pedersen","Elise Marie Ragnhild","18 Sep 1891","3 Apr 1981","0","(Research):Er hun identisk med Elise J Pedersen, Maren Pedersens søster? hennes fødselsdato er imidlertid 1893 i folketellingen fra 1900. (AH kommentar)","ah1"
"I40324","Pedersen","Jakob","1536","3 Sep 1633","0","Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 år gammel. Han ble så sendt på 4 års regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl Kloster. Senere ble han sendt til Lübeck hvor han gikk 3 år på regne- og skriveskole. Han flyttet så til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 år. Han var først lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.8 I 1599 ble han nesten drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Ved hans kones død i 1622 kalles han en gammel og skrøpelig mann. Han søker nå avskjed som lagmann i en alder av 87 år.","ah1"
"I40324","Pedersen","Jakob","1536","3 Sep 1633","0","Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravsten fantes følgende innskrift: "" Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are"". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken.","ah1"
"I44569","Pedersen","Jakob","1761","Ja, ukjent dato","0","1761","ah1"
"I687","","","","","","",""
"I69710","Pedersen","Karl Kristian","8 Aug 1855","14 Okt 1899","0","Titran-ulykken.
https://no.wikipedia.org/wiki/Titran-ulykken","ah1"
"I49318","Pedersen","Kristian Alfred","31 Okt 1878","Ja, ukjent dato","0","1900 er han dagarbeider ved bygg.","ah1"
"I3977","Pedersen","Lars","","Ja, ukjent dato","0","Bodde først i Framneslia men flyttet siden til Liland.","ah1"
"I4182","Pedersen","Lars","1731","2 Okt 1767","0","på sjøen","ah1"
"I46846","Pedersen","Mikal","1860","Ja, ukjent dato","0","1859","ah1"
"I49476","Pedersen","Niels","Ca 1737","Ja, ukjent dato","0","Bor 1801 på Hadeland, Sørkedalen. Enkemann etter 4. ekteskap, ""Nyder ophold af pladsen"".","ah1"
"I1063","Pedersen","Torvald","5 Sep 1939","21 Mar 1963","0","med ""Hoegh Aronas""","ah1"
"I495","Pedersen","Trond","16 Feb 1817","Ja, ukjent dato","0","Tromsøysund","ah1"
"I9237","Pedersen Andsnes","Nils","","Før 1741","0","Gård nr. 1 Andsnes er den ytterste gården i tidligere Malangen herrred og ligger ved
grensen til Tromsøysund, som på denne siden begynner med Brokskar. Gården ble utskilt fra
Furø som egen gård en gang i 1650-årene med 1 våg i landskyld. Første ledd i navnet er
antagelig genitiv av et mannsnavn, «Arnfinnr» eller «Arnþórr».
Furø er utvilsomt den eldste gården i Malangen, da den går tilbake til mididelalderen. Vi
kjenner ikke dens forhistorie. Det forhold at gården lå under Tromsø kirke og prest (til like
deling av inntektene herfra), får oss til å tro at den er fra før reformasjonen ble innført i Norge i
1536-37. Sannsynligvis går gårdens opprinnelse helt tilbake til middelalderen. Kirken i Tromsø
ble bygget midt på 1200-tallet. Det er på Furø vi møter de tre eldste navngitte «bumenn» i
Malangen, nemlig Edis Nielzenn, Oluff Ediszønn og Rennild Oluffszønn. Alle tre er med i
skattemanntallet fra 1567, og etter navnene å dømme kan de være far, sønn og sønnesønn.
De betalte hver ½ vog i leding.
Ved leilendingsmanntallet i 1661 ble Olle Kieldsen og Olle Olsen oppført som brukere på
Andsnes. Olle (Oluff) Kieldsen var registrert under Furø alt i 1630-årene og kan allerede da ha
vært på Andsnes. Brukerne skiftet raskt utover på 1600-tallet, og antallet varierte mellom to og
tre. Bøndene her ute var forøvrig postbønder. De hadde ansvaret for å bringe posten videre
nordover til Rafnefjord (Berg), senere til Langnes, og sørover til Tennskjær. De fikk
henholdsvis 1 pund 12 mark og ett pund årlig for å gjøre denne postføringen (lønn i 1720).
I 1666 er Olle Kieldsen død, og enken Anne sitter med 18 mark og har en liten sønn,
Olle, på 2 år. Niels Gundersen, 24 år, har også 18 mark, han er kanskje bror til Ole Gundersen
på Indre Bakkely. Den tredje oppsitteren er den før nevnte Olle Olsen, hvis part nå er økt til ½
våg (36 mark). Han er 29 år og har ingen sønner.
I 1667 hadde gården «nødtørftig brendefang oc ej anden til felde». Manntallet fra juni
året før forteller at det var tre brukere på gården. Foruten enken Anne etter Olle Kieldsen, var
det Olluff Oluffsen og Niels Gundersen. De to siste betalte hver ½ vog i landskyld, det samme i
leding og 10 £ i ostetiende. Det var ikke hest på gården, men de skattet av 3 kyr og 12 smaler
hver.
I 1670 er Anne og Niels borte, og Olle Olsen deler jorden med en ny mann, Erich
Pedersen, slik at de har ½ våg hver. To år senere er Olle død, og enken Giertrud sitter en tid
med hans part.
Fra 1680 er Erichs del overtatt av sønnen Peder Erichsen mens en ny mann, Mogens
(Mons) Nilsen, har overtatt enkens part. Antagelig har da Mogens blitt gift med enken Giertrud.
Hun er 63 år gammel i 1701, og stesønnen Olle Olsen er 24 år. Denne Olle Olsen må altså
være sønn til Olle Olsen den eldre. Erichs del har i 1701 overgått til sønnen Nils Pedersen.
Utsæd er ikke nevnt i 1667, så de drev antagelig kun februk på gården. Dette
forandret seg frem til 1723 da de sådde 1 tønne med bygg og fikk 1½ tønne i avling. Gården
hadde nå tre oppsittere, men ingen husmenn, og besetningen som det skulle skattes av, var
økt til 12 kyr, 24 sauer, 12 geiter og 2 hester. Hestene kan sees som et tegn på at
jorddyrkingen nå var kommet godt i gang, og vel en forutsetning for korndyrking. Forøvrig var
hesten en nødvendighet i vedskogen. Jorden som lå i bakli var grunnlendt, men lettvunden.
Det var fornøden brennved på gården som forøvrig ikke hadde egen kværn.
Nils var antagelig sønn til Peder Erichsen, født ca. 1632.
Manntallet fra 1701 viser:
«Ellers findes Effter Presten J Hillisøe Tingsted som hører til Tromsøe Menighed:
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilk:
Fattige Skyldfolch.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Andsnes.
Opsidernis eller Leyl: Nafne:
Niels Peders: - 41.
Sønnernis Nafne:
Christopher Niels: - 9.
Niels Niels: - 6.
Erich Niels: - 3.
Drengis Nafne:
Lars Jons: - 21».
I 1723 var det tre brukere på Andsnes. Nils var bruker fra 1691 til 1737. Mogens
Urbanusen, som var svigersønn til Nils, var bruker fra 1717 til 1769. Fra 1705 til 1723 var også
Ole Olsen bruker på Andsnes.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
3.
Gaarde Nafne:
Ansnes.
Opsidders Tall:
3 opsidere.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præstegods.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmænder.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen qvarn, beleiligt til Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden, ligger i Baglie. Grundtlent.
Sæd:
Saaer nu 1 tn. Byg Sæd.
Korn aufling:
1½ tn..
Hæste og Creature:
12 Kiør - 24 Sourer - 12 Geder - 2 Hester.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
1 - 0 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Niels Pers:
[2]: Ole Olsen.
[3]: Mogens Urbansen.
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 1 -12.
[2]: 0 - 1 - 0.
[3]: 0 - 0 -12.
[Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 -24.
[2]: 0 -16.
[3]: 0 - 8.
[Sum]: 0 -48».
I 1740 var Nils død, og hans enke satt med bruket til det ble overtatt av Peder Nilsen i
1745.","ah1"
"I303","Pedersen Falch","Jakob","Ca 1631","1715","0","Han var gårdbruker på Tjøtta og drev gården sammen sin mor. Han bygde sitt eget våningshus like ved gården. Han drev også jektebruk og bygdefaret for Tjøtta. Han drev også stort med fiske og hadde båter i Lofoten, Gjeslingene og sansynligvis også i Finnmark. I 1701 hadde han 11 mannlige tjenere i huset. Jacob var meget velstående og i 1706 var han ikke dårligere enn å låne kongen penger. Etter sin mor og far overtok han som verge for Tjøtta og Vefsen kirke. Han hadde disposisjonrett over kirkens midler. Mens han var på tur til Bergen i 1707 brant gården ned og alt gikk tapt. Han var ruinert og greide aldri å reise seg etter dette tapet. Kirkens midler som han hadde ansvaret for gikk også tapt i brannen, men dette fikk han tilslutt ettergitt.","ah1"
"I3348","Pedersen Fyhn","Anders","1654","26 Feb 1711","0","23. november 1695 uttgikk til Anders Pedersen Fyhn ""Kongelig Bestalling som byfogd i Svaneke og Herredsfogd på Bornholm"".","ah1"
"I3348","Pedersen Fyhn","Anders","1654","26 Feb 1711","0","el 1664","ah1"
"I433","Pedersen Gram","Hans","","","0","1709","ah1"
"I415","Pedersen Grimelund","Peder","1752","20 Jul 1790","0","forlis","ah1"
"I9179","Pedersen Hamnvaag","Erich","1630","Feb 1710","0","Gård nr. 26 Ytre Hamnvåg ligger ved en bukt eller våg, som kan gi havn for fartøyer.
Særlig den del som ligger nær Hamnvågneset gir god beskyttelse. Indre Hamnvåg (Kjosen)
nevnes i eldre tid under Hamnvåg sammen med Lanes og Kirkevik. Det er derfor iblant
vanskelig å avgjøre hvor de enkelte brukerne har bodd.
Havnvaag skrives «Haffneuog i 1610 og 1614, Havnevog i 1723. Betydningen er
ifølge Ryghs «Norske Gaardnavne» «en Vaag, hvori der er Havn for Fartøier. Ligger ved to
smaa Viker paa Sydsiden af Nordfjorden».
Hamnvåg ble ryddet som gårdsbruk sist på 1500-tallet. Det er sannsynlig at Edis
Michelsen som skattet av gården i 1610 også ryddet den. Han ble bøtelagt for uforsiktighet
under Kalmarkrigen som brøt ut i 1611. Bakgrunnen til denne krigen var uenighet om
skatteretten i Finnmark og territorielle krav. Krigshandlingene foregikk i tilknytning til slottet i
Kalmar, derav navnet, men krigshandlingene førte også til beredskapstiltak nordpå. Det skulle
blant annet holdes vakt i Malangen. I den forbindelse kan vi av sakefallslistene finne at Edis
Michelsen i Haffennoug fikk en halv daler i bot for å ha latt Laurits Erichsen find arbeide for
seg mens han skulle ha holdt vakt i fjorden. Den samme Edis må ha vært lite opptatt av
krigstruselen for han lot også en «ferdisbaat» bli liggende igjen på fastlandet («meinlandet») til
tross for at det var forbudt. Denne opplysningen kan tyde på at folket på fastlandet en kortere
eller lengre periode under krigen måtte flytte ut på øyene i Troms. Dersom det skjedde kan det
forklare hvorfor blant annet Kirkvik og Aursfjord ble liggende øde etter krigen. Folket hadde
enda ikke blitt knyttet til stedet. Under utflyttingen fant de seg en høveligere plass og vendte
derfor ikke tilbake. Etter krigen ble Edis bruker på Bakkeby. En tid var han også bruker på
Spildra, hvorfra han muligens kom da han påbegynte rydning i Hamnvåg. Etter krigen vendte
han ikke tilbake til Hamnvåg.
Det gjorde imidlertid Erland Ellufsen, om han da flyttet vekk under krigstrusselen. Erland
ble værende i Hamnvåg til sin død i 1630-årene. Han ble etterfulgt av sin sønn, Edis, og sin
etterlatte enke.
Jonn Andersen, den andre brukeren, ble værende en god stund på bruket, fram mot
1630. En kort periode i 1625-26 var den «mystiske Jacob» innom, men hans gåte skal vi la
ligge. Omkring 1640 kom Nils Skott, og vi må tro at han kom fra Skottland. I 1645 var det i alt
seks skattbare hoder som hver betalte seks skilling i koppskatt: Nils Skott, nok en Nils og ei
tjenestepike, dessuten Rasmus, hans kvinne og tjenestepike.
Allerede i 1650 var imidlertid alle disse ute av Hamnvågs navnesaga, og nye navn har
kommet til. Stephen Jonsen og Hans Hansen svarer begge skatt for hver sin halvdel av
gårdens 2 pund fiskelandskyld. Ved manntallet 27.06.1666 er imidlertid den 56 år gamle
Stephen Jonsen tilbake som eneste bruker. Til hjelp hadde han knekten Nils Johansen som
var 25 år og den 8 år gamle sønnen, Elias.
Her var lite brendefang «oc eller ingen anden til felde». Stephen skattet for hele gården
og betalte foruten ½ vog i leding, 12 £ i ostetiende. Gården hadde ikke hest, men skattet av 4
kyr og 12 smaler. Stephen ble sittende på gården til 1673 da han fremdeles skattet av hele
bruket. Året etter ligger imidlertid en del av gården øde.
Kort tid senere, i 1680, har Erich Pedersen overtatt hele gården. Hva som er
bakgrunnen til dette, og hva som har skjedd med Stephen, vet vi ikke. Han kan ha flyttet til
Bentsjord, men denne antagelsen bygger bare på navnelikhet til den senere Jon Steffensen
Kiil som ble uteliggerborger på Bentsjord. I Malangen Bygdebok (1943) nevnes at Erich
muligens kom fra Andsnes som hadde en bruker med samme navn fra 1670 til 1680. Imidlertid
hadde Erich på Andsnes sønnen Peder, og Peders sønn Nils hadde overtatt Ansnes i 1701.
Nils Pedersen var da 42 år gammel, så dette er lite trolig.
Manntallet fra 1701 viser:
«Ellers findes Effter Presten J Hillisøe Tingsted som hører til Tromsøe Menighed:
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
Andre Schyldmend alle Sammen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
HamneVog.
Opsidernis eller Leyl: Nafne:
Erich Peders: - 72.
Sønnernis Nafne:
Peder Erichs: - 28.
Anders Erichs: - 18».
Da skoskatten ble innkrevd i 1711 var Erich død.","ah1"
"I49099","Pedersen Lampe","Ole","13 Sep 1791","12 Feb 1852","0","enkemann.","ah1"
"I49099","Pedersen Lampe","Ole","13 Sep 1791","12 Feb 1852","0","Ol'Persa var grunnleggeren av gården lampe i Alta. Han kom vistnok til Alta i 1828, men dro igjen i 1829 får å hente sin kone og 6 barn. I løpet av et år hadde han sett nok til at han bestemte seg for å bli i Alta, og tok dermed skreppa på ryggen og spaserte over Kautokeino gjennom Sverige og til Folldal. Han kom tilbake til Alta i 1831 og bygde da gården Lampe, Han drev stort med malmkjøring fra Vaddas i Kvænangen og fra Raipas til Kåfjord.
Tverrelvdalens slektshistorie 1995","ah1"
"I9207","Pedersen Lund","Johannes","Ca 1610","1691","0","Syd for Bodø strekker Skjerstadfjorden seg fra Saltstraumen mot øst til Fauske og
Saltdalsfjorden. Lund ligger på vestsiden av Fauskevika, ei vik opp til Fauske på nordsiden av
fjorden.
I 1521 betalte «Christine paa Lunde» 1½ lodd sølv i tiendepengeskatt. «Guttorm paa
Lunden» betalte 4 lodd sølv samme år. I 1567 betalte Jacob Perszenn, Per Perszen og
Rassmus hver 1 pund i leidangskatt.
Gårdbruker «Knud paa Lund» nevnes fra 1609 til 1617, på våpentinget i 1609:
«Hellebard & sabel». «Ennchenn paa Lund» - kanskje enken etter Knud - nevnes i 1619.
Samtidig finner vi gårdbrukerne Joen Anndfinndtzønn (nevnes 1610-1631), «Guttorm paa
Lund» (nevnes 1609-1610, 1609: Spyd & sabel), «Inngebridt paa Lund» (nevnes 1609-1629,
1609: Spyd & sabel) med sønnen Peder og Olluff Oelssønn (nevnes 1609-1638, 1609:
Hellebard & sabel)).
Johannes var gårdbruker og «Schydtzchicher» (skysskaffer) på Lund.
Han hadde følgende barn (minst)
Ca. 1640: Olle.
Ca. 1649: Hans.
Ca. 1656: Urbanus, bodde på Lund, gift i 1686 med Engebor Michelsdatter Os.
Vinteren 1664 var Johannes høvedsmann under Lofotfisket. Han fulgte med
Leivsetjekta som Jacob Lind eide og rodde for Sund. Året etter var han på Kalle, også da med
Leivsetjekta.
Manntallet fra 1663-66 viser:
«Skjærstad fjering, Fulde Gaarder.
Gaarder:
No 19 - Lund schylder 6 Woger.
Opsidere:
....
Johans Peders: bruger 1 w 18 mark F - er 58 Aar.
Sønner:
Olle Johannes: er 24 Aar.
Hans Johannes: er 15 Aar».
Johannes var gift to ganger. Hans første hustru ble begravet 10.06.1677:
«Dom Trinitatis: Graffæsted Johannis Pedersøns Qvinde paa Lund» (Kirkebok Skjerstad
nr. 1, uten folio).
Han giftet seg annen gang i 1678 med Karen Pedersdatter:
«Dom 2 p. Trinitatis: Lyst 1. gang for Johannes Pedersøn Lund, Karen Pedersdatter».
Det ble lyst 2. gang for Johannes og Karen 15. juni, deretter mangler kirkeboksider frem
til 21. søndag etter trefoldighet (Kirkebok Skjerstad nr. 1, uten folio).
Johannes hadde en bror som døde i 1690:
«Dom. Misericord: Graffæsted Johannes Pedersons broder paa Lund er æt 55»
(Kirkebok Skjerstad nr. 2, folio 7).
Johannes døde i 1691:
«Dom 9 p. Tr: Graffestet Sl. Johannes Pedersøn Lund an æt 91».","ah1"
"I49194","Pedersen Nuth","Johan Peder","29 Nov 1821","Ja, ukjent dato","0","Ft 1875: fisker","ah1"
"I9253","Pedersen Storslett","Torleif","","Ja, ukjent dato","0","Torleif var antagelig sønn til Peder Joensen som betalte skatt av Storslett frem til 1624
og far til Kiel Torleifsen Strømmen.
Skattelistene viser:
1634-35: Thomas Euersen og Thorleff betalte landvare med tilsammen 2 pund fisk.
1639-40: Thorleff Pedeersen betalte 2 pund landvare.
1645-46: Torluff betalte landvare med 2 pund.
Koppskattelisten fra 1645 er den første folketellingen vi har, der både kvinner og menn
er med. Den inneholder ialt 283 innbyggere i 106 hushold fra nåværende Karlsøy kommune,
med en liten overvekt på 15 kvinner. Dessverre er det bare folk i ervervsdyktig alder som er
tatt med:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Hillisø Thingstedt.
Storslet.
Torluff - 8 sh.
Hans Thieniste Pige - 8 sh.
Noch Hans Thieniste Pige - 8 sh.»
Skattematrikkelen fra 1647 for «Hillisøe Thingsted» viser:
«Stoer Sletten 2 pd. [1 våg = 3 bismerpund]
Thorluff Pedersenn 2 pd.
Kongens gresleige».
Det betales ½ dr. i skatt.
I 1650 betalte Thorluff Pedersen leilendingsskatt.","ah1"
"I6995","Pedersen Søegård","Mads","Før 1630","1716","0","I 1666 klaget Karlsøypresten over at fogd Søegaard hadde tatt de jordene presten og klokkeren brukte på Reinsvoll, og latt sin svigersønn, Christen Knudsen, etablere gård og jekteleie der. Samtidig klaget sognepresten i Tromsø over at fogden med «gevalt» (makt) tok all fisketiende som samene avga, til tross for at denne etter bestemmelsen skulle deles mellom fogd og sogneprest.","ah1"
"I6995","Pedersen Søegård","Mads","Før 1630","1716","0","Fogdestillingen var den viktigste i den lokale lensadministrasjonen. Fogden var fritatt for leidang, og av den grunn er det vanskelig å holde rede på deres boplasser. De fleste bygslet også en rekke gårder rundt omkring, især i Langsund, og det er da ikke klart om de har vært bosatt på en av gårdene, eller bare har brukt gården som avlsgård. Fogdene ble også ofte utskiftet, især tidlig i perioden. Fra 1620 til 1635 finner vi således 3 fogder.
Stort sett ser det ut til at fogdene kom utenfra, tildels fra utlandet, som Hegelund fra Ebeltoft i Danmark. Noen synes å ha hatt tilknytning til Trondheim, som Mads Pedersen og brødrene Henrik og Lorents Frantzen. Flere av fogdene var utvilsomt av høy ætt, og flere ble inngiftet i norske overklasseslekter som Lorck, Bloch og Myhlenphort.
Mads hadde tidligere vært kongelig skriver.
Hans sønn, Erich Madsen Lorck (ca. 1647-1717), vokste opp på Reinsvoll hos sin svigerbror, Christen Knudsen. Han var marinekaptein og ble amtmann i Finnmark fra 1701 hvor han etterfulgte amtmannen Lillienskiold. Kort etter at han overtok sitt nye embete, sendte han kongen en ytterst skarp klage over de traffiquerende i Findmarchen og deres tjenere. Hans ord kom som en bekreftelse på og understrekning av det Lillienskiold hadde kjempet for i hele sin amtmannstid, og som var et hovedpunkt i hans Speculum Boreale: Det bergenske handelsmonopolet var en ulykke for amtet. Kjøpmennenes fullmektiger foruretter almuen med falske vare, med falskt vegt og mål, item med hug og slag og anden hård medfart.
Om de enkelte fogders embetsførsel vet vi ikke så mye. Det ble stilt store krav til stillingen, spesielt etter at fogden ved statsomveltningen i 1660 ble lagt mer direkte under statsadministrasjonen i Kjøbenhavn. Det kan synes som om ikke alle fogdene klarte å tilfredsstille disse krav. Heller ikke var lokale konflikter alltid mulig å unngå.
I 1666 klaget Karlsøypresten over at fogd Søegaard hadde tatt de jordene presten og klokkeren brukte på Reinsvoll, og latt sin svigersønn, Christen Knudsen, etablere gård og jekteleie der. Samtidig klaget sognepresten i Tromsø over at fogden med gevalt (makt) tok all fisketiende som samene avga, til tross for at denne etter bestemmelsen skulle deles mellom fogd og sogneprest.
Fogdestillingen var den viktigste i den lokale lensadministrasjonen. Fogden var fritatt for
leidang, og av den grunn er det vanskelig å holde rede på deres boplasser. De fleste bygslet
også en rekke gårder rundt omkring, især i Langsund, og det er da ikke klart om de har vært
bosatt på en av gårdene, eller bare har brukt gården som «avlsgård». Fogdene ble også
ofte utskiftet, især tidlig i perioden. Fra 1620 til 1635 finner vi således 3 fogder.
Stort sett ser det ut til at fogdene kom utenfra, tildels fra utlandet, som Hegelund fra
Ebeltoft i Danmark. Noen synes å ha hatt tilknytning til Trondheim, som Mads Pedersen og
brødrene Henrik og Lorents Frantzen. Flere av fogdene var utvilsomt av høy ætt, og flere ble
inngiftet i norske overklasseslekter som Lorck, Bloch og Myhlenphort.
Mads hadde tidligere vært kongelig skriver.
Hans sønn, Erich Madsen Lorck (ca. 1647-1717), vokste opp på Reinsvoll hos sin
svigerbror, Christen Knudsen. Han var marinekaptein og ble amtmann i Finnmark fra 1701 hvor
han etterfulgte amtmannen Lillienskiold. Kort etter at han overtok sitt nye embete, sendte han
kongen en ytterst skarp klage over «de traffiquerende i Findmarchen» og deres tjenere. Hans
ord kom som en bekreftelse på og understrekning av det Lillienskiold hadde kjempet for i hele
sin amtmannstid, og som var et hovedpunkt i hans «Speculum Boreale»: Det bergenske
handelsmonopolet var en ulykke for amtet. Kjøpmennenes fullmektiger «foruretter almuen med
falske vare, med falskt vegt og mål, item med hug og slag og anden hård medfart».
Om de enkelte fogders embetsførsel vet vi ikke så mye. Det ble stilt store krav til
stillingen, spesielt etter at fogden ved statsomveltningen i 1660 ble lagt mer direkte under
statsadministrasjonen i Kjøbenhavn. Det kan synes som om ikke alle fogdene klarte å
tilfredsstille disse krav. Heller ikke var lokale konflikter alltid mulig å unngå.
I 1666 klaget Karlsøypresten over at fogd Søegaard hadde tatt de jordene presten og
klokkeren brukte på Reinsvoll, og latt sin svigersønn, Christen Knudsen, etablere gård og
jekteleie der. Samtidig klaget sognepresten i Tromsø over at fogden med «gevalt» (makt) tok
all fisketiende som samene avga, til tross for at denne etter bestemmelsen skulle deles mellom
fogd og sogneprest.","ah1"
"I72039","Pedersson","Jens","Ca 1600","Mellom 1667 og 1670","0","Levererade bl a stångjärn till Røros kopparverk.","ah1"
"I10053","Pedersson","Måns","","1663","0","Karlskoga häradsrätt
1630
Voro nu till gästgivare i Karlskoga socken tillsatta ......Måns i Bredgårdstorp, vilka för penningar skola låta bekomma resande folk nödtorftig fordenskap till mat öl och hästar.
1631
Måns i Bredgårdstorp kärade till Anders ibidem att Anders haver gått in på hans gård och tagit honom i skjortärmen och mant honom ut.....Bråket gällde en häst som gick i bägge deras äng.
1632
Kom för rätten Olof Eskilsson i Bregården och klandrade till Anders och Måns i Bregårdstorp om en äng Torpestorpängen benämnd föregivandes att hans salig fader Eskil skulle hava i sin livstid unt och upplåtit dem i Bregårdstorp samma äng med lov och minne att bruka men nu ville de i Bregårdstorp alldeles ägna sig samma äng till deras egendom. Tvenne gamle och utlevade bolfasta män Lasse Larsson i Knutsbo och Per i Finnebäcken vittnade att de aldrig hört av sina föräldrar
och inte heller själva att denna äng hört till annat än Bredgårdstorp
1663
Fasta på 1/2 Bregårdstorp
Item salig Måns Jordansson och Måns Pederssons efterleverskor och barn som voro Gunilla Gunnarsdotter och hennes barn Olof Arvid Jöns Jordan Johan och Gunnar Månssöner. Item Ingeborg Jordansdotter och hennes barn Per Ingrid Bengta Kerstin Britta och Marit Månses barn samt Kerstin Månsdotter av förra giftet med Brita Persdotter.
X:82 Ingeborg Jordansdotter
Karlskoga häradsrätt
1672
Sedan vittnade Dan i Backa och Eskil i Stråbergsmyren att hu Ingeborg Jordansdotter i Bregårdstorp hade skänkt och givit sin son Per Månsson tvådelarna av sin treding i fjärdedelen i Bregårdstorp som med sin salig man avlat och för föda och skötsel till dödedagar samt hederlig begravningsomkostnad efter sin död, vilket de betygade vara och hennes yttersta vilja när Gud behagar henne kalla av denn världen så vill hon ock att han skall vara närmast att lösa den resterande tredingen med penningar av de andra syskonen.","ah1"
"I15638","Persdotter","Anna","15 Jul 1770","29 Mai 1850","0","Fattig änka.","ah1"
"I15427","Persdotter","Anna","15 Okt 1793","24 Mar 1881","0","Från Lidens ägor.","ah1"
"I15427","Persdotter","Anna","15 Okt 1793","24 Mar 1881","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I18570","Persdotter","Anna","18 Jan 1802","11 Jan 1869","0","Med sin morfar.","ah1"
"I23664","Persdotter","Anna","1 Okt 1815","14 Apr 1880","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I20952","Persdotter","Anna Lisa","8 Sep 1822","3 Nov 1896","0","Fattighjon.","ah1"
"I21573","Persdotter","Anna Lovisa","29 Sep 1855","26 Jan 1930","0","Ogift.","ah1"
"I21573","Persdotter","Anna Lovisa","29 Sep 1855","26 Jan 1930","0","Ogift.","ah1"
"I21047","Persdotter","Anna Märta","27 Des 1818","23 Sep 1882","0","Oäkta.","ah1"
"I21047","Persdotter","Anna Märta","27 Des 1818","23 Sep 1882","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I58399","Persdotter","Anna Sofia","12 Nov 1822","8 Sep 1885","0","Änka (2/3 1880).","ah1"
"I7004","Persdotter","Anna Sofia","3 Mar 1873","26 Jun 1927","0","Av O Lindskog
Dopvittnen: gårdsdräng Jonas Peter Salomonsson o. h. h. Anna Sofia Persdotter från Norra Boda.","ah1"
"I7004","Persdotter","Anna Sofia","3 Mar 1873","26 Jun 1927","0","Hos Olof Olsson.","ah1"
"I9879","Persdotter","Annika","1694","Ja, ukjent dato","0","18 mars 1694 döps Annika Persdotter i Råbäck.
26 mars 1694 döps Annika Persdotter i Gräsholmstorp.
27 sept 1694 döps Annika Persdotter i Linnebäck.","ah1"
"I11121","Persdotter","Annika","24 Okt 1707","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Karl i Åtorp, Johan i Bäcketorp, jungfru Britta Kock.","ah1"
"I11286","Persdotter","Annika","14 Feb 1713","29 Mar 1773","0","Faddrar: Anders Bengtsson i Nyttorp, Jonas Andersson i Tällekullen, hust. Karin i Nyttorp, hust. Catherina i Stråbergsmyren.","ah1"
"I8851","Persdotter","Annika","18 Nov 1722","11 Jan 1725","0","Faddrar: Asmund Jonsson i Hållunda, Lars Larsson i Bäcken i Karlskoga, Johan Jonsson i Grytsjön, hustru Sara Larsdotter i Sävsjön.","ah1"
"I11911","Persdotter","Annika","14 Nov 1752","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Per Olsson i Bräcka, mäster Jonas Utter vid Lidefors bruk, dr Lars Johansson ibm, hustru Margareta Jonsdotter vid Lidefors bruk, piga Anna Eriksdotter vid Lidefors bruk, Katarina Larsdotter på Södra Håkanbol.","ah1"
"I7003","Persdotter","Augusta Matilda","1 Sep 1867","30 Aug 1941","0","Hos Sven Johan Jern, Limudden, Skalltorp.","ah1"
"I7003","Persdotter","Augusta Matilda","1 Sep 1867","30 Aug 1941","0","Av O Tenow","ah1"
"I72035","Persdotter","Barbro","1670","1707","0","Gift.","ah1"
"I21731","Persdotter","Brita","22 Mar 1716","Ja, ukjent dato","0","Överkryssad i dopboken.","ah1"
"I21830","Persdotter","Brita","1723","2 Jul 1784","0","(Research):Brita är änka från Hinderstorp när hon gifter sig med Sven Larsson. Hon är änka efter antingen Bergsmannen Lars Persson död 15. aug 1761 48 år gl. eller bergsmannen Jan Jansson död 21. november 1761 37 år gl.
20 okt. 1751 gifter sig Johan Johansson och Brita Persdotter i Kvistbro, båda från Brännsjön.
3 jul 1752 Annika f. i Brännsjön
23 jan 1754 Erik f. i Brännsjön (nöddöpt)
11 dec 1755 Per f. i Brännsjön
25 feb 1758 Lars f. i Brännsjön
12 aug 1760 Anders f. i Brännsjön","ah1"
"I21830","Persdotter","Brita","1723","2 Jul 1784","0","Persdotter i vigselboken 1763.","ah1"
"I31368","Persdotter","Brita","Sep 1728","20 Jan 1781","0","Warit stilla och sagtmodig i all sin vandel samt i de sista åren sjuklig; dock ej jämt sängliggande, förr än i början av sist Nov. eller 9 veckor sedan: Hvarefter hon ständigt med gudelig beredelse väntade sin sista hädanfärd. Annamade den helg nattvarden sistl. Juledag.","ah1"
"I31368","Persdotter","Brita","Sep 1728","20 Jan 1781","0","War ständigt hema hos sina Föräldrar den lilla tiden de lefde.","ah1"
"I12438","Persdotter","Brita","1743","3 Jul 1819","0","(Research):Den enda Brita Persdotter som föds i Nysund 1743 är dotter till vice häradshövding Petter Nordberg och Brita Eleonora Grund 23. feb 1743 på Håkanbol.","ah1"
"I10142","Persdotter","Britta","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders Eskilsson ibidem, Måns ibidem, Lars i Sibbo, hustru Anna i Stråbergsmyren, hustru Karin ibidem.","ah1"
"I14564","Persdotter","Britta","25 Mar 1726","17 Mar 1779","0","(Medical):1754 rörd av slag.","ah1"
"I8885","Persdotter","Dordi","9 Nov 1720","8 Mar 1781","0","""Läser hela Cathekiesen""","ah1"
"I20429","Persdotter","Elin","Ansl 1690","Ja, ukjent dato","0","Anno 1716 d. 7 Maj, hölls i Nysund kyrka allmän Valborgsmässo sockenstämma, närvarande brukspatron Hl: Carl Dahlström, kyrkovärdarna Måns i N: Billinge och Olof Larsson i Sunnet: sexmännen Måns Persson i S: Billinge, Bengt i Högeberg, Måns i Sirbo, Hindrik i Ölsboda, Olof Persson i Klippa, Johan i Åtorp, och församlingens ledamöter i gemen.
5. Efter församlingens trägna begäran tillgavs den fattiga soldathustrun Elin Persdotter i Berg skulden för otidigt sängelag, då cautinåsten i Siggetorp slapp.","ah1"
"I20429","Persdotter","Elin","Ansl 1690","Ja, ukjent dato","0","Anno 1715 d. 8 Maj, vart efter 14 dagars pålysning allmän Valborgsmässo sockenstämma nu hållen i Nysund, närvarande Patron Hl: Dahlström, kyrkovärd Olof Larsson i Sunnet, Måns Persson i N: Billinge, alla sexmännen.
11. Påminde kyrkovärdarna, det Olof Jonssons hustru i Berg står skyldig för otidigt sängelag 2 P S: Caüt: Lars i Siggetorp nach Per Persson i Sävsjön 2 P S: Caüt: Bengt Bengtsson i Högda.","ah1"
"I10527","Persdotter","Elin","11 Jan 1718","26 Nov 1794","0","Faddrar: Dragon Johan Kall, Anders Andersson i Bräcka, Erik Andersson vid Liahammar, hustru Annika Olsdotter i Klippa, pigor Ellika Andersdotter i Bräcka och Elin Larsdotter ibid.","ah1"
"I41924","Persdotter","Elin Augusta","22 Mai 1881","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I7090","Persdotter","Elin Vilhelmina","4 Jul 1878","16 Jun 1955","0","Av O Tenow
Dopvittnen: arb. Carl Wilh. Olsson o h h Augusta Charl. Carlsdr från Skräddarehagen.","ah1"
"I24812","Persdotter","Elisabet","21 Mar 1714","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Morten Warg, mäster Elias Hane, mäster Elias Andersson, mjölnaren Olof Olsson, alla vid Degerfors bruk, jungfru Greta i Degernäs, hustru Annika Andersdotter vid Degerfors bruk","ah1"
"I8921","Persdotter","Gertrud","8 Jul 1728","25 Des 1811","0","Gudfruktig föderådsänka.","ah1"
"I49982","Persdotter","Greta","5 Mar 1807","27 Nov 1884","0","Ensamstående änka.","ah1"
"I7182","Persdotter","Gustava","9 Mar 1838","10 Apr 1903","0","Fosterdotter hos Nils Ersson och Maria Ersdotter.","ah1"
"I7182","Persdotter","Gustava","9 Mar 1838","10 Apr 1903","0","Fosterdotter hos farbror Per Niklas Jansson och Sara Carlsdotter.","ah1"
"I7182","Persdotter","Gustava","9 Mar 1838","10 Apr 1903","0","Hos Nils Ersson og Maria Ersdotter.","ah1"
"I7182","Persdotter","Gustava","9 Mar 1838","10 Apr 1903","0","Av A. Nystrand","ah1"
"I7182","Persdotter","Gustava","9 Mar 1838","10 Apr 1903","0","Till morfar och moster Johanna Magdalena.","ah1"
"I7182","Persdotter","Gustava","9 Mar 1838","10 Apr 1903","0","Inhyses, ogift.","ah1"
"I30540","Persdotter","Ida Matilda","15 Mai 1869","26 Mar 1928","0","Ogift.","ah1"
"I36906","Persdotter","Inga Maria","4 Okt 1818","18 Des 1895","0","Död och begraven i Kristinehamn.","ah1"
"I17719","Persdotter","Ingrid","","Ca 1748","0","Ingrid Persdotter dör i L:a Strömtorp 12 okt 1746, 38 år.","ah1"
"I16475","Persdotter","Ingrid","1689","9 Feb 1748","0","Ogift.","ah1"
"I11212","Persdotter","Johanna","3 Sep 1804","17 Apr 1887","0","Fattighjon.","ah1"
"I11212","Persdotter","Johanna","3 Sep 1804","17 Apr 1887","0","Allmänna Wallborgsmässo Sockenstämma:
§8
Åt framlidne soldat Rejnhold Holms efterlemnade Enka Johanna Pettersdotter med 6 ouppfostrade barn begärdes och beviljades fattigunderstöd.","ah1"
"I39209","Persdotter","Johanna","11 Okt 1824","Ja, ukjent dato","0","Änka.","ah1"
"I20846","Persdotter","Johanna","29 Sep 1832","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I21012","Persdotter","Kajsa","3 Mar 1768","19 Nov 1768","0","koppor","ah1"
"I8462","Persdotter","Karin","","","0","Faddrar: Per Larsson och hustru Kerstin Månsdotter ibidem.","ah1"
"I8783","Persdotter","Karin","","12 Jun 1766","0","Inhyses.","ah1"
"I9566","Persdotter","Karin","","","0","Faddrar: Lars Larsson i Roglanda, Karl Månsson i Hällsås, hustru Maria i Boåsen, hustru Kristina i Roglanda.","ah1"
"I20449","Persdotter","Karin","Ca 1701","28 Nov 1772","0","1698
Västansjö i Karlskoga anges i dödboken.","ah1"
"I9941","Persdotter","Karin","14 Feb 1707","9 Apr 1770","0","Faddrar: mäster Elias Jonsson vid Degerfors, Anders Andersson ibid, hust. Rangela Andersdotter ibid, hust. Katarina Andersdotter ibidem.","ah1"
"I9565","Persdotter","Katarina","","","0","Faddrar: Karl Månsson i Hällsås, Sven Toresson, hustru Maria, hustru Kristina i Roglanda.","ah1"
"I8973","Persdotter","Katarina","10 Jun 1717","3 Nov 1808","0","Föderådsänka.","ah1"
"I7359","Persdotter","Katarina","11 Aug 1788","12 Apr 1862","0","fortfarande i,
hfl1846-1850: utfattig och bräcklig.","ah1"
"I8642","Persdotter","Kerstin","","Ja, ukjent dato","0","16??","ah1"
"I9563","Persdotter","Kerstin","","","0","Faddrar: Hans i Hjerpängen och hans hustru pigan Kerstin i Rogstorp.","ah1"
"I27268","Persdotter","Kerstin","1682","19 Des 1764","0","1671","ah1"
"I34594","Persdotter","Kristina Margareta","8 Aug 1809","30 Aug 1809","0","(Medical):Ständigt sjuklig","ah1"
"I38590","Persdotter","Lisa","7 Aug 1789","25 Feb 1791","0","svullnad","ah1"
"I8410","Persdotter","Lisken","19 Nov 1717","22 Mar 1801","0","Vittnen: Olof Carlsson; Jon Persson; hust. Kierstin Andersdtr. hust. Kierstin Jonsdtr. Källmo. Hennes far är Per Jonsson (1676 - 1743-12-08) och mor Lisken Jönsdotter (1677 - 1744-03-08). Båda dog i Källmo, men några födelseorter finns inte angivna, inte heller några tidigare anor. Din Lisken har åtta äldre syskon","ah1"
"I16061","Persdotter","Lovisa","14 Jun 1859","Ja, ukjent dato","0","från Idogheten.","ah1"
"I16061","Persdotter","Lovisa","14 Jun 1859","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I999","Persdotter","Lovisa Karolina","27 Aug 1862","15 Feb 1922","0","Där arbetade hon som piga hos disponenten vid Degerfors bruk, Josef Larsson och hans hustru Hilma Sofia Maria Mogren.","ah1"
"I56143","Persdotter","Maja Kajsa","26 Mar 1831","22 Nov 1912","0","Änka 2 apr 1899","ah1"
"I8460","Persdotter","Margareta","","","0","Faddrar: Lars i Mobäcken och hustru Sigri i Guntorp.","ah1"
"I19127","Persdotter","Margareta","7 Feb 1756","29 Mai 1815","0","Hos systern Maria och hennes man Petter.","ah1"
"I8463","Persdotter","Maria","","","0","Faddrar: Per Larsson i Hällsås, hustru Kerstin i Solberga.","ah1"
"I18009","Persdotter","Maria","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Nils i Brickegården, Jöns i Kilsta, h. Ingeborg i Brickegården, h. Kerstin i Kilsta.","ah1"
"I10360","Persdotter","Maria","12 Aug 1690","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Olof Olsson i Limkärra, Nils Torstensson, hustru Elin i Tomasbråten.","ah1"
"I8882","Persdotter","Maria","1700","Mellom 1746 og 1757","0","Faddrar: Johan på Strömedet, Tomas i Strömtorp, h. Marit på Strömedet, h. Carin i Strömtorp.","ah1"
"I8882","Persdotter","Maria","1700","Mellom 1746 og 1757","0","(Research):Familysearch har 2 Maria Persdotter födda i Karlskoga den perioden, båda utan föräldrar namngivna, den andra är döpt 11 dec 1698 i Kilstad, Kga.
Erik dör som änkeman, Maria är inte funnen i dödboken 1740-1757, ej med i hfl 1757-176","ah1"
"I11326","Persdotter","Maria","12 Jul 1713","22 Feb 1772","0","1716","ah1"
"I9567","Persdotter","Maria","10 Feb 1746","19 Mar 1747","0","Faddrar: Sven Toresson i Roglanda, Lars Larsson med hustru ibidem, och Karl Månssons hustru i Hällsås.","ah1"
"I80817","Persdotter","Maria","16 Des 1753","5 Mar 1820","0","Dotter till bonden i Torsved Petter Ericsson och hustru Maria Persdotter.","ah1"
"I19125","Persdotter","Maria","26 Apr 1754","1 Okt 1822","0","Fattig.","ah1"
"I10413","Persdotter","Maria","7 Feb 1767","8 Feb 1769","0","koppor","ah1"
"I14153","Persdotter","Maria","Feb 1772","29 Nov 1778","0","koppor","ah1"
"I21087","Persdotter","Maria","17 Aug 1779","Ja, ukjent dato","0","Både ort och datum är troligen fel; Maria Persdotter f. 1779 i Sävsjön dör i Sävsjön 4 år gammal, i tilläggg finns ej vigseln mellan Olof och Anna i Nysunds vigselbok.","ah1"
"I31058","Persdotter","Maria","15 Sep 1818","Ja, ukjent dato","0","Nyder av fattigvæsenet. Mannen er gaaet fra hende.","ah1"
"I13743","Persdotter","Maria","19 Sep 1830","20 Mai 1901","0","Änka (14/1 1900).","ah1"
"I18198","Persdotter","Maria Karolina","23 Mar 1894","15 Des 1958","0","Ogift.","ah1"
"I13592","Persdotter","Marit","11 Feb 1774","10 Nov 1778","0","koppor","ah1"
"I56097","Persdotter","Matilda Kristina","9 Des 1833","20 Okt 1865","0","(Medical):barnsäng","ah1"
"I9899","Persdotter","Rangela","","28 Mar 1759","0","Änka.","ah1"
"I17225","Persdotter","Sara","17 Mar 1723","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Johan Svensson i Bäcken, Anders Persson i Säfsjön hu. Sara Larsdotter i Säfsjön.","ah1"
"I15506","Persdotter","Sara","1743","28 Apr 1824","0","Fattig, inhyses hos sin dotter Anna och hennes familj.","ah1"
"I7151","Persdotter","Sara Johanna","3 Jan 1842","4 Okt 1927","0","Från Berg.","ah1"
"I19633","Persdotter","Sigri","Ansl 1641","Ja, ukjent dato","0","(Research):Patronymikon svårläst p g a bläckplump i vigselboken.","ah1"
"I56034","Persdotter","Stina","3 Sep 1774","9 Nov 1850","0","(Medical):fattig, ofärdig av gikt sedan flera år.","ah1"
"I10794","Persdotter","Stina","13 Aug 1790","20 Mai 1833","0","Gift.","ah1"
"I10345","Persdotter","Stina","7 Apr 1800","10 Jan 1801","0","koppor","ah1"
"I16404","Persdotter","Stina Lisa","30 Jul 1774","19 Mai 1856","0","Faddrar: Anders Nilsson i Björnbråten, dr. Hindrik Nilsson ibid, dr. Olof Persson från Spjutbäcken, hustru Catharina Nilsdotter i Björnbråten, pig. Lisa Persdotter i S:a Skäggebol, pig. Christina Persdotter från Spjutvika och Skagershult.","ah1"
"I9055","Persdotter Söderman","Maria","5 Aug 1775","Ja, ukjent dato","0","Med de 3 yngsta barnen, Per, Karin och Jöns.","ah1"
"I18197","Persson","Adolf Fredrik","12 Mai 1891","1 Aug 1971","0","Ogift.","ah1"
"I24970","Persson","Adolf Vilhelm","17 Apr 1890","5 Sep 1952","0","Oäkta.","ah1"
"I24808","Persson","Anders","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Björ i Björtorp, Måns i Björtorp, h. Ingeborg i Stråbergsmyren, h. Elin Joensdotter i Björtorp, Anders i Stråbergsmyren.","ah1"
"I8789","Persson","Anders","Ca 1670","","0","Detta är fadern till Karin Andersdotter som dör 11 apr 1775 i Lyrestad.","ah1"
"I9595","Persson","Anders","13 Feb 1715","28 Nov 1778","0","Faddrar: Lars Månsson i Sibbo, Mattes Andersson, hustru Kerstin, hustru Katarina Svensdotter, alla från Stråbergsmyren.","ah1"
"I31778","Persson","Anders","23 Jul 1781","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Torp. Olof Andersson och dess hustru Ingrid Persdotter i Nohltorp, Drängen Ragvald Andersson ifr. Wisjöbäck i Skagershult socken och Pigan Catharina Persdotter ifrån Åbytorp.","ah1"
"I12894","Persson","Anders","10 Apr 1833","26 Jul 1896","0","Gift.","ah1"
"I39377","Persson","Anna Andrietta","4 Feb 1900","9 Feb 1986","0","Ogift.","ah1"
"I39377","Persson","Anna Andrietta","4 Feb 1900","9 Feb 1986","0","Oäkta.","ah1"
"I21208","Persson","Anna Mimmi Ingeborg","20 Jul 1901","16 Feb 1991","0","Oäkta.","ah1"
"I76987","Persson","Anni Viktoria","24 Feb 1909","25 Mar 1996","0","Gift Karlsson, änka 1/6 1981.","ah1"
"I76986","Persson","Anton Emanuel","31 Des 1905","26 Mar 1980","0","Gift 12/5 1934.","ah1"
"I23984","Persson","Dödfött","17 Aug 1846","17 Aug 1846","0","dödfött","ah1"
"I24631","Persson","Dödfött","31 Aug 1863","31 Aug 1863","0","dödfött","ah1"
"I43301","Persson","Dödfött","5 Okt 1870","5 Okt 1870","0","dödfött","ah1"
"I67590","Persson","Ejvor Maria","8 Des 1922","25 Des 2012","0","Ogift.","ah1"
"I54917","Persson","Elias","","","0","(Medical):Han var den styvaste skytten i Skarshult. Ingen visste som han djurens vägar och tillhåll i skogen. Och djuren kunde han locka fram på gårdsplanen, om det behövdes. Det fattades aldrig kött hos Elias. Men en dag råkade han skjuta på en älg, som var sadlad. Det var skogaråas älg, och det blev naturligtvis bom. Sen jagade han aldrig mer. Men en kväll gick han ut till en hölada i skogen och sköt sig""( Habre 1950 ).","ah1"
"I7361","Persson","Elias","17 Mai 1793","5 Jul 1877","0","Kom 1810 från Driften till Berg, flyttade till Klippetorp 1814.","ah1"
"I7361","Persson","Elias","17 Mai 1793","5 Jul 1877","0","Inhyses fattighjon hos sin dotter Johanna.","ah1"
"I50207","Persson","Ellen","7 Jan 1882","28 Des 1931","0","Ogift.","ah1"
"I34775","Persson","Erik","1637","","0","FreeFormatDate:Domin. Invocavit","ah1"
"I34751","Persson","Erik","2 Okt 1654","13 Apr 1713","0","Erik Persson i Sundsbacken uppvisade på tinget 1696 sin fars köpebrev på hemmanet från 1661. Han är son till den Per Jonsson som då köpte gården av Mårten Jeppesson.","ah1"
"I35547","Persson","Erik","1666","20 Sep 1752","0","87 år gammal","ah1"
"I35547","Persson","Erik","1666","20 Sep 1752","0","Ryttare när han gifter sig 1697.","ah1"
"I40488","Persson","Ernst","31 Jan 1894","23 Aug 1941","0","Gift man (7/11 1931).","ah1"
"I9732","Persson","Ferdinander","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Anders Svensson ibidem, Sven Svensson i Ingvalds Valunda, hustru Kerstin Eriksdotter ibidem, Ellika Andersdotter i Östra Valunda.","ah1"
"I66892","Persson","Gustaf Hjalmar","12 Jun 1880","27 Feb 1963","0","Änkling (11/7 1919).
","ah1"
"I48271","Persson","Gustaf Natanael","26 Des 1881","4 Okt 1951","0","Ogift.","ah1"
"I13981","Persson","Hans","1672","14 Mai 1754","0","Sexman i Brunskogs socken 1724 25/10, 1726 21/10 och 1729 12/10 då visitation skedde i Brunskogs kyrka.","ah1"
"I13981","Persson","Hans","1672","14 Mai 1754","0","""Gambla ährliga och berömliga dannemannen Hans Pehrsson från Mölnerud, som lefwat med hustrun Karin Salmonsdotter från 26 dec 1706 til d 14 maji 1754, död af huffta, ved 82 åhrs och 3 ½ månads ålder, läsit wäl, lefwat gudeligen"".","ah1"
"I34639","Persson","Isak","21 Okt 1843","5 Des 1908","0","fånig","ah1"
"I21742","Persson","Ivar","28 Feb 1705","","0","(Medical):Drunknade på sjön vid Digernäs.","ah1"
"I9051","Persson","Ivar","18 Jan 1762","27 Apr 1821","0","Av brodern Olof som är sjöman, mest i Amerika, köpte han Farshemmet.
Han var en stark och driftig man.","ah1"
"I9051","Persson","Ivar","18 Jan 1762","27 Apr 1821","0","Han var på besök hos Erik Persson i Hölja och blev död hastigt ... när han var i begrep och skulle rusta sig för att fara hem.","ah1"
"I21511","Persson","Jan","23 Apr 1693","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Hr. Rustmästaren och Nils Nilsson från Bäcketorp, gudmoder hustru Brita från Högderna.","ah1"
"I7176","Persson","Jan","30 Des 1783","5 Feb 1860","0","Vid vigseln 1807 är Jan tjänstedräng i Berg.","ah1"
"I7176","Persson","Jan","30 Des 1783","5 Feb 1860","0","Tillgångar och skulder var vardera 20,55 Riksdaler Riksmynt.","ah1"
"I7176","Persson","Jan","30 Des 1783","5 Feb 1860","0","Faddrar: Jonas Eriksson i Berg, dr. Sven Eliasson i Klippetorp, dr. Petter Matsson i Furunäs, hust. Annika Nilsdotter i Berg, pig. Maria Eliasdotter i Klippetorp, pig. Sara Andersdotter på Strömsnäs.","ah1"
"I7176","Persson","Jan","30 Des 1783","5 Feb 1860","0","Han bodde fra 1857 som änkling hos sin dotter Sophia Magdalena.","ah1"
"I20680","Persson","Jan Erik","25 Sep 1855","3 Okt 1905","0","Statardräng 1900 samma ort.","ah1"
"I8464","Persson","Johan","","","0","Faddrar: Lars Larsson och hustru Kerstin Guntorp.","ah1"
"I18196","Persson","Johan Alfred","25 Jan 1880","19 Sep 1959","0","Ogift.","ah1"
"I34","Persson","Johan Hjalmar","17 Mai 1881","18 Mar 1963","0","Dopvittnen: Br. Gustav Jakobsson o h h Karolina Matilda Persdotter från Ödetorp.","ah1"
"I15271","Persson","Jonas","1692","15 Jan 1767","0","1694","ah1"
"I10174","Persson","Jonas","11 Aug 1793","17 Jun 1795","0","koppor","ah1"
"I11642","Persson","Jonas","16 Apr 1797","25 Okt 1859","0","När han gifte sig med Brita var han dräng i Lyckan.","ah1"
"I34732","Persson","Jonas","12 Mar 1822","1 Apr 1890","0","Gift 1846.","ah1"
"I41210","Persson","Jöns","","Ja, ukjent dato","0","Uppförd 1686 under Roted.","ah1"
"I72033","Persson","Jöns","ansl 1660","Ja, ukjent dato","0","Och i Sindberg.","ah1"
"I57174","Persson","Jöran","1530","22 Sep 1568","0","till Julita i likanämnda socken, Södermanlands län, som han 1564-11-06 erhöll i förläning. Student i Wittenberg 1550-10-03. Vid sin återkomst 1552 anställd i konungens tjänst och erhöll till underhåll tionden av Tälje och Tveta snr. Sekreterare hos krigsbetälhavarna och slottsloven i Viborg 1555. Kansliskrivare 1556 och kallas k. m:ts sekreterare 1558. Övergick på hertig Eriks hovstat s. å. Sekreterare och prokurator i konungens nämnd (1560). Adlad 1563 och förde i vapnet tre tegelstenar. Var häradshövding i Trögds härad 1565. Konung Erik XIV:s bekante gunstling. Blev vid hertigarnas uppror mot konungen utlämnad till dessa samt steglad och halshuggen 1568-09-22.","ah1"
"I8465","Persson","Karl","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Per Larsson i Hällsås och hustru Karin.","ah1"
"I9564","Persson","Karl","","17 Mai 1762","0","Faddrar: Lars Larsson i Roglanda, hustru Maria i Boåsen.","ah1"
"I7352","Persson","Karl","23 Aug 1781","17 Jun 1823","0","Sågare vid sin död 1823.","ah1"
"I16150","Persson","Karl","26 Jul 1863","19 Okt 1928","0","Ogift.","ah1"
"I12482","Persson","Karl August","27 Sep 1889","13 Mai 1978","0","1916 jordbruksarbetare i Fågelåsen, Nysund.","ah1"
"I27677","Persson","Karl Gösta","13 Jul 1901","19 Mai 1981","0","Boende på Krontorp.","ah1"
"I67589","Persson","Karl Lennart","18 Okt 1920","9 Mar 2008","0","Ogift.","ah1"
"I45191","Persson","Karl Leonard","8 Nov 1905","16 Okt 1992","0","Ogift.","ah1"
"I50845","Persson","Karna","7 Mar 1833","12 Jul 1888","0","Oäkta.","ah1"
"I33343","Persson","Kerstin Birgitta","9 Jul 1923","8 Feb 2021","0","Oäkta.","ah1"
"I48112","Persson","Konrad Emanuel","1 Nov 1897","10 Mai 1969","0","Ogift.","ah1"
"I8461","Persson","Lars","","","0","Faddrar: Mattes och hustru Kerstin Månsdotter Hällsås","ah1"
"I20117","Persson","Lars","","Ja, ukjent dato","0","Avskedad.","ah1"
"I15839","Persson","Lars","27 Nov 1744","9 Jul 1825","0","Senare Högberg.","ah1"
"I17706","Persson","Lars","2 Jan 1773","15 Mar 1837","0","Senare häradsdomare.","ah1"
"I24261","Persson","Maria Sofia","29 Apr 1882","28 Okt 1915","0","Avled i Arvika.","ah1"
"I9880","Persson","Mattes","","20 Mai 1767","0","Faddrar: hustru Elin i Stockberga, hustru Kerstin i Gälleråsen, Olof Olofsson ibidem, Nils Olofsson ibidem.","ah1"
"I19046","Persson","Måns","1735","5 Mai 1809","0","Senare brukare i Mo.","ah1"
"I15361","Persson","Måns","13 Sep 1791","12 Nov 1870","0","23 sep 1791","ah1"
"I22123","Persson","Nils","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Olof Nilsson ibidem, Per i Källmon, h. Kerstin i Gälleråsen, h. Lisken i Källmon.","ah1"
"I49933","Persson","Nils","Ca 1604","Ja, ukjent dato","0","Nämnd 1656 till Nya Svartälvshyttan.","ah1"
"I10044","Persson","Nils","8 Feb 1685","Ja, ukjent dato","0","Karlskoga häradsrätt 1721
Sakfälldes Nils Pärsson i Bregårdstorp till sina 3 marker för han viljande skjutit ihjäl en get för Olof Eriksson i Berga den
förlidne höstas då getterna uti Bregårdstorps gärde då grönrågen voro inkomna och som ägaren själv njutit det
dödsskjutna kreaturet så att Nils ej kan påläggas giva kvickt igen bör han uppfylla skadan 2 daler kmt men som i övrigt
befinnas att Olof Erikssons folk blivit dagen förut åtmanade att vakta getterna så att de icke måtte komma in i
Bregårdstorps gärde...
1722
Anhöll Nils Persson i Bregårdstorp att få gode män som kunna bliva autoriserade till att göra arvskifte efter hans föräldrar
salig Pär Månsson och hu Britta Nilsdotter i Bregårdstorp....","ah1"
"I13895","Persson","Nils","1714","12 Sep 1770","0","el 1716","ah1"
"I18019","Persson","Nils","4 Okt 1715","17 Nov 1717","0","Faddrar: Mäster Nils Jönsson vid Lia hammar, Anders Andersson i Bräcka, hustru Karin Jönsdotter vid Liahammar.","ah1"
"I11248","Persson","Nils","1717","Ja, ukjent dato","0","Hos Per Matsson och Lena.","ah1"
"I45198","Persson","Nils Gunnar","12 Des 1907","2 Mai 1983","0","Ogift.","ah1"
"I9897","Persson","Olof","","6 Apr 1751","0","Faddrar: Olof Olofsson i Gälleråsen, Erik Jonsson ibidem, Kristina Larsdotter ibid, hustru Karin Pedersdotter ibidem.","ah1"
"I41020","Persson","Olof","Feb 1644","1722","0"," 78 år 9 månader och 8 dagar","ah1"
"I41020","Persson","Olof","Feb 1644","1722","0","Lades söder på kyrkogården.","ah1"
"I11899","Persson","Olof","1663","21 Aug 1744","0","Efterträddes av Johan Björsson i Klippa.","ah1"
"I21510","Persson","Olof","16 Sep 1689","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Arvid i Åtorp och Björ i Tomasbråten, g. Moder hustru Agneta i Bäcketorp.","ah1"
"I34717","Persson","Olof","21 Jun 1701","26 Aug 1756","0","Fört en ärbar och stilla vandel.","ah1"
"I11122","Persson","Olof","9 Aug 1711","23 Jan 1768","0","Faddrar: Mäst. Jöns Spetz, Nils Olsson i Bräcka, hustru Kerstin Bengtsdotter i Bräcka.","ah1"
"I11232","Persson","Olof","27 Okt 1753","28 Nov 1808","0","Gift.","ah1"
"I21429","Persson","Olof","18 Mai 1797","16 Sep 1832","0","Död i Skinnskatteberg under kringvandring.","ah1"
"I43287","Persson","Olof","7 Jan 1839","26 Mar 1912","0","Gift (2/12 1866).","ah1"
"I16242","Persson","Olof Gustav","14 Des 1838","19 Jun 1902","0","Änkeman.","ah1"
"I15396","Persson","Per","22 Feb 1855","12 Feb 1937","0","Efter Brittas död gifte Per om sig och fick tretton barn.","ah1"
"I23708","Persson","Per Gustav","1 Mar 1853","1 Feb 1938","0","maskinist 1910","ah1"
"I11349","Persson","Per Gustav","23 Jan 1917","19 Okt 1981","0","Ogift.","ah1"
"I23786","Persson","Per Johan","23 Okt 1820","15 Feb 1877","0","Oäkta.","ah1"
"I32","Persson","Per Johan","11 Apr 1839","12 Sep 1929","0","Kallades Ox-Per.
I husförhörslängden 1881-1885 er han oppført som torpare.","ah1"
"I32","Persson","Per Johan","11 Apr 1839","12 Sep 1929","0","Brukaren Erik Ersson och hans hustru Britta Carlsdotter, Klippan var dopvittnen.
Efter föräldrarnas lysning bodde Per kvar hos Erik Ersson och Britta i Stenkulla som fosterbarn. 1840 kom han til farföräldrarna i Prästfallet.","ah1"
"I10834","Persson","Petter","18 Jun 1756","26 Feb 1758","0","koppor","ah1"
"I15058","Persson","Petter","25 Sep 1777","15 Des 1837","0","Flyttade dit från Varnum.","ah1"
"I7355","Persson","Petter","28 Feb 1786","23 Nov 1859","0","Hos änkan Kajsa Nilsdotter som 1813 flyttade till Blåkulla.","ah1"
"I7355","Persson","Petter","28 Feb 1786","23 Nov 1859","0","Orkeslös redan på slutet av 1840-talet.","ah1"
"I7495","Persson","Petter","27 Nov 1788","26 Mar 1813","0","1812 kom han till Idogheten från Klippa, flyttar 1813 till Klippetorp.","ah1"
"I40982","Persson","Pål","1638","","0","Bor i Odensala när han gifter sig med Märeta.","ah1"
"I40982","Persson","Pål","1638","","0","(Medical):Blef slagen til död av Dragon Erik Förste.
D 31. December afrättades Dragonen Erich Förste här på Brunflod Kyrkiodall och begrofs i Kyrkiogården, för det han slagit ihiäl bonden Pål Pärsson i Matsgården, gick botfärden och forkt til döden.","ah1"
"I48115","Persson","Sara Margareta","2 Feb 1909","9 Feb 1985","0","Ogift.","ah1"
"I50022","Persson","Signe Maria","1 Aug 1908","14 Okt 1998","0","Ogift.","ah1"
"I8279","Persson","Sven","1716","15 Jan 1792","0","Test.Sven Jonsson ibm.och h. Maria i Hällsås.","ah1"
"I56987","Persson","Sven Eugen","19 Feb 1899","16 Feb 1952","0","Ogift.","ah1"
"I9033","Persson","Tyres","28 Nov 1712","13 Mar 1789","0","Föderådshjon.","ah1"
"I9521","","","","","","",""
"I59942","Persson","Ulrika","23 Des 1870","7 Okt 1927","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I45199","Persson","Åke Evert","17 Apr 1914","25 Okt 1990","0","Ogift.","ah1"
"I43144","Persson Blom","Hans","1787","1866","0","i Bye, Åsen och Fyrås, Hammerdal och Sörviken, Borgvattnet","ah1"
"I16331","Persson Elg","Johannes","11 Mar 1792","19 Feb 1867","0","Blind, utfattig och bräcklig.","ah1"
"I16331","Persson Elg","Johannes","11 Mar 1792","19 Feb 1867","0","Oäkta.","ah1"
"I39167","Persson Englund","Nils","29 Sep 1857","21 Des 1934","0","senare i Arvika","ah1"
"I7357","Persson Fernström","Lars","16 Sep 1797","22 Okt 1861","0","Dräng vid Norra Gren, 27 april 1818 dömd för stöld. Anklagad för lönskaläge med pigan Stina Carlsdotter i Östra Guttebol, undergick hans brott den 27. april 1818 för lömskaläge.","ah1"
"I7357","Persson Fernström","Lars","16 Sep 1797","22 Okt 1861","0","Bor kvar på Stolpetorps ägor 1855.
Pliktat för fylleri 1833. Utfattig.","ah1"
"I7357","Persson Fernström","Lars","16 Sep 1797","22 Okt 1861","0","Faddrar: Jan Eliasson, Nils Ersson i Berg, Dr. Lars Persson ibd.,Hust. Maria Olofsd. i Bofallet, Pig. Cattarina Ersd. och Stina Ersd. i Berg","ah1"
"I7357","Persson Fernström","Lars","16 Sep 1797","22 Okt 1861","0","Från Slösaren.","ah1"
"I10773","Persson Hane","Jonas","25 Sep 1823","23 Jan 1889","0","Före äktenskapet i 1850 var han tjänstedräng i Norra Skäggebol.","ah1"
"I7091","Persson Hane","Karl Gustav","8 Sep 1859","2 Apr 1957","0","Hos Lars Larsson.","ah1"
"I7091","Persson Hane","Karl Gustav","8 Sep 1859","2 Apr 1957","0","Hos Johannes Jansson.","ah1"
"I7091","Persson Hane","Karl Gustav","8 Sep 1859","2 Apr 1957","0","Från Kvistbro.","ah1"
"I7091","Persson Hane","Karl Gustav","8 Sep 1859","2 Apr 1957","0","I boken med födda och döda är han uppförd som oäkta son till pigan Elsa Jonsdotter. Elsa tjänstgjorde som piga hos Per Johans föräldrar. I husförhörslängden 1876-80 kallas han son i hushållet.","ah1"
"I6840","Persson Hasselgren","Gustav","20 Nov 1818","27 Mai 1895","0","1/36 del.","ah1"
"I21300","Persson Holm","Sven","1781","2 Mai 1825","0","1787","ah1"
"I21300","Persson Holm","Sven","1781","2 Mai 1825","0","Hållunda rote.","ah1"
"I39688","Persson Jonell","Per Adolf","16 Des 1874","24 Mar 1947","0","Änkling 25/1 1935.","ah1"
"I11699","Persson Kindfors","Anders","1 Apr 1803","28 Feb 1851","0","Från Limudden.","ah1"
"I11702","Persson Kindfors","Johannes","23 Mar 1822","7 Nov 1851","0","§8
För fåniga Gossen Anders Persson från Lerbrotorp anhölls om vård och understöd af Församlingens Fattigvård, hvilken anhållan hvarken Fattigvårdens Föreståndare eller Sockenmännen ansågo sig af något skäl vara förpliktade att efterkomma, påstående fastmer att det naturligast borde åligga Svartå rekn Bruks ägare uti hvars tjenst nämnde olyckliga Gosses fader dödt, att om hans christliga vård och nödtorftiga underhåll draga försorg i synerhet som Församlingens öfrige Herremän och Godsegare alldrig undandraga sig att en slik underhållshjelp egna åt sina fattiga och icke tillåta dem att falla Församlingens gemensamma Fattigvård till någon tunga, emedan i annan händelse densamma snart, till oersättlig skada för alla, skulle bringas på snukomligt obestånd, om den skulle så komma att betungas af Församlingens hela fattigskara. Herr Bruksförvaltaren J. Diedrichs, å Svartå rekn Bruks egares vägnar vid Sockenstämman närvarande, yttrade häremot protest med bestämdt förklarande att Svartå Bruksegare på intet vis ville tillerkänna sig någon förbindelse att ifrågavarande fattiga och olyckliga Gosse underhålla och vårda och påstod att det borde blifva Församlingens ensak att om honom draga försorg, så snart hans efter fadren ärfda medel icke dertill ville förslå.","ah1"
"I7234","Persson Kjellman","Karl Adolf","26 Nov 1869","10 Nov 1943","0","Ogift.","ah1"
"I48570","Persson Kämpe","Anders","1690","25 Feb 1770","0","Antogs till ryttare vid kavallerikompaniet den 29 november 1723 och får avsked på grund av köldskador 1735 (GMR 1728).Efter det arbetar han i Lockne som kyrkvaktare, enligt kyrkräkenskaperna till och med 1762.","ah1"
"I50388","Persson Lassila","Lars","Ca 1610","1685","0","Var bonde på 1 mtl skatte från 1655.","ah1"
"I50388","Persson Lassila","Lars","Ca 1610","1685","0","(Research):Observera att fadern och även andra förfäder åt honom är en osäker uppgift härledd från bland annat K.V.Åkerblom, Replot Historia ss 311.
Enligt Inger Seittu, som kontrollerat uppgifterna, finns det inga bevis på dessa förfäder!","ah1"
"I48728","Persson Rosenkvist","Sven","1712","1742","0","Död som dragon under Jämtlands dragonregementes garnisontjänst i Stockholms skärgård.","ah1"
"I7156","Persson Svanström","Johannes","20 Apr 1854","1 Jul 1933","0","Av L Edgren","ah1"
"I21430","Persson Åberg","Jan","1782-1785","11 Sep 1852","0","(Medical):Fattig, ofärdig av gikt sedan flera år.","ah1"
"I11405","Persson Åberg","Petter","22 Jun 1759","12 Des 1828","0","Sockenstämma 1823 den 15de juni:
§5.
Närvarande förekom gamle hammarsmeden Petter Pärsson Åberg, hvilken såsom gammal, orkeslös och ofärdig, befanns vara i största behof af hus och vård, hvarföre efter någon öfverläggning beslöts att han får blifva Rotehjon på Håkanbols Rote, likväl med det uttryckliga förbehåll och villkor att Herr Brukspatron Marcus Camitz årligen till Nysunds Fattigcassa erlägger det underhåll han annars skulle för lifstiden gifva till förstnämnde Petter Pärsson, som i flera års tid såsom hammarsmed arbetat hos Välbemälte Brukspatrons framlidne Fader.
Sockenstämma 1823 de 16de November:
§2.
Till fölge af sist hållne Socknestämms Protocoll den 15de nästirkne Juni §5, förband sig Herr Brukspatron Marcus Camitz, nu personligen närvarande, att såsom underhåll för gamle Hammarsmeden Petter Pärsson Åberg årligen, så länge nämde Rotehjon lefver erlägga till Nysunds FattigCassa En (1) Tunna Råg och En (1) Tunna Hafra, samt dessutom nu genast låta åt merberörde Petter Pärsson Åberg förfärdiga nya kläder, bestående af WallmarsRåck, Wäst och Byxor, samt Skjorta, Strumpor och Skor.","ah1"
"I11405","Persson Åberg","Petter","22 Jun 1759","12 Des 1828","0","Faddrar: Erik Eriksson, Elias Svensson i Klippetorp, dr Gustav Eriksson i Klippa, hustru Emerentia Johansdotter vid Lidefors bruk, piga Emerentia Eriksdotter ibd, Lisa Sakrisdotter i Lidetorp.","ah1"
"I64947","Petersdotter","Anna Lovisa","3 Jul 1854","4 Mai 1925","0","Dotter till Petter Isaksson och Anna Lisa Nilsdotter.","ah1"
"I20139","Petersdotter","Anna Lovisa","17 Mar 1864","13 Nov 1941","0","Piga hos Isak Viktor Birath och systern Johanna Sofia.","ah1"
"I20139","Petersdotter","Anna Lovisa","17 Mar 1864","13 Nov 1941","0","Till föräldrarna.","ah1"
"I37442","Petersdotter","Anna Sofia","2 Feb 1847","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Olof Olsson med hu. i W. Öja . Dr. Er. Esson i Nålön . Pig. Stina Klingzell ibm - Per Gabrielsson med hu. i W. Öja - Dr. Johan Persson i Fogelsången, Kräcklinge - Pig. Anna Nilsdotter i Kättorp, Täby sn.","ah1"
"I20571","Petersdotter","Augusta","17 Jun 1851","10 Mar 1922","0","Ogift, hos brodern Karl.","ah1"
"I12017","Petersdotter","Brita Maria","12 Apr 1809","20 Nov 1866","0","Från Norra Billinge.","ah1"
"I16399","Petersdotter","Dödfött","9 Mai 1864","9 Mai 1864","0","dödfött","ah1"
"I23440","Petersdotter","Edla Sofia","21 Mar 1891","3 Mai 1977","0","Ogift.","ah1"
"I38369","Petersdotter","Elin Matilda","18 Jan 1892","9 Feb 1954","0","Ogift.","ah1"
"I20077","Petersdotter","Emma Kristina","15 Des 1867","4 Mai 1952","0","Ogift.","ah1"
"I33749","Petersdotter","Hanna Emilia","10 Des 1892","23 Jan 1980","0","Ogift.","ah1"
"I20816","Petersdotter","Hilda Kristina","10 Aug 1884","19 Jan 1979","0","Ogift.","ah1"
"I20572","Petersdotter","Johanna","7 Mar 1854","27 Mai 1935","0","Ogift.","ah1"
"I20572","Petersdotter","Johanna","7 Mar 1854","27 Mai 1935","0","ofärdig","ah1"
"I23353","Petersdotter","Johanna","15 Nov 1861","23 Mai 1940","0","Hos Slöjdaren och änkemannen Carl Peter Bergström.","ah1"
"I24105","Petersdotter","Johanna","28 Okt 1866","25 Mai 1962","0","Ogift.","ah1"
"I24105","Petersdotter","Johanna","28 Okt 1866","25 Mai 1962","0","Ogift.","ah1"
"I38834","Petersdotter","Johanna Sofia","25 Sep 1853","16 Apr 1911","0","Ogift.","ah1"
"I15235","Petersdotter","Johanna Sofia","29 Nov 1867","23 Sep 1944","0","Från Västra Sirbomark.","ah1"
"I12071","Petersdotter","Karolina","1 Jan 1855","28 Okt 1917","0","Mossbo på Fågelåsens ägor.","ah1"
"I66655","Petersdotter","Klara Sofia","26 Jan 1842","28 Feb 1918","0","Änka 15 dec 1892 (Andersson).","ah1"
"I9686","Petersdotter","Lovisa","6 Jul 1831","3 Des 1908","0","Fattighjon.","ah1"
"I12508","Petersdotter","Lovisa","30 Jul 1869","31 Jul 1869","0","Vittnen: Johannes Svensson och h h Stina Lisa Olsdotter i Markfallet. Nöddöpt av hustrun Maria Andersdotter i Kullen. Dopet ej konfirmerat","ah1"
"I19183","Petersdotter","Maria Lovisa","3 Mar 1859","30 Des 1947","0","Ogift.","ah1"
"I32137","Petersdotter","Selma","4 Aug 1869","15 Feb 1947","0","Ogift.","ah1"
"I10972","Petersdotter","Selma Serafia","18 Aug 1873","29 Okt 1876","0","Hon är ej uppfört som arvinge efter sin far.","ah1"
"I19879","Petersdotter","Stina Kajsa","15 Jan 1844","1 Mar 1913","0","15. maj 1844 får Petter Persson och Kajsa Svendotter en dotter med samma namn i Jordsbol.","ah1"
"I54568","Petersdotter Sparre","Sigrid","","Ja, ukjent dato","0","Detaljer om den här personen är privata. Personliga detaljer kommer inte inkluderas.","ah1"
"I2717","Petersen","Hans Andreas Edvard","14 Sep 1842","10 Mai 1913","0","på sjøen","ah1"
"I19184","Petersson","Anders","30 Jan 1861","26 Okt 1943","0","Ogift.","ah1"
"I19184","Petersson","Anders","30 Jan 1861","26 Okt 1943","0","Ogift.","ah1"
"I23355","Petersson","Anders Peter","22 Apr 1868","31 Mar 1901","0","Dödförklarad av Edsbergs tinglags häradsrätt den 23 maj 1935.","ah1"
"I20812","Petersson","Anders Peter","24 Mai 1876","10 Apr 1973","0","Ogift.","ah1"
"I11766","Petersson","Dödfött","15 Jun 1837","15 Jun 1837","0","dödfött","ah1"
"I19988","Petersson","Dödfött","12 Sep 1846","12 Sep 1846","0","dödfött","ah1"
"I23438","Petersson","Dödfött","27 Des 1883","27 Des 1883","0","dödfött","ah1"
"I42811","Petersson","Dödfött","8 Jan 1926","8 Jan 1926","0","dödfött","ah1"
"I23359","Petersson","Emil","12 Aug 1880","11 Feb 1941","0","Ogift.","ah1"
"I11779","Petersson","Erik","9 Des 1823","17 Nov 1905","0","Senare i Klippan.","ah1"
"I11768","Petersson","Erik","1 Okt 1847","16 Des 1913","0","Gift.","ah1"
"I23127","Petersson","Evert Vilhelm","12 Jan 1922","25 Sep 1980","0","Ogift.","ah1"
"I29825","Petersson","Frans Oskar","8 Nov 1858","6 Mai 1906","0","Ogift.","ah1"
"I40644","Petersson","Gustaf","10 Nov 1834","2 Jun 1837","0","Fallit uti Sirbobäck och omkommit, begrafven i Nysund.","ah1"
"I41511","Petersson","Gustaf","21 Sep 1854","14 Apr 1923","0","Gift 22/10 1897,","ah1"
"I33737","Petersson","Gustav Anton Valdemar","3 Sep 1888","8 Jan 1980","0","Ogift.","ah1"
"I21640","Petersson","Hilda Sabina","19 Mai 1879","2 Mai 1957","0","Ogift.","ah1"
"I21640","Petersson","Hilda Sabina","19 Mai 1879","2 Mai 1957","0","Ogift.","ah1"
"I52056","Petersson","Hulda Maria","8 Apr 1874","27 Okt 1960","0","Oäkta.","ah1"
"I40643","Petersson","Johan","9 Jul 1831","10 Okt 1838","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I25980","Petersson","Johan","18 Okt 1861","6 Des 1947","0","Ogift.","ah1"
"I21635","Petersson","Johan Ferdinand","1 Aug 1849","9 Jun 1909","0","Faddrar: torp. Johannes Jansson och h h Maria Kajsa Larsdotter fr. Högmoängen.","ah1"
"I23443","Petersson","Karin Lilly Margareta","13 Jun 1920","20 Sep 2002","0","Ogift.","ah1"
"I19941","Petersson","Karin Margareta","20 Jul 1917","27 Jan 1993","0","Ogift.","ah1"
"I16057","Petersson","Karl","11 Okt 1821","6 Apr 1853","0","Antagen hemmansbrukare.","ah1"
"I21944","Petersson","Karl","4 Jul 1831","4 Jul 1922","0","Dräng från Bodalen, Karlskoga när han gifter sig med Sofia.","ah1"
"I24653","Petersson","Karl","5 Okt 1857","23 Sep 1949","0","1920 kusk på Krontorp i Visnum.","ah1"
"I20574","Petersson","Karl","3 Mai 1863","15 Apr 1948","0","Ogift.","ah1"
"I28934","Petersson","Karl Arvid Göte","31 Aug 1928","24 Jan 2005","0","Ogift.","ah1"
"I33738","Petersson","Karl Bernhard","5 Aug 1890","28 Okt 1975","0","Ogift.","ah1"
"I36851","Petersson","Karl Fritjof","15 Aug 1881","4 Aug 1938","0","Drunknad i sjön Gryten i Nysund.","ah1"
"I38837","Petersson","Karl Gustaf","23 Sep 1873","5 Mar 1918","0","Frånskild.","ah1"
"I19179","Petersson","Karl Johan","8 Des 1851","21 Jun 1914","0","Från Källsbo.","ah1"
"I23444","Petersson","Karl Simon Elov","13 Jun 1920","7 Mai 1986","0","Ogift.","ah1"
"I19914","Petersson","Karl Östen Bertil","26 Aug 1912","25 Jul 1977","0","Ogift.","ah1"
"I40642","Petersson","Lars Peter","24 Jun 1830","25 Jan 1893","0","Gift 18/11 1891.","ah1"
"I22938","Petersson","Maria Lovisa","3 Sep 1858","18 Aug 1912","0","Ogift.","ah1"
"I22938","Petersson","Maria Lovisa","3 Sep 1858","18 Aug 1912","0","Oäkta.","ah1"
"I19491","Petersson","Nils","26 Mar 1834","24 Apr 1914","0","Från Sinnerud.","ah1"
"I60184","Petersson","Nils Erik Ingemar","16 Des 1925","19 Aug 1994","0","Nedkommatert i Madesjö, Kalmar län.","ah1"
"I53305","Petersson","Olof","13 Okt 1771","2 Jun 1826","0","Rik byggmästare när han dör vid Blaxmo kvarn.","ah1"
"I7683","Petersson","Per August","11 Sep 1846","15 Jun 1931","0","efter faderns död
Dräng i Baggetorp, Kvistbro 8/11 1861-1/10 1863 (kom dit från Rudskoga).","ah1"
"I37441","Petersson","Per Johan","2 Feb 1847","2 Mar 1847","0","Faddrar: Olof Olsson med hu. i W. Öja . Dr. Er. Esson i Nålön . Pig. Stina Klingzell ibm - Per Gabrielsson med hu. i W. Öja - Dr. Johan Persson i Fogelsången, Kräcklinge - Pig. Anna Nilsdotter i Kättorp, Täby sn.","ah1"
"I31062","Petersson","Peter","6 Nov 1828","20 Mar 1829","0","Oäkta.","ah1"
"I19196","Petersson","Vilhelm","7 Mar 1873","Ja, ukjent dato","0","Hemma hos föräldrarna.","ah1"
"I55421","Petersson Fot Kvåle","Jon","Ber 1140","","0","Y","ah1"
"I23294","Petersson Högberg","Johan","26 Des 1849","23 Feb 1908","0","Av L Edgren
Vittnen: Br. Eric Ersson och h h Anna Stina Jonsd. fr. Bäcken.","ah1"
"I13203","Petersson Rendahl","Karl Gustav","1 Mar 1873","17 Jul 1953","0","Från Degerfors.","ah1"
"I13203","Petersson Rendahl","Karl Gustav","1 Mar 1873","17 Jul 1953","0","Från Tysslinge.","ah1"
"I18544","Petersson Rendahl","Oskar Valfrid","25 Jun 1877","20 Jul 1965","0","Dopvittnen: Br. Erik Petersson o h h Anna Sofia Larsdotter från Klippan.","ah1"
"I57163","Petre","George","1580","1627","0","Magistratsledamot i Montrose i Skottland; enligt släkttraditionen borgmästare i denna stad.","ah1"
"I52556","Petterdotter","Carolina","3 Nov 1823","7 Jun 1905","0","Tillbaka i Königshyttan 1842-1843 men återvänder till Kvistbro.","ah1"
"I15549","Pettersdotter","Anna","19 Jun 1806","15 Nov 1885","0","Änka, backstugusittare.","ah1"
"I15549","Pettersdotter","Anna","19 Jun 1806","15 Nov 1885","0","Änka (16/7 1870).","ah1"
"I20518","Pettersdotter","Anna Lisa","15 Okt 1793","4 Feb 1872","0","Frosts änka.","ah1"
"I63746","Pettersdotter","Anna Lisa","23 Jul 1828","8 Apr 1870","0","Anna Lisa blir änka 1863 och lever själv med sina fyra små barn. Själv avlider hon 1870 och barnen får flytta hem till sin morbror Petter Magnus Pettersson, och mormor i Granviken, Bjurtjärn AI:22 (1866-1870) Bild 155 / sid 146","ah1"
"I67457","Pettersdotter","Anna Maria","1 Mai 1861","29 Jul 1941","0","Ogift.","ah1"
"I21856","Pettersdotter","Britta Maria","4 Nov 1815","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I15488","Pettersdotter","Dödfött","10 Feb 1844","10 Feb 1844","0","dödfött","ah1"
"I17261","Pettersdotter","Dödfött","22 Mai 1846","22 Mai 1846","0","dödfött","ah1"
"I20222","Pettersdotter","Johanna Charlotta","12 Okt 1829","21 Des 1850","0","koppor","ah1"
"I17256","Pettersdotter","Karolina","8 Okt 1828","9 Jan 1907","0","Ogift.","ah1"
"I15856","Pettersdotter","Karolina","22 Feb 1829","Ja, ukjent dato","0","Från Nysund. Til p 365 S.","ah1"
"I17987","Pettersdotter","Lisa","13 Apr 1767","16 Sep 1769","0","koppor","ah1"
"I24303","Pettersdotter","Lisa","25 Jan 1788","19 Jun 1795","0","koppor","ah1"
"I9409","Pettersdotter","Lisa","20 Mai 1806","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I17243","Pettersdotter","Maria","26 Sep 1797","10 Mai 1873","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I12272","Pettersdotter","Maria Lisa","7 Aug 1796","26 Sep 1882","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I14332","Pettersdotter","Maria Lovisa","28 Aug 1807","5 Okt 1890","0","Backst. fattighjon.","ah1"
"I12892","Pettersdotter","Maria Lovisa","30 Sep 1829","Ja, ukjent dato","0","Kom dit från Södra Råda.","ah1"
"I15192","Pettersdotter","Matilda Sofia","10 Jan 1873","9 Mar 1944","0","Åt brodern Karl Gustav.","ah1"
"I15485","Pettersdotter","Sara Maria","22 Jan 1837","26 Mar 1896","0","Inhyses änka.","ah1"
"I12893","Pettersdotter","Sofia","22 Apr 1831","22 Jan 1890","0","Spelmansgatan 60.","ah1"
"I15546","Pettersdotter","Stina","19 Apr 1790","9 Jun 1862","0","Inhyses änka. utfattig och sjuklig.","ah1"
"I16987","Pettersdotter","Stina Charlotta","27 Nov 1825","28 Nov 1825","0","Av Holmblad
Nöddöpt, vittnen: Jonas Larsson, hustrun Stina Svensdotter från Sållaretorp.","ah1"
"I11428","Pettersdotter","Stina Charlotta","30 Des 1826","7 Mar 1870","0","Av Westerlind
Vittnen: Jonas Larsson och h. Maria Jonsdotter fr. Sållaretorp.","ah1"
"I12891","Pettersdotter","Stina Kajsa","25 Apr 1828","24 Mai 1906","0","Och 11 okt 1846.","ah1"
"I12891","Pettersdotter","Stina Kajsa","25 Apr 1828","24 Mai 1906","0","Tillsammans med dottern Kristina Josefina och hennes två oäkta barn.","ah1"
"I11210","Pettersdotter Holm","Charlotta Regina","10 Sep 1827","11 Feb 1828","0","svullnad","ah1"
"I9904","Pettersdotter Wahlberg","Katarina","14 Aug 1729","11 Mai 1799","0","Faddrar: bokhållare Rosell, mäster Erik Spetz, Erik Ellarsson vid Lidefors, jungrfru Kajsa Florell på Håkanbohl.","ah1"
"I3477","Pettersen","Nils Petter","3 Jun 1815","Før 1900","0","Inger benæmnes enke i folketellingen.","ah1"
"I6440","Pettersen","Ole","1849","Ja, ukjent dato","0","1847","ah1"
"I64825","Pettersen","Trygve Martin Alf","22 Des 1901","23 Jun 1971","0","Sønn av snekker Johan Pettersen.","ah1"
"I9166","Pettersen Kragnæs","Carl Frederik","29 Apr 1832","20 Feb 1901","0","Faddere ved Carls døp var: Nils Christophersen Strøm, Inger Christophersdatter Finnæs,
Hans Mortensen og Caroline Petersdatter Strømmen, Johan Rubbertsen og Abbelona
Christophersdatter.","ah1"
"I9166","Pettersen Kragnæs","Carl Frederik","29 Apr 1832","20 Feb 1901","0","I 1865 var Carl leilending og fisker på gården Kragnæs (matr.nr. 237 og 238) i Kvalsund
krets, Tromsøysund prestegjeld. Det var 1 hus på gården, han hadde 1 hest 7 kuer og 3 får.
Utseden var 1½ tønne poteter.
I tillegg til hans bror og dennes kone, hadde han hos seg «brorens datter», Alette P.
Berthensd??, født ca. 1858, Johanne H. Andreasdatter, født ca. 1852, «til Opfostring», og
tjenestepiken Inger S. Eliasdatter, født ca. 1842.
I 1875 bodde familien fortsatt på Kragnæs (matr. nr. 237). Brorens bruk var Kragnæs
(matr. nr. 238), så gården må ha blitt delt. Deres mor, Alette, bor hos hans eldre bror, Kristoffer, på nabogården. Carl Fredrik hadde 1 hest, 4 kuer, 1 kalv og 10 får. Utseden var 1 tønne poteter.","ah1"
"I9166","Pettersen Kragnæs","Carl Frederik","29 Apr 1832","20 Feb 1901","0","Ved folketellingen i 1900 bodde Carl Frederik som «Kårmand» hos sin datter og svigersønn på Kragnæs.","ah1"
"I63573","Petterson","Anders Wilhelm","19 Sep 1876","21 Des 1896","0","Händelse beskrivning: Nord-Amerika","ah1"
"I63538","Petterson","Otto Julius","14 Des 1871","17 Sep 1951","0","Otto flyttar till Karlskoga 1893 efter att ha varit runt som dräng på ett par ställen, Bjurtjärn AI:26 (1886-1895) Bild 350 / sid 326. 1894 flyttar han hem till sin familj igen från KArlskoga","ah1"
"I63747","Petterson","Petter Magnus","19 Jul 1824","30 Mai 1897","0","Dör som ogift man","ah1"
"I9307","Petterssen","Berteus Lorents","4 Jun 1827","1904","0","Faddere var Christopher Kielsen Strømmen, Gm. Kiel Christophersen Strømmen, Pike Ane Johanna Bastiensdatter Strømmen, Gm. Jens Persen Bakkebye [Jens Pedersen var 6 år i 1801, sønn til festebonde Peder Paulsen på Bakkebye], Kone Antonette Andreasdatter Bakkebye [5 år i 1801, datter til Andreas Hansen og Sophia Matthiasdatter (begge 45 år i 1801) på Naveren i Målselv, Lenvik annekssokn under Ibestad (Astafjord)] og Pike Caroline Petersdatter Sand.","ah1"
"I1513","Petterssen","Ingvart Kristian","17 Mar 1868","Okt 1937","0","Han er oppført som inderst.","ah1"
"I1513","Petterssen","Ingvart Kristian","17 Mar 1868","Okt 1937","0","Som pleiesønn hos Ole Halvorsen og Kjerstine Andersdatter.","ah1"
"I60934","Pettersson","Agnes Karolina","6 Mai 1903","17 Jan 1983","0","Ogift.","ah1"
"I12897","Pettersson","Anders","11 Feb 1821","10 Des 1892","0","Ogift.","ah1"
"I35703","Pettersson","Anders Birger","31 Des 1896","26 Des 1975","0","Oäkta.","ah1"
"I36557","Pettersson","Anders Leopold","14 Nov 1862","3 Jul 1943","0","Senare skogsarbetare.","ah1"
"I33635","Pettersson","Anna","5 Mai 1888","14 Sep 1974","0","Ogift.","ah1"
"I63752","Pettersson","Anna Elida","14 Mai 1873","6 Nov 1938","0","Mannen dör 1921 och sen 1926 flyttar Anna och sonen till Stockholm och S:t Görans församling, Karlskoga AIIa:50 (1917-1927) Bild 4490 / sid 437","ah1"
"I11564","Pettersson","Arvid","2 Mai 1776","13 Mai 1846","0","På Örebro slott, felat mot 7e budet - anteckning i hfl 1813-1816.","ah1"
"I12904","Pettersson","August","6 Feb 1835","3 Sep 1914","0","Ogift.","ah1"
"I12904","Pettersson","August","6 Feb 1835","3 Sep 1914","0","Ogift.","ah1"
"I40498","Pettersson","August","20 Mai 1850","10 Des 1850","0","torsk","ah1"
"I37437","Pettersson","Augusta Amanda","16 Apr 1866","28 Nov 1912","0","Ogift.","ah1"
"I37437","Pettersson","Augusta Amanda","16 Apr 1866","28 Nov 1912","0","Ogift.","ah1"
"I31169","Pettersson","Augusta Josefina","18 Sep 1882","21 Jan 1964","0","Oäkta.","ah1"
"I31169","Pettersson","Augusta Josefina","18 Sep 1882","21 Jan 1964","0","Ogift.","ah1"
"I9635","Pettersson","Bengt","1734","24 Apr 1792","0","förstoppning","ah1"
"I63366","Pettersson","Carl Johan","22 Okt 1834","20 Okt 1887","0","Händelse beskrivning: Lunginflammation
Dog i dubbelsidig lunginflammation
","ah1"
"I18528","Pettersson","Carl Johan","21 Aug 1873","1 Okt 1918","0","Ogift.
1910 gift kusk i Brännkyrka.","ah1"
"I79469","Pettersson","David Algot","4 Sep 1883","29 Mai 1955","0","Gift 2. gång 18/3 1951.","ah1"
"I79470","Pettersson","David Gunnar","24 Mar 1908","15 Apr 1992","0","1:11","ah1"
"I17245","Pettersson","Dödfött","1796","1796","0","dödfött","ah1"
"I20226","Pettersson","Dödfött","29 Sep 1850","29 Sep 1850","0","dödfött","ah1"
"I48022","Pettersson","Elin","13 Nov 1870","21 Des 1950","0","Ogift.","ah1"
"I57510","Pettersson","Ellen Kristina","15 Okt 1899","9 Jan 1980","0","Ogift.","ah1"
"I23382","Pettersson","Elof Rune*","30 Jun 1921","21 Sep 2008","0","Betongarbetare 1960.","ah1"
"I30694","Pettersson","Elsa Elisabet","21 Jun 1892","24 Jun 1975","0","Ogift.","ah1"
"I31543","Pettersson","Emilia Sofia","22 Nov 1886","28 Aug 1977","0","Ogift.","ah1"
"I53212","Pettersson","Emma Nanny","23 Jul 1902","17 Okt 1946","0","Ogift.","ah1"
"I53028","Pettersson","Erik","1 Jan 1897","24 Jun 1915","0","ogift.","ah1"
"I39228","Pettersson","Erik August","10 Feb 1877","9 Aug 1946","0","Ogift.","ah1"
"I76082","Pettersson","Erik Bernhard","13 Mai 1917","7 Des 2007","0","Gjuteriarbetare 1975.","ah1"
"I35702","Pettersson","Erik Johan","14 Jul 1894","19 Jun 1909","0","Oäkta.","ah1"
"I11297","Pettersson","Erland","15 Aug 1802","6 Okt 1868","0","Ej införd i dopboken.","ah1"
"I15474","Pettersson","Erland","18 Aug 1812","Ja, ukjent dato","0","Straffad med 28 dygn vatten och bröd upparb. kyrkoplikt 27/1 34 för han varit bidrag. orsak till en hustrus död ....
1837 straffad för stöld.","ah1"
"I63441","Pettersson","Fredrik Adolf","12 Des 1878","20 Feb 1940","0","Paret fick inga barn","ah1"
"I48019","Pettersson","Frida","12 Mar 1864","19 Mar 1947","0","Ogift.","ah1"
"I39731","Pettersson","Gerda Dorotea","2 Des 1897","5 Mar 1988","0","Ogift.","ah1"
"I35700","Pettersson","Gerda Maria","30 Jun 1891","9 Mai 1975","0","Oäkta.","ah1"
"I29190","Pettersson","Gertrud Matilda","17 Mar 1900","4 Jul 1968","0","Ogift.","ah1"
"I35699","Pettersson","Gustaf Albin","11 Mai 1888","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I73200","Pettersson","Gustaf Evert","1 Sep 1922","30 Mai 2012","0","Försäljare 1960.","ah1"
"I38326","Pettersson","Hildur Emilia","12 Mar 1880","23 Okt 1954","0","Ogift.","ah1"
"I35698","Pettersson","Hilma Emilia","16 Des 1884","17 Des 1963","0","Ogift.","ah1"
"I73197","Pettersson","Irma Elida","3 Aug 1917","2 Jan 2016","0","Senare hemsamarit.","ah1"
"I17075","Pettersson","Jan Petter","25 Mar 1815","Ja, ukjent dato","0","Men ej återfunnen i Kil 1831-1835. Sökt sör andra gången i samma bok 25 jun 2013.","ah1"
"I29191","Pettersson","Johan Oskar","2 Des 1901","25 Aug 1966","0","Ogift.","ah1"
"I78795","Pettersson","Johan Vilhelm","9 Apr 1893","2 Jul 1955","0","Gift på nytt 14/11 1942.","ah1"
"I71722","Pettersson","John Algot Agén","8 Feb 1918","15 Mai 1959","0","Gift man (4/4 1953).","ah1"
"I36062","Pettersson","Jonas","22 Mar 1818","20 Aug 1881","0","Pliktat 1846 för brännvinsfabrikation.","ah1"
"I63480","Pettersson","Jonas Fredrik","24 Jan 1837","21 Jan 1931","0","När hustrun avlider flyttar Jonas till sin son Anders Fredrik som nu återkommit från USA och bor i Lungsund med sin familj. Lungsund AIIa:3 (1906-1914) Bild 1940 / sid 180","ah1"
"I57509","Pettersson","Karl Arvid","14 Aug 1889","19 Apr 1938","0","Gift 18 2 1916.","ah1"
"I30733","Pettersson","Karl Axel","18 Feb 1882","2 Mar 1960","0","Oäkta.","ah1"
"I76968","Pettersson","Karl Emil","10 Mar 1864","9 Des 1929","0","Gift 23/12 1898.","ah1"
"I35372","Pettersson","Karl Fredrik","14 Feb 1856","5 Feb 1945","0","änkling 31/1 1940.","ah1"
"I29811","Pettersson","Karl Gustaf","16 Jul 1853","15 Sep 1921","0","Från Rudskoga.","ah1"
"I56073","Pettersson","Karl Gustaf","6 Feb 1871","31 Jan 1940","0","Kyrkobokförd i Kristinehamn.","ah1"
"I15191","Pettersson","Karl Gustav","12 Jun 1869","25 Apr 1955","0","Ogift.","ah1"
"I52408","Pettersson","Karl Oskar","8 Apr 1894","5 Aug 1953","0","Ogift.","ah1"
"I31963","Pettersson","Karl Pontus","13 Nov 1889","28 Des 1955","0","Ogift.","ah1"
"I12603","Pettersson","Karl Uno","19 Okt 1916","15 Mar 1974","0","Ogift.","ah1"
"I46952","Pettersson","Karl Viktor Albert","27 Okt 1883","23 Mai 1897","0","troligen","ah1"
"I63641","Pettersson","Karolina","13 Aug 1859","26 Mai 1898","0","Händelse beskrivning: Tuberkolos","ah1"
"I63641","Pettersson","Karolina","13 Aug 1859","26 Mai 1898","0","1897-04-12 Flyttar Karolina till Söder och Svedenborgsgatan 9 i Maria förs. Uppgift från Rotemansarkivet.
1897-10-04 Flyttar hon tillbaka till Östermalm och adressen Gref Turegatan 37, Uppgift från rotemansarkivet. Hon avlider på den adressen 1898-05-26 i Turberkolos, Hedvig Eleonora FI:17 (1898-1900) Bild 380 / sid 34.
Karolina flyttar in på Gref Turegatan 50A 1896-10-17, Hedvig Eleonora BIa:48 (1896-1896) Bild 660 / sid 243
Karolina flyttar efter skilsmässan till Stockholm och Hedvig Eleonora, Örebro Nikolai B:7 (1895-1898) Bild 1190 / sid 112. Örebro Nikolai AI:32b (1896-1900) Bild 491 / sid 482","ah1"
"I41306","Pettersson","Lovisa Josefina","17 Feb 1881","4 Jul 1975","0","Ogift.","ah1"
"I46225","Pettersson","Maria Charlotta","30 Jan 1876","19 Nov 1956","0","Ogift.","ah1"
"I39732","Pettersson","Nanny Sofia","17 Mar 1899","7 Sep 1928","0","Ogift.","ah1"
"I63673","Pettersson","Oscar Valentin","11 Des 1874","11 Jun 1957","0","Dör som ogift man","ah1"
"I67463","Pettersson","Otto","27 Mar 1872","21 Mai 1930","0","Ogift.","ah1"
"I21427","Pettersson","Petter","1 Apr 1788","Ja, ukjent dato","0","eller Erik","ah1"
"I11292","Pettersson","Petter","4 Nov 1807","Ja, ukjent dato","0","44 pliktat för Bråndagsfola, 49 pliktat för enkelt hor med tjänstepiga.","ah1"
"I15473","Pettersson","Petter","14 Okt 1808","17 Apr 1884","0","Torpare, fattighjon.","ah1"
"I9701","Pettersson","Petter","9 Okt 1867","1 Des 1888","0","idiot","ah1"
"I31028","Pettersson","Stig Olof","10 Jan 1924","15 Jul 1968","0","Oäkta.","ah1"
"I31028","Pettersson","Stig Olof","10 Jan 1924","15 Jul 1968","0","Änkling.","ah1"
"I28669","Pettersson","Sven Martin","7 Okt 1919","23 Mai 1962","0","Ogift.","ah1"
"I76972","Pettersson","Vendla Charlotta","6 Sep 1874","13 Apr 1936","0","Gift Persson 28/6 1897.","ah1"
"I78796","Pettersson","Vilhelm Rune","17 Aug 1918","13 Feb 1989","0","Änkling 10/9 1988.","ah1"
"I41407","Pettersson Bäckman","Gustaf","21 Feb 1845","16 Des 1924","0","Änkling 28/8 1908.","ah1"
"I11211","Pettersson Holm","Johan Vilhelm","17 Mai 1829","31 Okt 1893","0","Smältardräng vid Jonsbols bruk 1850.","ah1"
"I11192","Pettersson Holm","Reinhold","15 Jul 1804","7 Des 1839","0","(soldat nr 20)","ah1"
"I11192","Pettersson Holm","Reinhold","15 Jul 1804","7 Des 1839","0","Maria Larsdotter är uppförd som mor, men ingen anteckning om att Reinhold är oäkta så det är trolig en felskrivning av efternamnet i fb.","ah1"
"I12905","Pettersson Högberg","Petter","11 Aug 1811","19 Aug 1891","0","Senare i Kroksjötorp.","ah1"
"I45251","Pettersson Linnskog","Erik Johan","10 Des 1882","12 Apr 1964","0","Description: (allmän svaghet) magsjukdom","ah1"
"I11047","Pettersson Sundbeck","Johannes","13 Okt 1773","19 Jan 1809","0","Avliden på sjukhuset i Karlstad.","ah1"
"I17911","Pettersson Wahlberg","Lars","5 Des 1725","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Patron Gründ, Mons. Knöppel, Måns Ersson i Tomasbråten, fru Britta Koch på Håkanbohl.","ah1"
"I17911","Pettersson Wahlberg","Lars","5 Des 1725","Ja, ukjent dato","0","Modern skrives Maria Andersdotter i dopboken.","ah1"
"I16153","Pettersson Wahlberg","Petter","15 Feb 1722","Ja, ukjent dato","0","Modern skrives Anna Persdotter i dopboken.","ah1"
"I16153","Pettersson Wahlberg","Petter","15 Feb 1722","Ja, ukjent dato","0","Till mæstersmed Jakob Matsson.","ah1"
"I16153","Pettersson Wahlberg","Petter","15 Feb 1722","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Brukspatron Gründ, mäster Adam Ellarsson vid östra Lidefors, fru Britken von Koch på Håkanbohl.","ah1"
"I67283","Piper","Engelbert","1711","20 Apr 1782","0","ca.","ah1"
"I67284","Piper","Gabriel","7 Apr 1759","","0","(Medical):Se tilknyttede kilder...","ah1"
"I67291","Piper","Johan Fredrik","27 Okt 1754","8 Aug 1755","0","(Medical):Varit sjuk i bröstet alt sedan han föddes och intet kunnat innta någon mat.","ah1"
"I37587","Poppelqvist","Oskar Andersson","14 Jan 1868","2 Feb 1942","0","Oäkta.","ah1"
"I54380","Porse","Peder","","Ett 1287","0","Dömd för mordet 1287 på Erik Klipping.","ah1"
"I41595","Post","Ellen Maria","18 Sep 1903","","0","Oäkta.","ah1"
"I37600","Post","Hulda Susanna","11 Aug 1893","7 Mai 1986","0","Oäkta.","ah1"
"I29950","Post","Karl Oskar","27 Jan 1882","10 Mar 1906","0","Oäkta.","ah1"
"I29950","Post","Karl Oskar","27 Jan 1882","10 Mar 1906","0","Gift 11/8 1905.","ah1"
"I29945","Post","Klara Matilda","12 Aug 1870","15 Feb 1950","0","Ogift.","ah1"
"I45172","Prochéus","Ester Maria Sofia","3 Mai 1890","24 Feb 1966","0","Description: +47 38 04 54 83","ah1"
"I55124","Pålsdatter","Herborg","ansl 1070","","0","Y","ah1"
"I55253","Pålsdatter","Ingirid","ansl 1075","","0","Y","ah1"
"I55125","Pålsdatter","Ragnhild","","","0","Y","ah1"
"I55252","Pålsdatter of Orkney","Thora","ansl 1080","","0","Y","ah1"
"I55252","Pålsdatter of Orkney","Thora","ansl 1080","","0","Thora (from Orkneys) was married in Norway to Halldor son of Brynjolf Camel according to Eyrbyggja Saga.","ah1"
"I13750","Pålsdotter","Anna","","Ja, ukjent dato","0","1761","ah1"
"I13756","Pålsdotter","Maria","","27 Mar 1873","0","Änka 19/8 1870.","ah1"
"I14208","Pålsdotter","Marit","Ca 1610","Mellom 1680 og 1683","0","ca","ah1"
"I14177","Pålsson","Anders","14 Apr 1745","Ja, ukjent dato","0","Hos Anders Mattesson f 1689 och Sofia Hindriksdotter f 1687.","ah1"
"I13758","Pålsson","Mattes","5 Jun 1797","9 Feb 1876","0","Änkling 14/6 1869.","ah1"
"I22052","Påvelsson","Olof","uppsk 1632","Ja, ukjent dato","0","Nämnd i Karlskoga domböcker 1663, 1674, 1679.","ah1"
"I29500","Påvelsson","Påvel","Ca 1560","1629","0","År 1635, 15 april, vid tingsrätten i Binneberg, denna post: togs till domstolen Anders Mattson från Trehörning på Tiveden, som hade stuckit Påvel Påvelsson med en kniv ... och han (Påvel) dog. Detta hände i Torpa Skogen på Tiveden, sex år sedan.","ah1"
"I29498","Påvelsson","Tomas","Ca 1582","Ja, ukjent dato","0","Under en svår missväxt skall finnen på Ekebacken, Erik, hafva sålt sin gård till en Falkenberg för en tunna råg. När Erik sedan träffade Tomas på Trehörningen, sade han till denne ""gör du som jag och sälj din gård, så får du rågbröd att äta"". ""Nej"", svarade Tomas, ""Förr skall jag mulla ost med smör på. än jag säljer min gård; den skola barnen mina ha"". Från Tomas , som skall hafva lefvat på 14- eller 1500 talet, skola flera af gårdarnas nuvarande ägare härstamma. Han hade två söner, den ena Bengt, var en väldig björnjägare; den andre, Måns var skräddare.","ah1"
"I80179","Pärsson","Mathias","Jan 1638","Jan 1720","0","Han är då blind.","ah1"
"I51432","Qvist","Harald Reidar","1 Apr 1919","23 Feb 2000","0","Ogift.","ah1"
"I7931","Ragnvaldsdotter","Ragnhed","963","1002","0","Dotter till hövdingen Rogvolod (Ragnvald), som härskade i Polock vid floden Dvina. Ragnvald hade enligt Nestorskrönikan kommit från andra sidan havet och var troligen en skandinavisk hövding som med sitt följe på klassiskt vikingavis seglat uppför Dvina. Där hade han bemäktigat sig den befästa staden och behärskade det kringliggande området. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson)
I ett försök att åstadkomma släktskapsband med den nordiske hövdingen Ragnvald bad Vladimir Ragnvald om hans dotters hand. Men den tilltänkta bruden ville olyckligtvis inte anta erbjudandet. 'Jag vill inte dra skorna av en trälunge, men Jaropolk vill jag ha !', sa hon med syfte på Vladimirs lågättade moder. När fursten fick besked om detta samlade han varjager och andra krigare och tågade mot Ragnvald. Det visade sig vara i sista stunden, för bröllopet med Jaropolk höll redan på att förberedas. Men Vladimir hann besegra Ragnvald, dräpte honom och hans två söner och tog hans dotter till hustru; enligt en av kröniketexterna efter att först ha våldtagit henne i föräldrarnas åsyn. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson)
Ragnhed (Rogned) ville inte finna sig i att maken Vladimir fraterniserade med andra kvinnor och var också hatisk mot maken, då denne hade dräpt hennes fader och två bröder. Hon beslöt sent omsider att hämnas. När Vladimir en gång lagt sig att sova med huvudet vilande i hennes knä, tog hon en kniv och försökte sticka honom till döds. Men han vaknade i tid och lyckades hålla fast hennes arm. När Ragnhed erkänt att hon försökt ta livet av honom, befallde han henne att klä sig i en kostbar brudutstyrsel och sätta sig på sängen. En stund senare gick han in i kammaren för att döda henne, men fann då att deras halvvuxne son Izjaslav stod vid moderns sida med sitt svärd draget. Hans hirdmän rådde honom att skona Ragnhed och att ge tillbaka faderns furstendöme till henne och sonen, vilket han också gjorde. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson)
Alt. födelse: Omkr 962 of Polotsk, Byelorussia, Russia","ah1"
"I7042","Ragnvaldsen Smør","Jon","Ca 1240","1328","0","Han er omtalt flere ganger i tida 1279 - 1305. Var riksråd og ridder og en av stormennene i riket. P.A. Munch mener at Jon antagelig er sønn av Ragnvald Urka som var med kong Haakon på Skottlands-ferden i 1263. Munch nevner han også som lendemann. Han var gjaldker i Bergen (Gjaldkeren var kongens høyeste embedsmann i byen). Han holdt orden der, arrangerte retterganger og krevde inn kongens inntekter. I 1295 møtte han på Hindsgavl kongsgård i Danmark og var med og undertegnet våpentilstanden mellom Norge og Danmark. Året etter stadfestet han sammen med kong Eirik et forlik mellom erkebispen i Nidaros og hans domkapital. I 1227 var han med ved flere store saker i Trøndelag, og i 1305 vitnet han om dronning Eufemias medgift. Litt om Smør-ætten: Smør-ætten var norsk høyadelsætt fra middelalderen. Ætten eide mye jordegods, særlig på vestlandet. I ætten var det flere riddere, riksråd og fremstående menn. Det ser ut som om ætten døde ut på mannssiden på slutten av 1400-tallet med riksforstander Jon Svaleson Smør, men fortsatte på kvinnesiden blant annet i ætten Rømer.","ah1"
"I54691","Ragnvaldsson","Rollo","Ca 860","Ca 932","0","«i»Rollo«/i» er oppført i flere skriftlige samtidskilder. Han var leder for de store styrkene av «normannere» som tidlig på 900-tallet erobret området ved munningen av elva Seine i Frankrike. For at de skulle flytte bort ble Rollo gjennom Saint-Clair-sur-Epte-traktaten i 911 forlent av Karl den Enfoldige med grevskapet Rouen som deretter ble utvidet til det «nordiske» hertugdømmet Normandie. Hertug er imidlertid en anakronistisk tittel som aldri ble brukt om Rollo. Greve av Rouen passer bedre for å beskrive Rollos myndighetsområde men tittelen Greve blir heller aldri brukt om Rollo. Derimot brukes «i»princeps Nortmannorum«/i» i samtidige kilder både om Rollo, og sønnen Vilhelm Langsverd som omkring 927 overtok lenet. Rollo kan ha levd noen år etter dette men han er sikkert avgått med døden en gang før 933 . Hans statue står oppført i dagens Rouen ved kirken St Ouen.
Rollos bakgrunn er sterkt omdiskutert. Den ikke spesielt etterrettelige normanniske historieskriveren Dudo av Saint-Quentin , som er hovedkilden, mener at Rollo var en fordrevet dansk kongssønn, sønn av en «kong Erik». Skriftlige kilder i kristne Europa skilte ikke mellom de nordiske rikene slik at denne påstanden om opprinnelessted bør kanskje betviles. Uansett har norsk og islandsk sagaoverlevering knyttet ham til Ragnvald Mørejarls sønn Gange-Rolv .
","ah1"
"I54691","Ragnvaldsson","Rollo","Ca 860","Ca 932","0","Landnåmsmann på Island.","ah1"
"I55129","Ragnvaldsson, Fifth Earl of Orkney","Torv-Einar I","Ca 858","920","0","His name was Einar, but was known as Torf-Einer because he introduced ""turf"" (peat) as a fuel to the islanders. After his brother, Hallad, failed to control the Danish pirates, he asked his father to let him try. He not only freed the Orkneys from Danish pirates but also fought Halfdan Haaleg (a son of Harald Hårfagre who had killed Einar's father, Ragnvald). Halfdan had invaded the Orkneys but Einar prevailed. In an old viking rite, he carved an eagle on the back of Haldan and sacrificed him to Odin. Harald Hårfagre, came and demanded compensation for Halfdan's death but allowed him to remain ruler of the Orkneys. Although Einar is described as ugly, he is remembered as a strong ruler.","ah1"
"I46208","Ramberg","Adolf Gunnar","28 Sep 1891","21 Sep 1957","0","Ogift.","ah1"
"I46196","Ramberg","Beda Maria","14 Sep 1871","8 Jan 1959","0","Ogift.","ah1"
"I46171","Ramberg","Bernt","5 Nov 1814","1 Apr 1858","0","minst","ah1"
"I46207","Ramberg","Berta Matilda","27 Feb 1890","21 Aug 1944","0","Gift Andersson 25 may 1912.","ah1"
"I46166","Ramberg","Donatus Reinhold","5 Jun 1846","Ja, ukjent dato","0","oäkta","ah1"
"I46166","Ramberg","Donatus Reinhold","5 Jun 1846","Ja, ukjent dato","0","Dopvittnen: Andersson och hustru.","ah1"
"I46187","Ramberg","Gustaf","26 Okt 1812","4 Mar 1892","0","Ogift.","ah1"
"I46187","Ramberg","Gustaf","26 Okt 1812","4 Mar 1892","0","Bor då hos svägerskan Stina Greta Jonsdotter.","ah1"
"I46185","Ramberg","Johan Fredrik","19 Des 1808","1 Sep 1852","0","Död i Mariestad.","ah1"
"I46205","Ramberg","Nils Petrus","15 Nov 1886","26 Jun 1957","0","Frånskild man (21/12 1936).","ah1"
"I46181","Ramberg","Peter","29 Sep 1772","8 Nov 1828","0","Komdå från Lindesberg.","ah1"
"I46181","Ramberg","Peter","29 Sep 1772","8 Nov 1828","0","Från Åsled.","ah1"
"I46223","Ramberg","Åge","28 Sep 1921","24 Aug 1991","0","Politiker (Kristelig Folkeparti). Stortingsrepresentant 1973-1981 og 1985-1989.","ah1"
"I8089","Ranesdatter","NN","930","970","0","Y","ah1"
"I48621","Rangfredsdotter","NN","ansl 980","1030","0","Y","ah1"
"I55377","Rannveigsson","Halldor ""Sygnske""","0960","","0","Y","ah1"
"I55377","Rannveigsson","Halldor ""Sygnske""","0960","","0","Halldor sygnske Rannveigsson. Født ca. 960, n.- 1005.","ah1"
"I73335","Ranström","Tage Petrus","11 Nov 1915","20 Jan 2005","0","Senare direktör för läkemedelsföretaget Astra. Där han verkade inom företagsstrukturaffärer.","ah1"
"I55353","Ranveigsson på Aurland","Helgi","Uppsk 0970","","0","Y","ah1"
"I55354","Ranveigsson på Aurland","Thord d.y.","Uppsk 0980","","0","Y","ah1"
"I55354","Ranveigsson på Aurland","Thord d.y.","Uppsk 0980","","0","* ""d.e."" is the Norwegian abbreviation for ""den eldre"" - the older or elder. ""d.y"" is the Norwegian abbreviation for ""den ynge"" - the younger. These terms can apply to father/son (mother/daughter) of the same name, brothers (sisters) with the same name, or even a little more distantly removed such as uncle/nephew, etc.","ah1"
"I56355","Rasell","Axel Gustaf","16 Aug 1903","14 Jul 1980","0","Ogift.","ah1"
"I55337","Rask","Tommy Gunnar","10 Mai 1964","18 Feb 2009","0","Ogift.","ah1"
"I2319","Rask Heggelund","Ane Kanutta","1836","Ja, ukjent dato","0","-37","ah1"
"I216","Rasmussen","Henrik Jeremias","16 Aug 1851","25 Apr 1912","0","I 1875 er han tjenstedreng på Reiervik.","ah1"
"I6725","Rasmussen Oderup","Clemet","1633","1710","0","163?","ah1"
"I6725","Rasmussen Oderup","Clemet","1633","1710","0","Han avløste Laurits Nilsen.","ah1"
"I9815","Rasmussen Oderup","Clemet","1685","1762","0","169?","ah1"
"I64845","Rastesdatter","Berit","Ca 1767","Ja, ukjent dato","0","Driver jord.","ah1"
"I64845","Rastesdatter","Berit","Ca 1767","Ja, ukjent dato","0","(Research):http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058500000658","ah1"
"I27164","Refsten","Johan Göte Fabian","22 Mar 1910","21 Jan 1935","0","Ogift.","ah1"
"I30589","Rehnberg","Anders Peter","22 Feb 1865","1 Mai 1948","0","(1900)","ah1"
"I30589","Rehnberg","Anders Peter","22 Feb 1865","1 Mai 1948","0","Tillnamnet infört 22/8 1884.","ah1"
"I46676","Rehnberg","Katarina Maria Elisabet","14 Feb 1892","30 Okt 1991","0","Ogift.","ah1"
"I27895","","","","","","",""
"I1118","Reiersen Gamst","Torben","Ca 1610","1695","0","Hvor han tjenstgjorde som kapellan.","ah1"
"I55273","Reignaldsdatter","NN","","","0","Y","ah1"
"I55273","Reignaldsdatter","NN","","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55272","Reignaldsdatter","NN","Ca 1165","","0","Y","ah1"
"I55272","Reignaldsdatter","NN","Ca 1165","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I232","Reinertsen Wormhuus","Johan","1685","","0","grensedragning
Våren 1745 ble han oppnevnt av Peter Schnitler til ""en beqvem mand som ved de Kongelige Norske Commitions Betienters ankomst paa hver steds Grænser, skulde tilsige, samle og sætte i Vejen Grænsen-Vidnerne m v"" for Lyngens område, sammen med Peter Østberg, Kvalvigen.","ah1"
"I232","Reinertsen Wormhuus","Johan","1685","","0","Wormhusslekten kommer fra hansabyen Bremen, de slo seg ned i Bergen omkring 1676.","ah1"
"I232","Reinertsen Wormhuus","Johan","1685","","0","1748","ah1"
"I11216","Reinholdsdotter Holm","Anna Lisa","2 Aug 1833","11 Des 1898","0","Kom dit från Karlskoga.","ah1"
"I11217","Reinholdsdotter Holm","Gustava","23 Sep 1835","25 Jul 1920","0","Från Liden.","ah1"
"I11217","Reinholdsdotter Holm","Gustava","23 Sep 1835","25 Jul 1920","0","Före och efter perioden i Stensäng bor hon i Liden.","ah1"
"I11217","Reinholdsdotter Holm","Gustava","23 Sep 1835","25 Jul 1920","0","Ogift.","ah1"
"I75725","Reinholdsson","Alf Reinhold Per","6 Mai 1918","22 Jul 1995","0","Gift 13/6 1985.","ah1"
"I11663","Reinholdsson","August","27 Sep 1840","30 Jan 1918","0","Faddrar: bruk. Peter Persson och h h Anna Jansdotter ibm.","ah1"
"I43515","Reinholdsson","Isak Emanuel","21 Sep 1896","2 Okt 1939","0","Ogift.","ah1"
"I12557","Reinholdsson Holm","Karl Fredrik","14 Sep 1837","16 Des 1927","0","Ogift.","ah1"
"I12557","Reinholdsson Holm","Karl Fredrik","14 Sep 1837","16 Des 1927","0","1920 bor han som ogift understödstagare på Lidetorp.","ah1"
"I21448","Rell","Josef Emanuel","13 Mai 1879","16 Apr 1954","0","15 mai 1879","ah1"
"I23449","Renberg","Frida Ragnhild","10 Mar 1913","1 Jun 1989","0","Ogift.","ah1"
"I33372","Renberg","Harry Rikard","15 Aug 1911","24 Des 1986","0","Oäkta.","ah1"
"I7666","Renberg","Jan Erik","22 Jan 1854","7 Feb 1934","0","Av L Edgren","ah1"
"I23263","Renberg","Karl Johan","20 Nov 1901","7 Jun 1947","0","Ogift.","ah1"
"I17921","Ribbing","Märta Linnéa","25 Des 1907","10 Feb 1991","0","blind","ah1"
"I31494","Ribbing","Tilda","22 Des 1888","19 Nov 1914","0","Ogift.","ah1"
"I26718","Richter","Gustav Emil","22 Aug 1864","2 Apr 1913","0","Ogift.","ah1"
"I26714","Richter","Johan Vilhelm","28 Mai 1828","8 Jul 1916","0","Fattighjon.","ah1"
"I54825","Rig Hvide","Asser","","1148","0","Lot kirken i Fjenneslev bygge.","ah1"
"I8066","Rigson","Damp","","430","0","Abt 343","ah1"
"I55039","Ringsdottir","Åshild (Alfhild)","Ca 850","","0","Y","ah1"
"I8086","Rise Haraldsson","Sigurd","900","937","0","Sigurd Rese was the son of Harald Hårfagre. he was a small time king in Ringerike, near Oslo (King of Hadafylke in Ringerike and Hadeland). Sigurd's son, Halfdan then ruled after him. But the entire country of Norway was ruled by Sigurd's half-brother, Erik Bloodyaxe.","ah1"
"I66329","Risell","Christophorus Nicolai","16 Mar 1687","1 Jul 1762","0","och adjunkt hos sin mormors broder biskopen doktor Mattias Iser i Västerås vid hans prebende Dingtuna 1712-07-20. Filosofie magister i Uppsala 1713-05-21. Konsistorienotarie i Västerås 1716. Kyrkoherde i Bolstads pastorat av Karlstads stift 1721-10-04. Vice preses vid prästmötet 1728. Preses 1729. Vice kontraktsprost över Södra Dal 1726. Ord. 1728. Kyrkoherde i Filipstad 1742-08-28. Kontraktsprost över Näshärads kontrakt 1745. Död 1762-07-01 och begraven i Nordmarks kyrka Värmlands län. Han var stiftets fullmäktig vid riksdagarna 1727, 1731, 1740 och 1742.","ah1"
"I66317","Risell","Nicolaus Christophori","1655","4 Okt 1708","0","Präst och adjunkt hos fadern. Kapellan i båda Ullerudssocknarna 1687 efter sin fader. Kyrkoherde i Hesselskogs pastorat av Karlstads stift 1703 efter sin äldre broder.","ah1"
"I66333","Risell","Olof","1725","1795","0","(Research):Adlad Risellsköld.
Se adliga ätten «u» Risellschöld nr 2148 «/u» , Tab. 1.","ah1"
"I2280","Robertsen","Hans Nikolai","31 Mar 1906","21 Apr 1981","0","Han var bl.a. entrepren?r ved byggingen av Hansnes skole og Ringvass?y kirke, Hansnes, Karls?y kommune, Troms.","ah1"
"I40331","Rochertsøn Falkner","Adrian","Ca 1515","1596","0","Han var borgermester iTrondheim. Han ble utnevn ca. 1540. Byen hadde den gang 2 borgermestre, og da den andre døde i 1554, ble Adrian eldste borgermester og hadde embedet til 1594 da han tok avskjed for ""alders og skrøbelighets skyld."" Borgermester Adrian hadde flere eiendommer i Trondheim og eide dessuten et par landsgårder. Under syvårskrigen støttet han svenskene da de i 1564 inntok Steinviksholmen og underla seg Trøndelag. Han var en god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. De sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. Årsaken til at han støttet svenskene ser ut til å være kun økonomiske. Han hadde store fordeler av sitt vennskap med Claude. Han mottok bl.a. mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere.
Da Erik Munk igjen fordrev svenskene, forstod Adrian å manøvrere slik at han fikk beholde ikke bare livet, men også sine eiendommer og sin stilling. I 1567 var han Trondheims største skipsreder med bl.a. to skip som han seilte på Finnmarken med. Han hadde hus på Brattøra (eller nedre allmenning). Ved Skansen hadde han en stor tomt med stall. Denne ble kaldt Adriansløkken. Navnet har sendere endrets seg til Arildsløkken. Tradisjonen forteller at Adrian var borgermester og rådmann i Trondheim i tilsammen 70 år. Han skal ha etterlatt seg 18 sønner og 6 dødtre og levde til han var 120 år.","ah1"
"I40331","Rochertsøn Falkner","Adrian","Ca 1515","1596","0","Hans opphav er usikkert men det kan virke som om hans far kom som falkefanger fra Holland til Bergen. Andre kilder tyder på at han kom fra København. Sansynligvis flyttet familien til Trondheim i 1520-årene.","ah1"
"I65732","Rogge","Luise Maria","1920","8 Jan 2006","0","Luise M. Hybert, went home to God on Jan. 8, 2006, beloved wife of the late Paul V. Hybert; devoted mother of Harry (Sarah), Paul and Suzette; dear grandmother of Eric, Karen (Dave), Woody, Anna and Andy; special friend to her cousin, Mary Brown. She will be deeply missed by all. Family services and interment have been held. Arrangements by Gibbons Elliston Funeral Home, Hinsdale, 630-323-0275.
Published in Chicago Tribune on Jan. 12, 2006","ah1"
"I75180","Rogstadius","Selma Karolina","16 Des 1869","18 Jan 1901","0","Kom dit från Jakobs församling i Stockholm.","ah1"
"I75445","Rogstedt","Klara Gustava","22 Nov 1842","2 Aug 1921","0","Änka 28/3 1907 (Jansson).","ah1"
"I68763","Rohdin","Rut Anna Lisa","13 Okt 1913","5 Mai 1956","0","Ogift.","ah1"
"I55131","Rolfsdatter of Normandy","Hild (Ragnhild)","","","0","Y","ah1"
"I55131","Rolfsdatter of Normandy","Hild (Ragnhild)","","","0","Hild Rolfsdtr. kan ha blitt født omkring 865. I henhold til Orkneyinga saga ble hun også kalt Ragnhild. Hennes far var Rolf Nefja. Hun er kjent for et kvad hun laget som en protest mot kong Harald Hårfagre. Årsaken til denne protesten var, at kongen hadde lyst hennes sønn Rolf fredløs på grunn av strandhugg han hadde gjort på norske kysten da han kom hjem fra vikingeferd i Baltikum. Slike strandhugg hadde kongen lagt ned et strengt forbud mot. Rolf dro til utlandet som viking, og ble stamfar til de senere engelske konger. Han sverget troskapsed til kongen av Frankrike og ble den første hertug av Normandie og ane til Vilhelm erobreren.","ah1"
"I80638","Roos","Ebba Inga Elisabet","14 Sep 1915","13 Des 2004","0","Gift Lind, frånskild 2/7 1968.","ah1"
"I49000","Rosenlind","Karl Gustav Olov Samuel","18 Nov 1916","31 Mar 1996","0","(Research):Skild 9 oktober 1944.","ah1"
"I49729","Rosenlind","Nils Olof Daniel","31 Des 1919","20 Mar 2002","0","(Research):Se kopplade källor.","ah1"
"I37745","Rosenlind","Olof Nikolaus","9 Mar 1869","Ja, ukjent dato","0","(Research):Tvilling med Ingeborg Elisabet.","ah1"
"I37748","Rosenlind","Sven Olof Hjalmar","22 Apr 1896","25 Nov 1931","0","(Research):Gift 30 november 1918, hustrun född 1895. Inga barn funnet, ej gifta i Kungsholm.","ah1"
"I37463","Roth","Anna Sigrid Karolina","15 Feb 1897","26 Jan 1978","0","Oäkta.","ah1"
"I27730","Roth","Hildur Johanna","27 Sep 1899","23 Nov 1953","0","Ogift.","ah1"
"I37459","Roth","Leontina Attelia","16 Aug 1879","23 Jun 1965","0","Ogift.","ah1"
"I37460","Roth","Signe Maria","27 Mai 1882","8 Mar 1960","0","Ogift.","ah1"
"I2740","Rubertsen Heggelund","Morten","1795","11 Feb 1849","0","p? sj?en","ah1"
"I16000","Rudelius","Ulla Beata","28 Des 1783","25 Jan 1852","0","Utfattig.","ah1"
"I48876","","","","","","",""
"I46429","Rullander","Bernt Enar","15 Jul 1937","15 Feb 2006","0","Ogift.","ah1"
"I46404","Rullander","Harald Oskar","12 Sep 1904","21 Sep 1964","0","Ogift.","ah1"
"I86","Rullander","Knut Lorentius*","2 Okt 1934","14 Nov 2009","0","Minneslunden.","ah1"
"I86","Rullander","Knut Lorentius*","2 Okt 1934","14 Nov 2009","0","Senare på SAAB.","ah1"
"I74119","Rumpu","Lilja Hilkka","27 Mai 1922","25 Des 2010","0","sköterska 1975","ah1"
"I38480","Rundqvist","Sven Erik","2 Jul 1884","10 Jul 1967","0","Ogift.","ah1"
"I25507","Runström","Gustav Krispin","1 Aug 1876","20 Mai 1951","0","Oäkta.","ah1"
"I27901","Runström","Gustav Teodor","20 Okt 1907","20 Des 1936","0","Ogift.","ah1"
"I25510","Runström","Oskar Arvid","15 Apr 1892","29 Jun 1964","0","Oäkta.","ah1"
"I17746","Rydén","Anders","27 Feb 1726","Ja, ukjent dato","0","https://familysearch.org/pal:/MM9.2.1/MCBP-THV","ah1"
"I30510","Rydin","Axelia Eliza Vilhelmina","22 Mai 1903","10 Des 1986","0","Ogift.","ah1"
"I30513","Rydin","Hilda Alice Margareta","8 Sep 1906","10 Mai 1980","0","Ogift.","ah1"
"I67852","Rydmark","Åke Ernst Eugen","29 Jul 1916","12 Apr 1971","0","Frånskild 30 nov 1961.","ah1"
"I68922","Råberg","Per Wilhelm Isidorus","9 Aug 1897","28 Aug 1918","0","Ogift.","ah1"
"I30332","Rådberg","Anders Gustav","30 Nov 1853","15 Jun 1931","0","fånig","ah1"
"I30332","Rådberg","Anders Gustav","30 Nov 1853","15 Jun 1931","0","Av J O Höjer
Vittnen: Anders Larsson och Lisa Jacobsdr.","ah1"
"I20828","Rådberg","Oskar","21 Mar 1856","22 Jul 1912","0","sjuklig","ah1"
"I20828","Rådberg","Oskar","21 Mar 1856","22 Jul 1912","0","Av J O Höjer
Vittnen: mästersven Johan Engström, Anna Sofia Olsdr från Degerforsen.","ah1"
"I24681","Rådberg","Oskar Yngve","5 Mar 1906","23 Okt 1987","0","Ogift.","ah1"
"I24680","Rådberg","Sven Edvin","27 Mai 1904","4 Jul 1931","0","Ogift.","ah1"
"I13255","Räfsfeldt","Anders Jordsson","5 Nov 1763","1789-1790","0","Död i Finland, soldat vid Kristinehamns kompani.","ah1"
"I28186","Sahlberg","Axel Hugo","20 Mar 1874","Ja, ukjent dato","0","3/5 från Göteborg.","ah1"
"I28184","Sahlberg","Elsa Teresia","7 Jan 1895","24 Des 1977","0","Oäkta.","ah1"
"I34309","Sahlberg","Ernst August","21 Jun 1867","11 Sep 1954","0","Norra Amerika mellan 13/5 - 8/11 1887 .","ah1"
"I34309","Sahlberg","Ernst August","21 Jun 1867","11 Sep 1954","0","14/4 från Göteborg.","ah1"
"I53834","Sahlquist","Laura Elisabet","1 Nov 1843","31 Jan 1904","0","ogift.","ah1"
"I7206","Sakariasdotter","Augusta","10 Aug 1871","24 Jun 1949","0","Inflyttad 22/11 1895.","ah1"
"I7204","Sakariasdotter","Emma","30 Mai 1865","18 Nov 1883","0","Var hon arbetade som piga.","ah1"
"I7187","Sakariasdotter","Gustava","8 Feb 1854","6 Jul 1925","0","Vn. Bruk. Lars Larsson och h. h. Stina Lisa Nilsd. fr. Thomasbråten.","ah1"
"I7186","Sakariasdotter","Johanna","13 Feb 1853","19 Okt 1886","0","Av L Edgren
Vn. Bruk. Per Jansson och h. h. Sara Carlsd. fr. Berg.","ah1"
"I7185","Sakariasdotter","Johanna Sofia","23 Mar 1851","26 Apr 1875","0","Av L Edgren
Vittnen: Bruk. Lars Erik Jonsson och h. h. Maria Jansd. ibm.","ah1"
"I7184","Sakariasdotter","Lovisa","28 Mai 1848","30 Jun 1929","0","Av L Edgren
Vittnen: Carl Magnusson och h. h. Stina Lovisa Larsd. fr. Berg.","ah1"
"I7188","Sakariasdotter","Maria","15 Sep 1855","6 Aug 1881","0","Av L Edgren","ah1"
"I7192","Sakariasson","August","23 Nov 1863","26 Nov 1863","0","Nöddöpt av Lovisa Jonsdotter","ah1"
"I7435","Sakariasson","Dödfött","30 Mai 1865","30 Mai 1865","0","dödfött","ah1"
"I7190","Sakariasson","Gustav","8 Jan 1859","11 Jun 1875","0","Faddr. Lars Larsson och h. h. Anna Stina Nilsdotter från Tomasbråten.","ah1"
"I7189","Sakariasson","Johannes","27 Mar 1857","22 Sep 1920","0","Av Sundelius","ah1"
"I12722","Sakrisdotter","Annika","1723","22 Mar 1796","0","1718","ah1"
"I820","Sakrisdotter","Ellika","14 Apr 1746","9 Sep 1817","0","Fattig änka.","ah1"
"I10202","Sakrisdotter","Emerentia","18 Apr 1759","16 Aug 1817","0","Inhyses fattig änka.","ah1"
"I17139","Sakrisdotter","Maria","6 Jul 1780","6 Jul 1783","0","koppor","ah1"
"I7523","Sakrisdotter","Stina","1746","26 Aug 1833","0","Änka.","ah1"
"I17144","Sakrisdotter","Stina","11 Mar 1797","14 Nov 1800","0","koppor","ah1"
"I8430","Sakrisson","Johan","1710","4 Feb 1795","0","1716","ah1"
"I7502","Sakrisson","Jonas","1714","26 Sep 1759","0","Bonde 1748.","ah1"
"I22320","Salomonsdotter","Anna Lovisa","12 Jun 1861","","0","Hos föräldrarna.","ah1"
"I9691","Salomonsdotter","Brita Kajsa","22 Apr 1807","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: m Gustav Olsson och dräng Sven Månsson i Prästgården, Sara Bengtsdotter i Guttebol Rudskoga, Margareta Andersdotter i Prästgården.","ah1"
"I19622","Salomonsdotter","Karin","1691","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I22734","Salomonsdotter","Stina","16 Jun 1783","16 Feb 1785","0","koppor","ah1"
"I12527","Salomonsson","Emma Lovisa","4 Jul 1873","15 Mai 1949","0","Ogift.","ah1"
"I22316","Salomonsson","Karl Gustav","7 Mai 1843","30 Mai 1917","0","Ogift.","ah1"
"I22316","Salomonsson","Karl Gustav","7 Mai 1843","30 Mai 1917","0","sinnessvag","ah1"
"I22316","Salomonsson","Karl Gustav","7 Mai 1843","30 Mai 1917","0","Kom dit från Laggartorp.","ah1"
"I22316","Salomonsson","Karl Gustav","7 Mai 1843","30 Mai 1917","0","Fattighjon.","ah1"
"I17229","Samuelsdotter","Sara","3 Jun 1753","2 Okt 1823","0","År 1823 den 29de Juni
§2
Jan Jordansson i Klippan, som med nästa Juli månads början emottager vansinniga Fattighjonet Sara Samuelsdotter att underhålla med kläder och föda samt Christeligen vårda, skall därför af Församlingen i betalning, efter år räknadt, erhålla 3 och ½ tunna Råg, 3 och ½ tunna Hafre Samt af Fattigcassan Contant 13 RDr 16 Shillng Banco, hvilken betalning Jan Jordansson till fullo utbekommer. äfven om fattighjonet skulle innom året med döden afgå.","ah1"
"I17229","Samuelsdotter","Sara","3 Jun 1753","2 Okt 1823","0","Oäkta","ah1"
"I17269","Samuelsdotter","Stina","22 Apr 1802","Ja, ukjent dato","0","Från Dammen.","ah1"
"I53052","Samuelsson","Björn","30 Des 1914","11 Mai 1985","0","Gift 1/8 1959.","ah1"
"I49569","Samuelsson","Johan","1772","Ja, ukjent dato","0","Gift till Westansjö 1793.","ah1"
"I17234","Samuelsson","Samuel","8 Des 1765","14 Feb 1769","0","koppor","ah1"
"I30945","Sand","Alfred Teodor","9 Nov 1874","18 Feb 1962","0","Ogift.","ah1"
"I30947","Sand","Maria Emilia","28 Mar 1872","31 Aug 1949","0","Ogift.","ah1"
"I28894","Sandberg","Anna Lisa","27 Feb 1816","25 Apr 1905","0","Född 27/2 16 i Nora;ankom fr. Carlskoga 48. Har försvarlig Xtendomskunskap;begår ordent. H. H. Nattvard;välfräjdad utom att hon födt oäkta barn;ledig e u;van. Mant. ej hållen.
Hon åtföljes av sin oäkta son Carl Johan född i Nysund den 26/9 1850.","ah1"
"I19537","Sandberg","Dödfött","16 Des 1919","16 Des 1919","0","dödfött","ah1"
"I46567","Sandberg","Dödfött","2 Jul 1939","2 Jul 1939","0","dödfött","ah1"
"I21979","Sandberg","Fredrika Lisa","8 Jun 1809","7 Jun 1864","0","Faddrar: Per Kindfors och piga Katarina Andersdotter i Svartsjömark.","ah1"
"I21979","Sandberg","Fredrika Lisa","8 Jun 1809","7 Jun 1864","0","Oäkta.","ah1"
"I19525","Sandberg","Karl Gunnar","14 Sep 1918","19 Des 2000","0","Ogift.","ah1"
"I51286","Sandelin","Emma Vilhelmina","23 Jul 1871","25 Jun 1953","0","ogift.","ah1"
"I51285","Sandelin","Fridolf Peter Teodor","24 Aug 1863","4 Aug 1923","0","Ogift.","ah1"
"I51284","Sandelin","Ture","24 Jun 1859","25 Mar 1939","0","(Research):gift 28/3 1918","ah1"
"I35417","Sandén","Anna Elisabet","14 Des 1891","27 Feb 1960","0","Ogift.","ah1"
"I36610","Sandgren","Karl Gustaf","19 Sep 1912","9 Jul 1985","0","Gift 23/6 1945.","ah1"
"I39496","Sandquist","Marilyn","1930","17 Des 2016","0","She is survived by two sons, A. David Eurenius and his wife Lois of Auburn, Robert C. Eurenius, Sr. of Worcester; two daughters, Kathy J. Adams and her husband Charles of Millbury and Karen A. Eurenius of Worcester. She also leaves three grandchildren, Scott and his wife Cecily, Timothy and his wife Kiley and Cristie; seven great grandchildren, Kyle, Jaedyn, Carissa, Gemma, Cassidy, Steven and Shelby; and her dear friend, Cathy Beando of Worcester.","ah1"
"I47322","Sandqvist","Edla","9 Aug 1876","28 Nov 1967","0","Ogift.","ah1"
"I38923","Sandqvist","Otto","5 Des 1885","2 Okt 1971","0","Ogift.","ah1"
"I41666","Sandros","Axel Albin","4 Feb 1864","23 Sep 1940","0","Pension 8 aug 1904.","ah1"
"I41666","Sandros","Axel Albin","4 Feb 1864","23 Sep 1940","0","Emigrerade från Göteborg fyra gånger, 1887,1893,1901, 1904 och 1932.","ah1"
"I70901","Sandros","Gunilla Margareta","4 Apr 1929","12 Okt 2001","0","Nedkomatert i Lidköping.","ah1"
"I41671","Sandros","Sigrid Maria Konstantina","26 Des 1894","8 Des 1971","0","Ogift.","ah1"
"I37495","Sarwe","Axel Teodor","11 Nov 1873","15 Jan 1952","0","Änkling.","ah1"
"I40045","Sarwe","Gustaf Adolf","25 Jan 1882","8 Des 1903","0","Ogift.","ah1"
"I37482","Sarwe","Hildur Maria","19 Mar 1888","2 Des 1970","0","Ogift.","ah1"
"I37479","Sarwe","Johan Vilhelm","28 Jun 1859","3 Mai 1948","0","""Född i smedstugan (kasernen med de åtta rummen) på Nedre bruket i Degerfors, utexaminerad från Missionsskolan i Kristinehamn och utsänd på missionärsuppdrag i Ryssland till de s.k. Paschkowska bruken i en dal på östsidan av Uralbergen inte långt från Bjeloretsk. Verkade där under 40 år och hans arbete kom under första världskriget och ryska inbördeskriget att sammanfalla med Röda korsets verksamhet. Samarbetade en tid med Elsa Brändström."" (Bruket i Degerfors under 300 år.) Återvände på 1920-talet till Degerfors med sin hustru Emma, två döttrar och sönerna Paul och Georg. Wilhelm Sarwe var en i såväl Sverige som internationellt känd Rysslandsexpert..","ah1"
"I37479","Sarwe","Johan Vilhelm","28 Jun 1859","3 Mai 1948","0","Änkeman.","ah1"
"I37485","Sarwe","Rut Anna","25 Aug 1892","8 Jan 1956","0","Ogift.","ah1"
"I37485","Sarwe","Rut Anna","25 Aug 1892","8 Jan 1956","0","Född i Djebretsky, Ryssland.","ah1"
"I36327","Saxin","Gunhild Elisabet","7 Jun 1921","20 Feb 2001","0","Död på Smedbyhemmet, Storfors.","ah1"
"I66176","Schivedius","Magnus Petri","1605","Feb 1674","0","Student i Uppsala 1628. Prästvigd och adjunkt i Kils församl. i Karlstads stift 1637-01-17. Kapellan i Sunne och Emtervik 1643 samt fick sedan jämväl Gräsmarks kapell och Västra Emtervik, allt i samma stift. Bodde i Östanås i Sunne socken. Orator på prästmötet i Karlstad 1659.","ah1"
"I66176","Schivedius","Magnus Petri","1605","Feb 1674","0","Avhände sig i sinnessvaghet själv livet med en pennkniv.","ah1"
"I1099","Schjølberg","Arnt Sten","10 Mar 1906","25 Jan 1950","0","Havet tar – Havet gir (Minnesplate på Reinskar)
M/K «Harmon» Forliste på «Nygrunnen» ved Sørøya den 25. januar 1950 Av mannskapet på 10 var fire fra Karlsøy.","ah1"
"I78003","Schärström","Isak","19 Jun 1812","30 Aug 1891","0","Gift 21/2 1864.","ah1"
"I48350","Sedervall","Anders Edvard","28 Mar 1870","21 Jun 1908","0","Description: Tåsjö, (BD)","ah1"
"I48410","Sedervall","Anders Reinhold","20 Nov 1818","23 Jan 1905","0","Den 1 juli 1828 observerades en liten gosse vid Östra Slussgatan som besvärades de förbigående med ""tiggeri"". Vid förhör sade han sig heta Anders Reinhold Sedervall och varken äga fader eller moder. Han blev medtagen till stadshushäktet för visitation, Sedervall hade sex riksdaler på sig. Han intogs på barnhuset 2 juli 1828 och utlämnades för uppfostring 15 juli 1828 till bonden Anders Eliasson i Backe Fjällsjö Socken.","ah1"
"I48408","Sedervall","Gertrud Dorotea","1 Mar 1879","15 Mar 1966","0","Ogift.","ah1"
"I48404","Sedervall","Ingeborg Amalia","20 Apr 1891","23 Feb 1967","0","Ogift.","ah1"
"I49741","Segersäll Björnsson","Erik","Ca 945","995","0","Han är den förste svenske kung som man vet något bestämt om«u»[4] «/u» och han är den förste kung som man tror sig veta behärskade hela det område som idag utgör «u»Svealand «/u», «u»Västergötland «/u» och «u»Östergötland «/u», det vill säga större delen av det område som skulle komma att utgöra det tidigmedeltida Sverige.
","ah1"
"I49741","Segersäll Björnsson","Erik","Ca 945","995","0","Erik dog sotdöden och Olof var då 15 år. Han dog sotdöden i Uppsala, efter en sjukdom, 10 vintrar efter Styrbjörns fall.","ah1"
"I49741","Segersäll Björnsson","Erik","Ca 945","995","0","Alt. namn: Erik VII Segersäll Björnsson
Erik Segersel, King of Sweden, was in a struggle with his nephew, Styrbjørn, who escaped to Denmark. Here Styrbjørn became chieftain in Jomsborg and obtained the help of Harald Blåtann (Bluetooth) against his uncle, but was defeated in a bloody battle where Styrbjørn fell (982). After this Erik Bjørnsson obtained the nickname 'Segersel' (meaning Victorious), and he maintained the offense in Denmark, as Sven Forkbeard was forced to leave. Erik then ruled over Denmark. His son finally made peace with Sven Forkbeard. Erik was married with Sigrid Storråde, whom later married with Sven Tjugeskjegg (Forkbeard). Erik's wife, Sigrid was a daughter of Skögul Toste.
Fra VF. Erik Segersel lå i strid med sin brorsønn, Styrbjørn, som måtte flykte til Danmark. Her ble Styrbjørn høvding i Jomsborg og fikk hjelp av Harald Blåtann, slik at han i spissen for en mektig hær kunne dra mot sin farbror, som tilføyet ham et fryktelig nederlag i et blodig slag hvor Styrbjørn falt (982). Etter denne bedriften fikk Erik Bjørnsson tilnavnet 'Segersel', og nu angrep han Danmark, som Sven Tjugeskjegg ble tvunget til å forlate. Erik syntes nu å være herre også over Danmark. Hans sønn sluttet fred med Sven. Erik var gift med Sigrid Storråde, som senere ble forskutt og gift med Sven Tjugeskjegg.","ah1"
"I12237","Seljat","Stina Gustava","3 Apr 1819","28 Mai 1914","0","Från Nysund, (S).","ah1"
"I68882","Sellberg","Hugo Enar","1 Sep 1905","18 Des 1965","0","Ogift.","ah1"
"I55423","Serkersson Kvåle","Peter","Uppsk 1100","","0","Y","ah1"
"I7981","Serkersson Norheim","Bård","Uppsk 1245","","0","Y","ah1"
"I7981","Serkersson Norheim","Bård","Uppsk 1245","","0","Karlshovud /Bårdsson of Kaupanger/ was a descendant of Karlshovud /of Husabø/
There seems to be about 3 intervening generations between Karshovud of Husabø (b. c1140) and Karlshovud Bårdsson of Kaupanger (b. 1280). The three men thus have been inserted - purely specualtion.
Karshovud of Husabø (b. c1140)
NN /Karshovudsson/ (b. c1175)
NN /Karshovud-grandson/ (b.1210)
Bård /Karshovud-great-grandson/ (b. 1245)
Karlshovud Bårdsson of Kaupanger (b. 1280)","ah1"
"I55419","Serkersson Stål Kvåle","Jon","Uppsk 1220","","0","Y","ah1"
"I45673","Sevedsson","Isak Algot","23 Apr 1884","6 Sep 1970","0","Ogift.","ah1"
"I65021","Sickel","Alna Malvina","16 Jan 1880","10 Sep 1958","0","Ogift.","ah1"
"I33074","Sigeman","Bengt Viktor Mattias","20 Okt 1950","7 Nov 2009","0","Ogift.","ah1"
"I50","Sigeman","Magnus Leonard","18 Mar 1901","23 Jun 1982","0","(Research):Det var Manne som köpte ""Lillspisen"" till Margit, Sigrid och Kerstin.","ah1"
"I12162","","","","","","",""
"I12163","Sigeman","Tore Ivan","1 Sep 1927","4 Jun 2014","0","Civilrätt, särskilt arbetsrätt.
Hovrättsfiskal i Uppsala 1960.","ah1"
"I12163","Sigeman","Tore Ivan","1 Sep 1927","4 Jun 2014","0","Tore Sigeman
f. 1927
Jur. dr (1967)
Professor i civilrätt, särskilt arbetsrätt (1976)
Professor emeritus (1993)
Tel: 018-4712026
Fax: 018-4717666
E-post: Tore.Sigeman@jur.uu.se
Externa uppdrag
Regeringsuppdrag som utredare 1973-75 (SOU 1975:27) och 1988-89 (SOU 1989:30).
Ersättare i Arbetsdomstolen 1974-77.
Expert hos 1992 års arbetsrättskommitté 1992-94.
Ledamot av Överklagandenämnden för högskolan 1994-98.
Expert hos EU-kommissionens femte generaldirektorat i ärenden om bl.a. implementering av arbetstidsdirektivet 93/104/EC sedan 1995.
Medlem av redaktionella styrelsen för och rapportör till rättsfallssamlingen International Labour Law Reports (Haag).
Ordförande i styrelserna för Harald och Greta Jeanssons stiftelser för medicinsk forskning.
Internationella erfarenheter
Vicepresident i International Society for Labour Law and Social Security 1991-94.
General editor och projektledare (med andra) för forskningsprojektet ""Law and the Weaker Party. An Anglo-Swedish Comparative Study"" vars resultat publicerats i fem volymer 1981-92 (Abingdon & London).
Projektledare för det av Nordiska ministerrådet understödda projektet ""Arbetsrätten i Norden"" vars resultat publicerats 1984 och 1990.
Gästprofessor vid University of Minnesota Law School 1996.
Gästföreläsare vid bl.a. universiteten i Göttingen och Köln.
Intresseområden
Svensk och komparativ arbetsrätt.
Egen pågående forskning
Projektbeskrivning:
European Employment and Industrial Relations Glossary: Swedish Volume.
Projektet, som bedrivs på uppdrag av European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions (Dublin), avser en redovisning av termer och begrepp inom arbetsrätt och arbetsmarknadsförhållanden i Sverige. Det bedrivs tillsammans med professor Reinhold Fahlbeck, Lund.
Projektet beräknas slutfört i början av år 2000.
Kontaktperson: Professor em Tore Sigeman, tel: 018-4712026, e-post: Tore.Sigeman@jur.uu.se
Swedish Labour Law. Cases and Materials.
Projektet, som bedrivs i samverkan med professor Ronnie Eklund, Stockholm, syftar närmast till att framställa ett läromedel, främst byggt på rättsfall med kommentarer, om svensk arbetsrätt för utländska studenter men det innefattar rättsjämförande inslag som delvis förutsätter insatser av forskningskaraktär.
Publicering skall ske på engelska under 1999.
Kontaktperson: Professor Ronnie Eklund, tel: 08-163296.
Publikationer
Böcker
Lönefordran. Studier över löneskydd och kvittningsregler (ak. avh. 1967).
Kvittningslagen. Kommentar till lagen om arbetsgivares kvittningsrätt (1972).
Politisk propaganda på arbetsplatser. Rättsläge och förekomst (SOU 1975:27).
Rättegången i arbetstvister. Lagkommentar och Uppsatser utgivna av Arbetsrättsliga föreningen under red. av T. Sigeman (1979).
Law and the Weaker Party: An Anglo-Swedish Comparative Study (vol. I-V, 1981-1992; tillsammans med andra).
Professorstillsättning. En översyn av proceduren vid tillsättning av professorstjänster (SOU 1989:30).
Arbetsrätten i Norden (2 uppl. 1990; med A. Backman o.a.).
Komparativ nordisk arbetsrätt i huvuddrag (1990; med K. Källström).
Semesterrätt (5 uppl. 1991, med suppl. 1993).
Löntagarrätt (rev. uppl. 1994; med F. Schmidt o.a.)
Arbetsrätt. (Malmström & Agell: Civilrätt, 16 uppl. 1998, s. 284-309.)
Arbetsrätten. En översikt av svensk rätt med europarätt (2 uppl. 1998).
Facklig arbetsrätt (4 uppl. 1997; med F. Schmidt o.a.).
Uppsatser
Semesterlagens tjänsteavtalsbegrepp. En metodstudie. (Festskrift till Per Olof Ekelöf, 1972, s. 619-637.)
Om rättsbildning och prejudikatlära i Arbetsdomstolen. (Arbetsrätten i utveckling. Studier tillägnade Folke Schmidt, 1977, s. 203-229. Även publicerad under titel Ascertainment of Law and Doctrine of Precedent in the Swedish Labour Court, Scandinavian Studies in Law 1978, s. 177-212.)
36 § avtalslagen och arbetsrätten. (Festskrift till Jan Hellner, 1983, s. 587-628.)
Bot, plikt och skadestånd. Om påföljder av kollektivavtalsbrott i nordisk rätt. (Perspektiv på arbetsrätten. Vänbok till Axel Adlercreutz, 1983, s. 301-327. Även publ. under titeln Damages and Bot. Remedies for Breach of Collective Agreements in Nordic Law. Scandinavian Studies in Law, 1985, s. 185-212.)
Från legostadgan till medbestämmandelagen – om huvudlinjerna i arbetsrättens utveckling. (SvJT 1984 s. 875-892.)
Överlåtelseförbud och kollektivavtal. (Festskrift till Henrik Hessler, 1985, s. 383-416.)
The Concept of Employee: Some Comparisons between British and Swedish Law. (Law and the Weaker Party, vol. V. The Comparison II, 1992, s. 51-66.)
Consequences for Swedish Labour Law of the Treaty on the European Economic Area. (The International Journal of Comparative Labour Law and Industrial Relations, vol. 10, 1994, s. 99-118.)
Arbetsrätt. Norstedts Juridiska Handbok. (16 uppl., 1997, s. 349-402.)
Den svenska EES-arbetsrätten. En översikt. (EES-avtalet i svensk rätt, 1993, s. 145-179.)
International Labour Law Reports. (Vol. 4-17, 1986-99; rättsfallskommentar tillsammans med R. Eklund.)
Informationsplikt rörande anställningsvillkor. Aspekter på en EU-reglering. (Festskrift till Anders Agell, 1994, s. 581-604.)
Insiders and Outsiders in the Labour Market: Experiences of a Nordic Welfare State in Labour Law Perspective. (Labour Law at the Crossroads: Changing Employment Relationships. Studies in Honour of Benjamin Aaron, 1997, s. 201-216.)
Tjänstetillsättning vid universiteten. Rättsfrågor i överklagandenämndens praxis. 1997. (1997). (Separat publicering i annan version under titeln Tjänstetillsättning vid universiteten i rättsligt perspektiv i Festskrift till Stig Strömholm, 1997, s. 769-794.)
Den bastubadande sulfitoperatören. (Rättsfall att minnas, Till Jan Hellner den 28 oktober 1997, 1997, s. 251-267.)
Arbetsrättsliga artiklar i Nationalencyklopedin, band 1-20 (1989-1996).","ah1"
"I49739","Sigfastdotter","Estrid","Ca 979","Ca 1035","0","Y","ah1"
"I49739","Sigfastdotter","Estrid","Ca 979","Ca 1035","0","Alt. namn: Estrid (Astrid, Inegrid) of Mecklenberg, Princess of Obotrites","ah1"
"I14571","Sigfridsdotter","Gertrud","1709","9 Mai 1783","0","I hennes dödsnotis anges modern som Anna Svensdotter.","ah1"
"I13223","Sigfridsson","Nils","","20 Aug 1797","0","1716","ah1"
"I54639","Sigridsson Natt och Dag","Nils","","Ett 1299","0","Sitt testamente gjorde han den 16 juli 1299 och förordnade då att han skulle begravas i «u»Askaby kloster «/u» bredvid sin maka.","ah1"
"I7902","Sigurdsdatter","Gro","","","0","Man vet ikke sikkert hvem som var mor til Agnes Håkonsdatter. Det er imidlertid trolig at den var den Gro eller Groa som var abbedisse i Nonnesæter Kloster i Oslo. Uten å kunne føre bevis har det blitt ført frem at hun kan være av Bolt-slekten eller en datter på Rein.
Noen mener at mora er datter av Sigurd Lodinson og Baugeid Steinarsdatter.","ah1"
"I55133","Sigurdsdatter","Gunhild","ansl 1000","","0","Y","ah1"
"I7916","Sigurdsdatter","Kristina","1125","1178","0","Mor til kong Magnus 5. Erlingsson.","ah1"
"I8092","Sigurdsson","Harald","1015","25 Sep 1066","0","Etter slaget på Stiklestad flyktet han til Bysants og ble leder for keiserens garde, væringene. Anerkjent som konge 1045. Etter tradisjonen Oslos grunnlegger. Gjorde krav på den eng. kronen i 1066, men falt i slaget ved Stanford Bridge.","ah1"
"I8092","Sigurdsson","Harald","1015","25 Sep 1066","0","Harald 3 Hardråde (Hard-ruler), 1015-1066, son of King Sigurd Syr in Ringerike and Åsta Gudbrandsdatter. Participated in the battle of Stiklestad on his half brother King Olav's side. Fled afterwards to Russia. From 1034 he entered the Greek emperor's service as chief of the ""vaerings"" (Varangians) in Miklagard (Istanbul). Married Grand Prince Jaroslav's daughter, Ellisiv, in Russia. 1045 he returned to Norway with a big fortune and got half of the kingdom by trading his gold for King Magnus. When Magnus died, H. became sole King of Norway and Denmark. In 1062 Harald marched against the Danish King Svend, and defeated him at Nissan in Halland. But the fight went on, and in 1064 Harald acknowledged Svend's kingdom in Denmark. Harald was the first to really gather the whole country. He was a very firm and brutal leader, and several of the great men went against him. Among others: Einar Tambarskjelve, who he had killed together with Einar's son Eindride. Harald started building the Maria-church in Oslo and Nidaros, both in stone. He is said to be the founder of Oslo. Harald had a strong interest for the western ocean, and the Orkneys and Hjaltland developed strong bonds to Norway.1066 Harald went to England to support the English Earl, Toste Godwinsson, who claimed the right to the throne there. He met the English King, Harald Godwinsson, in the battle of Stamford Bridge. Harald died there, and left behind two sons with his mistress, Tora Torbergsdotter: Magnus and Olav. Harald Godwinsson, English King 1066, defeated Harald Hardråde at Stamford Bridge (Sept. 1066), died in October same year in the battle of Hastings against Wilhelm the Conquerer.
Harald's wife, Tora, was a daughter of Torberg Arnesson Giske.
Harald III ""Hardråde"" Sigurdsson 246,607
Born: 1015, Ringerike, Buskerud, Norway.
Married (1): Cir 1044
Married (2): 1047 or 1048
Died: 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England
General Notes:
Det var trønderne og deres norske forbundsfeller som vant over kongOlav, men det var danskene som høstet fruktene av seieren. Kong Knutinnsatte sin sønn Svein, ennå bare barnet, til lydkonge i Norge, underformynderskap av moren, den angelsaksiske Ælfgifu, som nordmennenekalte Alfiva.
Nordmennene fikk snart merke at de var kommet fra asken i ilden.Danskene innførte nye lovbud, skatter og tyngsler av forskjellig oguhørt slag. En grusom hungersnød hjemsøkte Europa i begynnelsen av1030-årene, og den rammet også Norge. De nye lovbudene gjorde danskeneforhatt, bøndene oppnådde ikke den friheten de hadde kjempet for,høvdingene fikk ikke de fordelene de var blitt lovet, og harde nødsårfestnet inntrykket av et ulykkebringende styre. I denne situasjonkunne helgenkongen i Trondheimen bli også et nasjonalt samlingsmerke -det han aldri hadde greid i levende live. Danskene ble jaget avlandet, og med allmenn tilslutning ble Olavs sønn Magnus («den Gode»)hentet fra Russland, hvor han var til fostring, og satt i kongesetet.Heretter var opposisjonen mot rikskongedømmet minimal. Etter ti årmåtte Magnus finne seg i å dele kongemakten med onkelen Harald. Hanhadde gjort krigerkarriere i Bysants. Magnus døde kort etter (i 1047),og Harald sto for riket alene i et snes år, helt til han falt underforsøket på å erobre England i 1066. Han ble fulgt av sønnen OlavKyrre (1066 - 1093), sønnesønnen Magnus Barfot (1093 - 1103) ogBarfotsønnene Øystein, Sigurd Jorsalfare og Olav.
HARALD THE RUTHLESS, Norwegian HARALD HARDRAADE, OR HARDRÅDE, king ofNorway (1045-66). His harsh suppression of lesser Norwegian chieftainscost him their military support in his unsuccessful struggle toconquer Denmark (1045-62).
The son of Sigurd Sow (Syr), a chieftain in eastern Norway, and ofEstrid, mother of the Norwegian king Olaf II Haraldsson (St. Olaf),Harald fought at the age of 15 against the Danes with Olaf II in thecelebrated Battle of Stiklestad (1030) in which Olaf was killed. Hethen fled to Russia, where he served under the grand prince of Kiev,Yaroslav I the Wise, whose daughter Elizabeth he later married. Afterenlisting in the military service of the Byzantine emperor Michael IV(reigned 1034-41), he fought with the imperial armies in Sicily andBulgaria and is said to have made a pilgrimage to Jerusalem. Hismilitary exploits under Michael IV were described by both Byzantineand Norse medieval historians.
When Harald returned to Norway in 1045, he agreed to share theNorwegian throne with the reigning king, his nephew Magnus I Olafsson.Harald became sole ruler in 1047, when Magnus died in a militaryexpedition that the two rulers had launched against Denmark. He spentthe next 15 years attempting to wrest the Danish throne from Sweyn(Svein) II. After Sweyn's defeat in the Battle of Niz (1062), the tworulers recognized each other as sovereign in their respectivecountries. Harald also quarreled with Pope Alexander II and Adalbert,the archbishop of Bremen and the Holy Roman emperor's vicar for theScandinavian countries. Harald antagonized the two prelates bymaintaining the independence of the Norwegian church.
Harald expanded Norway's colonial possessions in the Orkney, Shetland,and Hebrides islands and in 1066 attempted to conquer England, allyinghimself with the rebel earl Tostig against the new English king,Harold II. After gaining initial victories, Harald's forces wererouted by the English king in September 1066 at Stamford Bridge, whereHarald was killed. His son Magnus (c. 1048-69) succeeded him and ruledjointly with Olaf III, another of Harald's sons, until Magnus' deathin 1069.
Events:
1. Acceded; 1046. King of Norway.
Marriage Information:
Hardråde married Ellisif of Gårdarike, daughter of Jaroslav I the Wiseof Novgorod and Ingegjerd Olavsdatter, circa 1044. (Ellisif ofGårdarike was born circa 1032.)
Marriage Information:
Hardråde also married Tora Torbergsdatter of Giske, daughter ofTorberg Arnesson på Giske and Ragnhild Erlingsdatter, 1047 or 1048.
------
Harald Hardråde Sigurdsson. Født 1015. Død 25.09.1066, da han falt i slaget ved Stamford Bru, 51 år gammel. Harald Hardråde var konge i årene 1047-1066. Han var halvbror til kong Olav den hellige. Harald Hardråde Sigurdsson var gift to ganger. Første gang med Ellisiv, datter av den gardarikske storfyrsten Jaroslav. Annen gang med Tora Torbergsdatter, datter av Torberg Arnesson av Arnungætten på Giske, og hustru Ragnhild Erlingsdatter, som var datter av Erling Skjalgsson. Harald Hardråde fikk to sønner i siste ekteskap. Den eldste het Magnus og den yngste Olav (Kyrre). Sagaen forteller at kong Harald Hardråde var herskesyk, noe som økte etter hvert som han fikk større makt i landet. Det gikk til sist ille for de som talte ham imot - eller la frem saker han ikke likte. Derfor fikk han snart tilnavnet Hardråde. Det heter seg også at han og halvbroren kong Olav den hellige hærtog træller i sine kriger.
Som halvvoksen (ca. 15 år) hadde Harald Hardråde vært med i slaget på Stiklestad - i år 1030. Etter nederlaget rømte han østover sammen med noen venner. Fra Sverige dro han videre til Gardarike, hvor Jaroslav var storfyrste. Der gikk han noen år i krigstjeneste. Men denne tjenesten ser det ikke ut til at han var fornøyd med, for noen år senere dro han videre til Miklegard (Konstantinopel), for å gå inn i væringekorpset hos den greske keiser. Denne ""fremmedlegionen"" i Byzants - nordboernes Miklegard - var blitt dannet kort tid i forveien - av den kraftfulle greske keiser Basilios II., til bruk både som
livvakt i hovedstaden og til krigene mot bulgarerne. ""Fremmedlegionen"", væringene, bestod for det meste av svensker fra Gardarike og Sverige. Bare en og annen skjelden gang har eventyrlystne nordmenn og islendinger våget seg til å gå i denne tjenesten. Harald Hardråde fór vide omkring i de
forskjellige krigene, og samlet seg etterhvert store rikdommer, noe som førte til at han fikk kongsdatteren Ellisiv (Elisabeth), datter av kong Jaroslav i Holmgard, med seg til Norden. Samme vinteren giftet Harald Hardråde seg med henne, som ble hans dronning. Ellisivs morfar var sveakongen Olav Svenske. Dronning Ellisiv og Harald Hardråde fikk døtrene Maria og Ingegjerd. Datteren Maria døde forøvrig på samme tid - samme dag - som sin far. Harald Hardråde hadde med seg store rikdommer til landet fra oppholdet i Byzants. Det var Harald Hardråde Sigurdsson som grunnla Oslo i 1048. En av Harald Hardrådes viktigste menn var Håkon Ivarsson Jarl på Opplandene, en dattersønn til Håkon Ladejarl. Håkon Ivarsson ble gift med Ragnhild Magnusdatter, datter av Magnus den gode Olavsson. De fikk sønnen Ivar Håkonsson (Sudrheim), født ca. 1070, som bodde på Sudrheim (Sørum på Romerike).
Harald 3 Hardråde, 1015-1066, sønn av kong Sigurd Syr på Ringerike og Åsta Gudbrandsdatter. Deltok i slaget på Stiklestad på si nhalvbror kong Olavs side. Flyktet deretter til Gardarike. Fra 1034 kom han i den greske keisers tjeneste som høvding blanti Miklagard. G.m. storfyrst Jaroslavs datter
Ellisiv i Gardarike. 1045 vendte H. tilbake til Norge med en stor formueog fikk halvdelen av riket mot å skifte sitt gull med kong Magnus. Ved Magnus'død 1047 ble H. enekonge i Norge og Danmark. 1062 gjorde H. etstort hærtog mot den danske konge Svend, og slo ham ved Nissan iHalland. Men striden fortsatte, og 1064 anerkjente H. Svendskongedømme i Danmark. Først med H. kan man si at rikssamlingenvar fullbyrdet. Han styrte med stor hardhet og kom i motsetningtil flere stormenn, bl.a. til Einar Tambarskjelve, som han lotdrepe sm.m. sønnen Eindride. H. begynte å bygge Mariakirkene i Oslo og Nidaros, begge i stein. Etter tradisjonen anla han Oslo.H. drev en kraftig Vesterhavspolitikk, og Orknøyene og Hjaltlandble fast knyttet til Norge. 1066 drog H. på hærtog til Englandfor å støtte den eng. tronkrever, jarlen Toste Godwinsson. Hanmøtte den eng. konge Harald Godwinsson i slaget ved Stamford Bridge; H. falt. - H. etterlot to sønner med sin frille ToraTorbergsdotter, Magnus og Olav. Harald Godwinsson, engelsk konge 1066, slo Harald Hårdråde ved Stamford Bridge(sept. 1066), falt okt. samme år i slaget ved Hastings motVilhelm Erobreren.","ah1"
"I8129","Sigurdsson","Sverre","Ca 1151","9 Mar 1202","0","Kong Sverre dominerte den politiske og militære scenen i Norge gjennom hele sin 25-årige aktive periode. Norges sentrale politiske historie i denne epoken er Sverres historie. Om Sverre vet vi mer enn om noe annet norsk middelaldermenneske. Likevel har historikerne aldri blitt lei av å stille spørsmålet: Hvem var Sverre? Med dette har de ment: Hvem var han sønn til? Det kan vi aldri få sikkert svar på, og det kunne være fristende å si at det kan være det samme; men det ville være galt. For å forstå Sverre, er det nødvendig å drøfte spørsmålet. Og det er nødvendig for å forstå tiden.
Først et riss av det man med sikkerhet vet om Sverre. Han dukket opp i Norge i 1176. Straks etter, i 1177, slo han seg i lag med birkebeinene. Det var den profesjonelle krigerflokken som hadde fulgt den nyss falne kong Øystein Møyla. Sverre sa seg å være sønn av kong Sigurd Munn, ble leder for birkebeinene og tok straks kongsnavn. Etter det hadde han stor fremgang, men oppnådde aldri å bli uomtvistet eller ubestridt enekonge.
Om Sverres opphav vet vi det han selv fortalte, det som er nedskrevet i den sagaen som ble forfattet eller i hvert fall påbegynt i hans egen levetid. Etter denne fortellingen skulle han være født i Norge i 1151. Hans mor var en vestlandsk kvinne som hette Gunhild. Hun var gift med Unas kammaker, som ble holdt for å være far til Sverre. Bror av Unas var Roe, som ble biskop på Færøyene i 1161. Sverre ble sendt til fostring hos Roe, 5 år gammel. Der ble han opplært og viet til prest.
Sverre vil så ha det til at Gunhild på sine eldre dager kom i anfektelse over Sverres unnfangelse. Hun reiste til paven i Roma og skriftet. Paven påla henne å fortelle Sverre at han i virkeligheten var sønn av Sigurd Munn. Og i 1175 reiste hun til Færøyene og fortalte Sverre at han var kongssønn.
Av denne historien er noe etter alt å dømme rett, blant annet det som sies om morsætten, oppfostringen og prestevigselen. Noe er påviselig galt, som når det sies at Roe var bisp da Sverre var 5 år; det ble han minst fem år senere. Resten av historien er mer eller mindre utrolig, uten at det er mulig å føre definitivt bevis. Noen av de viktigste forhold som gjør historien usannsynlig skal nevnes:
Kong Sigurd Munn var født i 1133, eller meget kort før. Han kan da neppe ha satt barn til verden før tidligst i 1148-49. Etter sagaens opplysninger skal Sverre ha vært presteviet før 1175. Etter kirkeretten skulle han da ha vært minst 30 år, eller født før 1145, da Sigurd Munn var 12 år gammel. Når ikke dette alene feller Sverres sak, er det fordi kirkeretten kan ha vært brutt.
Utrolig tvers igjennom er Roma-ferden til kammakerens kone, pavens personlige inngripen og det pålegg han skal ha gitt henne. Det minste her er at i Roma oppholdt det seg på denne tid ingen pave. Den paven som den norske kirken holdt seg til, Alexander 3., oppholdt seg lenger sør i Italia, i Agnani, Segni og Frentino. Viktigere er at 10 år tidligere hadde kirken i Norge fått innført den regel at bare ektefødte kongssønner hadde arverett til kronen. Pavelig medvirkning til å få flere kongelige bastarter fram i lyset er derfor meget usannsynlig, mildt talt.
Flere av de urimelige trekk i Sverres historie skal ikke omtales. Det er ikke nødvendig. For det viktige er at det overhodet ikke finnes noen grunn til å tro at Sverre skulle være sønn til Sigurd Munn. Heller ikke Sverres påstand gir noen slik grunn. Videre er det ikke noen grunn til å mene at Sverre selv på noen måte kan ha kommet til å tro at han var kongssønn, slik enkelte har hevdet. Og slett ikke er det grunn til å mene at en bevisst forfalskning fra Sverres side skulle være merkelig, eller kaste uheldig lys over Sverres moral. Iallfall ikke om man måler Sverre med den eneste rimelige målestokk, den praksis man finner hos tidens respektable folk. Og det er den som belyser både Sverre og tiden.
I borgerkrigenes mylder kan man, senest fra 1130-årene, merke fremveksten av to hovedgrupperinger blant de verdslige stormennene. Den ene hadde søkt fremgang ved oppslutning om kong Sigurd Jorsalfares etterkommere. Den andre støttet Harald Gille og hans avkom. Fra først av fantes det ikke klare geografiske skillelinjer mellom stormannsgrupperingene. Etter sagaen hadde likevel allerede Magnus Blinde, sønn til Sigurd Jorsalfare, sine fleste tilhengere i Trøndelag.
Etter Magnus Blindes katastrofale nederlag i 1135 og fall mot Harald Gilles sønner i 1139, var oppslutning om Sigurd Jorsalfares linje foreløpig blitt umulig. Stormennene var henvist til å danne grupperinger omkring Harald Gilles sønner. Det vokste frem en stormannsgruppering med trøndersk tyngdepunkt omkring de to Harald-sønnene Sigurd Munn og Øystein. En annen gruppering samlet seg om deres bror Inge Krokrygg. Den siste var mest knyttet til Viken og Vestlandet.
Den ledende mann innen Inge-partiet ble i 1161 den sørvestlandske lendmannen Erling Skakke, etter at både kong Inge selv og hans fremste mann, Gregorius Dagsson, var falt. Erlings fem år gamle sønn Magnus, dattersønn til Sigurd Jorsalfare, legemliggjorde muligheten for å forene det nyere Inge-partiet med de tradisjonelle krefter som ennå helst støttet Sigurd Jorsalfares etterkommere. Slik ble lendmannssønnen Magnus i en prekær situasjon tatt til konge i 1161, og det skjedde med kirkens tilslutning.
I 1176 dro Sverre til Norge for å kreve sin rett til tronen. I Sverige ble han og endel av Birkebeinerne mottatt av jarlen Birger Brosa. Etter Øystein Møylas død ble Sverre nytt kongsemne for birkebeinene. De tok seg til Nidaros hvor Sverre ble hyldet på Øretinget som Norges konge den 13.03.1177.
Det var alliansen omkring Magnus, nå 21 år gammel, hans aldrende far Erling jarl og kirkelederen erkebisp Øystein, som automatisk ble Sverres fiender da han reiste merket i 1177. Alliansen var nå blitt formidabel, den omfattet det meste av landets eldgamle aristokrati.
I 1179 falt Erling Skakke, far til kong Magnus Erlingsson, og i 1180 led Magnus selv nederlag og falt i 1184.
Etter at birkebeinene hadde beseiret heklungene i 1184, tok kuvlungene opp kampen. Jon Kuvlung, angivelig sønn til Inge Krokrygg, ble kongehyllet på Haugating i 1185 og styrte i Viken inntil han falt i et slag mot birkebeinene i Bergen i 1188. Tre mindre reisninger på Østlandet i årene 1189-91 (Sigurd Brennas flokk 1189, vårbelgflokken 1189-90, breiskjeggflokken 1190-91, hver med sitt kongsemne) ble slått ned av bønder og bymenn i Viken. Deres kongsemne, Sigurd, angivelig sønn av Magnus Erlingsson, ble kongehyllet på Haugating. Øyskjeggene satte seg fast på Vestlandet, men ble beseiret av birkebeinene i et slag ved Florvåg ved Bergen i 1194, der Sigurd falt.
Erkebiskop Øystein støttet kong Magnus til 1180. Etter Magnus' nederlag på Ilevollen, gikk han tre år i landflyktighet i England. Den andre norske kirkelederen i Sverres kongstid, Eirik Ivarsson som ble erkebiskop i 1188, søkte allerede etter to år tilflukt hos erkebiskop Absalon i Lund, også han på grunn av strid med Sverre. Eirik ble værende i utlandet for resten av Sverres tid.
Sverre hadde banet seg veien til kongemakten ved hjelp av sverdet. Men enhver makthaver, likegyldig i hvor høy grad han bygger sin stilling på makt, vil ha et behov for å søke legitimitet. Kroningen, som for første gang i Norge og Norden fant sted da Magnus Erlingsson ble kronet i 1163 (eller 1164), ga kongen en styrket, oververdslig legitimitet. Kroningen symboliserte Guds godkjennelse av kongen. Sverre hadde flere meget sterke grunner til å forsøke å bli kronet. Viktigst var kanskje at kroningen måtte utføres av kirkens representanter. Kirkens menn fikk derfor, på grunn av den gud-anerkjente stilling kroningen medførte, større vanskeligheter med åpent å motarbeide ham som kronet konge. Kroningen av Sverre ble møtt med argumenter som at han hadde brutt sitt presteløfte, og at han var bigamist. Sverre satt likevel så mye inn på å bli kronet at han i 1194 angivelig truet biskop Nikolas til å foreta handlingen. De andre norske biskopene var også til stede og samtykket, bortsett fra erkebiskopen som var i Danmark.
Samme år lyste erkebiskopen Sverre i bann med tilslutning av pave Celestin 3. Senest i 1199 hadde alle de andre norske biskopene også forlatt landet og sluttet seg til erkebiskopen i Danmark. Om de ikke hadde gjort dette, ville de blitt bannlyst av en ny pave, Innocens 3. Det er ikke tvil om at bannlysningen av Sverre fra 1194 til hans død, skapte store vanskeligheter for ham.
I 1196 ble Inge, angivelig sønn av Magnus Erlingsson, kongsemne for den nydannede baglerflokken under ledelse av biskop Nikolas. Inge ble kongehyllet på Borgarting samme år. Baglerne behersket Viken og Opplandene (første baglerkrig 1196-1202).
På senvinteren 1202 lå kong Sverre dødssyk i Bergen. Baglerkongen Inge Magnusson satt på Opplandene, og hans flokk behersket ellers hele kystlandet fra Stad til innløpet av Trondheimsfjorden. På sitt dødsleie var Sverre opptatt av de problemer og nye muligheter sønnen Håkon ville stå overfor etter hans egen bortgang.
Håkons mor var Astrid Roesdatter. I 1185 giftet han seg med Margareta, datter til Erik den Hellige av Sverige. Hun døde i 1209.
Sverre døde i Bergen 09.03.1202 og ble bisatt i Kristkirken i Bergen. Samme år ble Inge felt av bønder på Helgøya i Mjøsa.","ah1"
"I55138","Sigurdsson","Thorfinn II ""the Mighty"" ""the Black""","Ca 1000","Ca 1064","0","Torfinn the Black, also called Torfinn the Mighty, Earl of Orkney, Earl of Caithness. He was born about 1000 and died about 1064. He became Orkenøyjarl after older brother. He was large, strong and wise according to Snorre. He was also king in part of Scotland and Yorkshire in 1035. In Yorkshire his seat was at Wassington. Family squabbles with his half brothers marred the early part of his reign. Later his main rival was a man called Karl Hundisson the Scottish King (whom Ashley believes is the same as Duncan), Duncan/Hundisson invaded Thorfin's territory twice, loosing both times, resulting in Duncan's death which provided the opportunity for Thorfin to take over Duncan's realm. Thus he became ruler of much of northern Scotland. Later in life, Thorfin became converted to Christianity, although no records indicate his baptism. He went on a tour to Rome, visited the Pope who forgave him all his past sins. He established a church at Birsay, int he Orkneys. He was probably involved in Rollo's family's conquest of England (William of Normandy). After his death his kingdom was shared by his two sons, Erland and Paul.
Torfinn ble også kalt Torfinn Mektige. Han var født ca år 1000 og døde ca 1064. Han ble Orkenøyjarl etter eldre brødre. Han var stor, sterk og stygg og en grisk og strid mann, men svært klok ifølge Snorre. Men han betegnes også som den gjeveste jarl som hadde vært på øyene og den som hadde størst makt. Han var også konge i en del av Skottland og i Yorkshire i 1035. I Yorkshire hadde han sete i Wassington. Han var sannsynligvis engasjert i Rollo-ættlingenes erobring av England. Han hadde flere betydningsfulle sønner, bl. a. Hugh of Maine som ble stamfar til det tyske huset Oldenburg, som de nåværende norske kongelige stammer fra.","ah1"
"I58686","Sigvardsdatter","Magdalene","1536","19 Nov 1595","0","Magdalene fikk hele 16 barn.","ah1"
"I58699","Sigvardssen","Hans","Ca 1530","1593","0","Hans var i 1586 sogneprest til Trondheim Domkirke. I 1592 var han kannik og prest til Inderøen.","ah1"
"I54004","Silfversparre","Olof","","Ja, ukjent dato","0","Släkten blev introducerad på Sveriges Riddarhus 1625 som adlig släkt nr. 99","ah1"
"I78119","Silfverstolpe","Carl Evard Mascoll","22 Des 1854","24 Jul 1916","0","Kapten vid Västmanlands regemnte.","ah1"
"I56607","Simberg","Disa Dagmar Turinna","27 Aug 1915","19 Nov 2004","0","Ogift.","ah1"
"I56602","Simberg","Signe Birgitt Maria","21 Okt 1907","6 Sep 1989","0","Ogift.","ah1"
"I49180","Simensen Holen","Esten","5 Nov 1772","1 Feb 1856","0","Gård nr. 482.","ah1"
"I9147","Simonsdatter","Ane Catrina","Ca 1763","20 Jun 1829","0","Ane Catrina er ikke funnet døpt i kirkeboken for Tromsø. Det er derfor mulig at familien
har flyttet inn fra ett annet sted. En annen mulighet er at foreldrene ikke var medlemmer i
statskirken.
Ane ble konfirmert i 1781, 18 år gammel.
Ane Catrina og Peder hadde følgende barn (minst):
1786: Søren Berteus, død før 1829.
1787: Hans Henrich, født på Kalsletten, død før 1829.
1789: Margrethe Maria, gift med Hans Peder Hansen Tennes.
1786: «7de Søndag efter Trinit: Peder Haagensens ægte Dr.b. N: Søren Berteus af
Kalsletten». Faddere var Xten Andersen, Niels Johansen Berg, Jens Andersen ibid, Kirsten
Pedersdatter Kalsletten og Karen Olsdatter Str... (Kirkebok 1779-96, folio 33).
Hans Henrich ble født 01.08.1787 og døpt 10. søndag etter Trefoldighet. Faddere
var Johannes Pettersen Kaldsletten (46 år i 1801), Haagen Haagensen ..mm..stad, Anders
Haagensen Troms (Thomasjord, 31 år i 1801), Petrecha Thommesdatter Kaldsletten (45 år i
1801) og Ellen Olsdatter brng (Kirkebok 1787-95, folio 18).
Ved folketellingen i 1801 var Ane Catrina 38 år gammel.
Anne Catrina giftet seg annen gang i 1816:
«22de September:
Henrich Pedersen og Enken Anne Catharina Simonsdt. Ravnfiord.
Sp: Jens Hansen Andersdal og Anders Nilsen Selnes».
De giftet seg 13.10.1816 (Kirkebok Tromsø 1806-1821, folio 669).
Anna Catrina døde i 1829, 67 år gammel:
«Kone Anna Katrine Simonsdatter Stibanjord».
Skifte etter Anna Katrine ble avholdt 05.10.1829 på Steenbak Jord:
«Johan Roland Nilsen Sorenskriver vit
Giør Vitterligt at Aar 1829 Mandagen dend 5te Octob: blev i Tromsø Kiøbstad og paa mit
Sorenskriver Nilsens kontoir en Skiftesamlig sadt og fremholdt i Boet efter een paa Gaarden
Stænbakjord beliggende i Tromsøe Thinglaug ved døden dend 29 Juni s. A. afgangne Kone
ved Navn Anne Simonsdtr: alt til Rigtighet for Boets retmessige Kreditorer, samt til paafølgende
Skifte og Deeling mellom den afdødes igienlevende Enkemand Henric Pedersen og den
Afdødes i første Ægteskab med Peder Haagensen Kalslet tilsammen avlede Børn, der er
opgivet at være følgende:
1. Sønnen Hans Henric Pedersen givt og boer paa Gaarden Tennes.
Datteren Margrethe Marie Pedersdtr. givt med Hans P. Hansen Sletten.
....».","ah1"
"I11504","Simonsdotter","Katarina","12 Feb 1746","5 Nov 1751","0","koppor","ah1"
"I11506","Simonsdotter","Maria","2 Okt 1754","5 Mai 1763","0","koppor","ah1"
"I28491","Simonsdotter","Maria Gustava","17 Okt 1856","","0","Oäkta.","ah1"
"I28491","Simonsdotter","Maria Gustava","17 Okt 1856","","0","Från Nysund.","ah1"
"I30087","Simonsson","Anna Olivia","17 Des 1888","16 Jun 1970","0","Ogift.","ah1"
"I30089","Simonsson","Ida Eugenia","9 Feb 1893","30 Nov 1974","0","Gift Ördal, änka 11/12 1943.","ah1"
"I16375","Simonsson","Olof","3 Nov 1798","Ja, ukjent dato","0","Sexman i Nysunds socken för Klippe rote från 15. juni 1834.","ah1"
"I14100","Simonsson Lajoinen","Anders","Ca 1605","Mellom 1680 og 1683","0","ca","ah1"
"I14100","Simonsson Lajoinen","Anders","Ca 1605","Mellom 1680 og 1683","0","ANDERS SIMONSSON kom in i de historiska annalerna, då han den 13 juni 1637 sökte och fick “torpsedel” att slå sig ned i Norra Lekvattnet. ANDERS SIMONSSON utnyttjade dock icke det erhållna tillståndet, utan begav sig till Örebro, där Varmlands och Närkes landshövding, GUSTAF LEIJONHUFFWUD, fanns. Om ANDERS sökte eller blev rekommenderad av någon vet ingen, men han fick i alla fall den 5 december 1637 landshövdingens brev att vara “Cronskytt i Wermmelandh”. Brevet lyder:
“Jagh GUSTAFF LEIJONHUFFWUD till Hjalmarsbärg och Årnäs, Ståthållare uppå Örebro Slott, Landshöfdinge uti Närkies och Wermmelands medh Noora och Lindes Bergslag samt Fällensbro Nääsby och Seffuella Sochnar Giör witterligit migh haffua antaget denna passwisar ANDERS SIMONSSON för skytte i trij åhr att bruka låta i Wermmelandh. Och skall honom ej wara tillstådt några flere på skogarna medh sigh taga än Sjelff, annan widh straff tillgiörande. Begeres för den skuldh venligen af almogen the honom att inga hinder eller förfång tillfoga.Resan ähr honom beforderligh der han them om någon förtäring, antingen till mat eller annadt, tillijtandes uthbeder, sådant jagh uthi all venlighet alltidh giema forskyller, till wissoo medh egen handh underskriffuit och Signete försegladt.
Datum ÖREBRO thenn 5 Decembris 1637
GUSTAFF LEIJONHUFFWUDH
Lagm. Landshöffdingh
Med Orginalet likalydande Intygas
C A GOTTLUND","ah1"
"I13695","Simonsson Lajoinen","Jöran","1600","1676","0","Anders Simonsson och hans broder Jøran Simonsson köpte omkring 1640 hela Slobyn i Mangskog sn och det var ingen liten jordbit, det handlade om 2500 hektar mark.
Det stora jordinnehavet i Slobyn avvecklades till hälften då bröderna sålde Salungen till finnen Jöns Bengtsson Jurmoinen.","ah1"
"I50382","Simonsson Widd","Lars","Ca 1711","27 Jun 1772","0","Bonde 1756. Vid hösttinget 1756 blev han förordnad till tionde räknare på åkern. Var tionde skyl säd. Av dessa fick kyrkan 1 skyl säd och kronan två.","ah1"
"I54585","Sixtensson Sparre","Abjörn","Ca 1240","1310","0","Riddare, drots, riksråd i Salsta. Född omkring 1240. Död 1310 i Salsta, Tensta (C). Uppträder i urkunderna från 1295, troligen redan då riddare (brevet endast känt i sen avskrift), säkert 1296. Var riksråd 1297. Nämnd som hertig Eriks drots från 1302 och från 1307 även som hertig Valdemars. Mellan 1304 17/5 och 1307 8/1 är han försvunnen ur det svenska diplommaterialet på grund av landsflykt och godsindragning. Ägde Salsta, Lena sn (nu Tensta) i Norunda hd i Uppland och Ängsö, Ängsö sn i Yttertjurbo hd i Västmanland samt diverse gods i Bro, Norunda, Rasbo och Vallentuna hd och Åkers skplg i Uppland, i Västerrekarne hd i Södermanland, i Siende hd i Västmanland, i Sundbo hd i Närke, i Aska, Dals och Lösings samt Östkinds hd i Östergötland och på Själland i Danmark.
Sigill: en sparre och en sparre jämte tre rosor, två ovan och en nedan. Gift något av åren mellan 1289 och 1296 med Ingeborg Ulvsdotter Ulv
(SvA II s 481, Raneke s 118, ÄSF s 65, 84, 85, 138, 145, 187, 297, 323).","ah1"
"I6284","Sjursnes","Ingolf","16 Des 1930","13 Nov 1994","0","Samlet bakgrunnsmateriale til ""Ullsfjord kirke og familieliv"", utgitt etter hans død med støtte fra Tromsø kommune.","ah1"
"I38779","Sjöberg","Annie Maria","25 Mai 1899","11 Jun 1972","0","Ogift.","ah1"
"I18639","Sjöberg","Gustav Albin","8 Apr 1882","7 Mar 1953","0","Ogift.","ah1"
"I18407","Sjöberg","Hilma Lovisa","13 Feb 1874","Ja, ukjent dato","0","Dopvittnen: skräddare Sven Johan Andersson o h h Maria Greta Olsdotter från Fågelåsen.","ah1"
"I18586","Sjöberg","Karl Teodor","28 Okt 1879","","0","Dopvittnen: Br. Axel Teodor Eriksson o h h Anna Sofia Petersdotter från Fågelåsen.","ah1"
"I30775","","","","","","",""
"I18572","Sjöberg","Oskar Fritjof","18 Okt 1878","5 Mai 1943","0","Ogift.","ah1"
"I74758","Sjögren","Per August","15 Jul 1804","4 Feb 1882","0","Son till trädgårdsmästaren Petter Sjögren vid Säteriet Long och Maria Pettersdotter.","ah1"
"I41934","Sjökvist","Anny Cecilia","5 Mai 1899","26 Nov 1969","0","Ogift.","ah1"
"I19730","Sjöqvist","Greta Maria","23 Sep 1913","1 Des 1979","0","Ogift.","ah1"
"I44046","Sjöqvist","Svea Maria","5 Aug 1906","7 Mai 1992","0","Oäkta.","ah1"
"I12156","Skager","Alma Kristina","29 Okt 1887","4 Jun 1936","0","Ogift.","ah1"
"I12157","Skager","Erik Hjalmar","9 Jun 1890","4 Jun 1916","0","Ogift.","ah1"
"I19503","Skager","Hulda Linnéa","13 Apr 1916","1 Apr 2000","0","Oäkta. Född på länslasarettet i Örebro, Olaus Petri församling.","ah1"
"I12158","Skager","Ida Karolina","22 Mai 1893","13 Sep 1919","0","Ogift.","ah1"
"I74685","Skagerstrand","Gunnar Wilhelm","16 Nov 1907","3 Des 1992","0","År 1953 tog Gunnar Skagerstrand över firman och ändrade namnet till Ortholms Eftr. Begravningsbyrå och flyttade år 1960 till Hantverkaregatan 77, där firman fortfarande är belägen.
Källa: https://ortholms.se/om-oss/historia/ (2019-12-22)","ah1"
"I74682","Skagerstrand","Sigrid Gustava","16 Jul 1898","19 Mar 1925","0","Död i Jönköping.","ah1"
"I7915","Skakke","Erling","1115","18 Jun 1179","0","Bar hodet på skakke etter et sår i nakken fra en kamp med maurerne i Det hellige land. Stod på Inge Krokryggs side mot Harald Gilles sønner, og etter kong Inges død fikk han sin sønn Magnus valgt til konge.","ah1"
"I72053","Skanke","Jens Karlsson","1407","1488","0","Ägde delar av Hov gård och Hillestad.","ah1"
"I73599","Skans","Gustaf Bernhard","28 Jan 1877","19 Mar 1966","0","Änkling 17/10 1953.","ah1"
"I8023","Skjalg Ogmundson","Torolv","930","968","0","Toralv skal ha vært sønnesønn til Horda-Kaare.
Han skal ha blitt innebrent av Ragnvald, sønn til Lodin på Ærvik ved Stad, fordi han, vistnok med rette, ble beskylt for å ha drept Lodin på forrederiskt vis.
Toralvs sønn, Erling, må da ha vært et barn. Ragnvald, som først etter drapet på Toralv overtok sin fedrenegård, nevnes under navnet Ragnvald på Ærvik som en av de fornemste deltagere i Jomsvikingeslaget. Dette fant sted i Hjørungavåg i 980-årene. Erling må derfor ha vært omtrent jevnaldrende med Snorre som ble født i 965.
Toralv må da ha levet ved år 965.","ah1"
"I8021","Skjalgson","Erling","Uppsk 965","21 Des 1028","0","Ble drept av sin tremenning Aslak Fitjaskalle ca. 975—1028, ""Rygekongen"", herse og lendmann på Sola, Jæren. G.m. Olav Tryggvasons søster Astrid. Støttet Svein jarl mot Olav Haraldsson. Sluttet seg til kong Knut i England 1025 og fulgte denne til Norge. Drept av Olav Haraldssons menn.","ah1"
"I8021","Skjalgson","Erling","Uppsk 965","21 Des 1028","0","Erling var en mektig herse over landet fra Sognefjord til Lindesnes og var den gjeveste av alle lendermenn i Norge. Han førte et stort hus med mange menn i sin tjeneste, såvel hjemme som i hærferd.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 54:
På Hordaland var det mange gjeve stormenn, som var kommet av Horda-Kåres ætt. Han hadde hatt fire sønner; den ene var Torleiv Spake, den andre Ogmund, far til Torolv Skjalg som var far til Erling på Sola; den tredje var Tord, far til Klypp herse, som drepte Sigurd Sleva Gunnhildsson; den fjerde var Olmod, far til Askjel, far til Aslak Fitjaskalle. Det var den største og gjeveste ætten på Hordaland.
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 22:
Det har alltid vært sagt at Erling var den gjeveste av alle de lendmennene som har vært i Norge. Dette er barna til Erling og Astrid: Aslak, Skjalg, Sigurd, Lodin, Tore og Ragnhild som var gift med Torberg Arnesson.
Han var med kong Olav Trygvesson på toget til Vendland.
I begynnelsen kjempet han mot Olav Haraldsson, men etter slaget ved Nesjar kom det til forsoning, hvorved Erling måtte gi avkall på endel av sine len. Det ble senere brudd mellom ham og kongen. Erling reiste da til kong Knud i England. Da han kom hjem, prøvde han å overraske kongen da denne skulle fare fra Viken til Trondheim. Men Erling var uheldig og ble selv overrasket. I en trefning ved Tungeøyene ble Erling overvunnet og måtte overgi seg. Kongen hånte ham, og han ble drept av sin frende og fiende Aslak Fitjaskalle. Dette ble senere skjebnesvangert for kongen.","ah1"
"I9194","Skjøtt","Hans Tomassen","","1674","0","Hans er nevnt på Bratberg enkelte år i tiden 1622-35, og på Karlsøy 1631-33. Han
betalte ikke husfrelse på Karlsøy, og vi vet ikke hva slags virksomhet han drev.Hans er nevnt som borger i Trondheim i 1645, hvor han hadde eget hus. Han var sønn til
Tomas Jensen Skjøtter på Bratberg i Langsund.
Vi møter Hans igjen først i 1666-67, da som Trondheimsborger sammen med sønnen
Tomas og Mathias Jørgensen, alle med egne hus på Karlsøy.
Sønnen Tomas leide ca. 1660-62 hus hos faren i Trondheim, men hadde senere eget
hus med sjøbrygge, beliggende til Sjøgata og Gautbekkveita. Enda i 1697 nevnes han som
kreditor i et bo på Karlsøy. Det er uklart hvilken tilknytning Mathias Jørgensen hadde til Hans
og Tomas. Han leide i 1674 hus hos enka til Hans og nevnes fortsatt i 1682 som borger på
Karlsøy. De 3 borgerne har i alle fall hatt et nært samarbeide og hadde antagelig en felles jekt.
Hans hadde også datteren Malene som var gift med Trondheimsborgeren Jon
Steffensen Kiil på Bensjord. Hun døde i 1687, og etterlot seg sønnen Hans Jonsen Kiil, som i
1690-årene også drev noe borgerhandel på Karlsøy. At Malene og Tomas var knyttet til
Bratbergslekta, fremgår av at begge brukte «Skjøtt» som familienavn, vistnok det samme som
faren brukte.
Hans døde i 1674.
Det er trolig at han mesteparten av tiden frem til sin død drev som sommerborger på
Karlsøy.","ah1"
"I9218","Skjøtt","Malene Hansdatter","","1687","0","Malene var datter til Hans Tommesen. Hennes tilknytning til Bratbergslekta ser vi ved at
hun og hennes bror, Tomas, begge brukte «Skjøtt» som familienavn, vistnok det samme som
faren brukte.
Malene og Jon hadde følgende barn:
Ca. 1667: Hans, gift med Ingeborg Andersdatter Moursund.
Elen.
Hun døde i 1687.
Utdrag av skifteprotokoll nr. 2 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
i 1958:
«Skifte åpnet 24.01.1687, arvekontrakt mellem Jon Steffensen Kil og barn etter
avdøde hustru Malene Hansdatter Skjøt (hvis bror var Thomas Hansen).
Barn: Hans 28, Ellen 20.
Barna fikk løfte på gratis festerøl, bryllup og opredd seng eller 60 Rd. og hver i arv 250
Rd.»
Sønnen Hans Jonsen Kiil drev i 1690-årene også noe borgerhandel på Karlsøy.","ah1"
"I9252","Skjøtter","Tomas Jensen","","Ja, ukjent dato","0","På Karlsøy var det både borgerhandel og annen handel, ikke minst knyttet til
embetsstanden. Den store sammenheng i handelen var det byborgerne som stod for. I
1620- og 30-årene var det her flere fastboende Bergensborgere. De siste ble borte for godt på
Karlsøy fra ca. 1650.
Men det ble ikke slutt med borgerhandelen med disse. Nå var det Trondheimsborgerne
som overtok. En av disse var Erik Jamt eller Erik Trondhjemsfar, nevnt på Karlsøy 1638-46.
Ca. 1663 er han nevnt som borger i Trondheim, men vi vet ikke hvor lenge han virket på
Karlsøy.
Omtrent samtidig med Erik Jamt møter vi også representanter for et helt dynasti borgere,
«Skjøtt-slekta». Det mest interessante er at denne borgerslekta synes å ha hatt sin basis i
Langsund, med Tomas Jensen Skjøtter på Bratberg som stamfar.
Tomas er nevnt på Bratberg i tiden 1610-28, og var tydeligvis en velstående mann med
høy leidang. Han hadde 3 sønner, Jens, Hans og Villum. Jens fortsatte virksomheten på
Bratberg, der han var bosatt fra 1618 til 1645. De to øvrige ble byborgere.
Villum nevnes på Bratberg i tiden 1625-35, tildels som «Bergensfar», tildels som
«Borger». Borgerskap i Bergen tok han i 1627, og er da omtalt som «fra Tromsø». Han flyttet til
Karlsøy ca. 1635, der han bodde fast og betalte husfrelse i tiden 1635-46. Ca. 1650 flyttet han
til Sørvær i Finnmark. Om hans virksomhet på Karlsøy vet vi at han drev noe februk, selv om
han ikke bygslet jord, at han drev utredning av drenger, og at han hadde økonomisk
mellomværende med utrederen Peder Jonsen på Kvitnes.","ah1"
"I44952","Skoglund","Hanna Linnéa","22 Feb 1913","18 Sep 2002","0","Åkerbloms kiosk på Skolgatan.","ah1"
"I5441","Skogstrand","Arnt","","","0","på sjøen","ah1"
"I80385","Skott","Israel","17 Mar 1850","11 Des 1906","0","Gift på nytt 25/3 1877.","ah1"
"I40892","Skotte","Adam","Ca 1600","","0","FreeFormatDate:septuagesima","ah1"
"I33499","Skotte","Arne Gunnar","13 Jan 1950","25 Des 2020","0","Och Djurgården och ÖSK.","ah1"
"I22332","Skotte","Elin Viktoria","25 Feb 1884","10 Nov 1966","0","Ogift.","ah1"
"I23394","Skotte","Ester Lovisa","14 Okt 1892","29 Jan 1951","0","från Sund.","ah1"
"I22331","Skotte","Gustav Sigfrid","28 Feb 1882","19 Feb 1947","0","Ogift.","ah1"
"I25493","Skotte","Selma Kristina","18 Mar 1879","17 Aug 1931","0","Oäkta.","ah1"
"I7957","Skriver Søfrensen","Christen","1520","1575","0","Var han sønn av lagmann i Trondheim Severin (Søren) Pedersen Skriver, utnevnt
til lagmann 18 mar 1551? Han fratrådte som lagmann på grunn av alder og
skrøpelighet i begynnelsen av 1561. Han var bror av Anne Pedersdatter, Absalon
Pedersen Beyers hustru. Absalon døde i Bergen 29 mar 1565.","ah1"
"I7908","Skulesdatter","Margrete","1210","1279","0","Hun levde i et lykkelig ekteskap med sin mann. Etter hans død i Skotland i 1263 førte hun hans lik til Bergens Kristkirke i 1264. Senere dro hun seg tilbake til Reins kloster hvor hun døde.","ah1"
"I7908","Skulesdatter","Margrete","1210","1279","0","Hun levde i et lykkelig ekteskap med sin mann. Etter hans død i Skotland i 1263 førte hun hans lik til Bergens Kristkirke i 1264. Senere dro hun seg tilbake til Reins kloster hvor hun døde.","ah1"
"I13248","Skåresdotter","Maria","27 Aug 1762","10 Mai 1829","0","Rotehjon.","ah1"
"I13188","Skärling","Alma Sofia","7 Jul 1880","30 Mai 1948","0","Ogift.","ah1"
"I13188","Skärling","Alma Sofia","7 Jul 1880","30 Mai 1948","0","Dopvitnen: Tp. Karl Andersson o h h Anna Persdotter från Prästfallet.","ah1"
"I12411","Skärling","Erik Johan","12 Apr 1838","Ja, ukjent dato","0","1/12 av egendomen.","ah1"
"I18951","Skärling","Karl Gustav","4 Mai 1836","25 Sep 1862","0","Hemmaskriven son, ogift.","ah1"
"I14240","Skärling","Oskar Alfred","31 Jan 1866","Ja, ukjent dato","0","Rymde till Amerika enligt anteckning i förteckningen över obefintliga.","ah1"
"I14241","Skärling","Otto","29 Apr 1876","Ja, ukjent dato","0","skeppet Majestic
Från Liverpool. Destination Minneapolis.","ah1"
"I78002","Skärström","Johan Abraham","20 Feb 1808","4 Jan 1873","0","Gift 28/8 1833.","ah1"
"I21562","Skön","Karolina Vilhelmina","5 Des 1854","29 Des 1925","0","Från Nysund.","ah1"
"I21562","Skön","Karolina Vilhelmina","5 Des 1854","29 Des 1925","0","Från Kvistbro.","ah1"
"I21562","Skön","Karolina Vilhelmina","5 Des 1854","29 Des 1925","0","Ogift.","ah1"
"I54572","Snakenborg","Gerhard","Ca 1333","Før 1402","0","Hade bröderna Johan och Herman. Ätten kom ursprungligen från Mecklenburg. Medlemmarna var hövitsmän och fogdar på rikets fästen i Västergötland och Dal.","ah1"
"I54856","Snare","Esbern","1127","1204","0","Ejede Bromme og Munke Bjergby Med i Venderkrigene False False Bitmap
Gods svarede til ca. 3-4 herreder","ah1"
"I57437","","","","","","",""
"I3744","","","","","","",""
"I3743","","","","","","",""
"I19646","Solberg","Dödfött","21 Des 1883","21 Des 1883","0","dödfött","ah1"
"I12924","Solberg","Ernst Rudolf","2 Mar 1890","21 Apr 1938","0","1924 är han lagerförman.","ah1"
"I10809","Solberg","Karl Ragnar","16 Jul 1900","24 Apr 1973","0","Ogift.","ah1"
"I55255","Somerledson","Olaf","ansl 1140","","0","Y","ah1"
"I31205","Soop","Karl Einar Virgilius","31 Jan 1889","30 Jun 1914","0","Ogift.","ah1"
"I66325","Spak","Erik Olofsson","1545","1610","0","Ägde i samma ström en skattemjölkvarn, samt hade sexton söner.","ah1"
"I66325","Spak","Erik Olofsson","1545","1610","0","«b»Adliga ätten Gyllenspak nr 901 †
«/b»Adlad 1676-04-16, introd. 1678. Sannolikt utdöd eller kan icke legitimera sig.","ah1"
"I48338","","","","","","",""
"I7945","Sprakalegg Bjørnsson","Torkild","0975","Uppsk 1005","0","Torgils angelsaksiske navn var Sprakling.
Harald Blåtann hadde antagelig bestemt at Torgils skulle bli hans ettermann. Han må derfor ha hatt fordring på Danmark foruten på Sveriges krone. Han var altså medbeiler til Olav Sigurdsson.
Mogens Bugge fører i Våre forfedre Torgils som sønn til Björn Styrbjörn Olavsson og sønnesønn til Olav, bror til Erik Segersäll av Sverige.","ah1"
"I15552","Spångberg","Sofia Maria","16 Feb 1791","17 Aug 1863","0","(Research):Se tilknyttede kilder...","ah1"
"I10138","Staffansdotter","Kerstin","","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Johan i Tällekullen, Anders i Tällekullen, hustru Marit i Wall, hustru Elin i Blinäs.","ah1"
"I26659","Stark","Gerda Maria","20 Okt 1891","11 Okt 1918","0","Ogift.","ah1"
"I41794","Stefansson","Elias","29 Sep 1753","25 Jun 1757","0","svullnad","ah1"
"I41798","Stefansson","Petter","6 Des 1760","18 Sep 1763","0","koppor","ah1"
"I55141","Steinarsson","Sveinke","","","0","Y","ah1"
"I31503","Sten","Johan Erhard","8 Jan 1886","19 Sep 1963","0","Ogift.","ah1"
"I23640","Stenfelt","Dödfött","6 Feb 1925","6 Feb 1925","0","dödfött","ah1"
"I80489","Stenholm","Klara Julia","11 Sep 1897","20 Jun 1959","0","Änka 25/1 1951, gift Wiman.","ah1"
"I80486","Stenholm","Nils Gunnar","19 Des 1891","5 Sep 1975","0","Änkling 1/5 1972.","ah1"
"I80496","Stenholm","Siv Linnéa","27 Jun 1936","Jan 2016","0","Frånskild 28/3 1978.","ah1"
"I7924","Stenkilsson","Inge","1055","1112","0","Varnhemsmunkarna flyttade hans benrester från Hångers kyrkogård (Kung Inges grav på Hångers ödekyrkogård 1 mil söder om Värnamo) till det kungliga gravkoret i Varnhem.
","ah1"
"I7924","Stenkilsson","Inge","1055","1112","0","Inge var en ivrig kristen. Han er den første svenske konge som nevnes i brevmaterialet. Den 04.10.1080 skrev pave Gregorius VII til svenskenes (suetonum) kong Inge - navnet i det pavelige registraturet kun markert med initial - at han hadde hørt at kristne predikanter hadde kommet til dennes land. Han ville derfor at kongen skulle sende en biskop eller annen lempelig prest til Roma får å underrette paven om landets forhold samt motta instruksjoner.
Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga:
12. Steinkjel Sveakonge døde omtrent på den tiden de to Haraldene falt. Håkon het den kongen som rådde for Svitjod (Russland) etter ham. Siden var Inge, sønn til Steinkjel, konge; han var en god og mektig konge, større og sterkere enn andre menn; han var konge i Svitjod da Magnus var konge i Norge. ...Ð
Inge tapte kongemakten til Blot-Sven i 1084, da han dømte ut avgudsoffringen i Svithiod og bød alt folket at kristnes. Den bortdrevne Inge kom imidlertid tilbake til Svithiod (Svealand) tre år senere. Han kom over Blot-Sven som var uforbredt, tente ild på huset og brendte alt folket inne. Sven kom ut og ble da drept.
Inge førte krig med den norske kongen Magnus II Barfot som fikk dette navnet da han på sine krigståg til Skottland brukte de skotske highlenderes drakt. Magnus krevde at landet mellom Vänern, Götaälv og havet skulle tilhøre Norge, men måtte avstå fra disse krav. På et personlig møte mellom alle tre nordens konger, den danske kongen Erik Ejegod var også tilstede, ble freden i Konghäll sluttet i 1101. Forlikningen ble bekreftet ved giftemål mellom Magnus og Inges datter Margareta, som derfor ble kalt FridkullaÐ. En annen av Inges døtre, Christina, ble gift med en russisk storfyrste.
Inge var gift med Ragnhild eller Helene.","ah1"
"I37847","Stensson","Björn","1550","1606","0","Betalade 2 spann i tionde 1600.","ah1"
"I14013","Stensson","Erland","Ansl 1642","Ja, ukjent dato","0","16??","ah1"
"I37835","Stensson","Olof","uppsk 1620","11 Mar 1695","0","Från Hammerdals höstting 1679:
7.
Olof Stensson i Stensgården (Ede) opbiuder sigh til syytninghs hoos sin mågh tolfman Daniel Andersson förste gången.
Olof har tydligen blivit gammal och börjar tappa krafterna, han överlåter gården till sin måg mot att han får bo kvar under sin livstid som sytningshjon (får mat och den vård han behöver av den yngre generationen).","ah1"
"I40550","Stenström","Anna","18 Aug 1882","22 Mai 1961","0","Ogift.","ah1"
"I51276","Stenström","Carl Fredrik","16 Jun 1826","Aug 1852","0","Om honom heter det i bouppt 24/2 1864, att han som styrman ""vådligen omkom på resa från London till Guinéa Kusten, med Briggen ´Wiper´ i Augusti Månad 1852"".","ah1"
"I39043","Stenström","Dödfött","6 Jan 1907","6 Jan 1907","0","dödfött","ah1"
"I39032","Stenström","Ellen Maria","23 Aug 1879","2 Feb 1909","0","Död på Sofiahemmet i Stocjholm.","ah1"
"I39032","Stenström","Ellen Maria","23 Aug 1879","2 Feb 1909","0","(Medical):hyper- eller dysfunktion hos sköldkörteln. Se även struma","ah1"
"I39033","Stenström","Elsa Vilhelmina","4 Mar 1881","4 Okt 1923","0","Ogift.","ah1"
"I36997","Stenström","Emma Charlotta","12 Jul 1836","8 Jan 1919","0","Hos sin syster Nanny Olivia och svågern.","ah1"
"I40555","Stenström","Eva","8 Nov 1892","10 Jan 1978","0","Ogift.","ah1"
"I39015","Stenström","Hilma Kristina","13 Jun 1858","6 Jan 1932","0","Ogift.","ah1"
"I21176","Stenström","Jan Gustav","6 Mar 1821","10 Jul 1900","0","Från Ödetorp.","ah1"
"I40551","Stenström","Karl Emanuel","31 Okt 1884","28 Jan 1956","0","Ogift.","ah1"
"I40548","Stenström","Karl Johan","23 Mai 1853","7 Des 1928","0","Oäkta. Barnhusbarnet nr 13104.","ah1"
"I72545","Stenström","Karl Johan","14 Des 1869","21 Jul 1933","0","Lämnade posten efter Ådalshändelserna.","ah1"
"I39026","Stenström","Karl Teodor","18 Apr 1856","26 Nov 1909","0","1900","ah1"
"I39018","Stenström","Knut Magnus","3 Feb 1868","9 Mar 1914","0","Ogift.","ah1"
"I38548","Stenström","Lars Fredrik","25 Apr 1808","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I40543","Stenström","Maja Lotta","8 Sep 1826","31 Jan 1914","0","förståndssvag","ah1"
"I40543","Stenström","Maja Lotta","8 Sep 1826","31 Jan 1914","0","Ogift.","ah1"
"I40553","Stenström","Maria Charlotta","10 Okt 1888","11 Feb 1930","0","Ogift.","ah1"
"I39017","Stenström","Maria Sofia","12 Jul 1865","18 Okt 1939","0","Ogift.","ah1"
"I34190","Stenström","Per Valfrid","30 Mai 1825","Ja, ukjent dato","0","(Medical):döv","ah1"
"I51489","Stenström","Rut Anna Sofia","26 Mar 1903","13 Mar 1967","0","Ogift.","ah1"
"I40544","Stenström","Sofia","28 Feb 1829","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I55257","Stewart","NN","","","0","Y","ah1"
"I55257","Stewart","NN","","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I39628","Stockhaus","Anders","8 Apr 1816","2 Jun 1866","0","Gift 2:a gången 16/6 1848.","ah1"
"I47248","Stockhaus","Hans","uppsk 1558","1593","0","De tyskar som inflyttade vid denna tid kom från trakten av Münster i Westfalen.","ah1"
"I76715","Stockhaus","Johan Johansson","14 Okt 1660","","0","Död som spädbarn.","ah1"
"I47242","Stockhaus","Lukas Adamsson","1634","","0","dombok, (handlat med förrymda smeder)","ah1"
"I9250","Stornes","Søren Hansen","Ca 1704","Ca 1783","0","Søren kom til Stornes (Ytre Selnes) fra Berg i Rafnefjord lenger ute i fjorden. Han var 65
år i 1769 ifølge et «Siele Register» det året, dvs. født ca. 1704. Magelsen oppgir feilaktig at
Søren kom fra Salten.
På det tidspunkt de første nordmenn slo seg ned i Balsfjorden, var sjøsamenes februk
ute i fjorden et faktum, uten at vi nøyaktig ved hvor langt det kan føres tilbake i tiden i dette
området. Jens Olsen som «tok over» etter «Gammel Anders» på Selnes, syntes han bodde «så
langt inn i fjorden» at han fikk Christopher Gundersen til å slå seg i lag med seg. Christopher
flyttet etter noen tid ut til Stornes og påbegynte rydning der. Med Jens Olsen og Christopher
Gundersen begynte det norske landnåmet i Balsfjorden. Det skulle imidlertid gå to hele
mannsaldre før andre nordmenn kom etter og fortsatte innover fjorden. Dette skjedde i
1730-årene.
Ved manntallet i 1701 finner vi følgende opplysninger om Selnes i «Carlsøe Sogn i
Helgøe Tingsted»:
«Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
Hielper Sig temmelig er Creditert fra Bergen.
Opsidernis eller Leil: Nafne: Hans Tostensen - 44.
Sønnernis Nafne: Tosten Hansen - 8, Hans Hansen - 4.
Drenger:
Foster søn Abel Christensen - 6.
Morten Hansen - 24.
Tosten Tostensen - 19.
Jens Tostensen - 12.
Husmend og deris familier: Mons Tostensen - 39».
Søren ble først gift i 1735 med Karen Jensdatter, hun var enke på Ytre Selnes etter
Christopher Gundersens sønn, Gunder, og det var slik Søren kom til denne gården. Karen
hadde flere barn med Gunder, men ingen med Søren. Karen gikk bort, skifte ble avholdt etter
Karen Jensdatter Selnes 10.07.1741:
«Kongl: May:tr. Sorenskriver udj Tromsøe Fogderi Asmus Rosenfeldt,
Giør Vitterligt at Ao 1741 d = 10 July, Vare udj Min Absens /: formedels Min
paafaldende Svaghed ./ og effter Min Order de tvende Dannemænd, Nemlig: Sr: Anders Kihl
af Bendsjord og Christopher Kieldsen af Strømmen, Begge forsamlede Paa Selnes udj
Balsfiorden hos den Dannemand Søren Hansen, som der samme steds var beboende for der
at holde Registering og Vordering paa Hans Heele Boens Eiendeeler, som fandes Effter hans
Nu Sal: Qvinde Karen Jensdatter som bortdøde udj Næst afvigte Vinter, Hafde effterladet Sig
Børn og Arfuinger, Nemlig:
Jachob Gunders:, som er for faa Aar siden her fra Landet Bort Reist, og Vides
iche hvor Hand Er, Jmidler tiid bliver Hans her tilfaldende Andeel Under Stifaderen Søren
Hansens til siden til Nermere UnderRetning om Hannem Kand faaes
Morten Gunders:, Christopher Gunders:, Jens Gunders:, Olle Gunders:, hvilke
fire Sønner var ved ForRetningen tilstæde, og bliver deris Egen Værge,
Noch Peer Gunders: Er - 12 Aar gl: for hvilchen Stifaderen Effter hans Egen
Begier tilbeskiches at værge for,
Endelig var og 2de Døtre Sc: Maren Gundersdatter er - 15 Aar gl: og Ragnel
Gundersdatter - 13 Aar gl: Hvilche Begge Ved Registeringen var og Nærværende, for hvilche
2de Søstere, Hans Hansen boende paa Berg sig Er tilbeskichet at være Begge deris
Formyndere.
Hvad Videre denne ForRetning Angaaer, da Effter at Registeringen fra de dertil
Beskichede Dannemænd var Mig tilsendt, haver Jeg Straxsen der Effter Med Skiffte og
Deeling til Endelighed udførdt, og til Enhver Vedkommende d = 19de July Nest Effter tilsendt
En ad interims Fortegnelse paa Enhvers tilfaldene Andeel Sig til EffterRetning til Vides. Samme
Denne SkiffteforRetning er da af Beskaffenhed, som til Endelig udførsel er saaledes som
følger.
Registering.
....
Søebrug.
1 Fembørings Baad - 6 Dr.
1 nye Sexrings Baad - 3 Dr.
1 Floppe(?) Ruen(?) Baad med Segl og ald sin tilbehøring for 3 Dr. 4 mark.
1 Sexrings Baad med Segl og tilbehøringe - 4 Dr.
1 Fem Børings Segl 4 Dr.
Masten til Fembøringen med sine ... 3 mark.
....».
Etter at Karen døde giftet Søren seg med Ingeborg, og de fortsatte da å bo på Ytre
Selnes, eller Stornes, som gården senere ble kalt.Mye tyder på at Søren har drevet med litt handels og utredervirksomhet, på samme
måte som broren Hans og familien på Berg. Søren har også drevet med båtbygging, og skiftet
viser at han har vært bedre utstyrt enn de fleste andre båtbyggere i bygda på den tiden.
I 1751 stevnet brødrene Hans og Søren Hansen på Selnes, Hans Simonsen fra
Tromsøya til sommertinget fordi han bare hadde gjort dem regnskap for 7 voger fisk. De hadde
imidlertid levert ham 17 voger fisk. Hans Simonsen møtte ikke på tinget og saken kan ikke
sees å ha vært behandlet videre i retten. Det kan tyde på at de løste den i minnelighet.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Selnæs
Brukarar og koner:
Søren Hans. - 65 [år] og Hst. Ingebor Hansd. - 49
Born:
Hans Sørens. - 24, Søren - 23, Peder - 21, Ole - 14, Margreth - 20
Golla - 17, Maren - 16, Ingebor - 12, Anna Maria - 10, Karen - 7
Tenarar:
Karen Olsd. Enke - 71
....».
Skifte etter Søren ble avholdt 17.03.1783:
«Anno 1783 d. 17de Martü blev Skiftet og deelet efter afgl: Søren Hansen Selnes i
Tromsøe Fogderie og Helløe Tinglag, som efterlod Sig Enkan Ingeborg Hansdatter og 10 Børn,
nemlig:
Hans gift, Peder gift, Søren myndig, Ole myndig, Margrethe gift, Golla gift,
Maren ugift, Ingeborg ugift, Anna Maria ugift og Karen 18 Aar gammel.
Boets formue beløber efter Registering og Vurdering til Summa 267 Rd: 4 mark 6 sh.
....
Naar foreskrevne Udgield i alt 131 Rd: 4 mark 2 sh.
fradrages Boets Beløb 267 Rd: 4 mark 6 sh.
bliver i Behold 136 Rd: 4 sh.
hvorav Enkens Hoved Lod er den halve Deel 68 Rd: 2 sh.;
den anden halve Deel skal skiftes mellem Børnene; men som Enken angav ved
Registeringen, at sønnen Ole og de 4 ugifte Døtre, .ester endnu deris Hiemme Gave eller
Bryllups Udstyr af Boet, imod det de andre Børn have bekommet af Forældrene, nemlig:
Huer 1 Melkekoe - 3 Rd:
....
...».
Søren var en velholden mann i Balsfjorden. Boet inneholdt bl. a. av
Sølv: 1. beger, 3 skjeer.
Tinn: 1 skål, 6 tallerkener, 2 fat og en gammel kanne.
Kobber: 2 kjeler.
Båter: 1 fembøring, 1 kobromsbåt, 1 seksring og en åttring.
Fe: 10 melkekyr, 1 halvmarkskvige, 1 markkvige, 1 halvmarksokse, 20 sauer og 8 geiter.
Skiftet bærer også bud om at at han drev med båtbygging ved siden av jordbruk og
fiske. Vi finner en rekke redskaper i skiftet som forteller oss det. Disse redskapene vitner om at
han var svært godt utstyrt, langt bedre enn de aller fleste av de andre båtbyggerne:
1 villingsnaver - 1 mark.
1 lang kjeipnaver . 12 skilling.
1 mindre villingsnaver - 12 skilling.
1 «Flæt» høvel - 12 skilling.
1 langhøvel - 12 skilling.
1 stor «Flæt» høvel - 1 mark 8 skilling.
1 knipetang + 1 hammer - 12 skilling.
8 små høvler og 5 små borer - 3 mark.
1 båtskrue - 1 mark.
2 båtskruer à 8 skilling - 1 mark.
1 slagjern - 10 skilling.
1 stikksag - 8 skilling.
1 stor sag - 8 skilling.
1 mindre sag - 4 skilling.
2 små navere - 8 skilling.
2 filer - 8 skilling.
1 naver - 8 skilling.
Bruket ble etter Sørens død delt mellom sønnene Hans og Ole.
Det er ikke usannsynlig at de båtene som nevnes i skiftet etter Søren var bygget ute på
Selnes av Søren sammen med eventuelle hjelpere. Hvem disse kan ha vært, det vet vi ikke.
Håndverksmiljøet her ute besto i lang tid, men ble ikke direkte nevnt i 1801-folketellingen.
Likevel fulgte båtbyggertradisjonene her i familienes kjølvann langt fremover mot vår tid.
--->> 1780: «Dom: p: t: 10 - Søren Hans: Thenes - 86» (Kirkebok 1779-1796:
«Begrafne», folio 155).","ah1"
"I77","Strandberg","Aina","7 Jul 1898","13 Jun 1989","0","Åke Johansson","ah1"
"I43061","Strid","","31 Jan 1907","31 Jan 1907","0","Oäkta.","ah1"
"I43061","Strid","","31 Jan 1907","31 Jan 1907","0","Barnet dog före dopet.","ah1"
"I34284","Strid","Albin Leonard","4 Nov 1882","25 Nov 1957","0","Ogift.","ah1"
"I25506","Strid","Elin Augusta","13 Des 1887","3 Jan 1888","0","Oäkta.","ah1"
"I35737","Strid","Elin Ingeborg","26 Feb 1899","14 Feb 1990","0","Ogift.","ah1"
"I25080","Strid","Ellen Maria","29 Apr 1903","21 Jun 1988","0","Oäkta.","ah1"
"I34287","Strid","Erik Alfred","15 Jun 1872","","0","Faddrar hemmansbrukaren Johannes Svensson o h h Maria Ersdotter.","ah1"
"I25032","Strid","Gustav Adolf","19 Feb 1899","19 Feb 1964","0","Ogift.","ah1"
"I25508","Strid","Justina","16 Jun 1881","10 Nov 1881","0","Oäkta.","ah1"
"I45809","Stridshammar","Ellen Margareta","20 Jul 1906","16 Mar 2004","0","Ogift.","ah1"
"I12965","Ström","Alice Maria","25 Des 1909","28 Jul 1988","0","Ogift.","ah1"
"I12803","Ström","Anders Edvin Allan","19 Nov 1917","13 Apr 1958","0","Ogift.","ah1"
"I24171","Ström","Arne Georg","10 Jun 1920","6 Jun 2009","0","Allsvensk spelare 1940.","ah1"
"I80310","Ström","Axel Leonard","17 Mai 1881","1 Apr 1913","0","Stalldräng på slutet.","ah1"
"I12145","Ström","Ester Elisabet","6 Okt 1900","23 Mar 1946","0","Av S G Svartengren
Dopvittnen: Per Johan Persson o h h i Björkeberg.","ah1"
"I30703","Ström","Gustav Linné","17 Sep 1892","26 Mai 1979","0","Ogift.","ah1"
"I21614","Ström","Karl Johan","23 Mar 1860","11 Nov 1933","0","Soldat nr 69, avskedad soldat 1890.","ah1"
"I26532","Ström","Nils Gunnar","29 Jun 1953","16 Apr 1999","0","Ogift.","ah1"
"I30704","Ström","Oskar Amelius","11 Okt 1894","1 Okt 1917","0","Ogift.","ah1"
"I16923","Ström","Signe Ellida","25 Jun 1891","28 Feb 1929","0","Ogift.","ah1"
"I21190","Strömberg","Astrid Hanna Fredrika","28 Nov 1905","8 Apr 2000","0","Ogift.","ah1"
"I31273","Strömberg","Dödfött","4 Jul 1922","4 Jul 1922","0","dödfött","ah1"
"I35710","Strömberg","Ellen Maria","14 Sep 1894","18 Jun 1978","0","Ogift.","ah1"
"I35708","Strömberg","Hilma Kristina","29 Nov 1889","8 Nov 1971","0","Född före äktenskapet.","ah1"
"I31949","Strömberg","Johan Ludvig","12 Aug 1840","Ja, ukjent dato","0","Plåtvalsare när han emigrerar.","ah1"
"I42496","Strömberg","Karl Erik Ivan","14 Okt 1935","6 Jul 1971","0","Ogift.","ah1"
"I67014","Strömberg","Signe Maria","27 Feb 1908","31 Mai 1991","0","«i»Barnhusbarn 8083«/i».","ah1"
"I31277","Strömberg","Ulf Gunnar","25 Jul 1948","5 Des 1975","0","Ogift.","ah1"
"I34116","Strömvall","Elin Kristina","9 Jul 1882","5 Mai 1901","0","Ogift.","ah1"
"I69915","Strøm","Knut Johansen","23 Nov 1843","Ja, ukjent dato","0","I 1871 kom Knut til Hitra og Straum, hvor han fikk bygselsbrev på eiendommen Nedre Sageidet, og der ble familien boende.","ah1"
"I79260","Ståhl","Axel Börje","25 Des 1930","12 Mai 2005","0","Skild 6/4 1971.","ah1"
"I63719","Ståhl","Dagmar Sofia","21 Mar 1904","15 Jul 1981","0","Dör som ogift kvinna","ah1"
"I63548","Ståhl","Hanna Ingeborg","30 Sep 1898","19 Feb 1989","0","Dör som ogift kvinna","ah1"
"I63633","Ståhl","Karl Rudolf","3 Jun 1900","28 Mar 1983","0","Paret fick inga barn","ah1"
"I37601","Stålberg","Oskar Sigfrid","15 Feb 1897","1 Mai 1982","0","Ogift.","ah1"
"I37601","Stålberg","Oskar Sigfrid","15 Feb 1897","1 Mai 1982","0","Oäkta.","ah1"
"I55790","Stålnacke","Alma Elisabet","24 Apr 1866","16 Jan 1938","0","Ogift.","ah1"
"I55792","Stålnacke","Amalia Kristina","18 Aug 1871","4 Aug 1951","0","Ogift.","ah1"
"I55596","Stålnacke","Anders","12 Des 1784","11 Sep 1839","0","Krontorps bruk, Djöhammaren","ah1"
"I18930","Stålnacke","Anna Emilia","9 Jun 1897","1 Feb 1985","0","Ogift.","ah1"
"I19223","Stålnacke","Isak","11 Mai 1818","20 Des 1889","0","ca","ah1"
"I19223","Stålnacke","Isak","11 Mai 1818","20 Des 1889","0","ca","ah1"
"I23590","Stålnacke","Lovisa","11 Feb 1848","4 Jan 1899","0","Död vid Serafimerlasarettet i Stockholm.","ah1"
"I38186","Stäring","Kristina Viktoria","22 Mar 1886","7 Jun 1939","0","Ogift.","ah1"
"I63603","Suhr","Ernst Urban","1 Apr 1931","7 Mai 2006","0","Som faddrar anges Håkan och Alfhild Malmrot, de hade inte ännu återvänt från USA utan kom till Sverige i Juni 1931.","ah1"
"I63457","Suhr","Karl-Erik Didrik","18 Feb 1927","17 Apr 2007","0","Som faddrar anges Fru Harriet Suhr, doktorinnan Elsa Rabe (moster), fru Emelie Willumsen (faster), fru Agnes Suhr (faster)","ah1"
"I63500","Suhr","Sven-Åke Johannes","13 Mai 1928","30 Apr 2009","0","Som faddrar anges frk Enny Malmrot (Sven-Åkes mormor), fru Elsa Rabe (moster), Henriette Suhr och Elisabeth Suhr (fastrar) samt förre lantbr. Theodor Suhr (farfar)","ah1"
"I55073","Sumarlidisdatter","Thora","1061","","0","Y","ah1"
"I19388","Sundberg","Astrid Margareta","12 Mar 1909","17 Apr 1930","0","Ogift.","ah1"
"I28742","Sundberg","Erik Göte Emanuel","17 Feb 1922","24 Jul 1963","0","Ogift.","ah1"
"I30068","Sundberg","Erik Valdemar","12 Sep 1895","15 Jul 1979","0","Oäkta.","ah1"
"I37342","Sundén","Gösta Enar Leonard","8 Mar 1927","8 Mar 1957","0","Ogift.","ah1"
"I33913","Sundin","Anna Cecilia","7 Jun 1880","24 Jan 1959","0","Ogift.","ah1"
"I33007","Sundin","Anna Lovisa","23 Aug 1884","23 Aug 1972","0","oäkta.","ah1"
"I77655","Sundin","Klara Anna Margaretha","15 Jan 1910","2 Jul 1993","0","Gift Eriksson, änka 29/8 1970.","ah1"
"I77692","Sundin","Nils Axel","27 Feb 1921","9 Des 1986","0","Förman 1975.","ah1"
"I19473","Sundqvist","Amalia Elisabet","3 Feb 1868","17 Mai 1924","0","invalid","ah1"
"I19473","Sundqvist","Amalia Elisabet","3 Feb 1868","17 Mai 1924","0","Ogift, invalid.","ah1"
"I19472","Sundqvist","Johan Fritjof","30 Jun 1861","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I19472","Sundqvist","Johan Fritjof","30 Jun 1861","Ja, ukjent dato","0","1920 i Högbergstorp.","ah1"
"I19477","Sundqvist","Karl Johan","4 Okt 1867","5 Sep 1938","0","tumör i urinblåsan","ah1"
"I12018","Sundqvist","Ludvig","19 Okt 1836","9 Des 1916","0","Änkeman","ah1"
"I68893","Sundqvist","Oskar Emanuel","19 Jun 1901","23 Aug 1934","0","Ogift","ah1"
"I54450","Sunesen","Ebbe","","31 Jan 1208","0","Deltog i Estlandstog 1205","ah1"
"I54563","Sunesson","Asle","","1387","0","Omnämnd som ägare till Billa 1387 och 1390 enligt Vejde.
Enligt Lars Olof Larsson : Det Medeltida Värend, var Billa sätesgård för den släkt som förde en snedbjälke som sköldemärke. Enligt Styffe var ""Bilda, Bylda nu Billa i Hemmesjö socken sydost om Växjö sätesgård, som i slutet av 14:e seklet beboddes av väpnaren Asle Sunesson (snedbjälke) och i medlet af det följande seklet af Nils Turesson (1453 U:B:), samt vid dess slut av Jon Nilsson"". (1499 U.B.)
Vejde anger följande ägarlängd innan gården i slutet av 1500-talet nedsjunker till allmänt frälse och uppdelas på två gårdar, Billa Korpargård och Billa Södregård.
Väpnaren Asle Sunesson (snedbjälke) 1387 och 1390.
Frälsemannen Ture Pedersson
Frälsemannen Nils Turesson, 1451, 1458 (son till föreg.).
Frälsemannen Jon (eller Jören) Nilsson, 1499 (son till föreg.).
Ståthållaren Jöns Jönsson Gyllensparre, 1540-talet.
Ståthållaren Jören Jönsson, ihjälslagen av ett Dackeparti 1545.
Ståthållaren Jöns Gyllensparre, 1551 och 1567.
Klla: Inge Ledje","ah1"
"I21234","Svahn","Anna Lisa","7 Aug 1836","4 Feb 1932","0","Från Kvistbro.","ah1"
"I27353","Svahn","Frans Martin","21 Jul 1892","11 Jun 1968","0","Ogift.","ah1"
"I38990","Svahn","Gerda Viktoria","29 Sep 1877","14 Apr 1962","0","Faddrar Pehr August Jansson och Marina Rosina Svahn från Forsviks verkstad.","ah1"
"I38990","Svahn","Gerda Viktoria","29 Sep 1877","14 Apr 1962","0","Oäkta, faderns namn ej angivet.","ah1"
"I27361","Svahn","Gerda Vilhelmina","9 Jun 1891","25 Aug 1895","0","Oäkta.","ah1"
"I38991","Svahn","Klara Dorotea","31 Aug 1879","3 Feb 1940","0","Ogift.","ah1"
"I27340","Svahn","Oskar Torsten","20 Mar 1891","17 Jul 1964","0","Ogift.","ah1"
"I27341","Svahn","Oskar Yngve","15 Aug 1892","20 Jun 1921","0","Ogift.","ah1"
"I15153","Svanberg","Anna Lovisa","2 Mai 1881","17 Nov 1918","0","Från Åtorp.","ah1"
"I23478","Svanberg","Dödfött","23 Aug 1894","23 Aug 1894","0","dödfött","ah1"
"I31147","Svanberg","Hilda Erika","25 Jul 1880","7 Mar 1929","0","Ogift.","ah1"
"I7942","Svanehals","Eadgyth","","Ja, ukjent dato","0","Haralds konkubine og antagelig mor til Gyda.","ah1"
"I7241","Svanström","Adolf Fritjof","17 Des 1885","","0","Celtic","ah1"
"I7240","Svanström","Anna Naëmi","13 Apr 1884","","0","Reste från Liverpool.","ah1"
"I23160","Svanström","Dödfött","18 Nov 1911","18 Nov 1911","0","dödfött","ah1"
"I7239","Svanström","Ester Matilda","16 Jun 1882","13 Feb 1954","0","Från Liverpool.","ah1"
"I23153","Svanström","Märta Viola","6 Jul 1923","14 Feb 2009","0","Adress Malmgårdsvägen 7, Karlskoga.","ah1"
"I7847","Svarte Gudrødson","Halvdan","797","860","0","Halfdan Svarte is known as Halfdan the Black in English. He was a king of many territories, prior to the foundation of Norway, but he is perhaps better known for being the father of the famous first king of all Norway, King Harald Hårfagre (Harold Fairhair). The name is usually written Halvdan today, but Halfdan is certainly the more rightful way of spelling it.","ah1"
"I7847","Svarte Gudrødson","Halvdan","797","860","0","Vi har kun Snorres ord for at Halvdan Svarte hørte til Ynglingeætten. Han skal ha vært sønn til Gudrød Veidekonge og Åsa, og dermed en yngre halvbror av Olav Geirstadalv. Geirstad er antagelig Gjekstad i Sandar. Dette er nabogården til Gokstad, der en svær skipshaug ble gravd ut i 1880, og grunnen der haugen lå, har antagelig i sin tid tilhørt Gjekstad. En høvding i 50-60 års alderen lå i skipet, og dateringen kan passe, slik at det kan være fristende å tenke på Olav. Tradisjonen kaller ham Geirstadalv.
Det er merkelig lite i overleveringen som knytter Harald Hårfagre til Vestfold. Vi må likevel bli stående ved, som det rimeligste - siden det ikke finnes spor av noen annen opprinnelse i overleveringen - at Halvdan Svarte virkelig var et skudd på Ynglingeætten i Vestfold. Men han kan ha tilhørt en nordligere gren. Saga og sagn knytter ham først og fremst til Ringerike og Hadeland, og den sikreste tradisjonen om hans grav er den som sier at han ble hauglagt på Stein på Ringerike. Vi regner altså med at han rådde for et ikke ubetydelig rike på Vest-Opplandene, men at han også har fått Vestfold i sin makt - vel etter at Ragnvald Olavsson på en eller annen måte er forsvunnet ut av bildet.
Halvdan Svarte skal ha vært gift med Ragnhild, datter av en kong Harald Gullskjegg i Sogn. Han omkom på vårparten 860 under en tur på isen på Randsfjorden.
Snorre Sturlasson: Halvdan Svartes Saga:
1. Halvdan var årsgammel da faren falt, Åsa, mor hans, reiste straks vest til Agder med ham, slo seg ned der og tok det rike som hennes far hadde hatt. Der vokste Halvdan opp, han ble snart stor og sterk, han var svart i håret, og ble kalt Halvdan Svarte. Da han var 18 år gammel, fikk han kongedømme på Agder, like etter reiste han til Vestfold og delte riket der med broren, Olav. Samme høst dro han med en hær til Vingulmark mot kong Gandalv, de hadde mang en strid og det var seier på begge sider, men til slutt ble de forlikt; Halvdan skulle ha halve Vingulmark, slik som Gudrød, far hans hadde hatt før.Ð
9. Halvdan Svarte kjørte fra veitsle på Hadeland, og veien hans falt slik at han kjørte over Randsfjord; det var om våren; det var varmt av solen og det tinte godt. Og så kjørte de over Røykensviken, der hadde de brukt å vanne buskapen om vinteren, og der det var kommet møkk på isen, hadde det gravd seg hull av solvarmen. Da nå kongen kjørte over der, så røk isen, og der druknet kong Halvdan og en mengde mennesker, da var han 40 år gammel. Han hadde vært så årsæl en konge. Folk sørget så over ham, at da det ble kjent at han var død, og at liket var ført til Ringerike og skulle gravlegges der, så kom det stormenn fra Romerike og Vestfold og Hedmark, og alle krevde de å få liket med seg og hauglegge det i sitt fylke; alle trodde at de skulle få godt år om de fikk det. De ble forlikt på den måten at de delte liket i fire deler; hodet ble lagt i haug på Stein på Ringerike, og hver av de andre tok sin del med seg hjem og haugla den der, og alle disse haugene heter Halvdanshauger.","ah1"
"I8142","Svendsdatter","Estrid","Ca 985","9 Mai 1074","0","Levde 1020.
Hennes kirkelige navn var Margrethe.
Samtidig med at Estrids bror Knud ble tatt til konge i England og giftet seg med dronning Emma, søster til hertug Rikard II av Normandie, ble det antagelig sluttet en avtale om ekteskap mellom Estrid og hertugens sønn, Robert. Derfor ble Estrid etter tidens skikk sendt til Normandie for å oppdras der, inntil hun ble gifteferdig. Da dette inntraff, nektet Robert å inngå ekteskapet og Estrid ble sendt tilbake til England. I disse hendelser får man antagelig søke forklaringen til beskrivning i utenlandske kilder om at Estrid hadde vært gift med den normannske hertug, men at han avviste henne.
Estrid (Astrid) ble gift med Ulv som hadde deltatt i Knuds hærtog til England og fikk av denne høye poster. Men i 1026 ble han på Knuds befaling myrdet i St. Lucie Kirke i Roskilde.
Knud forsonet seg med Estrid ved å gi henne betydelige jordegods, som hun i sin tur skjenket til kirken. Roskilde Domkirke fikk 50 Bol i Gjønge Herred i Skåne. Estrid bygde også en stenkirke i stedet for den gamle trekirken.
Estrid må ha nådd en høy alder, og hun har således i en årrekke kunnet nyde stillingen som kongsmoder.","ah1"
"I8134","Svendsdatter","Ingrid","Uppsk 1035","Ett 1093","0","Y","ah1"
"I8134","Svendsdatter","Ingrid","Uppsk 1035","Ett 1093","0","Egil's Saga says that Ingirid married King Olaf (but uncertain which King Olaf).","ah1"
"I30288","Svendsen","Jørgen","1732","26 Jun 1808","0","78 år.","ah1"
"I44482","Svendssøn","Niels","","Ja, ukjent dato","0","1756","ah1"
"I80041","Svenfeldt","Gerd Lilly Margareta","6 Aug 1921","9 Mai 2008","0","Gift LAgström, änka 2284 2007.","ah1"
"I80040","Svenfeldt","Sven Fredrik Vilhelm","14 Mai 1897","11 Jan 1967","0","Gift 12/8 1964.","ah1"
"I18850","Svens","Dödfött","1822","1822","0","dödfött","ah1"
"I53629","Svensdotter","Anna","1636","14 Nov 1732","0","(Research):Troligen född 1634-01-01 som dotter till skomakare Sven Andersson.","ah1"
"I12328","Svensdotter","Anna","23 Feb 1784","12 Jan 1844","0","Gamla pigan.","ah1"
"I7403","Svensdotter","Anna","3 Mar 1785","1 Okt 1849","0","Med gott betyg.","ah1"
"I16469","Svensdotter","Anna","25 Apr 1812","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I18076","Svensdotter","Anna","13 Des 1816","14 Jul 1880","0","Fattighjon.","ah1"
"I21042","Svensdotter","Anna","8 Jun 1824","5 Nov 1891","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I16675","Svensdotter","Anna Charlotta","23 Apr 1867","26 Aug 1896","0","Flyttar 1895 tillbaka till Tokebol.","ah1"
"I21201","Svensdotter","Anna Greta","12 Sep 1817","12 Des 1903","0","Fattighjon.","ah1"
"I62860","Svensdotter","Anna Greta","24 Sep 1849","31 Aug 1936","0","Ogift.","ah1"
"I67900","Svensdotter","Anna Gustava","16 Jul 1863","24 Mar 1940","0","Senare piga i Simtuna och Torstuna. Flyttar till Ljusnarsberg 1886.","ah1"
"I9914","Svensdotter","Anna Katarina","18 Okt 1820","13 Jan 1903","0","Bosatt i föräldrahemmet till 1839 då hon flyttade till Karlskoga sn.","ah1"
"I62859","Svensdotter","Carolina","24 Nov 1846","22 Feb 1899","0","Änka.","ah1"
"I62680","Svensdotter","Elin","1658","1712","0","Det är mantalsfört en bonde Sven i Roostorp 1659.","ah1"
"I22050","Svensdotter","Elin","Ca 1663","","0","1735","ah1"
"I9336","Svensdotter","Elin","1667","","0","Tituleras hustru i begravningsboken, vilket tyder på att hon dör före Nils.","ah1"
"I20045","Svensdotter","Ellika","","5 Sep 1768","0","Faddrar: Olof Klåckarn, hüst: Marit i Allgutserudh.","ah1"
"I20045","Svensdotter","Ellika","","5 Sep 1768","0","1696","ah1"
"I19582","Svensdotter","Ellika","13 Jul 1750","10 Jul 1813","0","Faddrar: Olof Nilsson i Svartkärr, Anders Larsson i Gärdsbol, dr. Karl Larsson ibd, hust. Sara Olsdotter i Svartkärr, pig. Sara Filipsdotter i Brotorp, Maria Månsdotter i Perstorp.","ah1"
"I71329","Svensdotter","Johanna","23 Jun 1829","13 Jan 1915","0","Gift Olsson, änka 7 jun 1906.","ah1"
"I12575","Svensdotter","Johanna","13 Feb 1836","Ja, ukjent dato","0","Hos friherre Carl August Armfelt i Kaptensbostället.","ah1"
"I14710","Svensdotter","Kari","28 Nov 1804","29 Des 1806","0","koppor","ah1"
"I13999","Svensdotter","Karin","","Ja, ukjent dato","0","1751","ah1"
"I139","Svensdotter","Karolina","30 Mar 1788","21 Apr 1851","0","""Har underhåll från Laxå.""","ah1"
"I139","Svensdotter","Karolina","30 Mar 1788","21 Apr 1851","0","Död och begraven i Skagershult,","ah1"
"I18024","Svensdotter","Karolina","6 Aug 1811","15 Sep 1873","0","Fattighjon.","ah1"
"I12578","Svensdotter","Karolina","6 Apr 1839","Ja, ukjent dato","0","Vittnen: torpare Johannes Andersson och h h M. Sjöqvist fr. Markfallet.","ah1"
"I31760","Svensdotter","Katarina","21 Mai 1696","4 Mai 1773","0","Lars i Unnersbohl, Biör i Tommasbråten: hust: Chierstin i Kiälsboda.","ah1"
"I24001","Svensdotter","Katarina","18 Mai 1708","16 Jun 1783","0","svullnad","ah1"
"I19357","Svensdotter","Katarina","2 Okt 1719","11 Jul 1734","0","Faddrar: Joen Ingvaldsson ibid, Per Svensson ibid, Jöns Svensson ibid, hustru Ingeborg Jakobsdotter ibid, piga Margareta Nilsdotter i Åtorp, Maria Olsdotter i Högderna.","ah1"
"I21040","Svensdotter","Katarina","24 Jul 1818","25 Des 1896","0","nära blind","ah1"
"I77943","Svensdotter","Kerstin","Kal 1611","27 Aug 1710","0","Emk: hust: Chierstin Suensdotteri Sunnet.","ah1"
"I77943","Svensdotter","Kerstin","Kal 1611","27 Aug 1710","0","Lades i kyrkan. Begrofs i tysthet om aftonen.","ah1"
"I19741","Svensdotter","Kerstin","1687","11 Apr 1778","0","1689","ah1"
"I7536","Svensdotter","Kerstin","2 Feb 1699","4 Okt 1733","0","Faddrar: Jöns Spetz, Joen Esbjörsson i Billinge, hustru Marit i Billinge.","ah1"
"I7536","Svensdotter","Kerstin","2 Feb 1699","4 Okt 1733","0","(Research):När Kerstin dör anges hennes ålder till 32 år. Eftersom hon gifter sig i Nysund bör hon vara född i Nysund, den enda som i så fall finns med i dopboken är född i Norra Billinge.","ah1"
"I27404","Svensdotter","Kerstin","2 Feb 1727","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Nils Persson, Olüf Nilsson i Bäcketorp, dr. Erik Olüfsson i Sunnet, h. Kerstin Bengtsdotter i Müllsäter Qvistbro Sn.","ah1"
"I35276","Svensdotter","Kerstin","1734","Ja, ukjent dato","0","1732","ah1"
"I22561","Svensdotter","Kerstin","10 Des 1746","27 Jan 1758","0","koppor","ah1"
"I15429","Svensdotter","Kristina","7 Sep 1825","Ja, ukjent dato","0","Från Karlskoga.","ah1"
"I25461","Svensdotter","Kristina","8 Apr 1857","Ja, ukjent dato","0","Från Rudskoga.","ah1"
"I37127","Svensdotter","Lena","1785","1826","0","Fattighjon.","ah1"
"I7404","Svensdotter","Lisa","22 Mai 1786","30 Jan 1853","0","Hos skomakare Jakob Fallströms familj.","ah1"
"I12574","Svensdotter","Lovisa","16 Okt 1841","13 Jan 1885","0","Från Wattenberg.","ah1"
"I31761","Svensdotter","Margareta","5 Sep 1691","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: ... Biör ... från Tommasbråten, ... , Lars i Unnersbohl, Gudmoder hustru Chierstin ifrån Kiälsbodha.","ah1"
"I16741","Svensdotter","Margareta","1734","","0","FreeFormatDate:0","ah1"
"I16741","Svensdotter","Margareta","1734","","0","1772","ah1"
"I19356","Svensdotter","Maria","14 Jul 1714","4 Jul 1720","0","Faddrar: Måns Persson i Södra Billinge, dr. Karl i Åtorpn dr. Jöns Svensson i Södra Billinge, hustru Elin Olofsdotter ibidem.","ah1"
"I17346","Svensdotter","Maria","15 Sep 1726","19 Feb 1772","0","1731 i db","ah1"
"I27405","Svensdotter","Maria","25 Jul 1729","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Hr. Berg: Fredstedt, Per Bengtsson från Millsäter i Qvistbro, Bengt Bengtsson i Sunnet, H. Kerstin Eriksd. I Sunnet.","ah1"
"I8819","Svensdotter","Maria","20 Apr 1769","17 Aug 1769","0","koppor","ah1"
"I16975","Svensdotter","Maria","2 Okt 1776","4 Jan 1784","0","koppor","ah1"
"I21858","Svensdotter","Maria","19 Aug 1805","23 Feb 1825","0","koppor","ah1"
"I35116","Svensdotter","Maria","12 Jan 1824","21 Feb 1900","0","Hvilket såsom swagt blef nöd-döpt på Allmerud af Enke-Fru Ekeroth i närvaro af Faddrarne: Unge Anders Jonsson i Botorp och Sven Jonsson på Orretorp under Hedås hustru Cathrina Jonsdr,och som desse, wid ankomsten med Barnet hit i Carlstad frampå aftonen intyga det wara rätteligen nöd-döpt, och derunder fått sitt Namn, så stadfästades Dopet af M. Curén.","ah1"
"I35115","Svensdotter","Märta","18 Jan 1793","28 Jan 1864","0","Test: mäster Christopher Hane och h. Ilin Persdr. ibdem.","ah1"
"I16972","Svensdotter","Sara","14 Jan 1765","25 Feb 1769","0","koppor","ah1"
"I21101","Svensdotter","Sara","1769","18 Nov 1841","0","Fattighjon.","ah1"
"I8218","Svensdotter","Stina","12 Sep 1765","19 Nov 1835","0","Faddrar: Mattes Gunnarsson i Qvarnbolet, Jean Nilsson i Vallsjöbolet, Maria Larsdotter i Qvarnbolet, Catrina Svensdotter i Vallsjöbolet.","ah1"
"I11194","Svensdotter","Stina","1768","16 Apr 1841","0","Fattighjon.","ah1"
"I7489","Svensdotter","Stina","28 Aug 1789","27 Apr 1815","0","(Medical):Se tilknyttede kilder...","ah1"
"I7489","Svensdotter","Stina","28 Aug 1789","27 Apr 1815","0","Faddrar: Jonas Erss. i Elfgravstorp, Petter Eliass. i Berg, Dr. Petter Ands. i Klippa, Hüst. Elin Andsdr. i Berg, Hüst. Stina Jansdr. i Elfgravstorp, Pigan Maria Jansdr. i Klippa.","ah1"
"I16955","Svensdotter Borg","Dödfött","9 Jul 1872","9 Jul 1872","0","dödfött","ah1"
"I53948","Svensdotter Bäk","Gunhild","Ca 1350","Ett 1414","0","levde 1414","ah1"
"I7773","Svensson","Anders","31 Okt 1794","4 Feb 1868","0","1839 var han en period inlåst på Örebro Hospital till dårkurs undergående. ""sedan han därefter hemkom, i ringasste måtto visat något mera klokhet uti sitt uppförande, utan ännu mera visat prof på ett rubbadt förstånd och befinnas i högmåtto farlig för sig sjelf och andra, samt gör hvad som förespeglar sig i hans förvirrade hjerna, utan afseende på rätt eller orätt, mitt eller ditt, så fattade nu Sockenmännen det beslut, att han återigen och så snart som möjligt bör införas till Örebro för att ny dårkur undergå. Herr Brukspatronen och Riddaren J. Strokirk hade godheten lofva att, så fort sig göra låter, hos Konungens Höga Brfallningshafvande i Örebro göra härom anmälan, och kostnaden för Anders Svenssons dårkurs undergående bestrides förskottsvis af Församlingens Fattigkassa, men gäldas slutligen af hans egna medel. Kunded han möjligen för lifstiden få blifva inlåstpå dårhus, så ansågo Socknemännen det för honom vara bäst och för dem sjelfva tryggast, emedan hans sinnes förbättring troligen icke är att förvänta.","ah1"
"I12577","Svensson","Anders","27 Mar 1838","Ja, ukjent dato","0","Vittnen: torpare Johannes Andersson och h h Anna Maria Sjöqvist fr. Markfallet.","ah1"
"I11221","Svensson","Arvid","1619","24 Mar 1703","0","1626","ah1"
"I7484","Svensson","Arvid","1662","11 Mar 1734","0","10/:","ah1"
"I7484","Svensson","Arvid","1662","11 Mar 1734","0","3. S. i fastan","ah1"
"I7484","Svensson","Arvid","1662","11 Mar 1734","0","Kyrkoräkenskapsbok för Nysund 4. böndagen 1705: Arved i Bofallet 5/:","ah1"
"I27406","Svensson","Bengt","13 Nov 1731","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Soldaten Olof Bäck, Hendrick Hendricks: i Bäcketorp, Olof Nilss. Ibidem, hust. Karin Hendricksdotter i Bäcketorp.","ah1"
"I47856","Svensson","Berta Johanna Elisabet","12 Sep 1883","13 Feb 1907","0","Ogift.","ah1"
"I33722","Svensson","Dödfött","13 Mai 1816","13 Mai 1816","0","dödfött","ah1"
"I7396","Svensson","Elias","28 Okt 1716","4 Jun 1790","0","År 1776 den 11 November blef af ündertecknade boüppteckning üpprättat efter änkemannen Jan Svensson i Wästra Vallünda som igennom döden afgått i förleden october månad ock efter sig lefvert 4 stycken lefvande barn 2ne söner ock 2ne döttrar den älsta sonen Sven är myndig men de andra 3 omyndiga vars rätt bevkades af thess fardroder Elias Svensson i Klippetorpet samt af Nils Carlsson i Ägården ock Wästergiöttlan ...","ah1"
"I7396","Svensson","Elias","28 Okt 1716","4 Jun 1790","0","Från Åhrås.","ah1"
"I31063","Svensson","Emma Kristina","20 Apr 1864","Ja, ukjent dato","0","-1882","ah1"
"I7615","Svensson","Erik","1659","10 Apr 1735","0","1679 är fadern Sven bonde i Klippetorp, 1683 har Nils och Erik tagit över driften av gården, båda fortfarande ogifta. 2 skattskyldiga bönder och en skattskyldig piga. Nils har gift sig och flyttat till Solberga 1684, Erik är ogift bonde med en skattskyldig piga på gården.","ah1"
"I17886","Svensson","Erik","4 Nov 1802","30 Nov 1847","0","ihjälkörd","ah1"
"I28347","Svensson","Erik","22 Feb 1807","23 Jun 1852","0","Utfattig.","ah1"
"I18970","Svensson","Erik","25 Jan 1854","23 Okt 1937","0","Tjänstgjorde under perioden i Stensäng som dräng hos Jonas Jonsson och Maria Lovisa Petersdotter.","ah1"
"I17393","Svensson","Erik Emil","9 Sep 1852","15 Jun 1927","0","Senare statkarl vid Sund.","ah1"
"I17393","Svensson","Erik Emil","9 Sep 1852","15 Jun 1927","0","Hos dottern Hilda Charlotta.","ah1"
"I37197","Svensson","Erik Fingal","8 Feb 1864","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I24074","Svensson","Erik Johan","11 Okt 1840","3 Mar 1903","0","Fattighjon.","ah1"
"I37146","Svensson","Frans Rikard","22 Mai 1898","11 Apr 1917","0","Ogift.","ah1"
"I9475","Svensson","Gustav","26 Jul 1824","","0","Faddrar: Sven Bengtsson och Maria Andersdotter, Gustav Gustavsson och Anna Gustavsdotter.","ah1"
"I62684","Svensson","Hemming","1646","1702","0","(Research):Fadern Sven sista gång nämnd 1673
Hemming första gång 1675 (mtl. 1674 saknas)","ah1"
"I28895","Svensson","Hilma Amalia","13 Mai 1873","31 Mar 1947","0","Från Västervik","ah1"
"I39007","Svensson","Ida Eva Margareta","18 Des 1903","22 Mar 1975","0","http://swedesintexas.com/getperson.php?personID=I835503&tree=sit0001","ah1"
"I79615","Svensson","Inger Marita","12 Aug 1946","9 Jan 1994","0","Gift 29/12 1989.","ah1"
"I20615","Svensson","Jan","15 Apr 1770","24 Sep 1820","0","olyckshändelse","ah1"
"I22962","Svensson","Jan","28 Aug 1775","10 Mar 1840","0","Kom dit från Råda.","ah1"
"I26741","Svensson","Jan","4 Jul 1792","19 Sep 1821","0","till sin död","ah1"
"I23956","Svensson","Jan Gustav","9 Mar 1843","7 Jan 1931","0","fall på förstutrappan","ah1"
"I7692","Svensson","Jan Peter","25 Nov 1819","7 Okt 1900","0","Fattighjon.","ah1"
"I7474","Svensson","Jan Peter","19 Apr 1822","27 Mai 1882","0","Inhyses fattighjon.","ah1"
"I15435","Svensson","Jan Petter","8 Aug 1832","7 Jan 1916","0","Från Mickelsrud.","ah1"
"I11931","Svensson","Johan","1673","1 Feb 1716","0","3 dagar tilförvana stucken av en Dragone korpral Gethz som sedan avrättades i Visnum.","ah1"
"I41353","Svensson","Johan Arvid","11 Apr 1888","17 Nov 1965","0","Änkling (22/12 1964).","ah1"
"I29849","Svensson","Johan Emil","4 Mar 1873","12 Des 1952","0","Oäkta.","ah1"
"I14950","Svensson","Johan Fredrik","26 Feb 1839","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I35725","Svensson","Johan Vilhelm","21 Jul 1853","Ja, ukjent dato","0","ogift","ah1"
"I45766","Svensson","Johanna Elisabet","21 Mar 1875","8 Mai 1923","0","Ogift.","ah1"
"I36339","Svensson","Johannes","19 Mai 1796","1 Mai 1801","0","koppor","ah1"
"I9522","Svensson","Jon","1681","12 Jul 1741","0","Begravd väster på kyrkogården.","ah1"
"I16970","Svensson","Jonas","11 Des 1761","22 Jan 1763","0","koppor","ah1"
"I66799","Svensson","Jonas","3 Mar 1787","4 Feb 1788","0","(Research):Erik i dopboken.","ah1"
"I7771","Svensson","Jonas","12 Aug 1791","17 Des 1850","0","Hemmansägare.","ah1"
"I57220","Svensson","Jöns","13 Des 1753","13 Feb 1755","0","(Medical):Var sjuk och sängliggande 10 dagar.","ah1"
"I55981","Svensson","Karin Linnéa","2 Okt 1901","25 Apr 1944","0","Död på Flens lasarett.","ah1"
"I41351","Svensson","Karl Axel","2 Sep 1880","16 Aug 1941","0","Änkling (27/1 1929).","ah1"
"I45767","Svensson","Karl Fredrik","31 Mai 1879","15 Apr 1923","0","ogift","ah1"
"I14947","Svensson","Karl Gustav","3 Jan 1834","Ja, ukjent dato","0","Straffad för 1.a resan stöld 56.","ah1"
"I25464","Svensson","Karl Johan","21 Mar 1845","Ja, ukjent dato","0","Från Eketorp östra krono.","ah1"
"I25301","Svensson","Karl Johan","6 Jan 1870","28 Okt 1922","0","Ogift.","ah1"
"I25301","Svensson","Karl Johan","6 Jan 1870","28 Okt 1922","0","Bor tillsammans med hushållerskan Anna Lisa Eriksson f. 1874 i Nysund.","ah1"
"I56657","Svensson","Karl Johan Manfred","22 Okt 1884","15 Nov 1948","0","Som sin far, också han orgeltrampare i församlingen.","ah1"
"I10311","Svensson","Lars","1650","","0","(Research):Efternamn ej bekräftat.","ah1"
"I10837","Svensson","Lars","5 Okt 1710","20 Okt 1763","0","svullnad","ah1"
"I8820","Svensson","Lars","5 Des 1770","22 Aug 1773","0","koppor","ah1"
"I8387","Svensson","Lars","21 Jan 1793","23 Okt 1846","0","Vid sin död hemmansägare i Nolgården, Håttorp.","ah1"
"I11890","Svensson","Lars","17 Mar 1795","26 Jul 1867","0","Inhyses änkling.","ah1"
"I70980","","","","","","",""
"I44124","Svensson","Märta","27 Jun 1906","8 Jan 1977","0","Ogift.","ah1"
"I56556","Svensson","Märta Elisabet","6 Jan 1901","13 Mar 1980","0","Ogift.","ah1"
"I13998","Svensson","Nils","","Ja, ukjent dato","0","1747","ah1"
"I19355","Svensson","Nils","1655","","0","1679 är fadern Sven bonde i Klippetorp, 1683 har Nils och Erik tagit över driften av gården, båda fortfarande ogifta. 1684 finns Erik kvar i Klippetorp medan Nils har flyttat till Solberga och är gift.","ah1"
"I9335","Svensson","Nils","Ansl 1658","Ja, ukjent dato","0","""Döpt 1691 II Pentecost (2. jun 1691), Nils barn i Ålsundet, barn av fältväbelen - Jonas.""","ah1"
"I9335","Svensson","Nils","Ansl 1658","Ja, ukjent dato","0","(Research):Nils verkar inte förekomma i Amnehärads kyrkböcker efter Elins död 1713, kanske han gifter om sig på annan ort.","ah1"
"I17437","Svensson","Olof","27 Des 1735","6 Jan 1806","0","sumpasjon","ah1"
"I11719","Svensson","Olof","26 Nov 1750","19 Aug 1828","0","blind","ah1"
"I11719","Svensson","Olof","26 Nov 1750","19 Aug 1828","0","(Medical):Blind.","ah1"
"I10324","Svensson","Olof","29 Feb 1756","9 Jan 1758","0","koppor","ah1"
"I55926","Svensson","Olof","21 Nov 1760","Ca 1808","0","Noterat i hfl., ej funnen i dödboken.","ah1"
"I23032","Svensson","Olof","29 Sep 1782","30 Des 1783","0","(Medical):Se kopplade källor.","ah1"
"I12649","Svensson","Olof","20 Jan 1808","13 Mar 1888","0","sinnessjuk","ah1"
"I44289","Svensson","Olof","16 Sep 1855","2 Apr 1935","0","1880 tjänstehjon på Öllsjödal","ah1"
"I44289","Svensson","Olof","16 Sep 1855","2 Apr 1935","0","Noterat under ""Frägd och enskilda anteckningar"":
""Har enligt attest hit (n:44) gifvit skriftlig förbindelse att inom 1879 års slut ingå äktenskap med enkan Maria Olsson i Hammalstorp.""
""Senare notering i samma husförhörslängd:
Den 22 Sept. 1880 erhållit skiljobref i Lunds Domkapitel från Maria Olsson.""","ah1"
"I29686","Svensson","Olof August","3 Mar 1854","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: Olof Pettersson o h h Maja Andersdotter ... Amnehärad.","ah1"
"I9967","Svensson","Per","","Ja, ukjent dato","0","mantalslängd
""En gammal man"".","ah1"
"I9967","Svensson","Per","","Ja, ukjent dato","0","hjonelagslängd
Det är två hjonelag i Sävsjön, men bara Pers namn är uppfört.","ah1"
"I9967","Svensson","Per","","Ja, ukjent dato","0","Nämnd 1613-1619 (ÄL2).","ah1"
"I36581","Svensson","Per","1682","1751","0","Övertog 1705 hemmanet Lorås 1 på modern Annas begäran.","ah1"
"I51693","Svensson","Petrus Sigfrid","27 Aug 1884","14 Jul 1970","0","Ogift.","ah1"
"I13968","Svensson","Sven","","30 Okt 1778","0","Faddrar: Jon ibid, Daniel i Grytterud, Jon i Gyltenäs, h. Dordi i Åstenäs, h. Böret i Gylterud.","ah1"
"I9589","Svensson","Sven","1671","1741","0","1723 består gården - som är ett helt hemman - av tre hushåll, 1: Bengt Månsson med hustru, 2: Sven Svensson med hustru och en dräng, 3: (änkan?) Margareta Svensdotter med en dräng. Svens hushåll har utökats med en piga 1724.","ah1"
"I8291","Svensson","Sven","30 Des 1752","Ja, ukjent dato","0","Klockaren Sven Höglind från Stockholm dör 1. aug 1800 i Nolgården Håttorp av lungsot, föräldrar Sven Persson och Kristin Månsdotter.","ah1"
"I15695","Svensson","Sven","19 Des 1766","Ja, ukjent dato","0","1768","ah1"
"I15415","Svensson","Sven","17 Okt 1769","3 Jun 1783","0","koppor","ah1"
"I29512","Svensson","Sven","20 Feb 1770","Ja, ukjent dato","0","Nöddöpt.","ah1"
"I29512","Svensson","Sven","20 Feb 1770","Ja, ukjent dato","0","Description: 060222 40135","ah1"
"I15729","Svensson","Sven","15 Sep 1814","31 Des 1864","0","Senare torpare i Ekan.","ah1"
"I56647","Svensson","Sven","20 Mar 1845","30 Apr 1909","0","Senare också orgeltrampare och ringare i församlingen.","ah1"
"I25465","Svensson","Sven August","24 Des 1847","Ja, ukjent dato","0","Från Eketorp östra.","ah1"
"I62861","Svensson","Sven Johan","6 Mar 1858","2 Apr 1945","0","Änkling (8/7 1931).","ah1"
"I70977","","","","","","",""
"I9359","Svensson","Tores","1689","1744","0","54 år 7 mnd","ah1"
"I16129","Svensson Billing","Reinhold","16 Jul 1800","8 Apr 1870","0","Soldat nr 23 vid Närke regemente.","ah1"
"I14299","Svensson Gärdsfelt","Per","1717","7 Apr 1774","0","1719","ah1"
"I26797","Svensson Hell","Sven","23 Okt 1845","26 Jul 1912","0","Från Nysund.","ah1"
"I23660","Svensson Holm","Nils","16 Nov 1811","7 Des 1878","0","Backst. fattighjon.","ah1"
"I16467","Svensson Isman","Olof","24 Feb 1756","20 Jan 1834","0","Senare torpare.","ah1"
"I9673","Svensson Lust","Sven","17 Aug 1833","11 Mai 1897","0","(soldat nr 10)","ah1"
"I29320","Svensson Strid","Sven","4 Okt 1823","7 Jul 1880","0","Soldatstom n:32.","ah1"
"I30283","Sverdrup Sørensen","Jørgen","1793","Ja, ukjent dato","0","Gift men hustrun dør innen 1866.","ah1"
"I54452","Sverkersson","Karl","1130","12 Apr 1167","0","Dräpt av Knud Eriksson","ah1"
"I8127","Sverresson","Håkon III","Ca 1180","1 Jan 1204","0","Håkon var sin fars annen uekte sønn.
På senvinteren 1202 lå kong Sverre dødssyk i Bergen. Baglerkongen Inge Magnusson satt på Opplandene, og hans flokk behersket ellers hele kystlandet fra Stadt til innløpet av Trondheimsfjorden. Kong Sverre og hans hjelpere var i kirkens bann, og alle bispene i landflyktighet. Det var ikke tegn til løsning av de gamle stridsspørsmålene.
På sitt dødsleie var Sverre opptatt av de problemer og nye muligheter sønnen Håkon ville stå overfor etter hans egen bortgang. Håkon var ikke så sterkt personlig kompromittert i kirkens øyne som faren. Derfor ville han ha en bedre mulighet til å splitte bispene og baglerkongen. Dette så Sverre, og lot skrive et brev til Håkon i Trondheim, hvor han rådet sønnen til å forlike seg med bispene, Sverre forutså også at Håkon her kunne støte på motstand i egen leir, innen birkebein-partiet. Motstand fra bispefiendtlige kretser i Trøndelag var trolig mest aktuelt. Sverre traff tiltak også mot dette. Brevet hvor han rådet til kirkeforlik lot han lese opp for hirden, så det skulle være helt klart at han selv gikk inn for dette. Sverre tok også mennene sine til vitne på at han ingen annen levende sønn hadde enn Håkon, et klart tiltak mot mulige konkurrerende kongsemner som kunne bli reist innen birkebeinkretsen. Baglerne kunne neppe tenkes å finne et brukbart kongsemne i en sønn av den forhatte Sverre.
Etter farens død 09.03.1202 ble Håkon hyldet av Birkebeinerne og tatt til konge over Norge på Øreting. I Sverres tid hadde endel biskoper gått i landflyktighet. Nå kalte Håkon bispene hjem og innledet forliksforhandlinger. Bispene var øyensynlig ivrige nok etter å vende tilbake til ombudene fra landsflyktigheten.
Resultatet av tautrekkingen mellom partene går tilstrekkelig klart fram av et brev som Håkon alene lot utstede om det forliket som kom i stand. Brevet viser at Håkon gjør seg stor møye med å rettferdiggjøre at han går til forlik:
«Mer strev og vansker og harmelig strid har ligget på oss og landet vårt i lang tid enn det hadde vært nødvendig, med bedre lykke. Og det er dessverre så at man kan si dette landet er kommet enden nær, hvis Gud ikke med sin hellige miskunn snart lar bedringen komme. For nå er nesten alle de døde, som hadde omsorg for landet og landslovene og elsket Gud og den hellige kirken. Men de lever etter som bare legger seg etter umåtehold og ondskap, avind og illvilje, og som alltid fremmer all uråd. Nå frykter verken lærde eller ulærde for Gud eller gode menn, men hver lever som han lyster i lovløshet, for loven foraktes og ran råder, useder vokser og seder tynes, kvinner blir skjemmet med skammelig leiermål, kirker blir oppbrutt, og nå er all kristendom kommet til randen av fall, hvis ikke Gud og gode menn vil sørge for bedring.»
Biskopene hadde en gavnlig innflytelse på folkemoralen. Baglerpartiet var nesten oppløst og den gamle strid var i ferd med å ta slutt.
Allerede i 1204 døde imidlertid Håkon plutselig i Bergen, etter sigende forgiftet av sin stemor Margrethe Eriksdotter. Alt folket sørget over ham.
Håkon Sverresson var ikke gift, men han hadde en sønn med Inga av Varteig som ble født etter hans død, den senere kong Håkon Håkonsson. For å fjerne all tvil om kong Håkon Håkonssons herkomst, lot kongen og hans menn Inga kongsmor bære jernbyrd i Bergen sommeren 1218","ah1"
"I8085","Svåsedatter av Opplanda","Snøfrid","872","903","0","Snefrid var datter til finnen Svåse.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
25. En vinter var kong Harald og tok veitsler på Opplandene, da lot han gjøre julegjestebud for seg på Tofte. Julaften kom Svåse på døren mens kongen satt til bords, og sendte bud inn til kongen at han skulle komme ut til ham. Kongen ble sint for denne budsendingen, og samme mann som hadde båret budet inn, bar kongens vrede ut. Men Svåse ba ham likevel gå inn en gang til i samme ærend, og si at han var den finnen som kongen hadde gitt lov til å sette gammen sin på den andre siden av bakken der. Kongen gikk ut, og det ble til at han lovte å bli med finnen hjem; og så gikk han over bakken, enda noen av hans menn rådde til og andre ifra. Da han kom dit, sto Snefrid opp, datter til Svåse, den fagreste kvinne en kunne se; hun bød kongen en bolle full av mjød, han tok det alt sammen og hånden hennes med, og straks var det som het ild kom i kroppen på ham, og han ville ligge med henne med én gang, samme natten. Men Svåse sa at det skulle det ikke bli noe av med hans gode vilje, uten kongen festet henne og giftet seg med henne på lovlig måte. Kongen festet Snefrid og giftet seg med henne, og elsket henne så bort i ørske at han gikk ifra all ting, riket og alt det han burde se etter der. De fikk fire sønner, den ene var Sigurd Rise, så Halvdan Hålegg (langbein), Gudrød Ljome og Ragnvald Rettelbeine. Så døde Snefrid. Men hun skiftet ikke på noen måte farge, hun var like rød som da hun levde. Kongen satt alltid over henne, og trodde hun skulle komme til å levne opp igjen. Slik gikk det tre år; han sørget over at hun var død, og alle folk i landet sørget over at han var gal. ...","ah1"
"I47749","Svärd","Karl Arvid","14 Nov 1888","28 Nov 1977","0","GIft 10 mar 1926.","ah1"
"I34622","Svärd","Magnus","25 Okt 1821","Ja, ukjent dato","0","ca","ah1"
"I44278","Sydoffsson","Nils Kurt","3 Jun 1926","28 Apr 1997","0","Frånskild man (24/9 1992).","ah1"
"I8090","Syr Halvdansson","Sigurd","960","Feb 1018","0","Han skildres som en fredsommelig mann som best likte å stelle på gården. Derfor fikk ha navnet Syr, dvs. so eller purke. Forøvrig var han forstandig, sindig og måteholden. Han hjalp sin stesønn Olav den Hellige til å vinne overherredømmet etter slaget ved Nesjar.","ah1"
"I8090","Syr Halvdansson","Sigurd","960","Feb 1018","0","Datteren Gunnhild ble gift med Kjetil Kalv på Ringnes, og de fikk datteren Sigrid Kjetilsdatter, som ble gift med Eindride Einarsson, sønn til Einar Tambarskjelve. Gunnhild Sigurdsdatter og Kjetil Kalv hadde også sønnene Guttorm Gunnhildsson og Finn Gunnhildsson. Halvdan Sigurdsson fikk datteren Bergljot, som ble gift med Finn Arnesson på Austråt. Ingerid Sigurdsdatter var gift med Nevstein Bårdsson, nevø til Brynjulv Ulvalde på Vättlanda i Skee i Bohuslän, og de ble foreldrene til Gudrun Nevsteinsdatter (en frenke til kong Olav den hellige), som ble gift med Skule Tostensson ""Kongsfostre"", som er stamfar til ætten Rein i Trøndelag. Sigurd Syr bodde på gården Stein i Kile på Ringerike. Han var en fredsommelig mann og likte best å stelle gården, derav kommer navnet Syr.","ah1"
"I59196","Syversson","Sven","13 Jun 1915","11 Mar 1994","0","Affärsbiträde 1960.","ah1"
"I55424","Sæbjørnsson","Kali","1010","","0","Y","ah1"
"I31701","Sädbom","Charlotta Margareta","25 Sep 1899","21 Nov 1961","0","Ogift.","ah1"
"I20086","Sädbom","Dödfött","2 Jan 1898","2 Jan 1898","0","dödfött","ah1"
"I41857","Sädbom","Karl Adolf","12 Sep 1886","23 Apr 1970","0","Ogift.","ah1"
"I41857","Sädbom","Karl Adolf","12 Sep 1886","23 Apr 1970","0","Oäkta.","ah1"
"I23955","Sädbom","Karl Vilhelm","2 Apr 1834","16 Des 1915","0","Torpare på äldre dagar.","ah1"
"I23426","Söderberg","Anna Lovisa","27 Jul 1877","9 Mar 1942","0","idiot","ah1"
"I23426","Söderberg","Anna Lovisa","27 Jul 1877","9 Mar 1942","0","Ogift.","ah1"
"I45710","Söderberg","Anna Maria","5 Okt 1899","12 Aug 1976","0","Ogift.","ah1"
"I74644","Söderberg","Ina","7 Jul 1915","27 Jun 2015","0","She is preceded in death by Roy Robinson (husband); Arthur ""Butch"" Robinson (son); Leonard, Fritz, Arthur ""Tot"" and Carl ""Maggie"" Soderberg (brothers) and Ruth Oaks (sister).
She is survived by daughter Darlene (Frank) Barney, Granddaughter Teresa (Dave) Guzman, Great grandson Max Guzman and many nieces, great nieces, nephews and great nephews.","ah1"
"I45705","Söderberg","Johan Edvin","1 Apr 1886","12 Apr 1977","0","Ogift.","ah1"
"I70382","Söderberg","Karl Ingemar","1 Mai 1914","8 Des 1998","0","Gift 11 apr 1987.","ah1"
"I18346","Söderberg","Lovisa Olivia","24 Sep 1883","2 Sep 1955","0","Från Ölsboda bruk.","ah1"
"I18346","Söderberg","Lovisa Olivia","24 Sep 1883","2 Sep 1955","0","Ogift.","ah1"
"I18347","Söderberg","Maria Viktoria","30 Mar 1885","4 Jun 1958","0","Från Ramundeboda.","ah1"
"I18347","Söderberg","Maria Viktoria","30 Mar 1885","4 Jun 1958","0","Ogift.","ah1"
"I51258","Söderberg","Vendla Juliana","16 Feb 1892","12 Jul 1981","0","ogift","ah1"
"I48224","Söderblom","Lilly","4 Aug 1902","6 Nov 1976","0","(Research):Tidigare gift Olsen.","ah1"
"I78916","Söderpalm","Ernst Petrus Ossian","21 Des 1871","6 Jan 1967","0","Gift 28/11 1903.","ah1"
"I25021","Söderpalm","Selma","11 Mar 1859","14 Sep 1874","0","Dopvittnen Pehr Olof Olofsson m. h. Klockaregården.","ah1"
"I25021","Söderpalm","Selma","11 Mar 1859","14 Sep 1874","0","Oäkta.","ah1"
"I74384","Söderqvist","Karl Emanuel","10 Jan 1889","","0","Overført til bok för obefintliga 11 december 1917, antagligen emigrerat till Amerika","ah1"
"I73595","Söderström","Alma Carolina","25 Apr 1867","6 Jan 1952","0","Gift Karlsson 23/10 1892.","ah1"
"I81194","Söderström","Anna Lovisa","1 Okt 1893","8 Nov 1993","0","Gift Staffbom, änka 6/3 1972.","ah1"
"I30942","Söderström","Augusta Ottilia","13 Jan 1858","16 Okt 1932","0","Ogift.","ah1"
"I30942","Söderström","Augusta Ottilia","13 Jan 1858","16 Okt 1932","0","Oäkta.","ah1"
"I81196","Söderström","Berta Josefina","1 Jan 1901","23 Jan 1936","0","Gift Larsson 18/9 1921.","ah1"
"I73597","Söderström","Carl Engelbert","7 Nov 1872","4 Jun 1948","0","Änkling 4/8 1920.","ah1"
"I73594","Söderström","Emma Regina","5 Apr 1865","19 Apr 1947","0","Gift Ahlinder 14/6 1891.","ah1"
"I81193","Söderström","Frida Elisabet","14 Jun 1892","17 Des 1983","0","Gift Hultman, änka 25/3 1977.","ah1"
"I81195","Söderström","Karl Adolf","23 Jun 1899","10 Sep 1967","0","Gift 9/12 1933.","ah1"
"I26801","Söderström","Karl Johan","23 Mar 1884","7 Jan 1913","0","Oäkta.","ah1"
"I9173","Sørensdatter","Dorte","","Ca 1713","0","Vi vet ikke hvor Dorte kom fra.
Berndt og Dorte hadde følgende barn (minst):
Ca. 1677: Søren, død før 1713.
Henricha, gift med Anders Hansen Tromvigen.
Anne Maria, voksen, men ugift i 1713.
Ca. 1680: Suend, død før 1713.
Ca. 1691: Hans, gift med Doreth Jensdatter Ebeltoft.
Ifølge skiftet etter Bendt og Dorothea døde de vinteren 1712-13.","ah1"
"I9184","Sørensdatter","Golla","Ca 1752","1817","0","Far til Golla, Søren Hansen, var forlover da hun giftet seg med Lars. Flere av hennes
søsken bodde på Selnes (Stornes).
Hun ble konfirmert i 1769, 17 år gammel.
Golla og Lars hadde følgende barn (minst):
1776: Ingebor. Hun døde på Sandøren i 1783, 7 år gammel.
Ca. 1780: Ane, gift med Effraim Knudsen Tønsviigen.
1780: Hans, født på Sandøren.
1782: Søren. Han døde på Sandøren i 1783, 1½ år gammel.
1785: Ingeborg, døde 9 dager gammel.
1786: Johannes, født på Sandøren, død før 1812.
1788: Søren, født på Sandøren. Han døde i 1828, 40 år gammel.
1790: Galla, født på Sandøren, Gaalle ble konfirmert 1807, 17 år gammel.
1792: Lars, født på Sandøren, antagelig død før 1795.
1795: Lars Andreas, født på Sandøren, død på Sandøre i 1817, 22 år gammel.
Ingebor ble født på Sandøren i 1776 og døpt 25. søndag etter Trefoldighet i 1776.
Faddere var Ole Sørensen, Hans Hansen Sandøren, Provf..iade Jrgens, Giertrud Monsdatter
og Else Mathisdatter Tennes (Kirkebok 1753-78, folio 26).
Hans ble født på Sandøren og døpt 5. søndag etter Trefoldighet i 1780. Faddere var Thomas Pedersen, Søren Sørensen, Hans Hansen Sandøre, Giertine Jrgens og Ingeborg Sørensdatter Stornæs (Kirkebok 1779-96, folio 15).
Søren ble født på Sandøren og døpt 2. søndag etter Trefoldighet i 1782. Faddere var Willum Jensen Langnæs, Hans Sørensen Stornæss, Hans Hansen Sandøren, Jomfræ Gertrud Jrgens og Maren Thomædatter Selnæss (Kirkebok 1779-96, folio 19).
Johannes ble født på Sandøren og døpt 1. pinsedag i 1786. Faddere var Hans Sørensen Selnæss, Hans Hansen Sandøren, Berteus Gansen(?) Strømmen, Elisabeth Ediæsdatter Selnæss og Karen Nielsdatter Sandøren (Kirkebok 1779-96, folio 32).
Søren ble født 08.01.1788 og døpt 3. søndag i fasten. Faddere var Hans Hansen Sandøren, Olle Borsen Tønsvigen (Olle Baarsen Tønsvigen, 96 år i 1801), Chrestian Hansen Korvigen, Karren Nielsdatter Sandøren (51 år i 1801) og Marte Hansdatter Strømmen
(Kirkebøkene 1779-96 folio 39 og 1787-95 folio 20).
Galla ble født 10.07.1790 og døpt 9. søndag etter Trefoldighet. Faddere var Hans Hansen Sandøren, Hans Andersen Holmekotten, Jamfru Skieldrop(?), Karren Nielsdatter Sandøren og Berrit Olsdatter Sletnæs (Kirkebok 1787-95, folio 29).
Lars ble døpt 7. søndag etter Trinitades i 1792 (Kirkebok 1779-96, nr. 63). Kirkebok 1787-95, folio 38, som angir hans faddere, er uleselig.
Lars Andreas ble født 10.09.1795 og døpt 18. søndag etter Trefoldighet. Faddere var Taasten Hansen Selnæs (Thosten, 38 år i 1801), Hans Sørrensen Selnæs (59 år i 1801), Olle Sørrensen Sælnes (52 år i 1801) Madam Bredal Tromsen og Ane Maria Olsdatter Selnæs (40 år i 1801). I folketellingen for 1801 kalles gården Selnæs «Solnæss». (1787-95, folio 51).
Deres datter, Golla Larsdatter, var fadder til Ane, datteren til Hans Larsen.
Ved folketellingen i 1801 bodde Golla i Sandøren og oppgis å være 52 år gammel.
Etter at Lars døde i 1808 ble Golla sittende med bruket udelt til 1812. Hun oppsa da 29.05.1812 halvparten, dvs. 4 merker, til fordel for sønnen Hans. Den annen halvpart beholdt hun til og med 1816 da den ble overtatt av hennes annen sønn, Søren.
Enken Golla Sørensdatter Sandøre døde i 1817, 65 år gammel.
-->> En Beate Hansdatter Sandøren døde i 1793, 24 år gammel.","ah1"
"I64550","Sørensdatter","Hanna Birgitte","1857","Ja, ukjent dato","0","Hos Sognepræst og gårdbruger Mikal Kobro.","ah1"
"I64611","Sørensdatter","Hanna Elisabeth","6 Jul 1821","2 Okt 1901","0","som tjenestepige.","ah1"
"I64611","Sørensdatter","Hanna Elisabeth","6 Jul 1821","2 Okt 1901","0","Dåpen bekreftet 26. august.","ah1"
"I64611","Sørensdatter","Hanna Elisabeth","6 Jul 1821","2 Okt 1901","0","Enke og fattiglem.","ah1"
"I2619","Sørensdatter Kiil","Anne Margrethe","1729","Ett 1801","0","Hos sin sønn Peder, hun var da 72 år gammel.","ah1"
"I2619","Sørensdatter Kiil","Anne Margrethe","1729","Ett 1801","0","eller Lille Follesøy, Skjervøy","ah1"
"I30287","Sørensen","Johan Fredrik","","Ja, ukjent dato","0","Stadfestet hjemmedåp.
Test. Baltzar Danielsen Fügelberg, Christian Jensen Lügen, Johannes Sørensen Kragerøe, Anna Eilertsdatter Kragerøe, Mette Andersdatter Mÿrland.","ah1"
"I9256","Sørensen","Willum","1625","1705","0","En artikkel fra byhistorisk arkiv i Ebeltoft:
«Det er med glæde jeg opfylder ønsket om at berette om WILLOMB
SØRRENSEN. Af alle de mange tilskikkelser man møder under disse undersøgelser, der
strækker sig gennem 300 år, er der ingen jeg har hæftet mig ved som ved ham. Her møder
man den jævne Ebeltoftmand når han er bedst, men desværre også den sidste af sin art: rolig,
besindig, samvittighetsfuld, beskjeden, men også med en vis autoritet grundet på sin
uangribelighed og alder. Som han var har der været mange, men uden man har materiale til at
finde dem og deres navne. De dannede grundvolden i den lille verden de levede i, borgeren,
der hverken af fødsel eller erhverv hørte til eliten, men med grundsætninger af stor værdi. Det
var dem der har givet os den største viden om vores by, gjennem deres overbevisning at
BYEN og dens traditioner skulle værnes, og det er gjennem deres vidnesbyrd i grundtaxt og
tingbok vi får så meget at vide om den tid der gik forud for dem. Uden dem havde dette været
tabt.
Willomb Sørrensen træffer vi første gang 1666, da han er een af de 10
bådsmænd der skulle gøre tjeneste i flåden. Listen er dateret 26 April 1666 og underskrevet af
Admiral NIELS JUUEL.
Imidlertid gik Willomb i land og blev avlsmand, og giftede sig vist samtidig.
Gården han købte lå helt sønder i byen, hvor de andre avlsmænd også boede. Den var ved
grundtaxten i 1661 kun en lille bod taxeret for 50 Rdl, gammel og forfalden, og ejedes af
udenbyes folk, men udlejet til en ruineret skipper PEDER THUESEN, som døde kort efter
tællingen. Selv boede han til leje lidt længere oppe i gaden. Hans hustru hed DORTHE
PEDERSDATTER, og det er muligt hun har været datter af nævnte Peder Thuesen, idet
bådsmændene sjældent erhvervede sig gård uden ved ægteskab.
1667 ses i Ildstedskatten at boden nu er blevet en WAANING, en mellemting
mellem en bod og en gård. Og nogen helt ringe våning har det ikke været, for dens skorsten
rummer både kakkelovn -(Kielgruve)- bagerovn, og Maltkølle, og det sidste fandtes ellers kun i
store gårde. Grundtaxen 1683 fortæller os at det er en WAANING med et kålgårdsted vurderet
for 52 rdl. I 1784 begynder den første bevarede tingbog, og det er her vi lærer Willomb
Sørrensen at kende.
Han møder som autoritet ved vurderinger, skifter, vidne i stridigheder om
markskel, det gjorde selvfølgelig så mange andre gamle dannemænd i byen, men når Willomb
Sørrensen er med ved en opmåling eller andet, så står hans skøn fast og urokkeligt. Han har,
blant sine ligemænd, den sjældne stilling, at han bruges af øvrighedens mænd i særlig
vanskelig tilfælde hvor de har brug for hans sagkundskab, og hans navn dukker op sideordnet
med vice-byfoged og byskrivers, når der før en retsforhandling har været møder om sagen. Vi
vet intet om hans familieliv ud over at hans datter Maren 1693 den 9 December blev gift med
en bådsmand RASMUS NIELSEN TEILGAARD (kaldet: TEIL-RAS) og 28 September
begravedes MAREN WILLOMSDATTER efterladende en lille datter på knap 1 år.
Vi ser nu det sjældne tilfælde at trods det at Tejl-Rasmus gifter sig igen, og har
sine nye svigerforældre i byen, så er dog stadig Willomb Sørrensen hans svigerfader, der står
fadder til de mange barn, der fødes i det nye ægteskab, og da svigersønnen køber en gård
bag Kirken, og er ved at blive frasvindlet den av en skovfoged fra Skovgårde, er det Willomb
der måned efter måned møder i retten, og tilslut hans ord mod skovfogdens der redder gården
for Tejl-Ras.
Ved bytinget ser vi ham sammen med 5 skippere stå op (1695) og som byens
ældste borgere vidne om byens skatterestance, hvoraf ingen av disse 6 har haft nogen del,
idet de aldrig har skyldt nogen skatter bort.
Han var en flittig kirkegænger og vi ser 1679 at DORTHE WILLOMB
SØRRENSENs har fast stolestade i kirken: det 3die stad i 4de stol neden den nordre kirkedør,
som er under loftet... (pulpituret).
Gamle Willoms alderdom blev ikke let, gården forfaldt, og sønnen Thomas var
vist ikke meget værd. De udpinte marker gav ringe udbytte, og trods et slitsomt liv måtte han
se resultatet af sit arbeidsomme liv reduceret så gæld og forpligtelser åd sig ind på formuen. I
det følgende århundre blev avlsmændene i Ebeltoft fattige folk, der arbejdede hårdt med ringe
resultat.
Den 5te December 1705 blev han begravet».
Av plasshensyn er artikkelen forkortet.","ah1"
"I2737","Sørensen Heggelund","Christen","Ca 1570","1644","0","Viborg Købstads Historie angir under rådmenn: «Christen Sørensen Hegelund, 1614 - 1622. Søn af Raadmand Søren Hegelund i Viborg og Maren Christensdatter».
Borgmester 1614 efter Morten Hvass og med Gunde Skriver til 1619 og derefter med
Peder Sørensen.","ah1"
"I2737","Sørensen Heggelund","Christen","Ca 1570","1644","0","Gift med 1) Borgermester Gunde Skrivers datter, 2) Karen Jensdatter».
Biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe skriver i sine «Almanakoptegnelser»: 15.04.1589: «Christen, Søffren Mortenssøns Hegelunds søn aff Wiborg, vaar her oc skulde til Leipzig».
Chr. Brokkenheuser skriver i 1939 om personer og forhold i Viborg.
Om Christen, borgermester i Viborg omkring 1620, skriver han at «med ham ophørte, saa vidt det kan ses, den mandlige Gren af Slægten at bo i Byen
- hans to Sønner rejste til Norge - og denne var derefter kun repræsenteret paa Spindesiden».
Ifølge «Samisk Ætt» (Lapland Ancestry) var Christen Sørensen Hegelund far til Troms-fogden Morten Christensen Hegelund og borgermester i Viborg på Jylland.","ah1"
"I6661","Sørensen Heggelund","Jeremias","1737","Ja, ukjent dato","0","hos sin broder, enkemann etter 1ste ekteskap","ah1"
"I1843","Sørensen Heggelund","Morten","1660","1732","0","I 1690 får vi en ny skatteliste over handelsfolket, store som små, bortsett fra
byborgerne. Blandt nyetableringene var noen knoppskytninger fra eldre handelshus. Morten,
sønnen til Søren Mortensen Hegelund i Nord-Grunnfjord, hadde nå etablert seg på Bakkeby,
det første kjente eksempel med handel på fastlandet. I 1693 bygslet han gården her, fra 1699
også Breivik tvers over fjorden.
I tiden 1700-1708 hadde Morten jekt sammen med sin far, Søren Mortensen Hegelund i
Nordre Grunnfjord. I 1720 eller litt før hadde Morten rådd seg til ny jekt, og denne var i drift like
til 1734, den siste tiden under hans enkes ledelse. Styrmann var en tid Axel Rambø. I 1735 var
bygdefarjekta gått over til Jegervann, der Mortens svigersønn, Morten Hansen Horsens fra
Stakkvik, var skipper. I 1742 opphørte jektefarten, og i 1744 var jekta forlengst oppråtnet,
opphugget og brent. I 1763 sto fortsatt den gamle jektevengen på land. Senere kom det ikke
noen jekt her.
Jekteturene ble viktige deler av årets innhold for mange Karlsøyværinger på 1700-tallet.
Selv om det oftest bare var tale om en tur årlig, ble det mange Karlsøyværinger som gjennom
årene fikk stifte bekjentskap med Bergen by, og den lange kyststripen fra Karlsøy til Bergen.
Dette var en strekning på ca. 140 eller kanskje 150 mil, når vi tar hensyn til alle krokene på
leia!Fra årene 1731 og 1733 er det bevart tollbøker fra Bergen, og vi får nå for første gang
opplysninger om i alt 9 anløp der disse 2 årene av de 4 Karlsøyjektene fra Kvitnes, Bakkeby og
de 2 fra Hansnes. Bakkebyjekta gikk 2 turer i 1733.
Endel av den gamle handelsoverklasse levde nå som velstående utredere og
fiskerbønder, tildels med stort tjenerskap, og med store gårder. Utredergruppen besto i stor
grad av slekter som var utgått fra eller inngiftet i Figenschou- og Hegelundslektene. Disse to
slektene, som var «grunnlagt» på slutten av 1600-tallet, ble i det følgende århundre og enda litt
lenger fullstendig dominerende i Karlsøy sogns økonomiske og sosiale struktur. Slektenes
medlemmer giftet seg med hverandre, og de opptok i seg mesteparten av det som ellers var i
området av sosialt og økonomiskt fremstående slekter. Tilsammen utgjorde disse slektene
nærmest et integrert sosialt system, som vi kanskje kunne kalle en «klan».
Skattematrikkelsen av 1647 viser:
«Bachebye 2 pd.
Peder Halduorsen 2 pd.
Kongens gresleige.»
Morten etablerte seg på Bachebye ca. 1693.
Manntallet i 1701 oppgir for Bachebye:
«Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe Tingsted.
Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
Raar Sig meget Vel. Hafer Sin Handel af Bergen og holder half Jeytefache med
Søfren Mortens: Sin fader.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Bachebye.
Opsidernis eller Leil: Nafne:
Morten Sørenssen, Alder: 42.
Sønnernis Nafne:
Christen Mortenssen, Alder: 5½.»
Han hadde 10 drenger på gården.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Nummer:
12.
Gaarde Nafne:
Bachebye.
Opsidders Tall:
1 opsider
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Baron de Pettersen.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Fiskerie er der.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden.
Sæd:
Ingen Sæd.
Korn aufling:
Ingen Aufling.
Hæste og Creature:
1 Hæst - 2 Kiør - 6 Sourer - 10 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
0 - 2 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
Morten Sørens:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
0 - 2 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
0 - 32».
Morten døde i 1732:
«2 Juledag: Liig Prediken over Morten S: Hegelund».
Skifte etter Morten, som ble avholdt 04.07.1733, viser at han var en rik
handelsmann:
«Kongl: May.ts. Sorenskriver Asmus Rosenfeldt tilligemed Johan Nils: Svensbye og
Jachob Arnts: ibm. begge siste som vurderingsmænd Giør Vitterligt at Anno = 1733 d = 4de
July vaer de forsamlede paa Bachebye udj Ulsfiorden, for der at holde Registrering, Skifte og
deeling efter agtbahre Mand den Sal: Morten Sørensen Hegelund, som sammested boede og
døde. Ved denne forRetning var da overværende den Sørgende Enche Inger Christensdatter
Lorch, Saa og den Sal: mands Efterlevende Børn Nemlig
Christen Mortens: Hegel: Nu Boende paa Oldervigen udj Hillisøe tingstæd,
Søren Mortens: Boende paa Vandstuen her i tingstædet,
Morten Mortensen ugift og hiemme,
Anne Margrethe Mortensdatter gift med Hr. Morten Hansen paa Jægervatten,
Allet Mortensdatter gift med Hr. Anders Kihl og boer paa Bensjord udj Hillisøe
tingstæd.
Alle fuldmyndige og for skifteforretningen tilstæde, undtagen Anders Kihl, som hafde
Undskyldt Sig iche at havt leilighed Nu at møde, og foretningen Dog iche derfor at og holdes.
Saa var ej heller Sønnen Søren Mortensen her til stæde, mens Var dog og hans Med arfvinger
Lovligen varslet, at bivære forRetningen. Dernest forregar Enchen, at eftersom Ingen andre
var at bekomme vachun Begierende sin Svoger Hr. Morten Hans: ville paatage sig det Møye
at være hendes Lauvwærge, hvilches hendis Begier hand og Enhenteret hende. Och blev
saa dernest Jndbemelte forRetning udj bemte. til stædeværende arfvingers Nærværende
forretaget og dermed for d.faret Saaledes som følger.
Registrering.
...
Forretningens ganske boens saa til den Summa 734 rdr. 2 ort 9 sh.
...
Meere krav og afgang Befands icke att være og løber sig saa forskrefne afgang ...
alt til den Summa 108 rdr. 2 ort 7 sh.
hvilket alt fra den Skifteboens Meedel afgaar og bliver Saa igien Udj behold 626 rdr. 2
ort
af hvilchen Beholdning Enchen tilkommer 313 rdr. 1 ort.
...
var det sluttet og paa Retteste maader til Endelighed udførdt och har da Enhver
fordelende saa vel som Arfvingene der var alle myndige sig derefter at Rette og Sit tilkommede
til sig at Annamme, det Enchen med sin Lougverge, haver til Enhver at levere Naar ...
....
hvilket at og Samtlige arfvinger efter Loven tilligemed har at underskrive og forseyle.
Datum Grebstad Ut Supra».
Store deler av de utestående foredringer hos handelsmannen var uviss eller
uerholdelig, og gjelden fungerte dermed som en handelstvang. Den sikret samhandelen for
utrederen, og bandt fiskerbonden til sin kreditor, både i Bergen og lokalt. Selv om gjelden
stadig steg og til slutt måtte avskrives, må det likevel ha vært innkalkulert adskillig fortjeneste til
handelsmannen. I boet etter Morten ble debitorenes samlede gjeld til boet avskrevet med ikke
mindre enn 55 %.","ah1"
"I64497","Sørensen Kiil","Hans","1730","1808","0","samt forligskommissær ligesom og i bygden og skole.","ah1"
"I23206","Tallberg","Dödfött","31 Des 1932","31 Des 1932","0","dödfött","ah1"
"I49436","Taraldsen","Endre","27 Okt 1822","Ett 1885","0","Ancestors: http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I085615&tree=Norway","ah1"
"I37500","Tenggren","Vera Vilhelmina","5 Nov 1898","7 Mar 1961","0","Ogift.","ah1"
"I63528","Thanderz","Alfhild Viola Olivia","7 Feb 1902","3 Jan 1985","0","Ett år senare flyttar Alfhild tillbaka till Örebro. Överkalix AIIa:3c (1920-1929) Bild 1590 / sid 651, och blir lärare i Längbro utanför Örebro. Längbro B:3 (1916-1925) Bild 630 / sid 118 där hon bor i Karlslunds skolhus. Där bor även hennes bror som också är skollärare. Längbro AIIa:5 (1916-1925) Bild 650 / sid 56
Hon gifter om sig med Peter Hales och får barn, hon skiljer sig 1950. Söker man på hennes namn så finner man att 1952 får hon patent i England på en skridsko-kontruktion. http://worldwide.espacenet.com/publicationDetails/biblio?CC=GB&NR=675614. Dottern Brita är tydligen berömd konståkerska och är med i shower vid 14-15 års ålder.
Enligt skilsmässohandlingarna anges att Alfhild vistats en tid i Paris under 1932.
Alfhild flyttar till Stockholm den 1931-12-14 efter hemskillnaden träder i kraft. Troligen har hon i praktiken redan flyttat när flytten skrivs in. Hon bor i Högalid på Folkskolegatan 22, Högalid BI:9 (1931-1931) Bild 660 / sid 323. Hon heter då Malmroti efternamn.
Bara ett par månader efter hemkomsten begär paret hemskillnad i Örebro Häradsrätt, den träder i kraft 1931-11-12 efter den gängse medlingen som sker 1931-09-18. Skilsmässa ansöks sen ett år senare och vinner laga kraft 1932-12-12. I domen om hemskillnad döms Håkan att betala 250 kr i underhåll varje månad tills att skilsmässan träder i kraft.
1934-05-25 skrivs en flyttattest och Alfhild flyttar till Tanger i Marocko, en Hales, Brittisk Post officer nämns som plats hon flyttar till. Det är mannen hon senare gifter sig med och verkar senare bosätta sig i England med Hales. Högalid BIIb:4 (1934-1936) Bild 1160 / sid 108.
Alfhild föds i Närkes Kil 1902 och bor i klockaregården, fader dör 1914 och Alfhild och modern bor kvar, syskonen har redan flyttat.
1923-01-07 Flyttar Alfhild till Överkalix, Överkalix B:5 (1916-1942) Bild 170 / sid 26. Kil AIIa:3 (1921-1930) Bild 3100 / sid 298, Överkalix AIIa:3c (1920-1929) Bild 1590 / sid 651
Alfhild och Håkan återvänder på sommaren 1931, de flyttar in hos Enny på Sturegatan 32 i Örebro.
Alfhild bor och arbetar i Karlslund fram till 1927-02-25 då hon flyttar till Nord Amerika och till Håkan Malmrot.","ah1"
"I55233","Thane of Argyll","Gillebride,","ansl 970","","0","Y","ah1"
"I55433","Thegn in Sussex","Æthelmaer Cild ""the Great"",","Ca 946","Ca 1016","0","Ealdorman in Devonshire.","ah1"
"I58958","Tholander","Claes-Göran David","30 Sep 1953","7 Okt 1989","0","Ogift.","ah1"
"I52252","Tholander","Erik Gösta","11 Okt 1897","27 Okt 1918","0","Ogift.","ah1"
"I30141","Thomasdatter","Bereth Maria","Kal 1782","7 Feb 1868","0","I folketellingen 1865 for Ibestad er det angitt ca. 1776 i Vestlofoten.
Om 1782 er riktig kan hun være født i
","ah1"
"I36195","Thomasen","Kristian Basilius","23 Feb 1892","15 Apr 1974","0","Ogift.","ah1"
"I36197","Thomasen","Olof Edvin","27 Sep 1895","22 Aug 1964","0","Ogift.","ah1"
"I2078","Thomassen Arild","Christen","1691","Ca 1743","0","I 30 år.","ah1"
"I30227","Thomesen","Hans","1725","Ja, ukjent dato","0","1728","ah1"
"I55409","Thordarsson","Ospak","Uppsk 1006","","0","Y","ah1"
"I55209","Thorfinnson","NN","ansl 935","","0","Y","ah1"
"I55209","Thorfinnson","NN","ansl 935","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55211","Thorfinnson","NN","ansl 940","","0","Y","ah1"
"I55211","Thorfinnson","NN","ansl 940","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I55425","Thorleifsson","Sæbjørn","0960","","0","Y","ah1"
"I33226","Thorn","Ernst Gustav","2 Mar 1874","8 Feb 1933","0","Ogift.","ah1"
"I33230","Thorn","Ester Johanna","24 Aug 1885","29 Mai 1976","0","Ogift.","ah1"
"I33227","Thorn","Sigrid Augusta Albina","1 Mar 1877","11 Des 1951","0","Ogift.","ah1"
"I55286","Thorolfsson","Halstein","0875","","0","Y","ah1"
"I42188","Thorsén","Albin Emanuel","8 Sep 1892","6 Apr 1913","0","Ogift.","ah1"
"I55162","Thorsteinsdatter","Thorhild","Uppsk 0878","","0","Y","ah1"
"I55018","Thorsteinsdotter","Unn","Uppsk 0882","","0","Y","ah1"
"I9251","Thostensen Hjemgam","Thosten","","Ca 1664","0","Hjemgam ligger på østsiden av Nedrevannet øst for Fauskevika.
«Arne paa Gimgam» betalte ½ våg fisk i leidangskatt i 1567. Gårdbruker Olluf Olsønn
nevnes fra 1609 til 1612 (på våpentinget i 1609: Spyd & sabel). Gårdbruker «Biørenn
Guttormsønn paa Gimbgamb» nevnes fra 1614 til 1617. Jens Olsøn var også gårdbruker på
Hjemgam, han nevnes fra 1610 til 1652.
Thostenn nevnes på Hjemgam fra 1617 til 1664.
Han hadde følgende barn:
Ca. 1615: Johan[nes](?), til Vatnan, gift med Dorthe, enken etter «Peder i Watten».
Ca. 1625: Niels(?), gift, husmann på Vatnan 1659-1667, flyttet ca. 1670 til Hjemgam.
Ca. 1626: Michel, gift og bosatt på Os.
Ved manntallet i 1663-66 er han antagelig død:
«Skjærstad fjering, Halfue gaarder.
Gaarder:
No 45 - Gymgang schylder 2 Woger.
Opsidere:
Jens Olsen bruger 1 W - er 58 Aar.
Baltzer Christ: bruger 1 W - er 45 Aar».","ah1"
"I9230","Thostensen Os","Michel","","Ca 1700","0","Os ligger på nordøst-siden av Nedrevannet øst for Fauskevika.
«Oluff Olssenn i Aass» betalte ½ pund ifølge leidangsmanntallet i 1567. Gårdbruker
«Zacharias Olssønn i Ouss», muligens hans sønn, nevnes fra 1610 til 1617. Hans sønn, Ørie
(Jørgen) levde fra ca. 1580 til ca. 1670. «Guttorm i Ous» nevnes med spyd og sabel ved
våpentinget i 1609.
Michel kom fra Hjemgam og ble gårdbruker på nabogården Os.
Han hadde følgende barn (minst):
Ca. 1655: Engebor, gift i 1686 med Urbanus Johannesen Lund.
Lisbeth, gift i 1677 med Peder Pedersen Lund.
Ca. 1662: Olle.
Ca. 1663: Dorthe.
Ca. 1670: Anders, gift i 1699 med Ane Olsdatter Vatnan.
1673: Baltzer, gift ca. 1686 med Anne Jacobsdatter Øynes.
1673: «Dom Parmarum holte ieg d.saa Thieneste i Scherstad Kirche.
Blef døbt Michel Tostensøns barn i Oess och kaldet Balser.
Compatres: Hans Klocher, Jens Gemgarn, Hans Hellesen.
Commatres: Inger Hartvigsdatter, Ane i Moen, Lisbeth Olsdatter» (kirkebok nr. 1, uten
folio).
Manntallet fra 1663-66 viser:
«Skjærstad fjering, Halfue gaarder.
Gaarder:
No 44 - Os schylder 1 Wog.
Opsidere:
Jørgen Zacharias: bruger 2 phd F - er 87 aar.
Michel Tostens: bruger 1 phd F - er 38 aar.
Sønner:
Olle Michels: er 2 aar».
Michel døde omkring 1700.
Manntallet for 1701 viser at sønnene nå bruker gården:
«Mandtal Ofuer All Mandskab I Skierstad Meenighed og Saltens Fiering:
Opsiddernis Eller Leilendingens stand og wilkor:
Gemenne Bønder.
Gaardenis Eller Pladsernis Nafne:
Ous.
Opsiddernis Eller Leilendings Nafne:
Baltzar Michels: - 30.
Anders Michelsen - 33.
Deris Sønners Nafne og Huor De findes:
Ingen.
Tieniste Karle eller Drenge:
Ingen».","ah1"
"I38773","Tiberg","David","19 Okt 1886","25 Feb 1976","0","Hos farbrodern Karl Gustaf.","ah1"
"I43384","Tiberg","Ebba Anna Maria","8 Nov 1922","20 Sep 2005","0","Gift Thorén, änka 19/11 2000.","ah1"
"I38769","Tiberg","Ellen Karola","19 Nov 1886","19 Jan 1964","0","Ogift.","ah1"
"I38772","Tiberg","Elsa","11 Mai 1885","30 Jan 1970","0","Hos farbrodern Karl Gustaf.","ah1"
"I38772","Tiberg","Elsa","11 Mai 1885","30 Jan 1970","0","Ogift.","ah1"
"I43383","Tiberg","Rut Ingegerd Maria","31 Okt 1913","16 Mai 1951","0","Ogift.","ah1"
"I38170","Tiderman","Anna Maria","5 Jun 1873","18 Feb 1926","0","Oäkta.","ah1"
"I21754","Tiderman","Per Otto","29 Okt 1847","22 Apr 1913","0","1886 plåtverksarbetare i Degerfors bruk.","ah1"
"I19737","Tillqvist","Hilda","19 Jun 1869","21 Des 1941","0","Oäkta.","ah1"
"I65932","Tjosaas","Olav Bergeton","2 Jul 1920","20 Nov 1944","0","Dato for stadfestelse.","ah1"
"I29153","Tjärnbro","Frida Elisabet","3 Nov 1906","25 Aug 2007","0","Ogift.","ah1"
"I64942","Tobiasen","Thore","1856","Ja, ukjent dato","0","Bruger af et stykke ikke særskilt skyldsat jord.","ah1"
"I16642","Tofeldt","Anna Lovisa","24 Jan 1860","Ja, ukjent dato","0","Från Näverkvarn.","ah1"
"I16641","Tofeldt","Erik Adolf","26 Jun 1858","Ja, ukjent dato","0","Från Karlskoga.","ah1"
"I14320","Tofeldt","Johan August","26 Jul 1845","Ja, ukjent dato","0","Faddrar: bruk. Johannes Josefsson och h h Kajsa Persdotter fr. Tomasbråten.","ah1"
"I7829","Tokesen","Palme","945","13 Nov 1002","0","Myrdet.","ah1"
"I8567","Tolsdotter","Marit","","","0","Marit kallas gammal gumma vid begravningen, förmodligen ej gift.","ah1"
"I8568","Tolsson","Kristman","1638","","0","ett barn begrovs 8 feb 1680 i Lyrestad.","ah1"
"I11332","Tomasdotter","Kerstin","Ca 1594","Ja, ukjent dato","0","Lovade hu Kerstin Tomasdotter uti Gräsmossen att hennes sonsons salig Olof Grelssons änka Gunilla Svensdotter ibidem skall uti sin Kerstins, livstid få bruka tredingen av halva västra Gräsmossen. Men efter bemälte hu Kersstins död skola hennes arvingar hos rätten söka utslag vem av dem bör bliva boendes på hela hennes efterlämnade jordedel.","ah1"
"I10056","Tomasdotter","Marit","Ca 1603","Ja, ukjent dato","0","ca 1624 i Sälsjön, Visnum enligt Kathleen Hedberg.","ah1"
"I27279","Tomasen","Morten Andreas","","Ja, ukjent dato","0","1815","ah1"
"I44743","Tomassen","Nils","1750","13 Mai 1821","0","82 aar","ah1"
"I359","Tommesen","John","27 Aug 1823","8 Mai 1868","0","Hele familjens etnisitet oppgis å være finner.","ah1"
"I55147","Torasson","Hall","Uppsk 0930","","0","Y","ah1"
"I55147","Torasson","Hall","Uppsk 0930","","0","Hall's wife, Tora Moshals' father was Audun.","ah1"
"I6595","Torbensen Gamst","Søren","1733","1802","0","Eiendommen overgikk da til hans sønn Anders.","ah1"
"I6595","Torbensen Gamst","Søren","1733","1802","0","Han fikk skjøte på eiendommen, matr. nr. 21, i 1787 og var den første sjøleier av eiendommen.","ah1"
"I8015","Torbergsen Giske","Ogmund","","1045","0","Ogmund døde før sin far, dvs. tidligere enn 1050. Han var ikke lendermann.
Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtt saga:
4. Svein het en mann, sønn til Harald Flette, dansk av ætt. Han var en veldig viking og en stor stridsmann, djerv som noen, en ættestor mann i sitt land. Han hadde vært med kong Håkon. Da Håkon var død, hadde Steigar-Tore ingen tro på at han kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, om han fikk makt over hele landet, på grunn av det han hadde gjort, og den motstand han hadde satt i verk mot kong Magnus. Så la Tore og Svein og deres venner opp råd, som etterpå fikk framgang, de reiste en flokk med den hjelp og det store mannskapet Tore hadde. Men fordi Tore da var en gammel og tungfør mann, tok Svein styringen over flokken og høvdingnavn. Denne planen var flere høvdinger med på. Den gjeveste av dem var Egil, sønn til Aslak fra Folland (i Kvernes på Nordmøre). Egil var lendmann, han var gift med Ingebjørg, datter til Ogmund Torbergsson og søster til Skofte fra Giske. Skjalg het en rik og mektig mann, som også kom med i flokken. ...","ah1"
"I8136","Tordsdatter","Rannveig","","Ja, ukjent dato","0","Rannveig var kong Svend II Estridssons frille.
Hun var muligens mor til kong Erik Ejegod av Danmark. Rannveig var i alle fall mor til Ingerid Svendsdatter.","ah1"
"I8138","Tordsdatter d e på Aurland","Rannveig","","Ja, ukjent dato","0","Rannveig levde antagelig omkring 980.","ah1"
"I55365","Tordsdatter på Aurland","Ranveig","0935","","0","Y","ah1"
"I6823","Tordsøn Benkestok","Trond","Ca 1415","Ett 1472","0","Siste gang nevnt 1472.","ah1"
"I6820","Tordsøn Benkestok","Trond","Ca 1490","14 Feb 1558","0","Trond hører vi først om som en av Olav Engelbrektssons nære menn, og utfører militære oppdrag for Erkebispen.I forbindelse med Reformasjonen og Erkebiskop Olav`s fall, skifter han side ,og sverger Kongen troskap
Trond gjør en rask framgang som Kongens mann. I 1541 får han brev på Meløy kirkes gods,
Og etter dette skriver han seg til Meløy, som blir slektens Setegård.
Trond får flere landområder i len av Kongen , og i 1555 sitter han som konstituer fogd på
Bergenhus. .Trond dør tre år senere i sin datters bryllup.
Herre til Meløy i Nordland, Jordanger i Sogn og Hananger i Ryfylke, ble 1523 forlenet med Lærdal, 1529 med Herjedalen og 1547 med Sunnmøre len.","ah1"
"I6820","Tordsøn Benkestok","Trond","Ca 1490","14 Feb 1558","0","Alternativt fødselssted er haraldseid..skjold Rogaland ca 1487
Rådøy Prestegjeld i Helgeland, Joranger i Hafslo og Hannanger i Vanse. Trond var 1555 fogd på Bergenshus.
Trond Tordsson Benkestok var mest truleg ikkje født på Meløy, etter
som han i vaksen alder, som den fyrste i ætta fikk brev på Meløy. Før dette
hadde ætta (og han sjølv) tilhald i Sogn.
Trond Tordsson var ikkje son av Tord Benkestok og Anna
Flemming ""Bosdatter"". Dette er ein gammel konstruksjon som vart
tilbakevist allerede i 1932 av den kjente genealogen Henning Sollied.
> Barn: Jon, Tord, Adelise, Kristine, Brynnilda.
>* Kristine Trondsdtr. Benkestok (ca.1530-21.02.1572) var gift med Aksel
>Henrikson Güntersberg (-1588).
> Barn: Margrethe, Sofie, Magdalena, Anna, Inger, Sidsele, Henrik,
> Henrik, Trond, Trond.
Sysselmann i Lærdal","ah1"
"I55149","Toresdatter Bjarkøy","Sigrid","Uppsk 0980","","0","Y","ah1"
"I8930","Toresdotter","Elin","5 Apr 1822","27 Jan 1899","0","Ogift.","ah1"
"I8930","Toresdotter","Elin","5 Apr 1822","27 Jan 1899","0","28 maj 1822","ah1"
"I8941","Toresdotter","Gertrud","26 Aug 1826","10 Des 1892","0","Ogift.","ah1"
"I8370","Toresdotter","Ingeborg","","16 Jun 1792","0","änka","ah1"
"I8735","Toresdotter","Ingegärd","","2 Sep 1756","0","havande, hastigt brådöd på logen där hon tröskade","ah1"
"I40305","Toresson","Greta","2 Sep 1898","15 Jul 1988","0","Ogift.","ah1"
"I8594","Toresson","Lars","1628","","0","Beskrivs som gammal bonde i begravningsboken.","ah1"
"I40304","Toresson","Magnus Ferdinand","23 Jul 1895","12 Aug 1960","0","Ogift.","ah1"
"I8815","Toresson","Måns","","11 Jul 1771","0","förstoppning","ah1"
"I55155","Torfinnsson, Earl of Orkney","Lodve (Hlodvir)","ansl 922","988","0","He was the last surviving son (of 5) of Thorfinn Skull-Splitter. We know little of his reing, but had 2 daughters and a son, Sigurd, who succeeded him. Lofve's wife, Eithne was a daughter of Cerball Kjarvall, King of Ossory.","ah1"
"I55156","Torfinnsson, Earl of Orkney","Pål I","","1099","0","Pål (or Paul) was the elder son of Thorfin the Mighty and shared the kingdom of the Orkneys with his brother Erlend after their father's death. They ruled together quite congenially until their children became old enough to get involved in politics. It came to be that Paul's son, Haakon was eventually banished from the Orkneys (1093) and he stayed in Sweden and Norway for the next few years. It was the visits from Haakon that eventually persuaded King Magnus of Norway to install his own son, Sigurd (to become known as Sigurd Jorsalafari - the Crusader) as King of the Orkneys.","ah1"
"I8141","Torgilsson","Ulv","Ca 0998","1027","0","På vei hjem fra Østersjøtoget i 1022 kom det til forsoning mellom Knud den Mektige og Torkil den Høye, som ble innsatt som stattholder i Danmark. Få år senere døde Torkil, og den engelske stormannen Wulfsige, som var gift med Knuds halvsøster Estrid, overtok som stattholder under navnet Ulv Jarl. Hans far var angelsakseren Sprakling, etter islandske kilder, Torgils Sprakelegg. I brev fra Knud den Mektiges tid nevnes Ulv og hans bror Eilif som jarler i England. Ulv var nest kong Knud den mektigste mann i Danmark.
Under et sjakkspill kom han i trette med Knud. Han ble deretter drept i Luciuskirken i Roskilde ca. 1026 av hirdmannen Ivar Hvide på Knud den Mektiges befaling.
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
«134. Det er sagt før at kong Olav var øst i Sarpsborg den vinteren Knut den mektige satt i Danmark. Anund sveakonge red omkring i Vester-Götland den vinteren og hadde mer enn tretti hundre (3 600) mann. Det gikk menn og sendebud mellom ham og kong Olav; de satte hverandre stevne så de skulle møtes ved Konghelle om våren. Møtet ble utsatt av den grunn at de ville vite hva kong Knut hadde fore før de møttes. Da det led på våren, gjorde kong Knut seg ferdig med hæren til å reise vest til England; han satte Hordaknut, sønn sin, igjen i Danmark, og satte Ulv jarl, sønn til Torgils Sprakalegg, hos ham. Ulv var gift med Astrid, datter til kong Svein og søster til Knut den mektige, deres sønn var Svein som siden ble konge i Danmark. Ulv jarl var en stor og mektig mann. ...»","ah1"
"I7944","Torkildsdotter","Gyda","1000","Ett 1067","0","Gyda flyktet i 1067 til en klippeøy i Bristolfjorden sammen med flere høvdinger. Hun måtte så flykte videre til St. Omer i Flandern, hvor hun døde.","ah1"
"I8004","Torkjellsdatter Fugl","Sigrid","1120","Ett 1150","0","Sigrid var en storlagt kvinne som vakte oppsikt. En gang førte hun selv et langskip til Bergen. Da hun skulle reise hjem, sto kong Øystein Haraldsson på bryggen og lot skalden Einar Skulesson kvede et vers til hennes ære. Dette skjedde i 1150 elle noe tidligere.
Sigrid var gift første gang med Pål på Aure i Søkkelven.
Også kalt Eldrid Jonsdatter.","ah1"
"I9212","Torleifsen Strømmen","Kiel","Ca 1639","Før 1708","0","Strømsgaarden ble kalt «Strømmen», skrives «Strømmen med Strømsfiord» i 1723.
Stedet har navn etter «Rystrømmen», det trange seilløp mellom Ryøya og Kvaløya. I følge O.
Rygh brukes Strømmen også som grendenavn for gnr. 57 - 62. Strømsfjord som nevnes i 1723
har vel egentlig betegnet bukten i Kvaløya hvor Voldelven renner ut.
Kiel var antagelig sønn til Torleif Pedersen på Storslett som ligger på Kvaløya nord-vest
for Kvitfjellet nær Hillesøy kirke. «Kield Tolefsøn - 18 Aar» føres under Storslett som sønn til
«Enchen Marith Christophersd:».
Manntallet i 1701 oppgir:
«Ellers findes Effterskrefne J Hillisøe Tingsted som Hører Til Tromsøe Menighed:
...
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilk:
Hielper Sig Noggenlunde af Sin Jord: med Noggen Credit fra Bergen:
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Strømmen med Strømsfiord.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
Kiel Torlufs: - 62.
Sønnernis Nafne: - Deris Alder:
Christopher Kiels: - 12.
Lars Kiels: - 10.
Simen Kiels: - 3.
Torluf Kiels: - 6.»
I tillegg til sønnene var det fire drenger på gården, 28, 25, 22 og 20 år gamle.
Kiel døde antagelig før 1708. Ved skiftet etter hans hustrus 2. mann som ble avholdt på
Strømsjord 17.07.1713 ble det henvist til et skiftebrev oppsatt etter Kiels bortgang. Dette
er ikke funnet i skifteprotokollen for tidsrummet 21.05.1690 - 19.05.1713. I protokollen
er det imidlertid tilføyet på tittelbladet:
«Intet Skifte indført i tiden 1700 ?/5 - 1707 23/5».
-->>«Enkemand Erland Kielsen Strømmen» døde i 1808, 79 år gammel, og var altså født
ca. 1729.","ah1"
"I48605","Torleifsson","Hallstein","1272","1345","0","Flyttade omkring 1295 från Isle of Man, England till Norge.
Vidsträckta uppdrag redan vid 1300-talets ingång.
Riksråd 1303-1324.
Blev syssloman i Jämtland 1326. (Skuncke)
Källa: Boken om ""Skanckeätten 1995 av Roger de Robelin"".
Teorin om Jämtlands-Skanckes eventuella anknytning till kungahuset på Isle of Man bygger på forskningar gjorda av Barney Young på Isle of Man. Hallsten är att betrakta som nyckelpersonen i denna forskning. Jämtlandsätten inkom sannolikt från Danmark till Norge. Med hänsyn till ättevapnet och kända hjälmprydnader har den eventuellt sitt äldsta ursprung från en släktgrupp i Pommern, som redan på 1300-talet förde lika skanckevapen.
Från omkring 1700 är den kvarvarande delen av ätten i Jämtland, med hänsyn till levnadsomständigheter, att betrakta som en renodlad bondesläkt. Sid 384.
Hallsten levde ännu 1345, känd första gången i två diplom 1303, det ena då han tillsammans med riddaren Audun Vigleiksson kungör för Verdalsborna i kungens ( Håkon VI, Magnus Lagaböters son) (Det var väl Håkon V, som var Magnus Lagabötes son, PW) namn en dom och det andra där han med riksråden baron Bjarne Erlingsson till Bjarköy, baron Erling Amundsson och baron Snare Aslaksson har uppdraget att fullfölja domen.
Han var riddare och norskt riksråd senast 1303, nämnd syssloman i Jämtland. Hans sätesgård var Egge i Tröndelagen.
Enligt bevarat sigill från 1303 förde hans Isle of Man's kungavapen med 3 avhuggna böjda skankar förenade i trepass och ordnade motsols.
Gift före 1300 med Sigrid Håkonsdotter.
Hallsten skänkte 2 pund jordagods till Trondenes kirke för Sigrid Håkonsdotters själ. (Sigrid var gift först med Ogmund Guttormsson, med vilken hon hade sonen Olaf Ogmundsson). Sigrid hade en syster Cecilia, som 1363 instiftar en själamässa för henne och hennes son Olaf.
Källa: Skancke-ätten av Herje Skuncke 1978.
Det är forskarna Carl Ruben Carlsson, G.V.C. Young på Isle of Man och Sven Gaute Barfoth, som med gemensamma ansträngningar kommit fram till ett resultat, som i stort ger besked att släkten Skancke i själva verket är en gren av Isle of Man's kungahus och att den grundades i Sverige och Norge i och med att Hallsten Torleifsson och hans mor prinsessan Magnhild i slutet av 1200-talet emigrerade från Isle of Man och bosatte sig i Norge.","ah1"
"I56411","Torner","Henrik","","Ja, ukjent dato","0","Omtalas i ett hammartingsprotokoll 2/11 1660. Är möjligen identisk med den ""Henrich pannemakare, fransos"" som fanns i Kroppa bruk åtminstone 1628-35. Kan vara son eller bror till Servas Tourneur.","ah1"
"I15912","Torpman","Kristina Lovisa","25 Aug 1860","27 Aug 1932","0","Ogift.","ah1"
"I55158","Torsteinsdatter","Groa","ansl 872","","0","Y","ah1"
"I55159","Torsteinsdatter","Osk","Ca 0869","","0","Y","ah1"
"I55161","Torsteinsdatter","Torgerd (Thorgerd)","Uppsk 0874","","0","Y","ah1"
"I55161","Torsteinsdatter","Torgerd (Thorgerd)","Uppsk 0874","","0","After her first husband, Koll's death, she wanted to travel and left Iceland for Norway, where she married Herjolf, a respected land owner. After Herjolf died, she left her son Hrut Herjolfson in Norway and went to Iceland to see her older son, Hoskuld. There she died and was buried.","ah1"
"I55163","Torsteinsdatter","Vigdis","Uppsk 0885","","0","Y","ah1"
"I55163","Torsteinsdatter","Vigdis","Uppsk 0885","","0","Her descendants are the people of Hofdi in Eyafjord, Iceland.","ah1"
"I8020","Torsteinsdatter Galge","Tora","","","0","Levde 980.","ah1"
"I55165","Torsteinsson","Olav (Ólafur) ""Feilan""","0870","0918","0","After the death of his father, Thorstein, during a battle with the scots, Olav's grandmother, Aud, gathered up certain friends and family from the Hebrides where they lived and set sail for Iceland. Olav became the ancestor of many in Iceland.","ah1"
"I55164","Torsteinsson Galge","Amund","Uppsk 0985","","0","Y","ah1"
"I55376","Torsteinsson Galge","Amund","Uppsk 985","","0","Y","ah1"
"I9523","Torstensdotter","Annika","1686","","0","11. dec 1757 begravs hustru Annika Torjesdotter, död i Ljunggården, Visnum av vattusot, 75 år gammal.","ah1"
"I7654","Torstensdotter","Elin","1675","18 Mar 1763","0","1674","ah1"
"I4463","Torstensen","Johannes","15 Jan 1882","1939","0","Dato for stadfestelse.","ah1"
"I4464","Torstensen","Orvin","","","0","ulykkshendelse","ah1"
"I8435","Torstensson","Per","1637","","0","minst","ah1"
"I8009","Torstigsen","Skule","Uppsk 1052","Ja, ukjent dato","0","Skule var sønn til Toste Jarl som var bror til kong Harald Gudinesson i England. Skule var med den norske flåte som etter Harald Hardrådes fall i slaget ved Stanford Bro i 1066 vendte fra England tilbake til Norge. Han regnes som Reinsættens stamfar.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
98. Olav, sønn til kong Harald, styrte bort fra England med hæren sin. De seilte ut fra Ravnsør (Ravenseer) og kom om høsten til Orknøyene. Der fikk de høre at Maria, datter til kong Harald Sigurdsson, hadde fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald falt. Olav ble der om vinteren. Men sommeren etter fór kong Olav øst til Norge, der ble han så tatt til konge sammen med Magnus, sin bror. Dronning Ellisiv dro østover sammen med Olav, sin stesønn, og Ingegjerd hennes datter fulgte også med. Da kom også Skule sammen med Olav vestfra over havet, han som siden ble kalt Kongs-fostre, og Kjetil Krok, hans bror. De var begge gjeve og ættstore menn fra England, og begge var uvanlig kloke, og kjære venner til kongen. Kjetil Krok fór nord til Hålogaland; kong Olav fikk et godt giftermål i stand for ham, og fra ham er det kommet mye storfolk. Skule Kongs-fostre var en klok og kraftig mann og så vakker som noen. Han ble styresmann i hirden til kong Olav og talte på tingene; sammen med kongen greidde han med hele landsstyringen.
Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,Ð sa han, ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.Ð Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.
Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Gutttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.Ð
Han fikk også godset Rein (nå Reinskloster) på Fosen i Sør-Trøndelag.","ah1"
"I243","Tostensen","Jon","1680","","0","1743","ah1"
"I9195","Tostensen Selnes","Hans","Ca 1657","1731","0","Ved manntallet i 1663-66 bodde Hans hos sin far på Selnes i Ullsfjorden. Han var da 5 år gammel.
I 1701 har Hans overtatt Selnes. Manntallet oppgir:
«Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe Tingsted:
...
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
Hielper Sig temmelig - er Creditert fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Selnes.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
Hans Tostens: - 44.
Sønnernis Nafne: - Deris Alder:
Tosten Hans: - 8.
Hans Hans: - 4.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Fostersøn Abel Elies: - 6.
Morten Hans: - 24.
Tosten Tostens: - 19.
Jens Tostens: - 12».
Ved manntallet i 1701 utgjorde de ca. 100 familier i nåværende Karlsøy kommune som
tilhørte almuen eller fiskerbondegruppa 83 % av befolkningen. Dette var likevel ingen ensartet
gruppe. Her var store variasjoner i økonomisk standard, fra 3 velstående utrederfamilier på
Sør-Grøttøy, Vannereid og Selnes, til rene fattigfolk. Gruppa omfattet også 3 ugifte, økonomisk
selvstendige folk med yrkesfiske som levevei, såkalte selvfosterkarer. Manntallet omfattet
menn og gutter fra 1 år og oppover. Kvinner kom med bare som enker, og da uten navn og
alder. Bare 4 er oppført, alle av overklassefamilie. De fattige enkene hadde enten giftet seg
igjen, eller oppløst husholdet.
En betraktelig utvidelse av drengeholdet skjedde i tiden fram til 1701. I manntallet finner
vi 94 drenger og fostersønner over 14 år, fordelt på 40 hushold. Mens det i 1645 var drenger i
8 % av husholdene, og i 1666 i 18 %, var det nå drenger i 33 % av husholdene, altså hvert
tredje hushold. Det må bety en helt ny husholdsstruktur, der leid arbeidshjelp (innbefattet
arbeidsføre fostergutter) var blitt stadig vanligere. I 1699 var tallet på skattedrenger til
sammenligning bare 11. Det som eventuelt fantes av slike drenger i 1701 er naturligvis med i
manntalls-tallene. Likevel var antallet drenger i husholdene ujevnt fordelt, med variasjoner fra 1
til 9. I 21 hushold var det 1 dreng, 7 hadde 2, mens de resterende 12 hadde mellom 3 og 9,
med gjennomsnitt på 5. Hovedmassen fordelte seg da også fortsatt på overklassen, især
knyttet til jekteleiene og handelstedene: Nord-Grunnfjord (9), Kvitnes (8), Bakkeby (6),
Nordeidet (7), Hansnes (5), Bratrein (5), Søreidet (4), Karlsøy (3) og Helgøy (3). Skogsfjord,
Rødgammen, Bårset og Nordskar hadde alle 2. Forvalterens ettermann i Langsund hadde 2,
og prestene 2-3 hver. 3 velstående utredere på Vannereid, Sør- Grøttøy og Selnes hadde
2-3 hver. Heile 77 % av drengeholdet var knyttet til handel, utredning og øvrighet (72 drenger).
Trolig var det nå stort sett slutt med de rene utrorsdrengene, bortsett fra kanskje de 3
drengene i Sør-Grøttøy og de 3 på Vannereid, foruten viselagmann Gjert Langes 3
utrorsdrenger på Karlsøy. Som i 1666 var fjerdedelen av drengene (24) over 30 år, 10 av dem
var over 40, og flere over 60. Mange lå også like under 30-års grensen. Selv om det fantes
bygselledige gårder, tyder dette på at det var blitt vanskeligere for ubemidlede folk å etablere
seg med familie og gård. Å være gårdsdreng har altså vært et alternativ for ubemidlede
ungdommer til å stifte familie, selv om noen få eksempler også tyder på gifte drenger. Det
økonomiske overskuddet fra det kommersielle fisket som utrorsdrengene hadde hatt adgang til,
eksisterte ikke lenger
Selnes hadde i 1723 en landskyld på 2 pund [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72
bismermerker]:
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hælgøe Tingsted»:
«Nummer:
10.
Gaarde Nafne:
Selnes.
Opsidders Tall:
1 opsider.
Proprietairs og BøxleRaadig:
Baron de Pettersen.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmænd.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen Fischeri.
Situation og Beleilighed:
Tungvunden og udslotte.
Sæd:
Saaer icke.
Korn aufling:
Aufler icke.
Heste og Creature:
1 Hæst - 7 Kiør - 16 Sourer - 8 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul:
0 - 2 - 0 [W: - Pd: - Mark].
Forhøied:
0 - 2 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
Hans Tostens:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
0 - 2 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
0 - 32».","ah1"
"I7934","Tostesson","Ulv","930","Ett 948","0","Snorre lämnar i sin mer utförliga saga om Olaf 'den helige' som styrker Sigrid 'Storrådas' anknytning till Västergötland och som dessutom kan tyda på att hon haft sina rötter där; hon var syster till Ulf, far till Ragnvald Jarl, alltså den Ragnvald som var hövding i Västergötland, då Sigvat skald kom dit den där kvällen hösten år 1018. Jarlen skulle då ha varit Sigrids brorson och därmed kusin till Olof 'Skötkonung'. (Källa: Svitjod, Mats G. Larsson).","ah1"
"I54041","Totilsdotter","Elin","Ca 1065","31 Jul 1140","0"," och 1087-1110, den heliga änkan","ah1"
"I54041","Totilsdotter","Elin","Ca 1065","31 Jul 1140","0","På väg till invigningen av Götene kyrka.","ah1"
"I6825","Trondsøn Benkestok","Anders","Ca 1455","Ja, ukjent dato","0","Student i 1480 v/ Rostok univesitet, senere kanik og øconomus capitalus i Trondheim.","ah1"
"I6819","Trondsøn Benkestok","Jon","1530","1598","0","1525","ah1"
"I6819","Trondsøn Benkestok","Jon","1530","1598","0","før 1593","ah1"
"I6819","Trondsøn Benkestok","Jon","1530","1598","0","Benkestokk-slekta skal ha fått sitt navn ved at stamfaren, Tord, reddet livet til kong Erik, da han var forfulgt av fiender, ved å velte en benkestokk over ham. Til takk herfor ble han adlet med navnet Benkestok. Hans sønn Trond Benkestok var herre til Talgø i Ryfylke og ble riksråd 1444. Siste gang nevnt 1472. Han var gift med Brynhild, datter av Torleif av Melø og hustru Ingeborg. Hennes far er ikke nevnt, men hennes mor, Ulfhild, var datter av adelsmannen Jon Smør, som var kongelig ombudsman i Bergen. Han var sønn av Hallvard Jonsen Smør, fehirde (skattmester) i Oslo, død 1391, sønn av Jon Ragnvaldsen Smør, riksråd og ridder, død 1305. Trond Benkestok, fødd 1490, herre til Meløy i Nordland, Jordanger i Sogn og Hananger i Ryfylke, ble 1523 forlenet med Lærdal, 1529 med Herjedalen og 1547 med Sunnmøre len, 1555 fogd i Bergenhus, d. 14 februar 1558. G m Anna Jonsdatter Haar, f 1510, d 27 november 1569. Sønnen Jon Benkestok var gift med Birgitte Nilsdatter, d 1592. Hun var uadelig og Jon mistet således sitt adelspatent.","ah1"
"I6597","Trondsøn Benkestok","Tord","1375","Ja, ukjent dato","0","Tord reddet livet til kong Erik, da han var forfulgt av fiender, ved å velte en benkestokk over ham. Til takk herfor ble han adlet med navnet Benkestok.
Benkestokk rapporten opererer med følgende forfedre til Tord. Far Trond. Bestefar Tord. Men her er alt usikkert. Før de kom til Bergen oppholdt slekten seg i Bohuslän -- ca ei mil fra Uddevalla..","ah1"
"I43979","Trumberg","Gulli Alva Maria","24 Okt 1917","5 Des 1976","0","Ogift.","ah1"
"I8022","Trygvesdatter","Astrid","","Ja, ukjent dato","0","Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
(Om at bøndene skulle ta ved kristendommen i Rogaland.)
56. Kong Olav dro til Gulating med hæren, for bøndene hadde sendt bud til ham at de ville svare på saken der. Da begge parter var kommet til tinget, ville kongen først ha en samtale med høvdingene i landet. Da alle var kommet til stede, kom kongen fram med ærendet sitt; han ba dem ta imot dåpen, slik som han hadde bydd dem. Da sa Olmod Gamle: Vi frender har talt om denne saken med hverandre, og alle vi kommer til å holde sammen om ett råd. Hvis det er så, konge, at du tenker å tvinge oss frender til slikt som å bryte med lovene våre, og om du vil bryte oss under deg med noen slags tvang, da kommer vi til å stå imot deg av all vår makt, og så får den seire som skjebnen vil. Men om du, konge, ville gjøre oss så vel og gi oss frender noe til gjengjeld, som kunne være til nytte for oss, da vil vi gå over til deg alle sammen, og love deg vår tjeneste fullt og helt. Kongen sa: Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt? Da sa Olmod: Det var for det første om du ville gifte Astrid, søster din, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av. Kong Olav sa han syntes dette var rimelig, og at det visst var et godt gifte; han sa at Erling var av god ætt og så ut til å være en gild kar; men han sa også at Astrid selv måtte svare på dette. Kongen talte om dette med søsteren. Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster, sa hun, når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte. Og så sluttet samtalen for den gang.
57. Kong Olav lot ta en hauk som Astrid eide, og lot alle fjærene plukke av den, og så sendte han den til henne. Da sa Astrid: Nå er bror min vill. Så reiste hun seg og gikk til kongen, han bød henne velkommen. Astrid talte nå, hun sa hun ville kongen skulle rå og gifte henne med hvem han ville. Jeg har tenkt, sa kongen, jeg skulle få makt til å gjøre den mann jeg ville til høvding her i landet. Så lot kongen Olmod og Erling og alle de frendene kalle til seg til en samtale. Der ble talt om frieriet, og det endte med at Astrid ble festet til Erling.
Nå lot kongen sette ting, og bød bøndene å la seg kristne, da var Olmod og Erling de første til å tale kongens sak i dette, og alle frendene deres gikk med dem. Ingen trøstet seg nå til å tale imot, og så ble hele denne tingalmuen døpt og kristnet.
58. Erling Skjalgsson holdt bryllup om sommeren, og dit kom det en svær mengde mennesker. Kong Olav var der også. Da tilbød kongen å gi Erling jarlsnavn. Erling svarte slik: Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få ta imot det av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet. Det lovte kongen ham. Og da de skiltes, ga kong Olav land til Erling, mågen sin, nord fra Sognsjø og øst til Lindesnes, på samme vilkår som Harald Hårfagre hadde gitt sønnene sine, og som før er skrevet.
Høvdingverdigheten på Vestlandet var vel etablert, herse kaltes en høvding ofte her.","ah1"
"I7828","Trylle","Toke","Ca 975","","0","England. Ridder. N.
1035 og 42. Er måske far til Skjalm Hvide ? Er måske
nævnt på en runesten i London ?","ah1"
"I54107","Trätälja","Olof","630","690","0","Kung av Svealand 620-630, Hövding Vestfold 630-685","ah1"
"I13936","Tyresson","Olof","14 Jan 1766","23 Aug 1842","0","Änkling.","ah1"
"I9028","Tyresson","Per","30 Jun 1753","21 Nov 1830","0","Föderådsman.","ah1"
"I9028","Tyresson","Per","30 Jun 1753","21 Nov 1830","0","Thoresson i sockenstämmoprotokoll 1812.","ah1"
"I12334","Töresson","Lars","Ett 1580","Ja, ukjent dato","0","1610 är det 2 hushåll i Krigsmansbo, knekten Lars är den enda som är uppförd med namn.
1626 är det en skattskyldig i Krigsmansbo, Lars.","ah1"
"I74201","Törnqvist","Arne Henry","27 Okt 1924","17 Mar 2016","0","Kanrer 1975.","ah1"
"I44136","Törnqvist","Fritz Herman Valfrid","19 Mai 1888","24 Jul 1911","0","äggvita","ah1"
"I31673","Törnqvist","Johan Sigfrid","24 Sep 1886","31 Okt 1939","0","gift","ah1"
"I44130","Törnqvist","Karl Johan","16 Apr 1875","7 Jul 1956","0","Oäkta.","ah1"
"I44153","Törnqvist","Karl Rikard","18 Apr 1894","21 Jun 1967","0","Oäkta.","ah1"
"I54340","Uddesson","Matts","Ca 1300","Ja, ukjent dato","0","Matts Uddsson köpte, tillsammans med sin far Odd Brudsson, Glottra i Runtuna Rönö hd 1296 av Knut Abjörnsson som senare blev svärfader till Matts. Odd Brudsson nämns som Magister.","ah1"
"I55010","Ufugsdotter","Gudbjørg","","","0","Y","ah1"
"I6824","Ulfhildesdatter Smør","Ingeborg","Ca 1400","Ett 1472","0","1404","ah1"
"I54583","Ulfsdotter","Sigrid","","Ett 1327","0","Hon överlevde sin man. Enligt en uppgift från ett av henne beseglat, numera förlorat brev av år 1327, förde hon en sparre i vapnet. Troligen dotter av Ulf Abjörnsson Sparre.","ah1"
"I7943","Ulvnadsson","Godwin","","15 Apr 1053","0","Gudine (Godwin) var en anglosaksisk stormann. Han nevnes alt i 1018 som jarl av Wessex under Knud den Store av Danmark. Det kom imidlertid til åpen strid mellom Knud og Gudine i 1051. Han ble dømt til landflyktighet, men vendte tilbake allerede året etter og tiltvang seg atter sine jarledømmer.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
75. Edvard Adalrådsson var konge i England etter Hordaknut, sin bror. Han ble kalt Edvard den gode (Edward Confessor, 1042-1066), og det var han også. Mor til kong Edvard var dronning Emma, datter til Rikard Rude-jarl (i Rouen). Hennes bror var Robert jarl, far til Viljalm Bastard (Wilhelm Erobreren), som da var hertug i Ruda i Normandi. Kong Edvard var gift med dronning Gyda, datter til jarlen Gudine (Godwin) Ulvnadsson. Brødrene til Gyda var Toste jarl - han var eldst -, den andre var Morukåre jarl, den tredje Valtjov jarl, den fjerde Svein jarl, den femte Harald - han var yngst. Han vokste opp i kong Edvards hird og var hans fostersønn; kongen elsket ham overmåte høyt og regnet ham som sin egen sønn, for kongen hadde ikke barn selv.","ah1"
"I66220","Urania","Christina","","","0","Dog ung.","ah1"
"I66221","Urania","Magdalena","","","0","Död vid 15 års ålder.","ah1"
"I66315","Uranius","Christophorus Nicolai","Uppsk 1616","19 Jul 1687","0","Fältpredikant under tyska kriget. Komminister i Grava 1650 och i Älvdalen 1652 samt i Övra och Nedra Ullerud 1671.","ah1"
"I66217","Uranius","Erik","","","0","Död som student.","ah1"
"I9231","Urbanusen Andsnes","Mogens","Ca 1680","Ca 1770","0","Bodde til dess i Lund, Skjerstad, Salten (NO).","ah1"
"I9231","Urbanusen Andsnes","Mogens","Ca 1680","Ca 1770","0","Mogens flyttet nordover fra Lund i Salten til Andsnes i Malangen i 1717.
I 1723 var Mogens bruker på Andsnes sammen med sin svigerfar, Nils Pedersen, som
var bruker på Andsnes fra 1691 til 1737. Ole Olsen var også bruker på gården fra 1705 til
1723. Eiendommen hadde en landskyld på en våg og tilhørte Tromsø hovedkirke og prest til
like deling. Gården hadde ved matrikuleringen i 1723 fornøden brenneved, ingen kvern, men
lå beleilig til fiskeri, var lettvunnen, men grunnlendt, og hadde bakli. Utsenden var 1 tønne
bygg, avlingen 1½ tønne bygg, buskapen var på 12 kyr, 24 sauer, 12 geiter og 2 hester.
Mogens brukte 12 merker og betalte 8 shilling i skatt. Olle brukte 1 pund og Niels 1 pund 12
merker (½ våg).
Han og hans svoger var «postbønder». De hadde ansvaret for å bringe posten videre
nordover til Rafnefjord (Berg), senere til Langnes, og sørover til Tennskjær. De fikk
henholdsvis 1 pund 12 mark og ett pund årlig for å gjøre denne postføringen (lønn i 1720).
Tiende av fisk hadde vært betalt fra gammelt av, og den ble fordelt slik at 1/3 tilfalt
kongen, 1/3 bispen og 1/3 kirken på stedet. Det hadde vært meget strid om
tiendeinnkrevingen i 1760-årene mellom trondhjemsborgerne, som ville være kvitt umaken, og
de tiendeberettigede i Tromsø fogderi, prosten i Tromsø og proprietæren på Irgens-godset.
Striden endte med at borgerne slapp oppkrevingen, og at bøndene i Tromsø fogderi ble fritatt
for å svare kongetiende. Men når de fisket i Senjens fogderi, måtte de svare tiende på like fot
med almuen der.
Hvordan lottene ved fisket har falt ut i eldre tid, er det ikke godt å få rede på.
Tiende-listene gir oss av og til beskjed om hva den enkelte fisker på skipet har solgt til
forskjellige oppkjøpere (trondhjemsborgere), men det kan jo godt være bare en del av årets
fangst. I 1720 har således Niels Monsen Furøen skipet 6 våger finnmarksfisk med fogden
Tønders jekt til siste stevne i Bergen. Et skifte fra Kirkevik i 1752 viser en beholdning på 6
våger sei. I 1765 har Mons Urbanussen Andsnes solgt 1 våg sei, og Per Nielsen Andsnes 4
våger sei, Ole Ingebrigtsen Kirkevik 1 våg og 7 merker råskjær, Hans Andersen Bakkeby 2
bismerpund råskjær, Niels Larsen Nordby 8 våger råfisk og 5 våger sei, alt levert til
borgerenken Madame Moursund på Bentsjord. En annen fortegnelse uten underskrift forteller
at borgeren (antagelig J. Colban i Laukvik) har kjøpt 30 våger torsk av Jens Jensen Spildra og
10 våger råtorsk av Niels Monsen Lanes ute i Hekkingen. Dette er bare sparsomme og
ufullstendige tall, men de gir oss da et glimt av den enkelte manns fiskedrett og handel i eldre
tid.
Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 3 Ansnæs.
Mænd og Hu: Nafne:
Peder Nils:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Hans Fridrichs:
Olle Ols:
Anne Erichsd:
Ingebor Peders:
Contribuernes Antal: 1.
Mons Urbanus:
Børn og tienstefolk som faar 10 dr. løn:
Søren Mons:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Johannes Mons:
Kristen Mons:
Elen Za..d:
Anne Arnesd:
Contribuernes Antal: 2».
Mogens var bruker av Andsnes frem til 1769. Han oppgis da å være 89 år gammel i et
«Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi
Tall d: 15. aug: 1769»:
«Gaardernes Nafne:
Ansnæs
Brukarar og koner:
Peder Nils: - 69 [år]
Born:
Nils Peders: - 25, Martha Pedersd. - 20
Tenarar:
Anne Erichsd. - 70, Nils Nils. - 5
Brukarar og koner:
Ole Ols: - 31 og Hst: Ingebor Pedersd. - 21
Born:
Peder Ols. - ½
Brukarar og koner:
Mon Urbanus. - 89
Born:
Søren Mons. - 42, Johannes - 33, Kristen - 31, Nils Johannes. - 11
Tenarar:
Ingebor Jensd. - 34, Berith Andersd. - 21».","ah1"
"I35212","Utter","","","30 Jun 1734","0","Varken kön, ålder eller namn angivet.","ah1"
"I35273","Utter","Anders","","Ja, ukjent dato","0","1713, 1718, 1720 Krontorps hammare, 1715 mästersven vid Bäckhammar.
1724 eldvaktare vid Bäckhammar.","ah1"
"I35273","Utter","Anders","","Ja, ukjent dato","0","(Research):Ej funnen i Visnums dödbok fram t o m 1746.","ah1"
"I35129","Utter","Anna","18 Sep 1860","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I35268","Utter","Anna Beata","5 Mai 1838","18 Jul 1911","0","Ogift.","ah1"
"I35268","Utter","Anna Beata","5 Mai 1838","18 Jul 1911","0","Ogift.","ah1"
"I35227","Utter","Dödfött","Aug 1768","Aug 1768","0","dödfött","ah1"
"I35264","Utter","Dödfött","11 Okt 1830","11 Okt 1830","0","dödfött","ah1"
"I35269","Utter","Eva Helena","17 Sep 1839","6 Aug 1922","0","Ogift.","ah1"
"I35269","Utter","Eva Helena","17 Sep 1839","6 Aug 1922","0","Ogift.","ah1"
"I35223","Utter","Johan","9 Jan 1747","9 Jan 1747","0","½ dygn.","ah1"
"I35110","Utter","Johan","11 Mar 1757","21 Jan 1833","0","Från 1821 är de införda som utfattiga inhyseshjon vid Moriansfors bruk.","ah1"
"I35110","Utter","Johan","11 Mar 1757","21 Jan 1833","0","1791 mästersmed i Filipstad.","ah1"
"I35114","Utter","Johan","3 Apr 1789","4 Jun 1861","0","sjuklig och giktbruten","ah1"
"I35113","Utter","Johannes","7 Aug 1814","8 Jan 1896","0","Arbetsattest till Norrland 24/4 1863.","ah1"
"I35118","Utter","Johannes","8 Jun 1867","6 Apr 1944","0","Ogift 1890.","ah1"
"I23619","Utter","Karl Fredrik","25 Apr 1848","4 Nov 1932","0","1872 i Norra Julön.","ah1"
"I25485","Utter","Karl Teodor","1 Nov 1874","11 Jan 1910","0","Ogift.","ah1"
"I35231","Utter","Katarina","22 Apr 1753","22 Apr 1753","0"," ""Föddes på vägen ifrån kyrkan, nöddöptes och dödde inom en timmes
förlopp""","ah1"
"I35117","Utter","Maria","16 Aug 1853","10 Sep 1930","0","Ogift.","ah1"
"I35117","Utter","Maria","16 Aug 1853","10 Sep 1930","0","Ogift.","ah1"
"I25479","Utter","Peter","1 Des 1804","4 Jul 1852","0","fistel","ah1"
"I48002","Utter","Stina Erika","12 Okt 1859","25 Aug 1918","0","Ogift.","ah1"
"I43288","Vahlin Eriksson","Erik Gustaf","14 Apr 1872","14 Sep 1934","0","Oäkta.","ah1"
"I35692","Valbäck","Hilding Leonard","5 Nov 1896","17 Okt 1918","0","Ogift.","ah1"
"I35691","Valbäck","Knut Nils William","19 Sep 1893","12 Apr 1915","0","Ogift.","ah1"
"I69323","Valfridsson","Lars Joel","3 Jul 1934","1 Des 2003","0","(Research):Frånskild också 28/3 1989 och 4/3 1997.","ah1"
"I78426","Vallgren","Anna Greta","12 Sep 1928","7 Apr 2001","0","Gift Hellström 29/8 1954.","ah1"
"I56432","van der Veecht","Crins","","Ja, ukjent dato","0","En Skeen dragsmed i Fors, fransos, tjänstgör vid smedjan i Kroppa 1628-52. Han kallas mot slutet av perioden allt oftare Stiern dragsmed och hade 1642 sex personer i hushållet. I Närkes roteringslängd 1640 heter han Steen Christenson dragsmedh och i mtl 1647 skrivs han som Skeen Anderson. I Färnebo härads dombok 27-28/8 noteras Schen Chrispinson i Fors. Det förekigger alltså betydande osäkerhet om såväl förnamn som patronymikon.
Crins van der Veecht, järnräckare från Aachen, tecknade 7/4 1625 i Amsterdam ett ettårsavtal för sig och sin gesäll (Leufstaarkivet kartong 42/44 på RA). Man frågar sig hur namnet Crins kan ha uttalats. På vallonska bör det ha hetat ""Kräng"" med nasalljud. Men i de delar av Aachen där man talade flamländska kan namnet ha uttalats som ""Schrejn"" med det typiskt holländska strupljudet för sch, där det efterföljande r:t blir rullande. När han sedan kom till Sverige skulle detta namn överföras i svensk skrift och det låg då nära till hands att stava efter uttalet, varför inte som någon av de varianter på Schen som noterats ovan.
Yrket dragsmed var benämningen på den arbetare som drog ut (räckte ut) järnet till stångjärn, varför även sysselsättningen talar för att det är Crins van der Veecht som göms bakom beteckningen Skeen dragsmed. Patronymikonet Ander(son) i mtl 1647 kan vara föranlett av ursprungsnamnet (v)an der (Veecht). Chrispinson 1652 är svårare att förklara, men kan vara influerat av Crins. Troligen identisk med Krin Krinsson i Hättälv som finns vid Bergstinget 16/12 1664 mål 4, samt i Färnebo härads dombok 1654 s. 231 nr 5 - stämningsförsittning, även Johan Krinsson vid Jordkullen.","ah1"
"I1656","Vangberg","Paul Torvind","15 Jul 1911","28 Okt 1967","0","Arbeidet ble lønnet med kr 5, - pr dag, mot kr 2, 50 som var vanlig lønn på veiarbeid da.","ah1"
"I19912","Varnqvist","Berta Maria","20 Feb 1911","9 Des 1993","0","Ogift.","ah1"
"I7806","Vendelbø","Peder","","Ja, ukjent dato","0","Peder drost, som er en gammel dansk embedsmannstittel.
Marsk, senere drost for Christoffer II og Valdemar Atterdag.","ah1"
"I8037","Vendelkråke","Ottar","","Ja, ukjent dato","0","Overholdt ikke avtalen som Egil hadde gjort med Frode. Frode gjør landgang i Svitjod og herjer og tar stort hærfang. Sommeren etter seiler Ottar til Limfjorden og herjer i Vendsyssel, brenner og legger landet øde. Ottar falt i slag mot Frodes jarler Vott og Faste, liket ble skjendet og lagt ut til kråker og andre åtseletere. Danene lagde ei trekråke som ble sendt til Svitjod, derav navnet.","ah1"
"I8037","Vendelkråke","Ottar","","Ja, ukjent dato","0","ansl 440","ah1"
"I16445","Vennerlund","Dödfött","11 Mar 1864","11 Mar 1864","0","dödfött","ah1"
"I16419","Vennerlund","Frans Johan","21 Sep 1833","28 Aug 1857","0","(Medical):Blind.","ah1"
"I18410","Vennerlund","Oskar Albin","1 Apr 1874","23 Mar 1880","0","mask","ah1"
"I16424","Vennerlund","Per Olof","3 Feb 1842","5 Okt 1842","0","diarré","ah1"
"I29687","Vennerström","Maria Lovisa","1 Mar 1852","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I30421","Verner","Karl Vilhelm","2 Apr 1878","12 Jun 1944","0","Gift 25/4 1905.","ah1"
"I21623","Vestbom","Hulda Maria","12 Aug 1885","24 Des 1955","0","Oäkta.","ah1"
"I27654","Vester","Arvid Ingvar","28 Des 1917","Mar 2000","0","Ogift.","ah1"
"I27649","Vester","Valborg Sara Kristalia","14 Feb 1897","12 Des 1958","0","Ogift.","ah1"
"I39315","Vesterlund","Einar Arne","1 Jun 1922","22 Jan 2005","0","Gift 5/12 1959.","ah1"
"I18220","Vesterlund","Gerda Olivia","8 Mar 1913","19 Nov 2000","0","1980
Ogift.
Ogift.","ah1"
"I16240","Vesterlund","Gustav Adolf","15 Apr 1861","Ja, ukjent dato","0","1900","ah1"
"I16240","Vesterlund","Gustav Adolf","15 Apr 1861","Ja, ukjent dato","0","1900","ah1"
"I16240","Vesterlund","Gustav Adolf","15 Apr 1861","Ja, ukjent dato","0","Från Björkfallet.","ah1"
"I18224","","","","","","",""
"I16392","Vesterlund","Oskar Leonard","15 Jan 1876","15 Mar 1941","0","Ogift.","ah1"
"I26511","Vestin","Bo Arne","9 Jun 1941","26 Feb 1981","0","Ogift.","ah1"
"I47191","Vestin","Lena Sigrid","5 Aug 1916","17 Des 1934","0","(Medical):Årsaken er en hematogen spredning av «i»steptokokker«/i» eller «i»stafylokokker«/i».","ah1"
"I44897","Vidiksson","Gustaf Albin","21 Jun 1893","12 Mar 1924","0","Oäkta.","ah1"
"I44897","Vidiksson","Gustaf Albin","21 Jun 1893","12 Mar 1924","0","Gift man.","ah1"
"I39242","Viding","Beda","5 Jun 1870","28 Jul 1940","0","Ogift.","ah1"
"I39240","Viding","Karl Johan","2 Jan 1839","8 Nov 1922","0","Från Via.","ah1"
"I7895","Vidkunson","Erling","1292","1355","0","Han er stamfaderen til den yngre Giskeslægt og til den senere Synnesslægt gennem datteren Elin og datterdatteren Gudrun Torsteinsdatter gift med Bård Jonson Synes 1360-1429. Anføres at være 63 år gl. ved sin død. Er derfor måske født 1292. Erling adelmand. Sad på Giske. Drotsæde 1323-1333. Dip. Norv. Bind I, Bergen 1324: 5 agtværdige personer fastsætter for Erling, Kongens Drotsete, han odelsgård i Stofrem i Stofrem Sogn, som han udløse efter andre. Købesummen skulle gå til Barfodsbrødrene i Bergen. Tildømtes Stodrheim i Eids Skipredide. Kanikerne i Bergen kvitterer for 25 brendt = 8,350 kg ægte sølv, for Stofrem gård. Kirken fulgte med. Han dømtes til betaling af 25 brendt. I februar 1323 blev der holdt hird- og bispemøde i Oslo, hvor Erling enstemmigt valgtes til drottsete og skulle styre det norske rige for den mindreårige konge, Kong Magnus Eirikson. Han var drottset til 1332, hvor kongen overtog. Erling havde kongens selg til sin disposition og kunne sammen med rådet bruge seglet. Erling regnedes for samvittighedsfuld og forstandig. Erling købte af Kolbein Toreson en del af Godøy i 1351. Erling var Norges rigste mand og fik via sit ægteskab jordbesiddelser i Viken og Orknøyerne. 1344: 8 mænd kundgør, at Erling køber øen Humlen i Borgund af Ogmund Eirikson med at han og søsteren skulle have kår deres livstid samt deres søn til det 16. år. Der var i disse år grænsestridigheder i Nordnorge - Finmark - og i 1323 overfaldt og afbrændte russerne Erlings slægtsgård i Hålogaland. Erling var i Svitjord - Rusland - i flere år for at ordne disse grænsestridigheder. Grænseaftalen blev undertegnet i Novogorod og Erling fik senere meget ros for dette af den norske konge. Erlings mærke er 2 korslagte bjælker med hver en hage i bunden.","ah1"
"I39249","Vig","Edla Charlotta","2 Sep 1866","Ja, ukjent dato","0","Från Vreta ägor.","ah1"
"I38896","Vikander","Gottfrid","22 Jun 1900","20 Sep 1975","0","Oäkta.","ah1"
"I19788","Vikström","Dödfött","6 Jan 1919","6 Jan 1919","0","dödfött","ah1"
"I38343","Vilhelmsson","Karl Robert","18 Feb 1881","17 Sep 1959","0","från ca. 1935 sågverksarbetare","ah1"
"I63565","Vilhelmsson","Stig Bertil","10 Apr 1924","16 Jan 1985","0","Föds utom äktenskapet, ingen fader nämnd i födelseboken. Får namnet Wilhelmsson när modern gifter sig.","ah1"
"I18475","Vilund","Karl Albin","14 Nov 1885","9 Mar 1967","0","Ogift.","ah1"
"I49736","Vladimirovich","Yaroslav I","Ca 978","20 Feb 1054","0","Although Yaroslav had to fight some battles to consolate his rule, his reign is best remembered for peace and scholarly achievements. He gathered a large library and ordered many texts to be translated into Slavic. he codified the legal system. He also carried out his religious duties, built the Church of St. Sophia (in Kiev) and the monastry of St. George. His marriage to Ingegerd, solidified alliances with the Swedish. As other rulers he had his daughters and sisters married to other Eueopean monarchs to solidify alliances.","ah1"
"I55193","Vladimirovich, Duke of Chernigov","Mstislav","Ca 0988","1035","0","FreeFormatDate:1035/36","ah1"
"I1852","von Badenhaupt","Anna Katarina","","1701","0","Eier av Fosna gård 1691","ah1"
"I53988","von Bülow","Johann","Ca 1355","1411","0","Undertegnede Lindholmforliget 1395 mellem Margrethe I og Albrecht af Mecklenburg.","ah1"
"I1851","von Mühlenport","Diedrich","1622","1687","0","Han kom til Norge omkring 1660 og ble da beskikket til tollforvalter over Nordmøre og Romsdal tollsteder. Han er nevnt som toller i Fosna i perioden 1662-1680. Før han kom til Norge var han Rittmester i Hertugen av Sachsen's tjeneste.","ah1"
"I6999","von Mühlenport","Dietrich","1565","Ja, ukjent dato","0","Dietrich var Generalmajor i Hertugen av Sachesen's tjeneste. Han og hans bror måtte rømme fra sitt hjemland, Ungarn. Dette fordi de bekjente seg til den evangeliske religion og ikke katolismen. Dette gjorde at keiser Ferdinand 2. fordrev dem fra sitt gods og de måtte forlate det de hadde. De kom begge i tjeneste hos Hertugen av Sachsen. Didrik som Generalmajor og broren som Geheimråd.","ah1"
"I78927","Wacker","Erik","11 Sep 1808","16 Jan 1881","0","Pliktat för slagmål å allmän väg.","ah1"
"I35945","Wahlberg","Fredrik Vilhelm","27 Feb 1845","Ja, ukjent dato","0","Överförd till obefintliga 1880.","ah1"
"I35945","Wahlberg","Fredrik Vilhelm","27 Feb 1845","Ja, ukjent dato","0","Ogift.","ah1"
"I63436","Wahlström","Erik Bertil","26 Apr 1905","10 Jun 1978","0","Erik Bertil föds som oäkta barn, hans far erkänner faderskapet men gifter sig inte med Edla. Bjurtjärn AIIa:1 (1901-1909) Bild 310 / sid 298
Erik och Märta får inga barn.","ah1"
"I14941","Wahlström","Petter","17 Apr 1806","Ja, ukjent dato","0","Mäster från ca 1837 vid samma hammare.","ah1"
"I35330","Wallbom","Anders Petter","22 Jul 1869","13 Okt 1939","0","Ogift.","ah1"
"I31842","Wallbom","Anna Sofia","19 Jul 1849","Ja, ukjent dato","0","(Research):Inhyses i Vismen, Karlskoga 1900, kvarstående obefintliga i Maria Magdalena, (A) 1910.","ah1"
"I31842","Wallbom","Anna Sofia","19 Jul 1849","Ja, ukjent dato","0","Se kopplade källor.","ah1"
"I35335","Wallbom","Erik Algot","14 Jun 1890","7 Jul 1956","0","Ogift.","ah1"
"I50120","Wallbom","Gerda Elisabet","12 Apr 1896","21 Jul 1987","0","Kyrkogatan 31.","ah1"
"I35333","Wallbom","Gustav Adolf","23 Jun 1876","11 Aug 1964","0","Ogift.","ah1"
"I35331","Wallbom","Ida Johanna","10 Jan 1871","1 Mai 1902","0","Ogift.","ah1"
"I35331","Wallbom","Ida Johanna","10 Jan 1871","1 Mai 1902","0","1900 är hon hushållerska hos torparen änklingen Lars Vilhelm Sjöström, f. 22/7 1821 i Skön d. 24/1 1901 i Söderåsen nr 2..","ah1"
"I31844","Wallbom","Jan Petter","21 Jun 1857","28 Mai 1948","0","Ogift.","ah1"
"I43001","Wallbom","Karl Ivar","20 Sep 1919","16 Nov 1994","0","Ogift.","ah1"
"I35336","Wallbom","Karl Johan Fritz","4 Jun 1893","13 Apr 1963","0","Oäkta.","ah1"
"I38529","Wallén","Anna Lovisa","11 Aug 1867","20 Apr 1885","0","Oäkta.","ah1"
"I43575","Wallin","Hans Josef","6 Feb 1916","22 Jan 1997","0","Ogift.","ah1"
"I47487","Wallqvist","Anna Demetrina","8 Okt 1897","18 Jun 1933","0","Ogift.","ah1"
"I47490","Wallqvist","Ernst Herbert","27 Okt 1902","1 Okt 1980","0","Ogift,","ah1"
"I47486","Wallqvist","Frida Elisabet","16 Jul 1895","23 Apr 1924","0","Ogift.","ah1"
"I47491","Wallqvist","Per Herbert Karl Erik","4 Jan 1923","Feb 1990","0","Ogift.","ah1"
"I30967","Walström","Anna Gustava","9 Des 1821","25 Mai 1871","0","Oäkta.","ah1"
"I58016","Wannberger","Gerdt Rickard","11 Apr 1946","17 Des 2000","0","Ogift.","ah1"
"I58018","Wannberger","Louise Charlotte","19 Mai 1948","7 Jun 1982","0","Ogift.","ah1"
"I8590","Warbeck","Margareta","","","0","FreeFormatDate:14 1/2 år","ah1"
"I8591","Warbeck","Ulrika","","","0","FreeFormatDate:6 år","ah1"
"I58271","Warg","Gustav","21 Okt 1825","28 Sep 1909","0","(Medical):Hör illa, ser illa.","ah1"
"I34976","Warg","Olof","27 Jul 1786","17 Jun 1869","0","Fattighjon.
Haft 6 barn, deraf lefva 1 son och 3 döttrar.","ah1"
"I17039","Warnqvist","Anna Sofia","16 Des 1894","30 Mar 1968","0","Från Laggartorp.","ah1"
"I17036","Warnqvist","Dödfött","8 Nov 1886","8 Nov 1886","0","dödfött","ah1"
"I17038","Warnqvist","Dödfött","14 Mar 1893","14 Mar 1893","0","dödfött","ah1"
"I25072","Warnqvist","Johannes Alexander","27 Des 1892","14 Jan 1929","0","Ogift.","ah1"
"I25046","Warnqvist","Karl Johan","3 Sep 1865","5 Jul 1934","0","Ogift.","ah1"
"I51300","Warnström","Agnes Emma Evelina","6 Nov 1866","12 Aug 1903","0","ogift.","ah1"
"I51307","Warnström","Johan Gustaf Adolf","6 Nov 1866","16 Mar 1946","0","ogift.","ah1"
"I51299","Warnström","Olga Anna Katarina","18 Jun 1862","14 Sep 1921","0","ogift.","ah1"
"I30011","Wedelin","Agnes Kristina","27 Aug 1893","10 Aug 1998","0","Ogift.","ah1"
"I30016","Wedelin","Märta Olivia","5 Jul 1908","25 Mar 1974","0","Ogift.","ah1"
"I18543","Wennerberg","Karl Gustav","20 Jun 1877","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I22139","Wennerström","Jonas Fredrik","15 Mar 1845","26 Aug 1932","0","Senare (1910) i Sirbotorp.","ah1"
"I21485","Wennerström","Karl Johan","13 Aug 1864","17 Jun 1930","0","Ogift.","ah1"
"I22143","Wennerström","Maria Elisabet","22 Jan 1869","26 Apr 1953","0","Hos familjen Edlund.","ah1"
"I21486","Wennerström","Selma Kristina","21 Sep 1869","5 Apr 1950","0","Ogift.","ah1"
"I80001","Wentzel","Gert Edvard Torsten Linné","12 Nov 1919","5 Nov 2012","0","Gift 26/7 1996.","ah1"
"I80002","Wentzell","Gun Ragnhild Linnéa","7 Apr 1922","29 Sep 2001","0","Gift Gustafsson, änka 8/9 1959.","ah1"
"I51486","Werkström","Ernst Gunnar","24 Mar 1895","16 Des 1964","0","Gift 30/4 1935.","ah1"
"I13684","Werme","Håkan","Ca 1490","1558","0","Skötte silvertransporterna från Sala silvergruva till Uppsala åt Gustaf Vasa. Miste troligen nacken p.g.a. att en del silver försvann under frakten, enligt ett brev från Gustaf Wasa.","ah1"
"I34824","Westbom","Karl Andersson","15 Mar 1841","15 Mar 1841","0","Gift 16 jul 1865.","ah1"
"I22798","Wester","Artur Vendel","4 Jun 1891","6 Sep 1958","0","Ogift.","ah1"
"I21621","Wester","Fritz Helge","30 Nov 1888","30 Jun 1958","0","Ogift.","ah1"
"I27650","Wester","Karl Ygge","4 Mar 1899","29 Jul 1972","0","Ogift.","ah1"
"I46894","Westerlund","Karl Vilhelm","20 Jun 1906","3 Okt 1980","0","Ogift.","ah1"
"I57153","Westersköld","Anders","1656","1701","0","Notarie vid barnhuset 1676 och i Stockholms stads politiekollegium 1680. Inspektor vid packhuset och nederlagen i Malmö 1689-04-27 och vid stora sjötullen i Hälsingborg 1690-08-19. Adlad 1691-08-06 jämte brodern (introd. 1693 under nr 1224). Avträdde 1698 tjänsten till sin mag Birgerus Franck. Död 1701 och begraven s. å. 8/9 i Färingtofta kyrka Kristianstads län. 'Han var anklagad för tillgrepp ur kronans kassa och uteslöts därför 1693 av ridderskapet och adeln från riddarhuset och likprocessionen efter drottning Ulrika Eleonora, intill dess han kunde bli från tillvitelsen befriad.'","ah1"
"I78941","Westlund","Anna Greta","5 Jan 1879","27 Nov 1962","0","Omgift Hedblom, änka 27/6 1955.","ah1"
"I63620","Wicklund","Anders Fredrik","2 Jun 1869","27 Apr 1935","0","Han byter namn till Wicklund någon gång före 1906","ah1"
"I63728","Wicklund","Erik Gunnar","18 Mai 1927","5 Sep 2007","0","Dör som ogift man","ah1"
"I17945","Widén","Ellen Maria","8 Feb 1903","22 Mar 1994","0","Ogift.","ah1"
"I17946","Widén","Oskar Arnold","19 Mai 1905","8 Feb 1985","0","Ogift.","ah1"
"I1090","Wiesener","Kåre","1908","19 Jan 1954","0","Spent ihjel av en hest.","ah1"
"I1106","Wiesener","Robert","15 Okt 1916","Jan 1947","0","på sjøen med ""Pento""","ah1"
"I1107","Wiesener","Terje","12 Apr 1928","Jan 1947","0","på sjøen med ""Pento""","ah1"
"I9906","Wikland","Adolf Fredrik","7 Mar 1753","Ja, ukjent dato","0","Rymde till Norge och övergav hustru och barn.","ah1"
"I73038","Wikner","Oskar Evert","25 Okt 1904","16 Feb 1992","0","Änkling 14 oktober 1991.","ah1"
"I31170","Wikström","Karl Teodor","30 Sep 1875","8 Des 1947","0","Ogift.","ah1"
"I63736","","","","","","",""
"I81230","Wingstedt","Engelbert Villhard Teodor","23 Sep 1864","17 Apr 1905","0","Gift 16 jun 1894.","ah1"
"I2376","With","Nille Christiana","","9 Jul 1863","0","Enligt ""Fra Svaneke på Bornholm til Lattervika"" er Nelle datter-datter til Catarina Jeremiasdatter Figenschou.","ah1"
"I2377","With Løberg","Michael","","27 Mar 1838","0","1762","ah1"
"I6715","Wormhuus","Reinert","1628","1696","0","Skifteregisterprotokoll nr. 2 794-799","ah1"
"I6715","Wormhuus","Reinert","1628","1696","0","Fra Rødgammen.","ah1"
"I6715","Wormhuus","Reinert","1628","1696","0","Hans gravstein oppbevares i Lyngen kirke.","ah1"
"I67107","Wåhlin","Anna Teresia","27 Jul 1878","2 Feb 1962","0","«i»Guldsmedsarbeterska 1910, boende i kv. Kålroten 1.«/i»","ah1"
"I55184","Yaroslavich, Grand Duke of Kiev","Isiaslav I Dmitrij (Isyaslav)","1025","3 Okt 1078","0","Description: slain in battle","ah1"
"I55184","Yaroslavich, Grand Duke of Kiev","Isiaslav I Dmitrij (Isyaslav)","1025","3 Okt 1078","0","As with many monarchs of the Middle Ages, when a father died and the kingdom became split amongst the sons, this always caused many problems. As each son died the rule was for the other sons to obtain their rulership of the part of the kingdom. This always led to fratriced, each vying to outlive the other and gain their share of the kingdom. Izyaslav was not a popular ruler because he was unable to protect the people from the Polovtsy, a powerful Turkish tribe that lived in the area of the Pechenegs (near the Black Sea). He was expelled by his subjects and his kingdom taken over by his brother, Vsevolod.","ah1"
"I8093","Yaroslavna","Elizabeth (Ellisef)","1032","1070","0","Y","ah1"
"I8093","Yaroslavna","Elizabeth (Ellisef)","1032","1070","0","Ellisef (Elisabeth) var datter av storfyrste Jaroslav av Russland og Olav Skøtkonungs datter Ingegerd. Hun ble i 1045 gift med Harald Hardråde, da han på hjemtur fra Konstantinopel en tid oppholdt seg i Russland. Det virker ikke som om hun straks fulgte ham til Norge, for han giftet seg like etterpå også med Tora av Arnmødlingslekten. allikevel ble ikke ekteskapet med Ellisef oppløst, for ipå slutten av Haralds regjeringstid opptrådte hun ved hans side, og hun fulgte med ham på felttoget til England i 1066, hvor Harald falt. Hun hadde da med seg døtrene Maria og Ingegerd. Maria døde samme dag som Harald. Senere giftet hun seg med Svend II Estridsson, og deres sønn Torgils ble storfyrste i Russland.","ah1"
"I55176","Yaroslavna of Hungary","Agatha,","","","0","Y","ah1"
"I8033","Yngvarson","Anund","ansl 580","640","0","Fred og gode tider, ble svært rik.Satte i gang rydding av nytt land i Svitjod, bygde veier mellom landsdelene som han skattla etterhvert som de ble befolket. Drept av stein og leirras ved Himmelhei under reise mellom gardene sine.","ah1"
"I8040","Yngveson","Jørund","","Ja, ukjent dato","0","Dro på flere hærferder bl.a. til Danmark.Hadde slag med Gylaug håløygkonge i Limfjorden. Gylaug var sønn til Gudlaug som ble tatt til fange og hengt på Straumøynes av Yngvesønnene. Gylaug vant slaget og hevnet sin far med å føre Jørund opp på land å la ham henge.","ah1"
"I8040","Yngveson","Jørund","","Ja, ukjent dato","0","ansl 410","ah1"
"I22264","Zakrisdotter","Johanna","29 Apr 1831","23 Feb 1869","0","1822","ah1"
"I30506","Åberg","Alma Lovisa","16 Nov 1895","24 Jan 1983","0","Ogift.","ah1"
"I28373","Åberg","Anna Linnéa","2 Apr 1906","30 Sep 1984","0","Ogift.","ah1"
"I33679","Åberg","Bror Albert","15 Mar 1901","13 Okt 1977","0","Ogift.","ah1"
"I79785","Åberg","Edvin","17 Apr 1900","6 Feb 1985","0","Skild 18/11 1940.","ah1"
"I79786","Åberg","Einar","29 Jun 1902","9 Feb 1980","0","Gift 23/6 1929.","ah1"
"I79784","Åberg","Georg","22 Mai 1897","13 Jul 1969","0","Skild 27/9 1948.","ah1"
"I58363","Åberg","Hedda Lovisa","19 Jan 1876","9 Jun 1903","0","Kom då från Adolf Fredrik, Stockholm.","ah1"
"I58363","Åberg","Hedda Lovisa","19 Jan 1876","9 Jun 1903","0","Begraven i tysthet.","ah1"
"I58363","Åberg","Hedda Lovisa","19 Jan 1876","9 Jun 1903","0","(Medical):*gift blandat in i mjöl, kli, bröd, potatismos, köttrester o.s.v. (http://runeberg.org/lantblex/0808.html)","ah1"
"I37274","Åberg","Johan August","26 Mai 1855","Ja, ukjent dato","0","Oäkta.","ah1"
"I28412","Åberg","Johan August","19 Jan 1857","14 Feb 1937","0","Ogift hemma hos föräldrarna och de två yngsta syskonen.","ah1"
"I50101","Åberg","Karl August","2 Sep 1853","25 Feb 1912","0","Gift 9 mars 1877.","ah1"
"I28372","Åberg","Karl Gustav","5 Des 1902","18 Apr 1997","0","Ogift.","ah1"
"I33274","Åberg","Karl Johan","10 Sep 1885","30 Mar 1938","0","Oäkta.","ah1"
"I28375","Åberg","Karl Valdemar","18 Apr 1916","10 Nov 2008","0","Ogift.","ah1"
"I50090","Åberg","Maria Vilhelmina","22 Apr 1889","19 Mai 1918","0","(Medical):~svangerskapsforgiftning","ah1"
"I71386","Åberg","Mary Elisabet","20 Okt 1913","3 Jan 1931","0","Död och begraven i Guldsmedshyttan.","ah1"
"I51310","Åberg","Olof Martel","7 Mar 1886","25 Feb 1910","0","ogift.","ah1"
"I33718","Åberg","Rut Augusta","17 Nov 1905","20 Sep 1938","0","Ogift.","ah1"
"I24659","Åberg","Signe Matilda Cecilia","8 Nov 1897","7 Okt 1987","0","Ogift.","ah1"
"I28361","Åberg","Tilda","29 Jan 1864","22 Sep 1951","0","Ogift.","ah1"
"I45033","Ågren","Karl Bertil","24 Mai 1919","27 Jun 1993","0","Ogift.","ah1"
"I37209","Åkerman","Gerda Josefina","13 Jan 1898","1 Mar 1988","0","Oäkta.","ah1"
"I55019","Ålesdatter","NN","","","0","Y","ah1"
"I55019","Ålesdatter","NN","","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I27732","Ålund","Klara Lovisa","9 Okt 1896","14 Jul 1953","0","Gudmundrå","ah1"
"I33513","Ålund","Sten Olov ""Olle""","22 Aug 1920","11 Feb 1996","0","Olle Åhlund var en av Degerfors största spelare genom tiderna. 1939 gjorde han debut i allsvenskan. Två gånger var han med om att spela hem lilla silvret med Degerfors i allsvenskan och en bronsmedalj. Landslagsdebuten skedde i Schweiz 1942. Han var med som reserv i de båda landslagstrupperna som tog guld i London-OS 1948 respektive brons i Brasilien-VM 1950.
1951 fick han ta emot priset som Sveriges bäste fotbollsspelare eller om ni så vill Guldbollen.
Olle Åhlund blev senare tränare och förde Degerfors tillbaka till allsvenskan 1959.
Han innehar fortfarande klubbens rekord för flest allsvenska matcher: 312 stycken och flest landskamper, 34 stycken.","ah1"
"I45241","Ångman","Maj Birgitta","13 Okt 1954","13 Jan 1977","0","Ogift.","ah1"
"I69976","","","","","","",""
"I50947","Åström","Brita Kristina Karolina","10 Jan 1879","3 Mar 1942","0","Ogift.","ah1"
"I50943","Åström","Erik Daniel*","8 Mai 1840","7 Okt 1910","0","senare slaktare","ah1"
"I50945","Åström","Hilma Sara Johanna","21 Jan 1871","25 Mar 1955","0","Ogift.","ah1"
"I28237","Åström","Karl August","31 Mar 1871","13 Des 1946","0","För att taga sjötjänst vid Kgl Göta artilleriregimente.","ah1"
"I8003","Åsulfsen Rein","Guttorm","1120","1183","0","Guttorm bodde på Rein og synes å ha levet meget lenge. Han var vel i 1183 overhode for Skule Tostessons høyt ansette ætt.
Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid.
Fra Snorre Sturlasson: Inges Saga:
«1. ... Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger.»
Guttorm var gift
1. gang med Eldrid Jonsdatter av Blindheim,
2. gang med Bergliot,
3. gang ca. 1150 med Sigrid Torkellsdatter på Fugl.","ah1"
"I55468","Æthelbertsdatter, Queen of Kent","NN","Ca 759","","0","Y","ah1"
"I55468","Æthelbertsdatter, Queen of Kent","NN","Ca 759","","0","* NN is the Latin abbreviation for ""nomen nescion"" or ""non nominandus"" meaning ""name is not known"" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms ""Miss"", ""son"" or ""daughter"" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.","ah1"
"I53167","Öberg","Axel Edvin","3 Feb 1888","Ja, ukjent dato","0","Överförd till bok över obefintliga 16/11 1925.","ah1"
"I53166","Öberg","Gustaf Sigfrid","19 Jun 1886","17 Okt 1965","0","Ogift.","ah1"
"I53162","Öberg","Hulda Vilhelmina","7 Jan 1880","7 Aug 1928","0","Ogift.","ah1"
"I53163","Öberg","Karl Johan","16 Okt 1881","13 Mai 1953","0","Ogift.","ah1"
"I9053","Öberg","Per","17 Mai 1735","16 Apr 1817","0","(Research):Öberg vid vigseln och Ivars födelse.","ah1"
"I53170","Öberg","Selma Valborg","24 Sep 1896","18 Jun 1979","0","Ogift.","ah1"
"I54569","Ödmundsson","Sven","Før 1299","Ja, ukjent dato","0","Omnämnd 1299.","ah1"
"I45284","Öhlin","Anna Maria","8 Jul 1893","4 Jan 1955","0","Ogift.","ah1"
"I48595","Örjansson","Karl","1440","1484","0","Ägare av Hov. Född omkring 1440 i Hov, Hackås (Z). Schylberg menar att Örjan och Margret inte gifter sig förrän efter 1457, vilket enligt Schylberg betyder att Karl bör vara Örjans son i en tidigare förbindelse. (PW) Efter Karls död 1485 intygar två män på tinget i Berg, att han ""icke var en horeson utan en skjelgeten frälseson"", dvs. avlad i ett rättsligt förhållande. (Sven Schylberg)","ah1"
"I48591","Örjansson Skanke","Peder","1510","Mellom 1552 og 1553","0","Och lagrättsman.","ah1"
"I18792","Örn","Dödfött","7 Jun 1898","7 Jun 1898","0","dödfött","ah1"
"I23122","Örn","Dödfött","1 Des 1921","1 Des 1921","0","Oäkta.","ah1"
"I43497","Örn","Frida Elisabet","19 Okt 1916","4 Sep 1978","0","Ogift.","ah1"
"I77745","Örn","Gustaf Emanuel","20 Nov 1833","18 Feb 1915","0","Tillbaka i Brattfors 1857 efter en tid i Filipstad.","ah1"
"I77745","Örn","Gustaf Emanuel","20 Nov 1833","18 Feb 1915","0","Hushållerskan Karolina Björn, som ärver allt efter Gustaf Emanuel, är piga i Valåsen 1876. Hon blir gravid och flyttar hem till föräldrarna i Immetorp, där föder hon tre barn: Karolina Sofia 1877, Gustaf(!) 1880 och Karl Leo 1882.
Gustaf Björn emigrerar till Amerika 1901 och Karl Leo Björn 1902. Karolona Sofia Björn blir kvar i Karlskoga, gifter sig aldrig, och dör 1961-12-08.
","ah1"
"I77745","Örn","Gustaf Emanuel","20 Nov 1833","18 Feb 1915","0","Ogift.","ah1"
"I19643","Örn","Gustav Edvin","28 Jun 1895","7 Apr 1962","0","Ogift.","ah1"
"I19057","Örn","Hedda Josefina","27 Sep 1872","21 Jul 1959","0","dövstum","ah1"
"I18793","Örn","Hilda Maria","11 Mai 1899","25 Jun 1989","0","Ogift.","ah1"
"I23173","Örn","Nils Henry","26 Sep 1925","25 Mai 2011","0","Allsvensk spelare 1944-1947.","ah1"
"I77742","Örn","Per Johan","19 Nov 1824","17 Feb 1848","0","Hos spiksmed Erik Gustaf Bjurström, far till Per Johans svåger Carl Fredrik Bjurström.
Smeddräng vid Årås bruk från 1847.","ah1"
"I40681","Öster","Gustaf Henning","15 Aug 1878","","0","Till sin farmor och faster.","ah1"
"I76559","Österberg","Johanna Charlotta","2 Nov 1859","1 Nov 1948","0","Gift Andersson, änka 12/2 1903.","ah1"
"I33745","Östlund","Elfrida Erika","24 Sep 1876","13 Des 1955","0","Oäkta.","ah1"
"I61563","Östlund","Gösta Sigurd","25 Feb 1903","29 Aug 1947","0","(Medical):Invalid.","ah1"
"I33734","Östlund","Hilda","15 Jun 1859","18 Jul 1950","0","13 7 1859","ah1"
"I33725","Östlund","Johannes","25 Nov 1819","26 Jan 1903","0","Hos skomakare Anders Björklund.","ah1"
"I33732","Östlund","Karl Gustaf","13 Feb 1869","4 Mar 1934","0","Oäkta.","ah1"
"I76465","Ørjansen","Ole","1665","19 Sep 1740","0","Bruker Innigarden Langfjellet, Nord-Rana omkring 1700-1740. I tiden rundt 1709-1712 brukte han visstnok også Utigarden Langfjellet. I tiden 1714-1720 brukte han 2/3 av Langfjellet.","ah1"
"I55117","Ørnulvsson","Thorolv ""Mostrskjegg""","Uppsk 0880","0918","0","Torolv Mostraskjegg (Thorolf Mosterbeard) was a ""lendermann"" (nobleman) at Mosterøy in Sunnhordland and had his main property there. He was one of Harald Hårfagres most stubborn opponents at Vestlandet. About the year 879 he left the country for Iceland to Breidafjord in Snæfellsnessyssel, there he had a place at Hovstad and devoted it to the god Thor. Behind the farm was a sacred mountain (Helgafell) in which he and his relatives were buried.
Fra VF. Torolv Mostraskjegg var lendermann på Mosterøy i Sunnhordland og hovgode der. Han var en av Harald Hårfagres seigeste motstandere på Vestlandet. Omkring år 879 tok han land på Island ved Breidafjord i Snæfellsnessyssel, bosatte seg på Hovstad og helliget stedet til guden Tor. Bak gården var et hellig fjell (Helgafell) som trodde han selv og hans frender skulle komme inn i etter døden. Helgafell ble senere et av hovene til gudene. I forbindelse med hovet opprettet han Torsnestinget","ah1"
"I8026","Øysteinsdotter","Svanhild","850","890","0","Y","ah1"